Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR. innkalles til møte kl Sted: Rådhuset, 8 etg. Møteleder: Forfall:

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte kl Sted: Rådhuset, 8 etg. Møteleder: Forfall: Varamedlemmer: Andre møtende:

2 SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN Saksnummer Innhold 70/08 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 71/08 SØKNAD OM BYGGING AV BOLIGBYGG GNR. 95 BNR /08 VEDR. ØKNING AV AVGIFTER DIGNES-SNADDEN 73/08 SØKNAD OM FORHØYELSE AV BOMPENGESATSER FOR DAMTJERNVEIEN 74/08 PILOTFORSØK MED INNSAMLING AV PAPIR OG PLAST PÅ HUSSTANDSNIVÅ - EVALUERING OG FRAMTIDIG ORGANISERING AV PAPIRINNSAMLINGEN 75/08 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP FOR MOTTAK AV BRANNALARMER - VESTVIKEN /08 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSAVGIFTEN FOR ÅR /08 BUDSJETT 2009 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN /08 VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4 Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE

3 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2362 Grønlund Arkivnummer: 033 Saksnr.: Utvalg 70/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 70/08 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Møteprotokoll i hovedutvalg for teknisk sektor godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll i hovedutvalg for teknisk sektor Saksbehandler: Lise Fjeldheim Møtedato

4 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/1824 Arkivnummer: SNR gnr. 95 bnr. 165 Saksnr.: Utvalg 71/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 71/08 Saksbehandler: Tormod Olsen Møtedato SØKNAD OM BYGGING AV BOLIGBYGG GNR. 95 BNR. 165 RÅDMANNENS FORSLAG: Hovedutvalg for teknisk sektor gir dispensasjon, i henhold til plan- og bygningslovens 7, for krav om utarbeidelse av reguleringsplan for omsøkt eiendom etter kommuneplanens bestemmelser. Som særlig grunn oppgis liten gevinst ved regulering da omsøkte byggetiltak gjelder den siste tomten i boligfeltet. Søknaden godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og mottatt søknad. Det knyttes følgende vilkår til godkjenningen: 1. Nødvendige søknader om ansvarsrett/kontrollerklæring for alle prosjekterende og utførende fagområder må sendes kommunen for eventuell godkjenning. 2. Brannteknisk redegjørelse må dokumenteres/illustreres på tegningsmaterialet. 3. Kommunalt sanitærabonnement må være omsøkt og godkjent. 4. Ny plan for sportsboder må fremmes i henhold til forskriftskrav. Byggetillatelse kan gis når vilkår 1, 2 og 3 er etterkommet. Ansvarlig søker må, i forbindelse med anmodning om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, fremlegge sluttdokumentasjon i henhold til SAK 33. Vedlegg: Brev av Brev av Søknad om dispensasjon av To brev av Brev av Brev av Situasjonsplan Fasadetegninger Saksopplysninger: - vedlegg 1 - vedlegg 2 - vedlegg 3 - vedlegg 4 og 5 - vedlegg 6 - vedlegg 7 - vedlegg 8 - vedlegg 9

5 Sak 71/08 Tiltakshaver: Adresse for tiltak: Gnr./Bnr.: Ansvarlig søker: Saken gjelder: Antall etasjer: Bebygd areal: Hanne Dyrhovd og Erik Holtmo Rugdetrekket 12, 3370 Vikersund. Øvregata 34, 3370 Vikersund. 95/165 Bygdesnekker`n as Linneaveien 1, 3360 Geithus. Søknad om tillatelse for bygging av boligbygg og garasje samt søknad om dispensasjon. 2 Totalt 402 kvm Tiltakshaver søker tillatelse til å bygge boligbygg for fem boenheter i Øvregata, Vikersund. Tomta er uregulert men avsatt til boligformål i kommuneplanen. Formelt gjelder derfor her et plankrav ved utbygging, altså et krav om å utarbeide reguleringsplan for eiendommen i henhold til planbestemmelsene i kommuneplanen. Kommunen har tradisjon for å dispensere fra plankravet der, som i dette tilfellet, det kun gjelder en tomt av flere som ikke er bygget ut og det nettopp av denne grunn ikke er utarbeidet reguleringsplan. Ofte gjelder det også områder med eldre bygningsmasse som her. I henhold til ovennevnte foreligger søknad av om dispensasjon fra plankravet. Innledningsvis ble det søkt byggetillatelse for et noe større bygg som nødvendiggjorde en erklæring fra nabohold om bygging nærmere felles grense enn fire meter som forutsatt i planog bygningslovens 70. Dette ble fra nabohold avvist og tiltakshaver fikk utarbeidet et nytt byggeprosjekt inkludert nabovarsling planlagt plassert i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser. Byggemeldingen beskriver et bygg i to etasjer uten kjeller og vedlagt situasjonsplan viser lovmessig plassering på tomten gjeldende både bolig og garasje. Hovedtaket får etter planene valmet takkonstruksjon. Samme tak og takvinkel er planlagt også for omsøkt garasjebygg. Vurdering: Vedlagt opprinnelig søknad så vel som endringssøknaden ligger kvittering for rekommandert nabovarsel. Det er i denne forbindelse mottatt brev av fra nabohold men innholdsmessig er dette ikke formulert som en protest. Det stilles her spørsmål omkring utnyttelsesgrad og høyde. Ett av varslene som er sendt rekommandert er ikke hentet på postkontoret men kommunen har allikevel mottatt brev av fra vedkommende nabo. Heller ikke dette brevet er formulert som en protest men det stilles spørsmål tilsvarende innholdet i førstnevnte brev. Reglene for nabovarsling går ut på å enten innhente naboenes egenhendige kvittering for mottatt varsel eller sende rekommandert varsel i posten. Dersom rekommandert varsel sendes er tiltakshavers forpliktelse etter loven etterkommet selv om det viser seg at adressat ikke mottar sendingen. Det foreligger ikke noen form for merknader eller protest til dispensasjonssøknaden i saken. Nevnte brev fra nabohold er besvart fra saksbehandler i vedlagt brev av Boligområdet langs Øvregata, fra Skolegata til Vikersund bad, er av eldre dato med store tomter og større, toetasjes bolighus. I ettertid har funnet sted en viss fortetting ved tre nyere eneboliger i en etasje mot totalt tretten boligeiendommer i feltet. Ti boliger har således to etasjer. Når det gjelder høyden på det planlagte bygg får dette en gesimshøyde på mindre enn 6 meter fra terreng. Dette er lavere enn ved flere av bolighusene på feltet. Takkonstruksjonen er

6 Sak 71/08 planlagt med en vinkel på 20 grader som er svært beskjedent og antatt mindre enn på noe annet boligbygg på feltet. Total mønehøyde er oppgitt til ca. 7,3 meter fra terreng. Terrenget er tilnærmet flatt på tomten. Hovedmøneretningen er lagt øst-vest og dette bidrar til å opprettholde god utsikt for vestvendt nabo. For bebyggelsen i Vikersund vest er hovedutsiktsretningen mot øst. Når det gjelder takkonstruksjonen er denne planlagt valmet som nevnt. På det samme feltet har tre andre boligbygg samme løsning mens resten har saltak. Valmet takkonstruksjon bidrar til å dempe inntrykket av et større bygg i forhold til nabolaget. Etter saksbehandlers skjønn er kravet til god estetisk utforming ivaretatt i omsøkte tiltak i henhold til plan- og bygningslovens Omsøkte tiltak inkludert garasje er beregnet med en utnyttelsesgrad BYA på 22,3 %. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad ved moderne regulering til boligformål. De senere års reguleringsplaner har således en BYA på mellom 20 og 25 %. Tomtegrensene mot bebygde naboeiendommer er ikke endelig målt digitalt slik at dersom det her er uklare grenser bør kartforretning gjennomføres da konverteringen til digitalt oppmålingsutstyr kan gi en mindre feilmargin. Således er målebrevet på eiendommen er av eldre dato og mindre grensejusteringer kan bli aktuelt før bygningen plasseres på tomten. Etter det en forstår på oppmålingsavdelingen vil det eventuelt kun være marginale avvik Kommunen har mottatt merknader til saken fra veistyret i Øvregata på e-post. Disse går i korthet ut på bekymring for økt trafikk på en ellers mindre god vei. Videre ønskes kommunal overtagelse av veien noe som uansett ikke er tema i denne omgang. Veilovens Kap 7 har bestemmelser om anlegg og drift av private veier/veitilknytninger. Forholdene rundt dette er således privatrettslige. Tiltakshaver sier seg villig til å delta i vedlikeholdet av veien som nevnte bestemmelser forutsetter. I henhold til mottatt e-post skulle veistyret ha et møte med tiltakshaver på ettermiddagen En er kjent med at veistyret, i henhold til nevnte møte, har planer for å sende kommunen et brev uten at innhold/tema er kjent for saksbehandler. Det foreligger også merknad fra nabohold om kryssende privat kloakkledning over eiendommen søknaden gjelder. Spørsmålet her er om ledningen har avtalefestet/tinglyst rett til å ligge over naboens grunn. Også dette forholdet er privatrettslig. Alle vedlegg er scannet. Målestokker er ikke riktige.

7 Sak 71/08

8 Sak 71/08

9 Sak 71/08

10 Sak 71/08

11 Sak 71/08

12 Sak 71/08

13 Sak 71/08

14 Sak 71/08 Scannet fil. Målestokk ikke riktig.

15 Sak 71/08

16 Sak 71/08

17 Sak 71/08

18 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2278 Arkivnummer: V83 Saksnr.: Utvalg 72/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 72/08 Saksbehandler: Dag Præsterud Møtedato VEDR. ØKNING AV AVGIFTER DIGNES-SNADDEN RÅDMANNENS FORSLAG: Bompengeavgiften for ikke medlemmer av veien Dignes-Snadden økes fra kr. 15 til kr. 20 pr. tur og prisen for årskort økes fra kr. 200 til kr. 300, med virkning fra Vedlegg: Brev datert Vedlegg 1 Saksopplysninger og vurdering: Styret i veien Dignes-Snadden på Øst-Modum søker om å øke bompengeavgiften for ikke medlemmer av veien. Avgiften ble sist endret i år Fastsettelsen av bompengeavgiften for private veier avgjøres av den kommunale vegstyresmakten i henhold til veglovens 56: 56. Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal òg fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan òg fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til køyretøyet ved unnlatt betaling av bompengar og fastsette storleiken på tilleggsavgifta. Endra med lov 1. mars 1996 nr. 11 (i kraft 1. juli 1996). Søknaden er begrunnet med den generelle prisstigningen, og at det foretas store oppgraderinger av veien. Saksbehandler ser at utgiftene til veivedlikehold og opprusting må finansiseres delvis via bompengeavgifter, og synes at det er naturlig å justere prisen etter 9 år. Foreslått bompris ligger på samme prisnivået som for sammenlignbare skogsbilveier i området.

19 Sak 72/08

20 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2322 Arkivnummer: 205 Saksnr.: Utvalg 73/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 73/08 Saksbehandler: Dag Præsterud Møtedato SØKNAD OM FORHØYELSE AV BOMPENGESATSER FOR DAMTJERNVEIEN RÅDMANNENS FORSLAG: Bompengeavgiften Damtjernveien økes fra kr. 25 til kr. 30 for personbil og traktor, fra kr. 60 til kr. 70 for lastebil og buss, mens prisen for årskort økes fra kr. 300 til kr Prisøkningen gjøres gjeldende fra Vedlegg: Brev datert Vedlegg 1 Saksopplysninger og vurdering: Styret i Damtjernveien søker i brev av om forhøyelse bompengeavgiftene. Avgiften ble sist endret i år Fastsettelsen av bompengeavgiften for private veier avgjøres av den kommunale vegstyresmakten i henhold til veglovens 56: 56. Med samtykke frå kommunen kan det krevjast bompengar for ferdsel på privat veg. Kommunen skal òg fastsette storleiken på avgifta og kan sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Kommunen kan òg fastsette at det kan krevjast tilleggsavgift av eigaren til køyretøyet ved unnlatt betaling av bompengar og fastsette storleiken på tilleggsavgifta. Endra med lov 1. mars 1996 nr. 11 (i kraft 1. juli 1996). Søknaden er begrunnet med økende kostnader til vedlikehold. Saksbehandler ser at utgiftene til veivedlikehold må finansieres delvis via bompengeavgifter, og synes at det er naturlig å justere prisen etter 5 år. Foreslått bompris ligger på samme prisnivået som for sammenlignbare skogsbilveier i området.

21 Sak 73/08

22 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2317 Arkivnummer: M60 Saksnr.: Utvalg 74/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 45/08 HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN / KOMMUNESTYRET 74/08 Saksbehandler: Harald Silseth Møtedato PILOTFORSØK MED INNSAMLING AV PAPIR OG PLAST PÅ HUSSTANDSNIVÅ - EVALUERING OG FRAMTIDIG ORGANISERING AV PAPIRINNSAMLINGEN RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Resultatet fra pilotforsøket tas til etterretning. 2. Modum kommune innfører papirinnsamling på husstandsnivå fra og med Det nedsettes en arbeidsgruppe som får i oppdrag og utrede ulike omstillingstiltak for de lag og foreninger som i 2008 får sin inntekt fra innsamling av papir. Arbeidsgruppen legger fram sin innstilling for kommunestyret innen sommerferien Eventuelle økonomiske konsekvenser ved omstillingstiltakene innarbeides i økonomiplanen for perioden Vedlegg: 1. Orienteringssak til Modum kommune. Foreløpige resultater av gjennomført pilotundersøkelse. 2. Referat fra møte om papirinnsamling med lag og foreninger Saksopplysninger: Hovedutvalg for teknisk sektor behandlet i sak 23/07 den Orientering om inngått avtale om deltagelse i pilotprosjekt med RfD utprøving av endringer på husstandsnivå renovasjon. Og fattet følgende vedtak Avtale om deltagelse i pilotprosjektet tas til etterretning. Bakgrunnen for å gjennomføre pilotforsøket var at alle kommunene skulle gi sin innstilling til representantskapet i RfD slik at selskapet skulle kunne vedta den framtidige renovasjonsordningen på husstandsnivå. Tiltakene er nå innarbeidet i kontrakten for neste generasjon av renovasjonstjenester. Teknisk sjef inngikk avtale om at Modum kommune uten økonomiske forpliktelser for kommunen eller abonnentene skulle stille seg til disposisjon for å delta i et storskala pilotprosjekt. Pilotprosjektet starter opp i juni 2007 og avsluttes ved utgangen av august Forsøket er nå forlenget fram til Vedlagt ligger en orientering fra RfD om resultater fra gjennomført pilotundersøkelse, se vedlegg 1.

23 Sak 74/08 Resultatene er presentert for hovedutvalg for teknisk sektor i forkant av møte den og også gjennomgått og drøftet med de lag og foreninger som får sin inntekt fra papirinnsamling den Se vedlagte referat fra møte. Modum Janitsjar har i hele prosjektperioden fått kompensert sitt innteksttap ved bortfall av papir og får det fram til Vurdering: Pilotforsøket er nøye fulgt opp med subjektive brukerundersøkelser og objektive plukkanalyser. Resultatene er udelt gode, og det er avdekket at brukerne ønsker et bedre tilbud knyttet til papir og plast på husstandsnivå. Miljømessig samles det inn langt mer papir og plast på denne måten. Dette er i tråd med den nylig vedtatte eierstrategien. Papirinnsamling via lag og foreninger ble sist drøftet av kommunestyret den i sak 36/05 Orientering fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS innspill til økonomiplanen , hvor følgende punkter knyttet til papirinnsamling ble vedtatt; 2. Dagens ordning med papirinnsamling via lag og foreninger opprettholdes, så lenge lagene makter å stille mannskap til å gjennomføre innsamlingene. 3. Ordningen med papirinnsamling gjennomgås med hensikt å gjøre den fleksibel og tilpasset kommunens innbyggere. Det må plasseres innsamlingscontainere sentralt i Geithus og Åmot. 4. Publikum orienteres om hvor containerne står, og at det ikke er tillatt å legge papp og papir i beholderen for restavfall. Det er behov for å vurdere ordningen med papirinnsamling på nytt. Bortfall av inntekter fra papirinnsamlingen er for lagene dramatisk. De må omstille seg for å finne andre inntekstkilder. Det primære må være at lagene klarer å stå på egne ben uten offentlig støtte utover de ordninger som allerede er etablert via kulturbudsjettet. Forslaget ble drøftet med lagene den , og de var villige til å stille med deltagelse i en arbeidsgruppe som bør få i mandat å utrede omstillingstiltak, slik at innsamling av papir på husstandsnivå kan igangsettes fra Det er naturlig at utredningen ledes fra kulturetaten, siden det er snakk om drift av korps. Eventuelle økonomiske konsekvenser for Modum kommune må innarbeides i økonomiplanen for perioden Rådmannen foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av kultursjef, en deltager fra teknisk etat, to deltagere fra korpsene samt et medlem fra hovedutvalg for kultur.

24 Sak 74/08 Vedlegg 1. Det er gjennomført et pilotprosjekt der innbyggere i Vikersund har vært med. Formålet har vært å teste ut hvorvidt visse endringer i renovasjonstilbudet vil føre til: mer kildesortering og høyere grad av tilfredshet med tjenesten. Begge deler forankret i politisk vedtatte målsettinger for RfD. Basert på gjennomførte plukkanalyser er det også mulig å avlede hvilke kostnadsmessige konsekvenser det vil ha å innføre papirinnsamling samt henting av plast på husstandsnivå. 1 Hovedkonklusjoner. 2 Ordninger der husholdningsavfall hentes på husstandsnivå gir større brukertilfredshet og bedret kildesortering. Nær sagt alle deltakere i pilotforsøket har tatt i bruk de tilbudte nye ordningene. Kildesorteringen av plast og papir bedres markant gjennom de utprøvde ordningene. Andel feilsortert papir er halvert, det samme gjelder for plastemballasje. Ca 95 % av de spurte foretrekker henting av papir i beholder på husstandsnivå fremfor levering i container eller ved grøftekant. Andel abonnenter som leverte til container med begrunnelse å støtte musikken ble halvert fra det 1. forsøksår til det 2. (Dette bekrefter at ordningen er praktisk og brukervennlig, men sier ikke noe om at støtte til musikken er redusert.) Henting av papir og plast på husstandsnivå gir altså tilfredse abonnenter og bedret kildesortering mht plast og papir, men ordningene er dyrere å gjennomføre. Bakgrunn. RfD har inngått ny kontrakt vedr innsamling av husholdningsavfall fra husstander i RfD-området. Ny kontrakt vil løpe fra Før endelig kravspesifikasjon ble definert, har det vært gjennomført ulike prosesser for å avklare hvorvidt tjenesten skal inneholde nye tilbud til abonnentene. Bakgrunnen for dette er nye offentlige regler, nye miljøpolitiske føringer lokalt og nasjonalt, nye kundepreferanser samt resultater av hhv plukkanalyser og brukerundersøkelser. RfD har etter uttalt ønske fra sine eiere bl.a. tilstrebet å harmonisere tjenestetilbudet. RfD har også vektlagt kravet om miljømessig gode løsninger samt å møte bestemmelsene i Lov om offentlig anskaffelse. Modum Kommune er den eneste kommunen i RfD-samarbeidet der det fortsatt er deler av den lovpålagte renovasjonsordningen som utføres på dugnad av ulike musikk-korps. Dette har vært, og er, en viktig inntektskilde til disse foreningene.

25 Sak 74/08 Plukkanalyser viser im. at det i Modum Kommune finnes signifikant mer papp og papir i beholder for restavfall enn det som påvises i alle de andre samarbeidende kommuner. Dette er uheldig utfra både et kostnads- og miljøsynspunkt Papp og papir er en fraksjon med positiv verdi, (gir inntekt ved levering) og det er et mål at så mye som mulig av denne fraksjonen samles inn for derigjennom å redusere kostnadene med gjennomføring av renovasjonstjenesten. Restavfall derimot, er tilsvarende den fraksjonen med høyest behandlingskostnad, slik at det tilsvarende er et mål å redusere denne mengden. Det skal innføres plastinnsamling på husstandsnivå fra Dette betyr at abonnenter ikke lenger skal levere dette på returpunktene. Dette tiltaket følger av politisk forankrede beslutninger og av at mer plast på denne måten vil bli samlet inn. (Jfr erfaringer fra andre kommuner der dette tiltaket har vært gjennomført.) Plastinnsamling vil skjer 1 gang pr mnd. Dette er samme hentefrekvens som benyttes for papp/papir i de øvrige kommunene. Det har vært en delmålsetting for RfD å fastslå om det i Modum kan være interesse hos abonnenter for at RfD henter papir på samme henterute som plast, slik at dette kunne innarbeides i den nevnte kravspesifikasjonen. Det er i 2007 og 2008 gjennomført 2 stk pilotprosjekter, hhv i Vikersund/Modum og Åskollen/Drammen. Pilotprosjektene hadde flere formål, alle tenkt som verifiseringer av om planlagte endringer i renovasjonstilbudet ville kunne føre til mer kildesortering, og derved en bedre oppfyllelse av de vedtatte miljømål som RfD, på oppdrag av sine eiere, styrer etter. 3 Gjennomføring av pilotprosjektet RfD tildelte oppdrag for prosjektrådgivning til konsulentfirma Mepex Consult. Prosjektledelse for øvrig ble gjennomført i regi av egne ressurser i RfD. Det er laget en foreløpig prosjektrapport for gjennomføring av 1. fase, juni 2007 til juni Det er under utarbeidelse en rapport for perioden høst 2007 til høst Endelig sluttevaluering vil foreligge i løpet av inneværende år, etter at data er kvalitetssikret og sorteringsanalysene er bearbeidet. Det ble gjennomført to pilotprosjekter, ett i Vikersund og ett på Åskollen i Drammen. Utdrag av prosjektrapport for 1. prosjektår er som følger: 1. Bakgrunn og formål RfD gjennomfører i pilotprosjekter, et i Drammen kommune (Åskollen) og et i Modum kommune (Vikersund). Hensikten er å demonstrere planlagte endringer av renovasjonssystemet som forventes å føre til økt kildesortering og forbedret kvalitet på kildesorterte fraksjoner, spesielt våtorganisk avfall. 2. Tiltak Prosjektene omfatter omlag 700 abonnenter som har fått nytt utstyr som tilrettelegger bedre for kildesortering enn tidligere løsning. Det er bioposer til oppsamling av våtorganisk avfall, ny luftet kjøkkenbeholder og sekker til oppsamling av plastemballasje. I Vikersund har abonnentene dessuten fått beholder til papiravfall. På Åskollen er ekstratømmingene om sommeren fjernet slik at våtorganisk tømmes annen hver uke også om sommeren. 3. Metode for evaluering

26 Sak 74/08 Det er tatt i bruk ulike virkemidler for å registrere effektene av tiltakene: spørreundersøkelser, plukkanalyser, mengdestatistikk, erfaringer fra renovatører og henvendelser til kundeservice. Plukkanalyser og spørreundersøkelse ble gjennomført i oktober Resultater etter gjennomført pilotprosjekt (forløpige): Økt kildesortering mindre gjenvinnbart avfall i restavfallet og mengdene av våtorganisk, papir og plastemballasje ligger betydelig over gjennomsnittet for RfD. Det er spesielt stor økning i kildesortering av plastemballasje og papir i Vikersund. Ingen bedring i kvaliteten på det våtorganiske avfallet plukkanalyser viser at samme resultatet som ellers i RfD. Abonnentene er gjennomgående godt fornøyde med tiltakene i pilotprosjektene. Mest fornøyde er abonnentene med henteordningen av plastemballasje og papirbeholder i Vikersund. 45 % av abonnentene på Åskollen oppgav at 14 dagers tømmerfrekvens av våtorganisk om sommeren har medført en ulempe. Det er imidlertid uvisst hva de samme abonnentene ville ha svart ved ukentlig tømming. Tilsvarende tall for Vikersund var 25 %. 5. Videre arbeid Plukkanalyse av restavfallet viser at det er fortsatt et betydelig potensial for mer kildesortering, og spesielt våtorganisk avfall. Det anbefales at prosjektet følges opp med informasjon til abonnentene der de oppfordres til bedre kildesorterting og at det presiseres spesielt at bleier/bind ikke skal i våtorganisk. Det skal gjennomføres ny spørreundersøkelse og plukkanalyser høsten 2008 som vil kunne bekrefte eller avkrefte de forløpige resultatene. Det anbefales at spørreundersøkelsen bearbeides noe for å gi så konkrete svar som mulig. Prosjektet løper ut Hovedresultater etter gjennomført spørreundersøkelse og plukkanalyse høst 2008 Det er gjennomført en ny spørreundersøkelse blant deltagere i pilotprosjektet høsten Det er også gjennomført en plukkanalyse. Resultatene av plukkanalysene foreligger ikke pr dato, men det indikeres at de verdier som ble registrert etter første år bekreftes. I hovedsak er dette: Vikersund har en markant nedgang i andel papir i restavfallet fra 22,4 vekt%(analyse gjennomført i mars 2006) til 9,7 vekt%. Andelen plastemballasje er redusert fra 11 vekt% til 5,9 vekt%. I tillegg til å foreta rene plukkanalyser og se på effekter av sorteringsgrad, er det også gjennomført spørreundersøkelser for å avdekke abonnentenes oppfatning av de nye tiltakene. Dette er viktig å få registrert, da kildesortering er en motivasjonsdrevet aktivitet. Resultatet av spørreundersøkelsen viser at nær alle deltagere i pilotprosjektet har tatt i bruk den nye tilbudte ordningen Det er et entydig bilde på at deltagerne er fornøyde/svært fornøyde med den nye ordningen. Undersøkelsen viser et bilde som korresponderer med erfaringer fra andre renovasjonsselskaper, nemlig at henteløsninger gir mer tilfredse abonnenter og bedre kildesortering. Utdrag fra resultater av spørreundersøkelsen finnes under pkt 6

27 Sak 74/08 5 Kostnads- og mengdekonsekvenser ved innføring av ny ordning. De foreslåtte tillegg i renovasjonsordningen kommer som følge av politiske vedtak og uttalte ønsker fra abonnenter. Pilotforsøkene bekrefter at mer avfall blir sortert og abonnentene er mer fornøyde. Å øke servicetilbudet med henteordninger på husstandsnivå har imidlertid også en kostnadsside som vil bli belyst i det etterfølgende. Det er beregnet at ved å innføre papirhenting hver 4 uke sammen med plasthenting oppnås følgende effekter mht tonnasje: Papirmengde samlet inn på husstandsnivå øker med 61% Plastmengde samlet inn på husstandsnivå øker med 235% Restavfallsmengde samlet inn på husstandsnivå reduseres med 16% Papir og plast er fraksjoner med positiv verdi, dvs det er inngått avtaler om økonomisk kompensasjon ved levering av disse fraksjonene. Plast godtgjøres med 1.100,- pr tonn ferdig levert mottak i komprimerte baller. Papir godtgjøres med kr 640,- pr tonn eks transport til mottak. Restavfall har behandlingskostnader knyttet til ren behandling, transport samt offentlige avgifter. Dagens pris er kr 975,- pr tonn ferdig levert til behandlingsanlegg. Selv om avfallsfraksjonene isolert har en positiv verdi, overstiger allikevel de totale innsamlingskostnadene alltid denne verdien, slik at det ikke vil være mulig å gå i pluss for innsamling og avsetning av noen fraksjon i dette systemet. Det er altså et paradoks at mens det miljømessig er positivt å kildesortere og samle inn mye avfall fører dette i sin tur til økte kostnader. (Jo flinkere man er, jo dyrere blir det). Ved valg av de aktuelle løsningene vil man imidlertid i tillegg få større grad av brukertilfredshet, noe som ikke er lett å prise i rene kroner. Ved vurdering av nye løsninger må en derfor anvende flere vurderingskriterier, eks vis: Kostnader Miljøgevinster Brukertilfredshet Estetikk Dersom plastinnsamling og papirinnsamling ble innført i Modum i ett og samme år, ville dette ha en merkostnad på årsbasis på kr ,-. Dette tilsvarer alene en økning pr husstand på kr 200,-, eller kr 4,- pr uke.

28 Sak 74/08 Norge gjennomlever fortiden noe som omtales som en finanskrise, dette slår også inn i kommuneøkonomi og selvsagt privatøkonomi. Det vil derfor være naturlig å vike unna for alle forhold som gir økte kostnader. De omtalte kostnadsøkninger på kr 200,- pr husstand pr år er imidlertid ikke økte kostnader på samme tjeneste, men en ny pris på en ny og etterspurt tjeneste. Papirinnsamlingen i Modum utføres av frivillige organisasjoner. Løsningen er relativt billig, men den har lav miljøeffekt og lav brukertilfredshet. Den har im. i seg en interessant finansieringsmulighet for den enkelte organisasjon. Denne finansieringskilden vil forsvinne ved innføring av en henteordning i RfD regi, og det vil være behov for å finne nye alternativer finansieringer. Å finne disse vil ta tid og RfD har derfor sett på muligheter for å utsette innføring av papirinnsamling fra til En utsettelse er teknisk gjennomførbar og det vil ha to positive effekter: Gebyrøkning henførbar til plast/papir i 2009 blir noe lavere grunnet bortfall av papirdelen. Organisasjonene vil få tid til å finne alternative finansieringskilder RfD ønsker å delta konstruktivt i arbeidet med å finne alternative løsninger for de frivillige organisasjonene. 6 Hovedresultater etter gjennomført spørreundersøkelse. Totalt sett, hvor fornøyd er du med tjenesten fra RfD? Meget misfornøyd Misfornøyd Verken eller Fornøyd Meget fornøyd Vet ikke Svar i % av total Tabell 1. Har ny innendørs beholder for matavfall og/eller bioposer ført til mer eller mindre sortering av matavfall? Sorterer mer Sorterer mindre Uendret Vet ikke Svar i % av total Tabell 2. Har du/dere tatt i bruk utdelt sekk for henting av plast?

29 Sak 74/08 Ja Nei Svar i % av total Tabell 3. Opplever du/dere at henting av plast hjemme er en forbedring av tjenesten? Ja Nei Vet ikke Svar i % av total Tabell 4. Har endring med henting av plast ført til mer/mindre sortering av plastemballasje? Sorterer mye mer Sorterer mer Uendret Sorterer mindre Sorterer mye mindre Svar i % av total Tabell 5. Har du tatt i bruk ny beholder for papiravfall? Ja Nei Svar i % av total Tabell 6. Hvor fornøyd er du med egen beholder for papp/papir? Svært misfornøyd Verken eller Fornøyd Svært fornøyd Vet ikke Svar i % av total

30 Sak 74/08 Tabell 7. Har endringen med egen papp/pairbeholder ført til mer eller mindresortering av papp/papir? Svar i % av total Sorterer mye mer Sorterer mer Uendret Sorterer mindre Vet ikke Tabell 8. Hvilken av følgende ordninger foretrekker du når det gjelder papp/papiravfall? Svar i % av total Levere til jernbanevogn Henting i egen beholder Vet ikke Tabell 9. Har du /dere etter innføring av ny ordning benyttet "grøftekant" eller jernbanevogn? Ja Nei Svar i % av total Tabell 10. Hva er årsaken til at du har benyttet "grøftekant" eller jernbanevogn etter innføring av henteordning av papp/pair? Papir ble ikke hentet Liker gammel ordning bedre Støtter musikken Hadde store mengder papir Vil ikke ha rot ved innkjørsel Hentes for sjelden Har ikke fått utlevert beholder Kjenner ikke til ordningen Når det har vært fullt i beholder Tabell 11. Svar i % av total

31 Sak 74/08 Drammen Bendik Os Daglig leder i RfD

32 Sak 74/08 Vedlegg 2. Modum kommune Teknisk etat REFERAT FRA MØTE OM PAPIRINNSAMLINGEN Møtedato: 20. oktober 2008 Møtested: Rådhuset Tilstede: Tor Egil Gravbråten Geithus Musikkorps Erik Standnes Geithus Musikkorps Bent Asbjørnhus Modum Janitsjar Jorunn Enger Johansen Åmot Jente- og Guttekorps Bendik Os daglig leder RfD Ingunn Dalaker Øderud leder HTS og varaordfører Harald Silseth teknisk sjef Arild Christiansen fagleder renovasjon Kopi til: Drolsum Musikkorps Østmodum Grendelag Snarum Ungdomslag Referent: Arild Christiansen Tema Orientering fra RfD. Bendik Os orienterte om pilotprosjektet om henting av plastemballasje hjemme og utplassering av papirbeholder. Det er boligområdet Sand i Vikersund, ca 300 abonnenter, som er med i prosjektet. Prosjektet startet i 2007 og skulle avsluttes i Det ble imidlertid forlenget til Det er utført brukerundersøkelse i forbindelse med prosjektet. Rapporten er nå klar og vil bli lagt fram for hovedutvalget for teknisk i høst. Utviklingstrekk er at abonnentene ønsker å få hentet mest mulig avfall hjemme. Kundene som var med i prosjektet, var svært fornøyd med å få hentet plast hjemme og få utplassert egen papirbeholder. 90 % ønsket å få hentet papiret i egen beholder. Andelen papir i restavfallet gikk ned fra 22,4 % til 9,7. Tallene for plast viser Ansvar for oppfølging

33 Sak 74/08 også nedgang, - fra 11,0 % til 5,9. Kort kan en trekke denne konklusjonen: Mer fornøyde kunder Mer papir innsamlet Mindre papir i restavfallet Mindre plast i restavfallet Styringsverktøy som RfD må forholde seg til og bruke, er forskriften om offentlige anskaffelser og regler og føringer som renovasjonsselskapets eiere ( 9 kommuner i Drammensregionen) bestemmer. Kjøp av varer og tjenester skjer etter konkurranse. Papirinnsamlingen i Modum skulle egentlig vært lagt ut på priskonkurranse i hht innkjøpsreglementet for offentlige anskaffelser. Papp og papir fra næringsvirksomhet skal ikke tas med i ordningen da slik kryssubsidiering ikke er tillatt. Ny renovasjonskontrakt på innsamling av avfall fra husstandene, nivå 1, er inngått. Denne gjelder fra RenoNorge AS fikk denne kontrakten. Det ønskes en harmonisering av tjenestetilbudene mellom kommunene. Fornøyde kunder og riktig pris på renovasjonstjenestene er viktige mål. Beregninger som er gjort viser at renovasjonsgebyret vil øke ca 40 kr pr år ved en omlegging av papirinnsamlingsordningen. Innsamlingskostnadene for rest, våtorganisk, plast og papir utgjør ca 25 % av renovasjonsgebyret. Innsamlingen av papir er tenkt utført sammen med plastfraksjonen. Diverse kommentarer. Korpsene har hatt papirinnsamling i mange år og føler kanskje de har en form for hevd på ordningen. En må imidlertid ikke tro at ordningen vil fortsette i mange år til. Korpsene må innstille seg på at papirinnsamlingen slik den er i dag, vil bli avviklet. De må derfor starte omstillingen nå selv om politikerne ikke vil avvikle nåværende papirinnsamling raskt. Det er imidlertid viktig at omstillingen går gradvis slik at korpsene får tid til å finne annen inntektskilde da det kan bli vanskelig. Kulturtilbudet i Modum vil bli dårligere hvis korpsene må legge aktiviteten på et lavere nivå. Det er ikke ønskelig. Politikerne vil heller ikke akseptere å betale en for høy pris på levering av restavfall på grunn av høyt innhold av papp og papir. RfD må foreta beregninger som synliggjør kostnadene med en omlegging av papirinnsamlingen. Det er viktig å få fram de faktiske kostnadene for abonnentene. Kostnadene med dagens ordning er en godtgjørelse til korpsene på kr 500 pr tonn. I tillegg utplasseres det containere som blir hentet når de er fylt opp og

34 Sak 74/08 transportert videre til mottaksanlegg. Papirinnsamlingen kunngjøres i to aviser i tillegg til kommunens nettsider og i tømmekalenderen som utgis av RfD. Politisk behandling. Det vil bli sendt to saker til hovedutvalget for teknisk som omhandler papirinnsamlingen. Den ene er rapporten og evalueringen av pilotprosjektet i Sand. Den andre saken er gebyrfastsettelsen for Veien videre. Det bør nedsettes et arbeidsutvalg med representanter fra musikkorpene og kommunen for å se på hvordan papirinnsamlingen kan legges om slik at korpsene kan finne nye inntektskilder og eksistere videre på samme høye aktivitetsnivå. Kulturlivet i Modum må ivaretas og ikke komme dårligere ut etter omleggingen. Korpsene ønsker å opprettholde aktiviteten.

35 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2292 Arkivnummer: M75 Saksnr.: Utvalg 75/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 78/08 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 75/08 Saksbehandler: Harald Silseth Møtedato ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP FOR MOTTAK AV BRANNALARMER - VESTVIKEN 110 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110) utvides, og kommunene sentralen dekker etablerer et utvidet selskap fra med ny selskapsavtale. 2. Kommunene som deltar i selskapet er Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hof, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lardal, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål. Den felles virksomhet for de 26 kommunene blir stiftet med hjemmel i lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskap. 3. Det nye selskapets navn skal være Vestviken Ansattes rettigheter og forpliktelser garanteres i samsvar med gjeldende avtaler. 5. Det oppnevnes følgende representant og vararepresentant til representantskapet. Som representant til representantskapet ble valgt: Som personlig varerepresentant til representantskapet ble valgt: 6. Nye deltakere skyter egenkapital inn i selskapet i forhold til eierandel. 7. Rådmannen/administrasjonssjef gis den nødvendige fullmakt til å gjennomføre det som følger av vedtaket i herværende sak.

36 Sak 75/08 Vedlegg: Vedlegg 1. Selskapsavtale for utvidet selskap Vedlegg 2. Utredning av selskapsform Vedlegg 3. Økonomiplan Saksopplysninger: I henhold til lov om vern mot brann m.m. er kommunene pålagt å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om brann og andre ulykker innen en fastsatt region. Dette skjer gjennom drift av 110-sentralene. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110) ble etablert 1. april 2004, og dekker Søndre Buskerud politidistrikt og kommunene Hof, Lardal og nordre del av Re. Det ble våren 2007 innledet en dialog mellom Ringerike brann- og redningstjeneste og administrasjonen i SB 110, med det formål i fellesskap å utvikle et regionalt samarbeid for mottak av 110-meldinger og utalarmering av mannskap i sine dekningsområder. Det ble i 2007 enighet om at sentralene skulle slå seg sammen, og fra skulle en sentral fungere for hele dekningsområdet, med base i Drammen. Av praktiske årsaker overtok SB 110 driften av tjenestene fra for hele området. Saksutredning: I representantskapsmøte for SB 110 den 11. april 2008, ble følgende vedtatt: Representantskapet ber rådmannsgruppen initiere et arbeid sammen med styret for å utrede ny selskapsform. Arbeidet med utredning av ny selskapsform gav følgende konklusjon: Styret anbefaler at selskapsformen interkommunalt selskap videreføres, og at selskapet utvides til å innbefatte de nye kommunene med eierandel etter antall innbyggere i 2008 Dette vil ha følgende konsekvenser: o En videreføring krever endring av eierandelene etter antall innbyggere i kommunene ved utvidelsen. o Alle kommunestyrene må så vedta ny selskapsavtale før det utvidede selskapet er formelt er etablert. o De nye eierne må tilføre selskapet kapital, slik at egenkapital i selskapet er lik for alle eiere. o Et utvidet selskap bør endre navn, for å favne et større geografisk område. Styringsform: Representantskapsmøter Siden det antas at det blir en utfordring å samle alle eierkommuner til representantskapsmøter, må administrasjonen sikre at oppmøtet blir tilstrekkelig for at møtet blir beslutningsdyktig.

37 Sak 75/08 Møtene bør også veksle mellom å holdes i lokalene på politihuset, og midt i Buskerud for å korte ned reisetiden for de representantene som har lengst reise vei. I løpet av året skal det avholdes 2 ordinære representantskapsmøter. De skal holdes første halvår innen 30. april og i annet halvår innen 30. november Selskapets styre Av selskapsavtalen går det frem at styret skal ha 6 medlemmer, hvorav et medlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte. Representantskapet velger styrets leder og nestleder, og styrets medlemmer velges for 2 år av gangen. Ansatte og pensjonsforhold Med hensyn til ansatt personell som pr tidspunkt for utvidelsen av selskapet, videreføres disses rettigheter og forpliktelser gjennom tidligere trygghetsavtale ved etableringen av selskapet. Styret forutsetter at selskapets organ inngår relevante samarbeidsavtaler med tilknyttede brannvesen for å sikre faglig tilknytning og fremtidig rekruttering. Tidspunkt for start av virksomheten Det utvidede selskapet skal være etablert og i drift fra 1. januar Det forutsettes da at alle eierkommuner har vedtatt den nye selskapsavtalen, og oppnevnt representanter til representantskapet. Etablering Den enkelte kommune vil ha et ubegrenset eieransvar for kommunens eierandel, slik dette fremkommer av selskapsavtalen. Administrasjonens bemerkninger: På bakgrunn av ovenstående legges med dette frem forslag til utvidelse av Søndre Buskerud 110-sentral IKS på basis av vedlagte dokumentasjon. Vedtaket forutsetter at kommunestyrene i Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hof, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lardal, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål, fatter tilsvarende vedtak slik dette er definert i punkt 1-7 over vedrørende dannelsen av Vestviken 110 IKS. Vurdering: Formannskapet ble den i sak 13/08 Oppsigelse av avtale om tilknytning til Ringerike alarmsentral foreløpig orientering varslet om oppsigelse av avtale om alarmmottak fra 110 Ringerike fra den Videre at det ble arbeidet med å etablere et nytt interkommunalt selskap for mottak av brannalarmer. Planen er å samlokalisere alle nødalarmsentralene for brann 110, politi 112 og akuttmedisin 113 på et sted i politihuset i Drammen. Alarmsentralen på Ringerike ble avviklet på forsommeren i år, og mottaket ble overført til Søndre Buskerud 110-sentral IKS. Dette har fungert bra.

38 Sak 75/08 I vedlagte økonomiplan for 2009 ser en at eiertilskuddet fra Modum vil bli 4,6 % av kr som blir ca kr eks. mva. for Dette er kr mer enn det som ble betalt til Ringerike kommune i Avtalen legger opp til at kommunen ved brannvesenet får refundert deler av inntektene som genereres i den enkelte kommune. Dette skyldes at alarmene utløser utrykninger i brannvesenet. Refunderte inntekter skal bidra til å dekke noen av de ekstra kostnadene som brannvesenet får som følge av dette. Ved overgangen til Søndre Buskerud 110-sentral IKS ble totalt 64 anlegg i Modum flyttet over. Av disse er 49 kommunale og 15 private. Hver lokalitet kan ha flere forskjellige alarmtyper som overføres. De mest vanlige er brannalarm, tyverialarm, nøkkelsafealarm og heisalarm. I tillegg er det enkelte private husstander som har direkte brannvarsling til 110 sentralen og noen har også tyverialarm. Husstandene betaler en årsavgift til sentralen for dette. Kommunen som anleggseier får rabatt etter hvor mange anlegg som er tilknyttet. Vi får 50 % rabatt da vi har flere enn 30 lokaliteter tilknyttet. På det nåværende tidspunkt har vi ikke oversikt over hva dette samlet vil koste for Årsavgiften for den enkelte lokalitet er avhengig av antall alarmer som overføres samt type, og størrelsen på bygget. En stor og godt utstyrt alarmsentral med kompetente medarbeidere vil bidra til å styrke beredskapen i de tilknyttede kommuner.

39 Sak 75/08 Vedlegg 1. SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN Navn Selskapets navn er Vestviken 110. Følgende 26 kommuner er deltakere i selskapet: Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hof, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lardal, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål. 2 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Drammen. 3 Selskapets forretningsidé Vestviken 110 skal ivareta samfunnets behov for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nødalarmering ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid i brannvesenet og andre nødetater. 110 sentralens geografiske virkeområde vil primært være Buskerud fylke og nordre del av Vestfold fylke. Selskapet vil være åpen for utvidelse av dekningsområdet inn i andre regioner dersom det er ønskelig, og forenlig med gjeldene retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 4 Selskapets formål Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester (110) Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser 5 Eierandel og ansvarsfordeling

40 Sak 75/08 Den enkelte kommune skal ha en eierandel i selskapet tilsvarende den enkelte kommunes prosentvise andel av det totale innbyggertall i deltakerkommunene. Dette gir følgende eierandeler i selskapet: Kommune Drammen Ringerike Kongsberg Lier Nedre Eiker Røyken Øvre Eiker Modum Hurum Sande Svelvik Jevnaker Hole Ål Hol Gol Sigdal Nes Hof Flesberg Lardal Nore og Uvdal Krødsherad Hemsedal Rollag Flå Totalt Eierandel i selskapet 21,6 10,3 8,6 8,2 8 6,6 5,8 4,6 3,3 2,8 2,3 2,3 2 1,7 1,6 1,6 1,3 1,2 1,1 0,9 0,9 0,9 0,8 0,7 0,5 0,4 100,0 Investeringsutgifter og driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes eierandeler. Det er enighet om at selskapets avtaler skal vurderes hvert 4.år, første gang pr.31.desember Representantskapet

41 Sak 75/08 Det øverste organ for virksomheten er representantskapet. Representantskapet sammensettes med en representant fra hver deltaker, i alt 26 representanter med personlige vararepresentanter. Representantene har stemmerett i representantskapet i forhold til sin eierandel. Deltakerkommunene ved sitt respektive kommune/bystyre oppnevner sine representanter for kommunevalgperioden på 4 år, første gang for den gjenstående del av kommunevalgperioden. 7 Representantskapets møter I løpet av året skal det avholdes 2 ordinære representantskapsmøter. De skal holdes første halvår innen 30. april og i annet halvår innen 30. november, og skal behandle følgende saker. Ordinært representantskapsmøte i første halvår skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning 2. Valg av styret 3. Valg av revisor Ordinært representantskapsmøte i annet halvår skal behandle: 1. Økonomiplan for de fire neste budsjettår 2. Årsbudsjett for det kommende kalenderår. 3. Valg av valgkomité Forøvrig skal representantskapsmøte behandle: 1. Rammer for låneopptak 2. Overordnede mål og retningslinjer for driften, herunder saker av prinsipiell karakter 3. Andre saker som etter loven tilligger representantskapet eller saker som styret ønsker å fremlegge for representantskapet. Representantskapsmøter skal holdes for åpne dører hvis representantskapet ikke beslutter noe annet. 8 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra eierkommunene, er budsjettet ikke endelig før eierkommunenes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45 nr.4 for så vidt angår tilskuddet (kfr.lov om interkommunale selskap 18). 9 Styret Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter. Styret skal ha 6 medlemmer, hvorav et medlem med varamedlem valgt av og blant de fast ansatte.

42 Sak 75/08 Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen. Ved første gangs valg av medlemmer til styret skal 2 av styret velges med funksjonstid på ett år. 10 Personvern og offentlighetsloven Forvaltningsloven og Offentlighetsloven gjelder for selskapets virksomhet. 11 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter regnskapslovens prinsipper. 12 Brannalarmer Inntekter fra brannalarmer skal fordeles mellom selskapet og det brannvesen i den kommune/region hvor inntektene genereres fra. Fordelingen mellom selskapet og brannvesenene vedtas av styret. 13 Låneopptak og garantistillelse Selskapet v/representantskapet har anledning til å ta opp lån. Høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak er kr Låneopptak skal godkjennes av departementet (som er delegert til Fylkesmannen), jfr. 22 i lov om interkommunale selskaper. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 14 Arbeidsgiverorganisasjon Virksomheten er medlem av KS Bedrift. 15 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres av representantskapet ved 2/3 flertall hvor annet ikke er fastsatt i lov eller selskapsavtale. 16 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan med to års skriftlig varsel si opp sin deltakelse i selskapet og kreve seg utløst av dette.

43 Sak 75/08 17 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldene bestemmelser i lov om interkommunale selskap. 18 Ikrafttredelse Revidert selskapsavtale trer i kraft , etter at den er vedtatt av eierkommunene.

44 Sak 75/08 Vedlegg 2. STYRETS INNSTILLING UTREDNING OM ORGANISASJONSFORM IFM UTVIDELSE AV SELSKAPET OG SAMLOKALISERING AV NØDSENTRALENE Grunnlag: I representantskapsmøte for SB 110 den 11. april 2008, ble følgende vedtatt: Sak nr. 07/2008 Eventuelt Informasjon. Det ble stilt spørsmål om organisasjonsform ifm utvidelse av selskapet og samlokalisering av nødsentralene. Innstilling. Representantskapet ber rådmannsgruppen initiere et arbeid sammen med styret for å utrede ny selskapsform. Vedtak. Representantskapet vedtar innstillingen 1. Bakgrunn 1.1 I henhold til lov om vern mot brann m.m. er kommunene pålagt å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om brann og andre ulykker innen en fastsatt region. Dette skjer gjennom drift av 110-sentralene. Det er i tilhørende forskrift gitt detaljerte bestemmelser for virksomheten. I forbindelse med innføring av nytt digitalt nødnett har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) gitt føringer om krav til nødsentraler og behov for tilpassning for mottak av teknisk utstyr. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110) ble etablert 1. april 2004, og dekker Søndre Buskerud politidistrikt og kommunene Hof, Lardal og nordre del av Re. Det var ønskelig at Ringerike brannvesen skulle bli en del av dette samarbeidet, men Ringerikeregionen ønsket ikke dette på daværende tidspunkt. 1.2 Det ble våren 2007 innledet en dialog mellom Ringerike brann- og redningstjeneste og administrasjonen i SB 110, med det formål i fellesskap å utvikle et regionalt samarbeid for mottak av 110-meldinger og utalarmering av mannskap i sine dekningsområder. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter for de to 110-sentralene, og formålet med arbeidet var å utrede mulig sammenslåing av 110-sentralene i Buskerud. Det ble i 2007 enighet om at sentralene skulle slå seg sammen, og fra skulle en sentral fungere for hele dekningsområdet, med base i Drammen. Av praktiske årsaker overtok SB 110 driften av tjenestene fra for hele området. 1.3 IKS-formen har for selskapet fungert godt siden etableringen i 2004, men de nåværende 13 eierkommuner stiller sjelden fulltallig og vi har opplevd å måtte avlyse møte på grunn av sviktende oppmøte.

45 Sak 75/08 IKS-loven stiller krav om at halvparten av eierne skal være representert, og minst 2/3 av eierandelene skal være til stede for at representantskapet skal være beslutningsdyktig. Representantene med vara skal være navngitt, og det tillates ikke å stille med mandat eller andre i de årlige møtene. Å samle nok representanter fra selskapets 26 kommuner antas derfor å by på utfordringer. 2 Generelle utviklingstrekk 2.1 Gjennom Stortingsmelding 22/2007, kommer det frem at regjeringen vil innføre felles nødnummer og etablere felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi. Stortingsmeldingen skriver om nødetatene i Drammen som i løpet av året vil samlokalisere sine nødsentraler på toppen av politihuset i byen ( Prosjekt SAMLOK ). Det nevnes også at regjeringen vil nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utrede alternativer til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten, med tanke på å innføre felles nødnummer og felles nødsentraler. 110, 112 og 113 i Drammen har uttrykt ønske om å være pilotprosjekt for en slik utprøving, og bidra til å finne den Norske modellen for nødmeldetjenesten. Det er uklart i hvilket antall, form og plassering de eventuelle fremtidige sentralene vil få. Vi antar at vår offensive holdning vil kunne bidra til å påvirke fremtidig organisering. Det forventes at nødsentral brann /fagsentral brann også vil opprettholdes i fremtiden. 2.2 DSB har uttalt at de på sikt ønsker større enheter. DSB vil legge forholdene tilrette for ytterligere sammenslåinger av 110-virksomheter i landet. Med dagens og fremtidens kommunikasjonsmuligheter som realiseres igjennom nødnettsleveransen, vil stedlig plassering bli av mindre betydning. Krav til bruk av ny teknologi og nasjonale kommunikasjonssystem underbygger ønske om større enheter. En slik utvikling vil etter all sannsynlighet også innebære sammenslåinger av 110-virksomhet på tvers av de eksisterende og fremtidige politidistrikter. 2.3 Styret legger til grunn at sentrale myndigheter vil fatte beslutninger som vil påvirke kommunenes mulighet til selv å kunne fastlegge sin 110- virksomhet. Organisering som gir en god "posisjonering" for fremtidig utvikling av 110-virksomheten og som gir kommunene påvirkningsmuligheter vil være å foretrekke. Det må være et mål at de deltakende kommuner skal ha størst mulig handlefrihet til selv å kunne styre utviklingen for å kunne realisere målsettingen om en løsning som har tilfredsstillende kvalitet og forutsigbarhet til en pris som er gunstigst mulig. SB 110 utvider dekningsområde, samtidig som det planlegges flytting til Politihuset med 112 og 113. Forberedelser til mottak og implementering av nytt nødnett, gjør dette til en hektisk periode for selskapet. Dette er forhold tilsier at en bør avvente store endringer av virksomheten. Det foreligger slik styret ser det, følgende alternativ til organisasjonsform ifm utvidelse av selskapet og samlokalisering av nødsentralene: 3. Alternative selskapsrettslige løsninger

46 Sak 75/ Alternativene i Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og aksjeselskap Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid gir mulighet for interkommunalt samarbeid til løsning av definerte fellesoppgaver. Det blir i så fall opprettet et styre som tildeles avgjørelsesmyndigheten på et saklig avgrenset område. Et slikt samarbeid er ikke eget rettssubjekt og har heller ikke rettigheter og forpliktelser. Det innebærer at et slikt foretak ikke kan eie eiendeler, være arbeidsgiver eller inngå selvstendige avtaler. Et slikt samarbeid ville bli et selvstendig forvaltningsnivå på et saklig begrenset område. Styrets kompetanse ville være avhengig av avtale mellom deltakerne. Dagens IKS må avvikles. Styrets vurdering. Styret mener at interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 ikke er hensiktsmessig for en felles 110-virksomhet. Bakgrunnen for dette er at den er rettslig sett for "uforpliktende" og "uforutsigbar" ved at det lett skapes uklare myndighets- og ansvarsforhold mellom et styre med begrenset ansvar for den operative drift og eierkommunene Aksjeselskapsformen har lovbestemte regler om myndighet og ansvar for de forskjellige selskapsorgan, og er best egnet til næringsvirksomhet. Kjernevirksomheten ved en alarmsentral er lovpålagt. Dagens IKS må oppløses, og prosessen med å etablere et AS må gjennomføres. Styrets vurdering. Aksjeselskap er etter styrets oppfatning en mindre egnet selskapsform for selskapet. Det er viktig at kommunene har en direkte innflytelse i selskapets virksomhet. Ut fra de erfaringer en har med interkommunalt samarbeid løses disse best gjennom andre selskapsformer. 3.2 Alternativene vertskapsmodell, interkommunalt selskap eller samvirkeforetak Vertskapsmodell hvor Drammensregionens brannvesen IKS er vertskap og de øvrige kommunene kjøper tjenester Dette er tilsvarende modell som har fungert mellom Ringerike brann- og redningstjeneste og de 13 kommunene som er tilknyttet dette samarbeidet. Dette innebærer således kjøp av tjenester fra kommunenes side uten noen innflytelse eller ansvar for virksomheten for øvrig. Det vil pr. dags dato kunne etableres avtaler vedrørende en slik løsning. Styrets vurdering. Styret mener det kan innebære risiko for at virksomheten på et senere tidspunkt blir overtatt av andre 110-virksomheter på Østlandet. Bakgrunnen for dette er bl.a. at de kommuner som kjøper tjenester vil kun ha en avtalerettslig tilknytning til DRBV. Senere og bedre "tilbud" fra andre aktører vil kunne medføre at disse kommunene kjøper tilsvarende tjenester andre steder. Denne situasjonen ville skape en betydelig usikkerhet for virksomhetens langsiktighet og forutsigbarhet og vil over tid kunne skape usikkerhet for arbeidsplassene i selskapet. At selskapet flytter ut fra brannstasjonen om kort tid, vil også minske tilknytning og nærhet til DRBV som eier.

47 Sak 75/08 En vertskapsmodell legger etter styrets oppfatning derfor ikke forholdene til rette for langsiktig utvikling av et selskap som skal kunne bli et kraftsenter i regionen og som kan danne grunnlag for senere videre utvidelse av selskapets virksomhet. Styret vil ikke anbefale å gå tilbake til en vertskapsmodellen slik denne fungerte tidligere. Denne modellen vil ikke gi de tilknyttede kommuner et aktivt medansvar og medinnflytelse i den faktiske virksomhet. Slikt ansvar og innflytelse har vært en forutsetning for mange av de deltakende kommuner. En vertskapsmodelløsning vil, etter styrets oppfatning, være en defensiv og usikker strategi som innebærer strategisk usikkerhet for selskapets utvikling over tid. Det legges også vekt på at modellen kan innebære dyrere løsninger og ingen påvirkningsmulighet for kommunene på noe lengre sikt Samvirkeforetak Fra trådte i kraft en ny samvirkelov. Denne omfatter samvirkeforetak, og kan være en aktuell form for å løse utfordringen med å være besluttingsdyktig i selskapssammenheng. Med samvirkeforetak er ment en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Avkastningen, bortsett fra en normal forrenting av eventuell innskutt kapital, blir stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene bærer personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Den nye loven stiller få krav til egenkapital og innskudd, men regulerer organiseringen og styringen av foretaket på en grei måte. Siden ingen av eierne bærer personlig ansvar, kan selskapet i praksis gå konkurs. Det avholdes ett årlig møte/generalforsamling, og eiere kan gi fullmakt til andre eiere ved avstemning. Stifterne har plikt til å utarbeide stiftelsesdokument m/vedtekter. Loven stiller krav til hva stiftelsesdokumentet og vedtektene minst skal inneholde. Styrets vurdering. Styret finner, ut fra en helhetsvurdering, på nåværende tidspunkt ikke å anbefale at kommunene etablerer et samvirkeforetak. Det legges vekt på at en slik løsning vil gi kommunen et svakere utgangspunkt med hensyn til å kunne påvirke den fremtidige organisering av selskapet, og utvikling av driften. Selskapsformen vil løse utfordringen med at ikke alle eiere stiller på møter. Overgangen til denne organisasjonsformen vil kreve mye arbeid fra selskapet, og dette vil kunne gi en for stor belastning på grunn av de store oppaver som selskapet står overfor. De ansatte vil også kunne føle usikkerhet for egen arbeidsplass, og arbeidssituasjon midt i den pågående flytte-, endring, og utvidelses-prosess Fortsatt interkommunalt selskap.

48 Sak 75/08 Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt og er velegnet for interkommunalt samarbeid om 110-virksomhet. Selskapsformen har organer som representerer deltakerne og som er tillagt myndighet etter loven i viktige saker. Denne selskapsformen lar seg lett tilpasse ordningen med bidrag til selskapets virksomhet fra deltakerne. Selskapsformen interkommunalt selskap sikrer reell medinnflytelse og medansvar for hver enkelt kommune og nødvendig politisk kontroll med den faktiske virksomheten. Et interkommunalt selskap innebærer at de deltakende kommuner overfører myndighet for selskapets drift til selskapet og dets organ. Et interkommunalt selskap er en fremtidsrettet organisering av virksomheten som innebærer klare roller og ansvarsfordeling og som gir god forutsigbarhet for selskapets virksomhet. Eierkommunene vil, gjennom selskapsavtale og eierstrategi gi selskapet føringer for driften. Det vises til forslag til eierstrategi og selskapsavtale. Selskapsavtalen forutsetter en politisk gjennomgang og evaluering av selskapets drift, herunder eierstrategi og selskapsavtalens bestemmelser, hvert 4. år. Modellen er kjent for kommunene og det er lett å øke antall eiere av selskapet. Eierkommunene har vært positive til et interkommunalt foretak, fordi dette sikrer et aktivt eierskap, medinnflytelse og medansvar for selskapets beslutninger gjennom deltakelse i selskapets organ. Dette sikrer at kommunene har nødvendig politisk kontroll med den faktiske virksomhet. DSB har anbefalt at IKS selskapsformen benyttes ved regionalt samarbeid om 110- virksomhet i veiledning til forskrift om dimensjonering av brannvesen. Styrets vurdering. Selskapsformen interkommunalt selskap sikrer den beste posisjoneringen for kommunene til å oppnå den beste økonomiske løsning og for å opprettholde arbeidsplasser og kompetanse i regionen. Selskapsformen vil også være et virkemiddel for å være offensiv med hensyn til å kunne få til fremtidige sammenslåingsprosesser. Eierkommunene er derved best mulig posisjonert til å realisere kommunenes strategiske målsettinger med virksomheten. Å samle alle representantene til de årlige møtene vil erfaringsmessig bli en utfordring. Dette vil kreve oppfølging både fra den enkelte kommune og administrasjonen, og tiden vil vise om det er realistisk å samle representanter fra 26 kommuner samtidig. Beslutningsmessig kan det også bli utfordringer med så mange eiere/representanter. Dette vil kreve en lang beslutningsprosess for å få forankring av alle vedtak. Styret mener allikevel at videreføring av selskapet som IKS, vil være hensiktsmessig med tanke på videre utvikling av nødmeldetjenesten i fremtiden, og gjennomføring av de oppgaver som selskapet står foran i den nærmeste fremtid. Samlokalisering med de andre nødetatene og utvikling av nødmeldetjenesten i de nærmeste år, vil vi svar på om en annen selskapsform vil være hensiktsmessig under fremtidens forhold.

49 Sak 75/08 4. Konklusjon Styret anbefaler at selskapsformen interkommunalt selskap videreføres, og at selskapet utvides til å innbefatte de nye kommunene med eierandel etter antall innbyggere i 2008.

50 Sak 75/08 5. Konsekvenser ved å velge IKS 5.1 Generelle konsekvenser En videreføring krever kun endring av eierandelene etter antall innbyggere i kommunene ved utvidelsen. Alle kommunestyrene må så vedta ny selskapsavtale før det utvidede selskapet er formelt er etablert. De nye eierne må tilføre selskapet kapital, slik at egenkapital i selskapet er lik for alle eiere. Et utvidet selskap bør endre navn, for å favne et større geografisk område. 5.2 Lokalisering av virksomheten Søndre Buskerud 110-sentral IKS vil pr. etableringstidspunktet bli samlokalisert med 112 og 113 i en ny etasje på politihuset. 5.3 Representantskapsmøter Siden det antas at det blir en utfordring å samle alle eierkommuner til representantskapsmøter, må administrasjonen sikre at oppmøtet blir tilstrekkelig for at møtet blir beslutningsdyktig. Møtene bør også veksle mellom å holdes i lokalene på politihuset, og midt i Buskerud for å korte ned reisetiden for de representantene som har lengst reise vei. 5.4 Selskapets styre Antall medlemmer i styret anbefales videreført som i dag ved utvidelse av selskapet. 5.5 Ansatte og pensjonsforhold Med hensyn til ansatt personell som pr tidspunkt for etablering av Søndre Buskerud 110sentral IKS var ansatt i tidligere 110-virksomhet i Drammen, videreføres disses rettigheter og forpliktelser gjennom tidligere trygghetsavtale. Denne trygghetsavtalen ble inngått mellom SB 110, DRBV og Kongsberg Brann- og redningstjeneste og de ansattes organisasjoner ved etableringen av selskapet. Styret forutsetter at selskapets organ inngår relevante samarbeidsavtaler med tilknyttede brannvesen for å sikre faglig tilknytning og fremtidig rekruttering. 5.6 Tidspunkt for start av virksomheten Det utvidede selskapet skal være etablert og i drift fra 1. januar Det forutsettes da at alle eierkommuner har vedtatt den nye selskapsavtalen, og oppnevnt representanter til representantskapet. 5.7 Etablering Den enkelte kommune vil ha et ubegrenset eieransvar for kommunens eierandel, slik dette fremkommer av selskapsavtalen.

51 Sak 75/08 Vedlegg 3. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110 ) Økonomiplan

52 Sak 75/08 SB 110 s FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning...53 Overordnet mål SB SB 110 s oppgaver og ansvarsområder...53 Tilgjengelige ressurser...53 SB 110 s målsetting for HMS...54 Bakgrunn og forutsetninger for budsjettet...54 Mål for planperioden...55 Forslag til økonomiplan Fordeling på eierkommuner...58

53 Sak 75/08 1. Innledning Økonomiplanen er et styringsdokument som trekker opp SB 110 s langsiktige utviklingslinjer. Dette budsjettet, som rulleres hvert år, er bindende for periodens første år, mens det er retningsgivende for de neste. Målene som angis handlingsplanen konkretiseres i økonomiplanen. Måloppnåelsen rapporteres til styret i tertialrapporter og årsmelding. Forklaringer: SB 110 Søndre Buskerud 110-sentral IKS DRBV Drammensregionens brannvesen IKS DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2. Overordnet mål SB 110 Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser 3. SB 110 s oppgaver og ansvarsområder Alarmsentralens er en regional 110-sentral med ansvar for: mottak av og formidling/loggføring/alarmering av mannskaper i 23 kommuner i Buskerud, med tillegg av kommunene Hof, Lardal Jevnaker og Nordre del av Re. Dette gir totalt 26 tilknyttede kommuner med ca innbyggere, og krever en 2-manns døgnbetjent turnus for operatører, i hht. retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). motta alle meldinger om akutt forurensning i Buskerud fylke og viderevarsling til Kystverket i Horten, samt være et kompetansesenter for alle typer uhell med akutt forurensning i samme region. betjene sentralbord for DRBV, med telefontjenester for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) 4. Tilgjengelige ressurser SB 110 har pr. i dag 13 årsverk etter å ha ansatt en tekniker i 2008 for å sikre driften av sentralen, og ivareta etablering av "Nytt digitalt nødnett". I nødnettprosjektet er det inngått avtale om å etablere/benytte eksisterende kompetanse fra 110-sentralene i utbyggingsområde 0. Ansettelse av ny teknikker ved SB 110 vil bidra til å realisere dette driftskonseptet. For å få en best mulig kvalitet på vikarer har SB 110 en meget kompetent vikar-pool med mannskap fra DRBV. Disse har gjennomgått intern opplæring og fungerer sammen med et av de faste mannskapene i SB 110 ved sommerferieavvikling, kurs, langtidssykemelding o.l. Vikarpoolens størrelse vurderes kontinuerlig i fht. behov.

54 Sak 75/08 Det stilles i "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" klare krav til alarmsentraloperatører. Fast ansatte i SB 110 tilfredsstiller alle beskrevne kompetansekrav, og det ønskes samme kompetanse for vikarer. Denne prosessen er påbegynt i samarbeid med DRBV, og SB 110 vurderer å bekoste lovpålagt operatørkurs for inntil 1 vikar årlig. 5. SB 110 s målsetting for HMS Hovedmål: «Helse, miljø og sikkerhet er et prioritert område i SB 110. Virksomheten drives i overensstemmelse med det til enhver tid gjeldende regelverk på dette området. Vi tar vare på og videreutvikler vårt fysiske arbeidsmiljø, samtidig som vi tilstreber forbedringer i vårt psykososiale arbeidsmiljø. Et målrettet arbeid for å ivareta et godt arbeidsmiljø og de ansattes helse og sikkerhet, legger grunnlaget for at vi løser våre allsidige oppgaver innenfor alarmmottak og videreformidling av aksjoner på en effektiv måte til innbyggernes og eierkommunenes beste.» For å nå hovedmålsettingen er det utarbeidet egen personalhåndbok, rutinehåndbok og det holdes 3 4 felles møter pr. år mellom operatører og ledelse. I tillegg inviteres tillitsvalgte til deltagelse i de aller fleste eksterne møter vedrørende selskapets fremtid og utvikling. Arbeidet med å redusere ansattes sykefravær har vært intensivert de siste årene. SB 110 ser det som en utfordring å opprettholde et lavt fravær og er en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) 6. Bakgrunn og forutsetninger for budsjettet Den økonomiske situasjonen for SB 110 blir endret for Fra 2009 vil innbyggerne fra hele Buskerud være med å finansiere driften, og eiertilskuddet for nåværende eiere blir lavere. SB 110 s eierkommuner har lenge bidratt økonomisk ved at brannalarmer i mange år har vært tilknyttet 110-sentralen. Inntektene går til fratrekk i eiertilskuddet blant alle eierkommuner. Fra 2009 planlegger SB 110 å tilbakeføre penger til brannvesenene i de kommunene hvor inntektene genereres. Dette for å få en balansering mellom tjenesten som leveres til kunden av både 110 sentral og det kommunale/regionale brannvesen. SB 110 har også gått igjennom alarmavtaler, priser og rabattordninger for disse tjenestene med brannvesenene. For å forenkle systemet, og gjøre dette mer markedstilpasset innføres det felles priser for hele Buskerud. Samtidig søker SB 110 å gå bort fra privatbolig-markedet, og heller inngå avtaler med vaktselskaper om utrykning etter avtale med disse. Utstyr I forbindelse med innføring av nytt digitalt nødnett, og flyttingen til Politihuset blir det behov for å anskaffe mye nytt utstyr. Eierne innvilget i 2008 et investeringsbudsjett på 1,3 millioner kroner til dette formål. Utvidelse av selskapskapital og annen egenkapital De nye eierne forutsettes å skyte inn et beløp, slik at alle kommuner har en andel av egenkapitalen som står i forhold til eierandel. Lokaliteter Samlokalisering med de andre alarmsentralene (112 og 113) i Søndre Buskerud i den nye etasjen på politihuset i Drammen, vil posisjonere alarmsentralen for fremtidens

55 Sak 75/08 nødmeldetjeneste. Deling av driftsutgifter og leiekostnader vil holde faste utgifter nede, og bidra til å redusere eiertilskuddet. 7. Mål for planperioden SB 110 har som mål i planperioden å: Gjennomføre samlokalisering med 110/112/113 Ekstraordinært representantskapsmøte vedtok samlokalisering Dette under forutsetning av at samlokaliseringen er plass-, og tidsmessig realiserbar, og at dette ikke gir økte kostnader enn dagens driftskostnader. Samlokaliseringen er planlagt gjennomført tidlig i Forberede og motta nytt digitalt nødnett. Både mottak av ny sentral og bistand til lokale brannvesen for å tilrettelegge og drifte deres samband. Dette vil på sikt gi mer stabile og driftssikre løsninger, samt muligheter for tjenestesalg og service til brannvesenene i forbindelse med nytt samband. Det blir en forutsetning for å drifte sentralen som en del av driftskonseptet med de andre sentralene i fase 0 av nødnettprosjektet, at SB 110 har tilstrekkelig teknisk kompetanse. Utvikle og satse på direkte mottak av brannalarmer, og inngå avtaler med vaktselskaper om utalarmering til privatboliger. Oppfølging og kontakt med kundene har vært liten de siste år, og dette feltet må styrkes og utvikles. Kontakten og samarbeidet med brannvesen må videreutvikles. Gjennom felles forståelse for hverandres utfordringer kan tjenestene til innbyggerne i kommunene bli bedre. 8. Forslag til økonomiplan (faste priser) Driftsinntekter Eiertilskudd Estimat 2008 (referanse) (referanse) i 1000 kr Innbyggerantall tilskudd pr innbygger Tilknytningsavgifter/årsavgift brannalarm Inntekt tjenestesalg brannvesen Annen inntekt alarmer Tilskudd fra Ringerike + Nødnett Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og andre sos. kostnader Avskrivning utstyr og kjøretøy Husleie, oppvarming, renhold Tekniske driftsutgifter Kjøp av merkantile tjenester, kontorutgifter Sum andre driftskostnader Overføring alarminntekter brannvesen Utgifter til drift av nødnett og oppstart i nye lokaler Sum driftskostnader Driftsresultat Budsjett i 1000 kr Budsjett 2009 i 1000 kr Budsjett 2010 i 1000 kr Budsjett 2011 i 1000 kr Budsjett 2012 i 1000 kr Inntekter Grunnet økning i innbyggerantall vil eiertilskuddet øke for selskapet, samtidig som prisen pr innbygger senkes i tråd med den langsiktige strategien.

56 Sak 75/08 En stor økning i alarminntekter er forutsatt, ved at alarminntekter fra Ringerike kommer til, og priser og rabattordninger justeres. Samtidig vil tjenestesalg til brannvesen bli synkende i en periode, ved en samlokalisering i politihuset. Overføring av alarminntekter til brannvesen er et naturlig resultat av at vi utfører tjenesten til kundene i fellesskap. Inntekter fra nye tjenester (for eksempel alarminntekter fra privatboliger) ble innregnet fom 2008, men forventes ikke å tilføre vesentlige inntekter før i Ambisjonsnivået for denne type tjenester er at den skal stige til et nivå som tilsvarer bortfall av trygghetsalarmer. Annen inntekt forventes ved at ny tekniker utfører tjenester for andre 110 sentraler og brannvesen når nødnett bygges ut. Kostnader En stor del av SB 110 s kostnader er relatert til lønn, trygd og pensjon. Det er brukt en fast pris for denne posten. Økningen i 2009 skyldes justering av lønn for å være konkurransedyktig, økte vikarkostnader og økte pensjonskostnader. Kostnader som følger av drift av nytt nødnett og opplæring, er inkludert i budsjettet for Kostnader til modifisering av eksisterende utstyr ved flytting og innfasing av nytt nødnett, er forutsatt dekket av investeringsbudsjettet, men dette vil øke avsetningen til avskrivning.

57 Sak 75/08 Investering De bevilgede investeringsmidlene er planlagt benyttet slik: SAMLOK FAS til Politihuset ALREG til Politihuset Bygningsmessig investering IKT investering Investering Avskrives over år NØDNETT Innredning ny sentral Annet sentral Kabling internt Investering Uten MVA Sum pr år

58 Sak 75/08 9. Fordeling på eierkommuner Det forutsettes at eiertilskuddet fordeles etter eierandeler basert på innbyggerantall i kommunene. Den nye fordelingen vil bli slik basert på innbyggerantall i kommunen pr : Kommune Drammen Ringerike Kongsberg Lier Nedre Eiker Røyken Øvre Eiker Modum Hurum Sande Svelvik Jevnaker Hole Ål Hol Gol Sigdal Nes Hof Flesberg Lardal Nore og Uvdal Krødsherad Hemsedal Rollag Flå Totalt Eierandel i % 21,6 10,3 8,6 8,2 8 6,6 5,8 4,6 3,3 2,8 2,3 2,3 2 1,7 1,6 1,6 1,3 1,2 1,1 0,9 0,9 0,9 0,8 0,7 0,5 0,4 100,0

59 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2329 Arkivnummer: 231 Saksbehandler: Harald Silseth Saksnr.: Utvalg 76/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 79/08 FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 76/08 Møtedato FASTSETTELSE AV RENOVASJONSAVGIFTEN FOR ÅR 2009 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Følgende renovasjonsgebyr vedtas for år 2009 Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) Ekstrasekk, pr stk Årsgebyr eks mva Årsgebyr inkl mva Vedlegg: Vedlegg 1. Forslag til renovasjonsgebyr for Modum kommune, 2009 Saksopplysninger: Kommunestyret skal årlig fastsette renovasjonsgebyrene med utgangspunkt i et forslag fra styret i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD). RfD gjennomfører husholdningsrenovasjonen på vegne av Modum kommune etter selvkostprinsippet. Styret i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) har vedtatt å øke gebyrene i Modum med et generelt tillegg på 16 % i år 2009.

60 Sak 76/08 Vurdering: Modum kommune har fortsatt et betydelig underskudd på sitt selvkostfond. RfD opplyser at fondet har en saldo på kr. Reduksjon av fondet med ca kr og renter utgjør 3 % av prisstigningen i Det er en beskjeden reduksjon, og innebærer at de fremtidige gebyrene vil inneholde avdrag og renter knyttet til underskuddet. Nye ordninger med innsamling av plast på husstandsnivå, ny kjøkkenbenkløsning for våtorganisk avfall med bioposer samt nytt kvalitetssikringssystem for kontroll av renovatør utgjør 7 % av økningen. Det er ikke tatt høyde for at dagens papirinnsamling via lag og foreninger skal endres i Indeksregulering av løpende kontrakter og nye enhetspriser i inngått innsamlingskontrakt utgjør 6 % av prisstigningen. Den er tilnærmet lik den prisveksten som er beregnet i forslag til statsbudsjett for Forslaget om 16 % generell prisøkning virker rimelig sett i forhold til at det inkluderer et økt tjenestetilbud.

61 Sak 76/08 Vedlegg 1. 1 Forslag til renovasjonsgebyr for Modum Kommune, Styret i RfD har i styremøte nr den behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyr for Modum Kommune. Det er vedtatt et generelt tillegg på 16 %, og styret foreslår derfor følgende satser vedtatt for husholdningsrenovasjon for Modum Kommune for året 2009: Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) Ekstrasekk, pr stk Årsgebyr eks mva Årsgebyr inkl mva Modum Kommune vil med 16 % gebyrøkning ha et overskudd på renovasjonsregnskapet for 2009 på kr Dette benyttes til å redusere det akkumulerte underskuddet på selvkostfondet. Ny saldo etter dette er kr Budsjettmessig gebyrinntektsbehov 2009 Gebyrinntekter ved 16 % gebyrøkning Behov for tilleggsfinansiering Tilgjengelig fond pr Overføring til selvkostfond Restfond budsjett pr Gebyrøkningen har følgende hovedelementer: Beløp i kr

62 Sak 76/08 Elementer Årsbudsjett %-poeng av den totale økning på 16 % Ny innsamlingsordning for plast samt ny kjøkkenbenkløsning og kvalitetssikringsverktøy ,- 7 % -poeng Indeksreguleringer i hht løpende kontrakter, nye enhetspriser i inngåtte kontrakter samt generell kostnadsøkning ,- 6 % -poeng Overskudd for overføring til selvkostfond ,- 1 % -poeng Renter relatert til underskudd på selvkostfondet ,- 2 % -poeng 2 Spesielle forhold knyttet til gebyrberegning for Gebyr beregnes med utgangspunkt i resultatprognose for den enkelte kommune for 2008 samt utfra styrebehandlet budsjett for RfD fører i hht vedtektene regnskap for RfD totalt og for alle 9 eierkommuner separat. Kommunene har ulik økonomisk historie og ulik kostnadsutvikling gjennom driftsåret. Renovasjonsregnskap for hver kommune er å betrakte som et lukket økonomisk kretsløp der overskudd og underskudd fra ett år tas med inn i gebyrberegningen for det påfølgende år. Et overskudd på renovasjonsregnskapet er abonnentenes tilgodehavende på RfD Et underskudd på renovasjonsregnskapet er RfDs tilgodehavende på abonnentene. Kostnader som er direkte henførbare til den enkelte kommune synliggjøres i denne kommunes renovasjonsregnskaper. Saldo i kommunens eget renovasjonsregnskap, altså over- og underskuddsfondet, trekkes inn i gebyrberegningen slik at et overskudd kan delfinansiere en kostnadsøkning, mens et underskudd som skal reduseres vil måtte finansieres ved ekstra påslag i gebyret. Over-/underskuddsfondet benyttes dermed til å utlikne store svingninger i det generelle kostnadsnivået. I 2008 er det fremforhandlet noen nye kontrakter som påvirker renovasjonsløsningen for 2009 og derved også kostnadsnivået. Disse nye kontraktene har i seg endringer i renovasjonsordningen i hht vedtak gjort i RfDs styre og Representantskap. Deler av de nye ordningene er også behandlet i den enkelte medlemskommune og er i samsvar med kommunens egne miljøambisjoner. Innsamling og transport av husholdningsavfall på husstandsnivå er den enkeltkontrakt som har størst betydning for gjennomføring av renovasjonstjenesten. Ny innsamlingskontrakt vil begynne å løpe Endringer i renovasjonstjenesten fra og med Endringer Begrunnelse/effekt

63 Sak 76/08 Innsamling av plast på husstandsnivå Bruk av nedbrytbare bioposer til våtorganisk avfall samt luftet kjøkkenbenkbeholder GPS basert kvalitetssikring av kjøreruter og tjenestelevering. Plastemballasje leveres pr dato til returpunktene. Plukkanalyser og brukerundersøkelser viser at mye plastemballasje dessverre finner veien i beholder for restavfall. Dette er miljømessig uheldig da det reduserer materialgjenvinningsgraden og det øker kostnadene på sluttbehandling av restavfall, som er den dyreste avfallstypen å behandle. Det har vært gjennomført brukerundersøkelser i to områder der det fremgår klart at henting av plast på husstandsnivå er ønsket fra et brukerperspektiv og mer effektivt fra et miljøperspektiv.. Som ledd i å bedre sorteringskvaliteten samt å innføre mer miljøvennlige løsninger vil alle husstander få utlevert nedbrytbare bioposer til matavfallet og luftet kjøkkenbenkbeholder. Posene er lett identifiserbare som emballasje for våtorganisk avfall og vil derfor med større sannsynlighet havne i korrekt avfallsbeholder. Posene er bio-nedbrytbare og vil representere en forenkling i sluttbehandlingen av det våtorganiske avfallet. Posene skal benyttes i åpne kjøkkenbenkbeholdere og dermed bidra til en uttørking av avfallet. Luftet beholderløsning brukt sammen med bioposer vil bidra til at det våtorganiske avfallet får nedsatt fuktighetsgrad i kjøkkenbenken. Dette vil redusere luktulemper samt at håndteringen vil oppleves som enklere og mer delikat. Posene knytes før de legges i avfallsbeholder. I ny kontrakt for innsamling på husstandsnivå blir det vektlagt presisjon og forutsigbarhet. Dette skjer gjennom bruk av et GPS-basert kvalitetssikringssystem der renovasjonsbil til enhver tid avleser hvor den skal, hva den skal tømme på stoppepunkter samt at sjåfør via systemet kan avgi en status til RfD dersom det er avvik eller andre forhold som hindrer levering av tjenesten. Det er ikke tatt som forutsetning at papir samles inn av RfD i RfD vil avvente de planlagte prosesser og vedtak for dette. 4 Overordnede politiske miljømål. RfD er en betydelig miljøbedrift i regionen og tangerer mange miljørelaterte problemstillinger i den daglige drift. RfD forholder seg til overordnede lover og regler mht behandling av avfallsfraksjoner samt forvaltning av tjenesten slik at det sikrer et korrekt selvkostbilde for den enkelte abonnent. Slike overordnede regler er i konstant endring og da oftest i en stadig mer restriktiv retning. I 2008 har RfDs eierkommuner utarbeidet henholdsvis en felles eierstrategi for selskapet og en ny revidert selskapsavtale. De er behandlet politisk i alle kommunestyrer og er lagt til grunn i RfDs konkretisering av sine handlingsplaner for Det registreres at flere miljøsaker nå er løftet ytterligere opp som viktige oppgaver for RfD å arbeide med. Ny innsamlingskontrakt bærer i seg tiltak som er godt forankret i disse miljømålsettingene. 5 Forhold av spesiell betydning for gebyrøkningen.

64 Sak 76/08 RfD er et bestillerselskap og således underlagt de kommersielle betingelser som er fremforhandlet i kontraktene med eksterne markedsaktører. De fleste kontraktene går over flere år, slik at prisstigning i den enkelte kontrakt er forutberegnelig. De indekser som benyttes avviker im. Fra konsumprisindeksen og ligger normalt høyere enn denne. Jfr indeks for tyngre transportkjøretøy/ renovasjonsbiler. Avfallsmengder viser en generell økning noe som bærer i seg økte kostnader. Avfallstyper som har positiv verdi, slik som eksempelvis plast og papir, prises etter internasjonale markedspriser. Dette er ikke forutsigbart og vi regner for 2009 at det ikke er vekst i disse inntekter selv etter korrigering for økte mengder. Det er i tillegg til innsamlingskontrakt bl.a. inngått kontrakter for kjøp av fysisk innsamlingsutstyr, GPS-systemer, lagertjenester, innsamling av avfall fra returpunkter og tilsyn returpunkter. Det arbeides fortiden med kvalitetssikring av abonnentregistre. Dette er del av vårt GPS-prosjekt og forventes å gi et riktigere faktureringsgrunnlag samt at vår forvaltning blir mer presis og kundevennlig. Det er lagt inn forutsetning om at det blir oppstart av plastinnsamling på husstandsnivå pr Det er ikke lagt opp til at det blir innsamling av papp og papir fra samme dato. RfD forholder seg for øvrig til de politiske prosesser i denne saken. Det er et generelt trekk ved virksomheten at abonnenter har økte forventninger til tjenestetilbudet. Den tjenesten som øker mest i omfang er gjenvinningsstasjonene. RfD drifter 7 stasjoner og opplever etterspørsel etter utvidede åpningstider. Med ordinær dagtidsbetjening vil en utvidelse av tilbudet innebære åpningstider på kveldstid. Kveldsdrift er dyrere enn dagdrift, men vi har for 2009 ikke sett mulighet til å redusere på tilgjengelighet på dagtid til fordel for kveldstid. Drammen Bendik Os Dagl leder i RfD

65 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2359 Saksnr.: 46/08 64/08 77/08 45/08 Arkivnummer: 151 Utvalg HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN 77/08 Saksbehandler: Harald Silseth Møtedato BUDSJETT 2009 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN RÅDMANNENS FORSLAG: Rådmannens forslag til budsjett tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Rådmannens forslag til budsjett 2009 og økonomiplan for perioden legges fram til orientering. Saksdokumentene ettersendes før møte i hovedutvalgene i uke 47.

66 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: 08/2443 Arkivnummer: SNR gnr. 163 bnr. 4 og 27 Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Saksnr.: Utvalg 78/08 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 78/08 Møtedato VEDR. FRADELING AV RUNDTOM FRA DRIFTSENHETEN SVARTERUD/RUNDTOM GNR. 163 BNR. 4 OG 27, 161/22, 160/10 OG 11 OG 161/4 RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av Jordlovas 12 innvilger Modum kommune Arne Magne Sørum sin søknad om å fradele Rundtom gnr. 160 bnr. 10 og 11 og gnr. 161 bnr. 4 fra driftsenheten Svarterud/Rundtom. Formålet med fradelinga er fast bosetting på Rundtom og dette er også et vilkår for at fradeling innvilges. Saksdokument som vedlegg: 1. Søknad om fradeling av Rundtom gnr. 160 bnr. 10 og 11 og gnr. 161 bnr. 4 med vedlegg 2. Kart over Rundtom 3. Kart over driftsenheten Saksdokument i saksmappa: 1. Diverse korrespondanse pr mail OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Modum og og 11 Parter: Eier: Arne Magne Sørum, 3370 Vikersund Eiendommens arealer i dekar: Fulldyrka Overfl. Skog dyrka/gjødsla H beite Areal parsell i dekar: Fulldyrka Overfl. Fnr Eiendommens navn Svarterud Rundtom Erverver: Skog M Skog L 63 Lauvskog Anna areal Total areal Anna areal Total areal

67 Sak 78/08 dyrka/gjødsla beite Arealfordelinga er satt skjønnsmessig ut fra flyfoto Formålet med ervervet: Bosetting SAKSUTREDNING: Søknaden gjelder fradeling av eiendommen Rundtom gnr. 160 bnr. 10 og 11 og gnr. 161 bnr. 4. Det er Arne Magne Sørum som eier eiendommen. Rundtom er en del av driftsenheten Svarterud/Rundtom gnr. 163 bnr. 4 og 27, gnr. 160 bnr. 10 og 11 og gnr. 161 bnr. 4 og 22. Sørum er nå i ferd med å overdra Svarterud til dattera. Han ønsker jf brev av 3. november å holde igjen Rundtom som er en sjølstendig teig som ligger for seg sjøl. Bakgrunnen er at han har blitt kontakta av prosjektet Lys i alle glas, og han vil selge dette vesle bruket for seg slik at det igjen kan bli bosetting her. Driftsenheten Svarterud/Rundtom er totalt på knappe 300 dekar. Jf landbruksregisteret er det 103 dekar fulldyrka og skogbruksplanens areal er 141 dekar produktiv skog. Rundtom er på totalt 20 dekar der arealet i henhold til økonomisk kartverk er definert med en halvpart fulldyrka og resten beiter. I følge flyfoto ser det ut til at mye av beitearealet er igjengrodd. Arealet har vært bortleid til Ola Saastad som driver med grasproduksjon. Sørum driver sjøl med korn på egne arealer heime på Svarterud. Driftssentrum ligger i Svarterud der det er bygningsmasse av nyere dato. Bygningene i Rundtom er i dårlig forfatning og krever vesentlige utbedringer. VURDERINGER: Jordlovas 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som brukes eller kan brukes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delinga er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. Sjøl om et eller begge vilkåra for unntak er oppfylt gir dette likevel ikke automatisk rett til fradeling. Om et eller begge vilkåra er oppfylt skal det i den videre avgjørelsen tas hensyn til om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Det skal tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan og bygningslova og hensynet til kulturlandskapet. Eiendommene Svarterud og Rundtom blir regna som en driftsenhet og kan ikke deles uten behandling etter jordlova. I henhold til jordlovas 12 gjelder deleforbudet uten hensyn til om eiendommen har flere gårds- og bruksnummer. Vilkåret er at de ulike gårds- og bruksnummer er på samme eierhånd og kan regnes som en driftsenhet. Kommunen vurderer disse eiendommene som en driftsenhet. Sørum overtok Svarterud i 1974 og kjøpte så til Rundtom etter moras død. I følge eiendomsregisteret kjøpte Sørums far Rundtom i 1964, Sørums mor satt i uskifta bo fram til 1994 da eiendommen ble overført på Sørum. I henhold til Rundskriv M-4/2003 er det ikke noe krav til at eiendommene skal ha vært drevet sammen en viss tid for at de skal regnes som en driftsenhet. I følge Sørum har han leid ut jorda i Rundtom. Rundtom og Svarterud ligger vel 2 kilometer fra hverandre målt langs bilvei. Avstanden gjør at enhetene fint kan drives sammen.

68 Sak 78/08 Jordlovas formål er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Jordlovas 1, andre ledd sier følgende: Arealressursane bør disponerast på ein slik måte som gir tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar. Sørum oppgir i sin søknad at det er prosjektet Lys i alle glas som har motivert han til å søke om fradeling. Dette prosjektet jobber for økt bosetting. Bosetting på Snarum er en samfunnsinteresse som bør tillegges vekt i en slik søknad. Søknaden er derfor ikke begrunna ut fra private interesser. Svarterud og Rundtom ligger i en slik avstand fra hverandre at ei eventuell deling ikke vil gi driftsmessige ulemper. I de fleste saker skal en forsøke å bevare jord- og skogressursene til driftsenheten. Det som gjør at en likevel går for at Sørum skal få innvilga sin søknad om fradeling er hensynet til bosettinga. Rundtom er en egen definert teig som ligger et lite stykke fra hovedbruket, i tillegg ligger eiendommen på Snarum som er et område kommunen ønsker å styrke bosettinga i. Rundtom vil etter ei fradeling bli en eiendom som kan selges uten konsesjon. Ved å gå inn for fradeling er det helt tydelig med bakgrunn i at Rundtom skal ha fast bosetting i framtida.

69 Sak 78/08

70 Sak 78/08

71 Sak 78/08

72 Sak 78/08

73 Sak 78/08