JURISTkontakt. Ny Økokrimsjef. Trond Eirik Schea. Norske advokater ser lyst på framtiden. Jurister på teaterscenen

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Norske advokater ser lyst på framtiden Jurister på teaterscenen Mystisk lovhjemmel ga borgerkrigsbok Få traineeplasser i det offentlige Trond Eirik Schea Ny Økokrimsjef

2 Aktuelle bøker! Magnus Aarbakke v/ Arthur J. Brudvik Skatt på formue, 4. utg Boken fremstiller de viktigste rettspørsmålene som kan oppstå i forbindelse med formuesskatten. Den behandler formuesskatte plikten vedrørende fast eiendom, løsøre, fordringer, aksjer og andre selskapsandeler m.v., og spørsmål om gjeldsfradrag ved beregning av nettoformue. Skatt på formue 4. utgave er brakt à jour med skatteloven av 26. mars 1999 med senere endringer. Fremstillingen bygger på lovstoff, rettspraksis og administrativ praksis. Pris: 349,- Frederik Zimmer Lærebok i skatterett, 6. utg Boken gir en samlet og systematisk fremstilling av inntektsskatteretten. Det er lagt særlig vekt på å trekke frem de prinsipielle linjene i stoffet. Omfattende analyse av Høyesteretts praksis bidrar til å gi fremstillingen et jordnært preg. Reglene er satt inn i en rettspolitisk sammenheng, og boken har et avsnitt om metodespørsmål i skatteretten. Pris: 549,- Ulf Hammer, Trond Stang, Sverre Bjelland, Yngve Bustnesli og Amund Bjøranger Tørum Petroleumsloven Boken gir en systematisk gjennomgang av petroleumsloven. Hver bestemmelse i loven er grundig kommentert, og forfatterne trekker opp linjene i et omfattende regelverk. Boken er primært et oppslagsverk for praktiserende jurister og advokater i offentlig forvaltning og i næringslivet. Pris: 999,- Finn Arnesen og Are Stenvik Internasjonalisering og juridisk metode særlig om EØS-rettens betydning i norsk rett De færreste områder i norsk rett er uberørt av internasjonale rettsregler. Den som skal ta stilling til innholdet av norsk rett må derfor være i stand til å identifisere de internasjonale normer som har betydning for norsk rett, forstå dem, og avgjøre hvilken betydning de har. Denne boken behandler internasjonaliseringens betydning for hvordan vi bør resonnere. Pris: 269,- Inge Lorange Backer Barneloven Barneloven regulerer rettslige sider av forholdet mellom barn og foreldre: hvem som er foreldre, foreldreansvar, samværsrett og underholdsplikt. Boken har rikholdige henvisninger til lovforarbeider, rettspraksis og juridisk litteratur. Forskriftene som er gitt etter barneloven, er tatt med i boken. Pris: 699,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett:

3 Innhold 5 6 Leder Trond Eirik Schea 6 Trond Eirik Schea Økokrims nye sjef bestemte seg tidlig for å bli hvitsnippjeger. 12 Siden sist 14 Optimistiske advokater Finn Abrahamsen Klimajuristene 14 Optimister Europeiske advokater gruer seg for 2010 det gjør ikke de norske. 21 Piratjakt i Somalia 22 Jurister og teater Hvor arbeider juristene? Traineeplasser Utlevering av arresterte 16 Finn Abrahamsen Politiveteran kommer med knallhard kritikk av sine gamle sjefer. 34 Spansk borgerkrig 38 Rådgiver i Krifa 39 Fag / Meninger / Debatt Bjørn Haaland Thomas Hjermann Lars-Johan Nygard Ragnhild Bø Raugland 22 På scenen Jurister har mye å lære av skuespillere, mener Irina Eidsvold Tøien. 46 Stilling ledig 54 Nytt om navn 34 Borgerkrig Juristen Rolf Sæther har skrevet bok om den spanske borgerkrigen. Erling Skuespillerkunsten hviler på århundrers utvikling av effektiv stemmebruk, kroppsspråk og formidlingsevne. Jeg har ofte tenkt på muligheten for å engasjere en regissør eller skuespiller for å forelese om dette for advokatene i Wiersholm Lind på side 26

4 NJ-Forum Juristenes definisjonsmakt i etikkdebattene Norges Juristforbund har den glede av å invitere deg til debattmøte med Henrik Syse. La ikke muligheten gå fra deg til å diskutere etikk med Henrik Syse. Det blir muligheter til å stille spørsmål fra salen. Tidspunkt: Torsdag 28. januar kl (frokost serveres fra 08.30) Tema: Henrik Syse innleder til debatt om etikk. Syse er dr.art. i filosofi og jobber til daglig som seniorforsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning). Det vil også bli en kortfattet presentasjon av Norges Juristforbund sitt pågående etikkprosjekt. Sted: Høyres Hus, Store Sal. Stortingsgata 20 i Oslo Ordstyrer og debattleder: Ragnhild Bø Raugland, advokat i Norges Juristforbund Påmelding sendes til: nj-forum@jus.no innen mandag 25. januar 2010 NORGES JURISTFORBUND PRIVAT

5 Kjøp et abonnement Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 11. januar Fra nyttår er det slutt på at Advokatforeningens medlemmer har et kollektivt medlemskap i Juristforbundet. For noen av leserne våre vil det bety at de mister abonnementet på Juristkontakt det gjelder selvfølgelig ikke alle dem som er individuelt innmeldt i Juristforbundet men de andre. Vi synes selvfølgelig det er synd om vi skulle miste lesere, og vil gjerne ha med oss alle videre enten du velger den ene eller andre løsningen rent organisasjonsmessig. Derfor vil vi benytte anledningen til å minne om at det selvfølgelig er mulig å abonnere på Juristkontakt uansett. For bare 420 kroner i året. denne utgaven av Juristkontakt har vi blant I annet forsøkt å ta et blikk inn i det kommende året. Europeiske advokater gruer seg nemlig for 2010, mens norske advokater er optimister. Finanskrisen i 2008 etterlot mye «advokatmat» for Men blir det «stille etter oppryddingen» i 2010? Berit Reiss-Andersen, leder av Advokatforeningen, sier at Norge skiller seg fra utlandet, særlig fra USA og Storbritannia, der finanskrisen har rammet forretningsadvokatene hardere. «Det er ingen svineinfluensa i norsk advokatmarked», sier hun. Geir Sviggum, leder for Wikborg Reins Shanghai-kontor, er også optimist. Han forteller at 2009 har vært et svært godt år for kontoret og virker ikke særlig bekymret for neste år. Vi har også snakket med generalsekretæren i The Council of Bars and Law Societies of Europe, Jonathan Goldsmith. Han sier at det i europeisk sammenheng er Irland og Storbritannia som har fått det tøffest, men at advokatmarkedet i Danmark og Norge har klart seg bedre. Om ikke lærdom fra teaterscenen kan redde noen fra finanskriser, kan det i alle fall lære juristene mye nyttig ved prosedyre i retten, i møte med klienter, ved foredrag, presentasjoner, taler og møteledelse. Det mener blant annet jurist og skuespiller Irina Eidsvold Tøien. Du møter henne i saken vi har om teater og jus. Eidsvold Tøien sier at ikke minst kvinnelige jurister har mye å lære om stemmebruk og sier mange inntar det hun kaller «vestkantpikerollen». Selv brukte hun tre år på komme seg ned i det som var riktig stemmeleie for henne. Jeg er usikker på om verden trenger mer teatralske jurister, men jurist Kaare Stang, som også er også cand. philol med hovedfag i teatervitenskap, sier at jurister har mye å lære av teateret om både stemmebruk, kroppsspråk og dramaturgi. Advokat og partner i Wiersholm, Erling Lind, sier at han tenkt på muligheten for å engasjere en regissør eller skuespiller for å forelese om dette for advokatene i Wiersholm. Har du funnet din stemme? Vi ønsker alle leserne en riktig god jul og et godt nytt år og håper vi ser dere alle igjen neste år. Og ikke glem å følge oss på nettet i mellomtiden. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 1. desember 2009 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.: Juristkontakt

6 Med Schea i samme hånd 6 Juristkontakt

7 Trond Eirik Schea tok fatt på jobben samme dag han ble utnevnt til ny Økokrim-sjef. Tre uker senere, da Juristkontakt kom for å intervjue ham, hadde han enda ikke tatt kontoret i bruk. Sånn er det å jobbe i en vekstnæring. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Det var ikke en gang en kinaputt som smalt da pressemeldingen kom om at regjeringen i statsråd samme dag, den 25. september, hadde utnevnt Trond Eirik Schea til ny Økokrim-sjef. Da hadde han allerede vært konstituert som sjef siden Einar Høgetveit gikk av ved årsskiftet. Dessuten var han blitt odlet til oppgaven gjennom fire år som assisterende Økokrim-sjef. Så kom ikke her Økokrim hører, som kombinert statsadvokatembete og særorgan i politiet, inn under både riksadvokaten og politidirektoratet. Slik sett er det forskjellig fra Kripos, Utrykningspolitiet, politiets Utlendingsenhet og Politiets Sikkerhetstjeneste. Du har gått gradene i Økokrim, Schea. Fra politiadvokat, til statsadvokat, assisterende sjef, og nå endelig sjef på ordentlig. Når bestemte du deg for at det var korrupsjonsjeger du ville bli? Da jeg var i 3. avdeling av studiene, i 1991, var jeg på et seminar på hytta til jusstudentene i Oslo, Hoppeseter. Der skrev vi oss inn i hytteboka med preferanse for hva vi ville jobbe med når vi var ferdig utdannet. Der står det faktisk hvitsnippjeger for mitt vedkommende, så det var forholdsvis tidlig. Bortsett fra at de fleste du kommer i berøring med, på en eller annen måte snyter og bedrar for egen vinnings skyld, er det noen typer bedragere du misliker mer enn andre? Da går jeg at fra at du mener handlingene og ikke menneskene. Det har vært et par korrupsjonssaker hvor jeg har strevd fælt med å forstå hvordan vedkommende kunne klare å få seg til å gjøre det som han ble dømt for. Jeg tenker på slikt som de medieomtalte sakene med Unicef og Røde Kors, der de dømte hadde stukket til seg ganske store summer penger som jo på sett og vis ble tatt fra fattige barn. Her har jeg oppriktig talt hatt vanskelig for å sette meg inn i tankesettet, sier Schea. Privat granskning Den nye Økokrim-sjefen er ikke av dem som svarer på autopilot. Setningene kommer litt hakkete, og selv om han unnskylder seg med at han må være forsiktig i forhold til hvor konkret han kan tillate seg å være, kan det også skape inntrykk av at Schea ikke vil si ett ord han ikke kan stå hundre prosent inne for. Så du har ingen hvitsnippkriminelle som kommer i samme kategori som pedofile? En straffebestemmelse kan dekke så mange typer handlinger, men de som soner en økokrim-dom, har det i hvert fall ikke verre enn barneovergripere i fengselet, svarer Schea og tillater seg et lettere ironisk smil. I noen av de store sakene, med klare trekk fra pyramidespill, ender det med økonomisk ruin og personlig havari for mange mennesker. Burde ikke de som her er blitt snytt reagert tidligere? Vi ser gjentatte ganger at slike prosjekter har sporene til bedrageri i seg på et tidlig tidspunkt. Folk må jo selv være litt forsiktig med hva de setter pengene sine på. Hvis et prosjekt virker for godt til å være sant, så er det gjerne det. Og særlig når det kommer inn operatører fra utlandet, som lover uvirkelig høy avkastning og som ikke har konsesjoner i orden, er det grunn til å være ekstra påpasselig, advarer Schea. Han referer til en undersøkelse som viser at nordmenn er de mest naive i Europa. Naivitet og grådighet er en farlig kombinasjon, slår han fast. Men taktekkere og omreisende klokkeselgere er ikke Økokrims gebet? Vi skal ta oss av de store, alvorlige og prinsipielle sakene. Alle politidistriktene har dessuten sine egne økoteam. Dette er tverrfaglige miljøer som er fullt ut kompetente til å ta seg av de vanlige økonomiske straffesakene. Ikke minst Oslopolitiet, som har en stor Finans- og miljøkrimseksjon, kan også håndtere kompliserte og prinsipielle økonomisaker, og det er bra. Vi skrev oss inn i hytteboka med preferanse for hva vi ville jobbe med når vi var ferdig utdannet. Der står det faktisk hvitsnippjeger for mitt vedkommende Du har uttalt at privat granskning kan forkludre politiets etterforskning av mulige lovbrudd. Dette må du begrunne. De fleste vil vel si at det er en fordel om en virksomhet undersøker om det i det hele tatt er grunnlag for en anmeldelse før man henvender seg til politiet. Granskningsindustrien har vokst sterkt i Norge de seinere årene. Det skyldes dels at næringslivet er blitt mer komplisert, og at det oftere er behov av å granske forhold som ikke er kriminalitet. Men det skyldes nok også ofte at man ønsker å finne ut om det er begått straffbare handlinger. I disse siste tilfellene gjør granskerne mye av det samme arbeidet som politiet. En undersøkelse som ble gjennomført av Statistisk Sentralbyrå i 2005 viste at i mange bedrifter som ble offer for økonomisk kriminalitet, var lederne av den oppfatning at politiet hadde begrenset kapasitet til å etterforske saken. Når de da velger å hyre in en privat gransker isteden for å henvende seg til politiet, oppstår det et tredelt problem, slik jeg ser det, sier Schea, og fortsetter. Kan skjule kriminalitet Jeg er opptatt av rettssikkerhet. Det innebærer blant annet at etterforskningen skal gå ordentlig for seg med krav til objektivitet og kontradiksjon, og at også andre saksbehandlingsregler blir fulgt. Vi har et godt system for dette i straffeprosessen som granskerne ikke har. Advokatforeningens leder har sagt en del om dette som jeg langt på vei er enig i. For det andre; Når saken blir overført til oss etter å ha vært gransket, så betyr det også at noen har snakket med vitner og lett etter bevis, og det er ofte ikke skjedd på den måten som vi anser å være den beste. Vi må dermed gå inn i bed som er nedtråkket. Vi ser at dette går ut over beviskvali- Juristkontakt

8 teten. Vitner som blir innkalt til politiavhør skjønner ikke hvorfor de må avhøres på nytt, og vi opplever at folk har surret det til i tidligere avhør. Det tredje forholdet som er betenkelig ved utstrakt bruk av granskning i saker om mulig alvorlige straffbare forhold, er at bedriftens ledelse har muligheter for å legge lokk på saken. La oss si at en styreleder beslutter å granske, men at man etter hvert finner ut at bedriften har mer å tjene på å holde dette skjult, enn å anmelde forholdet. Man finner en intern løsning på forholdet, og legger deretter lokk på saken. Dermed har man så å si privatisert noe som burde være et forhold mellom samfunnet og lovbryteren. Dette siste forholdet er et mer ideologisk enn praktisk problem, men for meg spiller det en viss rolle. Du er altså ikke videre begeistret for at folk utenfra går inn på det du oppfatter som politiets enemerker, men hvordan stiller du deg til pressens avsløringer av korrupsjon og bedrageri? Gravejournalister er vi glade i. Det er bare synd at det ikke er så mange gravende journalister igjen. Både Statoil/ Horton, Norges Røde Kors og Vannverksaken er eksempler på korrupsjonssaker som er avdekket av journalister. Og flere kunne vært nevnt. Dette er avsløringer som bedriftene selv ikke har kontroll på, det er mindre realistisk å tro at politiet ville få kjennskap til disse sakene uten dyktige gravejournalister. Så dette ser vi på som positivt. Ja, det hender ikke så rent sjeldent at vi blir imponert over hva dyktige journalister har greid å få fram av opplysninger, sier Schea. Varslere Aftenposten beskrev gjennom lang tid hvordan den tidligere sjefen ved Nedre Romerike vannverk hadde boltret seg med offentlige midler gjennom en årrekke. Det var tydeligvis ingen grenser for hva vannverket hadde behov for, inkludert et jaktslott i Sør-Afrika. Hvorfor slo ingen alarm? Han hadde et styre over seg, det var en regnskapsavdeling og en revisor, men alle holdt munn. Dette er ikke noe spesielt for akkurat den saken. Det er et gjennomgående trekk i alle slike store saker at en del mennesker har stått på sidelinja, og må ha sett hva som foregikk. I det minste må de ha sett nok til at det burde ringe i noen veldig store klokker, men så velger man det behageligste, som der og da er å ikke si noe. Og så lenge slike holdninger får råde, vil økonomisk kriminalitet alltid kunne foregå. Samtidig opplever varslerne at de blir stående igjen med svarteper, så da er det kanskje ikke så rart at de aller fleste velger å se en annen vei? Dette handler ikke bare om varsling. Man kan jo blant annet prøve å ta forholdet opp med den man ser i aksjon. Det er vel ikke så lett hvis det dreier seg om en overordnet, eller en sterk og manipulerende kollega? Det offentlige bildet av varslere er at de lider, akkurat slik du nå beskriver. Det synes jeg er problematisk. Husk at varslingssituasjonene omfatter mye mer enn lovbrudd, og en del av de vi hører mye om beskriver først og fremst veldig dårlige forhold på arbeidsplassen. Det finnes flere eksempler på varslere som ikke er blitt utsatt for trakassering etter at de har meldt fra om lovovertredelser, sier Schea. Man finner en intern løsning på forholdet, og legger deretter lokk på saken. Dermed har man så å si privatisert noe som burde være et forhold mellom samfunnet og lovbryteren Metodekontrollutvalget Økokrim-sjefen påpeker at økonomisk kriminalitet ikke skjer i et sosialt vakum, og at det er viktig at folk flest engasjerer seg og avklarer sin egen holdning til hvordan man vil reagere hvis slike situasjoner dukker opp. Dere har en tips-telefon til Økokrim. Kan man ringe og melde fra sin mistanke om kriminelle forhold anonymt? Vi har ikke lagt opp til det, nei. Vi forutsetter som regel at vedkommende som melder fra kan la seg avhøre som vitne, og at dette da blir kjent i en eventuell rettssak, svarer Schea. Som medlem av det såkalte Metodekontrollutvalget, var Trond Eirik Schea med på å anbefale blant annet vitneanonymisering og begrensninger i retten til dokumentinnsyn i saker som typisk dreier seg om organisert kriminalitet. Endringene foreslås altså ikke først og fremst med tanke på saker som behandles av hans egen etat. Hvorfor ikke? Jeg er opptatt av rettssikkerhet og personvern, men samtidig mener jeg at heller ikke dette ikke er absolutte verdier. Organisert kriminalitet utgjør en så stor trussel mot samfunnet, og er så utfordrende for politiet å jobbe med, at jeg mener det bør være adgang for politiet å samle og bruke informasjon som grunnlag for såkalt skjulte tvangsmidler uten at all denne informasjonen nødvendigvis skal gis til tiltalte og hans forsvarer. Vilkåret må være at informasjonen ikke blir påberopt som bevis i selve straffesaken, og at det ikke er betenkelig for forsvaret. Det handler blant annet om å beskytte kilder. Hva med pressens rett til å hemmeligholde sine kilder? Jeg ser poenget med kildevern for journalister. Likevel dundret ti politifolk fra Økokrim inn i redaksjonslokalene til Nettavisen og beslagla datamaskiner og journalistisk materiale. Det var skjellig grunn til mistanke og inngrepet var ikke uforholdsmessig. Går vi inn i en redaksjon gjelder dessuten ekstra strenge prosedyrer. Vi vurderte det ganske nøye. Din avgjørelse eller domstolens? Domstolens. Før eller etter razziaen? Før. Det ble tatt ut tiltale mot journalisten for innsidehandel, men vedkommende ble frikjent av Oslo Tingrett. Schea forteller at saken er anket. Frifinnelser Der man har et lik eller en bank som er ranet, er det gjerne ikke så vanskelig å argumentere for at man også har en gjerningsmann. Er det like opplagt når det gjelder økonomisk kriminalitet? Hvor håndfaste må bevisene være før man i det hele tatt setter i gang etterforskning? Det må være en rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbare forhold. Det beror blant annet på det 8 Juristkontakt

9 mulige lovbruddets alvorlighet, sannsynligheten for at det er begått og om det for øvrig er riktig å begynne etterforskning. Og etter at etterforskingen er utført, og vi tar stilling til om tiltale skal tas ut, må vi være overbevist om straffeskylden og i tillegg mene at straffeskylden kan bevises i retten. Det holder altså ikke at jeg som statsadvokat er overbevist om at det har funnet sted noe straffbart, jeg må også mene at domstolen vil komme til samme resultat. Så da må det kjennes som et nederlag når man taper i retten? Vi kommer fra tid til annen i situasjoner hvor vi velger å ikke gå videre med en sak når vi har hentet det som er å hente av bevis. Når dette ikke er tilstrekkelig for domfellelse i retten, ja, så er det slik at vi skal henlegge, sier Trond Eirik Schea tappert. Det er ikke noe nederlag; det er jobben vår. Heller ikke i de ganske få tilfellene vi får frifinnelser i retten er tap. Det kan være ulike grunner til at retten frifinner tross at vi altså har ment det ville bli domfellelse. Jeg mener det ville vært galt om vi aldri fikk noen frifinnelser. Med en liten dal på 73 prosent domfellelser i 2005, har Økokrim ligget på godt over 80 prosent medhold seinere. Jeg mener det bør være adgang for politiet å samle og bruke informasjon som grunnlag for såkalt skjulte tvangsmidler uten at all denne informasjonen nødvendigvis skal gis til tiltalte og hans forsvarer Første halvår i år er tallet 87 prosent, mens det uttalte målet er 90 prosent. Hvem er det som melder fra om korrupsjon og bedrageri, underslag og hvitvasking for dette kan da umulig være suget av eget bryst? Mye kommer fra kontrolletatene, som Tollvesenet, Skatteetaten, Kredittilsynet og så videre. Finansinstitusjonene rapporterer inn flere tusen mistenkelige transaksjoner hvert år, som vi bruker mye krefter på å analysere. Men veldig få etterforskninger blir initiert etter henvendelse fra advokater og revisorer. Nei, de er vel kanskje snarere gjenstand for etterforskning? Vi har hatt noen saker med revisorer som har vært over i det straffbare selv. For øvrig er det ikke så lenge siden revisorloven ble endret slik at revisor fikk adgang til uhindret av taushetsplikt å gå til offentlige myndigheter med informasjon om mulige lovbrudd. Tradisjonelt har nok revisorene hatt det synet at de har jobbet for selskapet, og derfor ikke snakket med andre. Etter hvitvaskingsloven har for øvrig både revisorer og advokater undersøkelses- og rapporteringsplikt ved mistenkelige transaksjoner, sier Schea. Siemens og forsvaret På vel et år får Økokrim 22 nye stillinger. Likevel har antallet saker gått ned de siste par årene. Dette forklarer Schea med at sakskompleksene er blitt større og mer ressurskrevende. Det gjennomsnittlige antall timer som leges ned i en sak, er i dag dobbelt av hva det var for bare få år siden. Det er blitt mer krevende å trenge inn i sakene. Kriminaliteten blir mer komplisert. Dessuten møter vi mer aktive forsvarere, noe som gjør at vi bruker lengre tid både under etterforskningen og under selve rettssaken. En sak dere åpenbart har jobbet mye med er samrøret mellom Siemens og Juristkontakt

10 forsvaret. Der var det opprinelig 12 siktede. For tre av dem frafalt dere siktelsen, tre andre ble nylig frikjent av Oslo Tingrett, og dommer er ikke anket. Da sitter dere igjen med seks mulige kandidater. Blir det tatt ut tiltale mot disse? Det er ikke avgjort.. Det var en høyt profilert sak i sin tid, for å si det slik? Jada, det vet jeg, for det var jeg som førte den for tingretten. Økokrim skal ikke ha mange slike saker med så små beløp involvert, sier Schea, og sannelig virker han ikke en smule beskjemmet. Men vi må vurdere en sak ut fra hvordan den framstår der og da, og det var vår oppfatning at det var rimelig grunn til å undersøke om det hadde funnet sted korrupsjon. Men var det nødvendig å blåse så kraftig i basunene? Det kom faktisk ganske lite fra oss. Og generelt vil vi ikke eksponere noen med navn i media før vi har etterforsket ferdig. Men vi har i mange tilfelle begrenset mulighet til å styre medieoppslagene, sier han. Ved å ikke fastsette noen lagringsplikt, tar vi bort et sporsted som har vært veldig viktig i mange straffesaker Som nyutdannet jurist forsket Schea i to år ved Institutt for offentlig rett i Oslo, før han ble rådgiver i Finansdepartementets skattelovavdeling. Det eneste bemerkelsesverdige ved karrieren, er at han aldri har vært dommerfullmektig. Jeg hadde ikke tid, er hans forklaring. Men han har hatt tid til å stifte familie, og med to sønner som går i henholdsvis 2. og 5. klasse, prøver han å bruke fritiden sammen med dem. Han følger dem opp gjennom både fotball og musikk. Dessuten kjøpte familien båt i sommer. Det ble motor, men drømmen er seil. Seilet kommer, bedyrer han, når familiens ferdigheter i navigering og knopslåing er blitt bedre. Datalagringsdirektiv Skal du ikke spørre meg om EUs datalagrinsdirektiv? Sier Schea, når fotografen og jeg reiser oss for å gå Nei, jeg hadde ikke tenkt det. Det har jeg snakket med så mange andre om. Jammen hør da; Etter hvert som det blir mindre behov for å lagre opplysninger av hensyn til faktureringen, vil den frivillige lagringen av disse opplysningene opphøre. Disse opplysningene er svært viktige i straffesaker. Og selv om det er politikerne som skal bestemme slikt, bør alle vite at ved å ikke fastsette noen lagringsplikt, tar vi bort et sporsted som har vært veldig viktig i mange straffesaker. Debatten har dreid seg om for eller mot personvern, og at det blir for mye overvåkning. Det har vært vanskelig å komme på banen for oss når vi påpeker at en del lovbrudd av den moderne typen ikke vil bli reagert mot hvis politiet ikke, på klare vilkår, kan få tilgang til samtaledata et stykke bakover i tid, sier Trond Eirik Schea, og puster lettet ut. 10 Juristkontakt

11 Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven Hvem fortjener Rettssikkerhetsprisen 2010? Rettssikkerhetsprisen skal rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet. Norges Juristforbund deler årlig ut Rettssikkerhetsprisen til én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. Prisen for 2010 er et stipend på kr ,-. Den deles ut på Årskonferansen 18. mars Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2010 utnevnes senere av hovedstyret i Norges Juristforbund. Forslag på kandidater sendes til: Norges Juristforbund, Rettssikkerhetsprisen 2010, Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo, alternativt på jl@jus.no. Forslagene må inneholde navn, kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse. Øvrige kriterier og mer informasjon på Frist for nominering er 5. februar Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks:

12 Siden sist Vi beklager feil navn Juristkontakt beklager at UNEs direktør fikk feil navn i forrige utgave: Det riktige er selvsagt Terje Sjeggestad. Vil ha tøffere skyggeadvokater Advokatforeningen og Oslo tingrett arrangerte nylig et seminar om den såkalte skyggeadvokatordningen, for å øke kompetansen til advokater og dommere i saker der mistenkte blir utsatt for skjult kontroll fra politiets side. Av Ole-Martin Gangnes Advokat John Chr. Elden fortalte om ordningen sett fra skyggeadvokatens side og dommer Kim Heger så det fra dommerens side. Elden, som også satt i utvalget som evaluerte lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker, la vekt på at utvalget mente at skyggeadvokatene er av avgjørende betydning for reell kontroll. Advokaten skal være opponenten i saker om kommunikasjonskontroll, poengterte han og sa at advokatene må bli mye flinkere til å argumentere for at det ikke er vilkår tilstede eller opponere på begjæringer om forlengelse av kommunikasjonskontroll. Dommer Kim Heger la vekt på at skyggeadvokatens rolle nå skal være å ivareta den mistenktes interesse. Tidligere har det hellet mer mot å være en advokat som skulle representere allmennheten «samfunnsadvokaten». Jeg har selv aldri opplevd at en advokat har begjært et rettsmøte i disse sakene. Men nå blir dette en hovedregel. Advokaten skal også ha sakens dokumenter, sier han. Det har vært debatt blant advokater om hvor reell advokatrollen kan være. Det kan ikke bli en vanlig toparts-prosess, men det er viktig at det likevel er en forsvarertankegang, sa Heger. Han fortalte at det er vanskelig for dommerne hvis skyggeadvokaten ikke har opponentrollen. Det er svært viktig med advokaten. Hvis det ikke er noen som motsetter seg en begjæring, ser det jo ut som advokaten og politiet er enige. Det nå være et konstant fokus på dette. Jeg har selv aldri opplevd at en advokat har begjært et rettsmøte i disse sakene Justitias Døtre med pilotprosjekt Denne høsten har kvinnenettverket startet et pilotprosjekt i en av sine nettverksgrupper i Oslo. Det er et kompetansehevingsprogram innen ledelse og styrearbeid. Programmet avsluttes ved utgangen av 2010, og består av tre moduler som i tillegg til å gi deltakerne grunnleggende kunnskaper innen ledelse og styrearbeid, består av et tilhørende relevant opplegg for egenutvikling, opplyser Juristforbundet. Programmet er utviklet av Unn Nicolaysen og Gunnhild Buestad, som er gruppeledere for et av Justitias Døtres nettverk i Oslo. Arbeidsmetoden består av fellessamlinger, gruppearbeid og selvstudier. Krever lovvern av taushetsplikt Vi trenger en ny lov som verner folks rett til fortrolig rådgivning hos advokat, sier Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen. Det var da hun holdt Advokatforeningens årstale, Berit Reiss-Andersen ba politikerne stanse det hun karakteriserer som «angrepene på advokaters taushetsplikt». Så vel likningsloven som straffeloven, personopplysningsloven, straffeprosessloven og advokatforskriften gjør unntak fra advokatens taushetsplikt. I tillegg ser vi at særlig Skatteunndragelsesutvalget har kommet med forslag som ytterligere vil svekke klientens rett til fortrolighet, sier hun. Reiss-Andersen kommenterte også uttaleser Eva Joly kom med i et intervju med Juristkontakt tidligere i år. Joly sa den gang at advokatene bør vokte seg vel for å gjøre taushetsplikten hellig og at hun ikke var begeistret for et absolutt forsvar av taushetsplikten, som hun mente kunne være et hinder for å finne sannheten. Mitt poeng er at det personlige rom og den fortrolige samtalen har en egenverdi. For meg er det forunderlig at dette selvfølgelige utgangspunkt er i ferd med å bli svekket. Det er noe nytt i den offentlige debatt at flere går til frontalangrep på taushetsplikten, sier Reiss-Andersen. Debatt om bønnerom Ved Universitet i Oslo er tilstrømningen til universitetets bønnerom for muslimer så stor, spesielt fredag formiddag, at Muslimsk studentsamfunn har søkt om mer plass. For snart to år siden søkte foreningen, på grunn av plassproblemer, om å få bruke også en gymnastikksal til bønn, skriver nettavisen for universitetet, Uniforum. En prosjektgruppe etablert av læringsmiljøutvalget ved UiO foreslo på et dekanmøte i juni å tillate studentene å bruke en gymnastikksal til fredagsbønn. Men blant andre dekan ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver, ønsker i et diskusjonsnotat mer debatt om forslaget, skriver avisen. Spørsmålet om et rom for muslimenes fredagsbønn behandles dels som et praktisk spørsmål og dels som et spørsmål om trosfrihet. Vi mener forslaget også handler om et annet viktig prinsipielt spørsmål, om hva det innebærer at universitetet er et felles, sekulært rom. Å tillate muslimske studenter å holde en hovedseremoni i et så markant lokale som gymnastikksalen, vil endre det sekulære rommet. Før vi foretar en så overgripende endring bør vi ha en prinsipiell diskusjon, sier Graver. Arbeidslivsjurister i egen forening Jon Ole Whist og Heidi Iversen er forhandlingsjurister i henholdsvis Legeforeningen og Tekna. Arbeidslivsjurister har nå organisert seg som en egen medlemsforening i Juristforbundet. Det dreier seg om individuelt innmeldte medlemmer av Juristforbundet som er ansatt i arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner. Nylig møttes styret i Arbeidslivsjuristene, som er en forening i NJ-Privat seksjonen, til sitt første møte. Jon Ole Whist, som arbeider i Legeforeningen, er styreleder, og resten av styret består av Heidi Iversen, Vetle W Rasmussen, Iuliana Pedersen og Marianne Brockmann Bugge. Varamedlemmer er Ellen Ekre Engh og Ingrid B. Tenfjord. 12 Juristkontakt

13 Ønsker å gjøre mer med økonomisk kriminalitet Det er også en ubalanse mellom de ulike kontrolletatene som er mer uttalt enn tidligere I mange år har jeg ikke snakket om bemanningen i politiet. Det burde jeg kanskje ha gjort. Vi har ikke vært tydelige nok på bemanningsbehovet, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch under Konkursrådets seminar. Av Ole-Martin Gangnes Busch kom inn på bemanningsproblematikken i forbindelse med sitt foredrag om samfunnsutviklingen generelt og økonomisk kriminalitet spesielt. Anledningen var en konferanse arrangert av Konkursrådet. Når det gjelder økonomisk kriminalitet, sa han at påtalemyndigheten skulle ønske man kunne gjøre enda mer enn i dag, men at det er press fra mange kanter om prioriteringer. Han satte også kriminalitetsutviklingen i et perspektiv. I 1955 var det forbrytelser og 5000 straffede. 45 år etter, er vi oppe i forbrytelser, antall straffede er firedoblet og fangebefolkningen er doblet. Bare på Grønland politistasjon må man håndtere flere saker enn det var i hele landet i Han innrømte at man sliter med økonomisk kriminalitet, og oppfordret konkursadvokatene i salen til å spisse «etterforskningen» sin. Mentorordning for jusstudentene i gang Riksadvokat Tor- Aksel Busch kommenterte politiets bemanningssituasjon da han snakket til konkursadvokater nylig. Dere må ha en retning fra første stund. Tenk på hva politiet kan ha mulighet for å se på. Lag gjerne en «hypotetisk siktelse». Busch pekte også på at det var en ubalanse i behandling av økonomisk kriminalitet. Private konkurser, der skattemyndighetene ikke er inne, blir ofte henlagt uten etterforskning. Det er også en geografisk ubalanse noen steder blir det ingen etterforskning, mens det andre steder blir det. Presset er størst i Oslo og i Oslo-området. Det er også en ubalanse mellom de ulike kontrolletatene. Man må gå gjennom sanksjonssystemet og eventuelt se på administrative reaksjoner. Hvis ikke, må ubalansen mellom kontrolletatene utjevnes. Skatt har fått mer penger, men arbeidet som gjøres der kan ikke følges opp av politi og påtalemyndighet. Ubalansen er mer uttalt enn tidligere, mente riksadvokaten. I oktober var det kick-off for Juristforbundets mentorordning for kvinnelige jusstudenter. Av 50 søkere ble 17 studenter valgt ut til å være med i programmet for perioden Ordningen er et pilotprosjekt og mentorene er i hovedsak rekruttert fra nettverket Justitias Døtre. Deltakerne som er med studerer på 2. til 5. avdeling, men med hovedvekt på siste års studenter. Mentorene kommer fra stillinger både i privat- og offentlig sektor. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Lønnsoppgjøret i 1968 inneholdt bestemmelser om nedsettelse av etatsvise normeringsutvalg. De forslag utvalgene måtte komme frem til skulle gjøres til gjenstand for senere forhandlinger i Lønns- og prisdepartementet og resultatet av disse forhandlingene skulle inngå i neste tariffrevisjon. Først nå i slutten av 1969 er det kommet fart i nedsettelsen av normeringsutvalg. Justeringsforhandlingene resulterte i at en nemnd skulle pådømme justeringskravet for byråsjefstillingene. Denne nemnd er ennå ikke nedsatt. (Lønnsforhandlinger i staten oppsummert med tittelen «Tiden går ) Juristkontakt for 30 år siden Ved Universitetet i Oslo hadde man våren 1979 et svakere 2. avdelingskull enn man har hatt på mange år. Strykprosenten var helt oppe i 41. Førsteamanuensis Ole Steen Olsen legger hovedansvaret for de dårlige resultatene på lærerne. Han mener mange av dem prioriterer forskning og andre arbeidsoppgaver foran undervisning. Dekanus ved Det juridiske fakultet, Carsten Smith, foreslår for sitt vedkommende en opprustning av fakultetet og studieordningen for å bedre nivået.» (Dårlige karakterer til 2. avdeling) Juristkontakt for 20 år siden Det er grunn til å dvele ved den kritikk av organisasjonene som spesielt Kåre Willoch den senere tid har kommet med. Nå kan selvsagt vi i AF si at kritikken gjelder LO og ikke oss, fordi det er LO som har fått diktere inntekstog til dels sosialpolitikken de senere år. På den annen side har AF relativt sett de samme intensjoner om samfunnsinnflytelse.» (AF-formann Harry Martin Svabø om Willochs kritikk) Juristkontakt for 10 år siden Et internettbasert advokatkontor er helt uavhengig av den geografiske beliggenheten, noe som automatisk betyr lavere driftsutgifter. For den potensielle klienten betyr det heller ingen ting hvor selve basen for det virtuelle advokatkontoret befinner seg det er kvaliteten på tjenesten som teller.» (Advokattjenester tilbys på internett) Vi ov ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, ov er 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: translations@amesto.com, Juristkontakt

14 Europeiske advokater gruer for 2010 Norske advokater er optimister Finanskrisen i 2008 etterlot mye «advokatmat» for 2009 og det sies at advokater har mye å gjøre i både og oppgang- og nedgangstider. Men blir det stille etter oppryddingen og nedgang for advokatmarkedet i 2010? Det frykter europeiske advokater. Norske advokater frykter det ikke. Av Henrik Pryser Libell Fagbladet European Lawyer mener Europas forretningsadvokater står overfor den tyngste nedturen på to generasjoner. Selv om Verdensbanken nå ser en mulig slutt på resesjonen i den globale økonomien, blir det langt frem til europeiske advokater igjen kan lagre champagne, skrev bladet tidligere i år. Bladet har intervjuet tre europeiske forretningsadvokater om finanskrisens effekt Hendrik Haag i det tyske byrået Hengeller Mueller i Franktfurt, Philipe Dupont i Arnedt& Medernach i Luxembourg og José Maria Segovia i det spanske byrået Uri Menédenez i Madrid. Panelets felles konklusjon er at det blir mindre oppkjøp og fusjoner fremover, og mer å gjøre med konkursbo, gjeldstrukturering og refinansiering av lån. Men også at blir verre i 2010 enn det var i Neste vår regner jeg med at advokatbransjen sliter langt mer enn i dag, fordi historisk sett er det alltid slik at advokater har mye å gjøre i en nedgangstid. Men når hjulene har stoppet og næringslivet venter på en ny vekst, da stopper juridisk aktivitet også opp, sier Hendrik Haag. Det er pr i dag ingen svineinfluensa i det norske advokatmarkedet, sier advokat Berit Reiss-Andersen (Foto: Stig M. Weston) England og USA Advokat Haag forventer at det vil ta bedriftene måneder å slikke sårene etter krisen, og tror ikke på noen bedring før Den eneste «gode nyheten» er at det kan bli innført flere reguleringer innen finansverdenen, og reguleringer betyr advokatmat. Også advokat Dupont i Luxembourg tror 2010 blir verre enn 2009 for advokatbransjen. Markedet vil falle 30-40% og når det stabiliserer seg vil det ta lang tid før det kommer opp igjen, sier han til European Lawyer. Spanske José Maria Segovia er noe mindre pessimist på det søreuropeiske advokatmarkedets vegne. Han mener krisen er verst i USA og Storbritannia. Dessuten tror han krisen fører til at store amerikanske og engelske advokatfirmaer vil slutte å vokse så mye internasjonalt som de gjorde frem til Det vil neppe påvirker Norge særlig, som ikke har fått globale advokatbyråer etablert i særlig grad. I Norge, skriver bla- det, er de globale få. Den eneste kandidaten til en slik kategori, DLA, regnes for det meste som et norsk advokatkontor med en internasjonal tilknytning. Heller ikke i Sverige og Danmark har mange internasjonale etablert seg, ifølge European Lawyer. Historieløst Også i Sverige merkes pessimisme var det beste året i vårt firmas historie, 2009 blir bra, men jeg frykter for , sier svenske Peder Hammarskiöld i det Stockholmbaserte firmaet Hammarskiöld & Co til European Lawyer. Han husker både den svenske bankkrisen på 1990-tallet og da internettboblen sprakk i I begge tilfeller tok det halvannet år med hektisk aktivitet som hold advokatene med oppdrag, og så ble markedet stille. Om man ser på historien skal man være en tåpe for ikke å belage seg på dårlige tider nå, sier han. Det er ikke norske advokater like sikre på. 14 Juristkontakt

15 Forventninger til 2010 Hvordan kan vi forvente at finanskrisen vil påvirke markedet for norske forretningsadvokater i 2010? Berit Reiss-Andersen, leder av Advokatforeningen Ingen svineinfluensa i norsk advokatmarked Norge skiller seg fra utlandet, særlig fra USA og Storbritannia, der finanskrisen har rammet forretningsadvokatene hardere. Hvordan finanskrisen påvirker markedet for norske forretningsadvokater i 2010 tør jeg ikke ha noen formening om. Men det er grunn til å tro at utviklingen av det norske advokatmarkedet vil henge sammen med utviklingen av finanskrisen, og den har i internasjonal sammenheng Norge sluppet billig unna. Tallene for forretningsadvokatenes omsetning og overskudd i 2009 kommer først i første halvår av Men vårt inntrykk per i dag, bygget på tilbakemeldinger fra de største advokatfirmaene, er at omsetningen i norske advokatbyråer ikke har gått nevneverdig ned, men at har skjedd en omdreining mot andre typer virksomhet enn før, blant annet til omstrukturering og konkurs. Norge har generelt sluppet billigere unna finanskrisen og det kan kanskje skyldes at man har flere ben å stå på i norsk forretningsjus. Det er pr i dag ingen svineinfluensa i det norske advokatmarkedet. Helge Stemshaug, advokat og partner i BA-HR Merker flere oppkjøp allerede Jeg tør ikke spå i hvilken fase av finanskrisen vi er, men det er tydelig at Norge, i alle fall foreløpig, har relativt sett greid seg bedre enn andre stater. Olje- og gassinntektene gir oss en sterk økonomi. Men visse næringer - særlig konkurranseutsatt industri - er hardt rammet av den internasjonale nedgangen. Med det som bakteppe, kan vi si at BA-HR har vært godt beskjeftiget i 2009, men at vi til dels har hatt andre typer oppdrag enn i Det har vært en nedgang i antall transaksjoner, men på BA-HR-nivå har aktiviteten vært bra. Omsetningen blir muligens noe lavere enn toppårene 2007 og Det har blant annet vært en del prosessoppdrag og låneoppdrag i bank og finans som vi har utført. Hvis man skal se inn i glasskulen, så må det være at det spores noen tegn nå til at aktiviteten innenfor fusjoner og oppkjøp synes å ta seg noe opp igjen etter at mange planlagte transaksjoner ble skrinlagte eller utsatte det siste året. Men jeg understreker at jeg har ikke noe mer kvalifisert mening enn andre. En del av de utenlandske kontorene har vært veldig giret ut mot et transaksjonsmarked. De har en tradisjon da for at det svinger mer på markeder og sysselsetting. Finanskrisen har herjet hardere med dem enn med norske byråer. Norge er jo også annerledes. Halvparten av landets ansatte er offentlig ansatte. Det offentlige blir ikke rammet av det i samme grad. Det er konkurranseutsatt industri som har en større del av utfordringen. Andre stater har jo heller ikke de finansielle musklene olje- og gassinntektene har gitt Norge. Geir Sviggum, advokat og leder for Wikborg Rein & Co Shanghai-kontor Ligger langt foran budsjettert driftsresultat Det er vanskelig å uttale seg om markedet i Kina generelt, da de mange tusen advokatfirmaene her i Kina opererer i ulike markeder og segmenter. For Wikborg Rein & Co har 2009 vært et særdeles godt år. Vi ligger på Shanghaikontoret godt foran budsjettert driftsresultat og arbeider nå med nyansettelser både på norsk og kinesisk side samtidig som man- ge utenlandske advokatfirmaer har hatt et tungt år, sier han. Wikborg Rein & Co leverer millionresultat i dollar. Wikborg-Rein får oppdrag fra utenlandske og kinesiske firmaer. Vi har håndtert tre internasjonale voldgiftsprosesser på vegne av kinesiske verft, i samarbeid med engelske advokater. Vi har etablert varige klientrelasjoner med kinesiske, statseide selskaper innen olje- og gassegmentet og den maritime næringen. Gjennom sin internasjonale tilstedeværelse har Wikborg, Rein & Co tidligere etablert seg som en global aktør innenfor sjøforsikring og maritimt ulykkesarbeid. De senere år har vi gjort det samme innen olje- og gassektoren. Vi har håndtert offshoreprosjekter i mer enn 30 land. Vi ser nå en økende oppdragsmengde som er løsrevet fra våre norske røtter. I vvlys av disse selskapenes ekspansive opptreden på verdensarenaen ser vi entusiastisk på året som kommer. Generalsekretæren i CCBE: Norge ikke hardt berørt Jonathan Goldsmith er generalsekretær i The Council of Bars and Law Societies of Europe (CCBE) Mitt verv tillater meg ikke å uttale meg for mye om hvordan 2010 blir. Men mange advokatmarkeder hatt trange tider i De advokatmarkeder som ble aller mest berørt av krisen var de som hadde hatt en stor foregående boom og land med mye finanstransaksjoner og land med common law-tradisjon, som Irland og Storbritannia, der advokater (solicitors) driver med eiendom. I latinske land er det notariene som driver med eiendom, og der har deres marked lidd mye, sier han til Juristkontakt. Men Norge ser ikke ut til å ikke være så hardt berørt. Dere og Danmark har klart dere langt bedre, og også advokatmarkedene. Som Irland har Norge gått fra å være blant Europas fattigste til en av de rikeste. Og nå er dere verdens rikeste land. Juristkontakt

16 Politiveteran med Bemanningsjusteringene i politiet kommer for sent, sier tidligere leder for voldsavsnittet i Oslo-politiet, Finn Abrahamsen. Han sier mangelen på mannskaper kommer til å være katastrofal de neste årene. Problemene har blitt fortiet lenge, mener den bokaktuelle politiveteranen. Av Ole-Martin Gangnes Det vakte oppsikt da Finn Abrahamsen i høst, i sin bok Politi på liv og død, pekte på bemanningssituasjonen i norsk politi. Han la ansvaret på politiets øverste ledelse, som ifølge Abrahamsen aldri har våget å fortelle sine politiske overordnede annet enn at her har vi full kontroll. Den kritiske bemanningssituasjonen i politiet skyldes at verken justisminister Knut Storberget eller politidirektør Ingelin Killengreen fulgte med i timen før det var for sent, skriver Abrahamsen og Jon Gangdal, som også er medforfatter av boken, i en kronikk i Aftenposten. Når Juristkontakt møter Abrahamsen, er han klar på at han opplevde at problemene skulle forties den gang han var ansatt i politietaten. I dag arbeider han som privatetterforsker. Ting blir fortiet. Saker kommer ikke videre og blir ikke løftet opp i den politiske debatten der de hører hjemme. Det er egentlig en skandale. Politidirektoratet er et tungt byråkrati. Der hører man bare at dette går bra. Sånn har det vært i politiet siden 90-tallet. Hvis politiledere hadde sagt noe hadde de vel antakelig bare blitt omplassert. Det er befolkningen som rammes. Men det skader også politiets omdømme, sier han. Jeg har til og med opplevd at politimestere har henvendt seg til meg og bedt meg fronte en sak, sier Finn Abrahamsen. Mot 2020 I fjor kom rapporten Politiet mot 2020, som slår fast at norsk politi er underbemannet. Først da kom en noenlunde ærlig rapport fra Politidirektoratet, selv om den er veldig forsiktig. Den konkluderer med at det trengs 3700 nye årsverk i politiet frem til 2020, og at inntaket ved Politihøyskolen må økes til 552 studenter. Det forresten pussig å se at dette anslaget ble oppjustert i høst. Hvem har ansvaret og hvem har visst hva om situasjonen som har fått utvikle seg? På toppen i politiet har det i alle fall aldri vært nevnt at det skulle være noe problem, sier Abrahamsen. Men det er vel bra at det nå er i gang et arbeid med dette? Ja, men det er for sent. Mangelen på mannskaper kommer til å være katastrofal de neste fire fem årene. Abrahamsen mener politimesterne har blitt redd for å si ifra. Jeg har til og med opplevd at politimestere har henvendt seg til meg og bedt meg fronte en sak. Politimestere sitter på åremål og mange er nesten pasifisert. Man er kanskje redd for ikke å få forlenget åremålet. Man er opptatt av fine statistikker. Statistikker kan man forresten gjøre mye med. Og politikerne lar seg ofte lure. Det er forresten altfor lite politisk engasjement rundt disse spørsmålene det burde være langt bredere, mener han. Abrahamsen mener for lite ressurser fører til at politiet ikke klarer å gjøre effektiv bruk av nye politimetoder. I debatten om politiet skal få adgang til flere metoder, sier man at politiet ikke engang bruker de metodene de allerede har fått lov til. Det er jo ikke rart når politiet ikke har penger til det. Selv har jeg vært med på måtte sette erfarne etterforskere til å drive kommunikasjonskontroll. Det er jo fullstendig feil ressursbruk. Redd advokaten Abrahamsen begynte i politiet i 1971 og i 13 år var han profilert leder av voldsavsnittet i Oslo-politiet. Han har arbeidet med over hundre drapssaker og flere tusen mistenkelige dødsfall. Han har 16 Juristkontakt

17 knallhard kritikk møtt mange jurister opp gjennom årene. I boka forteller han om en utvikling der siktede ikke vil forklare seg for politiet. Jeg opplevde at noen siktede faktisk var redde for advokatene sine. Jeg vil så gjerne forklare meg, men tør ikke fordi advokaten min blir så sint hvis jeg gjør det, var det en som sa til meg en gang. Andre ganger opplevde vi hvordan advokaten forsøkte å styre klienten sin gjennom avhørene, som om det var advokaten som var hovedpersonen, skriver han. Dette har jeg opplevd en rekke ganger. Det er nok først og fremst et Oslofenomen. Det forundrer meg at det er slik. Advokater forleder klienten til å tro at det lønner seg. Det kan føre til akkurat det motsatte. Men det har vært avdekket dårlig politiarbeid i justismordsaker de siste årene? Ja, dessverre. Politiet skal ikke utnytte en situasjon der noen påtar seg skyld eller pådrar seg et større ansvar enn de har. Falske tilståelser må politiet være oppmerksom på og håndtere. Selv har jeg en gang vært borte i en sak der vi trodde vi hadde drapsmannen. Fredag før saken skal opp, dukker det opp en annen person som viser seg å være gjerningspersonen. Det var en smell å erfare. I ettertid evaluerte vi saken skikkelig. I dag har vi bedre kontroll på avhør. Erfaringen er blant annet at man må ha stor bevissthet om lederansvar, sier han. Ting blir fortiet. Saker kommer ikke videre og blir ikke løftet opp i den politiske debatten dagen og kvelden med de tørsteste av forsvarsadvokatene, og med journalistene som dekket saken. Det var et underlig skue som møtte meg, og som jeg inntil da bare hadde hørt om. På dagtid representerte de hver sin part i en alvorlig sak politiet hadde brukt store ressurser på å etterforske. På kveldstid satt de like tett som gamle svirebrødre og drakk til langt på natt. Jeg visste også at det stort sett var advokatene som betalte, skriver han. Aktor ble etter hvert tatt av saken. Det var medaktor som fikk saken i mål. Han beskriver også etterforskningen av metanolsaken med Erik Fallo og Per Erik Fossum som spritkonger, Benjaminsaken, trikkedrapssaken på Bislet i Oslo, Kamikaze-saken og flere andre sterkt medieomtalte saker. Abrahamsen var ofte den som uttalte seg til pressen og ble et kjent ansikt, ikke minst da han viste fram en kniv tilsvarende drapsvåpenet fratrikkedrapssaken under en pressekonferanse mens man jaktet på gjerningsmannen. Men en av sakene han ikke skriver om, er attentatet mot forlegger William Nygaard i Abrahamsen hadde da begynt som leder av voldsavsnittet, men skriver at han aldri kom i berøring med saken. Den var omgitt av en taushet og et hemmelighold jeg ikke har vært borte i verken før eller siden. Det har undret meg at man ikke klarte å finne en endelig løsning på saken, sier han til Juristkontakt. Politijuristene I dag jobber du som privatetterforsker. Er det mye å gjøre? Ja, det øker fra måned til måned. Jeg har også jobbet for flere advokater, både med etterforskning og med å lete etter nye bevis. Det er et stort marked for private etterforskere, det har det vært i flere år. Jeg mener at denne bransjen skulle vært regulert med en lisensordning der etikk var i høysetet. I dag kan hvem som helst starte opp, og det er tidligere kriminelle som har kommet seg inn i denne bransjen. Hvordan så du på den bransjen da du fortsatt var ansatt i politiet? Jeg så ikke på det som noen konkurranse. Men det er klart at det kan være litt slitsomt. Hva med juristene i politiet? Hadde du et godt forhold til dem? Ja, vi utviklet et godt forhold til juristene. Vi er helt avhengig av hverandre og vi utviklet gode team der vi respekterte hverandre. Det er da vi får til et fruktbart samarbeid slik at begge kan lære. Selv har jeg lært masse av juristene. Kjente saker I boka skriver han om en rekke kjente kriminalsaker, blant annet Karoli-saken en av 1990-tallets største bedragerisaker der en hel sigøynerfamilie, en banksjef og andre hjelpere, totalt 11 personer, stod tiltalt for å ha svindlet Kreditkassen for over 25 millioner kroner. Saken var spesiell, ikke minst fordi aktor, ifølge Abrahamsen, mistet kontroll over alkoholkonsumet underveis. Aktor gikk så å si hver dag direkte fra retten til journalist- og kjendisstedet Ryktebørsen der han tilbrakte ettermid- ADVOKATPRAKSIS FOR SALG Godt innarbeidet advokatpraksis en halv time fra Bergen selges. Overtakelse til sommeren 2010 eller etter nærmere avtale. Overgangsordninger kan diskuteres. Interesserte bes henvende seg til advokat.hordaland@yahoo.no Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt. Juristkontakt

18 Jurister skaper klima Uten jurister ville det neppe blitt klimaavtaler i København eller Kyoto. Jurister både skriver avtaletekster før møtene, forhandler dem på møtene og etterpå bedømmer de om landene følger opp. Juristkontakt har besøkt juristene i Miljøverndepartementet som skal til klimaforhandlingene i København. Av Henrik Pryser Libell Jurist Harald Francke Lund er nestleder i Norges forhandlingsdelegasjon. Jurist Hanne Bjurstrøm er forhandlingsleder, og klimaminister - frem til jul. De to juristene, samt kollegaene Mona Aarhus og Kirsten Jacobsen, som også jobber med klimaforhandlinger for Miljøverndepartementet, hatt hektiske uker og helger denne høsten. Enda mer hektiske skal ukene frem mot København bli, møtet som har navnet COP-15. Tallet 15 kommer av at dette er det femtende i rekken av årlige møter mellom konvensjonspartene som ble avtalt i Kyoto-konvensjonen. Fjorårets møte var i Poznan, året før var på Bali. Mandatet for klimaforhandlingene frem til København ble bestemt på Bali. Lund har vært med i klimaforhandlingene for Norge siden møtet på Bali. Som justudent skrev han spesialfaget sitt på Kyoto-protokollen i 2001, der han sammenliknet etterlevelsesmekanismen i Kyoto-protokollen med de tilsvarende mekanismene i ILO, WTO og EU. Nå er han selv med på å forme protokollen som skal overta for Kyoto. Desto mer hektisk er han nå, i dagene og ukene før COP-15. Lund tar imot oss på sitt kontor i enden av en korridor i bygg 30 på Miljøverndepartementet. Rett over gangen ligger Bjurstrøms kontor. Hun sitter i telefonen med døren åpen. Seniorrådgiver Harald Francke Lund i Miljøverndepartementet er nestleder i Norges klimaforhandlingsdelegasjon. Forhandlingsreisende Formelt er vi på avdeling for klima og forurensing. Reelt er vi ved kjernen av ledelsen for Norges klimaforhandlinger, en delegasjon som består av til sammen 130 mennesker, fra UD, MD OED, LMD, NHD, Statsministerens kontor og representanter for næringsliv, fagbevegelser og de frivillige organisasjonene. Miljøverndepartementet sender ti med fagansvar til COP-15. Fem av dem er jurister. Inne på Lunds kontor står et gammelt garderobeskap i stål med to dressjakker hengende. Et bilde av Grunnlovsfedrene på Eidsvoll står uinnrammet i vinduet. Tre verdenskart pryder veggene, samt et detaljkart over Polhavet og Amazonas. På skapet henger Stortinget, en Obamasticker og et skilt med «Harald Francke Lund» stavet på kinesisk. Det kinesiske skiltet er fra et besøk sammen ministeren til Kina året før. I fjor var han på møtet i Poznan, samt undermøtene - der bare byråkratene forhandler - i Bangkok, Bonn og Acra, Ghana. I år har han allerede vært syv uker i forhandlinger. Fire i Bonn, to i Bangkok og en i Barcelona. Og formøte i København. Forhandler Norge i en gruppe eller alene? Under arbeidet med Kyoto ble det etablert formelle og uformelle grupper som landene møtes i foran og under forhandlingene. Norge tilhører Umbrella-gruppen. Den inkluderer USA, Canada, Russland, Norge, Japan og Island: Land som har til felles at de støtter fleksible løsninger. Landene i Umbrella-gruppen koordinerer ikke posisjoner men utveksler informasjon. Det er veldig nyttig for Norge å ha daglige møter med disse viktige landene når vi forhandler, sier Lund til Juristkontakt. Starter klokken ti Under en internasjonal forhandling, enten det er et årsmøte eller et byråkratmøte mellom årsmøtene, møtes landene i gruppene først fra klokken 09 til 10. Etter ti starter forhandlingene. Fra Norge deltar som regel representanter for både Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet. Arbeidet deles iblant inn i sektorgruppene som Bali-møtet satte opp: Felles visjon, utslippsreduksjon, fleksible mekanismer, klimatilpasning, finansiering, teknologi og kapasitetsbygging. Selv har Lund spesielt ansvaret til sektoren finansiering, men må også holde i trådene i det generelle bildet. Forrige forhandling han deltok på var PRE-COP i København. Vertskapet hadde invitert ministere fra 44 land som de mente var viktige for å få på plass en best mulig avtale, forklarer Lund. Det er til sammen 200 land i Kyotokonvensjonen, som siden avfødte den mer bindende Kyoto-protokollen. På formøter inviteres gjerne alle store land, land som har markert seg i debat- Miljøverndepartementet Antall ansatte: 245 Antall jurister: 50 Klimaforhandlingene Juristkontakt

19 for forhandlinger ten eller som kan være avgjørende for utfallet, forklarer Lund. Polen hadde invitert færre enn danskene. I Danmark er det Connie Hedegaard som leder arbeidet. Hedegaard er tidligere klimaminister i Danmark. Hun er midlertidig utpekt som «COP15-minister» i Danmark frem til jul, hvorpå hun blir EU-kommisær, antakelig for klima. Ikke bindende Til tross for det Lund berømmer som godt arbeid av vertslandet, ligger det ikke an til en juridisk bindende avtale før jul. Vi trodde vi skulle få en juridisk ratifiserbar avtale, men vi arbeider nå for en politisk bindende avtale som alle land slutter opp om, der den juridiske avtalen skal ferdigstilles så tidlig som mulig i Det viktige er at vi vinner mye substans i løpet av København. Selv er forhandlingsdelegasjonen på plass halvannen uke før politikerne kommer. Mye av jobben vi gjør, før politikerne møtes, er å redusere uenighet gjennom arbeid med tekst. Etter arbeidet sender vi signaler til politikerne og hva som er viktigst for hver av partene. Hvor viktig for jobben din er din bakgrunn som jurist? Den er viktig. Man jobber med tekst, og da er det en stor fordel å ha bakgrunn fra et tekstfag som jus. Men det er heller ikke slik at man må være jurist for å forhandle klimaavtalen. Man glemmer fort at man er jurist her, man er først og fremst forhandler. Dette handler jo om å skape et lovverk, ikke tolke etter det. Når man skal regulere et fagområde som ikke før har vært regulert er det vel så mye fagkunnskap om emnet som er viktig som kunnskap om lov. I dette tilfellet klima. Selv har Lund dobbel utdanning, med en master i energiledelse fra BI Oslo og IFP og ESCP i Paris. Kyoto-domstol Men det finnes unntak. Til ett formål er det et krav om å være jurist og det er Kyoto-konvensjonens «Compliance Comite» - en forvaltningsdomstol som Vi trodde vi skulle få en juridisk ratifiserbar avtale, men vi arbeider nå for en politisk bindende avtale avgjør hvorvidt partene har levd opp til forpliktelsene eller ikke. Der fortolkes regelverket og det avsies dommer. Kirsti Jacobsen sitter i den komiteen, men ikke for Norge. Det er en personlig utnevning, ikke en komité hvor landene sender representanter, forteller Lund. I tillegg finnes et eget juristfellesskap som kan gå på tvers av gruppene. Norges forhandlingsjurister er for eksempel med i en egen nordisk juristgruppe. Den har vært nyttig for oss i prosessen mot København, fordi Danmark har vertskapet, Sverige har formannskapet i EU, og Norge og Island er Umbrellagruppen mens de to andre er i EU-gruppe. EU har forøvrig også en juristgruppe; EU Lex. Spørsmål vi tar opp i juristfora er blant annet forholdene mellom konvensjon og protokoll og legale forhold rundt ratifikasjonen, forklarer Lund. Før toppmøtet sitter forhandlerne foreløpig med et såkalt «non-paper» - ikke noen klar forhandlingstekst. Forhandlerne sitter med en veldig lang tekst med forarbeider. Tekstpakken begynte med et forslag til avtale de danske vertene sendte ut i april basert på tidligere samtaler og forhandlinger. Da alle landene hadde kommentert forslaget, var tekstpakken på hele 200 sider. Det var en lang og uhåndterlig tekst. I september slo vi sammen ulike posisjoner fra ulike land, og hvilke land som var villig til å oppgi sine pakkeløsninger. All teksten ligger på bordet, men én konkret forhandlingstekst har vi ikke ennå. Man er avhengig av at en av partene kommer opp med ett forslag til én felles tekst. Sannsynligvis blir det vertskapet, sier Lund, og sier at det er viktig at forslaget ikke kommer Harald Francke Lund Nestleder, Norges klimaforhandlingsdelegasjon Seniorrådgiver, Miljøverndepartementet Cand. jur: 2001 Juridisk karrière: Rådgiver i juridisk seksjon i SFT, Miljøverndepartementet Kyotogrupper Norges gruppe i klimaforhandlingen kalles Umbrella. Andre grupper er EU-gruppen, G77+ Kina, øy-statgruppen AOSIS (Alliance of small island states), LDC-gruppen (least developed countries) og EIG-gruppen (Environmental integrity group: Mexico og Korea og Sveits). Iblant samtaler også partene innad i OPEC og andre internasjonale organisasjoner. for tidlig og heller ikke for sent. Kommer det for tidlig, vill alle ha sitt inn. Kommer det for sent blir det ikke tid til å forhandle på det. Jobben hans nå, er å i løpet av halvannen uke å levere en så ren tekst som mulig til Obama og Stoltenberg og de andre politikerne på møtet. Så det er forhandlerne selv som skriver teksten, dere har ikke skrivere som gjør det? Nei, man må klare formulere teksten selv, sier Lund, men legger til at man forhører seg med de andre i delegasjonen. Selv har han også dratt inn juridisk spesialekspertise på noen felt, blant annet fra jusprofessor Geir Ulfstein. Hva skiller juristene fra ikke-juristene i forhandlingene? Vel, det er ikke kanskje ikke så mye. Vi er først og fremst forhandlere. Men jurister har en tendens til å være mer opptatt av selv etterlevelsen, ikke bare enigheten om prinsippene. Juristkontakt

20 Piratjeger feirer Militærjurist Tom Staib feirer jula ombord i det norske militærfartøyet KNM Fridtjof Nansen. Siden august har besetningen vært i flere skuddvekslinger med pirater utenfor Somalias kyst. Av Henrik Pryser Libell Vi er et sted i Adenbukta, august Flere hundre mil fra land har det norske militærbåten KNM Fridtjof Nansen beslaglagt et lettgående fartøy. Ombord konfiskerer besetningen blant annet en syv meter lang stige av den typen piratene bruker når de kaprer fartøy, samt en RPG en rakettdrevet granat som kan avfyres på kloss hold og som i krig brukes mot stridsvogner. Fartøyer som beveger seg flere hundre mil fra land med slikt utstyr har neppe edle hensikter, sier militærjurist og kommandørkaptein Tom Staib til Juristkontakt. Man skulle kanskje tro at beslaget var tilstrekkelig for å få pirater dømt i Kenya, men erfaring fra de sakene som har vært pådømt i Kenya tilsier at vi må ha enda bedre bevis for sjørøveri. Staibs oppdrag på militærfartøyet er å være juridisk rådgiver for kapteinen. Båten er beordret til Adenbukta av forsvarsministeren og det folkerettslige grunnlaget for å bekjempe pirater er havretten og flere FN-resolusjoner. Juristkontakt skrev om Staib da han forlot Norge for oppdraget i august, og har snakket med ham igjen om erfaringene siden avreise. I perioden har KNM Nansen konfrontert opptil flere av piratenes båter. Patruljebåter fra Nansen har blitt skutt på ved minst to episoder. I tillegg til den faste besetningen er det norske spesialstyrker ombord, i tilfelle bordingoperasjoner. Militærjurist Tom Staib (t.h) og militærpoliti Bendik Haslestad om bord på Fridtjof Nansen. Juristrollen ombord inkluderer blant annet å sørge for flest mulige gode bevis til en eventuell rettsforfølgelse av pirater. (Foto: Forsvaret) Jeg var på broen og ga råd om hvordan vi skulle gå frem for å avgjøre om dette var personer som mistenkes for å være involvert i sjørøvervirksomhet Utstyrt for angrep Når det skjer noe er jeg enten i operasjonsrommet eller på broen, av og til er det sammen med skipssjefen. Er vi i konfrontasjon med pirater kan mine råd knytte seg til bruk av makt i samsvar med den myndighet vi har. Bruken av makt må være tilstrekkelig til å løse oppdraget, forklarer Staib i en e-post til Juristkontakt. Juristrollen ombord inkluderer også å sørge for flest mulige gode bevis til en eventuell rettsforfølgelse. Er bevisene gode nok, er det aktuelt å anholde dem for overføring til en kompetent domstol som er villig til å ta dem i mot. Mest sannsynlig i Kenya, forklarer Staib. Han sier han ikke ønsker å gå inn i konkrete saker, men kan fortelle om en episode båten hadde 22. august, og som ble rapportert i norsk presse. Da stod vi overfor en liten båt, en skiff, med syv somaliere utstyrt for å angripe og kapre sivile handelsfartøy i Adenbukta. Jeg var på broen og ga råd om hvordan vi skulle gå frem for å avgjøre om dette var personer som mistenkes for å være involvert i sjørøvervirksomhet, bevishåndtering, rapportering og kontakt med norske myndigheter, sier Staib. Tid og sted for når man skal si noe er derfor viktig. Går ting på skinner trenger jeg ikke å si noe i det hele tatt. Andre ganger kan mine råd være vel verdsatt, sier Staib. Det bekrefter Staibs sjef Ole Morten Sandquist, kommandørkaptein og skipssjef på KNM Nansen. Staib utgjør en stor forskjell for meg og har en betydelig posisjon i mitt beslutningsteam, sier han til Juristkontakt. 20 Juristkontakt