Saksframlegg. Trondheim kommune. STATUS OG VEIEN VIDERE FOR SKOLEFRITIDSTILBUDET Arkivsaksnr.: 03/15927

Transkript

1 Saksframlegg STATUS OG VEIEN VIDERE FOR SKOLEFRITIDSTILBUDET Arkivsaksnr.: 03/15927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret slutter seg til de presiseringer og strategier som rådmannen legger til grunn for videreutvikling av skolefritidstilbudet. 2. Bystyret ber om å få seg forelagt en sak om kvalitet i innholdet når det er gjennomført nærmere erfaringsutveksling og drøftinger med skolene og brukerorganene. Saksfremlegg - arkivsak 03/

2 1. INNLEDNING Skolefritidstilbudet (SFO) har nå vært et tjenestetilbud siden tidlig 90-tall og har gjennomgått en jevn utvikling, både med hensyn til lokaliteter, organisering og innhold. Selv om tilbudet etter hvert ble lovhjemlet, har det vært lite regulert fra sentralt hold, slik at dette faktisk er et område med stort kommunalt handlingsrom. Bystyret har gjennom en rekke saker og vedtak benyttet sitt handlingsrom og lagt føringer for tilbudet. I Trondheim ble ordningen sett på som en unik mulighet for å supplere barnas mulighet for likeverdige oppvekstvilkår og for arbeid med inkludering og forebygging. Det har også blitt lagt vekt på at SFO skal være en integrert del av skolen, både bygningsmessig og organisasjonsmessig, selv om det er frivillig og ikke et pedagogisk tilbud. Dette for å få en god helhet i dagen for barna. Innenfor bystyrets rammer har rådmannen gitt stor frihet til den enkelte rektor med hensyn til å utvikle egenart og gjøre prioriteringer sammen med brukerrådene. Dette til sammen gjør at vi i dag har et svært mangfoldig skolefritidstilbud i Trondheim, med god kompetanse og stor brukerfornøydhet. Bystyret har likevel pekt på flere utfordringer som krever bedre løsninger og som tas opp i saken, jfr. vedlegg. Etter hvert som kunnskapsløftet innføres, ser rådmannen behovet for å se SFO i sammenheng med dette. Undervisningstimetallet er under utvidelse for de minste elevene, det forutsettes fysisk aktivitet hver dag og det skal sikres tid og rammer for et godt skolemåltid. Lærernes arbeidstidsavtale vil få betydning for hvordan skoledagen organiseres og har indirekte betydning for SFO. Jeg vurderer derfor at vi står foran en ny fase for SFO og det er ønskelig å drøfte med bystyret noen hovedstrategier for veien videre for SFO i Trondheim. Deretter er det nødvendig å bruke mer tid på å forme det framtidige SFO, basert på det mangfold av løsninger og erfaringer vi har lokalt og de nye rammebetingelsene som følger av utformingen av den obligatoriske skolen. Følgende strategier drøftes: Skal vi gå et skritt lenger i å knytte sammen SFO og den obligatoriske skolen for å få til en god dag for elevene? Er det ønskelig med større likhet i løsninger mellom skolene for å sikre likeverdige tilbud? Er det nødvendig med sterkere styring for å sikre kvalitet? Hvordan skal brukermedvirkning og brukertilpasning videreføres? I tillegg legges fram tilbakemelding i forhold til konkrete problemstillinger som bystyret har pekt på: Oppholdstid og betalingskategorier Aktiviteter med tilleggsbetaling Kompetansetiltak Bemanning Bruk av frivillige og integrering av fritidsaktiviteter Saksfremlegg - arkivsak 03/

3 2. OPPHOLDSTID Oppholdskategorier Kunnskapsløftet gir skolene stor frihet til selv å organisere skoledagen. Økning av undervisningstiden har redusert og vil i framtiden redusere oppholdstiden i SFO ytterligere. Plassering av undervisningstid varierer fra skole til skole og derfor også oppholdstiden i SFO. Denne friheten skaper forskjellige løsninger med hensyn til når på dagen de forskjellige betalingskategorier gir mulighet for opphold. Skoler som starter undervisningen tidlig på dagen har færre elever som trenger et tilbud om morgenen enn skoler som starter senere. Denne forskjellen forplanter seg ut over dagen og gir forskjellige rester av tid til bruk på ettermiddag. I de mest spesielle tilfellene er undervisninga samlet på 4 dager og det blir dermed en heldag i SFO. Prinsipielt har skolene løst organisering av oppholdstid på to forskjellige måter. Vi har på den ene side skoler hvor antall timer betalingssatsen hjemler, plasseres fritt etter foreldrenes eget ønske. På den andre siden har vi skoler som definerer bestemte tidsperioder for hver betalingskategori og lar foreldrene velge blant disse. Disse ulikhetene skyldes ulik organisering av undervisninga, ulike lokale muligheter og prioriteringer i samråd med brukerråd. Ulike løsninger henger også sammen med størrelsen på det enkelte SFO og rektorene legger ned mye arbeid i å totalt utnytte budsjettet best mulig. I dag er betalingssatsene for SFO relatert til et bestemt antall uketimer oppholdstid. (6-10, og 17+). I sak 0210/04 ble det foreslått en endring fra 3 til 2 kategorier hvor antall timer settes til: inntil 11 timer pr. uke og fra og med 11 timer pr. uke. Ved å sette oppholdstiden til et antall timer pr. uke gis det samtidig rom for lokal tolking av plassering av timene. Det viser seg at skolene legger opp til ulik grad av frihet for foreldrene mht hvordan de skal få disponere timene, og en overgang til to oppholdstilbud over/under 11 timer ville fortsatt ha gitt ulik grad av valgfrihet for foreldre; noe som ville opprettholdt ulikhetene mellom skolene. En annen måte å definere oppholdstiden på er å sette skillet mellom de to kategoriene til et bestemt tidsrom på dagen, f.eks halvdag fra kl til kl (tilsvarer mulighet for ca SFO-timer i uka avhengig av antall undervisningstimer) og heldag fra kl til En ordning hvor en velger mellom hel og halv dag vil medføre en større stabilitet i voksentettheten og skolen kan se mer helhetlig på skoledagen. Derimot vil en slik ordning gi langt færre valgmuligheter for foreldrene og vil kunne oppleves som en begrensning for rektorene. En slik ordning der et bestemt klokkeslett deler dagen, vil medføre ulik mulighet for foreldrene til å utnytte oppholdstiden optimalt bl a fordi 4.trinn har lengre skoledag enn 1.trinn og fordi en del har behov for kun 2-3 hel -dager i uka. Mange som tidligere har klart seg med redusert plass, vil nå måtte velge heldag. En slik ordning vil innsnevre fleksibiliteten på mange skoler som opplever at dagens ordning fungerer godt både for barna, foreldre og skolen. Avveiningen er da om det er ønskelig med større likhet i løsninger mellom skolene for å sikre mer likeverdige tilbud sett i forhold til hva en mister mht fleksibilitet. Rådmannen har tidligere foreslått overgang til to betalingskategorier, men ser nå at det er nødvendig å vinne erfaring med kunnskapsløftet før det gjøres endringer. Arbeidstidsordningen for lærere er under endring og resultatet av disse forhandlingene vil ikke forligge tidsnok for å kunne tas med i denne saken. Læreres arbeidstidsordning vil ha stor innvirkning på hvordan skoledagen skal organiseres og dermed få indirekte betydning for SFO. Prinsipielt må det tas standpunkt til hvilke friheter den enkelte skole skal ha til selv å organisere oppholdstiden i SFO. Valget står mellom hvilket uttrykk en skal ha for oppholdstiden, enten et gitt antall timer pr. uke eller hel og halv dag. Det andre valget går på hvilken frihet den enkelte skole skal ha til selv å Saksfremlegg - arkivsak 03/

4 definere hvordan oppholdstiden organiseres for hver kategori. Ferietid Ferieavviklingen for lønnsmottakere har endret seg mye de senere årene, slik at begrepet fellesferie ikke har samme betydning. Det avvikles ferie til ulike tider og stykket opp på ulike måter. Noen har familie og nettverk å spille på, men det gjelder ikke alle og friheten i arbeidssituasjonen varierer også. I dag er det opp til den enkelte skole, innenfor sitt budsjett, å bestemme åpningsdager i sommerferien. Noen skoler stenger SFO i 2-3 uker, mens andre har sommeråpent, dette i samråd med brukerråd. Noen foreldre stiller spørsmålstegn ved disse forskjellene og at et mindretalls behov kan bli satt til side for flertallet. Rådmannen ser derfor behovet for å utrede om skolene på sikt skal disponere sine ressurser på en slik måte at det er åpent hele året, da evt. skoler i samarbeid. Det er likevel en forutsetning at ordningen med 11 betalingsterminer videreføres og at barn fortsatt har 4 ukers ferie fra SFO i løpet av året. Bystyret har i flertallsmerknad bedt om at det søkes løsninger for barn med særlige behov i skoleferien. Dette har rådmannen i tidligere sak lagt fram og fått vedtak på for elever på ungdomstrinn og videregående skole. Sommeren 2005 ble det på Dalgård skole lagt til rette for et byovergripende tilbud til barn med særskilte behov. Ingen barn brukte tilbudet. Grunnen kan være at foreldrene ikke ønsket å ha barnet på en annen skole enn hjemmeskolen eller at behovet for plass ikke var tilstede. Rådmannen vil drøfte med aktuelle brukerorganisasjoner hvilke løsninger vi skal søke for sommerferien for de yngste barna. Rådmannens tilnærming til dette vil være at disse barna bør være sikret en pause fra skolearenaen i 3 uker i løpet av sommeren. Dette vil jeg komme tilbake til i egen sak om avlastningstilbudet m.m. I spesielle tilfeller bør en familie kunne kjøpe tilleggstid til en døgnpris på kr. 200, - som fastsatt i betalingsregulativet. 3. AKTIVITETER MED BETALING Etter vedtak i sak 0210/04, gis det generelt ikke adgang til at den enkelte skole kan ta ekstra betaling for ordinære turer og aktiviteter. Bystyret ønsket en nærmere redegjørelse for hva som er praksis på dette området og hvordan innkrevingen foregår. Rådmannen foretok i 2005 en undersøkelse om ekstra betaling i SFO: 16 skoler tok ekstra betaling for sommeraktiviteter 7 skoler tok ekstra betaling for vinteraktiviteter 10 skoler tok ekstra betaling ved kulturarrangement 18 skoler tok ekstra betaling for overnattingsturer 13 skoler tok betaling for transport til og fra arrangement 10 av skolene tok ikke ekstra betaling for turer og aktiviteter Innbetalingsordningene ved ekstra betaling viste seg å være forskjellige: Saksfremlegg - arkivsak 03/

5 kontant innbetaling inn til SFO barna selv betalte for buss/inngangspenger kostpengene pr mnd økes noe for å håndtere turpenger legges til på neste giro for kontingent på egne fakturaer fra Trondheim kommune Kartleggingen viser at det kan være nødvendig med en mer presis formulering av hva som er bystyrets grensedragning. For det obligatoriske grunnskoletilbudet, har vi vært igjennom en omfattende prosess for å avvikle all form for individuell egenbetaling. Vi registrerer at dette fører til flere spørsmålstegn fra foreldre omkring ekstrabetaling for aktiviteter i SFO. For barn som også er mye i SFO i høst-,vinter- og sommerferie er det stort behov for variasjon og ulike opplevelser utenfor nærmiljøet. Med dagens økonomiske rammer er det for mange SFO-er vanskelig å få dette til uten å ta ekstra betaling. Rådmannen ser at det er to veier å gå i utviklingen av dette: å videreutvikle et veldig fleksibelt system med stor grad av individuell tilpasning av tilbudet og tilleggsprising av særlige aktiviteter som man ønsker å delta på. Det forutsettes da at skolene er nøye med å lage alternativer for de som har lav betalingsevne å bake inn kostnader til ekstra aktiviteter i de faste satsene og overlate til foreldrene å avgjøre hvor mye man vil hente ut av tilbudet Det siste alternativet vil gi minst administrativt arbeid og fritar foreldre for løpende valg på hva de skal ta seg råd til. Videre kan en slik løsning bidra til sosial utjevning. En slik løsning må imidlertid medføre at kontingenten øker for alle, og det vil ikke være ønskelig, og sannsynligvis ikke oppleves som rettferdig for et stort antall brukere. Rådmannen vil innskjerpe at ekstra betaling bare kan skje i ferieperiodene og at det må skje gjennom egne fakturaer fra Trondheim kommune. 4. KVALITET Innhold Vi er opptatt av at barnas dag på skolen skal oppleves god og variert for barna. Et fastsatt antall timer er undervisning og læringsarbeid og det skal være rom for en times fysisk aktivitet samt et rolig måltid. Dette er den obligatoriske delen og så kommer SFO før og etter dette. Å få til helhet og sammenheng betyr ikke at SFO skal bli skolepreget. Loven har fastsatt at mandatet er å gi tilsyn og omsorg og utvikling for funksjonshemmede. Den skal bestå av avslapping, lek og egenstyrte aktiviteter. Det er også behov for voksenledet aktivitet, men da på frivillig basis. SFO er fortsatt en utmerket arena for forebyggende arbeid, for å lære norsk språk og for sosial utjevning. Bemanning Bemanning i barnegruppen skal være i forhold til antall barn som er til stede, barnas alder og i tillegg eventuelle behov for særskilt oppfølging av enkeltbarn eller grupper. Det skal som regel ikke være mer enn 15 barn pr. voksen, men noe tilpasset med færre barn pr.voksen for de laveste årskullene. Voksentetthet pr (tall hentet fra GSI- Grunnskolens informasjonssystem): Saksfremlegg - arkivsak 03/

6 Gjennomsnittlig i alle kommunens SFO-er er det ca 14 barn pr årsverk; ca 15 dersom leder av SFO ikke regnes inn. Dette tallet vil variere fra skole til skole; mellom ca barn pr.årsverk.. En forklaring på spriket er at små SFO-er må ha en grunnbemanning i bunn som gjør at de har relativt færre barn pr årsverk enn SFO-er med mange barn. Andre årsaker til forskjeller kan være at de som har den laveste voksentettheten, har ansatte med den høyeste utdanningen. De bygningsmessige utformingene har stor betydning for hvor sårbart det er med voksentettheten. Skolene får tilført ekstra ressurser for å ivareta barn med spesielle behov. Tilleggsressursen som gies i SFO er ikke knyttet opp mot spesialundervisning og enkeltvedtak, men er en ressurs som gis til skolen i forhold til antall barn med særskilte behov i den enkelte SFO. Det foretas en skjønnsmessig vurdering i forhold til diagnose/behov før endelig fordeling mellom SFO-ene foretas. Ressursen skal dekke funksjonshemmede barns mulighet til å ha gode utviklingsvilkår i SFO. Rektorene opplever nok at dette ikke er tilstrekkelig og at funksjonshemmede barn trekker ekstra på grunnbemanningen. Enkelte SFO strekker seg langt for å følge funksjonshemmede barn som skal ha aktiviteter utenfor SFO, slik som for eksempel riding, svømming. Rådmannen vil måtte vurdere om dette skal inngå i SFO sine oppgaver eller om det for sterkt svekker den generelle voksentettheten. Denne vurderingen vil bli tatt i sammenheng med gjennomgangen av det samla tilbudet til familier med sterkt funksjonshemmede barn. Rådmannen har ikke funnet det mulig å prioritere økt bemanning i SFO i forbindelse med budsjettbehandlingene. I og med økende timetall, kan det sies at oppholdstiden i SFO er redusert uten at de økonomiske rammene er det og dette har i teorien gitt noe romsligere ramme. Kompetanse Kvaliteten på ansatte i forhold til utdanning vil være en faktor som regulerer antall årsverk som den enkelte SFO kan disponere; jo flere høytlønnede ansatte, jo færre hoder. GSI (grunnskolens informasjonssystem) pr viser flg fordeling på de 521 ansatte i SFO for skoleåret 2005/06: Personale med godkjent lærer-eller førskolelærerutdanning: 88 (59 år) Personale med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget: 110 (58 år) Annet personale uten formalkompetanse: 323 (168 år) Slik dagene er organisert, er det foreløpig bare unntaksvis at ansatte har 100% stilling. Undervisningstida på skolen har økt og vil øke framover. Dette gjør at timene i SFO blir færre og stillingstørrelsen for ansatte blir mindre. Noen av de ansatte kan øke stillingen sin med arbeid i skolen, men skolene bruker nå flere lærere i stillinger i undervisningstida. SFO er ikke et pedagogisk tilbud, det skal ha en helt annet karakter og gi mer rom for egendefinerte aktiviteter og lek. Rådmannen ser likevel viktigheten av at det har vært prioritert å ha relativt høy formalkompetanse i Trondheim. I det videre vil det være nødvendig å drøfte om det skal søkes å tilsettes flere med ulik fag- og erfaringsbakgrunn. Med den økonomiske ramme vi har, er det ikke rom for flere med fagutdanning og samtidig beholde voksentettheten. Saksfremlegg - arkivsak 03/

7 Kompetanseutvikling Siden 2001 har rådmannen satt av egne midler til kompetanseutvikling i SFO. Kultursatsing, forebygging og tilbud til barn med særskilte behov hadde fokus fram til I 2005 ble det satset på aktive barn og voksne, mat og måltider og hjernetrim. Årlig temadag for rektorer og daglig ledere SFO: Erfaringsutveksling Kompetansemidler til 4 bydelsnettverk til skolering av assistenter og fagarbeidere i alle SFO med utgangspunkt i satsingsområdene. Hospitering: Et kompetansetiltak for assistenter for å få et innblikk i hvordan andre organiserte og drev SFO Veiledning fra Dronning Mauds Minne Høgskolen vedr. fadderprosjektet barnehage og SFO Praktisk forskning i samarbeid med NTNU med tema Barnekultur innen rammen av SFO med særlig vekt på henholdsvis Lego og bruk av datamaskin. I 2006 er satsingsområdene i SFO i lederavtalen: Miljø, fysisk aktivitet, ernæring og måltider Dette er tema som er gjennomgående for skoledelen og SFO i år. Rådmannen vil legge fram et nytt program for kvalitetsutvikling i skolen for politisk behandling. Kvalitetsutvikling av SFO vil nå taes inn i det programmet. SFO-lederne har et eget fagnettverk og representanter for rektorgruppen er koblet til dette for å sikre god dialog om felles problemstillinger og løfte deres synspunkter inn i debatten om videreutvikling av SFO. Når det gjelder kompetanseutvikling vil rådmannen legge fram for politisk behandling et nytt program for kvalitetsutvikling for grunnskolen. Kvalitetsutvikling av SFO vil taes inn i det programmet for å få en bedre helhet og sammenheng i utviklingen av skole og SFO. Rådmannen ønsker tettere relasjoner mellom skole og SFO på alle skoler og ønsker å prøve ut nye organiseringsmodeller. Det er fra statens side sagt at det er behov for systematisk erfaringsutveksling innen dette området, og vi mener å ha god erfaring med dette og at forholdene er lagt til rette for at det kan skje lokalt. 5. SAMARBEID MED LAG OG ORGANISASJONER Generelt er det slik at de aller fleste aktørene i lag og organisasjoner er i arbeid på dagtid, slik at det vanskelig lar seg gjøre å legge organisert aktivitet eller andre opplegg inn i SFO-tida. For mange familier hadde nok dette gitt en bedre ettermiddag og det hadde også avhjulpet SFO. Det er imidlertid samarbeid mellom idrettslag og lignende og konkrete skoler i enkelte bydeler. Rådmannen ser ikke at dette er realistisk å fastsette gjennom noen sentrale avtaler, men basert på lokalt engasjementet. Saksfremlegg - arkivsak 03/

8 Når det gjelder musikk og kulturskolen så skjer så mye som mulig av undervisninga i SFO-tida der det er ledige lokaler til deres aktivitet. Dette skjer nå i særlig grad ved de skoleanleggene der det er lagt særlig til rette for det. Av konkrete prosjekter kan nevnes: Friluftsrådet har arrangert to ettermiddagskurs med tema uteaktiviteter og fysisk aktivitet DMMH skal arrangerer kurs med tema utaktiviteter/ fysisk aktivitet i skog og mark i tilknytning til Frøset gård Grønn Barneby arrangerer kurs med tema miljø Trondhjem Turistforening kan samarbeide med den enkelte skole om turprogram og opplegg på utedager Høsten 2004 etablerte Trondheim IFO AS en privat idrett- og skolefritidsvirksomhet for barn på trinn. Idrettsanlegget på Leangenområdet, kunstgressanlegget og friidrettsanlegget skulle benyttes og klubblokalet til Strindheim IL var innebasen. Tilbudet gikk til barn på Åsvang, Brundalen, Eberg og Strindheim skole. 17 barn takket ja til tilbudet høsten Trondheim IFO ble godkjent og fikk statstilskudd fra høsten Ordningen besto i skoleåret 2004/2005. Høsten 2005 fikk rådmannen beskjed om at Trondheim IFO ønsket å komme med et nytt opplegg i samarbeid med Trondheim kommune. Et nytt konsept ble planlagt høsten 2005 i samarbeid med Trondheim IFO, daglige ledere SFO i Østbyen og Lerkendal bydeler. Oppstart skulle være Dette kom ikke i gang p.g.a. interne problemer i Trondheim Ishocheyklubb som er driver av Trondheim IFO. Rådmannen har tatt kontakt og avventer nytt initiativ fra Trondheim IFO. 6. VEIEN VIDERE Selv om skolene har hatt felles rammebetingelser og de samme satsingsområdene over tid, så eksisterer det et mylder av varianter både med hensyn til oppholdsløsninger, åpningstider, aktivitetstilbud og organisering. Både opplevd og reell kvalitet kan variere, men det har rådet betydelig kreativitet og faglig engasjement i mange av disse miljøene. De ulike skolene har hver sine områder de har lykkes spesielt godt med. Spørsmålet er nå om tida er inne for å definere klarere hvilke kjennetegn på kvalitet vi ønsker å finne på alle tilbudene. Dette kan skje gjennom å trekke mer ut av den erfaringsutveksling det er tilrettelagt for og involvere foreldre, ansatte og ledere i dette over en tidsperiode. Rådmannen vil igangsette en bred prosess med å tydeliggjøre hva som skal være kvaliteten i SFO. Dette innebærer en større standardisering og sterkere styring av innholdet. Det må arbeides med å kombinere mer helhetlige løsninger for barnas hverdag og ansattes behov for hele stillinger. Saksfremlegg - arkivsak 03/

9 Brukerrådene og tidligere enhetsstyrene har hatt stor innflytelse på denne delen av skolens virksomhet, nettopp fordi den har vært så lite regulert av andre. Dette vurderer rådmannen som meget verdifullt og ønsker å ivareta i det videre. Skoler som i dag har fleksible ordninger, utvikler tilbudet i samarbeid med foreldrene og Brukerrådet. Disse vil oppleve å miste lokal innflytelse på tilbudet i SFO ved økt standardisering. Samtidig er mangelen på felles standard og felles løsninger skolene i mellom, opplevd som kvalitetsforskjeller. Alle holder seg innenfor den forskriften bystyret har vedtatt. Det foreslås å videreføre stor lokal frihet med hensyn til å utforme brukertilpassa løsninger på oppholdstid. 7. KONKLUSJON Rådmannen har med dette lagt fram problemstillinger og tenkning omkring videreutvikling av SFO-tilbudet. I tillegg foreslås egenbetaling for ekstra aktiviteter innskjerpet. Rådmannen ser ikke i dag mulighet for et større systematisk samarbeid med lag og organisasjoner, men at det har sitt utviklingspotensialet i lokale avtaler. SFO har en funksjon som gjør det nødvendig å se det i sammenheng med avlastningsordninger og med den obligatoriske skoledagen og disse temaene får sin utredning i andre saker. Rådmannen vil samarbeide tett med Kommunalt foreldreråd for grunnskolen i det videre arbeidet og gi rom for tilsvarende dialoger på enhetsnivå. Rådmannen i Trondheim, Jorid Midtlyng kommunaldirektør Bjørg Jacobsen rådgiver Per Erik Eimhjelen rådgiver Vedlegg: Tidligere vedtak og merknader Saksfremlegg - arkivsak 03/

10 TIDLIGERE VEDTAK OG MERKNADER: Bystyret gjorde følgende vedtak i sak 0210/04: Bystyret opprettholder dagens oppholdskategorier, med de betalingssatser som følger av omdelte notat fra rådmannen av som gjeldende fra I tillegg legger bystyret følgende føringer: * Kostpenger kommer i tillegg. * Moderasjonsordningene opprettholdes som i dag. * Ordningen med kjøp av enkelttimer fjernes og erstattes av en dagssats på 200,- kr. * Frist for oppsigelse er 2 mnd. * Frist for endring av oppholdstype er 1 mnd. * Den enkelte skole kan, innenfor tildelte budsjettrammer, bestemme sommeråpen SFO. * Det gis generelt ikke adgang til at den enkelte skole kan ta ekstra betaling for ordinære turer og aktiviteter. FLERTALLSMERKNAD - Ap, SV, PP, H, FrP, KrF, Sp, V: Merknadsstillerne ønsker en overgang til to oppholdskategorier, men vil avvente dette til en overgang kan gjøres uten at man samtidig øker prisen. FLERTALLSMERKNAD - Ap, SV, PP, KrF, V, RV, MDG: Bystyret forutsetter at alle skoler tilbyr tre oppholdskategorier i SFO såframt dette etterspørres. FLERTALLSMERKNAD - RV, Ap, SV, PP, KrF, V, MDG, DEM: Det er store variasjoner med hensyn til hvilke typer aktiviteter SFO tar betaling for. Merknadsstillerne ber rådmannen legge frem en sak som beskriver hvilke typer aktiviteter og egenandeler som praktiseres i SFO. Merknadsstillerne ønsker også en beskrivelse av innbetalingsordningene. Vedtak sak 0034/ 04: Bystyret ber om at det innenfor eksisterende ramme settes av midler til en organisert kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom alle skolefritidsordninger i byen. Vedtak sak 0034/ 04 Flertallsmerknad: For en del familier med barn med særskilte behov er det et problem at SFO er stengt i deler av skolens ferier. Eneste alternativ i dag er avlastningstjenesten. Rådmannen bes komme tilbake med en sak om hvordan dette tenkes løst. Saksfremlegg - arkivsak 03/