Risiko og sårbarhetsanalyse Flatin deponi

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen E134 Gvammen - Århus Risiko og sårbarhetsanalyse Flatin deponi E134 Gvammen - Århus Asbjørn Arnevik

2 E134 Gvammen Århus Flatin massedeponi, reguleringsplan ROS- analyse Statens vegvesen skal legge om E134 på strekningen mellom Gvammen og Århus i kommunene Hjartdal og Seljord i Telemark fylke. Prosjektet består av en strekning på ca 11 km veg, hvorav c a 9, 5 km er tunnel. Den lange tunnelen medfører behov for deponering av store mengder masser av sprengt stein, fordelt på to deponier. Deponiet som behandles i denne rapporten ligger ved Flatin i Seljord kommune. Dette dokumentet er en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for opparbeidelse og drift av Flatin massedeponi, fram til at deponiet er ferdig utfylt og at overflaten er opparbeidet og tilpasset områdets karakter. ROS- analysen inngår i plandokumentene for reguleringsplanen for massedeponiet på Flatin i Seljord kommune. Jfr. Plan- og bygningslovens 3-1 h) og 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Dokumentet bygger på veilederen «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging- Kartlegging av risiko og sårbarhet», Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Denne veilederen referer til Norsk Standard NS 5814:2008 «Krav til risikovurderinger» for planlegging og prosess. ROS-analyse Flatin deponi 1

3 1. INNHOLD Innhold 1. INNHOLD INNLEDNING OM PROSJEKTET FAKTA OM TILTAKET KVALITATIV ROS-ANALYSE GJENNOMFØRING AV ROS-ANALYSEN BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON ETABLERINGSFASEN DRIFTSFASEN PERMANENT ANLEGG UØNSKEDE HENDELSER GENERELT OM HENDELSER UØNSKEDE HENDELSER ETABELRINGS-FASEN UØNSKEDE HENDELSER DRIFTSFASEN UØNSKEDE HENDELSER PERMANENT ANLEGG OPPSUMMERING ROS- MATRISEN- ALLE HENDELSER GJENNOMGANG AV HENDELSER I RØD SONE I ROS- MATRISEN ROS-analyse Flatin deponi 2

4 2. INNLEDNING 2.1. OM PROSJEKTET Prosjektet E134 Gvammen Århus erstatter en 24 km lang strekning av E134 fra Gvammen i Hjartdal kommune til Århus i Seljord kommune, med en ca 9,5 km lang tunnel og ca 2 km veg i dagen. Flatin deponi, som ligger ca 1 km sør for Århus, ble regulert allerede i 2003 med tanke på dette prosjektet. De siste årene har det blitt gjennomført forberedende arbeider med prosjektering av deler av anlegget, og det har blant annet vist seg at tverrsnittet gjennom tunnelen må økes fra 8,5 til 10,5 m. Det økte tverrsnittet har medført økt deponibehov på Seljordsida av tunnelen. Det er derfor igangsatt omregulering av deponiområdet Dette har vært hovedgrunnen for og sette i gang omregulering av deponiet. Tilkomstvegen inn til deponiet er omregulert i egen sak og ble vedtatt av Seljord kommunestyre Denne ROS-analysen omfatter både deponiområdet og anleggsvegen inn til deponiet FAKTA OM TILTAKET Fakta om tiltaket som foreslås regulert Deponiområdet Areal, grunnflate m 2 (mørk rød signatur) Volum Ca m 3 Anleggsveg Vegbredde 6,0m + 1,0m skulder Lengde L 1 = 400 m Reguleringsområdet - RP1 Adkomstveg - RP 2 Deponi Overbygning Dekke Areal Areal Sprengt stein, pukk og subbus Asfalt, 7 cm m m 2 ROS-analyse Flatin deponi 3

5 Reguleringsplan for deponiområdet og anleggsvegen er sammenstilt på kartfiguren under: Tiltaksområdet ROS-analyse Flatin deponi 4

6 3. METODE 3.1. KVALITATIV ROS-ANALYSE ROS-analysen er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for tiltaket Flatin massedeponi. ROS-analysen er utført som en kvalitativ grovanalyse hvor uønskede hendelser for tiltaket er identifisert og vurdert. Det er registrert uønskede hendelser for anleggsperioden (etableringsfasen), driftsperioden (deponeringsperioden) og for permanent anlegg. Uønskede hendelser som er registrert er beskrevet, og det er utarbeidet tiltak for å avbøte at uønskede hendelser skal inntreffe eller for å redusere risikoen for at de kan inntreffe. Avbøtende tiltak er innarbeidet i reguleringsplanen, og/ eller de anbefales tatt med i byggeplanen/konkurransegrunnlag, i anleggsperioden eller som del av løsningen når den er bygget. Avbøtende tiltak er konsekvensreduserende tiltak, eller tiltak som skal redusere, eller aller helst fjerne risikoen for at den uønskede hendelsen inntreffer. Uønskede hendelser kan få konsekvenser for mennesker helse og liv, materielle faktorer, økonomiske faktorer, og miljøet GJENNOMFØRING AV ROS-ANALYSEN Risiko er vurdert som sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer og den negative konsekvensen som er utfallet. Den største konsekvensen av en uønsket hendelse er tap av menneskeliv. Konsekvensen av en uønsket hendelse vurderes kombinert ift. menneskeliv og helse, naturmiljø og samfunn, og økonomiske og materielle skader. Nedenfor vises tabeller som er eksempler på hvordan en uønsket hendelse vurderes (Tabellene 1, 2 og 3). Alle hendelsene er gjennomgått som en ROS-analyse-prosess i et internt arbeidsmøte i Statens vegvesen med deltakelse fra byggeleder og prosjekteringsleder. Arbeidsmøtet gjennomgikk følgende faser for etablering av deponiet: etableringsfase, driftsfase og permanent anlegg. I etableringsfase inngår også etablering av ny tilkomstveg og bru. Fare/ uønsket hendelse Beskrivelse av årsak og av fare/ uønsket hendelse A01 - HENDELSE Område/ sted Begrep Frekvens Vurdering (Kryss av) Beskrivelse av området 1 Lite Mindre enn en gang hendelsen kan inntreffe. sannsynlig i løpet av 50 år 2 Mindre Mellom en gang i sannsynlig løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 Årsaksbeskrivelse: Beskrivelse av årsaken til at hendelsen inntreffer. år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Svært Mer enn en gang i sannsynlig løpet av ett år. Tabell 1- For hver fare/ uønsket hendelse er det fylt ut en slik tabell. X ROS-analyse Flatin deponi 5

7 Etter at årsaker og sannsynlighet er vurdert er neste trinn å vurdere hvilke konsekvenser hendelser kan medføre. Dette registreres i tabell 2 som vises nedenfor. KONSEKVENS Begrep Liv/ helse Miljø Økonomiske og materielle skader 1 Ufarlig Ingen Ingen skader Tap lavere enn: 0,5 personskader mill.kr. (Sett kryss) 2 En viss Få og små Mindre lokale skader fare personskader (Sett kryss) X X 3 Kritisk Alvorlige personskader (Sett kryss) X 4 Farlig Alvorlige skader/ en død (Sett kryss) 5 Katastrofalt (Sett kryss) To eller flere døde Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid <1år Alorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid >1år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Tabell 2 For hver fare/ uønsket hendelse er det fylt ut en slik tabell. Tap mellom to gitte beløp: 3 og 5 mill.kr. Tap mellom to gitte beløp: 10 og 20 mill.kr. Tap mellom to gitte beløp: 20 og 50 mill.kr. Tap over gitte beløp: >50 mill.kr. I tabell 3 nedenfor vises hvordan uønskede hendelser er kategorisert ift. hva som anses som sannsynlig for at hendelsen kan inntreffe og graden av konsekvens hendelsen vil kunne ha, basert på vurderingene fra tabell 1 og 2 på forrige side. 4 SVÆRT SANNSYNLIG 3 SANNSYNLIG SANNSYNLIGHET KONSEKVENS 1 UFARLIG 2 EN VISS 3 KRITISK 4 FARLIG 5 KATASTROFALT FARE 2 MINDRE SANNSYNLIG 1 LITE SANNSYNLIG Tabell 3 - For hver fare/ uønsket hendelse er det fylt ut en slik tabell. X Bearbeidingen av vurderingene i tabell 3 har følgende inndeling: Uakseptabel risiko, tiltak må iverksettes for å redusere nivået ned til gul eller grønn. Risiko må vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Er det akseptabel risiko hvis risikoreduserende tiltak ikke er mulig. Tiltak vurderes også ift. kostnad og nytte av det avbøtende tiltaket. Akseptabel risiko. Tiltak sjeldent nødvendig. Risiko kan også beskrives med følgende formel: risiko= sannsynlighet x konsekvens. Dersom man tallsetter faktorene kan man utarbeide en ROS-analyse med en kvantitativ metode. Dette er ikke gjort i denne analysen. Denne analysen beskriver mulige uønskede hendelser, mulige årsaker og mulige konsekvenser. Det er gjort en vurdering ut fra tiltakets karakter, hendelsenes karakter og anslått sannsynlighet og konsekvens. I kapittel 3 og 4 er gjennomføringsfasene for tiltaket beskrevet og de hendelsene som er vurdert som er relevante for dette tiltaket er beskrevet og bearbeidet. ROS-analyse Flatin deponi 6

8 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1. DAGENS SITUASJON E134 går gjennom et slakt hellende og relativt trangt dalføre ned i mot tettstedet Seljord. Vegen er omkransa av høge og bratte fjellsider. Det er spredt boligbebyggelse i området, preget av aktivt landbruk. Flatin massedeponi skal etableres på vestsiden av E134, og atkomsten til deponiet vil være direkte fra hovedvegen. Vegen inn til deponiet krysser over Valleråi ved Satajuvet. Avkjøringen til massdeponiet ligger i en markant ytterkurve. For den aktuelle strekningen er det skiltet fartsgrense 80 km/t, trafikkmengde på 2800 ÅDT med en tungtrafikkandel beregnet til ca. 11% (2012-tall). Det er ingen løsninger for myke trafikanter og heller ikke belysning langs E134 i dette området. Avkjøringen er også adkomstveg for et verkstedbygg, flere landbruks-eiendommer, samt noe spredt boligbebyggelse ved Flatin Søndre. Noen av boligene kan ligge utsatt til i forhold til støy fra deponiområdet. Rett sør for Satajuvet bru, blir adkomstvegen liggende under en 300 kv høyspenningstrase. Adkomstvegen inn til deponiet vil bli vesentlig utbedret i forhold til dagens situasjon og siktforholdene i krysset mot E134 vil bli utbedret iht gjeldende håndbokkrav. Satajuvet bru vil bli erstattet med en ny bru. Det vil også bli satt opp belysning langs E134 og på adkomstvegen inn til deponiet. Fartsgrensa langs E134 vil bli redusert til 60 km/t ETABLERINGSFASEN Etableringsfasen for tiltaket er definert som den perioden som benyttes til å opparbeide anleggsvegen fra E134 og inn til deponiområdet inklusive bygging av ny bru over Satajuvet. I dette inngår også en vesentlig oppgradering av i krysset mot E134 både når det gjelder trafikksikkerhet (utbedret sikt, belysning, fortau/gangbane, belysning) og fremkommelighet. Fasen omfatter også klargjøring for deponering, ved at vegetasjon og løsmasser fjernes, håndtering av overvann i området sikres, og en såle for deponiet og riggområder etableres DRIFTSFASEN Driftsfasen for tiltaket er definert som den perioden som benyttes til å deponere tilkjørte masser fra vegtunnelen. Fasen omfatter også tilbakeføring og utlegging av stedlige toppmasser og revegetering. Driftsfasen vil kunne ha en tidsperiode på ca. 2 år. I denne tidsperioden vil deponiet kunne ta imot inntil ca. 650 lass i løpet av en uke. Dersom det benyttes lastbiler med tilhenger, kan antallet lass reduseres til ca 350. En gjennomsnittlig ÅDT (uten tilhenger) ROS-analyse Flatin deponi 7

9 vil ligge på ca 260. Oppfyllingen vil skje lagvis, og det etableres interne anleggsveger på deponiet etter hvert som deponiet vokser. For hvert lag som fylles skal det først legges opp en 3 meter høy terrengvoll på deponiets ytterkant. Denne vil fungere som støyskjerming for de omkringliggende bolighusene. Dette tiltaket er spesielt viktig mot nordvest, øst og sørover. Oppfylling starter i de laveste områdene som er sør og øst i deponiet. Deponifronten ferdigstilles fortløpende gjennom utlegging av stedlige toppmasser og revegetering etter hvert som deponiet bygger seg opp i høyden. Ved eventuelle uttak av masser fra deponiet skal landskapet og miljøhensyn ivaretas PERMANENT ANLEGG Etter ferdig bygget deponi, er målet at terrengformen til slutt skal fremstå som en del av det omkringliggende skoglandskapet. Permanent anlegg er fasen etter at deponiet er avsluttet iht avslutningsplan. Etter at driftsperioden er avsluttet vil anleggsvegen fungere som driftsveger for skogbruket og atkomstveg til et par fritidseiendommer. ROS-analyse Flatin deponi 8

10 5. UØNSKEDE HENDELSER 5.1. GENERELT OM HENDELSER Basert på befaring av strekningen, bruk av kart og tegninger for området, samt prosjekteringsmaterialet, er det gjennomført 2 ROS-møter i prosjektgruppen, og det er utarbeidet en liste over uønskede hendelser som anses å være de mest aktuelle for tiltaket. Denne opplistingen er gjort i forhold til denne typen tiltak, områdets karakter, vegstrekningen og anleggsformen UØNSKEDE HENDELSER ETABELRINGS-FASEN Tabellen nedenfor viser en oversikt over de hendelsene som er vurdert som relevante for etableringsperioden. Informasjonen i tabellen er utdrag fra ROS-analysene som er gjort til hver fase. ID Hendelse Område/ sted Forslag til tiltak/ Beskrivelse avbøtende tiltak Gjøre støyvurderinger og vurdere aktuelle tiltak: E01 Anleggsstøy og naboeiendommer. Anleggsmaskiner lager støy for naboer - Lokale støytiltak på boliger - Regulering av arbeidstid Håndtering av tiltak i reguleringsplanen Anleggsstøv Anleggs- E02 området, E134 og naboer. Anleggsmaskiner lager støv/ søle som er til sjenanse for trafikanter på E134 og for naboer - Vanning av løsmasser i tørre perioder - Asfaltering av anleggsvegen - Spyle/koste E134 - Vaskestasjon for kjøretøy inne på anleggsområdet. Bestemmelser om at adkomstveg opparbeides med toppdekke av asfalt. E03 Ras - steinsprang Deponiområdet Ved etablering av deponi kan det komme ras eller steinsprang fra overliggende fjellformasjon Kartlegge fjellet og gjennomføre evt sikringstiltak: - Rensk - Bolting - Sikringsnett Rekkefølgekrav om kartlegging og evt. sikring E04 Arbeidsulykke, sprenging Flatin adkomstveg, langs E134 Sprengningsulykke ifbm. utbedring adkomstveg og siktsoner lange E134 - Følge HMS regler - Følge skytebasens rutiner - Skilting og vakthold (posting) - Regler/ rutiner for transport og oppbevaring av eksplosiver 9

11 ID Hendelse Område/ sted Beskrivelse avbøtende tiltak Håndtering av tiltak I reguleringsplanen - Kjøreregler/-plan internt på anleggsområdet - Samhandlingsmøte med alle aktørene på anlegget intern opplæring. - Dialog med lokalbefolkning - Skilting av - Regulere adkomstvegen med god geometrisk utforming, - med tilstrekkelige bredder anleggsområdet på E134. for møtende Feil håndtering av - Skiltet redusert hastighet anleggskjøretøy E05 Arbeidsulykke anleggsmaskiner på E134 - Regulere generelt fører til ulykke - Sikre lav hastighet på tilstrekkelig sikt i utforkjøring eller adkomstvegen kurver og kryss påkjørsel mellom - Vintervedlikehold sikre Regulere areal for kjøretøy gode kjøreforhold rekkverksom. - HMS regler for Rekkefølgekrav for anleggsdrift innarbeides i utbyggingen krav til entreprenøren - Utbedre kryssområdet/ siktsoner ved E134, samt belysning som første trinn i anlegget - Sikre gode siktsoner i tidlig fase generelt for anlegget - Trafikkregulering - Autovern / midlertidig sikring langs adkomstvegen E06 Arbeidsulykke Satajuvet bru Arbeid i høyde over elvejuv,- tap av maskiner, utstyr og mannskap i juvet Benytte rekkverk og aktuelt sikringsutstyr som: - Sele - Kurv - Fangnett Regulere tilstrekkelig anleggsbelte rundt bruområdet E07 Trafikk- avvikling på E134. E134, og krysset med anleggsvegen Anleggstrafikken til og fra anleggsområdet kan medføre redusert trafikkavvikling på E Passeringslomme på E134 (for trafikk fra Seljord retning Notodden) - Opparbeide siktsone langs E134 i tidlig fase - Skiltet redusert hastighet på E Informasjonsskilt på E Sikre gode siktforhold - God kryssutforming av krysset E134 og adkomstvegen - God kryssutforming av krysset E134 og anleggsvegen. - Tilstrekkelige siktsoner - Regulere passeringslomme E08 Trafikkavvikling på anleggsveg Anleggsveg og Satajuvet bru Perioder hvor vegen ikke er kjørbar for lokaltrafikk - Midlertidig parkering ved E134 for lokaltrafikk - Sikre gangadkomst - Informasjon til beboere 10

12 ID Hendelse Område/ sted Beskrivelse avbøtende tiltak Håndtering av tiltak i reguleringsplanen E09 Akutts sykdom Flatingrenda eller brann - E10 Utslipp/ forurensing Håndtering av utrykningskjøretøy ved stengt adkomstveg Utslipp/ forurensing fra kjøretøy, anleggsdriften - Vurdere alternativ ambulanseberedskap - Vurdere alternativ brannberedskap - Dialog med AMK-sentralen ved stengning - Angitte plasser for fylling av drivstoff inne på anleggsområdet. - Krav om absorbsjonsmiddel på anleggsområdet - Kontroll av maskiner E11 Skade på vegetasjon E12 Biologisk mangfold endres E13 Skade på kulturminne Hele anleggsområdet Hele anleggsområdet Anleggsmaskiner og masser påfører skade på vegetasjon utenfor anleggsområde Tilkjørte masser medfører endring av det biologiske mangfoldet Anleggsmaskiner eller masser påfører kulturminne skader - Merke anleggsområde ute i terreng med krav om at entreprenør holder dette i «hevd» - Angi tipp-plasser og mellomlager - begrense omfang på tilkjøring av masser bruke stedegne. -Ved tilførsel må massene kontrolleres ift opphav og innhold - Alle registrerte kulturminner merkes og sikres mot overfylling av masser -informasjon om «stanse og meldeplikt» dersom det dukker opp uregistrerte kulturminner - Regulere anleggsbelte. - Anleggsveg og deponiområdet uformes slik at kulturminner ikke berøres. - Håndtering og oppfølging i anleggsperioden. E14 Påkjørsel Anleggsveg Påkjørsel kjøretøy og myk trafikant Tiltak som E05 med tillegg om: - Vurdere skoleskyss og transport av myke gjennom anleggs-området E15 Ulykke med 300 kv høyspentledni ng Anleggsveg og fjellskjæring lang E134 Anleggsmaskiner eller masser påfører høgspentledning skader - Sikre god opparbeidelse av anleggsområdet, slik at det er oversiktlig - Restriksjoner på maskiner og sprengning - Høyspentledning/master merkes og sikres mot fysisk skade - Samhandlingsmøter med alle aktører på anlegget - HMS-regler for anleggsområdet - Vurdere behov for sikkerhetsleder fra linje-eier Anlegget planlegges slik at høyspentmaster ikke skal berøres 11

13 5.3. UØNSKEDE HENDELSER DRIFTSFASEN Tabellen nedenfor viser en oversikt over de hendelsene som er vurdert som relevante for driftsfasen. Informasjonen i tabellen er utdrag fra ROS-analysene som er gjort til hver fase. Forslag til tiltak/ ID Hendelse Område/ sted Beskrivels avbøtende tiltak D01 Anleggsstøy og naboeiendom mer. Anleggsmaskiner lager støy for naboer Gjennomføre støyvurderinger og vurdere aktuelle tiltak: - Lokale støytiltak på boliger - Støyvoll rundt deponiet - Regulering av arbeidstid. Håndtering av tiltak i reguleringsplanen Utarbeide faseplaner; Opparbeidelsen av deponiet starter med å bygge opp en skjerm i ytterkant av hvert lag for å lage en støyskjerm. D02 Anleggsstøv, E134 og naboer. Anleggsmaskiner lager støv/ søle som er til sjenanse for trafikanter på E134 og for naboer - Vurdere vanning av steinmasser før transport. - Asfaltering av adkomstvegen - Spyle/koste E134 - adkomstveg - Vaskestasjon for kjøretøy før utkjøring på off. veg. - Støvdemping på internveier i deponi Bestemmelser om at adkomstveg opparbeides med toppdekke av asfalt. D03 Arbeidsulykke Feil håndtering av anleggsmaskin er fører til ulykke - utforkjøring eller påkjørsel mellom kjøretøy - God bredde og geometri på anleggsvegen sikre gode siktforhold - God utforming av kryssløsninger - HMS regler for anleggsdrift innarbeides i krav til entreprenøren - Belysning i kryssområdet og anleggsvegen til deponiområdet - Samhandlingsmøte med alle aktørene på anlegget intern opplæring - Dialog med lokalbefolkning - Sikre godt vintervedlikehold - Kjøreregler/-plan internt på anleggsområdet (hastighet og vikeplikt) - Skilting av anleggsområdet på E Skiltet redusert hastighet på E134 - Begrenset tipphøyde max. 3 m og tydelig merking av tippfront - Autovern langs anleggsvegen. - Regulere adkomstvegen med god geometrisk utforming, med tilstrekkelige bredder for møtende anleggskjøretøy - Regulere tilstrekkelig sikt i kurver og kryss. - Anleggsvegen bør være tilnærmet horisontal inn i mot E134 - Regulere areal for rekkverksom. 12

14 Forslag til tiltak/ ID Hendelse Område/ sted Beskrivelse avbøtende tiltak Håndtering av tiltak i reguleringsplanen D04 Trafikkavvikling E134, og krysset med anleggsvegen - Skiltet redusert hastighet på E Informasjonsskilt på E Sikre gode Anleggstrafikken til siktforhold og fra - God kryssutforming anleggsområdet kan av krysset E134 og medføre redusert anleggsvegen trafikkavvikling på - Passeringslomme på E134. E134 for trafikk i retning Notodden - Innarbeide planløsninger som ivaretar geometrisk utforming og siktkrav - Sette av tilstrekkelig areal for å kunne gjennomføre tiltak/avbøtende tiltak. D05 Forurenset masse D06 Utslipp/ forurensning Tilførsel av forurensede masser Utslipp/ forurensing fra kjøretøy, anleggsdriften - Kontroll av tilkjørte masser: hvor kommer det fra og hva inneholder det? - Bruken av massene vurderes. - HMS regler for anleggsdrift - Avstengning av deponiområdet for uvedkommende - Angitte plasser for fylling av drivstoff inne på anleggsområdet. - Krav om absorbsjonsmiddel på anleggsområdet - Kontroll av maskiner - Sedimentasjonsbasseng - Regulere areal for sedimentasjonsbasseng/annen drenering D07 Forurenset avrenning D08 Skade på vegen D09 Skade på vegetasjon D10 Biologisk mangfold, endring og tilgrensende område lokalt. og E134 Hele anleggsområdet Forurensing fra tilkjørte masser/sprengstein som forurenser ved avrenning pga nedbør. Anleggsmaskiner og tilkjørte masser påfører skade på vegen Anleggsmaskiner og tilkjørte masser påfører skade på vegetasjon Tilkjørte masser medfører endring av det biologiske mangfoldet. - Kontroll og sjekk av tilkjørte masser. - Drenering av området. - Sedimentasjonsbasseng - Lede overvatn bort fra deponiområde - Reasfaltering av E134 for å opprettholde god standard. - Oppbygging av anleggsvegen til en slik standard at den tåler den tiltenkte driften. - Merke anleggsområde ute i terreng med krav om at entreprenør holder dette i «hevd» - Angi tipp-plasser og mellomlager - Begrense omfang på bruken av tilkjørte masser primært bruke stedegne. - Ved tilførsel må massene kontrolleres ift opphav og innhold. Bestemmelser om bruk av stedegne masser / kontroll av tilførte masser 13

15 Forslag til tiltak/ ID Hendelse Område/ sted Beskrivelse avbøtende tiltak Håndtering av tiltak i reguleringsplanen. D11 Skader på kulturminne Hele anleggsområdet Anleggsmaskiner eller masser påfører kulturminne skader - Alle registrerte kulturminner merkes og sikres mot overfylling av masser - Informasjon om «stanse og meldeplikt» derom det dukker opp uregistrerte kulturminner - Opplysninger om dette innarbeides i planens bestemmelser D12 Påkjørsel og E134/ kryssområdet Påkjørsel kjøretøy og myk trafikant - God geometrisk utforming av kryssområder/anleggsveg - Sikre gode siktforhold - Dråpeøy i kryss mot E134 - Belysning langs E134 og på adkomstveg inn til deponi - Separat gangareal på adkomstvegen og over bru med fysisk skille - Kjøre-regler/plan internt på anleggs-området (hastighet og vikeplikt) - HMS- regler for anleggsområdet. Samhandlingsmøte med alle aktører på anlegget/ intern opplæring. - Vintervedlikehold sikre gode kjøreforhold - Skoleskyss - Dialog mot lokalbefolkning Regulere adkomstvegen med god geometrisk utforming, og med tilstrekkelige bredder for møtende anleggskjøretøy og separat gangbane Regulere tilstrekkelig sikt i kurver og kryss. -bestemmelser om belysningen på adkomtveg til deponi D13 Masseutglidning Anleggsområd et- området rundt deponiet. Deponeringen av store mengder løsmasser fører til masseutglidning rundt deponiområdet. - Gjennomføre supplerende grunnundersøkelser gjennomføre tiltak iht til dette - Best mulig oppbygging av deponiet for å unngå utglidning. - Drenering av området - Etablere motfyllinger dersom nødvendig for å sikre fare for utglidning -bestemmelser om supplerende grunnundersøkelser 14

16 D14 Ulykke med 300 kv høyspentledning og 22kV jordkabel Anleggsområd et/ anleggsvegen. Anleggsmaskin eller masser påfører høyspentledning skade. - Sikre god opparbeidelse av anleggsområdet slik at det i størst mulig grad er Anleggsveg og oversiktlig. deponiområdet - Høyspentledning/ uformes slik at master merkes og sikres høyspentmaster ikke mot påkjørsel. skal berøres. - HMS- regler for anleggsområder.. - Samhandlingsmøte med alle aktører på anlegget intern opplæring 15

17 5.4. UØNSKEDE HENDELSER PERMANENT ANLEGG Tabellen nedenfor viser en oversikt over de hendelsene som er vurdert som relevante for permanent fase etter at deponiet avsluttet. ID Hendelse Område/ sted Beskrivelse Forslag til tiltak/ avbøtende tiltak Håndtering av tiltak i reguleringsplanen P01 Området revegeteres for dårlig Deponiområdet Topplaget på deponiet gir for dårlig vekstvilkår for ny vegetasjon - Kontroll av tilkjørte masser til topplag- det - Beplantningsplan må ha god kvalitet for å sikre gode vekstvilkår. - Så og beplante området deler av deponiet - Erosjonssikring - Fortløpende tilbakefylling. P02 Forurenset avrenning og tilgrensende område lokalt. Forurensing fra tilkjørte masser/ sprengstein forurenser ved avrenning pga nedbør. - Kontroll og sjekk av tilkjørte masser. - Drenering av området. - Angitte plasser for fylling av drivstoff inne på anleggsområdet. - HMS- regler for anleggsdrift - Fordrøyningsanlegg P03 Erosjon Deponiet Utlagt topplag vaskes/ eroderes bort ved nedbør. - Sikre god drenering av topplaget. - - Så og plante topplaget for å holde på topplaget. - Sikre god oppbygging av topplaget med masser som er sterke mot erosjon. P04 Masseutglidning Området rundt deponiet Deponeringen av store mengder løsmasser fører til masseutglidning i/ved deponiområdet. - Grunnundersøkelser av området- er det fare for utglidning? - Best mulig oppbygging av deponiet for å unngå utglidning. - Drenering av området. - Etablere motfyllinger dersom nødvendig for å sikre faren for utglidning. - Best mulig oppbygging av deponiet. - Sikre god drenering av området før deponeringen starter. - Sette krav til grunnundersøkelser før igangsetting. 16

18 6. OPPSUMMERING 6.1. ROS- MATRISEN- ALLE HENDELSER Gjennomgangen av reguleringsplanen og tiltaket identifiserte 2 hendelser som kan medføre store negative konsekvenser for liv og helse, miljø og økonomi. Disse hendelsene havner i rød sone i ROS- matrisen, hvorav den ene hendelsen er i etableringsfasen og den andre er i driftsfasen. (Se tabell 5.1 nedenfor) Disse 2 hendelsene er vurdert på nytt for å få redusert sannsynlighet og konsekvens. (gjennomgang av de 2 hendelsene gjøres i kap. 5.2). Tabell 5.1 Oppsummering av hendelsene satt inn i en ROS- matrise. 4 SVÆRT SANNSYNLIG 1 UFARLIG E01, E02, E08, D01, D02, D05, D06,D07, D08, D09, D10, P02 2 EN VISS FARE KONSEKVENS 3 KRITISK 4 5 FARLIG KATASTROF ALT SANNSYNLIGHET 3 SANNSYNLIG E07, E08, E11, E12, E05, E10, D03 E13, D04, 2 MINDRE D11, P01, D14, P03 E03, E14, E15 E06, D12 SANNSYNLIG 1 LITE SANNSYNLIG rr E09, D13, P04 E04 Forklaring av graderingen som er brukt i denne matrisen er vist i tabell 5.2 nedenfor. Tabell 5.2: Graderingen i ROS- matrisen følger følgende inndeling Uakseptabel risiko, tiltak må iverksettes for å redusere nivået ned til gul eller grønn. Risiko må vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Er det akseptabel risiko hvis risikoreduserende tiltak ikke er mulig. Tiltak vurderes også ift. kostnad og nytte av det avbøtende tiltaket. Akseptabel risiko. Tiltak sjeldent nødvendig GJENNOMGANG AV HENDELSER I RØD SONE I ROS- MATRISEN Til hver av hendelsene er det i ROS-analysen i kapittel 4 listet opp tiltak som må innarbeides for å få redusert hendelsene til gul eller grønn sone i ROS- matrisen. Noen avbøtende tiltak lar seg ikke gjennomføre i reguleringsplanen, men må håndteres i en byggeplan og/ eller i systemet til utførende entreprenør for gjennomføringsfasene. I tabellen nedenfor vises en gjennomgang av de 2 hendelsene i rød sone og en vurdering av konsekvens og sannsynlighetsnivået etter implementering av avbøtende tiltak. ROS-analyse Flatin deponi 17

19 Avbøtende tiltak i ID Hendelse Område/ sted Beskrivelse reguleringsplanen Evaluering E06 Arbeidsulykke Satajuvet bru Arbeid i høyde over elvejuv Regulere anleggsbelte på 40 x 25 m Sannsynligheten er noe redusert, men konsekvensen er uendret. D12 Påkjørsel og E134/kryssområdet Påkjørsel kjøretøy og myk trafikant - Utforming av kryssløsning iht Hb Regulere frisiktsone på 10 X 138 m i kryss - Regulere egen gangbane for myke trafikanter langs adkomstvegen - Regulere vegbredder på 6 m med breddeutvidelser i alle kurver - - Sannsynligheten er redusert, men konsekvensen er uendret. Oppsummeringen viser at når reguleringsplanen implementerer anbefalte avbøtende tiltak, så vil det være mulig å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser med store negative konsekvenser vil inntreffe. Det betyr ikke at uønskede hendelser ikke kan inntreffe, men tiltaket vil være mer robust til å forhindre at uønskede hendelser inntreffer. På reguleringsplannivå er det ikke mulig å benytte alle typer avbøtende tiltak for å redusere alle uønskede hendelser ned til grønn sone i ROS- matrisen. For enkelte av de uønskede hendelsene i gul sone i ROS-matrisen vil det fortsatt være mulig å redusere sannsynlighet og den negative konsekvensen ytterligere. Det anbefales at en gjennom byggeplaner/konkurransegrunnlag for tiltaket og selve gjennomføringsfasene supplerer med avbøtende tiltak for å gjøre tiltaket ytterligere robust mot uønskede hendelser. Gjennom tabellene i kap 4. fremkommer de øvrige avbøtende tiltakene utover de som innarbeidet i reguleringsplanen. Listen er ikke uttømmende, men det anbefales at disse punktene håndteres/ vurderes i videre planfaser og anleggs- og driftsperioden. ROS-analyse Flatin deponi 18

20 Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen