Engasjert, lyttende og nyskapende Rapport for arbeidet med bærekraftig utvikling

Transkript

1 Engasjert, lyttende og nyskapende Rapport for arbeidet med bærekraftig utvikling GRIP for bærekraftig produksjon og forbruk er stiftet av Miljøverndepartementet og styres i samarbeid med NHO, LO, HSH, KS, NFR og NNV.

2 2/35 Innhold: Om GRIP...3 GRIPs formål...4 GRIPs verdier og mål...4 og miljøet...4 Direktøren har ordet...5 Styrets beretning Strategi og verdier...6 Virksomhetsstyring og styrets kompetanse...7 Sertifisering...7 Arbeidsmiljøet og likestilling...7 Fysisk arbeidsmiljø...7 Psykisk arbeidsmiljø...8 Kunnskap og ferdigheter...8 Forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak for å begrense påvirkningen...8 Utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier...9 Økonomisk status og fremtidsperspektiver...9 Disponeringer og godtgjørelser...9 GRIPs årsregnskap Noter...12 Nøkkeltall...15 GRIPs arbeid i Prosjekter gjennomført for Miljøverndepartementet:...16 Innsatsområde 1: Spredning, tilstedeværelse, markedsutvikling. Fokus på miljøledelse i private virksomheter...16 Markedsføringsverktøy...17 Grønn Festival...17 greenhotels.no...18 Forum for Miljøsertifisering og Miljømerking...19 Produktforvaltning...19 Miljøeffektive innkjøp i Vestfold...19 Offentlige anskaffelser...20 Opplæring avfallshåndtering...20 Initiativ for etisk handel...20 Miljørapportering...20 Spredning miljøledelse...20 Innsatsområde 2: Grønn stat utvikle etterspørsel etter miljøledelse og innkjøp...21 Innsatsområde 3: Eksempler og tips, herunder eksempler fra Glassbjørnen...22 Innsatsområde 4: GRIP forum, inkludert årskonferansen og medlemskap...23 GRIP forum GRIP forum...24 Innsatsområde 5: Bygg, anlegg, eiendom, kjøpesentre. Spre resultater og verktøy til virksomhetene...24 Kjøpesenter veileder...24 Miljøpris...24 Miljøforhold knyttet til bygg...25 Innsatsområde 6: Miljøkompetanse i handelen...25 Miljøkompetanse i handelen...25 Spredning av miljøkompetanse i handelen...25 Innsatsområde 7: Tekstilpanelet...25 Innsatsområde 8: Nasjonal handlingsplan 10-års-plan for bærekraftig produksjon og forbruk ny strategi for GRIP...26 Innsatsområde 9: Destinasjonsutvikling, Økoturisme...26

3 3/35 Økoturisme...26 Destinasjonsutvikling...27 Innsatsområde 10: Produktinformasjonsbanken, Substitusjonsverktøyet, Miljøtiltak Maling og Lakk - ferdigstilling...27 Avfallsaksjon for malere...27 Billakk nettkurs...27 Produktinformasjonsbanken...28 Substitusjonsverktøy...28 Andre prosjekter...28 Oppdrag for Nordisk Ministerråd...28 A Norwegian contribution on the state of the art and how to go forward...28 Forstudie for felles nordiske innkjøpskriterier...29 To nordiske innkjøpsbrosjyrer...29 Ulike andre oppdrag noen eksempler:...29 Innføring av ISO Klimaverktøy...29 Larvik Kommune...29 Miljøbedømmer Norsk Akkreditering...29 Miljøkriterier og sosiale kriterier i innkjøp...29 Miljøvennlige arbeidsreiser...29 Kurs, arrangementer, salg...30 GRIPs miljøarbeid GRIPs miljøpåvirkning fra GRIPs arbeid med prosjekter (indirekte miljøpåvirkning)...30 GRIPs lokaler...30 Reisevirksomhet...31 Avfall...31 Innkjøp...32 Produksjon av trykt informasjonsmateriell...32 Energi...33 Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier...33 Nøkkeltall GRIPs direkte miljøpåvirkning...33 Arbeidsmiljø...34 GRIP fremover...34 GRIPs organisasjon i Rapporten er lagt ut på GRIPs Internettsider: Om GRIP GRIP ble stiftet av Miljøverndepartementet 6. juli Stiftelsen har et styre på åtte personer. Styret oppnevnes av Miljøverndepartementet etter forslag fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Forskningsråd, Norges Naturvernforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon og GRIPs ansatte. Miljøverndepartementet utnevner styreleder. GRIP gjør bærekraftig utvikling lønnsom og inspirerende. Innovasjon og nyskapning i næringslivet drives av to sentrale faktorer, fremtidig lønnsomhet og markeds- og myndighetskrav. GRIP arbeider for å styrke bedrifters konkurranseevne ved å bruke miljøhensyn og miljøkrav som innovasjonsfaktor ut fra en vinn-vinn tilnærming. Gjennom å utvikle og spre metoder for miljøeffektivisering bidrar GRIP til at bedrifter kommer fremtidige miljøkrav i forkjøpet, og miljøprofilen bedres samtidig som kostnader reduseres. På denne måten gjøres miljøhensyn til et strategisk virkemiddel for økt innovasjon og verdiskapning.

4 4/35 GRIP utfører sitt oppdrag ved å samarbeide nært med forskjellige bransjer og mot forskjellige ledd i verdikjeden. Dette gjøres i tråd med målene i norsk og europeisk miljøpolitikk; involvering av mange aktører samtidig som virkemidler kombineres for å oppnå maksimale miljøeffekter. Arbeidsmetoder og innfallsvinkler varierer avhengig av målgruppene. Fordi GRIP forsøker å tilpasse budskap og metoder til næringslivets reelle behov mener vi at vårt arbeid bidrar til nytenking og innovasjon hos de bedrifter som er villige til å ta miljøutfordringen på alvor. GRIPs verdiskaping kan beskrives langs tre bunnlinjer: 1. Økonomi 2. Virkningene for miljøet 3. Virkningene på det sosiale, herunder samfunnet som helhet Målet er en kontinuerlig forbedring av våre resultater langs de tre bunnlinjene slik at de gjensidig styrker hverandre. GRIP største satsing i årene fremover vil være arbeidet med miljøbevisste innkjøp. Det offentlige innkjøpsmarkedet i Norge utgjør ca 250 milliarder kroner, herav 70 milliarder i statlig sektor. Dette utgjør et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger. Innkjøpsvolum av en slik størrelsesorden gir makt i markedet, og dermed mulighet til å oppnå reelle miljøforbedringer. Å benytte denne markedsmakten vil påvirke næringslivet til å ta i bruk miljøvennlige løsninger, og stimulerer til at leverandørene dreier sin produktutvikling og sitt produktsortiment i en mer miljøvennlig retning. Å arbeide med offentlige innkjøp vil derfor ikke bare skape positive forandringer i statlig sektor, også privat sektor må redusere sin miljøpåvirkning om de skal møte statlige innkjøperes miljøkrav. I denne rapporten vil vi behandle GRIPs prosjekter, økonomiske resultater og GRIPs miljøregnskap. Arbeidet og arbeidsformen belyses av eksempler og beskrivelser av virkemidler og resultater. GRIPs formål Stiftelsen skal bidra til å oppfylle målsettingene om bærekraftig produksjon og forbruk, jf kap 4 i Agenda 21. Ved å forene miljø- og markedsinnsikt og organisasjonstiltak skal stiftelsen bidra til en bærekraftig utvikling i norske private og offentlige virksomheter. Stiftelsen skal få utviklet og spre metoder som forener økt verdiskapning med redusert ressursbruk og miljøbelastning. Stiftelsen skal ha rettighetene til å offentliggjøre de metoder som utvikles. GRIPs verdier og mål GRIP skal være engasjert, lyttende og nyskapende. GRIP skal ha topp kompetanse på effektiv bruk av ressurser og initiering av prosesser. Vi skal være den mest naturlige og beste møteplassen for helhetstenkning, omstilling og gjennomføring av endringsprosesser innen økonomi, miljø og samfunnsforhold. og miljøet Produksjon: GRIP er en kunnskapsformidler. Prosesser: Produktet kunnskap medfører i seg selv ikke en belastning på miljøet, men enkelte av metodene for spredning av kunnskapen kan føre til miljøbelastning Miljøpåvirkning: Innsamling og formidling av kunnskap kan forårsake miljøbelastninger knyttet til persontransport og fremstilling av trykket informasjonsmateriell. Dette har vi til felles med mange av kundene våre

5 5/35 Miljøutfordringer: GRIPs mål er å være et eksempel til etterfølgelse i miljøeffektiv kunnskapsformidling. GRIP har gjennomført 73 prosjekter i 2004, mot 103 i Vi har særlig arbeidet med prosjekter som støtter opp under arbeidet med innføring av miljøledelse i virksomhetene, herunder prosjekter som øker virksomhetenes kompetanse på innkjøpsområdet og prosjekter rettet mot Grønn Stat. Direktøren har ordet GRIP skal drive lønnsomt, sikkert og etisk forsvarlig. Dette er første gang GRIP skriver en rapport med en samlet beskrivelse av arbeidet med prosjekter, økonomiske resultater, eget miljøarbeid og arbeidet med samfunnsansvar, altså en rapport som beskriver vår innsats for en bærekraftig utvikling har vært enda et aktivt år for GRIP, med mange gode resultater. Året har vært preget av omstillinger og nye utfordringer. Vi har gjennomført en grundig strategiprosess, målet har vært å gjøre det enda bedre å arbeide med og i GRIP. Internt har vi utfordret mange etablerte sannheter, noe som har vært både nyttig og spennende! Strategiprosessen konkluderte med at i årene som kommer skal GRIP særlig arbeide med bærekraftige innkjøp og reiseliv. I Agenda 21 oppfordres verdens regjeringer til å endre ikke-bærekraftige forbruksmønstre gjennom blant annet å utvise lederskap gjennom offentlige innkjøp. Dette budskapet ble gjentatt og forsterket av toppmøtet i Johannesburg i Videre anbefaler OECD: that Member countries take greater account of environmental considerations in public procurement of products and services.. EU har bærekraftig utvikling som ett av sine hovedmål, noe som gjenspeiler seg i innkjøpsdirektivene som ble vedtatt våren En satsing som dreier profesjonelle innkjøp i en mer bærekraftig retning, vil være et viktig bidrag i arbeidet for å oppnå bærekraftig produksjon og forbruk. Dette fordi profesjonelle innkjøp både påvirker hva som skal produseres og hva som skal forbrukes. Under toppmøtet i Johannesburg i 2002 var det også flere seminarer med fokus på reiseliv, og i den endelige handlingsplanen er reiseliv et eget tema. Som en oppfølging av toppmøtet er reiselivsnæringen internasjonalt i gang med å sette i verk tiltak der reiselivsnæringen aktivt bidrar spesielt i forhold til internasjonal fattigdomsbekjempelse. Verdens turistorganisasjon mener reiseliv som global distriktsnæring har unike muligheter i forhold til å sikre bærekraftige lokalsamfunn verden over. FN har to egne programmer for bærekraftig reiselivsutvikling: Sustainable tourism og The Touroperator Initiative. Økoturisme ble tatt inn under FNs vinger gjennom økoturismeåret FN sier selv at økoturisme er av spesiell interesse for FN på grunn av den nære sammenhengen mellom økoturisme og naturvern, bærekraft og biologisk mangfold. En satsing på økoturisme eller småskala reiseliv enten det er i Norge eller andre land - betyr ikke at arbeidet med bærekraftig reiselivsutvikling og miljøeffektivisering av den øvrige reiselivsnæringen blir mindre viktig tvert imot. I et internasjonalt perspektiv er det særdeles viktig å fortsette kampen for en mer etisk og mer bærekraftig turisme. Masseturismens påvirkning på lokale kulturer og belastningen på sårbare naturområder og økosystemer verden over, er -i tillegg til transport - internasjonalt reiselivs største og mest kritiske utfordringer. GRIP er medlem i Initiativ for Etisk Handel og Transparency International, og vi samarbeider nært med en rekke organisasjoner i flere av våre prosjekter. I 2004 har vi bl a utviklet sertifiseringsordning (Fairrecycling) for private og offentlige virksomheter som velger å gjenbruke utrangert datautstyr i utviklingsland (samarbeid med FAIR). Denne ordningen gir virksomhetene en mulighet til å velge

6 6/35 gjenbruk fremfor skroting. Målet er at så mye som mulig skal gjenbrukes før resten gjenvinnes. Slik gjenbruk bidrar også til å redusere kunnskapskløften mellom rike og fattige land. GRIP skal være engasjert, lyttende og nyskapende. Vi er opptatt av å ha en åpen dialog med oppdragsgivere, samarbeidspartnere og andre interessenter for å oppnå læring og forbedring. GRIP er fremdeles en ung og lovende organisasjon med medarbeidere som har et sterkt engasjement i sitt arbeid. Arbeidsglede er viktig, å kjenne at man liker det man gjør og at man får brukt sine evner og kunnskaper i et arbeid som er viktig for samfunnet. Eva Britt Isager Direktør Styrets beretning 2004 Strategi og verdier GRIP har i 2004 gjennomført en strategiprosess hvor styret har vurdert GRIPs strategiske situasjon og mulige roller. Styret har hatt nær dialog med Miljøverndepartementet i denne sammenheng. Forslag til strategi ble presentert på møte med miljøvernministeren 8.september Styret konkluderte strategiarbeidet med at Effektive innkjøp, og Reiseliv, økoturisme og destinasjonsutvikling skal være faneområdene i de kommende år. Norge skal bli en ledende nasjon i forhold til å ta miljøhensyn ved offentlige innkjøp. Styret mener at en slik praksis vil direkte åvirke alle leverandører og indirekte også andre virksomheter. På sikt forventes dette å føre til at både offentlige og private virksomheter vil velge å kjøpe bærekraftige produkter og bidra til et mer bærekraftig forbruk. Reiseliv er en sektor i sterk vekst, med store miljøutfordringer og sosiale utfordringer nasjonalt og internasjonalt. GRIPs arbeid med reiseliv, økoturisme og destinasjonsutvikling skal bidra til en helhetlig, synlig og troverdig miljøprofil slik at virksomhetene kan konkurrere internasjonalt og gi en sunn vekst i lokalsamfunnene. GRIP arbeider for økt engasjement og bevissthet om sammenhengen mellom bærekraftig produksjon, bærekraftig forbruk, miljø og livskvalitet. GRIP skal være en pådriver for å oppnå endringer og aktiv handling i private og offentlige virksomheter ved å fokusere på utviklingstiltak, nettverksbygging og samarbeid. I tillegg til positiv profilering og omdømme vil virksomheter som satser på miljø i mange tilfeller også få en bedriftsøkonomisk gevinst. Ved å redusere sitt totale forbruk kan virksomhetene oppnå en vinnvinn situasjon, både redusert miljøbelastning og lavere kostnader. GRIPs verdier er: Vi skal være engasjert, lyttende og nyskapende. Våre verdier skal kommuniseres og tydeliggjøres for våre samarbeidspartnere og leverandører. GRIP samarbeider med et stort antall aktører innen feltet bærekraftig produksjon og forbruk, både organisasjoner, offentlige og private virksomheter.

7 7/35 Virksomhetsstyring og styrets kompetanse GRIPs mål er å skape verdier gjennom lønnsom drift og forretningsutvikling som bidrar til bærekraftig utvikling. Styret for stiftelsen er stiftelsens øverste myndighet. Den daglige virksomhet ledes av stiftelsens leder. Alle styremedlemmer bortsett fra styreleder og ansattes representant oppnevnes etter forslag fra relevante organisasjoner. Styret overvåker måten GRIP ledes på og prosessene knyttet til strategisk planlegging. Sertifisering GRIP ble sertifisert etter ISO standarden og som miljøfyrtårn i juni 2001, og ble EMASregistrert i juni I 2004 har vi gjort resertifisering både etter ISO standarden og som miljøfyrtårn. Miljøfyrtårnsertifiseringen inkluderer sertifisering av arbeidsmiljøforhold. GRIPs miljøerklæring: Vi skal leve som vi lærer, og være en foregangsvirksomhet innen miljø, sikkerhet, samfunnsansvar og etikk. Miljøkontrollører: Teknologisk Institutt Sertifisering AS, akkred.nr. NO-V-0005, (ISO 14001) Dovre sertifisering AS (Miljøfyrtårn) GRIP ble første gang registrert i EMAS juni Arbeidsmiljøet og likestilling GRIP hadde ved utgangen av 2004 atten ansatte, 11 kvinner og 7 menn, en færre enn ved starten av året. Av de 18 var to personer ansatt i prosjektstillinger. Virksomheten har en høy andel kvinnelige ansatte. Virksomheten vil fortsette sitt målrettede arbeid med sikte på å bidra til likestilling mellom kjønnene, herunder faglig og lønnsmessig utvikling. Vår strategi for ansettelser er i utgangspunktet basert på kvalifikasjoner uavhengig av kjønn. I de siste årene har vi prøvd å rekruttere flere menn, og har vektlagt dette aspektet dersom to kandidater har hatt svært like kvalifikasjoner. GRIP har undertegnet og arbeider i tråd med Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, avtalen beskriver hvordan virksomheter og myndigheter skal gå frem i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. GRIP er medlem av bedriftshelsetjenesten ved Norsk Legesenter AS. GRIP betaler insentiver for at de ansatte skal gå eller sykle til jobben, og vi gir treningsstøtte. Sykefraværet i 2004 var på 2,9% mot 7,8 % i 2003 og 3,9% i Ingen skader eller ulykker inntraff i GRIP i løpet av Fysisk arbeidsmiljø Vi har siden innflyttingen i nåværende lokaler arbeidet med innetemperaturen i lokalene, det har vært for varmt om sommeren og for kaldt om vinteren. Tiltak er iverksatt i samarbeid med utleier. Bedriftshelsetjenesten har gjennomført gjennomgang av alle arbeidsplassene, og tiltakene som ble foreslått er iverksatt.

8 8/35 Psykisk arbeidsmiljø De ansatte i GRIP har stor mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. De ansatte har en fast representant og en vararepresentant i styret. Det er gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i Verneombudet samarbeider med administrasjonen når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Arbeidsmiljøkartlegging er gjennomført, oppfølgingstiltak legges inn i handlingsplanen for Alle ansatte møtes en gang i uken for å utveksle informasjon om aktuelle saker. Kunnskap og ferdigheter Vi vil ansette og utvikle dyktige og motiverte medarbeidere. Vi oppmuntrer våre ansatte til å utvikle sine fagkunnskaper og ferdigheter i samsvar med GRIPs behov og deres egne interesser og ferdigheter. Forhold som kan påvirke det ytre miljø og tiltak for å begrense påvirkningen Hovedvirksomheten til GRIP er formidling av informasjon. Dette påvirker miljøet via reiser som foretas, og i forbindelse med produksjon, trykking og utsending av informasjonsmateriell. I tillegg påvirkes miljøet av selve kontordriften. GRIP tenker helhetlig i alle miljøspørsmål. I 2004 har vi fokusert på følgende områder: GRIPs arbeid skal bidra til at private og offentlige virksomheter skal bli mer miljøeffektive: GRIPs virksomhet har totalt sett en positiv miljøpåvirkning, den indirekte miljøpåvirkning fra vårt arbeid med prosjekter i private og offentlige virksomheter er høyere enn vår direkte miljøpåvirkning. Følgende eksempler belyser hvordan GRIPs arbeid bidrar til at næringslivet reduserer sin miljøpåvirkning: Arbeidet med miljøbevisste offentlige innkjøp tar utgangspunkt i at ved å benytte markedsmakt vil offentlig sektor påvirke næringslivet til å ta i bruk miljøvennlige løsninger og stimulere til at leverandørene dreier sin produktutvikling og sitt produktsortiment i en mer miljøvennlig retning. Arbeidet med markedsføring og informasjon, herunder med den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen, påvirker og endrer næringslivets syn på hvordan de skal løse sine miljøutfordringer. Eks.: Kriteriene for tildeling av Glassbjørnen belønner virksomheter som kan vise til resultater innen miljøpolitisk prioriterte resultatområder. Eksempel på slike tiltak er bærekraftig utnyttelse av naturressurser, redusert bruk av skadelige stoffer i produkter og materialer og utvikling/iverksetting av energieffektive løsninger. GRIPs daglige drift skal medføre minst mulig avfall. GRIP velger produkter og løsninger på bakgrunn av livsløpskostnader, kvalitet og miljøegenskaper: Vi har prosedyrer for avfallsminimering med tiltak som alle ansatte følger opp. Vi arbeider for å hindre at avfall oppstår ved å: - velge løsninger og produkter med lang levetid - etterspørre produkter som er produsert med resirkulert materiale - etterspørre produkter som er klargjort for demontering og gjenbruk/gjenvinning av komponentene - generere mindre papiravfall i den daglige driften - unngå bruk av engangsprodukter der det finnes gode alternativer GRIP skal minimere miljøbelastningen knyttet til transport: Vi har prosedyrer for å oppnå reduksjon i miljøbelastningen ved reiser til og fra arbeidet og reiser i arbeidstiden, og har

9 9/35 gjennomført tiltak som fremmer bruk av offentlig kommunikasjon for ansatte i GRIP og underleverandører til GRIP. GRIP minimerer miljøbelastningen knyttet til energibruk ved å benytte fjernvarme til oppvarming. Vi arbeider planmessig med egne leverandører ved å stille miljøkrav samtidig som leverandørene skal være konkurransedyktige på pris. De to siste årene har vi kun brukt ISO-sertifiserte leverandører av kontorrekvisita og papir. Utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier Det er liten risiko for utslipp forbundet med GRIPs virksomhet. Økonomisk status og fremtidsperspektiver GRIP har ambisiøse planer for sitt videre arbeid. Prosjektmidler fra Miljøverndepartementet i år 2004 var på kr , i 1993 var støtten kr Dette er en betydelig reduksjon som medfører økt krav til egeninntjening for GRIP. I løpet av noen år skal vi øke finansieringen fra andre kilder enn Miljøverndepartementet til samme nivå som prosjektmidlene fra Miljøverndepartementet utgjør. I denne prosessen skal GRIP arbeide aktivt og nært med kundene for å få til gode og praktiske løsninger, i nær kontakt med myndighetene. Dette vil gi et større og sterkere GRIP, med god kompetanse på miljøbevisste innkjøp og reiseliv/økoturisme. Disponeringer og godtgjørelser GRIPs årsregnskap 2004 har et overskudd på kr etter finansinntekter. Overskuddet benyttes til økning av egenkapitalen. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2004 er satt opp under denne forutsetningen. GRIP har ingen aksjer eller pensjonsforpliktelser. GRIP har hittil blitt revidert av Riksrevisjonen, som utfører revisjonen vederlagsfritt. Fom 2005 vil GRIP bli revidert av en ekstern revisor, dette som en konsekvens av ny stiftelseslovgivning. Oslo 2.juni 2005 Leiv L. Nergaard Petter Arnestad Geir Høibye Styreleder Anne Helene Lindseth Trygve Riis Steinar Storelv Jan M. Vevatne Halvor Wøien Eva Britt Isager Direktør

10 10/35 GRIPs årsregnskap 2004 GRIP ÅRSREGNSKAP 2004 Resultatregnskap Note Pr Pr Salgsinntekter Kurs/Deltakerinnt Tilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivninger Annen driftskostnad Prosjektkostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen rentekostnad Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Til annen egenkapital Sum ÅRSREGNSKAP 2004 Balanse Note Pr Pr Anleggsmidler Driftsløsøre, inventar og lignende Sum anleggsmidler Omløpsmidler 6 Kundefordringer Andre fordringer Fordring MD/andre Sum fordringer

11 11/35 Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler GRIP ÅRSREGNSKAP 2004 Balanse Note Pr Pr Selskapskapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 7 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Gjeld avtalepartnere Annen kortsiktig gjeld Mottatte inntekter ikke inntektsført Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Leiv L. Nergaard Petter Arnestad Geir Høibye Anne Helene Lindseth Styreleder Trygve Riis Steinar Storelv Jan M. Vevatne Halvor Wøien Eva Britt Isager Direktør

12 12/35 Noter Note 1: Prinsipper for regnskapsføring Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapskikk for små foretak. Kostnadene er ført opp når de er påløpt, og inntektene er ført når kostnadene de skal finansiere er oppstått. Note 2: Inntekter Totale inntekter fremkommer slik: Tilsagn fra MD Tilsagn fra andre Avg.pl. omsetning Andre inntekter Totalt Tilsagn fra Miljøverndepartementet Posten består av kr av MDs hovedtilsagn i 2004, kr av MDs tilsagn fra 2003, kr fra MD 2001 og kr av MDs tilsagn fra 1997 (gjelder innkjøpssatsingen, samarbeid med NIMA). Tilsagn fra andre i 2004 GRIP har mottatt tilsagn fra andre finansieringskilder i 2004 inntektene er ført ettersom kostnadene har påløpt. Kompetanseutviklingsprogrammet Reiseliv Statens Forurensningstilsyn Statens Forurensingstilsyn Arbeidsmiljøfondet NHO Kompetanseutviklingprogrammet Billakk NHO Miljørapporteringsprisen Husbanken Prosessind. Landsforening Korrosjonsentreprenørenes forening Totalt GRIPs egne inntekter i 2004 Avgiftspliktig omsetning; kurs, foredrag, oppdrag Andre egne inntekter Inntekter fra prosjekter Husleie/møteromsinnt Diverse inntekter foredrag Annen driftsinntekt Deltakerinntekter Kursinntekter Honorarinntekter Inntekter veiledningshefter Kurs/deltakerinntekter

13 13/35 Totalt egne inntekter Både Salgsinntektene og Andre driftsinntekter har økt pga økt andel konsulentoppdrag for GRIP. Totale tilskudd har gått ned, pga mindre overførte tilskudd fra tidligere år. Note 3: Lønnskostnader GRIP hadde ved utgangen av 2004 atten ansatte, 11 kvinner og 7 menn, en færre enn ved starten av året. Av de 18 var to personer ansatt i prosjektstillinger. Godtgjørelser som er utbetalt i 2004: Styrehonorarer GRIP GRIPs direktør mottok et vederlag på kr i Spesifiserte lønnskostnader: Lønnskostnader Refusjon syke/fødselspenger Styrehonorarer Påløpte feriepenger, ordinære og avtalefestede Arbeidsgiveravgift Refusjon arbeidsgiveravgift Refusjon arbeidsreiser Yrkesskadeforsikring Totalt Lønnskostnader drift Lønnskostnader prosjekter Totale lønnskostnader Det er foretatt en endring i oppsettet av drifts- og prosjektkostnader, fom 2004 er lønns- og driftskostnader som relaterer seg til prosjektene rapportert under Prosjektkostnader i årsregnskapet. Prosjektkostnader Lønnskostnader prosjekter Driftskostnader prosjekter Reise- og seminarkostnader prosjekter Totale prosjektkostnader Det er en stor nedgang i de kostnadene som er ført direkte på konto prosjektkostnader, delvis pga færre oppdrag fra myndighetene og flere rene rådgivningsprosjekter. Total sett øker prosjektkostnadene i årsregnskapet pga nytt oppsett med prosjektrelaterte lønns- og driftskostnader rapportert under prosjektkostnader. Note 4: Anleggsmidler Anskaffelseskost Tilgang gjennom året Avgang gjennom året 0 Av og nedskrivning Bokført verdi

14 14/35 Note 5: Resultat GRIPs resultat fremkommer slik: Egne inntekter Finansinntekter Totale egne inntekter: Benyttet i Økning av egenkapitalen i Finansinntekter fremkommer slik: Andre renteinntekter Andre rentekostnader Finansinntekter netto Note 6: Omløpsmidler Kundefordringer salg veiledere Kundefordringer leietakere Kundefordringer seminardeltakere Kundefordringer totalt Forskuddsbetalte fakturaer Andre fordringer Husbanken PIL til substitusjonspro NHO arbeidsmiljøfondet til subst.pro Fordringer andre Fordringer andre består av inntekter som er anmodet utbetalt i henhold til kostnader påløpt i 2004 (og som er mottatt i 2005). Forskuddsbetalte fakturaer vil si fakturaer som er mottatt og betalt i 2004, men som gjelder kostnader som vil påløpe i Note 7: Gjeld Ordinær leverandørgjeld utgjør kr pr Gjeld avtalepartnere er gjeld til NHO som er midler vi har til disposisjon for arrangementet miljørapporteringsprisen i 2004, men som skal returneres til NHO i Leverandørgjeld Gjeld NHO miljørapp.prisen Mottatte, ikke benyttede midler pr : Gjeld MD Gjeld MD Gjeld SFT 2002 Klimaverktøy Totalt Skyldige feriepenger Skyldige offentlige avgifter Totalt

15 15/35 Gjeld MD 1997 er midler mottatt til innkjøps-satsingen som ikke er benyttet ennå, de vil bli overført til Gjeld MD 2003 er øremerkede midler mottatt til Produktinformasjonsbanken, disse vil bli benyttet i Gjeld totalt blir dermed kr Nøkkeltall GRIP er i alle sine prosjekter opptatt av følgende: Gi bedriftene bedre oversikt, synliggjøre miljøbelastninger, forbedringsmuligheter og effektiviseringsmuligheter. Påpeke mulighetene for kostnadsreduksjoner ved å gi virksomhetene økt kompetanse i forhold til effektive innkjøp av varer og tjenester. GRIP arbeidet med følgende prosjekter i 2004 (tall for 2003 i parentes): Dataverktøy 7 (6) Informasjon, opplæring, veiledning 17 (42) Internasjonale prosjekter 4 (5) Innkjøp og miljøledelse 40 (39) Miljøpriser 3 (3) Sertifisering, merkeordning (4) Utredning, undersøkelse 2 (4) Sum prosjekter 73 (103) Fordelingen av GRIPs samlede ressurser på arbeidet med CSR og de miljøvernpolitiske resultatområdene er som følger (tall for 2003 i parentes): Biologisk mangfold 3% (8%) Kjemikalier, forurensning og avfall 13% (30%) Klima og energi 21% (20%) Kulturminner og friluftsliv 1% (3%) Regional planlegging 2% (8%) Innkjøp og miljøledelse 55% (27%) Internasjonalt arbeid 5% ( 4%) GRIPs resultat fremkommer slik (tall i hele tusen kroner): Kurs, seminarer og prosjektinntekter: Tilskudd Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Renteinntekter Årsresultat Registreringer fra de siste årene viser at tilskuddene utløser egeninnsats i private og offentlige virksomheter i forholdet 1:2, dvs at tilskudd fra staten på kr 15 mill utløser ca kr 30 mill i egeninnsats i virksomheter GRIP arbeider sammen med. I tillegg genererer GRIPs verktøy og veiledningsmateriell en god del aktiviteter i de virksomhetene som tar dette i bruk, vi har ikke målt omfanget av denne aktiviteten. Reduksjonene på inntekts- og kostnadssiden fra år 2002 til år 2003 skyldes at ØkoByggprogrammet ble avsluttet ved utgangen av år 2002.

16 16/35 Inntektene fremkommer slik: Fra: Nærings- og handelsdepartementet 138 Statens forurensingstilsyn Kommunal- og regionaldepartementet Produktregisteret 300 NVE/ENOVA Husbanken Kompetanseutviklingsprogrammet NHO Forsvarsdepartementet Utenriksdepartementet NORAD 314 Miljøverndepartementet (utover 930 grunnbevilgning) Coop/HSH 145 Arbeidsmiljøfondet (NHO) TBL/Korrosjonsentreprenørenes forening/prosessindustriens landsfor. Oslo Kommune 50 Sum fra andre enn MD Sum tilskudd fra MD Sum egne inntekter GRIPs arbeid i 2004 Prosjekter gjennomført for Miljøverndepartementet: GRIP har arbeidet med følgende innsatsområder på oppdrag fra Miljøverndepartementet: 1. Spredning, tilstedeværelse, markedsutvikling. Fokus på miljøledelse i private virksomheter 2. Grønn stat utvikle etterspørsel etter miljøledelse og innkjøp 3. Eksempler og tips, herunder eksempler fra Glassbjørnen 4. GRIP forum, inkludert årskonferansen og medlemskap 5. Bygg, anlegg, eiendom, kjøpesentre. Spre resultater og verktøy til virksomhetene 6. Miljøkompetanse i handelen 7. Tekstilpanelet 8. Nasjonal handlingsplan - 10-års-plan for bærekraftig produksjon og forbruk 9. Destinasjonsutvikling, Økoturisme 10. Produktinformasjonsbanken, Substitusjonsverktøyet, Miljøtiltak Maling og Lakk ferdigstilling og markedsføring Innsatsområde 1: Spredning, tilstedeværelse, markedsutvikling. Fokus på miljøledelse i private virksomheter Området har omfattet følgende prosjekter: a) Markedsføringsverktøy b) Grønn Festival c) greenhotels.no d) Forum for miljøsertifisering e) Produktforvaltning

17 17/35 f) Miljøeffektive innkjøp g) Offentlige anskaffelser h) Opplæring avfallshåndtering i) Initiativ for etisk handel j) Miljørapportering k) Spredning miljøledelse GRIPs største satsing i 2004 har vært på innsatsområdet spredning, tilstedeværelse og markedsutvikling med fokus på miljøledelse i private virksomheter. Arbeidet med effektive innkjøp har vært viktig i denne sammenhengen. Vi har vektlagt opplæring av virksomheter. GRIP har i 2004 brukt kr til prosjekter i dette innsatsområdet. I 2005 skal GRIP særlig arbeide med effektive innkjøp i offentlige virksomheter. Vi tror denne strategien også vil ha stor innvirkning på omfanget av miljøledelse i privat sektor, bl a fordi et av målene med å arbeide med innkjøp i offentlig sektor er at offentlige virksomheter skal stille krav til sine leverandører, dette vil medføre at flere private virksomheter vil implementere miljøledelsessystemer. Kort omtale prosjektene i innsatsområdet: Markedsføringsverktøy Vi har utviklet et system som effektiviserer vår kontakt med private og offentlige virksomheter for å få økt kontakt med virksomhetene. Grønn Festival Arbeidet med grønne festivaler er en alternativ inngang til arbeidet med miljøledelse. Festivalene er store og svært kommersielle arrangementer, de er store innkjøpere, inkluderer mange ulike målgrupper og tiltrekker seg mange mennesker, og de bygger på samarbeid med ulike typer private og offentlige virksomheter. Grønne Festivaler GRIP har et samarbeid med Norsk Rockforbund, der vi bl a har utviklet en miljøhåndbok for festivaler. Miljøhåndboken er distribuert til alle landets kommuner og alle festivaler og utearrangement vi har oversikt over. Foto: Terje Sørgjerd GRIP fortsetter samarbeidet med Norsk Rockforbund med mål at alle festivaler skal bruke verktøyet som er utviklet. Potensialet er stort bl a i forhold til avfallsreduksjoner. GRIP har god statistikk for redusert miljøbelastning fra Øyafestivalen. Dette er dessuten et konsept som de øvrige nordiske land er svært interessert i å kopiere, bl a er det ønske om å utvikle et nordisk veiledningshefte, og det er

18 18/35 interesse for å få til en sertifisering lik Miljøfyrtårn. Konseptet gir gode muligheter i forhold til å få innført miljøledelsessystemer i virksomheter. Konseptet har i tillegg et stort potensial i forhold til å få interesse og omtale i befolkningen. Øyafestivalen har til nå hatt særlig fokus på innkjøp, avfall, økologisk mat og miljøledelse. Videre fremover vil vi arbeide med andre miljøområder, som energi og transport. Eksempel avfall: Avfallsfraksjoner Mengde i kg Kostn./- inntekt behandling kr/kg Kost./- inntekt fraksjon kr Kostnader utstyr kr/uke Kostnader håndtering kr Papir 200 0, Papp , Plastglass 900-0, Plastfolie 200-0, Klart glass 820-0, Drikkekartong 100 0, Farlig avfall 0 0, Våtorganisk , Treverk 500 0, Restavfall , SUM Sorteringsgrad økte fra 0 til 49%, dvs at bare halvparten av avfallet ble levert som restavfall. Dette ga en total kostnad ,- noe som var en relativ kostnadsreduksjon på 30%. Målsetningen for neste års sortering er at sorteringsgraden øker til 70% og at kostnadene skal reduseres med ytterligere 20%. På Øyafestivalens to dager ble det produsert ca 13 tonn avfall. Bak kulissene ble avfallet sortert i 10 fraksjoner, mens det på publikumsområdet bare var restavfall. Her var det i tillegg pant på plastglass, drikkebeger, bærehanker (ølbærere) og pizzaesker. greenhotels.no GRIP bygger opp et nettsted hvor vi presenterer overnattingsbedrifter i Norge som har et miljømerke, eller på annen måte kan dokumentere at de har en miljøeffektiv drift. Overnattingsbedrifter kan dermed markedsføre sin miljøinnsats og lettere ta ut den markedsfordel miljøeffektiv drift kan gi. Bakgrunnen for prosjektet er henvendelser vi har fått, både fra bedrifter som synes det er vanskelig å markedsføre miljøarbeidet, og kunder som ønsker å finne miljøvennlig overnatting i Norge. I prosjektet har vi samarbeidet med Miljøfyrtårn, Innovasjon Norge, Stiftelsen Miljømerking, Teknologisk Institutt og Statens Forurensningstilsyn. greenhotels.no vil motivere flere reiselivsbedrifter til å jobbe med miljø og miljøledelse. På sikt vil det kunne bidra til en økning i antall miljøsertifiserte reiselivsbedrifter. Nettstedet vil gjøre det lettere for reiselivsbedrifter å ta ut markedsfordeler som miljøarbeid kan gi og bidrar til at bedriftene fortsetter arbeidet.

19 19/35 Alle bedrifter som ønsker det, og som har Svanemerket, EU-blomsten, ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårn er registrert og omtalt på Totalt har vi registrert 50 slike bedrifter på nettstedet. Forum for Miljøsertifisering og Miljømerking Målet for prosjektet har vært at alle norske virksomheter og forbrukere skal bli kjent med de viktigste ordningene for miljøsertifisering og miljømerking. Dette er et nasjonalt forum som arbeider med samordning av informasjon om de viktigste miljøsertifiserings- og miljømerkeordningene. Forumet har utviklet felles informasjonsmateriell som er lagt ut på deltakerorganisasjonenes nettsider. Forumet har følgende deltagere: GRIP: Koordinerer arbeidet i forumet Dovre Sertifisering: Representant for sertifiseringsorganene for NS-EN ISO og EMAS Debio: Administrerer Ø-merket Stiftelsen Miljøfyrtårn: Administrerer Miljøfyrtårnprogrammet Stiftelsen Miljømerking: Sekretariat for Svanemerket og EU Blomsten NHO: Miljøvaredeklarasjoner Produktforvaltning Mål for prosjektet har vært utvikling av informasjonsmateriell og spredning av GRIPs produkter, verktøy, veiledningshefter og kurs. Vi har utviklet informasjonsmateriell på norsk og engelsk, brosjyrene er svært enkle, og bygget opp om fordelene ved å vektlegge miljø og bærekraftig produksjon og forbruk. Stikkord er GRØNN (miljøvennlige produkter og produksjon), FRISK (sunt og motiverende arbeidsmiljø og god etikk) og LØNNSOM (oversiktlig økonomi, mindre sløsing). Informasjonen er spredd til virksomhetene bl a via Innovasjon Norges distriktskontorer og via NHO og HSH. Miljøeffektive innkjøp i Vestfold Profesjonelle innkjøpere har betydelige markedsmakt. En dreining mot miljøeffektive innkjøp i offentlig og privat sektor er et kraftig virkemiddel for å nå målet om bærekraftig produksjon og forbruk. Prosjektet fungerer som en paraply som dekker og knytter sammen resultatmål som omfatter flere sektorer, departementer og regionale statsetater. Prosjektets mål er å inkludere alle offentlige innkjøpere i Vestfold, både innen kommunal og statlig sektor. Fylkesmannen vil gjennom å stå som koordinator bidra til en effektiv gjennomføring av statlige krav og politikk. Fylkeskommunen har utpekt innkjøp som satsingsområde i samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. Kommunene kommer inn i arbeidet dels gjennom innkjøpssamarbeid med fylkeskommunen, dels direkte gjennom uavhengige innkjøp. Miljøeffektivitet er et sentralt aspekt i dette arbeidet, standarder, begrepsinnhold og verktøy er kjernepunkter. GRIPs tredje innkjøpsprosjekt i Vestfold har bidratt til at Vestfold er et av fylkene i landet som satser mest på kostnadseffektive offentlige innkjøp. GRIP har hatt et aktivt samarbeid med fylkesmannen i Vestfold i flere år. Miljøvernminister Knut Arild Hareide valgte å legge åpningen av det nasjonale internettverktøyet for innføring av miljøledelse til Vestfold.

20 20/35 Kommunale innkjøp bør også gå i miljøets tjeneste, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. Foto: Atle Møller (Sandefjord Blad) Offentlige anskaffelser GRIP har arbeidet mye med offentlige anskaffelser og regelverk i de seneste årene, blant annet som bidragsyter til Nærings- og handelsdepartementets veileder "Miljø og regelverk for offentlige anskaffelser". De fleste juridiske problemstillingene er avklart, og de offentlige innkjøperne må nå utnytte de mulighetene som regelverket gir. Imidlertid mangler både innkjøpere og bestillere kompetanse, og i frykt for å gjøre feil er det mange som heller lar være å ta miljøhensyn. Hensikten med dette prosjektet er å sette offentlige virksomheter bedre i stand til å etterleve regelverket gjennom å utvikle og tilby et opplæringstilbud på miljø og offentlige anskaffelser. Kurset baseres på kompetanse og erfaring GRIP har opparbeidet seg på temaet gjennom en årrekke. Opplæring avfallshåndtering Kurset skal gi en oversikt over avfallsområdet, utfordringer og muligheter innen organisering av avfallsbehandling, hvilke tekniske løsninger som finnes, hvilken kompetanse medarbeiderne trenger osv. Målene er å sette virksomheten i stand til å finne gode løsninger for avfallsminimering og håndtering, og få dette til å fungere i hverdagen. Det skal oppnås konkrete resultater i form av reduserte kostnader, redusert restavfallsandel, og over tid avfallsreduksjoner. Initiativ for etisk handel GRIP er medlem i Initiativ for Etisk Handel for å bidra med miljøkunnskap til IEH og de øvrige medlemmene. Vi har utviklet og fått inn miljøkrav i retningslinjene for etisk handel. Initiativ for etisk handel har sterkt fokus på innkjøpere og leverandører, men arbeider mest med handel mellom Norge og andre land. Miljørapportering Prisene for beste rapportering om samfunnsansvar og beste miljørapport deles ut årlig. Den norske juryen innstiller og evaluerer også for den europeiske pris for beste miljørapport. Prisen gis for rapporteringen, og er ingen garanti for den faktiske miljøpåvirkningen. Den norske prisen deles ut sammen med Den norske Revisorforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Norges Rederiforbund, Norske Finansanalytikeres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon og Norske Siviløkonomers Forening. GRIP har sekretariat for Prisen. Hensikten med prosjektet er bl a å øke interessen for miljøinformasjon i samfunnet og bedre beslutningsgrunnlaget for ulike aktørgrupper, eks finansmiljøene. Årets vinnere ble Statoil ASA (beste rapport om samfunnsansvar), Tine BA (beste miljørapport) og Tinfos Titan & Iron KS (beste miljørapport fra mindre bedrift). Spredning miljøledelse Miljøledelse er et verktøy for å øke bevisstheten om miljøkonsekvensene av en virksomhet og å

21 21/35 sette i gang et systematisk arbeid for å endre virksomheten i mer miljøvennlig retning. En forutsetning for å lykkes i arbeidet for en bærekraftig utvikling er å se og tenke helhet. Gjennom å innføre miljøkrav ved innkjøp (leverandører og entreprenører) og gjennom krav til helhetlige løsninger ser vi en stor mulighet til å påvirke produksjon, produkter og tjenester. Miljøledelse inkluderer alle miljøpolitiske områder, fra energi og transport til arbeidet med avfall og håndtering av kjemikalier. GRIP har utviklet Vimpel, et internettbasert prosjektverktøy for virksomheter som ønsker å miljøsertifisere seg. Verktøyet kan brukes av virksomheter som ønsker å implementere et miljøstyringssystem, og det kan føre frem til ISO og/eller EMAS. Vimpel er et godt og unikt konsept som gir virksomhetene verdifull støtte ved oppbygging av miljøledelsessystem, verktøyet er nyttig også for virksomheter som ikke har sertifisering som mål. Innsatsområde 2: Grønn stat utvikle etterspørsel etter miljøledelse og innkjøp GRIP har i 2004 brukt kr til prosjekter i dette innsatsområdet. For Grønn stat er det satt som mål at alle statlige virksomheter innen utgangen av 2005 skal ha innført miljøledelse som en integrert del av sitt styringssystem. Statens drift påvirker miljøet gjennom blant annet innkjøp, energibruk, transport og avfallshåndtering. Staten som innkjøper har betydelig markedsmakt og er en stor kunde for næringslivet. Ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft 1. juli Loven omfatter både statlige, kommunale og fylkeskommunale anskaffelser. Ved planlegging av anskaffelser skal det tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser (lovens 6). Hver enkelt virksomhet er direkte ansvarlig for egne innkjøp og må påse at miljøhensyn blir tatt ved den enkelte anskaffelse. Det er viktig at statlige virksomheter etablerer rutiner og opparbeider kompetanse som grunnlag for å ta miljøhensyn ved innkjøp. GRIP har i 2004 utviklet nettstedet med informasjon om metoder, verktøy og eksempler. Nettstedet er praktisk lagt opp til å lose alle statlige virksomheter gjennom kravet de har til å innføre miljøledelse innen utgangen av Andre aktiviteter i arbeidet med Grønn stat: Ta kontakt med større etater for å informere om Grønn stat og tilby GRIPs assistanse Delta på møter med statlige virksomheter (ledelse, intern prosjektgruppe for Grønn stat, og lignende)

22 22/35 Kurs i innføring av miljøledelse (Åpne kurs over en dag og skreddersydde kurs for virksomheter) Besvare e-post og telefoner om arbeidet med innføring av miljøledelse I 2005 vil vi etablere innkjøpsnettverk for ulike grupperinger i staten, f.eks sykehus, høyskoler og universiteter med mer. Miljøpotensial i Grønn Stat (kilde: SFT) Innsatsområde Reduksjon i % Reduksjon pr. årsverk Energiintensitet i bygg -24% (kwt/kvm) 46 kwt/kvm/år Avfall (eksklusiv kantine): -43% (kg/årsverk) 160 kg/årsverk Papirforbruk: -42% (ark/årsverk) 4600 ark/årsverk Tjenestekjøring med egen bil -44% (km/årsverk) 290 km/årsverk Hvis tallene ekstrapoleres for all statlig virksomhet vil dette kunne gi følgende reduksjoner i forbruk: energibruk i bygg (2 mill. kvm): 92 GWt (ca. 60 mill. kroner/år) (inkluderer ikke Forsvarets 6 mill. kvm) avfall (basert på statsansatte): tonn (inkluderer ikke matavfall) papirforbruk: en besparelse på over 500 mill. ark (noen prognoser ligger på over 1000 mill ark). Økonomisk betyr det en besparelse på 5-10 mill. kroner i innkjøp og mellom 100 og 200 mill. kroner i utskriftskostnader (laser) tjenestekjøring ca. 32 mill. km mindre kjørt, eller 96 mill. kr. (statens satser), eller ca tonn CO2 (200 g/km). Innsatsområde 3: Eksempler og tips, herunder eksempler fra Glassbjørnen GRIP har i 2004 brukt kr til prosjektet. GRIPs eksempelsamlings viktigste hensikt er å gi størst mulig synergieffekt i sammenheng med bruken av våre verktøy. Eksemplene skal gi matnyttig og praktisk veiledning på det konkrete stedet brukeren befinner seg i en prosess, for eksempel ved innføring av miljøledelse og bruk av VIMPEL eller ved bruk av vår innkjøpsveileder. I tillegg vil vi være nøye på kvalitet og ikke være opptatt av kvantitet vi trenger ikke mange halvgode eksempler vi trenger heller nyttige og praktiske eksempler. Eksemplene skal også inneholde kontaktinformasjon. Les mer: Eksempel fra GRIPs eksempelsamling: Fylkesmannen i Vestfold oppgraderte PCer (Ex0018)Fylkesmannen i Vestfold Utgangspunktet er maskiner av typen Compaq Deskpro EP 6350, Pentium II 350 Mhz, 10 GB harddisk, 128 MB minne, innkjøpt 1998 og Fylkesmannen i Vestfold har ca 50 stk av denne modellen. Konfigurasjonen har svakheter i daglig drift ift. bl.a. Microsoft Office 2000 og Ephorte. Maskinen er den svakeste pc modellen vi har. Det var behov for større ytelse på maskinene, de var for trege når det ble brukt elektronisk arkiveringsverktøy (Ephorte). Det var fire alternative anskaffelsesformer: 1. Nye maskiner: Vil være dyrere i anskaffelse, men gi tilstrekkelig ytelse, og brukstid på ca 3-4 år. En maskin med foretrukket konfigurasjon (ex skjerm) vil ligge på ca 7000 kr. 2. ASP-løsning: Er tidligere vurdert å ikke brukes hos oss. Blir derfor ikke vurdert i dette kjøpet. 3. Kjøpe maskiner fra Alternativ data: Vil bli dyrere enn egen oppgradering 4. Oppgradering av eksisterende maskiner. Vi valgte følgende løsning: erstatte harddisk og sette inn ekstra minnebrikke for til sammen kr. 1000,-. PCer har ulik levetid; noen modeller har bedre forutsetninger for et forlenget liv. Denne modellen har vist seg å ha gode komponenter; vi har hatt minimalt med problemer med den.

23 23/35 Vi gjorde noen tester og erfarte følgende: Saksbehandlere med spesielle behov så som avansert GIS (kart) programmer måtte ha en kraftigere nyere PC. Saksbehandlere som bruker pc til Ephorte, brevskriving og lettere GIS bruk klarte seg med den oppgraderte konfigurasjon. Levetiden på den oppgraderte konfigurasjon vil kunne være et par år. Dette avhenger av hva vi gjør med programvare og andre løsninger. Hvis vil velger å legge over til en såkalt terminalserver løsning hvor mesteparten av behovet for datakraft legges over til serversiden vil de kunne få et par år til. I dette tilfelle vil levetiden på komponentene i maskinen (strømforsyning, elektronikk, vifter med mer) være begrensende mer enn datakraften. Vi har et meget bra nettverk; Nettverket er svært viktig. Ved kjøp av nye maskiner bør en legge vekt på muligheter for oppgradering og forventet levetid på utstyret. Det betyr at en bør styre klar av det aller billigste. Her som ellers er det en sammenheng mellom pris og kvalitet. Erfaringene med å gjøre anskaffelsen slik er gode. Utstyret fungerer godt. En av grunnene er at kvaliteten på startmaskinene var god, og var egnet for en slik oppgradering. Økonomisk effekt: ,- bespart per oppgraderte maskin. Oppgradering av IT-utstyr kan være en kostnadseffektiv måte å dekke et behov på, som ivaretar behovet for driftssikkerhet og ytelse Kontaktperson: Frank Shur Miljøeffekt: Mindre bruk av kjemikalier, mindre bruk av drivstoff, råvarer m.m. For å produsere en ny stasjonær PC med 17 tommers skjerm forbrukes ca. 240 kilogram fossilt brensel, 22 kilogram kjemikalier og 1500 kilogram vann - totalt 1,8 tonn materialer. E-post: År: 2003 Telefon Innsatsområde 4: GRIP forum, inkludert årskonferansen og medlemskap GRIP har i 2004 brukt kr til prosjektene. Midlene fra Miljøverndepartementet er brukt til å dekke GRIPs arbeidstid i forbindelse med arbeidet med kompetansenettverket GRIP forum og årskonferansen med prisutdeling, herunder planleggingsarbeidet for konferansen og prisutdelingen i Området omfatter følgende to prosjekter: GRIP forum 2004 GRIP forum GRIP forum 2004 GRIP forum 2004 er en konferanse om bærekraftig utvikling og utdeling av den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen. GRIP forum er den eneste større miljøkonferansen som arrangeres i Norge. GRIP forum 2004 ble arrangert 13. mai, arrangementet vurderes som vellykket. Glassbjørnen ble utdelt for første gang i 2003 i fire kategorier. Prisene i 2004 ble utdelt i samme kategorier som ved første gangs utdeling, og selve prisutdelingen fant sted i tilknytning til konferansen. Prisene ble delt ut i samarbeid med LOOP, NTNU/STØ og Innovasjonssenteret i Trondheim. Arrangementet fikk 110 relevante og gode artikler/innslag i lokale, regionale og riksdekkende medier.