Nei til EUs innspill til partienes programarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nei til EUs innspill til partienes programarbeid"

Transkript

1 Nei til EUs innspill til partienes programarbeid Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2012

2 Innhold Arbeiderpartiet 2 Fremskrittspartiet 5 Høyre 7 Kristelig Folkeparti 9 Rødt 12 Senterpartiet 15 Sosialistisk Venstreparti 18 Venstre 21 Nei til EU og partiene De politiske partiene er i gang med å utarbeide programmene for neste stortingsperiode, Flere av dem har aktivt invitert til innspill fra organisasjoner og enkeltpersoner utenfor partiet. Nei til EU vil bidra i disse viktige prosessene. Vi har derfor i april 2012 sendt brev med en rekke innspill til programkomiteene i alle stortingspartiene samt Rødt. Noen innspill går til alle partiene, andre er rettet til enkelte eller ett parti. Alle innspillene er partivis samlet i dette notatet. Heming Olaussen Leder i Nei til EU Nei til EUs innspill til partienes programarbeid Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2012, april Bestilling/nedlasting: Redaktør for arbeidsnotatene: Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. Forside: De politiske partienes logoer. 1

3 Arbeiderpartiet Innspill til nytt partiprogram 1 Spørsmålet om EU-medlemskap Krisen i EU og Lisboatraktaten viser og innebærer grunnleggende endringer i EUsamarbeidet. Lisboatraktaten har gitt EU myndighet på omtrent femti nye områder, avviklet medlemslandenes vetorett, økt de store landenes stemmevekt og foreskriver en utenrikspolitikk der EU snakker med én stemme. Med Lisboatraktaten har EU tatt en rekke videre steg i føderativ retning. Euroen har vist seg å tilspisse de økonomiske forskjellene mellom landene, slik mange økonomer advarte mot da unionsvalutaen ble innført. EUs krisepolitikk fratar de nasjonale demokratiene styringen i den økonomiske politikken og pålegger ensidige kutt i offentlige budsjetter som rammer usosialt. Her hjemme har meningsmålingene i flere år vist et overveldende nei-flertall. Arbeiderpartiet er et av partiene med færrest velgere som sier ja til medlemskap, jf Sentios siste måling (mars) der fordelingen var 10 % ja og 77 % nei (13 % vet ikke). Alle disse forholdene skaper en ny situasjon for spørsmålet om EU-medlemskap, som vi håper også Arbeiderpartiets program vil reflektere. 2 Utnytt EØS-avtalens handlingsrom Den avtalefestede reservasjonsretten (vetoretten) må brukes når det er nødvendig for å sikre viktige interesser. Det må etableres som fast rutine at det i en tidlig fase for nytt regelverk avklares hva som anses som «berørt del» (jf avtalens bestemmelser om eventuell suspensjon), før vurderingen av innlemmelse av regelverket. Hvis ikke de kritiske norske posisjonene imøtekommes av EU, må det nedlegges veto mot bankinnskuddsgarantidirektivet og forbrukerdirektivet. Europautredningen (NOU 2012:2) har grundig dokumentert av EØS-avtalen begrenser det norske folkestyret. EØS-avtalen må praktiseres slik at avtalen ikke utfordrer vitkige områder som faglige rettigheter og likestilling. Det kan ikke aksepteres at EU-regler har fortrinn foran andre internasjonale forpliktelser som ILOs konvensjoner. Om nødvendig må det tas initiativ til å endre avtalen slik at disse hensynene ivaretas. Alternativrapporten, utgitt av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, påviser flere mulige veier for å forbedre dagens avtaleforhold med EU. 3 Årlig gjennomgang av EØS-avtalens kostnader Regjeringen må årlig legge frem en gjennomgang som synliggjør kostnadene ved EØS-avtalen og hva pengene brukes til, herunder effektene av programdeltagelse og EØS-midlene. 4 Forsvar den differensierte arbeidsgiveravgiften Med den differensierte arbeidsgiveravgiften har distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. I 2003 krevde ESA at hele ordningen måtte opphøre fordi den var i strid med EØS-avtalen. I 2007 vant Norge over ESA, og den differensierte avgiften kunne gjeninnføres, rett nok i en svekket utgave. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan forbedre ordningen uten godkjennelse fra ESA. I 2013 skal EU fornye regionalpolitikken, slik unionen gjør hvert sjette år. Igjen må norske myndigheter ta kampen for å sikre denne viktige ordningen for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. 2

4 5 Brems matimporten fra EU Importen av matvarer fra EU har økt kraftig siden EØS-avtalen ble inngått, en femdobling ifølge Europautredningen (handel med landbruksvarer). Norge må være mindre ettergivende overfor EUs krav om økt import av landbruksvarer gjennom EØS-avtalens artikkel 19 og protokoll 3. 6 Et kvotesystem som fungerer? Gjennom EØS-avtalen er Norge tilknyttet og forpliktet av EUs klimakvotesystem. Kvotesystemet har i liten grad fått ned utslippene. Det er for mange kvoter og prisen er for lav til få frem utslippskutt og ny teknologi. EØS-tilknytningen til et kvotesystem som ikke fungerer gjør det vanskelig å nå de norske utslippsmålene. Skal de vedtatte målsetningene nås, må Norge innføre egne tiltak utover kvotesystemet. Det må også tas initiativ til at EU endrer kvotesystemet slik at det kan virke etter hensikten. 7 Påvirkning av EUs fiskeripolitikk EUs fiskeriforvaltning er ikke bærekraftig, verken økonomisk eller ressursmessig. Norge er i dialog med EU både om utviklingen av EUs felles fiskeripolitikk og forbud mot dumping. Noen definitiv avtale om utkastforbud er imidlertid ikke på plass og det konkrete innholdet i EUs reviderte fiskeripolitikk er ikke avklart. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet for at EU endrer sin fiskeripolitikk slik at forvaltningsregimene blir likere, og for å få EU til å forby dumping av fisk. 8 Nordområdene og EU Det er ikke i norske interesser å gi EU en sentral rolle i nordområdene. Det vil dessuten være i strid med internasjonal rett og forvaltning, som tar utgangspunkt i kyststatenes rettigheter. Norge må videreutvikle et avgrenset samarbeid med EU på relevante områder som forskning. Når det gjelder ressursforvaltningen er det derimot verken i Norges eller de andre polhavslandenes interesse at EU får prege regimet. Vel så viktig som å ivareta forholdet til EU, er det å utvikle relasjonene til USA, Canada og Russland. Flere EU-land er allerede medlemmer av Arktisk råd og det er ingen tungtveiende grunner til å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus. 9 Schengen og økt kriminalitet Meld. St. 7 ( ) Kampen mot organisert kriminalitet viser at både vinningskriminalitet og kriminalitet relatert til narkotika har økt i takt med Norges tilslutning til Schengen og utvidelsen av EU. Verken denne meldingen til Stortinget eller Europautredningen (NOU 2012:2) har imidlertid en konkret analyse av i hvilken grad den økte kriminaliteten er relatert til avvikling av grensekontrollen. Det er heller ikke gjort analyser av under hvilke omstendigheter grensekontrollen kan gjeninnføres, jf aktuelle debatter i flere EU-land. Schengenavtalens konsekvenser og mottiltak må utredes. 10 Solidaritet med de som rammes av eurokrisen Millioner av mennesker i EUs medlemsland er rammet av eurokrisen. EU-landene kutter i velferdsordninger og utdanning, arbeidsløsheten er rekordhøy og nedgangstidene tvinger mange til å forlate hjem og land. Særlig for ungdom er mangelen på arbeidsplasser prekær. Nei til EU mener Norge må vise solidaritet med de mange som nå rammes av nedgangstider og EUs feilslåtte politikk. 3

5 For det første kan Norge vise solidaritet med «eurogenerasjonen» gjennom midler til utdanning og arbeidsplasser for ungdom. Gjennom de såkalte EØS-midlene betaler Norge i perioden ,78 mrd euro (ca 14 mrd kr) i støtte til kriserammede EU-land, primært land i Øst-Europa, men også Hellas, Portugal og Spania. Bruken er avtalefestet, men innenfor programområdet «menneskelig og sosial utvikling» kan utdanning løftes frem. Det dreier seg om betydelige midler som kan gjøre en forskjell for mange. Hellas mottar for eksempel nesten 500 millioner kroner i perioden. En mer spisset innretting på støtten for å hjelpe ungdom må gjøres i dialog med mottagerlandene. I forhandlingene om en videreføring av EØS-midlene i en eventuell ny femårsperiode etter 2014, må norske myndigheter ta initiativ til at tiltak for utdanning og arbeid til ungdom prioriteres. Om det skulle komme frem særlig gode prosjekter og konkrete behov som strander på grunn av manglende finansiering, bør det framskaffes midler til denne typen prosjekter på bilateral basis. For det andre kan Norge vise solidaritet med «euroflyktningene», gjennom midler til rask språkopplæring for arbeidssøkende fra kriserammede EU-land i Norge. De arbeidssøkende er offer for økt arbeidsledighet og store kutt i offentlig sektor som følge av EU-pålagte innstramminger. Norske myndigheter kan hjelp de kriserammede gjennom målrettede tiltak. Dette kan for eksempel være etablering av program for arbeidstrening og språkopplæring i samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som trenger arbeidskraft. Dette kan være positivt både for de arbeidssøkende og et middel til å bygge kompetent arbeidskraft som Norge trenger. Alternativet for mange av de arbeidssøkende vil være retur til arbeidsløshet og fattigdom i hjemlandet. 11 Ingen endring av Grunnlovens 93 Stortinget har i flere omganger avvist forslag om å endre Grunnlovens 93 slik at Stortinget lettere kan melde Norge inn i EU. Endringsforslagene bryter med de etablerte konstitusjonelle spillereglene i EU-saken, og må avvises på nytt om et lignende forslag igjen kommer opp. Det er en svært alvorlig sak å avgi suverenitet og underordne seg overnasjonal myndighet, slik 93 hjemler på et begrenset område. Et slikt vedtak endrer organiseringen av statsorganene og deres kompetanse. Selv om vedtak etter 93 ikke endrer Grunnloven, kan virkningene i praksis ha mye til felles med grunnlovsendringer. Skal man endre Grunnloven, krever 112 at forslaget fremmes senest ett år før et stortingsvalg, og behandles etter valget av det nye Stortinget. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de avgir stemme, skal ha anledning til å legge vekt på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget. Ettersom vedtak etter 93 gjøres direkte, uten noen stortingsvalg mellom forslag og vedtak, ble flertallskravet satt høyt 3/4 helt bevisst for å kompensere for bortfallet av denne «ventetiden». 4

6 Fremskrittspartiet Innspill til nytt handlingsprogram 1 Spørsmålet om EU-medlemskap Krisen i EU og Lisboatraktaten viser og innebærer vesentlige endringer i EU-samarbeidet. Lisboatraktaten har gitt EU myndighet på omtrent femti nye områder, avviklet medlemslandenes vetorett, økt de store landenes stemmevekt og foreskriver en utenrikspolitikk der EU snakker med én stemme. Med Lisboatraktaten har EU tatt en rekke videre steg i føderativ retning, der makten byråkratiseres og flyttes vekk fra befolkningen. Euroen har vist seg å tilspisse de økonomiske forskjellene mellom landene, slik mange økonomer advarte mot da unionsvalutaen ble innført. EUs krisepolitikk fratar de nasjonale demokratiene styringen i den økonomiske politikken. Her hjemme har meningsmålingene i flere år vist et overveldende nei-flertall. Ikke minst blant Fremskrittspartiets velgere er det et kraftig nei-flertall, jf Sentios siste måling (mars 2012) med 90 % nei og 7 % ja (3 % vet ikke). Alle disse forholdene skaper en ny situasjon for spørsmålet om EU-medlemskap, og taler for at Fremskrittspartiet bør ta en debatt om sitt nåværende standpunkt og overveie om ikke partiet bør ta standpunkt mot norsk EU-medlemskap. 2 Utnytt EØS-avtalens handlingsrom Den avtalefestede reservasjonsretten (vetoretten) må brukes når det er nødvendig for å sikre viktige interesser. Det må etableres som fast rutine at det i en tidlig fase for nytt regelverk avklares hva som anses som «berørt del» (jf avtalens bestemmelser om eventuell suspensjon), før vurderingen av innlemmelse av regelverket. Hvis ikke de kritiske norske posisjonene imøtekommes av EU, må det nedlegges veto mot bankinnskuddsgarantidirektivet og forbrukerdirektivet. Europautredningen har påvist hvordan EØS-avtalens uthuler det norske demokratiet. Alternativrapporten, utgitt av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, påviser flere mulige veier for å forbedre dagens avtaleforhold med EU. 3 Årlig gjennomgang av EØS-avtalens kostnader Regjeringen må årlig legge frem en gjennomgang som synliggjør kostnadene ved EØS-avtalen og hva pengene brukes til, herunder effektene av programdeltagelse og EØS-midlene. 4 Forsvar den differensierte arbeidsgiveravgiften Med den differensierte arbeidsgiveravgiften har distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. I 2003 krevde ESA at hele ordningen måtte opphøre fordi den var i strid med EØS-avtalen. I 2007 vant Norge over ESA, og den differensierte avgiften kunne gjeninnføres, rett nok i en svekket utgave. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan forbedre ordningen uten godkjennelse fra ESA. I 2013 skal EU fornye regionalpolitikken, slik unionen gjør hvert sjette år. Igjen må norske myndigheter ta kampen for å sikre denne viktige ordningen for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. 5 Påvirkning av EUs fiskeripolitikk EUs fiskeriforvaltning er ikke bærekraftig, verken økonomisk eller ressursmessig. Norge er i dialog med EU både om utviklingen av EUs felles fiskeripolitikk og forbud mot dumping. Noen definitiv avtale om utkastforbud er imidlertid ikke på plass og det konkrete innholdet i 5

7 EUs reviderte fiskeripolitikk er ikke avklart. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet for at EU endrer sin fiskeripolitikk slik at forvaltningsregimene blir likere, og for å få EU til å forby dumping av fisk. 6 Nordområdene og EU Det er ikke i norske interesser å gi EU en sentral rolle i nordområdene. Det vil dessuten være i strid med internasjonal rett og forvaltning, som tar utgangspunkt i kyststatenes rettigheter. Norge må videreutvikle et avgrenset samarbeid med EU på relevante områder som forskning. Når det gjelder ressursforvaltningen er det derimot verken i Norges eller de andre polhavslandenes interesse at EU får prege regimet. Vel så viktig som å ivareta forholdet til EU, er det å utvikle relasjonene til USA, Canada og Russland. Flere EU-land er allerede medlemmer av Arktisk råd, og det er ingen tungtveiende grunner til å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus. 7 Schengen og økt kriminalitet Meld. St. 7 ( ) Kampen mot organisert kriminalitet viser at både vinningskriminalitet og kriminalitet relatert til narkotika har økt i takt med Norges tilslutning til Schengen og utvidelsen av EU. Verken denne meldingen til Stortinget eller Europautredningen (NOU 2012:2) har imidlertid en konkret analyse av i hvilken grad den økte kriminaliteten er relatert til avvikling av grensekontrollen. Det er heller ikke gjort analyser av under hvilke omstendigheter grensekontrollen kan gjeninnføres, jf aktuelle debatter i flere EU-land. Schengenavtalens konsekvenser og mottiltak må utredes. 8 Ingen endring av Grunnlovens 93 Stortinget har i flere omganger avvist forslag om å endre Grunnlovens 93 slik at Stortinget lettere kan melde Norge inn i EU. Endringsforslagene bryter med de etablerte konstitusjonelle spillereglene i EU-saken, og må avvises på nytt om et lignende forslag igjen kommer opp. Det er en svært alvorlig sak å avgi suverenitet og underordne seg overnasjonal myndighet, slik 93 hjemler på et begrenset område. Et slikt vedtak endrer organiseringen av statsorganene og deres kompetanse. Selv om vedtak etter 93 ikke endrer Grunnloven, kan virkningene i praksis ha mye til felles med grunnlovsendringer. Skal man endre Grunnloven, krever 112 at forslaget fremmes senest ett år før et stortingsvalg, og behandles etter valget av det nye Stortinget. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de avgir stemme, skal ha anledning til å legge vekt på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget. Ettersom vedtak etter 93 gjøres direkte, uten noen stortingsvalg mellom forslag og vedtak, ble flertallskravet satt høyt 3/4 helt bevisst for å kompensere for bortfallet av denne «ventetiden». 6

8 Høyre Innspill til nytt stortingsvalgprogram 1 Spørsmålet om EU-medlemskap Krisen i EU og Lisboatraktaten viser og innebærer grunnleggende endringer i EUsamarbeidet. Lisboatraktaten har gitt EU myndighet på omtrent femti nye områder, avviklet medlemslandenes vetorett, økt de store landenes stemmevekt og foreskriver en utenrikspolitikk der EU snakker med én stemme. Med Lisboatraktaten har EU tatt en rekke videre steg i føderativ retning. Euroen har vist seg å tilspisse de økonomiske forskjellene mellom landene, slik mange økonomer advarte mot da unionsvalutaen ble innført. EUs krisepolitikk fratar de nasjonale demokratiene styringen i den økonomiske politikken. Her hjemme har meningsmålingene i flere år vist en overveldende nei-flertall. Også blant Høyres velgere er det nå etablert et stabilt nei-flertall, jf Sentios siste måling (mars) der stemningen blant Høyrevelgerne er 64 % nei og 26 % ja (10 % vet ikke). Alle disse forholdene skaper en ny situasjon for spørsmålet om EU-medlemskap, som vi håper også Høyres program vil reflektere. 2 Utnytt EØS-avtalens handlingsrom Den avtalefestede reservasjonsretten (vetoretten) må brukes når det er nødvendig for å sikre viktige interesser. Det må etableres som fast rutine at det i en tidlig fase for nytt regelverk avklares hva som anses som «berørt del» (jf avtalens bestemmelser om eventuell suspensjon), før vurderingen av innlemmelse av regelverket. Hvis ikke de kritiske norske posisjonene imøtekommes av EU, må det nedlegges veto mot bankinnskuddsgarantidirektivet og forbrukerdirektivet. Europautredningen har påvist hvordan EØS-avtalens uthuler det norske demokratiet. Alternativrapporten, utgitt av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, påviser flere mulige veier for å forbedre dagens avtaleforhold med EU. 3 Årlig gjennomgang av EØS-avtalens kostnader Regjeringen må årlig legge frem en gjennomgang som synliggjør kostnadene ved EØS-avtalen og hva pengene brukes til, herunder effektene av programdeltagelse og EØS-midlene. 4 Oppretthold dagens punkter om fisk EUs fiskeriforvaltning er ikke bærekraftig, verken økonomisk eller ressursmessig. Norge er i dialog med EU både om utviklingen av EUs felles fiskeripolitikk og forbud mot dumping. Noen definitiv avtale om utkastforbud er imidlertid ikke på plass og det konkrete innholdet i EUs reviderte fiskeripolitikk er ikke avklart. Det er derfor gode grunner for å opprettholde dagens programpunkter om at Høyre skal arbeide for at EU endrer sin fiskeripolitikk slik at forvaltningsregimene blir likere, og for å få EU til å forby dumping av fisk. 5 Forsvar den differensierte arbeidsgiveravgiften Med den differensierte arbeidsgiveravgiften har distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. I 2003 krevde ESA at hele ordningen måtte opphøre fordi den var i strid med EØS-avtalen. I 2007 vant Norge over ESA, og den differensierte avgiften kunne gjeninnføres, rett nok i en svekket utgave. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan forbedre ordningen uten godkjennelse fra ESA. I 2013 skal EU fornye 7

9 regionalpolitikken, slik unionen gjør hvert sjette år. Igjen må norske myndigheter ta kampen for å sikre denne viktige ordningen for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. 6 Et kvotesystem som fungerer? Gjennom EØS-avtalen er Norge tilknyttet og forpliktet av EUs klimakvotesystem. Kvotesystemet har i liten grad fått ned utslippene. Det er for mange kvoter og prisen er for lav til få frem utslippskutt og ny teknologi. EØS-tilknytningen til et kvotesystem som ikke fungerer gjør det vanskelig å nå de norske utslippsmålene. Skal de vedtatte målsetningene nås, må Norge innføre egne tiltak utover kvotesystemet. Det må også tas initiativ til at EU endrer kvotesystemet slik at det kan virke etter hensikten. 7 Nordområdene og EU Det er ikke i norske interesser å gi EU en sentral rolle i nordområdene. Det vil dessuten være i strid med internasjonal rett og forvaltning, som tar utgangspunkt i kyststatenes rettigheter. Norge må videreutvikle et avgrenset samarbeid med EU på relevante områder som forskning. Når det gjelder ressursforvaltningen er det derimot verken i Norges eller de andre polhavslandenes interesse at EU får prege regimet. Vel så viktig som å ivareta forholdet til EU, er det å utvikle relasjonene til USA, Canada og Russland. Flere EU-land er allerede medlemmer av Arktisk råd, og det er ingen tungtveiende grunner til å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus. 8 Schengen og økt kriminalitet Meld. St. 7 ( ) Kampen mot organisert kriminalitet viser at både vinningskriminalitet og kriminalitet relatert til narkotika har økt i takt med Norges tilslutning til Schengen og utvidelsen av EU. Verken denne meldingen til Stortinget eller Europautredningen (NOU 2012:2) har imidlertid en konkret analyse av i hvilken grad den økte kriminaliteten er relatert til avvikling av grensekontrollen. Det er heller ikke gjort analyser av under hvilke omstendigheter grensekontrollen kan gjeninnføres, jf aktuelle debatter i flere EU-land. Schengenavtalens konsekvenser og mottiltak må utredes. 9 Ingen endring av Grunnlovens 93 Stortinget har i flere omganger avvist forslag om å endre Grunnlovens 93 slik at Stortinget lettere kan melde Norge inn i EU. Endringsforslagene bryter med de etablerte konstitusjonelle spillereglene i EU-saken, og må avvises på nytt om et lignende forslag igjen kommer opp. Det er en svært alvorlig sak å avgi suverenitet og underordne seg overnasjonal myndighet, slik 93 hjemler på et begrenset område. Et slikt vedtak endrer organiseringen av statsorganene og deres kompetanse. Selv om vedtak etter 93 ikke endrer Grunnloven, kan virkningene i praksis ha mye til felles med grunnlovsendringer. Skal man endre Grunnloven, krever 112 at forslaget fremmes senest ett år før et stortingsvalg, og behandles etter valget av det nye Stortinget. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de avgir stemme, skal ha anledning til å legge vekt på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget. Ettersom vedtak etter 93 gjøres direkte, uten noen stortingsvalg mellom forslag og vedtak, ble flertallskravet satt høyt 3/4 helt bevisst for å kompensere for bortfallet av denne «ventetiden». 8

10 Kristelig Folkeparti Innspill til nytt politisk program 1 Fortsatt nei til norsk EU-medlemskap Krisen i EU og Lisboatraktaten forsterker argumentene mot norsk EU-medlemskap. Lisboatraktaten har gitt EU myndighet på omtrent femti nye områder, avviklet medlemslandenes vetorett, økt de store landenes stemmevekt og foreskriver en utenrikspolitikk der EU snakker med én stemme. Euroen har vist seg å tilspisse de økonomiske forskjellene i EU, slik mange økonomer advarte mot da unionsvalutaen ble innført. EUs krisepolitikk fratar de nasjonale demokratiene styringen i den økonomiske politikken og pålegger ensidige kutt i offentlige budsjetter som rammer usosialt. 2 Utnytt EØS-avtalens handlingsrom Den avtalefestede reservasjonsretten (vetoretten) må brukes når det er nødvendig for å sikre viktige interesser. Det må etableres som fast rutine at det i en tidlig fase for nytt regelverk avklares hva som anses som «berørt del» (jf avtalens bestemmelser om eventuell suspensjon), før vurderingen av innlemmelse av regelverket. Hvis ikke de kritiske norske posisjonene imøtekommes av EU, må det nedlegges veto mot bankinnskuddsgarantidirektivet og forbrukerdirektivet. EØS-avtalen må praktiseres slik at avtalen ikke utfordrer faglige rettigheter, likestilling og alkoholpolitikken. Det kan ikke aksepteres at EU-regler har fortrinn foran andre internasjonale forpliktelser som ILOs konvensjoner. Det kan heller ikke aksepteres at EUregler avvikler det norske forbudet mot alkoholreklame. Om nødvendig må det tas initiativ til å endre avtalen slik at disse hensynene ivaretas. Alternativrapporten, utgitt av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, påviser flere mulige veier for å forbedre dagens avtaleforhold med EU. 3 Årlig gjennomgang av EØS-avtalens kostnader Regjeringen må årlig legge frem en gjennomgang som synliggjør kostnadene ved EØS-avtalen og hva pengene brukes til, herunder effektene av programdeltagelse og EØS-midlene. 4 Forsvar den differensierte arbeidsgiveravgiften Med den differensierte arbeidsgiveravgiften har distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. I 2003 krevde ESA at hele ordningen måtte opphøre fordi den var i strid med EØS-avtalen. I 2007 vant Norge over ESA, og den differensierte avgiften kunne gjeninnføres, rett nok i en svekket utgave. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan forbedre ordningen uten godkjennelse fra ESA. I 2013 skal EU fornye regionalpolitikken, slik unionen gjør hvert sjette år. Igjen må norske myndigheter ta kampen for å sikre denne viktige ordningen for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. 5 Brems matimporten fra EU Importen av matvarer fra EU har økt kraftig siden EØS-avtalen ble inngått, en femdobling ifølge Europautredningen (handel med landbruksvarer). Norge må være mindre ettergivende overfor EUs krav om økt import av landbruksvarer gjennom EØS-avtalens artikkel 19 og protokoll 3. 9

11 6 Et kvotesystem som fungerer? Gjennom EØS-avtalen er Norge tilknyttet og forpliktet av EUs klimakvotesystem. Kvotesystemet har i liten grad fått ned utslippene. Det er for mange kvoter og prisen er for lav til få frem utslippskutt og ny teknologi. EØS-tilknytningen til et kvotesystem som ikke fungerer gjør det vanskelig å nå de norske utslippsmålene. Skal de vedtatte målsetningene nås, må Norge innføre egne tiltak utover kvotesystemet. Det må også tas initiativ til at EU endrer kvotesystemet slik at det kan virke etter hensikten. 7 Tilbaketrekning fra kampgruppene EUs kampgrupper er operative, men er foreløpig ikke sendt ut på oppdrag. EUs egne retningslinjer sier at gruppene skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at kampgruppene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Norge må trekke sin deltagelse i den nordiske kampgruppen. 8 Nordområdene og EU Det er ikke i norske interesser å gi EU en sentral rolle i nordområdene. Det vil dessuten være i strid med internasjonal rett og forvaltning, som tar utgangspunkt i kyststatenes rettigheter. Norge må videreutvikle et avgrenset samarbeid med EU på relevante områder som forskning. Når det gjelder ressursforvaltningen er det derimot verken i Norges eller de andre polhavslandenes interesse at EU får prege regimet. Vel så viktig som å ivareta forholdet til EU, er det å utvikle relasjonene til USA, Canada og Russland. Flere EU-land er allerede medlemmer av Arktisk råd, og det er ingen tungtveiende grunner til å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus. 9 Schengen og økt kriminalitet Meld. St. 7 ( ) Kampen mot organisert kriminalitet viser at både vinningskriminalitet og kriminalitet relatert til narkotika har økt i takt med Norges tilslutning til Schengen og utvidelsen av EU. Verken denne meldingen til Stortinget eller Europautredningen (NOU 2012:2) har imidlertid en konkret analyse av i hvilken grad den økte kriminaliteten er relatert til avvikling av grensekontrollen. Det er heller ikke gjort analyser av under hvilke omstendigheter grensekontrollen kan gjeninnføres, jf aktuelle debatter i flere EU-land. Schengenavtalens konsekvenser og mottiltak må utredes. 10 Solidaritet med de som rammes av eurokrisen Millioner av mennesker i EUs medlemsland er rammet av eurokrisen. EU-landene kutter i velferdsordninger og utdanning, arbeidsløsheten er rekordhøy og nedgangstidene tvinger mange til å forlate hjem og land. Særlig for ungdom er mangelen på arbeidsplasser prekær. Norge må vise solidaritet med de mange som nå rammes av nedgangstider og EUs feilslåtte politikk. For det første kan Norge vise solidaritet med «eurogenerasjonen» gjennom midler til utdanning og arbeidsplasser for ungdom. Med de såkalte EØS-midlene betaler Norge i perioden ,78 mrd euro (ca 14 mrd kr) i støtte til kriserammede EU-land, primært land i Øst-Europa, men også Hellas, Portugal og Spania. Bruken er avtalefestet, men innenfor programområdet «menneskelig og sosial utvikling» kan utdanning løftes frem. Det dreier seg om betydelige midler som kan gjøre en forskjell for mange. Hellas mottar for eksempel nesten 500 millioner kroner i perioden. En mer spisset innretting på støtten for å hjelpe ungdom må gjøres i dialog med mottagerlandene. I forhandlingene om en videreføring av EØS-midlene i en eventuell ny femårsperiode etter 2014, må norske myndigheter ta initiativ 10

12 til at tiltak for utdanning og arbeid til ungdom prioriteres. Om det skulle komme frem særlig gode prosjekter og konkrete behov som strander på grunn av manglende finansiering, bør det framskaffes midler til denne typen prosjekter på bilateral basis. For det andre kan Norge vise solidaritet med «euroflyktningene», gjennom midler til rask språkopplæring for arbeidssøkende fra kriserammede EU-land i Norge. De arbeidssøkende er offer for økt arbeidsledighet og store kutt i offentlig sektor som følge av EU-pålagte innstramminger. Norske myndigheter kan hjelp de kriserammede gjennom målrettede tiltak. Dette kan for eksempel være etablering av program for arbeidstrening og språkopplæring i samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som trenger arbeidskraft. Dette kan være positivt både for de arbeidssøkende og et middel til å bygge kompetent arbeidskraft som Norge trenger. Alternativet for mange av de arbeidssøkende vil være retur til arbeidsløshet og fattigdom i hjemlandet. 11 Ingen endring av Grunnlovens 93 Stortinget har i flere omganger avvist forslag om å endre Grunnlovens 93 slik at Stortinget lettere kan melde Norge inn i EU. Endringsforslagene bryter med de etablerte konstitusjonelle spillereglene i EU-saken, og må avvises på nytt om et lignende forslag igjen kommer opp. Det er en svært alvorlig sak å avgi suverenitet og underordne seg overnasjonal myndighet, slik 93 hjemler på et begrenset område. Et slikt vedtak endrer organiseringen av statsorganene og deres kompetanse. Selv om vedtak etter 93 ikke endrer Grunnloven, kan virkningene i praksis ha mye til felles med grunnlovsendringer. Skal man endre Grunnloven, krever 112 at forslaget fremmes senest ett år før et stortingsvalg, og behandles etter valget av det nye Stortinget. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de avgir stemme, skal ha anledning til å legge vekt på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget. Ettersom vedtak etter 93 gjøres direkte, uten noen stortingsvalg mellom forslag og vedtak, ble flertallskravet satt høyt 3/4 helt bevisst for å kompensere for bortfallet av denne «ventetiden». 11

13 Rødt Innspill til nytt arbeidsprogram 1 Nei til norsk EU-medlemskap og ja til oppsigelse av EØS-avtalen Krisen i EU og Lisboatraktaten forsterker argumentene mot norsk EU-medlemskap. Lisboatraktaten har gitt EU myndighet på omtrent femti nye områder, avviklet medlemslandenes vetorett, økt de store landenes stemmevekt og foreskriver en utenrikspolitikk der EU snakker med én stemme. Euroen har vist seg å tilspisse de økonomiske forskjellene i EU, slik mange økonomer advarte mot da unionsvalutaen ble innført. EUs krisepolitikk fratar de nasjonale demokratiene styringen i den økonomiske politikken og pålegger ensidige kutt i offentlige budsjetter som rammer usosialt. Det blir også stadig tydeligere hvordan EUs regelverk gjennom EØS-avtalen griper inn i norsk politikk på områder som arbeidsliv, likestilling, forbrukervern, miljø og helse. Europautredningen (NOU 2012:2) har grundig dokumentert av EØS-avtalen begrenser det norske folkestyret. 2 Ny bilateral avtale Norge må ta initiativ til forhandlinger med EU om en bilateral avtale til erstatning for dagens EØS-avtale. Alternativrapporten, utgitt av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, påviser flere ulike, realistiske alternativer til EØS. 3 Forsvar norske interesser Den avtalefestede reservasjonsretten (vetoretten) må brukes når det er nødvendig for å sikre viktige interesser. Det må etableres som fast rutine at det i en tidlig fase for nytt regelverk avklares hva som anses som «berørt del» (jf avtalens bestemmelser om eventuell suspensjon), før vurderingen av innlemmelse av regelverket. Hvis ikke de kritiske norske posisjonene imøtekommes av EU, må det nedlegges veto mot bankinnskuddsgarantidirektivet og forbrukerdirektivet. EØS-avtalen må praktiseres slik at avtalen ikke utfordrer faglige rettigheter og likestilling. Det kan ikke aksepteres at EU-regler har fortrinn foran andre internasjonale forpliktelser som ILOs konvensjoner. Om nødvendig må det tas initiativ til å endre avtalen slik at disse hensynene ivaretas. 4 Årlig gjennomgang av EØS-avtalens kostnader Regjeringen må årlig legge frem en gjennomgang som synliggjør kostnadene ved EØS-avtalen og hva pengene brukes til, herunder effektene av programdeltagelse og EØS-midlene. 5 Forsvar den differensierte arbeidsgiveravgiften Med den differensierte arbeidsgiveravgiften har distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. I 2003 krevde ESA at hele ordningen måtte opphøre fordi den var i strid med EØS-avtalen. I 2007 vant Norge over ESA, og den differensierte avgiften kunne gjeninnføres, rett nok i en svekket utgave. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan forbedre ordningen uten godkjennelse fra ESA. I 2013 skal EU fornye regionalpolitikken, slik unionen gjør hvert sjette år. Igjen må norske myndigheter ta kampen for å sikre denne viktige ordningen for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. 12

14 6 Brems matimporten fra EU Importen av matvarer fra EU har økt kraftig siden EØS-avtalen ble inngått, en femdobling ifølge Europautredningen (handel med landbruksvarer). Norge må være mindre ettergivende overfor EUs krav om økt import av landbruksvarer gjennom EØS-avtalens artikkel 19 og protokoll 3. 7 Et kvotesystem som fungerer? Gjennom EØS-avtalen er Norge tilknyttet og forpliktet av EUs klimakvotesystem. Kvotesystemet har i liten grad fått ned utslippene. Det er for mange kvoter og prisen er for lav til få frem utslippskutt og ny teknologi. EØS-tilknytningen til et kvotesystem som ikke fungerer gjør det vanskelig å nå de norske utslippsmålene. Skal de vedtatte målsetningene nås, må Norge innføre egne tiltak utover kvotesystemet. Det må også tas initiativ til at EU endrer kvotesystemet slik at det kan virke etter hensikten. 8 Tilbaketrekning fra kampgruppene EUs kampgrupper er operative, men er foreløpig ikke sendt ut på oppdrag. EUs egne retningslinjer sier at gruppene skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at kampgruppene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Norge må trekke sin deltagelse i den nordiske kampgruppen. 9 Nordområdene og EU Det er ikke i norske interesser å gi EU en sentral rolle i nordområdene. Det vil dessuten være i strid med internasjonal rett og forvaltning, som tar utgangspunkt i kyststatenes rettigheter. Norge må videreutvikle et avgrenset samarbeid med EU på relevante områder som forskning. Når det gjelder ressursforvaltningen er det derimot verken i Norges eller de andre polhavslandenes interesse at EU får prege regimet. Vel så viktig som å ivareta forholdet til EU, er det å utvikle relasjonene til USA, Canada og Russland. Flere EU-land er allerede medlemmer av Arktisk råd og det er ingen tungtveiende grunner til å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus. 10 Solidaritet med de som rammes av eurokrisen Millioner av mennesker i EUs medlemsland er rammet av eurokrisen. EU-landene kutter i velferdsordninger og utdanning, arbeidsløsheten er rekordhøy og nedgangstidene tvinger mange til å forlate hjem og land. Særlig for ungdom er mangelen på arbeidsplasser prekær. Nei til EU mener Norge må vise solidaritet med de mange som nå rammes av nedgangstider og EUs feilslåtte politikk. For det første kan Norge vise solidaritet med «eurogenerasjonen» gjennom midler til utdanning og arbeidsplasser for ungdom. Gjennom de såkalte EØS-midlene betaler Norge i perioden ,78 mrd euro (ca 14 mrd kr) i støtte til kriserammede EU-land, primært land i Øst-Europa, men også Hellas, Portugal og Spania. Bruken er avtalefestet, men innenfor programområdet «menneskelig og sosial utvikling» kan utdanning løftes frem. Det dreier seg om betydelige midler som kan gjøre en forskjell for mange. Hellas mottar for eksempel nesten 500 millioner kroner i perioden. En mer spisset innretting på støtten for å hjelpe ungdom må gjøres i dialog med mottagerlandene. I forhandlingene om en videreføring av EØS-midlene i en eventuell ny femårsperiode etter 2014, må norske myndigheter ta initiativ til at tiltak for utdanning og arbeid til ungdom prioriteres. Om det skulle komme frem særlig gode prosjekter og konkrete behov som strander på grunn av manglende finansiering, bør det framskaffes midler til denne typen prosjekter på bilateral basis. 13

15 For det andre kan Norge vise solidaritet med «euroflyktningene», gjennom midler til rask språkopplæring for arbeidssøkende fra kriserammede EU-land i Norge. De arbeidssøkende er offer for økt arbeidsledighet og store kutt i offentlig sektor som følge av EU-pålagte innstramminger. Norske myndigheter kan hjelp de kriserammede gjennom målrettede tiltak. Dette kan for eksempel være etablering av program for arbeidstrening og språkopplæring i samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som trenger arbeidskraft. Dette kan være positivt både for de arbeidssøkende og et middel til å bygge kompetent arbeidskraft som Norge trenger. Alternativet for mange av de arbeidssøkende vil være retur til arbeidsløshet og fattigdom i hjemlandet. 11 Ingen endring av Grunnlovens 93 Stortinget har i flere omganger avvist forslag om å endre Grunnlovens 93 slik at Stortinget lettere kan melde Norge inn i EU. Endringsforslagene bryter med de etablerte konstitusjonelle spillereglene i EU-saken, og må avvises på nytt om et lignende forslag igjen kommer opp. Det er en svært alvorlig sak å avgi suverenitet og underordne seg overnasjonal myndighet, slik 93 hjemler på et begrenset område. Et slikt vedtak endrer organiseringen av statsorganene og deres kompetanse. Selv om vedtak etter 93 ikke endrer Grunnloven, kan virkningene i praksis ha mye til felles med grunnlovsendringer. Skal man endre Grunnloven, krever 112 at forslaget fremmes senest ett år før et stortingsvalg, og behandles etter valget av det nye Stortinget. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de avgir stemme, skal ha anledning til å legge vekt på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget. Ettersom vedtak etter 93 gjøres direkte, uten noen stortingsvalg mellom forslag og vedtak, ble flertallskravet satt høyt 3/4 helt bevisst for å kompensere for bortfallet av denne «ventetiden». 14

16 Senterpartiet Innspill til nytt prinsipp- og handlingsprogram 1 Nei til norsk EU-medlemskap og ja til oppsigelse av EØS-avtalen Krisen i EU og Lisboatraktaten forsterker argumentene mot norsk EU-medlemskap. Lisboatraktaten har gitt EU myndighet på omtrent femti nye områder, avviklet medlemslandenes vetorett, økt de store landenes stemmevekt og foreskriver en utenrikspolitikk der EU snakker med én stemme. Euroen har vist seg å tilspisse de økonomiske forskjellene i EU, slik mange økonomer advarte mot da unionsvalutaen ble innført. EUs krisepolitikk fratar de nasjonale demokratiene styringen i den økonomiske politikken og pålegger ensidige kutt i offentlige budsjetter som rammer usosialt. Det blir også stadig tydeligere hvordan EUs regelverk gjennom EØS-avtalen griper inn i norsk politikk på områder som arbeidsliv, likestilling, forbrukervern, miljø og helse. Europautredningen (NOU 2012:2) har grundig dokumentert av EØS-avtalen begrenser det norske folkestyret. 2 Ny bilateral avtale Norge må ta initiativ til forhandlinger med EU om en bilateral avtale til erstatning for dagens EØS-avtale. Alternativrapporten, utgitt av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, påviser flere ulike, realistiske alternativer til EØS. 3 Forsvar norske interesser Den avtalefestede reservasjonsretten (vetoretten) må brukes når det er nødvendig for å sikre viktige interesser. Det må etableres som fast rutine at det i en tidlig fase for nytt regelverk avklares hva som anses som «berørt del» (jf avtalens bestemmelser om eventuell suspensjon), før vurderingen av innlemmelse av regelverket. Hvis ikke de kritiske norske posisjonene imøtekommes av EU, må det nedlegges veto mot bankinnskuddsgarantidirektivet og forbrukerdirektivet. Regjeringens beslutning om veto mot det tredje postdirektivet må også følges opp. EØS-avtalen må praktiseres slik at avtalen ikke utfordrer faglige rettigheter og likestilling. Det kan ikke aksepteres at EU-regler har fortrinn foran andre internasjonale forpliktelser som ILOs konvensjoner. Om nødvendig må det tas initiativ til å endre avtalen slik at disse hensynene ivaretas. 4 Årlig gjennomgang av EØS-avtalens kostnader Regjeringen må årlig legge frem en gjennomgang som synliggjør kostnadene ved EØS-avtalen og hva pengene brukes til, herunder effektene av programdeltagelse og EØS-midlene. 5 Forsvar den differensierte arbeidsgiveravgiften Med den differensierte arbeidsgiveravgiften har distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. I 2003 krevde ESA at hele ordningen måtte opphøre fordi den var i strid med EØS-avtalen. I 2007 vant Norge over ESA, og den differensierte avgiften kunne gjeninnføres, rett nok i en svekket utgave. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan forbedre ordningen uten godkjennelse fra ESA. I 2013 skal EU fornye regionalpolitikken, slik unionen gjør hvert sjette år. Igjen må norske myndigheter ta kampen for å sikre denne viktige ordningen for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. 15

17 6 Brems matimporten fra EU Importen av matvarer fra EU har økt kraftig siden EØS-avtalen ble inngått, en femdobling ifølge Europautredningen (handel med landbruksvarer). Norge må være mindre ettergivende overfor EUs krav om økt import av landbruksvarer gjennom EØS-avtalens artikkel 19 og protokoll 3. 7 Et kvotesystem som fungerer? Gjennom EØS-avtalen er Norge tilknyttet og forpliktet av EUs klimakvotesystem. Kvotesystemet har i liten grad fått ned utslippene. Det er for mange kvoter og prisen er for lav til få frem utslippskutt og ny teknologi. EØS-tilknytningen til et kvotesystem som ikke fungerer gjør det vanskelig å nå de norske utslippsmålene. Skal de vedtatte målsetningene nås, må Norge innføre egne tiltak utover kvotesystemet. Det må også tas initiativ til at EU endrer kvotesystemet slik at det kan virke etter hensikten. 8 Tilbaketrekning fra kampgruppene EUs kampgrupper er operative, men er foreløpig ikke sendt ut på oppdrag. EUs egne retningslinjer sier at gruppene skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at kampgruppene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Norge må trekke sin deltagelse i den nordiske kampgruppen. 9 Nordområdene og EU Det er ikke i norske interesser å gi EU en sentral rolle i nordområdene. Det vil dessuten være i strid med internasjonal rett og forvaltning, som tar utgangspunkt i kyststatenes rettigheter. Norge må videreutvikle et avgrenset samarbeid med EU på relevante områder som forskning. Når det gjelder ressursforvaltningen er det derimot verken i Norges eller de andre polhavslandenes interesse at EU får prege regimet. Vel så viktig som å ivareta forholdet til EU, er det å utvikle relasjonene til USA, Canada og Russland. Flere EU-land er allerede medlemmer av Arktisk råd og det er ingen tungtveiende grunner til å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus. 10 Schengen og økt kriminalitet Meld. St. 7 ( ) Kampen mot organisert kriminalitet viser at både vinningskriminalitet og kriminalitet relatert til narkotika har økt i takt med Norges tilslutning til Schengen og utvidelsen av EU. Verken denne meldingen til Stortinget eller Europautredningen (NOU 2012:2) har imidlertid en konkret analyse av i hvilken grad den økte kriminaliteten er relatert til avvikling av grensekontrollen. Det er heller ikke gjort analyser av under hvilke omstendigheter grensekontrollen kan gjeninnføres, jf aktuelle debatter om dette i flere av EUs medlemsland. Schengenavtalens konsekvenser og mottiltak må utredes. 11 Ingen endring av Grunnlovens 93 Stortinget har i flere omganger avvist forslag om å endre Grunnlovens 93 slik at Stortinget lettere kan melde Norge inn i EU. Endringsforslagene bryter med de etablerte konstitusjonelle spillereglene i EU-saken, og må avvises på nytt om et lignende forslag igjen kommer opp. Det er en svært alvorlig sak å avgi suverenitet og underordne seg overnasjonal myndighet, slik 93 hjemler på et begrenset område. Et slikt vedtak endrer organiseringen av statsorganene og deres kompetanse. Selv om vedtak etter 93 ikke endrer Grunnloven, kan virkningene i praksis ha mye til felles med grunnlovsendringer. Skal man endre 16

18 Grunnloven, krever 112 at forslaget fremmes senest ett år før et stortingsvalg, og behandles etter valget av det nye Stortinget. Grunnen til denne fremgangsmåten er at velgerne, når de avgir stemme, skal ha anledning til å legge vekt på kandidatenes syn på grunnlovsforslaget. Ettersom vedtak etter 93 gjøres direkte, uten noen stortingsvalg mellom forslag og vedtak, ble flertallskravet satt høyt 3/4 helt bevisst for å kompensere for bortfallet av denne «ventetiden». 17

19 Sosialistisk Venstreparti Innspill til nytt arbeidsprogram 1 Nei til norsk EU-medlemskap og ja til oppsigelse av EØS-avtalen Krisen i EU og Lisboatraktaten forsterker argumentene mot norsk EU-medlemskap. Lisboatraktaten har gitt EU myndighet på omtrent femti nye områder, avviklet medlemslandenes vetorett, økt de store landenes stemmevekt og foreskriver en utenrikspolitikk der EU snakker med én stemme. Euroen har vist seg å tilspisse de økonomiske forskjellene i EU, slik mange økonomer advarte mot da unionsvalutaen ble innført. EUs krisepolitikk fratar de nasjonale demokratiene styringen i den økonomiske politikken og pålegger ensidige kutt i offentlige budsjetter som rammer usosialt. Det blir også stadig tydeligere hvordan EUs regelverk gjennom EØS-avtalen griper inn i norsk politikk på områder som arbeidsliv, likestilling, forbrukervern, miljø og helse. Europautredningen (NOU 2012:2) har grundig dokumentert av EØS-avtalen begrenser det norske folkestyret. 2 Ny bilateral avtale Norge må ta initiativ til forhandlinger med EU om en bilateral avtale til erstatning for dagens EØS-avtale. Alternativrapporten, utgitt av prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale, påviser flere ulike, realistiske alternativer til EØS. 3 Forsvar norske interesser Den avtalefestede reservasjonsretten (vetoretten) må brukes når det er nødvendig for å sikre viktige interesser. Det må etableres som fast rutine at det i en tidlig fase for nytt regelverk avklares hva som anses som «berørt del» (jf avtalens bestemmelser om eventuell suspensjon), før vurderingen av innlemmelse av regelverket. Hvis ikke de kritiske norske posisjonene imøtekommes av EU, må det nedlegges veto mot bankinnskuddsgarantidirektivet og forbrukerdirektivet. EØS-avtalen må praktiseres slik at avtalen ikke utfordrer faglige rettigheter og likestilling. Det kan ikke aksepteres at EU-regler har fortrinn foran andre internasjonale forpliktelser som ILOs konvensjoner. Om nødvendig må det tas initiativ til å endre avtalen slik at disse hensynene ivaretas. 4 Årlig gjennomgang av EØS-avtalens kostnader Regjeringen må årlig legge frem en gjennomgang som synliggjør kostnadene ved EØS-avtalen og hva pengene brukes til, herunder effektene av programdeltagelse og EØS-midlene. 5 Forsvar den differensierte arbeidsgiveravgiften Med den differensierte arbeidsgiveravgiften har distriktene en enkel og ubyråkratisk ordning som bidrar til sysselsetting og gründervirksomhet. I 2003 krevde ESA at hele ordningen måtte opphøre fordi den var i strid med EØS-avtalen. I 2007 vant Norge over ESA, og den differensierte avgiften kunne gjeninnføres, rett nok i en svekket utgave. EØS-avtalen gjør at vi ikke kan forbedre ordningen uten godkjennelse fra ESA. I 2013 skal EU fornye regionalpolitikken, slik unionen gjør hvert sjette år. Igjen må norske myndigheter ta kampen for å sikre denne viktige ordningen for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene. 18

20 6 Brems matimporten fra EU Importen av matvarer fra EU har økt kraftig siden EØS-avtalen ble inngått, en femdobling ifølge Europautredningen (handel med landbruksvarer). Norge må være mindre ettergivende overfor EUs krav om økt import av landbruksvarer gjennom EØS-avtalens artikkel 19 og protokoll 3. 7 Et kvotesystem som fungerer? Gjennom EØS-avtalen er Norge tilknyttet og forpliktet av EUs klimakvotesystem. Kvotesystemet har i liten grad fått ned utslippene. Det er for mange kvoter og prisen er for lav til få frem utslippskutt og ny teknologi. EØS-tilknytningen til et kvotesystem som ikke fungerer gjør det vanskelig å nå de norske utslippsmålene. Skal de vedtatte målsetningene nås, må Norge innføre egne tiltak utover kvotesystemet. Det må også tas initiativ til at EU endrer kvotesystemet slik at det kan virke etter hensikten. 8 Tilbaketrekning fra kampgruppene EUs kampgrupper er operative, men er foreløpig ikke sendt ut på oppdrag. EUs egne retningslinjer sier at gruppene skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Det åpnes også for at kampgruppene kan brukes uten at det foreligger mandat fra FN. Norge må trekke sin deltagelse i den nordiske kampgruppen. 9 Nordområdene og EU Det er ikke i norske interesser å gi EU en sentral rolle i nordområdene. Det vil dessuten være i strid med internasjonal rett og forvaltning, som tar utgangspunkt i kyststatenes rettigheter. Norge må videreutvikle et avgrenset samarbeid med EU på relevante områder som forskning. Når det gjelder ressursforvaltningen er det derimot verken i Norges eller de andre polhavslandenes interesse at EU får prege regimet. Vel så viktig som å ivareta forholdet til EU, er det å utvikle relasjonene til USA, Canada og Russland. Flere EU-land er allerede medlemmer av Arktisk råd og det er ingen tungtveiende grunner til å gi EU-kommisjonen fast observatørstatus. 10 Solidaritet med de som rammes av eurokrisen Millioner av mennesker i EUs medlemsland er rammet av eurokrisen. EU-landene kutter i velferdsordninger og utdanning, arbeidsløsheten er rekordhøy og nedgangstidene tvinger mange til å forlate hjem og land. Særlig for ungdom er mangelen på arbeidsplasser prekær. Nei til EU mener Norge må vise solidaritet med de mange som nå rammes av nedgangstider og EUs feilslåtte politikk. For det første kan Norge vise solidaritet med «eurogenerasjonen» gjennom midler til utdanning og arbeidsplasser for ungdom. Gjennom de såkalte EØS-midlene betaler Norge i perioden ,78 mrd euro (ca 14 mrd kr) i støtte til kriserammede EU-land, primært land i Øst-Europa, men også Hellas, Portugal og Spania. Bruken er avtalefestet, men innenfor programområdet «menneskelig og sosial utvikling» kan utdanning løftes frem. Det dreier seg om betydelige midler som kan gjøre en forskjell for mange. Hellas mottar for eksempel nesten 500 millioner kroner i perioden. En mer spisset innretting på støtten for å hjelpe ungdom må gjøres i dialog med mottagerlandene. I forhandlingene om en videreføring av EØS-midlene i en eventuell ny femårsperiode etter 2014, må norske myndigheter ta initiativ til at tiltak for utdanning og arbeid til ungdom prioriteres. Om det skulle komme frem særlig gode prosjekter og konkrete behov som strander på grunn av manglende finansiering, bør det framskaffes midler til denne typen prosjekter på bilateral basis. 19

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU

Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EUs merknader til Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU Nei til EU arbeidsnotat nr. 6/2012 Innhold Oppsummering 1 Hvorfor ingen alternativer? 2 Handlingsrommet er

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål

Stortingsvalget Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål Stortingsvalget 2009 Nei til EUs kandidatundersøkelse om aktuelle EU-spørsmål 10. august 2009 Politiske hovedkonklusjoner Dersom kandidatene stemmer i overensstemmelse med det de her har lovet velgerne,

Detaljer

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Resultater Velferdsbarometeret 2017 Kåre Hagen Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf.: 952 17 508 E-post: kare.hagen@hioa.no Resultater Velferdsbarometeret 2017 Innledning Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som er tenkt gjennomført

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

Konsekvensene av veto i EØS

Konsekvensene av veto i EØS Kortfattet informasjon om viktige EU-saker FOKUS PÅ EØS www.neitileu.no Konsekvensene av veto i EØS EØS-avtalen setter rammer for reaksjoner fra EU på det varslede norske vetoet mot postdirektivet. Det

Detaljer

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Innspill til regjeringsplattform 2017-2021 Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har er rekke forventninger til regjeringen og overleverer herved våre felles innspill

Detaljer

Kapittel 6: De politiske partiene

Kapittel 6: De politiske partiene Kapittel 6: De politiske partiene 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 131 139 i Ny agenda) Sett streker mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) ideologi a) en som ønsker å

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk

Detaljer

Tromsøkravet 2019 SÅ ENIG ER PARTIENE MED FAGFORBUNDET: 93 % 93 % 93 % 93 % 100 % 79 % 71 % Ikke svart Ikke svart 42 % Ikke svart 28 %

Tromsøkravet 2019 SÅ ENIG ER PARTIENE MED FAGFORBUNDET: 93 % 93 % 93 % 93 % 100 % 79 % 71 % Ikke svart Ikke svart 42 % Ikke svart 28 % Tromsøkravet 2019 SÅ ENIG ER PARTIENE MED FAGFORBUNDET: 93 % 93 % 93 % 93 % 100 % 79 % 71 % Ikke svart Ikke svart 42 % Ikke svart 28 % INNLEDNING: I arbeidslivet og i livet ellers har vi alle behov for

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden » MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet

Detaljer

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Politisk plattform for Ungdom mot EU 2015 2017 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Innledning Ungdom mot EU er en landsdekkende, tverrpolitisk og antirasistisk ungdomsorganisasjon. Vi

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest Torunn Sirevaag, NHO 13.08.19 På vegne av NHO Mat og Drikke og Grensehandelsalliansen har Ipsos gjennomført holdningsundersøkelser blant folk

Detaljer

Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti?

Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti? Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti? Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2013 Innhold Høyre og EU-saken 2 EU-medlemskap er en sentral programfestet målsetning for Høyre 2 Høyre er i utakt med egne velgere

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Nei til EU www.neitileu.no Oslo 22.08.2011 Europautredningen v/ sekretariatsleder Ulf Sverdrup epost: ulf.sverdrup@gmail.com Innspill angående rapport om EØS og miljøvern Vi viser til Europautredningens

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

NORGES KOMMUNISTISKE PARTI Sekretariatet

NORGES KOMMUNISTISKE PARTI Sekretariatet Norges Kommunistiske Parti Postboks 9288 Grønland 0134 OSLO Oslo, 09.04.2012 UTENRIKSDEPARTEMENTET NOU2012-2@mfa.no HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2:2012, EUROPAUTREDNINGEN INNLEDNING Regjeringen oppnevnte i

Detaljer

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid

Detaljer

Næringspolitikk. Dag Arne Kristensen. Klikk for å skrive dato

Næringspolitikk. Dag Arne Kristensen. Klikk for å skrive dato Næringspolitikk Dag Arne Kristensen Klikk for å skrive dato ü Hvorfor jobber vi med næringspolitikk? ü Vårt program ü Finansskatt ü En næringspolitikk for finansnæringen hva nå? ü Grønn finans ü Hva kan

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt

Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt Folkeavstemning om EØS-avtalen innspill til Nei til EUs strategidebatt Nei til EU arbeidsnotat 1/2014 Folkeavstemning om EØS-avtalen 1 Innhold 1. Stortinget avgjør om det skal holdes en nasjonal folkeavstemning

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

EUs energiunion og ACER

EUs energiunion og ACER Oslo 23.01.2018 De Facto-rapport nr 2:2018 Roar Eilertsen Om begrepet Energiunion Hva er det? en strøm av direktiver og forordninger EUs tredje energimarkedspakke Forordningene om grensekryssende handel

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Sak 2 Hovedkrav. Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag. Dato: sv.no/landsmote #svlm

Sak 2 Hovedkrav. Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag. Dato: sv.no/landsmote #svlm Sak 2 Hovedkrav Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag Dato: 19.03.2017 /landsmote #svlm /landsmote #svlm 1 2 RED1: Ny retning, ny regjering 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og EU

Internasjonalt samarbeid og EU Internasjonalt samarbeid og EU Landsomfattende omnibus 8. 10. august 2017 Prosjektinformasjon Formål: Måle holdning til internasjonalt samarbeid og EU Dato for gjennomføring: 8. 10. august 2017 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

By og land hand i hand

By og land hand i hand DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer

Arbeidsplan Innledning. Politiske prioriteringer Arbeidsplan 2019 Innledning Debatten om handelsavtaler fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og MAI-avtalen på 90- tallet til debatten om TTIP og TISA de seneste årene har lært oss at handelsavtaler dreier

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

Handlingsrommet i EØS slik Alternativrapporten beskriver det.

Handlingsrommet i EØS slik Alternativrapporten beskriver det. Alternativrapporten Særtrykk av kap. IV, 10 om Handlingsrommet i EØS-avtalen. Med forord av Nei til EUs leder Heming Olaussen. Utgitt av Nei til EU august 2012. Oslo, 30.8.12. Foran den kommende stortingsmeldinga

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

1) Full lønn under sykdom

1) Full lønn under sykdom Bruk stemmeretten! I medlemskampanjen Du bestemmer LO på din side, som gikk fra 12. oktober 2004 til 28. februar 2005, deltok 44 000 medlemmer med til sammen 155 000 innspill og krav om hva som skal være

Detaljer

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 5. desember 2016 10:20 Til: Postmottak KLD Emne: Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Vedlegg: Særutskrift Klimaloven - høringsuttalelse.pdf Referanse:

Detaljer

0101 HALDEN OVERSIKT ENDELIGE STEMMETALL PARTIVIS -ALLE KRETSER

0101 HALDEN OVERSIKT ENDELIGE STEMMETALL PARTIVIS -ALLE KRETSER 0101 HALDEN OVERSIKT ENDELIGE STEMMETALL PARTIVIS -ALLE KRETSER 0001 Halden Antall stemmeberettigede: 5,247 Valgdeltakelse: 44.34% Det norske Arbeiderparti 0 0 0 486 211 697 486 211 697 Sosialistisk Venstreparti

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale

En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale En strategi for å holde Norge utenfor EU og erstatte EØS med en fornyet handelsavtale Sluttbehandlet av Nei til EUs råd 11. oktober 2014 Nei til EUs strategi 2014 1 Innhold Introduksjon: Nei til EUs strategi

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:80 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:80 ( ) Innst. S. nr. 258 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:80 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holmås og Karin

Detaljer

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

Den europeiske unionen

Den europeiske unionen Den europeiske unionen av Lotte Jakobsen, januar 2013 Den europeiske union har nå eksistert i over et halvt århundre, og med både oppturer og nedturer har unionen nå nådd et punkt med økonomiske kriser

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Arbeidsplan for Nei til EU

Arbeidsplan for Nei til EU Arbeidsplan for Nei til EU 2016 2017 Rådets innstilling til landsmøtet 2015 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 Del 1: Nei

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017

MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017 MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Venstre 55 5,14. Senterpartiet 70 6,54. Fremskrittspartiet ,95. Miljøpartiet De Grønne 41 3,83. Kystpartiet 3 0,28

Venstre 55 5,14. Senterpartiet 70 6,54. Fremskrittspartiet ,95. Miljøpartiet De Grønne 41 3,83. Kystpartiet 3 0,28 Stortingsvalget 217 Kretsrapport valglokale - Stortingsvalget 217 15 Møre og Romsdal fylke 152 Molde kommune Kvam Venstre 55 5,14 Senterpartiet 7 6,54 Fremskrittspartiet 128 11,95 Miljøpartiet De Grønne

Detaljer

3. 3 Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt. 3.

3. 3 Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt Passer ganske Vet ikke/har ingen dårlig. godt. 3. Lokaldemokrati 2017- Folkevalgte politikere Folkevalgte https://lokaldemokrati.kommuneforlaget.no/ - Registreringsperiode: fra 01.01.17 til 31.12.17 Pålitelig styre Vi vil gjerne vite hvordan du opplever

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2:2012, EUROPAUTREDNINGEN INNLEDNING

HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2:2012, EUROPAUTREDNINGEN INNLEDNING Sarpsborg Nei til EU UTENRIKSDEPARTEMENTET NOU2012-2@mfa.no HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2:2012, EUROPAUTREDNINGEN INNLEDNING I januar 2010 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg for å gjennomgå erfaringene

Detaljer

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge? Landbruks- og matdepartementet EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge? Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Arena Skog, skognæringa i Trøndelag 12. juni 2018 Torbjørn Tandberg

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet

Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet ** Spm:man1 ** Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern? Chi nivå(w):% Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning Mann Kvinne + Oslo Østlandet

Detaljer

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt EØS Problemene med dagens avtale kort fortalt November 2014 www.neitileu.no EØS-avtalen griper inn på mange områder Virke.no 21.03.2013 Stjørdalens Blad 24.08.13 Aftenposten 10.04.2012 Juristkontakt nr

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSMØTET I SARPSBORG ARBEIDERPARTI

FORSLAG TIL ÅRSMØTET I SARPSBORG ARBEIDERPARTI FORSLAG TIL ÅRSMØTET I SARPSBORG ARBEIDERPARTI 5. MARS 2016 HEFTE 2 INNKOMMET ETTER FRISTEN Side 1 av 6 FORSLAG 6: Forslagstiller: Chiga Bissimwa BEDRE DOKUMENTASJON AV OPPFØLGINGSARBEIDET FRA NAV ANSATTE

Detaljer

Standpunkter og strategi

Standpunkter og strategi Jo Saglie Standpunkter og strategi EU-saken i norsk partipolitikk 1989-1994 unipax, 2002 Innhold Forord 9 1. Innledning 12 Hva denne boka er 16 Hva denne boka ikke er 17 Plan for boka 20 2. Strategivalg

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme?

Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Axel Dammann Resultatet av fiskeriene hvor hører det hjemme? Kvotesystem og ressursrente Til Eidesenutvalgets høring 15. mars 2016 Oslo, mars 2016 2 Tidligere utgitt om samme emne: Barentshavet og den

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV 2017-2020 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en strategiplan som slår fast de overordna politiskeog organisatoriske måla for Østfold SV. Planen skal

Detaljer

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING

STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING LANDSMØTET 2017 STORTINGS- VALGET 2017 KOMITEENS INNSTILLING STORTINGSVALGET 2017 Forslagsnummer: S0100 Linjenummer: 1 Forslagstiller: Mariette Lobo Lokallag: Bjerke, Oslo Dette er et forslag om å endre

Detaljer

Innst. 270 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument 12:9 ( )

Innst. 270 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Sammendrag. Dokument 12:9 ( ) Innst. 270 S (20152016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:9 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Hallgeir H.

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer