Årsrapport Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport. Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 1999. Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport. Norges forskningsråd"

Transkript

1 Årsrapport 1999 Del 1: Forskningspolitisk og administrativ rapport Norges forskningsråd

2 Copyright Norges forskningsråd 2000 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 600 Oslo, april 2000 ISBN

3 FORORD Årsrapporten er Forskningsrådets tilbakemelding til finansierende departementer om hvordan tildelte midler i 1999 er brukt i forhold til de mål og føringer som er gitt i forbindelse med tildelingen. Forskningsrådet har lagt vekt på at rapporten skal fungere som underlagsdokument for departementenes politikkutforming og for rapportdelen i St.prp.nr. 1. Resultater fra forskning fremkommer normalt først etter flere år. En årsrapport som primært skal rapportere om forskningsarbeidet i 1999, vil derfor ikke kunne gi en utførlig resultatrapportering og et fullt ut dekkende bilde av forskningens samfunnsmessige effekter. Forskningsrådet har derfor valgt å fokusere på resultater som er oppnådd, eller blitt kjent, i løpet av 1999 uavhengig av i hvilket år aktivitetene ble finansiert. Utgangspunktet for rapporten er departementenes generelle retningslinjer når det gjelder innhold og detaljeringsgrad i henhold til brev av 29. oktober 1999 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Forskningsrådets årsrapport består av fire deler: Del I som gir en samlet oversikt over Forskningsrådets forskningspolitiske og administrative virksomhet. Del II som gir en tilbakemelding til hvert enkelt departement om hvordan siste års tildelinger og rammebetingelser gitt i St.prp. nr. 1 og tildelingsbrev er fulgt opp/ gjennomført og hvilke resultater, i form av kunnskap, som på et mer aggregert eller overordnet nivå er oppnådd i Del III, som består av seks områdevise rapporter, der det gis detaljerte og utførlige aktivitets- og resultatbeskrivelser fra programmer og andre FoU-aktiviteter på tvers av departementenes sektoransvar. De seks områdene er Bioproduksjon og foredling (BF), Industri og energi (IE), Kultur og samfunn (KS), Medisin og helse (MH), Miljø og utvikling (MU) og Naturvitenskap og teknologi (NT). Årsrapporter fra stabsområdene Strategi og Informasjon er tatt inn i rapporten til Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet i del II. Del IV, som består av fem rapporter fra forskningsinstituttenes virksomhet. En samlerapport og fire delrapporter for følgende instituttgrupper: de teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, kultur- og samfunnsinstituttene og miljø- og utviklingsinstituttene. Rapportene fra forskningsinstituttene (del IV) vil være klare primo mai. Oslo, april fordeling-r99 5

4 Innholdsfortegnelse Del I: Forskningspolitisk og administrativ rapport 1. Fordeling av budsjettmidlene.5 2. Hovedprioriteringer Forskningspolitisk rådgivning og møteplassfunksjon Evaluering Samordning av forskningsinnsatsen Internasjonalt samarbeid Forskerrekruttering Miljørelevant forskning Regional- og distriktspolitiske problemstillinger Likestilling Samisk forskning Forskningsformidling FoU-organisatorisk virksomhet Administrativ virksomhet.71 Del II: Del III: Del 1V: Departementsvise rapporter Områdevise rapporter Forskningsinstituttene 6 1-fordeling-r99

5 1 Fordeling av budsjettmidlene Norges forskningsråds samlede inntekter i 1999 var mill. kroner, ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag, hvorav mill. kroner var inntekter fra departementene. Jf. tabell 1.1. Samlet sett viser inntektene fra departementene en økning på 101 mill. kroner, eller 2,6 prosent, når en korrigerer for budsjettekniske endringer. Tabell 1.1: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilde, kroner. Inntekter Inntekter Endring (korrigert) Kroner Prosent *HQHUHOOHPLGOHUWLOIRUVNQLQJVIRUPnO )R8EHYLOJQLQJHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet 1), 6) ,9 % Nærings- og handelsdepartementet 2), 7) ,4 % Olje- og energidepartementet 3) ,3 % Fiskeridepartementet 8), 9) ,8 % Landbruksdepartementet ,3 % Miljøverndepartementet ,2 % Sum ,8 %,QVWLWXWWEHYLOJQLQJHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet ,4 % Landbruksdepartementet ,4 % Miljøverndepartementet ,0 % Sum ,1 % Sum generelle midler ,5 % 6SHVLHOOHPLGOHUWLOIRUVNQLQJVIRUPnO Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet ,6 % Nærings- og handelsdepartementet 4), 7) ,4 % Olje- og energidepartementet 5) ,1 % Fiskeridepartementet 8) ,3 % Landbruksdepartementet ,2 % Miljøverndepartementet ,8 % Arbeids- og administrasjonsdepartementet ,9 % Barne- og familiedepartementet ,6 % Finansdepartementet ,1 % Justisdepartementet ,0 % Kommunal- og regionaldepartementet ,5 % Kulturdepartementet ,7 % Samferdselsdepartementet ,9 % Sosial- og helsedepartementet ,5 % Utenriksdepartementet ,5 % Sum ,6 % $GPLQLVWUDVMRQ Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet ,9 % 680'(3$57(0(17(1( Diverse inntekter ,5 % 727$/7 1) Inkl. tilsagnsfullmakt 37,5 mill. kroner i 1998 og ) Inkl. tilsagnsfullmakt 107,5 mill. kroner i 1998 og ) Inkl. tilsagnsfullmakt 20,0 mill. kroner i 1998 og ) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (HØYKOM) med 12,0 mill. kroner i ) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (DEMO2000) med 100,0 mill. kroner i ) Fom 1999 er bevilgningen til Laboratoriet for radiologisk datering, bevilgningen til Senter for høyere studier (SHS) og forskningsråden i Brussel ført ut av Forskningsrådets budsjett. Bevilgningene utgjorde 4,0 mill. kroner i ) Fom 9999 er bev. til Fransk-norsk stiftelse overført fra spesielle midler til generelle midler. Bev. utgjorde 3,0 mill. kr. i fordeling-r99 7

6 8) Fom 1999 er bev. til EU s strålevern overført fra spesielle midler til generelle midler. Bev. utgjorde 0,670 mill. kr. i ) Inkl. 0,5 mill. kroner til Norsk teknologiråd, som fom 2000 finansieres over KUFs budsjett. I tillegg til bevilgningene fra departementene, jf. tabell 1.1., forvalter Forskningsrådet 100 mill. kroner på vegne av OED til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten og 12 mill. kroner på vegne av NHD i tilskuddsmidler til offentlige virksomheter for å stimulere til økt anvendelse av høyhastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi (HØYKOM). Som det fremgår av tabellen har Forskningsrådet fått en vekst i de generelle midlene over KUFs og FIDs budsjett fra 1998 til På den andre side var det en reduksjon i bevilgningen over NHDs og OEDs budsjetter knyttet til den brukerstyrte forskningen. Reduksjonen fra 1998 til 1999 i bevilgningen fra OED ble høyere enn budsjettert fordi Forskningsrådets bevilgning ble redusert med 5,0 mill. kroner i revidert nasjonal budsjett. Tilsvarende ble ikke veksten i bevilgningen fra FID og SHD så høy som budsjettert da bevilgningene fra disse departementene ble redusert med henholdsvis 1,0 og 6,0 mill. kroner. Av samme årsak ble det en reduksjon i bevilgningen fra LD fra 1998 til 1999, der det var budsjettert med en vekst. Bevilgningen over LDs budsjett ble i revidert nasjonalbudsjett redusert med 5,0 mill. kroner. Samlet sett har Forskningsrådet fått en økning i de spesielle midlene til forskningsformål. En vesentlig del av økningen er kommet over SHDs budsjett. Tabell 1.2 viser hvordan inntektene fordeler seg totalt og på FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet i 1998 og 1999, det vil si de seks fagområdene i Forskningsrådet og diverse tverrfaglige fellesoppgaver. Tabell 1.2: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilder, Mill. kroner Totalt FoU-del 1) Totalt FoU-del 1) Generelle midler 2 170, , , ,5 Spesielle midler 402,0 402,0 436,5 436,5 Administrasjon 156,9 164,5 Diverse inntekter 106,8 78,7 80,6 53,0 TOTALT 2 835, , , ,9 1) Fagområdene, strategiske fellesfunksjoner, informasjon og utstyr. Tabell 1.3 viser hvordan inntektene fordeler seg etter finansierende departementer og områder i Det er noe ulik praksis områdene imellom når det gjelder inntektsføring av diverse inntekter, det vil si bidrag fra andre kilder enn departementene. Særlig innenfor områder med mye brukerstyrt forskning, som innenfor Industri og energi (IE) og Bioproduksjon og foredling (BF), vil bidrag fra private kilder til forskningsaktiviteter som oftest ikke inntektsføres i Forskningsrådet, men kanaliseres direkte til kontraktspartner. Diverse inntekter gir således ikke noe inntrykk av totalfinansieringen av FoU-aktivitetene som foregår i regi av Forskningsrådet. 8 1-fordeling-r99

7 Tabell 1.3: Inntekter. Fordeling etter finansieringskilde og områder, Mill. kroner. Totalt FoU BF IE KS MH MU NT 1) STR INFO Div. *HQHUHOOHPLGOHU KUF 832,7 668,1 18,5 223,7 103,0 43,0 206,0 31,9 35,9 6,1 164,5 NHD 809,3 809,3 25,7 438,8 27,9 8,1 0,5 300,6 3,5 4,1 OED 152,0 152,0 81,3 5,1 7,7 57,9 FID 181,0 181,0 173,1 2,0 3,7 1,3 0,9 LD 237,3 237,3 215,1 11,9 9,2 0,6 0,7 MD 177,7 177,7 16,9 5,6 2,0 152,6 0,3 0,3 6SHVLHOOHPLGOHU KUF 43,5 43,5 1,0 16,0 22,0 4,5 NHD 8,9 8,9 8,9 OED 10,8 10,8 8,5 2,3 FID 4,0 4,0 4,0 LD 29,6 29,6 23,4 1,3 0,4 4,5 MD 9,3 9,3 0,2 9,1 AAD 14,7 14,7 0,3 14,3 BFD 20,1 20,1 17,6 0,8 1,7 FIN 8,0 8,0 5,1 2,0 0,6 0,3 JD 1,5 1,5 1,5 KRD 74,8 74,8 4,0 53,2 13,2 4,4 KD 9,3 9,3 9,3 SD 52,5 52,5 29,9 11,4 0,3 11,0 SHD 91,4 91,4 4,5 20,8 62,1 1,0 3,0 UD 58,1 58,1 7,7 50,4 'LYHUVH 80,6 53,0 8,7 19,4 7,8 3,5 0,4 3,0 7,3 2,9 27,6 727$/ , ,9 472,6 664,9 400,3 186,5 286,6 603,5 31,9 53,7 14,9 192,1 1) Avsetningen til vitenskapelig utstyr på 31,9 mill. kroner over KUFs budsjett til utstyrsutvalget. Tabell 1.4 viser endringer i inntekter fra 1998 til 1999 for FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet fordelt på områdene i Forskningsrådet. Tallene er korrigert for budsjettekniske endringer. Tabell 1.4: Endringer inntekter fra 1998 til Fordeling etter områder. Mill. kroner og prosent. BF IE KS 1) MH MU NT 1) UTS STR 2) INFo Sum Mill kroner 6,6-27,9 35,5 15,3-8,7 28,3 11,9 5,3 1,8 68,2 Prosent 1,4 % -4,0 % 9,7 % 8,9 % -2,9 % 4,9 % 59,5 % 11,0 % 13,9 % 2,6 % 1) Endring er korrigert for at bevilgningen til Laboratoriet for radiologisk datering på 2,2 mill. kroner i 1998 ikke er videreført over Forskningsrådets budsjett. 2) Endring er korrigert for at bevilgningen til Senter for høyere studier (SHS) og forskningsråden i Brussel på til sammen 1,8 mill. kroner er ført ut av Forskningsrådets budsjett. Tabell 1.5 viser den faktiske fordelingen av inntektene i 1999 fordelt på områder og virkemidler (budsjettposter). Oversikten omfatter kun FoU-delen av Forskningsrådets virksomhet. Administrasjonsbudsjettet er nærmere omtalt i avsnitt fordeling-r99 9

8 Tabell 1.5: Inntekter. Fordeling etter områder og virkemidler, Mill. kroner. Totalt Programmer Prosjekter Infrastruktur Div.FoU Disp.fond Felleskostn BF 466,0 472,6 271,1 277,4 18,8 15,1 167,4 171,6 7,8 9,4 0,5-0,9 0,2 IE 692,8 664,9 714,9 654,4 17,2 22,9-39,3-12,4 KS 365,0 400,3 183,8 204,8 63,6 73,0 71,1 93,9 50,7 33,2-5,2-5,6 1,0 1,0 MH 171,2 186,5 87,7 102,9 67,7 70,8 21,8 15,2 3,1 5,0-9,1-7,4 MU 295,3 286,6 148,7 136,7 41,2 39,3 94,1 99,9 14,8 10,7-3,6 0,0 NT 1) 597,2 635,4 115,0 115,6 106,1 112,3 362,9 387,3 19,9 22,4-6,6-2,3 0,1 0,1 STR 50,2 53,7 13,7 13,6 9,8 7,2 15,2 17,6-1,3-1,9 12,8 17,2 Info. 13,1 14,9 13,1 14,9 Sum 2 650, , , ,3 314,7 333,4 727,1 775,1 124,6 113,2-64,7-30,4 14,1 18,3 1) Inkl. avsetningen til vitenskapelig utstyr på 31,9 mill. kroner over KUFs budsjett til utstyrsutvalget. De negative beløpene som framkommer under budsjettposten «disposisjonsfond» er et uttrykk for omdisponeringer av tidligere inndratte midler fra programmer og prosjekter. Som et ledd i arbeidet med å få ned overføringene, var omdisponeringene tidligere år særdeles høye. Budsjettposten viser derfor et lavere beløp i 1999 enn i 1998 og tidligere år. Totalt sett er det ingen store endringer i fordelingen mellom virkemidlene fra 1998 til Bevilgninger til program er redusert med tre prosent til 55 prosent av total bevilgning i Endringen skyldes i hovedsak reduksjonen i bevilgningen til brukerstyrt forskning som kanaliseres til programmer i IE. For øvrig er det en økning i programbevilgningene over MHs budsjett som skyldes økningen i bevilgningen fra SHD og over KS budsjett som skyldes økte bevilgninger fra flere departementer. Som kjent kanaliseres hovedtyngden av de spesielle midlene til forskningsprogrammer. Bevilgningene til infrastrukturtiltak er økt med to prosent til i alt 29 prosent av de totale FoUbevilgningene i Dette til tross for at bevilgningen til utstyr er redusert med 11,9 mill. kroner. Økningen skyldes i første rekke økningen i instituttbevilgningene over KUFs budsjett og omprioriteringer over FIDs budsjett fra frittstående prosjekter til strategiske programmer. For øvrig er veksten over NTs budsjett prioritert til slike tiltak i tillegg til frie prosjekter. Bevilgningene til sekretariater er plassert under budsjettposten felleskostnader. Økningen fra 1998 til 1999 skyldes at bevilgningen til Teknologirådet, som fra og med 1999 kanaliseres over STRs budsjett, er lagt her. I de områdevise kapitlene i del III er det gitt en nærmere forklaring til inntektsendringer og endringer mellom virkemidlene fra 1998 til Regnskapstall Spesifiserte oversikter over regnskapstallene for de enkelte departementene er lagt til de departementsvise rapportene (del II) under avsnittene Virksomhetsoversikt og regnskapstall. I oversiktene har Forskningsrådet, i likhet med tidligere år, valgt å synliggjøre forskningsprogrammenes og -aktivitetenes totale disponible budsjett og forbruk i 1999, og videre det enkelte departements bevilgning samme år. Disponibelt budsjett, som fremkommer i regnskapstabellene i Del II, tilsvarer årets budsjett +/- budsjettjusteringer samme år, samt overføringer fra tidligere år, uavhengig av finansieringskilde fordeling-r99

9 «Beregnet forbruk av departementets finansiering» fremkommer som et resultat av forbruket totalt i prosent (av disponibelt budsjett) multiplisert med departementets bevilgning i Det beregnede forbruk viser således kun til regnskapsåret 1999 og tar ikke hensyn til at overføringene faktisk kan ha vært finansiert av det samme departementet. Overføringene pr. departement vil være departementenes bevilgning samme år fratrukket det beregnede forbruket. Overføringer pr. departement refererer seg, i likhet med det beregnede forbruk, kun til regnskapsåret 1999 og tar ikke hensyn til hvilket departement som finansierte aktivitetene i tidligere år, det vil si Tabell 1.6 gir en oppsummering av regnskapstabellene i Del II. Tabell 1.6: Totale bevilgninger. Fordeling etter departement, kroner. Beregnet Bevilget forbruk av Overført av dept. dept. bev. til 2000 *HQHUHOOHPLGOHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje og energidepartementet Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Sum generelle midler SHVLHOOHPLGOHU Kirke, - utdannings- og forskningsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Olje- og energidepartementet Fiskeridepartementet Landbruksdepartementet Miljøverndepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Finansdepartementet Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Kulturdepartementet Samferdselsdepartementet Sosial- og helsedepartementet Utenriksdepartementet Sum spesielle midler XPGHSDUWHPHQWHQH Annen finansiering og overførte midler fra Avsetning, for sent innkomne regnskapsrapporter Brutto overføringer til Tilsagnsfullmakter %RNI UWHRYHUI ULQJHUWLO 1) Ekskl. spesielle forvaltningsoppdrag (HØYKOM og DEMO2000) med 103,011 mill. kroner i overført til Som det fremgår av tabellen er overføringene til år 2000 på 57,1 mill. kroner, mot 132,4 mill. kroner fra 1998 til Det er særlig området KS som har redusert overføringene til år 2000 sett i forhold til fjoråret. Av den totale reduksjonen står KS for hele 36 mill. kroner. NT står for 12 mill. kroner, mens IE, MH, MU og STR står for den øvrige reduksjon. IE som tidligere hadde relativt store overføringer, har lykkes i å redusere sine overføringer fra 143 mill. kroner fra 1996 til 1997 ned til 12 mill. kroner fra 1999 til år fordeling-r99 11

10 2 Hovedprioriteringer Norges forskningsråd skal forvalte statlige bevilgninger til forskning ut fra overordnede, strategiske prioriteringer og strategier, og det skal gi råd til regjeringen om utformingen av den generelle forskningspolitikken. Norsk forskningspolitikk har i 1999 vært preget av regjeringens framlegg av en ny forskningsmelding, St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, som har fått bred politisk tilslutning. Målet om minst å nå gjennomsnittlig OECD-nivå for den samlede norske FoU-innsatsen i løpet av en femårsperiode, er etter vår oppfatning det klart viktigste budskapet i meldingen, og må innebære en sterk vekst for norsk grunnforskning og en kraftig stimulans for innovasjon og fornyelse i norsk næringsliv. Forskningsrådet ser etableringen av Fondet for forskning og nyskaping som et sentralt virkemiddel for langsiktig forskning, med fokus rettet mot prioriterte områder, og som en viktig fornyelse av i norsk forskningspolitikk. Forskningsrådet har lagt de generelle prioriteringene i meldingen til grunn for sitt videre arbeid, og det er lagt stor vekt på å følge opp anbefalingene omkring faglige prioriteringer og strategiske satsinger. Prioriteringene av grunnforskning, der rekruttering, internasjonalisering og faglig fornyelse er sentrale elementer, og de fire tematiske satsingene er langt på veg overlappende med Forskningsrådets prioriteringer i den reviderte Forskning for framtiden. Forskningsrådets strategi ble revidert i 1998, med virkning fra En ny og omarbeidet strategi vil etter planen foreligge i I den gjeldende strategien er det prioritert tre generelle aktiviteter og fem tematiske satsinger. De generelle prioriteringene, Grunnforskning, Høyt kvalifisert personell og Internasjonalt forskningssamarbeid er betingelser for all forsknings- og utviklingsrettet innsats. Forskningsrådet har prioritert å bidra til bedre vilkår for grunnforskning, særlig ved universitetene. Høyt kvalifisert personell forskerutdanningen er nødvendig for å tilføre hele samfunnet vitenskapelig kompetanse og innsikt. Det internasjonale forskningssamarbeidet er nødvendig for faglig utvikling og samarbeid både individuelt og institusjonelt innen alle fagområder. Næringsrettet forskning og utvikling er nødvendig for å holde oppe landets konkurransekraft innenfor eksisterende næringer og legge grunnlaget for framtidig verdiskapning i bransjer og produkter som ennå ikke eksisterer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er et viktig element i dette, i første rekke som et uunnværlig redskap for næringsutvikling, men også som næringsvirksomhet. Forskning for økt verdiskaping i offentlig sektor bidrar til fornyelse, organisatorisk omstilling, økt kvalitet og effektivitet. Innsatsen har vært prioritert inn mot helse-, utdannings- og samferdselssektorene. Miljørettet forskning bidrar til å utvikle kunnskap om hvordan Norge både nasjonalt og internasjonalt kan møte miljøutfordringene for en mer bærekraftig verdiskaping. Det har vært prioritert inn mot det marine og arktiske miljø. Marin forskning er knyttet til utnyttelsen av ressursene i havet og våre maritime tradisjoner. Denne sektoren byr på mange utfordringer, både i forhold til forskning og økonomisk utnyttelse. Det er meget betydelig potensial for økt verdiskaping innen fiskeri- og havbruksnæringen hovedprioriteringer-r99

11 Medisinsk og helsefaglig forskning er et fundament for en god helsetjeneste. Framstående norske forskningsmiljøer med solide internasjonale kontakter er en forutsetning for å bidra til utviklingen av helsevesenet. Utviklingen innenfor generiske teknologier som informasjons- og kommunikasjonsteknologi og bioteknologi, spiller en viktig rolle både for næringslivets utvikling og for samfunnet for øvrig. Norge må følge med i kunnskapsutviklingen på disse feltene dersom den skal komme nasjonen til gode. Disse områdene har derfor vært prioriterte tverrgående forskningstemaer i perioden. Volumet av de generelle FoU-bevilgningene som nyttes til å realisere Forskningsrådets overordnede prioriteringer, var om lag det samme som i 1998, med en samlet nominell vekst på under to prosent. Den generelle bevilgningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet økte med nærmere 10 prosent, som vesentlig ble benyttet til grunnforskning og andre prioriterte områder. Både instituttbevilgningene og spesielle midler (for særskilte formål) hadde en viss vekst, begge deler med omkring åtte prosent. Innen de budsjettrammer som ble stilt til rådighet, var det ikke mulig fullt ut å realisere intensjonene som ble fremmet i Forskningsrådets budsjettforslag for Selv om budsjettrammene er lavere enn ønsket, er det imidlertid grunn til å framheve de betydelige resultater av virksomheten som er oppnådd i De områdevise prioriteringene er resultat av Forskningsrådets strategiske plan Forskning for framtiden, forslag til Store satsinger, områdevise strategiplaner, budsjettforslaget for 1999, føringene i St. prp. nr. 1 for og de enkelte departementers tildelingsbrev. 2.1 Bioproduksjon og foredling BF har i 1999 engasjert seg innenfor sju av hovedsatsingene i Forskning for framtiden. Hovedprioriteringene har vært næringsrettet forskning og utvikling og marin forskning. Området har lagt spesiell vekt på å følge opp de store satsingene Næringsmidler i en internasjonal framtid og Et hav av muligheter Verdiskaping basert på marine ressurser. I tillegg til Forskningsrådets overordnede strategi, lå områdets egen strategiplan til grunn for prioriteringene. Også Langtidsplan for landbruksforskningen og Fiskeridepartementets strategiplan FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport sto sentralt for BFs virksomhet i Innenfor totalrammen for programbevilgninger ble det på fiskerisiden gitt en økning i budsjettrammene til programmene Fiske- og dyrehelse (fiskehelsedelen), Marine arter i oppdrett, Marine ressurser og miljø og Markedsforskning i forhold til På landbrukssiden fikk programmet Husdyr en økning i sin budsjettramme. BF har også i 1999 arbeidet aktivt for å motivere og gi drahjelp for næringslivet, spesielt SMB-bedrifter, til å utnytte FoU som strategisk virkemiddel for videre utvikling og vekst. I 1999 bevilget området omkring 64 mill. kroner til brukerstyrte prosjekter. Dette beløpet inkluderer prosjekter ved bransjeinstitutter innen områdets ansvarsområde. Ved utgangen av 1999 ble 14 av områdets forskningsprogrammer avsluttet, de fleste etter fem års varighet. Det har derfor i 1999 vært lagt betydelig vekt på formidling av forskningsresultater. Den nye programstrukturen som settes i verk fra 2000, er heldekkende innenfor områdets sektoransvar og er basert på verdikjedeprinsippet og verdikjedetenkning. I den nye 2-hovedprioriteringer-r99 13

12 strukturen legges all brukerstyrt forskning til det program der den tematisk hører hjemme. Det har vært lagt ned et betydelig arbeid i 1999 med planlegging og igangsettelse av disse nye forskningsprogrammene. 2.2 Industri og energi Forskningsrådets Strategi for næringsrettet FoU er et hovedelement i å realisere IEs mål om økt innovasjonsevne og verdiskapning i norsk næringsliv. I 1999 sto implementeringen av denne strategien i fokus. Området har tatt initiativ til en omfattende restrukturering av den næringsrettede FoU-virksomheten, der det er et viktig mål å bedre samordningen mellom brukerstyrt og strategisk forskning. En annen hovedprioritering har i 1999 vært å bidra til internasjonalisering av norsk næringsliv. Særlig har en lagt vekt på å bringe bedrifter inn som aktive deltakere i internasjonale nettverk og samarbeidskonstellasjoner, der bedriftssamarbeid innenfor rammen av EU, EUREKA og i forhold til Sørøst-Asia har vært prioritert. I tillegg har IE særlig prioritert arbeidet med å videreutvikle samarbeidet med SND og Eksportrådet. For øvrig vises det til særskilt rapportering til NHD om status og framdrift for IEs oppfølging av Regjeringens Handlingsplan for små bedrifter innenfor rammen av BROprogrammet. IEs finansiering av brukerstyrt forskning utløste også i 1999 en betydelig ekstern finansiering. Av et samlet volum på om lag 1820 mill. kroner utgjorde IEs egne midler 37 prosent. Resten, det vil si omkring to tredjedeler av porteføljen, kom fra ekstern kilder, hovedsakelig fra næringslivet. Den brukerstyrte forskningen spilte også en betydelig rolle både i forhold til den teknisk-industrielle instituttsektoren og andre deler av forsknings- og innovasjonssystemet. Brukerstyrte programmer har i 1999 generert i alt 560 mill. kroner i innkjøpt FoU fra instituttog UoH-sektoren. Merverdien av IEs arbeid er nært knyttet til kravet om tilstrekkelig addisjonalitet. Brukerstyrt forskning er et forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel som forutsetter betydelig interaksjon og dialog med aktuelle bedrifter og forskningsmiljøer for å sikre tilstrekkelig merverdi av de midlene som stilles til disposisjon. 2.3 Kultur og samfunn KS hovedprioriteringer var i 1999 humanistisk og samfunnsvitenskapelig grunnforskning og økt forskning ved de statlige høgskolene innen rammen av et nytt program, Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen (KUPP). De tematiske prioriteringer var rettet mot kulturstudier, forskning om offentlig sektor, næringsrettet forskning, velferd og oppvekst, og teknologi og samfunnsendring. Denne forskningen finansieres med midler fra 14 departementer. Innen rammen av den frie prosjektstøtten til humaniora, ble det lagt vekt på økt rekruttering, i tillegg til støtte til etablerte forskere. Veksten ble også benyttet til å øke rammen til Program for kulturstudier, som fortsatt er det viktigste og mest omfattende humanistiske grunnforskningsprogrammet. Deler av vekstrammen innen humaniora var øremerket en ny satsing, Verdinett, som er et samarbeid med Verdikommisjonen om å etablere et nettverk av forskere som arbeider med spørsmål om verdier og samfunnsetiske problemstillinger. Satsingen har som et av sine siktemål å fremme forskning ved de statlige høgskolene hovedprioriteringer-r99

13 Innen samfunnsvitenskapelig forskning var halvparten av vekstrammen øremerket den samfunnsvitenskapelige delen av Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningen og profesjonsutøvelsen og Verdinett. Den øvrige veksten ble i hovedsak benyttet til en økning i rammen til fri prosjektstøtte. Også innenfor samfunnsvitenskap ble det lagt vekt på rekruttering og støtte til etablerte forskere og tiltak som stimulerer til internasjonalisering av norsk samfunnsforskning. Programmet Samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og kommunikasjons-teknologi (SKIKT) ble betydelig prioritert i Innen rammen av den handlingsrettede samfunnsvitenskapelige programforskningen ble det i 1999 startet et nytt stort program, Velferdssamfunnet, som er en videreføring annen virksomhet. Videre startet området Evaluering av reform 97, som er en forskningsbasert evaluering av reformen. I 1999 ble det gitt en betydelig økning i basisbevilgningene til den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, særlig til de regionale instituttene. En hoveddel av veksten ble benyttet til strategiske instituttprogram. 2.4 Medisin og helse Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning 1999 som MH har utarbeidet, innebærer et vesentlig bedre kunnskapsgrunnlag for medisinsk og helsefaglig forskning. Gjennom handlingsplanen Fra ord til handling har området skissert en rekke tiltak for å bidra til at forskningen holder høy kvalitet, bedre forskningens vilkår og stimulere til økt bruk av forskningsresultater. Som en av sine hovedsatsinger har MH prioritert å få til en målrettet opprusting av medisinsk grunnforskning, spesielt den mest nyskapende forskningen og forskning utført i samarbeid med ledende forskningsmiljøer i utlandet. Det er gitt økt støtte til større prosjekter og konsentrering av forskningsinnsatsen. MH ønsker sterkere norsk deltakelse i forskningssamarbeidet innenfor EU, og har bevilget posisjoneringsmidler til fakulteter og institusjoner. Området utlyste treårige miljøstøtter til grunnforskning i psykologiske basalfag og til integrert biologi og satser videre på rekruttering av nye kandidater til toppforskning. Rekrutteringsanalyse for medisin- og helsefagene som ble ferdig i 1999, viser et stort rekrutteringsbehov. Spesielt er det viktig at det rekrutteres forskere med profesjonsbakgrunn (medisin, psykologi, odontologi). MH har startet med sommerstipend for å rekruttere studenter til forskning innenfor disse gruppene, et tiltak som har fått meget positiv respons. MH har i 1999 utarbeidet strategi for offentlig finansiering av kreftforskning og plan for utlysing av nye midler i år I tråd med en bred tematisk satsing rettet mot de store folkehelseproblemene økte MH i tillegg sine bevilgninger til helseforskning. Det har videre foregått en betydelig opptrapping av klinisk forskning i universitetssykehusene, med spesiell vekt på å styrke samspillet mellom pasientrettet forskning, epidemiologi og grunnforskning. Pasientnær klinisk forskning er styrket gjennom egen satsing på kompetansesentre ved foreløpig fire av universitetssykehusene. Dessuten har MH initiert en spesiell satsing for å styrke kunnskapsgrunnlaget for organisering av helsetjenestene og utvikling av helsepolitikken. Helsetjenesteforskningen er blitt styrket med etablering av to sentra i helseøkonomisk forskning. 2-hovedprioriteringer-r99 15

14 2.5 Miljø og utvikling MUs prioriteringer i 1999 bygget på Strategiplan for Miljø- og utviklingsforskning og handlingsplan for Miljø og utvikling Tid for tiltak, i tillegg til Forskningsrådets generelle prioriteringer. Områdets hovedprioritering i 1999 var økt støtte til grunnforskning innen sitt ansvarsområde, i første rekke ved å styrke grunnforskningsprogrammene Biologisk mangfold og Endringer i klima og ozonlag. Innenfor de generelle midlene er disse aktivitetene styrket med 25 prosent i forhold til Imidlertid finnes det elementer av grunnforskning også i de handlingsrettede programmene. Veksten har bidratt til økt rekruttering og internasjonalt forskningssamarbeid, særlig innenfor forskningsområdene klima, biologisk mangfold, polar forskning, marin forskning og forurensning. De fleste utfordringene både innen miljø og utvikling krever internasjonalt samarbeid for kunne løses. Miljørettet forskning er fortsatt et prioritert område. Miljøødeleggelser og fattigdom er blant de alvorligste utfordringer verdenssamfunnet står overfor i den nærmeste framtid. Fattigdom, befolkningsvekst og høyt forbruk i industriland er årsak til forringelse av naturgrunnlaget. Verdens biologiske mangfold reduseres raskere enn noen gang. Vi må stadig hanskes med nye typer forurensninger. Det har derfor vært viktig å sette fokus på forskning rundt disse problemstillingene. I tillegg har MU lagt vekt på å prioritere forskning som kan øke vår viten om bekjempelsen av fattigdom og oppbygging av demokratier, samt alternative veier til utvikling av bærekraftige samfunn. MU synes det er viktig at norske miljøer deltar i EUs 5. rammeprogram og har bevilget posisjoneringsmidler som bidrar til dette, særlig innenfor Miljøprogrammet. Den marine satsingen er i hovedsak prioritert gjennom forskning på marinrelaterte problemstillinger innenfor forskningsfeltene klima, biologisk mangfold, forurensning, polarforskning og u-landsrelatert fiskeriforskning. 2.6 Naturvitenskap og teknologi Naturvitenskap og teknologis ansvarsområde er universitetenes og høgskolenes grunnforskningsmiljøer og de teknisk-industrielle instituttene. Områdets prioriteringer var i 1999 knyttet til målet om å bygge opp sterke grunnforskningsmiljøer, utvikle faglig sterke markedstilpassede institutter og å støtte grunnleggende forskning på områder hvor Norge har særlige interesser eller forutsetninger Evalueringer og de fagplaner som er utarbeidet har avdekket store behov for økte ressurser for å styrke faglig kunnskap og kompetanse, avhjelpe slitasje i miljøene og øke investeringene i avansert vitenskapelig utstyr og styrke de norske FoU-miljøer som er nødvendige om internasjonale selskaper skal opprettholde sine teknologibaser i Norge. Innen de tildelte budsjetter ble balansen mellom virkemidlene til en viss grad forskjøvet mot frittstående prosjekter og infrastruktur (mikroteknologisatsingen). NT la særlig vekt på å følge opp de store satsingene, Grunnforskning - en nøkkel til framtiden, Et hav av muligheter - verdiskapning basert på marine ressurser og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Innen satsingen på grunnforskning la NT vekt på frittstående prosjekter med fokus på prosjektstøtte til etablerte forskere, videreføring av et høyt nivå på forskerrekruttering og det 16 2-hovedprioriteringer-r99

15 internasjonale forskningssamarbeidet. Kjemifagplanen ble fulgt opp ved start av programmet Katalyse og organisk syntetisk kjemi. Satsingen på marin forskning ble ført videre. I tillegg til programmet Marine ressurser og miljø, og støtte til SARS-sentret ble det startet et nytt program, Beregningsorientert matematikk i anvendelser med vekt på marine anvendelser. Innen IKT ble det gitt økte rammer til Mikroteknologi og Grunnleggende teleforskning. Det ble satset mer på energiforskning ved økte budsjettrammer til programmene Grunnleggende energiforskning og Grunnleggende petroleumsforskning. Endelig prioriterte NT posisjoneringsmidler for universitetene og instituttene for å stimulere til deltagelse i EUs 5. rammeprogram for forskning. 2-hovedprioriteringer-r99 17

16 3 Forskningspolitisk rådgivning og møteplassfunksjon 3.1 Rådgivning Forskningsrådet gir råd til regjeringen, Stortinget og departementene om forskningspolitiske spørsmål. I dette kapitlet trekkes det fram eksempler på de råd som er gitt i Årsrapportens del III inneholder utfyllende beskrivelser av dette Råd om overordnet forskningspolitikk Norsk forskningspolitikk var i 1999 preget av at St. meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille, ble lagt fram. Forskningsrådet har tidligere laget innspill til meldingen. I 1999 har fokus først og fremst vært rettet mot at de råd og anbefalinger som gis i meldingen, skal bli fulgt opp. Særlig viktig er intensjonen om en opptrapping av den samlede norske FoUinnsatsen med sikte på å nå gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårsperiode. I budsjettforslaget for år 2001, som ble utarbeidet høsten 1999, er det lagt vekt på å synliggjøre hvordan Forskningsrådet vil følge opp anbefalingene i forskningsmeldingen. I tillegg til det regulære budsjettforslaget, fremmet Forskningsrådet forslag om store satsinger som er en budsjettmessig oppfølging av prioriteringene i Forskning for framtiden. Forslaget til store satsinger var en videreføring av forslaget fra foregående år, og angir muligheter og handlingsrom vekst i FoU, med sikte på OECD-målet. Budsjettforslaget ble fulgt opp i møter med Stortinget, først og fremst overfor Kirke-, utdannings- og forskningskomitèen. Forskningsrådet var også i kontakt med Finanskomiteen. Forskningsrådet utarbeidet i 1999 rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. Rapporten inneholder en omfattende beskrivelse og analyse av ressurser, aktiviteter og resultater innen høyere utdanning, forskning og utviklingsarbeid, teknologiutvikling og innovasjon. Rapporten er utarbeidet i nært samarbeid mellom Forskningsrådet, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Gruppen for studier av teknologi, innovasjon og økonomisk politikk (STEP-gruppen), og har vært en viktig bidrag til å styrke fakta- og kunnskapsgrunnlaget for norsk forskningspolitikk. Av saker som har stått sentral i den forskningspolitiske debatten i 1999, vil vi særlig framheve følgende: Omstilling av universitetene Forskningsrådet støtter behovet for omstilling av universitetene som hovedsakelig begrunnes i at en stor del av den vitenskapelige staben nærmer seg pensjonsalderen, samtidig som universitetene møter fallende budsjetter på grunn av synkende studenttall og nye faglige utfordringer. FoU-politikk for de statlige høgskolene I Forskningsrådets brev til KUF, presiserer Forskningsrådet behovet for økte ressurser til forskning ved de statlige høyskoler ble presisert, som igjen kan styrke høyskolene som forskningsinstitusjoner på enkelte utvalgte områder rådgivning-r99

17 Endring i genteknologiloven om forbud mot framstilling av arvemessig like virveldyr Forskningsrådet konkluderte i sin uttalelse å gå mot et totalforbud mot kloning av virveldyr i forbindelse med endring i genteknologiloven om forbud mot framstilling av arvemessig like virveldyr. EUs patentdirektiv Forskningsrådet tilrår i sin høringsuttalelse at direktivet bør aksepteres som en del av EØSavtalen. IT-senter på Fornebu Forskningsrådet avga høsten 1999 et forslag til KUF om hvordan et IT-senter for fremragende forskning ved Fornebu kunne organiseres Brukerorientert rådgivning om forskningsmessige prioriteringer Nedenfor gis det eksempler på råd, uttalelser og anbefalinger til departementene i løpet av året: Som ledd i arbeidet med å virkeliggjøre Forskningsrådets nye Strategi for næringsrettet forskning og utvikling er det i 1999 avholdt en rekke møter over hele landet, både med bedrifter, næringslivsorganisasjoner, forskningsinstitutter, universiteter og sentrale beslutningstakere på myndighetssiden. Hensikten har vært å sette fokus på det norske samfunns behov for økt verdiskaping fra konkurranseutsatt sektor de nærmeste tiårene. Resultatet er økt erkjennelse for innovasjonssystemets og dermed også den næringsrettede forskningens betydning for å utløse nødvendig verdiskaping. Et viktig delresultat er omstruktureringen av den interne samordning av all næringsrettet forskning i Forskningsrådet. Med utgangspunkt i Forskningsrådets Strategi for FoU for næringsmiddelindustrien er det vedtatt en Handlingsplan for FoU for næringsmiddelindustrien hvor det legges vekt på Forskningsrådets rolle som rådgivende organ, med fokus på samordning og samarbeid innad i Forskningsrådet og overfor det øvrige virkemiddelapparatet. Forskningsrådet har uttalt seg om Fiskeridepartementets høringsnotat om en generell FoUavgift for fiskeri- og havbruksnæringen. Rådet er positiv til FoU-avgiften og ser fram til samarbeid med næringen om ordningen. Handlingsplan for miljø og utvikling - Tid for tiltak for MU ble vedtatt i juni Planen har bl.a. til hensikt å gi råd til aktører utenfor MU om norsk miljø- og utviklingsforskning. Videre er hensikten å avklare ansvarsforholdene mellom MU, Forskningsrådet og Forsknings-Norge. MH har avholdt konsensuskonferanse om Behandling av depresjoner i allmennpraksis. Konferansen fokuserte på et sentralt og viktig problemområde for helsevesenet. I samarbeid med Statens helsetilsyn ble det arrangert en større nasjonal konferanse om fødselsomsorg: Hvor skal kvinner føde? Stort og sikkert? Smått og godt? Konferansen konkluderte med at det er en rekke utfordringer knyttet til organisering og planlegging av fødselsomsorg og behov for forskning knyttet til optimal bemanning, størrelse på fødeenhet med mer. Faktagrunnlaget Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning ble ferdig i Den er både grunnlagsdokumentet for MHs strategier og handlingsplaner og tallmaterialet benyttes også av departement og politikere. Rapporten blir trykket og distribuert i år rådgivning-r99 19

18 På oppdrag fra SHD og i samarbeid med Senter for medisinsk metodevurdering og Kreftforeningen, ble det utarbeidet Økt vekt på kreftforskning, en strategiplan for offentlig finansiert kreftforskning som SHD ønsker å gjennomføre de kommende fire år. Strategien beskriver strategiske tiltak for styrking av kreftforskningen nasjonalt. NHD initierte i 1995 opprettelsen av et utvalg (Miljøsok) som har som hovedformål å skape en arena for et mer forpliktende samarbeid mellom industri og myndigheter med sikte på å møte miljøutfordringene i petroleumssektoren på en bedre måte. I 1999 tok Forskningsrådet initiativ til at det innen Miljøsok ble etablert en arbeidsgruppe for FoU-kompetanse for å klargjøre miljørelevante forskningsbehov innen offshoresektoren. Forskningsrådet har anbefalt norsk deltagelse i Internatioanl Energy Agencys (IEA) satsing innen fagtemaet Brenselceller. OED fulgte anbefalingen og norsk deltagelse er nå en realitet. Videre er det utarbeidet en rapport som oppsummerer samlet forskningsvirksomhet relatert til norsk kontinentalsokkel-virksomhet hos alle relevante oljeselskaper. Rapporten er oversendt OED Råd til forskningssystemet om faglig og organisatorisk utvikling I forbindelse med arbeidet med å utarbeide strategier for satsing på doktorutdanning, har Forskningsrådet gitt NIFU i oppdrag å utføre behovsanalyser på makro- og fagnivå. I 1998 ble makroanalyse og rekrutteringsutredninger for hhv. humanistisk og samfunnsvitenskapelige fag og for naturvitenskapelige og teknologiske fag ferdigstilt. Rekrutteringsutredning for medisin og helsefag forelå i 1999, som viser at den medisinske og helsefaglige forskningen i Norge har et stort rekrutteringsbehov. Det er i samarbeid med fakultetene og profesjonsforeningene anbefalt iverksatt stimuleringstiltak for å motarbeide den negative utviklingen. Rekrutteringsutredning for fiskeri- og landbrukssektoren vil foreligge i Som følge av rekrutteringsutredning for naturvitenskapelige og teknologiske fag er det i 1999 utarbeidet en nasjonal rekrutteringsstrategi og handlingsplan for rekruttering for NT-fagene. I 1999 ble det arrangert et kontaktmøte mellom ti av departementene og KS for å drøfte erfaringer med FoU-plan og organisering av FoU-strategisk arbeid i departementene, samt problemstillinger knyttet til organisering og finansiering av forskningsprogrammer. Gjennom egenvurderingen fra de avsluttede programmene Velferd og samfunn og Barn, ungdom og familie er det gitt råd til forskningssystemet om videre forskning og oppfølging. Dette er nedfelt i programplan for Velferdsprogrammet som anbefaler følgende tematiske satsinger: Hvordan oppfatninger om hva som er et godt og et dårlig liv varierer mellom personer og sosiale grupper, Empiriske og normative studier av de mekanismer som bidrar til at velferden blir ulik, Hvordan velferden varierer geografisk og etter urbaniseringsgrad og Ulike former for rettslig styring og konsekvensene av disse. Det nasjonale utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning har i 1999 utarbeidet en veiledning for gjennomføring av forskningsprosjekter i medisinsk og helsefaglig forskning, samt undervisningsmateriell knyttet til dette for bruk på universitetene/institusjonene. Forskningsrådet har i en uttalelse til evalueringen av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo gitt sin støtte til forslaget om videreføring av Universitetets sentrale satsing på utviklings- og miljøforskning ved universitetet, organisert som et senter under kollegiet rådgivning-r99

19 Innen naturvitenskap og teknologi er et utarbeidet en fagplan for geofagene og en nasjonal satsing innen mikroteknologi Råd om politikkutforming og konkrete tiltak basert på forskningsresultater Rådene som gis fra Forskningsrådet er også ofte rettet mot hvordan resultater av forskning skal anvendes i ulike samfunnssektorer. Eksempler på dette i 1999 er: Det er i 1999 gitt innspill til Landbruksdepartementet i forbindelse med utarbeidelsen av St. meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matvareproduksjon. Forskningsrådet har sammen med Landbruksdepartementet gjennomført en revisjon av langtidsplanen for landbruksforskningen Kunnskap for utvikling og omstilling i landbruket og den landbruksbaserte industri. Planen forelå trykt i februar Rapport fra Samarbeidsutvalget for klimaforskning ble sendt KUF i april Rapporten inneholder råd om tiltak for økt samordning, målrettethet og langsiktighet i norsk klimaforskning. Det er avgitt statusrapport til NHD på forskningsaktivitet i Forskningsrådet om kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting som ledd i utvikling av en strategi for satsingen mot tjenestesektor i Forskningsrådet. 3.2 Møteplass og nettverksfunksjonen Møteplassfunksjonen omfatter tiltak som bringer aktører sammen for dialog og samarbeid om forskning. Nettverksfunksjonen er en aktiv prosess som knytter aktører sammen i et nettverk for å nå konkrete mål eller iverksette spesifikke tiltak. Forskningsrådets funksjon å skape møteplasser og være nettverksbygger både nasjonalt og internasjonalt er i 1999 tillagt større vekt. Internasjonalt er mye knyttet opp mot norsk deltakelse i en rekke organisasjoner og programmer for forskningssamarbeid, slik som COST, ESA, EUREKA, ESF, EISCAT/NOT, EMBL, ESRF og IARC. Innenfor forskningssamarbeidet i EU deltar Norge i CREST som er EUs rådgivende komite for forskning og teknologi og består av høyere embetsmenn fra EU og EØS-landene og gir råd til Kommisjonen og Ministerrådet. Det ble i 1999 spesielt arbeidet med framtidig europeisk FoU-politikk. Videre ble det opprettet flere arbeidsgrupper som arbeider med tverrnasjonalt samarbeid mellom nasjonale programmer og det er litt utarbeidet rapporter om Indirekte tiltak for å stimuleretil sysselsettingog innovasjon, Immatrielle rettigheter og Kvinner i forskning. En nærmere beskrivelse av den internasjonale aktiviteten er gitt i kapittel Møteplasser for forskningspolitiske, faglige og tematiske spørsmål Forskningsrådet har faste møter med de faglige organer innen institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Møtene skjer på ulike nivåer, både ved institusjonene og ved dens felles samarbeidsorganer. Videre har Forskningsrådet regelmessige møter med representanter for forskningsinstituttene. Disse møtene har en viktig funksjon i utviklingen av samarbeidet med forskningsmiljøene om forskningspolitikk. Forskningsrådet har faste årlige arrangementer for å holde en aktiv kontakt med viktige samarbeidspartnere. Hvert år i april arrangeres årsmiddagen hvor både Regjeringen, politisk ledelse og administrasjonen i departementene inviteres sammen med nøkkelpersoner fra forskningssystemet. Her framlegger Forskningsrådet synspunkter på aktuelle forskningspolitiske spørsmål. Særskilt tema i 1999 var miljøforskningens mangfold og muligheter. 3- rådgivning-r99 21

20 Forskningsrådet arrangerte i september en større forskningspolitisk konferanse i samarbeid med SND og Norges Eksportråd mer enn olje! Ny norsk næringsvekst. Konferansen hadde oppslutning av ca. 275 beslutningstakere, forskere og næringslivsfolk. I regi av IEs ulike programmer har det i 1999 vært drevet ca. 20 fag-/tema-/bransjefora hvor hovedhensikten har vært å samle innovasjonssystemets ulike aktører (bedrifter, forskningsstiftelser/-institutter og undervisningsmiljøer) til erfaringsutveksling med fokus på kompetanse, forskning og teknologi-innhenting og implementering. Til sammen er ca. 300 personer aktive deltagere i denne møteplassvirksomheten og prosent av deltagerne kommer fra små og mellomstore bedrifter. Eksempler på slike fora er Forum for plastkompositter, Pulverteknologisk forum og Forum for drift og vedlikehold offshore. BF arrangerte Forum for landbruksforskning og Forum for fiskeri- og havbruksforskning for første gang våren Dette er en arena for systematisk drøfting av de to sektorenes FoU-behov og -prioriteringer med ledelsen for næringenes organisasjoner, de sentrale FoUinstitusjoner og forvaltningen. Den politiske ledelsen fra departementene deltok også. MH arrangerte flere forskerkonferanser og en rekke work-shops i løpet av Aktuelle eksempler er den internasjonale konferansen Clinical Neuroscience and Mental Health og den nasjonale forskerkonferanser som Psykobiologi, Norges forskningsråd arrangerte i august 1999, på vegne av KUF, en norskamerikansk forskningskonferanse på Svalbard om hvordan de to landenes samarbeid om polarforskning kan styrkes. Om lag 50 amerikanske og norske forskere og forskningspolitikere var samlet på konferansen for å drøfte samarbeidet innen områdene klima, hav og biologi i polare strøk. En egen rapport fra workshopen er under utarbeidelse. Workshopen ble arrangert i fellesskap av MU og NT. Forskningsrådet ved Strategi arrangerer jevnlig seminarer for å heve nivået på den forskningspolitiske debatten og for å utfylle en del av Forskningsrådets møteplassfunksjon. Seminarene er fra høsten 1999 tredelt, og har følgende struktur: Forskningspolitiske seminarer har som mål å opprettholde en fast møteplass i Forskningsrådet for diskusjon av aktuelle forskningspolitiske og strategiske temaer. De er åpne for alle interesserte personer i forskningsmiljøene, forvaltning og politikk, i tilleg til ansatte i Forskningsrådet. Strategiseminarer holdes to ganger i halvåret. Formålet er å etablere en møteplass for debatt om sentrale forskningspolitiske/-strategiske problemstillinger blant ledelsen innen norske forskningsmiljøer, statsforvaltningen, det politiske system og Forskningsrådet. Instituttlederseminarer holdes to ganger i halvåret. Formålet er å bedre kontakten mellom ledelsen i miljøer som har sentrale oppgaver knyttet til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikk/ -strategi (randsonevirksomhet) og Forskningsrådets ledelse. Randsonemiljøene som inviteres er NIFU, STEP, SSB, NSD, TIK, de etiske komiteer, Teknologirådet, Kilden og STS Nettverk for læring og koordinering Forskningsrådet har lagt stor vekt på å videreutvikle samarbeidet med SND og Eksportrådet for på denne måten å kunne bidra til at det offentlige virkemiddelapparat er i stand til å tilby norsk næringsliv et best mulig samordnet og helhetlig tjenestespekter. Samarbeidet Statens landbruksbank (SLB) er blitt videreført innenfor rammen av en samarbeidsavtale. SLB ble fra 22 3-rådgivning-r99

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd %XGVMHWW Norges forskningsråd Budsjett 2002 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett:

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd %XGVMHWW Norges forskningsråd &RS\ULJKW 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Grønt nummer telefaks: 800 83 001 Internett:

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim Innledning Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim 1970 1972 1974 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1 INNTEKTER... 4 1.1 GENERELLE MIDLER TIL FORSKNINGSFORMÅL... 4 1.2 SPESIELLE MIDLER I FORSKNINGSRÅDETS BUDSJETT... 6 1.3 SÆRSKILTE FORVALTNINGSOPPDRAG FOR DEPARTEMENTENE...

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Tjenesteyting som næringsutvikling

Tjenesteyting som næringsutvikling Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003 Sentrale utfordringer Internasjonale konjunkturer Høye oljeinvesteringer

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2 Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/3545-31.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildeling til Norges forskningsråd 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger

Detaljer

I tillegg er det betydelig vekst fra noen av sektordepartementene mens veksten fra de øvrige departementene er mer beskjeden (tabell 1-4).

I tillegg er det betydelig vekst fra noen av sektordepartementene mens veksten fra de øvrige departementene er mer beskjeden (tabell 1-4). %8'6-(77%2. ,11+2/'6)257(*1(/6(,11/('1,1*,117(.7(5 1.1 GENERELLE MIDLER TIL FORSKNINGSFORMÅL... 6 1.2 SPESIELLE MIDLER I FORSKNINGSRÅDETS BUDSJETT... 8 1.3 SÆRSKILTE FORVALTNINGSOPPDRAG FOR DEPARTEMENTENE...

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009 Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009 Litt om Forskningsrådets nordområdesatsing Nasjonal FoU-statistikk medisin

Detaljer

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref. KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

SFF-forum 5. september 2005

SFF-forum 5. september 2005 SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Svart gull og grønne skoger

Svart gull og grønne skoger Espen Solberg Forskningsleder/NIFU 19-10-2016 Svart gull og grønne skoger Status for miljø-, klima og energirelatert FoU i Norge Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 19. oktober 2016 Energi og miljø

Detaljer

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet.

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet. Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/4568-4 06.01.2017 Tildelingsbrev Norges Forskningsråd 2017 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling

Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling Foto: NVE Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med lengdeprofil, 1914. 8 Forskning og utvikling 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Statsbudsjettet Tildeling til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildeling til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 14/4199-04.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildeling til Norges forskningsråd 1 Innledning Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) legger

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge info@standard.no Deres ref Vår ref Dato 16/5222 20.1.2017 Statsbudsjettet 2017 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2016 2017) og Prop. 1 S (2016 2017) for

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Innovasjon i helse og eforvaltning Forskningsrådets rolle og innsats

Innovasjon i helse og eforvaltning Forskningsrådets rolle og innsats Innovasjon i helse og eforvaltning Forskningsrådets rolle og innsats Ragnhild Solheim, Divisjonsdirektør Fornying eller effektivisering av virksomhetens produkter eller tjenester? Etter bransje. Helse/sosial

Detaljer

Indiaprogrammet (INDNOR)

Indiaprogrammet (INDNOR) Indiaprogrammet (INDNOR) Program for styrket indisk-norsk forskningssamarbeid Programplan 2010-19 1. Innledning Indiaprogrammet er etablert for å styrke indisk-norsk forskningssamarbeid og indisk-norsk

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. nov 2011 Hvorfor har de fleste land forskningsråd? Forskningsrådet skal

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL

%XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUW MXQL %XGVMHWWIRUVODJ 5HYLGHUWMXQL Norges forskningsråd %XGVMHWWIRUVODJ5HYLGHUWMXQL 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer