Saksframlegg FRA PLAN TIL HANDLING - SAMHANDLINGSPROGRAM FOR TRØNDELAG 2005, VIDEREFØRING AV FELLES FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG

Transkript

1 Saksframlegg FRA PLAN TIL HANDLING - SAMHANDLINGSPROGRAM FOR TRØNDELAG 2005, VIDEREFØRING AV FELLES FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 03/16487 Forslag til innstilling: Bystyret har drøftet foreløpig utkast til felles samhandlingsprogram for Trøndelag 2005 og går inn for at dette legges til grunn i en videre felles prosess. Et forslag til samhandlingsprogram som er likelydende for Trondheim kommune og de to trøndelagsfylkene legges fram for bystyret. Saksfremlegg - arkivsak 03/

2 Saksutredning: Bakgrunn Trondheim kommune har gjennom i hele prosessen med felles fylkesplan for Trøndelag vært en aktiv deltaker og partner i arbeidet. På alle de viktigste områdene har de to fylkeskommunene og Trondheim kommune klart å samle seg om felles mål og strategier for regionens utvikling. Bystyret vedtok at Trondheim kommune står sammen med fylkeskommunen om høringsutkastet og sluttet seg til at det ble sendt på høring. For å sikre en bred politisk behandling ble høringsutkastet lagt fram for alle bystyrekomiteene og Bystyret vedtok sin uttalelse til høringsutkastet. Etter høringsrunden ble et nytt forslag til felles fylkesplan utarbeidet (utgave av ). Det ble behandlet av Trøndelagsrådet , vedtatt av begge fylkesting på Stiklestad og av bystyret Begge fylkeskommuner og Trondheim kommune har noen punkter i sine vedtak som ikke fullt ut er felles, men i all hovedsak står partene for første gang sammen om en felles regional plan for Trøndelag. Bystyrets vedtak forutsetter at felles fylkesplan videreføres ved at handlingsrettede tiltak utformes i felles handlingsprogram/samhandlingsprogram. Det er dette forslaget som nå legges fram til politisk drøfting. Det er første gang i Norge at en felles landsdelsplan vedtas for to fylkeskommuner og en storby. Kommunenes sentralforbund vedtok å gjennomføre en følgeevaluering av planen og det videre arbeid med handlingsprogram. Fakta I felles fylkesplan for Trøndelag påpekes det at samarbeidsholdninger og samarbeidsstrategier skal være viktige redskap, både i forhold til nasjonale og internasjonale miljøer, og i forholdet mellom ulike aktører i Trøndelag. Regionplanen skal bidra til at vi står samlet utad og til styrking av indre samhold og forpliktende samarbeid. Det innebærer også at et samhandlingsprogram for Trøndelag må forankres i et trøndersk partnerskap, både på strategisk og operativt nivå. Dette er ikke bare et samhandlingsprogram for det offentlige Trøndelag. En rekke andre aktører, i begge fylkene, har gitt uttrykk for et tydelig samfunnsansvar og et ønske om å bidra i utviklingsprosessene. Kun gjennom en slik forankring vil det være mulig å etablere det nødvendige eierskap til de ulike satsingsområdene, slik at man får den kraft og den energi som er nødvendig i den videre gjennomføring av tiltak. Kriteriene for prioritering av satsingsområder har vært: - det skal utgjøre en forskjell, dvs samarbeid øker muligheten for realisering - det må finnes ressurser å sette inn - det må være en sjanse for å lykkes Samhandlingsprogrammet skal prioritere de viktigste innsatsområdene i I forslaget til Trøndelagsrådet av var dette følgende: Saksfremlegg - arkivsak 03/

3 - Kultur som næring - Trekke ny næringsvirksomhet til regionen - Bedre internasjonal markedstilgang - Trøndelag som landets ledende utdannings- og kompetanseregion - Styrke forskningssamarbeidet i regionen - Større fokus på mat i Trøndelag - Infrastruktur naturgass - Større andel av statlige samferdselsmidler til regionen - Digital dugnad - Formidling av kunst og kultur - Trondheim og Trøndelag som nasjonalt kirkelig tyngdepunkt - Styrke og synliggjøre sørsamisk kultur, språk og samfunnsliv I samhandlingsprogrammet beskrives hvordan det skal arbeides for å realisere satsingsområdene: Hvilke konkrete tiltak er i gang/skal iverksettes, hvilke partnerskap skal delta. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for oppfølging av programmet. I Trøndelagsrådets møte ble det første utkastet til samhandlingsprogram drøftet. Det var der enighet om å sette av nødvendig tid slik at prosessene i de to fylkeskommunene og Trondheim kommune kan samordnes og munne ut i felles vedtak i fylkesting/bystyre. Jfr vedlagt referat. Trøndelagsrådet fattet følgende vedtak: Trøndelagsrådet tar det framlagte forslaget til samhandlingsprogram for 2005 til orientering og ber om at forslagene bli behandlet videre i Nord- og Sør-Trøndelag fylkesting og Trondheim bystyre. I debatten hevdet flere at antallet satsingsområder bør reduseres. Samtidig kom det forslag om at utvikling av bioenergi bør inngå som et satsingsområde. Dette illustrerer at det ikke er enkelt å komme fram til et begrenset antall satsingsområder, men det bør etter rådmannens omfatning like fullt være et mål i prosessen å redusere antallet noe. I rådmannens forslag er derfor de to satsingene trekke ny næringsvirksomhet til regionen og bedre internasjonal markedstilgang slått sammen til ett under overskriften det internasjonale Trøndelag. Videre bør satsingsområdet ledende utdannings- og kompetanseregion slås sammen med styrke forskningssamarbeidet i regionen. Også andre forenklinger og eventuelt begrensninger bør kunne drøftes i den videre prosessen fram mot et felles samhandlingsprogram som de tre partnerne nå går inn i. Så langt i prosessen har det ikke vært mulig å finne fullt ut sammenfallende formuleringer under satsingsområdet styrke og synliggjøre sørsamisk kultur, språk og samfunnsliv. Rådmannen mener at dette bør gå ut av samhandlingsprogrammet dersom en ikke kommer fram til full enighet på dette punkt. Dersom dette utgår er det foreløpig ti satsingområder i forslaget til samhandlingsprogram for Det er viktig å ha bevissthet om at samhandlingsprosesser vil gå videre også innenfor de øvrige mål og strategier i felles fylkesplan, men de vil ikke ha fellesskapets og Trøndelagsrådets hovedfokus det kommende året. Iverksetting av felles fylkesplans øvrige innsatsområder prioriteres gjennom vedtak i den enkelte fylkeskommune/ Trondheim kommune. Gjennom årlig rullering av samhandlingsprogrammet vil Trøndelagsrådet følge utviklingen og tilpasse prioriteringen. Saksfremlegg - arkivsak 03/

4 Samhandlingsprogrammet er en viktig prøve på viljen til samarbeid om konkrete saker. Det forslaget som nå legges fram for bystyret inngår i en prosess fram mot bystyrebehandling i mars. Bystyret har derfor nå anledning til å komme med Trondheim kommunes synspunkter på utformingen av det endelige samhandlingsprogrammet, slik at disse kan inngå i arbeidet mot et felles sluttprodukt. Trøndelagsrådet skal behandle samhandlingsprogrammet på nytt 26. januar 2005 og det legges opp til sluttbehandling i fylkestinget i Nord-Trøndelag i mars og i Sør-Trøndelag i april. Nord-Trøndelag arbeider også med et eget fireårig handlingsprogram. Konklusjon Rådmannen ser det som nødvendig at det blant mål og strategier i felles fylkesplan for Trøndelag prioriteres noen utvalgte satsingområder, at disse konkretiseres for innsats i 2005 og utpeker partnere som skal delta i iverksettingen. Rådmannen legger fram foreliggende foreløpige utkast til samhandlingsprogram for 2005 til drøfting. Det tas sikte på endelig behandling i bystyrets marsmøte. Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen kommunaldirektør Sigmund Knutsen rådgiver Vedlegg: - Forslag til Samhandlingsprogram for Trøndelag 2005, utkast av Referat fra Trøndelagsrådets møte , sak 44/2004 Felles fylkesplan. Samhandlingsprogrammet. Saksfremlegg - arkivsak 03/

5 VEDLEGG 1 SAMHANDLINGSPROGRAM FOR TRØNDELAG Utkast av Felles fylkesplan for Trøndelag skal være et verktøy for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i landsdelen. Felles fylkesplan Kreative Trøndelag her alt er mulig uansett er laget i et tett samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, og med mange andre deltakende aktører. Planen tar utgangspunkt i regionens fortrinn, muligheter og utfordringer, og legger grunnlag for felles opptreden og samhandling. Felles fylkesplan ble behandlet av Trøndelagsrådet og er vedtatt/skal vedtas av disse politiske organer: Fylkestinget i Nord-Trøndelag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Trondheim kommune At det utvikles en slik plan er også en erkjennelse av at Trøndelag har et potensial ut over det som så langt er realisert. Det er et uttrykt ønske om å utnytte regionens fortrinn og vekstmotorer bedre. En klar satsing på ungdom er en slik satsing, med det fortrinn denne gruppen representerer. Å styrke samhandlingen mellom de ulike aktørene i regionen, og å framstå utad nasjonalt og internasjonalt som en samlet region, med klare og tydelige strategier, er det største suksesskriteriet. Derfor er det også positivt at hele Trøndelag nå slutter opp om et felles plandokument som signaliserer en klar ambisjon, en tydelig retning, og klare målsettinger for hva man ønsker å oppnå i kommende planperiode. Fra plan til handling Samhandlingsprogrammet trekker fram de viktigste innsatsområdene i I programmet beskrives hvordan det skal arbeides for å realisere de prioriterte mål og strategier: Hvilke partnerskap skal delta, hvem har ansvar for hva, hvilke konkrete tiltak er i gang/ skal iverksettes. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for oppfølging av programmet. Samhandlingsprosessene vil gå videre også innenfor de øvrige mål og strategier, men de vil ikke ha fellesskapets og Trøndelagsrådets hovedfokus det kommende året. Gjennom årlig rullering av Samhandlingsprogrammet vil Trøndelagsrådet følge utviklingen og tilpasse prioriteringen. Iverksetting av fylkesplanens øvrige innsatsområder prioriteres gjennom vedtak i den enkelte fylkeskommune/ Trondheim kommune. Samhandling mer enn samarbeid! Saksfremlegg - arkivsak 03/

6 I felles fylkesplan påpekes det at samarbeidsholdninger og samarbeidsstrategier skal være viktige redskap, både i forhold til nasjonale og internasjonale miljøer, og i forholdet mellom ulike aktører i Trøndelag. Fylkesplanen skal bidra til at vi står samlet utad og til styrking av indre samhold og forpliktende samarbeid. Dette kommer til uttrykk i mål 2.6.5: Landsdelens interesser skal ivaretas gjennom handlekraftig samhandling I henhold til fylkesplanens strategier skal det arbeides for å overføre makt og ansvar fra sentrale myndigheter til regionen, det regionale nivået og samarbeidet med omkringliggende regioner skal styrkes, dagens landsdelsarena skal videreutvikles, det skal arbeides offensivt for utflytting av statlige arbeidsplasser til Trøndelag, og regionens posisjon internasjonalt skal styrkes. Det er av stor viktighet at fylkeskommunene og Trondheim kommune opptrer samlet overfor sentrale myndigheter i alle saker av betydning for regionens utvikling. En rekke tiltak vil være aktuelle for å bidra til dette: - Samarbeide om uttalelser til utredninger (f eks distriktskommisjonens utredning) og politiske dokumenter fra nasjonale myndigheter. - Invitere stortingsrepresentantene til møter i Trøndelagsrådet med felles konkrete satsinger og interessepolitikk for landsdelen på dagsorden. - Utvikle hensiktsmessige samarbeidsområder og samarbeidsformer i forhold til landsdelens naboregioner. - Videreutvikle det midtnordiske samarbeidet gjennom Interreg og Midtnorden-samarbeid. - Videreutvikle Trøndelags Europakontor. Samhandling gir synergier ut over det den enkelte skyter inn av ressurser og verdier i fellesskapsprosessen. Gjennom samhandling, gjennom å gjøre hverandre gode, kan vi skape noe helt nytt som sprenger grenser. Det innebærer også at et samhandlingsprogram for Trøndelag må forankres i et trøndersk partnerskap, både på operativt nivå og på strategisk nivå. Dette er ikke bare et samhandlingsprogram for det offentlige Trøndelag. En rekke andre aktører, i begge fylkene, har gitt uttrykk for et tydelig samfunnsansvar og et ønske om å bidra i utviklingsprosessene. Kun gjennom en slik forankring vil det være mulig å etablere det nødvendige eierskap til de ulike satsningsområdene, slik at man får den kraft og den energi som er nødvendig i utviklingsprosessene. Utgangspunktet for prioritering av innsatsområder Samhandlingsprogrammet tar ikke for seg hele bredden i fylkesplanen. Et klart behov for tydelige prioriteringer ble gitt i Trøndelagsrådets møte 13.oktober, både fra rådets medlemmer og fra inviterte, sentrale samfunnsaktører i regionen. Det ble også pekt på hva som måtte være de viktigste føringene for valg av prioriterte felles innsatsområder: Det må gjøre en forskjell! Satsingene og tiltakene som løftes fram i Samhandlingsprogammet må representere områder hvor felles innsats tilfører en ekstra styrke. En styrke som går ut over det som kunne vært oppnådd ved innsats hos Saksfremlegg - arkivsak 03/

7 hver aktør hver for seg. Samarbeidet må bidra til at vi henter ut en større andel av regionens potensial enn vi ellers ville klart. Det må finnes ressurser å sette inn Det er viktig at regionen har ressurser å sette inn på de utvalgte områdene. Et aktivt og engasjert partnerskap av både offentlige og private aktører er en kritisk ressurs. I dette ligger innsats av kompetanse og personellressurser. I tillegg vil de fleste tiltak trenge både innsats av økonomiske ressurser og et samstemmig politisk trykk. Sjanse til å lykkes Gjennomføring av Samhandlingsprogrammet for 2005 er første milepæl i iverksettingen av felles fylkesplan. For å legge et godt grunnlag for videre arbeid i fireårsperioden, er det vesentlig at en kan se tilbake på noe som er oppnådd i løpet av det første året. Organisering og ansvar Samhandlingsprogrammet vedtas av begge fylkesting og Trondheim bystyre, og oppfølging skjer i fellesskap gjennom Trøndelagsrådet. Iverksetting av tiltak og satsinger i programmet er avhengig av partnerskap med et stort antall aktører. Dette forutsetter at det settes høye ambisjoner for politiske og administrative samarbeidsløsninger slik at de kan fungere som redskap både i forhold til nasjonale og internasjonale miljøer, og i forhold til samhandling mellom ulike aktører innenfor Trøndelag. Partnerskapsløsningene må tilpasses de enkelte utfordringer etter behov. I Trøndelag er det en rekke aktører som bidrar til regional utvikling, både private og offentlige. Dette dreier seg om virkemiddelaktører, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner, kulturliv, næringsliv og mange andre. Politiske allianser, politisk/ administrativt sammensatte partnerskap og administrative gjennomføringspartnerskap er en del av en slik felles interessepolitikk. Dette innebærer også at vi må forbedre enkelte eksisterende arbeidsmåter. Det er Trøndelagsrådet som styringsgruppe som må ta ansvar for å etablere de partnerskap som er nødvendige for å gjennomføre Samhandlingsprogrammet. Partnerskapene rapporterer til Trøndelagsrådet og til de respektive deltakende organisasjonene. Det må også fattes nødvendige vedtak i de ulike organer som omfattes av de partnerskap som får ansvar for de ulike tiltakene. For å synliggjøre partnerskapet og skape et bredt eierskap til handlingsprogrammet, kan det være aktuelt å benytte møtene i Trøndelagsrådet i form av seminarer mv. med deltakelse fra de aktuelle partnerskap. Saksfremlegg - arkivsak 03/

8 1. INNOVASJON OG VERDISKAPING Mål 2.1.1: Kreativitet, kunst og kultur skal bidra til utvikling og verdiskaping KULTUR SOM NÆRING Kulturens økonomisk betydning er ikke undersøkt nærmere i Trøndelag. Kobling mellom kultur og næring er et interessant område innenfor framtidig verdiskaping. Det er også i liten grad utviklet metodikk og modeller for hvordan det er mulig å kunne få ut de potensialer som ligger innenfor denne koplingen. Både regionalt og nasjonalt vil det være interessant å lage en strategi for hvordan koplingen mellom kultur og næring kan utvikles. Det er under utarbeidelse en stortingsmelding hvor kulturens potensial for framtidig verdiskaping undersøkes, og hvor aktuelle tiltak og virkemiddelbruk på området utredes. For Trøndelag er det av interesse å bli pilotregion i dette arbeidet. - Etablere Trøndelag som pilotregion for Kultur og næring. - Videreutvikle kystkultursenteret Norveg Partnerskap Regionens forskningsinstitusjoner, Kultur-og kirkedepartementet, Næringsdepartementet, Landbruksdepartementet, regionens stortingsrepresentanter, Trondheim kommune og fylkeskommunene, Vikna kommune. Mål 2.1.3: Øke internasjonaliseringen av trøndersk næringsliv og innflagging av virksomheter til Trøndelag DET INTERNASJONALE TRØNDELAG Det må jobbes aktivt og målrettet for å trekke ny virksomhet til regionen, basert bl.a. på synergier fra FoU-miljøet. Andre elementer vil være aktiv oppfølging av kontakter for å skape langsiktige partnerskap og tilrettelegging av arealer/lokaler og infrastruktur. Utvikle kunnskapen om regionens styrker og svakheter ved å utarbeide en Kvitbok for Trøndelag. Eksportsatsing Trøndelag har vært en vellykket satsing. Det er behov for å videreføre og videreutvikle innsatsen, blant ved å legge mer vekt på å følge opp enkeltbedrifter med kompetansetiltak, nettverksutvikling og finansieringsbistand. Det er også behov for å følge opp grupper av bedrifter mot ulike markeder: Miljøteknologibedrifter spesielt rettet mot nye EU-land / Kina; Helse/medisinteknologi mot Vest-Europa / Japan / USA; Gass/oljeteknologi mot Russland; Akvakultur (oppdrett/teknologi) mot Kina. - Videreføre og konkretisere arbeidet med Innflagging Trøndelag - Utarbeide Kvitbok for Trøndelag - Videreføring av Eksportsatsing Trøndelag Saksfremlegg - arkivsak 03/

9 Partnerskap: Europakontoret, Eksportsatsing Trøndelag, Innflagging Trøndelag, Arena Trøndelag, stortingsrepresentantene, fylkesmenn, kommuner, fylkeskommunene, Innovasjon Norge. 2. FORSKNING OG UTDANNING Mål 2.2.1: Trøndelag fremstår som en attraktiv region å studere, forske og bo i. TRØNDELAG SOM LANDETS LEDENDE UTDANNINGS- OG KOMPETANSEREGION Det er viktig å øke Trondheims kraft som studie- og forskningsby og som landets Teknologihovedstad i den forsterkede nasjonale og internasjonale konkurransen. Samlokalisering av utdannings- og forskningsmiljøene sentralt i Trondheim vil være et viktig bidrag til dette. Samtidig er det viktig å videreutvikle samarbeidet mellom alle utdanningsinstitusjonene i regionen, offentlige myndigheter, studentsamskipnader, næringsliv og studentene for å sikre faglig og kvalitativt gode studietilbud, utfordrende forskningsmiljø, attraktivt studentmiljø, god kollektivtransport, gode boforhold og velferdsordninger, samt variert kultur- og fritidstilbud. Innen rammen av nasjonal politikk og betingelser skal den regionale forskningspolitikken fremme økt samordning og samhandling mellom de forskjellige miljøene med formål å sikre at de regionale forskningsmiljøene i regionen samlet fremstår robuste overfor Norges forskningsråd og i øvrige nasjonale sammenhenger. En slik regional samordningspolitikk vil også være hensiktsmessig for miljøenes posisjonering i forhold til implementeringen av EUs 6. rammeprogram. Den regionale politikken bør forankres operativt og organisatorisk i regionens høyskolemiljøer og NTNU-/Sintef-miljøet. - Tettere samarbeid mellom tilbydere (kompetansemiljøene) og etterspørrere (næringslivet) av kompetanse. - Forsterket samarbeid mellom NTNU og høgskolene overfor sentrale myndigheter - Etablere bindeledd og døråpnere mellom studiemiljøene og det regionale næringsliv og arbeidsmarked for å få flere nyutdannede til å bosette seg i regionen. - Initiere et samarbeid med utdanningsinstitusjonene om felles rekrutterings- og profileringstiltak - En felles regional søkepott hvor samarbeidende forskningsmiljøer kan søke midler til forberedende prosjekt- og søknadsarbeid. Partnerskap: NTNU, HiST, HiNT, DMMH, fylkesmennene, regionens stortingsrepresentanter. Etablerte partnerskap som StudiebyEN, Trondheim studentråd, SØT og vennskapsbyene videreføres. Nord- Trøndelagsforskning, Sintef, Helseforetaket Midt-Norge, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Planteforsk, Trondheim kommune, fylkeskommunene. Saksfremlegg - arkivsak 03/

10 3. MAT OG MATPRODUKSJON Mål 2.3.1: Utnytte jordbrukets muligheter og ressurser Mål 2.3.2: Trøndelag skal være Norges viktigste og mest nyskapende havbruksregion STØRRE FOKUS PÅ MAT I TRØNDELAG Innsatsen skal rettes mot å profilere trønderske produksjonsforhold, råstoff og ferdigvare, samt å stimulere til økt samarbeid mellom land- og sjøbasert matproduksjon, og til samarbeid generelt på matområdet. Det må også arbeides for å styrke rekruttering innenfor hele verdikjeden, ved entreprenørskapstenking og god samhandling mellom utdanningsinstitusjonene. - Trøndersk matfestival august i Trondheim - Realisere og forankre en felles arena: Oi. Senter for trøndersk mat. - Videreutvikle samhandling med reiselivsaktører - Videreføre arbeidet i NAV-et for småskala matproduksjon på Mære også med sikte på en utvikling innen agroturisme og kompetanse i bygdeutvikling generelt. Partnerskap Kommunene, fylkesmennene, Innovasjon Norge, Fiskeridir., Mattilsynet, utdannings-/ forskningsmiljøer, næringsorganisasjoner, dagligvarehandelen, restaurantbransjen, kokkelauget, fylkeskommunene. 4. ENERGI Mål 2.4.1: Petroleums- og naturgassressursene skal komme hele Trøndelag til gode INFRASTRUKTUR NATURGASS For energiproduksjon og industriell virksomhet er en rørbasert infrastruktur en forutsetning. Investeringene i rør (hovedrør og grenrør) er samlet så vidt store at det ikke er realiserbart med påregnbare realistiske volumer uten et gasskraftverk som avtaker. Av denne grunn blir det et skjebnefellesskap mellom realiseringen av rørbasert infrastruktur og gasskraftverk. Det bør også iverksettes et arbeid for å utarbeide et grunnlag for regional politikk for ytterligere distribusjon av CNG/LNG (komprimert og nedkjølt, flytende naturgass). Dette behovet er i stor grad uavhengig av realiseringen av rørbasert infrastruktur, da det uansett vil være steder som må ha andre løsninger. Saksfremlegg - arkivsak 03/

11 - Finansiere og etablere et selskap for realisering av gassrørledning fra Tjeldbergodden til Skogn, med grenrør til Trondheim og andre steder hvor det identifiseres tilstrekkelige volumer. - Utrede løsninger for CO2 fangst, transport og lagring i tilknytning til gasskraftverket på Skogn - Tilrettelegge for ytterligere distribusjon av CNG/ LNG. Partnerskap Regionens stortingsrepresentanter, Gassforum Trøndelag, Sintef, Naturgass Trøndelag, Industrikraft Midt-Norge, Trondheim kommune, fylkeskommunene. UTVIKLING AV BIOENERGI Det er et betydelig sysselsettingspotensiale som ligger i utnyttelsen av alternative energikilder, særlig bioenergi. I tillegg vil en satsing på slike grønne energikilder også bidra vesentlig til utviklingen av et bærekraftig samfunn og til håndteringen av de globale klimautfordringene - Arbeide for bedre tilskuddsordninger knyttet til utredninger for detaljerte varmeplaner, bygging av varmesentraler og fjernvarmenett. - Sette av økonomiske ressurser som sikrer en planmessig og ambisiøs utvikling av bioenergi som energikilde i Trøndelag. Partnerskap Regionens stortingsrepresentanter, FK, FM 5. KOMMUNIKASJONER Mål 2.5.1: Økte statlige rammer og felles prioritering av samferdsel i Trøndelag STØRRE ANDEL AV STATLIGE SAMFERDSELSMIDLER TIL REGIONEN Regionen mottar for liten andel av rammene til stamveger og til andre nasjonale samferdselsområder i forhold til de utfordringer som finnes i regionen. Handlingsprogrammet i Nasjonal transportplan fastlegger prioriteringene i planperioden Regionen må stå samlet for å øke planrammene til Trøndelag i handlingsplanperioden, og for å sikre at disse følges opp i årlige budsjetter. - Politisk påvirkning overfor Stortinget og Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Avinor. Partnerskap Fylkeskommunene i samarbeid med alle kommunene i regionen, regionens stortingsrepresentanter og de politiske partiene. Saksfremlegg - arkivsak 03/

12 Mål 2.5.4: etrøndelag skal bidra til at alle aspekter ved den digitale utviklingen blir forstått og utnyttet på en formålstjenlig og kreativ måte i regionen DIGITAL DUGNAD Prosjektet etrøndelag skal være en digital dugnad for bedre å utnytte de nye mulighetene i det digitale samfunn, både til effektiviseringsgevinst og til bedre tjenester for innbyggerne. etrøndelag har fokus på kompetanse- og nettverksbygging. - Etablere prosjektet. - Etablere og gjennomføre kompetansegivende kurstilbud, seminarserier og veiledningsprogram - Etablere bredbåndsfora og IKT-tjenestefora for erfaringsoverføring og motivasjon Partnerskap Fylkesmennene, utdanningsinstitusjonene, finansnæringen, software- og telekomaktørene og organisasjonslivet i regionen, kommunene, fylkeskommunene. 6. ET GODT STED Å BO OG LEVE Mål 2.6.1: Kunst og kultur bidrar til personlig vekst og trivsel og dermed økt bolyst i alle deler av regionen. FORMIDLING AV KUNST OG KULTUR For å gi alle i regionen, og spesielt barn og unge, tilgang til kvalitativ god kunst og kultur vil det være viktig å etablere en turneorganisasjon som bringer kunst og kultur ut til lokalsamfunn og ulike kulturarenaer eks. skolene gjennom Den kulturelle skolesekken. En turneorganisasjon for Trøndelag vil også kunne sikre unge kunstnere en mulighet til å formidle sine kunstuttrykk til hele Trøndelag, i tillegg til at de allerede etablerte kunstinstitusjonene i og utenfor regionen kan formidle sine uttrykk i hele regionen. En turneorganisasjon vil kunne sikre kvalitative gode tilbud til alle på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Gjennomføring av tiltak må påbegynnes i Etablere en turneorganisasjon for Trøndelag Partnerskap Saksfremlegg - arkivsak 03/

13 Kunstformidlingsinstitusjoner i regionen, Trondheim kommune og fylkeskommunene. TRONDHEIM OG TRØNDELAG SOM NASJONALT KIRKELIG TYNGDEPUNKT Olavstradisjonen og en fornyet pilegrimstradisjon, sammen med Nidarosdomen, Erkebispegården og Stiklestad, gir et godt grunnlag for å reetablere Nidaros som erkebispesete. En framtidig lokalisering av den nasjonale kirkeadministrasjonen til Trondheim vil ytterligere forsterke Trøndelag som landets kirkelige tyngdepunkt. - Forsterke arbeidet med å gjøre Trondheim til fast møtested for kirkemøtet - Etablere sterkere samhandling mellom de ulike arrangementer knyttet til Olavstradisjonen både i Trondheim og på Stiklestad. - Arbeide for økt statlig støtte til Nidarosdomen som nasjonalhelligdom og arrangementer rundt Olavstradisjonen - Arbeide for at Nidaros rolle i det internasjonale kirkelige og økumeniske arbeidet styrkes, blant annet ved å arrangere internasjonale kirkemøter. Partnerskap: Nidaros biskop og bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Trondheim, fylkesmennene, stortingsrepresentantene, fylkeskommunene inkl Møre- og Romsdal, Trondheim kommune. Mål 2.6.4: Styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv STYRKE OG SYNLIGGJØRE SØRSAMISK KULTUR, SPRÅK OG SAMFUNNSLIV Det sørsamiske området strekker seg over et stort geografisk areal med ulike bosettingsmønstre og infrastruktur. Den sørsamiske befolkningen bor spredt, og betjenes av et sett av ulike samiske og norske institusjoner. Det sørsamiske samfunnet har behov for sterke institusjoner for å ivareta de samiske interessene. Det er behov for solide nettverk mellom de ulike institusjonene for å utnytte dagens ressurser på en best mulig måte. Reindrifta er viktig for den sørsamiske kulturen og identiteten, og representerer viktige arbeidsplasser i distriktene. - Gjennomføre utbygging av det sørsamiske senteret Saemien Sijte på Snåsa. - Etablere språksenter på Røros og Snåsa, der Røros prioriteres først. - Utvikle bedre dialog om arealbruken i reindriftsområdene på tvers av kommune- og fylkesgrenser. - Utvikle bedre verktøy for å tilby samisk undervisning til en spredt beboende sørsamisk befolkning. - Det etableres et felles forum for samhandling mellom alle fylkeskommunene i det sørsamiske området. Saksfremlegg - arkivsak 03/

14 Partnerskap Sametinget, Fylkeskommunene i samarbeid med alle kommunene i regionen, regionens stortingsrepresentanter, utdanningsinstitusjonene. VEDLEGG 2 Referat fra møte i Trøndelagsrådet 18. november TR-sak 44/2004 Felles fylkesplan. Samhandlingsprogrammet. Sekretariatets innstilling til vedtak: Trøndelagsrådet anbefaler at samhandlingsprogrammet legges til grunn for felles satsinger for Tore Kiste fra Sør-Trøndelag fylkeskommune innledet og stilte en del spørsmål for videre debatt. Herunder: Svarer vi på forventningene? Holder vi partnerne interessert og samlet? Tenker vi for tradisjonelt? Er vi moderne nok? Har vi de riktige satsingene? Har vi riktig form? Etter innledningen drøftet Trøndelagsrådet behandlingsprosedyren videre. Det var enighet om behovet for å bruke mer tid på samhandlingen om dokumentet og det ble derfor konkludert med at dagens møte skulle være et prosessmøte og at Trøndelagsrådet skulle ha saken tilbake for behandling før endelig vedtak i de respektive fylkesting. Hovedpunktene i innleggene under debatten tas inn i referatet og følger saken videre: Per Morten Teigen: Prosessen videre må brukes til å krympe inn og konsentrere. Et viktig sjekkpunkt er om det er mulig å måle resultat: Forslag om nytt pkt. under hovedpunkt energi: Det er et betydelig syselsettingspotensiale som ligger i utnyttelsen av alternative energikilder, særlig bioenergi. I tillegg vil en satsing på slike grønne energikilder også bidra vesentlig til utviklingen av et bærekraftig samfunn og til håndteringen av de globale klimautfordringene - Arbeide for bedre tilskuddsordninger knyttet til utredninger for detaljerte varmeplaner, bygging av varmesentraler og fjernvarmenett. - Sette av økonomiske ressurser som sikrer en planmessig og ambisiøs utvikling av bioenergi som energikilde i Trøndelag. Johan Fossan: - Saemien Sitje er nå aksjon må gjøres nå - Få med de delene av fylkene som ligger i distriktene unngå for mye storby/bypreg, derfor må kystkultursenteret Norveg inn gjerne under kultur og næring - Kunst og kultur skal ikke bare formidles, men også samspilles (formidling er for gammeldags) - Kirkelig tyngdepunkt Trondheim er bra, men unngå å bruke erkebispesete, det handler også om forhold kirke/stat må i alle fall settes i anførselstegn. - Vedtatt budsjett må kunne revurderes for å få til samhandling - På lengre sikt, kanskje neste år: Bergkunst i forhold til kulturbasert næringsutvikling. Viktig med samlet Saksfremlegg - arkivsak 03/

15 Trøndelag. - I en annen sammenheng enn samhandlingsprogram 2005: Kraftoverføringslinjer på Fosen, både nord og sør, som viktig infrastruktur for næringsutvikling/vindkraftsatsing Yngve Brox: Alt. Energi/Biosatsing interessant. Skeptisk til regionale forskningsmidler gir dette mer/bedre forskning? Fragmentert finansiering ikke bra. Formulering i fylkesplanen om å være verdensledende (Sør-Trøndelag) på havbruk. Forslaget under Matpunktet må gjenspeile dette bedre. Bjørn Arild Gram: Må være tett samhandling i den ekstra tiden vi nå bevilger oss. Må bort fra det generelle hva er de konkrete tiltakene? Vi må kutte ned antallet. For N-T er følgende avgjørende: - Saemien Sitje: vi må ha støtte til utbygging ikke bare utvikling - Olavstradisjonen: her må selvsagt Stiklestad inn ingen motsetning (forglemmelse at det ikke er med) - Navet på Mære må videreutvikles/avklaring i forhold til Oi-Forskningspolitikk: Viktig med regional dimensjon for å sikre utsatte forskningsmiljø. Tore Sandvik: - Prosjekter vi allerede er tungt inne i som konkrete satsinger i 2005 må med: Filmsenteret, Popinstituttet, Rock City - Mer konkret på innflagging. Hva er tiltaket eks en messe i teknologihovedstaden annen hvert år (som det jobbes med) - Mat, Mære er OK for oss - Samferdsel: Langt mer konkret. Utvikle en helhetlig samferdselspolitikk for regionen er et tiltak. Berører i noen grad også M&R. Dette er ledd i en prioriteringsdiskusjon med langsiktig perspektiv, som grunnlag for neste NTP. - Ikke nødvendigvis erkebispesete, men innholdet; Nidarosbispen bør være fast preses, med ressurser - Stiklestad OK - Saemien sitje: står på videreutvikling, viser til avtaleteksten. Ellers usikker i forhold til regionaliserte forskningsprogrammer gir dette mer/bedre forskning Kåre Gjønnes: FFP er et spennende arbeid med en riktig tilnærming. Kirkelig tyngdepunkt: Riktig å få saken på dagsorden. Anbefaler å se nærmere på hva Stortinget har sagt om Trondheim/Trøndelags rolle. Fylkesmannen bør vurderes inn i partnerskapet for flere tiltak f.eks kultur og næring og samisk, særlig arealforvaltning. Inger Lise Gjørv delte dette synspunktet generelt Inger Lise Gjørv: Fylkesmannen kan bidra i flere av partnerskapene enn de hvor man allerede har fylkesmannen med. Skeptisk til regionalisert forskning her er det kvalitet som må telle fare for et B-preg hvis man regionalt finansierer det som ikke når opp nasjonalt. Åse Marie Hagen: Mer ungdomsfokus f.eks ungt entreprenørskap (S-T i utgangspunkt positiv til dette) Saksfremlegg - arkivsak 03/

16 Ola Borten Moe: -Ambisjonsnivået er høyt. -Detaljeringsnivå: Trøndelagsrådet bør ha handlingsrom til å justere under vegs. Bør ha en fullmakt til det -Støtter bioenergisatsing -Ønske nytt punkt knyttet til regional samhandling på energiselskapssiden. Felles fokus - om ikke felles selskap. Saksfremlegg - arkivsak 03/

17 Ivar Volden: Samhandlingsprogrammet har et positivt budskap som virker sjølforsterkende! Viktig å spre budskapet til alle kommunene i Trøndelag for utvikle et bredt eierskap, bl.a. gjennom KS-arenaen. PROTOKOLL: Per Morten Teigen fremmet følgende forslag: Trøndelagsrådet tar det framlagte forslag til samhandlingsprogram for 2005 til orientering, og ber om at forslaget blir behandlet i Nord- og Sør- Trøndelag fylkesting og Trondheim bystyre. Møtelederen foreslo følgende endring til Teigens forslag: forslaget endres til forslagene og etter behandlet settes videre inn. Teigens forslag med møtelederens forslag til endring ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Trøndelagsrådet tar det framlagte forslaget til samhandlingsprogram for 2005 til orientering, og ber om at forslagene blir behandlet videre i Nord- og Sør-Trøndelag fylkesting og Trondheim bystyre. Saksfremlegg - arkivsak 03/