Her er det klart til å male

Transkript

1 Nr 1 Informasjonsblad for stiftelsen Hvaler Juni 2011 Her er det klart til å male Per-Arild Andersen peker på skroget og sier: «Her er det klart til å male» Klargjøring av skroget for maling er noe av det dugnadsgjengen har jobbet med denne våren. Av andre ting det har vært jobbet med eller som det jobbes med akkurat nå kan nevnes: Rekkverk på akterdekket, mast til fordekket og øvre skylight. Vi har også gjort en prøvemontering av roret blant annet for finne ut hvordan vi skal rette opp en gammel skade i flyndren. Lurer du på hva flyndren og skylight er for noe? Les om dette og mer i stor artikkel om restaureringsarbeidet på side 24. Foto: Thor Willy Eriksen. Tema 1948 «Hvaler» skal restaureres tilbake til slik båten framsto i En viktig begivenhet for «Hvaler» dette året var at den gikk fra å være dampskip til å være dieseldrevet motorbåt i og med at en ny Polar Dieselmotor ble installert. Det ble også gjort en del endringer i innredningen. Men hva skjedde ellers dette året? Kong Haakon VII kunne foreta åpningen av utenlands- sendingen da den nye kortbølgekring- kasteren i Fredrikstad ble offisielt åpnet 3. januar 1948 og strømmen kom til Hvaler. Les mer om hva som skjedde i omgivelsene rundt båten i 1948 på side 14. Kong Haakon VII åpner utenlandssendingen i 1948 Hvalerselskapets 9. båt - M/F «Tangen». Se side 12 1

2 Ut av hallen i september Vi planlegger og jobber fortsatt svært aktivt ut fra vår målsetting om at Hvaler LEDP skal ut av hallen på Seut og i det våte element denne høsten. Altså ikke en vinter til i den gamle skipsbyggerhallen som riktignok har vært vår gode base i mange år, men som vi selvsagt svært gjerne forlater nå. I vår fremdrifts- og aktivitetsplan står det september Så får vi se om dette må justeres noe. Men målet er klart og realistisk: Hvaler skal ut av hallen i løpet av denne høsten. Vi står derved foran et milepelsmøte av dimensjoner. Hvaler blir da liggende ved kai på Seut en periode slik at vi kan ta om bord maskineri og annen teknisk utrustning til montering. Spørsmålet om Hvaler s fremtidige stasjonsplass/ havn i byen er nå i ferd å få en god løsning. Vi jobber nå aktivt med å etablere oss på Isegran slik at vi kan bli en del av det flotte og omfattende fartøymiljøet som allerede er etablert der. Vi får også klare signaler fra Hvaler kommune om at det selvsagt er stor vilje der ute for å sørge for at Hvaler får nødvendig kaiplass når vi er der. Og vi ønsker selvsagt å synes godt både i Fredrikstad- og Hvalersamfunnet. Samtidig med at vi har nedlagt mye tid og innsats på restaureringsarbeidet har vi, som våre lesere har forstått, også fokus på den fremtidige driften av Hvaler. Lederen i Hvaler Kulturvernforening har fanget dette på en god måte. Mer om dette og mye annet interessant stoff i denne utgaven av vårt informasjonsblad. God fornøyelse! Ottar Hval Blekken «Hvaler» i 1948 «Hvaler» ved Glommen Mek. Verksted i februar 1948 hvor båten ble bygget om fra dampskip til motorbåt 2

3 Akvarell i gave Av Thor Willy Eriksen Vi har i vinter hatt besøk av Jonny Arntzen og Edgar Berg. Sistnevnte har malt en akvarell som viser Hvaler i ælva, Arntzen har vært kontaktmann mellom kunstneren og Stiftelsen Hvaler. Vi har fått akvarellen i gave og har fått tillatelse til å gjøre hva vi vil med denne. Vi takker så mye for bildet. Motivet er Hvaler i elva sett fra Isegran mot Gamlebyen. Kunstneren har brukt et gammelt bilde som viser omtrent samme motiv, men dette er et vinterbilde, hvor Hvaler går i isen. Han har laget et sommerbilde i stedet. Berg har vært på besøk på Seut noen ganger for å få teknisk informasjon og for å få alle detaljene på plass, vi synes resultatet er blitt meget bra. Akvarell med motiv «Hvaler» på elven utenfor Gamlebyen malt av Edgar Berg. Vi beklager at vi ikke kan gjengi bildet i de flotte farger det har. Red. 25. januar ble bildet overrakt til Ottar Hval Blekken i brakka på Seut. Vi har nå bestemt oss for å lage trykk av bildet og selge disse til inntekt for Stiftelsen. Bildet er nå hos fotograf Kjell Stenmarch som ordner med trykking og innramming. Han har også vært hjelpsom med mange saker tidligere, vi takker så mye for hjelpen. Vi informerer i avisa så snart bildene er ferdige. Edgar Berg har også laget en liten modell av «D/S Hvaler» Fortsettelse side 7... Edgar Berg overrekker akvarell han har malt av «Hvaler» til Ottar Hval Blekken. Foto: Thor Willy Eriksen 3

4 Tid for kulturhistorsik samhandling En gjennomgang av det kulturhistoriske arbeidet knyttet til Hvaler-samfunnet, fremstår som en spennende fortelling om bredde i tematikk, enkeltpersoners engasjement og et varmt dugnadsfellesskap. Dette er også historien om tidvis stor offentlig vilje, men samtidig manglende evne til oppfølging når økonomi er satt på dagsorden. I stikkords form kan jeg bl.a. nevne følgende eksempler på slikt arbeid i tiden etter 2. verdenskrig; Utgravningene i Hvaler kirke i 1954 under ledelse av arkeolog Erling Johansen. Restaureringen av Akerøy fort i 1963/1964, med shippingmannen Aslak Jensen fra Asmaløy som inspirator Undersøkelser i 1967 av fregatten Lossen som forliste utenfor Vesterøy Etableringen av Hvaler bygdesamling, senere Kystmuseet Hvaler i 1971 Restaurering av verneverdige bygninger som Frøkengården (Korshavn), tidligere salterier, Drengestua (ved Hvaler kirke) og Kornmagasinet på Skjærhalden Restaurering av Norges eldste Folkets Hus på Spjærøy på 80- og 90-tallet Arbeidet med restaureringen av D/S Hvaler (fra 1995) med det mål å bringe dette viktige bindeleddet mellom Fredrikstad og øykommunen Hvaler tilbake til standarden i I år kan vi føye nye elementer til arbeidet med øysamfunnets kultur og historie, nemlig reetablering av restaureringsprosjektet på Akerøy og iverksettelse av verneforskriften for nasjonalparken Ytre Hvaler. Det siste med bestemmelser om bl.a. viktig kulturminner som fyr, sjømerker, vrak og fort. Når det organiserte arbeidet for å bevare og formidle kystens historie i år feirer førti år, jfr etableringen av Kystmuseet Hvaler i 1971, er det en gylden anledning til å stoppe opp og vurdere nye muligheter for et kulturvernarbeid der samhandling og synergi er stikkord. Med tanke på utviklingen av området på Dypedal med Brottet amfi, Kystmuseets samlinger og fremtidig etablering av en museumshavn ved Skjelsbusundet, er det spennende perspektiver knyttet til et utvidet samarbeid mellom offentlige myndigheter, Kystmuseet /Hvaler Kulturvernforening, forvaltningsverket knyttet til nasjonalparken og Stiftelsen D/S Hvaler. Tidligere i år vedtok kommunestyret på Hvaler en investeringsplan hvor bl.a. bygging av tredekke på Nordgårdsbrygga (Dypedal) er tatt inn i planene for Selv om D/S Hvaler i sin aktive periode fant andre anløpsteder i Skjelsbusundet enn den tidligere utskipningskaia for sten, bør det være vårt klare mål å ønske D/S Hvaler velkommen til anløp nettopp ved den nye brygga i det som nå vokser fram som et satsningsområde for kulturhistorisk og musealt arbeid på Hvaler bør mao innevarsle et veiskille både for strategisk tekning og konkretisering av kulturhistorisk samhandling. På vegne av styret i Hvaler Kulturvernforening ser jeg fram til å utvikle dette arbeidet i nært samarbeid med dere i Stiftelsen D/S Hvaler. Paul Henriksen Leder i Hvaler Kulturvernforening Feil hotell Vi kom til skade for å bruke bilde av feil hotell i forrige nummer. Her er det riktige Skjærhalden badehotell. Vi Beklager! 4

5 MARITIME ORD OG UTTRYKK Av Thor Willy Eriksen Her kommer flere maritime ord og uttrykk. Håper dette kan være til glede og nytte for våre maritimt interesserte lesere. Krengningsmåler : Pendelopphengt viser som på en gradeskala viser båtenskrengningsvinkel. Kveile : Å rulle opp tauverk. Le : Den siden som vender fra vinden. Lengde : Med et steds lengde forstås buen av stedets breddeparallell fra 0-meridianen til meridianen gjennom stedet. Leider : Båtstige eller trapp. Lense : Seile med vinden aktenfra. Rett aktenfra er = platt lens. Å lense en båt kan også bety å tømme båten for vann. Krengningsmåler fra ca Lensestag : Samme som akterstag og slørstag. Lik : Tau som forsterker kantene på seilet. Loffe : Styre skipet nærmere opp mot vinden. Logg : Lo/lovart : Låring : Malje : Mesanmast : Misvisning : Nat : Instrument til å måle skipets hastighet med. Loggboka på et skip kalles også loggen. Den siden av skipet som vender mot vinden. Den del av en båts sider som er nærmest akterenden. En ring i seilduken til feste av tauverk. Aktre mast. Vinkelen mellom rettvisende nord (= geografisk nord) og magnetisk nord. Sprekk mellom to bord, for eksempel i dekk eller skuteside. Kilden for dette kommer fra Aalborg, men er oversatt til norsk og brukt under Tall Ships Races i

6 Rolf Schraders loggbok D/S «Hvaler» mai 1936 Av Elisabeth Schrader Kristiansen Denne gangen har jeg valgt å ta ut deler av loggboken fra mai Teksten er i overenstemmelse med originalen skrevet av Rolf Jacob Schrader Kommentar: Det har vært en stille og rolig tid, både når det gjelder vær og passasjerer denne mai måneden i Det vi registrer er at Hvaler også har andre oppgaver enn å gå ordinær rute. Fredag 1. mai Temperatur 4 grader, nordlig svak vind, lett overskyet. Tar ombord prammene. Alminnelig rengjøring Lørdag 2. mai Solgangsbris, klart og varmt vær. Vi var i rute i byen og i Ed om kvelden. Lite passasjerer Søndag 3. mai Nordlig svak vind, klart og varmt Mandag 4. mai Nordlig bris, klart, kjølig vær. Ruten gikk som vanlig Tirsdag 5. mai Nordost frisk bris, overskyet og kaldt. Gjør båten klar til verkstedet Onsdag 6. mai Nordost bris, delvis klart. Ruten gikk som vanlig, litt mer trafikk. Torsdag 7. mai Nordlig svak vind, klart og varmt. Grunnet over styrhuset og overbygg, begge sider. Vi tok i land kaminen. Fredag 8. mai Nordlig svak vind, varmt. Rydder opp og gjør klart til lørdag Lørdag 9. mai Stille klart, varmt, nydelig vær. Ruten gikk som vanlig. Lite last og passasjerer Søndag 10. mai Stille, klart og varmt Rolf Schrader, Skipper på «Hvaler» fra 1935 til 1963 Mandag 11. mai Nordlig svak vind, klart og varmt. Ruten gikk som vanlig. Lite last og passasjerer Tirsdag 12. mai Nordlig svak vind. Klart og varmt. Smurte bro og fordekk med olje, terpentin og tjære. Onsdag 13. mai Stille klart med noen regnbyger. Vi var med og bunkret kull fra Skjærhalden som ligger på verkstedet, 1 ½ tonn. Torsdag 14. mai Solgangsvind, klart, varmt. Vi var ute og gikk med skipperskole-elever ut til Søster og vi var i byen igjen kl 15. Fredag 15. mai Solgangsvind, delvis klart. Vi går ruten til Vesterø da den går med styrmannselevene i dag Lørdag 16. mai Solgangsvind, klart, pent vær. Ruten gikk som vanlig. Søndag 17. mai Stille, klart og varmt. Mandag 18. mai Solgangsvind, klart og pent vær. Gjorde klart til å gå til Sandesund for lysttur nest dag. 6

7 Tirsdag 19. mai Stille, klart og varmt. Vi gikk fra Ed kl 0815 til Fredrikstad, derfra til Sandesund og videre til Skjebergkilen. På tilbakeveien om Torsøkilen med losen. Tilbake i byen kl Sarpsborg og Halden havnestyre gikk i land i Skjeberg, mens Fredrikstad havnestyre ble med tilbake. Onsdag 20. mai Vekslende vind, klart. Ruten gikk som vanlig. Vi fylte 4000 kg kull. Torsdag 21. mai (Kristi himmelfartsdag) Nordost bris, klart, men kaldt. Fredag 22. mai Sydost bris, klart på formiddagen. På ettermiddagen regn. Lørdag 23. mai Stille klart og varmt. Turen gikk som vanlig, lite passasjerer Søndag 24. mai Solgangsvind, pent varmt vær Mandag 25. mai Solgangsvind, pent, varmt vær. Ruten gikk som vanlig, lite passasjerer Tirsdag 26. mai Solgangsvind, pent, varmt vær. Malte dekket i styrbord gang. Elisabeth Schrader Kristiansen bringer her nye utdrag fra sin fars loggbok, til glede for våre lesere. Alt er gjengitt nøyaktig som det ble skrevet av Rolf Jabcob Schrader, som var skipper på «Hvaler» fra 1935 til Onsdag 27. mai Nordost på morningen og klart vær, siden sydost og tiltykning til regn. Lite last og passasjerer. Torsdag 28 mai Nordost bris, klart, kaldt vær. Vi var i Strømstad og målte båten. Skal ha mindre netto. Fredag 29. mai Sydost bris, klart på morgenen, siden regn. Vi satte opp pelen i Ed, vi var bare tre man for maskinfolkene kom ikke. Lørdag 30. mai Østlig bris, klart og kaldt. Vi hadde lite passasjerer til å være pinseaften. Søndag 31. mai Sydost bris, klart og kaldt. Akvarell i gave...fortsettelse fra side 3 Edgar Berg har også laget en liten modell av «D/S Hvaler». Den er bare cm lang og er laget av fyrstikker. Han tok den med på en dugnadskveld slik at vi kunne se den. Det er en gave til Jonny Arntzen, for lån av rorbuene hans. Berg har brukt rorbuene som utstillingslokale for bildene sine. Fyrstikkmodell av «Hvaler» laget av Edgar Johansen. Foto: Thor Willy Eriksen 7

8 Historisk tilbakeblikk - «Hvaler 100 år i 1992» Lokalbåten «Hvaler» 100 år: Vil noen påta seg restaureringen? Artikkel ble opprinnelig publisert i tidsskriftet Kysten utgave Skrevet av og gjengitt med tillatelse fra Ulf Hjardar Det er ikke så mange forundt å fylle 100 år, og når det giøres betraktes det som et stort jubileum. I år kan det en gang så gode skip «HvaIer» jubilere - skjønt ikke i den tilstand det/ hun burde befinne seg; i fart på havet. Knapt noen båt forbindes så intimt med Fredrikstad og skjærgården som «Hvaler». Og knapt noe skip har hatt så stor betydning for kommunik- asjonene i skjærgården som «Hvaler». Hun er med andre ord en»dame» vel verdt å minnes, vel verdt et jubileum. Histories begynner, eller skal vi si tar fart, i januar Meldinger fra Halden gikk ut på at det skulle dannes et aksjeselskap der for å få en rute i stand på Halden - Østre Hvaler - Strömstad. Halden hadde da allerede hatt forbindelse med Hvaler i 10 år, så det var ikke snakk om en helt ny rute, haldenskjøpmennene hadde fått tilbud om å kjøpe skipsreder Brevigs to båter «Olava» og «Parat», men greide ikke å reise kapital. Imidlertid hadde Ved Jernbanebrygga Faksimile fra Kysten utgave meldingene skremt Fredrikstadkjøpmennene såpass at de 19. januar innbød til aksjetegningi et nytt selskap for å kunne skaffe en båt for ruta Fredrikstad-Hvaler. Det var viktig å holde på handelsforbindelsen med øyriket! Kapitalen blir omsider tilstrekkelig stor til at Fredrikstad- Hvalerøernes Dampskibsselskab kan konstitueres 4. mai. Skipets navn blir bestemt til «Hvalerøerne», men sogneprest Davidson fikk senere forandret det til «Hvaler». Så går det et halvt års tid. 25. oktober holder selskapets bestyrelse møte og diskuterer blant annet hva plysjen skal koste. Viktigere er det at den beslutter at «Baadene vil gaa uassureret». 31. oktober er «Hvaler» leveringsklar fra Fredrikstad Verksted som byggenummer 29. De viktigste data er: Lengde 83 fot, bredde 16 1/2 fot, dypgående 8 fot. Dampmaskinen er tosylindret av type FMV med 156 ind. hestekrefter. Passasjerantallet oppgis til 186 i innenskjærs fart. Prøveturen går 1. november og første dag i ruta er 14. november. Deretter damper «Hvaler» år etter år i et farvann som den etter hvert blir en del av. Tre generasjoner Schraderskippere følger etter hverandre - og nye skippere - fram til båten gjør sin siste ordinære tur i oppsatt rute i mars Da er «Hvaler» blitt en båt som har historisk interesse. Strömstad-trafikk Det er mange milepæler i «Hvalers» historie, men det vil føre for langt å nevne selv et rimelig antall av dem. Allerede i 1893 begynte farten på Strömstad sommerstid. Den gang ble det servert øl ombord - på 1. og 2. klasse. Da det ble slutt på ølsalget, fortsatte serveringen med kaffe og selters til smørbrødene. Omkring 1920, da båten gikk i opplag for en lengre tid, tok serveringen slutt. Mange vil huske de årene da Strömstad-trafikken blomstret opp med en ny «giv». «Hvaler» hadde en slags konsesjon på ruta, men da brennevinshandelen slo ut for fullt, trakk selskapet seg. Bare en gang ble det solgt brennevin ombord, fortalte Rolf Schrader en gang i et intervju. Han føyde samtidig til at selskapet kunne ha solgt seg rik om det riktig hadde satset på sprit og tobakk! 8

9 Tiden før Stiftelsen D/S Hvaler overtok båten og restaureringen Alle som har erfart kommunikasjonene i gamle Hvaler" vil huske isproblemer og endeløs venting. Men «Hvaler» kom som regel fram, om ikke til brygga-så til en eller annen iskant. Den lengste turen i isen som Rolf Schrader kunne huske, begynte i Korshavn. Der var det stopp. Etter en tur innom Skipstadsand, begynte de å stange seg fram på innsiden av Kirkeoy. Neste kveld(!) kom de fram til Skjærhallen! Morgenen etter var det samme tur tilbake. Julsen på Herføl var eneste passasjer. Ned til salongen God isbryter «Hvaler» var en god isbryter og kunne klare 8 tommer is etter at ny dieselmotoren ble satt inn i Men vel så mye som isen er det tåka folk husker. Med kompass og et vekkeur>> kom båten alltid fram. Alle skvalpeskjær, odder, tanger etc. var kjent. Når land var funnet>>, kunne ny kurs settes. Som sagt: milepæler og hendelser er mange. Båten holdt det gående til en ny tid krevde noe nytt. Det året «Hvaler» innstilte kom to ny båter: «Makø» og «Hvalerfergen III». Hva skulle skje med «Hvaler»? Ville noen ta hand om den på sine gamle dager og gi den et nytt liv? Det så ut som om redningen skulle komme fra Østfold Maritime Skole. 11/ ble kontrakt undertegnet som overdro båten til «M/B Hvaler og Østfold Maritime Skole». Rektor Zwilgmeyer, som sto bak kjøpet, hadde store planer med båten. Men hva skjedde? Årene gikk og «Hvaler» ble liggende ved Jernbanebrygga - utildekket. I mange år rant vannet inn og ødela det meste. I februar 1987 tas det et initiativ som i hvert fall på papiret så ut til å kunne redde båten. Under nær sagt full hornmusikk slepes den aldersstegne og av dårlig pleie medtatte madam til Fredrikstad Verksted hvorfra hun en gang ble født til det våte element. Turistsjef Knutsen sparte ikke på superlativene, skriver Fredrikstad Blad. Idèen med få «Hvaler)» i drift som veteranskip var «midt i blinken» for distriktets tarv. Ja, alle er positive: alle tror at nå skal «Hvaler» igjenfødes. Båtens eier Peter G. Zwilgmeyer, forteller at det allerede er nedlagt flere tusen timers arbeid for å ta vare på båten, skriver avisa. Med velvillige klapp og optimisme fra leg og lærd må denne redningsoperasjonen ende bra. Trodde alle. En trist historie Det gjorde den ikke. Stiftelsen «Hvalers venner» i hvilken grad M/S «Hvalen» ved Ed i 1958 Foto: Morten Alsvik den nå kan sies å ha eksistert, fordufter -bokstavelig talt. En kikk ombord i skuta kan, til trossfor opplysninger om tusener av timers restaurering/vedlikehold, overbevise om den nakne sannhet: «Hvaler» er et vrak innvendig. Vannet hadde ødelagt det meste.det er en trist historie og den skal ikke tværes ut. «Hvaler» ble liggende på FmV og ble omsider, når alle andre båter hadde forsvunnet, overtatt av en enslig fartøybevarer som med små midler og enorm bevaringslyst sa: ««Hvaler» skal bli båt igjen». Etter vanlig menneskelige mål vil han trenge rundt regnet et par menneskeliv på jobben. Men viktigst er: Båten eksisterer med hele sitt skrog. Og det finnes ennå dem som snakker om å redde den tilbake til sin noe nær opprinnelige form, i distriktet. Hvorom allting er: «Hvaler»s saga er ikke slutt. Fredrikstad og skjærgarden (Hvaler) trenger den identitet som baten kan gi - i bybildet, i turistnæringen, i samferdselen. Det kan ta tid før noe skjer, men flere og flere tror at noe vil skje. I mellomtiden far det være en viktig oppgave å dokumentere båten fotografisk. Den oppgaven er kanskje fullført når dette bladet har utkommet. 9

10 Utdrag av NFFs nyhetsbrev 2011 Nasjonal verneplan for fartøy Foreningen holdt 22. mars et arbeidsseminar om Nasjonal verneplan for fartøy. På seminaret deltok representanter fra Forbundet KYSTEN, Riksantikvaren, Museumsforbundet og Norsk Forening for Fartøyvern. Formålet med seminaret var å komme nærmere en konkretisering av tiltakene i Nasjonal verneplan for fartøy. Referat fra møtet kan lastes ned på foreningens hjemmesider: «Hestmanden» endelig ferdig Det ser nå ut til at Hestmanden blir fullfinansiert skriver Fædrelandsvennen. Riksantikvar Jørn Holme vil ta grep for å få «Hestmanden» ferdigstilt til 100-års jubileet den 23. september Ytterlige 8 millioner kroner ved siden av de allerede lovede 10 millionene blir bevilget krigsseilermonumentet. Forutsetningen er at Vest Agder fylkeskommune legger ut for de ekstra 8 millionene. I tillegg blir fylkeskommunen bedt om selv å bidra med 4 millioner. Les mer: article ece «Hestmanden» under restaurering i Foto: Hedda Lombardo Åpning av lager for fartøydeler Den 31. mai er det offisiell åpning av delebanken for fartøydeler ved Nordnorsk fartøyvernsenter i Gratangen. Lageret får en portal på Internett også, en delebase hvor det blir mulig å søke på deler som ligger på lageret. Slik får også private anledning til å legge ut gjenstander for bytte, salg eller donasjon. Lageret er det første av sitt slag her til lands. Etter hvert vil det også være delelager ved alle de andre fartøyvernsentrene i landet. Medlemssøknader Foreningen har fått inn 7 søknader om medlemskap innen fristens utløp 1. juni. Disse er: «Erkna» er en klinket kutter i jern fra Fartøyet var opprinnelig en fiskedampbåt og kanskje Norges eldste hvalbåt. Erkna er særlig kjent for sin krigshistorie. «Håbet» er en kravellbygd krysser fra Fartøyet ble tidligere brukt til frakt av murstein, fiske og reketråling. «Jelsa» er en jakt bygd i perioden Fartøyet har vært brukt til frakt fram til 1963 og deretter som lystfartøy. «Lete», ex «Nordkabel» er en kravellbygd krysser fra Kontrahent var Televerket og kabelbåten var stasjonert i Bodø med oppdrag fra Trøndergrensa til Kirkenes. «Tafjord» er en kutter som ble bygd i 1927 for å drive rutetrafikk i Tafjord. I tillegg ble fartøyet brukt som isbryter, kirkebåt og annet i den veiløse bygda Tafjord. «Tyin» er en motorbåt i jern fra 1906 som gikk i passasjertrafikk på Tyin i Vang i Valdres fram til Deretter gikk fartøyet som passasjer og tømmerbåt på Randsfjorden før den ble lystbåt fram til «Vulcanus» er en kutter i sveiset stål fra Fartøyet ble bygget av Det Bergenske Dampskibsselskap som havneslepebåt for bruk i Bergen, men har vært brukt langs hele kysten. 10

11 «Folgefonn I» fredes Riksantikvaren har nå gjort vedtak om å frede Folgefonn I. Fredningen ble markert 15. mai ved Hardanger Fartøyvernsenter med Stord I og Granvin også tilstede. Fredningen omfatter hele fartøyet med fast inventar og originalt fastmontert utstyr. Formålet med fredningen er å ta vare på en bilferge i stål fra mellomkrigstiden. Fergen er en åpen fjordferge med overbygningsdekk med passasjerinnretning både over og under bildekket. Fergen hører til den tidlige typen fjordferger med overbygningsdekk og midtcasing på bildekket. Fergetypen var beregnet på samband med stor gjennomgangstrafikk og Folgefonn I var ved leveringen landets største bilferge. Folgefonn I var bygd for det viktige veisambandet mellom Øst- og Vestlandet gjennom Indre Hardanger og er derfor en av våre eldste riksveisferger. Folgefonn I var i drift for Det Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) fra hun var ny i 1938 og fram til 1979 da hun var solgt til England. I England var hun brukt som flytende klubblokale for Erith Yacht Club fra 1980 til Endringene i tiden etter 1979 er små og konstruksjon og innredning er i all hovedsak den originale fra Selv om det meste ennå er inntakt om bord, er fergen i dag preget av manglende vedlikehold og naturlig forfall gjennom flere år. Fredningen skal derfor ikke være til hinder for gjennomføringen av nødvendig restaurering av konstruksjon og innredning eller komplettering av bortkomne deler. «Jøsenfjord» tilbake til Norge «Jøsenfjord» har nå endelig kommet hjem til Norge etter å ha ligget som husbåt i Nederland siden Det er fartøyvernentustiaster fra Ryfylket som har kjøpt fartøyet for å bringe den tilbake til gamle farvann. «Jøsenfjord» ble levert i 1886 fra Christiansands Mek. Verksted som lokalrutebåt til Dampskibsselskapet Lindesnæs. Nå begynner restaurering og planlegging om blant annet hvilken farge fartøyet skal ha. Les mer: Sjøfartsdirektoratet og Skipsregisteret slås sammen Nærings- og handelsminister Trond Giske har besluttet at Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene skal slås sammen. Formålet med sammenslåingen er å etablere en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav til sikkerhet, miljø og service på skipsfartsområdet Les mer: Havneplass til medlemsfartøyet «Greven» Bygdeposten har satt i gang en debatt og avstemming over om medlemsfartøyet taubåten Greven bør få ligge ved dampbåtkaia i Vikersund. Debatten startet etter oppfordring fra en leser. Leseren mener at Greven er stygg og at det er et problem at den skal ligge på en av Vikersunds mest synlige plasser slik at alle må se på den hver dag. Greven Foto: Utlånt av eier Greven ble bygget ved Glommen Mek. i Fredrikstad i 1953 og deretter sjøsatt i Tyrifjorden. Fartøyet var den første nybygde båten for tømmertrekking i Østlandsområdet etter krigen. I 1971 ble Drammenvassdragets Fellesfløteforening nedlagt, og Greven ble solgt ut av Tyrifjorden i For fem år siden kjøpte entusiaster Greven tilbake til Tyrifjorden for å få oppmerksomhet rundt tømmerhistoriens betydning for Tyrifjorden. Restaureringen pågår ennå. Norsk Forening for Fartøyvern har skrevet brev til ordføreren i Modum kommune der de blir oppfordret til å ta ansvar for å ta vare på kulturarven og historien rundt tømmersleping og innlands kystkultur. Kommunen blir også bedt om å legge forholdene til rette med kaiplass for at det frivillige arbeide skal fortsette. «Hestmanden» Vest-Agder fylkeskommune støtter avtale med Riksantikvaren om refinansiering av «Hestmanden». Det er hittil benyttet 68 millioner til restaurering av skipet. Med den utvikling saken nå har fått legges det opp til at restaureringsprosjektet kan avsluttes til 23. september i år, på 100-årsdagen for «Hestmanden». Fullfinansieringen av prosjektet er også viktig for Stiftelsen Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter, som er helt avhengig av å få sluttført dette restaureringsprosjektet om de skal greie å gjennomføre den omstillingen av virksomheten som er igangsatt ved verftet. Les mer: hoved.aspx?m=188&amid=

12 Hvalerselskapets 9. båt «M/F Tangen» Av Eine Wiklund Våren 1949 kommer det en henvendelse fra oppsitterne på Vesterøy til Hvalerselskapet. De vil drøfte muligheten for å opprette en fergeforbindelse mellom Tangen og Hestehella - Ødegårdskilen. Det ble satt ned en komitè som skulle se på dette sammen med Kråkerøy kommune. 19. april 1949 kommer saken opp i Hvalerselskapets styremøte. Våren 1950 kommer en henvendelse fra Samferdselsdepartementet om saken og dette setter fart i planene. Hvalerselskapets 5. båt «M/F Tangen» i Vesterelven etter ombyggingen til passasjerferge sommeren 1950 Hvalerselskapet går nå til innkjøp av en 28 ft. stor dekksbåt for ombygging til fergedrift. Båten som var en dekket fiskebåt, ble bygget ved Bure Båtbyggeri i Den var utstyrt med en 7 HK 1.cyl. bensin motor levert av Færd motorverksted. Eier var Sigvart Rydland Glemmen og prisen var kr ,- Etter noe ombygging for å tilpasse seg passasjerfart, fikk den sertifikat for å frakte 24 passasjerer i helt innelukket farvann ut fra Tangen til vestre del av Hvaler. Fergen fikk navnet "M/F Tangen". Den første fergemannen var Alf Iversen fra Vesterøy. Første tur ble med en last materialer fra Seutelven til Hestehella. Ca. 1 juli settes fergen i rute fart mellom Tangen, Siljeholmen og Ødegårdkilen. Enkelte turer går også om Lerdalen, Hestehella og Skjelsbu. Andre året blir Barthold Henriksen fergefører, men fra 1953 overtar Kristoffer Andersenfra Skjelsbu og han fergen fram til ca 1957 da NestorAdamsen løser ham av. Eine Wiklund skriver i en serie artikler om Hvalerselskaptes mange båter. Eine jobbet mange år i Hvalerselskapet og var blant annet skipper på «Hvaler» og den siste som seilte båten. Ruten utvides etter hvert med anløp av Dypedal og Nygard. Trafikken vokser og fra 1957 utvideskapasiteten med en båt til i sommerruten. Det er Kvikk II av Skipstadsand med Oscar Solstad som leies inn. Kvikk II var ca. 35 ft. og dermed noe større enn Tangen. Den var bygget i Risør i 1957 og var helt ny da den ble satt i rute ut fra Tangen. Da bilfergen Hvalerfergen ble satt i drift sommeren 1959 blir det ikke bruk for Tangen lenger. Den settes ut for salg og selges til Nils Henriksen, Skjelsbu for kr. 1600,- Han bruker den vesentlig som fraktebåt. Neste eier er Sten Dahlstrøm som selger den videre til Thorvald Akselsen, Vikerhavna. Han lar Tangen gå videre til Aksel Gundrosen, Kjøkøy. Rundt 1970 selges båten til Gunnar (etternavn ukjent) på Gressvik. 12

13 Slik kan du gi din støtte til D/S Hvalers venner - også gjennom Grasrotandelen 1. Ta med strekkoden nedenfor til tippekommisjonæren Organisasjonsnummer: Oppgi organisasjonsnummeret til tippekommisjonæren D/S Hvalers venner har fått tildelt følgende organisasjonsnummer: Gå inn på: og registrer deg Her kan du også følge med på hvor mye hver enkelt Grasrotmottaker får. 4. Si fra til tippekommisjonæren at du vil registrere deg Det bør være tilstrekkelig å oppgi Hvalers venner og kategori kultur 13

14 Hvalerselskapets 8. båt Året 1948 Av Eivind Wiklund 1948 er det året «Hvaler» får installert ny dieselmotor og går fra å være dampskip til å være motorbåten «Hvaler». Men hva skjer ellers med båten og hva med omgivelsene rundt i Hvaler og Fredrikstad hvor «Hvaler» går sin rute? Kråkerøytalen Februar 1948 ble den kalde krigen alvorlig skjerpet: Kommunistpartiet tilrev seg makten i Tsjekkoslovakia - et demokratisk styrt land I en tale på Folkvang på Kråkerøy den 29. februar kommenterte Einar Gerhardsen kuppet i Tsjekkoslovakia. Talen vakte oppsikt over store deler av verden, den gikk inn i den politiske debatt under navnet Kråkerøytalen. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten er å redusere kommunistpartiet og Hvaler Menighetsblad kom ut første gang i Her førstesiden av nr. 1 med redaktør og sokneprest Reidar Mørch på forsiden Hvaler får Menighetsblad I november 1947 vedtar Hvaler Menighetsråd at det skal opprettes et menighetsblad fra januar Sokneprest Reidar Mørch ble valgt til første redaktør og bladet skulle distribueres til alle Hvalerhjem og til alle Hvalerfolk som hadde flyttet fra kommunen. Strømmen kommer til Hvaler I 1948 sørger Hvaler kommunale Elektrisitetsverk for strøm til innbyggerne i øykommunen ved at det inngås leveringsavtale med Hafslund. Oppgangstider og full aktivitet på FMV Handelsflåten led store tap under krigen, og måtte gjenoppbygges. I 1947 ble det innført lisenstvang for import av utenlandske skip. Dette ble fulgt opp av tilnærmet total kontraheringsstopp ved utenlandske verft i Dermed var grunnlaget lagt for en satsing uten sidestykke i norsk skipsbyggerindustri, og ved FMV. Tre av skipene som ble bygget ved FMV i 1948 var lastebåten «D/S Manny» og hvalfangerbåtene «Star IV» og «Star V». Alle 3 båtene hadde Fredrikstad dampmotor, bygget på FMV. «Manny» «D/S Manny» var bygg nr.309 og ble bygget for for Skibs A/S Bernard, (Reidar Rød) Tønsberg. Tonnasje: tdw, brt, nrt. Fremdrift: Fredrikstad dampmotor, compound, 4 sylindret 16,9"-40"-40"-16,9", slag: 36,6", 350 NHK. Fart : 11 knop Einar Gerhardsen kommunistenes innflytelse mest mulig, sa Gerhardsen i sin tale. Da Gerhardsen i talen tok sterk avstand fra kuppet og NKP, markerte det et stort vendepunkt i det politiske landskapet i Norge. Talen ble også opptakten til en omfattende overvåking av kommunister og venstreradikale i hele etterkrigstiden. Kortbølgekringkaster åpnet Den nye kortbølgekringkasteren i Fredrikstad ble offisielt åpnet 3. januar 1948 og med det kunne Kong Haakon VII offisielt åpne «De norske spesialsendingene til nordmenn i utlandet», av de fleste kalt enten Sjømannsendingen eller Kortbølgen. Sjøfolk, hvalfangere og andre nordmenn i utlandet var målgruppen. «Star V» «Star IV» og «Star V» var identiske og ble bygget for Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet (Johan Rasmussen & Co.), Sandefjord hhv som bygg nr. 331 og 332. Tonnasje: 589 brt, 195 nrt. Freddrift: Fredrikstad dampmotor, Compound exp, 4 sylindret dim.: 14,6"-34,3"-34,3"- 14,6", slagl.: 32,5", 293 NHK, Kjelene var bygget i New York av Foster Wheeler Corporation 14

15 Denne siden; Klipp fra Fredriksstad Blad og Demokratens årgang

16 LANDSKONFERANSE NFF Av Thor Willy Eriksen Hvalerselskapets 5. båt NFF arrangerer 1 til 2 ganger i året en landskonferanse for medlemmer, temaet denne gangen var Sikkerhets- og vedlikeholdsstyringssystemer. Møtet ble avholdt på Best Western Oslo Airport Hotell Gardermoen fredag 18. februar Temaet for konferansen er viktig også for oss på Hvalerbåten. Det handler om dokumentasjon som vi må ha når båten kommer i drift, og om forskrifter og regler vi må forholde oss til. For oss ligger det litt fram i tid, men vi må være forberedt og ta med oss den informasjonen vi kan få. Stiftelsen D/S Hvaler hadde en kvote på 3 mann, Ottar Hval Blekken var dessverre forhindret fra å komme, våre delegater ble da Ole Jelstad, Terje Haraldsen og Thor W. Eriksen. Vi ble ønsket velkommen av Jan Welde, styreleder i Norsk Forening for Fartøyvern. Hva forventer Sjøfartsdirektoratet av sikkerhets- og vedlikeholdssystemer. Foredrag av Bjørn Vik Mjeltebak fra Sjøfartsdirektoratet. Han snakket en del om forholdet mellom Sjøfartsdirektoratet, Riksantikvaren og NFF. Riksantikvaren vil at verneverdige båter skal settes tilbake i den stand de var, og på den måten være flytende museèr. Så snart de gamle båtene skal settes i drift kommer Sjøfartsdirektoratet inn og stiller krav til sjødyktighet, sikkerhet, miljø osv. Her kan det lett bli konflikter. Nye forskrifter er i arbeid, han beklaget at det har tatt så lang tid, men de burde være klare om ca 1 år. Mange hadde møtt opp og var interesserte tilhørerere på NFFs seminar om sikkerhets- og vedlikeholdsstyringssystemer. Foto: Thor Willy Eriksen I de nye forskriftene skal det tas mer hensyn til veteranbåter og vise skjønn ved godkjenningen. Til gjengjeld vil de fleste veteranbåter få begrensninger med hensyn til fartsområde. «Hvaler «vil sannsynligvis bare få tillatelse til å gå i fartsområde II dvs. innaskjærs, men det kan søkes om dispensasjon for enkelte turer. Han snakket også om internasjonale lover som må følges slike som Solas, STCW, Morpol og lignende. ISM kommer som tilegg til Solas. Bjørn Vik Mjeltebak Foto: Thor Willy Eriksen Kvalitet og sikkerhetsstyringssystemer med eksempelet Faxen. Det ble holdt et foredrag med Power Point visning, av Odd Jarl Borch, professor ved Handelshøgskolen i Bodø. Det var et meget godt og detaljert foredrag som vi har fått tilsendt i sin helhet fra NFF. Foredraget var alt for langt og omfattende til å gjengis i sin helhet her, men de som måtte være interessert kan få tilsendt det hele fra undertegnede. Dette er noen utdrag fra foredraget: Hva er et kvalitet- og sikkerhetsstyringssystem? Et dokumentert styringsredskap som skal bidra til å : a) trygge liv og helse for passasjerer og mannskap b) ta vare miljøet c) ivareta og høyne kvalitetsnivået overfor kunder og andre med interesse i skipet og organisasjonen d) sikre og videreutvikle de materielle verdier som eksisterer i fartøy e) ivareta verneinteresser og utvikle ny kunnskap om skip og drift 16

17 Manual 1. Kvalitetsmanualsystemhåndbok (QM) beskrivelser selskap, mål, ansvar, ressurser, rapportering, kontroll, dokumenthåndtering 2. Operasjonsmanual/ prosedyrehåndbok (OM) 3. Redningsutstyrsmanual (Solas Training Manual eller Safety equipment manual (SEM)) 4. Beredskapsmanual (Contingency manual) 5. Forurensingsberedskap og operasjonsmanual (SOPEP) 6. Ship security plan (SSP) 7. Søppelhåndteringsmanual (Garbage management plan) 8. Ballastvannmanual Avviksrapportering, avdekking av risiko og tiltak for å redusere disse var en sentral del. Vi fikk også servert en del statestikk og grafiske framstillinger av ulykker til sjøs også ulykkesforekomst på vernede fartøy. Boka om Skipssikkerhetsloven ble vist, det anbefales at alle går til innkjøp av denne. Lunch Mal for sikkerhetstyringssystem Da alle fartøy må ha et sikkerhetsstyringssystem før det tas i bruk, skulle vi her lage en mal i plenum for et slikt system. Det hele ble ledet av Eilif Gabrielsen som er nestleder i Norsk Forening for Fartøyvern. Malen ble bygget rundt foredraget til Odd Borch og et system som var laget for båten Faxen Det ble mange innlegg fra en talefør forsamling. Resultatet ble sammenfattet i en mal som nå er tilsendt alle medlemmene i NFF. Pause Mal for sikkerhetsstyringssystemer fortsetter. Professor Odd Jarl Borch Foto: Thor Willy Eriksen Tekninsk time. Den tekniske timen ble ledet av Jan Welde. Her ble det en del innlegg fra folk som fortalte om reparasjoner og problemer med å få tak i deler. Det ble fortalt om spesielle firmaer som kunne utføre reparasjoner osv. Det ble henvist til nettstedet delebanken.no hvor det er mulig å finne brukte deler til gamle båter. Slutt kl Kunne du tenke deg å være med å jobbe dugnad på «Hvaler»? Vi trenger blant annet hjelp til å male skroget utvendig! - Ta kontakt med: Ottar Hval Blekken ottble@ostfoldfk.no Mobil: Per-Arild Andersen per-aria@online.no Mobil : Knut S Alnæs knut.alnaes@dshvaler.no Mobil:

18 Til Salgs! D/S Hvalers venner jobber for å skaffe penger til restaureringsarbeidet. For tiden tilbyr vi følgende produkter for salg: Fargetrykk av kustnerern Arne Wærstad Bildet viser «Hvaler» på vei inn til Bølingshavn. Det er i fine sommerfarger og egner seg godt hjemme på stueveggen eller på hytta. Arne Wærstad er en populær kunstner, som er mest kjent for sine mange bilder fra Hvalers miljø og flora. Størrelse ferdig innrammet ca. 74 x 61 cm Pris ferdig innrammet kr ,- Trykk etter oljemaleri av Mogens Skovborg Bildet er av den kjente skipsportrettmaleren Mogens Skovborg, og viser «Hvaler» slik den så ut i Holmungen fyr kan skimtes i bakgrunnen. Skipsportrettmalere gjengir skipet i profil «fotografisk», og hadde derfor sin glanstid før fotografiet ble oppfunnet. Nå er det ikke mange igjen, som driver med denne krevende kunstformen. Størrelse ferdig innrammet: ca. 63 x 42 cm. Pris ferdig innrammet: kr. 800,- 18

19 Caps D/S Hvalers venner Marineblå caps med D/S Hvalers venner logo. Størrelse kan justeres Pris kr. 150,- T-skjorte med «Hvaler»-motiv T-skjorte i god kvalitet med motiv av «Hvaler» og teksten «Et unikt stykke kystkultur» Motiv er laget av Christian Mohn. Fåes i størrelser S til XXL Farge marineblå Pris kr. 200,- Eksklusivt andelsbrev i D/S Hvaler Andelsbrevet er spesialkalligrafert av Lasse Michalsen, og viser «Hvaler» i 1892-utgave. Andelseieren får sitt navn på andelsbrevet som ellers inneholder en spesialkomponert tekst rettet mot mottaker. Størrelse ferdig innrammet: ca. 32 x 55 cm. Pris ferdig innrammet: kr ,- Ta kontakt med Ottar Hval Blekken ottble@ostfoldfk.no Mobil: Klistremerke med «Hvaler»-motiv Klistremeke til å sette på innsiden av bilrute.størrelse 14 x 16 cm. Pris kr. 60,- Medlemsskap i D/S Hvalers Venner Du får tilsendt venneforeningens medlemsblad og blir holdt orientert om fremdriften. Som medlem vil du også bli prioritert ved senere arrangementer. Årsavgift er kr Ta kontakt med Knut Alnæs knut.alnaes@dshvaler.no Mobil : Ønsker du å kjøpe noen av disse fine produktene? Dersom noe annet ikke er spesielt angitt over, ta kontakt med Thor Willy Eriksen på thor.willy.eriksen@dshvaler.no eller mobil

20 M/F Folgefonn til Hardanger fartøyvernsenter Folgefonn er byggenr. 370 ved Bergens Mekaniske Verksteder. Ho er eit av dei eldste skipa frå BMV som eksisterer og er originalt. No er ho freda av Riksantikvaren og skal restaurerast som museumsfartøy ved Hardangar fartøyvernsenter Foto: Hfs Av: Oddvar Soldal, formidlingsleiar ved Hardanger fartøyvernsenter I påskehelga vert ferja Folgefonn slepa heim til Norheimsund av den verna slepebåten Vulcanus. Ferja er no overteke av Hardanger og Voss museum og skal takast vare på som museumsfartøy ved Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund. Riksantikvaren freda ferja 15. mai i år. - I arbeidet med å få ferja heim att til Hardanger, har me merka at Folgefonn nesten har ein kultstatus blant båtinteresserte, seier Geir Madsen ved Hardanger fartøyvernsenter. Ferja vart opna for publikum sundag 15. mai med ei utstilling om HSD si historie. Dagen vart mellom anna markert ved at D/S Stord og M/S Granvin, to andre stolte HSD-skip, helsa på Folgefonn som er attende i Hardanger for fyrst gong på over 30 år. Fem vetranbussar kom også til Norheimsund frå Sunnhordland, Hardanger og Bergen. Etter vel 30 år som klubbhus på Themsen i London kom den snart 73 år gamle ferja Folgefonn attende til sitt heimeområde i juni i fjor. I vinter har ferja lege ved Dåfjorden slipp i Fitjar og fått vølt deler av skroget. Etter kvart skal Folgefonn liggja i eit tidsriktig ferjestø som er flytta frå Borgundøy i Sunnhordland til Norheimsund. Folgefonn var den fyrste spesialbygde bilferja til Hardanger Sunnhordlandske Damskipsselskap (HSD) og gjekk inn i rute frå Ålvik til Kinsarvik 2. juni Med plass til heile 20 bilar var ho den største ferja i landet. Den fyrste ferjefarten i Hardanger I 1929 vart det sett i gang ferjetrafikk mellom Ringøy og Eidfjord med innleigde motorbåtar. I 1930 fekk Hardanger Sunnhordlandske Damskipsselskap (HSD) levert Kinsarvik som var ein kombinert fraktebåt og bilferje med plass til nokre bilar på tvers av lastelukene. I 1932 vart ruta endra til Norheimsund-Ringøy- Eidfjord i samband med at det vart veg Bergen-Kvam, og lastebåten Tyssedal vart sett inn i ruta. Biltrafikken auka og det vart etterkvart trong for ei spesialbygd bilferje. I 1936 reiste Hordaland Vegkontor saman med ingeniør Daae i HSD til Danmark på studietur for å sjå på bilferjer. Danskane var komne noko lengre i utviklinga av bilferjer enn nordmennene. Straks etter turen starta Daae arbeidet med å 20

21 prosjektera ei bilferje kalkulert til0,3 mill kroner. Staten (Vegvesenet) gav lovnad om kr ,- årleg i 5 år i statsstønad, mot å kunne overta båten til nedskriven verdi dersom dei ynskte det. HSD hadde i fleire år leigd inn kutteren Jondal til forskjellige ferjeruter. Dette tok slutt i 1936 og då sette eigaren av Jondal båten inn i konkurransefart Norheimsund-Kinsarvik. Det var ikkje noko konsesjonskrav for å driva passasjer- og biltransport på sjøen. Dette gav HSD problem, det var ikkje økonomi i å byggja ny ferje så lenge det pågjekk konkurransefart. I august 1937 endra Stortinget motorvognlova slik at det kom krav om konsesjon for føring av bilar på sjøen. 2. september vart det utlyst anbod på bygginga av ferja, og det kom inn tilbod frå fem verft, mellom anna Bergens Mek. Verksteder, som derimot ikkje hadde det lågaste anbodet. På grunn av låg sysselsetjing i verftsindustrien i Bergen, betalte Bergen Kommune mellomlegget mellom lågaste anbod og BMV sitt anbod. Ferja skulle kosta ,- og leverast allereie 1. juni Milepåle i norsk samferdsle Leveringa av Folgefonn var ein milpåle for Vestlandet og norsk samferdsle, skriv Bård Kolltveit. Frå før var det nokre små bilferjer med styrehuset på sida. I 1934 fekk A/S Alpha (Bastøfergen) levert M/F Bastø med plass for 18 bilar, men denne hadde innkøyring frå sidene på fordekket. I 1937 fekk MRF levert turistferja Geiranger, også denne i samarbeid med vegstyresmaktene. Geiranger hadde langskips gjennomkøring forut og akter. I 1938 var det altså klart for Folgefonn, ferja som revolusjonerte samferdsla i Hardanger. Ferja var ein svært viktig del av samferdsla aust-vest langs landevegen. Bilferja M/F Folgefonn vart levert til HSD 1. juni Dagen etter gjekk ho jomfrutur med 117 innbedne gjester frå Ålvik til Kinsarvik. Ferjekaien i Kinsarvik var i siste liten klar til bruk. Gjestane køyrde i land i Kinsarvik og fortsette til ein festmiddag på Fossli Hotell. Under middagen gjekk det ras over vegen i Måbødalen, og gjestene vart noko seinka attende i Bergen. Det var tre vegingeniørar blant gjestene, så planlegging og utføring av ryddinga gjekk raskt, skriv Bård Kolltveit i ein artikkel i HSD- Posten. Tekniske data Folgefonn var på 197 BRT, og hadde ei lengde på 119,7 fot, og ei breidd på 26,6 fot. Fri gjennomkøyringshøgd var 2,95 meter. Fartøyet var klinkbygd. Bildekk og promenadedekk i tre. Maskina var ein Wichmann 4 syl enkeltvirkande semidiesel på 300 BHK med omkast. Kapasiteten var 20 bilar og 300 passasjerar. Ferja hadde salong med kiosk forut nede, maskinrommet midtskips, og lugarar akterut. På bildekket var casinga midtskips istadenfor på eine sida som seinare vart vanleg. Der var også toalett, billettkontor og bysse plassert, samt opp- og nedgangar. Oppe på promenadedekket var det ein open salong, og toaletthus mm. Det var og eit lite styrehus heilt akter på promenadedekket. Folgefonn var det siste skipet ingeniør Johan Daae prosjekterte for HSD og det vart sagt at dette var hans meisterstykke. Han gjekk av med pensjon i I rute i heile HSD sitt område Ferjeruta Ålvik-Kinsarvik starta opp 2. juni Det var sterke krav frå Folgefonnhalvøya om ferjestogg på Utne, men dette let seg ikkje gjera grunna kaitilhøva. I førkrigsåra var det berre sommardrift for Folgefonn. Ved krigsutbrotet i april 1940 vart Folgefonn rekvirert av norske styresmakter og nytta til transportføremål i Hardanger. Då kampane var slutt i byrjinga av mai, vart ho etterlaten i Eidfjord. Tyskarane syntes det var viktig med ferjeruta Ålvik-Kinsarvik, og ho kom snart i trafikk att. Hausten 1940 var vegen ferdig frå Ålvik til Kvanndal, og ruta vart då endra til Kvanndal-Kinsarvik. Samtididig vart det heilårsrute. I 1941 fekk Utne båtstopp, og frå 1945 var ein provisorisk ferjelem klar til bruk. For å ta bilane om bord på Utne fekk då Folgefonn sideportar slik at at bilane køyrde ombord på sida. Folgefonn gjekk fram til juni 1953 i ruta Kvanndal-Utne-Kinsarvik då ho vart avløyst av M/F Hardangerfjord, også levert frå BMV. Dette skipet var i hovudsak basert på Folgefonn, men hadde sjølvsagt ein god del forbetringar, mellom anna større dekkshøgde og casinga var flytta ut i sida osb. Fortsettelse neste side... «Folgefonn I» slepes til Norheimsund av veteranslepebåten «Vulcanus» Foto utlånt av Hardanger Fartøyvernsenter 21

22 ...Fortsettelse fra side 21 Framover vart Folgefonn nytta som supp-leringsferje på Kinsarvikruta, samt i sambandet Ulvik-Brimnes.Frå 1957 tok ho over ruta Leirvik-Valevåg- Mosterhamn-Halsnøy-Sunde og gjekk her i fleire år. Seinare gjekk Folgefonn ei rekkje stadar, for det meste i Sunnhordland. Biltrafikken eksploderte i omfang og heilt fram til 1979 var ho i rutefart når det trongst. Men i april 1979 var det slutt, ho vart seld til Dixon World Wide Travel, Merseyside, England. Ho vart då omtala i bergenspressa som landets eldste bilferje. Endringar i HSD-tida Det skjer sjølvsagt mykje med eit skip når ho tener eit selskap i 41 år. Nokre endringar veit me om, og kan tidfesta. Andre ting for me aldri greie på. I 1965 fekk ho ny maskin. Omkastmaskina var umoderne, upraktisk og gjorde båten tung å manøvrera. Ei ny Wichmann 2T 4 syl dieselmaskin på 400 BHK fekk plass i maskinrommet. Etter denne ombygginga gjekk Folgefonn så bra at ho fekk klengenamnet ubåten, vatnet fossa kring baugen på henne. Det vart også gjort malingsarbeid som skulle gjere henne meir moderne i utsjånaden. Styrehuset og overbygget vart måla kvitt, seinare vart også styrehuset akter og rekkene måla kvite. Salongen oppe vart i seinare tid lukka igjen, slik at det vart noko varmare i salongen. Det vart også gjort nokre i salongen nede. Fyrste bergingsforsøk Bård Kolltveit skal ha æra for å ha gjort fyrste forsøk på å berga Folgefonn frå sal og ombygging. I sin serie om HSDbåtane i HSD sitt magasin HSD- Posten, laga han i 1979 ein artikkel om Folgefonn. Det var før ho vart seld, og han skriv: Som ei av dei første store turistferjene i landet er Folgefonn i dag eit stykkel evande historie i den aller beste tyding av ordet. Ho er eit viktig kapittel i norsk samferdselssoge, og det burde gje både kommunikasjons- og kulturhistorikarar litt å tenkja på, når ho no truleg går pensjonsalderen i møte. I London i over 30 år Dixon World Wide Travel tok ferja til London. Opphavleg var planen å byggje henne om til turistfart i Egeerhavet med kapasitet for 50 passasjerar, men dette vart truleg raskt oppgitt. Vidare var planen å nytta henne til nattklubb i Themsen, men dette vart ikkje noko av. Erith Yacht Club kjøpte så Folgefonn. Erith er ein småby i storbyen, ligg like sør for Charlton ved Themsen. Dei nyttar Folgefonn til klubbhus. På grunn av stor forskjell på flo og fjøre, låg ho ganske så tørt to gonger i døgnet. Det rører seg i Noreg I 2005 var Viggo Nonås i Ferjelaget Skånevik over for å sjå på Folgefonn. - Svært lite var endra frå tida i Noreg. Eg la spesielt merke til klubbens iver etter å ikkje endre noko om bord. Skilt som var mala direkte på skott, har vorte mala rundt og ikkje over. 100 passasjerar lyser mot deg når du går ned i salongen, skriv Nonås i ein artikkel i Magasinet Fartøyvern. Nonås fekk med seg representantar frå Riksantikvaren, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og Hardanger fartøyvernsenter på ny synfaring. I juni 2007 vart det ny tur til Erith. No var det representantar frå Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune, Kvam herad, Hardanger Museum og Hardanger fartøyvernsenter med Nonås som guide. Formålet var å sjå på båten, samt å få avklara om dette kunne vera noko for museet/senteret. Freding av Folgefonn Folgefonn er svært autentisk, lite er endra og ferja er ikkje nemneverdig ombygd. Riksantikvaren vurderer ferja som verneverdig og har vore ein viktig medspelar i å få ferja frå England og i det vidare restaureringsarbeidet. Vinteren 2011 sette Riksantikvaren i gang prosessen for å freda ferja, ein annan HSD-slitar, M/S Granvin. Grunnane til at Folgefonn vert teke vare på, er at ho er ein autentisk fartøytype og har stor samferdselshistorisk verdi for Hardanger og Vestlandet. Fartøyet er lite ombygd, det er ei sjeldan ferje med midtcasing og klinkbygd i stål. Som ei av dei fyrste bilferjene har ho stor symbolverdi. Då ho vart sett i rute i 1938 var ho ein milepåle i samferdsla mellom Vest- og Austlandet og dermed ein viktig del av utviklinga av samferdsla frå sjø til land. Folgefonn gjekk i trafikk i 41 år, men på grunn av at ho trafikkerte heilt fram til 1979, kjenner svært mange til ferja. Kjelder og meir lesestoff for ferjeinteresserte: Torstein Arisholm og Bård Kolltveit: 85 år med norske bilferjer Bård Kolltveit: I rute (HSD 125 år 2005) Bård Kolltveit: Over fjord og fjell (HSD 100 år 1980) Bård Kolltveit: M/F Folgefonn Artikkel i HSD-posten Brynjar Stautland (red): 8mm frå Bømlo (DVD) Jon Winge: Norske skip, Viggo Nonås: M/F Folgefonn - flytande kulturminne i 22