LYSERØDE HAKEKORS. Homoseksualitet i Nazipartiet

Transkript

1

2

3

4

5 LYSERØDE HAKEKORS Homoseksualitet i Nazipartiet

6

7 LYSERØDE HAKEKORS Homoseksualitet i Nazipartiet av Scott Lively og Kevin Abrams INFO rlaget

8

9

10 Lyserøde Hakekors: Homoseksualitet i Nazipartiet Scott Lively and Kevin Abrams Utgitt av Veritas Aeterna Press P.O.Box 3691, Sacramento, California Originalen kan bestilles via nettstedet: Første utgave utgitt juli 1995 Fjerde utgave utgitt januar 2002, Femte utgave, januar 2010, Copyright tilhører Scott Lively og Kevin E. Abrams. Alle rettigheter reservert. Omslagsdesign: Lars-Toralf Utnes Storstrand Oversettelse ved: Lars-Toralf Utnes Storstrand, alle rettigheter reservert. Denne første norske utgaven er basert på den fjerde engelske reviderte utgaven av boken fra Første norske utgave

11 INNHOLD INNLEDNING KEVIN ABRAMS FORORD SCOTT LIVELYS FORORD ANMERKNING TIL LESEREN ANERKJENNELSER : NAZIPARTIETS HOMOSEKSUELLE RØTTER : HOMO-OKKULTISME : FASCISMENS HOMOSEKSUELLE RØTTER : NAZIPARTIETS GR.LEGGELSE OG OPPHAV : FORFØLGELSEN AV HOMOSEKSUELLE : HOMOSEKSUALITET I KZ-LEIRENE : NAZIHAT MOT JUDEO-KRISTEN MORAL : HOMOFASCISMEN ETTER HITLER : HOMOSEKSUALISERINGEN AV AMERIKA : NOEN REFLEKSJONER TIL SLUTT : ET AVSLUTTENDE ORD BIBLIOGRAFI KLIPP FRA OMTALER BILDER

12

13 INNLEDNING Forord til Fjerde utgave Da Kevin Abrams og jeg først utgav av denne boken i 1995, visste vi at den kom til å skape oppstuss, ikke minst siden den motsier den allment aksepterte historien om at homoseksuelle ble forfulgt og undertrykket av naziregimet. Av denne grunn var vi også omhyggelige når det gjaldt å føre dokumentasjon når det gjaldt homoseksuelle som de sanne opphavsmennene bak nazismen og den styrende kraften bak mange av de nazistiske overgrepene. Vi henviste særlig til homoseksuelle skribenter og historikere som kilder og brukte så langt vi kunne direkte sitater fra deres skrifter. Resten av kildene våre er hovedsaklig allmennhistorikere fra nazitiden. Vi valgte å plassere våre kildehenvisninger i teksten heller enn i sluttnotene for å understreke at kildene virkelig består prøven. Det fins imidlertid få samtidshistorikere som har sagt noe enten for eller mot denne boken. Med få unntak har uttalelsene kommer fra ideologer på enten den ene eller den andre siden av homobevegelsen. Homo-

14 14 Lyserøde Hakekors seksuelle og deres allierte (deriblant enkelte akademikere) avviser «Lyserøde Hakekors» som grunnløs og hatefull. Personer på den andre siden lovpriser boken som autoritativ og opplyst. Vi våger å si at majoriteten av ledere på begge sider av «kulturkrigen» er vel kjent med boken. Likevel tror vi at spørsmålene som er gransket her trenger bredere spredning blant folk flest, spesielt innen akademia. Denne fjerde utgaven utgjør et fornyet forsøk på å få disse spørsmålene tatt opp i offentlig debatt i det amerikanske [og det norske] folk. Denne utgaven er sterkt utvidet og styrket på flere måter. Vi har lagt til flere hundre timer med forskningsarbeide og skriving som kommer frem i de to nye kapitlene og hundrevis av ytterligere kildehenvisninger som har blitt flettet inn i den opprinnelige teksten. Vi har også lagt til mange nyttige fotografier og ytterligere grafiske fremstillinger. Våre kritikere kommer til å merke at vi har tatt deres argumenter til følge og således styrket vår egen argumentasjon der det var nødvendig. Det som gjenstår er kampen for å overbevise akademikere og kulturpersonligheter om å ta tak i dette emnet, som avkrever svar på hvorfor de ikke har gjort det så langt. En av grunnene er kanskje, at «Lyserøde Hakekors» tar for seg et aspekt av nazihistorien som er ukjent for folk flest, historikere inklusive. Når sant skal sies kunne ingen ha skrevet «Lyserøde Hakekors» som ikke både var kjent med historien og den såkalte «homobevegelsen.» Samlingen av kilder til homoseksualitet fra hovedkilder, er, om enn omfattende, i seg

15 Homoseksualitet i Nazipartiet 15 selv ikke nok til å få et fullstendig bilde når det gjelder de homoseksuelles rolle i fremveksten av nazismen. Det er kun når vi ser det hele i lys av «homo»-akademikere at vi skjønner hvor tette båndene mellom nazismen og den tyske homobevegelsen egentlig var. Ironisk nok må det sies at en bedre forklaring på hvorfor «Lyserøde Hakekors» har blitt neglisjert ligger i den akademiske verdens «politiske korrekthet». Ironisk fordi vår tids «politiske korrekthet» undertrykker intellektuell dissens i en grad som ikke har vært sett siden det tredje rike. Det er kun idag at spørsmål som gjenspeiler homobevegelsen i negativt lys blir vurdert som «forbudte». Dette er ingen ny trend. Faktum er at et av de mest merkverdige fakta vi har avdekket i vår forskning er det nesten fullstendige fraværet når det gjelder kilder til homoseksualitet i nazipartiet i bøker utgitt i USA siden slutten av 1960-tallet. Nær sagt alle hovedkildene fra USA (skrevet av amerikanske skribenter) før 1970, da homobevegelsen hadde utviklet seg til å bli en politisk makt i de forente stater. Andre kilder, derimot, hovedsaklig tyske verker oversatt til engelsk, har fortsatt med å utvide vår kunnskap om koplingen mellom nazismen og homoseksualiteten. En viktig bidragsyter i så måte er selvsagt den tyske akademikeren Lothar Machtan, hvis bok «Den Skjulte Hitler» fra 2001, at Hitlers hemmelige liv som homoseksuell definerte hans egen karriere. På 1960-tallet var nazistisk homoseksualitet så allment kjent i Amerika (i det minste blant den sosiale eliten) at fremstillingen av nazibøller som homosek-

16 16 Lyserøde Hakekors suelle bøller ofte var å finne i filmer fra Hollywood. Ett av de beste eksemplene er å finne i filmen Exodus (United Artists, 1960), filmatiseringen av Leon Uris' bok om opprettelsen av staten Israel etter andre verdenskrig. I denne filmen fremstiller skuespilleren Sal Mineo en ung mann som forsøker å komme seg inn i Irgun Zwai Leumi (den jødiske undergrunnsbevegelsen) men som har vansker med å overbevise Irgunlederne om at han virkelig er en ekte overlevende fra holocausts dødsleirer. Omsider blir de overbevist, men først når han bryter sammen og bekjenner at nazivaktene «brukte meg som en kvinne.» For Irgun var dette det definitive beviset på at han virkelig hadde vært fange hos nazistene. Den homoseksuelle beat-poeten Allen Ginsberg ble spurt av en dommer i Høyesterett i 1966, under en rettssak gjeldende obskønitet i boken «Naked Lunch» av William Burroughs, om «det noensinne i fremtiden kom til å oppstå et politisk parti, for eksempel, bestående av homoseksuelle?». Ginsberg svarte med å si: «Dette har faktisk allerede funnet sted på en måte --- eller med seksuelt perverterte og vi kan peke på Hitler og Tyskland under Hitler.» (New York Times, 10. august 1997). Dette er bare to eksempler som avslører i hvilken grad homoseksualiteten åpenlyst ble identifisert med nazismen i farne tider. Det fins mange eksempler i denne boken. Likevel har historiebøkene i vår tid nesten blitt renset fra slike problemstillinger som koplingen mellom nazismen og homobevegelsen. Dette hadde vært skremmende nok om det bare var en trend innen populærkultur og akademia, men samtidig finner det

17 Homoseksualitet i Nazipartiet 17 også sted en liknende hvitvasking i institusjoner som er ansvarlige for å holde styr på holocausthistorien. Dr. Nathaniel Lehrman er en pensjonert psykiater som leste «Lyserøde Hakekors» og følte seg inspirert til å anbefale den som ressursmateriell til det amerikanske holocaustmuseet i Washington D.C. Dr. Lehrman som ikke på noen måte er en politisk konservativ skikkelse, har i mange år skrevet artikler og ledere i både sosialistiske og humanistiske publikasjoner. Etter et omfattende forsøk, deriblant korrespondanse der han utfordret museet til i det minste å granske bokens påstander ble han avvist. I en lederartikkel datert 5. mai 2000 i Intermountain Jewish News, tok dr. Lehrman opp saken med de stadige pro-homoseksuelle utstillingene ved museet: «For å kunne presentere et fullstendig bilde av homoseksuelle i holocaust, burde man også inkludert homoseksuelle nazisters nøkkelrolle blant overgriperne. Ved å unnlate å gjøre dette har museet styrket myten om en «homoseksuell holocaust». Hvorfor driver holocaustmuséet med å forvrenge holocaust-historien?» En annen leser, Mr. Zan Overall, donerte en kopi av «Lyserøde Hakekors» til Toleransemuseet i Los Angeles, det ledende holocaustmuseet på Vestkysten av Amerika. Han ble senere fortalt av ett av stabsmedlemmene at boken ikke ble lagt til samlingen men i en «spesialsamling» som bare var tilgjengelig for spesielt interesserte bidragsytere. Han skriver: «Jeg undrer meg over hvordan en bidragsyter til

18 18 Lyserøde Hakekors biblioteket kan bli klar over at boken fins, når den er skjult i en «spesialsamling?». Jeg spurte om den var å finne i kartoteket over bøker i biblioteket sammen med andre bøker om emnet da leste hun opp en rekke titler som fantes der og fortalte at «Lyserøde Hakekors» ikke fantes der (privat brev fra Overall). Når man vet hvor gjennomsyret disse institusjonene har blitt av homoseksuelle aktivister, ble vi ikke overrasket over at de har undertrykket bevisene som knytter nazismen til homoseksualiteten (se min artikkel: «How American «Gays» are stealing the Holocaust?», i «The Poisoned Stream», Founders Publishing Corporation, Vi bekymrer oss over at den samme hvitkalkingen kan finne sted ved hele Shoahstiftelsen, der de samler inn videovitnesbyrd fra de siste gjenlevende fra holocaust. Grunnleggeren av stiftelsen, Steven Spielberg, er forretningspartner med homoaktivist og milliardær David Geffen. Uheldigvis ser offentligheten på disse institusjonene som endelige autoritet for alt som har å gjøre med nazitiden. Idet vi er i ferd med å ferdiggjøre denne fjerde revisjonen av «Lyserøde Hakekors» er vi spesielt opptatt av at vårt lille arbeid kanskje utgjør det eneste betydelige forsøket på å imøtegå den svært fremgangsrike «homo»-sponsede revisjonistkampanjen. Vi har derfor forsøkt å produsere det grundigste og uangripelige dokumentet vi er i stand til. Dette dokumentet er på ingen måte det første, men det er absolutt det mest komplette av alle res-

19 Homoseksualitet i Nazipartiet 19 surser på området, når det gjelder tesen om at det var homoseksuelle som oppfant og drev nazipartiet. Dette er en tese som har vært fremsatt gjentatte ganger siden 1930-årene. Det er en tese med grunnleggende implikasjoner for samfunnet, gitt den stadig økende makten som «homo»-bevegelsen har. Likevel er det lite trolig at de fleste i dette landet overhodet har hørt om dette. Vårt mål er ikke å bytte ut ett slag politisk korrekthet med et annet. Vi ønsker ikke at vårt syn skal påtvinges noen, ei heller at det homoseksualistiske synet skal døyvest ned. Vårt mål er å legge disse spørsmålene frem for offentligheten og la bevisene tale for seg selv. Scott Lively, 14. desember 2001

20

21 B H Kevins Forord Kevin Abrams Jeg kaller på himmelen og jorden som mine vitner mot dere i denne dag, at jeg har satt foran dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg derfor livet, så dere kan leve, dere og deres barn. 5Mos/D varim 30:19 «Lyserøde Hakekors» er ikke et fantasiskrift. Ironisk nok har forfatterne oppdaget at sannheten ofte er mer forunderlig enn fantasien. «Lyserøde Hakekors» er et tilsvar til den «homopolitiske agendaen» og deres strategi der de fremstiller homoseksuelle som ofre for samfunnsmessig og nazistisk forfølgelse. Selv om enkelte homoseksuelle, og mange av dem som ble arrestert anklaget med falske anklager om homoseksualitet led og døde under nazistenes maktapparat, er det en grov fordreining av historien når homoaktivister fremstiller seg selv om historiske ofre for naziforfølgelse, på lik linje med jødene. Man kan faktisk si at det ligger

22 22 Lyserøde Hakekors på linje med å fornekte holocaust som sådan. «Lyserøde Hakekors» kommer til å vise at det var langt mer brutalitet, flere voldtekter, tortur og mord som ble begått mot uskyldige mennesker av naziavvikere og homoseksuelle enn det noensinne var mot homoseksuelle. I Vesten i dag venter en ny og mer aggressiv homoseksualisme ved dørene for å ta makten over oss. Media, psykiatrien, vitenskapen og akademia har alle blitt korrumpert og er blitt presset inn i gjerningen for å fastslå at homoseksualitet er en normal og akseptabel variant av menneskers seksualitet. De som ikke er villige til å bøye seg for denne nye tenkemåten skal presses til akseptere det ved hjelp av grove anklager om intoleranse og «homofobi». Våre forsøk kommer ganske sikkert til å havne utenfor grensen for den politisk korrekte propagandaen som blir levert av vår tids medier, akademia, psykiatri, forskjellige offentlige organisasjoner, rettsapparater og menneskerettsorganisasjoner som nå blir drevet på basis av seksuell ideologi heller enn oppriktig debatt og vitebegjær. Følgende i kjølvannet av en fremgangsrik offentlig kampanje som ble gjennomført over årtier, kommer også boken til regelrett å eksplodere i ansiktet på mye av vårt tids populæropinion. Når dette er sagt, tror vi at «Lyserøde Hakekors» entydig kommer til å vise hvordan den verden nazistene forsøkte å skape ikke er en fortidsverden, men en potensiell fremtid. Vi kommer til å vise at dersom den nåværende kursen ikke blir stilt i sjakk, kan Amerika svært enkelt bli nazi-tyskland, slik det var for sytti år siden. Det blir ofte sagt at historieleksjoner etterlater oss med en ledesnor for fremtiden. Dersom det har seg slik,

23 Homoseksualitet i Nazipartiet 23 da må leksjonen om kollapsen av den demokratiske Weimar-republikken og de sosiale ideologiene som gikk forut for dens fall for nazistenes maktspill gi oss innsikt inn i Amerikas fremtid. Som praktiserende jøde, er jeg helt og holdent overbevist om at vi ikke kommer til å unngå et nytt holocaust bare ved å huske de som tidligere har funnet sted. De skremmende parallellene mellom Weimar-republikken i Tyskland forut for nazismen og vår tids amerikanske republikk er altfor tydelige til å overse. I skrivende stund er det 50 år siden annen verdenskrig tok slutt. Det er også snart 50 år siden Samuel Igras bok «Germany s National Vice», som vi siterer svært mye fra, kom ut. Igras bok som stort sett er fjernet fra den offentlige sfære, dokumenterer de homoerotiske grunnvollene for den tyske militarismen. Andre bøker, slik som Dusty Sklars bok «The Nazis and the Occult?, dokumenterer de svartokkulte røttene til den nazistiske ideologien. Det «Lyserøde Hakekors» gjør er å sammenstille både de homoerotiske og okkulte grunnvollene for naziregimet. La det være helt klart. Nazistene var ikke høyreradikale konservative kreasjonister. De var venstreradikale darwinistiske evolusjonære sosialister. Prinsipielt ser man alltid en økning i pederasti og homoseksualisme som paralleller til en militaristisk-hellenistisk vekkelse. Historien avslører at de mest krigerske nasjonene er de hvis mannlige ledere hadde en hang til seksuelle relasjoner til unge gutter. Den politiske agendaen som har sitt fokus på å planlegge legitimering av og å påtvinge en forvillet be-

24 24 Lyserøde Hakekors folkning som ikke skjønner bæret, selvforførelse og fordreid (skeiv?) vitenskapelig forskning. Sett i lys av medisinske opplysninger, historien og det faktum at sodomi representerer en korrupsjon av det naturlige og det moralske i skaperordningen, er det rett å si at en forfordeling på vegne av homoseksualiteten ikke har noe som helst for seg. Det vil alltid ha sosiale implikasjoner. Det som skjer mellom partnere influerer samfunnet som helhet. I seksuelle spørsmål, er det spørsmålet om «hva som blir fremstilt offentlig og hva som blir gjort i offentlighet» langt viktigere enn det som skjer i privatlivet. I et leserbrev til Toronto Globe and Mail den 26. februar 1992, skriver dr. Joseph Berger, assisterende professor i psykiatri ved University of Toronto: «I løpet av mine tjue år innen psykiatrien har jeg aldri noensinne møtt noen som har vært født homoseksuelle. Dette har lenge vært en proklamasjon fra homoaktivistenes side, en rent politisk holdning, med det som målsetning at folk flest skal akseptere homoseksualitet som sunt, og helt og fullt som et alternativt uttrykk for menneskelig seksualitet. Det fins ingen vitenskapelig grunnvoll i dette, selv om forkjemperne for dette prøver å klenge seg til alle former for forskning, samme hvor useriøse de er for å rettferdiggjøre tanken.» På samme måten som under Weimar-tiden, , har psykiatrien og akademia blitt kapret og presset inn i tjenesten for å etablere homoseksualisme som grunnlag for en ny kultur. Professor Hans Blüher, praktiserende lege med psykiatri som spesialitet, ble akseptert av nazistene som en apostel og høyere autoritet for en ny sosial orden. Blühers skole lærte at

25 Homoseksualitet i Nazipartiet 25 mannlig seksuell elskov i seg selv var en god ting, og åndelig styrkende. Blühers læresetninger ble populær i nazistiske sirkler i mellomkrigstiden og promoterte tanken om at et velregulert homoseksuelt ritual var en unik kraft som var i stand til å bygge en stat og sikre dens lederskap. Basert på dette fikk man en trosbekjennelse som omgjorde kvinner til en rent biologisk funksjon og eliminerte familien som samfunnsatom. I 1973 ble også den amerikanske psykiatriske organisasjonen APA også kapret av amerikanske «homo»- aktivister. De baserte sine avgjørelser hovedsaklig på den haltende bevisførselen fra den såkalte Kinseyrapporten fra 1948, om seksuell oppførsel hos menneskelige hanner, og deretter fjernet APA homoseksualitet fra sin liste over diagnoser og proklamerte den som en normal seksuell variant for mennesker. Homoseksuelle som følte at byrden som krevde endring hadde blitt løftet av deres skuldre og i stedet lagt på samfunnet, ble nå i stand til å presentere seg selv som uskyldige ofre for det de kalte samfunnets hyklerske og homofobe holdninger mot dem som personer. Spaltisten Charles Krauthammer, skrev i et essay med tittelen «Å definere avvik oppover» (Defining Deviancy Up), den 22. november 1993, i tidsskriftet The New Republic (s 20ff) der han beskrev den reelle følgen av APAs avgjørelse, og hevdet at en majoritet av samfunnet ble gjort til avvikere, mens homoseksualitet ble fremmet som normalt. Krauthammer skriver: «som en del av det store prosjektet det var å jevne moralen med jorden, var det imidlertid ikke nok å normalisere avvikerne. Det normale måtte bli vist frem som avvikende.» Faktum er at den største enkeltstående seieren

26 26 Lyserøde Hakekors for de «homoseksuelles» agenda i løpet av de seneste tiårene har vært å snu debatten fra oppførsel til identitet, og dermed tvinge motstanderne til å innta en posisjon der de blir fremstilt som dem som angriper borgerrettighetene til de homoseksuelle heller enn å angripe en spesifikk asosial oppførsel. I en interessant og informativ studie, en kritisk analyse med tittelen: «Seksuell Politikk og Vitenskapelig Logikk: homoseksualitetsspørsmålet» («Sexual Politics and Scientific Logic: the Issue of Homosexuality,») av dr. Charles Socarides (publisert vinteren 1992, i Journal of Psychohistory, årg 10, No 3:317), siterer Socarides advarselen fra Abram Kardiner, psykoanalytiker og tidligere psykiatriprofessor ved Columbia University, og i 1966, mottaker av New York Times Menneskelighetspris (Humanities Prize): Det fins en epidemisk form for homoseksualitet, som er annerledes enn den vanligste, og som generelt opptrer under sosiale kriser eller når kulturer står for fall, og når lidderlighet og ubegrenset iver etter legalisering sløver smertene fra vedvarende angst, universell fiendskap og adskillelse og som støtter de homoseksuelles krav... Å se på homoseksualitet som en normal seksualitetsvariant er å overse den sosiale betydningen av homoseksualiteten. Fremfor alt dette går den til angrep mot familien og ødelegger den funksjonen den har som den siste plassen i vårt samfunn der følelser kan kultiveres... Homoseksualitet opererer mot andre fornuftige elementer i et samfunn under navn av en falsk frihet. Den driver det motsatte kjønn foran seg i en lignende retning. Intet samfunn kan lenge utholde det at barn blir neglisjert eller når kjønnene fører krig mot hverandre.

27 Homoseksualitet i Nazipartiet 27 I kjernen til de homoseksuelle politiske strategien ligger offer-tanken. Homoseksualister utnytter den offentlige status som homoseksuelle til å tvinge sin nye definisjon av menneskelig seksualitet på samfunnet. «Offer-tanken» og den reduksjonistiske tenkningen ødelegger Amerika fra innsiden. Vår tids nye ofre ser ingen grunn til å modifisere sin egen opptreden. Offerpsykologi og filosofi underminerer myndighetenes legitime gjerninger og rettsapparatet, helse- og sosiale systemer. På samme måte som deres nazistiske forgjengere, har ikke vår tids homoseksualister noen som helst form for skrupler. Homoseksualitet er først og fremst en rovdyrmentalitet som strever etter å ta de svake, de som ikke mistenker noe med seg i fallet. Den såkalte «homo»-agendaen er en kolossal svindel; et gigantisk ideologisk ran. Homoseksuelle av den typen som blir beskrevet i denne boken har ingen anelse om hvordan de skal stå i tjeneste for sitt land og sin neste. Deres intensjon er å ikke tjene noen andre enn seg selv. «Lyserøde Hakekors» dokumenterer de skjulte aspektene ved den tyske historien. Forfatterne hevder at homoseksualisme, opphøyd til en folkelig ideologi og kombinert med svartokkultisme, ikke bare gav liv til nazistiske imperialisme, men også førte til holocaust. Militaristene i Tyskland frydet seg over Hitler. Hans læresetninger om «full krig» og en hemmelig jødisk konspirasjon mot Tyskland, gav dem en god røykskjerm for å skjule sine egne planer. Fra opphavet av planen, var nazipartiets målsetning å arbeide som en front for det tyske militær-

28 28 Lyserøde Hakekors industrielle komplekset, å fjerne Weimar-republikken ved hjelp av alle tenkelige midler. «Lyserøde Hakekors» dokumenterer hvordan de, fra begynnelsen av den nasjonalsosialistiske revolusjonen og nazipartiet ble ført frem av og dominert av militaristiske homoseksuelle, pederaster, pornografer og sadomasochister. Igra forklarer i sin bok «Tyskland Nasjonale Last» (Germany s National Vice) at «de forbryterne som gjennomførte slike forbløffende grusomheter mot den sivile befolkningen, ikke handlet som soldater i seiersrus, heller ikke som patriotiske fanatikere, men som utvalgte instrumenter for en satanisk religion i hvis tjeneste de hadde blitt innviet ved systematisk læring og øving av unaturlige laster (Igra:94). «Lyserøde Hakekors» dokumenterer hvordan Menneskerettsforbundet, grunnlagt av medlemmer av nazipartiet, ble den største organisasjonen i kampen for «homoseksuelles rettigheter» i Tyskland, og videre, hvordan denne bevegelsen fødte frem den amerikanske homorettighetsbevegelsen. Innflytelsen har da også vokst. USAs president tar nå imot offisielle delegasjoner fra homofiles organisasjoner ved det hvite hus, som alle forventer at presidenten skal lønne dem for å hjelpe ham til seier. De forventer at han skal «normalisere» homoseksualitet i det amerikanske militæret. Når det gjelder sammenligningene som har vært gjort mellom homoerotisisme og hudfarge, har for-

29 Homoseksualitet i Nazipartiet 29 henværende formann for Generalstabsnemnden, general Colin Powell, i et brev til representant Patricia Schroeder (D-Colorado) skrevet: «Hudfarge er i seg selv en godvillig karakteristikk som ikke har noe med oppførsel å gjøre. Seksuell orientering er kanskje den mest grunnleggende av alle menneskelige karakteristikker hva gjelder oppførsel. En sammenligning av de to kan nok falle godt i smak, men er et ugyldig argument (Salem, Ore) Statesman Journal, 6. juni Den amerikanske sivilisasjon hviler på de grunnleggende prinsippene i kristen moral, som igjen har sitt opphav i de hebraiske skriftene. Grunnen til at nazistene først angrep det jødiske folk og sverget å utslette dem fysisk og åndelig er på grunn av Bibelens læresetninger, både Torahen og det Nye Testamente, som utgjør fundamentet som hele systemet av kristen etikk hviler på. Tar man bort Bibelen som den konstellasjonen som styrer det amerikanske statsskipet, kommer hele det amerikanske sivilisasjonsbyggverket til å rase sammen. For mine jødiske brødre som søker bibelsk grunngivning for å legitimisere homoseksualitet viser jeg til følgende ord fra rabbinerne Marc Angel, Hillel Goldberg og Pinchas Stopler og deres felles artikkel i vinterutgaven av Jewish Action Magazine: Det fins ikke en eneste kilde i noe jødisk hellig skrift, det være seg halakhah, haggadah, filosofi, muscar eller mystisisme som tolererer homoseksuelle handlinger eller homoseksuell orientering. Jøder som aksepterer homoseksualitet må gjøre det helt og holdent uten referanse til jødiske hellige skrifter, der de ikke finner noen form for aksept. De kan heller ikke vise

30 30 Lyserøde Hakekors til noen jødiske kilder, og de handler derfor enten i uvitenhet eller intellektuell uærlighet. Tanken, som blir satt fram av enkelte ikke-ortodokse ledere, at Torahen bare forbyr homoseksuelle voldtekter og homoseksuelle forhold der kjærlighet ikke eksisterer, og dermed gir tillatelse til et forhold med en person av samme kjønn som bygger på frivillighet, er helt og holdent uten basis i noen form for jødisk litteratur skrevet de siste 3000 år. Dennis Prager, en fremstående og respektert jødisk talkshow-vert kommenterte: «Det fantes to slag jøder i Auschwitz de som visste hvorfor de var der og de som så på det hele som uflaks.» I vår tid har jøder absorbert tanker som er fremmed for et jødisk tenkemåte og mange liberale, sekulære, amerikanske jøder, som ønsker å tolerere alt som skjer, har ikke noe standpunkt for noe som helst. Som de gjenlevende har vi en moralsk plikt til den generasjonen av jøder som ble utsatt for slik inhuman og sadistisk terror og utryddelse. De underliggende årsakene til den nazistiske militarismen er dokumentert i «Lyserøde Hakekors». Holocaust må aldri glemmes for hva det var, en krig mot det jødiske folk og mot Vestlig sivilisasjon. MÅ GUD VELSIGNE AMERIKA, Kevin E. Abrams, Jerusalem, Israel 5. juni 1995

31 Scotts Forord Scott Lively Jeg ble interessert i dette spennende og svært edrueliggjørende emnet via en opplevelse som mange i vårt samfunn idag opplever som «offerets opplevelser.» Det var ikke en status jeg søkte, og jeg forsøkte verken å utnytte den eller påberope meg den, men i mange måneder erfarte både jeg og andre hvordan det var å bli utsatt for et angrep i et altomfattende felttog der ingen regler syntes å gjelde. Krigen var satt i scene av politiske homoseksuelle aktivister i staten Oregon. Årsaken til opprøret var en rekke innledende aksjoner ment å skulle forhindre lokale lover og statsregulerte lover som kom til å gi homoseksuelle status som «minoritet». Detaljene når det gjelder utspillet og omkring Oregon Citizens Alliance, grasrotorganisasjonen som sponset fremstøtet, ville kunne fylle en hel bok alene. Men for å si det kort var dét som satte meg i gang med arbeidet med denne boken den forbløffende tonen som var gjennomgående blant dem som forsvarte «homorettigheter» overfor mennesker som var motstandere av homoseksualitet. Midt i all retorikken, var nesten alle favorittnavnene og metaforene hentet ut av Hitler-Tyskland.

32 32 Lyserøde Hakekors Ledere, så vel som underskriftssamlere på aksjonsmøtene våre ble skjelt ut som alle former for nazister, fascister, rasister, hatspredere og arisktenkere. Murstein svøpt i papir med påtrykte hakekors ble kastet gjennom vinduene på forretninger som hadde støttet aksjonene våre. Som alltid var nazi-retorikken høylydt og den mest ekstreme blant de homoseksuelle aktivistene og deres nærmeste politiske allierte (guvernør Barbara Roberts, langvarig homoseksualist, karakteriserte folkeavstemningen som «nesten som i nazi-tyskland» (The Oregonian, 26. august 1992:A14) Noen av de verste angrepene kom fra homoseksualister i mediene. Under valget i 1992 ble jeg kontaktet av en assisterende produsent for CBS nyhetsshow «48 hours», som ønsket tillatelse til å bruke filmopptak av OCA i et klipp om «hvordan Amerika generelt reagerer på ekstremismen i homobevegelsen». Siden jeg var kjent med hvordan media vrir og vrenger på fakta når det gjelder homoseksualitet, ble jeg mistenksom og insisterte på en personlig forsikring om at dette virkelig var programmets fokus. På grunn av tonefallet i retorikken i de lokale mediene krevde jeg spesielt og fikk også et løfte om at OCA ikke kom til å bli fremstilt som hatgruppering. Det var først etter gjentatte forsikringer over en to eller tre ukers periode med telefonsamtaler at jeg bad om tillatelse til prosjektet fra OCAs formann, Lon Mabon. Deretter brukte jeg nesten to uker av min tid til å assistere filmteamet fra «48 Hours», og sørget for flere titalls timer intervjuer og arrangerte kameralocations når det gjaldt filming av våre aktiviteter.

33 Homoseksualitet i Nazipartiet 33 Programmet ble sendt den 26. februar Sent på ettermiddagen fikk jeg en telefon fra en venn i Massachusetts, der programmet ble sendt tre timer tidligere enn hos oss. «Ta deg i vare,» sa hun. «De har dolket deg i ryggen.» Og ganske visst ble programmet kalt «48 timer med hatkampanjer», og inneholdt en lang rekke hatgrupper, deriblant nynazister, og hvite ariske voldsgrupper. Delen med OCA var skviset inn mellom to slike grupperinger. I det lokale nyhetsprogrammet som fulgte like bak, og som blir sendt av KOIN, den lokale CBSfilialen i Portland, Oregon, ble det sendt en rapport om OCA og et stykke som inkluderte filmklipp fra nazi- Tyskland og anti-nazi-polemikk. Omtrent to uker senere sendte en annen TV-stasjon i Eugene, Oregon, KEZI-TV, flere nazi-klipp i en nyhetsmelding om oss (de bad oss senere om unnskyldning). Aviser over hele staten skrev flere ledere mot OCA, og brukte begreper som «nazister», «KKK», «hyklere» og «hat» til å krydre artiklene. Jeg hadde lenge visst at det er en grunnsetning at når man begynner å kalle andre med navn (i stedet for å føre en fornuftig debatt) er det slik at de navnene man bruker på andre ofte er de trekkene man liker minst ved seg selv. Jeg tror det gikk opp for meg at det var noe veldig overdrevet med å kalle andre nazister, selv før jeg fikk tak i et sett med svært nøye dokumenterte notater om fremstående homoseksuelle i nazipartiet, sendt av en person som hadde fulgt nøye med på den retoriske stormen som våre kampanjer hadde medført. I årene siden jeg begynte å fremheve og raffinere denne første samlingen av data, hadde nasjonen sett

34 34 Lyserøde Hakekors mye trivialisering av slik ekstrem retorikk. Det er i dag vanlig å høre andre bli kalt «nazist» både direkte og indirekte. Enkelte mennesker har brukt dette på forflatningen av vårt nasjonale kunnskapsnivå, forflatningen av språket og den intellektuelle styrken og jeg er enig i det. Vi er i ferd med å tape vårt kunnskapsnivå, og mye av vår heder og ære sammen med det. Likevel gjenstår den gamle og gangbare anmerkningen om at på seg selv kjenner en andre. Selv om denne boken er avgrenset til å granske koplingene mellom nazibevegelsen og homobevegelsen og den okkulte bevegelsen, tror jeg at et større og langt mer skremmende tema er å finne på bokens sider. Kan det være at fascinasjonen ved å kalle mennesker nazister, for den moderne «homobevegelsen» og andre i samfunnet vårt, har sin grunn i en dypere fascinasjon med det nazistene kom seg unna med i sin egen nasjon? Hvilke holdninger ligger under fenomenet «barnepikestaten», «politisk korrekthet» og den kyniske politiske fremhevingen av rasisme og klassekamp, «nedsløving» av folk flest, elimineringen av foreldrerettigheter, steriliseringen av det offentlige når det gjelder judeokristne religiøse referanse og den økende homogeniseringen av meninger og «skeiv» nyhetsdekning i pressen. Jeg tror, på en måte, at de amerikanske homseaktivistene i dag presenterer en nesten forfriskende ærlig synsmåte inn i naturen til disse holdningene, sammenlignet med de innbildske presentasjonene vi daglig hører fra pressen og enkelte spesialinteressegrupperinger og politiske ledere. La oss et øyeblikk se på en av de frekkere avsløringene av homoseksualistenes synspunkter på, og

35 Homoseksualitet i Nazipartiet 35 målsetninger for det amerikanske samfunnet. I en PRstrategi som går punkt for punkt og som kalles «en overhaling av det streite Amerika» (Guide Magazine, November 1987) står homoseksualistene Marshall Kirk og Erastes Pill fram og forklarer hvordan de bruker Hitlers egen «store løgn»-taktikk. Denne merkverdige måten å tenke på er nesten hinsides fantasi, en enorm bølge av manipulering, maktovergrep og svikefulle ord og taktikker. Den begynner slik: Det første vi må gjøre er å desensitere det amerikanske folk overfor homoseksuelle. Å desensitere folket betyr å hjelpe det å se på homoseksualitet med likegyldighet heller enn med iver. Ideelt sett ønsker vi at streite skal krysse av hvilke seksuelle preferanser de har på samme måte som du velger smakstillegg på iskrem (Kirk and Pill:7). Denne måten å modifisere oppførsel og mentalitet på, kombinert med isolasjon av «streite» og andre som grupper og klasser som dermed får samme status som dehumaniserte målgrupper av et eller annet slag, fortsetter: «Massene [vår utheving] bør ikke la seg sjokkere eller frastøte av prematur eksponering til homoseksuell oppførsel. De seksuelle ytringene bør heller uviktiggjøres. (Ibid:8) Åpne en dør inn i de streites private verden, der vi kan sende inn en trojansk hest (ibid:8) Homoseksuelle må fremstilles som ofre som trenger beskyttelse slik at de streite får tilbøyelighet til å innta en beskytterrolle (ibid:8)

36 36 Lyserøde Hakekors Bruk symboler som reduserer folk flests følelse av en trussel, slik at de senker garden. (ibid:8) Få folk flest til å bytte ut sin selvrettferdige stolthet omkring sin homofobi med skamfølelse og skyldfølelse (ibid:10). Det er ikke så mange år siden nå at amerikanere flest hadde reagert svært negativt på disse uttalelsene, selv om de ikke hadde hatt noen som helst referanse til homoseksualitet. Spesielt fordi de alle betinger overgrep mot folks privatliv, deres tanker, meninger og tro (Kirk og Pill kaller det «å transformere de sosiale verdiene i det streite Amerika, ibid:14). Slike forsøk ble sett på som å komme fra djevelske mesterhjerner i sci-firomaner, eller fra maoister eller diktatorer i bananrepublikker. Men vi har kommet til et tidspunkt i Amerika der Kirk og Pill ganske enkelt legger sine røster (og intonasjonen i røsten) til de mange som ønsker makt og manipulasjon for å kontrollere menneskers tanker (for eksempel: «talekodekser» på universitetsområder og i kodespråk som du finner i annonser i avisene). Jo mer jeg har studert nazitenkning, jo mer har jeg blitt påminnet at vår nasjon representerer den første og det største fremgangsrike eksperiment i den motsatte retningen. Da Amerika ble grunnlagt var vi den eneste nasjonen, blant mange selvstyrende stater, som virkelig tilbød og garanterte frihet, tankefrihet så vel som uttrykksfrihet. Vår «grunnlovsfedre» forsøkte å hogge vår uvurderlige dyrebare friheter i stein fordi de forutså (ja, for det fantes forsøk allerede den gangen) at det ville oppstå en sterk drivkraft for å føre makten

37 Homoseksualitet i Nazipartiet 37 tilbake til de få og deres måte å tenke på. Hvor langt har vi ikke skeiet ut i dag, og hva betyr dette for oppførselen blant grupper i ytterkanten av vårt samfunn (akkurat som nazistene var en ekstremistgruppe), som føler det nødvendig å reformere amerikanske hjerter og tanker til å se ut som sine egne. La oss vende tilbake til Kirk og Pill og se på mekanikken i strategien deres, for å nettopp «transformere» samfunnet til det de føler ville være et mer akseptabelt samfunn. Her er noen av forslagene deres. Snakk om homoseksuelle og homoseksualitet så høyt og så ofte som mulig. Nesten all oppførsel begynner å se normal ut dersom du blir utsatt ofte nok for den (Kirk and Pill:7) Stadig prat bygger inntrykk av at folkeopinionen i det minste er delt når det gjelder spørsmålet (ibid:8) Kampanjen bør fremstille homoseksuelle som fremstående samfunnsstøtter. Jada, jada, vi vet det. Dette er et knep som er så gammelt at det knirker (ibid:9). Tiden kommer da vi skal ta i tu med de gjenværende motstanderne. For å si det som det er: De skal tvinges i kne. (ibid:9). Vi ønsker at antihomoseksuelle skal bli seende så grusomme ut at alminnelige amerikanere kommer til å ønske å distansere seg selv fra disse menneskene (ibid:10)

38 38 Lyserøde Hakekors Alle tegn kommer til å spille på patriotiske følelser, og alle budskap kommer sakte men sikkert til å drille en positiv holdning inn i hodene til folk flest (ibid:11). Folk flest bør bli vist bilder av rasende homofober, hvis sekundære trekk og troslærer er forhatt av middelklassen. Ku Klux Klan som krever at homoseksuelle skal brennes levende eller kastreres. Hyklerske sørstatspastorer [sic!] som slever hysterisk hat i en grad som ser både komisk og sinnsyk ut; truende bøller, pøbler og fanger... konsentrasjonsleire... (ibid:10). Disse bildene bør kombineres med de av homoseksuelle ofre på en måte som propagandister [vår utheving] kaller «parentesteknikken». «For eksempel: Først viser man noen få sekunder av en salvet sørstatspredikant med stikkende øyne der han hamrer i talerstolen i raseri og sier «disse syke, vederstyggelige skapningene». Mens tiraden hans fortsetter med bare lyd, viser vi bilder av alvorlig skamslåtte mennesker, eller bilder av homoseksuelle som ser anstendige, harmløse og snille ut. Deretter vender vi tilbake til det giftige ansiktet til den som taler, og så videre. Effekten er destruktiv (Ibid:13-14). En gruppering som kalles PFLAG (Foreldre og Venner av Lesbiske og Homoseksuelle) brukte denne teknikken i en annonsekampanje mot Pat Robertson, Jesse Helms og Jerry Falwell, høsten Deretter ble det meldt i San Francisco Examiner, søndag 12. november 1995: «en ny tv-reklame [fremstiller] en tenåringsjente som vurder selvmord med en pistol [og] en ung mann som blir skamslått mens bøllene roper slagord, ispedd reelle klipp der pastor Pat Robertson og

39 Homoseksualitet i Nazipartiet 39 andre konservative avskyr homoseksualitet. De fleste tv-stasjonene avviste reklamefilmen, men den ble kringkastet i Tulsa og Washington D.C. En avisversjon av annonsen (som ikke på langt nær er like følelsesmessig effektiv) ble kjørt i USA Today, den 21. november Interessant nok var Pat Robertsons kommentarer som ble brukt i reklamen direkte relatert til emnet i denne boken: «Homoseksualitet er en styggedom. Mange av dem som var involvert med Adolf Hitler var satanister, og mange var homoseksuelle. Disse to tingene synes å gå hånd i hånd.» Uten å legge for stor vekt på dette punktet er dette soi-distante propagandateknikker, og endog ordvalget som de blir opplært til å bruke, representerer en forvridd fremgangsmåte for å overvinne den amerikanske opinionen. Nok engang ble jeg slått over likhetene (når det gjelder forførende taktikker og marionettmakerske holdninger) til den nazistiske propagandamaskinen. Ikke bare er det en klassisk teknikk som bygger på en stor løgn (si det så ofte du kan og så høyt som mulig!) men homoseksualistene har fremhevet den gamle naziteknikken om å tvinge folk i kne, slik den ble brukt mot jødene av den tyske pornografen Julius Streicher, som den reneste kunst. De velkjente emosjonelle innslagene av Hitler er også tatt med, slik Kirk og Pill slever over den antatte forferdelsen hos deres «ivrigste fiender» (som tydeligvis betyr pastorer som har den store ulykke å bo i Sydstatene!): Skoen passer, og vi bør få dem til å prøve den på mens hele Amerika ser på (ibid:10).

40 40 Lyserøde Hakekors To av de første og største planene nazistene tok seg til i sin veg til maktens tinde, var effektiv kontroll over Tysklands informasjonskilder, og en nøye oppbygning av sin egen propagandamaskin. Dette var nøkkelen til deres makt og med unntak fra en sterk militærstyrke, den viktigste delen av en hvilken som helst autokratisk makt. I løpet av de siste to tiårene har vi vært vitne til en skremmende vilje blant amerikanske nyhets- og underholdningsmedia til å avrette seg selv etter ett enkelt politisk element, og tillate seg selv å være kanal for nedbrytningen av en av sidene i en sak, i sak etter sak. Etterhvert som nye røster har dukket opp i eteren (talk radio) med motsigelser mot dette, har de blitt stadig sterkere opponert mot av eksisterende mediakommentatorer. I mye av underholdningen finner vi også en heller dårlig skjult gjennomføring av Kirk og Pills strategier (selv om det ikke bare gjelder homoseksualitet). Det er sant at Kirk og Pill sier at «det homofile Hollywood har gitt oss våre beste skjulte våpen i kampen for å desensitere folk flest (Kirk and Pill:8). Dette er noen av de sakene som må fram i lyset i studiet av forholdet mellom de homoseksuelle og deres politiske bevegelser og nazipartiet. Sammenhengen må i stor grad være vårt eget land, og de talløse gruppene som nå strever med å fange dets sjel og «transformere» dets samfunn. Hvordan vi er like og ulike sammenlignet med tyskerne i og 30-tallet. Hva bør vi lære? Som en siste anmerkning, har den andre inspirasjonskilden til denne boken vært de senere påstandene fra homoseksualister at homoseksuelle var betydelige ofre for holocaust (dette synes å være en del av «offer»- strategien i Kirk og Pills tanke).

41 Homoseksualitet i Nazipartiet 41 Skuespillet «Bent» har vært springbrettet for en kampanje, komplett med homoseksuelle tillegg til en Anne Frank-utstilling som reiste rundt i hele USA for å få folk flest til å akseptere tanken om at de homoseksuelle var den mest forfulgte grupperingen i Nazi- Tyskland. I dette stykket, bytter en homoseksuell fange til seg en gul davidsstjerne mot sitt rosa triangel for å fremme sin status i leiren (S. Katz:145) Den måten homoseksualistene fremstiller propagandaen på har blitt en sterk front mot tradisjonelle jøder som min venn og medforfatter Kevin Abrams, som ønsker å beskytte den historiske sannheten fra «holocaust-revisjonister». Det er for skyld denne sannheten, en merkepåle på vegen til et fritt samfunn, vi har dedikert denne boken.»

42 Denne siden er blank

43 ANMERKNING TIL LESEREN I denne boken går to begreper stadig igjen. Det er begrepene «homoseksualist» og «pederast». Disse vil trolig være ukjente for mange av leserne. Vi bruker begrepet homoseksualist som henvisning til en person, homoseksuell eller ikke, som aktivt promoterer homoseksualitet som moralsk og sosialt likestilt med heteroseksualitet som basis for en sosial orden. Etter vårt syn er Harry Hay, grunnlegger av den amerikanske «homorettighets»-bevegelsen» og president Bill Clinton, som forsøkte å tvinge det amerikanske militæret til å godta åpent erkjennende homofile begge homoseksualister. Hver av dem har på sin måte arbeidet for å legitimisere homoseksuell adferd i USA. Mange heteroseksuelle mennesker er homoseksualister. Mange som regner seg selv for å være homofile, er ikke homoseksualister. En homoseksualist blir definert av sine handlinger i en sosiopolitisk kontekst. Dette skiller seg fra Samuel Igras bruk av begrepet i boken «Tysklands Nasjonale Last»,

44 44 Lyserøde Hakekors som vi har sitert svært mye fra. Igra bruker ordet «homoseksualist» for å definere ene og alene seksuell oppførsel. En pederast er definert som en fysisk moden mann som søker eller deltar i seksuelle handlinger med gutter omkring pubertetsalder, som motsetning til pedofile, som bruker både gutte- og jente-barn fra spedbarnsalder av og helt opp til pubertetsalder. (Pederast skriver seg fra den greske ordet paed, som betyr «gutt» og erastis, som betyr elsker). Selvdefinerte «gutte-elskere» som har dannet «barnerettsorganisasjoner» som «North American Man/Boy Love Association» (Den nord-amerikanske foreningen for kjærlighet mellom menn og gutter), og som dannet «Gemeinschaft Der Eigene» i Tyskland, synes å fokusere sin seksuelle oppmerksomhet på gutter mellom 8 og 18, med en særskilt preferanse for gutter omkring 12 års alder. Enkelte kilder som er sitert i denne studien bruker begrepet «pederast» og «pedofil» om hverandre. Vi ønsker å reetablere skillet mellom disse begrepene (selv om det kan virke flortynt) for å skape en dypere forståelse for homoseksuell ideologi og de forskjellige uttrykksmåtene homoseksualitet har. Den engelske oversettelsen av tyske ord unngår ofte bruken av tøddel, to prikker over u (ü), og skriver i stedet ute. I norsk er ikke dette et problem, og vi har derfor i den norske oversettelsen holdt oss til den originale tyske skrivemåten som i Führer og Röhm. Stavemåten er forskjellig i forskjellige kilder, vi har tatt oss den frihet å harmonisere stavemåten gjennom hele boken.

45 Homoseksualitet i Nazipartiet 45 ANERKJENNELSER Prosessen med å skape en bok involverer både direkte og indirekte et stort antall mennesker som gir av sin inspirasjon. Det er med dyp respekt at vi uttrykker vår takknemlighet til mange store historikere, menn som Konrad Heiden, som skrev «Nasjonalsosialismen Historie» og «Der Führer» (Geschichte des Nationalsozialismus og Der Führer); William Shirer, hvis bok «Det tredje rikes vekst og fall» (The Rise and Fall of the Third Reich), er en av de mest respekterte og klassiske tekstene når det gjelder nazihistorie; og selvsagt Samuel Igra, hvis obskure, men viktige arbeid fra 1945 av, Tysklands Nasjonale Last (Germany s National Vice), avslører en skjult side ved historien som sjelden blir sett eller erkjent. Til disse som var der og som med ærlig røst fortalte hva de så og opplevde, står vi i dyp gjeld. De er våre ledere inn i fremtiden. Spesielt ønsker vi å rette en takk til dr. Charles Socarides, president i NARTH, Nasjonalforbundet for Forskning og Terapi for Homoseksualitet, for hans støtte og oppmuntring. Dr. Socarides er en klinisk professor i psykiatri ved Albert Einstein College of Medicine i New York. Vi vil også gjerne uttrykke vår takknemlighet til dr. Joseph Nicolosi, grunnlegger og klinisk direktør for Thomas Aquinas Psychological Clinic i California. Dr. Nicolosi har selv utgitt flere innsiktsfulle arbeider når det gjelder reparativ terapi og homoseksualitet som tilbyr håp og mulighet for positive endringer for den homoseksuelle.

46 46 Lyserøde Hakekors Andre individer som både den ene og andre av oss har hatt æren av å samarbeide med er Mr. Peter LaBarbera, redaktør og utgiver for Lambda-rapporten om homoseksualitet, en publikasjon fra Washington D.C. som overvåker den homoseksuelle agendaen i amerikansk politikk og kultur; Steve Lequire og Terry O Neil ved The British Columbia Report Magazine; Rosebianca Starr, Vancouver, British Columbia; Lon Mabon, formann i Oregon Citizens Alliance (OCA) og Pat Smith ved OCA Research Department; Trevor Lautens, spaltist for the Vancouver Sun: Paul Schratz, redaktør The Province Newspaper, Vancouver, British Columbia; David, Avraham and Israel Feld, Maccabi Mossad, Israel; David Bedein, direktør i Beit Agron Press Center, Jerusalem; Len Butcher, redaktør i the Canadian B nai B rith Covenant; Mrs. Irene Klass, Women s Editor of The Jewish Press, Brooklyn New York; Professor William Woodruff, Campbell University, North Carolina; David Bar Illan, redaktør i Jerusalem Post; Kevin Tebedo, tidligere ansvarlig direktør i Colorado for Family Values; Pastor Mary Rogers; Reverend Bernice Gerard i Sunday Line Radio and Television Ministries, Vancouver, British Columbia; Jan Willem van der Hoeven, tidligere direktør for Internasjonale Kristne Ambassade, Jerusalem, og hans hustru Irene; Stan Goodenough, redaktør i the Middle East Intelligence Report; Rabbi Avraham Ravitz and Rabbi Schlomo Beneziri, Knessetmedlemmer; Phil Chernovsky, Israel Centre; Rena Cohen, Sfat, Israel; Toby Klein Greenwald, spaltist i Washington Jewish Week; Gershom Gale, redaktør i the Jerusalem Posts internasjonale utgave; Aryeh Stav, redaktør i Nativ Journal of Politics and the Arts; Professor Mordechai Nisan; Ramon Bennett; Avi Asdauba, Yair Davidy, utgiver av The Tribes; Shmuel

47 Homoseksualitet i Nazipartiet 47 Golding, utgiver av Biblical Polemics; Aryeh Gallin, Director, Root and Branch Association; Christopher Barder, UK; John Hully, forfatter av Comets, Jews and Christians; Rabbi Marvin Antelman, Justisleder for den høyeste rabbinske rettsinstans i Amerika; Gemma Blech; Dr. David Lewis; Dr. Mikha el Snidecor; Maurits van Zuiden; Dr. Judith Reisman, forfatter av Kinsey: Crimes and Consequences; Avi Lipkin; Gary Cooperberg; Paul deparrie and Andrew Burnett i Life Advocate magazine; Herman Bauer; Robert Orr; Libby Durea; Dr. Nathaniel Lehrman, klinisk direktør, nå pensjonert, Kingsboro Psychiatric Center; Gary Butterfield; Joseph D Alelio; Josiah (Doc) Goldberg; Landon G. Mustell and Pastor Larry Dill, Sheridan Assembly of God Church. Spesielt vil vi takket Bill and Irene Bennett, Anne L., Kathy Bates and Charles Lowers for hjelp med redigeringen av boken, D.E. og Alan Abe for å ha gravd fram utallige kjente og obskure kilder som dokumenterer sannheten om nazihistorien, til Pat Gunnip for hans generøsitet i å finansiere forskning og andre kostnader, og til to Carol P. ved OCAs forskningsavdeling som fikk oss i gang med arbeidet bare ved å presentere oss for hverandre. Tim Duskin i the National Archives var spesielt hjelpsom i å rette oss inn mot viktige ressurser. Det fins mange andre som hjalp på mange måter som ønsker å forbli anonyme. Vi takker hver enkelt. Jeg (Kevin) ønsker å takke mine lærere rabbinerne Mendle Altien, Lippa Dubrawsky, David Bassous, Mordecai Feuerstein, Avraham Feiglestock, Yitchak Wineberg jeg skylder dere det meste.

48 48 Lyserøde Hakekors Begge ønsker vi å rette en spesiell takk til våre hustruer Sharon Abrams og Anne Lively, som har slitt med oss gjennom denne lange og vanskelige prosessen, samt gitt sin helhjertede støtte og mange innsiktsfulle kommentarer. Denne boken er en gave til våre ban: Miriam, Aaron og Odette Abrams og Noah og Samuel Lively. Dersom det var mulig å danne en stat eller en hær utelukkende bestående av homoseksuelle, så ville disse menn rette all sin styrke mot heder og ære og gå i krigen med en stålsatt ånd, og selv om de var få, ville de kommet til å beseire verden. -Platon, fra Symposion/Drikkegildet (sitert i Konrad Heidens Der Führer, 1944:741) Det er svært karakteristisk når det gjelder tyskerne, at de, utvendig det mest brutalt maskuline av alle europeiske folk, er den mest homoseksuelle nasjon på jorden. H. R. Knickerbocker: «Is Tomorrow Hitlers», 1941:34