Innspill til jordbruksforhandlingene 2009
|
|
- Haldis Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 April 2009
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedtrekk i Norturas uttale Jordbruksforhandlingene 2009 og fordeling av inntektsramma Hovedprioriteringer 3 2 Ny markedsordning 3 3 Fraktordningene en forutsetning for et aktivt landbruk over hele landet 4 4 Egg Ny representantvare for egg og justering av representantvarens prisreferanse Differensiert dyretilskudd for verpehøner i omstilte besetninger Investeringsvirkemidler 9 5 Tiltak for å sikre ønsket produksjons- og inntektsutvikling Prisnedskriving av norsk korn til kraftfor Økt beitetilskudd og andre tiltak for å stimulere beitebruken Distrikts- og strukturprofilen i dyrestilskuddene Grunntilskudd 10 6 Andre saker Justering av representantvaren for svin 11 7 Marked og priser i 2008 og Storfe Gris Sau/lam Egg Slaktekylling Kalkun 23 8 Utvikling i priser 24 Ung okse 24 Lam 25 Gris 25 Egg 25 Prisutvikling på produkter uten markedsordning 26 Kylling 26 Kalkun 26 1
3 1 Hovedtrekk i Norturas uttale 1.1 Jordbruksforhandlingene 2009 og fordeling av inntektsramma Det inneværende avtaleåret har skilt seg ut på flere måter. Jordbruksforhandlingene 2008 resulterte i en historisk stor ramme, der økt prisuttak utgjorde mesteparten og bare beskjedne tillegg ble gitt over kap Prisøkningene ble fordelt i to omganger for flere av våre produkter. I tillegg ble det gjennomført en runde med Justeringsforhandlinger, etter at kostnadsveksten i løpet av året ble større enn forutsatt i jordbruksavtalen. Resultatet av den siste runden ble utelukkende tatt ut ved økte målpriser. Samlet sett har veksten i målpris i løpet av et avtaleår vært uvanlig stor. For lam og storfe har økningen vært på over 13%, og på egg og svin hhv. 7,5% og 6% økning. Figur 1. Målprisene i tabellen viser gjeldende priser etter justeringsforhandlingene som ble sluttført 9. januar Kolonnen helt til høyre gjelder fram til 1. juli Endringer Målpris Målpris 07/ Storfe 42,19 2,20 3,39 47,78 Gris 26,22 0,65 1,09 27,96 Lam 50,00 5,00 1,75 56,75 Egg 14,18 0,50 0,57 15,25 Som vist i kap. 7 Marked og priser, har det med unntak for svin vært mulig å løfte prisuttaket i løpet av året slik at det sannsynligvis vil ligge på målprispunktet ved avtaleårets slutt. Nortura er glad for at de store målprisøkningene har gitt produsentene økte inntektsmuligheter, men vil samtidig peke på at kostnadsveksten i den samme perioden også har vært uvanlig stor og at de forskjellige produksjoner har blitt ulikt rammet. Materialet fra Budsjettnemnda vil synliggjøre behovet for videre utvikling av inntektene i norsk jordbruk, og Nortura forventer at Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper, jfr Regjerings erklæringen. Nortura vil imidlertid advare mot at avtalerammen blir fordelt tilsvarende som ved jordbruksoppgjøret i Vi har lykkes med å realisere svært mye av den store prisøkningen i løpet av avtaleåret, men det har vært en utfordring å unngå margintap i koordineringen av prisendringer i hhv. tilførsels- og sluttmarked. Utviklinga på finansmarkedet og i realøkonomien har etter hvert virket inn på forbruksmønsteret. Alle ovennevnte forhold virker til sammen inn på etterspørselssida, som nå viser tydelige tegn på utflating i forbruket. Konklusjon: Nortura vil med bakgrunn i ovenfornevnte forhold gå nøye gjennom markedsprognosen som kommer i siste halvdel av mars, og komme tilbake med en vurdering av prisutviklingen framover, jfr. kap. 8. Det synes imidlertid helt klart at en prisutvikling på linje med de foregående år ikke er tilrådelig det kommende avtaleåret. 2
4 Nortura forventer derfor at en inntektsøkning i all hovedsak blir realisert ved hjelp av økning i budsjettpostene på kap Hovedprioriteringer Nortura vil gi følgende saker høyeste prioritet ved årets jordbruksoppgjør: Samlet overgang til ny markedsordning for kjøtt og egg fra 1/ (kap. 2) Kraftig styrking av frakttilskuddet og nytt prinsipp for satsutforming (kap. 3) Tiltak for å møte utfordringene knyttet til Egg 2012 (kap. 4) Økt prisnedskriving av norskprodusert korn til kraftfor (kap 5.1) 2 Ny markedsordning Nortura viser til arbeidsgruppas rapport med forslag om nye markedsordninger for kjøtt og egg. Nortura har deltatt aktivt i arbeidsgruppa, og vi stiller oss helt bak flertallsforslagene i arbeidsgruppas rapport. Omleggingen vil berøre Norturas oppgaver og ansvar i betydelig grad, og vi vil be om at avtalepartene i årets jordbruksoppgjør legger stor vekt på våre synspunkter på gjennomføring av forslaget, og på våre forslag til overgangsordninger. Nortura henstiller til avtalepartene å fastlegge følgende punkter i årets jordbruksavtale: Samlet overgang til ny markedsordning for alle dyreslag og egg fra 1. juli Justering av enkelte representantvarer slik at de får større representativitet og en korrekt inngangsverdi til ny øvre prisgrense fra 1. juli Etablering av overgangsordninger etter behov, slik at det ikke ligger uløste oppgaver igjen fra eksisterende regulering. Slike oppgaver kan bl.a. være reguleringsbehov som det vil være uråd eller uhensiktsmessig å løse under nye vilkår. Et slikt eksempel vil være å avvikle ikke-sesongmessige lager gjennom eksport under gammel ordning. Etablering av ny bransjeovergripende industrieggordning innenfor den nye markedsordningen Om nødvendig etablere en overgangsløsning for eksport av eggehvite til 1. jan Nortura vil videre be avtalepartene vurdere om øvre prisgrense skal fastsettes som 10 % over fjorårets gjennomsnittlige noteringspris, eller om dette tillegget bør økes, for eksempel til 15 %. Erfaringen med eksisterende ordning underbygger ikke et tillegg på 15%, men den nye markedsordningen forutsetter større prisvariasjoner enn dagens ordning har. Stortinget peker i Innst. S.nr på at den nye ordningen må evne å utnytte det økte inntektspotensialet som finst for næringa. Vi forstår dette slik at ordningen må legge til rette for å et større svingningsrom for prisuttak enn i dag, og at dette etableres fra starten. 3
5 3 Fraktordningene en forutsetning for et aktivt landbruk over hele landet I gjeldende landbrukspolitikk er det et viktig mål å sikre grunnlaget for et aktivt landbruk over hele landet. Nortura støtter dette, og vil peke på at fraktordningene kan utvikles for å bli et meget målrettet og ressurseffektivt verktøy for å nå dette målet. Ordningen har imidlertid ikke blitt tilført tilstrekkelig med midler de siste årene, og står nå i praksis uten muligheter til å utligne avstandsulempene. Kostnadsutviklingen på inntransport av slaktedyr har økt som følge av 4 faktorer: 1. Generell kostnadsutvikling på transport. 2. Økt arealkrav ved dyretransport. 3. Endring i slakteristrukturen. Effektivisering av industrien har blitt gjennomført for å tilpasse den industrielle kapasiteten og skape økonomisk bærekraft innenfor nasjonale rammevilkår med bl.a. høy lønns- og kostnadsvekst. 4. Spesialisering av varestrømmer, nisjer og småskalaproduksjon Tabellen i figur 2 viser kostnadsutviklingen for innfrakt de siste 4 år i Nortura. År Tilførsler tonn Bto inntransport kostnad 1000 kr Frakt trukket fra bonde inkl. stoppavgift 1000 kr Innfrakttilskudd 1000 kr Resultat innfrakt pr. år 1000 kr Nøkkeltall: Andel innfrakttilskudd av brutto kostnad 23,3 % 21,1 % 20,6 % 19,4 % Bruttokostnad kr pr. kg -1,01-1,08-1,13-1,26 Frakt trukket fra bonde kr pr. kg 0,70 0,69 0,82 0,98 Innfrakttilskudd kr pr. kg 0,24 0,23 0,23 0,24 Frakt dekket av margin kr pr. kg -0,07-0,17-0,08-0,03 Figur 2: Fraktregnskap Oversikten forteller oss at : Innfrakttilskuddet pr. kg slakt har vært uendret fra Kostnadene i samme periode har økt med 25 % Andelen finansiert av innfrakttilskudd er redusert fra 23 % i 2005 til 19 % i Trekket som belastes produsentene har i samme periode økt med 43 %. De største innfraktkostnadene er i områder med lav dyretetthet. Der har vi både lang kjøring og få dyr å fordele kostnaden på, noe som gir store utslag, jfr tabell nedenfor. I enkelte områder med stor dyretetthet har vi derimot full eller tilnærmet kostnadsdekning på inntransporten, etter at det er gjort fradrag for frakttrekket som belastes produsent. Dette betyr at inntransporten av slakt til for eksempel Forus dekkes fullt ut av produsentens samlede frakttrekk. 4
6 I åra har kravet om minsteareal pr. dyr på inntransportbilene økt kraftig. Dette betyr at en bil som tidligere kunne kjøre 110 gris pr lass, i dag bare kan kjøre 90 gris pr lass. Dette har gitt en reduksjon på utnyttelsen av bilene på i overkant av 18 %. Vi har i Norge en maksimal transporttid på dyr til slakt på 8 timer, og det er dette som setter absolutte rammer for slakteristrukturen. Industrien arbeider kontinuerlig for å redusere kostnader, og dette gjøres bl.a. ved strukturrasjonaliseringer og nedlegging av slakterier. Nortura mener at dette både er en nødvendig og ønsket utvikling, men avstandsulempene vil øke om de ikke motvirkes med bl.a innfrakttilskuddet. Det er sterke politiske føringer for å legge til rette for spesialiserte varestrømmer, eksempelvis økologiske produkter. Nortura ønsker å følge opp dette, men det har både kostnader og praktiske ulemper. I forhold til inntransport av dyr er resultatet lange ruter og dårlig fyllingsgrad på bilene. Disse merkostnadene skal fortrinnsvis hentes ut igjen i sluttmarkedet, noe som det har vist seg vanskelig å gjennomføre fullt ut. I tabellen i Figur 3 har vi beregnet våre brutto inntekter og kostnader på inntransporten til noen utvalgte Nortura-anlegg. Trekket i nettonoteringen er beregnet etter dyreslagmiksen ved hvert anlegg. Det er tatt høyde for 5 % økning i kostnadene i Vi har i tabellen illustrert hvordan tilskudd og satser vil kunne bli fastsatt hvis Forus ble etablert som referanseanlegg for en ny modell. Vi er kjent med at det i KLF-systemet vil være flere anlegg med lågere innfraktkostnader enn Forus. FABRIKK Geografi Innfrakttilskudd: Satser SLF 2008 Inntekt nettonotering / kg Kostnad minus stoppavg pr kg 2008 Beregnet kostnadsøkning Beregnet fraktkostnad pr kg 2009 Forslag tilskudd fra 1/7 09 basert på Forus Frakttrekket i avregningsprisen er nå så stort at det dekker faktisk inntransport i de mest dyretette områdene. Vi har da kommet til grensen for hvor mye som kan trekkes inn flatt pr Forslag satser fra 1/7 09 basert på Forus Bjerka kr 0,454 kr 1,083 kr 2,127 kr 0,106 kr 2, kr 1, Sortland kr 0,397 kr 1,369 kr 2,403 kr 0,120 kr 2, kr 1, Målselv kr 0,394 kr 1,098 kr 2,649 kr 0,132 kr 2, kr 1, Karasjok kr 0,611 kr 1,232 kr 4,684 kr 0,234 kr 4, kr 3, Ålesund kr 0,388 kr 1,016 kr 1,432 kr 0,072 kr 1, kr 0, Steinkjer kr 0,151 kr 0,707 kr 0,689 kr 0,034 kr 0, kr 0, Namsos kr 0,247 kr 1,130 kr 1,202 kr 0,060 kr 1, kr 0, Oppdal kr 0,506 kr 1,720 kr 2,296 kr 0,115 kr 2, kr 0, Rudshøgda kr 0,191 kr 0,907 kr 1,137 kr 0,057 kr 1, kr 0, Tønsberg kr 0,156 kr 0,868 kr 1,174 kr 0,059 kr 1, kr 0, Gol kr 0,379 kr 1,483 kr 2,535 kr 0,127 kr 2, kr 1, Sarpsborg kr 0,164 kr 0,703 kr 0,819 kr 0,041 kr 0, kr 0, Førde kr 0,402 kr 1,200 kr 1,700 kr 0,085 kr 1, kr 0, Sandeid kr 0,315 kr 1,044 kr 1,464 kr 0,073 kr 1, kr 0, Forus kr 0,142 kr 0,856 kr 0,767 kr 0,038 kr 0,805 0 kr 0, Egersund kr 0,187 kr 1,130 kr 1,159 kr 0,058 kr 1, kr 0,087 Figur 3: Inntransport 2008 og 2009, fordelt på anlegg, finansieringskilde + nye satsforslag. 5
7 kg fra alle leverandører, uten at det oppstår overføringer til fellesskapet fra produsenter i anleggsnære og dyretette områder. Hvis en ytterligere fraktkostnad må dekkes inn ved økte trekk i avregningsprisen, vil drivkreftene fra konkurransen på tilførselsmarkedet tvinge fram en geografisk differensiering av frakttrekket med grunnlag i påløpte fraktkostnader. Alle andre mekanismer vil tilgodese de aktørene som hovedsakelig har anleggsnære produsenter. Vi har de senere åra sett en utvikling hvor aktører som ikke har mottaksplikt, favoriserer tilførsler fra produksjonstunge og anleggsnære områder. Regnskapstall for 2008 viser at det allerede er en betydelig underdekning i fraktregnskapet, og Nortura kan ikke la dette utvikle seg videre. Nortura vil derfor på det sterkeste anbefale at innfraktordningen blir kraftig styrket, og at tilskuddsatsene utformes mer målrettet enn dagens. Vi foreslår at satsene for innfrakttilskuddet blir utformet etter en modell der det flerdyrsanlegget som har de dokumentert lågeste inntransportkostnadene i bransjen blir referanseanlegg for ordningen. Innfraktkostnaden beregnet i kr/kg til dette anlegget fastsettes som egenandel frakt som belastes alle produsenter. Fraktkostnader utover denne egenandelen skal dekkes av frakttilskuddet. Nortura har tall for dette for alle sine anlegg, og det samme har trolig SLF for alle andre anlegg. Det vil derfor være en overkommelig oppgave å fastsette størrelsen på frakttilskuddet og utmålingen av satser til de enkelte anlegg. Differansen mellom totale kostnader for hvert anlegg og fastsatt egenandel fremkommer da som forslag til ny sats. Utfra egne tall og estimater for resten av bransjen, innebærer forslaget at rammen for innfraktordningen må økes med mill kr. Vi ønsker med dette å rette tilskuddsordningen til de områder som har de største avstandsulempene, slik at tilskuddsordningen fremste funksjon blir å skape like innfraktvilkår for alle - uansett avstand til slakteri. Vi vil også påpeke at den største delen av fraktkostnaden fremdeles vil bli finansiert av egenandeler, og at det derfor fortsatt vil være sterke incentiver til å gjøre inntransporten stadig mer effektiv. Forslaget vil også gi inntektsvirkning, etter som det samlede frakttrekket i avregningspris vil bli redusert som følge av forslaget. Nortura vil i tillegg hevde at en godt fungerende innfraktordning er en avgjørende forutsetning for at mottaksplikten får en god funksjonalitet i en ny markedsordning. Konklusjon: Nortura mener at frakttilskuddet til inntransport av slaktedyr er et helt avgjørende grunnlag for aktiv husdyrproduksjon i hele landet. Det er også et verktøy for å sikre like konkurransevilkår mellom industriaktørene innenfor en markedsordning der bare en av aktørene har mottaksplikt. En kraftig styrking av rammen for inntransport og nye regler for fastsetting av tilskuddet må til. Nortura foreslår at det i årets jordbruksoppgjør etableres nye regler for fastsetting av frakttilskuddet til inntransport av 4-beinte dyr i samsvar med Norturas forslag, og at rammen for ordningen blir styrket med minst 90 mill kr. 6
8 4 Egg 2012 Eggproduksjonen fram mot 2012 står overfor betydelige omstillinger. Nortura vil gjøre sitt ytterste for å bidra til at overgangen til de nye bestemmelsene blir gjennomført på en smidig måte. For å redusere risikoen for en alvorlig svikt i norsk eggproduksjon etter 2012, er det etter vår vurdering et stort behov for at avtalepartene i år bidrar med tiltak over Jordbruksavtalen. Nortura foreslår 3 konkrete tiltak i kap. 4 og vurderer prisutviklingen på egg i kap. 8. De er både hver for seg og samlet nødvendige tiltak for å oppnå den ønskede omstillinga i tide. 4.1 Ny representantvare for egg og justering av representantvarens prisreferanse Representantvaren for notering av engrospris for egg er løsvektegg over 53 gram. Det er ikke knyttet noen forutsetninger til hvilken driftsform for høner dette er beregnet for. Prisen er imidlertid helt klart basert på økonomien i tradisjonell burdrift, som i lang tid har vært dominerende driftsform. I 2008 blir om lag halvparten av eggene produsert i driftsformer som er godkjent etter Andelen vil øke etter hvert fram til 100 % i Det haster derfor med å endre representantvaren til egg fra høns i driftsformer godkjent etter Prisreferansen må samtidig økes slik at den reflekterer de nye driftsformene. Eggproduksjon basert på enten innreidde bur eller løsdrift har større variable produksjonskostnader og arbeidsinnsats enn tradisjonell burdrift. Samtidig vil produksjonen foregå i hovedsakelig nye hus med betydelig høgere faste kostnader enn den nåværende produksjonen, som har et stort innslag av eldre bygningsmasse. Allerede da en vurderte forbud mot tradisjonelle bur hadde en kunnskap om at nye driftsformer ville medføre en høyere kostnad i eggproduksjonen. Med grunnlag i de erfaringstall en nå har fra omstilte besetninger, har Nortura utført beregninger på hvor nye de nye driftsformene skiller seg fra burmodellen, både mht. produksjonsøkonomien og bidraget fra salget. Innenfor produksjonsøkonomien har vi sikre tall for ulike kostnadsfaktorer og konstatert store utslag : Lavere produksjon pr. høne pr. omløp (20,5 kg mot 21,4 kg), som skyldes bl.a større dødelighet på grunn av større smittepress og mer krevende mentalt og fysisk miljø. Større fôrkostnad : Frittgående høns har større fôrforbruk enn burhøns. Årsaken er at de er mer aktive og har i tillegg større behov for vedlikeholdsfôr pga at de ofte har mindre fjær. Kg fôr pr. kg egg ligger på 2,2 kg i Aviar og 2,1 kg i Bur Andre variable kostnader er også større i frittgående produksjon: Kr 17,- mot kr 11,- pr. omløp pr. høne. Dette gjelder bl.a. - Kostnader til strø (ikke i bur) - Større strømforbruk - Større utgifter til veterinær pga mer sjukdom Høgere pris på unghøner fordi oppdrettet er dyrere: Kr 45, - mot kr 43,-. Arbeidsforbruket for høner blir oppgitt til 5,4 timer pr. dag for aviarer mot 4,3 timer ved tradisjonelle bur. For å oppnå likeverdig økonomi, regnet som dekningsbidrag pr. arbeidstime, må eggprisen fra frittgående driftsformer ligge kr 1,76 pr. kg over egg fra tradisjonelle bur. 7
9 Faste kostnader viser også forskjell. Buranlegga som skal fases ut har hatt en levetid på i gjennomsnitt år. Det er i realiteten ikke bygget slike anlegg etter at det kom krav om omlegging til 2012, og næringa vil sitte med en produksjonskapasitet med en gjennomsnittsalder på ca 4 6 år når omleggingen er fullført. Dette tilsier at det også må gjøres et skift i inndekkingen for faste kostnader. Den samlede differansen i produksjonsøkonomi mellom de to ulike driftsformene er etter våre vurderinger på minimum kr 1,76 pr. kg egg. Det vil derfor være nødvendig å heve prisen med dette beløpet, bare for å skape grunnlag for likeverdig økonomi mellom gamle og nye driftsformer, slik som det ble forutsatt da det ble gjort vedtak om omlegging. Nortura vil peke på at denne prisjusteringen bare vil få beskjeden inntektsvirkning, ettersom egg fra de nye driftsformene allerede blir avregnet 1,50 kr/kg høyere enn buregg. Denne merprisen har delvis blitt dekket inn i markedet, da omstilte egg oppnår en høyere pris enn egg fra tradisjonell burdrift. Merprisen har variert mellom 0,80 kr og 1,80 kr høyere pr. kg, men det er verdt å merke seg at tilførselen av omstilte egg nå er større enn etterspørselen. En stor del omstilte egg må derfor omsettes som vanlige egg uten merpris. Så lenge Nortura er bundet til å styre regulært prisuttak mot målprisen på nåværende representantvare, har merprisen delvis blitt finansiert av Nortura. Denne ubalansen i prisfastsettinga kan ikke videreføres lenger. Det er derfor helt avgjørende å skifte representantvare for å kunne drive en prisfastsetting som kan bidra til omstilling, og som samtidig er konsistent både i tilførselsmarked og sluttmarked. Konklusjon: Nortura foreslår at egg som er produsert i en driftsform som er tillatt etter 2012, etableres som ny representantvare for egg fra 1/ Dagens representantvare har en lågere produksjonskostnad og markedsverdi enn den som nå foreslås. En endring av representantvaren må derfor følges opp med en ny prisreferanse som korresponderer med endret driftsform. Nortura foreslår at prisreferansen ved skifte av representantvare justeres opp med kr 1,76 pr kg i forhold til eksisterende målpris. Skifte av representantvare og prisjustering er en forutsetning for at omsetningsledda skal kunne fortsette med en ønsket prisdifferensiering mellom nye og gamle driftsformer. Operasjonen vil imidlertid ikke gi produksjonsøkonomien i nye driftsformer tilstrekkelig løft for å oppnå ønsket omstilling i tide. Nortura vil derfor foreslå at det som ytterligere stimulans gis en prisøkning utover kr 1,76 pr kg, og at det innføres er ekstra dyretilskudd til verpehøner i omstilte besetninger. Forslag på dette vil følge i kap 4.2 og i kap 8. Nortura har i kap. 2 gitt sterk støtte til at ny markedsordning også blir gjort gjeldende for egg fra 1/ Ny representantvare og justering av prisreferanse vil likevel være helt nødvendig, først og fremst for å gjøre representantvaren som skal prisnoteres mer representativ, og videre bidra til at ny øvre prisgrense kan bli fastsatt på et riktig nivå fra starten. 4.2 Differensiert dyretilskudd for verpehøner i omstilte besetninger Framdriften i omleggingen til 2012 er avhengig av flere faktorer, bl.a av at prisfastsettelsen i både tilførsels- og sluttmarkedet blir basert på egg fra de nye driftsformene, jfr. kap Selv etter at en har justert for ulikt prisbidrag etter et skifte av representantvare, vil økonomien fram mot 2012 i de gamle buranlegga være minst like god som i de nye driftsformene. 8
10 Nortura vil derfor mene at det er nødvendig å gi ytterligere økonomisk stimulanse for omstilling. Dette kan enklest oppnås ved at det blir innført et spesielt dyretilskudd etter driftsform, særlig i de tre åra fram til Nortura foreslår at det etableres et eget dyretilskudd for verpehøner i driftsformer som er tillatt etter 2012, ved at det ytes et ekstra tilskudd pr dyr på kr 10 pr år til verpehøner i omstilte besetninger. Dette vil kreve en økning i rammen for dyretilskudd på ca 15 mill kr for Investeringsvirkemidler Nortura har gjort beregninger som viser at det må investeres i nye bygninger og/eller utstyr for minst 600 mill kr for å komme i mål med omstillingen til Den omstillingspakken som ble tildelt ved Jordbruksoppgjøret i 2008 er derfor utilstrekkelig. Den finansielle krisen og strammere prosedyrer for finansiering i bank har gjort dette enda tydeligere. Nortura ber om at avtalepartene sørger for at eggnæringa får tilgang på investeringsvirkemidler i et omfang som står i forhold til utfordringen. 5 Tiltak for å sikre ønsket produksjons- og inntektsutvikling Innledningsvis påpekte vi at Nortura forventer at Regjeringen oppfyller Regjeringserklæringen når det gjelder inntektsutviklingen for næringa. Nortura har i kap 2, 3 og 4 gjort rede for de sakene vi vil gi høyeste prioritet i årets jordbruksforhandlinger. Prisutvikling som bidrag til produksjons- og inntektsutvikling blir vurdert i kap. 8. Utover de nevnte sakene vil vi fremme en del forslag som vi mener kan gi gode bidrag til ønsket produksjons- og inntektsutvikling, og som dermed kan bidra til å sette landbruket i stand til å løse sine samfunnsoppgaver. 5.1 Prisnedskriving av norsk korn til kraftfor Norsk kornproduksjon har en meget sentral rolle i arbeidsfordelingen i norsk landbruk, og Nortura støtter sterkt at denne produksjonen sikres en bærekraftig økonomi. Prisøkninger på norsk korn vil forplante seg videre i produksjonskjeden, og må til slutt hentes ut som prisøkninger på husdyrproduktene i sluttmarkedet. I dagens markedssituasjon vil det for flere produksjoner ikke være mulig å velte økte kraftforkostnader over på sluttproduktet. Økt prisnedskriving av norsk korn til kraftfor vil derfor være helt nødvendig for å sikre kostnadsdekning og for å gi muligheter for inntektsutvikling. Nortura ønsker å understreke noen av virkningene av prisnedskriving: Sikrer utjevning i vilkåra for husdyrproduksjon over hele landet Gir styrket konkurransekraft for norsk korn Reduserer smittefaren i varestrømmen (mindre utbredt m/gårdsblanderier uten varmebehandling) Justeringen av Jordbruksavtalen 2008 resulterte i at norsk kornpris skal økes med 13 øre fra 1. juli. Nortura foreslår at prisnedskrivingstilskuddet på norsk korn til kraftfor 9
11 i første omgang økes med 13 øre, og videre minimum tilsvarende evt. økning i norsk kornpris utover dette. 5.2 Økt beitetilskudd og andre tiltak for å stimulere beitebruken Beitebasert husdyrdrift er sterkt ønsket av så vel dyreetiske som av kulturlandskapsmessige grunner. Reiselivsnæringa gir også sterk støtte til denne driftsformen. Beitebruk møter imidlertid en rekke utfordringer som rovdyr, biltrafikk, boligutbygging, manglende gjerding, arbeidskrevende sanking og strukturutvikling. Mange av disse utfordringene kan ikke løses av den enkelte bonde, men må finne sin løsning basert på politiske vedtak, samvirkebasert organisering og kollektiv finansiering. Nortura utfordrer avtalepartene til en kraftig styrking av eksisterende virkemidler for å oppnå økt beitebruk. Vi ønsker videre at det åpnes for å benytte statlige midler til flere fellestiltak, bl.a. til etablering og vedlikehold av viktige sperregjerder. 5.3 Distrikts- og strukturprofilen i dyrestilskuddene Nortura støtter at produksjonen i norsk landbruk effektiviseres, og at strukturprofilen over tid derfor endres. Vi er godt fornøyd med at det ble gjennomført endringer av dyretilskuddene ved Jordbruksoppgjøret i 2008, og vi tror disse endringene vil føre til produksjonsøkning for både storfe og småfe. Nortura vil imidlertid peke på at brukere med tilknytning til mjølkekusamdrifter, og som i eget foretak driver spesialisert kjøttproduksjon på dyremateriale med mindre enn 50% kjøttferase, har kommet veldig uheldig ut av endringene. Kjøttproduksjonen på dyr fra mjølkekubesetninger vil i overskuelig framtid gi det desidert største bidraget til produksjonen av storfekjøtt. Ettersom nye og mer spesialiserte driftformer ser ut til å bre om seg i mjølkeproduksjonen, vil en framtidig forsyning av storfekjøtt derfor være avhengig av at det er interessant for alle produsenter, også de uten egen mjølkeproduksjon, å utnytte kjøttproduksjonspotensialet som ligger i kalvematerialet fra mjølkebruka. Nortura kan ikke se noen rasjonell grunn til at disse produsentene ikke kan likestilles med andre spesialiserte kjøttprodusenter, og vi ber om at dette blir rettet opp ved årets forhandlinger. Nortura foreslår at taket for maksimalt driftstilskudd og dyretilskudd løftes ytterligere, slik at kjøttproduksjon på større besetninger med ammeku og sau blir mer interessant. Nortura foreslår at taket løftes med kr utover den økningen som vil være nødvendig for å justere taket i takt med satsendringer. Inntektseffekten av pristillegg er økende ved økende produksjonsomfang. Store deler av husdyrproduksjonen foregår på mellomstore og mindre besetninger i distriktene, og vi mener det er viktig at lønnsomheten for disse produsenter også får en ønsket utvikling. Vi ber om at avtalepartene tar hensyn til dette ved utformingen av distrikts- og strukturprofilen på dyretilskuddene. 5.4 Grunntilskudd Endringene i markedsordningene gir ledig rom i gul boks for mer bruk av grunntilskudd for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i produksjoner der økt pris er vanskelig å realisere eller ikke vil gi tilstrekkelig effekt. Nortura ber om at det ved årets jordbruksoppgjør fastsettes retningslinjer for bruk av grunntilskudd, bl.a. for å kunne bruke grunntilskudd med variabel sats gjennom året for å bidra til forsyningsbalanse hele tiden. 10
12 6 Andre saker 6.1 Justering av representantvaren for svin Det foreslås å endre representantvaren for svin til å gjelde for klassene E og S, samt at øvre vektgrense settes til 83 kg. Representantvaren for svin er i dag: Slaktegris klasse E inntil 90 kg, uten hode og labb. Grensen på 90 kg ble ikke justert da representantvaren teknisk ble endret fra Med hode og labb til Uten hode og labb. I vår praktisering har Nortura benyttet grensen på 83 kg uten hode og labb som tilsvarer 90 kg med hode og labb. Nortura foreslår at vektgrensen for representantvaren nå justeres i samsvar med etablert praksis. Videre foreslås det å endre representantvaren til å gjelde for både klasse E og S, og justere prisreferansen til oppnådd pris i forhold til faktisk kjøttprosent. Ved oppfølging av engrosprisen i forhold til målpris for slaktegris har praksis i alle år vært å beregne gjennomsnittsprisen for den noterte prisen for klasse E. Den noterterte prisen for klasse E er kjøttprosent 55, mens hele klasse E dekker kjøttprosent fra 55 til og med 59. Klasse E utgjør ca 70% av klassifisert slaktegris. Gjennomsnittlig kjøttprosent lå i mange år rundt 55%, men har i løpet av de siste årene steget opp mot 57%. Kjøttprosenten forventes i 2009 å ligge i gjennomsnitt på 58%. Videre forventes en fremgang på ca 0,2% enheter pr år. Dette betyr at avstanden mellom gjennomsnittsgrisen og nåværende representantvare vil øke. I fjor høst ble det gjennomført disseksjon av slaktegris for å innarbeide etterslepet fra avlsframgangen i kjøttprosentberegningen, samt å beregne kjøttprosenten på basis av nye direktiv for klassifisering i EU. Resultatene fra disse beregningene foreligger nå og viser at innføring av den nye ligningen etter EU-direktivet vil resultere i en gjennomsnittlig kjøttprosent på om lag 60%. Andel slaktegris i klasse E vil forvente å falle til noe under 50%, og klasse S vil øke til nærmere 50% (i dag utgjør klasse S om lag 12%). I sum vil klasse S og E utgjøre ca 95% av slaktegrisen med ny klassifisering. Disseksjonene viste videre at verdien på slaktet, ut fra slaktets sammensetning av kjøtt og fett, øker til kr 0,40 pr kjøttprosent innenfor klasse E og S (er i dag kr 0,30). Fra 13. april 2009 endres kjøttprosent-tillegget i samsvar med dette. For at representantvaren fortsatt skal representere en vesentlig del av dyreslaget, anbefaler vi derfor at det gjøres en teknisk endring av representantvaren. Konklusjon: Nortura foreslår at representantvaren endres til å gjelde et gjennomsnitt både av alle kjøttprosenter innenfor klassene E og S, og av alle vektgrupper under 83 kg (uten hode og labb) innenfor klassene E og S. Ny representantvare har en høyere markedsverdi og engrospris enn den eksisterende representantvaren. Den foreslåtte endringen skal ikke innvirke på det gjennomsnittlige 11
13 prisuttaket i markedet, og Nortura foreslår at representantvarens prisreferanse justeres opp med kr 1,10, som tilsvarer en kjøttprosentbetaling på kr 0,40 pr prosentenhet. Forslaget om skifte av representantvare er aktuelt uansett framdriften i gjennomføringen av ny markedsordning, jfr. samme problemstilling for egg beskrevet i kap. 4.1 siste avsnitt. 12
14 7 Marked og priser i 2008 og 2009 Nortura har i dette kapitlet omtalt totalmarkedet for de enkelte produksjonene, samt utviklingen i priser (målpris, engrospris og omsetningsavgift). Vi påpeker at dette kapitlet gjelder engrospriser og volumutvikling. Når det gjelder utvikling i utbetalingspriser til produsent, vises det til Budsjettnemnda for jordbruket. Produksjon og salg i 2008 Produksjon Import * Salg Markeds- Tonn % Tonn % balanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun Hest/geit (*) All import er omregnet til helt slakt. Storfe/kalv: MUL-import på tonn samt WTO-kvote på tonn. Import under adm. tollnedsettelse: tonn Sau/lam: Fra Island: 410 tonn, MUL-import: 60 tonn, WTO-kvote 206 tonn Import under adm. tollnedsettelse: tonn Gris: Spekk utgjør 575 tonn, WTO-import og annet svinekjøtt utgjør tonn. Beregnet avvik i.f.t. veid målpris i kalenderåret 08: Ung okse + kr 0,05 pr kg Gris - kr 0,15 pr kg Lam - kr 0,12 pr kg Egg + kr 0,04 pr kg Egg: Importen på om lag tonn er fordelt på importkvoter fra WTO (kvote på tonn) og kvote fra EU (på 290 tonn). Eksportert kvantum 2007: 140 tonn purke Kjøttmarkedet tra Figur 4 Produksjon og salg i 2008 Det er fremdeles vekst i den totale engrosomsetningen av kjøtt og egg i Norge. Etter en usedvanlig høy vekst i 2007, ble det i 2008 en nedgang for gris, svak økning for storfe og egg, men fortsatt stor vekst for kylling, kalkun og sau/lam. De enkelte dyreslagene omtales lenger ned. Det ble om lag uttak av målpris for alle vareslag i Importen i 2008 er illustrert i figur 5. Denne inneholder tall for hele kapittel 2 i tolltariffen, samt kapitlene 1601 og Dette omfatter dermed totalimporten av kjøttvarer til Norge. Figuren viser betydelig import i første halvår, og dette utgjøres i hovedsak av lam og storfe. 13
15 Figur 5 Totalimport av kjøtt Vurderingene av markedsutsiktene bygger på prognoser for kjøttproduksjon og engrossalg, justert for import. Prognosene utarbeides av Nortura. Prognose 2009 mars 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv ) Sau/lam ) Gris ) Egg ) Kylling* Kalkun ) For storfe er det inkludert en antatt MUL-import av tonn storfekjøtt m/ben. Videre er WTO-kvoten på 1084 tonn tatt med. 2) Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 400 tonn MUL m/ben. 3) Inkludert spekk (500 tonn) og WTO-kvoten på tonn. 4) Det forutsettes ingen import av egg. Forutsetninger prisuttak: Avvik fra målpris på gris, storfe og lam i 1. halvår 2009 uttak av målpris i 2. halvår. Uttak av målpris på egg. * For kylling prognoseres det et underskudd som forventes dekket gjennom salg av inngående lager av hel kylling. Dette krever reduksjon i tilførslene, og underdekning på tonn i 2009 gir ønskelig lager ved utgangen året Prognose 2009 jan 09 - tra Figur 6 Prognose
16 7.1 Storfe I figur 7 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av storfe og kalv fra Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden Tusen tonn * Produksjon 81,5 79,0 83,4 82,8 86,5 84,0 85,0 87,9 90,7 95,4 90,2 85,4 85,2 84,8 86,1 86,9 87,2 84,2 86,1 83,5 Engr.salg 75,7 78,3 78,1 81,9 86,5 86,9 89,2 88,3 91,3 91,7 92,5 91,3 89,7 91,8 92,9 91,2 91,1 96,0 97,4 94,1 Prod. inkl. imp. 81,5 79,0 83,4 82,9 87,1 85,8 88,7 90,9 94,0 98,8 93,2 89,9 89,6 92,5 93,0 94,3 91,6 93,4 97,9 89,5 * Prognose for Figur 7: Utvikling i produksjon og engrossalg av storfe/kalv siden Produksjonen av storfe og kalv endte 2 % høyere enn i Slaktingen av ku økte med hele 9,6 % (til sammenlikning var det en nedgang på om lag 8 % i 2007, og det ventes en nedgang igjen i 2009). Slaktingen av okse i 2008 ble vel 3 % lavere enn i Slaktevektene økte med 3 og 2 kg for henholdsvis ku og okse. Foreløpige tall fra søknad om produksjonstillegg pr 31. juli 2008 viser en nedgang i antall storfe på ca i forhold til året før. Engrossalget av storfe økte med 1 %. Inkludert i salget er en import på hele tonn. I dette ligger full utnyttelse av WTO-kvote på tonn, såkalt MUL-import på nesten tonn (omregnet til med bein ) samt import under administrative tollnedsettelser på tonn. Reguleringslageret økte med om lag 450 tonn I 2009 prognoseres tilførslene å gå ned med hele 3 % - hovedsakelig på grunn av lavere slakting av ku enn i Det prognoseres en nedgang i slaktingen på ca kyr og okser i Slaktevekt på okse ventes å stige med 2 kg. Det forutsettes at slaktingen av kvalitetskalv fortsetter i samme omfang som i de siste årene (noe under dyr). Engrossalget er prognosert til tonn en nedgang på 3 %. Nedgangen ventes i første halvår og en forventning om lavere import enn i 2008 er årsaken. Det forutsettes uttak av gjeldende målpris og dette betyr en prisstigning på 9,2 % i forhold til Etter en import på tonn (WTO-kvote på tonn og MUL-import på tonn) viser markedsbalansen et underskudd på tonn. Reguleringslageret er nå tomt, og det er åpnet for administrativt nedsatt toll. Underdekningen kan dermed dekkes med importert vare. 15
17 Når det gjelder utvikling i målpris, oppnådd engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi til figur 8. 48,00 46,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Ung okse 4,00 44,00 3,00 Kr/kg 42,00 40,00 38,00 36,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 34,00 1,00 32,00 30,00 Veid målpris 34,20 34,94 35,55 36,31 36,45 35,31 34,02 35,27 37,14 38,11 39,07 40,13 41,15 43,28 47,78 Oppnåd e-pris 34,30 34,78 35,48 35,97 33,94 32,27 34,63 35,36 36,81 38,31 38,82 39,59 41,20 43,47 47,70 Oms. avg* 0,50 0,50 0,50 1,24 2,31 2,12 0,91 0,55 0,50 0,65 0,64 1,38 1,15 0,32 0,41 * * Gjennomsnittlig omsetningsavgift for storfe ** Prognose for 2009 Figur 8 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for ung okse fra Gris I figur 9 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av gris fra Tusen tonn Utvikling av produksjon og engrossalg for gris siden * Produksjon 76,5 78,4 83,8 82,7 83,7 88,2 95,0 97,0 97,9 100,5 94,7 100,2 103,3 105,4 112,9 112,3 115,9 117,4 122,3 122,2 Engr.salg 75,8 77,6 78,3 84,3 87,1 91,2 95,3 97,1 97,1 93,4 95,6 101,4 105,8 108,0 110,4 114,3 115,5 126,2 123,0 121,9 Prod. inkl. imp. 78,1 80,2 85,5 85,0 87,9 94,7 97,9 98,6 99,6 102,5 96,9 102,4 105,5 108,2 115,6 116,1 118,8 125,0 124,4 124,1 * Prognose for Figur 9 Utvikling i produksjon og engrossalg av gris siden
18 Fra et marked som ga stor økning i engrossalget i 2007, og betydelig underdekning det meste av året, ble 2008 mer preget av overskudd. Det ble fryst inn gris på reguleringslager til påske, og fra september var det stort sett overskudd av gris i det norske markedet. På grunn av tyngre gris samtidig som en stadig økende etterspørsel etter magrere produkter var det også et betydelig overskudd av fettholdig råvare. Dette ga seg utslag i betydelig redusert nedskjæring av purke og dermed stort overskudd av disse. Reguleringslageret ved utgangen av året ble på hele 875 tonn purke og 550 tonn slaktegris. Lageret av purke vil bli eksportert og solgt på det internasjonale markedet. Totale tilførsler av gris endte 4 % høyere enn i 2007 primært på grunn av høyere slaktevekter enn året før. Engrossalget gikk ned med 2 % i Dette inkluderer en import på 575 tonn spekk, WTOimport på 755 tonn og annen import på 790. Importen av fettstoffer (spekk og småflesk) ble nesten 800 tonn lavere enn året før I 2009 prognoseres det at tilførslene av gris er på samme nivå som året før. Engrossalget er prognosert 1 % lavere enn i 208, og prognosen viser dermed et overskudd på tonn i Det legges opp til avvik fra gjeldende målpris i første halvår, og dette betyr allikevel en prisøkning på 3,4 % for hele året. Når det gjelder utvikling i målpris, oppnådd engrospris og størrelse på omsetningsavgiften, viser vi også til figur ,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Gris 4,00 27,00 26,00 3,00 Kr/kg 25,00 24,00 23,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 22,00 1,00 21,00 20, * Veid målpris 27,28 26,59 26,55 26,75 26,87 25,32 25,26 27,10 27,37 27,29 27,22 26,73 26,22 26,55 27,96 Oppnåd e-pris 27,08 26,51 25,05 26,43 25,01 23,60 25,33 27,10 27,43 26,41 25,87 25,14 26,07 26,46 27,52 Oms. avg 0,79 0,64 1,30 1,26 1,91 1,80 1,30 0,73 0,57 0,94 2,14 2,28 1,45 0,30 0,60 * Prognose for 2009 Figur 10 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for gris fra Det er her verdt å merke seg at fra ble representantvaren for gris endret fra å gjelde gris med hode og forlabb til gris uten hode og forlabb Sau/lam I figur 11 vises utviklingen i produksjon og engrossalg av sau/lam fra
19 Utvikling av produksjon og engrossalg for sau/lam siden Tusen tonn * Produksjon 22,9 22,8 22,8 24,0 24,7 24,8 23,8 24,2 23,0 22,5 23,1 24,0 24,6 23,9 25,5 25,4 24,6 22,9 23,7 23,0 Engr.salg 22,6 21,5 22,3 24,2 23,5 25,6 22,4 24,2 24,1 23,3 23,6 22,1 24,8 24,5 26,0 27,3 25,9 25,7 28,0 25,8 Prod. inkl. imp. 22,9 22,8 22,8 24,0 24,9 25,1 23,9 24,2 23,1 22,8 23,7 24,6 25,4 24,7 26,1 26,0 25,0 25,1 28,3 24,2 * Prognose for Figur 11 Utvikling i produksjon og engrossalg av sau/lam siden Totalproduksjonen av sau og lam økte med 4 % i 2008.Det ble en nedgang på 1 % i antall slaktede sau, og en økning på 1 % i antall slaktede lam. Årsaken til økningen i volum skyldes rekordhøye slaktevekter på lam. De høye slaktevektene forklares primært gjennom meget god beitesesong, samt at pristrekk for tyngre slakt ble redusert i forhold til tidligere. Slaktevekt på lam i 2008 ble på 19,1 kg. Det var kun 7 tonn på reguleringslager ved inngangen til året, og det var åpnet for administrativt nedsatte tollsatser fra før 1. januar og fram til 27. april. Stor etterspørsel i det norske markedet ga rekordstor import i Det ble i tillegg ekstra stor import på grunn av utsikter om høyere pris i 2. halvår, og dermed muligheter for god fortjeneste på importvarer. I sum ble importen under administrativ tollnedsettelse på om lag tonn. I tillegg kom WTO-kvoten på 206 tonn, import fra Island på 400 tonn og MUL-import på 60 tonn til sammen en totalimport på hele tonn. Inkludert den store importen endte engrossalget nesten 9 % høyere enn året før. Ved utgangen av året var det om lag 320 tonn med sau og lam på reguleringslager Tilførslene er prognosert 3 % lavere enn året før. Bestanden av mordyr pr 1. juni er beregnet å være om lag 0,7 % lavere enn i Det er prognosert en reduksjon i slaktevektene på lam gjennomsnittsvekt om lag 18,5 kg. Prognosen for engrossalg viser en nedgang på nesten 8 %. Bakgrunn for denne store nedgangen er i hovedsak lavere etterspørsel og dermed en forventning om langt lavere importbehov. Det forutsettes uttak av gjeldende målpris og dette betyr en prisstigning på 4,9 % i forhold til
20 Med en import på til sammen tonn fordelt på 600 tonn fra Island, 400 tonn MUL og 200 tonn WTO er det prognosert en underdekning på tonn. Det er åpnet for administrert nedsatt tollsats fra 2. mars, og dette vil øke tilgangen på lam og bedre markedsbalansen. Som tidligere nevnt vurderes importbehovet å være langt lavere i 2009 enn i I figur 12 vises utviklingen i målpris, oppnådd pris og gjennomsnittlig omsetningsavgift for de siste årene, samt prognose for ,50 55,00 52,50 50,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Lam 4,00 3,00 Kr/kg 47,50 45,00 42,50 40,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 37,50 1,00 35,00 32,50 30, * Veid målpris 36,23 36,37 37,10 37,41 40,90 41,44 42,15 43,78 44,00 44,00 44,00 45,73 49,40 54,29 56,75 Oppnåd e-pris 36,44 36,44 34,93 37,73 40,63 41,65 41,94 42,93 44,14 43,30 43,43 45,55 49,31 54,46 56,60 Oms. avg 0,50 0,50 1,39 1,34 0,73 1,48 1,03 1,78 1,04 2,28 2,75 1,32 0,96 0,70 1,70 * Prognose for Figur 12 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for lam fra
21 7.4 Egg I figuren vises utviklingen i produksjon og engrossalg av egg. 55 Utvikling av produksjon og engrossalg for egg siden Tusen tonn * Produksjon 43,2 44,1 45,4 46,3 46,7 45,8 45,9 45,4 44,2 45,0 44,3 45,1 44,5 46,3 48,5 46,7 46,5 48,6 51,3 53,2 Engr.salg 43,2 43,8 44,2 44,4 45,1 44,3 44,5 44,1 43,4 45,4 44,9 46,7 46,3 46,7 48,2 51,1 52,8 53,3 Prod. inkl. imp. 43,5 44,3 45,5 46,4 46,7 46,0 46,3 45,8 45,4 45,3 44,6 45,7 45,0 46,8 48,6 47,2 48,4 51,0 52,7 53,2 * Prognose for Figur 13 Utvikling i produksjon og engrossalg av egg siden Markedet for egg var preget av underskudd også i 2008, og det ble importert tonn egg. Dette var om lag tilsvarende prognosen ved inngangen av året. Et marginalt større salg enn prognosert ga litt mer import enn forutsatt. Engrossalget økte med 3 % i forhold til Over tid har eggsalget vært ganske stabilt, men de tre siste år har eggsalget økt betydelig. Produksjonen ev egg økte med nesten 6 %, men det var altså ikke tilstrekkelig til å dekke markedet. En større del av markedet ble imidlertid dekket av norsk egg i 2008 i forhold til For 2009 er tilførslene prognosert å øke med 4 %. Prognosen for salget er en økning på 1 %. Prognosen er basert på uttak av gjeldende målpris. Det gir en prisøkning på 5,4 %. Det prognoseres balanse for egg. 20
22 16,00 Målpris - Oppnådd pris - Omsetningsavgift Egg 4,00 15,00 3,00 Kr/kg 14,00 13,00 12,00 2,00 Kr/kg (oms avg) 1,00 11,00 10, * Veid målpris 14,03 13,56 13,52 13,85 13,86 13,37 13,09 13,47 13,65 13,64 13,60 13,54 14,01 14,43 15,25 Oppnåd e-pris 13,79 13,08 13,44 13,50 13,86 13,27 13,06 13,45 13,57 13,17 13,02 13,54 14,05 14,42 15,25 Oms. avg 1,40 1,05 0,65 0,60 0,80 0,60 0,90 0,80 0,60 0,70 0,98 0,80 0,60 0,59 0,60 - * Prognose for Figur 14 Målpris, oppnådd pris og omsetningsavgift for egg Slaktekylling Markedsutviklingen for slaktekylling er vist i følgende figur: 80 Utvikling av produksjon og engrossalg for kylling siden Tusen tonn * Produksjon 14,8 15,2 17,5 16,4 19,3 21,1 24,5 26,3 24,9 29,5 35,2 34,6 38,0 40,5 44,5 47,5 52,9 61,0 73,5 68,7 Engr.salg 14,7 16,1 16,5 17,5 19,6 21,2 23,3 25,5 27,1 29,4 32,3 36,1 37,9 41,8 44,2 48,8 52,9 60,9 69,2 72,7 * Prognose for Figur 15 Utvikling i produksjon og engrossalg av kylling siden
23 Produksjonen økte med 21 % i forhold til 2007, men salget økte med 14 %. Resultatet ble at bransjen samlet opplevde en lagerøkning på om lag tonn i 2008 (totalt lager av hel kylling). Markedet flatet markert ut høsten 2008 med en marginal vekst i denne perioden Tilførslene er prognosert å ha en nedgang på 6,6 % for å redusere lageret med 4000 tonn. Det er prognosert en salgsøkning på 5 %. Prognosen tar utgangspunkt i at prisene stiger med 1,8 %. Avtalepartene vedtok i 2008 at referanseprisen for kylling skal fastsettes med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. I praksis er da prisuttaket begrenset av øvre prisgrense; referansepris + 10 %. 30,00 Oppnådd pris - Omsetningsavgift Kylling 3,00 28,00 Kr/kg 26,00 24,00 22,00 2,00 1,00 Kr/kg (oms avg) 20,00 18, * Oppnåd e-pris 23,93 23,54 23,54 22,75 24,33 24,45 23,50 24,84 24,92 24,64 24,76 25,88 25,83 27,50 27,91 Oms. avg 0,63 0,20 0,20 0,40 0,60 0,60 0,70 0,80 0,60 0,60 0,45 0,25 0,20 0,14 0,14 - * Prognose for Figur 16 Oppnådd engrospris og omsetningsavgift for kylling
24 7.6 Kalkun Markedsbalansen for kalkun er vist i følgende figur: tonn Utvikling av produksjon og engrossalg for kalkun siden * 09* Produksjon Engr.salg * Prognose for Figur 17 Utvikling i produksjon og engrossalg av kalkun siden Produksjonen og markedet av kalkun er todelt med produksjon av hel porsjonskalkun, vesentlig som julekalkun, og større industrikalkun til foredling. Kr/kg 38,00 37,00 36,00 35,00 34,00 33,00 32,00 31,00 30,00 29,00 28,00 27,00 26,00 25,00 24,00 Veid målpris Oppnådd pris - Omsetningsavgift Kalkun * Oppnåd e-pris 26,47 28,86 30,63 30,23 30,62 31,11 30,65 32,24 31,92 34,60 34,60 34,60 34,60 35,19 36,66 Oms. avg 0,20 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,30 0,25 0,20 0,14 0,14 * Prognose for Figur 18 Oppnådd engrospris og omsetningsavgift for kalkun ,00 3,00 2,00 1,00 - Kr/kg (oms avg) 23
25 8 Utvikling i priser Nortura har i kap. 2 gitt sterk støtte til forslaget om ny markedsordning og en samlet overgang for alle kjøttslag og egg fra 1/ Det formelle grunnlaget for prissettingen fra 1/7 09 vil bli avklart ved årets Jordbruksforhandlinger, som også vil avklare framdriftsplanen for gjennomføring av ny markedsordning. Vurderingene om prisutvikling nedenfor er i hovedsak gyldige uansett hvilken framdrift som velges for ny markedsordning. Det arbeides med prosedyrer for prisfastting i den nye ordningen, og disse prosedyrene vil bare delvis være sammenfallende i tid med gjennomføringen av Jordbruksforhandlingene. Fra Norturas side ser en p.t. for seg følgende hovedpunkter i prosedyrer og framdriftsplan for prisfastsettingen: Nortura har etter Arbeidsgruppas rapport blitt tillagt ansvaret for å fastsette engrosprisen på representantvarene for hvert halvår, heretter kalt prisperiode. Dette vil være Norturas planlagte engrospris som gjennomsnitt i prisperioden. Nortura skal informere offentlig om planlagt gjennomsnittlig engrosprisnivå kommende prisperiode, og informasjonsdatoene vil være ca 20/5 for prisperioden 1/7 31/12, og ca 20/11 for prisperioden 1/1 30/6. Forut for dette vil det bli utarbeidet et Grunnlagsdokument for hver prisperiode. I Grunnlagsdokumentet vil Nortura samle alt grunnlagsmateriale som er relevant for fastsetting av Norturas planlagte engrospris. Grunnlagsdokumentet blir grunnlaget for interne og eksterne prosesser, før Norturas styre fastsetter Norturas gjennomsnittlige engrospris for prisperioden. Grunnlagsdokumentet skal underbygge Norturas prisfastsetting, og vil være offentlig tilgjengelig når prisene er fastsatt. Nortura arbeider videre med Grunnlagsdokument for prisperioden 1/ / Innholdet i det første Grunnlagsdokumentet vil ta opp i seg deler av årets uttale fra Nortura, både fra kap.1 og kap. 8. I tillegg vil det inneholde annet relevant grunnlagsmateriale som bidrag til de interne og eksterne prosessene fram til Styrets beslutning. Denne uttalen går som innspill til jordbruksoppgjøret 2009, og vurderingene gjøres derfor for en periode på 12 mnd. I den nye markedsordningen foreslås det at prisfastsetting skal skje 2 ganger per år, dvs for en prisperiode på 6 mnd hver gang. Ung okse Det prognoseres betydelig underdekning av norsk storfe. Det ble imidlertid gitt svært kraftige prissignaler både til tilførselssiden og sluttmarkedet i Tregheten i oppbygging av produksjonskapasitet og tegn til tregere etterspørselsside tilsier at det i kommende avtaleår/prisperiode bare ligger til rette for en begrenset økning i målpris/norturas gjennomsnittlige engrospris. Norturas forslag til ny målpris/plan for gjennomsnittlig engrospris for ung okse: Prisen settes for avtaleåret /som gjennomsnitt i prisperioden kr 1,00 over eksisterende målpris. 24
Prognose 2012 mars 12
Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133
DetaljerPrognose 2012 juni 12
Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 77 600 95 6 900 1) 94 950 101-10 450 Sau/lam 23 200 101 1 350 2) 25 450 104-900 Gris 132
DetaljerPrognose 2009 jan 09
Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123
DetaljerPrognose 2012 jan 12
Prognose 2012 jan 12 Prognose 2012 januar 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 98 6 900 1) 94 600 101-8 300 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 132
DetaljerPrognose 2010 juni 10
Prognose 2010 juni 10 Prognose 2010 juni 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 700 97 5 850 1) 89 900 98-2 350 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 700 101 600 Gris 128
DetaljerPrognose 2011 sept 10
Prognose 2011 sept 10 Prognose 2010 sept 2010 Balanse Storfe/kalv 82 000 97 6 000 1) 90 100 99-2 100 400-1 700 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 25 100 103 200 Adm. import Produksjon Engrossalg Importkvoter
DetaljerPrognose 2013 november 12
Prognose 2013 november 12 Prognose 2012 nov 2012 Balanse Adm. import tom. september Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 78 400 96 6 550 1) 96 350
DetaljerPrognose 2009 mars 09
Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122
DetaljerPrognose 2011 mars 11
Prognose 2011 mars 11 Prognose 2011 mars 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 900 99 6 450 1) 92 150 101-3 800 Sau/lam 23 800 100 1 350 2) 26 100 100-1 000 Gris
DetaljerPrognose 2010 mai 10
Prognose 2010 mai 10 Prognose 2010 mai 2010 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 500 96 5 850 1) 89 100 98-1 800 Sau/lam 24 100 103 1 200 2) 24 500 101 800 Gris 128 600
DetaljerPrognose 2008 juli 08
Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300
DetaljerPrognose 2018 mai 18
Prognose 2018 mai 18 Prognose 2018 mai 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 700 101 7 570 1) 100 800 99-7 600 Sau/lam 25 200 94 906 2) 24 000 87 2 100
DetaljerPrognose 2019 juni 19
Prognose 2019 juni 19 Prognose 2019 juni 2019 Salgsproduksjon Importkvoter Engrossalg Balanse Reg.lager tonn 19/18 tonn 19/18 2019 1.1.19 *) Storfe/kalv 87 400 98 9 170 1) 99 600 101-3 000 2 758 Sau/lam
DetaljerPrognose 2012 nov 11
Prognose 2012 nov 11 Prognose 2011 nov 2011 Balanse Adm. import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 800 98 6 000 1) 93 600 103-5 700 5 200-500
DetaljerPrognose 2013 januar 13
Prognose 2013 januar 13 Prognose 2013 jan 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 700 104 7 600 1) 98 500 101-10 200 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris
DetaljerPrognose 2015 mars 15
Prognose 2015 mars 15 Prognose 2015 mars 2015 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 101 7 570 1) 95 600 102-8 500 Sau/lam 23 500 100 1 336 2) 25 750 100-900 Gris 131
DetaljerPrognose 2017 mai 17
Prognose 2017 mai 17 Prognose 2017 mai 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 103 7 570 1) 102 300 98-11 400 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200
DetaljerPrognose 2014 november 13
Prognose 2014 november 13 Prognose 2013 november 2013 Balanse Adm. og annen import Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 82 000 106 6 400 1) 94 800
DetaljerPrognose 2017 juni 17
Prognose 2017 juni 17 Prognose 2017 juni 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 400 102 7 570 1) 101 400 97-10 500 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 26 800 109 300
DetaljerPrognose 2019 mai 19
Prognose 2019 mai 19 Prognose 2019 mai 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 600 97 9 170 1) 98 900 100-3 200 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 300 98-700
DetaljerPrognose 2017 januar 17
Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105
DetaljerPrognose 2019 november 18
Prognose 2019 november 18 Prognose 2018 november 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 100 97-3 150 Sau/lam 26 100 98 656 2) 25 500
DetaljerPrognose 2018 juni 18
Prognose 2018 juni 18 Prognose 2018 juni 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 800 101 7 570 1) 100 900 99-7 500 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24 100 87 1
DetaljerPrognose 2015 september 14
Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200
DetaljerPrognose 2012 sept 11
Prognose 2012 sept 11 Prognose 2011 sept 2011 Balanse Adm. import tom. aug Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 81 600 98 6 000 1) 92 300 102-4 700
DetaljerPrognose 2017 september 16
Prognose 2017 september 16 Prognose 2016 september 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 000 100-13 500 Sau/lam 25 600 102 1 006 2) 25 200
DetaljerPrognose 2018 november 17
Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300
DetaljerPrognose 2014 juni 14
Prognose 2014 juni 14 Prognose 2014 juni 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 800 98-7 700 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129
DetaljerPrognose 2013 mars 13
Prognose 2013 mars 13 Prognose 2013 mars 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 80 400 103 7 600 1) 98 500 101-10 600 Sau/lam 23 400 105 1 350 2) 25 600 102-850 Gris
DetaljerPrognose 2014 mars 14
Prognose 2014 mars 14 Prognose 2014 mars 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 900 96 7 570 1) 94 700 98-7 300 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 128
DetaljerPrognose 2017 mars 17
Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200
DetaljerPrognose 2015 november 14
Prognose 2015 november 14 Prognose 2014 november 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 100 95 7 570 1) 94 250 97-7 600 Sau/lam 23 500 103 950 2) 25 800 99-1 350 Gris
DetaljerPrognose 2014 mai 14
Prognose 2014 mai 14 Prognose 2014 mai 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 500 95 7 570 1) 94 700 98-7 600 Sau/lam 22 850 100 1 336 2) 26 200 100-2 000 Gris 129
DetaljerPrognose 2018 mars 18
Prognose 2018 mars 18 Prognose 2018 mars 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 85 400 101 7 570 1) 101 000 99-8 000 Sau/lam 25 200 94 1 006 2) 25 600 93
DetaljerPrognose 2017 oktober 16
Prognose 2017 oktober 16 Prognose 2016 oktober 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 82 000 103 7 570 1) 103 100 100-13 500 Sau/lam 25 100 101 1 006 2) 24 800 97
DetaljerPrognose 2019 september 18
Prognose 2019 september 18 Prognose 2018 september 2018 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 18/17 18/17 Balanse Storfe/kalv 88 000 104 7 970 1) 99 300 97-3 300 Sau/lam 25 100 94 906 2) 24
DetaljerPrognose 2018 september 17
Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000
DetaljerPrognose 2016 januar 16
Prognose 2016 januar 16 Prognose 2016 januar 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 103 7 570 1) 103 100 100-14 200 Sau/lam 24 800 99 1 006 2) 25 250 99 600
DetaljerPrognose 2019 januar 19
Prognose 2019 januar 19 Prognose 2019 januar 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 85 500 96 9 170 1) 98 100 99-3 500 Sau/lam 24 600 94 906 2) 26 200 98-600
DetaljerPrognose 2017 november 16
Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450
DetaljerPrognose 2019 mars 19
Prognose 2019 mars 19 Prognose 2019 mars 2019 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn 19/18 19/18 Balanse Storfe/kalv 86 000 97 9 170 1) 98 100 99-3 000 Sau/lam 24 700 94 906 2) 26 200 98-600
DetaljerPrognose 2016 mars 16
Prognose 2016 mars 16 Prognose 2016 mars 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 000 102 7 570 1) 103 300 100-14 800 Sau/lam 25 400 101 1 006 2) 25 000 98 1 400
DetaljerPrognose 2016 september 15
Prognose 2016 september 15 Prognose 2015 september 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 78 700 100 7 570 1) 99 700 106-13 400 Sau/lam 23 900 101 1 006 2) 25 100
DetaljerPrognose 2014 september 13
Prognose 2014 september 13 Prognose 2013 september 2013 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 102 7 570 1) 98 200 101-11 200 Sau/lam 23 400 105 1 336 2) 25 700 103-950
DetaljerPrognose 2015 mai 15
Prognose 2015 mai 15 Prognose 2015 mai 2015 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 79 100 101 7 570 1) 96 400 103-9 700 Sau/lam 23 900 101 1 050 2) 25 850 100-900 Gris
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2010
Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 Vedtatt i Styremøte 16.mars 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedtrekk i Norturas uttale 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2010 2 1.2 Hovedprioriteringer 3 2 Ny fraktordning
DetaljerPrognose 2016 juni 16
Prognose 2016 juni 16 Prognose 2016 juni 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 300 102 7 570 1) 103 350 100-14 500 Sau/lam 25 400 102 1 006 2) 24 700 97 1 700
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,
DetaljerRåvare-/slakterimøtet
Råvare-/slakterimøtet 5. 6. februar 2014 2014-feb EM Prognose 2014 Prognose 2014 Tilførsler ImportkvoterEngrossalg Balanse Storfe/kalv 79 800 7 570 95 700-8 330 Sau/lam 22 600 1 336 26 650-2 714 Gris 128
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerPrognose 2020 september 19
Prognose 2020 september 19 Prognose 2019 september 2019 Salgsproduksjon Importkvoter Engrossalg Balanse Reg.lager tonn 19/18 tonn 19/18 2019 1.1.19 *) Storfe/kalv 86 400 97 9 170 1) 100 500 101-4 900 2
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juli 2008 135 000 Engrossalg tonn 125 000 115 000 SVINEKJØTT STORFE 105 000 95 000 85 000 2005 2006 2007 2008 70 000 60 000 Engrossalg tonn 50 000 40 000 SAU/LAM KYLLING
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.
DetaljerMøte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013
Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt
DetaljerJordbruksforhandlingene 2011
Jordbruksforhandlingene 2011 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag 15. mars 2011 INNHOLD 1 Hovedtrekk i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2011 2 1.2 Hovedprioriteringer
DetaljerPrognose 2011 jan 11
Prognose 2011 jan 11 Prognose 2011 januar 2011 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 81 750 99 6 450 1) 91 700 101-3 500 Sau/lam 24 000 101 1 350 2) 25 900 100-550 Gris 128
DetaljerJordbruksavtalen 2008
Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012
Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Tabell/figurnummer
Kjøttmarkedet 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler i antall og tonn 2 Gjennomsnittsvekter for de ulike dyreslag 3 Tilførsler av gris fordelt på vektgrupper 4 Tilførsler av gris fordelt
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2008
Innspill til jordbruksforhandlingene 2008 Nortura, 27. mars 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Utviklingstrekk og strategisk retning 2 2 Marked og priser 4 2.1 Storfe 6 2.2 Gris 7 2.3 Sau/lam 9 2.4 Egg 10 2.5
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerNorturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg
Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Tabell/figurnummer
Kjøttmarkedet 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler i antall og tonn 2 Gjennomsnittsvekter for de ulike dyreslag 3 Tilførsler av gris fordelt på vektgrupper 4 Tilførsler av gris fordelt
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerHøring - regelverk under Omsetningsrådet
Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerP R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg
P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 18. juni kl. 13:00 (Møte nr. 8 2007) Møtet ble satt kl. 13:05 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2018 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2018 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE
DetaljerStorfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
DetaljerMarkedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam
Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. september 2018 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2018 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2019
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2019 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2019
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2019 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2019 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2019 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerJordbruksforhandlingene Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Jordbruksforhandlingene 2012 Innspill til: Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNHOLD 1 Hovedtrekkene i Norturas innspill 2 1.1 Jordbruksforhandlingene 2012 - overordna forhold 2 1.2 Et krafttak
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2018 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2018 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019
Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2019 150 000 Engrossalg i tonn 130 000 110 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 90 000 70 000 50 000 30 000 10000 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1 INNHOLD AVVIK
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2019 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2019 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2018 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2018 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. november 2018 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2018 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 INNHOLD ENDRINGER
DetaljerKjøtt- og eggmarkedet
Kjøtt- og eggmarkedet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe, storfe
DetaljerPrognose 2014 januar 14
Prognose 2014 januar 14 Prognose 2014 januar 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 800 96 7 570 1) 95 700 99-8 300 Sau/lam 22 600 98 1 336 2) 26 650 101-2 750 Gris
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. september 2017 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
Detaljer