Jordbruksforhandlingene Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbruksforhandlingene Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag"

Transkript

1 Jordbruksforhandlingene 2012 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag

2 INNHOLD 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill Jordbruksforhandlingene overordna forhold Et krafttak for kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold Økte målpriser og økte, mer målretta overføringer Markedsordninger og AMS-nivået Produksjoner uten målpris Sammendrag av Norturas innspill til Jordbruksoppgjøret Markedsinntekter og målpriser Prisutvikling på kjøtt og egg i sluttmarkedet Behov for å utvide rommet for prisuttak i sluttmarkedet Matproduksjonsavgifta er avviklet fra 1. januar Kjøttkontrollgebyr Økonomien i kornproduksjonen og fôrkostnader Marked og priser for kjøtt og egg, faktisk utvikling for 2011 og prognose Storfe Gris Sau/lam Egg Kylling Kalkun 21 3 Norturas vurdering av prisutviklingen i neste avtaleår Gris Lam Egg Prisutvikling på storfekjøtt i den volumbaserte markedsordningen Prisutvikling på produkter uten markedsregulering 23 4 Økte overføringer og bedre målretting av overføringene Et krafttak for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold Fraktordningen for firbeinte slaktedyr Dyretillegg til verpehøns i rugeeggproduksjon med tomperiode på telledato Inntektsutvikling ved hjelp av kostnadssenkende tiltak Økologisk: Utfordrende ubalanse mellom råvareproduksjon og omsetning Investeringsvirkemidler: Økte rammer og nasjonale retningslinjer 29 5 Markedsordninger AMS-nivået og tilpassing av markedsordningene (arbeidsgruppe) 30 1

3 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill 1.1 Jordbruksforhandlingene overordna forhold Dette året vil Stortinget behandle Landbrukspolitikk FØR årets forhandlinger, og det må ventes at Næringskomiteens flertallsmerknader vil reflekteres både i Jordbrukets krav og Statens tilbud. Nortura har i sine innspill til Næringskomiteen omtalt viktige sider ved landbrukspolitikken, og særlig understreket behovet for å ta et krafttak for kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold. De internasjonale råvareprisene har også det siste året vært preget av store bevegelser, og har etablert seg på et høyt nivå. Økt oljepris bidrar til økte kostnader i norsk jordbruk, og sammen med andre lønns- og kostnadsøkninger fører dette til behov for økte inntekter. Den brede internasjonale prisoppgangen på matvarer har på sin side ført til at prisdifferansen mellom norske og utenlandske varer har blitt redusert, og en tilsvarende prisutvikling i Norge kan dermed gjennomføres uten å bidra til ytterligere svekking av importvernet. De innenlandske markedsutsiktene er hovedgrunnlaget for våre vurderinger av målprisutviklingen framover. Nortura vurderer det som umulig at prisutvikling alene kan sikre en bærekraftig økonomi i alle produksjoner, og at det dermed også er nødvendig å øke overføringene. Realverdien av overføringene har blitt kraftig redusert siden år 2000, og Nortura vil peke på dette som en av hovedårsakene til at næringen har tapt konkurransekraft i forhold til andre yrker. Etter Norturas vurdering er det økonomiske utbyttet i mange husdyrproduksjoner nå på et så lågt nivå at det setter både produksjonsvilje, rekruttering og fornyelse av produksjonsapparatet i alvorlig fare. Nortura forventer at Regjeringen i årets Jordbruksoppgjør vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, slik det fremgår av Landbruksmeldinga. I materialet fra Budsjettnemnda vil det bli synliggjort hva som må til for at Regjeringens mål blir oppnådd. 1.2 Et krafttak for kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene, og de fornybare gras- og beiteressursene er helt sentrale for landets matforsyningsevne. Storfekjøtt står for den største verdiskapingen i kjøttsektoren, og er en viktig del av grunnlaget for norsk kjøttindustri. Nortura mener det betydelige og økende underskuddet av storfekjøtt er svært uheldig for hele varekjeden, og ber om at det settes inn nye tiltak for å snu denne utviklinga. Produsentøkonomien for storfekjøttproduksjon har bedret seg de siste 5 åra etter betydelige økninger i storfeprisen og økte tilskudd til ammeku. Det er likevel ingen ting som tyder på at produsentøkonomien er tilstrekkelig for å skape det produksjonsomfanget som markedet etterspør. Produksjonen viser tvert imot en fallende tendens, og for 2012 kan produksjonen falle under tonn og bare dekke 85 % av det norske forbruket. Allerede i år må økonomien i storfekjøttproduksjon løftes kraftig og målrettet. Derfor foreslår Nortura at det brukes 250 millioner kroner på et tilskudd til storfekjøtt av god kvalitet. Nortura ber videre om at partene under Jordbruksforhandlingene 2012 går sammen om å utarbeide en nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold. Strategien må omfatte alle relevante sider for produksjonskjeden for storfe- og småfekjøtt, herunder økonomisk bærekraft, investeringsbehov og -virkemidler, driftsmessige forhold i inn- og 2

4 utmark, avl og dyremateriale, klima- og miljøutfordringer etc. Strategien må munne ut i et flerårig handlingsprogram med konkrete forslag til tiltak. 1.3 Økte målpriser og økte, mer målretta overføringer Markedsprognosene for 2012 som bygger på uttak av nåværende målpris for lam og egg, og et prisavvik på 60 øre for gris viser omtrent balanse for lam, 500 tonn overskudd for egg og et betydelig overskudd for gris. For egg viser prognosen for første halvår 2013 økende overskudd, og en ubalanse på hele tonn. Slik det dokumenteres i kapittel 2.1 har økninger i målpriser/engrospriser på kjøtt ikke ført til tilsvarende økte priser i sluttmarkedet. På den ene siden har industrien fått høyere kostnader i form av økt råvarepris, og på den andre siden har produserte ferdigvarer erfart lavere prisuttak i sluttmarkedet. Det sier seg selv at leddene mellom sluttmarked og råvareprodusentene over tid ikke kan absorbere en slik ubalanse i varekjeden. Nortura har med bakgrunn i ovenfor nevnte forhold og på grunnlag av markedsprognosen medio mars 2012 vurdert handlingsrommet for prisutviklingen framover, og foreslår følgende målprisøkninger: Gris 0,30 kr per kg, lam 2,00 kr per kg og egg 0,20 kr per kg. For gris og egg vil markedsbalansen være avgjørende for muligheten til å realisere de foreslåtte målprisøkningene. Nortura foreslår å øke målprisene også ved Jordbruksoppgjøret i år, men kan ut fra en samlet vurdering ikke tilrå at økte målpriser alene dekker behovet for inntektsvekst. Overføringene må økes og målrettes: For de grovfôrbaserte produksjonene - og særlig for storfekjøtt, må det i årets jordbruksoppgjør gis en kraftig stimulans til økt produksjon og bedre lønnsomhet. Nortura foreslår at det etableres et nytt tilskudd til storfeslakt av god kvalitet, og at tilskuddet settes til kr 1500 per storfeslakt over 250 kg med kvalitet O og bedre, og til kr 750 kr per storfeslakt over 250 kg med kvalitet O-. For storfeslakt under 250 kg med kvalitet O og bedre settes satsen til 750 kr per slakt. For å sikre kvalitetsprofilen på tilskuddet, foreslår Nortura at dyr i fettklasse 3+ og over, ikke skal få tilskuddet. For de kraftfôrbaserte produksjonene vil bl.a. reduserte fôrkostnader være med på å avhjelpe inntektsbehovet. Reduserte fôrkostnader vil ha gjennomgående effekter på kostnadsnivået i alle husdyrproduksjoner, noe Nortura mener er viktig for å gjøre norsk matvareproduksjon mer robust. En bedring av kornøkonomien må derfor gjennomføres uten kostnadsdrivende effekter for husdyrholdet. I 2011 ble overgangen til nye driftsformer i eggproduksjonen fullført, og det er dermed satt en ny standard for dyrevennlig hønsehold. Overgangen var utfordrende for Nortura som markedsregulator, men kan oppsummeres som en meget vellykket operasjon. Nær kontakt med produsentmiljøene, og godt samspill med Avtalepartene og Omsetningsrådet var viktige suksessfaktorer i omstillingen. Det er for tidlig å konkludere om det er etablert tilstrekkelig driftsøkonomi i de nye driftsformene, og Nortura vil følge rapporteringen av driftsøkonomien nøye framover. 3

5 1.4 Markedsordninger og AMS-nivået Norturas registrerer at den norske AMS-støtten igjen nærmer seg det maksimale støttenivået i WTO. Vi foreslår at det allerede i år startes et arbeid for å vurdere beste tilpasning til dette. 1.5 Produksjoner uten målpris Storfekjøttprisen blir fastsatt innenfor markedsordningen for storfekjøtt, og det utarbeides et Grunnlagsdokument for storfekjøtt for hvert halvår. I løpet av de siste 5 åra har engrosprisen på storfekjøtt økt med mer enn 10 kr per kg. Importvernet for stykningsdeler setter nå grenser for den norske prisutviklingen. Gjeldende planlagt gjennomsnittlig engrospris er på kr 50,70 per kg. Nortura har i 2011 gjennomført en grundig analyse av verdikjedene for kylling og kalkun. Det er fastsatt rutiner for fastsetting av engrosprisene på fjørfekjøtt, og det utarbeides et Prisdokument for hvert halvår. Prisfastsetting for fjørfekjøtt og storfekjøtt samkjøres i tid, og nye engrospriser for disse dyreslagene blir kunngjort innen 30. mai og 30. november hvert år. Matproduksjonsavgiften ble avviklet fra 1. jan. 2012, og fra samme dato økte Nortura grunnlaget for avregningsprisen på storfekjøtt og fjørfekjøtt tilsvarende. 1.6 Sammendrag av Norturas innspill til Jordbruksoppgjøret Økte overføringer og bedre målretting av tilskuddene - Innføre et nytt tilskudd til storfeslakt av god kvalitet. Tilskuddet settes til kr 1500 per storfeslakt over 250 kg med kvalitet O og bedre, og til kr 750 kr per storfeslakt over 250 kg med kvalitet O-. For storfeslakt under 250 kg med kvalitet O og bedre settes satsen til 750 kr per slakt. For å sikre kvalitetsprofilen på tilskuddet, foreslår Nortura at dyr i fettklasse 3+ og over, ikke skal få tilskuddet. - Løfte maksimumsgrensene for antall dyr med dyretilskudd, og regulere opp samlet dyretilskudd per foretak i takt med økte dyretilskudd og andre regelendringer - Prisnedskriving korn: Bedring av kornøkonomien må gjennomføres uten kostnadsdrivende effekter for husdyrholdet. - Gi dyretilskudd mv til verpehøns av slakterase i foretak med tomperiode på telledato - Fraktordningen for firbeinte slaktedyr: Sikre fullfinansiering av ordningen og øke satsene tilsvarende kostnadsveksten for lastebiltransport siste 2 år - Fraktordningen for korn/kraftfôr: Øke rammen og ny modell for utforming av satser 2. Øke målprisene med inntil 100 millioner kr - Slaktegris kr 0,30 per kg - Lam kr 2,00 per kg - Egg kr 0,20 per kg 3. Markedsordninger - Etablere Arbeidsgruppe i 2012 om AMS-tilpassing 4. Økologisk - En større del av virkemidler til økologisk landbruk må settes inn for å løse utfordringen for foredlingen og omsetningen av økologiske produkter, og for å redusere prisforskjellen på økologisk råvare i forhold til konvensjonell produksjon 4

6 2 Markedsinntekter og målpriser 2.1 Prisutvikling på kjøtt og egg i sluttmarkedet Kjøtt- og kjøttvarer har over lengre tid hatt en svak prisutvikling, både sammenlignet med andre matvarer og i forhold til den generelle prisutviklingen. I 2011 ble det registrert et fall i forbrukerprisene for kjøtt på hele 3,2 prosent, og dette etter at prisene falt med 3,4 prosent året før. Det er ingen direkte kobling mellom målprisene og de prisene som forbrukerne betaler for kjøttvarer og egg i butikk. Butikkene og kjedene setter forbrukerprisene i sine respektive konkurransemarkeder ut fra komplekse vurderinger, der vareinnkjøpet er en av flere viktige elementer. Det er likevel et uomtvistelig faktum at det er varens pris i butikk som danner grunnlaget for den pengestrømmen som går fra sluttmarkedet og tilbake til råvareprodusent. For enhver aktør i varekjeden er det derfor helt nødvendig å følge utviklingen i forbrukerprisene. Hvis prisene i sluttmarkedet har en annen utvikling enn målprisene, vil det i første omgang øke presset på industriens driftsmarginer, men over tid vil det også være vanskelig å hindre overslagseffekter til målprisene. Det vil likevel være slik at markedsbalansen over tid er den tyngste grensesetteren for målprisutvikling, gitt at importvernet gir tilstrekkelig beskyttelse og at tollfri import ikke presser prisdannelsen. Figur 2.1 viser konsumprisindeksen sammen med prisindeksen for mat og alkoholfri drikke og prisindeksen for kjøttvarer. I indeksen er 1998 lik 100. Det markerte fallet i matvarepriser i 2001 skyldes reduksjonen merverdiavgiften for matvarer på dette tidspunkt. Figur 2.1 Utvikling prisindekser Kilde SSB/NILF: 5

7 Figuren viser at utviklingen av forbrukerprisene for kjøttvarer har vært særlig svak i årene fra 2009 til starten på Nortura har iverksatt betydelige tiltak for å snu den negative trenden, og utviklingen i siste del av 2011 gir håp om at utviklingen er snudd i riktig retning. Når vi ser nærmere på prisutviklingen for de ulike kjøttslagene og egg for de siste tre årene, ser vi at samtlige kjøttslag har hatt en negativ prisutvikling. Det positive unntaket i denne sammenhengen er egg, som har hatt en prisvekst over KPI. Utviklingen er vist i figur 2.2. Figur 2.2 Indekser for forbrukerpriser kjøtt og egg siste 4 år. 2 Forbrukerprisene for svin har gått ned med 5,5 prosent i treårsperioden, herunder en nedgang på 0,2 prosent det siste året. Forbrukerprisene på fjørfekjøtt har falt med 11,5 prosent de siste tre årene, herunder 3,9 prosent siste år. Prisindeksen for storfe er delt i en indeks for biffer og fileter, og en som dekker kjøttdeig og blandingsprodukter (inkl. produkter av andre dyreslag). Biffer og fileter utgjør maksimalt 30 prosent av verdien av et storfeslakt. For disse delene greidde en fram til 2008 å løfte forbrukerprisen mer enn den generelle prisveksten. I treårsperioden har prisene for biffer og fileter falt med 2,7 prosent. For kjøttdeig og blandingsprodukter viser prisindeksen et fall på 11,9 prosent på tre år. I 2011 var prisene i denne varegruppen stabil. 2 Kilde: NILF/SSB 6

8 For sau/lam har forbrukerprisen falt med hele 26,2 prosent i treårsperioden, med dramatiske 19,2 prosent nedgang siste år. I samme periode har engrosprisen økt med 5,7 prosent. Forbrukerprisene for egg har hatt et annet bilde enn kjøtt. Etter en stagnasjon i prisveksten i 2010 har forbruksprisene for egg økt med 6,1 prosent siste året. I tre-årsperioden har prisene økt med 17,6 prosent. Å gi en uttømmende analyse på årsakene bak fallet i forbrukerpriser på kjøtt- og kjøttvarer er en svært krevende oppgave. Vi vil her peke på enkelte konkrete faktorer som har bidratt til den observerte utviklingen. Det vil være betydelig grad av sammenheng mellom faktorene: Bruk av kjøtt som lokkevare i butikk Større konkurranse i dagligvaremarkedet pga. fall i dagligvarehandelen Betydelig vekst i EMV for kjøtt Økt vertikal integrasjon bakover i verdikjeden fra sluttleddet Kostnadstilpasninger i industri og omsetningsledd Prispress fra grensemarkeder bl.a. i form av økt grensehandel Tollfri import av kjøtt, størst volum på storfekjøtt Utviklingen av lavprisbutikker Prisfallet for kjøtt og kjøttprodukter har medført et betydelig marginfall i verdikjeden. Konklusjon: Utviklingstrekkene for prisuttaket i sluttmarkedet påvirker i stor grad mulighetene for prisutvikling og lønnsomhet i kjøtt- og eggproduksjon i Norge. 2.2 Behov for å utvide rommet for prisuttak i sluttmarkedet Som vist i kap. 2.1 har prisuttaket i sluttmarkedet for kjøttvarer hatt en meget uheldig utvikling de siste åra sett fra kjøttprodusentens og kjøttindustriens side. Dette utfordrer i særlig grad industriens drift og organisering, og evne til innovasjon og produktutvikling. Prisutviklingen i sluttmarkedet vil i lengden også påvirke mulighetene for utviklingen av målprisene. Vi mener det derfor er nødvendig å se på alle muligheter for å utnytte rommet for prisuttak i sluttmarkedet. Etter målprispunktet er prisdannelsen knyttet til videre verdiskaping i industri og handel, men det blir i tillegg innkrevd et betydelig beløp i form av offentlige avgifter. I denne omgang vil vi peke på kjøttkontrollgebyret og forskningsavgifta. Disse skal i teorien kunne veltes over i markedet i form av høyere engrospriser enn det som er avtalt målpris. I praksis ser vi at avgiftspåslaget konkurrerer med varens andel av prisuttaket i et stadig tøffere sluttmarked Matproduksjonsavgifta er avviklet fra 1. januar 2012 I fjor uttalte Nortura følgende om Matproduksjonsavgifta: For å sikre nødvendig rom for framtidig prisutvikling i sluttmarkedet for de landbruksbaserte matvarene, mener Nortura at finansieringen av Mattilsynet må løftes over på statsbudsjettet, og ikke konkurrere med matvarenes muligheter til prisuttak. Dette må skje i den ordinære budsjettprosessen, og ikke 7

9 som en del av Jordbruks-forhandlingene. En fjerning av offentlige avgifter vil åpne for en tilsvarende økning av målprisene innenfor samme prisuttak i sluttmarkedet. Nortura er godt fornøyd med at Matproduksjonsavgifta ble avviklet ved Jordbruksoppgjøret i Nortura har med virkning fra 1. jan økt grunnlaget for avregningspris for alle dyreslag i samsvar med fjerningen av matproduksjonsavgifta Kjøttkontrollgebyr Ved etablering av Mattilsynet ble det etablert et tredelt system for finansiering gjennom gebyr og avgifter. Den første delen gjelder gebyr for særskilte ytelser som Mattilsynet utfører for aktuelle aktører. Den andre delen av systemet gjelder gebyr for tilsyns- og kontrolloppgaver der disse entydig retter seg mot aktuelle aktører. Den tredje delen av systemet gjelder innkreving av avgift for tilsyn og kontroll som ikke entydig retter seg mot konkrete aktører. Gebyrsatsene i 2011 ble lønns- og prisjustert opp med 2,1 %. Tabell 2.3 Oversikt over gebyr under kap Gebyr for særskilte ytingar 14,5 2. Gebyr for tilsyn og kontroll: Import av levande dyr og animalske produkt 14 Kjøttkontroll 85,5 Kontroll med skjelproduksjon 2,3 Andre gebyr: 3. Gebyr for oppfølgjande tilsyn 11,5 Andre gebyr, tvangsmulkt m.v 2,5 Sum gebyr 130,3 Konklusjon: Kjøttkontrollen er en viktig del av mattrygghetsrutinene i Norturas varestrøm. Det ligger betydelige potensialer for å effektivisere denne operasjonen ved å gjennomføre den som en integrert del av Norturas produksjon, uten at tilsynsfunksjonen svekkes. Nortura ønsker å gå videre med samarbeidet med Mattilsynet for å utvikle og løpende drifte kjøttkontrolloppgaver, slik at våre kostnader til kjøttkontroll kommer ned på nivå med våre naboland som opererer innenfor det samme regelverket. 2.3 Økonomien i kornproduksjonen og fôrkostnader Arbeidsdelingen og den gjensidige avhengigheten i norsk landbruk har en fundamental betydning for størrelsen og spredningen av den norske landbruksproduksjonen. Nortura støtter at denne arbeidsdelingen videreføres, og at norsk kornproduksjon tilbys en bærekraftig økonomi. Ut fra et matsikkerhetsperspektiv støtter Nortura også at korn- og kraftfôrproduksjonen utvikles slik at landet i større grad forsynes med norskbasert kraftfôr. Men Nortura vil advare mot at en økning i kornprisene veltes over på husdyrproduksjonene i form av høyere fôrkostnader. Dette tilsier at bedring av kornøkonomien 8

10 må skje ved hjelp av grunntilskudd, eller ved at prisøkning følges opp med prisnedskriving av tilsvarende omfang. Nortura ser positivt på at det er fokusert sterkere på kvalitetsaspektet ved norsk fôrkorn, for eksempel innføringen av et gradert trekk for havre med myktoksiner. Vi forventer at dette utvikles videre, slik at produksjonen av norsk korn- og proteinråvare utvikler seg i takt med behovene i husdyrproduksjonene. Fjorårets Jordbruksavtale varslet gjennomgang av fraktordningene for korn og kraftfôr. Nortura støtter forslagene om å styrke ordningene med fraktstøtte til korn og kraftfôr, og mener disse gir svært viktige bidrag til utjamning av avstandsulemper i husdyrproduksjonene. Konklusjon: Bedring av kornøkonomien må gjennomføres uten kostnadsdrivende effekter for husdyrholdet. Nortura støtter forslagene om å styrke ordningene for fraktstøtte til korn og kraftfor. Nortura forventer at produksjonen av norsk korn- og proteinråvare utvikler seg i takt med behovene i husdyrproduksjonene. 9

11 2.4 Marked og priser for kjøtt og egg, faktisk utvikling for 2011 og prognose 2012 Nortura omtaler i dette kapitlet totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser (målpris, engrospris og omsetningsavgift). Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling. Når det gjelder utvikling i utbetalingspriser til produsent, vises det til Budsjettnemnda for jordbruket. Tabell 2.4 Produksjon og salg i 2011, foreløpige tall. Totalmarkedet for kjøtt og egg var i 2011 preget av underskudd av norsk råvare for flere av dyreslagene, men for gris var markedssituasjonen preget av overskudd. I løpet av året ble det åpnet for import med administrativ tollnedsettelse både for storfe og lam, og for ribbe av gris til jul. Selv om det var overskudd av hele slakt av gris, var det ikke mulig å dekke den store etterspørselen etter ribbe og bacon med norsk sideflesk. Detaljer for hvert dyreslag følger i senere kapitler. Importen er illustrert i figuren nedenfor. Denne inneholder tall for hele kapittel 2 i tolltariffen, samt kapitlene 1601 og Dermed viser den totalimporten av kjøttvarer til Norge i Importvolumet i 2011 er om lag tonn høyere enn i Hovedforklaringen på dette er økt import av storfe. 10

12 Figur 2.3 Totalimport av kjøtt , per måned Vurderingene av markedsutsiktene bygger på prognoser for kjøttproduksjon og engrossalg, justert for import. Prognosene utarbeides av Nortura. Tabell 2.5 Prognose

13 2.4.1 Storfe I figur 2.4 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av storfe og kalv fra * Foreløpige tall / prognose. Figur 2.4 Utvikling i produksjon og engrossalg av storfe/kalv siden Ved inngangen til året var det om lag 950 tonn med storfe på reguleringslager. Dette inkluderte 100 tonn med storfekjøttsortering 14 %. Lageret av helt slakt ble solgt ut innen påske, og lageret av storfekjøttsortering ble tomt i løpet av mai. I løpet av høsten ble det frosset inn nesten 400 tonn med helt slakt, og alt dette ble solgt ut før årsskiftet. Det ble ikke frosset inn storfekjøttsortering i Det har vært åpnet for administrative tollnedsettelser i perioden 14. mars til 18. september. Etter at reguleringslageret ble solgt ut på slutten av året ble det på nytt åpnet fra 19. desember og ut året. Totalt i 2011 ble det importert om lag tonn med kvarte skrotter og såkalte pistoler (bakpart med kam). Tilførslene i 2011 i kvantum viser en nedgang på 2 % i forhold til Slaktingen av okse i antall gikk noe ned, mens slaktingen av ku økte svakt. Slaktevektene på okse gikk ned med om lag 5 kg. Dette har sannsynlig med fôrsituasjonen å gjøre. Engrossalget viser en økning på 3 %. Som nevnt ovenfor ble reguleringslageret tømt før årets slutt, og det ble åpnet for administrativ tollnedsettelse fra midt i desember og inn i Planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe ble økt med kr 0,62 i 1. halvår og videre med kr 0,70 i 2. halvår Det prognoseres en kvoteimport på tonn i Nytt av året er tollfri EU-kvote på 900 tonn, som følge av reforhandlingene av Artikkel 19 avtalen med EU. Videre prognoseres det 12

14 en import fra SACU på tonn (omregnet til kjøtt med bein), samt hele WTO-kvoten på tonn. Importen under disse kvotene utgjør dermed drøyt 7 % av prognosert engrossalg. Tilførslene av storfe forventes å gå ned med 3 % i 2012, og volumet prognoseres til tonn. Det prognoseres en svak økning i slaktevekter. Bestanden av både mjølkeku og ammeku prognoseres å øke noe i I prognosen er det lagt til grunn at gjeldende gjennomsnittlig engrospris på kr 50,70 videreføres i hele Dette gir en prisøkning på 2,5 % i gjennomsnitt for året, og et prognosert engrossalg i 2012 på tonn en økning på 1 % i forhold til Prognosert markedsbalanse for storfe i 2012 viser dermed et underskudd på tonn etter import av kvoter. Reguleringslageret var tomt ved inngangen til året, og det vil dermed være behov for import under administrative tollnedsettelser i store deler av Når det gjelder utvikling i engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi til figur 2.5. * Prognose for Omsetningsavgift viser gjennomsnitt for hele kalenderåret. ** Målpris frem til 31/6-09, planlagt gjennomsnittlig engrospris fra 1/7-09 Figur 2.5 Engrospris og omsetningsavgift for ung okse fra

15 2.4.2 Gris I figur 2.6 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av gris fra * Foreløpige tall / prognose. Figur 2.6 Utvikling i produksjon og engrossalg av gris siden Svinekjøttmarkedet i 2011 var preget av overskudd. Veksten i både tilførsler og engrossalg var like stor og på om lag 2 %. Dette ga et overskudd på tonn, inklusive import under administrative tollnedsettelser (ribbe). Veksten i tilførslene skyldes i økt antall griseslakt, samt økning i slaktevektene (0,8 kg økning). For å balansere markedet og for å unngå store mengder på reguleringslager, har det vært markedsregulert og eksportert gris gjennom det meste av året. Reguleringseksporten av helt slakt ble totalt på ca tonn. Høsten 2011 ble det det iverksatt et nytt tiltak for å sikre mer norsk ribbe til jul, samt redusere eksporten av gris. Tiltaket var vellykket og sikret tonn mer norsk ribbe, reduserte eksportkvantumet med tonn og sparte griseprodusenten for om lag 18 millioner kroner eller 14 øre pr kg. Kort fortalt ble det åpnet for at de som kjøpte hele frosne slakt fra reguleringslager kunne beholde sideflesket og selge tilbake skinke og sortering. Produksjonsregulerende tiltak har ikke vært benyttet i Også i 2011 var det stor etterspørsel etter ribbe gjennom høsten og frem mot jul. I all hovedsak skyldtes dette omfattende kampanjer på ribbe i dagligvarehandelen med lave priser. Dette ga et underskudd på fersk ribbe. Tiltak som nevnt i avsnittet ovenfor ble iverksatt, og i tillegg ble det åpnet for administrativ tollnedsettelse på ferskt sideflesk i november/desember. Til sammen ble det importert tonn i perioden. Det aller meste av dette ble solgt som ribbe, men noe ble også benyttet som baconråstoff. 14

16 Det er fremdeles noe underskudd av svinefett i Norge, og importen av spekk i 2011 var på ca. 725 tonn. Til sammen med importen av sideflesk (ribbe) i desember, gir dette en totalimport på tonn. Ved årets slutt var reguleringslageret på drøye 600 tonn, og dette var kun skåret vare (ikke helt slakt). Dette lageret vil bli eksportert i Det prognoseres at tilførslene av gris øker med om lag 2 % i Engrossalget er prognosert 1 % høyere enn foregående år, og prognosen viser da et overskudd på tonn i I prognosen er det forutsatt et avvik fra målpris på om lag 60 øre for avtaleåret 2011/2012, og dette innebærer en prisøkning på 1,2 %. Også for gris prognoseres det import av ny EU-kvote, og for gris utgjør denne 600 tonn. Importen av spekk og småflesk prognoseres til 700 tonn, og av WTO-kvoten på tonn forventes det at om lag 800 tas inn til Norge. Til sammen utgjør dette en import av gris på tonn. Med bakgrunn i denne prognosen kan det også i 2012 forventes reguleringseksport av gris, men det ligger ikke an til produksjonsregulering. Når det gjelder utvikling i målpris, oppnådd engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi også til figur 2.7. * Prognose. Omsetningsavgift er gjennomsnitt for kalenderåret. Det er her verdt å merke seg at fra ble representantvaren for gris endret fra å gjelde gris med hode og forlabb til gris uten hode og forlabb. Figur 2.7 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for gris fra

17 2.4.3 Sau/lam I figur 2.8 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av sau/lam fra * Foreløpige tall / prognose. Figur 2.8 Utvikling i produksjon og engrossalg av sau/lam siden Lammesesongen ble i 2011 preget av en dårlig sommer med reduserte tilførsler i store deler av sesongen. Det var underdekning av lam gjennom hele sesongen. Selv om det ble gjort en stor innsats for å skaffe mer lam til pinnekjøttproduksjon i slutten av sesongen, var ikke det tilstrekkelig, og det ble derfor åpnet for import av ferske lam i 14 dager. Det var også åpning for import av ferske lam i grillsesongen. Tilførslene i 2011 gikk ned med 4 %, og engrossalget ble hele 6 % lavere enn året før. Importen av lam i 2011 var på om lag tonn. Av dette kom 600 tonn fra Island, 600 tonn under administrativ tollnedsettelse (ferske, hele slakt), kun 70 tonn fra SACU og import under WTO-kvote og annet utgjorde om lag 300 tonn Det prognoseres markedsbalanse på lam i 2012 (tallene viser en underdekning på kun 200 tonn). I dette inngår importkvotene på til sammen tonn. Det prognoseres en økning i tilførslene på 4 % - med bakgrunn i økning i bestand og økning i slaktevekt. Engrossalget prognoseres å ha samme vekst som slaktingen, et kvantum på tonn og en vekst på 4 %. Importen prognoseres til om lag tonn. Dette inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import fra Island på 600 tonn og full import av kvote fra SACU på 530 tonn (kjøtt med bein). I figur 2.9 vises utviklingen i målpris, oppnådd pris og gjennomsnittlig omsetningsavgift for de siste årene. 16

18 * Prognose. Omsetningsavgift er gjennomsnitt for kalenderåret. Figur 2.9 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for lam fra Egg I figur 2.10 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av egg. * Prognose. Figur 2.10 Utvikling i produksjon og engrossalg av egg siden

19 2011 Eggmarkedet i 2011 startet med lavt salg og rask lageroppbygging. Førtidsslakting ble iverksatt, og salget i resten av året ble svært bra. Ved hjelp av førtidsslakting ble produksjonen redusert med tonn egg, herav 19 tonn fra pakkerier tilknyttet KLF. Lageret på starten av året ble benyttet til eggprodukter, og det samme ble 1400 tonn importegg. Produksjonen i 2011 ble tilnærmet uendret i forhold til 2010, og salget økte med 3 %. Innen utgangen av 2011 gjennomførte eggprodusentene en formidabel omstilling med store investeringer. I en situasjon med stor produksjon i gamle driftsformer og i tillegg innfasing av nye anlegg, ble markedsreguleringen satt på prøve. I omstillingsårene har det også vært stor usikkerhet til om markedet ville bli tilstrekkelig forsynt da de gamle driftsformene ble helt utfaset. Det er svært tilfredsstillende å konstatere at markedstilpassingen i omstillingsperioden har vært vellykket, og at en kan starte på 2012 med en prognose som viser tilstrekkelige tilførsler For 2012 prognoseres det en økning i tilførslene på 5 % og en økning i salget på 2 %. Det gir et prognosert overskudd på 550 tonn egg. Fra 1. januar 2012 er alle Nortura-egg produsert av høner i miljøinnredning (45 %) eller frittgående høner (55 %). Fortsatt er det noen produsenter som planlegger nybygg utover i 2012 og Ved inngangen til 2012 hadde Nortura 299 medlemmer med eggproduksjon, og medregnet de som fremdeles er i bygge-/planleggingsfasen, vil det i 2013 være ca. 330 eggprodusenter. Hovedvekten av nye produsenter kommer til å starte opp produksjonen i slutten av 2012, og dette er bakgrunnen for den prognoserte produksjonsveksten i Da omstillingen startet i 2009 var det ca. 430 eggprodusenter i Nortura. Første halvår 2013 I prognosen fra mars 2012 er det laget en utvidet prognose som dekker første halvår Denne viser et økende overskudd for egg, og for halvåret er det prognosert et overskudd på hele tonn. I perioden er det prognosert en vekst i tilførslene på 2,7 %, og veksten i engrossalget er prognosert til 1,8 %. 18

20 * Prognose. Omsetningsavgift er gjennomsnitt for kalenderåret 2012 Figur 2.11 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for egg fra Kylling Markedsutviklingen for slaktekylling er vist i følgende figur: * Prognose. Figur 2.13 Utvikling i produksjon og engrossalg av kylling siden

21 2011 Produksjonen av kylling økte med 1,4 % i 2011, og salget økte med 4 %. Det betød en lagerreduksjon på tonn Engrossalget er prognosert å øke med 3 % i Lageret er helt tømt, og i løpet av året er det ønskelig at lageret økes med 850 tonn. For å møte dette, bør produksjonen øke med 6 %. Fra 2012 er det en ny tollfri importkvote fra EU på 800 tonn kylling, og med det underskuddet som er i markedet vil importkvoten trolig bli tatt inn i første halvår. Det er anmodet om administrativ tollnedsettelse på fersk, hel kylling fra og med 19. mars, men i skrivende stund er det ikke vedtatt tollreduksjon fra Statens Landbruksforvaltning. * Prognose for Figur 2.14 Oppnådd engrospris og omsetningsavgift for kylling fra

22 2.4.6 Kalkun Markedsbalansen for kalkun er vist i figur 2.15: * Prognose. Figur 2.15 Utvikling i produksjon og engrossalg av kalkun siden Kalkunmarkedet i 2011 snudde igjen til økning. Salget økte med 12 % og produksjonen økte med 9 %. Lageret ble redusert med ca. 300 tonn og dermed helt tømt. For 2012 forventes en salgsøkning på 5 %, og dette gir rom for å øke tilførslene med 8%. * Prognose for Figur 2.16 Oppnådd engrospris og omsetningsavgift for kalkun fra

23 3 Norturas vurdering av prisutviklingen i neste avtaleår Vurderingene bygger i hovedsak på markedsmulighetene slik de oppsummeres i markedsprognosen medio mars 2012, jfr. kapittel 2.4. Det er også lagt vekt på mer generelle og langsiktige element, bl.a. den økonomiske utviklingen, utviklingen i kjøpekraft og utviklingen i primærlandbruket og matindustrien. Vi viser i så måte til de analyser og vurderinger som ble gjort i forbindelse med fastsetting av planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe i november 2011, og som er gjengitt i Grunnlagsdokument for 1. halvår Gris Det er prognosert et overskudd av norsk gris i 2012 på tonn. Veksten i produksjonen er høyere enn veksten i salget. Overskuddet er større enn det kvantumet som kan eksporteres innenfor eksportkvoten. Avsetning av kvantumet utover eksportkvoten må enten løses ved økt salg innenlands eller ved å øke reguleringslageret inn i Etterspørselen etter gris i starten av 2012 er svak, og det har medført et løpende overskudd i markedet. Salgsutviklingen viser dessuten ubalanse i etterspørselen etter de ulike stykningsdelene, og at det er utfordrende å sikre at hele dyret blir solgt hele tiden. Målprisuttaket for inneværende avtaleår ligger an til å bli kr 0,60 under gjeldende målpris. Under forutsetning av at markedssituasjonen forbedres utover i året er det et klart mål å redusere dette avviket. Slik markedssituasjonen for 2012 prognoseres er det lite rom for målprisøkning, og det prognoseres et like stort overskudd i den kommende 12-måneders perioden (til og med februar 2013). En eventuell økning i målpris på gris i 2012, og uttak av denne målprisøkningen, forutsetter at det oppnås betydelig bedring i markedsbalansen. En slik markedsbalanse må oppnås uten at det undergraver det økonomiske resultatet i kjøttindustrien gjennom rabatterte priser i sluttmarkedet. Norturas forslag til målpris for gris: Prisen på slaktegris settes for avtaleåret 2012/2013 til 31,51 kr per kg, en økning på 0,30 kr per kg fra inneværende avtaleår. Markedsbalansen i første halvår 2013 vil være avgjørende for muligheten til å realisere den foreslåtte målprisøkningen. 3.2 Lam Det er prognosert et lite underskudd av lam for Med et lite inngående lager fra 2011 vil det fram til høstsesongen være underdekning av norske lam og i perioder åpning for import. Overskuddet som er prognosert i 3. tertial, er ikke større enn det som må forventes å kunne omsettes i løpet av 1.halvår Målprisen i inneværende avtaleår vil bli tatt ut. Markedsbalansen i 2012 tilsier derfor at det er rom for en målprisøkning. Norturas forslag til målpris for lam: Prisen på lam settes for avtaleåret 2012/2013 til 63,20 kr per kg, en økning på 2,00 kr per kg fra inneværende avtaleår. 22

24 3.3 Egg Det er prognosert et overskudd av egg i Overskuddet er absolutt håndterbart med de virkemidler markedsregulator har til disposisjon. Prognose for første halvår 2013 viser et økende overskudd, og en ubalanse for halvåret på hele tonn. Omstillingen i eggnæringen er gjennomført, og usikkerheten knyttet til overgangsfasen er tilbakelagt. Markedsbalansen for egg er likevel skjør, og det skal få nyetableringer til utover det som ligger i prognosen før balansen forrykkes. I vurdering av målprisøkning må det tas hensyn til at det er få etableringshindre for nye produsenter. Samtidig har de aller fleste nåværende produsenter nylig investert i nye anlegg, og en må derfor forvente at de har behov for å holde en jevn og høy produksjon i mange år framover. Målprisen for inneværende avtaleår vil bli tatt ut. Norturas forslag til målpris for egg: Prisen på egg settes for avtaleåret 2012/2013 til 19,10 kr per kg, en økning på 0,20 kr per kg fra nåværende målpris. Markedsbalansen vil være avgjørende for muligheten til å realisere den foreslåtte målprisøkningen. 3.4 Prisutvikling på storfekjøtt i den volumbaserte markedsordningen I den volumbaserte markedsordningen for storfekjøtt har Nortura ansvar for å fastsette planlagt gjennomsnittlig engrospris for kommende prisperiode. For inneværende prisperiode (1. januar juni 2012) ble denne fastsatt til kr 50,70 per kg. For utfyllende vurderinger om pris- og markedsutvikling for storfekjøtt vises det til Grunnlagsdokumentet for 1. halvår I forbindelse med markedsprognosen i mars 2012, vil Nortura om nødvendig komme tilbake med vurderinger av engrospris og/eller prisløype for resten av inneværende prisperiode. 3.5 Prisutvikling på produkter uten markedsregulering Kjøtt fra kylling og kalkun har ikke markedsregulering Nortura har i 2011 gjennomført en grundig analyse av verdikjedene for kylling og kalkun. Det er fastsatt rutiner for fastsetting av engrosprisene på fjørfekjøtt, og det utarbeides et Prisdokument for hvert halvår. Prisfastsetting for fjørfekjøtt og storfekjøtt samkjøres i tid, og nye engrospriser for disse dyreslagene blir kunngjort innen 30. mai og 30. november hvert år. 23

25 4 Økte overføringer og bedre målretting av overføringene Nortura forventer at Regjeringen oppfyller Regjeringserklæringen og ambisjonene i Landbruksmeldinga når det gjelder inntektsutviklingen for næringa. For å oppnå dette, er det etter Norturas mening nødvendig at overføringene økes og målrettes. Vi har følgende prioriteringer: 4.1 Et krafttak for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigste delen av matproduksjonen i distriktene, og de fornybare gras- og beiteressursene er helt sentrale for landets matforsyningsevne. Disse ressursene Storfekjøtt utgjør den største råvareverdiskapingen i kjøttsektoren, og er en viktig del av grunnlaget for norsk kjøttindustri. Nortura mener det betydelige og økende underskuddet av storfekjøtt er svært uheldig for hele varekjeden, og ber om at det nå settes inn nye tiltak for å snu denne utviklinga. Viktige endringer og økte priser og tilskudd siste 5 år Den største og mest rasjonelle delen av storfekjøttproduksjon har foregått i kombinasjon med melkeproduksjon. Allerede tidlig på 1990-tallet ble det tydelig at antall fødte kalver av melkekyr ikke ville være nok til å dekke behovet for storfekjøtt. Denne utviklingen har fortsatt, og antall melkekyr er nå langt lavere enn i Etterspørselen etter storfekjøtt må derfor i økende grad dekkes ved spesialisert storfekjøttproduksjon basert på ammeku. Det må derfor etableres tilstrekkelig økonomi i spesialisert storfekjøttproduksjon som enkeltstående produksjon. Produksjonen av storfekjøtt har blitt kraftig stimulert de siste 5 åra, og særlig har virkemidlene for ammeku blitt kraftig forbedret. Siden 2005 har engrosprisen på storfe økt med mer enn 10 kr per kg, noe som er mer enn det doble av den generelle KPIutviklingen. Prisnivået på stykningsdeler av storfekjøtt har ikke lenger et solid importvern, slik at den internasjonale prisutviklingen er med og setter grenser for det norske prisnivået. Den store delen av storfeslaktet som klassifiseres som sorteringer (råstoff til kjøttdeiger, karbonader mv) har god beskyttelse med gjeldende kronetoll. Den etablerte praktiseringen av importvernet utnytter ikke det handlingsrommet som gjeldende WTO-avtale tilbyr. Ut fra en samla vurdering er det Norturas oppfatning at det innenfor dagens praktisering av importvernet ikke på langt nær vil være tilstrekkelig rom for å øke storfekjøttprisen så mye som det er behov for i produsentøkonomien. Figuren under viser utviklinga i målpris / planlagt gjennomsnittlig engrospris storfe fra 2006 til I figuren er det også illustrert hvordan storfeprisen ville utviklet seg dersom den bare hadde fulgt utviklingen av konsumprisindeksen i samme periode. Figuren viser at målpris/ planlagt gjennomsnittlig engrospris har økt med 23,1 prosent mens KPI i samme periode har økt med 10,8 prosent. 24

26 Det har også skjedd store og positive endringer med tilskuddene til ammeku de siste 5 åra. Økte priser og tilskudd har løftet produsentøkonomien opp fra et uholdbart nivå, men det er likevel ingen ting som tyder på at produsentøkonomien er tilstrekkelig for å skape det produksjonsomfanget som markedet etterspør. Produksjonen viser tvert imot en fallende tendens, og for 2012 kan produksjonen falle under tonn og bare dekke 85 % av det norske forbruket. Gjør et krafttak nå! Allerede i år må økonomien i storfekjøttproduksjon løftes kraftig og målrettet. Derfor foreslår Nortura at det brukes 250 millioner kroner på et tilskudd til storfekjøtt av god kvalitet. Nortura ber videre om at partene under Jordbruksforhandlingene 2012 går sammen om å utarbeide en nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold. Strategien må omfatte alle relevante sider for produksjonskjeden for storfe- og småfekjøtt, herunder økonomisk bærekraft, investeringsbehov og -virkemidler, driftsmessige forhold i inn- og utmark, avl og dyremateriale, klima- og miljøutfordringer etc. Strategien må munne ut i et flerårig handlingsprogram med konkrete forslag til tiltak. Konklusjon: Et aktivt landbruk over hele landet står og faller med at det er en bærekraftig økonomi i produksjonene som baserer seg på grasproduksjon og beitebruk. Allerede ved årets avtale må det settes inn tunge virkemidler for å løfte økonomien i storfekjøttproduksjonen. Vi foreslår at det etableres et nytt tilskudd til storfeslakt av god kvalitet. Tilskuddet settes til kr 1500 per storfeslakt over 250 kg med kvalitet O og bedre, og til kr 750 kr per storfeslakt over 250 kg med kvalitet O-. For storfeslakt under 250 kg med kvalitet O og bedre settes satsen til 750 kr per slakt. For å sikre kvalitetsprofilen på tilskuddet, foreslår Nortura at dyr i fettklasse 3+ og over, ikke skal få tilskuddet. 25

27 Vi ber også om at maksimumsgrensene for antall dyr løftes, og at samlet dyretilskudd per foretak må reguleres opp i takt med økte dyretilskudd, herunder det foreslåtte tilskuddet til storfeslakt av god kvalitet. Nortura ber videre om at partene under Jordbruksforhandlingene 2012 går sammen om å utarbeide en nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold. 4.2 Fraktordningen for firbeinte slaktedyr Fraktstøtte er et effektivt og presist virkemiddel for å bidra til inntektsutjamning mellom anleggsnære og anleggsfjerne produsenter. En godt utformet fraktordning gir direkte inntektseffekt for bøndene i slike områder. Fraktstøtte er dermed viktig for å opprettholde jordbruksarealer i drift over hele landet. I jordbruksoppgjøret 2010 ble det vedtatt en ny modell for innfrakttilskudd for firbeinte slaktedyr. Den nye modellen for utmåling av tilskudd og den økte bevilgningen til innfrakttilskudd gav mulighet for å redusere innfrakttrekket for alle dyreslag fra 1. januar I jordbruksoppgjøret 2011 ble bevilgningen til inntransporttilskuddet holdt uendret. Det er avgjørende viktig at det ikke utvikler seg en situasjon med vedvarende underdekning i forhold til de prinsippene innfraktordningen bygger på. Nortura vil i tillegg til underfinansieringen advare mot at innfraktordningen ikke justeres for kostnadsutvikling. Dette vil over tid svekke innfraktordningen og muligheten for reell kostnadsutjevning mellom produsenter med ulik avstand til slakteri. Det er verdt å merke seg at SSBs indeks for lastebiltransport har økt med 5,1 prosent i 2010 og 4,1 prosent i Konklusjon: Nortura mener at frakttilskuddet til inntransport av slaktedyr er et helt avgjørende grunnlag for aktiv husdyrproduksjon i hele landet. Frakttilskudd har en direkte inntektseffekt for kjøttprodusentene, og dagens modell for utmåling av tilskudd er målrettet og effektivt for å redusere avstandsulempene for anleggsfjerne produsenter. Rammen for innfrakttilskudd for firbeinte slaktedyr må økes for å fullfinansiere innfraktordningen. Videre må innfrakttilskuddet økes tilsvarende den årlige kostnadsutviklingen for lastebiltransport. 4.3 Dyretillegg til verpehøns i rugeeggproduksjon med tomperiode på telledato I regelverket for dyretillegg er det tatt inn et unntak for produsenter som har tomperiode i hønseholdet på telledato. Unntaket gjelder for alle typer verpehøns - både verpehøns som legger konsumegg og verpehøns som legger egg som ruges ut til slaktekyllinger. Det kreves likevel at det foreligger kontrakt om kjøp av nye høner, og at oppholdsperioden maksimalt er på 12 uker, regnet fra utslakting til høner i nytt kull er 20 uker gamle. I situasjoner med overproduksjon kan oppholdsperioden på visse vilkår overstige 12 uker. For ikke å straffe de som deltar i produksjonsreguleringa, er det tatt inn en regel om at oppholdsperioden kan overstige 12 uker når Omsetningsrådet har fattet vedtak om førtidsslakting av verpehøns. Etter som Omsetningsrådet bare kan vedta produksjonsregulering for produksjoner med markedsordning, faller verpehøns av slakterase utenfor det utvidete unntaket. Regulering av produksjonskapasiteten i slaktekyllingproduksjonen kan best og billigst utføres på et så tidlig tidspunkt som mulig, dvs ved reduksjon i antall verpehøns i rugeegg- 26

28 produksjonen. Dette skjer bl.a. ved å forlenge tomperiodene utover det vanlige. I en situasjon med behov for produksjonsregulering kan enkelte rugeeggprodusenter erfare at de får tomperiode på telledato, og at oppholdet ut fra markedsbehovet kan vare lenger enn i 12 uker. På grunn av de biologiske syklusene i produksjonen vil de samme produsentene lett rammes år etter år, mens andre produsenter - med minst like lang tomperiode - har dyr på telledato og unngår å bli rammet. Slike tilfeldige utslag gjør produksjonsregulering av verpehøns av slakterase vanskeligere enn nødvendig. Det er vanskelig å se at det skal være grunnlag for å behandle verpehøns av slakterase ulikt verpehøns av konsumegg, og Nortura ber om at alle typer verpehøns behandles likt i regelverket for dyretillegg - uansett formålet med eggleggingen. Dette kan sikres ved at regelverket presiserer at det også for verpehøns av slakterase kan aksepteres en tomperiode utover 12 uker når dette skyldes produksjonsregulering. I dialog med regional landbruksforvaltning har følgende forslag til bestemmelse blitt utviklet: "I perioder med overproduksjon av slaktekylling, gjennomfører rugeriene produksjonsregulering for verpehøns av slakterase. Reguleringen foregår ved førtidsslakting og/eller forlenget oppholdsperiode mellom to innsett. Når rugeriet i slike tilfeller dokumenterer behov for regulering, planlagte og gjennomførte reguleringstiltak, og bekrefter oppholdsperioden til neste innsett, gis det tilskudd til verpehøns selv om oppholdsperioden mellom to innsett blir lengre enn 12 uker." 4.4 Inntektsutvikling ved hjelp av kostnadssenkende tiltak Handlingsrommet for inntektsdannelse i norsk råvareproduksjon er en kritisk utfordring både for primærprodusentene og industrien. Mulighetene for å dekke inntektsbehovet utelukkende fra prisvekst er etter vår mening små, og dette er særlig alvorlig for de kraftforbaserte produksjonene som i hovedsak henter inntektene sine fra markedet. Nortura har tidligere i innspillet pekt på at vi ikke kan tilrå at inntektsøkningene bare skjer i form av økte målpriser, men at overføringene må økes og nyttes målrettet for å redusere kostnadene og heve inntektene i råvareproduksjonen. Konklusjon: Prisnedskrivingen av norsk korn til kraftfor må økes tilsvarende økning i kornpris, eller mer. Nortura vil i tillegg støtte økte rammer til fraktordningene for korn/kraftfor. 4.5 Økologisk: Utfordrende ubalanse mellom råvareproduksjon og omsetning Nortura har de siste åra gjennomført en betydelig satsing på salg av økologiske produkter gjennom merkevaren Økologiske Norgården. Leveransene av økologisk kjøtt og egg er likevel betydelig større enn det vi greier å omsette som økologisk vare til forbrukerne. Tilførslene av økologisk storfekjøtt til Nortura utgjør ca. 1 % av den totale norske slaktemengden for storfe. For gris og småfe er tilsvarende tall henholdsvis 0,3 og 1,6 %. 27

29 Figur 4.2 viser utviklingen av tilførslene av økologisk slakt og egg fra Figur 4.2 Tilførsel økologisk slakt Nortura Markedet for økologisk kjøtt og egg er preget av betydelige tilbudsoverskudd. På tross av satsing på merkevaren Økologiske Norgården, falt omsetningen av økologiske varer med 15 % i volum og 8 % i verdi fra 2010 til Det største fallet er på sesongprodukter og egg. Selv med en avtalestyrt produksjon er det meget utfordrende å få solgt produksjonen av økologisk kjøtt og egg som økologisk vare til forbruker gjennom Økologiske Norgården. Tabellen under viser andelen av økologisk tilførsel som har blitt omsatt som økologisk til forbruker. Tabell 4.3 Andel av økologisk produksjon som har blitt omsatt som økologisk forbrukervare Anvendelsesgrad økologisk Storfe 46 % Kalv 44 % Småfe 30 % Gris 34 % Kylling 11 % Egg 46 % Nortura legger til grunn at veksten innenfor produksjon av økologisk kjøtt og egg må være etterspørselsdrevet. Det kan ikke forventes at markedsaktørene skal ta ansvar for å oppfylle målsettingene for økologisk produksjon og forbruk, dersom det ikke følger økonomiske virkemidler med til dette. Dette innebærer at den merkostnaden som oppstår i verdikjeden, både i primærleddet og i foredlingen, enten må dekkes av mer pris i markedet eller gjennom målretta virkemidler over Jordbruksavtalen. Virkemidlene til økologisk landbruk blir i stor grad kanalisert til primærproduksjonen og har en klart produksjonsdrivende effekt. Nortura registrer at økologiske produsenter både har ønske og kapasitet til å øke leveransen av økologisk produsert kjøtt og egg. Nortura har også 28

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

Prognose 2012 juni 12

Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 77 600 95 6 900 1) 94 950 101-10 450 Sau/lam 23 200 101 1 350 2) 25 450 104-900 Gris 132

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2011

Jordbruksforhandlingene 2011 Jordbruksforhandlingene 2011 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag 15. mars 2011 INNHOLD 1 Hovedtrekk i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2011 2 1.2 Hovedprioriteringer

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014

Jordbruksforhandlingene 2014 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vedtatt i styremøte 10. mars 2014 INNHOLD 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2014

Detaljer

Prognose 2012 jan 12

Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 januar 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 98 6 900 1) 94 600 101-8 300 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 132

Detaljer

Prognose 2010 mai 10

Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 500 96 5 850 1) 89 100 98-1 800 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 500 101 800 Gris 128 600

Detaljer

Prognose 2018 november 17

Prognose 2018 november 17 Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015

Jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksforhandlingene 2015 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNHOLD 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2015 - overordna forhold 2 1.2 Jordbrukets

Detaljer

Prognose 2017 januar 17

Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105

Detaljer

Prognose 2010 juni 10

Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 700 97 5 850 1) 89 900 98-2 350 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 700 101 600 Gris 128

Detaljer

Prognose 2014 juni 14

Prognose 2014 juni 14 Prognose 2014 juni 14 Prognose 2014 juni 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 800 98-7 700 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129

Detaljer

Prognose 2017 oktober 16

Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2016 oktober 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 82 000 103 7 570 1) 103 100 100-13 500 Sau/lam 25 100 101 1 006 2) 24 800 97

Detaljer

Prognose 2018 september 17

Prognose 2018 september 17 Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000

Detaljer

Prognose 2017 september 16

Prognose 2017 september 16 Prognose 2017 september 16 Prognose 2016 september 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 000 100-13 500 Sau/lam 25 600 102 1 006 2) 25 200

Detaljer

Prognose 2017 mai 17

Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 103 7 570 1) 102 300 98-11 400 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Prognose 2013 januar 13

Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 jan 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 700 104 7 600 1) 98 500 101-10 200 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris

Detaljer

Prognose 2017 mars 17

Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

Prognose 2014 mars 14

Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 900 96 7 570 1) 94 700 98-7 300 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 128

Detaljer

Prognose 2014 mai 14

Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 700 98-7 600 Sau/lam 22 850 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129

Detaljer

Prognose 2017 november 16

Prognose 2017 november 16 Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450

Detaljer

Prognose 2014 november 13

Prognose 2014 november 13 Prognose 2014 november 13 Prognose 2013 november 2013 Balanse Adm. og annen import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 82 000 106 6 400 1) 94 800

Detaljer

Prognose 2017 juni 17

Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 102 7 570 1) 101 400 97-10 500 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 26 800 109 300

Detaljer

Prognose 2011 mars 11

Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 900 99 6 450 1) 92 150 101-3 800 Sau/lam 23 800 100 1 350 2) 26 100 100-1 000 Gris

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

Prognose 2015 mars 15

Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 2015 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 101 7 570 1) 95 600 102-8 500 Sau/lam 23 500 100 1 336 2) 25 750 100-900 Gris 131

Detaljer

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123

Detaljer

Prognose 2015 november 14

Prognose 2015 november 14 Prognose 2015 november 14 Prognose 2014 november 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 100 95 7 570 1) 94 250 97-7 600 Sau/lam 23 500 103 950 2) 25 800 99-1 350 Gris

Detaljer

Prognose 2012 nov 11

Prognose 2012 nov 11 Prognose 2012 nov 11 Prognose 2011 nov 2011 Balanse Adm. import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 800 98 6 000 1) 93 600 103-5 700 5 200-500

Detaljer

Prognose 2013 november 12

Prognose 2013 november 12 Prognose 2013 november 12 Prognose 2012 nov 2012 Balanse Adm. import tom. september Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 78 400 96 6 550 1) 96 350

Detaljer

Prognose 2015 mai 15

Prognose 2015 mai 15 Prognose 2015 mai 15 Prognose 2015 mai 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 96 400 103-9 700 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 850 100-900 Gris

Detaljer

Prognose 2016 mars 16

Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 000 102 7 570 1) 103 300 100-14 800 Sau/lam 25 400 101 1 006 2) 25 000 98 1 400

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Prognose 2016 januar 16

Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 103 7 570 1) 103 100 100-14 200 Sau/lam 24 800 99 1 006 2) 25 250 99 600

Detaljer

Prognose 2014 september 13

Prognose 2014 september 13 Prognose 2014 september 13 Prognose 2013 september 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 102 7 570 1) 98 200 101-11 200 Sau/lam 23 400 105 1 336 2) 25 700 103-950

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Prognose 2016 juni 16

Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 102 7 570 1) 103 350 100-14 500 Sau/lam 25 400 102 1 006 2) 24 700 97 1 700

Detaljer

Prognose 2013 mars 13

Prognose 2013 mars 13 Prognose 2013 mars 13 Prognose 2013 mars 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 400 103 7 600 1) 98 500 101-10 600 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris

Detaljer

Prognose 2012 sept 11

Prognose 2012 sept 11 Prognose 2012 sept 11 Prognose 2011 sept 2011 Balanse Adm. import tom. aug Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 600 98 6 000 1) 92 300 102-4 700

Detaljer

Prognose 2016 september 15

Prognose 2016 september 15 Prognose 2016 september 15 Prognose 2015 september 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 78 700 100 7 570 1) 99 700 106-13 400 Sau/lam 23 900 101 1 006 2) 25 100

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam

Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2012 1 1. GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 2 2. HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 4 2.1 MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT RAMMER OG REGELVERK... 4 2.2 MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR...

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2010

Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 Vedtatt i Styremøte 16.mars 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedtrekk i Norturas uttale 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2010 2 1.2 Hovedprioriteringer 3 2 Ny fraktordning

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Råvare-/slakterimøtet

Råvare-/slakterimøtet Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 18. juni kl. 13:00 (Møte nr. 8 2007) Møtet ble satt kl. 13:05 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg

Detaljer

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingbladet Nr. 9 2011 SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger Kyllingtellinger per 1. september 2011 1 Klekking av kyllinger av verperase i august Det ble klekket 614 000 kyllinger av

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2013

Grunnlagsdokument storfe 1. halvår 2013 1 1. GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 3 2. HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 4 2.1 MARKEDSORDNINGEN FOR STORFEKJØTT RAMMER OG REGELVERK... 4 2.2 MAKROØKONOMI, FORBRUKERTRENDER OG RAMMEVILKÅR...

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt

22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt Høringsnotat 22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt 2 1 INNLEDNING Norge har forpliktelser etter WTO-avtalen om

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Prognose 2014 januar 14

Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2009

Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 April 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedtrekk i Norturas uttale 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2009 og fordeling av inntektsramma 2 1.2 Hovedprioriteringer 3 2 Ny

Detaljer

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 09.03.2012 1 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter Hvorfor markedsordninger?

Detaljer

Prognose 2011 jan 11

Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE

Detaljer

Prognose 2015 juni 15

Prognose 2015 juni 15 Prognose 2015 juni 15 Prognose 2015 juni 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 97 600 104-10 900 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 350 99-400 Gris

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Fastsettelse av forskriftsendringer som følge av omlegging til volumbasert markedsregulering av egg og kjøtt av sau/lam

Fastsettelse av forskriftsendringer som følge av omlegging til volumbasert markedsregulering av egg og kjøtt av sau/lam Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/188-27.06.2013 Fastsettelse av forskriftsendringer som følge av omlegging til volumbasert markedsregulering av egg og

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00

P R O T O K O L L. fra. hastemøte i Omsetningsrådet. onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00 P R O T O K O L L fra hastemøte i Omsetningsrådet onsdag 1. februar 2017 kl. 14:00 Møtet ble holdt som telefonmøte. Møtet ble hevet kl. 14:45. Til stede: Bjørg Tørresdal (møtested Landbruksdirektoratet),

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE

Detaljer

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011

Grunnlagsdokument storfe 2. halvår 2011 1 2 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON OG VURDERINGER... 7 1.2.1 Markedsordningen for kjøtt fra storfe

Detaljer

Markedsordningen for storfekjøtt. Grunnlagsdokument. 1. halvår 2011

Markedsordningen for storfekjøtt. Grunnlagsdokument. 1. halvår 2011 Markedsordningen for storfekjøtt Grunnlagsdokument 1. halvår 2011 2 1 INNLEDNING, OPPSUMMERINGER OG PRISFASTSETTING... 6 1.1 GRUNNLAGSDOKUMENTET INNHOLD OG BAKGRUNN... 6 1.2 HOVEDTREKK I DOKUMENTASJON

Detaljer

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2016- Innspill fra Norsk Fjørfelag NFL ønsker at markedsreguleringsordningen opprettholdes og at markedsregulator bør ha anledning til å bruke mer nyanserte og produksjonsregulerende

Detaljer

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt

Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/188 28.02.2013 Høring av forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra pris- til volumbasert markedsregulering for egg og lammekjøtt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 8. september kl (Møte nr )

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. mandag 8. september kl (Møte nr ) P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 8. september kl. 10.00 (Møte nr. 9 2003) Møtet ble satt kl. 10.00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork,

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer