Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Skaun kommune Arkivsak: Møtedato/tid: , kl. 09:00 Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Deltagere: Arne Morten Johnsen (leder) Marit Overby Landrø Ola Meistad Oddrun Husby Roger Rian Forfall: Kopi: Rådmann Ordfører Revisjon Midt-Norge IKS Sakliste 001/11 Godkjenning av protokoll fra møte /11 Referatsaker 003/11 Orientering fra rådmannen 004/11 Forvaltningsrevisjonsrapport - eiendomsforvaltning 005/11 Eventuelt Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Sverre B. Midthjell på telefon , eller e-post: sverre.midthjell@konsek.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Arne Morten Lundhaug Johnsen (sign.) Leder av kontrollutvalget Sverre B. Midthjell Rådgiver Side 1 av1

2 Godkjenning av protokoll fra møte Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune /11 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 033, &17 Arkivsaknr.: 11/14-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes. Vedlegg Møteprotokoll Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere utsendt til utvalget.

3 Møteprotokoll NB! Utkast ± protokollen godkjennes endelig i kontrollutvalgets neste møte. Arkivsak : Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget i Skaun kommune Møtedato/tid : Tirsdag 7. desember 2010 kl Møtested/lokaler : Formannskapssalen, rådhuset. Deltakere fra KU : Arne Morten Johnsen leder Marit Overby Landrø nestleder Ola Meistad Forfall Møtende varamedl. : Oddrun Husby Roger Rian : Kristin Riaunet Andre : Sverre B. Midthjell KonSek M-N IKS (Møtesekretær) Katrine Lereggen Rådmann (sak 37, 40) Bente Wæraas Rådgiver oppvekst (sak 37) Inge Storås Revisjon Midt-Norge IKS (sak 38, 39) Innkalling og sakliste : Ingen merknader Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: Sak 35/2010 Godkjenning av protokoll fra møtet den Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling: Protokoll fra møtet godkjennes Protokoll: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak: Protokoll fra møtet godkjennes Sak 36/2010 Referatsaker

4 Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Protokoll: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak: Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Sak 37/2010 Orienteringer fra rådmannen Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling: Redegjørelse fra rådmannen tas til orientering. Protokoll: Bente Wæraas orienterte på vegne av rådmannen. Notat ble omdelt i møtet. Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak: Redegjørelse fra rådmannen tas til orientering. Sak 38/2010 Orientering om status for regnskapsrevisjon Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling: Status for regnskapsrevisjon tas til orientering. Protokoll: Oppdragsansvarlig revisor Inge Storås orienterte om status for regnskapsrevisjon. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Status for regnskapsrevisjon tas til orientering. Sak 39/2010 Avtaler mellom kontrollutvalget og Revisjon Midt-Norge IKS

5 Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling: 1. Kontrollutvalget slutter seg til avtale om gjennomføring av finansiell revisjon og avtale om gjennomføring av forvaltningsrevisjon. 2. Avtaler mellom kontrollutvalget og Revisjon Midt-Norge IKS signeres når ressursbruken for revisjonsåret 2011 er klar. Protokoll: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kontrollutvalget slutter seg til avtale om gjennomføring av finansiell revisjon og avtale om gjennomføring av forvaltningsrevisjon. 2. Avtaler mellom kontrollutvalget og Revisjon Midt-Norge IKS signeres når ressursbruken for revisjonsåret 2011 er klar. Sak 2SSI OJLQJDYUDSSRUWHQ WLOUnGLngar om styrkt eigenkontroll i NRPPXQDQH Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling:.rqwurooxwydojhwkduphunhwvhjlqqkroghwrjgu IWHWDQEHIDOLQJHQHLUDSSRUWHQ WLOUnGLQJer IRUVW\UNWHLJHQNRQWUROOLNRPPXQDQH Kontrollutvalget ber sekretariatet bearbeide innspill framkommet i møtet til hvordan rapportens anbefalinger kan følges opp. Protokoll: Tilrådingene ble gjennomgått i møtet, sammen med rådmann Katrine Lereggen. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak:.RQWUROOXWYDOJHWKDUPHUNHWVHJLQQKROGHWRJGU IWHWDQEHIDOLQJHQHLUDSSRUWHQ WLOUnGLQJHU IRUVW\UNWHLJHQNRQWUROOLNRPPXQDQH Kontrollutvalget ber sekretariatet bearbeide innspill framkommet i møtet til hvordan rapportens anbefalinger kan følges opp. Sak 41/2010 Møteplan for kontrollutvalget 2011 Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling:

6 Følgende datoer vedtas for kontrollutvalgets møter i 2011: februar mars juni - 6. september oktober desember Møtene avholdes normalt kl 0900 Protokoll: Omforent forslag til endring: 27. april endres til 27. mars 6. september endres til 30. august Innstillingen med omforent endring ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende datoer vedtas for kontrollutvalgets møter i 2011: februar april juni august oktober desember Møtene avholdes normalt kl 0900 Sak 42/2010 Eventuelt Saken behandles i: Møtedato Saknr Kontrollutvalget /2010 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Protokoll: Vedtak: Neste møte: 22. februar 2011

7 Referatsaker Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune /11 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 033, &17 Arkivsaknr.: 11/14-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering Vedlegg Timeforbruk 2010 kontrollutvalget i Skaun Årsrapport for Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal FKT Medlemsbrev Nr NIVI-notat: Vertskommunesystem eller samkommune? Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet: 1. Timeforbruk Medlemsbrev 1/2011 fra FKT 3. Avtaler med Revisjon Midt-Norge 4. Årsrapport 2010 fra Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal 5. Samarbeidet i Orkdalsregionen

8 Notat Til: Kontrollutvalget i Skaun Fra: Sverre B. Midthjell (sverre.midthjell@konsek.no) Dato: Arkivsaknr: 11/86-1 Timeforbruk 2010 kontrollutvalget i Skaun Tabellen under viser andelen av timeforbruk i KonSek sammenlignet med budsjettert timeforbruk for Skaun kommune. Budsjettet er basert på fordeling vedtatt av selskapets representantskap. I tillegg til direkte timeforbruk per kommune er reisetid fordelt likt på alle kommuner, og timer til felles arbeid for kontrollutvalgene fordelt i henhold til fordelingsnøkkel. Disse utgjorde i 2010 til sammen 56 timer for Skaun kommune. Negativt avvik i tabellen betyr høyere forbruk enn budsjettert, mens positivt avvik betyr lavere Forbruk Budsj. Avvik Forbruk Avvik Forbruk Avvik Forbruk Avvik 233, ,3 231,8-7,8 234,1-8,1 247,4-25,4 Som det fremgår av tabellen er det fordelt 14,3 timer mer til Skaun enn budsjettert i Dette utgjør 6,5 % av budsjettet. Dette må anses som et mindre avvik. Avvik fra budsjettert fordeling får ikke kostnadsmessige konsekvenser for kommunen, og forventes utjevnet mellom kommunene over tid.

9 FORUM for KONTROLL og TILSYN. Ein møteplass for kommunale og fylkeskommunale kontrollutval, og deira sekretariat. Medlemsb!'ev nr. l /2011. Dato: 20.jan OR GANISASJ ON & INFORMASJ ON. Godt Nytt Ål' til FKT sine medlemar! Håpar det vert eit interessant år, og går ut frå at kontrollutvaia står på ut valperioden, enten representantane stiller til gjenval eller ikkje. Velkomen og til dei nye medlemane i FKT: Eid I<ommune, Hornindal kommune, Stryn I<ommune, Gloppen I<ommune og Sel{retariatet for Kontrollutvalget i Bergen Iwmmune. J dette medlemsbrevet vil FKT informera om følgjande: J. NOTAT: SPØRSMÅL VEDRØRANDE REVISORS UAVHENGIGHET VED UTØVING AV KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SELSKAPSKONTROLL. Styret fatta slik vedtak i sak 5611 O: "Styret ønskjer ei få utgreidd om det er 110ko til hinder for at kommu nen sin revisor også kan gjennomføra for va lt ningsrevisjon / selskapskontroll i selskap som ein er valt revisor for" Bakgrunnen for det var ei oppmoding frå kontrollutvaia i Hordaland fylkeskommune, Sund kommune og Øygarden kommune.... Lie. Jur. Oddvar Overå tok på seg oppdraget frå FKT. Han er bl.a. kjent som forfattar av "Kommuneloven med kommentarer", saman med Jan FridthjofBernt.... Notatet føreligg no, og medlemane tar det her til orientering. Vedlagt (s 2-7). 2. KRD SKRIV AV TIL HEDMARK REVISJON IKS... Skrivet hadde tittelen: "ForvaltningsrevisjonsrappOlier og opphavsrett. Foreløpig sval", og var sendt med kopi til FKT, vedlagt (s 8-9).,j. Her er opplyst at endeleg svar vil koma "på nyåret". Det er derimot svart på to andre spørsmål: "Hvem tar stilling til begjæringer om innsyn i en fol'valtningsrevisjonsrappoli?" "Kan kontrollutvalget endre på rappoltutkastet som sendes til administrasjonssjefen til uttalelse?" 3. FAGKONFERANSE MED ÅRSMØTE I FKT sin årlege fagkonferanse med årsmøte, finn stad på Gardermoen juni Antar at du både ser fram til gode fagtema og sosial utflukt på Mjøsa med SI{ibladncr. 4. KONFERANSE FOR SEKRETARIATA... FKT vil og ha ein konferanse for sekretariata. Det vert i Oslo, på Thon Hotel Opera. Her kan ein merka seg datoen 17. mars Sekretariata vil motta invitasjon innan kort tid. 5. FIG SI HEIMESIDE www. ftk t. no... Her har du no tilgang til 49 forvaltningsrevisjonsrapportal' og 15 selskapskontrollar...., Innan ta dagar kan du og lesa om FKT sin vellukka temakonferanse IS. jan d.å., med "Revisjon av fylkesveg" som hovudtema. Årleg løyving til fylkesveg overstig lo milliardar kr. Med helsing Martin Engeset (s) Leiar i FKT Hogne Haktorson Kontrollsjef / dagleg leiar Sel(retariat: FKT cio Hordaland fylkeskommune, Sekretariat for kontrollutvalet, Pb. 7900, 5020 Bergen. Fax Direkte telefon: / Mobil / E-postadresse: sekretariau, uv@poslhfk.no Heimeside: w\\w.ffk Lno Org. nr Bankkto. nr

10 1 Notat. Til: Forum for kontroll og tilsyn (FKT) Fra: Lie. Jur. Oddvar Overå Spørsmål vedrørende revisors uavhengighet ved utøving av }wmmunaj og fylkeslwmmunal selsl<.apsjwntrolj. 1. Oppdraget, generelt om revisors uavhengighet og avgrensing av problemstillingen. I styremøte i sak 56/10 fattet FKT følgende vedtak: "Styret ønskjer å få utgreidd om det er noko til hinder for at kommunen sin revisor kan gjennomføra forvaltningsrevison/selskapskontroll i selskap som ein er valt revisor for." På bakgrunn av forespørsel i skjermbrev 11.november 2010 fra kontrollsjef Hogne Haktorson,påtok jeg meg oppdraget med å gi en slik utredning. Hovedregelen om revisors uavhengighet er inntatt i kommuneloven 79, hvor det bl.a. heter at den som foretar revisjon for en kommune eller fylkeskommune ikke kan ivareta denne funksjonen "dersom revisor eller dennes nærstående har en slik tilknytning til revidert virksomhet, dens ansatte eller tillitsmenn, at dette kan svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet". Det samme gjelder også "dersom det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet". Bestemmelsen - som omfatter alle som utfører revisjonsoppdrag for kommunen/fylkeskommunen - er nærmere presisert i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. kap. 6. Dessuten kan forvaltningslovens inhabilitetsregler komm e til anvendelse - trolig også i forhold til private revisorer når de utfører revisjon for kommunen/fylkeskommunen(men om dette er det delte meninger). For disse vil også revisorloven kap. 4 gjelde. I det store og hele vil nok de nevnte regelsett føre til samme løsning. Skulle en konkret vurdering føre til et annet resultat, vil den bestemmelsen som rekker lengst være avgjørende for spørsmålet om revisors uavhengighet eller inhabilitet, jf. Overå/Bernt, Kommuneloven med kommentarer (4.utg.) s.484. Det er selvsagt en rekke grunner som kan medføre at revisor etter en konkret vurdering må erklæres inhabil. Å gå inn på en generell fremstilling av disse faller imidlertid utenfor rammen for dette oppdraget. Her vurderes kun om lov og forskrift, og da i særlig grad reglene om uavhengighetskravet og tilknyttet inhabilitet, generelt sett kan anses å være til hinder for å gi kommunens/fylkeskommunens revisor i oppdrag å utføre selskapskontroll for disse i selskaper hvor vedkommende også er valgt revisor. 2

11 2 Spørsmålet om hvilke vilkår som må foreligge for at et godkjent revisjonsselskap som er eid av kommuner og/eller fylkeskommuner skal kunne påta seg revisjon av revisjonspliktige selskaper eid av de samme kommunene/fylkeskommunene, holdes følgelig også utenfor drøftelsen. De problemstillinger som reiser seg i denne sammenheng synes i det alt vesentlige å være avklart i Finanstilsynets brev 6.juli 2010 til KS bedrift og Norges Kommunerevisorforbund. Se også "Faglig informasjon" vedrørende revisjon av kommunale aksjeselskaper datert 10.september 2010 på nettstedet "revisorforeningen. no. Her fremgår det at Finanstilsynet i ettertid har utdypet sin uttalelse i nevnte brev, og slått klarere fast at et revisjonsselskap som skal påta seg revisjon av kommunalt/fylkeskommunalt eide aksjeselskaper må organiseres med reell uavhengighet fra kommunen/fylkeskommunen og den interkommunale revisjonsenheten. Z. Generelt om selskapskontrollen 2.1 Plikten til å føre slik kontroll. Hovedbestemmelsen her er kommuneloven 77 nr. 5, som fastslår at" kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m." Samme formulering er inntatt i 13 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, hvor det dessuten er bestemt at slik kontroll skal skje i henhold til en plan utarbeidet av kontrollutvalget og vedtatt av kommunestyret/fylkestinget. Plikten til å utføre denne kontrollen omfatter alt kommunalt/fylkeskommunalt eierskap som ikke er en del av kommunen/fylkeskommunen som juridisk person, men som er organisert som egne rettssubjekter; i praksis som oftest aksjeselskaper og interkommunale selskaper (IKS). Eierskapets omfang og hvem som eventuelt er medeiere er i prinsippet uten betydning for kontrollpliktens utstrekning. Medeierskapet vil imidlertid kunne ha stor betydning for kontrollens innhold og omfang, jf kommuneloven 80, som er den sentrale bestemmelsen i denne sammenheng. 2.2 Innholdet i begrepet selskapskontroll. 1 kontrollutvalgsforskriften 14 splittes innholdet i begrepet opp i to komponenter; en obligatorisk og en frivillig del. Den obligatoriske delen, som må antas å være synonym med kontrollpåbudet i kommuneloven 77 nr. 5, betegnes som eierskapskontroll. 1 flg. departementets merknader til forskriftsbestemmelsen dreier denne kontrollen seg" primært om å kontrollere at den som forvalter kommunens/fylkeskommunens eierskap utøver myndigheten på den måte som er fastsatt i vedkommende virksomhetslov, for eksempel aksjeloven". Videre fremgår det eksplisitt av forskriften at kontrollen selvsagt også skal omfatte om eierrepresentanten opptrer i samsvar med kommu nestyretets/fylkestingets vedtak og forutsetninger. Slik jeg ser det - jf. ordet "herunder" i forskriftsbestemmelsen - må vel eierskapskontrollen i en viss utstrekning også rette seg mot selskapets organer og administrative ledelse, ikke minst for å bringe på det rene hvilke gjennomslag eierinteressene har hos disse. Da beveger man seg samtidig over i grenselandet til forvaltningsrevisjon, som i flg. Kommuneloven 77 nr.4 og revisjonsforskriften 7 innebærer "å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger". Denne formen for revisjon er som kjent, i tillegg til regnskapsrevisjon, obligatorisk i den ordinære revisjonen av kommunens/fylkes- 3

12 3 kommunens virksomhet, jf. kommuneloven 78 nr. 2, mens det i kontrollutvalgsforskriften 14 annet ledd heter at selskapskontrollen "kan" omfatte slik revisjon. Det faller utenfor rammen av den aktuelle problemstilling å gå inn på noen drøftelse av når det særlig kan være aktuelt å la selskapskontrollen også omfatte forvaltningsrevisjon, og dermed gå inn i plan for slik revisjon. Arten av selskapets virksomhet vil nok her være av vesentlig betydning. Det som kan være et poeng i å fremheve i denne sammenheng, er at forvaltningsrevisjonen omfattes av revisjonsforskriften, noe som medfører at den skal utføres i henhold til god kommunal revisjonsskikk, og at oppdragsansvarlig revisor må oppfylle kravene i revisjonsforskriften 11. Den obligatoriske delen av selskapskontrollen omhandles derimot ikke i denne forskriften, og i kontrollutvalgsforskriften 13 tredje ledd heter det at J/Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll". Det må være temmelig opplagt at man her sikter til selskapskontroll i snever forstand, jf. departementets merknader til bestemmelsen hvor det uttales at J/Ettersom eierskapskontroll, jf. 14 første ledd, ikke vil utgjøre forvaltningsrevisjon, kan slik kontroll utføres av for eksempel kontrollutvalgets sekretariat". 3. Opplegget for den videre drøftelse. Når man med foranstående som bakteppe skal gå inn i kjernen av den problemstillingen som ligger til grunn for oppdraget, synes det hensiktsmessig å spalte opp drøftelsen ut fra hvilket eierskapsforhold den aktuelle virksomhet er undergitt. Selv om plikten til å føre kontroll med kommunens/fylkeskommunens interesser i selskaper m.v. er helt generell, vil som nevnt dybden og intensiteten av kontrollen kunne påvirkes av nevnte forhold. Og man kan i utgangspunktet heller ikke anse det som utenkelig at også dette kan ha betydning for hvem som kan benyttes til å utføre kontrollen. Jeg velger derfor først å drøfte problemstillingen i forhold til de selskaper som omfattes av kommuneloven 80, og deretter se på situasjonen i selskaper som har en annen eierstruktur. 4. Kontroll i" 80 - selskaper ", Kommuneloven 80 første ledd inneholder en bestemmelse om innsynsrett i interkommunale selskaper organisert etter lov 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der kommunen eller fylkeskommunen alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, samt i heleide datterselskaper til slike selskaper. I forhold til disse har kommunens/fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, både fra selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor for selskapet. Her forutsettes det klart at kommunens/fylkeskommunens revisor (eller en av revisorene dersom man har valgt å legge forvaltningsrevisjonen til en annen enn den som er ansvarlig for regnskapsrevisjonen) kan gis i oppdrag å forestå kontrollen med selskapet, både i snever og vid betydning av dette begrepet. Se i denne sammenheng også Ot.prp.nr.70 ( ) kap.s.3.3. hvor det uttales at J/Særlig der kommunen ønsker at kommunens egen revisor skal utføre forvaltningsrevisjon i selskapet vil det være nødvendig at denne revisor har full adgang til informasjon i selskapet". 4

13 4 Spørsmålet blir da om en slik løsning lar seg opprettholde dersom kommunens revisor også er valgt revisor for det selskapet som skal kontrolleres. Jeg har ikke funnet at en slik konstellasjon er eksplisitt berørt hverken i lovforarbeidene eller i tolkingsuttalelser fra departementet. Om det foreligger noen ensartet praksis av betydning på lokalt nivå har jeg ikke hatt muligheter for å kartlegge, men jeg mener å ha sett eksempel på at et IKS - revisjonsselskap både har hatt revisjonen for kommunen og utført selskapskontroll i vid forstand av et AS eid av kommunen, og samtidig vært valgt revisor for dette selskapet. Det er imidlertid begrenset hvilken rettskildemessig vekt man kan legge på slike funn. Det de viser er at det aktuelle arrangementet har blitt vurdert som hesiktsmessig. Kan man så utlede noen bestemte føringer av ordlyden i kommuneloven 80? Som nevnt sies det her at bl.a. kommunens revisor kan kreve de opplysninger som finnes påkrevd fra bl.a den valgte revisor for selskapet. Det synes rimelig klart at lovkonsipistene ved bruk av denne formuleringen har bygget på en modell med forskjellige revisorer i disse rollene. I mangel av klare holdepunkter i forarbeidene om at man med denne ordlyden også har ment å sementere en slik modell, synes jeg likevel at det blir for dristig å ta formuleringen til inntekt for et forbud mot at kommunens oppdragsansvarlige revisor for selskapskontrollen og selskapets valgte revisor kan være personidentiske. Rent lovteknisk ville det da også være problematisk, for ikke å si direkte kronglete, å bygge disse forskjellig alternativer inn i lovteksten. Spørsmålet blir da om et slikt forbud kan etableres med grunnlag i reglene om uavhengighetskravet. Kan det med andre ord hevdes at kommunerevisors posisjon som valgt revisor for det aktuelle selskapet har en slik tilknytning til dette at hans/hennes objektivitet som selskapskontrollør for kommunen kan anses svekket, eller i alle fall bli oppfattet slik? Det er klart at ingen kan revidere resultater av egne råd eller tjenester, men det er ikke det som er situasjonen her. (Jeg ser da bort fra de tilfelle hvor det kan stilles spørsmål ved om det foreligger brudd på restriksjonene i revisorloven 4-5) Selv om resultatet av regnskapsrevisjonen kan være av interesse både i forhold til eierskaps - kontroll og til en eventuell forvaltningsrevisjon av selskapet, så innebærer ingen av disse kontroll - former noen kontroll med utførelsen av regnskapsrevisjonen. (Dette er i siste instans en sak for Finanstilsynet). Man står således ikke her overfor en typisk fl bukken - og havresekken"-situasjon.1 tillegg er det et ganske vesentlig og trolig avgjørende poeng at i fi 80 - selskapene så vil ikke kommunerevisor i egenskap av valgt revisor for det aktuelle selskapet komme i noe spesielt problematisk dilemma ved bruk av opplysninger som han/hun i den sistnevnte egenskap sitter inne med. Vedkommende er med andre ord i forhold til sitt oppdrag for kommunen/fylkeskommunen ikke bundet av den lojalitet til selskapet som taushetsplikten innebærer. Innsynsretten etter kommuneloven 80 medfører nemlig at revisor og revisors medarbeidere kan gi, og her bruke, de ønskede opplysninger uten frykt for å bryte med revisorlovens bestemmelser. På sett og vis kan man si at forholdet har visse likhetstrekk med det som gjelder ved revisjon av konsernselskap, jf. revisorloven 6-1 tredje ledd. Når det gjelder fl 80 - selskaper fl er jeg således kommet til at det ikke kan være noe i vegen for at kommunens revisor kan gis i oppdrag å utføre selskapskontroll selv om vedkommende også er valgt revisor for det aktuelle selskapet. Dette er temmelig opplagt når det gjelder selskaper hvor en kommune/fylkeskommune alene eier alle aksjene i et selskap, men ut fra den forutgående argumentasjon må konklusjonen rettslig sett bli den samme når det er flere kommuner og/ eller fylkeskommuner som er eiere. I sistnevnte tilfelle kan det imidlertid lett oppstå praktiske problemer ved bruk av selskapets valgte revisor når denne ikke samtidig er revisor for samtlige eiere, og i alle 5

14 5 fall hvor eierne av ulike grunner ikke er enig i en slik kombinert løsning. En situasjon hvor flere kontrollutvalg/revisorer kommer med innsynskrav og kontrolltiltak mot selskapet hver for seg, vil forståelig nok lett skape frustrasjon hos selskapets organer. Det er derfor sterkt å anbefale at innsyns- og kontrollfunksjonen i slike tilfelle blir regulert gjennom avtale mellom eierne, og at man da forsøker å komme frem til fellesløsninger, med mindre sterke ulike interesser på eiersiden skulle tale for individuelle opplegg. En sak for seg er jo for øvrig at et flertall av eierne gjennom sin representasjon i selskapets organer vil kunne ha det i sin makt å få avtalefestet at selskapets valgte revisor ikke skal ha adgang til å utføre annen kontroll med selskapet enn regnskapskontrollen. 4. Kontroll i selskaper som også har P I'i va te rettssubjekter og/ eller staten som medeiere. I slike selskaper gjelder selvsagt også de prinsipielle argumenter som er anført foran om forholdet mellom selskapskontroll og regnskapskontroll, men her eksisterer det ikke noen særskilt innsynsrett for de kommunale/fylkeskommunale medeiere og deres kontrollorganer. Revisor for et slikt selskap er derfor underlagt den strenge taushetsplikten i revisorloven 6-1 også overfor selskapets eiere. Riktig nok har revisor plikt til å gi opplysninger i et visst omfang når eierne opptrer som aksjonærer på generalforsamling eller selskapsmøte o.l., jf. revisorloven 6-2, men bestemmelsen avskjærer helt klart selskapets valgte revisor fra å gi opplysninger til kommunens/fylkeskommunens kontrollorganer - det være seg kontrollutvalget eller kommunens egen revisor. Det sier seg selv at selskapskontrollen normalt vil få et mer begrenset omfang her enn det som vil være situasjonen i forhold til" BO-selskapene". Uten noe inngående praktisk kjennskap til detaljene, vil jeg anta at den, med utgangspunkt i kommunens/fylkeskommunens eierstrategi, i de t alt vesentlige vil måtte bestå i rapporter fra eierrepresentantene i selskapets organer og for øvrig det som lar seg utlede av åpne kilder vedrørende selskapets virksomhet, herunder presseomtale m.v.. Det sier vel også seg selv at de nevnte bestemmelser om taushetsplikt vil kunne sette den valgte revisor i en vanskelig situasjon i forhold til den m edeier(fylkes)kom munen ved kom mende har revisjonsoppdrag for. Når det gjelder den ordinære revisjon av kommunen/fylkeskommunen vil nok oppdragene være så pass atskilte at det normalt ikke vil komme i strid med uavhengighetskravet. Dersom samme revisor også skal brukes til å utføre selskapskontroll av det aktuelle selskapet, kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at forholdet blir problematisk. Jeg viser i denne sammenheng til Ot.prp.nr.70 ( ) kap.s.3.3 siste avsnitt, hvor departementet uttaler at man" ikke (ønsker) å gi kommunale kontrollutvalg og kommunens revisor rett til innsyn i selskaper som også har private rettssubjekter og staten som medeiere. Dette ville i tilfelle gi kommunene som medeiere en særrettighet i forhold til de andre eierne". Konsekvensen blir da en situasjon hvor oppdragsansvarlig revisor kan sitte inne med opplysninger av betydelig verdi for oppdraget, men som han/hun er avskåret fra å bruke. Nå skal ikke jeg reservasjonsløst hevde at en ~Iik balansekunst er umulig å håndtere, og man kan jo i og for seg også hevde at kommunen/fylkeskommunen ikke ville fått tilgang til mer informasjon ved å bruke en annen kontrollør. Det er imidlertid all grunn til å anta at revisor i en slik kombinasjon som det her er tale om, vil måtte bære med seg en latent frykt for ikke å tråkke over grensene for sin taushetsplikt i forhold til selskapet, og at dette - i alle fall ut fra en objektiv bedøm meise - kan ha negativ innvirkning på oppdraget for kommunen/fylkeskommunen. Da er vi også straks i konflikt med uavhengighetskravet. Dette kravet er - i likhet med de alminnelige 6

15 6 habilitetskravene i forvaltningsretten - ikke bare begrunnet i faren for at enkelte parter eller klienter kan bli urettmessig favorisert, men også for å forhindre situasjoner som kan virke hemmende på tjenesteutøvelsen. Selv med de begrensninger som her foreligger, blir min konklusjon etter dette at kommunens/fylkeskommunens revisor som samtidig er valgt revisor for et selskap av den kategori det her er tale om, i alle fall ikke kan brukes til å utføre forvaltningsrevisjon av selskapet. Hva så med forholdet til den obligatoriske delen av selskapskontrollen; altså den "rene" eierskapskontrollen? (Noen vil vel kanskje hevde at dette også er den eneste mulige kontroll for kommunene/fylkeskommune i disse selskapene, men noen rettslig begrensning i så hensende synes jeg ikke det er grunnlag for å oppstille). Selv om denne formen for kontroll ikke pr. definisjon er et revisjonsoppdrag, må det likevel anses som tålelig opplagt at de alminnelige krav til uavhengighet også kommer til anvendelse når kommunens revisor skal utføre en slik oppgave. Et utsagn som jeg av og til har kommet over i forbindelse med eierskapskontrollen, er at denne ikke "kjenner" selskapet, men utelukkende kommunens/fylkeskommunens eierutøvelse. Hvis dette utsagnet er dekkende for de praktiske realiteter, kan det kanskje være grunn til å spørre om ikke oppdragene er så pass forskjellige at man styrer klar av uavhengighetskravet ved bruk av den kombinerte kommune - og selskapsrevisor som utfører av eierskapskontrollen. Som jeg har vært inne på tidligere, synes imidlertid ikke situasjonen å kunne beskrives som så enkel. Jeg viser i denne sammenheng til Norges Kommunerevisorforbunds veileder "Selskapskontroll fra a - å" s.10, hvor det bl.a. uttales følgende: "Det kan argumenteres med at en eierskapskontroll ikke "kjenner" selskapet, kun kommunens eierutøvelse. På den annen side vil godt eierskap måles gjennom hvordan selskapet driver sin virksomhet, og om det arbeider ut fra eierens intensjoner. Følgelig vil det være god praksis også innenfor rammen av eierskapskontroll å ta for seg sider av selskapet selv". Etter min menig gir den siterte passus en dekkende beskrivelse av hvordan eierskapskontrollen skal utføres. På bakgrunn av den argumentasjon som er anført foran, må det derfor også her være mest korrekt å konkludere med at kombinasjonen av de aktuelle oppdrag vil komme i strid med uavhengighetskravet. Jeg er således enig i at kommunens oppdragsansvarlige revisor, i en av de sakene som dannet bakgrunn for dette utredningsoppdraget, erklærte seg inhabil til å utføre eierskapskontroll i et selskap med ca.5o prosent privat eierskap, hvor han også var valgt revisor. Det kan spørres om de konklusjoner jeg her har trukket kan opprettholdes også dersom man oppnår en avtale med selskapet om fri adgang til informasjon om dets anliggender; mao. at "den opplysningen gjelder har samtykket i at taushetsplikten ikke skal gjelde", jf. revisorloven 6-1. Da vil unektelig noe av den forutgående argumentasjonen svekkes. Her er jeg noe usikker, men jeg er nok mest stemt for at man uansett bør holde på en konsekvent praksis. Et samtykke som nevnt vil jo normalt kunne tilbakekalles, og det er nå alltids noe med dette å skulle operere på andres nåde - særlig når det er tale om forholdet til et uavhengighetskrav. Oslo, 22. desember 2010 Oddvar Overå 7

16 H lj;::;"'i~:"j. ', -l ~, I. :.::,.. \i\',t ll:... ~, It ',-, l:l', ic ' -,,. Illr/ai 2 c, NOV 20 O DET KONGELIGE KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMEN~-----_...l Hedmark Revisjon 1KS PB LØTEN Deres ref Vår ref 09/ MOP Dato 2 5 fwv 7nl~ Forvaltningsrevisjonsrapporter og opphavsrett. Foreløpig svar Vi viser til brev fra Hedmark Revisjon IKS av 13. oktober 2009 med spørsmål om rettigheter til forvaltningsrevisjonsrapporter. Bakgnmnen for henvendelsen er uenighet mellom revisjonsselskapet og flere av kontrollutvalgene som det utfører oppdrag for. Hovedspørsmålet i brevet må besvares gjennom en fortolkning av åndsverkloven 9. Vi beklager at vi ennå ikke har kunnet svare på dette. Spørsmålet om fortolkningen av denne bestemmelsen er for tiden ikke endelig kvalitetssikret. Vi tar sikte på å svare på nyåret. I brevet tok Hedmark Revisjon IKS også opp noen mindre spørsmål som vi ønsker å gi svar på her. Hvem tar stilling til begjæringer om innsyn i enforvaltningsrevisjonsrapport? Det er det offentlige organet som får innsynsbegjæringen som skal svare, jf. offentlighetsloven 3 annen setning og omtale i Justisdepartementets veileder til loven side 32. Kommunen kan il<ke henvise videre dersom kommunen har dokumentet som etterspørres. Selv om en tekst er vernet etter åndsverkloven, er ikke dette til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentlighetsloven eller annen lovgivning, jf. åndsverkloven 27. Postadresse: Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Konlomdresse: Akersg. 59 Telefon * I Org. llr.: N58 Kommunalavdelingen Telefaks: Snksbchandlcr: Martin Hill Oppegaard 22246X05 8

17 Kan kontrollutvalget endre På rapportu,tkastet som sendes til administrasjonssjejm til uttalelse? Før en sak rapporteres til kommunestyret eller fylkestinget, skal den ha vært forelagt administrasjonssjefen til uttalelse, jf. kommuneloven 77 nr. 6. Bestemmelsen må ses i lys av forvaltningsloven 17 første setning som sier at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Etter 20 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner har sekretariatet for kontrollutvalget i oppgave å "påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt". Forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjons skikk, jf. kommuneloven 78 nr. 1 og 2. Dersom sekretariatet eller kontrollutvalget mener at rapporten som er levert fra revisjonsenheten ikke er god nok eller ser andre behov for endringer, blir det behov for en dialog og for ev. å sende rapporten tilbake for ny gjennomarbeidelse. Det kan da bli nødvendig å forelegge rapportutkastet for administrasjonssjefen en gang til. Kontrollutvalget kan også stille spørsmål til administrasjonssjefen uavhengig av et ev. forvaltningsrevisjonsprosjekt. Eventuell uenighet mellom kontrollutvalget og forvaltningsrevisor (dvs. utfører av forvaltningsrevisjon) vil enten måtte løses som ledd i dialogen før rapporten overleveres endelig til kontrollutvalget eller ved at kontrollutvalget gjør sine egne vurderinger i sitt saksframlegg til kommunestyret. Kontrollutvalget kan ikke endre en forvaltningsrevisjonsrapport slik at det framstår som om forvaltningsrevisor har kommet til andre konklusjoner enn det den faktisk kom til. Kommunestyret må være trygg på at det som oppgis å være forvaltningsrevisors vurdering, faktisk er dennes vurdering. Med hilsen, ~Y',ø~#.-- '-" Søl~;M~nica Steffensen(e.f.) avdelingsdirektør I. 7 ) ~. /...-':. I. :.'. t-.. ~ /Ile / ( Cf?'? 1'7 Martih Hill Oppegaard seniorrådgiver Kopi til: Den norske Revisorforening Forum for Kontroll og TIlsyn Norges Kommunerevisorforbund Side 2 9

18 o Arsrapport for 2010 Kemnerkontoret for Melhus - SI{3un - Midtre Gauldal Årsrapport 2010 / : Kenmerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

19 2 Begrep: SKO - skatteoppkrever SOFlli - skatteoppkrevers regnskaps- og innfordringssystem SKD - skattedirektoratet 1. 1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser R essurs f or dr e mg Antall årsverk ved SKO som kun er benyttet til 8,0 100 % SKO-funksjonen i 2010 Ressursbruk ved SKO, fordeling av årsverk _ Skatteregnskap 1,0 13 % Infordring av skatt/arbeidsgiveravgift 3,0 38% Kontrollvirksomhet 3,0 38% Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige 0,2 3% og regnskaj:jsførere/revisorer Skatteutvalg 0,2 3% Administrasjon 0,6 8% (Andel fordelt skal være 100%) 8,0 100 % Organisering Organiseringen ved kontoret er fordelt slik at vi skiller mellom regnskapsrelaterte oppgaver og innkreving/sak. Innkreving/sak er igjen delt mellom personlige og upersonlige skattytere. Hver saksbehandler har ansvar for sine aktører fordelt etter fnr, og har ansvar for all saksbehandling fra purring til begjæring om tvangssalg. Konkurs ligger på ansvarsområdet til kemner. Lempningssaker og gjeldsordningssaker fordeles i hht aktørutvalg. Videre er vi organisert på en slik måte at alle oppgaver overlappes, dette for å unngå problemer ved ferieavvikling og lignende Ressurser og lwmpetanse Det er 5 ansatte i 100 % stilling ved kemnerkontoret. Pga fødselspermisjon så har vi storparten av året kun vært 4 stillinger. I tillegg disponerer vi ca 3 stillinger ved Arbeidsgiverkontrollen i TrØndelag som utfører all kontrollvirksomhet for oss. De ansattes kompetanse på skatteregnskap og innfordring anses som tilfredsstillende, det samme gjelder for arbeidsgiverkontrollen. 1.2 Internkontroll For å silae en god internkontroll har vi sørget for en god arbeidsfordeling, der vi så langt det er mulig unngår at samme person utfører flere ledd i samme prosess når det gjelder regnskapsmessige føringer. Ellers så har vi organisert kontoret slik at vi alltid har minst 2 personer som utfører samme type jobb. Det er utarbeidet interne rutiner for kontoret. Årsrapport 2010 / : Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

20 3 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skattem og avgiftsinngang i regnskapsåret Total skatteinngang 2010 Total skatteinngang 2009 Økning/nedgang i% Melhus kr ,00 kr ,00 kr ,00 Skaun kr ,00 kr ,00 kr ,00 Midtre Gauldal kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 4,00% 6,51 % 7,68% 5,34% Den totale skatteinngangen for våre 3 kommuner viser en økning i forhold til i fjor. Størst Økning har det vært i Midtre Gauldal med hele 7,68 % Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret MELHUS Økning/nedgang % Kommunens andel 1.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 2.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 Budsjettert skatteinngang 1.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 2.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 3,9 % 12,6 % 8,1 % 5,7% I % av budsjett 101,0 % 98,7% Skatteinngangen for Melhus i 2010 viser en økning på kr ,- i forhold til skatteinngangen for Budsjettert skatteinngang for 2010 hadde en ølming på 5,7 % i forhold til faktisk inngang i SKAUN Økning/nedgang % Kommunens andel 1.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 2.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 Budsjettert skatteinngang 1.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 2.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 11,1 % 12,6 % 11,8 % 7,84% I % av budsjett 98,2 % 94,3% Skatteinngangen for Skaun i 2010 viser en økning på kr ,- i forhold til skatteinngangen for Budsjettert skatteinngang i 2010 hadde en ølming på 7,84 % i forhold til faktisk inngang i Årsrapport 2010 I : Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

21 4 MIDTRE GAULDAL Økning/nedgang % Kommunens andel 1.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 2.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 Budsjettert skatteinngang 1.halvår kr ,00 kr ,00 kr ,00 2.halvår kr ,00 I<r ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 8,7% 4,3% 6,5% 6,2% I % av budsjett 103,1 % 103,0 % Skatteinngangen for Midtre Gauldal i 2010 viser en økning på la ,- i forhold til skatteinngangen for Budsjettert skatteinngang i 2010 hadde en økning på 6,2 % i forhold til faktisk inngang Skatteutvalg Vi har sendt inn i alt 6 søknader til skatteutvalget. Av dette er det ingen saker som har endt med ettergivelse/nedsettelse. :2 Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet A vleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren for Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kommune belaefter at skatteregnskapet for 2010 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forslaifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteopplaevere 3-1. fil Det er mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontroll enhet. KeIIlllerkontoret ble pålagt å foreta verdivurdering av utleggsobjekter i forbindelse med gjennomførte utleggsforretninger. Årsregnskapet for 2010 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. Årsrapport 2010/ : Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

22 5 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2009 Melhus Beskrivelse Beløp AvsetninQ marqin for 2009, pr AvsetninQ marqin for 2009 i periode 1-6 i = Sum avsetning marging for 2009 Bruk av marqin for Innestående margin for O Utbetalt overskytende forskudd for For lite avsatt margin for 2009 ( + ) For mye avsatt margin for 2009 ( - ) = Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 9 %. Gyldig fra: 2006 Skaun Beskrivelse Beløp Avsetning margin for 2009, pr Avsetning margin for 2009 i periode 1-6 i Sum avsetning marg ing for 2009 = Bruk av margin for Innestående margin for O Utbetalt overskytende forskudd for For lite avsatt margin for 2009 ( + ) For mye avsatt margin for 2009 ( - ) = Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 10 %. Gyldig fra: 2008 Midtre Gauldal Beskrivelse Beløp Avsetning margin for 2009, pr Avsetninq marqin for 2009 i periode 1-6 i = Sum avsetning marg ing for Bruk av marqin for Innestående marqin for O Utbetalt overskytende forskudd for For lite avsatt margin for 2009 ( + ) For mye avsatt margin for 2009 ( - ) = Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 10 %. Gyldig fra: ukjent Årsrapport 2010 / : Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

23 Kommentar til marginoppgjøret Marginavsetningen for 2009 viser negative tall for alle 3 kommunene. For Melhus og Skaun så utgjør det en svært liten negativ saldo. Såfremt en skulle økt marginprosenten her ville det bli satt av alt for mye i forhold til behovet. Denne differansen vil da vært større en dagens negative oppgjør. Når det gjelder Midtre Gauldal så er det absolutt behov for å øke marginprosenten, da med 1 %. En slik økning vil ild<e deld<e opp det negative oppgjøret men redusere det vesentlig. En evt ølæing til 12% ville gitt et stort positivt oppgjør, og er ikke nødvendig. På bakgrunn av dette finner skatteoppkrever at marginprosenten for Melhus kommune og Skaun kommune er tilstrekkelig, mens det for Midtre Gauldal vil bli fremlagt forslag til kommunestyret om en ølming fra 10% til 11 %. Marginavsetning for inntektsåret 2010 For Melhus kommune er det avsatt pr kr , Gjeldende prosentsats: 9 % For Skaun kommune er det avsatt pr kr , Gjeldende prosentsats: 10 % For Midtre Gauldal kommune er det avsatt pr la , Gjeldende prosentsats: 10 % 3 Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Melhus kommune Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift _ ~": '" -" :~j/ ;::: ~~.~~rr~~.t~. ri,~ ~pr:~ skc;.ft~~~li1:' I: ;; ~ r~~>~ ~ _ i'it6-eidsg!v~f~y~iff.':' " - ".- _;;, ~ ;'" ForslQkelsesrenter ~ ----_,.', ~ ~ _,; - ".' -. ijor~~ _~q~att " ' :, -:,lo:- '.: " -,;.-, " to ts~t)ddsl<~~p~tsqij ~ : : \, ~~i,::... - FOJskiJddstreKk :.- :: --;', t '. ' :J:--',. " _ - in-bfo fqiin~~in Qtek!~ r, ; --~._ r -.:, l;,:: '; ' : ' - '.{ RestSkått- Rers<5ri',' ' -:- ir;::~ '~ ::} :,_'~,'~; _Reifu~~tt, J-~ 2 ', -""' : _ ;~F - o o o o o o o Årsrapport 2010 / 01.02,2011: Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

24 Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift Restanse - sum pr. skatteart H,erav berostilt restanse Skatteart sum restan!iie pr. skatteart, , Arbeids~iv.eravgitt : -- l O, '. --. FOrslhkelsesrenter O -- _... Forskuddskatt O 1'- ' Forskuddskatt 'person Forskuddstrekk O Innfordrings[nntekter Restskatt - ~erson " - Restskatt _ O -- Sum restanse pr. skatteartinkl. div_ers.e- krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser 'f Restanse - sum pr Restanse ~ s_um pr. En(lrlngi bel~p lendring i % Skatteart skatteart pr skatteart pr Sum restanse pr. skatteart ,69 % Arbeidsgiveravgift ,05 % Forsihkelsesrenter ,08 % Forskuddskatt ,11 % Forskuddskatt person ,62 % Forskuddstrekk ,19 %,i Innfordringsinntekter ,77 % Restskatt~ persolj ,07 %.. Restskatt ,84 % Restanseutviklingen i Melhus kommune viser en reduksjon på i overkant av kr 4 mill fra utgangen av 2009 til utgangen av Den største nedgangen ser vi på restskatt (upersonlige) der det er en total nedgang på nesten 50%. Det er også en stor nedgang på forskuddsskatt-person og restskatt-person. Mye av årsaken til dette er at det i 2010 har blitt gjennomført flere gjeldsordningssaker der vi er pålagt å avskrive restkrav når gjeldsordningen er ferdig. I tillegg har det vært flere store avskrivingssaker i forbindelse med konkurser. De 10 største skattyterne representerer ca 8 mill av den totale restansen. Årsaken til den store økningen på innfordringsinntekter skyldes økt aktivitet i forhold til utleggsforretninger som medfører at det påløper gebyr. I og med at kemnerkontoret er samordnet i SOFæ så føres alle innfordringsinntekter på Melhus kommune selv om kravet tilhører en av de andre kommunene. Årsrapport 2010 / : Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

25 Kommentarer til restanser eldre år. f/erm: sl~(ltte?ft "Fr~stskattc. H(:}r~v ' sj~ntei3jt:"8esjs~atf, Irmt kts~r '... Sum re:;tajise '. p~rson"pr $112{Q.. person!' pr 31' > Total restanse eldre år Restansemassen på eldre år har hatt en bra nedgang fra samme tid i fjor. Restansene for restskatt-person eldre år var på kr ,- pr mot kr ,- pr Dette er en nedgang på kr ,-. Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste - forelda krav" dato t.o.m og sikret at krav ikke foreldes uten at det er iverksatt tiltak. Antall krav som varforeldet pr : O Samlet beløp på krav som var foreldet pr : O I rapporten fremkommer det krav der det står at de foreldes pr Dette medfører ikke riktighet da disse kravene tilhører skattytere som ikke lengre bor i Norge og har ukjent adresse i utlandet evt andre forhold som gjør at vi ikke får innfordret havet. Disse følges opp hvert år inntil de kan avskrives etter 13 år, jf foreldelsesloven 10. Skaun kommune Totale restanser (forfalte debetl{rav) pr for skau og arbeidsgiveravgift Rest~i1S:e -slim' in. skatte~rt :... ~e.r,av b'erostilt:.re~ tåi1s~.. : O O O O O O O O O O O O Årsrapport 2010 / : Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

26 3.1.2 Totale restanser (forfalte debetl<rav) pr for sl<att og arbeidsgiveravgift 9 ~estanse -sum pr. skatteart. tierav' berostiltrestanse.- Skatteart l. Sum restanse,pr. skatteart O Arbelc;fsglveraligift O Forsinkelsesrenter O Forskuddskatt O Forskuddskatt person O. Forskuddstrekk O Innfordringsinntekter o IRestskatt - person O Restskatt O -. Sum restanse diversefkrav O Diverse krav O 'Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav O Kommentarer til restansesituasjonen og utviidingen i restanser Restanse - sun:- pr Re~tanse - sum pr Endring i beløp Ei1di'illgi %." Skatteart skatteart pr skatteart pr Sum restanse pr;skatteart Arbeidsgiveravgift Forsinkelsesreriter Forskuddskatt Forsk-uddskatt person Forskuddstrekk Innfordtingsinnt~kter., ,,Restskatt ~ person Restskatt I Skaun har det vært en liten nedgang i den totale restansesituasjonen fra utgangen av 2009 til utgangen av Det er fortsatt restskatt-person som er den største enkelt-restansen og som vi jobber mye med. Restanseutviklingen i Skaun har de senere år hatt en svært positiv utvikling, fra ca 20 mill i 2004 til 16 mill ved utgangen av De 10 største skattyterne representerer hele 7,9 mill av den totale restansen. Flere av disse vil forsvinne i løpet av 1-2 år, enten i form av gjeldsordning eller lempningssak. Årsaken til at det er en stor økning på kravtypen innfordringsinntekter skyldes at Staten v/skatteoppkreveren ble stevnet for retten i 2010, og i den forbindelse påløp det store kostnader til advokat. I og med at skattyter tapte saken kreves saksomkostningene innbetalt fra vedkommende skattyter og står som en fordring i skatteregnskapet. -1,98 % -1,09 % 2,39 % -90,96 % -2,80 % -13,33 % 36,25 % -0,54 % -45,86 % Årsrapport 2010 / 01.02,2011: Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal

27 Kommentarer til restanser eldre år H~rav ' skattea'i:t Her~vskåtte.arf.. Inntektsgr Suin res~anse lir~stsk;;ltt" perspn" 3'1 ~-21 (j "restsl~~t;l- 'perso'n" 31~~OQ > Total restanse eldre år Restanseutviklingen på eldre år har en positiv utvikling der det er en nedgang fra til med kr ,-. Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste - forelda hav" dato t.o.m og sihet atlaav ikke foreldes uten at det er iverksatt tiltak. Antall krav som var foreldet pr : O Samlet beløp på hav som var foreldet pr : O I rapporten fremkommer det krav der det står at de foreldes pr Dette medfører ikke riktighet da disse kravene tilhører skattytere som ikke lengre bor i Norge og har ukjent adresse i utlandet evt andre forhold som gjør at vi ildce får innfordret laavet. Disse følges opp hvert år inntil de kan avskrives etter 13 år, jf foreldelsesloven 10. Midtre Gauldal kommune Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for sl{att og arbeidsgiveravgift S(flh r.e$tanse pt, sk~i:l:!!a.rt. :> ~:. ::-, ' ~ dj.~i~sgiveravgi.ft: '. :: " ' ;~: Forsj!lk~lse~rer:iteV.' J.. sp(s,k!:(dtfskattper.son,{.:;~'.. ~ F'pr~~LJ:Cjd,sfreK~"..;;. ~'~Sll:: :. Ip!1fOr&Jh!lsin.ntekter 10L. :R~st,Skfttt\peJ~on ;.' ".. ". :R~s.tSk a.fi), ' '" l, ':. ".' ",. '-. ~,r S4m ij.~st~i1's'e <I,t'i#s.e, ~t~ji~': '..,. ~~. :/'j..: ) : > ' tlly~rse i kiåv )({.i", _. : ;;. ': :,' '.;,l.... ' o o o o o o o o o o o Årsrapport 2010 / : Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal