Kunstige østrogener - en trussel for det biologiske mangfold?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunstige østrogener - en trussel for det biologiske mangfold?"

Transkript

1 NR. 10/94 Kunstige østrogener - en trussel for det biologiske mangfold? ISBN ISSN Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo Tlf Faks

2 Innhold: Side: 0. Sammendrag Innledning Tungt nedbrytbare organiske miljøgifter (TOM) Stoffgrupper og bruksområder Utbredelse Virkning på organismer. 8 - Kreft og skader på arvestoffet. - Immunforsvaret. - Nervesystemet. - Reproduksjonssystemet. 3. "Kunstige østrogener" og artsmangfoldet Stoffgrupper Menneskelagde stoffer med dokumenterte østrogenlignende egenskaper Stoffer som virker forstyrrende på reproduksjonssystemet og hormonbalansen Bruksområder og utbredelse Rammede arter Helsekonsekvenser for mennesker Forvaltningsmessige tiltak for å hindre utbredelse av TOM Miljøavtaler hvor Norge deltar Internasjonale mål Forvaltningsmessige tiltak for å hindre utbredelsen av "kunstige østrogener" Diskusjon/ konklusjon Referanser. 23 Appendiks 1: Forkortelser. 2

3 0. Sammendrag. Dyr og mennesker i hele verden eksponeres for miljøgifter. Det er ikke noe nytt at en rekke av disse stoffene har negativ reproduktiv effekt. Det nye er dokumentasjonen av at dette ikke bare er en teoretisk effekt ved høye doser i laboratorier, men faktisk kan påvises hos mennesker og dyr flere steder i verden. I tillegg til skader på reproduksjonssystemet øker dokumentasjonen på skader av immunforsvaret, nervesystemet og det endokrine system. Dette er allerede en trussel for enkelte bestander, og en forventer å se flere skader i årene framover. De miljøgiftene vi er mest redde for virker som kroppens egne signalmolekyler og kan forstyrre viktige prosesser i kroppen. Vi vet at noen miljøgifter virker som kvinnelige kjønnshormoner og på den måten forstyrrer reproduksjon og fosterutvikling. Om miljøgifter kan virke som andre signalmolekyler i kroppen er foreløpig ukjent. Nedsatt evne til formering er beskrevet i en rekke ulike arter. Fisk i 28 ulike elver i England er tvekjønnede, krokodiller i Florida har misdannede kjønnsorganer og eggene deres klekkes ikke, studier av mink i Europa og Amerika viser at bestandene avtar raskere enn antatt og at dyrene inneholder store mengder miljøgifter. Langs kysten av Nederland er det påvist redusert mengde avkom hos sel og i Østersjøen har en vist at sel har nedsatt immunforsvar, som følge av forurensning i sjøen. Hos isbjørn er en bekymret for de høye konsentrasjonene av miljøgifter i dyret og hos mennesker foreligger det rapporter fra ulike land om avtagende spermkvalitet, økt kreftrisiko og økende antall barn med problemer som kan skyldes skader på nervesystemet eller immunforsvar. Redusert reproduksjonsevne er ikke skade forvoldt av akutt forurensning, men skyldes opphopning av miljøgifter i organismen over tid. Miljøgiftene gjør sannsynligvis størst skade på foster under et eventuelt svangerskap og senere ved diing. Den eneste kjente måten en organisme kan kvitte seg med miljøgiftene på er gjennom morsmelk. Stoffer med østrogenlignende egenskaper brukes blant annet som sprøytemidler, de kan inngå i ulike plastprodukter og i vaskemidler. Mange av disse stoffene finner en igjen i kloakkslam og elvesedimenter og det er meldt om forekomster i grunnvannet i Danmark (Steen Nielsen, 1994). En har bare så vidt løftet fliken på teppet i denne saken. Det er et opplagt behov for mer forskning på dette området både nasjonalt og internasjonalt. Her står vi overfor betydelige tverrfaglige utfordringer. Imidlertid ser vi allerede et bilde som klart forsterker behovet for tiltak med de forvaltningsmessige virkemidlene vi har i dag, og berettiget behov for nye. At det nå finner rundt menneskelagde kjemikalier, viser det at det ikke er mulig å forske på konsekvensene av hvert enkelt kjemikalie. 3

4 Et eksempel på tiltak kan være å etablere en modell for vurdering av risiko som er forholdsvis uavhengig av lokale forhold og som må løfte persistens langt høyere enn det andre risikomodeller til nå har gjort. Samtidig bør det utvikles en forvaltningsmodell som setter miljøforvaltningen i stand til å rette tiltak mot grupper av kjemikalier i markedet og ikke minst, mot de som er i ferd med å lanseres. Dette er oppgaver som delvis må løses internasjonalt, men norsk forvaltning har et spesielt ansvar for disse problemene fordi vi er så utsatt for langtransporterte forurensninger og fordi nordområdene er spesielt utsatt på grunn av redusert nedbrytningshastighet. Norges Naturvernforbund ønsker å fremme en konstruktiv og tverrfaglig debatt om dette saksfeltet i Norge, som ikke er basert på spekulative oppslag. Derfor ønsker vi å bringe fram den informasjonen vi har tilgang på gjennom internasjonale forskningsnett og presentere dette for aktuelle norske forvaltningsorganer og forskere som grunnlag for en diskusjon om oppfølging. 4

5 1. Innledning. Prosjektets opprinnelige tittel var østrogeneffekter av miljøgifter. Det ble innvilget kr fra Miljøverndepartementets avdeling for internasjonalt samarbeid, luftmiljø og polarsaker til en litteraturstudie om dette temaet. Under arbeidet med litteraturen ble det klart at de langt fleste stoffene som er rapportert å ha østrogenlignende effekter eller skader reproduksjonssystemet på andre måter er tungt nedbrytbare organiske miljøgifter (TOM) (engelsk: Persistent Organic Pollutants). Nedsatt reproduksjonsevne på grunn av miljøgifter, er et av de problemene en ser som følge av eksponering for TOM, andre typer skader er nedsatt immunforsvar og skader på nervesystemet. Vi har i rapporten lagt hovedvekt på skader man mener kan skyldes miljøgifter med østrogenlignende effekter. Oftest vet man ikke om de skadene man ser skyldes at noen miljøgifter har "østrogenlignende" egenskaper eller om miljøgiftene på andre måter går inn og forstyrrer kroppens funksjoner. Tverrfaglig kunnskap om effekter av TOM vil være helt nødvendig for å lage en handlingsplan for å hindre utbredelse av stoffer som skader mennesker og dyr. På grunn av meget kort tidsfrist beklager vi eventuelle feil og mangler i rapporten. For utfyllende informasjon kan prosjektleder kontaktes hos Norges Naturvernforbund. NORGES NATURVERNFORBUND Sigrun Ringvold (1994). 5

6 2. Tungt nedbrytbare Organiske Miljøgifter (TOM). Tungt nedbrytbare organiske miljøgifter (TOM) er organiske stoffer som vanskelig lar seg bryte ned både fotolytisk (v.hj. a lys), biologisk og kjemisk. Mange TOM har lav vannløslighet og høy fettløslighet, noe som gjør at de akkumuleres i fettvev. Mange TOM fordamper lett, og kan fraktes over store avstander. Klimatiske forhold gjør at TOM fordamper i områder med stor fuktighet og høy temperatur, fraktes med luft og felles ut og i områder med lav temperatur. Eksempler på TOM er: 1. Persistente plantevernmidler: Dieldrin, DDT, toksafen, klorodaner, og heksaklorosykloheksan. 2. Kjemikalier brukt i industrien: PCB-forbindelser. PAH-forbindelser. 3. Nedbrytningsprodukter, eller biprodukter fra industri: Polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte dibenzo-pdioksiner (PCDD), polyklorerte dibenzofurener (PCDF), heksaklorbenzen (HCH). TOMs egenskaper har ført til økt bekymring for deres effekt på organismer. Særlig er en bekymret for de artene som er på toppen av næringskjeder og derved får i seg mest av miljøgiftene Stoffgrupper og bruksområder. TOM kommer nesten utelukkende fra menneskelige aktiviteter. De dannes ved bruk av en del organiske kjemikalier, ved smelte og raffineringsprosesser, ved bruk av klor i treforedlingsindustrien og fra lekkasjer, utslipp og dumping av materiale fra denne typen virksomhet (se boks 1). Boks 1: Stoffgrupper og bruksområder. 1. Biologiske: a) Polyaromatiske hydrokarboner (PAH): PAH kan dannes av noen planter, alger og mikroorganismer, men produksjonen er liten sammenlignet med menneskelig aktivitet (ECE-rapport 1994). b) Organohalogenerte forbindelser: (Mest brukte halogener er klor, brom og iod). Mer enn 1500 ulike halogenerte kjemikalier produseres og slippes ut i omgivelsene av marine organismer, insekter, bakterier og sopp (Gribble 1992). Det arbeides mye for å finne ut hvor store mengder som produseres naturlig, men foreløpig peker det meste av forskningen i retning av at det er all grunn til å være bekymret over mengdene menneskelagde organohalogenerte stoffer som slippes ut i naturen (ECE-rapport 1994, Birnbaum 1993, Bommanna 1994). Forts. 6

7 2. Fra menneskelige aktiviteter: a) Stoffer som er blitt og blir produsert for spesielle formål: - Polyklorerte bifenyler (PCB): PCB-holdige oljer er blitt brukt som isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr (kondensatorer, transformatorer) og som fugemasse. Stoffet er blitt spredd i miljøet ved utskiftninger av oljen uten korrekt viderebehandling, ved utstyrshavarier og når utstyr blir for gammelt og må skiftes ut (SFT-rapport nr ). Bruken av PCB-forbindelser er nå redusert i en rekke land. I Nordsjødeklarasjonen er målsettingen en full utfasing i løpet av Til tross for svært god dokumentasjon på PCB-forbindelsers toksiske egenskaper, brukes stoffet fremdeles en rekke steder i verden. Blant annet regner en med at PCB-forbindelser er fremdeles brukes i den russiske elektrisitetsindustrien og i Russiske skip (UN ECE 1991). I en nyere studie hvor en har sett på nivåer av klororganiske forbindelser i menneskers fettvev i USA, Canada, Storbritannia, Nederland og Japan, ser det ut til at til tross for redusert bruk av PCB i industrialiserte land, er nedgangen av PCB-innholdet i fett liten (Kutz et al. 1991). At PCB-innholdet i fett ikke synker kan skyldes at 2/3 av den PCB som er blitt produsert, fremdeles er i bruk, eller er dumpet på åpne fylleplasser (Tanabe 1988). - Plantevernmidler: En rekke TOM har blitt brukt og brukes fremdeles som plantevernmidler. Disse er spesiallaget for å spres ut i miljøet for å ta livet av sopp eller insekter. Noen av de plantevernmidlene en brukte før er nå forbudt eller brukes i reduserte mengder fordi en har oppdaget uheldige virkninger av dem. Andre brukes fremdeles i store mengder. DDT, aldrin, dieldrin og klorodan er stoffer som er forbudt i industrialiserte land. Bruken av stoffene er allikevel bekymringsfull, både fordi en fortsetter å bruke dem i begrensede mengder i industrialiserte land, men særlig fordi bruken av dem i mange utviklingsland øker (Mowbray 1988, Goldberg 1991). Lindan (τ-hch) er et plantevernmiddel som er forbudt i noen land, mens det kan brukes uten restriksjoner i andre land. Det er et av de stoffene en finner mye av i omgivelsene. I Norge klassifiseres Lindan som et stoff som representerer et miljøproblem (SFT-rapport nr ). b) Avfallsprodukter fra industriprosesser og avfallsforbrenning: - Dioksiner: Av industrielle kilder i Norge er Hydro Magnesium og Falconbridge Nikkelverk de mest betydningsfulle. Klorbleking, avfallsforbrenning og avgasser fra bruk av blyholdig bensin er andre kilder (SFT-rapport nr ). c) Utslipp ved forbrenningsprosesser, fra oljevirksomhet og oljeprodukter. - Polyaromatiske hydrokarboner (PAH): Forbrenning av kull og olje (særlig ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale og fossilt brennstoff) står for hovedutslippene av PAHer. Bruk av tjæreprodukter og produksjon av aluminium og jern er andre betydningsfulle kilder (ECE-rapport 1994). I Norge regnes aluminiumsverk, kalsiumkarbidverk, ferromanganverk og oljevirksomheten i Nordsjøen som mest betydningsfulle kilder (SFT-rapport nr ) Utbredelse. TOM fordamper lett, og kan fraktes over store avstander. Klimatiske forhold gjør at 7

8 TOM fraktes fra områder med høy temperatur til områder med lav temperatur (Oeme 1991, Larsson et al. 1989, Goldberg 1975, ECE-rapport 1994). Transporten av TOM fra den sydlige halvkule til kalde områder i Nord er nå så godt dokumentert at det blir kaldt "Det globale destillasjons og kald-kondensasjons problemet" (Dep. Planet earth 1994, Loganathan et al. 1994). Den globale destillasjonsprosessen går ut på at: 1. Stoffer med høyt damptrykk (HCB, DDT, PCBer, Toksafen) kondenseres ut til omgivelsene ved kalde breddegrader. 2. Fordampning av TOM på den sydlige halvkule vil ende opp i kalde regioner. 3. Hvor langt stoffene transporteres er avhengig av klima og stoffenes damptrykk, se fig. 1. (Wania 1993, Pacyna et al. 1993). De høyeste nivåene av TOM i miljøet finner en rundt ekvator, hvor de fremdeles brukes i industrien og til å bekjempe sykdom (Iwata et al. 1993). Bruken av TOM i denne delen av verden er økende (Mowbray 1988, Goldberg 1991). Figur 1: Transport av TOM fra den sydlige til den nordlige halvkule, avhengig av stoffenes damptrykk. 8

9 2.3. Virkning på organismer. En finner TOM i fettvev fra organismer over store deler av verden (Trapp et al. 1984, Swart et al. 1994, Reijnders 1986, Lopez-Martin et al. 1994, Gross et al. 1994, Colborn et al. 1992, Anthony et al. 1993, Tanabe et al. 1992, Nordstrom et al. 1988, Camas 1982, Tarone et al. 1991, DeStefano et al. 1989, Sharp 1993). Som for alle andre stoffer er det vanskelig å vise at en enkelt forbindelse har en bestemt effekt på et individ. Samme stoff kan ha forskjellig effekt på dyr av ulike arter, og effektene innenfor en art er avhengig av dyrets vekt, kjønn, alder o.s.v. Når en behandler en gruppe av kjemiske forbindelser blir det enda vanskeligere å gi en presis forklaring på hvilke stoffer som har hvilke effekter. Til tross for slike problemer kommer det stadig flere rapporter om organismer som er skadet på grunn av TOM. Når studier av enkeltstoffer på laboratorier og funn ute i felten vurderes samlet finner en: 1. Skader på reproduksjonssystemet. 2. Skader på immunforsvaret. 3. Økt antall krefttilfeller. 4. Skader på nervesystemet. 1. Skader på reproduksjonssystemet: TOM i fettvev har lenge vært knyttet til fysiologiske og atferdsmessige forandringer av reproduksjonsevnen. En finner: - Nedsatt forplantningsevne (målt i antall avkom): Hos fugler, fisk, skalldyr og pattedyr. - Nedsatt evne til å legge egg og ruge ut unger: Hos fisk, fugl og skilpadder. - Feminisering av hann- fisk, fugl og pattedyr. - Maskulinisering av hunn- fisk, bløtdyr og fugler. - Unormal metabolisme: I fugler og fisk. Skader på reproduksjonssystemet på grunn av TOM vil bli beskrevet nærmere i kap Skader på Immunforsvaret. I den senere tid har antallet døde sjøpattedyr som er skylt opp på land på den nordlige halvkule økt. Det er særlig døde sel og tannhval en finner (Hileman 1993, Reijnders et al. 1992, Muir et al. 1990, Martineau et al. 1987). I flere av tilfellene ble det foreslått at dødsårsaken var nedsatt immunforsvar og derved økt sårbarhet for infeksjoner. Skadene korrelerte med mengden TOM i kroppen, særlig klororganiske forbindelser (Borrel et al. 1991, Muir et al. 1990, Martineau et al. 1987, Britt et al. 1983). I Østersjøen ble det i 1994 for 9

10 første gang påvist ødeleggelser av immunforsvaret hos sel på grunn av miljøgifter de fikk i seg via forurenset mat (Swart et al. 1994). Studier fra laboratorier støtter de funnene som er gjort i ville dyr. Det er vist at eksponering for TCDD, PCBer, Chlordan, HCB, Toksafen og DDT fører til nedsatt immunrespons hos en rekke dyrearter (Holsapple et al. 1991, Tryphonas et al. 1991, 1989, Blaylock et al. 1990, Barnett et al. 1987, Banerjee 1987, 1986). 3. Kreft og skader på arvestoff. Det er vist at dyr med mye TOM i sitt fettvev har økt sjanse for å få kreft og sår på kroppen (Hileman 1993, Swain et al. 1992, Gilman 1991, Goverment of Canada 1991). Strandede kadaver av St. Lawrence kvithval hadde i mange tilfeller svulster og inneholdt store mengder PCB, Mireks, klorodan og toksafen (Beland et al. 1992, Martineau et al. 1988, 1987, Muir 1990 a) b)). Det er uklart om det høye inneholder av miljøgifter er årsaken til dyrenes død. Myndighetene har i mange år vært bekymret for kjemikalier som gir kreft, skader på arvestoffet eller akutte toksiske virkninger. Selv om TOM i flere tilfeller kan knyttes til økt antall krefttilfeller, er det først og fremst de skader en ikke tidligere har vært klar over som står i fokus, nemlig skader på reproduksjonssystem, immunforsvar og nervesystem. 4. Nervesystemet. Det er blant forskere enighet om at alle arter utsettes for TOM som forstyrrer fosterutviklingen, reproduksjonssystemet, det endokrine system, immunforsvaret og nervesystemet (Wingspread 1993). På grunn av tidsfristen for innlevering av denne rapporten ble det ikke tid til å arbeide med stoffet som omhandler skader på nervesystemet på grunn av eksponering for TOM. 10

11 3. "Kunstige østrogener" og artsmangfoldet. Den langt hyppigste skaden en finner etter eksponering for TOM er skader på ulike deler av reproduksjonssystemet (se også avsnitt 2.3). Dette gjør at man har lett etter en felles egenskap for TOM som gjør det mulig for dem å forstyrre reproduksjonsevnen hos fugl, fisk,reptiler, skalldyr og pattedyr. De skadene en finner hos mennesker ligner de en finner hos andre pattedyr. En mulighet er at stoffene selv virker som kjønnshormoner eller at de påvirker balansen mellom kjønnshormonene i kroppen på annen måte. Som det vil fremgå av dette kapittelet, foreligger det stadig mer dokumentasjon på at dette kan være tilfelle. I 1991 ble det for første gang tatt initiativ til en konferanse "The Wingspread conference" hvor 23 forskere fra ulike land og fagfelt kom sammen og diskuterte hvordan ulike dyrearter over hele verden er påvirket av miljøgifter. Tema for konferansen var "Chemically-induced alterations in sexual and functional development: The wildlife/ human connection. Etter konferansen ble de 23 deltagerne, som er forskere fra ulike deler av verden, bedt om å skrive ned det viktigste de kunne enes om (Colborn et al. 1992). De var enige om følgende punkter: 1) Det finnes en rekke menneskelagde stoffer i miljøet som kan ha østrogenlignende effekter. Blant disse er persistente, bioakkumulative organohalogener, industrikjemikalier, noen syntetiske produkter og noen tungmetaller. 2) En rekke viltlevende dyr er allerede påvirket av disse miljøgiftene. 3) Effektene vises oftest i avkom etter de dyrene som er eksponert for stoffene. 4) Laboratoriestudier bekrefter effektene som er funnet i naturen. I 1993 ble "Wingspread-konferansen" avholdt for andre gang, og tema denne gangen var "Environmentally induced alterations in development: A focus on wildlife". Etter denne konferansen er listen over punkter forskerne kan enes om blitt lenger, og deres uttalelser er sterkere (Wingspread 1993): 1. Dyr over hele verden eksponeres for kjemikalier som ødelegger utviklingen av reproduksjonssystemet, immun-, nerve- og det endokrine system. De kjemikaliene det er størst grunn til å være bekymret for, virker på cellulære og molekylære prosesser som regulerer hormonbalansen og immunforsvaret. Hormoner er viktige for en normal fosterutvikling. Mange av kjemikaliene virker som 11

12 kjønnshormoner eller forstyrrer den normale virkningen av kjønnshormoner og forandrer derved fosterets normale utvikling. 2. Et individ er mest sårbart for forstyrrelser i hormonbalansen på fosterstadiet. 3. Det er spesiell grunn til å være bekymret for de artene der hvert individ lever lenge, og hvor populasjonen holder seg innenfor samme geografiske område. 4. I populasjoner der hvert individ lever lenge, er det er ikke nok bare å undersøke populasjonens størrelse. Man må forsikre seg om at de unge dyrene er friske og at de er i stand til å formere seg. Hos mennesker finner en symptomer som ligner de en finner hos dyr. Sædkvaliteten hos menn reduseres og antall tilfeller av testikkelkreft, brystkreft og kreft i livmorhalsen øker. Det er også tegn til at det fødes flere guttebarn med testikler som ikke faller ned i pungen. Ut ifra slike data er det naturlig å spørre seg om skadene en ser hos mennesker kan ha samme årsak som hos dyr Stoffgrupper. Når en begynner å lete etter enkeltstoffer med østrogenlignende egenskaper eller som kan forstyrre den naturlige balansen mellom kjønnshormoner i individer, finner en en rekke stoffer. Noen av dem er stoffer man i lang tid har mistenkt for å være skadelige, andre har man tidligere trodd var uskadelige (Sharpe 1994). Vi har valgt å skille mellom stoffer som har østrogenlignende egenskaper når man tester dem under kontrollerte betingelser, og stoffer som ser ut til å skade reproduksjonssystemet og forandre hormonbalansen hos viltlevende dyr og mennesker, men hvor selve effekten av stoffet er ukjent Menneskelagde stoffer med dokumenterte østrogenlignende egenskaper. 1. (Sharpe 1994): - Noen organoklorerte pesticider (Methoxychlor, kepone, DDT). - Noen PCB-forbindelser. - Noen PAH-forbindelser. - Noen ikke-ioniske overflatemidler (F.eks. Alkylfenoler, Tween 80). - Noen komponenter i plastikk (bisfenol-a, nonylfenol). 2. (White et al. 1994). - 4-nonylfenol. - 4-oktylfenol. - 4-nonylfenoldiethoksylat. - 4-nonylfenolkarboksylsyre 12

13 3. (Soto et al. 1991). - Nonylfenol. 4. (Begley S. 1994). (*) - Endosulfan. - Atrazin. - Polykarbonat plastik. - PBB. 5. (Stevens 1994). (*) - Aldrin. - Dieldrin. - Alkylfenoler (i plastikk, emballasje, papirindustri, hårfarge, tekstiler, spermicider, kondomer, pesticider). 6. (Raloff 1994). (*) - Pesticider: DDT, kepon, heptaklor, mirex, dieldrin, toxafen, endosulfan. - Noen PCB-forbindelser. - Plastprodukter + nedbrytingsprodukter av vanlige detergenter. - Nonylfenoler. (* - Referansene i punkt 4,5 og 6 er avisartikler og populærvitenskaplig litteratur) Stoffer som virker forstyrrende på reproduksjonssystemet og hormonbalansen. Stoffene er listet opp o tabell 1 (*). (* - referanser til hvert enkelt stoff finnes i Colborn et al. 1993) Tabell 1: Kjemikalier som virker forstyrrende på reproduksjonssystemet og det endokrine system. Industrielle kjemikalier Herbisider Fungisider Insektisider Nematosider Cadmium 2,4-D Benomyl ß-HCH Aldicarb Dioksin (2,3,7,8- TCDD) 2,4,4-T Hexachlorobenzene Carbaryl Bly Alachlor Mancozeb Klorodan Kvikksølv Amitrole Maneb Dicofol PBBer Atrazine Metiramkomplex Dieldrin DBCP 13

14 PCBer Metribuzin Tributyl tinn DDT og metabolitter PCP Nitrofen Zineb Endosulfan Penta- til nonylfenol Phtalater Styrener Trifluralin Ziram Heptaklorfenol og H- epoksid Lindan (τ- HCH) Methomyl Metoksy-klor Mirex Oksyklordan Paration Syntetiske pyreroider Toksafen Transnonaklor 3.2. Bruksområder og utbredelse. Vi vil i dette kapittelet for enkelhets skyld omtale alle stoffene i avsnitt og som "kunstige østrogener". "Kunstige østrogener" blir brukt i en rekke kommersielle produkter som vaskemidler, tilsetningsstoffer i plast, i kosmetikk, mat, kremer og sjampoer. I tillegg brukes de som pestisider, de dannes ved produksjon av ulike produkter og ved avfallsforbrenning. En finner dem igjen i kloakkslam, i grunnvann, i mat og i fett og blod fra dyr og mennesker (se boks 2). Boks 2: (White et al. 1994, Fawell et al. 1994, Purdom et al. 1994, Jobling et al. 1993): Alkylfenoler er en gruppe stoffer som brukes i en rekke kommersielle produkter, som plast og ulike typer vaskemidler. Det brytes ikke ned i naturen og ender derfor for en stor del opp i elver og innsjøer etter bruk. Alkylfenoler har ulik struktur, men er allikevel vist å ha en østrogenlignende effekt på både fisk, fugl og pattedyr. Alkylfenol polyethoksylater (APEO) er den nest største gruppen ikke-ioniske overflatemidler (surfactants) i kommersielle produkter. forts. 14

15 etoksylatgrupper er mest brukt. - 80% er nonylfenol polyetoksylat. ÅRLIG PRODUKSJON > tonn på verdensbasis % er mest oktylfenol polyethoksylat. ESTIMAT: 60% av APEOene ender i miljøet. Det meste går ut via kloakk og brytes ned til relativt stabile metabolitter (som alkylfenoler, nonylfenol og oktylfenol). Disse har en tendens til å akkumulere i kloakkslam og elvesedimenter, og er funnet i drikkevann. Fokus på drikkevann har gjort myndigheter oppmerksomme på problemet i ulike land, og en forventer at det kommer mye data om dette i tiden framover. Et argument mot fokuseringen på drikkevann er at en finner de samme symptomene i mennesker og dyr fra ulike deler av verden på tross av svært ulik vannkvalitet Det er foreløpig lite kunnskap om forholdene i Norge, men Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) startet i midten av november en litteraturstudie om miljøgifter med østrogeneffekter i vann. Deres mål er å finne ut om miljøgifter med østrogenlignende egenskaper er et stort problem i norske vann og elver. En utvidelse av deres prosjekt vil bl.a. være å undersøke om miljøgiftene har samme effekt i norsk vann som i engelsk vann, selv om vannkvaliteten er forskjellig. (Sharpe 1994): Stoffer med østrogenlignende egenskaper brukes som vaskemidler, som tilsetningsstoffer i plast, tilsetningsstoffer i mat, i kosmetikk, kremer og sjampoer. Listen av stoffer er ikke komplett og det er trolig at vi finner flere stoffer med østrogenlignende stoffer i bruk. (SNT-rapport nr , Teisen 1992): PVC-produkters livsløp involverer et stort antall og store mengder kjemiske forbindelser med kjente eller potensielle langsiktige skadevirkninger på miljø og helse. Disse stoffene omfatter mellomprodukter, biprodukter, tilsetningsstoffer og nedbrytingsprodukter. Dioksiner står på listen over kjemikalier som virker forstyrrende på reproduksjonssystemet og det endokrine system. Flere andre stoffer ved som dannes ved produksjon og avfallsbehandling av PVC er tungt nedbrytbare klororganiske forbindelser man ikke vet effekten av. Av de tonn PVC som produseres i Europa hvert år brukes 15% ( tonn) i emballasje. Resten blir brukt i rør, isolasjon, gulvbelegg, formede komponenter o.a. (EEC-liste 1993) og lister over "kunstige østrogener": En rekke "kunstige østrogener" står på listen over stoffer det brukes mer enn 1000 tonn i året av i EUland (*): F.eks.: 4-nonylfenol, styrener, 2,4-D, Nitrofen, Ziram, minst seks ulike phtalater og PCP samt kadmium, bly og kvikksølv. (*- dette er resultatet av en rask gjennomgang av EUs liste over stoffer det brukes mer enn 1000 tonn i året av. Det vil bli foretatt en mer fullstendig sammenligning av listen over "kunstige østrogener" og stoffer som brukes i store mengder både i Norge og i EU). Plantevernmidler: 1. I Danmark (Steen Nielsen 1994 a): 1) 2,4-D er forbudt i Danmark, allikevel ble det i 1992 brukt kg av stoffet i dansk jordbruk. 2,4-D er funnet i grunnvannet og et står på listen over reproduksjonsskadelige stoffer. 2) 1,25 mill.kg Phenoxysyrer brukes i dansk jordbruk hvert år, seks av disse er funnet i grunnvannet. 3) (Steen Nielsen 1994 b): En er nå også bekymret for at nedbrytingsprodukter av sprøytemidler kan ha andre effekter enn men tidligere har tenkt på. Stoffer som Atrazin, Diklorfenoler, 15

16 2. I USA (Raloff 1994): Toxafen står både på listen over stoffer med dokumenterte østrogenlignende egenskaper og stoffer som virker forstyrrende på reproduksjonssystemet og hormonbalansen. Toksafen er USAs mest brukte plantevernmiddel. PCB-forbindelser i mat (Tanabe et al. 1991, Kannan et al a), b)): PCB-nivået i mennesker i industrialiserte land har sunket lite de siste årene til tross for kraftig reduksjon i bruken av dem. Det kan skyldes at de PCB som ble produsert fremdeles er i bruk, eller er dumpet på åpne søppelplasser. I utviklingsland brukes PCB fortsatt i industrien. Nye studier av mat fra Vietnam og India viser moderate til store mengder PCB-forbindelser i maten. DDT (Ramachandran et al. 1984, Matuo et al. 1992, Bouwman et al. 1990): I Latin-Amerika, Afrika og det tropiske Asia brukes DDT og andre klororganiske pesticider til å bekjempe spredningen av malaria, tyfus og kolera. Som tidligere nevnt (avsn. 2.2.) fordamper DDT i varme områder og fraktes med lufta til kaldere områder av kloden. En kan ikke forvente redusert bruk av DDT og andre pestisider før det er funnet alternativer Rammede arter. Fisk: I Britiske elver er det rapportert om fisker som er tvekjønnede (hermafroditter). Funnene stammer fra 28 ulike elver i Storbritannia, og det er særlig i nærheten av kloakkutslipp en finner de tvekjønnede fiskene (Horizon 1993, White et al. 1994, Anderson 1993, Jobling et al. 1992, Purdom 1994). Sel: - Langs kysten av Nederland er det påvist redusert mengde avkom hos sel som følge av forurensning i sjøen. En har dokumentasjon for at stoffer som PCB, dibenzo-pdioxin (PCDP), dibenzofuraner (PCDF), hexaclorbenzen (HCB), dieldrin og DDT virker nedsettende på reproduksjonsevne hos sel. Hvilken effekt en får av den udefinerte blandingen av stoffer som nå tilføres dyrene via mat er ukjent (Swart et al. 1994). Det er funnet høye konsentrasjoner av TOM i fettvev fra sel i Arktis og på Svalbard. Også her er en bekymret for dyrenes helsetilstand. Mink: Studier av mink i Europa, viser at bestanden avtar raskere enn antatt og at minkens fett inneholder PCB-konsentrasjoner opp til 180 μg g-1 i tillegg til andre klororganiske forbindelser (DDT, HCH, DDE m.fl.). Studier av mink fra Amerika viser at PCB nivåer høyere enn 50 μg g-1 fører til nedsatt reproduksjonsevne. Studiet av mink fra Europa konkluderer med at de ikke har data nok til å si noe sikkert om reproduksjonsstatus, men de ser det som sannsynlig at reproduksjonsevnen er redusert (Lopez-Martin et al. 1994). Krokodiller: Krokodiller i Florida. Ingen av krokodillereirene langs Apopka sjøen inneholder 16

17 normale egg. Voksne dyr har redusert evne til å bygge reir og fø fram levende unger. De ungene som blir født har tilbakedannede kjønnsorganer, hannene er for feminine og hunnene er superfeminine (Gross et al. 1994, Colborn et al. 1992). Ørn: Det ble funnet høye konsentrasjoner av DDE, PCB og TCDD i egg og blod fra voksne ørner i Columbia River i perioden Detekterbare nivåer av DDE og PCB ble også funnet i kyllinger, noe som viser at dyrene eksponeres for stoffene tidlig i livet. De høye nivåene ev DDE og PCB- forbindelser ble knyttet til tynnere eggeskall og lavere produktivitet hos sunne populasjoner (Anthony et al. 1993). Isbjørn: Hos isbjørner på Svalbard er det målt PCB-konsentrasjoner opp til 70 μg pr. gram fett i isbjørn lever (Norstrom et al. 1988). Ringsel fra samme geografiske område har PCB-nivåer 6-15 ganger lavere og nivåer enda lavere enn dette er knyttet til reproduksjonsfeil og andre abnormaliteter i marine pattedyr (Tanabe et al. 1992). Det har til nå vært vanskelig å si noe sikkert om isbjørnens reproduksjonsstatus fordi det er så få dyr, men en har påvist sammenheng mellom høyt PCB-nivå og nedsatt produksjon av enkelte hormoner og vitaminer som igjen kan ha konsekvenser for dyrets generelle helsetilstand Helsekonsekvenser for mennesker. 1) I USA endte 1/5 av alle svangerskap med spontanabort, rundt 15% av alle spedbarn blir født for tidlig og opp til 14% av alle gifte par i reproduktiv alder har problemer med unnfangelse. Årsaken til 60% av disse tilfellene er ikke kjent, noe som kan forklares ved at miljøgifter kan være en medvirkende årsak (Misch, 1994). 2) Fra Puerto Rico er det meldt at for tidlig seksuell utvikling er blitt et alvorlig helseproblem. Det er særlig jenter som utvikles for raskt. Årsaken til funnene er ikke kjent, men forfatteren mener det kan være grunn til å se nærmere på faktorer i miljøet fordi hyppigheten av skadene varierer med geografiske områder (Comas, 1982). 3) I studier av Vietnam-veteraner har en fastslått at deres sjanse for å få testikkelkreft har økt til det dobbelte (Tarone et al. 1991) og at deres sædkvalitet er dårligere enn for kontrollgruppen (DeStefano et al. 1989). Studiene konkluderer med at nedsatt spermatogenese og utvikling av testikkelkreft trolig har samme risikofaktor, og at eksponering for persistente klororganiske forbindelser under krigen kan være årsaken. 4) I Danmark ble det gjort en undersøkelse som viste at sædkvaliteten hos friske menn var på vei nedover. Studier over 60 år av menn viste at både antall spermier og spermienes generelle helsetilstand er redusert (Sharpe 1993). I tillegg har de i Danmark en økning av antall testikkelkreft-tilfeller på % over de siste 50 årene og antall testikler som ikke faller ned har økt med 50%. Flere og flere 17

18 guttebarn fødes også med misdannet penis. Skakkebaek og Sharpe prøvde i fellesskap å forstå hva som var årsaken til disse funnene. De kom over noen studier som var gjort av kvinner som under svangerskapet hadde fått preparatet dietylstilbestrol (DES), som har østrogenlignende egenskaper. Barna til disse kvinnene viste samme tendens som det Skakkebaek og Sharpe hadde observert på sine pasienter. De har på denne bakgrunn antatt at det kan være østrogenlignende stoffer som gir nedsatt spermkvalitet og økt hyppighet av testikkelkreft og misdannelser. En forklaring på hvordan så mange menn kan ha vært utsatt for østrogener, kan være at en del av de stoffene vi slipper ut i naturen har østrogenlignende egenskaper (Sharpe 1993). Skakkebaek og Sharpe lanserte teorien om at skadene på reproduksjonssystemet skyldes eksponering for østrogener på et tidlig stadie under fosterets utvikling. 5) Studier fra Paris, London, Belgia og Edinburgh viser også at sædkvaliteten har gått ned (Sexton 1993, Carlsen 1992, Bromwich 1994, Auger 1994, Ginsberg 1994, Van Waeleghen 1994, Irvine 1994, Møller 1993). 6) Brystkreft er en sykdom som har vært i sterk framgang de siste 50 årene, og grunnen til økningen i antall tilfeller er ikke kjent. Vi vet at celler i brystvev stimuleres av østrogener. Miljøgifter som virker som østrogener kan være årsaken til det økende antallet krefttilfeller (Marshall 1993). 18

19 4. Forvaltningsmessige tiltak for å hindre utbredelsen av TOM. Det finnes ingen internasjonale miljøavtaler som omhandler TOM som gruppe, men en rekke avtaler som omhandler enkelte TOM. I følge en tilstandsrapport fra ECE som oppsummerer internasjonale tiltak, er det best avtaler for PAH, avtalene er mindre gode for PCB-forbindelser, dioksiner og furaner og dårligst for pestisider (ECE-rapport 1994). Som tidligere nevnt hører nesten alle "kunstige østrogener" til gruppen TOM. Det finnes heller ingen politikk på hvordan en skal behandle "kunstige østrogener" som gruppe Miljøavtaler hvor Norge deltar. Det finnes tiltak både i Norge og internasjonalt for å begrense utslippene av enkelte TOM med godt dokumentert giftighet (se boks 3). Boks 3: 4.1. Miljøavtaler hvor Norge deltar: 1. Nasjonale mål: Nasjonale mål er i utgangspunktet fastsatt etter prioriteringer i SFT-rapporten om miljøgifter i Norge fra 1987, der en har bestemt en reduksjon på 50-70% for 13 stoffer i perioden (SFT-rapport 1987). Av disse er seks TOM (Klorerte alkylbenzener (KAB), styrener, klorerte dibenzo-p-dioxiner og dibenzofuraner (dioksiner), klorerte fenoler, PAH, tinnorganiske forbindelser og PCB-forbindelser). 2. Viktige internasjonale og regionale forpliktelser: a) Havforurensninger: - Nordsjøavtalen forplikter landene rundt Nordsjøen til å redusere utslippet av 36 kjemikalier med 50-70%. Omtrent 2/3 av stoffene på prioriteringslista er TOM. I tillegg settes det krav om utfasing av bruken av PCB-forbindelser innen desember Pariskonvensjonen og Oslokonvensjonen. Pariskonvensjonen fra 1974 og Oslokonvensjonen fra 1972 er internasjonale avtaler som medfører forpliktelser fra deltagerlandene om reduksjon i utslipp og dumping bl.a. av miljøgifter. Arbeidet med oppfølging av disse konvensjonene har ført til prioritering av stoffer som landene skal redusere bruk og utslipp av. Det pågår også arbeide med reduksjon eller forbud mot innhold av utvalgte miljøgifter i produkter. Disse to konvensjonene avløses nå av den nye OSPAR-konvensjonen som ble undertegnet i september Reduksjon i utslipp av miljøskadelige klororganiske stoffer er særlig prioritert i denne nye avtalen. 19

20 - London-konvensjonen er en overenskomst om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale, undertegnet i London i Siste endring, b) Luft: - UN/ECE-konvensjonen er en konvensjon om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (ECE/EB.AIR/24). (MD-rapport 1994) Internasjonale mål. Det finnes ingen internasjonale miljøavtaler om utslipp av TOM, men TOM som stoffgruppe er vurdert, og det arbeides nå med en protokoll under Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (ECE/EB.AIR/24), for reduksjon av utslipp. Risikovurderingene som ligger til grunn for dette forslaget om ny protokoll kommer fra en rekke internasjonale instanser (se boks 4). Det samlede resultat ble utarbeidet av en gruppe eksperter etter forespørsel fra de som arbeider med ECE/EB.AIR/24. Boks 4: Viktige instanser som har vurdert risikoen ved utslipp av TOM. - IPCS-programmet: Verdens helseorganisasjon "International Programme on Chemical Safety". - UNEP arbeider med toksiske kjemikalier: Retningslinjer fra London om utveksling av informasjon mellom land, om kjemikalier som er i handel ("United Nations Environment Program"). - FAO ("UN Food and Agricultural organisation"): Koordinerer samarbeide om risikovurdering ved bruk av pestisider. - OECDs kjemikalieprogram: OECDs overordnede mål er å beskytte miljøet og folks helse fra giftige kjemikalier. De har iverksatt tre viktige tiltak for å få til et samarbeide om de kjemikaliene som allerede er i bruk. 1. Database for eksisterende kjemikalier. 2. Arbeidet med kjemikalier det produseres svært mye av ("High Production Volume (HPV)- Chemicals). Målet er å identifisere stoffer med ufullstendig datablad, som til tross for det produseres i store menger. 3. Risikoreduksjonsprosjekt. En vil vurdere hvilken rolle OECD skal spille for å redusere risikoen for skader på grunn av miljøgifter. Her har en tatt for seg en rekke enkeltstoffer og vurdert deres miljøegenskaper. forts. 20

21 - OECD-samarbeid om plantevernmidler: Kjemikaliegruppen i OECD har nylig tatt initiativ til et samarbeide for å bedre rutiner og samarbeid i forhold til plantevernmidler. - Kjemikalieprogrammer i EU: 1. "The Dangerous Substances Directive" (92/32/EEC) vurderer data om nye kjemikalier en ønsker å få på markedet. 2. "The Existing Substances Regulation" (793/93/EEC) arbeider med data på de omtrent 2700 stoffene det produseres mer enn 1000 tonn å året av. De vil nå også se på stoffer det produseres mellom 10 og 1000 tonn å året av. 3. "The Plant Protection Directive" (91/414/EEC) arbeider med bruken av pestisider brukt til jordbruk i EU-land. 4. "The incinerator directive" (89/369/EEC) bestemmer hvilke krav som skal settes til forbrenningsovner, blant annet for å redusere utslippet av dioksiner. 5. Direktivet om kontroll av utslipp fra tungtransport (91/524/EEC) inneholder standarder for PAH-utslipp fra tungtransport. 6. "The large combustion plant directive" (88/609/ECE), setter standarder for partikkelutslipp fra fabrikker som fyrer med olje og kull. - AEPS (Arctic Environmental Protection Strategy): AEPS ble dannet i juni Åtte land rundt Nordpolen, deriblant Norge, har gått sammen for å lage en plan for hvordan en best mulig kan bevare nordområdene. AMAP (Arctic Monitoring Assessment Programme) er den delen av AEPS som skal kartlegge skader av miljøgifter i nordområdene. 21

22 5. Forvaltningsmessige tiltak for å hindre utbredelsen av "kunstige østrogener". 1) US-EPA (United States- Environmental Protection Agency) har utarbeidet retningslinjer for risikovurdering av stoffer som kan føre til skader på reproduksjonsevnen (US-EPA 1994 a) b), 1993). Rapportene er bestilt, men ikke mottatt før innleveringsfristen for denne rapporten. 2) I den syvende forandringen "7th Amendment" av EUs klassifiseringssystem for merking av helseskadelige stoffer ble det gjort en stor forandring. Stoffer som tidligere ble merket "kan gi skader på foster" (Teratology) skal nå merkes "farlige for reproduksjonsevnen" (Toxic to reproduction) (Counsil Directive 67/548/EEC). Dette vil få konsekvenser for menn som arbeider med stoffene merkingen gjelder. Tidligere har bare unge og gravide kvinner vært fritatt fra å arbeide med dem (Sullivan 1992). 3) Danmark og England viser politisk vilje til å ta hensyn til problemet med reproduksjonsskadelige miljøgifter i sin politikk, og vil i Januar 1995 bli orientert om problemet av Professor Louis J. Guillette fra universitetet i Florida som lenge har arbeidet med dette problemet. Det finnes ingen konkrete handlingsplaner for redusert utslipp av stoffer som skader reproduksjonsevnen. 6. Diskusjon. En har funnet en rekke skader på dyrearter på grunn av eksponering for TOM. Kreft, skader på arvestoffet, nedsatt immunforsvar og skader på nerve- og reproduksjonssystem er eksempler på dette. At en ser så like skader på så mange ulike arter, reiser spørsmålet om en felles faktor kan være årsaken til skadene (Stone 1994). Resonnementet er: 1. Alle arter inkludert mennesket eksponeres for miljøgifter. 2. Skadene en finner hos de ulike dyreartene, ligner skader en ser hvis dyr eksponeres for for mye østrogen. 3. Noen miljøgifter er vist å ha østrogenlignende effekter, mens andre er vist å gi skader på reproduksjonssystemet uten at en vet om de virker som østrogen. 4. Hvis balansen av kjønnshormoner forstyrres under fosterutviklingen, kan en i tillegg til skader på reproduksjonssystemet få skader på immunforsvar og nervesystem. TEORI: Vi utsettes for en rekke miljøgifter med østrogenlignende egenskaper som gir kreft, skader på immunforsvar, nervesystem og reproduksjonsevne. 22

23 Tre sentrale funn blir ofte brukt for å underbygge denne teorien: 1. Fisker i engelske elver, særlig de som lever i nærheten av kloakkutslipp, er tvekjønnet eller hanner har kjønnskarakteristika fra hunner. 2. Kjemikalier som frigis fra plastrør får brystkreftceller til å vokse. 3. Krokodiller i Florida har klart deformerte kjønnsorganer og kan ikke formere seg. I denne rapporten er det i tillegg nevnt en rekke mindre tydelige funn som støtter teorien om miljøgifter med østrogenlignende egenskaper. Dette kan bety at en felles faktor er i ferd med å redusere alle arters evne til å formere seg. Forskningsmessig er det stor aktivitet for å finne ut om miljøgifter har østrogenegenskaper. Et viktig bidrag er utvikling av biomarkører, hvor en kan måle fysiologiske responser, i stedet for konsentrasjoner av miljøgifter i et individ. En rekke enkeltstoffer blir også testet for sine østrogeneffekter. Teorien om "kunstige østrogener" er ny, og man er foreløpig i den delen av utviklingen hvor data innhentes og sammenlignes. Tungt nedbrytbare organiske miljøgifters helseskadelige effekter er godt dokumentert og det foreligger et forslag til handlingsplan i ECE-regi for reduksjon av slike. Konklusjon: De nye funn om miljøgiftenes konsekvenser gir en dramatisk økning i forståelsen av hvilke belastninger og skader vi framover vil kunne få på alt liv. Denne kunnskapen og pågående forskning kan muligens gi oss en mer presis viten om de tungt nedbrytbare organiske miljøgifters skader på organismer. Slik kunnskap kan få avgjørende betydning for krav til forvaltningen av kjemikalier. Det vil også få konsekvenser for erkjennelsen av hvor raskt en må iverksette tiltak. Situasjonen tilsier også en utvikling av andre virkemidler i tillegg til de som til nå har vært brukt i internasjonalt miljøarbeid. Blant annet kan det tenkes forsikringsordninger og andre rammebetingelser for de deler av næringslivet som produserer og bruker disse stoffene. 23

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Miljøgifter i produkter

Miljøgifter i produkter ROLF TORE OTTESEN Utdannet som geolog/ geokjemiker ved Universitet i Helsingfors Ulike fagstillinger ved NGU Miljødirektør i Trondheim kommune Geomedisin Bruk av flomsedimenter i regional geokjemiskkartlegging

Detaljer

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Detaljer

Miljøgifter i kroppen vår

Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK 2455/2001/EF. av 20. november 2001

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK 2455/2001/EF. av 20. november 2001 Nr. 35/661 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSVEDTAK 2455/2001/EF 2011/EØS/35/65 av 20. november 2001 om utarbeiding av en liste over prioriterte stoffer på området vannpolitikk og om endring av direktiv 2000/60/EF(*)

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Erfaringer med tilsyn

Erfaringer med tilsyn Forurensningskonferansen 2014 Erfaringer med tilsyn FM Vest-Agder Solvår Reiten 22. januar 2014 Innhold i presentasjonen Hvorfor tilsyn? Miljøgifter Hva sjekkes? Funn Konklusjon Tilsyn hvorfor? Regelverket

Detaljer

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere og mattrygghet Av Roald Bøe, Claudette Bethune og Anne-Katrine Lundebye Haldorsen, NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning). Internasjonalt

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

Nye miljøgifter - utfordringer

Nye miljøgifter - utfordringer Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp

Detaljer

Hormonforstyrrende miljøgifter og rester av sprøytemidler i grunnvann i Europa

Hormonforstyrrende miljøgifter og rester av sprøytemidler i grunnvann i Europa Rapport nr. 1/96 Hormonforstyrrende miljøgifter og rester av sprøytemidler i grunnvann i Europa Sigrun Ringvold 1996 ISBN 82-7478-163-5 ISSN 0807-0946 1 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 6 3. HYPOTESEN

Detaljer

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme

Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Komplekse blandinger av persistente organiske miljøgifter, insulin resistens og fedme Dr. Jérôme Ruzzin, Institutt for biologi, Universitet i Bergen. jerome.ruzzin@bio.uib.no Miljøgiftkonferansen 2012,

Detaljer

Myndighetenes arbeid med miljøgifter

Myndighetenes arbeid med miljøgifter Vannforeningen 23. april 2008 Myndighetenes arbeid med miljøgifter Bård Nordbø, Vannseksjonen, SFT Oversikt: Generelt om arbeid med miljøgifter Norsk prioritetsliste (trender 1995-2005) Prioritetsliste

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 848/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on

Detaljer

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006

NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 NOR/312R0847.tona OJ L 253/12, p. 1-4 COMMISSION REGULATION (EU) No 847/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Et utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke.

Et utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke. Et utdrag av Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som omhandler trebeskyttelsesmidler og trykkimpregnert trevirke. Fastsatt av Miljøverndepartementet 20. desember 2002

Detaljer

1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg?

1) Kan innføring av mikroinjeksjon ansees som forskning på befruktede egg? 5. mai 1995 uttaler Bioteknologinemnda: Spørsmål vedrørende mikroinjeksjonsbehandling i Norge. I brev fra Sosial-og helsedepartementet datert 12.12. 94 blir Bioteknologinemnda bedt om å vurdere spørsmål

Detaljer

Hva skjer med det farlige avfallet?

Hva skjer med det farlige avfallet? Hva skjer med det farlige avfallet? v/gunnar Murvold, RENAS Gunnar Murvold s 1 Utgangspunkt Elektriske produkter inneholder miljøgifter (bl.a. PCB, kadmium, kvikksølv, asbest, bly, bromerte flammehemmere

Detaljer

Delprosjekt: Legemidler og miljø

Delprosjekt: Legemidler og miljø Delprosjekt: Legemidler og miljø Hvorfor et miljø- og klimaprosjekt? Utfordringsbildet Klima Miljøgifter Biologisk mangfold Ozonlaget Uttømming av ressurser Økt levealder og flere eldre i befolkningen,

Detaljer

Er Mack-øl og måsegg en saga blott?

Er Mack-øl og måsegg en saga blott? Er Mack-øl og måsegg en saga blott? Effekter av organiske miljøgifter Kjetil Sagerup og Geir Wing Gabrielsen Måsegg som mat for nordlendinger har vært et omdiskutert tema etter at Mattilsynet gikk ut med

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet

Plantevernmidler. Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmidler Edgar Rivedal Institutt for Kreftforskning Radiumhospitalet Plantevernmiddel: Kjemisk stoff eller organisme til bekjempelse av skadegjørere som sopp, insekter, virus, ugras som skader

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0781.fral OJ L 219/13, p. 22-25 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 781/2013 of 14 August 2013 amending Implementing Regulation (EU) No 540/2011, as regards the conditions of approval of

Detaljer

Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009

Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Revidert handlingsplan SFTS ARBEID MED PERFLUORERTE FORBINDELSER 2008-2009 2395 2008 Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Oppmerksomheten rundt perfluorerte forbindelser

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Publisert 12.06.07 Fra 1. juli 2007 har Statens forurensingstilsyn (SFT) endret avfallsregelverket. Alle som leverer avfall til deponering må fra denne datoen

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø Foto: Carl Erik Eriksson Lise Støver og Rolf Tore Ottesen 24. mai 2011 Innhold Bakgrunn Gjennomføring Resultater Konklusjoner Støtsand som fallunderlag Trykkimpregnert

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare

Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud. En snikende fare Dag Viljen Poleszynski og Iver Mysterud Sukker En snikende fare Forord I den senere tiden har vi observert at enkelte etablerte, norske ernæringsforskere har snakket mindre om det «farlige» kolesterolet

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Veggdyr - på fremmars i Norge

Veggdyr - på fremmars i Norge Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013

Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013 Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold

Detaljer

Helse, miljø og klima

Helse, miljø og klima Helse, miljø og klima Kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjeneste Trondheim, 15. 11.12 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge 2009 Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD

Revisjon: 23 Juli 2015 SIKKERHETSDATABLAD SIKKERHETSDATABLAD DEL 1 Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 1.1 Produktbetegnelse - Produktnavn: WorkCentre 7525, 7530, 7535, 7545, 7556 TONER (Sort, Cyan, Magenta, Gul) -

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet

Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Tilførsler og effekter av langtransportert forurensning til Norskehavet Grunnlagsrapport til utredningen Konsekvenser av ytre påvirkninger SFT rapport TA 2365/2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4066 Kilde

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Norsk Forening for Farlig Avfall

Norsk Forening for Farlig Avfall Norsk Forening for Farlig Avfall Farlig avfallskonferansen 2015 POP forordningen v/einar Bratteng www.nffa.no www.farligavfallskonferansen.no Først litt grunnleggende forståelse Det kommer i hovedsak to

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

et Norge uten miljøgifter

et Norge uten miljøgifter et Norge uten miljøgifter (NOU 2010:9) Ketil Hylland leder, Miljøgiftsutvalget Biologisk institutt, Universitetet i Oslo Norsk institutt for vannforskning miljøgiftsutvalget Jeg ser Jeg ser paa den hvide

Detaljer

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften

Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften Informasjon om REACH regelverket og litt om Produktforskriften VIRKE frokostseminar «Dokumentasjon i handel med byggevarer», 17. september 2013; Linda Reierson, seksjon for kjemikalieregulering, Miljødirektoratet

Detaljer

Norges offentlige utredninger 2010: 9. Et Norge uten miljøgifter

Norges offentlige utredninger 2010: 9. Et Norge uten miljøgifter NOU Norges offentlige utredninger 2010: 9 Et Norge uten miljøgifter Hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot helse eller miljø kan stanses Norges offentlige utredninger 2010 Seriens redaksjon:

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet

Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet 1 Regjeringens arbeid med kjemikaliepolitikken på europeisk og globalt nivå Statssekretær Lars Andreas Lunde Klima- og miljødepartementet Jeg vil først takke for at jeg også i år er invitert til Kjemikaliedagene.

Detaljer

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Tilstandsrapport for forurenset grunn. Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED

Tilstandsrapport for forurenset grunn. Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED Tilstandsrapport for forurenset grunn Nye krav til forurenset grunn og grunnvann gjennom IED Artikkel 22 i IED om tilstandsrapporter Først to viktige definisjoner i IED-direktivet:»tilstandsrapport (base-line)«:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk

Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk Miljøgifter i kystområdene fokus på nye stoffer i blåskjell og torsk MILKYS program Litt om utvalg av stoffer Noen resultater frem til 2012, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Foto: Sigurd Øxnevad,

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling

Grønn Hverdag. Miljø, forbruk og klima. Fra ord til handling Grønn Hverdag Miljø, forbruk og klima Fra ord til handling Alt vi gjør påvirker økosystemet Fem miljømål Mindre forbruk av råvarer Mindre søppel Redusere utslippet av miljøskadelige stoffer Lavere forbruk

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet

Er det farlig? Miljøgifter i produkter. Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Er det farlig? Miljøgifter i produkter Line Telje Høydal, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Myndighetene har mange oppgaver Miljømyndighetene har en allsidig rolle REGULERE Forbud Prioritetslisten,

Detaljer

Emballering og merking

Emballering og merking Emballering og merking Emballering og merking av sendinger med biologisk innhold: UN 3373 Posten endrer merkingen av de frankerte konvoluttene for biologisk innhold, grunnet nye regler for emballering

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent

Detaljer