V L.)l c: aj '".)l III L o Z L o... ~ Ol L o INNHOLD. 1. Redakt ren har ordet. side 1 2. Aktuelle sp rsrn!l i norks foretaksrevisjon v/f rstelektor" name="description"> V L.)l c: aj '".)l III L o Z L o... ~ Ol L o INNHOLD. 1. Redakt ren har ordet. side 1 2. Aktuelle sp rsrn!l i norks foretaksrevisjon v/f rstelektor">

.)l. .)l (J) <"l. o... III III

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ".)l. .)l (J) <"l. o... III III"

Transkript

1 L V.0 E v ~ 0. V (J) <"l L Z Ol.S c: V L.2 L o III > V L.)l c: aj '".)l III L o Z L o... ~ Ol L o

2

3 INNHOLD. 1. Redakt ren har ordet. side 1 2. Aktuelle sp rsrn!l i norks foretaksrevisjon v/f rstelektor Gunnar Arholt side 2 3. IDA-Integrert Databehandling A/S v/direksjonssekret~r Per Andreas Vogt,IDA side Sparebankforeningen i Norge v/konsulent Steinar Seljegard side Egen lokalforening i Oslo-ornrAdet? side Innstilllngsrad i revisjonen v/revisor Rolf Bull, Dnc. side 2a 7. Nytt fra styret side Styrets sarnrnensetning side 24

4 REDAKT0REN HAR ORDET Sommeren 1976 har v~rt over oss, noen har druknet i vann og andre har t rstet ihjel. Allikevel synes det gledelig nok at det er en stor del av bankrevisorer og andre som har overlevd, og som denne gang, til redakt rens store overraskelse, har bidradd med sitt. Etter hyggelige dr ftelser med redakt r Trygve Milson i Bank konomen har det lykkes meg A trykke to av dette bladets artikler i medlemsbladet vart, etter at begge skribentene, konsulent Steinar Seljegard og direksjonssekret~r Per Andr.Vogt hadde gitt sitt tilsagn. Likeledes har jeg med velvilje for Redaksjonsutvalget i kvartalsskiftet 76:1: Bergen Bank fatt anledning til A gjengi en meget interessant artikkel skrevet av F rstelektor Gunnar Arholt. Jeg vil nytte h ve til A takke alle de personer som liar gjort dette mulig. Ketil Ellefsen Redakt r

5 AKTUELLE SP0RSMAL I NORSK FORETAKSREVISJON. v/f rstelektor Gunnar Arholt 1. INNLEDNING. Revisorer h rer ikke til de yrkesgrupper som hyppigst omtales 1 dagspressen. Som yrkesgruppe bebreides de praktlserende revisorer ofte for at de er lite meddelsamme, bade om hvilket arbeid de utf rer, hvordan de gjennomf rer dette, og hva deres arbeid egentlig resulterer 1. NAr andre finner det opportunt a omtale revisorer, er dette ikke sjelden i forbindelse med konkurser 09 konomiske skanda!er, underslag og andre former for svik, csv. Den store stryprosent ved de offentlige revisoreksamener - som pa ingen mate er noe s~norsk fenomen - bruker og5a a fa en viss publisitet. I de sen ere ar er imidlertid revisjon og revisorer blitt gjort til gjenstand for en noe mer prinsipiell dr fting. Det har v~rt framsatt dystre spadommer om revisors stilling i fremtiden, hvor det f.eks. har v~t hevdet at utviklingen pa EDB-omrAdet dels vii gj re revisjon overfl dig, og dels praktisk ugjennomf rlig. PA den annen side har revisjonfunksjonen v~t tillagt sa stor betydning at det bade i Norge og andre land er framkommet nsker og krav om revisorer oppnevnt av de ansatte og/eller av offentlige organer. Det har videre forekommet for slag om utvidelse av revisorenes nav~ende arbeids- og ansvarsomrade. 2.HOVEDTREKKENE I NORKS FORETAKSREVISJON 2.1.Revisors prim~e opegaver. If lge en beregning basert pa bedriftstellingen i 1963, er det i Norge i alt ca foretak som plikter A ha egen revisor. Av disse er rundt regnet to tredjedeler revisjonspliktige fordi de er organisert som aksjeselskap, mens resten i det alt vesentlige plikter a ha revisor i henhold til Revisorloven av De arbeidsoppgaver som revisor har i et norsk foretak, kan sammenfattes i f lgende tre punkter: 1.Kontrollere og attestere riktigheten av foretakets offisielle Arsoppgj r; dvs. Arsregnskapet og styrets arsperetning. 2. Unders ke og kon.tr.ollere riktigheten av det regnskapssystem fo.retaket anvender og de regnskapsdata som er bokf rt. 3. Gj re seg sa godt kjent med vesentlige sider av foretakets ledelse og l pende drift at han kan bed mme r1me11gheten av de 1nformasjoner som Arsoppgj ret gir, vurdere om.selskapets eiendeler i rill.elig grad blir sikret ved et tilstrekkelig effektlvt internt kontrolisystern, slik at feilaktlge disposisjoner iailfall ikke er resultat av

6 - 3 - manglende kalkyler, budsjetter csv. Revisors gransking 09 attestasjon kan aldri v~re ooen gar anti for at regnskapsf ringen er uten numrneriske eller formelle fell, eller at arsregnskapets informasjoner er korrekte 09 hensiktsmessige for aile formal. Et arsoppgj r vil al l tid inne~re e l ementer av skj nn 09 aoslag, hvis riktighet vil v~re gjenstand for ulik vurdering hos forskjellige personer. Revisors attest av arsregnskapet vil derimot v~re et bevis pa at han hftr foretatt slike unders kel ser av de forel iggende data og de bakenforliggende, faktiske farhold, at han etter beste skj nn mener at fell av vesentlig betydning ikke kan foreligge, 09 at regnskapet sammenholdt med styrets arsberetnlng gir et akseptabelt bilde av de for hold ved foretaket som det skal informeres om. 2.2.God revisjonsskikk. I revisorloveh heter det at revisor skal utf re sitt arbeid i Sdlllsvar med "god revisjonsskikk". Dette betyr at revisor ved plan legging og gjennomf ring av revisjonsarbeidet er forpliktet til A f l ge dels de konkrete regler som er gitt i lover og departementale retningslinjer, og dels de "etiske og revisjonstekniske prinsipper som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert av dyktige og samvittighetsfulle ut vere av yrket". Det forutsettes altsa at revisor holder seg 1 pende orientert om de revisjonsmetoder som dyktige og samvittighetsfu11e revisorer mener er akseptable, og om de metoder som disse faktisk anvender. En generell veiledning gir utta1elsene fra Norges statsautoriserte Revisorers Servicekontor, men det synes som om det her er behov for n~rmere unders kelser og forskning om oppfatninger og praksis blant praktiserende revisorer. I siste ins tans er det revisors egen vurdering som rna besternme den konkrete utforming og gjennomf ring av revisjoner hos den enkelte k1ient. Denne vurdering rna revisor v~re forberedt pa A sta til fullt ansvar for. Han vii derfor sa 1angt det er mulig s ke a dokumentere bade de for hold som han har tatt hensyn til ved ulike avgj relser under arbeidet, og de forskjellige revisjonshand1inger, unders kelser osv. som er foretatt. 2.3 Enqasiement oq rapportering. I de fleste vest1ige land er det normalt foretakets eiere som engasjerer revisor. Slik er det ogsa i Norge, hvor revisor f. eks. velges av et aksjeselskaps generalforsamling. Det er f l ge1ig til eierne som gruppe revisor avgir rapport om resultatet av ~itt arbeid. Dette skjer ved at revisor p! tegner arsregnskapet og avgir en revisjonsberetning med bl. a. hans vurdering av regnskap og Arsberetning, og ved at han pa generalforsamlingen besvarer sp rsmal.

7 Utover dette er revisor palagt en meget streng taushetsplikt. Han har saledes hverken rett eller plikt til a gi offentlige myndigheter, aksjon~er eller langivere informasjoner om forhold i selskapet som han mener disse burde kjenne til. Revisors taushetsplikt er ikke sa vanntett som en advokats, idet revisor bl.a. kan bli avkrevd opplysninger i en rettssak, men den er likevel av fundamental betydning for tillitsforholdet mellom revisor og hans klient. Lovgivningen setter nemlig ingen grenser for hvilke forhold revisor kan kreve opplysninger om. Foretaket plikter A svare, og revisor har rett til ikke A godkjenne regnskapet dersom han er blitt nektet n dvendige opplysninger. 2.4 Revisors kvalifikasjoner. De grunnleggende krav til revisors kvalif1kasjoner er uavhengighet og faglig kompetanse. I lovgivningen og i revisororganlsasjoners etiske retningslinjer forekommer det flere bestemme1ser (og inhabi1itetsregler) som s ker a sikre at revisor ree1t og formelt er uavhengig av foretaket og dets ledelse. Han kan saledes ikke v~e i en funksjon~rs stilling, ikke v~re n~r bes1ektet med sentrale personer i foretaket, og ikke ha konomisk interesse av foretakets drift utover det honorar han skal ha for sitt arbeid, og som skal godkjennes av generalforsamlingen. AIle som ska1 utnytte resultatene av revisors arbeid, skal kunne f le seg trygge pa at han har gjennomf rt sitt arbeid og framlagt sitt syn med en tilstrekke1ig grad av personlig integritet, og derigjennom etter beste skj nn tatt rimelig hensyn til ulike interessenters legitime interesser. lnntil 1964 stilte lovgivningen ingen konkrete krav til revisors faglige kvalifikasjoner. Man hadde siden 1929 hatt en ordning med statlig autorisasjon av revisorer, men f rst i revisor1oven av 1964 ble det pabudt at en revisor matte v~re registrert eller statsautorisert. For a sikre revisorenes faglige kompetanse, innf rte revisorloven krav om at registrerte revisorer utover konomsik gymnas e.l. matte ha 2 ars praksis og deretter besta en revisoreksamen avholdt av RevisorrAdet, et organ oppnevnt av Handelsdepartementet. For statsautorisasjon ble kravet na at man etter a ha blitt registrert revisor hadde ytterligere 3 ars praksis, hvoretter man matte besta en h yere revisoreksamen. I de senere ar er det ved distriktsh yskoler og ved Norges Handelsh yskole etablert studier som f rer fram til hen holdsvis revisoreksamen og h yere revisoreksamen. 2.5 Revisors ansvar. Dersom revisor ikke pa en forsvarlig mate utf rer de arbeidsoppgaver han har patatt seg eller er palagt, vii han kunne bli erstatningspliktig for de tap som hans handlinger eiier unnlatelser paf rer hans klient eller utenforstaende.

8 - 5 - Sp~rsmAl om erstatningspl!kt blir ofte aktuelle ved underslag og s!tuasjoner hvor langivere eller andre er blitt villedet av et fel1aktig regnskap, f.eks. i forbindelse med konomsike kriser hvor foretaksledelsen har pyntet pa regnskapsfasaden. Revisor kan ikke i noe tilfelle bl! rammet av et objektivt ansvar. Han er lngen garantist sam automatlsk kan trekkes til ansvar for feilaktig regnskap eller sviktende intern kontroll. Skal han komme i ansvar, rna det kunne pavises at han ikke har utf rt sine arbeidsoppgaver i den utstrekning 09 ved hjelp av de metoder sam i det konkrete tilfelle burde f lge av god revisjonsskikk. I tillegg til erstatningsansvar kan revisor Kemme i strafferettslig ansvar - f.eks. ved brudd pa taushetsplikten. Han kan bli fratatt sine rettigheter som registrert eller statsautori5ert revisor dersom han "har gjort seg skyldig i urettskaffent for hold eller forsettlig eller grovt uaktsomt har misligholdt sine forpliktelser som revisor" (Revisorlovens 14) Ved brudd pa revisororganisasjonenes lover og retningslinjer kan ogsa organsisasjonsmessige sanksjoner bli aktuelle. 3. ENKELTE AKTUELLE SP0RSMAL 3.1 Revisor 09 konkurs. Nar et foretak gar konkurs, blir det ikke sjelden rettet kritikk mot revisor, dels ford! han har attestert arsregnskap som ikke tydelig nok har vist hvor darlig situasjonen var, og dels fordi han ikke har s rget for at lede15en har fatt i stand en sanering eller likvidert foretaket f r mis~ren ble katastrofal. Det forekommer Og5a uttalte nsker om at revisor eventuelt mi benytte seg av sin rett til a framtvinge en ekstraordin~ generalforsamling - om n dvendig med skifterettens hjelp - eller at han b r nedlegge sitt verv, dersom hans rad ikke f lges av foretaksledelsen. Nar en klient kommer i konomisk krise med truende konkurs, vii det for revisor oppsta en situasjon som er atskillig vanskeligere og mer komplisert enn mange synes a v~re klar over. Revisor vll her fa bruk for sine generelle foretaks konomiske kunnskaper og sitt kjensskap til det spesielle foretaks produkter, personale, markeds- og bransjeforhold. Hans handlinger ma v~e bestemt av hvordan han etter beste skj nn vurderer de legitime interesser som foretakets interessenter har, interesser som ofte kan v~re motstridende. Foretaksledelsen og de ansatte kan v~re interessert i a holde virksomheten gaende, og kan her fa uformell st tte av offent Iige myndigheter som tenker pa sysselse~tingen og ellers har prioriterte krav. Det kan foreligge mange muligheter til for-

9 fordeling av kreditorer, anvendelse av usedvanlige betalingsmidler, osv. Partene kan videre ha sterkt divergerende syn pa fremtidsmulighetene. I denne vanskelige situasjon er dec neppe i noen parters interesse at revisor for later arenaen. Selv om de kan by pa store problemer, rna han i stedet fors ke a danne seg en realistisk oppfatning om handlingsalternativer og mulige utfall, og a vinne geh r for sitt syn, i f rste rekke hos foretakets ledelse. I en st rre unders kelse av svenske konkurser har universitetslektor G5sta Kedner pavist at regnskapsstandarden i mindre bedrifter er klart utilfredsstillende. Disse bedrifter "utnyttjar inte redovisningen i den utstr&ekning som &r 5nskv&rt f5r att produeera information f5r planering oeh kontroll av olika aktiviteter. S&rskilt fbrsummad &r budgeteringen". Konkursforetakene "har en signifikant l&gre standard &n fortlevande f5retag, n&r det g&ller manatlig resultatrapportering, lbnsamhetsbedbmning av olika produkter oeh tj&nster samt kontroll av kunderna ur IBnsamhets- oeh betalningssynspunkt". Disse foretak hadde i stor utstrekning revisorer som faglig sett ikke ville oppfylt de norske krav for registrering eller autorisasjon. Kedners unders kelse antyder to viktige funksjoner som revisorer kan fylle i relasjon til konkurstruede foretak. De kan hjelpe foretaket til a legge opp og utnytte et bedre internt og eksternt regnskapssystem. Nar en krise truer, kan de bista foretaksledelsen med a trekke realistisk informasjon ut av de data som foreligger, slik at ledelsen far et mest mulig n kternt bilde av situasjonen. Aksjonrerer, langivere og ansatte har et legitimt krav pa at foretakets arsoppgj r ikke tilsl rer de faktiske forhold. Dersom det f.eks. foreligger likviditets- eller l nnsomhetsproblemer av vesentlig betydning, er det revisors plikt a pase at dette kommer til uttrykk i arsoppgj ret, eventuelt omtale forholdet i sin egen beretning. Opplysningene rna framkomrne pa en slik mate at regnskapsmottakerne virkelig forstar hvordan situasjonen er. Selv om krisen egentlig framgar av arsregnskapstallene, b r revisjonsberetningen inneholde en redegj relse i klartekst; eventuelt med opplysninger om anslatte realisasjonsverdier pa aktiver som i arsregnskapet er vurdert under forutsetning av fortsatt, regular drift. En konkurstruende situasjon vil inneb2re mange muligheter for uenighet og konflikt. Skulle derfor revisors forhold til foretaksledelsen bli slik at han selv f ler at han ikke lenger kan yte noe positivt bidrag til foretakets fortsatte drift eller dets avvikling vil det yare riktig at han frasier seg vervet. Man rna imidlertid holde fast ved at revisor hverken har rett eller plikt til pa egen hand a underrette almenheten, myndigheter eller langivere om foretakets stilling. En slik informasjonsrett eller -plikt ville gj re revisors situasjon uholdbar, bade i det daglige arbeid, og ved de erstatningssaker man utvilsomt matte regne med. Endelig kunne den resultere i en utvanning av det ledelses- og informasjonsansvar

10 - 7 - som pahviler styret og administrerende direkt r. 3.2 Revisors farheld til svik 09 underslag. Sp rsmalet om revisor kan gj res ansvarlig for oppstatte tap ved under slag 09 misl!gheter er gammelt. slant revisorer i de fleste v~stlige land har det i en rekke Ar v~rt en tydel!g tendens henimot A tone ned sitt engasjement i A forebygge 09 eventue!t A avsl re underslag 09 andre misligheter. I en offisiell uttalelse fra den svenske forening av autorlserte revisorer heter det saledes hi.a: "Revisorns granskning har lcke til sj!lvst!ndigt syfte att forhindra eller uppt~cka forskingringar eller andra oegentllgheter"o Formuleringen har tydel!ge forbilder i tilsvarende uttalelser fra revisororganisasjoner i USA og England. Av aile disse framgar det at revisor ikke vii granske regnskapsdata for a finne ut om det har forekommet misligheter, men at han ved sine unders kelser som prim~rt har til formal A kontrollere Arsregnskapet, kan komme til A avsl re slike forhold. Ved spesiell mistanke om svik, skal revisor unders ke forholdet. Uttalelsene motiveres med at en revisjon som tok sikte pa A avdekke aile tenkelige misligheter ville bli urimelig dyr, og den ville likevel ikke kunne bli 100% effektiv. Imidlertid er ikke aile revisorer, f.eks. i USA, helt enige i disse uttalelser, idet de bl.a. hevder at de har for meget preg av langtrekkende ansvarsfraskrivelser. Ogsa i Norge er det et tydelig nske blant mange revisorer om A fa knesatt det samme prinsipp som f.eks. i den svenske uttalelse, som en del av "god revisjonsskikk". Det kan imidlertid diskuteres hvor holdbart dette ville v~e. Dersom det er et faktum at norkse revisorer if lge lovgivningen har plikt til A foreta unders kelser for A forebygge eller avdekke underslag, ville en avtale mellom revisor og hans klient neppe v~re tilstrekkelig til helt a sikre revisor mot mulig erstatningsansvar. Det synes naturlig A betrakte en slik avtale som analog med en revisjonsinstruks, som if lge aksjeloven 91 ikke kan innskrenke de rettigheter og plikter som revisor har i henhold til lover etc. Meget taler for at norske lovgivere har ment at revisor har en slik plikt. I motivene til revisorloven er forebygg~lse av under slag saledes uttrykkelig nevnt som et av formalene med den store utvidelse av revisjonsplikten som da ble gjennomf rt. Det foreligger ogsa rettsavgj relser hvor domstolen har lagt en slik oppfatning til grunn. Om en norsk revisor har et ansvar for underslagskontroll, betyr dette ikke selvsagt at ansvaret er ubegrenset, eller at revisor skal matte arbeide med urasjonelle metoder. Det naturlige rna v~re a la vurdering av muligheter for svik og UUQerslag 1nngA som en del av den vanllge gransklng.

11 Av spesiell interesse for revisor er de deler av foretakets interne kontrollsystem som har til formal - A sikre en hensiktsmessig og betryggende regnskapsmessig registrering av aile forretningsmessige transaksjoner. - A sikre virksomhetens verdier og konomiske interesser og A forebygge at noe unndras ved misligheter, eller ikke tilsiktede feil. Revisor forutsettes a foreta en kartlegging av disse kontrollsystemer hos sin klient. Han b r sa foreta tester - bl.a. av transaksjonsdata - for a bed mme om beskrivelsen stemmer overens med det faktiske system, hvoretter han rna bed mme om de interne kontrolltiltak er tilfredsstillende. Dersom han bed mmer kontrollsystemet som godt, vii han pa visse omrader kunne begrense den videre revisjon i arets l p til relativt fa tester. Bed mmer han kontrollsystemet som rnindre godt, vii han matte ke antallet tester. Bade stikkpr vekontroll og fullstendig gransking av enkelte dataserier kan da komme pa tale. Muligheten for misligheter skulle i denne sammenheng pri~rt komme inn i bildet som en potensiell kilde til feilaktig behandling av data eller materielle verdier, slik at revisor ogsa tar denne feilkilde i betraktning ved granskingen av databehandlings- og andre rutiner. Dette medf rer selvsagt ikke at sjansene for undersiag osv. elimineres helt; like lite som revisors gransking kan garantere et fulistendig feilfritt datamateriale. Visse former for intern kontroll er f.eks. basert pa at flere funksjon~rer skal behandle en viss transaksjon, og derigjennom kontroliere hverandre. Dersorn aile svikter, vii bevisste eller ubevisste feil kunne forbli uoppdaget; iaiifall for en tid. Under aile omstendigheter vii revisor vankelig kunne kritiseres, dersom han har gjennomf rt en rimel!g gransking i samsvar med god revisjonsskikk. 3.3 Revisors forhold til foretakets interessenter. Som tidligere nevnt s ker lovgivningen a sikre at revisor har en sa fr! og uavhengig stilling at han kan utf re sitt arbeid med en tilstrekkelig grad av personlig integritet, og herunder ta et rimelig hensyn til ulike interessenter9 legitime, delvis motstridende krav. Dette kan neppe bety at revisor uengasjert og lidenskapsl st skal ga til sin gjerning, uten a bi! n~rmere personlig ber rt av hvordan resultatet pavirker hans klient. Tvert om rna det v~re naturiig og riktig at revisor etter hvert vii oppleve en temmelig utpreget identifikasjon med foretaket. Irnidlertid er det nskelig at denne identifikasjon gjelder hele foretaket, og ikke noen bestemt interessegruppe i foretaket. Det rna ogsa v~re av st rste viktighet at revisor bevarer en

12 - " sa objektiv innstl11ing til foretaket, at han f.eks. kan 91 upartiske rad i situasjoner hvor ulike grupper har kryssende interesser; 09 at han ved bed rnmelsen av arsoppgj ret kan bidra til at regnskapsmottakerne far den saklige informasjon som de har krav pa. For a slkre revisors uavhengighet av styret 09 administrerende direkt r be stemmer aksjeloven at revisor skal velges av generalforsarnlingen. Loven betrakter alts! styret og generalforsamlingen som to parter, og revisor far til oppgave a kontrollere styret pa vegne av generalforsamlingen. I mange selskaper kan imidlertid det reelle forhold v~re et an net enn det loven forutsetter. Selv i store foretak forekommer det ikke sjelden at generalforsamlingen er fullstendig dominert av en handfull aksjon~rer som dels utpeker seg selv til styre, og dels velger revisor. Det er heller ikke noe ukjent fenomen at bade aksjon~rer og revisor er gjengangere fran andre selskaper. Fra flere hold er det her gitt uttrykk for betenkeligheter med hensyn til revisors uavhengighet, og i den svenske "Samarbetsutredningen" fra 1970 heter det at "revisorerna om inte formellt sa dock i praktiken manga ganger utses av dem vilkas verksamhet de skall utova tillsyn Over, n!mligen styrelsen och verkstallande direktoren. Detta forhallande kan enligt utredningens mening i tillspetsade situationer inte erbjuda tillr!ckliga gar an tier for opartisk och konstruktiv revision". Aksjeloven s ker delvis a l se problemet ved A Apne adgang for en minoritet blant aksjn~rene til A fa oppnevnt sin egen revisor. Dette er imidlertid en ordning som er ganske upraktisk og sv~rt lite anvendt. "Samarbetsutredningen" foreslo at man i Sverige skulle fa offentlig oppnevnte revisorer ved siden av de generalforsamlingsvalgte, og med de samme rettigheter og plikter - inklusive taushetsplikt - som disse. Ordningen medf rer imidlertid en rekke prinsipielle 09 praktiske betenkeligheber, og forslaget er ikke gjennomf rt. Det vlrker i det hele som om det ikke lar seg gj re A finne noen fullgod l sning pa problemet. Formentlig er det viktlgste at man s rger for at revisor har solid faglig kompetanse, og at foretaket vanskelig kan avskjedige ham uten at den virkelige arsak til dette blir opplyst bade til regnskapsinteressentene 09 til den nye revisor som man nsker A engasjere. Aksjeloven av 1957 innf rte en engelsk regel om at revisor skal fungere pa ubestemt tid, og at en ny revisor bare kan velges dersom det er opplyst om dette i innkallingen til generalforsamlingen. I forslaget til likelydende nordlske aksjelaver fait denne ordningen ut, men den er kommet med i proposisjonen til ny narks aksjelov.

13 r diskusjonen om revisors uavhengighet og forhold til interessentgruppene har hensynet til de ansatte spilt en meget beskjeden rolle. I revisjonslitteraturen er de an5atte - i den utstrekning de i det nele tatt er nevnt - stort sett plasert blant kreditorene eller regnskapsmottakerne. Dette skyldes trolig at Iovgivningen har vist liten interesse for de ansatte i sammenheng med regnskaper osv. Her er situasjonen raskt i ferd med a endre seq. L nnstakerorganisasjoner har reist krav om rett til oppnevning av egne revisorer som spesielt skulle ivareta de ansattes interesser. Fprs!ag om dette er f.eks. blitt fremmet pa LO-kongresser bade i Norge og i Sverige. Disse krav har imidlertid ikke vunnet fram, og det er neppe hverken nskelig eller henslktsmessig a etablere revisorer sam partsrepresentanter. lmidlertid vil ordningen med bedriftsforsamlinger og styrepresentasjon kunne medf re en ny ettersp rsel etter konom±sk informasjon fra de ansatte. 3.4 Utdanning av revisorer. Det kunnskapsniva som kanidatene rna beherske for A best revisoreksamen, er bestemt av de arbeidsoppgaver de skal utf re i samfunnet, ikke av hvilke kunnskaper man kan forvente at kandidatene kan ha tllegnet seg etter en viss skolegang. Her ligger det vesentlige av forklaringen til de h ye strykprosenter man alitid har hatt ved de offentllge revisoreksamener. De oppgaver en revisor skal kunne utf re, setter sa store krav til de faktlske kunnskaper oq evne til a anvende disse i kompliserte problemsltuasjoner, at det ikke er enkelt a l~re dette pa kort tid. lnntil nylig har kandidatene dessuten v~rt henvist til delstudler, dels pa egen hand. Et slikt studieopplegg setter sv~rt store krav til den enkelte student, og mannefallet har hatt dimensjoner deretter. For a bedre undervisningsforholdene ble det i slut ten av 1960-arene satt i gang tiltak, f rst ved Norgens Handelsh yskole og dernest ved flere av distriktsh yskolene, som i februar 1974 f rte til endringer i revisorioven. Etter disse endringer er det apnet to veier fram til de respektlve eksamener. Ved siden av den tidligere "praksisvel" er det etablert "teorlveier", idet man na kan framstille seg til revisoreksamen etter 2~ars studium ved en konomisk/ administrativ linje ved en distriktsh yskole, og til h yere revisoreksamen etter a ha gjennomgatt h yere revisorstudium ved Norges Handelsh yskole. Oet h yere revisorstudium varer i minst ett studiear, og adgang til studiet har slv!l konomer, jurister, sosial konomer og kandldater med bestatt revisoreksamen fra distriktsh yskole. For vrig lar H yskolen "praksiskandidater" med 5 Ars praksis f lge studiet med de samme rettigheter som andre studenter. "Teoriveien" medf rer to vesentlige lettelser i kravene til praksis. For det f rste kan man avlegge eksamen uten f rst

14 ------:l.r---! ha fullf~rt praksis. For det annet reduseres praksiskravet for en statsautorisert revisor fra 5 til 2 Ar. Dette er motivert av den bedrede studiesituasjon som f~lger med et regulzrt fulltidsstudium ved en h~yskole. Imidlertid b~r vel kravet til kvalitet av de to Ars praksis settes h yt, idet man ma se disse Ar sam et meget betydningsfullt element i lzreprosessen. If~lge revisorloven skal den tidligere npraksisveien n fortsatt best! som lovens hovedkrav. Imidlertid har Kirkeog Undervisningsdepartementet i et midlertidig reglement av oktober 1974 bestemt at denne vei skal stenges 1/ Denne noe overraskende avgj relse rimer darlig med den tilsvarende proposisjon fra Aret f r, og dosent Paul VArdal har antydet at det rna vzre skolepolitiske vurderinger snarere enn hensynet til revisorenes kompetanse som ligger bake Databehandlinqsteknikken oq revisjonens fremtid. Som nevnt er det fra EDB- hold spadd en s~rgelig fremtid for revisorer. Nye informasjonssystemer vii etter sigende gj re regnskap og revisjon overfl dig, og EDB-teknikkens utvikling vii gj re det umulig for utenforstaende A granske data og de systemer som registrerer og bearbeider data. Slike synspunkter viser de konklusjoner man kan kornme til nar man kjenner mer til en viss teknikk enn til dens anvendelser, og nar man forutsetter at en teknikk n dvendigvis rna anvendes til det som er teknisk mulig. Skal vi vurdere slike pastander, kan det f rst vzre nyttig A fastsla at revisjon som en funksjon i foretaket ikke er prirnzrt betinget av regnskapets informasjonsmessige utforming eller av den teknikk som anvendes til regnskapsf ringen. NAr man f.eks. for et aksjeselskap har lovregler om pliktig revisjon, er det vesentligste motiv at man her har en kommunikasjonsprosess mellom styret og en lang rekke mottakere som rna vite om den informasjon de far, er palitelig. Revisors oppgave er A forbedre denne kommunikasjonsprosess ved A granske de data sam overf res, det regnskapssystem som har produsert disse, og de bakenforliggende forhold som dataene skal gi mottakerne informasjon om. Skulle derfor regnskapsrapportene bli end ret i for hold til den form de har i dag - og de kan vzre momenter som taler for det - er det dermed ingen grunn til A anta at behovet for ekstern revisjon vii bortfalle. En annen sak er at de rnetoder som revisor anvender, rna tilpasses den aktuelle databehandringsteknikk. Nar det pastas at man vi~'konstruere databehandlingssysterner som ikke lar seg kontrollere av en ekstern revisor, er det ingen grunn til A tvile pa at dette er teknisk mulig. Det har det alltid v~rt; ogs! ved manuelle systemer. Dersom man fortsatt legger like stor vekt pa revisjonsbehovet - 09 pa andre former for ekstern kontroll, f.eks. fra offentlige myndigheters side - kan man lkke akseptere at det konstrueres systemer som i denne sarnmenheng er darligere, ford! man tar i bruk mer avansert databehandling.

15 Et system hvis fremste egenskap er frambringelse av bedre informasjon, rna ogs! kunne dekke det informasjonsbehov som de interne og eksterne kontrollfunksjoner medf rer. Dersorn disse informasjonsbehov skal bli tilgodesett, b r det finne sted et samarbeid mel lorn EDB-spesialister og revisorer, slik at man dels far konstruert sikre og reviderbare systemer, og dels far utviklet revisjonsmetoder som er tilpasset den aktuelle databehandlingsteknikk. Dette utviklingsarbeid vii neppe v~e av enkleste slag, men det beh ver ikke a v~re noe drawback for revisjonsyrkets utvikling at framtiden inneholder aglige utfordringer.

16 IDA - lntegrert DATABEliANDLING A/S v/direksjonssekretrer Per Andreas Vogt, IDA IDA, Integrert Databehandling AjS hie dannet i 1965 av de tre bankene Bergens Privatbank, Christiania Bank og Kredittkasse og Den norske creditbank. Bankene mente en felles EDB-sentral ville g1 den beste l sning pa de store databehandlingsoppgaver som sto for d ren. Med en felles sentral vi! stordrlftsfordeler i produksjonen kunne oppnas. Videre ville de betydelige investeringer som var n dvendig i utstyr og utvikling bli belastet med 1/3 pa hver av bankene. I ordet "integrert" 1.1 en klar malsetting om a s ke databehandlingen l st slik at dobbeltarbeidet bankene i mellom hie eliminert. Sa.ledes hie samarbeidet gjort apent for aile norske banker. I dag er 26 forretningsbanker og 1 sparebank aksjon~rer i IDA. Av disse utf rer 16 banker med ti1sammen 296 bankkontorer sin dag1ige databehandling pa IDA. IDA har avde1inger i Oslo, Bergen og Stavanger og hadde pr.ol ansatte. IDA'S FoRMAL I formalsparagrafen for IDA heter det: "IDA~S formal er: - a utvik1e og kj re bankapplikasjoner for norske banker ved bruk av EDB pa samarbeidsbasis - A assistere bankene ved utvik1ing av avansert styringsmetodikk pa EDB". Dette er en krevende malsetting. For IDA, - som skal bygge opp en effektiv organisasjon pa et avansert teknisk niva, - og for bankene, - som gjennom en rekke samarbeidsorganer skal styre utviklingen.!!va FOREGAR pa IDA Litt forenk1et kan en s1 at aktivitetene pa IDA kan deles i 3, 1) Produksjon med for- og etterarbeider. 2) utvikling av nye rut1ner. 3) De konomiske oppgaver. 1. PRODUKSJON. IDA og IDA~s brukerbanker er i dag pa vei inn ion-line teknikkens omrader. Selv om en del bankkontorer allerede idag er tilknyttet det nye systemet, far de fieste bankkontorer sin databehandllng utf rt etter "gamme1t m nster" og det kan v~re interessant A se hva denne inne~rer,1

17 TRANSPORT pa mqnge mater kan man si at produksjonen pa IDA begynner midt pa dagen. Ved 12 tiden henter IDA-s biler de f rste bilag og sjekker i hovedkontorer og filialer i Oslo, Bergen og Stavanger. Innhentingen foregar utover hele ettermiddagen og hver filial har gjennomsnittlig 3 bes k pr.dag mens hovedkontorene har 10. De bankkontorer sam ligger noe lengre unna, sender sine bilag og sjekker med offentlige transportmidler sa IDA-bilene kan hente forsendelsene pa transportterminalene. De mest fjerntliggende bankkontorer puncher sine bilag selv og sender dataene over telenettet til IDA. REGISTRERING Etter hvert sam bilene Kommer inn til IDA fra sine henteruter, blir bilagene sortert i 2 bunker: a) sjekker b) andre bilag. A) SJEKKER AIle sjekker sam blir innlevert blir f rst microfilmet. Deretter paf res de med magnetskrift (MICR) - valuteringsdag - valuteringsbel p og sjekkbuntene avstemmes. Sjekkene leses tilslutt av en automatisk sjekkleser sam overf rer dataene til en platehukommelse. For A angi mengden av sjekker sam behandles pa denne mate, kan det opplyses at det gjennomsnittlig i 1975 ble lest inn sjekker pr.dag pa denne maten. PA IDA kj res avregning av sjekker bade for forretningsbanker ' og sparebanker. Dataene fra sparebankene mottas pa eget magnetband fra Fellesbanken daglig ved tiden. Etter avregning fordeles konteringsdata til en rekke datasentraler sam kj rer for bankene. B) ANDRE BILAG De andre bilagene blir sendt til punching i IDA-s puncheavdeling for at 095A disse - i likhet med sjekkene - skal fa sine data overf rt til en form sam datamaskinen kan lese. PRODUKSJONSKJ0RING Med data sam nevnt und~r pkt.a; og b)samt input fra en del andre da~asentraler. (~el1esdata, Bankenes Betalingssentral etc.), starter produksjonskj ringen mot registre sam er

18 lagret pa IDA ca.kl I 1975 ble saledes daglig ca transaksjoner kj rt mot 2 millioner konti. Etterhvert som de forskjellige lister (valutalister, sparelister, sjekklister etc.) blir ferdige, sendes de ut i en egen avdeling for ETTERBEHANDLING Listene blir her f rst microfilmet f r de etterbehand~es (kuttes,separeres etc.) og sorteres pa registernummer for deretter a bli levert til transportavdelingen som s rger for utkj ring av listebe. ON-LINE Et eget utvalg med representanter fra bankene og IDA la den B. mai 1972 frem en innstilling om et on-line databehandlingssystem for IDA-bankene. Beslutningen om a endre produksjonsform til slik teknikk resulterte i et prosjekt som krevde omfattende investeringer i utviklingsarbeid og utstyr i bank sa vel som pa IDA. Av de 296 bankkontorer som utf rer sin daglige databehandling pa IDA skal 270 bankkontorer innen utgangen av l.kvartal 1977 ha knyttet seg til IDA via egne terminaler i bankkontorene. Pro idag er allerede 110 bankkontorer tilknyttet og den daglige trafikk over on-line systemet er na ca.bo.ooo transaksjoner. Ion-line systemet far transaksjonene ulik behandling avhengig av type: - sp rretransaksjoner blir omgaende behandlet - meldinger til andre terminaler blir omgaende videresendt - bel pstransaksjoner og registerendringer blir oppbevart for oppdatering over daglig kj ring. Selv med den utvikling som hittil er foregatt har man enna pa langt n~r utnyttet on-line systemets muligheter fullt ute Fremtidens banksystemer vil i st rre grad gi bankfunksjonrerene mulighet for a na alle data i maskinen i det yeblikk det er behov for dem i arbeidsrutinene og samtidig la maskinen ta vare pa de opplysninger som skal registreres. 2.UTVIKLING AV NYE RUTINER Et samarbeidsorgan bank/ida beslutter om nye rutiner skal utvikles. Blir slik beslutning fattet, utvikles rutinen i form av et prosjekt. Prosjektene krever ulik faglig

19 kompetanse og prosjektgruppene er sammensatt pa tvers av den formelle avdelingsoppdeling pa IDA. Til hvert prosjekt utnevnes en ansvarlig prosjektleder som har det fulle ansvar for gjennomf ringen. Han har det totale ansvar for systemutvikling med programmering og utpr ving av alt bade i bank og pa IDA fungerer. Prosjektleder kan enten komme fra IDA eller bank. For hvert prosjekt utnevnes ogsa en pilotbank. Pilotbank har ansvaret for a - analysere nav~rende system - delta i utviklinger av nytt system - forvisse seg om at foreslatt system kan brukes av aile de tre stiftende banker - beskrive "bruk av systemet U slik at det for hver funksjon blir angitt hvilke elementer som rna utf res for at systeme skal fungere etter sin hensikt. Ved a ta utgangspunkt i de st rste bankenes behov, forutsettes samtlige brukerbankers behov i det vesentlige a yare dekket. Nar sa systemet/rutinen er utviklet, gjenstar det a pr ve prosjektet i det virkelige bankmilj. Til det benyttes en testbank (vanligvis pilotbank) som patar seg ~ mindre skala a gjennomf re full bankmessig bruk av systemet og kontrollere at system og brukerdbkumentasjon fungerer etter sin hensikt. Nar testbank har funnet at systemet virker tilfredsstillende; overf res systemet med dokumentasjon til driftsavdelingene SOm fra da av har ansvaret for produksjonskj ring av rutinen og oppl~ring av ber rt bankpersonell og som dessuten behandler eventuelle klager i forbindelse med det nye systemet. 3. DE 0KONOMIRETTEDE OPPGAVER IDA~S konomiavdeling er ansvarlig for interne administrative oppgaver, budsjetter og regnskaper. Avdelingen har ogsa ansvaret for at brukerbankene kostnadsbelastes for de tjenester de tar ut pa IDA. For hver rutine er det beregnet en pris som er bygget opp av renter og avskrivninger pa - det maskinelle utstyr - utviklingskostnader og dessuten vrige produksjonskostnader som henf res til rutinen. Kostnadene belastes brukerbankene saledes n yaktig etter uttak. Investeringer derimot fordeles fortsatt med 1/3 pa hver av de tre stiftende banker. Endelig fore star avdelingen all EDB-faglig utdannelse ved IDA, savel kollektiv grunnutdannelse som mer avanserte og individuelle utdannelsesplaner. AVSLUTNING Grunnlaget for a bruke en felles databehandlingssentral for bankene synes fortsatt a besta. Det er vel hevet over tvil at bankene gjennom IDA har kunnet utvikle systemer som den

20 enekelte bank vanskelig kunne oppna alene. Fordelene ved samarbeidet synes a oppveie de vankeligheter som har meldt seg gjennom arene. Resultatet er imidlertid helt avhengig av bankene selv. Det er de som bruker rutinene og systemene og det er som vet hva de nsker av databehandling i fremtidem - IDA er bare et middel for a na dette mal.

21 SPAREBANKFORENINGEN I NORGE. v/konsulent Steinar Seljegard, Sparebankforeningen i Norge Sparebankforeningen i Norge ble stiftet i 1914 og er sparebankenes n~ringsorganisasjon. Av landets 384 sparebanker pro 1. januar 1976 er 374 medlemmer av foreningen. Dessuten er sparebankenes sentralbank, Fellesbanken A/S, medlem. Foreningen har 42 ansatte. Sparebankforeningen skal if lge sine vedtekter - represen~ere medlemmene og ivareta deres interesser i forhold til myndighetene og andre institusjoner - tilreu.r e og fremme samarbeidet mellom medlemmene og fremme sjonell utvikling av deres organisasjon og virksol - fremme ~ ng og sunn konomi i samsvar med sparebankenes oppgave - gi med' virksoml. cad, opplysninger og annen bistand i deres I sparebankforeningen utformes sparebankenes felles politikk. Sparebankforeningen kan ikke binde de enkelte medlernmer. I praksis blir irnidlertid foreningens anbefalinger som regel fulgt av medlernsbankene. De saker som faller inn under foreningens arbeidsomrade, kan inndeles i to hovedomrader, nemlig: - ivaretagelse av sparebankenes interesser utad og - service overfor medlernsbankene. Sparebankenes felles interesser utad. Forholdet til myndighetene er det viktigste under dette hovedomrade. S~rlig er det sp rsmai vedr rende kredittpolitikken, rentepolitikken og lovendringer som Sparebankforeningen beskjeftiger seg med. I kredittpolitiske sp rsmai foregar kontakten og samarbeidet med myndighetene i f rste rekke g j ennom Det kredittpolitiske rad og Det kredittpolitiske samarbeidsutval g. I rentesp rsmal medvirker foreningen ved de for hand linger om nye rentesatser som finner sted etter en diskontoendring (renteforstaelser). Av og til f res s~rskilte forhandlinger med myndighetene. Et eksempel er de dr ftelser man har hatt om sparebankenes drifts konomi og egenkapitalproblem, og som har f rt til en proposlsjon fra Regjeringen til Stortinget, hvor det foreslas at sparebankene skal fritas for skatt. AIle endringer av lover og forskrifter som kan ha betydning for sparebankenes virksomhet, blir i dag forelagt Sparebankforeningen til uttalelse. Sparebankforeningen driver et utstrakt samarbeid med Den norske Bankforening og Forretningsbankenes Felleskontor. Samarbeidet bestar bl.a. i utforming av forskjellige typer avtaler, f.eks. overenskomster om standardisering av banktekniske rutiner og avtaler om renter, gebyrer, provisjoner og andre forretningsvilkar. Videre har Sparebankforeningen ofte kontakt med andre

22 n~ringsor9anisasjoner for a l se saker av felles interesse. Som eksempel kan nevnes den overenskomst oreningen sammen med Den norsk Bank orening 09 Landbrukets Sentralforbund fikk i stand om en oppgj rs- og driftskredittordning for landbruket. sparebankforeningen gir ut tidsskrifter for barn 09 ungdom 09 produserer undervisningsmateriell etc. om konomlske sp rsmal. Foreningen samarbeider med skolemyndigheter, l~rerorganisasjoner, pressen, Arbeidernes Opplysningsforbund, kvinneorganisasjoner og andre. Service overfor medlernsbankene. Denne vlrksomhet bestar dels i ytelser av generell art, dels 1 individuell bistand til den enkelte sparebank. Foreningens vlktlgste oppgaver er her intern informasjonsvirksomhet, utredningsvirksomhet, bankteknisk og juridisk bistand, markedsf ringsti1tak, samt kurs og opp1~ring av sparebankfunksjon~rer. Informasjonsvirksomheten overfor medlernmene drives i dag gjennom sirku1~rer og meldinger. Videre utgir foreningen Sparebankb1adet, som i f rste rekke henvender seg til till its- og tjenestemenn i sparebankene. Den bankteknsike avdeling i foreningen er utbygget med sikte pa A ti1by de enke1te sparebanker konsulenttjenester pa omradene organisasjon og administrativ rasjonalisering.dessuten ho1des fylkesvise seminarer med sikte pa lederutvikling m.v. Informasjonsavdelingen forestar det fe1les reklamesamarbeid for sparebankene (landsomfattende annonsering,kinorek1ame) og utarbeider brosjyrer, kampanjeopplegg m.v. Den juridiske bistand dreier seg s~rlig om utformingen av regelverk og avtaler og tolkning av lover og forskrifter. Videre avgir den juridiske avdeling uttalelser om rettssp rsmal til medlemsbankene. Oppl~ringsavdelingen arbeider bade med grunnoppl~ring og videreutviklingen av funksjon~rer i sparebankene. I l pet av h stsemesteret 1974 og varsemesteret 1975 ble det arrangert 38 kurs og konferanser med 1048 deltakere. Dertil kom oppl~ringsprogrammet for nyansatte som i samme periode omfattet 559 de1takere. Den konomiske utredningsavde1ingen foretar konomiske og statistiske analyser av sparebankenes virksomhet og driftsforhold, utredninger vedr. sparebankstrukturen/sammenslutninger av sprebanker m.v. Annen virksomhet. Til! utrede sp rsmal av st rre rekkevidde ned setter foreningen av og til komit~er. I 1975 forel! sa1edes en innstil1ing fra den saka1te Myrvollkomit~en am "Sparebankvesenets fremtidige utvik1ing". I forbindelse med at den f rste spare bank en i Norge fy1te 150 ar, utga foreningen i 1972 boken "Studier i sparing og sparebankvesen i Norge ".

23 Foreningens orqaner. Foreningens verste myndighet er arsm tet. Hvert medlem har ~n stemmer. Videre har foreningen et rad sam bestar av representanter for sparebankene (en fra hvert fylke) og en representant for Fellesbanken A/S. RAdets hovedoppgave er A pase at foreningen virker etter sitt formal i samsvar med vedtektene, Arsm tets og radets egne vedtak. Foreningens styre har 8 medlemmer, hvorav 7 velges av arsm tet. Minst 2 av medlemmene skal v~re tillitsmenn i sparebank. Foreningens adm. direkt r er fast medlem. Styret leder foreningens virksomhet, og representerer foreningen utad, har ansvaret for at arsm tets og radets vedtak blir ivaretatt og f rer tilsyn med virksomheten ved foreningens kontor. Styret er direkte ansvarlig over for arsm tet. Radet er et korrektiv for styret, men kan ikke omst te styrets beslutninger. sparebankenes fylkeslag. I aile fylker er det opprettet lokale lag for sparebanker. Et sparebankslags virkeomrade faller imidlertid ikke alltid sammen med fylkesgrensene. Tre fylkesla~ omfatter to fylker, og i ett fylke er det tre lag. Sparebanklagene star fritt i forhold til Sparebankforeningen i Norge. Det bestar imidlertid av en organisasjonsmessig sammenheng ved at formannen i fylkeslaget som hovedregel skal v~re representant for sparebankene i vedkommende fylke i Sparebankforeningens rad. I Sparebankforeningens vedtekter er det bestemt at i viktige saker skal man savidt mulig innhente fylkeslagenes uttalelser. I fylkeslagenes vedtekter heter det som regel at laget skal samarbeide med Sparebankforeningen i Norge. Sparebankforeningen er vanligvis representert ved fylkeslagenes Arsm ter. De fleste av fylkeslagene har etter hvert ansatt distriktskonsulent. Dette har muliggjort en mer kontinuerlig aktivitet, og sparebankenes interesser pa det lokale plan er blitt bedre ivaretatt. Distriktskonsulentene samarbeider med Sparebankforeningens administrasjon. Fylkeslagene arrangerer lokale kurs for sparebankfunksjon~rer, bistar ved felles annonsering for medlemmer 09 organiserer samarbeid om st rre lanesaker.

24 - n- EGEN LOKALFORENING FOR OSLO-OMRAOET? Norsk Bankrevisorforening ble dannet i 1921 for A ivareta bankrevisorenes interesser i hele landet. Den fikk sitt hovedsete i Oslo. Dette f rte med seg at n~ 100 % avail styrerepresentasjon ble rekrutert fra Oslo eller n~meste omegn. F rst i de senere Ar fikk man en st rre geografisk sprednlng av styresammensetningen. Opprettelse av lokalforeninger i Tr ndelag, Bergen 09 Rogaland i begynnelsen av 70-Arene f rte til vedtektsendringer i Der heter det i 9 hl.a.: "Lokalgrupper eller utenbys medlemmer hvor lokalgrupper ikke er opprettet, b r Viere representert i styret." Dette har i praksis f rt til at lokalforeningene i Tr ndelag 09 Rogaland er representert i det sittende styre, noe som uten tvil har f rt til en mer styrket og levedyktig forening. Hovedforeningen har, samtidig sam den har virket for aile landets revisorer, fungert med vekslende hell sam lokalforening for Oslo-omrAdet. Man kan imidlertid ikke forvente at et styre sammensatt fra hele landet skal vise den samme entusiasme for bankrevisorene i Oslo og deres behov, sam en ren lokalforening vii gj re det. Hovedforeningen har da ogsa langt viktigere oppgaver 8 ta hand om sam f.eks. kursvirksomhet og l pende kontakt med offentlige myndigheter i faglige sp rsmal. Vi revisorer i Oslo-omrAdet b0r derfor bade sam en avlastning for hovedforeningen, og for bedre 8 ivareta egne interesser med hensyn til 8 fa ket aktiviteten pa medlemsm ter i Oslo, g8 inn for dannelse av ren lokalforening. N~r 1/3 av foreningens medlemmer (ca.l50) har sitt virke i Oslo-omrAdet, sa det burde ikke v~e vanskelig A fa samlet et tilstrekkelig antall dyktige og interesserte medlemmer sam er villige til A ta i et tak for A fa dannet en egen lokalforening. Det vil bli arrangert medlemsm te i Oslo i h st. Skal vi innen den tid sondere mulighetene for a fa nedsatt en arbeidsgruppe som far i oppdrag a etablere lokalforening i Oslo-omradet inn en neste Ars generalforsamling? Tr ndelag~ ' Bergen og Rogaland har greid det! Er Oslo darligere? "".

25 INNSTILLINGsRAD I REVISJONEN. v/revisor Rolf Bull, Dnc. I den nye tariffavtalen mellom B.F.S. og F.A./S.A. er det inntatt et nytt punkt under 14 om Ansettelsesutvalg - Innstilllngsrad: " 14 punkt C. Innstillingsdid for Revision's-personell. I banker (hovedkontor, inklusive avdelingskontorer og filialer) med mer enn 15 fast ansatte funksjon~rer i revisjonen, etableres et eget innstillingsrad som avgir innstilling til revisjonssjefen ved besettelse av ledige stillinger i det utvidede regulativ. Innstillingsradet skal ha h yst 4 medlemmer, hvorav en halvpart oppnevnes av revisjonsledelsen, og den andre halvpart velges av og blant de fast ansatte funksjon2rer i revisjonen." De etablerte innstillingsrad i banken for vrig kan ikke gi innstilling til ansettelser i revisjonen, da dette ikke er forenlig med revisjonpersonalets integritet i forhold til bankens ledelse og tjenesternenn. ut i fra kravet om at revisjonpersonalet b r ha samme medinnflytelse ved ansettelser i revisjonsavdelingen som de vrige bankfunksjon~rer har gjennom sine innstillingsrad, har Norsk Bankrevisorforening arbeidet aktivt for eget innstillingsrad i revisjonen. Foreningen ble bare i noen grad h rt av BFS i denne saken og det er vel pa tide at Norsk Bankrevisorforening far sitt eget forhandlingsutvalg, pa linje med f.eks. IDA-personalet. Oet kan kanskje virke rart at det avtalefestes innstillingsrad i revisjonen og ikke ogsa ansettelsesutvalg, nar det samtidig innf res i banker med mer enn 75 fast ansatte som skal be sette ledige stillinger i det utvidede regulativ i banken for vrig. Men ansettelsesutvalg kommer i konflikt med Forskrifter om revisjon i Forretningsbanker/Sparebanker, 4 hvor det heter at det er ansvarlig revisor ( i sparebanker sammen med kontrollkomite~n) som an setter det n dvendlge personale og fastsetter deres l nn. Anroerkning 2 til ansettelsesutvalg og innstillingsrad, l4, som omhandler den arlige gjennomgaelse av de ansattes l nnsforhold, er ikke spesielt nevnt for revisjonspersonellet, men man rna ga ut i fra at dette ogsa skal gjelde i revisjonen. Anmerkning 1 til innstillingsrad, 14, am at det anbefales a etablere innstillingsrad i mindre banker hvor forholdene ligger til rette for det, rna ogsa formodes a gjelde for revisjonen. For & hindre tvil am disse forholdene, h r anmerkningene ogsa inntas under punkt c i 14. Oet kan ogs& nevnes at under den generelle tillitsmannsordningen i banken, hjemles en rekke krav til ledelsen om a orientere bankens tillitsmenn om endringer i bankens virksomhet. Oet er vel et sp rsmal om ikke Norsk Bankrevisorforening b r arbeide for en lignende ordning for revisjonen i fremtlden for a silere revisorpersonalet sarnrne innflytelse over sin arbeidssituasjon som bankens personale for vrig.

26 NYTT FRA STYRET. ARSM0TE Styret har besluttet at arsm tet 1977 skal legges pa samme tid sam den faglige hovedkonferansen. Sannsynlig dato for arsm tet er Endelig melding vii bli medtatt i neste nummer av bladet. INNSTILLINGsRAD. Styret henstiller til medlemmene om a merke seg innholdet: Hovedoverenskomsten mellom Norske Bankfunksjonrerenes Forbund (NBF) og FA/sA 14 C om innstillingsrad for persona let i banker der dette er aktuelt for. Sp rsmal kan sendes til foreningens responsutvalg vi formann Age L ken. DISTRIKTSKURS Styret vii, i samarbeid med lokalforeningene, unders ke om det er interesse for a arrangere distriktskurs h sten 77/varen 78. Skriv til styret hva du mener om dette. KONTIGENT Det gjenstar enna noen som ikke har betalt. Vennligst betal snarest til kassereren.

27 0NSKER DU A ROMME I KONTAKT MED NOEN AV STYRETS MEDLEMMER? Nedenfor vii du finne navn, adresse og telefonnummer til styrets representanter i 1976/77. Formann Age L ken Bergen Bank, Oslo Tlfo (02) Nestformann Thor1eif Mostue Modum Sparebank, Vikersund Tlf. (02) Rasserer Arne Sj enden Bergen Bank, Oslo TIL (02) Styremed1emmer Erik B rresen Hedemarken Sparebank, Hamar Tlfo (065) Varamenn Retil E11efsen Rolf Bull Bj rn HAmpland Nils Numedal Steinkjer Sparebank, Steinkjer Tlf 0 (077) Tlfo (077) (privat) Den norske Creditbank, Oslo Tlfo (02) Sparebankenes Sikringsfond Revisjonskontoret Tlfo (02) Bergen Bank, Sandnes Tlf. (045) Formenn i l~kalstyrene: Bergen: Rogaland: Tr nde1ag: Ingolf Davidsen Nils Nummedal Bjarne Aftret Fana Sparebank, Nestun Tlf. (05) Bergen Bank, Sandnes Tlf. (045) 635P Forretningsbanken A/S,Trondhelm THo (075) 21560

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Sparebankforeningens vedtekter

Sparebankforeningens vedtekter Sparebankforeningens vedtekter Vedtatt av årsmøtet 22. oktober 2009, sist endret på årsmøte 24. mars 2015. Endringene vedtatt i mars 2015 trer i kraft fra 1. januar 2016. Formål 1. Sparebankforeningen

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

Arbeid med tiltak for budsjettbalanse Klinikk Psykisk helsevern og rus - Oppfølging av sak 90/2015

Arbeid med tiltak for budsjettbalanse Klinikk Psykisk helsevern og rus - Oppfølging av sak 90/2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/533 Inger Lise Balandin 78 46 58 61 Alta, 18.04.16 Saksnummer 45/2016 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef, Klinikk psykisk

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET 1. KONTROLLUTVALGETS FORMÅL Kontrollutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 60, nr 9. Kontrollutvalget forestår

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund

Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Vedtekter for Verdipapirforetakenes Forbund (Etter endringer vedtatt på generalforsamling i Verdipapirforetakenes

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene:

I Jakten p Dypet vil det med ujevne mellomrom dukke opp ulike hendelseskort. De finnes tre typer av disse kortene: Spillinformasjon: Jakten p Dypet Jakten p Dypet er et simulasjonsspill som tar utgangspunkt i hvordan det er drive et selskap innen petroleumsbransjen. Spillet gir en forenklet, men likevel realistisk

Detaljer

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012

Instruks for styret i. Sunnaas sykehus HF. Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF Vedtatt i styremøte i Sunnaas sykehus HF den 28. november 2012 1. Innledning Instruks for styret i Sunnaas sykehus HF er i samsvar med prinsipper som gjelder for

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015

VEDTEKTER ENERGI NORGE. Oppdatert 20. mai 2015 VEDTEKTER ENERGI NORGE Oppdatert 20. mai 2015 Vedtatt på 2. november 2000. Endret 29. mai 2001, 25. mai 2004, 30. mai 2007, 26. mai 2009, 26.mai 2010, 24. mai 201, 21. mai 2014 og 20 mai 2015 Vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Sensorveiledning praktisk prøve 2010

Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Det forventes at kandidatene i første rekke demonstrerer kunnskap om regelverket og trekker riktige konklusjoner basert på dette kun gjennom korte poengterte drøftelser.

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik Bakke Hjelmaas Larsen Jeg er større enn Gud. Jeg er ondere enn djevelen. Tiggerne har meg. De rike

Detaljer

STAFO - SAMFUNNSSIKKERHET VEDTEKTER

STAFO - SAMFUNNSSIKKERHET VEDTEKTER STAFO - SAMFUNNSSIKKERHET VEDTEKTER Vedtatt av representantskapet 1.4.2014 Vedtekter for STAFO - samfunnssikkerhet Stiftet 01. april 1965 I ORGANISASJON 1 1. Navnet på foreningen er STAFO-samfunnssikkerhet

Detaljer

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn).

1.2 CP-foreningens fylkesavdeling betegnes CP-foreningen i.. (fylkets, regionens navn). VEDTEKTER 1 Navn 1.1 Organisasjonens offisielle navn er Cerebral Parese-foreningen som forkortes CPforeningen. CP-foreningens engelske navn er The Norwegian Cerebral Palsy Assosiation. 1.2 CP-foreningens

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Advokat Pål S. Jensen pal.jensen@steenstrup.no telefon 33 01 77 70 5. februar 2009 Det erstatningsrettslige styreansvaret Avgrensning mot straffansvar

Detaljer

Har hatt alternative turnusordninger i mer enn 10 år (fortrinnsvis kveld/hvilende natt), men med økt bruk og flere ulike ordninger fra ca 2006/2007.

Har hatt alternative turnusordninger i mer enn 10 år (fortrinnsvis kveld/hvilende natt), men med økt bruk og flere ulike ordninger fra ca 2006/2007. Årsverk i turnus og antall ansatte (fordelt på 10 turnuser) 92,5 150 Kompetansefordeling: Miljøterapeuter: 38% Fagarbeidere: 37% Assistenter: 25% Kjønn: Menn: 21% Kvinner : 79% Antall brukere/beboere med

Detaljer

Vedtekter for BankID Norge

Vedtekter for BankID Norge Vedtekter for BankID Norge Fastsatt av Finansnæringens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor 10.12.08. Senere endringer framgår av vedlagte endringslogg. 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498

VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RUGLANDVEIEN BARNEHAGE SA, ORG. NR. 971475498 Vedtatt på ekstra ordinært årsmøte den 30.10.2012 1. Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor m.v. Sammenslutningen

Detaljer

Tilsettings- og personalreglement Innholdsfortegnelse

Tilsettings- og personalreglement Innholdsfortegnelse Tilsettings- og personalreglement Innholdsfortegnelse Del 1 Generelt... 2 1 Virkeområde... 2 2 Unntak fra reglementsbestemmelsene... 2 Del 2 Kunngjøring... 2 3 Kunngjøring av stillinger... 2 4 Kunngjøringens

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA

STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA STYREINSTRUKS FOR SERODUS ASA 1. FORMÅL - UNNTAK 1.1 Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for styret i Serodus ASA. 1.2 Styret

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Eventuelle avvikende kontraktsvilk r er uten virkning for kontrakten med mindre Oppdragsgiveren skriftlig har godtatt dem.

Eventuelle avvikende kontraktsvilk r er uten virkning for kontrakten med mindre Oppdragsgiveren skriftlig har godtatt dem. 1. Anvendelse Disse standard kontraktsvilk r gjelder mellom NDLA (heretter kalt Oppdragsgiveren) og den part som p tar seg konsulentoppdrag (heretter kalt Konsulenten). Eventuelle avvikende kontraktsvilk

Detaljer

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS

Vedtekter for aksjeselskapet. Karusellen AS Vedtekter for aksjeselskapet Karusellen AS 1 VEDTEKTER FOR AKSJESELSKAPET KARUSELLEN AS...3 1) NAVN... 3 2) FORMÅL... 3 3) AKSJONÆRER... 3 4) GENERALFORSAMLING... 4 5) GENERALFORSAMLINGENS OPPGAVER...

Detaljer

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013.

VEDTEKTER. Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. STIFTELSEN ANKER STUDENTBOLIGER OG HOTEL (Anker STI) VEDTEKTER Med endringer vedtatt den 3. juni 2013. 1 Formål Stiftelsen Anker Studentboliger og Hotel (Anker STI) er en næringsdrivende stiftelse som

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund

Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Regler for autorisasjonsordning for ansatte i medlemsforetak i Verdipapirforetakenes Forbund (Vedtatt på

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet.

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet. Vedtekter for Norsk Geografisk Selskap 1. Navn Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) 2. Virkeområde Foreningens virkeområde er hele landet. 3. Formål Foreningens formål er å: være et faglig

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter. ILO konvensjon nr 138, om minstealder for adgang til sysselsetting

FNs konvensjon om barnets rettigheter. ILO konvensjon nr 138, om minstealder for adgang til sysselsetting FNs konvensjon om barnets rettigheter Sammendrag: FNs konvensjon for barnets rettigheter, populært kalt barnekonvensjonen, er den konvensjonen som er ratifisert av flest land. Det er kun Somalia og USA

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46

Klagenemndas avgjørelse den 22.03.2004 i sak 2004/46 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede utlyste en åpen anbudskonkurranse, der et av tildelingskriteriene var kjennskap til SiteEd og OFGs øvrige løsninger. SiteEd viste seg å være et rammeverk

Detaljer

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)

Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) Vedtekter for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) 1 NAVN OG STATUS Foreningens navn er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL). KOL er en selvstendig, partipolitisk nøytral forening

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse.

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse. Reglene om styret, dets oppgaver og ansvar, har vært gjenstand for adskillig interesse gjennom konkrete saker i den senere tid. Det skal derfor nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste regler

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Kapittel 1. Innledende bestemmelser Regler om AvtaleGiro Fastsatt av styret i Bankforeningens Servicekontor 14.06.95 og styret i Sparebankforeningens Servicekontor 01.05.95. Reglene trådte i kraft 01.09.95. Reglene er sist endret 10.06.2015

Detaljer

VEDEKTER FOR BERGHOFF BARNEHAGE

VEDEKTER FOR BERGHOFF BARNEHAGE VEDEKTER FOR BERGHOFF BARNEHAGE Innholdfortegnelse 1 Barnehagens formål. 2 2 Forvaltning av barnehagen 2 3 Opptak av barn. 2 4 Opptaksmyndighet og klageinstans og vilkår for kommunal støtte... 2,3 5 Oppholdsbetaling

Detaljer

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA Vedtatt den 26.11.2010 1. Lagets firma og forretningskontor Lagets firma er Alta Kraftlag SA. Lagets forretningskontor skal være i Alta kommune. 2. Lagets formål Alta Kraftlag

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP AS - VALG AV KANDIDATER TIL STYRET 2012-2014

HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP AS - VALG AV KANDIDATER TIL STYRET 2012-2014 Arkivsaksnr.: 12/634-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP AS - VALG AV KANDIDATER TIL STYRET 2012-2014 Ordførers innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

A K S J O N Æ R A V T A L E

A K S J O N Æ R A V T A L E A K S J O N Æ R A V T A L E vedrørende NYTT NAVN AS Denne aksjonæravtalen ( Avtalen ) er inngått den [dato] mellom (1) BERGEN KOMMUNE, organisasjonsnummer 964 338 531 (2) ROGALAND FYLKESKOMMUNE, organisasjonsnummer

Detaljer

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge

Vedtekter. Kirkens SOS i Norge Vedtekter Kirkens SOS i Norge Vedtekter for Kirkens SOS i Norge Vedtatt av Landsmøtet 28.04.2004, med endringer av 09.04.2005, 01.04.2006 og 30.04.2008. 1 BASIS Kirkens SOS i Norge er en selvstendig sammenslutning

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Policy for etikk og forretningsatferd

Policy for etikk og forretningsatferd Åpen 1/ 6 Policy for etikk og forretningsatferd 1. Formål Dette dokumentet definerer Skandiabanken ASA ( Banken ), sine etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene er utformet på et overordnet nivå

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund

Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015. Vedtekter. Arbeiderbevegelsens Presseforbund Vedtatt av landsmøtet 28. april 2015 Vedtekter Arbeiderbevegelsens Presseforbund 1 1 ARBEIDERBEVEGELSENS PRESSEFORBUND er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO) og er en sammenslutning av redaksjonelt

Detaljer

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken.

VEDTEKTER. for. Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569. Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres som Oppdalsbanken. VEDTEKTER for Opdals Sparebank Org. nr. 937 901 569 KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Opdals Sparebank er opprettet den 28. januar 1856. Banken kan markedsføres

Detaljer

Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS

Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Instruks for styret Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS 1 1. Innledning Instruks for styret i Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS (LAT ANS) er utarbeidet i samsvar med

Detaljer

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som Det internasjonale arbeidsbyråets

Detaljer

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010

Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF. Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 Instruks for styret HELSE SØR-ØST RHF Vedtatt i styremøte 8. juni 2007 med endringer vedtatt i styremøte 4. februar 2010 1. Innledning Instruksen for styret i Helse Sør-Øst RHF er utarbeidet i samsvar

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014

VEDTEKTER. for Arbeidsgiverforeningen Spekter. Sist endret på generalforsamlingen 2014 VEDTEKTER for Arbeidsgiverforeningen Spekter Sist endret på generalforsamlingen 2014 INNHOLD Innholdsfortegnelse... 2 FORMÅL... 4 1-1 (Formål)... 4 MEDLEMSKAP... 4 2-1 (Medlemskap)... 4 2-2 (Søknad om

Detaljer

NORMALLOV FOR TRAVLAG

NORMALLOV FOR TRAVLAG NORMALLOV FOR TRAVLAG * * * Lov for.travlag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer på lagets generalforsamling senest av. Godkjent av Styret i DNT den.. 1 Navn (1). travlag stiftet, som er

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger

meldinger Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger meldinger SKD 1/12 9. januar 2012 Rettsavdelingen, innkreving Skatte- og avgiftsmyndighetenes tilsagnsordninger Meldingen omhandler skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å gi betinget tilsagn om tilskudd

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Bruksanvisning /veiledning

Bruksanvisning /veiledning Bruksanvisning /veiledning for praktisk gjennomføring av årsmøte i Norsk Folkehjelp Oppdatert av Per Øivind Eriksen for Norsk Folkehjelp desember 2014 Innhold. Forarbeid til årsmøtet Vedtektene om årsmøte

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

Vedtekter Klepp Sparebank

Vedtekter Klepp Sparebank Vedtekter Klepp Sparebank Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Klepp Sparebank er opprettet i 1923. Vedtektene ble godkjent første gangen ved kgl. res. den 21. september 1923. Sparebanken skal ha

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer