Gradering av turruter til vanns

Transkript

1 Gradering av turruter til vanns Turskiltprosjektet: Forord Målet med Turskiltprosjektet er å fremme folkehelse ved å få flere folk ut på tur der de bor og oppholder seg. Turskiltprosjektet ( ) skal bidra til økt og trygg friluftsferdsel i folks nærmiljø. Virkemiddelet for å nå dette målet er å gjøre turruter synlige gjennom gradering, kartinformasjon, innmelding av kartdata til Kartverket, innmelding av turforslag til en nasjonal turportal, skilting, merking, informasjonstavler og turkort (flyers). En turrute kan være en padleled, skiløype, tursti, turvei, sykkeltrasé, osv. Turskiltprosjektet og støtten som utbetales, finansieres (50/50) av Gjensidigestiftelsen og alle (19) norske fylkeskommuner. Godkjente søknader får utbetalt støtte fra den aktuelle fylkeskommunen. Mer om Turskiltprosjektet Synliggjøringstiltak av turruter skal fremme en enhetlig og gjenkjennbar standard som gir trygghet for nye brukere av turrutene. I hvilken grad dette bidrar til å oppfylle målet om økt friluftsferdsel og bedre folkehelse, følge-forskes av NINA Norsk Institutt for naturforskning. Forskningen skal være avsluttet ved årsskiftet Merkehåndboka ( ved Friluftsrådenes Landsforbund, Innovasjon Norge og DNT 2013) er, sammen med Manual for Turskiltprosjektet (2015), retningslinjedokument for tildelinger av turskiltmidler. I denne håndboka er det i dag ikke en egen graderingsskala for turruter til vanns. På denne bakgrunn vedtok styringsgruppa for Turskiltprosjektet at man kunne gi økonomisk støtte til graderingsforsøk med turruter på vann, i første omgang til gradering av padleruter havkajakk. Utbetaling av slik støtte fra fylkeskommunene forutsatte at fagarbeidet med gradering av padleruter var på plass. Det er et uttalt ønske at dette forsøket på litt sikt også skal være et godt erfaringsgrunnlag for tilsvarende gradering for roing og padling med kano. En egen faggruppe, bestående av representanter fra Hordaland fylkeskommune v. Kyrre Flotve, fra Norges Padleforbund v. Thomas Pinard og fra Kystled v. Bjørn Godal, ble bedt om å utføre dette fagarbeidet. 1

2 Innhold Synliggjøring av turruter til vanns... 3 Gradering stjernesystemet og merking av turruter... 4 Planlegging av ruter... 4 ROS-analysen og kvalitetssikring... 4 Kvalitetssikring og etterprøvbarhet... 5 Erfaringer til nå... 6 Konklusjon... 7 Vedlegg 1 Gradering av turruter satt inn i stjernesystemet... 8 Vedlegg 2 Stjernesystemet Vedlegg 3 Padlevettreglene Vedlegg 4 ROS-analysen og kart Grovmatrise Analyseskjema Risikobilde Handlingsplan Grovmatrise Analyseskjema Risikobilde Handlingsplan Kart... Feil! Bokmerke er ikke definert.8 2

3 Synliggjøring av turruter til vanns Synliggjøring av padleruter fremmer folkehelse og friluftsliv i nærmiljøet, slik at nye padlere får gode og kvalitetssikrede ruteforslag. I Merkehåndboka brukes graderinger fra enkel rute (grønn), via blå og rød og opp til svart ekspertrute. Det er en klar anbefaling å legge til rette for de «letteste» rutene (med hovedvekt på grønne og blå ruter) først, for å imøtekomme behovet til nye padlere. Generell gradering og ROS-analysen Hensikten med generell gradering og ROS er å gi brukeren et innblikk i hva som er forventet risiko ved en rute, og å peke på anbefalt kompetanse for trygg gjennomføring. For å sikre at padlerutene som legges fram gir et godt bilde av hva som faktisk møter padleren på sjøen, legger vi opp til en generell gradering som sier noe om den aktuelle ruta. Det er det såkalte fargesystemet. Alle ruter har imidlertid sine særegne områder. Disse er utsatt for ulik risiko. Det kan være at man må krysse en led eller må runde en pynt som er utsatt ved en spesiell vindretning. ROS-analysen skal avdekke disse områdene og informere brukeren om hva man kan møte på disse punktene. Premisset for analysen er det gitte ferdighetsnivået på padleren ruta er beregnet på. Det vil si at en ROSanalyse vil se annerledes ut på en grønn rute hvis den er beregnet på en ekspert og ikke en nybegynner. Forhold og farvann Merking til vanns har særskilte utfordringer, der forhold og farvann er sentrale begreper. De danner grunnlag for risikovurdering i planleggingsarbeidet. Med «forhold» menes for eksempel vind, bølger, grunner, strøm, dønninger eller annen trafikk. Selv i en flott norsk sommer kan forholdene endre seg fort. «Farvann» er området man er i, for eksempel helt skjermede områder i Bestumkilen eller åpne, eksponerte farvann på Hitra. I tillegg til deltagerens kompetanse, vil til dels utstyr være avgjørende for om en rute er «enkel» eller for utfordrende. I stedet for å basere tankegangen på at vi alle er naturmennesker, født med ski på beina, har Norges Padleforbund utarbeidet våttkort, en opplæringsstige for utvikling av kompetanse og ferdigheter for ferdsel til vanns. I Europa har ulike land utviklet tilsvarende kursstiger med kompetansekrav innen egenferdighet, ledelse og coaching. Norges Padleforbund samarbeider tett med disse organisasjonene. Euro Paddle Pass er en paraplyorganisasjon hvor man samarbeider om et felles rammeverk, for å kalibrere nivåer og gjøre konvertering mellom bestemte lands systemer enklere. Det er noen sentrale kompetanseområder knyttet til de ulike graderingene av turrutene som skal synliggjøres. Som en generell opplysning er «Padlevettreglene» også gode kjøreregler for brukere. Anbefalt kompetanse (NB! Det er kompetansen kurset viser til som er viktig!): Grønn rute kompetanse tilsvarende NPF grunnkurs hav (2*). Blå rute kompetanse tilsvarende NPF teknikkurs hav (3*). 3

4 Gradering stjernesystemet og merking av turruter Stjernesystemet er et internasjonalt anerkjent system, utviklet av British Canoeing, for padlegradering på havet. Klare fordeler med å bruke stjernesystemet som grunnlag for gradering, også på rutebeskrivelser via Turskiltprosjektet, er at vi enklere holder oss kalibrert med det internasjonale nivået og dets utvikling. Samtidig gir det en kvalitetssikring, ved at tilreisende også får mening ut av ruteforslagene. Stjernesystemet tar utgangspunkt i fem stjerner, der én stjerne er det enkleste. Graderingen er eksponentiell, slik at hoppet fra 1 til 2 stjerner er lite, mens hoppet fra 4 til 5 stjerner er stort. Planlegging av ruter I planleggingen av padleruter bør man i utgangspunktet velge områder som gir muligheter for flere rutealternativer. I denne omgang bør det legges til rette for alternativer på grønn og blå rute. Ytre faktorer spiller inn på hva som kan padles i gitte tidsrom. Hvis man har kjørt langt for å padle en tur, er terskelen høyere for ikke å padle hvis været ikke slår til. En alternativ og lettere rute vil da bidra til å senke risikoen. Rutene tar utgangspunkt i folkehelse og nær-/hverdagsfriluftsliv, og grønne ruter skal kunne padles av nybegynnere, med tilsvarende grunnkurskompetanse i NPF. Blå løyper vil tilsvare teknikkurskompetanse og så videre oppover i graderingen/fargekode. Tilgjengelighet i form av parkeringsmuligheter, mobildekning, butikker, overnatting, camping og så videre, kan være viktig tilleggsinformasjon. Rutene bør legges nær land der det ikke er kryssinger eller andre forhold som gjør at det er mer logisk å planlegge ferdsel i mer åpent farvann. Der det går an å legge inn flere valg i gjennomføringen av en rute, bør det vurderes. Dette kan være ruter der det kan være klokt å korte ned, forlenge, unngå utsatte områder, finne en flott rasteplass eller avbryte turen. Det er for eksempel lagt til grunn at 10 km er en dagstur i grønn rute, men erfaring tilsier at variasjonen i personlige forutsetninger, tilgjengelig tid eller endringer i vær- og vindforhold kan gjøre en kortere tur til en langt bedre opplevelse for målgruppa. I planleggingen kan det også være aktuelle paragrafer i Lov om fritids- og småbåter, Lov om friluftslivet og Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene). Lov om sjøfarten må tas hensyn til og vektlegges i informasjon til brukere. ROS-analysen og kvalitetssikring Faggruppa har tatt utgangspunkt i «Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester» (2007) fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å beskrive en arbeidsprosess som er med på å sikre en gjenkjennelig og lik forståelse og praksis for merking av ruter til vanns. Arbeidet skal kunne gjøres lokalt, og en sentral faggruppe bør ha ansvar for tilbakemelding, anbefalinger og godkjenning. Veiledning og oppfølging lokalt, der det er aktuelt, kan også ivaretas gjennom 4

5 faggruppa og ressurser den kan knytte til seg. I det stedlige arbeidet anbefaler vi å benytte lokale nettverk og ressurser, som også omfatter det padlefaglige, for eksempel gjennom klubber og lag. I planleggingen av ruter skal det utarbeides en ROS-analyse for hver tur. Berørte/funksjon/systemaksen omhandler turens ulike faser, fra tilkomst (kai, steinrøys osv.) og sjøsetting til de ulike sonene (strekningene) man padler gjennom. I planleggingen av en rute kan et strekk være lite bølge- og vindutsatt, mens neste strekk er et åpnere og mer utsatt farvann. Det kan være trange sund, strømmer eller skipstrafikk som må risikovurderes på en annen måte enn ruta ellers. Hendelse/tilstand-aksen vil romme hvilken påvirkning ulike forhold og omstendigheter har på det farvannet en har planlagt ruten i. Arbeidsmetoden vil gi grunnlag for en best mulig felles praksis, og en sporbarhet av forarbeidet og vurderinger av rutene man velger å anbefale. Se også: Kvalitetssikring og etterprøvbarhet I prosessen med å finne en etter vår mening god løsning på gradering av padleruter, har faggruppa vært innom en del utfordringer ved tilrettelegging for padling. Noen momenter er tatt opp i dette skrivet. Vi opererer ut fra følgende forutsetning: Vi ønsker ikke at padlere skal komme ut for uhell eller ulykker, etterfulgt av redningsoperasjoner, etter å ha fulgt anvisninger og rutebeskrivelser fra Turskiltprosjektets mal, eller at det har vært mangelfull informasjon der. Løsningen på dette er å peke på at det faktisk foreligger en risiko ved å padle på havet, og årsaksforholdet er både objektivt (ytre påvirkninger som for eksempel vind og bølger) og subjektivt (egne/gruppas ferdigheter). Men vi har to verktøy: 1. ROS-analysen. Den peker på det spesielle ved ei rute, og punkter hvor man må vise aktsomhet. Ved å dokumentere hvorfor punkter trenger spesiell oppmerksomhet, blir rutene etterprøvbare (hvis det på noe tidspunkt oppstår uenighet ved merkingen). 2. Subjektiv kunnskap og kompetanse. Vi velger å vise til anbefalt kompetanse for ruta som skal padles. Dette blir premisset for ROS-analysen, og det må gjøres klart for brukeren. Ved å dokumentere anbefalt kompetanse, setter vi brukeren av rutene i stand til å gjøre noen egne vurderinger rundt egen kompetanse og den aktuelle turen man er i ferd med å legge ut på. 5

6 Erfaringer til nå Faggruppa ble i møte 7. juni 2016 bedt om å gi prosjektleder en vurdering av innkomne søknader på padleruter. Det ble et bra og konstruktivt møte. Faggruppa fikk innsikt i hvor «skoen trykker» for dem som faktisk skal gradere padleruter. Faggruppas forslag ble å kjøre en workshop hvor alle søkerne ble invitert. Følgende var i fokus: Identifisere padleruter Gradere padleruter iht. stjernesystem og farger Gjøre en ROS-analyse av ruter Generelle betraktninger rundt utfordringer med å synliggjøre padleruter Det ble arbeidet i grupper med folk fra ulike steder i landet. Det var i tillegg interessant og lærerikt at deltakerne varierte fra erfarne padlere til administrativt ansatte med liten padlefaglig bakgrunn. Det ble synlig at et godt metodesett er viktig. Det ble konkludert med følgende hovedpunkter i workshopen: Metoden er god, og bør videreføres. Kompleksiteten i å planlegge ruter på sjøen ble mer «håndgripelig», selv om det også er flere faktorer enn det man er vant til fra turløyper på land som skal kartlegges og vurderes. Det ble vurdert at metoden vil være et godt grunnlag for en standardisering på nasjonalt nivå; forskjellene på planlegging av turer i ulike farvann ble tydelig på workshopen. Metoden vil gi sikre et faglig forankret og kvalitetsmessig godt sluttprodukt, for eksempel informasjonstavler for sluttbrukere. Det er behov for en «ABC- håndbok» for ruteplanlegging med ROS-analyse til lokalt bruk som kan brukes av mindre erfarne padlere enn faggruppa, gjerne med mulighet til opplæring og veiledning. Workshopen fikk også fram at lokale arbeidsgrupper burde ha folk med variert erfaring, fra helt nybegynner til mer kompetent. Lokale klubber og lag vil også kunne være viktige samarbeids- og ressurspartnere. Muligens blir dette et vedlegg i Det ble anbefalt en felles standard for informasjonstavler, nettsider, padlekart og annen informasjon til sluttbrukere. Både søkere og deltagere uttrykte at skiltprosjektet til vanns var kjærkomment, og de så et stort potensiale i eget område. Men det kan også være økonomiske og andre utfordringer framover. Enkelte opplever å være «i startgropa», mens andre er godt i gang. 6

7 Til metoden/faggruppa: ABC-håndboken (som var sterkt ønsket) må kunne brukes av lokale folk. Vurderingspunktene som tas inn standardiseres, og vi tydeliggjør koblingen til stjernesystemet. Farvannet og dets beskaffenhet blir viktige vurderingspunkter. Vi må konkretisere hvilke forhold som øker eller minsker risiko. Bruk av begrepet soner eller delstrekninger fungerte godt, og en mal på hendelse-/tilstandsaksen legges til grunn. Fargene i turrutegradering videreføres, men vi må utarbeide en egen gradering for padling, jf. Merkehåndboka. Kompetanse hos padler/roer bør være konkret i en slik beskrivelse. Kompetanse bør også være synlig i lokale infotavler, turkort, tur-apper og annet informasjonsmateriell. Skal «Padlevettreglene» innarbeides? I tillegg har Thomas vært i kontakt med Statens kartverk, som bekrefter at de vil hjelpe til med kartgrunnlaget i arbeidet fremover. Man bør bli enige om et felles grunnlag som gjelder hele Norge. vært i kontakt med grafisk designer for å utarbeide felles design for alle padleruter i Norge. Se vedlegg 4. Konklusjon Faggruppa anbefaler i tråd med mandatet at: 1. Det innføres en fargegradering for padleruter i tråd med vedlegg 1 2. Det legges et krav om at det utarbeides en ROS-analyse (jf vedlegg 4) for hver enkelt padle/rorute før den godkjennes. I tillegg foreslår fagruppa at den opprettholdes i en nærmere avgrenset periode, for eksempel 2 år. Mandatet til faggruppa blir å kvalitetssikre de padle- og eventuelle rorutene som etableres i tråd med metodikken og vurdere eventuelle behov for endringer i metodikk og gradering. 7

8 Vedlegg 1 Gradering av turruter satt inn i stjernesystemet Stjernesystemet Gradering Nivå 1 * Svært skjermet farvann Grønn ** Skjermet farvann Farvann 1 Et lite havnebasseng eller liten bukt. Indre Skjærgård. Ingen eller svært lite strøm og ingen/lite annen trafikk på sjøen Et lite havnebasseng eller en liten bukt, skjermede sund og viker. Det er ingen eksponerte strekninger(feks maks 3 km åpent vann i en retning og kun små, åpninger ut mot lengre sjøstrekninger). Avstand til nærmeste landing overstiger ikke 500 m. Ingen steder overgår bølgehøyden normalt 0,5 m ved vind av lett bris styrke. Avstand til nærmeste landing overstiger ikke 500 m noe sted på ruta. Ruta har ikke partier med uryddig strøm og overgår ikke 2 knop noe sted under normale forhold. Lite eller ingen annen trafikk på sjøen. Enkel navigering Maks lengde på rute 9 km /5 nm (Dagsetappe) Startpunkt Enkel naturlig eller tilpasset startpunkt, skjermet Vind/bølger 2 Lett bris. 0,1 0,5 m bølger Lett bris (opp til 5 m/s). 0,1 0,5 m bølger Anbefalt ferdighetsnivå Grunnkurs hav Grunnkurs hav. Må kunne elementær håndtering av farkosten. Bør ha en basiskunnskap om tolking av værmelding, vind, strøm og annen båttrafikk og ha kjennskap til 1 Definerer graderingen, sammen med rutelengde og startpkt (jf. fargegraderingen jf Merkehåndboka) 2 Gir veiledning på hvilke forhold som utøvere med foreslått ferdighetsnivå maksimalt bør kunne bruke ruta 8

9 Nivå 2 *** Noe eksponert farvann Blå Farvann 1 Farvann nær land med små øyer og skjær utenfor. Farvann nært land med små øyer og skjær utenfor indre fjordområder Det kan være opp til 10 km åpent vann i en retning og det kan være eksponering for lengre sjøstrekk på korte strekk (feks 500 m). Ingen steder på ruta overgår bølgehøyden normalt 1 m ved vind av laber bris styrke. Avstand til nærmeste gode landing kan være opp til 750 km. Lengste kryssing kan være opp til 1,5 km. Kortere parti kan ha strøm opp mot 5 knop under normale forhold, men er ryddig. Det kan være noe trafikk på sjøen. Navigeringen er oversiktlig, men krever kartkunnskap. Maks lengde på rute 18 km/ 10 nm (Dagsetappe) Startpunkt Håndterlig startpunkt, naturlig eller tilrettelagt Vind/bølger 2 Laber bris. 0,5 1,25 m bølger Laber bris (opp til 8 m/s). 0,5 1,25 m bølger Anbefalt ferdighetsnivå Teknikk og aktivitetslederkurs Teknikk og aktivitetslederkurs. Må kunne elementær tolkning av vær, vind og bølger, strøm og annen båttrafikk. Må ha kartkunnskap og kunne enkel navigering på sjøen Nivå 3 **** Eksponert farvann Rød Farvann 1 Farvann nær land uten små øyer og skjær utenfor. Farvann nær land uten små øyer og skjær utenfor, fjordmunninger og åpne fjordstrekk. Det forekommer åpent farvann over 15 km i en eller flere retninger. Eksponering fra storhavet flere steder undervegs. Ingen steder langs rute overskrider bølgehøyden normalt 2 m ved frisk bris. Avstand til nærmeste gode landing kan være lengre enn 2 km. Lengste kryssing kan være opp til 5,0 km. Kortere parti kan ha strøm over 5 knop under normale forhold, men er ryddig. Det kan være betydelig trafikk på sjøen. Navigeringen kan være noe krevende. Maks lengde på rute 30 km/ 16 nm (Dagsetappe) Startpunkt Mulig, men ingen spesielle krav Vind/bølger 2 Frisk bris, 1,25-2,5 m bølger Frisk bris (10 m/s). 1,25 2,5 m bølger Anbefalt ferdighetsnivå Videregåendekurs og Veilederkurs Videregåendekurs og Veilederkurs. Bør ha gode ferdigheter i tolking av vær, vind, strøm og annen båttrafikk. Må ha god kartkunnskap og gode ferdigheter i å navigere på sjøen 9

10 Nivå 4 ***** Svært eksponert farvann Svart Farvann 1 Lange kryssinger i rom sjø, eller utsatt farvann langs land. Lange kryssinger i rom sjø, eller utsatt farvann langs land. Mulighetene til å komme i land, kan være svært begrenset. Partier av ruten kan ha sterk og uoversiktlig strøm. Trafikken på sjøen kan være stor. Navigeringen kan være krevende. Maks lengde på rute Ingen makslengde (Dagsetappe) Startpunkt Mulig, men ingen spesielle krav Vind/bølger 2 Liten kuling. 2,5 4 m bølger Liten kuling (12 m/s). 2,5 4 m bølger Anbefalt ferdighetsnivå Svært rutinert. Må være svært rutinert i å tolke vær, vind og bølger. Ferdighetene i håndteringen av farkosten som benyttes må være svært gode og kartkunnskap, kunnskapen om annen båttrafikk og navigeringsferdigheter på sjøen må være svært god 10

11 Vedlegg 2 Stjernesystemet STJERNESYSTEMET * Svært skjermet farvann. Eksempel på dette er et lite havnebasseng eller liten bukt. Vind opp til og med Beaufort styrke 1. Flau vind. Sjøgang 1. Småkruset sjø med bølger opp til 0,1 meter i snitt. Ingen strøm. Ingen annen trafikk. Introduksjonskurset blir gjennomført på denne typen farvann. ** Skjermet farvann. Eksempel på dette er indre skjærgård. Vind opp til og med Beaufort styrke 2. Svak vind ved vannflaten. Sjøgang 2. Smul sjø med bølger opp til 0,5 meter i snitt. Kun små krusninger ved grunner og skjær. Svært lite strøm. Lite annen trafikk. Grunnkurset blir gjennomført på denne typen farvann. *** Noe eksponert farvann. Eksempel er farvann nær land med små øyer og skjær utenfor. Vind opp til og med Beaufort styrke 4. Laber bris ved vannflaten. Sjøgang 3. Sval sjø med bølgehøyde 0,5 m og 1,25 m i snitt. Små brytninger ved grunner og skjær. Strøm og dønninger kan skape litt drag i sjøen. Annen trafikk må påregnes. Teknikkurs og aktivitetslederkurs blir gjennomført på denne typen farvann. **** Eksponert farvann. Eksempel er farvann nær land uten små øyer eller skjær utenfor. Vind opp til og med Beaufort styrke 5. Frisk bris ved vannflaten. Sjøgang 4. Noe sjø med bølgehøyde 1,25 m 2,5 m i snitt. Brytninger ved grunner og skjær. Strøm og dønninger kan skape drag og uregelmessige formasjoner i sjøen. Ved væromslag kan vind og sjøgang endre seg raskt. Annen trafikk må påregnes. Videregåendekurs og veilederkurs blir gjennomført på denne typen farvann. ***** Svært eksponert farvann. Eksempel er lange kryssinger i rom sjø, eller utsatt farvann langs land. Vind opp til og med Beaufort styrke 6. Liten kuling ved vannflaten. Sjøgang 5 (2,5 m 4 m). Kraftige brytninger ved grunner og skjær. Strøm og dønninger kan skape kraftig drag og kraftige, uregelmessige formasjoner i sjøen. Ved væromslag kan vind og sjøgang endre seg raskt. Annen trafikk må påregnes. 11

12 Vedlegg 3 Padlevettreglene 1. Velg kajakk som passer dine ferdigheter og turen. 2. Sjekk at sikkerhetsutstyr er i orden. Husk sikkerhetsutstyret. 3. Kle deg etter vanntemperaturen. Ta med reservetøy. 4. Ha alltid med godkjent padlevest. Gjør det til en vane å padle med vesten på. 5. Overvurder ikke dine egne ferdigheter. Øve deg på sikkerhetsteknikker. 6. Dersom du velter, forlat ikke kajakk eller åre. 7. Ha respekt for vær og vind. 8. Hold god avstand til andre båter. Sørg for å bli sett. 9. Lær deg livredning. 10. Vær miljøbevisst. Vis hensyn overfor naturen. Husk sporløs ferdsel. 12

13 Vedlegg 4 ROS-analysen og kart Overskriftene refererer til vedlagte ROS-analyse-skjemaer Grovmatrise Ruta tegnes inn i kart og turen deles i aktuelle soner, med start ved tilkomsten til sjøen. Vedlagt er et eksempel på soneinndeling av en rute som legges inn i grovmatrisens vertikale akse. Horisontalt skal vind, bølger, grunner, strøm, grad av eksponering/dønninger, trafikk/led og eventuelle lokale utfordringer som man må ta hensyn til, legges inn. Marker der det kan oppstå utfordringer. Analyseskjema Markeringene overføres et analyseskjema. Fyll inn uønsket hendelse, årsak og antatte konsekvenser, og vurder konsekvens og sannsynlighet i fem graderte steg. Graderingen er beskrevet fra ubetydelige konsekvenser til alvorlige konsekvenser, og usannsynlig til svært sannsynlig og markeres med et tall i analyseskjemaet. Risikobilde Overfør vurderingene fra analyseskjemaet til risikobilde. Grønne felt markerer rimelige risiko som ikke trenger tiltak. Gule felt marker soner der man skal tenke tiltak, og røde felt innebærer at ruta må forkastes eller omarbeides betydelig. Handlingsplan Gule felt overføres til Handlingsplanen. Beskriv uønskete hendelser, tiltak, hvem det angår og når tiltaket skal settes inn. Handlingsplanen skal komme fram på kartet, skilt eller på generell informasjon om ruta eller området. Vær oppmerksom på at dersom en rute har mange soner som havner på gult i risikobildet bør man vurdere om den skal omarbeides eller oppgraderes i fargekoding. Send ferdig beskrevet rute med ROS-analyse til faggruppa for vurdering, tilbakemelding og godkjenning. 13

14 Menneskelige forhold Temp. luft Temp. vann Båttrafikk Kryssing/åpent farvann Holmer/skjær/gjenstander Bølger Strøm Vind Grovmatrise Dato: Utarbeidet av: Rute/tur: Kort tur fra Offersøy Feriesenter og rundt Hestholmen A B C D E F G H I J K L Hendelse/ tilstand Sone 1 Skjermet, følger land o X o X o X X X X Sone 2 Kryssing av led o X o o X X X X Sone 3 Skjermet o o o X o o X X Sone 4 Kryssing av led, eksponert X X X X X X X X Sone 5 Sone 6 Sone 7 Sone 8 Sone 9 D Berørte/funksjon/system Skjermet Eksponert Skjermet Kryssing av led, eksponert Skjermet o o o X o o X X o X o o X o X X o o o X o o X X o X o o X X X X o o o X o o X X X X X X X X X X 14

15 Analyseskjema Dato: Tur/rute: Vurdering foretatt av: Kort tur fra Offersøy Feriesenter og rundt Hestholmen Hendelse nr. Uønsket hendelse Årsak (utløsningskilde) Antatte konsekvenser A Konsekvenskode Padler kommer ikke dit han vil Sterk vind Trenger hjelp 3 1 Padler kommer ikke dit 4 A han vil Sterk vind Trenger hjelp A Nedkjøling Sterk vind Nedkjøling/frostskader B Padler kommer ikke dit han vil Sterk strøm Trenger hjelp C Velt Bølger Padler i vannet C Krasj med andre padlere eller land/gjenstand Bølger Personskade D Kollisjon Gjenstand/kajakk/land Personskade/materiell skade 3 2 Krasj med båter, andre padlere eller Personskade/ gjenstander Båt materiell skade E E E E Tatt av vind/strøm Sterk vind/strøm Endrede værforhold Kommer ikke fram 3 1 Manglende sikt Vær Finner ikke veien 3 1 Nedkjølt person Temp./vått Nedkjøling/frostskader 3 2 Personskade/ F Påkjørsel Kollisjon med båt materiell skade ng Nedkjøling Kaldt vann/person i vannet Nedkjøling 3 3 nh Nedkjøling Kald/våt person Nedkjøling/frostskader 3 2 ni Medisinsk/fysiologisk hendelse Ernæring, søvn, medisinsk, dagsform Nødsituasjon 3 1 Sannsynlighet Kommentar/tiltak 15

16 Risikobilde Dato: Vurdering foretatt av: Risikodiagram for rute/tur: Kort tur fra Offersøy Feriesenter og rundt Hestholmen 5 Svært sannsynlig/ kontinuerlig Sannsynlighet 4 Sannsynlig/ periodevis 3 Mindre sannsynlig/ enkelthendelser 2 Lite sannsynlig/ enkelt tilfelle 1 Usannsynlig/ ingen tilfeller 6-8 C F 4A 4 C ng A D E nh A B E ni Ubetydelig Mindre alvorlig Betydelig Alvorlig Svært alvorlig

17 Handlingsplan Dato: Utarbeidet av: Rute/tur: Uønsket hendelse Tiltak Hvem Når 1F Båttrafikk/påkjørsel 2F Båttrafikk/påkjørsel 4F Båttrafikk/påkjørsel 8F Båttrafikk/påkjørsel 4A Padler kommer ikke dit han vil pga. sterk vind 4C Velt i bølger ng Nedkjøling Informere på kart om utsatt område Prosjektet Når ruta er godkjent Informere på kart om utsatt område Prosjektet Når ruta er godkjent Informere på kart om utsatt område Prosjektet Når ruta er godkjent Informere på kart om utsatt område Prosjektet Når ruta er godkjent Informere på kart om utsatt område Prosjektet Når ruta er godkjent Informere på kart om utsatt område Prosjektet Når ruta er godkjent Informere i den generelle Når ruta er godkjent. informasjonen. Prosjektet. Med en gang symptomer Avbryte tur, komme seg inn. Alle turdeltagere. oppdages. 17

18 18