Årsrapport Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport. Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 1999. Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport. Norges forskningsråd"

Transkript

1 Årsrapport 1999 Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport Norges forskningsråd

2 Copyright Norges forskningsråd 2000 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 600 Oslo, april 2000 ISBN

3 FORORD Årsrapporten er Forskningsrådets tilbakemelding til finansierende departementer om hvordan tildelte midler i 1999 er brukt i forhold til de mål og føringer som er gitt i forbindelse med tildelingen. Forskningsrådet har lagt vekt på at rapporten skal fungere som underlagsdokument for departementenes politikkutforming og for rapportdelen i St.prp.nr. 1. Resultater fra forskning fremkommer normalt først etter flere år. En årsrapport som primært skal rapportere om forskningsarbeidet i 1999, vil derfor ikke kunne gi en utførlig resultatrapportering og et fullt ut dekkende bilde av forskningens samfunnsmessige effekter. Forskningsrådet har derfor valgt å fokusere på resultater som er oppnådd, eller blitt kjent, i løpet av 1999 uavhengig av i hvilket år aktivitetene ble finansiert. Utgangspunktet for rapporten er departementenes generelle retningslinjer når det gjelder innhold og detaljeringsgrad i henhold til brev av 29. oktober 1999 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Forskningsrådets årsrapport består av fire deler: Del I som gir en samlet oversikt over Forskningsrådets forskningspolitiske og administrative virksomhet. Del II som gir en tilbakemelding til hvert enkelt departement om hvordan siste års tildelinger og rammebetingelser gitt i St.prp. nr. 1 og tildelingsbrev er fulgt opp/ gjennomført og hvilke resultater, i form av kunnskap, som på et mer aggregert eller overordnet nivå er oppnådd i Del III, som består av seks områdevise rapporter, der det gis detaljerte og utførlige aktivitets- og resultatbeskrivelser fra programmer og andre FoU-aktiviteter på tvers av departementenes sektoransvar. De seks områdene er Bioproduksjon og foredling (BF), Industri og energi (IE), Kultur og samfunn (KS), Medisin og helse (MH), Miljø og utvikling (MU) og Naturvitenskap og teknologi (NT). Årsrapporter fra stabsområdene Strategi og Informasjon er tatt inn i rapporten til Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet i del II. Del IV, som består av fem rapporter fra forskningsinstituttenes virksomhet. En samlerapport og fire delrapporter for følgende instituttgrupper: de teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, kultur- og samfunnsinstituttene og miljø- og utviklingsinstituttene. Rapportene fra forskningsinstituttene (del IV) vil være klare primo mai. Oslo, april fordeling-r99 5

4 Innholdsfortegnelse Del I: Forskningspolitisk og administrativ rapport 1. Fordeling av budsjettmidlene.5 2. Hovedprioriteringer Forskningspolitisk rådgivning og møteplassfunksjon Evaluering Samordning av forskningsinnsatsen Internasjonalt samarbeid Forskerrekruttering Miljørelevant forskning Regional- og distriktspolitiske problemstillinger Likestilling Samisk forskning Forskningsformidling FoU-organisatorisk virksomhet Administrativ virksomhet.71 Del II: Del III: Del 1V: Departementsvise rapporter Områdevise rapporter Forskningsinstituttene 6 1-fordeling-r99

5 1 Fordeling av budsjettmidlene Norges forskningsråds samlede inntekter i 1999 var mill. kroner, ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag, hvorav mill. kroner var inntekter fra departementene. Jf. tabell 1.1. Samlet sett viser inntektene fra departementene en økning på 101 mill. kroner, eller 2,6 prosent, når en korrigerer for budsjettekniske endringer. Tabell 1.1: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilde, kroner. Inntekter Inntekter Endring (korrigert) Kroner Prosent *HQHUHOOHPLGOHUWLOIRUVNQLQJVIRUPnO )R8EHYLOJQLQJHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 1), 6) ,9 % Nærings- og handelsdepartementet 2), 7) ,4 % Olje- og energidepartementet 3) ,3 % Fiskeridepartementet 8), 9) ,8 % Landbruksdepartementet ,3 % Miljøverndepartementet ,2 % Sum ,8 %,QVWLWXWWEHYLOJQLQJHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet ,4 % Landbruksdepartementet ,4 % Miljøverndepartementet ,0 % Sum ,1 % Sum generelle midler ,5 % 6SHVLHOOHPLGOHUWLOIRUVNQLQJVIRUPnO Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet ,6 % Nærings- og handelsdepartementet 4), 7) ,4 % Olje- og energidepartementet 5) ,1 % Fiskeridepartementet 8) ,3 % Landbruksdepartementet ,2 % Miljøverndepartementet ,8 % Arbeids- og administrasjonsdepartementet ,9 % Barne- og familiedepartementet ,6 % Finansdepartementet ,1 % Justisdepartementet ,0 % Kommunal- og regionaldepartementet ,5 % Kulturdepartementet ,7 % Samferdselsdepartementet ,9 % Sosial- og helsedepartementet ,5 % Utenriksdepartementet ,5 % Sum ,6 % $GPLQLVWUDVMRQ Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet ,9 % 680'(3$57(0(17(1( Diverse inntekter ,5 % 727$/7 1) Inkl. tilsagnsfullmakt 37,5 mill. kroner i 1998 og ) Inkl. tilsagnsfullmakt 107,5 mill. kroner i 1998 og ) Inkl. tilsagnsfullmakt 20,0 mill. kroner i 1998 og ) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (HØYKOM) med 12,0 mill. kroner i ) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (DEMO2000) med 100,0 mill. kroner i ) Fom 1999 er bevilgningen til Laboratoriet for radiologisk datering, bevilgningen til Senter for høyere studier (SHS) og forskningsråden i Brussel ført ut av Forskningsrådets budsjett. Bevilgningene utgjorde 4,0 mill. kroner i ) Fom 9999 er bev. til Fransk-norsk stiftelse overført fra spesielle midler til generelle midler. Bev. utgjorde 3,0 mill. kr. i fordeling-r99 7

6 8) Fom 1999 er bev. til EU s strålevern overført fra spesielle midler til generelle midler. Bev. utgjorde 0,670 mill. kr. i ) Inkl. 0,5 mill. kroner til Norsk teknologiråd, som fom 2000 finansieres over KUFs budsjett. I tillegg til bevilgningene fra departementene, jf. tabell 1.1., forvalter Forskningsrådet 100 mill. kroner på vegne av OED til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten og 12 mill. kroner på vegne av NHD i tilskuddsmidler til offentlige virksomheter for å stimulere til økt anvendelse av høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi (HØYKOM). Som det fremgår av tabellen har Forskningsrådet fått en vekst i de generelle midlene over KUFs og FIDs budsjett fra 1998 til På den andre side var det en reduksjon i bevilgningen over NHDs og OEDs budsjetter knyttet til den brukerstyrte forskningen. Reduksjonen fra 1998 til 1999 i bevilgningen fra OED ble høyere enn budsjettert fordi Forskningsrådets bevilgning ble redusert med 5,0 mill. kroner i revidert nasjonal budsjett. Tilsvarende ble ikke veksten i bevilgningen fra FID og SHD så høy som budsjettert da bevilgningene fra disse departementene ble redusert med henholdsvis 1,0 og 6,0 mill. kroner. Av samme årsak ble det en reduksjon i bevilgningen fra LD fra 1998 til 1999, der det var budsjettert med en vekst. Bevilgningen over LDs budsjett ble i revidert nasjonalbudsjett redusert med 5,0 mill. kroner. Samlet sett har Forskningsrådet fått en økning i de spesielle midlene til forskningsformål. En vesentlig del av økningen er kommet over SHDs budsjett. Tabell 1.2 viser hvordan inntektene fordeler seg totalt og på FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet i 1998 og 1999, det vil si de seks fagområdene i Forskningsrådet og diverse tverrfaglige fellesoppgaver. Tabell 1.2: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilder, Mill. kroner Totalt FoU-del 1) Totalt FoU-del 1) Generelle midler 2 170, , , ,5 Spesielle midler 402,0 402,0 436,5 436,5 Administrasjon 156,9 164,5 Diverse inntekter 106,8 78,7 80,6 53,0 TOTALT 2 835, , , ,9 1) Fagområdene, strategiske fellesfunksjoner, informasjon og utstyr. Tabell 1.3 viser hvordan inntektene fordeler seg etter finansierende departementer og områder i Det er noe ulik praksis områdene imellom når det gjelder inntektsføring av diverse inntekter, det vil si bidrag fra andre kilder enn departementene. Særlig innenfor områder med mye brukerstyrt forskning, som innenfor Industri og energi (IE) og Bioproduksjon og foredling (BF), vil bidrag fra private kilder til forskningsaktiviteter som oftest ikke inntektsføres i Forskningsrådet, men kanaliseres direkte til kontraktspartner. Diverse inntekter gir således ikke noe inntrykk av totalfinansieringen av FoU-aktivitetene som foregår i regi av Forskningsrådet. 8 1-fordeling-r99

7 Tabell 1.3: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilde og områder, Mill. kroner. Totalt FoU BF IE KS MH MU NT 1) STR INFO Div. *HQHUHOOHPLGOHU KUF 832,7 668,1 18,5 223,7 103,0 43,0 206,0 31,9 35,9 6,1 164,5 NHD 809,3 809,3 25,7 438,8 27,9 8,1 0,5 300,6 3,5 4,1 OED 152,0 152,0 81,3 5,1 7,7 57,9 FID 181,0 181,0 173,1 2,0 3,7 1,3 0,9 LD 237,3 237,3 215,1 11,9 9,2 0,6 0,7 MD 177,7 177,7 16,9 5,6 2,0 152,6 0,3 0,3 6SHVLHOOHPLGOHU KUF 43,5 43,5 1,0 16,0 22,0 4,5 NHD 8,9 8,9 8,9 OED 10,8 10,8 8,5 2,3 FID 4,0 4,0 4,0 LD 29,6 29,6 23,4 1,3 0,4 4,5 MD 9,3 9,3 0,2 9,1 AAD 14,7 14,7 0,3 14,3 BFD 20,1 20,1 17,6 0,8 1,7 FIN 8,0 8,0 5,1 2,0 0,6 0,3 JD 1,5 1,5 1,5 KRD 74,8 74,8 4,0 53,2 13,2 4,4 KD 9,3 9,3 9,3 SD 52,5 52,5 29,9 11,4 0,3 11,0 SHD 91,4 91,4 4,5 20,8 62,1 1,0 3,0 UD 58,1 58,1 7,7 50,4 'LYHUVH 80,6 53,0 8,7 19,4 7,8 3,5 0,4 3,0 7,3 2,9 27,6 727$/ , ,9 472,6 664,9 400,3 186,5 286,6 603,5 31,9 53,7 14,9 192,1 1) Avsetningen til vitenskapelig utstyr på 31,9 mill. kroner over KUFs budsjett til utstyrsutvalget. Tabell 1.4 viser endringer i inntekter fra 1998 til 1999 for FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet fordelt på områdene i Forskningsrådet. Tallene er korrigert for budsjettekniske endringer. Tabell 1.4: Endringer inntekter fra 1998 til Fordeling etter områder. Mill. kroner og prosent. BF IE KS 1) MH MU NT 1) UTS STR 2) INFo Sum Mill kroner 6,6-27,9 35,5 15,3-8,7 28,3 11,9 5,3 1,8 68,2 Prosent 1,4 % -4,0 % 9,7 % 8,9 % -2,9 % 4,9 % 59,5 % 11,0 % 13,9 % 2,6 % 1) Endring er korrigert for at bevilgningen til Laboratoriet for radiologisk datering på 2,2 mill. kroner i 1998 ikke er videreført over Forskningsrådets budsjett. 2) Endring er korrigert for at bevilgningen til Senter for høyere studier (SHS) og forskningsråden i Brussel på til sammen 1,8 mill. kroner er ført ut av Forskningsrådets budsjett. Tabell 1.5 viser den faktiske fordelingen av inntektene i 1999 fordelt på områder og virkemidler (budsjettposter). Oversikten omfatter kun FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet. Administrasjonsbudsjettet er nærmere omtalt i avsnitt fordeling-r99 9

8 Tabell 1.5: Inntekter. Fordeling etter områder og virkemidler, Mill. kroner. Totalt Programmer Prosjekter Infrastruktur Div.FoU Disp.fond Felleskostn BF 466,0 472,6 271,1 277,4 18,8 15,1 167,4 171,6 7,8 9,4 0,5-0,9 0,2 IE 692,8 664,9 714,9 654,4 17,2 22,9-39,3-12,4 KS 365,0 400,3 183,8 204,8 63,6 73,0 71,1 93,9 50,7 33,2-5,2-5,6 1,0 1,0 MH 171,2 186,5 87,7 102,9 67,7 70,8 21,8 15,2 3,1 5,0-9,1-7,4 MU 295,3 286,6 148,7 136,7 41,2 39,3 94,1 99,9 14,8 10,7-3,6 0,0 NT 1) 597,2 635,4 115,0 115,6 106,1 112,3 362,9 387,3 19,9 22,4-6,6-2,3 0,1 0,1 STR 50,2 53,7 13,7 13,6 9,8 7,2 15,2 17,6-1,3-1,9 12,8 17,2 Info. 13,1 14,9 13,1 14,9 Sum 2 650, , , ,3 314,7 333,4 727,1 775,1 124,6 113,2-64,7-30,4 14,1 18,3 1) Inkl. avsetningen til vitenskapelig utstyr på 31,9 mill. kroner over KUFs budsjett til utstyrsutvalget. De negative beløpene som framkommer under budsjettposten «disposisjonsfond» er et uttrykk for omdisponeringer av tidligere inndratte midler fra programmer og prosjekter. Som et ledd i arbeidet med å få ned overføringene, var omdisponeringene tidligere år særdeles høye. Budsjettposten viser derfor et lavere beløp i 1999 enn i 1998 og tidligere år. Totalt sett er det ingen store endringer i fordelingen mellom virkemidlene fra 1998 til Bevilgninger til program er redusert med tre prosent til 55 prosent av total bevilgning i Endringen skyldes i hovedsak reduksjonen i bevilgningen til brukerstyrt forskning som kanaliseres til programmer i IE. For øvrig er det en økning i programbevilgningene over MHs budsjett som skyldes økningen i bevilgningen fra SHD og over KS budsjett som skyldes økte bevilgninger fra flere departementer. Som kjent kanaliseres hovedtyngden av de spesielle midlene til forskningsprogrammer. Bevilgningene til infrastrukturtiltak er økt med to prosent til i alt 29 prosent av de totale FoUbevilgningene i Dette til tross for at bevilgningen til utstyr er redusert med 11,9 mill. kroner. Økningen skyldes i første rekke økningen i instituttbevilgningene over KUFs budsjett og omprioriteringer over FIDs budsjett fra frittstående prosjekter til strategiske programmer. For øvrig er veksten over NTs budsjett prioritert til slike tiltak i tillegg til frie prosjekter. Bevilgningene til sekretariater er plassert under budsjettposten felleskostnader. Økningen fra 1998 til 1999 skyldes at bevilgningen til Teknologirådet, som fra og med 1999 kanaliseres over STRs budsjett, er lagt her. I de områdevise kapitlene i del III er det gitt en nærmere forklaring til inntektsendringer og endringer mellom virkemidlene fra 1998 til Regnskapstall Spesifiserte oversikter over regnskapstallene for de enkelte departementene er lagt til de departementsvise rapportene (del II) under avsnittene Virksomhetsoversikt og regnskapstall. I oversiktene har Forskningsrådet, i likhet med tidligere år, valgt å synliggjøre forskningsprogrammenes og -aktivitetenes totale disponible budsjett og forbruk i 1999, og videre det enkelte departements bevilgning samme år. Disponibelt budsjett, som fremkommer i regnskapstabellene i Del II, tilsvarer årets budsjett +/- budsjettjusteringer samme år, samt overføringer fra tidligere år, uavhengig av finansieringskilde fordeling-r99

9 «Beregnet forbruk av departementets finansiering» fremkommer som et resultat av forbruket totalt i prosent (av disponibelt budsjett) multiplisert med departementets bevilgning i Det beregnede forbruk viser således kun til regnskapsåret 1999 og tar ikke hensyn til at overføringene faktisk kan ha vært finansiert av det samme departementet. Overføringene pr. departement vil være departementenes bevilgning samme år fratrukket det beregnede forbruket. Overføringer pr. departement refererer seg, i likhet med det beregnede forbruk, kun til regnskapsåret 1999 og tar ikke hensyn til hvilket departement som finansierte aktivitetene i tidligere år, det vil si Tabell 1.6 gir en oppsummering av regnskapstabellene i Del II. Tabell 1.6: Totale bevilgninger. Fordeling etter departement, kroner. Beregnet Bevilget forbruk av Overført av dept. dept. bev. til 2000 *HQHUHOOHPLGOHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje og energidepartementet Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Sum generelle midler SHVLHOOHPLGOHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Finansdepartementet Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kulturdepartementet Samferdselsdepartementet Sosial- og helsedepartementet Utenriksdepartementet Sum spesielle midler XPGHSDUWHPHQWHQH Annen finansiering og overførte midler fra Avsetning, for sent innkomne regnskapsrapporter Brutto overføringer til Tilsagnsfullmakter %RNI UWHRYHUI ULQJHUWLO 1) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (HØYKOM og DEMO2000) med 103,011 mill. kroner i overført til Som det fremgår av tabellen er overføringene til år 2000 på 57,1 mill. kroner, mot 132,4 mill. kroner fra 1998 til Det er særlig området KS som har redusert overføringene til år 2000 sett i forhold til fjoråret. Av den totale reduksjonen står KS for hele 36 mill. kroner. NT står for 12 mill. kroner, mens IE, MH, MU og STR står for den øvrige reduksjon. IE som tidligere hadde relativt store overføringer, har lykkes i å redusere sine overføringer fra 143 mill. kroner fra 1996 til 1997 ned til 12 mill. kroner fra 1999 til år fordeling-r99 11

10 2 Hovedprioriteringer Norges forskningsråd skal forvalte statlige bevilgninger til forskning ut fra overordnede, strategiske prioriteringer og strategier, og det skal gi råd til regjeringen om utformingen av den generelle forskningspolitikken. Norsk forskningspolitikk har i 1999 vært preget av regjeringens framlegg av en ny forskningsmelding, St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, som har fått bred politisk tilslutning. Målet om minst å nå gjennomsnittlig OECD-nivå for den samlede norske FoU-innsatsen i løpet av en femårsperiode, er etter vår oppfatning det klart viktigste budskapet i meldingen, og må innebære en sterk vekst for norsk grunnforskning og en kraftig stimulans for innovasjon og fornyelse i norsk næringsliv. Forskningsrådet ser etableringen av Fondet for forskning og nyskaping som et sentralt virkemiddel for langsiktig forskning, med fokus rettet mot prioriterte områder, og som en viktig fornyelse av i norsk forskningspolitikk. Forskningsrådet har lagt de generelle prioriteringene i meldingen til grunn for sitt videre arbeid, og det er lagt stor vekt på å følge opp anbefalingene omkring faglige prioriteringer og strategiske satsinger. Prioriteringene av grunnforskning, der rekruttering, internasjonalisering og faglig fornyelse er sentrale elementer, og de fire tematiske satsingene er langt på veg overlappende med Forskningsrådets prioriteringer i den reviderte Forskning for framtiden. Forskningsrådets strategi ble revidert i 1998, med virkning fra En ny og omarbeidet strategi vil etter planen foreligge i I den gjeldende strategien er det prioritert tre generelle aktiviteter og fem tematiske satsinger. De generelle prioriteringene, Grunnforskning, Høyt kvalifisert personell og Internasjonalt forskningssamarbeid er betingelser for all forsknings- og utviklingsrettet innsats. Forskningsrådet har prioritert å bidra til bedre vilkår for grunnforskning, særlig ved universitetene. Høyt kvalifisert personell forskerutdanningen er nødvendig for å tilføre hele samfunnet vitenskapelig kompetanse og innsikt. Det internasjonale forskningssamarbeidet er nødvendig for faglig utvikling og samarbeid både individuelt og institusjonelt innen alle fagområder. Næringsrettet forskning og utvikling er nødvendig for å holde oppe landets konkurransekraft innenfor eksisterende næringer og legge grunnlaget for framtidig verdiskapning i bransjer og produkter som ennå ikke eksisterer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et viktig element i dette, i første rekke som et uunnværlig redskap for næringsutvikling, men også som næringsvirksomhet. Forskning for økt verdiskaping i offentlig sektor bidrar til fornyelse, organisatorisk omstilling, økt kvalitet og effektivitet. Innsatsen har vært prioritert inn mot helse-, utdannings- og samferdselssektorene. Miljørettet forskning bidrar til å utvikle kunnskap om hvordan Norge både nasjonalt og internasjonalt kan møte miljøutfordringene for en mer bærekraftig verdiskaping. Det har vært prioritert inn mot det marine og arktiske miljø. Marin forskning er knyttet til utnyttelsen av ressursene i havet og våre maritime tradisjoner. Denne sektoren byr på mange utfordringer, både i forhold til forskning og økonomisk utnyttelse. Det er meget betydelig potensial for økt verdiskaping innen fiskeri- og havbruksnæringen hovedprioriteringer-r99

11 Medisinsk og helsefaglig forskning er et fundament for en god helsetjeneste. Framstående norske forskningsmiljøer med solide internasjonale kontakter er en forutsetning for å bidra til utviklingen av helsevesenet. Utviklingen innenfor generiske teknologier som informasjons- og kommunikasjonsteknologi og bioteknologi, spiller en viktig rolle både for næringslivets utvikling og for samfunnet for øvrig. Norge må følge med i kunnskapsutviklingen på disse feltene dersom den skal komme nasjonen til gode. Disse områdene har derfor vært prioriterte tverrgående forskningstemaer i perioden. Volumet av de generelle FoU-bevilgningene som nyttes til å realisere Forskningsrådets overordnede prioriteringer, var om lag det samme som i 1998, med en samlet nominell vekst på under to prosent. Den generelle bevilgningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet økte med nærmere 10 prosent, som vesentlig ble benyttet til grunnforskning og andre prioriterte områder. Både instituttbevilgningene og spesielle midler (for særskilte formål) hadde en viss vekst, begge deler med omkring åtte prosent. Innen de budsjettrammer som ble stilt til rådighet, var det ikke mulig fullt ut å realisere intensjonene som ble fremmet i Forskningsrådets budsjettforslag for Selv om budsjettrammene er lavere enn ønsket, er det imidlertid grunn til å framheve de betydelige resultater av virksomheten som er oppnådd i De områdevise prioriteringene er resultat av Forskningsrådets strategiske plan Forskning for framtiden, forslag til Store satsinger, områdevise strategiplaner, budsjettforslaget for 1999, føringene i St. prp. nr. 1 for og de enkelte departementers tildelingsbrev. 2.1 Bioproduksjon og foredling BF har i 1999 engasjert seg innenfor sju av hovedsatsingene i Forskning for framtiden. Hovedprioriteringene har vært næringsrettet forskning og utvikling og marin forskning. Området har lagt spesiell vekt på å følge opp de store satsingene Næringsmidler i en internasjonal framtid og Et hav av muligheter Verdiskaping basert på marine ressurser. I tillegg til Forskningsrådets overordnede strategi, lå områdets egen strategiplan til grunn for prioriteringene. Også Langtidsplan for landbruksforskningen og Fiskeridepartementets strategiplan FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport sto sentralt for BFs virksomhet i Innenfor totalrammen for programbevilgninger ble det på fiskerisiden gitt en økning i budsjettrammene til programmene Fiske- og dyrehelse (fiskehelsedelen), Marine arter i oppdrett, Marine ressurser og miljø og Markedsforskning i forhold til På landbrukssiden fikk programmet Husdyr en økning i sin budsjettramme. BF har også i 1999 arbeidet aktivt for å motivere og gi drahjelp for næringslivet, spesielt SMB-bedrifter, til å utnytte FoU som strategisk virkemiddel for videre utvikling og vekst. I 1999 bevilget området omkring 64 mill. kroner til brukerstyrte prosjekter. Dette beløpet inkluderer prosjekter ved bransjeinstitutter innen områdets ansvarsområde. Ved utgangen av 1999 ble 14 av områdets forskningsprogrammer avsluttet, de fleste etter fem års varighet. Det har derfor i 1999 vært lagt betydelig vekt på formidling av forskningsresultater. Den nye programstrukturen som settes i verk fra 2000, er heldekkende innenfor områdets sektoransvar og er basert på verdikjedeprinsippet og verdikjedetenkning. I den nye 2-hovedprioriteringer-r99 13

12 strukturen legges all brukerstyrt forskning til det program der den tematisk hører hjemme. Det har vært lagt ned et betydelig arbeid i 1999 med planlegging og igangsettelse av disse nye forskningsprogrammene. 2.2 Industri og energi Forskningsrådets Strategi for næringsrettet FoU er et hovedelement i å realisere IEs mål om økt innovasjonsevne og verdiskapning i norsk næringsliv. I 1999 sto implementeringen av denne strategien i fokus. Området har tatt initiativ til en omfattende restrukturering av den næringsrettede FoU-virksomheten, der det er et viktig mål å bedre samordningen mellom brukerstyrt og strategisk forskning. En annen hovedprioritering har i 1999 vært å bidra til internasjonalisering av norsk næringsliv. Særlig har en lagt vekt på å bringe bedrifter inn som aktive deltakere i internasjonale nettverk og samarbeidskonstellasjoner, der bedriftssamarbeid innenfor rammen av EU, EUREKA og i forhold til Sørøst-Asia har vært prioritert. I tillegg har IE særlig prioritert arbeidet med å videreutvikle samarbeidet med SND og Eksportrådet. For øvrig vises det til særskilt rapportering til NHD om status og framdrift for IEs oppfølging av Regjeringens Handlingsplan for små bedrifter innenfor rammen av BROprogrammet. IEs finansiering av brukerstyrt forskning utløste også i 1999 en betydelig ekstern finansiering. Av et samlet volum på om lag 1820 mill. kroner utgjorde IEs egne midler 37 prosent. Resten, det vil si omkring to tredjedeler av porteføljen, kom fra ekstern kilder, hovedsakelig fra næringslivet. Den brukerstyrte forskningen spilte også en betydelig rolle både i forhold til den teknisk-industrielle instituttsektoren og andre deler av forsknings- og innovasjonssystemet. Brukerstyrte programmer har i 1999 generert i alt 560 mill. kroner i innkjøpt FoU fra instituttog UoH-sektoren. Merverdien av IEs arbeid er nært knyttet til kravet om tilstrekkelig addisjonalitet. Brukerstyrt forskning er et forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel som forutsetter betydelig interaksjon og dialog med aktuelle bedrifter og forskningsmiljøer for å sikre tilstrekkelig merverdi av de midlene som stilles til disposisjon. 2.3 Kultur og samfunn KS hovedprioriteringer var i 1999 humanistisk og samfunnsvitenskapelig grunnforskning og økt forskning ved de statlige høgskolene innen rammen av et nytt program, Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP). De tematiske prioriteringer var rettet mot kulturstudier, forskning om offentlig sektor, næringsrettet forskning, velferd og oppvekst, og teknologi og samfunnsendring. Denne forskningen finansieres med midler fra 14 departementer. Innen rammen av den frie prosjektstøtten til humaniora, ble det lagt vekt på økt rekruttering, i tillegg til støtte til etablerte forskere. Veksten ble også benyttet til å øke rammen til Program for kulturstudier, som fortsatt er det viktigste og mest omfattende humanistiske grunnforskningsprogrammet. Deler av vekstrammen innen humaniora var øremerket en ny satsing, Verdinett, som er et samarbeid med Verdikommisjonen om å etablere et nettverk av forskere som arbeider med spørsmål om verdier og samfunnsetiske problemstillinger. Satsingen har som et av sine siktemål å fremme forskning ved de statlige høgskolene hovedprioriteringer-r99

13 Innen samfunnsvitenskapelig forskning var halvparten av vekstrammen øremerket den samfunnsvitenskapelige delen av Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen og Verdinett. Den øvrige veksten ble i hovedsak benyttet til en økning i rammen til fri prosjektstøtte. Også innenfor samfunnsvitenskap ble det lagt vekt på rekruttering og støtte til etablerte forskere og tiltak som stimulerer til internasjonalisering av norsk samfunnsforskning. Programmet Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjons-teknologi (SKIKT) ble betydelig prioritert i Innen rammen av den handlingsrettede samfunnsvitenskapelige programforskningen ble det i 1999 startet et nytt stort program, Velferdssamfunnet, som er en videreføring annen virksomhet. Videre startet området Evaluering av reform 97, som er en forskningsbasert evaluering av reformen. I 1999 ble det gitt en betydelig økning i basisbevilgningene til den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, særlig til de regionale instituttene. En hoveddel av veksten ble benyttet til strategiske instituttprogram. 2.4 Medisin og helse Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning 1999 som MH har utarbeidet, innebærer et vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag for medisinsk og helsefaglig forskning. Gjennom handlingsplanen Fra ord til handling har området skissert en rekke tiltak for å bidra til at forskningen holder høy kvalitet, bedre forskningens vilkår og stimulere til økt bruk av forskningsresultater. Som en av sine hovedsatsinger har MH prioritert å få til en målrettet opprusting av medisinsk grunnforskning, spesielt den mest nyskapende forskningen og forskning utført i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i utlandet. Det er gitt økt støtte til større prosjekter og konsentrering av forskningsinnsatsen. MH ønsker sterkere norsk deltakelse i forskningssamarbeidet innenfor EU, og har bevilget posisjoneringsmidler til fakulteter og institusjoner. Området utlyste treårige miljøstøtter til grunnforskning i psykologiske basalfag og til integrert biologi og satser videre på rekruttering av nye kandidater til toppforskning. Rekrutteringsanalyse for medisin- og helsefagene som ble ferdig i 1999, viser et stort rekrutteringsbehov. Spesielt er det viktig at det rekrutteres forskere med profesjonsbakgrunn (medisin, psykologi, odontologi). MH har startet med sommerstipend for å rekruttere studenter til forskning innenfor disse gruppene, et tiltak som har fått meget positiv respons. MH har i 1999 utarbeidet strategi for offentlig finansiering av kreftforskning og plan for utlysing av nye midler i år I tråd med en bred tematisk satsing rettet mot de store folkehelseproblemene økte MH i tillegg sine bevilgninger til helseforskning. Det har videre foregått en betydelig opptrapping av klinisk forskning i universitetssykehusene, med spesiell vekt på å styrke samspillet mellom pasientrettet forskning, epidemiologi og grunnforskning. Pasientnær klinisk forskning er styrket gjennom egen satsing på kompetansesentre ved foreløpig fire av universitetssykehusene. Dessuten har MH initiert en spesiell satsing for å styrke kunnskapsgrunnlaget for organisering av helsetjenestene og utvikling av helsepolitikken. Helsetjenesteforskningen er blitt styrket med etablering av to sentra i helseøkonomisk forskning. 2-hovedprioriteringer-r99 15

14 2.5 Miljø og utvikling MUs prioriteringer i 1999 bygget på Strategiplan for Miljø- og utviklingsforskning og handlingsplan for Miljø og utvikling Tid for tiltak, i tillegg til Forskningsrådets generelle prioriteringer. Områdets hovedprioritering i 1999 var økt støtte til grunnforskning innen sitt ansvarsområde, i første rekke ved å styrke grunnforskningsprogrammene Biologisk mangfold og Endringer i klima og ozonlag. Innenfor de generelle midlene er disse aktivitetene styrket med 25 prosent i forhold til Imidlertid finnes det elementer av grunnforskning også i de handlingsrettede programmene. Veksten har bidratt til økt rekruttering og internasjonalt forskningssamarbeid, særlig innenfor forskningsområdene klima, biologisk mangfold, polar forskning, marin forskning og forurensning. De fleste utfordringene både innen miljø og utvikling krever internasjonalt samarbeid for kunne løses. Miljørettet forskning er fortsatt et prioritert område. Miljøødeleggelser og fattigdom er blant de alvorligste utfordringer verdenssamfunnet står overfor i den nærmeste framtid. Fattigdom, befolkningsvekst og høyt forbruk i industriland er årsak til forringelse av naturgrunnlaget. Verdens biologiske mangfold reduseres raskere enn noen gang. Vi må stadig hanskes med nye typer forurensninger. Det har derfor vært viktig å sette fokus på forskning rundt disse problemstillingene. I tillegg har MU lagt vekt på å prioritere forskning som kan øke vår viten om bekjempelsen av fattigdom og oppbygging av demokratier, samt alternative veier til utvikling av bærekraftige samfunn. MU synes det er viktig at norske miljøer deltar i EUs 5. rammeprogram og har bevilget posisjoneringsmidler som bidrar til dette, særlig innenfor Miljøprogrammet. Den marine satsingen er i hovedsak prioritert gjennom forskning på marinrelaterte problemstillinger innenfor forskningsfeltene klima, biologisk mangfold, forurensning, polarforskning og u-landsrelatert fiskeriforskning. 2.6 Naturvitenskap og teknologi Naturvitenskap og teknologis ansvarsområde er universitetenes og høgskolenes grunnforskningsmiljøer og de teknisk-industrielle instituttene. Områdets prioriteringer var i 1999 knyttet til målet om å bygge opp sterke grunnforskningsmiljøer, utvikle faglig sterke markedstilpassede institutter og å støtte grunnleggende forskning på områder hvor Norge har særlige interesser eller forutsetninger Evalueringer og de fagplaner som er utarbeidet har avdekket store behov for økte ressurser for å styrke faglig kunnskap og kompetanse, avhjelpe slitasje i miljøene og øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og styrke de norske FoU-miljøer som er nødvendige om internasjonale selskaper skal opprettholde sine teknologibaser i Norge. Innen de tildelte budsjetter ble balansen mellom virkemidlene til en viss grad forskjøvet mot frittstående prosjekter og infrastruktur (mikroteknologisatsingen). NT la særlig vekt på å følge opp de store satsingene, Grunnforskning - en nøkkel til framtiden, Et hav av muligheter - verdiskapning basert på marine ressurser og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Innen satsingen på grunnforskning la NT vekt på frittstående prosjekter med fokus på prosjektstøtte til etablerte forskere, videreføring av et høyt nivå på forskerrekruttering og det 16 2-hovedprioriteringer-r99

15 internasjonale forskningssamarbeidet. Kjemifagplanen ble fulgt opp ved start av programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi. Satsingen på marin forskning ble ført videre. I tillegg til programmet Marine ressurser og miljø, og støtte til SARS-sentret ble det startet et nytt program, Beregningsorientert matematikk i anvendelser med vekt på marine anvendelser. Innen IKT ble det gitt økte rammer til Mikroteknologi og Grunnleggende teleforskning. Det ble satset mer på energiforskning ved økte budsjettrammer til programmene Grunnleggende energiforskning og Grunnleggende petroleumsforskning. Endelig prioriterte NT posisjoneringsmidler for universitetene og instituttene for å stimulere til deltagelse i EUs 5. rammeprogram for forskning. 2-hovedprioriteringer-r99 17

16 3 Forskningspolitisk rådgivning og møteplassfunksjon 3.1 Rådgivning Forskningsrådet gir råd til regjeringen, Stortinget og departementene om forskningspolitiske spørsmål. I dette kapitlet trekkes det fram eksempler på de råd som er gitt i Årsrapportens del III inneholder utfyllende beskrivelser av dette Råd om overordnet forskningspolitikk Norsk forskningspolitikk var i 1999 preget av at St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, ble lagt fram. Forskningsrådet har tidligere laget innspill til meldingen. I 1999 har fokus først og fremst vært rettet mot at de råd og anbefalinger som gis i meldingen, skal bli fulgt opp. Særlig viktig er intensjonen om en opptrapping av den samlede norske FoUinnsatsen med sikte på å nå gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårsperiode. I budsjettforslaget for år 2001, som ble utarbeidet høsten 1999, er det lagt vekt på å synliggjøre hvordan Forskningsrådet vil følge opp anbefalingene i forskningsmeldingen. I tillegg til det regulære budsjettforslaget, fremmet Forskningsrådet forslag om store satsinger som er en budsjettmessig oppfølging av prioriteringene i Forskning for framtiden. Forslaget til store satsinger var en videreføring av forslaget fra foregående år, og angir muligheter og handlingsrom vekst i FoU, med sikte på OECD-målet. Budsjettforslaget ble fulgt opp i møter med Stortinget, først og fremst overfor Kirke-, utdannings- og forskningskomitèen. Forskningsrådet var også i kontakt med Finanskomiteen. Forskningsrådet utarbeidet i 1999 rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. Rapporten inneholder en omfattende beskrivelse og analyse av ressurser, aktiviteter og resultater innen høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid, teknologiutvikling og innovasjon. Rapporten er utarbeidet i nært samarbeid mellom Forskningsrådet, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Gruppen for studier av teknologi, innovasjon og økonomisk politikk (STEP-gruppen), og har vært en viktig bidrag til å styrke fakta- og kunnskapsgrunnlaget for norsk forskningspolitikk. Av saker som har stått sentral i den forskningspolitiske debatten i 1999, vil vi særlig framheve følgende: Omstilling av universitetene Forskningsrådet støtter behovet for omstilling av universitetene som hovedsakelig begrunnes i at en stor del av den vitenskapelige staben nærmer seg pensjonsalderen, samtidig som universitetene møter fallende budsjetter på grunn av synkende studenttall og nye faglige utfordringer. FoU-politikk for de statlige høgskolene I Forskningsrådets brev til KUF, presiserer Forskningsrådet behovet for økte ressurser til forskning ved de statlige høyskoler ble presisert, som igjen kan styrke høyskolene som forskningsinstitusjoner på enkelte utvalgte områder rådgivning-r99

17 Endring i genteknologiloven om forbud mot framstilling av arvemessig like virveldyr Forskningsrådet konkluderte i sin uttalelse å gå mot et totalforbud mot kloning av virveldyr i forbindelse med endring i genteknologiloven om forbud mot framstilling av arvemessig like virveldyr. EUs patentdirektiv Forskningsrådet tilrår i sin høringsuttalelse at direktivet bør aksepteres som en del av EØSavtalen. IT-senter på Fornebu Forskningsrådet avga høsten 1999 et forslag til KUF om hvordan et IT-senter for fremragende forskning ved Fornebu kunne organiseres Brukerorientert rådgivning om forskningsmessige prioriteringer Nedenfor gis det eksempler på råd, uttalelser og anbefalinger til departementene i løpet av året: Som ledd i arbeidet med å virkeliggjøre Forskningsrådets nye Strategi for næringsrettet forskning og utvikling er det i 1999 avholdt en rekke møter over hele landet, både med bedrifter, næringslivsorganisasjoner, forskningsinstitutter, universiteter og sentrale beslutningstakere på myndighetssiden. Hensikten har vært å sette fokus på det norske samfunns behov for økt verdiskaping fra konkurranseutsatt sektor de nærmeste tiårene. Resultatet er økt erkjennelse for innovasjonssystemets og dermed også den næringsrettede forskningens betydning for å utløse nødvendig verdiskaping. Et viktig delresultat er omstruktureringen av den interne samordning av all næringsrettet forskning i Forskningsrådet. Med utgangspunkt i Forskningsrådets Strategi for FoU for næringsmiddelindustrien er det vedtatt en Handlingsplan for FoU for næringsmiddelindustrien hvor det legges vekt på Forskningsrådets rolle som rådgivende organ, med fokus på samordning og samarbeid innad i Forskningsrådet og overfor det øvrige virkemiddelapparatet. Forskningsrådet har uttalt seg om Fiskeridepartementets høringsnotat om en generell FoUavgift for fiskeri- og havbruksnæringen. Rådet er positiv til FoU-avgiften og ser fram til samarbeid med næringen om ordningen. Handlingsplan for miljø og utvikling - Tid for tiltak for MU ble vedtatt i juni Planen har bl.a. til hensikt å gi råd til aktører utenfor MU om norsk miljø- og utviklingsforskning. Videre er hensikten å avklare ansvarsforholdene mellom MU, Forskningsrådet og Forsknings-Norge. MH har avholdt konsensuskonferanse om Behandling av depresjoner i allmennpraksis. Konferansen fokuserte på et sentralt og viktig problemområde for helsevesenet. I samarbeid med Statens helsetilsyn ble det arrangert en større nasjonal konferanse om fødselsomsorg: Hvor skal kvinner føde? Stort og sikkert? Smått og godt? Konferansen konkluderte med at det er en rekke utfordringer knyttet til organisering og planlegging av fødselsomsorg og behov for forskning knyttet til optimal bemanning, størrelse på fødeenhet med mer. Faktagrunnlaget Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning ble ferdig i Den er både grunnlagsdokumentet for MHs strategier og handlingsplaner og tallmaterialet benyttes også av departement og politikere. Rapporten blir trykket og distribuert i år rådgivning-r99 19

18 På oppdrag fra SHD og i samarbeid med Senter for medisinsk metodevurdering og Kreftforeningen, ble det utarbeidet Økt vekt på kreftforskning, en strategiplan for offentlig finansiert kreftforskning som SHD ønsker å gjennomføre de kommende fire år. Strategien beskriver strategiske tiltak for styrking av kreftforskningen nasjonalt. NHD initierte i 1995 opprettelsen av et utvalg (Miljøsok) som har som hovedformål å skape en arena for et mer forpliktende samarbeid mellom industri og myndigheter med sikte på å møte miljøutfordringene i petroleumssektoren på en bedre måte. I 1999 tok Forskningsrådet initiativ til at det innen Miljøsok ble etablert en arbeidsgruppe for FoU-kompetanse for å klargjøre miljørelevante forskningsbehov innen offshoresektoren. Forskningsrådet har anbefalt norsk deltagelse i Internatioanl Energy Agencys (IEA) satsing innen fagtemaet Brenselceller. OED fulgte anbefalingen og norsk deltagelse er nå en realitet. Videre er det utarbeidet en rapport som oppsummerer samlet forskningsvirksomhet relatert til norsk kontinentalsokkel-virksomhet hos alle relevante oljeselskaper. Rapporten er oversendt OED Råd til forskningssystemet om faglig og organisatorisk utvikling I forbindelse med arbeidet med å utarbeide strategier for satsing på doktorutdanning, har Forskningsrådet gitt NIFU i oppdrag å utføre behovsanalyser på makro- og fagnivå. I 1998 ble makroanalyse og rekrutteringsutredninger for hhv. humanistisk og samfunnsvitenskapelige fag og for naturvitenskapelige og teknologiske fag ferdigstilt. Rekrutteringsutredning for medisin og helsefag forelå i 1999, som viser at den medisinske og helsefaglige forskningen i Norge har et stort rekrutteringsbehov. Det er i samarbeid med fakultetene og profesjonsforeningene anbefalt iverksatt stimuleringstiltak for å motarbeide den negative utviklingen. Rekrutteringsutredning for fiskeri- og landbrukssektoren vil foreligge i Som følge av rekrutteringsutredning for naturvitenskapelige og teknologiske fag er det i 1999 utarbeidet en nasjonal rekrutteringsstrategi og handlingsplan for rekruttering for NT-fagene. I 1999 ble det arrangert et kontaktmøte mellom ti av departementene og KS for å drøfte erfaringer med FoU-plan og organisering av FoU-strategisk arbeid i departementene, samt problemstillinger knyttet til organisering og finansiering av forskningsprogrammer. Gjennom egenvurderingen fra de avsluttede programmene Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie er det gitt råd til forskningssystemet om videre forskning og oppfølging. Dette er nedfelt i programplan for Velferdsprogrammet som anbefaler følgende tematiske satsinger: Hvordan oppfatninger om hva som er et godt og et dårlig liv varierer mellom personer og sosiale grupper, Empiriske og normative studier av de mekanismer som bidrar til at velferden blir ulik, Hvordan velferden varierer geografisk og etter urbaniseringsgrad og Ulike former for rettslig styring og konsekvensene av disse. Det nasjonale utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning har i 1999 utarbeidet en veiledning for gjennomføring av forskningsprosjekter i medisinsk og helsefaglig forskning, samt undervisningsmateriell knyttet til dette for bruk på universitetene/institusjonene. Forskningsrådet har i en uttalelse til evalueringen av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo gitt sin støtte til forslaget om videreføring av Universitetets sentrale satsing på utviklings- og miljøforskning ved universitetet, organisert som et senter under kollegiet rådgivning-r99

19 Innen naturvitenskap og teknologi er et utarbeidet en fagplan for geofagene og en nasjonal satsing innen mikroteknologi Råd om politikkutforming og konkrete tiltak basert på forskningsresultater Rådene som gis fra Forskningsrådet er også ofte rettet mot hvordan resultater av forskning skal anvendes i ulike samfunnssektorer. Eksempler på dette i 1999 er: Det er i 1999 gitt innspill til Landbruksdepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av St. meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matvareproduksjon. Forskningsrådet har sammen med Landbruksdepartementet gjennomført en revisjon av langtidsplanen for landbruksforskningen Kunnskap for utvikling og omstilling i landbruket og den landbruksbaserte industri. Planen forelå trykt i februar Rapport fra Samarbeidsutvalget for klimaforskning ble sendt KUF i april Rapporten inneholder råd om tiltak for økt samordning, målrettethet og langsiktighet i norsk klimaforskning. Det er avgitt statusrapport til NHD på forskningsaktivitet i Forskningsrådet om kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting som ledd i utvikling av en strategi for satsingen mot tjenestesektor i Forskningsrådet. 3.2 Møteplass og nettverksfunksjonen Møteplassfunksjonen omfatter tiltak som bringer aktører sammen for dialog og samarbeid om forskning. Nettverksfunksjonen er en aktiv prosess som knytter aktører sammen i et nettverk for å nå konkrete mål eller iverksette spesifikke tiltak. Forskningsrådets funksjon å skape møteplasser og være nettverksbygger både nasjonalt og internasjonalt er i 1999 tillagt større vekt. Internasjonalt er mye knyttet opp mot norsk deltakelse i en rekke organisasjoner og programmer for forskningssamarbeid, slik som COST, ESA, EUREKA, ESF, EISCAT/NOT, EMBL, ESRF og IARC. Innenfor forskningssamarbeidet i EU deltar Norge i CREST som er EUs rådgivende komite for forskning og teknologi og består av høyere embetsmenn fra EU og EØS-landene og gir råd til Kommisjonen og Ministerrådet. Det ble i 1999 spesielt arbeidet med framtidig europeisk FoU-politikk. Videre ble det opprettet flere arbeidsgrupper som arbeider med tverrnasjonalt samarbeid mellom nasjonale programmer og det er litt utarbeidet rapporter om Indirekte tiltak for å stimuleretil sysselsettingog innovasjon, Immatrielle rettigheter og Kvinner i forskning. En nærmere beskrivelse av den internasjonale aktiviteten er gitt i kapittel Møteplasser for forskningspolitiske, faglige og tematiske spørsmål Forskningsrådet har faste møter med de faglige organer innen institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Møtene skjer på ulike nivåer, både ved institusjonene og ved dens felles samarbeidsorganer. Videre har Forskningsrådet regelmessige møter med representanter for forskningsinstituttene. Disse møtene har en viktig funksjon i utviklingen av samarbeidet med forskningsmiljøene om forskningspolitikk. Forskningsrådet har faste årlige arrangementer for å holde en aktiv kontakt med viktige samarbeidspartnere. Hvert år i april arrangeres årsmiddagen hvor både Regjeringen, politisk ledelse og administrasjonen i departementene inviteres sammen med nøkkelpersoner fra forskningssystemet. Her framlegger Forskningsrådet synspunkter på aktuelle forskningspolitiske spørsmål. Særskilt tema i 1999 var miljøforskningens mangfold og muligheter. 3- rådgivning-r99 21

20 Forskningsrådet arrangerte i september en større forskningspolitisk konferanse i samarbeid med SND og Norges Eksportråd mer enn olje! Ny norsk næringsvekst. Konferansen hadde oppslutning av ca. 275 beslutningstakere, forskere og næringslivsfolk. I regi av IEs ulike programmer har det i 1999 vært drevet ca. 20 fag-/tema-/bransjefora hvor hovedhensikten har vært å samle innovasjonssystemets ulike aktører (bedrifter, forskningsstiftelser/-institutter og undervisningsmiljøer) til erfaringsutveksling med fokus på kompetanse, forskning og teknologi-innhenting og implementering. Til sammen er ca. 300 personer aktive deltagere i denne møteplassvirksomheten og prosent av deltagerne kommer fra små og mellomstore bedrifter. Eksempler på slike fora er Forum for plastkompositter, Pulverteknologisk forum og Forum for drift og vedlikehold offshore. BF arrangerte Forum for landbruksforskning og Forum for fiskeri- og havbruksforskning for første gang våren Dette er en arena for systematisk drøfting av de to sektorenes FoU-behov og -prioriteringer med ledelsen for næringenes organisasjoner, de sentrale FoUinstitusjoner og forvaltningen. Den politiske ledelsen fra departementene deltok også. MH arrangerte flere forskerkonferanser og en rekke work-shops i løpet av Aktuelle eksempler er den internasjonale konferansen Clinical Neuroscience and Mental Health og den nasjonale forskerkonferanser som Psykobiologi, Norges forskningsråd arrangerte i august 1999, på vegne av KUF, en norskamerikansk forskningskonferanse på Svalbard om hvordan de to landenes samarbeid om polarforskning kan styrkes. Om lag 50 amerikanske og norske forskere og forskningspolitikere var samlet på konferansen for å drøfte samarbeidet innen områdene klima, hav og biologi i polare strøk. En egen rapport fra workshopen er under utarbeidelse. Workshopen ble arrangert i fellesskap av MU og NT. Forskningsrådet ved Strategi arrangerer jevnlig seminarer for å heve nivået på den forskningspolitiske debatten og for å utfylle en del av Forskningsrådets møteplassfunksjon. Seminarene er fra høsten 1999 tredelt, og har følgende struktur: Forskningspolitiske seminarer har som mål å opprettholde en fast møteplass i Forskningsrådet for diskusjon av aktuelle forskningspolitiske og strategiske temaer. De er åpne for alle interesserte personer i forskningsmiljøene, forvaltning og politikk, i tilleg til ansatte i Forskningsrådet. Strategiseminarer holdes to ganger i halvåret. Formålet er å etablere en møteplass for debatt om sentrale forskningspolitiske/-strategiske problemstillinger blant ledelsen innen norske forskningsmiljøer, statsforvaltningen, det politiske system og Forskningsrådet. Instituttlederseminarer holdes to ganger i halvåret. Formålet er å bedre kontakten mellom ledelsen i miljøer som har sentrale oppgaver knyttet til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikk/ -strategi (randsonevirksomhet) og Forskningsrådets ledelse. Randsonemiljøene som inviteres er NIFU, STEP, SSB, NSD, TIK, de etiske komiteer, Teknologirådet, Kilden og STS Nettverk for læring og koordinering Forskningsrådet har lagt stor vekt på å videreutvikle samarbeidet med SND og Eksportrådet for på denne måten å kunne bidra til at det offentlige virkemiddelapparat er i stand til å tilby norsk næringsliv et best mulig samordnet og helhetlig tjenestespekter. Samarbeidet Statens landbruksbank (SLB) er blitt videreført innenfor rammen av en samarbeidsavtale. SLB ble fra 22 3-rådgivning-r99

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd %XGVMHWW Norges forskningsråd Budsjett 2002 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett:

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1 INNTEKTER... 4 1.1 GENERELLE MIDLER TIL FORSKNINGSFORMÅL... 4 1.2 SPESIELLE MIDLER I FORSKNINGSRÅDETS BUDSJETT... 6 1.3 SÆRSKILTE FORVALTNINGSOPPDRAG FOR DEPARTEMENTENE...

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

I tillegg er det betydelig vekst fra noen av sektordepartementene mens veksten fra de øvrige departementene er mer beskjeden (tabell 1-4).

I tillegg er det betydelig vekst fra noen av sektordepartementene mens veksten fra de øvrige departementene er mer beskjeden (tabell 1-4). %8'6-(77%2. ,11+2/'6)257(*1(/6(,11/('1,1*,117(.7(5 1.1 GENERELLE MIDLER TIL FORSKNINGSFORMÅL... 6 1.2 SPESIELLE MIDLER I FORSKNINGSRÅDETS BUDSJETT... 8 1.3 SÆRSKILTE FORVALTNINGSOPPDRAG FOR DEPARTEMENTENE...

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL %XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUWMXQL Norges forskningsråd %XGVMHWWIRUVODJ5HYLGHUWMXQL 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

15 Sosialdepartementet

15 Sosialdepartementet 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Iverksetting av strategien

HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Iverksetting av strategien HelseOmsorg21 Et kunnskapssystem for bedre folkehelse Iverksetting av strategien Forskningskonferansen, Helse Vest 30. oktober 2014 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppen for HO21 Et kunnskapssystem

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester

Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Budsjett 2006. Norges forskningsråd 2006

Budsjett 2006. Norges forskningsråd 2006 Budsjett 2006 1 Budsjett 2006 Norges forskningsråd 2006 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken.

Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 1 Programplan for Kunnskapsgrunnlag for nærings- og innovasjonspolitikken. 2 0. Sammendrag... 3 1. Bakgrunn... 4 2. Kunnskapsmessige utfordringer... 4 3. Mål... 5 4. Sentrale FOU-temaer... 5 4.1. INNOVASJONSPOLITIKK

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»?

Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»? Hvilke muligheter ligger i en «21-prosess»? Orientering om andre 21-prosesser Adm.dir. Arvid Hallén Norges forskningsråd Hva er en 21-prosess? Et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Petroleumsforskning og forskningsetikk

Petroleumsforskning og forskningsetikk Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer