MØTEINNKALLING. Kommunestyresalen, Kommunehuset

Transkript

1 Frosta kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , fax eller epost Er noen inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Vararepresentanter møter etter nærmere innkalling. Frosta, Johan Petter Skogseth Ordfører Arne Ketil Auran Rådmann Side1

2 SAKLISTE Utvalgssaksnr: Sakstittel Lukket PS 132/12 Budsjett 2013 og Økonomiplan PS 133/12 PS 134/12 Plan for fremtidig utbygging av Borglia barnehage Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr/bnr 092/006 og 092/033 Side2

3 Side3

4 Frosta kommune Arkivsak: 2012/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /12 Kommunestyret Budsjett 2013 og Økonomiplan I Premiesats for pensjonsordningen 2013 Statens pensjonskasse 2 I Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene Kommunal og regionaldepartementet I Premiesatser i pensjonsordningen 2013 KLP 4 I KS kontingent for 2013 KS 5 I Protokoll kontrollutvalgets møte KomSek Trøndelag 6 X GKRSutsending SPK 7 X GKRSutsending KLP 8 N Budsjettrundskriv nr 1 Fremdriftsplan og Anne Mille Røttereng m.fl. arbeidsdeling 9 X Temamøte Økonomi 10 X Oppsummeringsnotat økonomi Temamøte I Referat fra møte mellom Frosta kommune og Sør SørInnherad prosti v/lasse Sandø Innherad prosti 12 I Premievarsel for gruppelivsforsikring KLP 13 I Kommunens personforsikringer forhåndsvarsling KLP av pris I Forslag til årsbudsjett 2013 SørInnherad prosti SørInnherad prosti 16 S Konskvensjustert budsjett U SV: Budsjett 2013 SørInherad prosti v/olav Skogen 18 U Budsjett 2013 SørInherad prosti V/Olav Skogen 19 I Budsjett og økonomiplan for fellestjenester i Værnesregionen Regionrådet Værnesregionen 20 S Budsjett 2013 og Økonomiplan I Søknad om økonomisk støtte Frosta Frivilligsentral v/styreleder Kari Berge Vedlegg 1 Rådmannens forslag til budsjett 2 Forslag til årsbudsjett 2013 SørInnherad prosti Side4

5 3 Årsbudsjett 2013 SørInnherad prostistyre 4 Budsjett og økonomiplan for fellestjenester i VR Søknad om tilskudd til ny lysløype Solheim 6 Søknad om økonomisk støtte 7 Årsmelding og regnskap 8 Saksprotokoll Kontroll og tilsyn forslag til driftsbudsjett 2012 Rådmannens forslag til vedtak 1. Drift 1.1. Skattøret for 2013 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Årsbudsjett/økonomiplan vedtas med følgende driftshovedtall: Årsbudsj. Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue (43 629) (43 629) (43 629) (43 629) Rammetilskudd (97 107) (96 512) (96 397) (96 272) Eiendomsskatt Andre frie inntekter (1 276) (1 276) (1 276) (1 276) Sum frie inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Netto rente og avdragsutgifter Til fordeling på driftsrammer og disposisjoner ( ) ( ) ( ) ( ) Fordelt til netto driftsrammer Inndekning av tidligere underskudd Netto avsetn./bruk av avsetn./overf. kapitalbudsj. (1 374) (2 587) (482) 54 Balanse 1.4. Tiltak for å tilpasse driften til inntektsforutsetningene vedtas i henhold til oversikt i pkt 5.b.1 i saksutredningen Endringer i kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg Investering/finansiering 2.1. Investeringer Kommunestyret vedtar følgende investeringsramme: Årsbudsj. Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Ordinære investeringer Selvfinansierende investeringer VAR Sum investeringsramme Detaljert oversikt over investeringene framgår av vedlegg 3 budsjettdokumentet. Side5

6 2.2. Finansiering av investeringer Investeringene vedtas finansiert slik: Årsbudsj. Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Låneopptak Investeringstilskudd Bruk av disp.fond Overført fra drift Sum finansiering Detaljert oversikt over låneopptak framgår av vedlegg 4 til saksframlegget. 3. Diverse føringer 3.1. Budsjettramme for kontroll og revisjon settes til kr , iht. utvalgets forslag til driftsbudsjett Tilskuddsbeløp til kirken fastsettes til kr for 2013, som inkluderer beløp til underskuddsdekning med kr Lønnsvekst ut over forutsetning i deflator kompenseres ikke Tilskudd til frivillighetssentralen settes til kr , jf. mottatt søknad Dekningsgrad for avløp og feiing settes til 100 % Utleiebolig Presthushaugen omdefineres til å bli psykiatriboliger. Tildeling av bolig gjennomføres etter vedtak, jf. øvrige helsedefinerte boliger Inntak i barnehagen ut over lovkrav gjennomføres så langt det er rom innenfor egen budsjettramme Rådmann bes fremme egen sak vedr. justering av husleiepriser i Frosta kommune før neste års budsjettprosess Rådmannen gis fullmakt til å sammenstille budsjettet etter endringsvedtak. Bakgrunn for saken/saksopplysninger: Det vises til eget budsjettdokument for 2013, samt økonomiplan Side6

7 Saksopplysninger/Vurdering: Fremlagte dokument viser ubalanse på drift i hele planperioden, som er blant annet finansiert med bruk av disposisjonsfond. Arbeidet med å tilpasse driften vil være omfattende, mye av dette bør være sluttført før neste års budsjettbehandling. Det er ønskelig at administrasjonen får tydelige styringsvedtak i forhold til om dette arbeidet kun skal omfatte reduksjoner i drift, eller om eiendomsskatt også skal vurderes. Konklusjon: Jf. innstilling. Arne Ketil Auran Rådmann Side7

8 Frosta kommune ÅRSBUDSJETT 2013 Politisk behandling: Utvalg/komité: Saksnr. Dato Formannskap Utvalg/Råd Off. ettersyn Kommunestyre Rådmannens forslag Side8

9 Frosta kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. Forord Innledning/sammendrag Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk... 6 a) Kommuneplan langsiktig del... 7 b) Sektorplaner Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden b) Frie inntekter b.1. Skatt og rammetilskudd b.2. Momskompensasjon b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter b.4. Eiendomsskatt c) Øremerkede tilskudd d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift e) Statlige nyordninger, føringer, m.v Drift a) Tjenesteproduksjon a.1. Sentraladministrasjon a.2. Oppvekst a.3. Pleie og omsorg a.4. Teknisk og landbruk a.5. Kirke og andre religiøse formål a.6. Fellesansvar a.7. Værnesregionen b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter b.1. De enkelte tiltakene b.2. Bakgrunn for de prioriteringer som er gjort b.3. Ikke prioriterte tiltak c) Driftsoversikt d) Finansielle nøkkeltall Investeringer Likviditet og finansforvaltning Helse, miljø og sikkerhet Vedlegg Kommunale avgifter og gebyrer Obligatoriske oversikter Økonomisk oversikt drift (tall i tusen) Økonomisk oversikt investering(tall i tusen) Investeringsoversikt Nye låneopptak Selvkost Avløp Feiing Tiltaksbeskrivelser Driftstiltak Investeringstiltak Ikkekommunale barnehager Side9

10 Frosta kommune 3 1. Forord Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2013, og økonomiplan Rådmannen har tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan for , samt endrede forutsetninger og rammebetingelser. Budsjettet er å oppfatte som en bevilgning av midler til enhetene, samt hvilken tjenesteproduksjon de skal gå til. Endringer i drift eller prioriteringer skal fremkomme som egne tiltak i budsjettdokumentet, eller kommenteres særskilt. Budsjettprosessen startet i juni i år, ved at utarbeidet budsjettrundskriv ble utsendt til enhetsledere med budsjettansvar. Rundskrivet inkluderte fremdriftsplan, forslag til nytt budsjettdokument og ansvarsfordeling for utarbeidelse av dokument. Informasjonen ble også gjennomgått i møter i ledergruppen og tidlig gitt som orientering til formannskapet. Kommunestyret gjennomført et temamøte vedrørende økonomi i tidlig fase av budsjettarbeidet. Etter at statsbudsjettet ble presentert på Steinkjer , ble de overordna økonomiske rammene gjennomgått i formannskapsmøte opp mot behandlingen av oppdatert konsekvensjustert budsjett. Enhetslederne deltok i dette møte. De ble her drøftinger omkring aktuelle tiltak og ambisjonsnivå, sett på bakgrunn av større utgiftsvekst enn inntektsvekst for Frosta i Statsbudsjettet for Rådmannen fikk av formannskapet i oppdrag å synliggjøre aktuelle reduksjonstiltak og konsekvenser av å bringe budsjett og økonomiplan i balanse. Som det framgår av budsjettdokumentet er det i økonomiplanperioden nødvendig med omfattende reduksjoner i stillinger, dersom alternativet med innføring av eiendomsskatt fra og med 2014 ikke er ønskelig. Dette er imidlertid synliggjort som alternativt tiltak i dokumentet. Signalet fra FO ble videre fulgt opp av rådmannen i enhetsledermøter, utvida ledermøte , HTVmøte og ligger til grunn for prioriteringer og ferdigstilling av rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan For ytterligere prosess med planlagt politisk behandling vises det til dokumentets forside. Frosta Arne Ketil Auran Rådmann Side10

11 2013 Frosta kommune 4 2. Innledning/sammendrag Presentert budsjettforslag er lagt frem i balanse for økonomiplanperioden. Tiltaksforlag innebærer restrukturering gjeld/redusert avdragsbetaling og betydelig nedjustering av stillinger i perioden 2014 til Økonomiplanen er videre foreslått saldert med disposisjonsfond, noe som innebærer at kommunen har budsjettert med negativt driftsresultat i for alle år. Videre er det sannsynlig at kommunen vil få utfordringer i årene etter planperioden, spesielt med tanke på ubalanse i driftsbudsjettet, samt investeringsplan for 2013 og helsehus/omsorgsboliger i Frosta kommune har benyttet KS prognosemodell for frie inntekter med oppdaterte befolkningstall pr for inntektsutjevning og skatteanslag. For øvrige rammebetingelser til kommunen vises det til kapittel 4. I kapittel 5 redegjør de ulike enhetene for utviklingstrekk, prioriteringer, behov med mer som ligger til grunn for budsjettforslaget. I tillegg har enheter foretatt en nøkkeltallvurdering for Frosta over tid, samt KOSTRAsammenlikning mot sammenliknbare kommuner for regnskapsåret Hovedtall Driftsbudsjettet for 2013 har en total ramme på 133,4 mill. kr. Beløpene er fordelt på følgende driftsrammer: Ramme Beløp i mill. kr. Sentraladministrasjon 15,2 Oppvekst 46,3 Helse og omsorg 48,0 Teknisk/landbruk 10,6 Kirke 1,8 Fellesansvar 0,5 Værnesregionen 12,0 Etter konsekvensjustering av budsjett og økonomiplan var det følgende ubalanse på resultatnivå: Underskudd konsekvensj. budsjett Side11

12 Frosta kommune Spesifisert tiltaksliste iht. kapittel 5.b.1 skaper balanse i driften, og er fordelt med følgende virkning på de ulike driftsrammene: Fellestiltak Sentraladministrasjon Oppvekst Helse Teknisk og landbruk Kirke og fellesansvar Værnesregionen Merknad: Fellestiltak inkluderer bruk av disposisjonsfond og stillingskutt i perioden Investeringsbudsjettet for 2012 legger opp til en samlet investering i anleggsmidler på kr. 19,2 mill. kr. Finansieringen består av planlagte låneopptak i 2013 (10,4 mill. kr), ubrukte lånemidler fra 2012 (7,6 mill. kr), samt overføring fra driftsregnskapet og bruk av disposisjonsfond. For ytterligere spesifiseringer så vises det til vedlegg 3 og 4 i dokumentet. Investeringene har følgende driftsmessig konsekvenser: Investeringstiltak Det er ikke budsjettert med låneopptak til startlån, ettersom rammen er vurdert som stor nok for neste driftsår. Side12

13 Frosta kommune 6 3. Sammenhengen mellom økonomiplan og kommunens planverk Årsbudsjett med økonomiplan for 4 år, inkl handlingsdel/tiltak for perioden Ledergruppens handlings plan/ Arbeidsprogram Figuren viser integreringen mellom økonomiplan/langtidsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel, utfordringsdokumenter og kommunedelplaner/sektorplaner. Målsettingene i økonomiplanen vurderes å være i tråd med prioriteringene i det langsiktige målbildet for Frosta kommune. De økonomiske rammene i budsjett og økonomiplan viser imidlertid at det er nødvendig å ta nye grep, for å kunne realisere ambisjonsnivået i Frosta Frosta kommune har satset omfattende på realisering av ny ungdomsskole og Magnushallen, dette binder opp handlingsrommet framover i tid. Økonomisk omstillingsbehov i perioden er ikke et resultat av dette, da vi i flere år har benyttet tidligere overskudd/disposisjonsfond til å opprettholde tjenestenivået i den enkelte budsjettår. Denne investeringen binder imidlertid opp handlingsrommet ut over økonomiplanperioden. For å kunne gjennomføre satsing ift. kommunale utfordringer som bl.a. Helsereformen (helsehus og omsorgsboliger), sentrumsutvikling, bredbånd, brannstasjon, m.v. og i tillegg finansiere bl.a. utbedring av Frostahallen, kreves det at man sikrer seg framtidig større økonomisk handlingsrom enn det de økonomiske rammer for 2013 og framover gir mulighet til. Side13

14 Frosta kommune Dette kan gjøres ved innføring av eiendomsskatt i perioden, reduksjon av tjenestenivå omstilling (ikke lovpålagte oppgaver og lovpålagte oppgaver), eller at man reduserer ambisjonsnivå, og da blir det viktig å ta innover seg at vi har bundet opp vårt økonomiske handlingsrom på investering i en periode, som resultat av de samlede gjennomførte utbyggingsvedtak. Det blir da viktig å skape forståelse for en viss nøkternhet. Dette innebærer bl.a. at fiberbredbåndsprosjektet og andre investeringer må tas over flere år, og at vi må appellere til størst mulig dugnadsinnsats blant befolkning og næringsaktører som forutsetning for å kunne stå sammen om framtidige løft for økt attraktivitet. Vi må være forberedt på å prioritere strengere enn før. Hver kommune er i løpet av første år i en valgperiode forpliktet til å utarbeide en kommunal planstrategi (jfr. Figuren) over. Rådmannen fremmer denne saken på tampen i Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver (overordna planer og sektorplaner) kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan og bygningslov. Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke kjøres mer omfattende enn nødvendig, noe som rådmannen vil legge til grunn. 7 a) Kommuneplan langsiktig del Kommuneplanens langsiktige del omfatter mål for utvikling av kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i sak 50/09, den Den består av mål og strategier for utviklingen i kommunen, og handlingsprogrammet/ledergruppens handlingsprogram. Her legges det til grunn en ambisjon om positiv folketallsutvikling i retning 3000 innbyggere, som del av Trøndelags sterkeste vekstregion. Som vedlegg til samfunnsdelen foreligger lister over ulike interessegruppene sine prioriteringer av tiltak for gjennomføring iht. å nå prioriterte mål og strategier. Disse innspillene ligger til grunn for prioriteringer inn i ledergruppens handlingsplan det enkelte år. Hva som er gjennomført og ikke i den årlige ledergruppens handlingsplan, rapporteres det på årlig i årsrapporten. b) Sektorplaner Helse og omsorg Helhetlig plan for pleie og omsorgstjenesten legger grunnlaget for de planer enheten jobber mot. Den har noen konkrete forslag, og noen utfordringer som er mer usikker. Det som er sikkert er at antall eldre vil øke, og på Frosta gir dette størst utslag etter Side14

15 Frosta kommune Etter hvert vil det bli behov for flere ansatte, men også viktig å rekruttere og beholde den fagkompetansen vi har. Om en ser for seg at kompleksiteten i oppgavene øker i langt større grad enn det en ser i dag, er samarbeid med andre kommuner og helseforetak en løsning. For Frosta er det vedtatt at samarbeidet skal være sammen med kommuner rundt sykehuset Levanger (Levanger og Verdal) og sykehuset Levanger. Et samarbeid som allerede har startet. Planens første delmål er bygging av ca. 5 boliger i bofellesskap for unge funksjonshemmede ferdigstilt Prosjektet er i gang, nye kartlegginger må til for å se det reelle behovet, da noe har endret seg siden planen ble skrevet. En ser også på muligheten av å omdefinere andre boliger kommunen eier pr. i dag til formålet. Det må inngå i økonomiplanen som et byggeprosjekt fra 2014 hvis dette tiltaket skal kunne følges videre opp. I påvente av Helsehuset, er det funnet en løsning for lavterskeltilbud for ulike grupper. Fra 3 ulike dagsenter er det nå samlet under et tak; VERKET flerbrukshus. Omsorgsboliger i bofellesskap for demente er foreslått ferdigstilt Ut fra dagens situasjon hvor det er kapasitet på både boliger og institusjonsplasser, og antall eldre over 80 år går ned frem mot 2015, kan evt. ferdigstillelse av disse boligene settes til 2016, eller vurdere all nybygging samlet. Intermediære senger i sykeheimen / evt. samarbeid med andre er godt ivaretatt. Frosta har kommet langt på planleggingen mot Samhandlingsreformen, og er spent på hvordan det økonomiske oppgjøret vil slå ut for kommunen. Enhetens kompetanseplan danner grunnlaget for prioritering av kompetanseheving, sett i sammenheng med Samhandlingsreformen. En sykepleier har startet videreutdanning innen kreftomsorg, og en i geriatri. Tidligere har to sykepleiere tatt kurs innen smertelindring, geriatri og rehabilitering. Kompetanseheving i samarbeid med andre kommuner og helseforetaket er satt i gang via et samhandlingsprosjekt med HINT, HNT og kommunene. Demens er et prioritert område. Med midler fra fylkesmannen jobbes det med kompetanseheving, og prosjekter er i gang, det er etablert et demensteam, og kommunen har sin egen demenskoordinator. Flere sykepleiere har geriatri som videreutdanning. Helsetjenester Det er flere planer som setter for mål for helsetjenesten, men den planen som har størst fokus i dag er Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunen er pålagt å løse en rekke oppgaver innen rusmiddelsfeltet. Med bakgrunn i planen ble det igangsatt et prosjekt som har som mål å Redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunn. Tittelen på prosjektet er PREMIS og er også en del av et folkehelseprogram PREMIS Rusforebyggende samhandling i Nord Trøndelag. Prosjektgruppen på Frosta konsentrerer seg om mål 13 i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det jobbes på tvers av enheter og avdelinger; skole, helse og omsorg, barnehage, kultur og fritid, barnevernet, prest, lensmann og NAV. En bredt sammensatt gruppe som er aktiv og har mange spennende prosjekter. Et resultat av prosjektet vil også gi betydelig kompetanseheving for ansatte. Plan for psykisk helsearbeid legger grunnlaget for psykiatritjenesten, planen skulle rulleres i 2012, men er utsatt til Pleie og omsorgsplan som en del av helsetjenesten, omtales ovenfor. Forebygging blir viktig istedenfor å behandle. Både Folkehelseloven og Helse og omsorgstjenesteloven har tatt dette inn som viktige områder. Det blir utfordringer i 8 Side15

16 Frosta kommune forhold til blant annet helsestasjonsvirksomheten, som får nye oppgaver bl.a. veie/ måle program som er lovpålagt, og som krever ekstra ressurser. 9 Kulturplanen Kommunal delplan for kulturområdet ble vedtatt i september 2012 og gjelder frem til Visjonen er at Vi skal skape en kulturhistorisk fremtid. Planen tar for seg ulike mål og satsningsområder for å kunne nå denne visjonen: 1. Kultur og helse Livskvalitet for alle Satsning på linken mellom forebyggende arbeid og kulturområdet. Dette gjelder for eksempel å legge til rette for sosiale møteplasser, utvikling av lag og organisasjoner og friluftsliv. Tiltak som nevnes er utarbeiding av folkehelseplan, etablering av frisklivssentral, utvikling av Alstadjordet og uteområdet for Frosta skole, samt utvidelse av Frostastien. Videre er det ønsker om satsning på universell utforming, samt utvikling av biblioteket. 2. Barn og ungdom i fokus Barn og ungdom skal i Frosta kommune tidlig få muligheten til å påvirke egen livssituasjon og fritidsarenaer merke at alt er mulig uansett. Dette inkluderer både å lære å ta ansvar å bidra meg egeninnsats. Tiltak som kan nevnes er etablering av en egen barne og ungdomsplan, ha et godt fungerende ungdomsråd, opprettholde og videreutvikle fritidsklubb, utvikle nye tilbud innenfor kulturskolen. 3. Kulturlivets bygninger og anlegg Ivareta og utvikle kulturlivets bygninger og anlegg. Tiltak som kan nevnes er å øke bruken av kommunens kulturbygg Magnushallen, samt kompetansehevning for å kunne bygge en bærekraftig anleggspark. 4. Frivillighetens energi Bidra til at frivillighetens energi blir vedlikeholdt og stimulert. Dette inkluderer tiltak som for eksempel videreføring av kulturmiddelordning, musikkråd og idrettsråd. 5. Arrangement og festivaler Ønske om at tilskudd til arrangement og festivaler videreføres i planperioden, samt at det etableres en underskuddsgaranti for arrangement tilknyttet Magnushallen. 6. Kultur, næring og historie Se og satse på sammenhengen mellom kultur, næring og historie. Satsning på Frostatinget og dets betydning vil være et sentralt tiltak i denne sammenheng. Nøkkelen vil være å få etablert gode samarbeidsløsninger mellom bygdemuseum, turistinformasjon, kommune og kulturminneområder. Selv om deler av tiltakene er iverksatt, gir kommunens økonomiske situasjon utfordringer i forhold til å kunne følge opp den økonomiske handlingsplanen. Deler av tiltakene er synliggjort i tiltakskapittelet, men også tiltak som går i motsatt retning er synliggjort, for eksempel nedjustering av kulturmidler til lag og organisasjoner, samt til festivaler. Side16

17 Frosta kommune Kommunens rammebetingelser a) Befolkningsutvikling 4.a.1. Utvikling i befolkningen siste 10 år Figuren under viser utviklingen i folketallet de siste 10 årene, samt for 1993 og 1998: Grupper år år år år år år år år og eldre SUM Befolkningsutviklingen i Frosta har historisk sett vært forholdsvis stabil. De siste årene har man opplevd en høy befolkningsvekst sett i forhold til 10årsperioden. Fra 2011 til 2012 var veksten på hele 3,2 %. I løpet av de siste fem årene har veksten vært størst i aldersgruppen 2066 år og 6779 år. Frosta kommune har siden årsskriftet hatt en befolkningsvekst på 0,2 % eller minus 6 personer. I tillegg til at befolkningen reduseres, så har også sammensetning endret seg betydelig. Dette har stor betydning for kommunens rammebetingelser. Tabellen viser befolkningstall pr for årene 2011 og 2012 (befolkningstall som ligger til grunn for rammeoverføringer fra staten ekskl. inntektsutjevningen): Aldersgrupper Endring Innbyggere 01 år (fra 2013), Tot 05: 3 tidligere 02 år Innbyggere 25 år (fra 2013), tidligere 35 år Tot 05: år år år år år over 90 år SUM Frosta kommune har nedgang innenfor aldersgrupperinger med høy vekting, og økning/veksten er i hovedsak innenfor middelgruppen. Disse endringene gir direkte utslag i utgiftsutjevningen i rammeoverføringene fra staten, jf. punkt a) om frie inntekter nedenfor. Side17

18 Frosta kommune 11 4.a.2. Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Tabellen nedenfor viser befolkningsframskrivninger etter SSBs anslag. Fremskrivningen er gjort med utgangspunkt i mellomalternativet middels nasjonal vekst. Gruppe år år år år år år år år år eller eldre SUM Sett i forhold til tidligere års fremskrivninger, er anslagene nå betydelig oppjustert for Frosta kommune. De neste fem årene viser prognosene størst vekst i gruppen 05 år, med 18,6 % (32 barn). Skulle prognosen vise seg å bli en realitet, så vil det bli behov for å utvide barnehageplasser betydelig. Dette vil sannsynligvis ikke kunne løses innenfor dagens infrastruktur. Videre har Frosta kommune stor vekst i aldersgruppen 6779 (17 % i femårsperioden), men liten endring i gruppen 80 + (0,7 %). Tilsvarende prognoser for hele landet viser at vår kommune ligger noe under nasjonale vekstanslag, men det er allikevel forventet at veksten vil gi utslag i infrastrukturbehov, jf. vedtatt Helse og omsorgsplan hvor behov knyttet til omsorgsboliger synliggjøres. b) Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Frosta kommune har ikke eiendomsskatt på privat eiendom, eller eiendom tilknyttet næring. 4.b.1. Skatt og rammetilskudd Forslag til statsbudsjett ble presentert , med føringer for vekst i kommuners inntekter. Forslaget innebærer for Frosta kommune en nominell vekst på 3,3 % i frie inntekter, sett i forhold til inntektsanslag i revidert nasjonalbudsjett. I samme budsjett legges det opp til en forventet pris og lønnsvekst på 3,3 %, noe som dermed ikke gir noen realvekst for vår kommune til neste år. Til sammenlikning er inntektsveksten på landsbasis anslått til 5,1 %. Side18

19 Frosta kommune I vekstbegrepet som benyttes i statsbudsjettet ligger også demografisk utvikling og nye oppgaver tillagt kommunene. Frosta har fra til en befolkningsvekst 1,9 %. Videre har kommunen blitt tillagt diverse oppgaveendringer, jf. punkt d) nedenfor. Eventuelle økte utgifter tilknyttet denne befolkningsveksten, samt økte utgifter knyttet til nye oppgaver må dekkes innenfor de frie inntektene. Dette vil i realiteten medføre en negativ realvekst til neste år. I Frosta kommunes budsjett for 2013 er prognosemodellen fra KS lagt til grunn ved inntektsberegningene. Denne modellen benytter siste tilgjengelige befolkningstall ved beregning av skatteinntekter og inntektsutjevning, mens statsbudsjettet legger til grunn tall fra Den nasjonale befolkningsveksten er betydelig større enn Frosta i første halvår 2012, noe som gir en reduksjon i inntektsanslaget. Nytt anslag iht. modellen viser en vekst på 2,7 %. Dette medfører at antatt vekst ikke vil dekke ordinær lønns og prisvekst. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er en ordning for å sikre skjerming mot uventet svikt i rammetilskuddet, som igjen skal gi økt forutsigbarhet. I praksis betyr det at ingen kommuner skal ha en beregnet vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 300 kr. pr. innbygger i forhold til veksten på landsbasis. Ordningen finansieres med likt trekk pr. innbygger i alle landets kommuner. Til neste år er INGAR beregnet til 1,1 mill. kr. (tabell nedenfor), noe som er betydelig høyere enn anslag for 2013 fra fjoråret. Dette skyldes videre negativ utvikling på inntektssiden. I rammeoverføringene fra staten gjennomføres det en utgiftsutjevning i henhold til fastsatte kriterier og demografiske variabler. For Frosta kommune sin del, slår utviklingen av utgiftsutjevningen ut negativt også i 2013, noe som medfører lavere vekst enn gjennomsnittet, jf. også oversikt over befolkningsutvikling ovenfor. I 2013 er det beregnet et utgiftsjevnende tilskudd på 9,95 % for Frosta kommune. Til sammenlikning av disse tallene 11,7 % i 2012, 14,88 % i 2011 og 21,60 % i Bakgrunnen for nedjusteringen er både endring i befolkningen og i kriteriene. 12 Tabellen nedenfor viser utvikling i de frie inntektene de siste årene: 1000 kr Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 2,4 32,0 6,3 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 15,2 8,5 9,60 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Den store økningen fra 2010 til 2011 skyldes endring i finansieringsmåte for barnehager. Videre er innføring av samhandlingsreformen forklaringen til den store økningen fra 2011 til Side19

20 Frosta kommune 13 I økonomiplanen er det med bakgrunn i det ovenfor budsjettert med følgende utvikling i skatt og rammetilskudd: 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 6,3 1,9 0,6 0,1 0,1 Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabellen viser reduksjon i budsjettert rammeoverføring i fireårsperioden, som følge av nedtrapping av INGARtilskuddet. Videre er det ikke budsjettert med økte inntekter eller utgifter som følge av befolkningsveksten. 4.b.2. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Fra 2010 ble det besluttet at ordningen med kompensasjon av merverdiavgift tilknyttet investeringer skulle fases ut. I 2013 vil det være krav om at 80 % skal tilbakeføres fra drifta. Fra 2014 skal all kompenasjon fra investeringer gå til finansiering av investeringer. Tidligere praksis i Frosta kommune har vært full overføring av kompensasjon. Det er i tiltaksdelen synliggjort mulig handlingsrom ved å beholde 20 % i driftsdelen. 4.b.3. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter 4.b.3.1. Rentekompensasjon for investeringer Det er i 2013 budsjettert med totalt kr i investeringskompensasjon. Dette er en nedgang på 16 % fra fjoråret. Utgangspunktet for beregningene er en husbankrente på 2,2 %. Skole Type Grunnlag Rente Terminer Beløp Reform Investeringskomp , Investeringskomp , Skoleprosjektet , ,00 Sum Side20

21 Frosta kommune 14 Eldreomsorg Type Grunnlag Rente Beløp Investeringskomp , Investeringskomp , Sum ,00 4.b.4. Eiendomsskatt Frosta kommune har ikke eiendomsskatt på nærings eller boligeiendom. I 2012 ble det lagt frem orienteringssak vedrørende mulig inntektspotensial, hvor mulig virkning av skatt på eiendom ble synliggjort. Det er synliggjort eget tiltak i tiltaksdelen knyttet til en eventuell innføring fra Tall er kun estimat, og hvor taksering i stor grad baserer seg på ligningsverdier. Ved valg av innføring er det kun mulig å øke med 2 promille pr. år. c) Øremerkede tilskudd Helse Samhandlingsreformen gir utfordringer i forhold til kostnadsbilde. Staten stipulerte et beløp ut fra historiske tall i 2011, som sier noe om hvor mye den enkelte kommune skulle betale i forhold til medfinansieringen. Frosta fikk overført 3 millioner i Det månedlige stipulerte beløp som skulle betales tilbake i form av at kommunen medfinansierer 20 % av alle innleggelser i medisinsk avdeling og poliklinikk, var for lavt, og den reelle kostnaden for kommunen vet en ikke før mars Her er det fortsatt en del usikkerhet hva som skjer stort sett de fleste kommuner har fått kompensert for lite i forhold til de reelle utgifter kommunen har. Skole. Det er fortsatt statstilskudd til opplæring av voksne innvandrere som kommer fra land utenfor EU/EØSområdet. På Frosta er det ikke så mange av disse, men opplæringa er og åpen for fremmedspråklige som kommer fra land innenfor EU/EØS hvis dette ikke går på bekostning av kvaliteten undervisningen har til de som har rett. Barnevern Statsbudsjettet legger opp til en ytterligere styrkning av barnevernet med 205 mill. kr. på landsbasis. Dette gis som øremerkede midler, og skal gå til stillinger, kompetansetiltak eller etablering av interkommunale samarbeid. Frosta kommune er allerede tilknyttet Barnevernstjenesten i Værnesregionen, og håndtering av tilskuddet vil bli ivaretatt der. Side21

22 Frosta kommune d) Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift 15 Lønns og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,3 prosent. Kommunenes lønns og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: Lønnsvekst 4,0 % Prisvekst 1,9 % Frosta kommune har lagt til grunn en årslønnsvekst med 4,0 i budsjettet for Videre er det kun justert kjent prisvekst på avtaler og kontrakter. Forbruksutgifter er i stor grad videreført på samme nominelle nivå. Dette medfører i realiteten et innsparingstiltak. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende kostnadssatser for 2013: KLP Fellesordningen KLP Sykepleierordningen KLP Folkevalgte STP (Lærere) 16,69 % av pensjonsgrunnlaget 17,32 % av pensjonsgrunnlaget 32,32 % av pensjonsgrunnlaget 11,30 % av pensjonsgrunnlaget Kostnadssatsene ovenfor inkluderer både arbeidsgiver og arbeidstaker andel. De nye satsene medfører at pensjonsutgiftene øker med 0,7 mill. kroner. Mye av økningen skyldes nye regler for beregning av pensjonskostnad fra sentrale myndigheter. Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften holdes uendret i For vår kommune øker budsjettert arbeidsgiveravgift med kr. 0,5 mill. kr. til totalt 13,0 mill. for budsjettåret. e) Statlige nyordninger, føringer, m.v. I tillegg til øremerkede tilskudd og inntektsjusteringer, gir statsbudsjettet for 2013 ytterligere føringer for landets kommuner som skal dekkes innenfor de frie inntektene: Nominell videreføring av maksprisen i barnehagene. Side22

23 Frosta kommune 16 Lovkravet vedrørende antall barn per førskolelærer presisert/innskjerpet. Medfører økt behov for lønnsressurser innenfor barnehage. Dette er hensyntatt i konsekvensjustert budsjett. Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Satsen økes fra 92 % til 94 % dekning i forhold til de kommunale utgiftene pr. barnehageplass. Omlegging av kontantstøtteordningen kompensasjon for helårseffekt, jf. fjorårets endring. Innslagspunkt for beregning av refusjoner tilknyttet ressurskrevende tjenester økes til kr Kompensasjonsgraden videreføres på 80 %. Dette er det tatt hensyn til i konsekvensjustert budsjett. Valgfag. Høsten 2012 ble valgfag for 8.trinn innført, fra og med høst 2013 vil neste års 8.trinn og være med. Skolen har valgt å innføre 5 valgfag og dette medfører en større ressursbruk enn å ha ordinære timer da vi må dele trinnene mere enn vi ville gjort i ordinære fag. Skoleuka for disse klassene skal og utvides med 0,5t/u for å få plass til valgfaga. Dette vil ytterligere øke ressursbruken. Ny Giv er en innsats rettet mot de 10 % svakeste elevene i 10 trinn (De skal ikke ha spesialundervisning) for å bedre deres sluttkompetanse ved slutt i 10. og høyne deres mulighet til å gjennomføre videregående skole. For Frosta Skole betyr det at vi øker undervisningen deres med 4 timer matematikk og 4 timer norsk pr. uke våren Dette betyr en ressursøkning for oss. (ca 20 % stilling) Side23

24 Frosta kommune Drift a) Tjenesteproduksjon Nedenfor følger kommentarer og tall til hver driftsramme. Det er ikke gjort omfattende endringer i struktur for Ansvar for ungdomsråd er overflyttet til kulturområdet innenfor sentraladministrasjon, samt at ansvar for gjennomføring av 17.mai arrangement er overflyttet til ramme for oppvekst.. 5.a.1. Sentraladministrasjon Rammen består i hovedsak av rådmannsfunksjonen, stabs/fellestjenester, politisk virksomhet. I tillegg er store deler av kulturområdet, inkl. kulturkoordinator og kulturskolen organisert under denne driftsrammen. Tjeneste Overordnet styring og ledelse av kommunen Saksutredning og overordnet ansvar for iverksettelse av vedtak Overordnet økonomi, personalfunksjon, planarbeid og strategisk ledelse Budsjettansvar; overordnet og egen driftsramme. Regnskapsfunksjon, inkl. lønn og fakturering. Servicekontor; kundemottak, sentralbord, merkantile oppgaver Sak/Arkiv: post og arkivhåndtering, møtesekretærer, merkantile oppgaver Generelt kulturarbeid; prosjekter, innholdsansvar Magnushallen ift. arrangementer, kulturmidler, spillemidler Kulturskole Målgruppe Ledere og ansatte Politiske organer Ledere, ansatte, politisk nivå og innbyggere. Egen enhet, politikere og innbyggere Innbyggere, interne enheter, ansatte og politikere Innbygger, politikere, ansatte, deltidsfrostinger og besøkende/ eksterne henvendelser Ansatte, politikere, innbyggere Lag og foreninger, innbyggere og leietakere kulturbygg. Barn og unge 5.a.1.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk I løpet av 2011 har servicekontoret faset ut enkelttjenester for skatteetaten. I samme periode har lensmannskontoret flyttet over til kommunehuset og det ytes nå merkantil bistand tilknyttet dette området. Bistanden er begrenset, og omfanget er mindre enn tjenester som ble gitt for skatteetaten. Videre har servicekontoret/kommunekassen nå mulighet til å ta i mot betaling pr. kort. Side24

25 Frosta kommune Innenfor lønn og regnskap jobbes det videre med nye ITløsninger for å effektivisere arbeidsflyten. Nytt tidsregistreringssystem er implementert i 2012, og det vil bli vurdert å utvide funksjonaliteten ift. denne løsningen. Dette gjelder både i forhold til posteringsrutiner, samt fordeling av utgifter innen teknisk sektor. Området har nedjustert personalressurs ved naturlig avgang, jf. omstillingsprosjektet som ble gjennomført i Videre er det forventet utskiftinger innenfor regnskapsområdet, som følge av pensjonering/nyrekruttering. Revidering av personalhåndboka er sluttført i Fokus innenfor personalområdet er kompetanseheving bl.a. innenfor avtaler og lovverk. Videre vil oppfølging av kommunens nylige vedtatt HMSplan stå sentralt med egne målsetninger for arbeidet. Skatteoppkreverfunksjonen ble i 2012 vedtatt overflyttet til regionsamarbeidet. Endringen ble iverksatt i midten av september, og det har pr. i dag ikke vært spesielle utfordringer knyttet til overføringen har vært et aktivt år for kulturavdelingen i Frosta kommune. Av generelle oppgaver kan flere nevnes. Noen av disse er fordeling av kulturmidler, behandling av spillemiddelsøknader, bistand til lag og foreninger, driftsansvar for Magnushallen og diverse ungdomsarbeid. Kulturkoordinator har også fungert som folkehelsekoordinator samt vært delvis prosjektansvarlig for tre helseprosjekt: Folkehelseprosjektet i Frosta, Kultur og helseprosjektet og Premis. Frosta kommunes søknad om å være vertskommune for UKM fylkesmønstring 2012 og 2013 fikk tilsagn, og vår første fylkesmønstring ble arrangert i Magnushallen i april Kulturkontoret hadde hovedansvar for dette. Lokalmiljøet stilte opp, og alle oppgaver ble løst på beste måte. Arrangementet har fått gode tilbakemeldinger både innenfor og utenfor kommunens grenser. Ny fylkesmønstring skal arrangeres i Magnushallen april Våren 2012 ble det søkt om midler fra fylkeskommunen til et forprosjekt med Frostatinget som tema. Vi fikk tilbud om å være med i Assembly Project, et arkeologisk forskningsprosjekt med bl.a. deltakere fra NTNU Vitenskapsmuseet, som nå utfører arkeologiske undersøkelser i området der Frostatinget har vært. Prosjektet fikk tilsagn på kroner ,, og kommunen har gått inn med samme sum i egenkapital. En prosjektgruppe arbeider nå med å få finne løsninger for hvordan Frostatinget kan formidles i fremtiden, samtidig som de arkeologiske undersøkelsene foregår. I august 2012 gikk kulturkoordinator Elin Bjørnstad ut i permisjon. Hun er midlertidig erstattet av Line Nordsveen til og med juni Kulturskolen er godt etablert i nye lokaler, og både elever og lærere nyter godt av nærhet til øvrige skolelokaler og Magnushallen. De fleste stillingene i Kulturskolen er nå faste stillinger etter en periode med engasjementsstillinger i flere fag. I alt 7 lærere er tilsatt i fagene teater, bildekunst, dans, gitar, piano, slagverk, og fiolin. I fagene teater og dans har Kulturskolen etablert et godt og verdifullt samarbeid med eksterne aktører. Alt i alt har Kulturskolen en kvalitet i undervisningen som det står respekt av. 18 Side25

26 Frosta kommune Man ser at virksomheten bærer frukter i form av at flere ungdommer gjør seg bemerket i grener med utspring i Kulturskolen, både lokalt, regionalt og på landsbasis. Antall elever per 1. oktober var 105. Nedgangen fra fjoråret skyldes færre elever på teater og gitar, og må betegnes som naturlig svingning. Utvikling nøkkeltall over år: 19 Frosta Frosta Frosta Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av 12,9 13,6 12 totale netto driftsutg Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter 3,3 4 4,3 Lønn administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 9,4 9,5 9,1 Lønn, kultur, i % av totale lønnsutgifter 2 2,6 3 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 11,9 8,5 8,1 Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 22,2 17,4 14,8 Netto driftsutgifter til kino (f373) 0,5 0,2 0,5 Netto driftsutgifter til museer (f375) 0,4 0,4 0,3 Netto driftsutgifter til kunstformidling (F377) 0,3 1,5 0 Netto driftsutgifter til idrett (F380) 21,4 21,1 18,7 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler (F383) 30,8 26,5 19,3 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) 12,5 22,8 18,6 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) 0 1,6 19,6 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole, av antall barn i alderen 615 år 27,7 27,9 28,8 Kommentarer: Kommunens netto utgifter til administrasjon og styring går ned i forhold til netto driftsutgifter (dette tallet påvirkes også av endringer innenfor barnehagefinansieringen). Dette vises også i en reell nedgang i % vis utgifter til lønn for området, jf. omstillingsprosjektet. Utgifter til kultur generelt, samt utgifter til lønn innenfor området, øker betydelig i perioden. Det er forventet at dette vil øke betydelig også i 2012, som følge av vedtak knyttet til renovering av Frostahallen. Intern fordeling innenfor kulturområdet skifter som følge av økningen i netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg. Side26

27 Frosta kommune 20 Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter 11,4 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 14,7 % 16,8 % 11,9 % 11,6 % 12,6 % Reduksjon fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad overflytting av skatteoppkrever til ramme for Værnesregion, samt innfasing av bemanningsreduksjon. 5.a.1.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt NordTrøndelag og landsgjennomsnitt. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg Frosta Kostragr 2 Snitt N T ,2 9,4 Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter 4,3 3,4 3,3 Lønn administrasjon og styring i % av totale lønnsutgifter 9,1 8,3 7,2 Lønn, kultur, i % av totale lønnsutgifter 3 2,4 2,6 Fordeling innenfor kultursektoren Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (F231) 8,1 6,8 9,6 Netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) 14,8 18,5 16,9 Netto driftsutgifter til kino (f373) 0,5 1,1 5,6 Netto driftsutgifter til museer (f375) 0,3 3,8 2,5 Netto driftsutgifter til kunstformidling (F377) 0 1,1 2,1 Netto driftsutgifter til idrett (F380) 18,7 9,5 10 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0 12,2 13,2 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter til musikk og kulturskoler (F383) 19,3 20,9 19,6 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) 18,6 16,7 15,4 Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (F386) 19,6 9,4 5,2 Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens 28,8 26,1 23,5 musikk og kulturskole, av antall barn i alderen 615 år Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Kommentarer: Frosta kommune bruker mer utgifter til administrasjon og styring i forhold til kostragruppe 2 og snitt for NordTrøndelag. Det er verdt å merke seg at omstillingsprosjektets virkning først vil få fullt utslag i 2012, samt at Frosta er en relativt liten kommune. Side27

28 Frosta kommune 21 Kulturområdet har vært satsningsområdet over de siste årene, noe nøkkeltall for netto driftsutgifter viser i forhold til sammenlikning med andre kommunegrupper. Dette finner vi igjen også i bruken av midler til kommunale kulturbygg og andre kulturaktiviteter. Frosta kommunen har en høyere andel elever i kulturskolen enn sammenliknbare kommunegrupper. 5.a.1.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.), ekskl. pensjon) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 14,29 14,79 14,79 14,79 Kulturskole overflyttet til ramme i Tall ovenfor inkluderer dette ansvarsområdet. Økning ut over lønnsvekst skyldes i stor grad svingninger innenfor lærlingområdet, samt gjennomføring av valg. Skatteoppkreverfunksjonen ble overflyttet til VR i 2012, noe som innebærer reduksjon av ett årsverk, samt en besparelse på ca i forhold til tjenestekjøpet. Videre er en nedjustering med 37 % stilling ved naturlig avgang i 2012, jf. omstillingsprosjektet. Videre endring vil skje ved inngangen til nytt år, hvor man vil få en økning med 20 % stilling uten at dette får budsjettmessige konsekvenser. 5.a.1.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Sentraladministrasjonen har følgende mål og planlagt aktivitet i 2013: Avlegge fullstendig og avstemt regnskap innen fristen 15.02, uten revisjonsmerknader. Videreutvikling og full bruk av kvalitets og avvikssystem. Dette gjelder både for interne prosedyrer og for eksterne prosedyrer (som støttefunksjon for øvrige tjenesteområder). Revidering boligsosial handlingsplan. Øke utleieinntekter på Magnushallen med 50 % i forhold til 2012tall. Inntektene er tenkt brukt til økt kulturell aktivitet/arr. Utvide funksjonaliteten på tidsregistreringssystemet (kontering og fordeling av utgifter innenfor teknisk sektor), samt gjennomføre kontering av variabel lønn for helseområdet i gjennom NOTUS. Oppnå 5 stjerner på difitesten for hjemmesider (Test av offentlige hjemmesider, hvor Frosta tidligere hadde 5 stjerner, men som ved siste måling hadde 3 stjerner). Side28

29 Frosta kommune 22 Ytterligere mål vil bli vurdert/utarbeidet i felles planleggingsmøte innenfor enheten. 5.a.1.5.Andre faktorer Sentraladministrasjonen har både gjennomgått betydelig bemanningsendringer de siste to årene; skatteoppkrever har blitt flyttet over til Værnesregionsamarbeidet, nedbemanning som følge av omstillingsprosjektet, ny regnskapsleder som følge av pensjonsavgang, nyrekrutteringer innenfor regnskap og i kundemottak. I året som kommer vil det kunne bli viktig finne løsninger i forhold til hvordan eksisterende og nye oppgaver, kan i varetas av nytt personell. I den forbindelse er det et ønske om å skjerme eksisterende bemanning i størst mulig grad, i forhold til evt. nye innsparingstiltak. 5.a.2. Oppvekst Enheten består av en skole og tre kommunale barnehager. Enhet barnehage er tilsynsmyndighet og utfører veiledning til kommunale og private barnehager i kommunen. I barnehagene blir det gitt spesialpedagogisk tilbud etter behov. Det er 2 private barnehager i kommunen. Enhetsleder er også barnerepresentant Jf Planog bygningsloven. Enheten utfører tjenester innenfor følgende områder (tall per ): Tjeneste Styrkingstiltak for barn med behov for ekstra hjelp og støtte Spesialpedagogisk tiltak knyttet til barn med enkeltvedtak ut fra Opplæringsloven 57 Borglia barnehage Folkheim barnehage Solvang barnehage Grankongla familiebarnehage (privat) Juberg gårdsbarnehage Målgruppe 7 barn 4 barn 13 barn under 3 år 34 barn over 3 år 5 barn under 3 år 14 barn over 3 år 5 barn under 3 år 15 barn over 3 år 10 barn under 3år (Barnetallet i snitt per dag er noe mindre enn 10 siden noen barn har mindre oppholdstid enn 5 dager per uke). 13 barn under 3 år 19 barn over 3 år Side29

30 Frosta kommune 23 Åpen barnehage Lite behov Grunnskole 343 elever Antall kontaktlærergrupper 22 Personal, Pedagoger 42 Merkantilt + Assistenter lærlinger Spesialundervisning 56 SFO 33 Voksenopplæringfremmedspråkelig 7 Kantine i samarbeid med LevaFro Bibliotek Innbyggere og skoleelever Ungdomsklubb Ungdom 5.a.2.1. Utviklingstrekk, prioritering Utviklingstrekk Skole: Elevtallet er fortsatt svakt synkende, men i så liten grad at det ikke muliggjør noen organisatorisk besparelse. Dette vil først være tenkbart i 2015 og 2016 da det da går ut to store kull. Spesialundervisningen øker mye og dette er en utvikling man ser over hele landet, men ikke så stor som her på Frosta. Frosta har og fått flere barn som er fosterforeldreplassert i andre kommuner og dette har store økonomiske utfordringer for driften av Frosta Skole. (Vi betaler grunnskolesats + eventuell spesialundervisning fullt ut, her kunne vi ha samordnet det med andre elever med spesialundervisning) Nasjonale prøver/eksamen: Resultatene for lesing 2012 har nettopp kommet og de viser at Frosta Skole er «dårlig» i 5., men bra i 8. Resultater for eksamen vår 2012 viser meget bra snitt. Frosta skole har bedre resultat enn både fylket og landet i matetikk, engelsk og norsk sidemål mens vi er omtrent på snitt når det gjelder norsk hovedmål. Dette er en trend jeg synes har vært i de senere år og noe vi må jobbe med. I den forbindelse vurderes det å innføre kartleggingsverktøyet SOL (se fjorårets budsjett) Frosta Skole har et høyere direkte inntak til VGS enn gjennomsnittet. Frosta bibliotek er både skole, og folkebibliotek i kommunen. Vi er nå inne i siste året med prosjektet Litteraturhus NordTrøndelag. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom folkebibliotekene i Stjørdal, Frosta, Meråker, Verdal, Levanger, Leksvik, Inderøy, Steinkjer, Verran og NordTrøndelag fylkesbibliotek. Hovedmålet for prosjektet er: "Å gi innbyggerne et rikt program for opplevelser, læring og deltakelse, gjennom å utvikle bibliotek i NordTrøndelag som lokale litteraturhus med aktiv lesesatsing, felles regional arrangementsplan og mer utadvendt profil. Bibliotekenes virksomhet innen lesestimulering, litteratur og kunnskapsformidling skal styrkes og markedsføres, og rollen som demokratisk møteplass revitaliseres. Side30

31 Frosta kommune Både gjennom dette prosjektet og ellers har biblioteket tatt initiativ til en mer oppsøkende virksomhet både mot barnehagene i kommunen og ved å få med frivillige som leseombud på Frostatunet. Frosta er en av få kommuner hvor utlånstallet har økt for Vi har satset ekstra på lettlestbøker for barn de siste årene, og kan være en årsak til gode utlånstall. I forbindelse med skolens satsing på lesing er det nært samarbeid mellom skole og bibliotek. Alle skolebøkene på ungdomstrinnet registreres gjennom bibliotekets utlånsordning. I tida framover blir det viktig å opprettholde leseinteressen for ungdomskoleelevene ettersom de nå har flytta lengre unna biblioteket i forbindelse med skoleutbygginga. Arbeidet med å fokusere på å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag har også ei overordna og felles målsetting om å utvikle gode leseferdigheter hos elever og etter hvert voksne. Dette er et nitidig og langsiktig arbeid. Ungdomsklubben holder oppe en gang i uka med to ansatte noe som er viktig å fortsette med da sikkerheten og intern diskusjon om felles utfordringer blir bedre ivaretatt. Klubben hadde et lengre tidsrom i vår/sommer/høst hvor lokalene ikke var tilgjengelige, men benyttet da forskjellige utearenaer. Klubben er viktig både for at ungdommene da har en uformell møteplass, men og for kommunen da den der kan møte ungdommene. Vil spesielt rette oppmerksomheten mot de gangene vi har hatt tragiske ulykker hvor ungdom har vært innblandet. Da har klubben vært en fin støttespiller. Klubben har i gjennomsnitt ca 50 brukere hver åpningsdag mens det totalt er ca 100 forskjellige ungdommer innom i løpet av året Elever på skolen Utlån bibliotek Utvikling nøkkeltall over år: Frosta Frosta Frosta Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede 29,5 29,3 27,3 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, i 24 23,7 21,5 prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, i prosent av 0,3 0,2 0,2 samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolelokaler, i prosent av samlede 4,5 4,7 5 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skoleskyss, i prosent av samlede 0,7 0,7 0,6 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, per innbygger Side31

32 Frosta kommune 25 Frosta Frosta Frosta Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens 101, innbyggere 615 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,5 10,1 12,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 6,2 5 5, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8, , trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 10,8 13,4 18, trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 15,9 21,3 24,4 Andel innbyggere 69 år i kommunal og privat SFO 19,3 24,2 24,2 Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO 19,3 24,2 24,2 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100 % plass 28,6 20,7 26,7 Andel elever i kommunal SFO med 100 % plass 28,6 20,7 26,7 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.10.årstrinn 12,8 13,3 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.4.årstrinn 13,7 13,1 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.7.årstrinn 11,2 13,6 13,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.10.årstrinn 13,4 13,2 12,5 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring ,7 100 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor.. 23,2 24,7 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i.. 22,9 25,2 grunnskolesektor Andel lærere som er 40 år og yngre ,9 Andel lærere som er 50 år og eldre.. 36,6 31,7 Andel lærere som er 60 år og eldre.. 12,2 12,2 Andel lærere i heltidsstilling.. 43,9 43,9 Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning.. 97,6 92,7 Kommentarer: Økningen i spesialundervisning er alarmerende ikke bare på Frosta men i hele landet og det er dessverre ikke noe som tyder på at den har stagnert i 2012 heller. Dette gjør at Frosta skole bruker veldig mye mer ressurser på spesialundervisning enn før. I tillegg har vi en netto eksport av ressurser (penger) til andre kommuner hvor vi har fosterplasserte barn med spesialundervisning. Disse to forholdene har hatt en meget negativ utvikling siste året og vil få store konsekvenser for hvordan den vanlige skoledriften vil være. Side32

33 Frosta kommune 26 Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter er synkende. Dette viser nok at skolen er «nøysom», men utviklingen er bekymringsfull over tid. Særlig når man tar innover seg økningen til spesialundervisningen. Dette kan være en ond spiral å komme ut av. Gruppestørrelsen ved ordinær undervisning øker og dette vanskeliggjør muligheten til tilpasset opplæring til den enkelte som igjen kan medføre at noen som kunne ha hatt tilpasset opplæring må søkes å få spesialundervisning. Barnehage: Utviklingstrekk Enhetens utvikling de siste årene har vært preget av følgende: En betydelig økning i antall plasser der oppholdstiden er 41 timer eller mer. Antall barn under 3 år ser ut til å stabilisere seg Det kommer inn søknader fortløpende i løpet av barnehageåret og ikke bare ved hovedopptaket på våren. En svak økning i antall barn med behov for særskilt hjelp og støtte Behovsdekning 94,9 94,1 93,1 85,1 Antall brukere Antall brukere under 3 år Antall brukere som har et tilbud 41 timer eller mer Kommentarer til tabellen Tabellen viser en økning i antall brukere som har et tilbud 41 timer eller mer. Dette er stort sett 5dagers plasser. I tillegg ser vi en økning i antall plasser for barn under 3 år. Disse to faktorene medfører økt behov for barnehageplasser selv om barnetallet ikke har økt betraktelig. Utvikling nøkkeltall over år: Frosta Frosta Frosta Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av 1,6 1,9 11,7 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger Side33

34 Frosta kommune 27 Frosta Frosta Frosta Netto driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 15 år med barnehageplass 94,1 93,1 85,1 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 3,2 4,2 0 år Andel barn 12 år med barnehageplass i forhold til 80, ,6 innbyggere 12 år Andel barn 35 år med barnehageplass i forhold til 102, ,9 innbyggere 35 år Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 05 9,3 3,1 2,9 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 64, ,1 barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer 75 78,9 83,5 per uke Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 05 år 50 53,8 25 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med førskolelærerutdanning 31 31,7 31,7 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning.. 2,4 4,9 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning ,7 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag ,9 8,1 8, Kommentarer: Netto driftsutgifter har økt betraktelig, men det skyldes overgangen fra øremerkede midler til rammeoverføringer. Dekningsgraden 15 år har gått noe ned, men økt litt for barn under 1 år. Når det gjelder Åpen barnehage, har bruken gått betraktelig ned de siste årene. Det ser ut til å være nesten ingen brukere i løpet av et år. Andel barn i kommunale barnehager har gått litt opp. Det er en økning i plasser 33 timer og mer. Side34

35 Frosta kommune 28 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 05 år er halvert. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) har gått litt ned og er på samme nivå som i Tallene viser at ikke alle styrere og pedagogiske ledere har førskolelærerutdanning. Telletidspunktet kan ha vært gjennomført midt imellom ansettelser. Stort sett har det vært 100 % dekning. Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn har gått noe opp. En av barnehagene har åpningstid utover 10 timer per dag. Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 34,7 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 29,7 % 29,9 % 31,8 % 34,6 % 34, 1 % Økningen i rammens utgifter fra 2010 til 2011 har sammenheng med overgang fra øremerkede midler til rammeoverføringer. En økning i antall barn under 3 år medfører økte kostnader. Økte utgifter ved styrkingstiltak for barn med behov for ekstra hjelp og støtte. 5.a.2.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt NordTrøndelag og landsgjennomsnitt. SKOLE: Kostragr Snitt N Frosta 2 T Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor prosent av samlede 27,3 26,3 26,8 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, i prosent av 0,2 0,4 0,3 samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skolelokaler, i prosent av samlede 5 4,1 4,7 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skoleskyss, i prosent av samlede 0,6 0,8 0,6 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger Side35

36 Frosta kommune 29 Kostragr Snitt N Frosta 2 T Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens ,6 97,6 innbyggere 615 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 12,5 10,6 10,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5,6 7,4 6, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 14,7 12,3 11, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 18,3 12,8 14, trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 24,4 18,8 20,8 Skolefritidstilbud Andel innbyggere 69 år i kommunal og privat SFO 24,2 43,2 44,9 Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO 24,2 42,9 43,5 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.10.årstrinn 13,3 11,6 12,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.4.årstrinn 13, ,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.7.årstrinn 13,8 11,3 11,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.10.årstrinn 12,5 12,7 14,1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring ,8 99 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor 24, ,4 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i 25,2 24,2 25,5 grunnskolesektor Andel lærere som er 40 år og yngre 43,9 40,4 43,8 Andel lærere som er 50 år og eldre 31,7 37,7 33,4 Andel lærere som er 60 år og eldre 12,2 13,6 12,2 Andel lærere i heltidsstilling 43,9 54,4 57,8 Andel lærere med universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,7 86,4 89,6 Kommentarer: Frosta skole har en markant større andel elever med spesialundervisning enn kostrag.2 og snitt NT. Netto driftsutgifter grunnskolesektor prosent av samlede netto driftsutgifter viser at vi bruker mer enn kostragrp2 og snittnt. Dette er vanskelig å forklare da våre har sunket, men de andre har sunket drastisk mye. Hvorfor? Side36

37 Frosta kommune 30 Frosta Skole har personell med rett utdannelse i forhold til jobben. Noe av dette kan nok forklares med nærhet til HINT og at vi har vært øvingsskole for HINT. Frosta Skole har høye gruppestørrelsetall, men dette har med 1 skole i kommunen og utnyttelse/effektivitet. Frosta skole har lav andel lærere i 100 % stilling, dette kommer av 4 dagers skoleuke i 1.3. klasse. SFO: Lav andel kan delvis forklares med 4dagers skoleuke, busstransport hjem og det faktum at ganske mange familier bor slik at noen andre i familien (besteforeldre?) bor i nærheten og kan se til ungene til foreldrene kommer hjem. BARNEHAGE: Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Kostragr Snitt N Frosta 2 T ,7 11,4 13,7 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 15 år i kroner, barnehager 165 Dekningsgrader Andel barn 15 år med barnehageplass 85,1 89,1 94,1 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til 4,2 4,2 8,9 innbyggere 0 år Andel barn 12 år med barnehageplass i forhold til 74,6 77,6 86 innbyggere 12 år Andel barn 35 år med barnehageplass i forhold til 92,9 96,7 99,4 innbyggere 35 år Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0 2,9 0,3 1,2 5 år Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i 66,1 72,6 46,9 barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller 83,5 82,4 87,9 mer per uke Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 05 år 25 60,4 61,1 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med førskolelærerutdanning 31,7 29,1 34,8 Side37

38 Frosta kommune 31 Frosta Kostragr 2 Snitt N T Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 4,9 4 2,5 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 86,7 81,7 94,7 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag ,7 13 9, ,7 31,2 Kommentarer: Tallene er fra Barnehagene bruker 11,7 % av kommunens netto driftsutgifter. Dette er litt høyere enn gjennomsnittet i Kostra gruppe 2, men betraktelig lavere enn gj.snitt NT som bruker 13,7 %. Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger og per innbygger 15 år er betraktelig lavere enn både Kostra gruppe 2 og gj.snitt NT. Andel barn med barnehageplass er lavere enn både Kostragruppe 2 og gj.snitt for NT. Andel barn i Åpen barnehage er misvisende siden det nå er nesten ingen som bruker tilbudet. Andel minoritetsspråklige barn med barnehageplass er betraktelig mindre enn både Kostragruppe 2 og gj.snitt for NT. En forklaring kan være at det er få minoritetsspråklige barn i aldersgruppen 05 år på Frosta. Dette må undersøkes nærmere. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime er lavere enn både Kostragruppe 2 og gj.snitt NT. Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager er betraktelig høyere enn i Kostragruppe 2 og gj.nt. En forklaring kan være at administrasjonsdelen som beregnes til arbeid med spes.ped. (styrerstillingene og enhetsleder) er lagt på funksjon Med økte kostnader til PPT, vil brutto driftsutgifter øke. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager er mindre Kostragruppe 2 og gj.snitt i NT. Dette kan forklare de høye brutto driftsutgifter per barn. Når barna er spredt på flere barnehager og bemanningen må styrkes er utgiftene høyere enn når flere barn kan nyttiggjøre seg samme personalressurs. Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag er 80 %. Forklaringen på dette er at fire barnehager har samme åpningstid, mens en barnehage har lengre åpningstid. Side38

39 Frosta kommune 32 5.a.2.3. Brukertilpasning, behovsdekning, m.v. Barnehage: Vi oppfyller barnehagens rett til barnehageplass. Men, vi har ikke plass til mange barn utover dette. Den planlagte familiebarnehagen på Stene blir ikke åpnet. Dette medfører at vi i dag ikke har noe ledig kapasitet utover eventuell mer effektiv arealutnyttelse i allerede eksisterende barnehager. Vi ser at det kommer inn fortløpende søknader om barnehageplass og enkelte søkere har benyttet barnehager i andre kommuner. Dette er ingen god løsning siden dette kan innebære en økonomisk kostnad for Frosta kommune. Følgende tiltak kan avhjelpe situasjonen på kort sikt: Maksimal utnytting av areal i eksisterende barnehager. Etter hvert som barna fyller tre år kan opptak av nye barn være aktuelt. Utbygging av Borglia barnehage På lengre sikt må en eventuell ny barnehage vurderes bygget. Behov for turnusplasser er ikke av stort omfang og imøtekommes. Andre faktorer: I årene fremover vil det fortsatt fra sentralt hold være fokus på kvalitet i barnehagene. Det vil også være et økt fokus på tilsynsoppgaver som i dag utføres av enhetsleder. Vi vil fortsette med refleksjonsdager der vi på nytt inviterer en veileder til å være sammen med oss. Kvalitet i forebyggende arbeid er også et satsningsområde. Flere ansatte har økt sin kompetanse gjennom tverrfaglig samarbeid og utdanning. Foreldreveiledning er en av satsningsområdene samt veiledning av nyansatte pedagoger. Oppvekstkommisjonens arbeid vil også engasjere barnehagene på Frosta. I den forbindelse vil vi videreutvikle prosjektet sammenhengen barnehage skole SFO. Tverrfaglig samarbeid vil være et satsningsområde. Vi vil vurdere nærmere mulighetene for samarbeid innen Norden og EU. Åpen barnehage vil fortsatt være et tilbud ved eventuelle behov, men da gitt innenfor ordinært tilbud. Ved lite oppmøte vil tilbudet bli gitt innenfor ordinært tilbud på Borglia barnehage. Dette vil bli evaluert og vi vil vurdere eventuelle andre løsninger ved økt behov. Når det gjelder kommunal støtte til private barnehager, har vi utarbeidet en lokal samarbeidsavtale. Støtten avhenger av antall barn i de private barnehagene og kostnader i de kommunale barnehagene. Skole: Elev og foreldreundersøkelse gjennomføres hvert år, ved siden av blir det tatt en Olweusundersøkelse for elevene høst 2012 Side39

40 Frosta kommune Frosta Skole har elevråd på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, FAU, SU og miljøutvalg. 33 Høst 2012 fikk skolen ny ledelse (to fløyledere og rektor). Disse har brukt mye tid på å sette seg inn i systemet. Vi har fokusert på sosial handlingsplan både til voksne og barn. (Vi har snakket om det internt, snakket med klasser og vært på alle foreldremøtene nå i høst.) Vi har og fokusert på HMS, hvor to fra ledelsen har vært på 2dagerskurs i regi av IHMS. Nytt av året er innføringen av trivselsledere, dette er elever (med gul vest i matfri) som tar ansvar for at det er leker som startes slik at de andre elevene kan være med. Trivselsledere gjennomføres ved mange skoler i Norge. Deltagende skoler får opplæring (trivselslederne og lærerne som skal være behjelpelig). Ved siden av dette har skolen kjøpt inn mye utstyr (baller, leker, vester etc.).tiltaket ser ut til å fungere meget bra. MOT er synlig i skolehverdagen, de har egen «krok» i ungdomskolen, arrangerer MOT arrangementer, selger MOT effekter og promoterer MOT eksternt (MIG, COOP,). Det meste er det ungdommer (9. og 10.)som gjør. 5.a.2.4. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk barnehage Beskrivelse av utviklingen ved hjelp av tabellen nedenfor Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 2008 (årsverk per ) 2009 (årsverk per rettet opp) 2010 (årsverk per ) ,57 Dette året hadde vi Tun barnehage. Av dette er renholdere 1,00. I tillegg er det 18,25 Av dette er renholdere 1,00. I tillegg er det 0,30 som er andre ressurser. 18,5 Av dette er renholdere 1,00. I tillegg er det 2,50 som er andre ressurser 2011 (årsverk per ) 19,39 Av dette er renholdere 1,00. I tillegg er det 2,00 som er andre ressurser Side40

41 Frosta kommune 34 3,21 som er andre ressurser trolig lærlinger. I tillegg kommer 1,0 årsverk til administrasjon I tillegg kommer 1,0 årsverk til administrasjon trolig lærlinger. I tillegg kommer 1,0 årsverk til administrasjon trolig lærlinger. I tillegg kommer 1,0 årsverk til administrasjon Utviklingstrekk skole Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.), ekskl. pensjon) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter (ikke kjøp av tj.) Side41

42 Frosta kommune 35 5.a.3. Pleie og omsorg Tjeneste Helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste Miljøterapeut Legetjenesten Fysioterapitjenesten Psykiatritjenesten Flyktninger Ledsagerbevis Krisesenter Overgrepsmottaket Aktivitet/ tilrettelagt arbeidstilbud Rustjenester utenfor NAV alle tjenesteområder Institusjonstjeneste Hjemmebaserte tjenester Hjelpemiddelformidling Målgruppe Barn og unge 0 til 20 år. Helsekontroller, vaksinering, svangerskapsomsorg, oppfølging av foreldre/familier, en sentral samarbeidspartner for kommunale tjenesteytere Barn/unge 6 til 18 år, skoleelever i grunnskolen, overgang mellom ungdomsskole og videregående, samt brukere av helsestasjon og fritidsklubb Alle innbyggere med behov for helsehjelp. Kommuneoverlege, helsevern, smittevern Innbygger med behov for rehabilitering/habilitering. Folkehelsearbeidfrisklivsarbeid. Voksne og barn, i og utenfor institusjon. Barn over 6 år, unge og voksne med behov for behandling og oppfølging Asylsøkere og innvandrere Mennesker med funksjonsnedsettelse som har behov for ekstra bistand Alle aldre akutt behov for bistand Alle aldre utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner Personer som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet 18+ Mennesker som har eller er i risikosonen for å utvikle rusproblemer. Forebygging i forhold til barn og unge Innbyggere i Frosta som har behov for tjenester i forhold til aldring, sykdom og funksjonsnedsettelser. Frostatunet har 23 institusjonsplasser Alle aldre får den hjelpen som er nødvendig i heimen. Alle som har behov for Side42

43 Frosta kommune TrygghetsalarmerMottakssentral Kjøkken Matombringing Vaskeri Aktivisering lavterskel VERKET, LEVAFRO og INN PÅ TUNET Koordinerende Enhet KE Støttekontakter, avlastning i heimen og i avlastnings bolig, fritid og arbeid 36 hjelpemidler for å mestre hverdagen Hjemmeboende eldre som av ulike årsaker har behov for trygghet. Finansieres av Frosta sanitetsforening og administreres av helse omsorg Eget kjøkken som distribuerer varm mat til hjemmeboende og i institusjonen. Bringes ut av Frivillighetssentralen Vask av privat tøy til beboere i institusjon Innbyggere som har behov for lavterskeltilbud bl.a. for å kunne delta og møte andre i trygge rammer En DØR til alle tjenester for brukere med sammensatte behov i forhold til habilitering og rehabilitering Tiltak for mennesker med funksjonsnedsettelse alle aldre 5.a.3.1. Utviklingstrekk, prioritering Frosta kommune, som mange andre kommuner, står ovenfor nye utfordringer i forbindelse med Samhandlingsreformen. To nye lovverk har fått konsekvenser for hva enheten må prioritere. Vi ønsker å møte fremtidens helseutfordringer med faglige kvalitative, robuste og bærekraftige helse og omsorgstjenester. Folkehelseperspektivet; forebygge fremfor å behandle/reparere er gjennomgående både i Folkehelseloven og Helse og omsorgstjenesteloven. Utskrivningsklare pasienter skal tas imot den dagen helseforetaket definerer pasienten som utskrivningsklar, har ikke kommunen mulighet, er kostnaden kr. 4000: pr. døgn. I tillegg må kommunen medfinansiere utgiftene til pasienter som legges inn ved medisinsk Avdeling og i poliklinikk. 20 % av kostnaden, regnet ut fra DRG poeng, et eget system. Kommunen har forberedt seg over tid på denne samhandlingen, ved å bygge kompetanse, tilsatt fast lege ved Frostatunet, utvikle en faglig kvalitativ god hjemmetjeneste, og dette til sammen reduserer presset på institusjonen Frostatunet. Prioriterer institusjonsplassene til medisinske behandlingsplasser, observasjonsplasser og rehabilitering. Flere eldre, flere med demenssykdom, kreft, livsstils sykdommer og kols er noe av utfordringsbildet vårt. Frosta har gått inn i et samarbeid med Levanger og Verdal. Fokuset er å løse oppgaver sammen, som den enkelte kommune ikke klarer alene. Det første prosjektet er samhandling om øyeblikkelig hjelps plasser i nær tilknytning til eksisterende legevakt. Det er et kommunalt ansvar å tilby øhjelps plasser til pasienter med forverring av kjente diagnoser (Helse og omsorgstjenesteloven 35) Side43

44 Frosta kommune 37 Det blir viktig med god og stabil legedekning, sett i sammenheng med at kommunen må løse flere oppgaver innen helsetjenestene. Utfordringene innen rus og psykiatri synes å utvikle seg i negativ retning, og det blir nødvendig å samhandle med andre for å kunne gi gode tjenester. Aktivisering/ lavterskeltilbud til ungdom mellom 18 og 30 år er en gruppe det knytter seg utfordringer rundt. Lavterskeltilbud for flere grupper ivaretas i dag av Verket flerbrukshus og Inn på Tunet. LevaFro er ikke et lavterskeltilbud, men gir tilbud om arbeid for de som trenger varig tilrettelagte arbeidsplasser eller arbeidspraksis, dette foregår i nært samarbeid med NAV. Verket flerbrukshus, et kommunalt dagtilbud for mennesker som av ulike grunner har behov for sosialt fellesskap, har åpent 5 dager i uka, og er et lavterskeltilbud til flere grupper. psykiatri, demente, rus, psykisk utviklingshemming, andre typer funksjonshemming og for ungdommer som av ulike årsaker trenger et sted å gå for å ha en meningsfull hverdag. Tilbudet er for voksne over 18 år Aktiviteter; Lage mat, spise sammen rundt et bord, fellesskap, kjøkkentjeneste, uteaktiviteter, trim, turer, glasskunst, håndarbeid, data, gårdsarbeid, og forøvrig gis det tilbud om aktiviteter ut fra brukerens ønsker og behov. Meningsfull hverdag i et miljø med fokus på sosialt samvær, trygghet og opplevelse av mestring Budsjett på 1,5 mill 2,3 årsverk Verket har åpent hver dag, og har ca. 33 brukere i løpet av en uke, fordelt på ca. 55 oppmøter Inn på Tunet/ Hojem gård Lavterskel tilbud for rusmisbrukere. Sitat fra hjemmesidene Tilbudet egner seg godt for mennesker som trenger tett oppfølging, trygge omgivelser og en god mestringsarena. Felles for tilbudene er dyrene på gården, gårdbrukers nærvær og et fokus på felles måltider som blir en god sosial arena. ( ) For å få struktur i hverdagen er det viktig å ha en god aktivitet å gå til. Noen som venter på deg, dyra på gården skal ha stell og det skal lukes i hagen. Dagen starter med en samlingsstund rundt kjøkkenbordet før dagens aktiviteter tar til. Gårdbrukeren vil tilrettelegge for arbeidsoppgaver som gir deltagerne en mulighet til mestring og trivsel Viser til egen hjemmeside Inn på tunet Hojem gård for flere opplysninger. Kommunen / NAV kjøper tjenester ut fra ressurser på det kommunale budsjettet. Utgift for kommunen; kr pr. mnd Tilbud 2 dager pr uke for 34 brukere LevaFro Er ikke et lavterskeltilbud, men en leverandør av tjenester til NAV Pr. i dag har LevaFro et tilbud for ungdommer over 18 år med tilbud om VTA plasser (varig tilrettelagt arbeid) og APS plasser (arbeidspraksis for å komme ut i det ordinære arbeidsliv) Aksjonærer i LevaFro er Levanger kommune 80 % og Frosta kommune 20 %. Generalforsamling er ordfører i de to kommuner, og Frosta har en representant i styret Det er også innenfor dette området viktig å ha varierte og attraktive tilbud som bidrar til at NAV benytter tjenestene Side44

45 Frosta kommune Viser til egen hjemmeside LEVAFRO for utfyllende opplysninger. 38 LevaFro har tidligere kommet med et tilbud om å utvide tilbudet til gruppen mellom 18 og 30 år, og som faller mellom tilbudet som gis av Verket og LevaFro pr. i dag. LevaFro ønsket å ansette en person i tiltaket, og kommunen evt. dekke lønnsutgiftene. Ut fra ressurser en hadde til rådighet, prioriterte ikke kommunen dette, og ønsket å se potensialet i det nye kommunale tilbudet Verket flerbrukshus som var under planlegging (forespørselen fra LevaFro er fra 23 år tilbake) Budsjett ca pr. år i tilskudd Frosta NAV kan disponere 5 VTA plasser og 4 APS plasser Frosta har helsetjenester som publikum stort sett er fornøyd med. Det vil bli et økt press på tjenesteområdene i forbindelse med Samhandlingsreformen. Hvilke oppgaver som blir overført fra helseforetak til kommunen er usikkert fremover, men det en med sikkerhet vet er at en må satse på helsefremmende og forebyggende tjenester, folkehelsearbeid, og fortsatt bygge gode grunnleggende tjenester på Frosta. PLEIE OG OMSORG Frosta Frosta Frosta Prioritering Nto driftsutg. pleie og omsorg i % totale netto driftsutg 34,9 35,1 31,3 Institusjoner andel av netto driftsutgifter til plo Tj. til hjemmeboende andel av netto driftsutgi. til plo Aktivisering, støttetj. andel av netto driftsutgifter til plo Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 066 år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetj, pr innb. 80 år og over Dekningsgrader boliger til pleie og omsorgsformål Andel beb. i bolig til pleie og omsorgsformål 80 år og over.. 63,9 70,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning.. 44,4 43,2 And. innbygg. 80 år og over i bolig med heldøgns bem... 4,4 5,7 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Pl. institusjon i % av mottakere av pleie og omsorgstj. 22,6 20,9 20,9 Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,1 16,9 16,3 Andel pl. i institusjon og heldøgnsb. bolig i % av bef Andel beboere 80 år og over i institusjoner 86, ,8 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon 13,3 13,2 14,9 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 17,4 17,4 34,8 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 30,4 30,4 30,4 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering ,4 Side45

46 Frosta kommune 39 PLEIE OG OMSORG Frosta Frosta Frosta Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,48 0,43 0,4 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,27 0,24 0,1 Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per : innbygger 18 år og over (f234) Andel brukere (ekskl. langtidsbeb) med individuell plan 12,6 11,3 10,4 Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 50,9 50,4 54,8 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 27,2 24,7 20,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 1,6 1,8 1,8 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, 6 6,3 7 hjemmesykepleie Gj.snitt antall tild. timer i uken. Brukere utenfor institusjon 8,1 8,2 9,2 Kommentarer: Dekningsgrader boliger viser at det har vært en økning på beboere i omsorgsboliger på 80+ siden 2010, både i omsorgsboliger med bemanning og institusjon. Folk velger å bo hjemme lengst mulig Prioritering viser at det var flere som hadde plass på sykeheim av gruppen som mottok tjenester i 2009, enn senere år, det viser også at flere mottar tjenester i heimen / omsorgsboliger Dekningsgrader institusjon viser at det har vært stabilt de siste 3 år. Det har vært god dekning, merker seg her at andel beboere over 80 år har økt Utdypende tjenesteindikatorer viser en stor økning på korttidsopphold, dreiningen skyldes at hjemmeboende ønsker å være heime lengst mulig, og kan få avlastning / korttidsopphold for å kunne være heime lengre. Rehabiliteringsplasser har økt noe, men de har fått mindre fysioterapi. Grunnen er at mange har vært for syke til å motta rene fysioterapitimer. Legedekningen er konstant etter at det ble ansatt egen lege ved Frostatunet Prioriteringer viser at det brukes mer til aktivisering/ støttetjenester. Andel brukere med noe bistandsbehov har økt betraktelig, men andel brukere med omfattende bistandsbehov har gått ned. Her ligger noe forebygging, gå inn med bistand tidlig. Timer praktisk bistand er jevnt, og lavt. Timer tildelt hjemmesykepleie er økende Side46

47 Frosta kommune 40 KOMMUNEHELSE Frosta Frosta Frosta Prioritering Netto driftsutg. pr. innb. i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,7 4,7 4 Netto driftsutg til foreb., helsest. og skolehelsetj. pr. innb år Netto driftsutg. til foreb. arbeid, helse pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetj ,8 11,5 Fysiot.årsverk per innbyggere, kommunehelsetj. 10,4 10,2 9,9 Årsv. av helsesøstre pr innbyggere 05 år... 49,4 81,4 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutg.pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Herav: lønnsutg.pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Brutto driftsutg. per innb 0 5 år. Helsest. og skolehelsetj Re/habilitering Årsverk av psyk. sykepleiere pr innb. (khelse+plo) 8 7,9 7,6 Årsverk av kommunale fysioterap. pr innbyggere. 5,4 5,3 5,1 Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel Kommentarer: Prioriteringer viser at netto driftutgifter i helsetjenesten reduseres. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har hatt en økning, grunnen er at det ble ansatt en egen miljøterapeut i 100 % stilling. Bruker lite på annet forebyggende arbeid Dekningsgrad legeårsverk og fysioterapeuter er stabilt. Økningen på helsesøster skyldes ansettelse av miljøterapeut Produktivitet viser en økning på brutto driftutgifter pr. innbygger, herav ser en økningen på lønnsutgifter Rehabilitering / habilitering viser samme nivå på årsverk i perioden Side47

48 Frosta kommune 41 Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 36,0 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 47,53 46,25 49,94 34,0 34,1 % Som tabellen viser har det vært en jevn økning i utgiftene for helse og omsorg. Lønnsutgiftene er den største posten, og økningen indikerer økte lønnsutgifter, det har ikke vært en økning i flere stillingshjemler. Den store reduksjonen fra 2010 til 2011 skyldes refusjonsinntekter knyttet til ressurskrevende tjenester som ble flyttet inn i rammen fra Videre forklarer samhandlingsreformen den store økningen i fra 2011 til a.3.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt NordTrøndelag og landsgjennomsnitt. PLEIE OG OMSORG Frosta Kgr 2 Snitt NT Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 31, ,6 Institusjoner andel av netto driftsutgifter til plo Tj til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetj andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutg. pr. innb.i kroner, pleie og omsorgtj Netto driftsutg, pleie og omsorg pr. innb 80 år og over Netto driftsutg, pleie og omsorg pr. innb 67 år og over Produktivitet / Enhetskostnader Korr brutto driftsutg pr. mottaker av kommpleie og omsorgstjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 066 år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetj, pr innb. 80 år og over Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korr. brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj. (i kroner) Brukerbet., praktisk bistand, i prosent av korr. brutto driftsutg 0,5 1,5 1,4 Side48

49 Frosta kommune 42 PLEIE OG OMSORG Frosta Kgr 2 Snitt NT Dekningsgrader boliger til pleie og omsorgsformål And beb i bolig til pleie og omsorgsformål 80 år og over 70, ,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 43,2 40,8 49,1 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 5,7 4,1 9,2 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Pl i inst i % av mottakere av pleie og omsorgstjenester 20, ,2 Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,3 19,8 16,8 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Andel beboere 80 år og over i institusjoner 80, ,7 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,9 15,8 12,1 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 34,8 12,6 15,6 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 30,4 24,6 18,9 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 17,4 5,2 6,2 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 0,32 0,3 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,1 0,29 0,29 Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner ,6 94,1 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc ,6 78,3 Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan 10,4 9,8 9,6 Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 54,8 48,9 46,1 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 20, ,3 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 1,8 6,3 5,8 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 7 4,5 4,8 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 9,2 8,8 8,5 Kommentarer Netto driftutgifter i % av kommunens totale utgifter ligger Frosta under sammenlignbar kommunegruppe, men litt høyere enn gjennomsnittet for Nord Trøndelag(NT) Andel av netto driftutgifter til institusjoner ligger høyere enn sammenlignbare, men for hjemmeboende ligger Frosta lavest av alle Aktivisering / støttetjenester ligger Frosta likt med de to andre Netto driftutgifter pr. innbygger er, lavere enn sammenlignbar kommunegruppe men litt høyere enn gjennomsnitt for NT Side49

50 Frosta kommune 43 Netto driftsutgifter for innbyggere 67+ og 80+ ligger Frosta lavest av alle en sammenligner med Brutto driftutgifter pr. mottaker er høyere enn de andre. En av årsakene er høye kostnader til ressurskrevende tjenester. Dette refunderes delvis fra staten, og gir et riktig bilde når en ser på netto driftutgifter, som er lavt Lønnsutgiftene pr. årsverk viser at Frosta har bedre kompetanse enn sammenlignbare, flere med høyere utdanning Mottakere av hjemmetjenester er lavere her enn sammenlignbar kommune og NT Brutto driftutgifter hjemmetjenester er høyere, og årsaken er høy andel ressurskrevende tjenester Lavt på brukerbetaling praktisk bistand en av grunnene er at det er få som har vedtak på bare har praktisk bistand, ressursene styres mot de med størst hjelpebehov Det er mange 80+ som bor i omsorgsbolig, med og uten bemanning, Det er flere plasser i institusjon i % av de som mottar tjenester enn sammenlignbare Det er færre plasser i institusjon for innbyggere 80+ enn sammenlignbar kommune og NT Det er flest 80+ som bor på institusjon i forhold til de andre, for innbyggere 80+ er det færre enn sammenlignbar kommune, men flere enn NT Tjenesteindikatorer for institusjon viser at Frosta scorer høyest på korttidsplasser, skjermet enhet, rehabilitering, legedekning og enerom med eget bad Aktivisering bruker kommunen mindre enn sammenlignbar kommune, men mere enn snitt NT. Flest med individuell plan, flest med et avgrenset bistandsbehov og lavest på de med størst bistandsbehov. Lavt antall vedtak på praktisk bistand, men langt høyere på tildelte timer hjemmesykepleie. Gjennomsnittelig ligger Frosta høyest på tildelte timer pr uke i hjemmetjenesten Kommunehelse Frosta Kgr 2 Snitt NT Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommuneh.tj Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4 5,1 4,4 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons og skolehelsetj. pr. innb 020 år Netto driftsutg til foreb arbeid, helse pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,5 11,8 9,8 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommuneh.tj 9,9 9,4 8,6 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 05 år. 81,4 67,6 63,5 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutg pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Herav: lønnsutg pr. innbygger. Funksjon 232, 233 og Brutto driftsutg per innb 0 5 år. Helsest og skolehelsetj Side50

51 Frosta kommune Kommunehelse 44 Frosta Kgr 2 Snitt NT Re/habilitering Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr innbyggere 7,6 5,3 4,5 Årsverk av kommunale fysiot. pr innbyggere. 5,1 4 3,4 Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel 1 0,72 0,75 Kommentarer Netto driftsutgifter pr. innbygger i kommunehelsetjenesten ligger Frosta langt under både sammenlignbare kommuner og gjennomsnitt for NT. Kommunen ligger også lavere enn de andre på netto driftutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste. En 20 % hjemmel er ubrukt. Ligger langt lavere sammenlignbare kommuner og gj. snitt NT på forebyggende arbeid helse Legedekningen ligger over gjennomsnitt NT, men på samme nivå som sammenlignbare kommuner Fysioterapidekningen ligger over, her må en ta med at kommunen ikke har ansatt egen ergoterapeut, og fysioterapeutene dekker det meste av disse oppgavene Helsesøster ligger høyere enn Kgr.2 og snitt NT, inn i denne tjenesten ligger miljøterapeut 100 % stilling og forklarer hvorfor det scores høyt Brutto driftsutgifter pr. innbygger ligger Frosta litt høyere enn NT, men lavere enn Kgr.2 Lønnsutgiftene er lavere enn K.gr2, men høyere enn NT Brutto driftsutgifter helsestasjon / skolehelsetjeneste ligger Frosta lavest av alle 3 gruppene Psykiatrisk sykepleier 100 % stilling i Frosta er høyere pr innbyggere enn både K.gr2 og NT Fysioterapi (kommunale og med avtalehjemmel) har Frosta flere årsverk enn de andre. Kommunale fysioterapeuter på Frosta har oppgaver som ofte ivaretas av ergoterapeuter i de kommuner som har det 5.a.3.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Beskrivelse av utviklingen ved hjelp av tabellen nedenfor Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Antall årsverk 64,76 65,76 65,76 65,76 Turnuslegestillingen ligger inn i antall årsverk Side51

52 Frosta kommune 5.a.3.4.Andre faktorer 45 Verket flerbrukshus, et kommunalt lavterskeltilbud for ulike grupper, med varierte oppgaver. Her ser en et potensial i å videreutvikle tilbudet til flere grupper. Et lavterskeltilbud bør være variert, og i tillegg til kommunens eget tilbud, bidrar også i dag Inn på Tunet med et eget opplegg for lavterskel rus. Utfordringen fremover er ressurser for å kunne opprettholde dagens nivå, og evt. hvordan videreutvikle tilbudene. Plan for Pleie og omsorgstjenesten beskriver oppgaver som må prioriteres i de nærmeste årene. Nevner spesielt Ungboprosjektet (2013) og bygging av to boenheter for demente, med bemanning, innen Helsehuset må også være med i planene videre fremover. Oppfatter tjenesten som kvalitativt god, bra dekningsgrad i forhold til omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie og institusjonsplasser, frem til Kompetansebygging for å takle samhandlingsreformen pågår i enheten. Kreftsykepleier blir ferdig våren Kompetanseheving innen demensomsorgen, hvor mange ansatte deltar, er et prioritert område med tanke på fremtidens omsorgutfordringer. Med fokus på barn og unge, tidlig intervensjon, å forebygge fremfor å reparere, tar helsesøster, miljøterapeut og 2 lærere fra Frosta skole et studium som har overskriften Tverrfaglig utdanning psykososialt arbeid med barn og unge, de avslutter våren 2013, og vil gi oss ny kompetanse innen dette viktige feltet. 5.a.4. Teknisk og landbruk Nedenfor følger en oversikt over hovedtjenestene enheten utfører. Resultatområdet er organisert med to underavdelinger; TOL Drift har i hovedsak ansvaret for vei, avløp, kommunale bygningsmasse, mens TOL Utvikling har byggesaksbehandling, kart og oppmåling, landbruk og næring, plan og miljø og brannvern/feiing. Tjeneste Brann og feiing Drift og vedlikehold av eiendom Næring og Landbruk Miljø Plan og byggesak Kart og oppmåling Målgruppe Brann og feiing Huseiere, eiere av fritidseiendom Ansatte i kommunen, beboere/brukere av kommunale bygg Næringsliv, potensielle etablerere, Gårdbrukere, eiere av landbruk og skogeiendom Innbyggere og besøkende, turist og reiseliv Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Eiere av bolig, fritidsbebyggelse Side52

53 Frosta kommune 46 Veg Avløp og renovasjon og næringseiendommer Alle trafikanter Eiere av bolig, fritidsbebyggelse og næringseiendommer Brann og feiing: Frosta kommune har samarbeidsavtale med Innherred samkommune om brannvernstjenester. Avtalen ble sist revidert i Frosta Brannvesen har beredskap, men ingen tilstedeværelsesplikt, bortsett fra enkelte vakthelger; jul, påske, sommerferie. Feiing blir utført i sommerhalvåret av egne mannskaper. Drift og vedlikehold eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmasse er en betydelig andel av enhetens budsjett. Enheten ønsker å gi leietakere og brukere en så god service som mulig, og å holde vedlikeholdet på et så bra nivå som mulig ut fra tildelte rammer. Næring: Bygde og næringsutvikling i samarbeids med andre utviklingsmiljøer. Bindeledd opp mot felles næringsplan i Værnesregionen og lokal næringsplan, oppfølging og saksbehandling opp mot regionalt næringsfond. Lokal turistinformasjon oppfølging av samarbeid med lokal næringsliv. Prosjektarbeid som bredbånd m.v. Koordinatorrolle for TOLutvikling Landbruk: Omdisponering og fradeling av areal til ulike formål. Godkjenning av areal til oppføring av kårbolig. Jordbruks og skogbruksveger. Skogbruksloven Konsesjon på erverv av fast eiendom. Søknad om fritak fra bo og driveplikt iht. konsesjonsloven og odelsloven. Godkjenning av forpaktingskontrakter. Godkjenning av langsiktige jordleiekontrakter for oppfyllelse av driveplikten ved konsesjonsfrie erverv. Oppfølging av forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav (tidl. husdyrgjødselforskriften) Tilskuddsordninger: Produksjonstilskudd i jordbruket. Miljøtilskudd til jordbruket i NT (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL). Regionalt næringsfond, bedriftsrettede Bygdeutviklingsmidler i Innovasjon Norge. Skogkultur, ungskogpleie, tynning, grøfting, markberedning, vegbygging, drift i vanskelig terreng. Kart og oppmåling: Enheten utfører arbeid knyttet til kartverk, oppmåling og delingssaker. All fradeling av eiendom krever en delingstillatelse. Man må søke kommunen om slik tillatelse. Søknaden blir behandlet etter plan og bygningsloven samt etter jordloven i landbrukssaker. I 2013 og 2014 vil det bli en del arbeid i forbindelse med pålegg om adresse med gatenavn og nr. Miljø: Ansvar og saksbehandling innen lov om biologisk mangfold, forurensningslov, friluftslov, hundelov, lov om innlandsfisk, lov om motorferdsel i utmark, Side53

54 Frosta kommune vannressurslov, viltlov, miljørettet helsevern, drikkevannsforskrift, oljetankforskrift, ENØK, risiko og sårbarhetsanalyse, trafikksikkerhet, kriseledelse, viltloven med mer. Enheten behandler også søknader om utslippstillatelser, avløpssaneringer, klager på avfallsbehandling, opprydding i gamle og nye deponi/søppelplasser. klage og dispensasjoner innen renovasjonsordningen, dispensasjonsbehandling etter forskrift om husdyrgjødsel, samt oppsyn i vernområde Tautra etter avtale med Statens naturoppsyn og Markhus etter delegert myndighet. Plan og byggesak, Plansaker. Arealbruken i kommunen styres av kommuneplanen. Denne består av en strategidel og en arealdel. Arealdelen har regler for hvor det tillates spredt boligbygging, og hvordan arealene ellers kan nyttes i kommunen. Veier: I Frosta kommune er det ca 104 km med offentlige veier, og av dette er ca 43 km kommunale veger. I tillegg er det til sammen ca 5,3 km med gang og sykkelveger. Avløp: Teknisk og landbruk har ansvaret for oppgaver innenfor avløpsområdet. I 2012 er det planlagt to større utbygginger: Hovdalsvatnet og LillevikBrenne. Videre er det foreslått nye investeringer, jf. tiltaksliste. Slamtømming: Frosta kommune har ansvaret for tømming av septiktanker. All tømming utføres systematisk for de med standard tanker. Renovasjon: Frosta kommune er medlem av det interkommunale selskapet Innherred Renovasjon som utfører innsamlingen av husholdningsavfall a.4.1. Utviklingstrekk, prioritering DRIFT Frosta Frosta Frosta geb.er Årsgeb. for avløpstj. (gjelder rapporteringsåret+1) Tilkn.geb. avløp én sats (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgeb. for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Prioritering Netto driftsutg. til komm. eiendomsforv per innbygger Nto driftsutg. til komm. Eiendf., i % av netto driftsutg. 7,7 9,3 9,4 Netto driftsutg., boligformål, i % av sum netto driftsutg. 1,4 1,6 1,4 Netto driftsutg. for samf. i alt i % av sum netto driftsutg. 2,6 2,8 2,9 Netto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate, samferd. i alt Side54

55 Frosta kommune 48 Frosta Frosta Frosta Dekningsgrader Andel av bef. som er tilknyttet komm. avløpstjeneste 69,7 70,3 69,8 Gang og sykkelvei i km som er et komm ansvar pr innb. Andel komm.e veier og gater med fast dekke 25,6 25,6 26,2 Produktivitet Andel av driftsutg. av geb.grunnlaget i % (avløp) 73,6 75,2 74,5 Utgifter til vedlikeholdsakt. i komm. eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsakt. i komm. eiendomsforvaltning per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate i alt Kommentarer: Frosta kommune har økende utgifter knyttet til kommunale bygg (jf. Nyinvestering i ungdomsskole og Magnushallen), men reduserte utgifter på utleiedelen. Dette kan sees i sammenheng med utfordringer knyttet til vedlikehold av denne bygningsmassen. Gebyrer knyttet til avløp og slam holdt uendret i perioden. Dette kan sees i sammenheng med reduserte kapitalkostnader, jf. renteutvikling UTVIKLING Frosta Frosta Frosta geb.er Saksbeh.geb., privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.geb.et for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgeb. for oppm.for. for areal tils.en boligtomt 750 m Prioritering Netto driftsutg. til plansaksbehandling som andel av kommunens samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til kart og oppmåling som andel av kommunens samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til bygge, delesaksbeh. og seksjonering som andel av kommunens samlede netto driftsutg. 0,46 0,41 0,09 0,56 0,41 0,43 0,22 0,07 0,03 Netto driftsutg. til rekreasjon i tettsteder per innbygger Side55

56 Frosta kommune 49 Netto driftsutg. til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Netto driftsutg. til kulturminnevern per innbygger Nto driftsutg. til tilrettel. for næringslivet pr. innb. i kroner Nto driftsutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. i kroner Kommentarer Økning i gebyr i tilknytning til behandling av privat reguleringsplan til boligformål, er justert iht. revidert PBL, og merarbeid knyttet til planbehandling Økning i gebyr oppmåling av boligtomt er gjennomført med bakgrunn i harmonisering i regionen og et mål om større inndekning av kostnadene. Vi ligger fortsatt vesentlig under inndekning av selvkost pr sak. Det er lagt til grunn en gradvis opptrapping av gebyrene Gebyrregulativet foreslås derfor også justert opp i Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 7,9 % av kommunens samlede driftsutgifter. Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende: Rammens andel av netto driftsutgifter ,04 10,79 11,82 8,13 9,26 TOL Drift har utfordringer knyttet til vedlikehold av kommunal eiendomsmasse Budsjetterte rammer er ikke nok til å hindre at vedlikeholdsetterslep øker. Det vises til forenklet tilstandsrapport for kommunal bygningsmasse. Innenfor vei er situasjonen den samme. Det ble gjennomført egen budsjettstyrking i 2011 og 2012 til sommervedlikehold av veiene. Denne økningen er ikke videreført, jf. vedtaket. Hvis det ikke er rom for å legge inn tilsvarende beløp i økonomiplanperioden, så er det ønskelig å se på en mulig ekstrabevilgning som ved behandlingen av årsregnskapet. I 2012 er det rekruttert rådgiver bygdeutvikling/næring etter vurdering av alternative modeller og sluttbehandling i kommunestyret i første halvdel av Side56

57 Frosta kommune DRIFT 5.a.4.2. Sammenligning av nøkkeltall med KOSTRA gruppe 02, gjennomsnitt NordTrøndelag og landsgjennomsnitt. 50 Frosta K.gr. 2 NT Gebyr Årsgeb. for avløpstj. (gjelder rapporteringsåret+1) Tilkn.geb. avløp én sats (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgeb. for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Prioritering Netto driftsutg. til komm. eiendomsforvaltning per innbygger Nto driftsutg. til komm. Edomsforv, i % av sum netto 9,4 8,6 8,7 driftsutg. Netto driftsutg., boligformål, i % av samlede netto driftsutg. 1,4 0,3 0,2 Netto driftsutg. for samf. i alt i % av samlede netto 2,9 2,2 2,3 driftsutg. Netto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate, samferd. i alt Dekningsgrader Andel av befolkningen som er tilknyttet komm. Avløpstj. 69,8.. 78,6 Gang og sykkelv i km som er et komm ansvar pr innb. Andel komm.e veier og gater med fast dekke 26,2 50,7 30,2 0,016 0,016 0,015 Produktivitet Andel av driftsutg. av geb.grunnlaget i % (avløp) 74,5 70,8 67,5 Utg. til vedlikeh.sakt. i komm. eiendomsforv. per kvm 74,5 70,8 67,5 Utg. til driftsakt. i komm. Eiendomsforv. per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate i alt Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate i alt Kommentarer Frosta kommune har betydelig lavere gebyrer innenfor avløp og slam enn sammenliknbare kommuner. En nyinvestering vil sannsynligvis ikke øke nivå ut over dette nivået. Frosta kommune bruker mindre til kommunal eiendomsdrift enn sammenliknbare kommuner. Side57

58 Frosta kommune 51 Frosta K.gr 2 NT UTVIKLING Gebyrer Saksbeh.geb., priv reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.geb.et for oppf. av enebolig, jf. PBL a Standardgeb. for oppm.for. for areal tils.en boligt. 750 m Prioritering Netto driftsutg. til plansaksbehandling som andel av 0,09 0,43 0,22 kommunens samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til kart og oppmåling som andel av 0,43 0,29 0,18 kommunens samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til bygge, delesaksbeh. og seksjonering 0,03 0,11 0,01 som andel av kommunens samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til rekreasjon i tettsteder per innbygger Netto driftsutg. til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Netto driftsutg. til kulturminnevern per innbygger Nto driftsutg. til tilrettel. for næringslivet pr. innb. i kroner 1,22 1,05 0,7 Nto driftsutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. i kroner Nto driftsutg. til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innb. i kroner Kommentarer Gebyrer inne planbyggesak og oppmåling er under selvkost på områdene, og Frosta ligger lavere enn kommunegruppen. Det legges opp til en gradvis økning av gebyrene for å nærme seg selvkost på områdene. 5.a.4.3. Personell, driftsutgifter, m.v. Utviklingstrekk Lønn og sosiale utgifter (fratrukket sykepengeref.) Herav vikarutgifter Andre driftsutgifter Kjøp av tjenesteprod Antall årsverk Adm Antall årsverk feiingbrannsyn 0,65 0,65 0,65 0,65 Antall årsverk Plan, Side58

59 Frosta kommune 52 byggesak og oppm Årsverk FDV kommunale 10,52 10,52 10,52 10,52 bygg Årsverk Næring 0,5 Årsverk Landbruk 1, Årsverk Miljø Årsverk Veg og avløp 2,45 2,45 2,50 2,50 5.a.4.4. Måltall for tjenesteproduksjonen innen rammeområdet Planlagt aktivitet, måltall Til neste år vil følgende være med å prege driftsåret: Oppfølging ift. Kartlagt av vedlikeholdsbehov kommunale bygg Evaluering organisering TOL Utbedring av byggtekniske mangler jf. tiltak knyttet til brannsikkerhet. Oppfølging av prosjekt Frostating. Prinsippvalg for løsning Fiberbredbånd, og utbygging av spredenett Tilrettelegging av sentrum, grøntområde reguleringsplan Frosta sentrum. Oppfølging av planstrategi som behandles i slutten av 2012 Revidere de planer som vedtas revidert i Det skal tas stilling til videreføring av prosjekt Plan byggesak, oppmåling, reguleringsplanlegging i VR Vertskommuneløsning med lokal tilstedeværelse av fagpersonell Side59

60 Frosta kommune 53 5.a.5. Kirke og andre religiøse formål Prioritering/behov Rammeområdets netto utgifter utgjør 1,4 % av kommunens samlede driftsrammer Utviklingen i andelen av driftsutgiftene de siste årene har vært følgende Rammens andel av netto driftsutgifter (B) 1,7 % 1,7 % 1,6 % 1,8 % 1,5 % Etter loven har kommunene ansvar for å sikre de økonomiske sidene gjennom rammeoverføringer til kriken. Det er kommunestyret selv som vedtar de årlige overføringene gjennom budsjettbehandlingen. Overføringene inkluderer et fast rammebeløp og en avtale om tjenesteyting mellom kommunen og fellesrådet. Nedenfor er sammenlikning mellom Frosta, fylket og Kostragruppe 2 synliggjort for 2011tallene: Frosta KGR 2 Sn. NT Prioritering Netto driftsutg. til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Netto driftsutg til funk 390,393 i % av sum netto driftsutg 1,4 1,5 1,1 Brutto investeringsutg til funksjon 390,393 pr. innbygger Sysselsatte Sysselsatte i kirken i årsverk pr innbygger 1,53 1,74 1,32 Produktivitet Brutto driftsutg til funksjon 390, 393 pr. innbygger i kroner Lønnsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger Frosta Frosta Frosta Prioritering Netto driftsutg til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Netto driftsutg til funk 390,393 i % av sum netto driftsutg 1,4 1,5 1,4 Brutto investeringsutg til funksjon 390,393 pr. innbygger Sysselsatte Sysselsatte i kirken i årsverk pr innbygger 2 1,58 1,53 Produktivitet Brutto driftsutg til funksjon 390, 393 pr. innbygger i kroner Lønnsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger Det ble gjennomført møte mellom kommunen og kirken i september. Vedlagt behandling av kommunens budsjett for 2013 er forslag til budsjett fra prostistyret lagt Side60

61 Frosta kommune ved (ettersendt etter møtet), inkl. spesifisering og tiltaksønsker. Tiltakene er synliggjort med økonomisk virkning, enten som prioriterte tiltak eller som ikkeprioriterte tiltak senere i budsjettdokumentet. Oppsummert er tiltakene følgende: 54 Tilskuddsats økes lik sammenliknbare grupper (økning med %) Det presiseres at en slik sammenlikning ikke tar hensyn til forskjeller i infrastruktur, kommunens størrelse eller frie inntekter. Økning i festeavgift fra kr. 150 til kr. 160 pr. år (ikke økonomisk virkning for kommunen). Underskuddsdekning fullt ut i 2013 økning med kr i tilskudd for Tilskudd til salmebøker kr Investeringstilskudd: Uinndekket beløp fra tidligere investeringsprosjekter kr og utskifting av rørovner kr = totalt kr Tilskudd for kirka for 2013 er deflatorjustert, lik tidligere praksis. Lønns og prisvekst er dermed stipulert i henhold til anslag i statsbudsjettet, og tilskuddet utgjør da kr ,. I tillegg er det stipulert tjenesteyting for kr Tidligere praksis har vært at kommunen har dekket dokumentert årslønnsvekst ut over deflatorjusteringen. I årets budsjett, med utgangspunkt i blant annet kommunens økonomiske situasjon, foreslås det fra administrasjonen side et føringsvedtak hvor dette prinsippet endres. Nytt forslag innebærer at tilskuddet reguleres kun årlig i forbindelse med budsjettet. Dette prinsippet gjelder også i hovedsak for kommunen som helhet, ettersom deflator og vekst i kommunens inntekter ofte ikke dekker opp samlet lønns og prisvekst. Man er da avhengig av å tilpasse seg nytt inntektsnivå. Dette prinsippet avviker i forhold til Levanger og Verdal valg av løsning; tilskuddet behandles særskilt ved inngangen til året (kan avvike betydelig i forhold til deflator), samt kompenserer iht. tariffoppgjøret i løpet av året. Ut over synliggjorte tiltaksønsker fra prostistyret, er det for 2013 også synliggjort et tiltak som innebærer at tidligere underskuddsdekning med kr pr. år over fire år videreføres i planperioden. Dette vil ved en evt. prioritering innebærer at kirka får denne oppjusteringen permanent, noe som vil avhjelpe i forhold til underskuddsdekning. Side61

62 Frosta kommune 55 5.a.6. Fellesansvar Rammen ble opprettet i 2009, for å skille ut utgifter som ikke er direkte knyttet opp i mot tjenesteproduksjon på driftsrammene. Fellesammen består av reserverte bevilgninger, samt en del andre fellesfunksjoner: Mvarefusjoner fra investeringer Det er ikke budsjettert med refusjoner ut over det som er synliggjort i de ulike investeringstiltakene. Det er foreslått å overføre hele beløpet til å finansiere investeringene. I 2013 er det mulig å holde tilbake 20 % i driftsregnskapet. Fra 2014 vil ordningen være faset ut. Reserverte bevilgninger lønn Det er budsjettert med en årslønnsvekst på 4,4 %. Dette tallet er noe høyere enn det som er forventet i statsbudsjettet, jf. oppbygging av deflator hvor lønnsvekst er stipulert til 4 %. Det vises for øvrig til eget delkapittel 4 c) for ytterligere kommentarer tilknyttet lønnsvekst. Reserverte bevilgninger til formannskapet er foreslått nedjustert betydelig med kr , til nytt beløp på kr i Reserverte midler til felles kompetansehevning på kr er i rådmannens forslag til budsjett foreslått fjernet i sin helhet. Dette medfører at all kompetansehevning må dekkes innenfor hver enkelt enhet. Premieavviket Premieavviket er avviket mellom premie som innbetales (og som føres direkte på driftsrammene) og den faktiske kostnaden som skal regnskapsføres. I 2013 reduseres dette inntektsbeløpet betydelig kr. 2,3 mill. kr. Mye av dette motvirkes av redusert premieinnbetaling på tjenesteområdene. Utgifter til AFP er stipulert til å øke totalt kr etter beregninger fra KLP. Tallet er usikkert som følge av at det ikke er mulig å forutse nøyaktig antallet som tar ut AFP i løpet av året. Total ramme for utgjør kr i Bedriftshelsetjenesten er konsekvensjustert opp med kr som følge av lavere refusjonsinntekter knyttet til dialogmøter. Kjøp av tjenester holdes lik fjoråret med kr Samlet ramme for ansvaret utgjør , Side62

63 Frosta kommune 56 5.a.7. Værnesregionen Utvikling av budsjett for VRområdene og NAV viser følgende endring fra forslag. Innkjøp skal det tas beslutning til som tiltak i budsjettet, etter framleggelse av forslag fra RR om økning av ressurs fra 0,55 årsverk til 2 årsverk for Innkjøp VR Delkostnad Frosta Oktober Endring 2012_2013 Område Funksjon Barnevern Sum barnevern Sekretariat Innkjøp Personvernombud Sum Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkrever VR Sum VARIT drift NAV 7400_ PPT VRnetto rammeendring 2012_2013 TOTAL ENDRING DRIFT VARIT INV Fra 5,1 til 5,0 mill 2012_ Side63

64 Frosta kommune 57 Frosta K.gr 2 Sn. NT NAV Netto driftsutg til sosialtjenesten pr. innb Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede 2,4 1,9 2,5 netto driftsutgifter Netto driftsutg til økonomisk sosialhjelp pr innb år Andelen sosialhjelpsmot. i forhold til innb. i ald 2066 år 3,7 4 3,8 Andelen sosialhj.mot. i alderen 2066 år, av innb.ne ,5 3,6 3,5 år Årsverk i sosialtjenesten 1,65 2,41 3,69 Årsverk i sosialtjenesten pr innb. 0,63 0,72 0,66 Brutto driftsutg pr. sosialhjelpsmot., i kroner Brutto driftsutg til økonomisk sosialhjelp pr. mot Barnevern Netto driftsutg til sammen per innb Netto driftsutg per innb. 017 år, barnevernstjenesten Netto driftsutg per barn i barnevernet Andel netto driftsutg til saksbehandling (funksjon 244) 47,2 32,2 30 Andel netto driftsutg til barn som bor i sin oppr. familie 8 15,8 14,1 Andel netto driftsutg til barn som bor utenfor sin 44, ,9 opprinnelige familie (funksjon 252) Barn med undersøkelse ift. antall innb. 017 år 6,1 4,3 4,2 Andel barn med barnevernstiltak ift. innb. 017 år 8,9 5,5 5,4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innb. 022 år 6,9 4,2 4,2 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 21,7 20,4 22,1 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 41, ,5 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Frosta Frosta Frosta NAV Netto driftsutg til sosialtjenesten pr. innb Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede 3,2 3 2,4 netto driftsutgifter Netto driftsutg til økonomisk sosialhjelp pr innb år Andel netto driftsutg til økonomisk sosialhjelp 44 42,8 37,1 Andelen sosialhjelpsmot. i forhold til innb. 2,7 2,8 2,1 Andelen sosialhj.mot. i forhold til innb. i alderen 2066 år 4,9 4,8 3,7 Andelen sosialhj.mot. i alderen 2066 år, av innb.ne ,5 4,1 3,5 år Årsverk i sosialtjenesten 1,5 1,65 1,65 Årsverk i sosialtjenesten pr innb. 0,6 0,65 0,63 Brutto driftsutg pr. sosialhjelpsmot., i kroner Brutto driftsutg til økonomisk sosialhjelp pr. mot Side64

65 Frosta kommune 58 Barnevern Netto driftsutg til sammen per innb Netto driftsutg per innb. 017 år, barnevernstjenesten Netto driftsutg per barn i barnevernet Andel netto driftsutg til saksbehandling (funksjon 244) 42,5 43,4 47,2 Andel netto driftsutg til barn som bor i sin oppr. familie 24,6 19,2 8 Andel netto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr. fam 33 37,4 44,8 Barn med undersøkelse ift. antall innb. 017 år 5,2 5 6,1 Andel barn med barnevernstiltak ift. innb. 017 år 8,4 8,7 8,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innb. 022 år 6,5 6,6 6,9 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 20,3 32,6 21,7 Andel undersøkelser som fører til tiltak (funksjon 244) 37,5 81,8 75,9 Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 37,5 27,3 41,4 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Kommentarer: Frosta kommune ligger over kommunegruppen, men under gjennomsnittet for NordTrøndelag når det gjelder netto driftsutgifter for sosialtjenesten pr innbygger, og i prosent av samlede netto driftsutgifter. Frosta er lavere enn både kommunegruppen og gjennomsnitt for Nord Trøndelag mht netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp Innen barnevern ligger Frosta lavere enn både kommunegruppen og gjennomsnittet for NordTrøndelag ift netto driftsutgifter pr innbygger, per barn 017 år og per barn i barnevernet Funksjon 244 inneholder i tillegg til lønnsutgiftene det deles på i VRB, og så advokatbistand for aktuelle enkeltsaker. Her Ligger Frosta vesentlig høyere enn både kommunegruppe og gjennomsnitt for NordTrøndelag. Nto driftsutgifter for tiltak i og utenfor familie. Frosta er lavere enn både kommunegruppe og gjennomsnitt for NordTrøndelag, Men en kan forvente en utjevning av forskjellen ila 2012 Antall barn som undersøkes, og antall tiltak for barn på Frosta er større enn både kommunegruppen og gjennomsnittet for NordTrøndelag Det vises for øvrig til vedlegg som følger saksfremlegget vedr. budsjett fra tjenester innenfor Værnesregionen. Side65

66 Frosta kommune 59 b) Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter. Dersom dagens driftsnivå videreføres med de nye inntektsforutsetningene som staten legger opp til, tidligere gjennomført vedtak, så vil driften gi følgende ubalanse: Underskudd konsekvensj. budsjett Kommunestyret er i henhold til kommuneloven pålagt å legge fram en økonomiplan som er i balanse alle årene. Som tabellen over viser er det ubalanse mellom inntektene og utgiftene i årene Formannskapet foreslår derfor at tiltakene i pkt 5.b.1 innarbeides for å kunne gjenopprette driftsbalanse: 5.b.1. De enkelte tiltakene. Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Rådmannens forslag til budsjett Fellestiltak Diverse kutt i stillinger Administrasjon m. m. (1100) Frosta skole (2100) Frostatunet institusjon (3100) Adm.tekn.drift/brann/feiing (4500) Administrasjon barnehager (6000) Bruk av disposisjonsfond Avsetning/bruk av disposisjonsfond (8500) Reduksjon reserverte bevilgninger Reserverte bevilgninger formannskapet (5585) Reserverte bevilgninger kurs og opplæring (5590) Restrukturering gjeld/avdragsutsettelse Avdrag ekst.utlån (9100) Side66

67 Frosta kommune 60 1 Sentraladministrasjon Nedlegging komiteer Komité oppvekst og kultur (1720) Komité utvikling og næring (1721) Komité omsorg og helse (1722) Adhoc komiteer (1723) Reduksjon IT IKT (1110) Reduksjon kulturmidler Støtte til musikk og idrettslag (2061) Støtte til teater og drama (2062) Org. støtte barn og unge (2072) Vakanse kultur Ikke ansettelse Diverse kulturformål (2591) Generell innsparing administrasjon Rådmann (1000) Administrasjon m. m. (1100) Diverse kulturformål (2591) Tilskudd til festivaler over kulturmidler Tilskudd festivaler (2063) Oppvekst Avvikling leirskole Frosta skole (2100) Generell innsparing Barnehagedrift Administrasjon barnehager (6000) Borglia barnehage (6100) Folkheim barnehage (6101) Solvang barnehage (6102) Friplassordning (6200) Redusert bok/mediakjøp biblioteket Frosta bibliotek (2300) Redusert innkjøp Inventar/Utstyr Frosta skole (2100) Midlertidig stillingsreduksjon Barnehageadm Administrasjon barnehager (6000) Reduksjon læremidler, fritt skolemateriell og kopiering Frosta skole (2100) Side67

68 Frosta kommune 61 Redusert avtale Gården som ped. ressurs Frosta skole (2100) Redusert bruk av vikar Frosta skole (2100) Helse Samhandlingsreform og forebygging Frostatunet institusjon (3100) Samhandlingsreformen (3400) Fysioterapitjeneste (7300) Generell innsparing Helse og omsorg Frostatunet institusjon (3100) Hjemmesykepleie (3200) Tunet avlastingsbolig (3302) An. tilt. funksj/h.støtte (3308) Fysioterapitjeneste (7300) Psykiatri (7440) Lavterskeltilbud Verket flerbrukshus (3300) Teknisk og landbruk Redusert vedlikehold/inventarbudsjett Skole/Magnushallen Frosta skole (4620) Inntjening behandling av søknader Næringsfond Adm Næringsutvikling (4200) Kirke og fellesansvar Økning festeavgift Kirkeformål (5000) Kirke Videreføring av tilskuddsnivå Kirkeformål (5000) Tilskudd trossamfunn (5100) Værnesregionen Innkjøp Utvidelse av årsverk i VR Interkommunalt samarbeid (1014) Side68

69 2013 Frosta kommune 62 I tillegg til priorterte tiltak ovenfor, er det i kapitell 5.b.3 synliggjort tiltak som det ikke har blitt rom for, eller kutt som ikke er gjennomført. Med de priorterte tiltak ovenfor kommer man frem til følgende totaloversikt: Over/underskudd konsekvensj. budsjett Driftstiltak Investeringstiltak Over/underskudd budsjettversjon b.2. Bakgrunn for de prioriteringer som er gjort Ubalansen har økt i konsekvensjustert budsjett i forhold til forrige økonomiplan. Dette skyldes både reduksjon i rammebetingelser fra staten, men også økt utgiftsvekst i løpet av året. Eksempler på sistnevnte er stillingsendringer, lønnsoppgjør, utvikling innenfor barnevern, samt økte utgifter i oppvekstsektoren. Fellestiltak Samlet sett så er tyngden av tiltak i budsjettåret størst innenfor finanssiden, både med tanke på økt bruk av disposisjonsfond og redusert avdragsbetaling (kommer i tillegg til vedtak fra 2011). Videre legger tiltaksdelen opp til en betydelig nedgang i lønnsutgifter ut over i perioden. Fordelingen av kutt er gjort skjønnsmessig, og antall årsverk tilsier at dette vil endre både måten tjenester tilbys på i Frosta kommune og omfanget. Planlegging av en slik endring må gjennomføre før neste budsjettbehandling, om man skal kunne innfase dette fra 1. halvår Kutt i reserverte bevilgninger fjerner lokal kompetansepott helt, samt reduserer formannskapets reserverte bevilgninger fra kr til kr Sentraladministrasjon Det legges opp til kutt innenfor driftsrammen som er omfattende sett i forhold til rammen størrelse. Nedlegging av komiteer er et tiltak som kommer som følge av vedtak fattet på slutten av Ramme for adhoc komiteer er satt til kr Dette skal dekke alle utgifter knyttet til møteavviklingen. Priorterte tiltak knyttet til reduksjon av midler til kultur og festivaler, går i motsatt retning av ønsket utvikling i kulturplanen. Ikke ansettelse i vakanse på kultur medfører en effektivisering av 20 % over 2 år. Merkantile oppgaver knyttet til dette arbeidet må løses, så deler av dette vil før til merbelastning for øvrig administrasjon. Side69

70 Frosta kommune 63 Oppvekst Innsparing for tjenesteområdet er størst i Dette skyldes blant annet innsparing av tidligere økning lønnsutgifter ut over rammen, som man drar med seg inn i budsjettåret. Det er forventet normalisering ved nytt skoleår. Videre er foreslåtte tiltak i hovedsak innenfor driftsutgifter, og det er usikkert om det er mulig å videreføre alle tiltak i hele perioden (skoletiltakene). Av reduksjonstiltakene i 2013 utgjør tiltak innenfor barnehage 20 % og skole 80 %. Helse Det vises til egne tiltaksbeskrivelser knyttet til samhandlingsreformen. Generell innsparingstiltak er fordelt ut over tjenesterammen, og vil legge økt press på drift til neste år. Videre er det foreslått tiltak uten økonomisk virkning knyttet til lavterskeltilbud. Endringen innebærer utvidelse av Verket flerbrukshus, som finansieres med reduksjoner i kjøp av eksterne aktører. Øvrige alternativer er synliggjort til tiltaksbeskrivelsen; videreføre dagens ordning eller øke ressurser til LevaFro. Teknisk og landbruk Kostnadskutt er i stor grad knyttet til redusert vedlikehold av kommunale bygg. Det vises for øvrig til egen behandling av forenklet tilstandsrapport for kommunal byggog anleggsmasse. Videre er det foreslått ressursbruk fra næringsfond til behandling av næringsfondssøknader. For øvrig har rammen synliggjort diverse kostnadsøkende tiltak som det ikke er funnet rom for i økonomiplanperioden, bl.a. knyttet til Frostatingsprosjektet. Kirke og fellesansvar Kirken har synliggjort behovsønsker i eget vedlegg som følger behandling av saken. Dette inkluderer både full underskuddsdekning i 2013, samt økning av tilskudd med i underkant av 20 %. Det er ikke funnet rom for disse ønskene, men man har isteden foreslått å videreføre underskuddsdekningen i perioden. Økning i festeavgift fra kr. 150 til kr. 160 er foreslått innført. Dette vil ikke påvirke kommunens økonomi, men bedre de økonomiske rammene for kriken. Værnesregionen Økning fra 0,5 årsverk til 2 årsverk i innkjøpssamarbeidet medfører behov for ressursøkning på (tidligere årlig kostnad på ca. kr ), jf. egen politisk sak høst Side70

71 Frosta kommune 64 5.b.3. Ikke prioriterte tiltak Følgende tiltak er synliggjort, men ikke prioritert i årets budsjett. Dette gjelder både tiltak det ikke har blitt rom for og alternativer til tiltak som er prioritert inn: Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Usorterte tiltak Eiendomsskatt Skatter på formue og inntekt (8000) Frostastien Adm.landbrukskontor (4100) Hovedprosjekt Frostatinget Adm Næringsutvikling (4200) Husleie Turistinformasjonen Turisme, reisliv (4231) Kulturskolen Behov for nye anskaffelser Frosta kulturskole (2200) Medlemskap i Innherred Reiseliv Turisme, reiseliv (4231) Ny sykepleierstilling økning lønnsressurser Frostatunet institusjon (3100) Reduksjon kulturskolerektorstilling Frosta kulturskole (2200) Red. av mva.komp til investeringsregnskapet Interne finansieringstransaksjoner (9300) Tilskudd salmebøker Kirkeformål (5000) Tilskudd til lysløype Støtte til idrett (2060) Underskuddsdekning Kirkeformål (5000) Økning helsesøsterressurs 40 % Helsest./jordmortjeneste (7100) Økt tilskudd Sats lik sammenliknbare kommuner Kirkeformål (5000) Tilskudd trossamfunn (5100) Redusert politisk virksomhet Ordfører (1700) Side71

72 Beskrivelse Skatt Ordinært Skatt Andre Andre Sum Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Netto Dekning Til Til Bruk Bruk Bruk Netto Overført Til Sum Merforbruk/mindreforbruk Frosta kommune 65 c) Driftsoversikt Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden balanse etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet, lønns og prisvekst og tiltak for å balansere driften, er innarbeidet Budsjettskjema 1A (tall i tusen) Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 på inntekt og formue rammetilskudd på eiendom direkte eller indirekte skatter generelle statstilskudd frie disponible inntekter og utbytte på finansielle instrumenter provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån finansinntekter/utgifter av tidl. års regnskm merforbruk bundne avsetninger ubundne avsetninger av tidl års regnskm mindreforbruk av ubundne avsetninger av bundne avsetninger avsetninger til investeringsbudsjettet fordeling drift fordelt drift Kommentarer: Frie inntekter reduseres i perioden som følge av redusert ordinært rammetilskudd nedtrapping i henhold til inntektsgarantiordningen (INGAR) Netto finansutgifter øker ut over perioden, både som følge av nyinvesteringer og økte rente. Disposisjonsfondet forbrukes fullt ut i løpet av økonomiplanens tre første år. Side72

73 Beskrivelse Sentraladministrasjon Sum Sum Sum Oppvekst Sum Sum Sum Helse Sum Sum Sum Teknisk/landbruk Sum Sum Sum Kirke Sum Sum Sum Fellesansvar Sum Sum Sum Værnesregion Sum Sum Sum Frosta kommune Budsjettskjema 1B (tall i tusen) 66 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 utgifter inntekt netto utgifter inntekt netto og omsorg utgifter inntekt netto utgifter inntekt netto utgifter inntekt netto utgifter inntekt netto utgifter inntekt netto Side73

74 Frosta kommune 67 d) Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. a) Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat 0,0 % 0,5 % 1,0 %1,5 % 1,5 % 1,5 % 2,0 % 2,2 % 2,5 % Anbefalt nivå for nøkkeltallet er at netto driftsresultat skal utgjøre 3 % av de frie inntektene. Frosta kommune budsjetterer med negativt netto driftsresultat for hele perioden, og får dermed også negativt nøkkeltall. Dette innebærer at det er en vedvarende ubalanse kommunen brukere mer enn man får midler inn til. Dette muliggjøres ved at disposisjonsfondet finansierer overforbruket. Nøkkeltall ved forrige økonomiplan var vesentlig bedre. Dette skyldes både at man budsjetterte med inntektsøkninger som følge av befolkningsøkninger, samt at kommunen i løpet av 2012 har fått større utfordringer, blant annet opp i mot barnevern. Over tid vil ikke kommunen ha tilstrekkelig midler til å opprettholde dagens drift uten vesentlige endringer. Utviklingen ovenfor er etter det er lagt inn betydelige stillingskutt i slutten av økonomiplanperioden. Det er også mulig man blir nødt til å revurdere den fremtidige investeringsplanen fremover i tid. Side74

75 Frosta kommune 68 b) Forholdet mellom samlede driftsinntekter og utgifter vises i grafen nedenfor: , , , , , , , , , , , , , , , ,0 828, Driftsinntekter Driftsutgifter inkl.. renter og avdrag Avviket mellom driftsinntekter og driftsutgifter øker sett i forhold til tilsvarende tall ved fjorårets behandling. Utviklingen reduseres mot slutten av perioden, men det vil sannsynligvis fortsatt være ubalanse på drift, hvis rammebetingelser og øvrig forhold holdes uendret. c) Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 2,0 % 1,5 % 1,8 % 1,0 % 0,5 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % ,5 % Underfinansiert kontrakt tilknyttet dekning av utgifter til idrettsanlegg er faset inn i drifta fra midt Videre er midler til kompetanseheving for brannmenn tatt ut, jf. vedtak. Skal dette videreføres må det evt. prioriteres innen for rammen, eller fattes nytt vedtak om videreføring. Kommuner bør ha som målsetning å ha noe avsatte midler på disposisjonsfond for å kunne dekke opp uforutsette hendelser i fremtiden. Dette behovet har økt som følge av endringer tilknyttet samhandlingsreformen. Frosta kommune planlegger å benytte disposisjonsfondet fullt ut i perioden. Dette gjør oss sårbar for fremtidige svingninger, samt at det vil legge press på kommunens likviditet. Side75

76 Frosta kommune d) Lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) pr innbygger 69 Gjeld pr innbygger Utviklingen i lånegjeld pr. innbygger er stabil i nærmeste treårsperiode. Dette betyr (når befolkningstall er holdt uendret), at investeringer er forholdsvis avdragsbetaling. For siste år i økonomiplanen økes nivået betydelig, som følge av planlagte investeringer i omsorgsboliger og helsehus. Dette vil gi økte driftsmessige utfordringer ut også ut over økonomiplanen. Planlagt investeringsramme for avløp i perioden utgjør kr. 7,5 mill. kr fordelt over tre år. e) Netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser og fratrukket utlån) i % av driftsinntekter. Ubrukte lånemidler forutsatt forbrukt fullt ut i 2013: Netto lånegjeld i % av driftsinntekter 115,0 % 110,0 % 105,0 % 100,0 % 110,5 % 95,0 % 94,4 % 95,0 % 95,9 % 90,0 % 85,0 % Anbefalt maksimalt nivå er på ca 80 %. Frosta var i 2011 på 83,5 %, og økningen fremover skyldes planlagt økt gjeldsbelastning (opptak større enn avdrag) både i 2012 og Tilsvarende tall for sammenliknbar gruppe i 2011 var 68,1 % og 79,3 % for fylket. Gjeldsbelastningen er betydelig, spesielt med tanke på at kommunen har privat vassverk hvor det er stilt garantier for lånene. Side76

77 2013 Frosta kommune 6. Investeringer Nye investeringer vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av økte rente og avdragsutgifter og investering i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV utgifter (forvaltnings, drifts og vedlikeholdsutgifter). Når det gjelder investeringer i økt kapasitet, for eksempel utvidelse av antall sykehjemssenger, så må også økte utgifter for de nye sykehjemsbrukerne måtte medregnes som en driftskonsekvens av nyinvesteringen. For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver ny investering før den vedtas. Med bakgrunn i en slik vurdering foreslår formannskapet at nye investeringer innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan i henhold til oversikten nedenfor. For oversikt over investeringene og låneopptak henvises til vedlegg 3 og Investeringstiltak Prioriterte Valgte tiltak TOTALINVESTERING Egenkapitalinnskudd KLP Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Erverv av grunn/sentrumutvikling Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Erverv av veigrunn Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Etablering av psykiatriboliger/ombygging Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Gang og sykkelvei AlstadSkaret Overff tidl års ramme Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Helsehus Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Inngjerding område rundt kommunegarasjen Renter og avdrag Side77

78 Frosta kommune 71 Andre driftskonsekvenser Investeringer IT Værnesregion Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Investeringsramme Avløp Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Kjøp kommunal traktor Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Nytt arkivområde Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Nytt arkivrom Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Omsorgsboliger utsatt Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Utbedring Branntekniske mangler Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Utbygging av UngBoboliger Alternativ Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Utbygging bredbånd Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Utbygging nytt lagerbygg tilknyttet kirke Alt Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Følgende tiltak har lånefinansiering fra tidligere år: Ungboprosjektet: 0,5 mill fra tidligere år Utbedring Branntekniske mangler: 2,4 mill. fra tidligere år. Avløp Rammeinvestering: 0,5 mill. fra tidligere år Gang og sykkelvei AlstadSkaret: Hele ramme fra tidligere bevilginger. Side78

79 Frosta kommune 72 Sammendrag/Driftskonsekvenser: Netto investering i konsekvensjustert budsjett Sum investeringer fra nye tiltak Sum fond Sum bruk av driftsmidler Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Tiltak Ikke prioriterte: Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Kirke Investeringsramme Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Omsorgsboliger Fra forrige økonomiplan Renter og avdrag Andre driftskonsekvenser Merknad: Omsorgsboliger er overflyttet til 2016 i prioriterte tiltak. Opprinnelig tiltak er synliggjort ovenfor ferdig utbygging i Side79

80 Frosta kommune Likviditet og finansforvaltning Likviditet Frosta kommune har over tid vært i en god likviditetsmessig situasjon. Dette skyldes i hovedsak disposisjonsfondets størrelse og store beløp i ubrukte lånemidler. Dette vil delvis videreføres til neste år, den det er forventet at den likviditetsmessige situasjonen vil endres. Dette har bakgrunn i følgende faktorer: I budsjettforslaget er det lagt opp til at disposisjonsfondet brukes i sin helhet i økonomiplanperioden. Dette vil gi direkte utslag i den likviditetsmessige situasjonen for Frosta kommune. Ubrukte lånemidler er planlagt nedjustert. Det har vært praksis tidligere at man har vært i forkant med låneopptak i forhold til realistisk forventing om fremdrift i investeringene. I 2010 ble det fra Kommunaldepartementet presisert at investeringsregnskapet skal være årsavhengig. Frosta har endret praksis, men fortsatt er det investeringsprosjekter som ikke er sluttført og som har gått over år. Akkumulert premieavvik øker fortsatt. Dette gjelder både forventinger i 2012 og tall synliggjort i aktuarberegningene fra KLP og SPK. Det er gitt skjerpede krav til at disse utgiftene skal betales over 10 år mot tidligere 15 år, men fortsatt øker beløpet for kommunen. Hvis utviklingen ikke endrer seg, vil dette i kombinasjon med to første punkt kunne gi betydelige utfordringer. Det er for 2013 ikke budsjettert med bruk av driftskreditt, men dette kan bli aktuelt ved slutten av året hvis investeringsplan følges fullt ut og hvis disposisjonsfond brukes i henhold til planen. Finansforvaltning Kommunen fikk i 2010 nytt finansreglement. Krav om revidering av reglementet er satt til en gang pr. kommunestyreperiode. Det legges opp til at en slik revidering gjennomføres i Det er ikke etablert administrative finansrutiner pr. i dag, men arbeidet har startet. Det er etablert kontakt med øvrige kommuner for å kunne se på eksempler på hvordan dette er gjort. Det er ønskelig at disse er på plass før revidering av reglementet gjennomføres. Frosta kommune har ikke plasseringer i markedsbaserte aksje eller obligasjonsprodukter. Den likviditetsmessige situasjonen tilsier at dette heller ikke vil bli aktuelt i fremtiden. Risiko vil i stor grad være knyttet til lånesiden i balansen. Side80

81 Frosta kommune Helse, miljø og sikkerhet HMSarbeidet i Frosta kommune har som oppgave å legge grunnlag for et arbeidsmiljø hvor de ansattes trivsel, velferd og sikkerhet ivaretas og hvor arbeidsrelaterte skader og sykdom forebygges. Kommunen utarbeidet i 2012 en overordnet HMSplan. Et systematisk HMSarbeid vil være med på å kvalitetssikre de ansattes arbeidsmiljø. Funksjoner knyttet direkte mot HMSarbeidet er verneombud, arbeidsmiljøutvalg (AMU), bedriftshelsetjeneste. En hver arbeidstaker plikter å medvirke til HMSrettede tiltak. IA inkluderende arbeidsliv Frosta kommune er IAbedrft (resignert avtale ). Enhetene har i henhold til IAavtalen utarbeidet etterprøvbare målsettinger for å forebygge og redusere sykefravær. Enhetslederne har sammen med ansatte, verneombud og hovedtillitsvalgte utarbeidet tiltak ut fra målsettingene. Tiltakene er evaluert og lever kontinuerlig i organisasjonen. Kommunen har høyt fokus på nærvær. I dialogen med de sykemeldte er det fokus på hva arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge arbeidsplassen, med tanke på ergonomi, arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver i nødvendig periode, slik at den sykemeldte kan være i arbeid i størst mulig grad. Kommunen har gode rutiner på oppfølging av sykemeldte. Nav, bedriftshelsetjeneste, fastlege og personal bistår leder under prosessen. Som et tiltak for å bevisstgjøre den enkelte på hva som påvirker arbeidsmiljøet positivt, vil NAV Arbeidslivssenter i 2013 bidra med temadag Å være sin kollegas arbeidsmiljø. Sykefravær Frosta kommunes målsetting er at sykefraværet ikke skal overstiger 5,6 %, et tall som også er IAavtalens målsetting på landsbasis. Enhetslederne og avdelingsledere arbeider kontinuerlig med sykefraværsarbeid. Regelen om leder før lege praktiseres som hovedregel. God dialog mellom leder og den enkelte ansatte er avgjørende for helse og trivsel på arbeidsplassen. Noen yrkesgrupper kan være mer utsatt enn andre for ulike belastningsskader og andre påkjenninger. Det er stor gevinst både for den det gjelder og arbeidsgiver å forebygge all type skade. Sykefraværet totalt for kommunen 1. kvartal 2012 var på 8,7 %, 2. kvartal på 7,6 % og 3. kvartal på 5,6 %. Erfaringer fra tidligere år tilsier at sykefraværet i 4. kvartal kan stige noe. Kommunen arbeider for å forebygge sykefravær slik at alle ansatte i størst mulig grad er langtidsfrisk som det i dag så populært heter. I utvalgt avdeling innen enhet helse og omsorg pågår en analyse for å kartlegge årsaker og gjennomføring av tiltak for å begrense risiko for sykefravær. Arbeidsgiver vil fortsette å arbeide for en kultur der involvering og tillit står sentralt. Involvering og tillit skaper engasjement og trivsel noe som kan virke forebyggende på sykefravær og begrense oppstått sykefravær. Side81

82 Frosta kommune 75 Bedriftshelsetjeneste Frosta kommune har avtale med Innherred (Ihms) for kjøp av bedriftshelsetjenester. T.o.m. 3. kvartal i 2012 er det i hovedsak kjøpt tjenester innen systematisk HMSarbeid herunder deltakelse i AMUmøtene, gjennomført helsekontakter for alle ansatte i barnehagene og vernerunde innen enhet helse og omsorg. Den største utgiftsposten har vært bistand ifbm organisasjonsutvikling ved Frosta skole. Budsjettet for 2012 som var på netto kr er justert opp (redusert refusjoner). Det utarbeides ny foreløpig plan for kjøp av tjenester for Medarbeiderundersøkelse Gjennomført ved bruk av KS Bedre Kommune sitt verktøy medio februar Hensikten var å samle informasjon for å bruke som grunnlag for å videreutvikle gode arbeidsforhold og gode kommunale tjenester. Fokus skulle rettes mot både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø i kommunen som helhet, men også på den enkelte enhet/arbeidsplass. Resultatet av undersøkelsen ble fulgt opp av enhetslederne som i fellesskap med ansatte, tillitsvalgte og verneombud utarbeidet tiltaksplaner som ble iverksatt. Rapport om status på gjennomføring av tiltakene pr. enhet legges fram for AMU Personell og HMSkompetanse Frosta kommune har pr stillingshjemler fordelt på ca. 250 tilsatte. I 2011 opererte vi med tall på ca. 165 stillingshjemler og ca. 250 tilsatte. Det har de siste år ikke vært store endringer i bemanningen. Når det gjøres tilsettinger, gis kvalifiserte ansatte i deltidsstillinger mulighet til å utvide stillingen sin. Det er utarbeidet kompetanseplan på hver enhet frem til Nye planer som ivaretar dagens behov for kompetanse og samtidig møter fremtidige krav og utfordringer skal utarbeides. Alle ledere (bortsett fra en som er nyrekruttert) har godkjent opplæring innen HMS. Alle verneombud og vara verneombud har HMSkurs. AMU gjennomførte i februar 2012 kurs med fokus på AMUs rolle og arbeidsmetoder for å skape et godt arbeidsmiljø med tillit og åpenhet. Side82

83 Frosta kommune 76 Vedlegg 1. Kommunale avgifter og gebyrer Beskrivelse Sats Økning Ny sats Inkl. mva Barnehage/SFO Barnehage Maxpris Barnehage Kost Selvkost 160 SFO. 1/1plass ,3 % Delplasser SFOpriser 3,3 % Enkeltdag SFO 250 Tilknytning avløp Tilknytningsgebyr avløp ,0 % Tilknytningsgebyr avløp u/70 m ,0 % Tømming i slamgropa ,0 % Avløp Abonnementspris = Fastbeløp + avløpsgebyr Fastbeløp gjeder alle abonnement, i tillegg ,0 % tilkommer: Avløpsgebyr leilighet under 90 m ,0 % Avløpsgebyr leillighet over 90 m ,0 % Avløpsgebyr fritidseiendom ,0 % Avløpsgebyr gårdsbruk ,0 % Avløpsgebyr kontor under 300 m ,0 % Avløpsgebyr kontor m ,0 % Avløpsgebyr kontor over 1000 m ,0 % Avløpsgebyr lager under 300 m ,0 % Avløpsgebyr lager m ,0 % Avløpsgebyr lager over 1000 m ,0 % Avløpsgebyr vaskeplass ,0 % Avløpsgebyr ved bruk av vannmåler 10,52 17,0 % Feiing Feiing 1. Pipe inklusive brannsyn 348 5,0 % Feiing pipe nr ,0 % Feiing ekstra 279 5,0 % Brannsyn fast 69 5,0 % Pipe nr. 1 fast 279 5,0 % Plombering/sikring av pipe/ildsted 277 5,0 % Brannsyn ekstra 277 5,0 % Feiing pipe nr. 2 ekstra 140 5,0 % Husleie Reguleres iht kontrakter og Side83

84 Frosta kommune 77 avtaler (KPI) Helse og omsorg Hjemmehjelp pr time Korttidsopphold pr 24 timer Dagtilbud Full kost Matombringing Kart og oppmåling 1.1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² ,1 % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da ,0 % tilleggsareal fra m² ,1 % Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² ,1 % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da ,0 % Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra m² ,0 % areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da ,0 % Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ ,1 % volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m ,0 % Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, minstegebyr ,0 % Oppmålingsforretning over punktfeste Oppmålingsforretning over punktfeste ,6 % For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 65 % 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning ,0 % (I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning når denne avholdes) 1.3 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Side84

85 Frosta kommune 78 Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² ,0 % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³. Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid, minstegebyr : ,0 % Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg og jernbaneformål. areal fra m² ,0 % arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på: ,0 % Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ ,1 % volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på: ,0 % Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter ,0 % For overskytende grensepunkter, pr. pkt 600 8,3 % Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere erkoordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Faktureres etter medgått tid. Minstegebyr: ,0 % Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid 1.7 Privat grenseavtale Faktureres etter medgått tid. Minstegebyr: ,0 % Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider 175 5,7 % 185 Matrikkelbrev over 10 sider 350 5,7 % 370 Endring i maks.sats reg. av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 1.9 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven 650 7,7 % 700 Side85

86 Frosta kommune 79 Bygge og reg.sak 1. GODKJENNING AV FORETAK. 1.1 En funksjon ,9 % Tillegg for hver funksjon ,0 % Fornyet godkjenning 541 0,0 % Personlig godkjenning, kvalifisert person 541 0,0 % Personlig godkjenning, eget tiltak ,0 % SØKNADER 2.1 BOLIGER/FRITIDSEIENDOMMER Pr. selvstendig boenhet / hytteenhet inntil 5 enheter ,9 % Pr. enhet over ,0 % ANDRE BYGG OG TILBYGG For alle kategorier nybygg, samt tilbygg / påbygg / underbygg og hovedombygging betales gebyr etter arbeidets bruksareal: a m ,9 % 1400 b m2 (a+pr. m² ) 55 9,1 % 60 c m² (b+pr. m² ) 43 9,3 % 47 d m2 (c+pr. m² ) 38 10,5 % 42 e Alt over 600 m2 (d+pr. m² ) 33 9,1 % 36 For tiltak som kan forestas av tiltakshaver etter 202 beregnes ½ gebyr med minstetakst kr 1 298, for inntil 30 m². 2.3 KONSTRUKSJONER OG ANLEGG For mindre saker etter 201 som ikke hører inn under pkt. 1. og 2. som innhegning, parkeringsplass, skilt og reklame, bruksendring og fradeling er gebyret for hvert tilfelle ,9 % Større konstruksjoner/anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større terrenginngrep som masseuttak/veg/parkeringsplass ,1 % DELING AV EIENDOM Fradeling av tomt i regulert område, men hvor tomtedeling ikke framgår av planen. Pr. tomt: ,3 % Fradeling av tomt tillatt i kommuneplanen (spredt boligbygging tillatt). Pr. tomt: ,1 % Fradeling av tilleggsareal samt tomt som framgår av reguleringsplan. Pr. areal/tomt: ,3 % DISPENSASJONER 3.1 Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller ,8 % 1700 Side86

87 Frosta kommune 80 forskrift 4. TRINNVIS BEHANDLING 4.1 Ved trinnvis behandling, pbl 212, 5. ledd betales 50 % av gebyret i forbindelse med rammetillatelsen og 50 % ved igangsettingstillatelsen Igangsettelsestillatelse utover 1. pr vedtak ,9 % BEHANDLING AV PRIVAT REGULERINGSPLAN 5.1 Reguleringsplan er definert iht. PBL's 35. Reguleringsplaner utarbeides og behandles etter kp. VII i PBL. 5.2 For behandling av mindre reguleringsendringer settes gebyret til ,0 % Ved endring av kun bestemmelse ,0 % For behandling av reguleringsplaner samt for endringer av disse, settes gebyret til: Byggeområder (unntatt fritidsbebyggelse) inntil 5 daa ,5 % Tillegg pr daa over ,0 % Fritidsbebyggelse inntil 10 enheter ,5 % Tillegg pr enhet over 10 enheter ,6 % Andre formål (PBL 25, nr 3 8) inntil 50 daa ,5 % Tillegg pr påbegynt 10 daa over ,0 % I tillegg til disse gebyrene kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis Fylkeskonservatoren dersom denne finner det nødvendig med befaring/ utgraving. 5.5 Øvre grense for behandlingsgebyr pr. plan ,0 % Avvisning av planforslaget. Dersom planutv. avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Ved avvisning ved 1. gangs behandling, betales 50 % Ved avvisning ved 2. gangs behandling, betales 75 % Kreves saken lagt fram for kommunestyret, betales 100 % 5.7 Tilbaketrekking av sak. Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak før 1. gangs behandling skal det av fullt gebyr betales 50 % 5.8 Pristillegg for ikkedigitale planer. Gebyrene over gjelder planforslag levert på digitalt sosiformat som tilfredsstiller krav etter SOSInivå 4 (flater). For planer som leveres på en form som ikke tilfredsstiller disse kravene, betales et tillegg på: 50 % 6. ANDRE TJENESTER. 6.1 For standard meglerpakke betales ,0 % 1050 Side87

88 Frosta kommune BETALING AV GEBYRER. 7.1 Rådmannen avgjør hvilken kategori det skal betales gebyr for I saker hvor det i forbindelse med tilsyn oppdages betydelige feil eller mangler kan det kreves dekning for kommunens etterfølgende arbeid. Timepris for dette arbeidet: ,4 % Dersom arbeidet er igangsatt før tillatelse er gitt eller melding godkjent, betales dobbelt gebyr. 7.4 Rådmannen har fullmakt til å redusere / øke gebyrene når særlige grunner foreligger eller gebyret blir åpenbart urimelig Side88

89 Frosta Brukerbetalinger Andre Overføringer Rammetilskudd Andre Andre Skatt Eiendomsskatt Andre SUM Lønnsutgifter Sosiale Kjøp Kjøp Overføringer Avskrivninger Fordelte SUM BRUTTO Renteinntekter, Gevinst Mottatte SUM Renteutgifter, Tap Avdrag Utlån SUM RESULTAT Motpost NETTO Beskrivelse Frosta kommune Obligatoriske oversikter 2.1. Økonomisk oversikt drift (tall i tusen) Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett salgs og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) DRIFTSRESULTAT (D = BC) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) Side89

90 Bruk Bruk Bruk Bruk SUM Overført Dekning Avsetninger Avsetninger Avsetninger SUM REGNSKAPSMESSIG Beskrivelse Frosta kommune 83 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditesreserve BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Side90

91 Salg Andre Overføringer Statlige Andre Renteinntekter, SUM Lønnsutgifter Kjøp Kjøp Overføringer Renteutg, Fordelte SUM Avdragsutgifter Utlån Kjøp Dekning Avsetning Avsetninger Avsetninger SUM FINANSIERINGSBEHOV Bruk Mottatte Salg Bruk Overføringer Bruk Bruk Bruk Bruk SUM UDEKKET/UDISPONERT Beskrivelse Frosta kommune Økonomisk oversikt investering(tall i tusen) Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 av driftsmidler og fast eiendom salgsinntekter med krav til motytelse overføringer overføringer utbytte og eieruttak INNTEKTER (L) og sosiale utgifter av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod provisjoner og andre finansutg utgifter UTGIFTER (M) av aksjer og andeler tidligere års udekket til ubundne investeringsfond til bundne fond til likviditetsreserve FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) (O = M+NL) av lån avdrag på utlån av aksjer og andeler av tidligere års overskudd fra driftsregnskapet av disposisjonsfond av ubundne investeringsfond av bundne fond av likviditetsreserve FINANSIERING (R) (S = OR) Side91

92 Frosta kommune Investeringsoversikt Tabellen nedenfor viser investeringsplan for perioden Årsbudsj. Økonomiplan Nr. Ramme/prosjekt Avløpsinvestering Rammebeløp Bredbåndsutbygging Egenkapitalinnskudd KLP Erverv av veigrunn Gang og sykkelvei AlstadSkaret Helsehus IKTinvestering VR Inngjerding kommunegarasjen Innkjøp ny kommunal traktor Nytt arkivrom Ombygging kjerkstuggu Psykiatribolig Omsorgsboliger Demens Sentrumsutvikling grunnerverv og tilre Utbedring bygningsmangler Tunet br Utbygging nytt lagerbygg tilknyttet kir Utbygging UngBo SUM Herav VAR: Side92

93 Frosta kommune Nye låneopptak Som hovedfinansieringskilde for de nye investeringstiltakene forslås følgende lån tatt opp i 2012: Låneobjekt Lånebeløp Lånets løpetid Bud.rente Avløpsinvestering Rammebeløp ,60 % Bredbåndsutbygging ,60 % Erverv av veigrunn ,60 % IKTinvestering VR ,60 % Inngjerding borliga/komm.garas ,60 % Innkjøp ny kommunal traktor ,60 % Nytt arkivrom ,60 % Ombygging kjerkstuggu Psykiatriboliger ,60 % Sentrumsutvikling grunnerverv og tilrettel ,60 % Utbedring bygningsmangler Tunet brannsikk ,60 % Utbygging nytt lagerbygg tilknyttet kirke ,60 % 0 0 Sum låneopptak Herav VARinvesteringer Samlet låneopptak investering Opptak av startlån i Husbanken 0 Sum låneopptak Følgende tiltak har lånefinansiering fra tidligere år (totalt kr ): Utbedring Branntekniske mangler: 2,4 mill. fra tidligere år. Avløp Rammeinvestering: 0,5 mill. fra tidligere år Sentrumsutvikling 1,1 mill. Gang og sykkelvei AlstadSkaret: Hele ramme fra tidligere bevilginger 3,6 mill Side93

94 Frosta kommune Selvkost Avløp Kalkyle 2013 Navn Beskrivelse Art Ansvar Funksjon Beløp Utgifter 2013 Kapital Administrasjon 100 % Forsikringer 100 % alle Fellesutgifter 100 % alle Oppmerksomhet ansatte 100 % alle IKT (+nytt ansvar, jf. VR) 4 % alle 1110/ ###### Stab 3,30 % alle Administrasjon 100 % alle Administrasjon 3,30 % alle Administrasjon alle Husleie 3 kontor 20m2 a kr (inkl. lys/renh) Drift kloakk 100 % / ####### Ny stilling kloakk 0 Drift kloakk 100 % Drift kloakk 100 % Drift lager 100 % Bredbånd 100 % alle Pensjonsfond alle Sum utgifter Inntekter % Økning: Årsgebyr 100 % % Påkobling 100 % % Sum inntekter Underskudd IB overskudd UB overerskudd før rente Renteintekt: (IB+UB)/2*Rente ,50 % UB overskudd etter rente Resultat etter rente Side94

95 Frosta kommune Feiing Kalkyle 2013 Ans. Funk Grunnlag % Beløp Utgifter Lønn og Driftsutgifter Lønn og drift på enhetsleder Andel av brannsjefkostnad Art Lønn og Driftsutgifter IKT Lønn og Driftsutgifter (Lønn regnsk) Husleie 1 ktr + deler 4 ktr m SUM UTGIFTER Inntekter Ansvar Funk Grunnlag % Beløp Økning Gebyr % Refusjoner SUM INNTEKTER Overskudd () underskudd(+) Kostnadsdekning 100 % Side95

96 2013 Frosta kommune Tiltaksbeskrivelser 6.1. Driftstiltak DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Tiltak Beskrivelse Eiendomsskatt Estimat eiendomsskatt Totalt Ansvar Ansvar: Skatter på formue og inntekt (8000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Frostastien Frostastien vokser i lengde, og har i dag opparbeidet ca 12 km med tursti. Målsetningen er å kunne tilby en sammenhengende tursti rundt hele Frostahalvøya ca 5 mil totalt. Stien blir mye brukt både av lokalbefolkninga, deltidsfrostinger og besøkende, og den har fått en positiv betydning for Frosta både for folkehelsa, som identitetsskaper og for reiselivet. Det er også et ønske å lage en sammenbinding mellom Rygg og Logstein slik at en kan legge turen innom Tinghaugen. Stiens betydning for reiselivet vil bare øke med en slik sammenbinding. I tillegg til at mye av arbeidet med å nå målsettingen om sti rundt hele Frosta gjenstår, ser vi nå et behov for jevnlig vedlikehold for å holde tilgjengelighet og kvalitet på et akseptabelt nivå. Arbeidet med stien har hatt ulike finansieringskilder som SMIL midler, friluftsmidler, fond fra Sparebank1 og kommunalt næringsfond. Det har vært lagt mye arbeid ned i det å skaffe finansiering, og de siste årene har mye av dette arbeidet vært forgjeves (flere avslag fra Fylkeskommunen på friluftsmidler og spillemidler). Lønn til prosjektleder i 20 % stilling har i 2009 og 2010, vært finansiert over ordinært budsjett, i 2011 har den vært finansiert delvis med eksternt tilskudd og i 2012 med SMIL midler. Det er behov for en fast og forutsigbar grunnfinansiering som dekker 20 % prosjektlederstilling. Det foreslås også å sette av et fast beløp til vedlikehold av stien. Videre utvidelse av stien kan en fortsatt søke finansiert av fra eksterne, Side96

97 Frosta kommune 90 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE men uten en fast grunnfinansiering vil arbeidet stå i fare for å stoppe opp Totalt Ansvar Ansvar: Adm.landbrukskontor (4100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Hovedprosjekt Frostatinget Beskrivelse Forprosjekt Frostatinget startet opp i august 2012, og avsluttes 1. juli Forprosjektet har som oppgave å finne løsninger for fremtidens forvaltning og formidling av dette unike kulturminnet. Det er også et sentralt mål å skape næringsaktivitet i forbindelse med Frostatinget. En prosjektgruppe bestående av lokale ildsjeler og næringsaktører på Frosta har startet arbeidet med å finne løsninger på disse oppgavene. Det er enighet i prosjektgruppa om at vi trenger et overordnet mål når det nå skal arbeides med Frostatinget på nytt. Mange av delmålene vi har fått i oppdrag å løse handler om formidling, og derfor ønsker vi å dreie forventningene mot et større formidlingsprosjekt. Næringsaktivitet skapes ikke av seg selv, og det kan heller ikke forventes at noen vil skape næring med basis i Frostatinget når Frostatinget ikke formidles tydelig. Derfor mener vi at formidling må være første prioritet. Vi ønsker også at dette formidlingsprosjektet på sikt skal munne ut i et eget formidlingssenter. For å nå dette målet må det gjennomføres et hovedprosjekt etter at forprosjektet er avsluttet i juli Dette hovedprosjektet skal ha som oppgave å utvikle en varig formidling av Frostatinget. Frostatinget er et kulturminne av stor verdi utover det lokale. Derfor mener vi at dette må være et regionalt utviklingsprosjekt fra For å få til et samarbeid med andre aktører (fortrinnsvis NordTrøndelag fylkeskommune) må kommunen stille med en viss egenkapital. I satsningen på varig formidling kommer også grunnlovsjubileet i 2014 inn. I forbindelse med jubileet bør vi gå for en storstilt feiring, og dette vil også inngå i hovedprosjektet. Vi ønsker i hovedsak å sette opp et nyskrevet teaterstykke med lokale og profesjonelle krefter. Dette vil ha premiere i 2014, men det er også viktig at det kan videreføres til senere år. På grunnlag av dette ber prosjektgruppa for forprosjekt Frostatinget om kroner , for å dekke behov for egenkapital i et hovedprosjekt Totalt Side97

98 Frosta kommune 91 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Ansvar Ansvar: Adm Næringsutvikling (4200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Husleie Turistinformasjonen Frosta Kommune leier i dag lokaler til turistinformasjon av Frosta Eiendom AS. Husleien består av en fast og en variabel del. Den faste er på kr pr år, den variable som dekker div fellesutgifter var i 2011 på kr Totalt betaler Frosta kommune ca pr år i husleie. Det foreslås å flytte turistinformasjonen til kommunens lokaler på Tinghaugen og samlokalisere turistinformasjonen med bygdemuseet. En slik lokalisering av turistinformasjonen vil kunne styrke formidlingen av Tinghaugens betydning for Frosta kommune. Besparelse på ca forutsetter at en blir enig med Frosta Eiendom om å avslutte leiekontrakten. (det er en 10 års leiekontrakt inngått i 2008) Totalt Ansvar Ansvar: Turisme, reiseliv (4231) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Kulturskolen Behov for nye anskaffelser Kulturskolen har stadig behov for fornying av instrumentparken. Det gjelder særlig gitarer og fioliner, der slitasjen er merkbar. Anslag: Kr Av andre investeringer er det kopimaskin/printer som står øverst på listen. Eksisterende kopimaskin ble anskaffet i 2003, er ute av funksjon og kan ikke repareres. Det må snarest anskaffes en maskin som kan settes i nett og som har akseptable driftsutgifter. Pris: Totalt Ansvar Ansvar: Frosta kulturskole (2200) Sum utgifter Side98

99 2013 Frosta kommune 92 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Medlemskap i Innherred Reiseliv Frosta kommune har mottatt en henvendelse fra Innherred Reiseliv om å bli med i reiselivssamarbeidet på Innherred. De andre kommunene som er med pr i dag er: Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Disse kommunene har hatt reiselivssatsingen ute på anbud og resultatet ble at Innherred reiseliv fikk oppdraget. Medlemskapet koster kr kr 7,95 pr innbygger totalt ca kr pr år. Avtalen vil gjelde ut 2014, med opsjon på to år til. Det er også ønskelig (men frivillig) at næringa selv i tillegg tegner markeds/serviceavtaler direkte med Innherred reiseliv. Fra brevet siteres: Det kan være hensiktsmessig at samarbeidet utvides med for eksempel Frosta, Verran og Snåsa, vi er en sammenhengende region med mange relasjoner og samarbeidsmuligheter, for eksempel tilhørigheten til fjorden, felles fjellområder tilknyttet blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark, Snåsavatnet, Norgeshistoriens mest sentrale steder og klostrene ved verdens ende. Også Frosta NO har henvendt seg til kommunen og bedt om at kommunen dekker kostnadene ved medlemskap i Innherred reiseliv Totalt Ansvar Ansvar: Turisme, reiseliv (4231) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Ny sykepleierstilling økning lønnsressurser Årsak til ressursbehovet er samhandlingsreformen, med flere og større oppgaver som krever sykepleiekompetanse. Det utføres i dag også, og det har vært leid inn ekstra på inst. for å kunne ta imot alle utskrivningsklare pasienter. Dette vil bare øke i omfang i tiden fremover. Side99

100 Frosta kommune 93 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Totalt Ansvar Ansvar: Frostatunet institusjon (3100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Prosjekt renhold SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Reduksjon kulturskolerektorstilling Kulturskolerektor har tidligere hatt 50 % stilling. Administrativt er det startet rekruttering i 30 %, noe som innebærer en nedjustering med 30 %, jf. at nedjustering ble omtalt i tidligere omstillingsprosjekt. Dette tiltaket innebærer derimot en fjerning av tidligere kulturskolerektorstilling. For at dette skal være praktisk mulig, vil kulturkoordinator også måtte ivareta det pedagogiske ansvaret. Samlet sett vil dette medføre en betydelig mindre ressursbruk innenfor personal på området, mindre prosjektrettet arbeid for kulturkoordinator, samt økt belastning innenfor administrasjonen Totalt Ansvar Ansvar: Frosta kulturskole (2200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Redusere overføring av kompensasjonsinntekter til investeringsregnskapet Krav om at 80 % overføres av mvakompensasjon tilknyttet investeringer. Praksis har vært 100 % overføring. Dette tiltaket beholder 20 % i drifta Totalt Ansvar Ansvar: Interne finansieringstransaksjoner (9300) Sum utgifter Side100

101 Frosta kommune 94 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Tilskudd salmebøker Innkjøp av nye salmebøker er estimert til kr Beløpet er en engangskostnad og må evt. finansieres med driftstilskudd Totalt Ansvar Ansvar: Kirkeformål (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Tilskudd til lysløype Det vises til eget søknad om tilskudd på kr Alternative løsninger er ikke vurdert pr. i dag Totalt Ansvar Ansvar: Støtte til idrett (2060) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Underskuddsdekning I forslag til budsjett ber prostistyre om at akkumulert underskudd dekkes inn i sin helhet i Dette utgjør for Frosta kommune kr Det vises til mulige likviditetsproblemer, jf. vedlagt skriv til budsjettsaken. Frosta kommune har, som eneste kommune i prostiet, tidligere gitt en ekstrabevilgning på kr fordelt over fire år ( ). Dette skulle gå uavkortet til inndekking av akkumulert underskudd (Akkumulert underskudd var da mellom kr ). Netto økning vil da bli kr , jf. ikke behov for underskuddsdekning i Side101

102 Frosta kommune 95 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Totalt Ansvar Ansvar: Kirkeformål (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Økning helsesøsterressurs 40 % Beskrivelse Begrunnelsen er stor arbeidsbelastning ved helsestasjonen. Flere barn trenger ekstra oppfølging, flere barnevernssaker osv flere nye lovpålagte oppgaver som tar tid bl.a. måling av vekt og lengde og BMI av førskolebarn, 3. trinn og 8.trinns elever samt oppfølging av de som blir fanget opp, noe som tar tid. Foreldreveiledningskurs ICDP, og har ikke funnet rom for helsestasjon for ungdom pr i dag, et økende behov i vår kommune Totalt Ansvar Ansvar: Helsest./jordmortjeneste (7100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Økt tilskudd Sats lik sammenliknbare kommuner. Tiltak utarbeidet iht. forslag fra SørInnherad prostistyre. Ønske om at tilskuddsats pr. innbygger er lik kostragruppe nr. 2. Dette innebærer en økning med 18,44 %. Det er ikke hensyntatt sammenlikning av infrastruktur, kommunestørrelse i eller størrelse på frie inntekter i forslaget fra prostistyre. I konsekvensjustert budsjett er tilskuddet justert med lønns og prisvekst 3,3 % Totalt Ansvar Ansvar: Kirkeformål (5000) Sum utgifter Sum inntekter Side102

103 2013 Frosta kommune 96 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Sum netto Ansvar Ansvar: Tilskudd trossamfunn (5100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel: 0 Fellestiltak Tiltak Diverse kutt i stillinger Beskrivelse Nedjustering av stillinger i 2014, 2015 og Det foreslås at det kuttes 5,0 årsverk fordelt på Helse (2), Oppvekst (2) og sentraladm/tol i siste halvår Dette økes med ytterligere 1,5 årsverk ved inngangen til 2015, samt 1,5 årsverk i økonomiplanens siste år. Totalt 8 årsverk nedjustering samlet sett. Selve innfasing, berørte stillinger vil måtte bli avklart ved neste års budsjettarbeid Totalt Ansvar Ansvar: Administrasjon m. m. (1100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Frosta skole (2100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Administrasjon barnehager (6000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Frostatunet institusjon (3100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Adm.tekn.drift/brann/feiing (4500) Side103

104 Frosta kommune 97 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Bruk av disposisjonsfond Totalt Ansvar Ansvar: Avsetning/bruk av disposisjonsfond (8500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Reduksjon reserverte bevilgninger Forslag om å redusere reserverte bevilgninger til formannskapet og kompetansehevning Totalt Ansvar Ansvar: Reserverte bevilgninger formannskapet (5585) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Reserverte bevilgninger kurs og opplæring (5590) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Restrukturering gjeld/avdragsutsettelse Forslaget innebærer at avdragsbetaling stoppes på flere lån. Tall er kun et estimat mindre tilpasninger vil kunne forekomme ved restrukturering. Kommunen beveger seg med dette ned mot minste lovlige avdrag ift. Side104

105 Frosta kommune 98 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE bestemmelser i kommuneloven Totalt Ansvar Ansvar: Avdrag ekst.utlån (9100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel: 1 Sentraladministrasjon Tiltak Beskrivelse Nedlegging komiteer Nedlegging av komiteer, jf. synliggjort ny løsning om adhocutvalg. Netto innsparing estimert til kr. i underkant av ,. Ramme for adhoc komiteer satt til kr Dette inkluderer utgifter til tapt arbeidsfortjeneste, møtegodtgjørelse og utgifter tilknyttet møteavvikling Totalt Ansvar Ansvar: Komité oppvekst og kultur (1720) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Komité utvikling og næring (1721) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Komité omsorg og helse (1722) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Adhoc komiteer (1723) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Reduksjon IT Side105

106 Frosta kommune 99 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Beskrivelse Stasjonære PC, samt fellesutstyr belastes ramme for sentraladministrasjon. Behovet for dette svinger over år, men det ansees som mulig å redusere utskiftingstakten noe. Størst på kort sikt. Tiltaket vil gi økt risiko ift. om uforutsette ting skulle oppstå innenfor området, spesielt på lengre sikt Totalt Ansvar Ansvar: IKT (1110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Reduksjon kulturmidler Ikke lovpålagt området. Midler til lag og organisasjoner ble økt med i underkant av kr i 2011 budsjettet. Dette tiltaket innebærer en reduksjon på kr ift dette nivået. Totalt disponibelt etter dette tiltak for utbetaling til lag og organisasjoner utgjør da kr ,. Dette inkluderer teater/drama, barne og ungdomslag, musikk/idrettslag Totalt Ansvar Ansvar: Støtte til musikk og idrettslag (2061) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Vakanse kultur Ikke ansettelse Grunnet prosjektarbeid og permisjonssøknad er det pr. i dag ledig vakanse innenfor kulturområdet med 20 %. Arbeidsoppgavene vil måtte dekkes opp av øvrige ansatte innenfor stab/kultur, og vil dermed være en kutt i ressurser innenfor området. Vakansens varighet er frem til Totalt Ansvar Ansvar: Diverse kulturformål (2591) Sum utgifter Side106

107 Frosta kommune 100 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Generell innsparing administrasjon Totalt Ansvar Ansvar: Rådmann (1000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Administrasjon m. m. (1100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Diverse kulturformål (2591) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Redusert politisk virksomhet Reduksjon ordførerressurs etter valget i % stilling Totalt Ansvar Ansvar: Ordfører (1700) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Tilskudd til festivaler over kulturmidler Forslag innebærer fjerning av pott avsatt til festivaler. Evt. tilskudd må vurderes over samlet kulturmiddelpott. Side107

108 Frosta kommune 101 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Totalt Ansvar Ansvar: Tilskudd festivaler (2063) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel: 2 Oppvekst Tiltak Beskrivelse Avvikling leirskole Tiltaket innebærer at leirskoletilbud avvikles i sin helhet Totalt Ansvar Ansvar: Frosta skole (2100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Generell innsparing Barnehagedrift Generell innsparing innenfor barnehage. Forslaget kan sannsynligvis ikke videreføres over tid, men kun legges inn som et kortsiktig tiltak Totalt Ansvar Ansvar: Administrasjon barnehager (6000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Borglia barnehage (6100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Folkheim barnehage (6101) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Side108

109 Frosta kommune 102 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Ansvar Ansvar: Solvang barnehage (6102) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Friplassordning (6200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Redusert bok/mediakjøp biblioteket Forslaget innebærer en reduksjon med 40 % av utgiftsposten for biblioteket Totalt Ansvar Ansvar: Frosta bibliotek (2300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Redusert innkjøp Inventar/Utstyr Tiltaket innebærer en reduksjon på kr til kjøp av inventar og utstyr. Samlet gir dette en reduksjon på i underkant av 40 % av budsjettposten (eks. leasing og kontormaskinutgifter) Totalt Ansvar Ansvar: Frosta skole (2100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Midlertidig stillingsreduksjon Barnehageadm Beskrivelse Samlet stillingsressurs reduseres midlertidig med 10 % for Side109

110 Frosta kommune 103 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Totalt Ansvar Ansvar: Administrasjon barnehager (6000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Reduksjon læremidler, fritt skolemateriall og kopiering Reduksjon i 2013 for inndekning andel merutgifter vikar Samlet kr Totalt Ansvar Ansvar: Frosta skole (2100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Redusert avtale Gården som ped. ressurs Avtalen går ut og tas ned i omfang for å prioritere andre merutgifter skole Totalt Ansvar Ansvar: Frosta skole (2100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Redusert bruk av vikar Personell i stilling går inn som vikar uten at vikarbudsjett belastes Totalt Ansvar Ansvar: Frosta skole (2100) Sum utgifter Side110

111 2013 Frosta kommune 104 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel: 3 Helse Tiltak Beskrivelse Samhandlingsreform og forebygging Intensjonen ved innføring av samhandlingsreformen var at kommunene også skulle drive forebygging. I fjorårets budsjettprosess ble det satt frem et ønske om at evt. overskudd skulle brukes 50 % til forebygging og 50 % til avsetning for å fange opp fremtidige svingninger. Dette tiltaket innebærer styring av forebyggende ressurs med 20 % til frisklivskoordinator Videre er det økt ressursbehov for midlertidig ansettelser ved institusjon i perioder kr For 2013 budsjetteres utgifter til samhandlingsreformen ned med kr Av dette vil 50 % gå til forebygging og styringstiltak innenfor omsorg, mens 50 % vil gå til inndekking av samlet udekket beløp. Det er da ikke budsjettert med utgifter til utskrivklare pasienter Totalt Ansvar Ansvar: Fysioterapitjeneste (7300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Frostatunet institusjon (3100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Samhandlingsreformen (3400) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Generell innsparing Helse og omsorg Generell innsparing innenfor helse og omsorg. Nedjustering består av både Side111

112 2013 Frosta kommune 105 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE reduserte vikarutgifter (noe usikkerhet knyttet til dette), redusert utgiftsnivå på enkelte ansvar, samt endring av bemanning for å utløse tilskudd/refusjoner Totalt Ansvar Ansvar: Fysioterapitjeneste (7300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Psykiatri (7440) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Frostatunet institusjon (3100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Hjemmesykepleie (3200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Tunet avlastingsbolig (3302) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: An. tilt. funksj/h.støtte (3308) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Lavterskeltilbud Vedtak fra forrige budsjettbehandling: Vi ønsker en oversikt over hvilke tilbud brukerne får i dag, i tillegg hvilket tilbud de får ved en eventuell omorganisering. Side112

113 Frosta kommune 106 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Det vises til beskrivelser av de ulike tiltak (brukere, tilbud ol.) innenfor lavterskeltilbud i budsjettdokumentet, kapittel for pleie og omsorg. Det presiseres at pr. i dag yter LevaFro tilbud som ikke er klassifisert som lavterskeltilbud. I utgangspunktet mener administrasjonen at organisering av lavterskeltilbudet er en administrativ oppgave, jf. fjorårets beskrivelse i budsjettdokumentet, samt at prioritering av ressursomfang til tjenesten tilhører det politiske nivå. I henhold til fjorårets vedtak synliggjøres allikevel de ulike alternativene i dette tiltaket. Administrasjonen ønsker at alternativ 1 prioriteres. Bakgrunnen for dette er ønske om størst mulig bredde i tilbudet å nå flest mulig brukere, jf. beskrivelse i dokumentet. Alternativ 1: Utvikle Verket flerbrukshus til å favne flere brukere. Dette vil bl.a. innebære ansettelse av arbeidsleder i deltidsstilling, bruk av øvrige komm. ressurser innenfor totalrammen av tjenesten (mao på bekostning av bl.a. tjenestekjøp fra eksterne aktører). Tiltaket fremmes derfor uten økonomisk virkning. Videre vil løsningen ikke gi krav om utlysning iht. lov om off. anskaffelse. Alternativ 2: LevaFro har tidligere synliggjort muligheten for å ansette egen arbeidsleder for å kunne etablere et lavterskeltilbud for 5 brukere. Kostnadsmessig vil dette medfører ca i økte utgifter for kommunen. Dette kan enten finansieres med reduksjoner i øvrige tilbud, red. sosialhjelp eller red. i andre tjenester. Alternativ 3: Dagens ordning videreføres, med evt. tilleggsbev. for å opprettholde aktiviteten ved tjenestekjøp (kr ). Dette innebærer at både tjenestekjøp fra LevaFro og innenfor lavterskel videreføres. For sistnevnte vil det være behov for langsiktighet og utlysning iht. lov om off. anskaffe SUM NETTO TILTAK Kapittel: 4 Teknisk og landbruk Tiltak Beskrivelse Redusert vedlikehold/inventarbudsjett Skole/Magnushallen Redusert vedlikehold og inventarbudsjett skole og Magnushall. Magnushallen Side113

114 Frosta kommune 107 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE nærmere seg 2 år, ny bygning. Budsjettet ble hevet vesentlig ved etablerings av Magnushallen. samlet ca Redusert budsjett på grunn av relativt ny bygning og at det meste av inventar er anskaffet Totalt Ansvar Ansvar: Frosta skole (4620) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Tiltak Beskrivelse Inntjening behandling av søknader Næringsfond Det kan skrives timer for saksbehandling av søknader til felles næringsfond for Frosta, Meråker og Stjørdal. Dette kan faktureres. Antatt inntekt Maks Totalt Ansvar Ansvar: Adm Næringsutvikling (4200) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel: 5 Kirke og fellesansvar Tiltak Beskrivelse Økning festeavgift Forslag om å øke festeavgift fra kr. 150 til kr. 160 pr. år. Endringen får ingen budsjettmessig konsekvens for Frosta kommune, ettersom inntektene føres direkte hos fellesrådet. Satsen ble økt sist i 2011 fra kr. 100 til kr. 150, SUM NETTO TILTAK Tiltak Kirke Videreføring av tilskuddsnivå Beskrivelse Kirka fikk i budsjett for 2011 innvilget underskuddsdekning på kr over fire år. Prostiet har kommet med behov, jf. øvrige synliggjorte tiltak. Dette tiltaket viderefører dagens tilskuddsnivå videre fremover. Side114

115 Frosta kommune 108 DRIFTSTILTAK PRIORITERTE OG IKKEPRIORTERTE Totalt Ansvar Ansvar: Kirkeformål (5000) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Tilskudd trossamfunn (5100) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Kapittel: 6 Værnesregionen Tiltak Innkjøp Utvidelse av årsverk i VR Beskrivelse Jf. egen sak i formannskap utvidelse av stillingsressurs fra. 0,55 årsverk til 2,0 årsverk Totalt Ansvar Ansvar: Interkommunalt samarbeid (1014) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Side115

116 Totalt 2013 Totalt Frosta kommune Investeringstiltak INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Tiltak Egenkapitalinnskudd KLP 2013 Beskrivelse Pliktig tilskudd for å delta i pensjonsordningen til KLP. Beløpet sees ofte i sammenheng med tilbakeført beløp til premiefondet, men man er avhengig av å finansiere dette over investeringsregnskapet. Det er ikke tillatt med låneopptak til finansiering av aksjer, andeler og egenkapitalinnskudd. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum fond Netto finansiering SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Erverv av grunn/sentrumutvikling Beskrivelse Erverv av grunn, samt tilrettelegging av areal iht. reguleringsplan. Erverv er planlagt gjennomført innenfor eksisterende ramme i Dette ble vedtatt overført til 2013 i 2. tertialrapport kr Videre er det forutsatt kommunal stillingsressurs for å vedlikeholde arealet til 0,3 %, med kostnadsdekning 60 på øvrig utbygger og 40 på kommunal utbygger I disponering av årsoverskudd for 2011, ble det vedtatt kr. kr til sentrumsutvikling/skoleområdet etter forslag i møte. Dette ble tatt ut i 2. tertialrapportering, jf. økonomiske utfordringer. Denne tilleggsbevilgningen er lagt ved og foreslått finansiert med økt låneopptak. Ettersom det ikke er utredet tidligere hva beløpet skal gå til, vil det i starten av 2013 bli fremmet egen sak iht. dette. Her vil bl.a. jernbanesviller, inngjerding ift. buss med mer, bli behandlet.. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Side116

117 Totalt Totalt Frosta kommune 110 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Sum avdrag Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Frosta skole (4620) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Erverv av veigrunn Beskrivelse Tiltak videreføring iht. fjorårets økonomiplan: Erverv av veigrunn estimert til kr inkl omkostninger. Gjennomføres over 2 år. Vi gi økte gebyrinntekter innenfor kart og oppmåling. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Kart og oppmåling (4410) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Etablering av psykiatriboliger/ombygging Tiltaket innebærer at 2. etasje av Kjerkstuggu/Presthushaugen deles av i to boenheter. Det vil derfor være behov for å sette opp en vegg for å dele dagens boenhet, samt for å sette inn bad i den ene boenheten. Endringen vil kunne gi økte leieinntekter uten at dette er budsjettert, samt at endring til psykiatriboliger vil gi mvakompensasjon for FDVkostnader. Investert Rest Side117

118 2013 Totalt Totalt Frosta kommune 111 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Totalt Sum investeringer Sum bruk av driftsmidler Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Momskompensasjon investering (5530) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Interne finansieringstransaksjoner (9300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Gang og sykkelvei AlstadSkaret Overføring tidligere års ramme Ramme vedtatt overflyttet til 2013 ved 2. tertialrapportering Låneopptak gjennomført på fjoråret ingen driftsmessig konsekvens ut over det som er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Helsehus Vedtak i helse og omsorgsplan om utbygging av nytt helsehus tilknyttet Tunet. Beløpet er kun et grovt estimat over kostnadene, og omfanget tilsier behov for å gjennomføre forprosjekt. Investeringen satt ut ett år i tid ift. fjorårets økonomiplan. Investert Rest Side118

119 2013 Totalt Frosta kommune 112 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Inngjerding område rundt kommunegarasjen Fra forrige økonomiplan: Det er behov for å sikre kommunalt utstyr ved kommunegarasjen. Pr. i dag har man opplevd at uvedkommende tar seg inn på området, samt opplevd tyveri. Vassverket har gjennomført sikringstiltak for eget utstyr. Tillegg: I tillegg har det kommet frem behov for å utbedre gjerde ved Borglia barnhage. Totalkost , inkl. mva Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum bruk av driftsmidler Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Momskompensasjon investering (5530) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Interne finansieringstransaksjoner (9300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Investeringer IT Værnesregion Side119

120 Totalt 2013 Totalt Frosta kommune 113 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Beskrivelse Det vises til eget vedlegg. Innlagt beløp iht. budsjett fra VARIT Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Investeringsramme Avløp Beskrivelse Investeringsramme avløp Selvkostvirkning innlagt som en del av konsekvensjustert budsjett. For 2013 inkluderer investeringene: Pumpehus aspmodal Pumpehus/Led.n Brenne Avløp Helland Avløp Viken ifbm veiomlegging Pumpehus uten overbygg overflytting av ramme. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Kommunale kloakker (4511) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Side120

121 Totalt 2013 Totalt Frosta kommune 114 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Tiltak Kirke Investeringsramme 2013 Beskrivelse Forslag om investeringsramme Beløpet skal dekke: 1. Uinndekket beløp tilknyttet investeringsregnskapet bl.a. Universell utforming: rampe 2. Utskifting av rørovner i kirka Begge tiltak tilfredsstiller krav til investeringer i kirkens investeringsregnskap. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Kjøp kommunal traktor Beskrivelse Innkjøp traktor Behovet for å skifte ut traktor er stort. Det er usikkert på om traktor vil holde igjennom inneværende års brøytesesong, bl.a. i forhold til problemer med bremser. Det er forventet at vedlikeholdskostnader vil økte betraktelig de nærmeste årene. Tiltaket er foreslått flyttet ett år frem i forhold til fjorårets vedtak. Beløpet synliggjort gjelder ny traktor, inkl. utstyr (snøfres med mer). Estimert nettokostnad er på 1,1 mill. etter innbytte av gammel traktor. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Nytt arkivområde Beskrivelse Nytt arkivområdet fjerning av øvrig areal. Side121

122 Totalt 2013 Totalt Totalt Frosta kommune 115 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Investert Rest Totalt Netto finansiering SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Beskrivelse Nytt arkivrom Kun estimat GOJ Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Omsorgsboliger Beskrivelse Tiltak iht. helse og omsorgsplan 1012 omsorgsboliger i 2 bofellesskap. Beløp kun grovt estimat. Omfang og kompleksitet tilsier eget forprosjekt. Prosjekt påbegynt i 2014 og sluttført bygging i 2015, slik at de står klar ved utgangen av året. Prosjektet belastes byggelånsrente hovedtyngden av økonomisk driftsvirkning fra 2016 Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Omsorgsboliger utsatt Beskrivelse Tiltak iht. helse og omsorgsplan 1012 omsorgsboliger i 2 bofellesskap. Beløp kun Side122

123 Totalt 2013 Totalt Frosta kommune 116 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE grovt estimat. Omfang og kompleksitet tilsier eget forprosjekt. Prosjekt utsettes ett år ift forrige økonomiplan sluttføring 2016 Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Utbedring Branntekniske mangler Beskrivelse I 2011 ble det gjennomført brannteknisk gjennomgang av Frostatunet, som følge av påpekte mangler fra bl.a. tidligere brannsjef og brannvernleder. Gjennomgangen avdekte et omfattende utbedringsbehov av bygget, for å tilfredsstille krav til brannsikkerhet. Estimater gjennomført av ekstern konsulent viste et investeringsbehov på 2,6 mill. kr. inkl. mva. Investeringen ble i 2012 utlyst iht. lov om offentlig anskaffelser, uten at kommunen mottok tilbud. Det er nå besluttet å detaljprosjektere investeringen, for deretter å legge det ut på anbud. Tidligere ramme økes med 1,0 mill. kr. låneopptak fra 2012 (2,4 mill)flyttes med. Nytt låneopptak kr rest finansiering mvakompensasjon investering. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum bruk av driftsmidler Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Momskompensasjon investering (5530) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Interne finansieringstransaksjoner (9300) Side123

124 Totalt Totalt Frosta kommune 117 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Utbygging av UngBoboliger Alternativ 2 Beskrivelse Alternativ utbygging i forhold til nybygg, er å ta i bruk eksisterende bygningsmasse til dette formålet. Med forholdsvis små omgjøringskostnader, vil det være mulig å skaffe til veie 56 boenheter ved elvarheim/varpet. Ombyggingskostnader er estimert til 1,0 mill. kr, en økning med 100 % i forhold til tilsvarende tiltak i forrige økonomiplan. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Utbygging bredbånd Beskrivelse Videreføring av tidligere økonomiplan. Utbygging kommunal egenandel 2,0 mill + restramme Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Tiltak Utbygging nytt lagerbygg tilknyttet kirke Alt. 1 Beskrivelse Isolert lager med VVS, iht. tidligere behandling i kommunestyret/formannskap. Tidligere Side124

125 Totalt Frosta kommune 118 INVESTERINGSBESKRIVELSER PRIORITERTE/IKKEPRIORITERTE bevilgning til prosjektering ikke forbrukt pr. dato. Ramme lik forrige års økonomiplanbehandling. Investert Rest Totalt Sum investeringer Sum bruk av driftsmidler Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag Driftskonsekvenser Ansvar Ansvar: Momskompensasjon investering (5530) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Ansvar Ansvar: Interne finansieringstransaksjoner (9300) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Sum driftskonsekvenser Sum renter Sum avdrag Sum andre driftskonsekvenser SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER Side125

126 7. Ikkekommunale barnehager Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager: 4 Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddsatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikkekommunale barnehagene om fastsatte tilskuddsatser for driftskostnader. Type barnehage Tilskuddssats for barn over tre år per heltidsplass Tilskuddssats for barn under tre år per heltidsplass En tilskuddssats per heltidsplass Ordinær barnehage Merknad Ordinære barnehager Familiebarnehage Nasjonal sats Type barnehage 615 timer 16 timer + Åpen barnehage Nasjonal sats Side126

127 Side127

128 DENNORSKEKIRKE SørInnheradprosti Rådhuset 7600 Levanger Tlf: Faks: Verdal kommune Levanger kommune VVrostakommune hinherred samkommune Levanger Kopi: Leder SørInnherad prostistyre Forslag til årsbudsjett 2013 SørInnherad prosti 1. Bakgrunn Vi viser til seperate møter i september mellom rådmenn og økonomiansvarlige i Verdal kommune, Levanger kommune og Frosta kommune, samt ledelsen ved SørInnherad prosti. Der ble det enighet om at SørInnherad prosti skulle fremsende forslag til årsbudsjett 2013 til hver av de tre kommunene innen utgangen av september Driftsbudsjettet Budsjettforslaget tar utgangspunkt i KOSTRAtall for Den norske kirke i 2011, slik at en får et budsjettgrunnlag som er likt andre kommuner en ønsker å sammenlikne seg med. Det er brukt forskjellige KOSTRAtall for kommunene Levanger og Verdal i gruppe 8, og Frosta kommune i gruppe 2. For å få sammenlignbare tallgrunnlag i de tre kommunene, så er det innhentet KOSTRA tall pr innbygger. Følgende status fra KOSTRA viser en fordeling fra regnskap fra 2011 av antall kroner bevilgetibrukt i de tre kommunene: Levanger 370 Levanger er lavest i NordTrøndelag med unntak av Stjørdal. Stjørdal har for 2012 på bakgrunn av dette økt sine tilskudd til landssnittet i sin gruppe. Verdal 405 Landssnitt gruppe 8: 464 Frosta 656 Landssnitt gruppe 2: 777 Med bakgrunn i det akkumulerte underskuddet i regnskapet gjennom flere år for de kirkelige fellesrådene i de tre kommunene, jf. pkt. 2.2, så ber vi om at tilskuddet fra de tre kommune oppjusteres til landsgjennomsnittet for den gruppen kommunen hører hjemme i. Side128

129 2.1 Festeavgift Sistejustering av festeavgiften ble gjort i Festeavgiften for grav foreslås økt fra kr 150, til kr 160, pr. grav pr. år. Økningen må vedtas av de tre kommunestyrene. 2.2 Underskuddsdekning I de avholdte møtene med kommunene presenterte vi vedvarende akkumulerte underskudd i Sør Innherad prosti sitt regnskap fra 2004 og frem til utgangen av De akkumulerte underskuddene for hver kommune ble presentert som underskudd pr : Frosta kr , Levanger « , Verdal « Sum: kr , I budsjettforslaget ber vi om at det akkumulerte underskuddet for hver kommune blir dekket inn i løpet av Kommunenes del av driftsbudsjettet Kommunene finansierer 58,8 % av driften hvis man ser bort fra underskuddsdekningen. Staten finansierer 14,7 %, mens egenfinansieringen er på 26,5 %. Ordinert tilskudd Underskuddsdekning Sum Frosta Kr , Kr , Kr , Levanger « , « , « , Verdal « , « , « , 3 Investeringsbudsjettet 3.1 Sum foreslåtte innvesteringer i kommunene Det er lagt inn følgende beløp til innvesteringer fra kommunene i årsbudsjettet: Frosta Kr , Levanger « , Verdal « , 3.2 Forslag til investeringer i den enkelte kommune Det er i vedlagte forslag til årsbudsjett satt inn beløp på de forskjellige investeringene i den enkelte kommune Frosta uinndekket i investeringsregnskapet, bl.a. handikaprampe utskifting av rørovner i kirka innkjøp av nye salmebøker Levanger utvidelse Alstadhaug kirkegård brannvarslingsanlegg i Ekne, Markabygda, Levanger, Ytterøy og Okkenhaug kirker. utskifting av rørovner i alle kirkene innkjøp av nye salmebøker 2 Side129

130 utbedring av taket på Ytterøy kirke tilbygg toalett Okkenhaug kirke oppussing Ekne kirke utbedre lekkasje i tårnfot Levanger kirke oppussing dåpssakristi Markabygda kirke utbedre avløp fra tak på Levanger kirke Verdal forundersøkelse for utvidelse av Vinne kirkegård redskapshus Vinne kirkegård bytte vinduer i Vinne kirke brannvarslingsanlegg i Vinne, Verdalsøra og Vera kirker. utskiffing av rørovner i Vinne kirke innkjøp av nye salmebøker ny portal ved Vuku kirke brannpålegg teknisk rom på kirkekontoret vaskerom med dusj på kirkekontoret nytt varmeanlegg i kjeller og kontorfløy på kirkekontoret nytt kjøkken på kirkekontoret 4 Administrativt Vedlagt følger årlig forslag til årsbudsjett for 2013 for SørInnherad prosti. Budsjettforslaget er helhetlig for prostiet, og det inneholder et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett for hver av kommunene Frosta, Levanger og Verdal. Vi ønsker å skape forutsigbare ressursrammer for våre brukere og folkevalgte, og vi foreslår å møte kommunene i et felles budsjettmøte i løpet av oktober eller november Hensikten vil være å skape en felles forståelse og lik behandling av vårt budsjettinnspill i den videre budsjettbehandling i den enkelte kommune. Dersom det er ønskelig med et slikt møte fra kommunenes side, så ber vi om en tilbakemelding så snart som mulig. Vennlig hilsen, Kirkeverge i SørInnherad prosti Telefon: Epost: lasse.sando ctsikirken.no Web: Vedlegg: 1 Forslag årsbudsjett Side130

131 Årsbudsjett 2013 SørInnherad prostistyre Driftsbudsjett Frosta Levanger Verdal Sum Forutsetninger: Innbertallr G'ennomsnitt KOSTRAtall forruen Ben tede KOSTRAtall Sats festeav.r år 'ustert Sum kommunal innsats Tenestein Ordinert kommunalt tilskudd Driftsutgifter: Lønnskostnader Vedlikehold Andre kostnader Underskuddsdeknin Sum utgifter Finansiering: Tilskudd trosolærin Andre statli e tilskudd Festeav ift Andre inntekter Kommunalt driftstilskudd Kommunal underskuddsdeknin Sum finansiering Kommunale driftstilskudd: Ordinert driftstilskudd Underskuddsdeknin Sum kommunalt tilskudd drift Side131

132 Årsbudsjett 2013 SørInnherad prostistyre Investerin sbuds'ett Frosta Levanger Verdal Sum Uinndekket investerin UtvendioussinEkne kirke ussindå ssakristi Markabda Utvidelse Alstadhaukirke ård Utbedre lekkas'e tårnfot Levan er Utbedre avløfra tak Levan er Utbedrintak Ytterøkirke Tilbtoalett Okkenhaukirke Redska shus Vinne Forundersøkelse Vinne kirke ård Bte vinduer Vinne kirke Brann åleventilas'onsrom kontor K'økken i forb. med s iserom Vaskerom med dus kontorflø VarmeanleWeller/kontorflø Portal ved inn anvuku Brannvarslin sanlei kirkene Utskiftinav rørovner i kirkene N e salmebøker kr 200,r. stk Kommunalt tilskudd investering Arsbudsjett Sum kommunale tilskudd drift Sum kommunale tilsk. investering Sum statlige tilskudd Sum egen finansiering Totalsum Side132

133 Budsjettforslag FELLESTJENESTER I VÆRNESREGIONEN (VR) VR Skatteoppkreverkontor VR IT (VARIT) VR Lønn/Regnskap VR Legevakt VR Barneverntjeneste VR Innkjøp VR DMS VR Personvernombud VR Forvaltningskontor Sekretariatet Behandlet i AU 10.okt 2012 og RR 24.okt Side 133

134 Budsjettforslag VR skatteoppkreverkontor I. Status (hva er oppnådd og hvilke utfordringer står vi ovenfor) Kontoret er blitt godt etablert og organisert hensiktsmessig etter de mål som ble satt. Det vil si at flere kan utføre samme oppgaver og det er derfor redusert sårbarhet og større fagmiljø. Vi har et godt miljø både faglig og arbeidsmessig og resultatene er gode og i tråd med de mål som er satt i styringsdialog med staten. Det utarbeides egne virksomhetsplaner og årsberetning og her vil detaljer rundt våre målsettinger og planer fremkomme. Det foregår stadig systemmessige endringer og det kommer stadig nye ting vi må forholde oss til og dette utgjør i største grad utfordringene våre. Vi må være åpne for omstillinger og endringer. Vi har fokus på kvalitative tiltak som går på interne forbedringer og også kontakt med eksterne aktører for og bedre kvaliteten. Det utarbeides egne internkontroll rutiner. II. Mål Våre fagmål settes i samråd med skattekontoret. Overordnede mål er: Skatte og avgiftsregnskapene skal være korrekt og à jour Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen Kontrollen skal bidra til at arbeidsgiverne etterlever reglene. God kontroll skal sikre korrekt beskatning For øvrig er det verdibasert ledelse som gjelder både for Værnesregionen, Malvik kommune og Skatteetaten. Vi har med utgangspunkt i disse satt oss flere detaljerte mål som er gjengitt i virksomhetsplanen. III. Endringer i økonomiplanperiode Det er justert for lønnsøkning på 4 % fra 2012 til 2013 og ingen økning senere i planperioden. Det er en økning i sats for pensjonspremie KLP (14,45 %) Det er i sum redusert på driftsbudsjettet med enkeltposter ift. fjorårets budsjett med kr 54 Det er ikke justert for vekst i befolkning og næring. Frosta kommune har tiltrådt samarbeidet og det er justert inn for 2013 men vil også redusere regnskapet for Begge disse forhold har vi sagt at vi skal klare uten videre oppbemanning og økning i kostnader. Side134

135 Ansv. Tekst Oppr Merkn. 166 Værnesregionen skatteoppkreverkontor IV. Budsjettforslag 2013 Beskrivelse Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Værnesregionen Skatteoppkreverkontor FAST LØNN ANDRE TILLEGG FASTLØNN OVERTID PENSJONSPREMIE KLP KOLLEKTIV GRUPPELIV/ULYKKESFORSIKRING ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORUTGIFTER/REKVISITA ABONN. PÅ AVISER, TIDSKRIFTER MATVARER BEVERTNING VELFERD ANSATTE KONFERANSEAVG. OVERNATTING ETTER REGN TELEFON, TELEFAX DATAKOMMUNIKASJON /ATEA (overført fra IT) PORTO ANNONSER OPPLÆRING, KURS, STIPENDER REISE OPPHOLD OPPLÆRING BILGODGJØRELSE OPPGAVEPL PARKERINGSAVGIFT Side135

136 Sum Beskrivelse Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Reiseutgifter u/mva,bompenger Personbefordring m/ mvakomp HUSLEIE (ny konto) ANDRE AVGIFTER,LISENSER,GEBYR KJØP INVENTAR OG UTSTYR KJØP AV PC, INKL.UTSTYR OG PROGRAMVARE LEASING/LEIE AV MASKINER OG UTSTYR MOMSKOMPENSASJON DRIFT FORSINKELSESRENTER/INKASSOGEBYR Sum utgifter REFUSJON SYKEPENGER Refusjon momskomp. drift REFUSJ. FRA DELTAKENDE KOMMUNER (Netto) inntekter Netto Interkommunalt samarbeid Nettobidrag 2013 for den enkelte kommune ut ifra folketall pr. 1/42012 og budsjett som grunnlag blir: Malvik kr kr Selbu kr kr Tydal kr kr Stjørdal kr kr Frosta kr Bidraget blir redusert som følge av gebyrinntekter virksomheten genererer og som betales ut til den enkelte kommune. Disse er holdt utenfor budsjett/regnskap. Samlet størrelsesorden kr Side136

137 Budsjettforslag VR IT VARIT I. STATUS Informasjons og kommunikasjonsteknologien framstår i dag som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor for å imøtekomme innbyggernes og næringslivets behov. Værnesregionen har kommet langt når det gjelder å utvikle IT til å være nyttige verktøy og hjelpemidler i tjenesteproduksjonen. Dette er med på å gi kommunene et godt omdømme og konkurransefortrinn i mange sammenhenger. Enheten er fokusert på å yte god og riktig service til alle kommunene. Driftsmiljøet er stabilt, og kompetansen og samholdet i enheten er meget god. II. MÅL Generelle mål Værnesregionen IT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter og utvikler eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Enheten har som mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Enheten skal levere stabil og sikker drift. Konkrete mål for 2013 og senere i perioden Få på plass sikker pålogging for innbyggere, ved bruk av den nasjonale IDporten Innføre beredskapsvaktordning utover ordinær arbeidstid Felles innkjøpsavtaler på ITutstyr, print/kopi og telefoni Videreutvikle ITHjelpa for bedre service til brukerne Etablere løsning for papirløse møter til politikerne. Tilpasse telefoniløsningene til å kunne samhandle med ny teknologi. Forbedre løsning for overvåking av nettverk og servere. Etablere mobilitet i hjemmetjenesten med bruk av nettbrett, samt til rapportering i institusjoner. Innføre velferdsteknologi i VR som kommuniserer direkte med elektronisk pasientjournal (EPJ) med varsling på bærbare enheter samt oppdragsfordeling til personell. Ta i bruk elektroniske meldinger fra sykehus til kommunehelsetjenesten. Side137

138 III ENDRINGER I VEDTATTE ØKONOMIPLANPERIODE Totale budsjettramme utgifter. Oppr. Ansv. Tekst Merkn VARIT enhet ITfelleskostnader Sum xxx Administrasjon enhet VARIT Innenfor området for tjenestesenteret for Værnesregionen IT er det stipulert lønnsøkning på 4% for Det er ikke tatt høyde for videre lønnsøkning eller befolkningsøkning. I tillegg har vi en lærling mindre i 2013, som fører til noe reduksjon i lønn xx Driftsutgifter felleskostnader samtlige etater Innenfor dette området har vi en liten innsparing, men det må likevel påregnes økning i aktivitetsnivået de nærmeste årene. Forventet kostnadsøkning vil komme i form av utstyr og vedlikehold rundt sikkerhetsløsninger i forbindelse med bla. samhandlingsreformen, og krav til ny teknologi i helse og omsorgstjenesten. Kommunene tar også stadig i bruk nye digitale verktøy og integrasjonsløsninger for å oppnå gevinster ute på enhetene, noe som fører til økte vedlikeholdsutgifter i form av lisenser og programvare. Side138

139 IV BUDSJETTFORSLAG 2013 Drift Værnesregionen IT Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter 4 SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Ref. fra kommunene Overføring fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Driftskostnader fordelt pr. kommune etter fordelingsnøkkel (40% likt, 60% etter innbyggertall) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Stjørdal Selbu Meråker Frosta Tydal SUM Side139

140 FELLES INVESTERINGSTILTAK I VÆRNESREGIONEN IT ANSVARSOMRÅDE investering IT Oppr. Ansv. Tekst Merkn Sum investering Det antas at framtidig investeringsbehov vil ligge på omtrent samme nivå i årene framover. Her er det tatt høyde for nye teknologiske løsninger innenfor sikkerhet, integrasjoner, ny programvare og maskinvare. Det arbeides med en detaljert handlingsplan som underbygger ekommunestrategien for Værnesregionen. Denne vil følge økonomiplanperioden, og blir ferdigstilt før sommeren. Handlingsplanen vil da være gjeldende fra Investeringsbudsjett fordelt pr. kommune i økonomiplanperioden. (Fordelingsnøkkel: 40% flatt, 60% innbygger) Stjørdal Selbu Meråker Frosta Tydal SUM Side140

141 Budsjettforslag VR lønn/regnskap ANSVARSOMRÅDE Værnesregionen lønn/regnskap I. Status (hva er oppnådd og utfordringer vi står overfor) Forholdet mellom tilgjengelige resurser og omfang av arbeidsoppgaver har de siste år vist en større grad av harmonisering. Dette skyldes at tjenesten er godt inne i driftsfasen, og det er gjort en god jobb med å utvikle gode rutiner i det daglige arbeid. Dette er kontinuerlig arbeid som vi fremdeles ser utviklingsmuligheter i. Arbeidet vil skje i samarbeid med våre 4 kommuner og 12 andre selskaper. Vi har utarbeidet en egen handlingsplan for tjenesten. Denne bygges rundt de mål som er satt for samarbeidet. Dette gjelder blant annet redusert sårbarhet og økt kompetanse (se nedenfor). Vårt fokus i tiden framover vil være i tråd med de overordnete mål for samarbeidet. Vi skal ha fokus på redusere sårbarheten, få økt kompetansen og forbedre effektiviteten. Dog er det slik at vår effektivitet er avhengig av et tett samarbeid med de kommuner og selskaper vi skal levere tjenester til. Dette framgår også av vår målstruktur. II. Mål Generelle mål ( ): I handlingsplanen som er utarbeidet har vi følgende generelle arbeidsmål, der det er tatt utgangspunkt i grunnlaget for tjenestesamarbeidet: 1) Vi skal levere kostnadseffektive tjenester 2) Vi skal yte god service 3) Vi skal levere korrekte tjenester til rett tid 4) Vi skal redusere sårbarheten i tjenesteproduksjonen 5) Vi skal ha et godt arbeidsmiljø Konkrete mål (for 2013 og senere i perioden): (ses i forhold til ovennevnte punkter på generelle mål) 1) Ta i bruk IT verktøy (travel, oppad, med mer?). Utarbeidelse av felles rutiner for alle kommuner. Kontinuerlig kompetanseheving Side141

142 2) Vi arbeider for å være mest mulig tilgjengelig for interne / eksterne brukere (kontinuerlig). Ha medarbeidere med høy faglig kompetanse Være tydelig i våre krav ut til interne /eksterne brukere Levere korrekte tjenester til rett tid (kontinuerlig) Bidra med opplæring i kommuner og selskaper (kontinuerlig) 3) Vi skal ha et høyt kompetansenivå (kontinuerlig) Etterlevelse av respekt for frister Høy grad av informasjonsutveksling (intern /eksternt) (kontinuerlig) Et stabilt og godt ITverktøy 4) Alle oppgaver må kunne utføres av flere Vi må formidle eksisterende og ny faglig kompetanse til flere (kontinuerlig). 5) Trivsel på arbeidsplassen Et arbeidsmiljø preget av åpenhet, lojalitet og respekt III Endringer i økonomiplanperiode Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 4,0 % fra 2012 til 2013, og ingen lønnsøkning senere i økonomiplanperioden. Ikke lagt inn prognoserte endringer i antall lønns og trekkoppgaver eller antall fakturaer. Oppr. Ansv. Tekst Merkn. 830 Værnesregionen Endringer fra år til år Endringer med utgpkt i , Værnesregionen lønn/regnskap. Værnesregionen lønn/ regnskap har i forbindelse med økonomiplanarbeidet i 2011 sagt man i perioden skulle redusere i bemanningen så fremt ikke flere kommuner gikk inn i samarbeidet (Dette skulle gjennomføres i 2014). Denne reduksjonen i bemanning velger man nå å gjennomføre allerede fra Vi har vært og er interessert i å ta inn nye selskaper/ kommuner i samarbeidet. Med den reduksjon vi nå planlegger, vil vi ikke klare å ta i mot flere Side142

143 selskaper/ kommuner uten noe økning i bemanningen. I 2013 får vi en engangskostnad på kjøp av meldingssentral i forbindelse med overgang til elektronisk sending/ mottak av faktura. Gradvis vil vi med bakgrun i dette få færre og færre papirfakturaer, men overgangen vil nok ta tid. Elektronisk fakturering er et statlig pålegg. I løpet av 2013 må vi få forbedret vårt tolkeprogram på fakturabehandlingen gjennom kjøp av nytt program eller bistand til forbedret tolkning. 4 år er gått siden oppstart og fakturaene fra leverandørene har forandret seg, noe som medfører at vi opplever flere og flere feil i tolkingen. Kostnad på dette er pr ukjent, slik at vi må komme tilbake til dette. For øvrig er aktivitetsnivå i økonomiplanperioden er på samme nivå som i budsjett for IV) Budsjettforslag 2013: 1. Økonomi Regnskap Budsjett 2012 Budsjett Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter 0 0 SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Side143

144 Fordeling av kostnader til kommune i økonomiplanperioden etter flg. nøkkel: Lønn: 22,5 % likt og 77,5 % etter antall lønns og trekkoppgaver Regnskap: 32,5 % likt og 67,5 % etter fakturamengde Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Stjørdal Malvik Selbu Tydal TOTALT Side144

145 Budsjettforslag VR legevakt ANSVARSOMRÅDE Værnesregionen legevakt I. Status Værnesregionen legevakt er nå over i ordinær drift etter 2 år i prosjekt. Evalueringen ble gjennomført og godkjent nov/des Det er nå lagt inn en økning på 14 % stilling som sykepleier. Dette er fordelt på allerede ansatte med 2,5 timer på lørdag og søndag. Dette pga av økning i henvendelser på helg. Fokus i 2012 er nå utvikling av Norsk helsenett og videre utnyttelse av dette. Etter flere år i endring både med flytting og overgang til interkommunalt samarbeid blir tiden framover brukt til å få ting til å «sette» seg. II. Mål Generelle mål: Værnesregionen legevakt skal til enhver tid gi nødvendig helsehjelp til befolkningen i de kommuner som deltar i den interkommunale ordningen når det ordinære hjelpeapparatet ikke er på plass. I tillegg er legevakta pålagt å yte nødvendig helsehjelp til den som til enhver tid befinner seg i kommunen. Værnesregionen legevakt skal være en del av legetjenesten i samarbeidskommunen. Legevakta skal være en god og trygg arbeidsplass for leger og sykepleiere. Konkrete mål : 1. Utvikle bruk av videoutstyr i de samarbeidende kommunene slik at ikke alle nødvendigvis behøver å reise lange avstander til legevakt, f.eks sykeheimspasienter. 2. Utvikle gode prosedyrer vedr. bruk av døgnbaserte observasjonsplasser ved VR DMS 3. Videreutvikle prosedyrer for internopplæring. 4. Arbeide videre med prosedyrehåndbok. III Endringer i økonomiplanperiode Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 4 % fra 2012 til I resten av planperioden er lønnsnivået for 2013 brukt. Ikke lagt inn prognoserte befolkningsendringer. Men dette kan i løpet av 1 2 år gi konsekvenser budsjettmessig. Når samlet innbyggertall overstiger går legene over i en annen vaktklasse. Dvs. at timelønn på natt øker med ca. 130kr/time mellom kl Dette vil i sum utgjøre ca. kr pr./år. Side145

146 Merknad 1: Nødnett er fortsatt usikker m.h.t økonomi og når det blir oppstart. Oppr. Ansv. Tekst Merkn Værnesregionen legevakt Nødnett ? ? 1 IV) Budsjettforslag 2013: Økonomi Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjettforslag Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Sykerefusjon Svangerskapsrefusjon Statstilskudd Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Side146

147 Fordeling av kostnader til kommunene etter 20 % likt og 80 % etter innbyggertall. Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Diff. BUD Stjørdal Selbu Meråker Tydal Total Endring i fordelingsnøkkel med 20 % flatt og 80 % etter innbyggertall, samt lønnsvekst på 4 % utgjør endringene i fordelingen. Fordeling av nettokostnader til kommunene i økonomiplanperioden. Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Stjørdal Selbu Meråker Tydal TOTALT Side147

148 Budsjettforslag VR barneverntjeneste I. Status I Værnesregionen Barneverntjeneste er det arbeidet med omdømme, med mål om å få bedre samarbeid med våre samarbeidspartnere og å få bekymringsmeldinger til tjenesten til rett tid. Saksbehandlere har presentert tjenesten samarbeidspartnere. I tillegg har vi fått laget en brosjyre med tittelen: Når bør du melde fra om et barn du er bekymret for? I forhold til innkomne bekymringsmeldinger mottok tjenesten: I perioden : 330 bekymringsmeldinger I perioden : 394 bekymringsmeldinger I perioden : 95 bekymringsmeldinger Antall meldinger og nødvendige tiltak som bør iverksettes er vanskelig å forutse i forbindelse med budsjettering av barnevern. Stjørdal kommune hadde i 2012 et budsjett som ikke samsvarer med behovet, særlig i forhold til 252: Tiltak utenfor hjemmet, dette gjør at denne bør økes. I forhold til de andre kommunene er budsjett for 2013 realistisk i forhold til den aktiviteten vi er kjent med nå. Vi arbeider med familier der problemene har stor kompleksitet og krever at vi har kvalifiserte ansatte i tjenesten, som takler godt å arbeide i høyt tempo. I forhold til barnevernpanelets rapport (sept. 2011) som ble initiert av Barne, likestillings og inkluderinsdep. sier den at hver ansatt bør arbeide med mellom 10 og 18 barn/ unge og familier til en hver tid. I vår tjeneste arbeider hver ansatt med i overkant av 25 saker til en hver tid. Dette medfører slitasje på ansatte. Tjenesten har ansatt 3 nye saksbehandlere i løpet av 2011 med tilskudd fra Fylkesmannen i Sør og Nord Trøndelag. Tilskudd til å finansiere stillingene ble også gitt i 2012, det er ikke bestemt om det blir gitt videre tilskudd utover dette. Det er føringer nasjonalt om at den kommunale barneverntjenesten bør økes med antall ansatte. Dersom dette ikke gjøres nasjonalt, bør kommunene i Værnesregionen vedta økning av antall ansatte. I tjenesten er det alltid bevegelse i forhold til ansatte: med sykemeldinger, permisjoner m.m, som gjør at det er fordelaktig med en stor tjeneste, slik at vi blir mindre sårbare. Side148

149 II. Mål Generelle mål ( ): Vår virksomhetsplan beskriver våre målsettinger. Viktige målsettinger fremover er: 6) Værnesregionen barneverntjeneste skal vektlegge kurs og videreutdanningsmuligheter for å sikre kontinuerlig faglig oppdatering av ansatte. Dette skal medvirke til å sikre kvalitet i arbeidet med barn og unge og deres foreldre 7) Værnesregionen barneverntjeneste skal sikre god faglig kvalitet på sine tjenester 8) Værnesregionen barneverntjeneste skal sikre at barn og ungdom som blir meldt til barnevernet blir hørt og at dette blir dokumentert 9) Værnesregionen barneverntjeneste skal fremstå som en god samarbeidspartner gjennom vektlegging av samarbeid med foreldre og samarbeidspartnere 10) Værnesregionen barneverntjeneste skal sikre at forvaltningsregler og frister overholdes 11) Værnesregionen barneverntjeneste skal ha bedre tilgjengelighet 12) Værnesregionen barneverntjeneste skal ha ansvar og oppfølgning av enslig mindreårige, samt bosette 4 i ) Værnesregionen barneverntjeneste skal legge til rette for gode arbeidsvilkår og stabilitet i personalgruppa. Dette gjennom en god, ryddig, ivaretakende og langsiktig personalpolitikk 14) Værnesregionen barneverntjeneste skal sikre god planmessig drift av virksomheten Konkrete mål (for 2013 og senere i perioden): 6) Lage en egen manual for foreldreveiledning for tjeneste, og ha opplæring for alle ansatte i denne 7) Følge opp våre miljøarbeidere godt, for å få en stabil bank å bruke til tiltaksarbeid 8) Arbeide med kompetanseheving i tjenesten på barnesamtalen 9) En saksbehandler skal gå på pmto terapeut utdannelse 10)En saksbehandler starter med mastergrad utdannelse i barnevern høsten )Ha fagdager/ planleggingsdager i tjenesten med overnatting for å ivareta et godt arbeidsmiljø 12)Fortsette med fast veiledning av ekstern veileder for alle ansatte en gang pr. mnd 13)Fortsette med utarbeidelse av felles rutiner 14)Systematisere et tettere samarbeid med PP tjenesten og helsestasjonene i Tydal, Selbu, Meråker, Frosta og Stjørdal 15)Barneverntjenesten skal være med som pådriver å få etablert forebyggende tiltak på lavterskelses nivå i kommunene Frosta, Selbu, Tydal og Meråker. Dette tiltak som f. eks PMTO og Home Start Familiekontakten III Endringer i økonomiplanperiode Dagens lønnsnivå er lagt inn både i årsbudsjett og økonomiplan Ikke lagt inn prognoserte befolkningsendringer. Side149

150 Ansv. Tekst Oppr Merkn. Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta Værnesregionen barneverntjeneste 1: Det er budsjettert med vesentlig økning for perioden , dette i forhold til Det er Tiltak utenfor familie som er hovedårsaken til dette. Det er i 2011 ansatt 3 nye 100 % stillinger, som er og vil bli nødvendige å ha i tjenesten med den aktiviteten som er nå. I 2011 og 2012 mottar kommunene tilskudd fra Fylkesmannen i Nord og Sør Trøndelag, det er ikke føringer på at det videre vil bli gitt tilskudd. De siste årene har tjenesten arbeidet med betydelig flere barn/ unge som lever under alvorlig omsorgssvikt, som kan medføre dyre økonomiske tiltak utenfor hjemmet. Det er vanskelig å forutse hvilke utgifter dette vil bli for de enkelte kommunene framover. IV) Budsjettforslag 2013: 1. Økonomi Regnskap Budsjett Budsjett Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Overføringer fra Finansinntekter 0 0 SUM INNTEKTER NETTO 0 0 Side150

151 Fordeling av kostnader til kommune etter 20 % likt og 80 % etter innbyggertall: Regnskap 2011 Budsjett 2013 Differanse Stjørdal Selbu Tydal Meråker Frosta TOTAL Side151

152 Side152

153 Budsjettforslag VR innkjøp I. Status Innkjøp i VR driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver innkjøp med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for innkjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Foruten dette har det blitt benyttet betydelige ressurser til å lage utredninger i forbindelse med organisering av innkjøp til AU/RR. Innkjøp i VR forestår også utredninger innen eget ansvarsområde, samt budsjett og rapportering som at det skulle være en egen avdeling. Strategisk innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser Utvikle felles innkjøpspolitikk Utvikle og drifte faglig nettverk i kommunene Drive leverandørutvikling II. Mål Generelle mål ( ): I tråd med samarbeidsavtale, forprosjekt og hovedprosjekt for innkjøp i VR skal det: 1. Etableres en profesjonell innkjøpsorganisasjon med vekt på etiske normer, miljø og riktige anskaffelser av produkter til rett kvalitet og rett pris. 2. Stimulere leverandører i regionen til å styrke sin konkurranseevne i markedet. 3. Fokus på produktområder med stor omsetning 4. Opptre som en part ved eventuelt samarbeid med andre offentlige innkjøpere 5. Oppnå forhandlingsmakt som grunnlag for å oppnå stordriftsfordeler 6. Benytte effektive hjelpemidler for planlegging, gjennomføring og oppfølging av anskaffelser 7. Gjennom en åpen og konstruktiv dialog med leverandører søke og bruke nyttig informasjon, og innspill til å bedre kvaliteten på anskaffelsene Konkrete mål (for 2013 og senere i perioden): Noen mål for Innkjøp i VR: 1. Strategiske innkjøp innenfor gjeldende lovverk om offentlige anskaffelser 2. Utvikle felles innkjøpspolitikk 3. Utvikle og drifte faglige nettverk i kommunene Side153

154 4. Drive leverandørutvikling 5. Bistå i arbeidet med lov om offentlige anskaffelser, både internt og eksternt 6. Videreutvikle fagmiljøet, sikre gode rammebetingelsene, sikre at medarbeiderne har best mulig kompetanse (hvis VR beslutter å øke antall stillinger) og at det er tilstrekkelig kapasitet til enhver tid. 7. Opprettelse av innkjøpskontor med flere ressurser? III Endringer i økonomiplanperiode Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 4 % fra 2012 til I resten av planperioden er lønnsnivået for 2013 brukt og det er lagt inn 2 årsverk med virkning fra 2013 (0,55 årsv i 2012). Ikke lagt inn prognoserte befolkningsendringer. Oppr. Ansv. Tekst Merkn Værnesregionen Innkjøp i Værnesregionen IV) Budsjettforslag 2013: 1. Økonomi Regnskap Budsjett 2012 Budsjett Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer fra staten Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Side154

155 Fordeling av nettoutgifter/kostnader til kommune: Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Differanse Stjørdal Malvik Selbu Tydal Frosta Meråker TOTAL Fordeling av nettokostnader til kommune i økonomiplanperioden etter 15 % likt og 85 % innbyggertall: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Stjørdal Malvik Selbu Tydal Frosta Meråker TOTALT Det er tatt høyde for økning av stillinger fra 0,55 til 2 årsverk i fellestjenesten for innkjøp i økonomiplanperioden Side155

156 Budsjettforslag VR DMS ANSVARSOMRÅDE: Værnesregionen Distriktsmedisinske Senter og Frisklivssentralen (VR DMS) I. Status Etter 5 års prosjekt er nå VR DMS over i ordinær drift og er et interkommunalt distriktsmedisinsk senter for kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal. VR DMS har følgende tilbud: 12 intermediære sengeplasser, 4 korttidsplasser for Stjørdal kommune, 3 medisinske dagbehandlingsplasser, dialyseenhet med 7 plasser, røntgen, gynekologisk pol., urologisk pol., ortopedisk pol., spesialistjordmor pol., diabetes pol., allergivaksinering pol. og en Frisklivssentral. VR DMS har gode innkjøpsavtaler på medisiner og medisinsk teknisk utstyr via HNT. VR DMS følger kvalitetssystemet til HNT i forhold til bla. rutiner og behandlingsprosedyrer. Medisinsk teknisk avdeling HNT kvalitetsikrer det medisinsk tekniske utstyr, og laboratorie undersøkelser kvalitetsikres av Noklus og HNT lab. Lønnsutgiftene til legene (1,0 årsverk) er flyttet fra HNT til VR DMS. Stjørdal kommune har fullfinansiert fysio/ergoterapeut tilbudet på 1,5 årsverk ved VR DMS tom Fra er det i budsjettet innarbeidet 1,1 årsverk fysio/ergoterapeut, med fordeling 2/3 til HNT og 1/3 til VR. Ressursen benyttes på VRsengeplasser. Røntgenavtalen videreføres, og må refinansieres i Evalueringen av prosjektet DMS Stjørdal vil foreligge i løpet av Fokus i 2013 er å videreutvikle eksisterende tjenestetilbud, evt. etablere nye og skape god kvalitet i de tjenester som tilbys. Det vil bli etablert 4 øhjelps døgnplasser fra november 2012, med fullfinansiering fra Staten i 2012 (1/2), 2013, 2014, Fra 2016 skal dette inngå i rammetilskuddet. Interkommunal frisklivssentral i VR etableres fra Det er fortsatt høy prioritet på Helse IT prosjekter, med blant videreutvikling av elektronisk meldingsutveksling mellom 1. og 2.linjetjenesten, og interkommunalt med våre samarbeidskommuner. VR DMS skal være en aktiv pådriver til kompetanseheving interkommunalt. Bruk av Videokonferanseutstyr skal videreutvikles. Side156

157 II. Mål Generelle mål: VR DMS skal jobbe aktivt innen de tjenesteavtaler og særavtaler som er vedtatt mellom 1. og 2.linjetjenesten (herunder behandling/rehabilitering/forebyggende helsearbeid). VR DMS skal til enhver tid gi gode tjenestetilbud til befolkningen i de fire kommunene. VR DMS skal samarbeide tett med alle samarbeidspartnere i 1. og 2. linjetjenesten, og andre. VR DMS skal være en god og trygg arbeidsplass. VR DMS skal aktivt jobbe for et godt omdømme. VR DMS skal videreutvikle det interkommunale samarbeidet internt og eksternt Konkrete mål : 1. Utvikle bruk av videoutstyr (videokonferanser) i de samarbeidende kommunene for å unngå lange reiseavstander både for ansatte og pasienter, samt redusere uttaket av personell her fokus på kostnadseffektive løsninger. 2. Utvikle gode behandlingsprosedyrer mellom 1. og 2.linjetjenesten (helhetlig pasinetforløp) 3. Utvikle gode prosedyrer og retningslinjer vedrørende bruk av døgnbaserte ø.hjelpsplasser ved VR DMS med interkommunal legevakt, fastleger og spesialisthelsetjenesten (S.Olav og HNT HF) 4. Videreutvikle prosedyrer for intern opplæring i Værnesregionen. 5. Arbeide videre med elektronisk meldingsutveksling med sykehus, hjemmetjenesten, fastleger og andre viktige samarbeidspartnere. 6. Arbeide videre med etisk kompetanse og refleksjon. 7. Arbeide videre med forebyggende helsearbeid. 8. Tilrettelegge for forskning og utvikling. III Endringer i økonomiplanperiode Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 4 % fra 2012 til I resten av planperioden er lønnsnivået for 2013 brukt. Det er ikke lagt inn prognoserte befolkningsendringer. Men dette kan i løpet av 1 2 år gi konsekvenser budsjettmessig. 1,0 årsverk lege er overført fra HNT til VR fra ,1 årsverk fysio / ergoterapeut er innarbeidet i budsjett fom med kostnadsfordeling 2/3 HNT og 1/3 VR. Økte lønnskostnader og endret husleieavtale utgjør NOK 1,785 mill. Det er budsjettert med Interkommunal Frisklivssentral lik 1,635 mill. (ikke tidligere budsjettert). Det er en økning i husleiekostnader. Dette på bakgrunn av endret husleieavtale med HNT og manglende justering siste 5 årsperiode (kun indeksregulert med 2,0 2,8 %). Saksfremlegg VR DMS, med vedlagte samarbeidsavtale VR DMS, Særavtale VR DMS og husleieavtale ble behandlet i RR Side157

158 Oppr Stjørdal Meråker Selbu Tydal Helse NordTrøndelag Fordelingsnøkkel: 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. IV Budsjettforslag 2013 Sum Værnesregion DMS Prognose 2012 Budsjett 2012 Forslag 2013 Rammeendring 12 Spleisesenger ekskl. husleie Husleie, andel 12 spleisesenger Fysio / ergo ; 12 senger Sengepost 4 senger kommunale ekskl.husleie Husleie, 4 senger kommunale Spesial pol.kl. og dialyse Frisklivsentralen Sum Værnes DMS Helse NordTr.lag HF/Helse MidtNorge RHF/St.Olav HF sin andel Prognose 2012 Budsjett Forslag Rammeendring Spleisesenger Husleie, andel 12 spleisesenger Fysio/ergo., 12 senger Spesial pol.kl. og dialyse Sum HNT/HMN/St.Olav Stjørdal kommune andel Prognose Budsjett Forslag Rammeendring Spleisesenger ekskl. husleie Husleie, andel 12 spleisesenger Fysio/ergo., 12 senger Sengepost 4 senger kommunale Husleie, 4 kommunale senger Frisklivsentralen Sum Stjørdals andel Side158

159 Meråker kommune andel Prognose 2012 Budsjett 2012 Forslag 2013 Rammeendring 12 Spleisesenger ekskl.husleie Husleie, andel 12 spleisesenger Fysio/ergo.,12 senger Frisklivsentralen Sum Meråkers andel Selbu kommune andel Prognose 2012 Budsjett 2012 Forslag 2013 Rammeendring 12 Spleisesenger ekskl.husleie Husleie, andel 12 spleisesenger Fysio/ergo., 12 senger Frisklivsentralen Sum Selbus andel Tydal kommune andel Prognose 2012 Budsjett 2012 Forslag 2013 Rammeendring 12 Spleisesenger ekskl.husleie Husleie, andel 12 spleisesenger Fysio / ergo ; 12 senger Frisklivsentralen Sum Tydals andel Side159

160 Budsjettforslag VR Personvernombud ANSVARSOMRÅDE 1028 Værnesregionen Personvernombud I. Status Personvernombudet i Værnesregionen (VR) er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Stjørdal, Meråker, Frosta, Selbu og Tydal. Tydal kommune er vertskommune. Stillingen startet opp Det legges opp til faste kontaktmøter med administrasjonen i vertskommunen, 34 møter årlig. Det vil gjennom året 2013 være kontaktmøter med sentrale personer i de ulike kommunene som inngår i vertskommunesamarbeidet. Det vil her legges vekt på personvernombudets rolle og oppgaver. Det vil videre i oppstartsfasen arbeides med rutiner for personvernombudet, kvalitetssida og internkontroll. II. Mål Generelle mål ( ): Personvernombudet skal bistå den som er ansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger (behandlingsansvarlig) i arbeidet med å ivareta personvernet, etter personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Personvernombudets konkrete oppgaver avtales mellom personvernombudet og den behandlingsansvarlige. Bidra i forhold til kvalitetssiden, med stadig mer ansvar for den. Konkrete mål (for 2013 og senere i perioden): å påse at behandlinger av personopplysninger blir meldt til ombudet, og at meldingene inneholder korrekte og tilstrekkelige opplysninger å føre en systematisk og offentlig tilgjengelig fortegnelse over behandlingene å påse at behandlingsansvarlig har et system for internkontroll som tilfredsstiller personopplysningslovens 14, jf. personopplysningsforskriftens kapittel 3 Side160

161 å bistå de registrerte med å ivareta deres rettigheter etter reglene om behandling av personopplysninger å påpeke brudd på personopplysningsloven overfor behandlingsansvarlig å gi Datatilsynet opplysninger dersom tilsynet ber om det, herunder foreta undersøkelser i konkrete saker å holde seg orientert om utviklingen innen personvern å gi råd og veiledning til behandlingsansvarlig om behandling av personopplysninger og reglene for dette kvalitetssiden, opplæring, bistå med å få rutiner/prosedyrer på plass III. Endringer i vedtatt økonomiplanperiode Ansv. Tekst Oppr Merkn Personvernombud Lønnsøkning 4 %. IV. Budsjettforslag 2013 Budsjett Konto 2013 Fast lønn 476 Feriepengepåslag Fast lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Kontorrekvisita Bevertning Kjøregodtgjørelse Opplæringstiltak Husleie 22 FDVU Moms.komp. Drift 10 Sum utgifter 660 Side161

162 1728 Momskomp.drift Refusjoner fra andre kommuner 650 Sum inntekter 660 Fordeling av kostnader til kommune: Kostnadsfordeling som er benyttet er 20 % flatt og 80 % etter innbyggertall. Budsjett 2013 Stjørdal 384 Selbu 92 Meråker 67 Tydal 40 Frosta 67 TOTAL 650 Fordeling av kostnader til kommune i økonomiplanperioden: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Stjørdal Selbu Meråker Tydal Frosta TOTAL Side162

163 Budsjettforslag VR Forvaltningskontor ANSVARSOMRÅDE Forvaltningskontor i Værnesregionen I. Status Værnesregionen Forvaltningskontor er organisert som en tjeneste under samhandlingsleder og ledes av enhetsleder som delegeres ansvar for drift, personal og økonomi. Tjenesten har hovedkontor i Stjørdal kommune. Tydal, Selbu, og Meråker kommune stiller lokaliteter som avdelingskontor. Hver kommune er ansvarlig for å stille nødvendige utstyr til rådighet for tjenesten i den enkelte kommune. Kostnader ved dette belastes den enkelte kommune. Forvaltningskontoret er fra 1.oktober i drift etter prosjektperioden. Det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av forvaltningskontoret i løpet av II. Mål Kommunene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester pålagt ansvar for å sørge for at personer som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse og omsorgstjenester. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås avtale om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 c for drift av interkommunalt forvaltningskontor. Formålet med avtalen er: å legge forholdene til rette for et kostnadseffektivt og nyskapende forvaltningskontor å legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene Generelle mål : Felles forvaltningskontor har til hensikt å styrke kompetansen innen forvaltningstjenesten til det beste for brukerne. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere God kompetanse og godt samarbeid med andre hjelpeinstanser Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Rask og effektiv saksbehandling Et interkommunalt forvaltningskontor vil i tillegg bidra til: Å skape en helhetlig tiltakskjede for pasienten og således sikre et helhetlig pasientforløp. Oppnå en bedre kostnadseffektivitet for kommunene og samfunnet for øvrig. Side163

164 Konkrete mål for 2013 og senere i perioden: 1. Vi skal ha høyt kompetansenivå Etterleve lovverk og svarfrister (forvaltningsloven) 2. Utarbeide felles prosedyrer og instrukser for intern/eksternt bruk Skape felles arbeidsmetodikk for alle medarbeidere i forvaltningskontoret Organisere kunde og publikumskontakt for alle kommunene i forbindelse med de oppgaver som er lagt til vertskommunen, herunder veiledning, utarbeide relevant informasjonsmateriale m.m Høy grad av informasjonsutveksling (internt/eksternt) 3. Felles IT tilgang for alle medarbeiderne i Forvaltningskontoret Opprettelse av felles postboks/ felles telefontjeneste 4. Trivsel på arbeidsplassen Et arbeidsmiljø preget av åpenhet, lojalitet og respekt Ha fagdager / planleggingsdager med overnatting for å ivareta et godt arbeidsmiljø 5. Tildeling av ledige korttidsplasser (begrenset til 60 dager) i regionen til personer som trenger dette uavhengig av om personen er bosatt i samme kommune som den ledige plassen III. Endringer i økonomiplanperioden Forvaltningskontoret vil ved oppstart ha følgende bemanning fordelt på kommunene etter folketall: Tydal: 0,4 årsverk Selbu: Meråker: Stjørdal: 1,5 årsverk 1 årsverk 8 årsverk Til sammen blir dette 11 årsverk. I tillegg til dette økes bemanningen med 1 årsverk med formell juridisk kompetanse. Total bemanning i tjenesteområdet inkludert dette årsverket blir da 12 årsverk i Bemanningen ved det interkommunale forvaltningskontoret vil etter det første driftsåret bli redusert til 11 årsverk. Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 4 % fra 2012 til Vertskommunens utgifter til tjenesten vedr. lønn, opplæring, veiledning, kurs, kontorutgifter finansieres gjennom innbetaling fra deltakerkommunene. Fordeling av utgiftene på de enkelte kommunene utredes og vedtas i egen saksutredning for alle samarbeidsprosjekt samlet. Ansv. Tekst Merkn Forvaltningskontor i VR ) Bemanningen redusert med 1 årsverk til totalt 11 årsverk Side164

165 IV) Budsjettforslag 2013: 1. Økonomi Budsjett Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter 0 SUM UTGIFTER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer fra staten Finansinntekter 0 SUM INNTEKTER 580 NETTO Fordeling av nettoutgifter og nettokostnader til kommune etter 15 % fast (likt fordeling) og 85 % etter innbyggertall pr : Budsjett 2013 Stjørdal Selbu 942 Tydal 383 Meråker 673 TOTAL Fordeling av nettokostnader til kommune i økonomiplanperioden: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Stjørdal Selbu Tydal Meråker TOTALT Det foreligger tilsagn på skjønnsmidler for 2012 og restmidler overføres til Det er ikke søkt eller gitt tilsagn om skjønnsmidler/ekstern finansiering for resten av planperioden. Side165

166 Budsjettforslag Sekretariatet i VR ANSVARSOMRÅDE Sekretariatet i Værnesregionen I. Status Det er fortløpende fokus på saker som behandles i AU og RR. Betydelige ressurser har vært brukt til koordinering av saker som skal opp til behandling samt oppfølging etter møter samt utvikling av nye tjenesteområder spesielt prosjekter knyttet til samhandlingsreformen. Samhandlingsleder i VR innen området helse/omsorg er ansatt og koordinering av felles driftsoppgaver samt utviklingsarbeid vil bli utført av denne personen. Det er gjennomført grundige prosesser med ny politisk styringsstruktur og strategisk næringsplan (SNP). Ny administrativ organisering er vedtatt og det jobbes videre med organisering av felles innkjøpsordning. Nye samarbeidsavtaler for lovpålagte oppgaver er utarbeidet og til behandling i kommunene. Konstituering av politiske nemnder er gjennomført. Opplegg for følgeevaluering av politiske nemnder er under utarbeidelse og dette er tenkt gjennomført i perioden januar 2013 mars Prioritering av de første tiltak i SNP er gjennomført og følges opp med handlinger. Det ble arbeidet aktivt med informasjon og kommunikasjon i 2011, men dette arbeidet er minimalisert etter at rådgiver i sekretariatet sluttet ved utgangen av februar Andre regioner som jobber med interkommunalt samarbeid søker jevnlig informasjon hos VR og det har vært brukt en del ressurser til informasjon og representasjon. II. Mål Generelle mål ( ): I tråd med vedtektene for regionsamarbeidet i VR, bidra til å: 1. Ivareta deltagernes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen. 2. Bidra til at de kvalitative sider ved å bo i samarbeidsregionen styrkes. 3. Utvikle en tjenesteregion hvor oppgavene også løses på tvers av kommunegrensene. 4. Styrke og videreutvikle regionen gjennom konkrete samarbeidsprosjekter. 5. Være et talerør overfor de regionale og sentrale myndigheter i saker av felles interesse. Konkrete mål (for 2013 og senere i perioden): Myndighet og oppgaver for sekretariatet drøftes fortløpende som grunnlag for bemanning. En har ut fra kjente forhold satt opp noen mål for sekretariatet: 1. Sikre god koordinering av fellesaktiviteter i VR. 2. Fremme samarbeidsavtaler både på nye og eksisterende fellestjenester. 3. Følge opp arbeidet med regional utvikling i tråd med SNP. 4. Bistå i arbeidet med omdømmebygging med bl.a. god informasjon og kommunikasjon både internt og eksternt. Side166

167 III Endringer i økonomiplanperiode Det er lagt inn en forventet lønnsøkning på 4 % fra 2012 til I resten av planperioden er lønnsnivået for 2013 brukt. Økt aktivitet med følgeevaluering av politiske nemnder er kun tatt inn i 2013, men arbeidet vil strekke seg ut i Ikke lagt inn prognoserte befolkningsendringer. Oppr. Ansv. Tekst Merkn Værnesregionen Økningen i 2013 er knyttet til følgeevaluering av politiske nemnder. IV) Budsjettforslag 2013: 1. Økonomi Regnskap Budsjett 2012 Budsjett Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer fra staten Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Side167

168 Fordeling av nettoutgifter og nettokostnader til kommune etter 40 % likt og 60 % innbyggertall: Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Diff Stjørdal Malvik Selbu Tydal Frosta Meråker TOTAL Befolkningsendringer, lønnsøkninger, prosjektaktivitet og tildelte skjønnsmidler har størst påvirkning på differansen i perioden Fordeling av nettokostnader til kommune i økonomiplanperioden: Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Stjørdal Malvik Selbu Tydal Frosta Meråker TOTALT Det foreligger ikke tilsagn på skjønnsmidler/ekstern finansiering til prosjekter, men det er lagt inn kr. 600 for alle år. For 2013 er det i tillegg lagt inn kr. 500 knyttet til gjennomføring av følgeevaluering av politiske nemnder. Side168

169 Frosta IL Skiutvalget Frosta Kommune 7633Frosta FORNYET SØKNADOM TILSKUDDTIL NY LYSLØYPE Viser til brev fra oss av angående søknad om tilskudd til ny lysløype. Søknaden som ble innlevert den gang var basert på at vi benyttet deler av eksisterende trase i området Brekka, Kleivheim lysløype. Underveis i prosessen har vi fått avklart og tilgang til området rundt Solheim. Et område som vi har jobbet med i en årrekke men uten å komme til enighet med grunneier. Dette er nå avklart og avtale med grunneier underskrevet. Noe av det som beskrives nedenfor går igjen i det som ble beskrevet i brev av , men tas med slik at det blir en helhet i den fornyede søknaden. Historikk/bak rumi: Den gamle lysløypa Kleivheim på ca 7,5 km ble oppført i En lysløype på 7,5 km krever i seg selv mye vedlikehold. Det er også kostbart i forhold til strømforbruk, og fører til høye driftsutgifter og mye vedlikehold på løypeutstyr. Lysløypa ble i sin tid bygd med to tilførselsløyper, en fra Folkheim og en fra Skytterhuset, som begge fører inn til en rundløype i området Brekka. Denne rundløypa er i ca 2,7 km. På grunn av økonomi og dårlige snøforhold har begge tilførselsløypene vært utkoblet de siste årene, slik at det har vært rundløypa i Brekka som har blitt preparert og vedlikeholdt. Den gang lysløypa ble bygd ble det benyttet stolper som var brukt og tatt ned av bl.a NTE. Vedlikehold har gjennom tiden vært utført av skiutvalget og innleid arbeidskraft fra NTE. NTE har for sin del sagt at det ikke lenger er mulig å drive vedlikehold lengre fordi stolpene er i så dårlig forfatning at de ikke vil gå i de for å drive vedlikehold. Dette gjør at vedlikehold blir uforsvarlig, svært kostbart og lite fremtidsrettet bruk av penger. Stolpene er i tillegg til at de er gamle, befengt med flere hakkespetthull i nesten alle stolpene. Videre er lysarmatur m.m også etter hvert preget av tidens tann. Det aktive skimiljøet på Frosta er for tiden lite. Dette kan skyldes flere ting, men snøfattige vintre har vel vært en medvirkende årsak. Det vi opplever gjennom vinteren er at lysløypa blir brukt av mange av Frostas beboere og tilreisende, som rekreasjon, trim og trening, og at de er tilfreds med tilbudet. Mange er også svært opptatt av at det er viktig for Frosta å ha ei egen lysløype. Side169

170 Arbeidsgruppe: Skiutvalget satte ned den en arbeidsgruppe for å jobbe mot en søknad om ny lysløype. Gruppen gjorde ferdig et prosjekt som innbefattet deler av den gamle rundløypa på 2,7 km i deler av gamle Kleivheim lysløpe. Det ble fremmet en søknad om tippemidler på bakrunn av dette. Dette prosjektet hadde noen mangler i seg. Det var blant annet ikke tatt med vei og parkering inn til løypa. Dette på grunn av at vi ikke hadde noe godt alternativ som var økonomisk realistisk. Vi hadde heller ikke noe utgangspunkt for å videreutvikle denne løypa med tanke på en fremtidig skistadion med garasje til tråkkemaskin m.m. Ny lysløype: I starten av planleggingsfasen i 2008 hadde vi mye fokus på løypetraseens beliggenhet. Dette fordi Kleivheim lysløype hadde mange partiet i løypa der snøen kom sent og forsvant tidlig, noe som gjorde resten av løypa ubrukelig store deler av året. I de senere åra har Frosta hatt dårlige snøforhold, men med å legge løypa på de riktige stedene er det mulig å ha gode snøforhold i store deler av sessongen, også på Frosta. Områdene i og rundt SolheiMhar meget gode snøforhold i Frostasammenheng. Etter at skiutvalget kom i havn med grunneier i Solheim, gikk vi i gang med planlegging for å få til en lysløype i områdene rundt Solheim. Løypetrase er på plass, avtalene med de berørte grunneierne er underskrevet, søknad om tippemidler ligger inne. I tillegg er det eksisterende vei inn til området, med allerede opparbeidet parkeringsarealer. Selve lysløypa er planlagt helt inntill dette parkeringsområdet/veien. Området i Solheim har store fremtidige utviklingsmuligheter. Området ligge naturlig til rette for å få til en funksjonell skistadion og en standplass for skiskyting i tilknytning til parkering og den planlagte lysløypa. Videre ligger Solheimslia i nær tilknytning, som er utmerket som akebakke for barn og unge. Selve lysløypetraseen er planlagt som helårsløype slik at den kan nyttes sommer som vinter. Ski om vinteren, og som tursti og sykkelløype på sommeren. Det vil si en tur og treningsløpe sommer og vinter. Vi jobber i tillegg med å se på mulightene for at løypa kan tilrettelegges slik at den kommer inn under kravene om universell utforming slik at den kan nyttes også av rullestolbrukere m.fl. G'ennomførin /du nad: For at prosjektet skal kunne realiseres, ser vi for oss at dette kun lar seg gjøre gjennom et spleiselag. Det vanlige i slike prosjekt er at totalkostnaden fordeles mellom tippemidler, kommune og lag/forening med en tredjedel hver. For skiutvalgets del ser vi for oss at vår del i prosjektet realiseres gjennom dugnadsarbeid fra bygdas befolkning. Vi ser for oss at dugnadsinsatsen blir å rive den gamle Kleivheim lysløype på 7,5 km, skogrydding i og langs løypetraseen, oppsetting av stolper samt å være med å legge kabel mellom stolpene. Dette er mye arbeid som krever at mange stiller opp, noe vi mener vi skal klare. De resterende kostnader som går til drenering og planering av trase, fjerning av stubber, nedsetting av fundament til nye stolper, montering og kjøp av armaturer og ledninger osv, ser Side170

171 vi som umulig å få gjort på dugnad. Dette arbeidet må det leies inn andre entrepenører og forhandlere til. Dette må således finansieres gjennom tippemidler og tilskudd fra kommunen. Rent tidsmessig har vi gjort unna en god del dugnadsarbeide allerede, med at forgreiningene i Kleivheim lysløype til Folkheim og Kleivan/Skytterhuset allerede er revet ned. Dersom finansieringen kommer i orden ser vi for oss å starte rydding av trase umiddelbart, og at Solheim lysløype kan stå ferdig til vintersessongen 2013/2014. Fremtidsvisjoner: Skiutvalget ser at noe må gjøres for å få interesse omkring ski og vinteridrett. Vi mener og tror at en lysløype må en god adkomst med parkeringsmuligheter inntill løypenettet, noe det allerede ligger til rette for i Solheim. Videre ser vi på sikt flere utviklingsmuligheter i området, slik at det kan være ett utgangspunkt, treffpunkt og møtested for forskjellige aktiviteter spesiellt på vinters tid. Vi ser derfor for oss følgende fremtidsplan: Steg 1 Ny lysløype 3 km i Solheim. Steg 2 Etablering av skistadioniskiskytterstadion. Steg 3 Etablering av skiheis i tilknytning til eksisterende akebakke i Solheimslia. Vi har vært i kontakt med Frosta salongskytterlag som også sliter med rekruteringen, og de er svært positive til et samarbeid om ski og skyting. Rekrutering til skiskyttermiljøet er svært stor i våre nabokommuner, som allerede har infrastruktur til dette. Søknad om tilskudd: Skiutvalget søker derfor om et tilskudd på kr , fra Frosta kommune for å etablere ny lysløype på Frosta. Frosta Geir Ove Strømskag Skiutvalget eder Vik Frosta Idrettslag Side171

172 Frosta Kommune v/rådmann 7633 Frosta Frosta Frivilligsentral søker med dette kommunalt tilskudd på Kr , for året Det vises til vedlagte budsjett for for 2013, vedtatt av styret i Frosta Frivilligsentral den Vedlagt følger også Frosta Frivilligsentrals årsmelding for Med vennlig hilsen Styreleder., Side172

173 Frosta, ÅRSMELDING FOR FROSTA FRIVILLIGSENTRAL 2011 Det er i dag 9 organisasjoner som er deltakere i frivilligsentralen. Styret har bestått av følgende: Leder Kari Berge, Frosta Rotary Nestleder John Kvam, Frosta Eldreråd Styremedlem Haldis Sterten, Frosta Revmatikerforening Styremedlem Ruth Rekkebo, Frosta Pensjonistforening Styremedlem Kari Hjelde, Frosta Sanitetsforening Varamedlemmer til styret: Aase Faanes Normann, Frosta Menighetsråd Maylis Stenberg, Frosta Dementforening KomRev Trøndelag 1KS har fungert som revisor i 2011, i hht avtale pr De har dannet et underselskap som heter Trøndelag Kommunerevisjon AS, og vi har vedtatt at de er frivillighetssentralens revisor. I mai 2011 fikk vi beskjed om at Trøndelag kommunerevisjon AS ble nedlagt innen utgangen av På styremøte , sak 16/11 ble det valgt ny revisor: Revisjonsfionaet Arne Klæth, Stjørdal. Frosta Kommune har regnskap og utlønning. Det er holdt 5 styremøter og 26 saker er behandlet inklusiv referatsaker i Vi har holdt styremøter jevnlig hele året. Årsmøtet ble holdt den på Sanitetshuset. Søknadsfrist for statstilskudd fra KUD for 2012, var satt ti Fristen ble overholdt. De har en målsetting om å stimulere til økt deltakelse fra grupper som faller utenom det frivillige organisasjonsliv som f.eks. brukere fra Nav, og vi har en del personer som deltar på div. aktiviteter som frivilligsentralen har. Året 2011 ble også et aktivt år med utfordringer og muligheter. Daglig leder har deltatt på samlinger for frivilligsentraler i fylket, men den årlige regionsamlinga som i høst var i Kirkenes, deltok ingen fra oss. Den 20.sept var alle styrene i frivilligsentralene fra sørdelen av fylket invitert til Levanger Frivilligsentral. Målet med dette var å belyse styrenes ansvar og samie de videre en gang i året. Det ble opplevd som veldig nyttig for styrene. Vi samarbeidet også i 2011 med Enhetsleder for kultur, Elin Bjørnstad, om "Den kulturelle spaserstokken". Flere lag og organisasjoner er med og lager arrangement i bygda og vi fikk kr , i høst for at vi skal arrangere mer. Etter henvendelse fra kommunen var vi med og rydda vegkanter til I7.mai. Vi deltok også denne gang på stand på Frostadagen, den 25.juni, som de 2 siste årene har vært på Tinghaugen. Den 18.sept. arrangerte vi sopptur med Egil Håve som ansvarlig for sopp og tur. Side173

174 Den 30.nov arrangerte vi IOårsjubileum i Frosta Frivilligsentral. Vi fikk midler fra Nordenfielske Bykreditts Stiftelse som var øremerket de frivillige, og vi var 55 frivillige samia til middag, korsang, kaffe og kaker i lokalene til Kari Brenne. Matombringing Det kjøres ut mat hver dag hele uka hele året, tjenesten har bestått av 7 faste kjørere og 3 reserver. Daglig leder har jevnlige møter med kjørerne for å diskutere videre turnus og utfordringer som de møter på. Her har vi et godt samarbeide med hjemrnesykepleien og kjøkkenet på Frostatunet. Frivillige på Frostatunet De har vært 4 grupper og 3 frivillige i hver gruppe som lager kaffekos for de som bor på Frostatunet og de som bor på "nertunet" er velkommen til å delta. Gruppene har også 8 frivillige reserver. De stiller opp hver fredag i 2 timer på formiddagen. De ordner med underholdning fra lokale krefter. Det har vært trekkspill og pianomusikk, barn fra skolen, osv. Dette blir for beboerne et fint bindeledd ut mot resten av bygda. Frivillige på Sanitetshuset Hver tirsdag har vi frivillige som hjelper til med middagsserveringen på Sanitetshuset. Det er et tilbud til eldre i kommunen. Det er 5.frivillige som går hver sin dag, og disse har 2 reserver. Det er Audhild Kvannli som driver og står for det fine tilbudet., Ledsagertjeneste Frivillige som ledsagere til sykehus, øyelege, tannlege, og lege osv. Vi har også frivillige som tar med brukere ut i frisk luft. Vi får forespørsler fra hjemmesykepleien, Frostatunet eller at folk spør selv. Besøkstjeneste Denne tjenesten har bestått av noen frivillige som besøker hver sin bruker. Praktisk hjelp Her har det vært frivillige som har hjuipet til med praktiske ting som vedbæring, plenklipping og snømåking. Syng med Dette er allsang som foregår på Frostatunet, det er et tilbud til hele bygda, en søndag måneden. Vi har fått egne sangbøker til dette formålet og der står de gode gamle sangene som de fieste kjenner igjen. Lokale krefter blir brukt til å dra i gang sangen men av og til har vi også andre artister. Vi har loddsalg og det går til gevinster, kaffebrød og betaling til aktørene. Hver gang er det 34 frivillige som hjelper til. Transport til Frostatunet og Verket dagsenter Frivillige kjører brukere av dagsentret til og fra Frostatunet, hver torsdag.fra i høst flytta dagsenteret til gamle EIVerksbygget, som har fått navn Verket Dagsenter. Bilen som Frostatunet eier, blir brukt til dette. Her har vi hatt et godt samarbeide med aktivitør på Frostatunet. Side174

175 Stavgang Vi har hatt stavgang kun vårsesongen. Daglig leder og 4 frivillige har vært med og deltatt slik at det har vært mulig å opprettholde tilbudet. llet har deltatt mellom 5 og 25 hver gang, en dag pr. uke. Sesongen avslutta med at alle ble samlet til middag. Biblioteket har fortsatt gratis tilbud om utleie av staver til de som vil prøve. Seniordans Dansegruppa driver seg selv. De har vært på turer og har deltatt sammen med andre seniordansegrupper. Det er 4 kursede instruktører som bytter på å lede dansen på øvelsene hver tirsdag på Frostatunet. Der skaper de liv og røre og oppmøtet er fra 15 til 20 personer hver gang, Natteravner Samarbeidet med miljøterapeut i kommunen, Camilla Bøkestad, fortsetter. Vi deltar på møtene og ønsker å bidra til at dette gode tilbudet skal bestå. I den gruppa sitter FAU, 2 ungdomsrepresentanter, miljøterapeut og frivilligsentralen. Målet med natteravner er å være ute blant ungdommene når det arrangeres fester og andre tilstelninger. **** Vi har hatt i alt 80 frivillige i mer og mindre aktivitet i Henvendelsene kommer fra brukerne selv men også fra Frostatunet, hjemmesykepleien og psykiatrisk sykepleier. Disse er behjelpelig med å fange opp og se behovet for hjelpa Frivilligsentralen kan gi. Det er i 2011 arbeidet ca frivillige timer. Deltakere i Frosta Frivilligsentral: Frosta Sanitetsforening, Frosta Revmatikerforening, Frosta Rotary, Frosta Handikaplag, Frosta Pensjonistlag, Frosta Eldreråd, Frosta Dementforening, Frosta Menighetsråd og Mental Helse. Frosta,.... Styret: Styreleder Nestleder Styremedlem (.. Styremedlem Daglig leder Side175

176 FRWILLIG Frosta Budsjett Utgifter Lønn/feriep Pensjon 30.00ft 29.00ft Ulykk.forsikring Arb.giveravg ft % øknin : Sum lønn/sos.utgifter Reise/diett: Telefon: , Husleie Regnskap/revisjon: Kontorutg.: Kurs/konferanse; Div. ut «fter: Sum ut ifter: Inntekter: Tilskudd Kirke/kulturdep Tilskudd Frosta Komm , Grasrotandel: Sum inntekter: ) C Side176

177 FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 030/12 KONTROLL OG TILSYN FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Paul Stenstuen 030/ Kommunestyret Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2013 for kontrollutvalget med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Side177

178 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2013 for kontrollutvalget med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Kontrollutvalgets behandling Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2013 for kontrollutvalget med en total ramme på kr Budsjettforslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner av Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner. 4. Budsjettvedtak i representantskapene for KomSek Trøndelag IKS og KomRev Trøndelag IKS den Side178

179 Saksopplysninger Kontrollutvalget skal årlig utarbeide forslag til budsjett på bakgrunn av ressursbehovet knyttet til kontroll og tilsynsarbeidet overfor kommunestyret. En viser her til forskriftens 18 som regulerer saksbehandling og saksgang for budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet: Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og tilsynsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Utvalgets ansvar i første rekke et påseeransvar, og utvalgets oppgaver er i det alt vesentlige lovregulert. Utvalgets ansvarsområde kan deles inn i tre områder, kjøp av revisjonstjenester, kjøp av sekretariatstjenester samt kontrollutvalgets egne aktiviteter. De vesentligste budsjettpostene er således kjøp av henholdsvis revisjons og sekretariatstjenester. KomSek Trøndelag IKS (KomSek) er utvalgets operative ledd og har bl.a. ansvaret for saksutredning og oppfølging av utvalgets saker. I likhet med revisjonsoppdraget i de øvrige deltagerkommunene, er revisjonsoppdraget et såkalt minimumsoppdrag. (Jf. utredningen i forkant av selskapets stiftelse og prospekt for selskapet som deltakerkommunene sluttet seg til.) En har innhentet regnskapstall for kontrollutvalget så langt i år, se nedenstående tabell. Representantskapene i de to selskapene vedtok budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden i møte den 14. mai. De øvrige kostnader er godtgjørelser mv. for kontrollutvalgets medlemmer og andre kostnader i forbindelse med møteavvikling. I tillegg er det tatt høyde for at kontrollutvalgets medlemmer skal kunne holde seg faglig oppdatert. Satsene for godtgjøring til folkevalgte mv. fastsettes av kommunestyret. Det er lagt til grunn samme møteaktivitet i 2013 som for tidligere år. Side179

180 En har satt opp følgende forslag til budsjettramme og økonomiplan for perioden (kontrollutvalgets forslag for 2012 oppgis her til sammenligning): Budsjett og økonomiplan Forslag Forslag Anslag Kontrollutvalget: Utgifter ifm møteavvikling, faglig oppdatering mv Kjøp av sekretariatstjenester Kjøp av revisjonstjenester Total ramme kontrollutvalget Det legges opp til at kontrollutvalget selv fordeler tildelt ramme etter at total ramme for kontroll og tilsynsarbeidet er blitt fastsatt av kommunestyret. I forslaget til total ramme er det ikke lagt opp til endringer i det samlede aktivitetsnivå. Alle kostnader mht. kontroll og tilsyn skal for øvrig føres på funksjon 110. Vurdering Kontrollutvalget har et vidt arbeidsfelt og er kun underordnet kommunestyret. Kontrollutvalgets tilsyn er ikke avgrenset til økonomiske forhold. Kontrollutvalget skal også påse at saksforberedelse og beslutningsprosess, både i administrasjonen og i de øvrige politiske organer, fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse av alle faglige krav og ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn overfor kommunens innbyggere og andre som måtte bli berørt av vedtakene. Kontrollutvalgets ansvar er i første rekke et påseeransvar, og utvalgets rolle vil først og fremst være bestiller rollen. En viktig del av dette ansvaret vil være å påse at bestillingen til revisor tilfredsstiller kommunens behov til enhver tid. Kontrollutvalget bør ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot kommunens internkontroll og kvalitetssikringssystem. I forslaget til budsjett og økonomiplan blir det forutsatt at dette kan løses ved regelmessige orienteringer fra rådmannen. Saken legges med dette frem for kontrollutvalget til en diskusjon knyttet til kontrollutvalgets budsjett og anbefaling til kommunestyret for kommende års ramme for kontroll og tilsyn. Side180

181 Frosta kommune Arkivsak: 2012/29611 Arkiv: Saksbehandler: Elin Mari Strømsholm Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /12 Kommunestyret Plan for fremtidig utbygging av Borglia barnehage 1 S Plan for fremtidig utbygging av Borglia barnehage Vedlegg 1 Planskisse utbygging Borglia barnehage 2 Planskisse Borglia barnehage nytt bygg utvendig 3 Uteareal Borglia barnehage 4 Prisoverslag Borglia barnehage Rådmannens forslag til vedtak Plan for fremtidig utbygging av Borglia barnehage tas til orientering. Bakgrunn for saken: Jf. Lov om barnehager, er kommunene pålagt å tilby barnehageplasser til barn som fyller 1 år innen utgangen av august i søknadsåret. Det skal være søkt om plass innen hovedopptaket. På Frosta er hovedopptaket om våren. I Frosta kommunes barnehageplan var det opprinnelig planlagt full behovsdekning i årene fremover ved at bl.a. Stene familiebarnehage skulle starte opp. I ettertid har eierne av denne barnehagen gitt melding om at de ikke ønsker å starte opp barnehage. Etter bestilling fra Kommunestyret har Formannskapet blitt orientert om muligheter for utbygging av Borglia barnehage. Vi har nå utredet mulige løsninger og kostnader ved en utbygging. Side181

182 Saksopplysninger: Ved vårens hovedopptak 2012 klarte vi å gi barnehagetilbud i tråd med lovkravet. I ettertid har vi mottatt flere søknader som vi har hatt utfordringer med å imøtekomme. For å avhjelpe situasjonen har vi etter budsjettregulering hatt mulighet for å øke bemanningen i de kommunale barnehagene. I tillegg har vi på Borglia barnehage foretatt ny godkjenning. Det er viktig å presisere at en maksimal utnytting av arealet på Borglia barnehage ikke er en optimal løsning, men en hjelp i påvente av andre løsninger. I tillegg har Juberg private gårdsbarnehage vært imøtekommende med merinntak fra 1.nov Alle disse tiltakene har ført til at vi per i dag ikke har noen barn på venteliste. Vi er gjort kjent med at enkelte har benyttet barnehagetilbud i annen kommune, noe som kan medføre ekstra kostnader for Frosta kommune. Disse barna har nå fått plass i barnehagene på Frosta. Det har skjedd en klar dreining i bruk av barnehageplasser. Nå er det stort sett 5 dagers plasser som blir benyttet samt mange flere barn under 3 år enn tidligere år. Vi ser også at det fortsatt er et ønske om barnehageplass i sentrumsområdet selv om også grendebarnehagene er svært populære. En utbygging av Borglia barnehage vil kunne gi plass til ca 14 barn over 3 år. Disse plassene kan om nødvendig omgjøres til inntil 9 plasser for barn under tre år. En optimal utnytting av et påbygg forutsetter at det som i dag er vognstall blir flyttet og omgjort til et eget oppholdsrom for barna. Der vognstallen står i dag, er arealet tenkt brukt til personalfløy. En utbygging er kostnadsberegnet til anslagsvis kr ,. Denne kostnadsoversikten innebærer: kjøp av tomteareal, flytting og endring av vognstall, bygging av ny vognstall, diverse rivningsarbeider og endring av eksisterende del og nybygg. Vurdering: Jf. planskisse, er en utbygging av Borglia barnehage mulig. I en kortere periode (ca1 år) kan arealet i de eksisterende barnehagene utnyttes maksimalt, noe de langt på vei gjør i dag. Ved en økning av etterspørsel ved hovedopptaket, vil også det lovpålagte kravet være vanskelig å imøtekomme. Konklusjon: Plan for utbygging av Borglia barnehage vil være et godt grunnlag for oppretting av nye barnehageplasser i Frosta kommune. Arne Ketil Auran Rådmann Side182

183 Side183

184 Side184

185 Side185

186 Side186

187 Frosta kommune Arkivsak: 2012/29722 Arkiv: 092/006 Saksbehandler: Jannicke Larsen Dato: Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /12 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr/bnr 092/006 og 092/033 1 I Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Lars Eiliv og Solveig Flægstad 2 S Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr/bnr 092/006 og 092/033 Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i konsesjonsloven gis Lars Eiliv Flægstad konsesjon ved erverv av eiendommen gnr. 92 bnr. 6 og 33 som omsøkt og til avtalt pris kroner ,, på vilkår om at gnr. 92 bnr. 6 og 33 danner en driftsenhet med gnr. 92 bnr. 1. Det inntrer 5 års boplikt på den samlede eiendommen. Bakgrunn for saken: Det er søkt fradeling av parsellen 92/6 og 92/33 fra nå nyopprettede 92/48 (tidligere 92/6) og fradelingen ble godkjent i Formannskapet , sak 93/12. Kjøper Lars Eiliv Flægstad søker nå om konsesjon på parsellen 92/6 og 92/33. Fra før av eier han grunneiendommen 92/1 og 10/4. Fradelingen ble godkjent på vilkår om at kjøper skulle fortsette med aktiv jordbruksproduksjon på parsellene. Søknader om konsesjon avgjøres av kommunen i hht. delegert myndighet, jfr. rundskriv M6/2003 med vedlegg. Saksopplysninger: Selger: Steinar Evenhus Kjøper: Lars Eiliv Flægstad Kjøpesum: kroner Det vises til kjøpekontrakt inngått Side187

188 Ressursgrunnlaget på 92/6 og 92/33: 48 dekar fulldyrket areal. Ressursgrunnlaget på 92/1 og 10/4: Figur 1 Ressursgrunnlaget på 92/1 og 10/4 Kilder: skog og landskap sine gårdskart, 8/ Parsellene det søkes konsesjon om (92/6 og 33) grenser ikke til søkers eiendom, men ligger nærliggende, se Figur 2. Figur 2 Kart over søkers eiendom og areal som det søkes konsesjon om. Kilde: skog og landskap sine gårdskart, 8/ Søker er i dag aktiv gårdbruker på Frosta. Det opplyses også om at søker har forpaktet jorda på eiendommen som tilleggsareal til sin egen eiendom på Frosta. Søknaden om konsesjon blir å vurdere etter konsesjonsloven med tilhørende rundskriv. Konsesjonsloven 1: (lovens formål) lyder nå: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og sikre eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: Side188