Bioforsk-konferansen 2014

Transkript

1 Invitasjon til Bioforsk-konferansen 2014 Hotell Scandic Hamar februar

2 Velkommen til Bioforsk-konferansen 2014 Det er en glede å ønske deg velkommen til Bioforsk-konferansen Med denne konferansen ønsker vi å skape en møteplass der du kan treffe gamle og nye venner og kollegaer med felles faglige interesser. Vi byr på faglig oppdatering og inspirasjon, gjerne også med perspektiver og analyser som gir rom for ettertanke. Som vanlig har vi satt sammen et bredt program. Vi tar for oss konkrete problemstillinger knyttet til ulike produksjoner i norsk landbruk. Vi ser nærmere på utfordringer og muligheter innen plante- og husdyrproduksjon, og holder disse opp mot målene om økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Samtidig retter vi søkelyset mot globale perspektiver og internasjonalt samarbeid innen miljø og matproduksjon. Tradisjonen tro deltar Landbruks- og matministeren ved åpningen av konferansen. Vår ambisjon er å holde fast i en rød tråd som skal kjennetegne alle Bioforskkonferanser, samtidig som vi setter nye perspektiver og problemstillinger på dagsorden. På årets konferanse samler vi blant annet tidligere landbruksministre og nåværende ledere i landbrukets fagorganisasjoner til en åpen panelsamtale om norsk landbruk og matproduksjon, og framtidsperspektivene for næringa. Vi håper at du kommer på Bioforsk-konferansen Harald Lossius Administrerende direktør Nils Vagstad Forskningsdirektør

3 3 Onsdag 5. februar Fellessesjon - I Lunsj Internasjonal forskning - I Agronomi - I Husdyr - I Pause Internasjonal forskning - II Agronomi - II Husdyr - II Pause Fellessesjon - II - Panelsamtale Middag Torsdag 6. februar Internasjonal forskning - III Matsikkerhet Varclim - I Husdyr - «Sau i drift» - I Potet Dyrkningsteknikk Pause Korn Sorter og dyrkningsteknikk Økologisk - I Miljø - I Matsikkerhet Varclim - II Husdyr - «Sau i drift» - II Potet Sorter Korn Kvalitet Økologisk - II Plakatutstilling Lunsj Miljø - II Kulturlandskap Grovfôr - I Potet - plantehelse - I Korn - plantehelse - I Innspillseminar forskningsbehov framover - I Pause Miljø - III Makroalger Grovfôr - II Potetplantehelse - II Korn - plantehelse - II Innspillseminar - forskningsbehov framover - II Slutt

4 4 «Til nytte for noen». Dette er og har vært landbruksforskningens ledestjerne i 125 år. En inspirasjon og motivasjon for alle som har vært ansatt i landbruksforskningens tjeneste. Planteforskningens historie er kanskje først og fremst historien om mange små, gradvise forbedringer. I sum har imidlertid den totale verdiskapningen for næring og samfunn vært enorm. I denne sesjonen dveler vi litt ved historien, men vi retter også blikket framover. Hvilke muligheter og utfordringer står landbruksforskningen overfor i årene som kommer? FELLESSESJON - I ONSDAG Møteledere: Nils Vagstad, forskningsdirektør i Bioforsk og Erik Revdal, direktør i Bioforsk Midt-Norge Velkommen Harald Lossius, administrerende direktør i Bioforsk Kulturinnslag Elever fra Toneheim Folkehøgskole Åpning av konferansen Sigbjørn Johnsen, fylkesmann i Hedmark Nye utfordringer for norsk landbruk Sylvi Listhaug, landbruks- og matminister Norsk landbruk og forskning gjennom 125 år trender og framtidige premisser Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse Matsikkerhet og beredskap et globalt ansvar Åslaug Haga, direktør i Global Crop Diversity Trust Lunsj

5 5 Bærekraftig bruk av naturressursene er en global utfordring. Her er det nødvendig med en nasjonal politikk som er forankret i internasjonalt forpliktende samarbeid. I praksis er imidlertid utfordringene lokale, og konkrete tiltak må derfor gjennomføres på et lokalt nivå. Matproduksjonen i verden må økes til tross for at vannressursene mange steder er begrenset og at klimaendringer gjør det nødvendig med endringer i etablerte dyrkingssystemer. I enkelte områder vil en ukritisk økning av matproduksjonen også kunne medføre forurensing og negative helseeffekter. I denne sesjonen vil norske og internasjonale eksperter og forskere innlede om hvordan vi sammen kan møte disse formidable utfordringene. INTERNASJONAL FORSKNING ONSDAG Internasjonal forskning I Møteleder: Ikke avklart Science based contribution to water policy Geoffrey D. Gooch. Centre for Water Law Policy and Science, University of Dundee How to feed the next one billion people climate, economical and water challenges Sekhar Udaya Nagothu, Bioforsk Managing current and future variability of water resources through innovative storage solutions Vladimir Smakhtin, International Water Management Institute Questions and discussion Break Internasjonal forskning II Møteleder: Ikke avklart Climate smart agriculture: experience and insights from country level implementation Leslie Lipper, Agricultural Development Economics Division (ESA)/FAO Questions and discussion Water use efficiency and new irrigation methods Johannes Deelstra, Bioforsk Groundwater dependent ecosystems experiences from Europe s flagship project Bjørn Kløve, Bioforsk Questions and discussion Break

6 6 God agronomi er den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for landbrukets bidrag til norsk matproduksjon de siste 125 år. Bedre agronomi betraktes også som et av de viktigste satsingsområdene for å kunne øke matproduksjonen ytterligere i årene som kommer. I denne sesjonen tar vi for oss robust plantemateriale, god jordarbeiding og god jordkvalitet betyr for planteproduksjonene. Vi ser også på hva forskningen kan bidra med i tilpasningen til et mer klimasmart landbruk og hvordan vi kan øke presisjonsnivået i agronomien gjennom ny teknologi. På dag to tilbyr vi parallelle sesjoner som går nærmere inn på de agronomiske utfordringene knyttet til korn-, potet- og grovfôrproduksjonen. Det vil også være en egen sesjon som belyser utfordringene innen økologisk produksjon. AGRONOMI ONSDAG Agronomi - I Møteledere: Kirsti Anker-Nilssen, Norges forskningsråd Agronomi for økt matproduksjon utfordringer og muligheter Lillian Øygarden, Bioforsk/Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Framtidas planteproduksjon tilpasset jordas produktivitet og et robust plantemateriale Anne Kjersti Uhlen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Hva har vi lært om agronomi gjennom 35 års forsøk med redusert jordarbeiding på morenejord? Hugh Riley, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause Felles program med Internasjonal forskning (se side 5) Agronomi - II Møteleder: Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving Europeisk landbruk i et klima i endring (MACSUR) Mats Höglind, Bioforsk Framtidas presisjonsjordbruk universalt verktøy eller fortsatt high tech for de få? Audun Korsæth, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause

7 7 Ved nyttår etableres Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Gjennom etableringen skapes nye muligheter for undervisning og forskning innen husdyrfag i Norge. I årene som kommer må husdyrforskningen blant annet fokusere på husdyrproduksjon tilpasset et framtidig endret klima, fôringsregimer som utnytter lokale ressurser og kraftfôr på en optimal måte, og en husdyrproduksjon som dekker viktige ernæringsbehov. Norsk husdyrproduksjon skal også tilfredsstille de strengeste krav til dyrehelse og dyrevelferd. HUSDYR ONSDAG Husdyr - I Møteleder: Asbjørn Helland, Nord-Trøndelag Bondelag NMBU nye utfordringer og nye fjøs Torstein Steine, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet MACSUR utfordringer for husdyrproduksjon i et framtidig endra klima Odd Magne Harstad, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyrforskning 2020 prioriteringer fra kraftfôrindustrien i Europa Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling Spørsmål/diskusjon Pause Husdyr - II Møteleder: Asbjørn Helland, Nord-Trøndelag Bondelag Både mjølk og kjøtt optimal bruk av norske ressurser Laila Aass, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Jod i melk og matvarer viktig for ernæring og helse Egil Prestløkken, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Moderne mjølkeproduksjon hva med dyras helse og velferd? Jorun Jarp, Veterinærinstituttet Spørsmål/diskusjon Pause

8 8 Landbruket representerer viktige verdier i det norske samfunnet. I et land med begrensete arealressurser, må forvaltning av de produktive landbruksarealene være en viktig oppgave for myndighetene dersom man ønsker å sikre stabil matforsyning til landets innbyggere. I pakt med dette forvalteransvaret, som er ivaretatt i et samspill mellom stat og næring, har andre viktige elementer blitt tillagt landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. miljø, distriktspolitikk, forbrukerspørsmål og regional næringsutvikling. Utfordringene har skiftet. Det samme har den politiske vektleggingen i forhold til motstridende mål. Vi utfordrer aktører som har stått sentralt i utformingen av norsk landbrukspolitikk de siste tiårene, til en samtale om hvilken rolle kunnskap og forskning har spilt i forhold til de endringer og valg de hver for seg har frontet i sine respektive perioder som ansvarlige for dette politikkfeltet. FELLESSESJON II - PANELSAMTALE ONSDAG Møteleder: Ola Rygh, fagdirektør i Statens landbruksforvaltning Panelsamtale Slutt for dagen Middag Johan C. Løken Landbruksminister Dag Terje Andersen Landbruksminister Lars Sponheim Landbruksminister Landbruks- og matminister 2005 Lars Peder Brekk Landbruks- og matminister Nils Bjørke Leder Norges Bondelag 2009 Ann Merete Furuberg Leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2010

9 9 Bærekraftig bruk av naturressursene er en global utfordring. Her er det nødvendig med en nasjonal politikk som er forankret i internasjonalt forpliktende samarbeid. I praksis er imidlertid utfordringene lokale, og konkrete tiltak må derfor gjennomføres på et lokalt nivå. Matproduksjonen i verden må økes til tross for at vannressursene mange steder er begrenset og at klimaendringer gjør det nødvendig med endringer i etablerte dyrkingssystemer. I enkelte områder vil en ukritisk økning av matproduksjonen også kunne medføre forurensing og negative helseeffekter. I denne sesjonen vil norske og internasjonale eksperter og forskere innlede om hvordan vi sammen kan møte disse formidable utfordringene. INTERNASJONAL FORSKNING TORSDAG Internasjonal forskning - III Møteleder: Ikke avklart Pesticide residues in fish for human consumption Ole-Martin Eklo, Bioforsk Green plants for bioenergy and aquaculture fish health Jihong Clarke, Bioforsk Horizon 2020 is Norway s largest Research and Technological Development programme, and your portal to international cooperation: What will be funded? How does Horizon 2020 interact with other European RTD-arenas and national programmes? Kirsti Anker-Nilssen og Gudrun Langtaler, Norges forskningsråd Questions and discussion Break

10 10 Landbrukets utslipp av forurensende stoffer til vann, jord og luft er, på tross av stor innsats gjennom mange år, fortsatt en stor utfordring. I denne sesjonen har vi valgt å fokusere på næringsstofftap fra landbruket og mulige tiltak. Vi ser også på problematikken omkring uønsket opptak av tungmetaller og spørsmålet om handtering av miljøgifter to problemstillinger som er av økende bekymring for folkehelsen. Vi belyser også landbrukets bidrag til en potensielt mer miljøvennlig energiproduksjon gjennom bruk av biogass fra husdyrgjødsel og hvilke konsekvenser dette får for jordkvalitet og avlinger. MILJØ TORSDAG Miljø - I Møteleder: Lars Johan Rustad, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Kostnadseffektivitet av tiltak effekt på fosfortap Sigrun Kværnø, Bioforsk Kostnadseffektivitet av tiltak variasjon i kostnader Karen Refsgaard, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Spørsmål/diskusjon Plakatutstilling Lunsj Miljø - II Møteleder: Håvard Elstrand, Fylkesmannen i Hedmark Fosforavrenning fra jordbruksarealer på Jæren - betydningen av jordas fosforstatus Marianne Bechmann, Bioforsk Bruk av biokull kan redusere planters opptak av tungmetaller Erik Joner, Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med jord og avlinger? Anne-Kristin Løes, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause Miljø - III Møteleder: Jørn Georg Berg, Fylkesmannen i Hedmark Nanopartikler av jern til å fjerne klorerte miljøgifter fra jord (NanoRem) Erik Joner, Bioforsk Hvordan overvåke transport av forurensninger i jord og grunnvann? Helen French, Bioforsk Plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder Roger Roseth, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Slutt

11 11 Global oppvarming er en stor utfordring for flerårige vekster. Plantene må tilpasse seg nye, unike klimaforhold både i vekstsesongen og gjennom vinteren for å oppnå optimal varighet og produksjon. Forskningsprosjektet VARCLIM har hatt som mål å øke vår kunnskap om genetisk og fysiologisk regulering av egenskaper som er avgjørende for utvikling av nye sorter tilpasset et endret klima. Målet er at framtidige sorter skal kunne utnytte de mulighetene for økt grovfôrproduksjon som et varmere klima og en lengre vekstsesong gir, uten at det går på bekostning av herding og overvintring. Dette er avgjørende for å sikre en miljømessig og økonomisk bærekraftig husdyrproduksjon. MATSIKKERHET TORSDAG Varclim - I Møteleder: Øystein Johnsen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Prosjektet VARCLIM - tilpasning av engvekster til endret klima Odd Arne Rognli, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Framtidas plantegen kor finst dei? Liv Østrem, Bioforsk Varmere klima - hva sier modellene om fremtidens grovfôrproduksjon? Mats Höglind, Bioforsk Vil varmere høster gi dårligere overvintring? Sigridur Dalmannsdottir, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause Varclim - II Møteleder: Øystein Johnsen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Varmere klima nye muligheter, men Snømuggen følger med på lasset Anne Marte Tronsmo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Testing av sorter og foredlingsmaterialer av engvekster Petter Marum, Graminor Er dagens system godt nok til å møte klimautfordringene? Spørsmål/diskusjon Plakatutstilling Lunsj

12 12 Det norske velferdssystemet bygger på evnen og viljen til å utnytte landets naturressurser. Gjennom århundrene har vi klart å skape økonomiske muligheter på grunnlag av våre naturgitte ressurser. Ikke minst takket være innovative prosesser der kunnskapsbasert forskning alltid har vært et sentralt element. I nært samarbeid med næringsaktører, gründere og andre innovasjonsaktører, har landbruksforskningen et kontinuerlig fokus på de muligheter naturressurser og kunnskap sammen gir for å skape basis for økonomisk aktivitet. I denne sesjonen får vi presentert muligheter for næringsutvikling i to av våre nyeste forskningsfelt; kulturlandskap og makroalger. KULTURLANDSKAP TORSDAG Møteleder: Lise Hatten, Miljødirektoratet Kl Landskapsarven hvordan oppnå overordnede mål for forvaltning av landskapsverdier gjennom partnersamarbeid? Ellen Svalheim, Bioforsk Kl Tradisjonell økologisk kunnskap en mulighet til å markedsføre norsk landbruk og produkter fra landbruket? Bolette Bele, Bioforsk Kl Næringsutvikling i landbruket basert på landskap og naturmiljø Paul Sverre Røe, Proneo Kl Spørsmål/diskusjon Kl Pause MAKROALGER INNOVASJONSRETTET REGIONAL NÆRINGSUTVIKLING TORSDAG Møteleder: Trond Helgerud, FMC BioPolymer AS Kl Makroalger - ny verdikjede for regional næringsutvikling Margarita Novoa-Garrido, Bioforsk Kl Regional involvering av industrien i makroalgesatsingen eksempel fra Sørfold kommune Nils Eivind Kamfjord, Elkem Salten Kl Forskjellige makroalge-arter og -sorter til forskjellige bruk muligheter og flaskehalser Christian Bruckner, Bioforsk Kl Spørsmål/diskusjon Kl Slutt

13 13 Nok og kvalitativt godt grovfôr til konkurransedyktig pris er avgjørende for lønnsomheten i de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene og for landbrukets distriktspolitiske rolle. Sentrale forskningsfelt i grenseflatene mellom planteforskning og husdyrforskning er: bedre utnytting av beiteressursene i utmarka, optimale valg av arter, sorter, dyrkingssystem og mekanisering i grovfôrproduksjonen. I denne sesjonen setter vi også søkelyset på de lange linjene i planteforskningen, samt verdiskapingen og ressursutnyttingen i viktige verdikjeder i norsk landbruk. HUSDYR OG GROVFÔR TORSDAG «Sau i drift» - I Møteleder: Frode Vik, Nortura Hvordan påvirker klimaet produksjonen på utmarksbeite Anders Nielsen, Universitetet i Oslo Sauens aktivitetsmønster på beite Nicolai Jørgensen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Lammeproduksjon på beite samspill mellom kjønn og miljø Geir Steinheim, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Spørsmål/diskusjon Pause «Sau i drift» - II Møteleder: Frode Vik, Nortura Gjengroing - sauen holder tregrensa i sjakk Øystein Holand, Noregs miljø- og biovitenskapelige universitet Kjennetegn ved de som vil slutte med sauehold Ola Flaten, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Spørsmål/diskusjon Plakatutstilling Lunsj Grovfôr - I Møteleder: Bjørn Mathisen, Norsk Landbruksrådgiving Matproduksjon på norske arealressurser med og uten import av fôrråvarer Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Norsk melk- og kjøttproduksjon i et livsløpsperspektiv Astrid Johansen, Bioforsk Langvarige engforsøk resultat over 40 år Ievina Sturite, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause Grovfôr - II Møteleder: Bjørn Mathisen, Norsk Landbruksrådgiving Verknad av traktorkøyring på jord, næringsstoffutnytting og engavling Synnøve Rivedal, Bioforsk Nitrogentap i form av N 2 O fra kløverrik eng gjennom vinteren Ievina Sturite, Bioforsk Ensilering og fôrkvalitet i kløverrikt materiale Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Vekstrytme og avlingspotensial i rødkløvereng Håvard Steinshamn, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Slutt

14 14 Norske poteter må være konkurransedyktige i et stadig mer åpent marked. Det stilles økende krav til kvalitet. Sammen med andre forhold bidrar dette til at produksjonen blir både økonomisk og faglig mer krevende. God kunnskap om riktig agronomi og ulike potetsykdommer er nødvendig for å beholde en norsk kvalitetsproduksjon. I denne sesjonen settes det fokus på viktige utfordringer og tiltak knyttet til avlingsmengde og kvalitet på norske poteter. POTET TORSDAG Dyrkningsteknikk Møteleder: Kåre Oskar Larsen, Norsk Landbruksrådgiving Hvordan øke avling og kvalitet i norske poteter Per Y. Steinsholt, Bioforsk Nye forsøk med fokus på jord hva betyr jordtype for skallkvalitet, nytter det å løsne jorda etter setting? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Mot en online analyse av tørrstoff og indre defekter i hel potet Trygve Helgerud, NOFIMA Spørsmål/diskusjon Pause Sorter Møteleder: Trygve Kirkerød, Bama Oppspiringshastighet, tidlighet og lagringsegenskaper for ulike sorter Per Møllerhagen, Bioforsk Sortsutvikling for norske forhold målsetting og strategier Bjarne Kjøs, Graminor Spørsmål/diskusjon Plakatutstilling Lunsj Plantehelse I Møteleder: Solveig Haugan Jonsen, Findus Norge Bekjempelse av PCN over 50 år i Norge Ricardo Holgado, Bioforsk Status PCN-kartlegging og nasjonalt PCN-register Terje Røyneberg, Mattilsynet Sennep som mellom-vekst mot nematoder Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Riktig valg av sort for å begrense skade av gul PCN Ricardo Holgado, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause Plantehelse II Møteleder: Siri Abrahamsen, Norsk Landbruksrådgiving Tørråte smittekilder, resistens og sprøytestrategier Ragnhild Nærstad, Bioforsk Svartskurv anastomosegrupper og fungicidfølsomhet Ragnhild Nærstad, Bioforsk Bløtråte og stengelråte på potet i Norge bakteriepopulasjoner i forandring May Bente Brurberg, Bioforsk Virusoverførende bladlus et problem i norsk potetproduksjon Ingeborg Klingen, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Slutt

15 15 Det arbeides målrettet for en positiv utvikling av norsk kornproduksjon. Det er nødvendig med robust plantemateriale og dyrkingsteknikk som gir høy avling og god kvalitet under varierende vekstforhold. Det er også behov for proteinvekster som i tillegg er gode forgrøder til korn. I denne sesjonen setter vi søkelyset på plantematerialet, kornkvaliteten, proteinvekster og fusarium. KORN TORSDAG Sorter og dyrkningsteknikk Møteleder: Idun Christie, Graminor Vår- og høsthvetesorter avling, kvalitet og resistens Mauritz Åssveen, Bioforsk Hvor mye vann tåler kornet? Morten Lillemo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Spørsmål/diskusjon Pause Kvalitet Møteleder: Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp Stivelse og fiber i bygg og havre teknologisk og helsemessig kvalitet Ann Katrin Holtekjølen, NOFIMA Tilpasning av norsk hveteproduksjon (Future wheat) Anette Moldestad, NOFIMA Spørsmål/diskusjon Plakatutstilling Lunsj Plantehelse I Møteleder: Svein Stubberud, Norges Bondelag Frøsmitte av sjukdommer i proteinvekster Guro Brodal, Bioforsk Strategier for bekjempelse av sjukdommer i proteinvekster Unni Abrahamsen, Bioforsk Hvordan finner ertevikler erteplanter? Gunda Thöming, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause Plantehelse II Møteleder: Harald Solberg, Norsk Landbruksrådgiving Betydningen av fusarium på såkorn Guro Brodal, Bioforsk Endringer i forekomst av Fusarium graminearum Heidi Aamot, Bioforsk Fusarium langsethiae og mykotoksiner i havre Ingerd S. Hofgaard, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Slutt

16 16 Stortinget har vedtatt at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen For økologisk landbruk er det en målsetting å drive på en mest mulig bærekraftig måte. Viktige prinsipper for å fylle en slik målsetting er resirkulering av næringsstoffer, minst mulig bruk av innsatsfaktorer og et driftsmiljø som ivaretar husdyras behov for utfoldelse og adferd. I denne sesjonen tar vi opp temaer og problemstillinger som effektiv mjølkeproduksjon, dyrevelferd, dyrkningstekniske strategier og ugrasbekjempelse. ØKOLOGISK TORSDAG Økologisk - I Møteleder: Jakob Bjerkem, Oikos - Økologisk Norge Effektivitet av nitrogen og energi i melkeproduksjon på Vestlandet Matthias Koesling, Bioforsk Langtidsstudier på Tingvoll gard Liv Solemdal, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk landbruk Emma Brunberg, Bioforsk Spørsmål/diskusjon Pause Økologisk - II Møteleder: Jakob Bjerkem, Oikos - Økologisk Norge «Oscar hvem er det?» Dagens og fremtidens strategier for bekjempelse av rotugras i økologisk produksjon Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Ugrasharving i korn en metode aktuell for flere enn økobonden Kjell Mangerud, Høgskolen i Hedmark Spørsmål/diskusjon Plakatutstilling Lunsj

17 17 Næringas behov og prioriteringer er viktige når strategi og retninger for framtidig forskningspolitikk skal legges. Matfondet inviterer også i år forskere og representanter for næring og forvaltning til en egen sesjon der ideer til nye forskningsoppgaver kan spilles inn og drøftes med sentrale aktører innen norsk landbruksforskning, kolleger og andre interesserte. INNSPILLSEMINAR TORSDAG Forskningsbehov framover I Møteleder: Kari Kolstad, Statens landbruksforvaltning FFL/JAs overordnede målsettinger utfordringer Per Harald Grue, Styreleder FFL/JA Søknads-prosedyrer FFL/JA i 2014 Kari Kolstad, Statens landbruksforvaltning Bionær veien videre Trond Einar Pedersen, Norges Forskningsråd Økt kornproduksjon flaskehalser som skal løses Ingvar Hage, Bioforsk Pause Forskningsbehov framover II Møteleder: Kari Kolstad, Statens landbruksforvaltning Kan FoU løse utfordringer i grøntbransjen Bente Stensland, Gartnerhallen Paneldebatt Slutt

18 18 Praktisk informasjon Oppdatert informasjon om Bioforsk-konferansen 2014 finner du på: Påmelding Påmeldingsfrist: 22. januar 2014 Bindende påmelding må skje elektronisk på: Følg veiledningen i påmeldingsskjemaet som har flere sider. Først registrerer du hvilke deler av programmet du ønsker å delta i. Deretter registrerer du persondetaljer. Alle felt merket med stjerne må være utfylt før du går videre. Standard betalingsmåte er «Kredittkort». Velger du faktura, kommer betalingsinformasjon i e-posten som, bekrefter din påmelding. Dette er din faktura. Det er viktig at referansenummeret på din bekreftelse kommer med for at betalingen skal bli registrert. Når du trykker «Neste» går du videre til oppsummering. Din påmelding registreres ikke før du har trykket «Betal». Påmeldingen blir bekreftet via e-post. Ta kontakt dersom du ikke mottar bekreftelse. Etter påmeldingsfristen, 22. januar kommer et administrasjonsgebyr på kr 200,- i tillegg. Bioforsk bestiller rom og måltider i henhold til din bestilling. Både konferanseavgift og hotellutgifter betales til Bioforsk. Det tas forbehold om endringer i programmet. Dersom du har spørsmål til påmeldingen kan du kontakte: Ellen Schei Pongo på tlf eller e-post: ellen.pongo@bioforsk.no Christine Rasmussen tlf eller e-post: christine.rasmussen@bioforsk.no Avbestillingsbetingelser Avbestilling må skje skriftlig. Ved avbestilling etter 22. januar 2014 vil verken konferanseavgift eller overnatting normalt bli refundert. Avbestilling ved legitimert sjukdom behandles særskilt. Deltagelse kan ved behov overføres til en kollega uten ekstra kostnad. Konferanseavgift Deltar En dag To dager Vanlig deltager kr 2950,- kr 4200,- Student kr 650,- kr 1300,- Konferanseavgiften inkluderer lunsj på konferanse-hotellet, samt en bok som inneholder sammendrag av de fleste foredragene fra Bioforsk-konferansen De som ikke ønsker overnatting men likevel ønsker middag om kvelden 5. februar betaler kr 680,-. Presse betaler ikke konferanseavgift. Overnatting Pris for eventuell overnatting kommer i tillegg til konferanseavgiften. Overnatting inkluderer middag onsdag kveld. Bioforsk har reservert 220 rom på konferansehotellet. Vi har også reservert en del rom på First Hotel Victoria som ligger i nærheten, men vi vil fylle opp konferansehotellet først og anbefaler alle å bestille i god tid. Pris for overnatting i enkeltrom: kr 1610,- Pris for overnatting i dobbeltrom: kr 1230,- Tilslutningsdøgn på hotellet koster: kr 930,- Alle priser er inkludert MVA. Hotell Scandic Hamar Bioforsk-konferansen 2014 holdes på Hotell Scandic Hamar. Hotellet ligger 90 minutter fra Oslo, 50 minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen, og i gangavstand fra Hamar stasjon. Adresse: Vangsveien Hamar Telefon: E-post: hamar@scandichotels.com Parkering Parkering er gratis for konferansedeltakerne som bor på hotellet, parkeringsbevis hentes i resepsjonen. Deltagere som ikke overnatter på hotellet må betale parkeringsavgift. Vi anbefaler alle å ha gyldig parkeringsbevis da dette kontrolleres av parkeringsselskap. Kontaktinformasjon Vi oppfordrer deg til å følge planleggingen av Bioforsk-konferansen 2014 på sosiale medier. Følg Bioforsk-konferansen på Facebook Følg Bioforsk-konferansen på Twitter Du kan også kontakte Kari Munthe dersom du har spørsmål på telefon eller e-post kari.munthe@bioforsk.no Bioforsk konferansen 2014 Prosjektleder: Kari Munthe Programsjef: Erik Revdal Ansvarlig leder: Nils Vagstad

19 Design og produksjon: Foto: E. Fløistad, M. Günther, B. Hansen, M. Koesling, A. Tjomsland, E. Eriksen, D.K. Mogstad, L.A. Holme & R.V. Pedersen