Deres ref Vår ref Dato 13/

Transkript

1 Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/ Statsbudsjettet Skatteetaten - tildelingsbrev 1. Innledning Hovedmål og styringsparametre MV IKT utvikling og forvaltning Administrative og andre forhold rapportering og resultatoppfølging Budsjettildeling og fullmakter Vedlegg 1: Styringskalender 2014 Vedlegg 2: Forklaringsvariabler Vedlegg 3: Fullmakter Vedlegg 4: Krav til rapportering om budsjettstatus Vedlegg 5: Krav til rapportering på fastsettelses- og innkrevingsområdet Vedlegg 6: Krav til rapportering på personalområdet Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33/ * Telefaks Saksbehandler Siri Wenche Nilsen Telefon swn@fin.dep.no

2 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets styringssignaler og budsjettvedtak for Skatteetaten i Prop. 1 S ( ) for Finansdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) Endring av Prop. 1 S ( ) ble behandlet av Stortinget 13. desember 2013 på grunnlag av Innst. 5 S ( ). Styringsdialogen mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet består av faste møter og følgende hoveddokumenter: Departementets årlige budsjettproposisjon Departementets årlige tildelingsbrev Direktoratets halvårsrapport Direktoratets årsrapport I tillegg kommer departementets referater fra rapportmøter og kontaktmøter. En god og forutsigbar styringsdialog forutsetter at departementets styringssignaler i hovedsak er stabile over tid. Departementets styringssignaler er rettet til Skattedirektoratet, men gjelder for hele Skatteetatens virksomhet, herunder skatteforvaltningen på Svalbard. 2. HOVEDMÅL OG STYRINGSPARAMETRE MV. Skatteetatens virksomhet danner et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet. Etaten skal tilrettelegge for inntekter til det offentlige gjennom riktig og effektiv fastsettelse og innkreving av skatter og avgifter vedtatt av Stortinget. Videre har etaten faglig ansvar for og skal føre tilsyn med de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av direkte skatter, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Skatteetaten skal også forvalte folkeregisteret og yte god service til brukerne. Følgende hovedmål, til dels uttrykt som visjoner, gjelder for 2014, jf. Prop. 1 S ( ) for Finansdepartementet: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid Skattene skal betales til rett tid Folkeregisteret skal ha høy kvalitet Brukerne skal få god service Hvert hovedmål har underliggende delmål, styringsparametre og forklaringsvariabler. Hovedmål, delmål og styringsparametre for 2014 er i all hovedsak de samme som i Forklaringsvariabler er statistikk og analyser som belyser etatens resultatutvikling, men som det ikke settes konkrete resultatmål på. Vedlegg 2 viser Side 2

3 forklaringsvariablene som vil benyttes for Det er omtale av spesielle tiltak under hvert hovedmålsområde. Enkelte spesielle tiltak gjelder flere hovedmål, men er plassert under hovedmålet med sterkest tilknytning. I tillegg er flere spesielle tiltak samlet under kapittel 3 IKT utvikling og forvaltning. Generelt forventer departementet at resultatene i 2014 skal være minst like gode som resultatene i 2012, jf. Prop. 1 S ( ) for Finansdepartementet. Departementets samlede resultatvurdering ser på sammenhengen mellom resultatoppnåelsen for fastsatte styringsparametre og utviklingen av etatens virksomhetsområde for øvrig. Skattedirektoratet har ansvaret for å fastsette et konkret resultatmål for hver styringsparameter. Departementet viser her til direktoratets oversendelse av 3. desember 2013 om forslag til resultatmål for 2014 og departementets brev av 19. desember Skatteetaten må i 2014 fortsette å videreutvikle styringsparameterne. Det er en målsetting at det skal være få, enkle og tydelige mål for etatens virksomhet. Samtidig ønsker departementet i større grad å styre på effekter framfor aktiviteter. Som en del av videreutviklingen må Skatteetaten vurdere styringsparametre og forklaringsvariabler som kan belyse effektene av etatens arbeid. Det må blant annet arbeides videre med analyser og kartlegging av skatteunndragelser og svart økonomi. Etaten bes videre vurdere om det er hensiktsmessig å etablere tydeligere formulert toleranse for feil på flere av etatens områder. Departementet ønsker en tett dialog om videreutviklingen av styringsparameterne og ber om at etaten så tidlig som mulig involverer departementet i arbeidet. Forslag til endringer i styringsparameterne for 2015 skal oversendes departementet innen 22. september Hovedmål 1: Skattene skal fastsettes riktig og til rett tid Delmål 1.1: Grunnlaget for fastsetting skal foreligge til rett tid og med god kvalitet Styringsparametre: Andel uidentifiserte grunnlagsdataoppgaver Kvaliteten på grunnlagsdata, gitt ved avvik mellom grunnlagsdata og likning Andel rettidige selvangivelser fra selvstendig næringsdrivende Andel rettidige selvangivelser fra upersonlige skattytere Andel rettidige innkomne merverdiavgiftsoppgaver Andel elektronisk leverte oppgaver Delmål 1.2: Fastsettingen skal skje til rett tid og med god kvalitet Styringsparametre: Andel skatteoppgjør uten endringer Side 3

4 Gjennomsnittlig avdekket merverdiavgift ved oppgavekontroll Andel negative merverdiavgiftsoppgaver tatt ut til kontroll som er behandlet innen 2 måneder Andel skjønnsfastsettelser av merverdiavgift fastsatt innen 80 dager etter forfall Delmål 1.3: Kontrollene skal ha et riktig omfang og fastsatt kontrollfaglig nivå Styringsparametre: Andel virksomheter med liten eller svært liten opplevd oppdagelsesrisiko Gjennomsnittlig avdekket inntekt per avdekkingskontroll av næringsdrivende og selskaper Gjennomsnittlig avdekket merverdiavgift per avdekkingskontroll Andel treff ved avdekkingskontroller Andel kontrollerte arbeidsgivere (skatteoppkreverne) Spesielle tiltak Spesielle tiltak for hovedmålet er gruppert under overskriftene Tiltak for økt etterlevelse og bekjempelse av skatte- og avgiftskriminalitet, Områder med behov for særskilt innsats og Regelverksutvikling. Tiltak for økt etterlevelse og bekjempelse av skatte- og avgiftskriminalitet Generelt Skatteetaten må ha målrettede kontrollstrategier der ulike kontrolltyper og andre virkemidler vurderes i sammenheng for å oppnå best mulig resultat. Innsatsen skal være effektiv, slik at opplevd oppdagelsesrisiko øker og skattyter i større grad etterlever skatte- og avgiftsreglene. Resultater av kontrollene må gjøres synlig gjennom aktiv bruk av media og andre informasjonskanaler. Skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser. Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser er ett av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Kompleksiteten i sakene som avdekkes er økende og skyldes blant annet mer bruk av informasjonsteknologi, tilslørende selskapsstrukturer, bruk av skatteparadiser og kompliserte finansielle produkter. Finansdepartementet ser arbeidet mot skatteunndragelser i sammenheng med annet arbeid for å stimulere til økt etterlevelse. Det er derfor avgjørende at Skatteetaten har en analytisk og risikobasert tilnærming, slik at etaten kan differensiere innsatsen mot ulike målgrupper og ha en helhetlig og målrettet bruk av virkemidler som kontroll, informasjon, veiledning og samarbeid med andre etater og organisasjoner. Skatteetaten har i en trusselvurdering av skattekrimområdet blant annet identifisert følgende risikoområder: svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet Side 4

5 svart omsetning ulovlig flytting av skattefundament ut av landet svindel med kostnader, herunder bestikkelser, korrupsjon, tapping av virksomheten med privatutgifter, svindel med Skattefunnordningen mv. merverdiavgiftssvindel Finansdepartementet ber Skattedirektoratet følge utviklingen på disse risikoområdene i 2014 og vurdere behovet for tiltak. Tiltak mot korrupsjon, bestikkelser og hvitvasking er også viktige innsatsområder for etaten. Skatteetaten må kontinuerlig vurdere om regelverket kan forbedres eller bør endres og ev. ta initiativ til gjennomføring av dette. Også behovet for nye organisatoriske, metodiske og teknologiske tiltak må vurderes kontinuerlig. Finansdepartementet arbeider med flere regelverkssaker på området. Skattedirektoratet må sette av tilstrekkelige ressurser til å bistå departementet i disse sakene. Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet Gjeldende handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ble lagt fram i mars Planen har en virkeperiode på tre år, og har et eget kapittel om skatte- og avgiftskriminalitet. Skattedirektoratet har et selvstendig ansvar for å følge opp tiltak som involverer Skatteetaten. Direktoratet skal bidra i utarbeidelse av en sluttrapport etter at handlingsplanen utløper i mars Direktoratet vil også bli bedt om å bidra til arbeidet med en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Det er viktig at det settes av tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Merverdiavgift Merverdiavgift utgjør en betydelig del av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. Merverdiavgiftssystemet er basert på tillit mellom myndighetene og næringslivet, og innebærer at den næringsdrivende selv deklarerer avgiften. For å forebygge merverdiavgiftssvindel er det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig i verdikjeden. Skattedirektoratet bes spesifikt vurdere tiltakene omtalt i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet punkt (merverdiavgiftssvindel). Som et ledd i å forebygge både manglende oppgaver, for mange skjønnsfastsettelser og økende svindel med merverdiavgift, skal etaten fortsette arbeidet med å forbedre kvaliteten på Merverdiavgiftsregisteret. Det vises også til omtalen av regelverksutvikling, avsnittet Oppfølging og videreutvikling av merverdiavgiftsregelverket, se nedenfor. Personalliste Våren 2013 vedtok Stortinget å innføre en ordning med personaliste for serveringssteder mv., frisørvirksomhet, skjønnhetspleie, bilverksteder og bilpleiebransjen. Ordningen medfører at arbeidsgivere i disse bransjene pålegges å føre en daglig oppdatert oversikt over hvilke personer som til enhver tid er på jobb. Side 5

6 Skatteetaten skal iverksette ordningen i Skattedirektoratet skal arbeide for en koordinert og målrettet innsats mot bransjene som er omfattet av personallisteordningen og følge opp at skattekontorene og skatteoppkreverne gjennomfører kontroller i tilstrekkelig omfang. Status for arbeidet skal også omtales i etatens halvårsrapport for Departementet ønsker at ordningen evalueres og kommer tilbake til dette. Krav til kassasystemer Skattedirektoratets utredning Nytt regelverk for kassasystemer har vært på alminnelig høring og på høring i EØS-området. Saken følges opp videre i departementet. Skattedirektoratet må være forberedt på å bistå departementet i det videre arbeidet med denne saken. Samarbeid mot skattekriminalitet Skatteetaten skal prioritere samarbeid med andre kontrolletater, bransjeorganisasjoner og interesseorganisasjoner for å bedre etterlevelsen av regelverket. Det skal legges vekt på langsiktige, forebyggende tiltak mot skattekriminalitet, blant annet gjennom alliansen Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), som består av KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Departementet forutsetter også at etatens engasjement i utdanningsopplegget for videregående skole om skatt og svart økonomi i regi av Spleiselaget videreføres i Fiskeri- og kystdepartementet ( nåværende) har i samarbeid med andre departementer, herunder Finansdepartementet, opprettet fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA). Nettverket jobber mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Departementet forutsetter at Skatteetaten deltar aktivt for å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser på dette området. Internasjonalt arbeid Arbeidet mot skattekriminalitet er også en prioritert oppgave internasjonalt, særlig i OECD, IOTA, EU og Nordisk Agenda. Kunnskap og erfaringer på området må bli spredd i etaten. Etaten skal holde departementet løpende orientert om viktige utviklingstrekk. Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA) Norge har inngått en avtale med USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Opplysningspliktene i ligningsloven kapittel 5 om finansielle aktiva er utvidet for å gjennomføre FATCA og for samtidig å gjøre opplysningspliktene generelle slik at banker, verdipapirforetak, verdipapirfond, livsforsikringsselskaper mv. får opplysningsplikt om finansielle aktiva for alle sine kunder. Departementet er samtidig gitt hjemmel til i forskrift å gi de bestemmelser som Side 6

7 er nødvendig for å sikre norsk overholdelse av avtalen og Skattedirektoratet kan bestemme at oppgaver til Skatteetaten skal inneholde utenlandsk skattyternummer. Forskriftshjemlene er trådt i kraft, mens de øvrige regler trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet ber direktoratet sette av tilstrekkelig ressurser til å sluttføre forskriftsarbeid for gjennomføring av avtalen mellom Norge og USA, og for gjennomføring av de generelle opplysningspliktene. Direktoratet bes videre forberede rapporteringsordningen og påbegynne arbeidet med de nødvendige systemtekniske tilpasningene for at Norge skal kunne overholde sine forpliktelser i avtalen med USA, både mht. omfang av rapportering og tidspunkt for rapportering. Direktoratet må i 2014 gi de rapporteringspliktige god informasjon om ordningene og innføring i den tekniske løsningen. Områder med behov for særskilt innsats Avvikling av arveavgiften Det er vedtatt at arveavgiften avvikles i 2014 med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere, jf. forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 ( ) Endring av Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll Avviklingen gir grunnlag for å effektivisere driften i Skatteetaten og redusere driftsutgiftene. På grunn av frister for arvemeldinger, saksetterslep fra tidligere år, kostnader til informasjon, innføring av kontinuitetsprinsippet som hovedregel (merarbeid knyttet til etablering av nye rutiner, systemtilpasninger, rettledning og annet informasjonsmateriell, fastsetting og kontroll av skattemessig inngangsverdi, samt kontroll av eldre inngangsverdier) og personalpolitiske forhold, legger Finansdepartementet til grunn at foreløpig kan bare en del av effektiviseringsgevinsten tas ut. I 2014-budsjettet er det innarbeidet en innsparing på 13 mill. kroner som følge av avviklingen. Se også omtale av det personalmessige under punkt «Organisasjonsutvikling». Status for arbeidet med avvikling av arveavgiften skal også omtales i etatens halvårsrapport for Mer samlet behandling av skatt og merverdiavgift Skatteetaten skal gjennom en bedre koordinert behandling av skatt og avgift arbeide for at den enkelte næringsdrivende i større grad behandles samlet og helhetlig. Etaten skal bedre kvaliteten og effektiviteten i kontrollarbeidet ved at næringsdrivende som er både skatte- og avgiftspliktige kontrolleres samlet på begge områder. Dersom den næringsdrivendes inntekt korrigeres slik at avgiftsgrunnlaget endres, skal avgiften rettes og den næringsdrivende bli varslet samtidig om begge sakene. Reduksjon av krav til rapportering fra næringslivet Å innhente oppgaver fra næringslivet mer effektivt er en viktig del av et løpende fornyings- og forenklingsarbeid. Elektronisk innrapportering, samordning og gjenbruk Side 7

8 av informasjon er sentrale virkemidler for å oppnå dette. Etaten skal ha en kritisk holdning til om eksisterende og nye oppgaveplikter er nødvendige. Departementet ber om at det rapporteres om utviklingen i næringslivets oppgavebyrde på Skatteetatens område. Arbeid med internprisingsspørsmål Skatteetatens arbeid på området for internprising må fortsatt prioriteres. Det er et stort kontrollbehov og et betydelig provenypotensial knyttet til grenseoverskridende, konserninterne transaksjoner. Tilsvarende gjelder saker om allokering av fortjeneste til faste driftssteder. Arbeidet med internprisings- og inntektsallokeringssaker som er tatt opp i gjensidige avtaleprosedyrer i skatteavtalene, Mutual Agreement Procedure (MAP), ledes for tiden av Finansdepartementet, med bistand fra Skatteetaten. Finansdepartementet har de siste årene arbeidet med å forhandle fram bindende avtaler med skattyter om skatteavregningspriser i konserninterne transaksjoner, Advance Pricing Agreements (APA), i noen utvalgte pilotsaker. Inngåelse av APA-avtaler vil kunne redusere kontrollbehovet, men er ressurskrevende. Finansdepartementet mener bilaterale APAavtaler på sikt bør etableres som et mer generelt tilbud til skattyterne. Finansdepartementet ønsker å legge til rette for effektive MAP- og APA-prosesser med andre land. Dette vil kreve fortsatt bistand fra Skatteetaten. Etaten må også forberede seg på å ta et større og mer direkte ansvar for saksbehandlingen av MAP- og APAsakene, slik at det legges til rette for en overføring av disse oppgavene innen utgangen av Direktoratet må i denne sammenheng sørge for mer spesialisert kompetanse på området. I 2008 ble det innført særskilte oppgave- og dokumentasjonsplikter for skattytere med konserninterne transaksjoner. Disse oppgaveskjemaene bør benyttes aktivt for å identifisere risikotransaksjoner og kontrollobjekter. Status for arbeidet med spørsmål om internprising skal også omtales i etatens halvårsrapport for Utveksling av informasjon med andre stater Norge har om lag 40 særskilte avtaler om utveksling av informasjon med lukkede jurisdiksjoner og er i en avsluttende prosess for å få i kraft slik avtale med alle 44 identifiserte skatteparadis. I tillegg har bestemmelsene om utveksling av informasjon i en rekke skatteavtaler blitt oppdatert ved tilleggsprotokoller til OECDs standard for utveksling av informasjon i skattesaker, og flere land tiltrer Europarådet/OECDs multilaterale bistandsavtale. Avtalene skal brukes aktivt, og Skatteetaten må påse at det settes av tilstrekkelig med ressurser til dette arbeidet. Side 8

9 Blant annet for å kunne avgjøre om Norge og våre avtalemotparter overholder forpliktelsene på dette området, har Finansdepartementet behov for redegjørelser for anvendelsen av skatte- og bistandsavtalene. Finansdepartementet ber om at det utarbeides slik redegjørelse som vedlegg til både halvårsrapport og årsrapport for Det skal gjøres rede for hvordan avtalene anvendes, herunder om utveksling av opplysninger skjer etter anmodning, spontant eller automatisk, hvor mange anmodninger om opplysninger Norge sender til utlandet og hvor mange anmodninger Norge mottar. Redegjørelsen skal gis for hvert enkelt land. Det skal også gjøres rede for i hvilken grad Norges anmodninger om opplysninger besvares, om anmodninger er blitt avslått og begrunnelsen for dette, og videre om utvekslingen av opplysninger gjelder passive eller aktive inntekter eller formue, og hvilke beløp det er snakk om. Likningsbehandling av utvinningsselskapenes salg av tørrgass Tørrgass utgjør en stadig større del av norsk petroleumsproduksjon. Oljeskattekontoret må fortsatt ha særskilt oppmerksomhet på utvinningsselskapenes salg av tørrgass til nærstående parter, jf. skatteloven 13-1 og omtale av arbeid med internprisingsspørsmål ovenfor. Regelverksutvikling Departementet arbeider kontinuerlig med utvikling av skatte- og avgiftsregelverket. Skattedirektoratet har et selvstendig ansvar for å vurdere behov for regelverksendringer, herunder i forbindelse med domstolsavgjørelser, og å spille inn forslag til departementet. Videre må Skattedirektoratet være forberedt på å bistå departementet på kort varsel, også i saker som ikke er varslet i dette tildelingsbrevet. Ved bistand til departementet forutsettes det at samtlige berørte miljøer i direktoratet involveres, og at tilbakemeldingen til departementet gis samlet. Det forutsettes også at departementets prinsipputtalelser om gjeldende regelverk blir kommunisert i Skatteetaten og fulgt opp. Skattedirektoratet skal vurdere og beregne økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle regelverksendringer. Nedenfor følger omtale av enkelte saker hvor direktoratet kan bli bedt om bistand i Ny skatteforvaltningslov Gjeldende regelverk om skatte- og avgiftsforvaltningen er oppdelt og lite samordnet. Departementet arbeider derfor med å harmonisere og samordne forvaltningsreglene, jf. Prop. 1 LS ( ) kap Dette vil blant annet omfatte temaer som opplysningsplikt for skatte- og avgiftspliktige, kontrollbestemmelser, partsinnsyn og dekning av saksomkostninger. Målet er å samle forvaltningsreglene i en egen skatteforvaltningslov. Dette gjør det mulig å behandle de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene på tvers av ulike skatte- og avgiftsarter. En slik bred gjennomgang er også viktig for å forenkle regelverket for næringslivet og for økt effektivitet i skatte- og avgiftsforvaltningen. Balansen mellom forenkling, effektivitet og Side 9

10 rettssikkerhet må ivaretas. En samlet skatteforvaltningslov vil gjøre regelverket mer oversiktlig og anvendelig både for skatte- og avgiftspliktige og for myndighetene. Departementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat om ny skatteforvaltningslov høsten For å sikre fremdriften i prosjektet er det viktig at Skattedirektoratet bidrar med innspill i arbeidet. Oppfølging og videreutvikling av merverdiavgiftsregelverket Merverdiavgiften er en av statens viktigste inntektskilder og gir årlig om lag 240 mrd. kroner til statskassen. Skatteetaten må løpende overvåke merverdiavgiftsregelverket og ta initiativ til å endre eller presisere lover og forskrifter når det oppstår spørsmål om utilsiktede virkninger eller tvil om rekkevidden av regelverket. Som ledd i dette arbeidet må Skattedirektoratet følge aktivt med på prosesser og avgjørelser i Klagenemnda for merverdiavgift og i domstolene. Det er i den forbindelse viktig at departementet holdes løpende orientert om saker og prosesser av provenymessig betydning eller for øvrig prinsipiell interesse. Økt internasjonalisering og handel over landegrensene gjør det videre påkrevd at direktoratet følger nøye med på regelverksutviklingen i EU og har kompetanse på dette området. Direktoratet må i dette arbeidet blant annet ha oppmerksomhet rettet mot forslag til regelendringer som kan motvirke unndragelser av merverdiavgift og merverdiavgiftssvindel, herunder problemstillinger knyttet til karusellsvindel. Det er viktig at direktoratet følger med i relevante internasjonale fora om mulige nye svindelområder og hurtig vurderer hvilke tiltak som bør iverksettes. Skattedirektoratet må være forberedt på fortsatt å bistå departementet i arbeidet med å vurdere og tilrettelegge for mulige endringer i merverdiavgiftsregelverket. Dette gjelder blant annet regelverk for representantordningen og fast eiendom. Den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren Som omtalt i Prop. 1 LS ( ) vurderer Finansdepartementet løpende behovet for eventuelle presiseringer og endringer i den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren. Direktoratet må være forberedt på å fortsatt bistå departementet i dette arbeidet. Gjennomføring av eforvaltningsforskriften på skatteområdet Det forventes at Skatteetaten følger opp utviklingen på e-forvaltningsområdet. Som et ledd i dette omfattes også utarbeidelse av aktuelle regelverkstilpasninger på ligningslovområdet Risikofaktorer I etatens risikovurdering for 2014 vurderes risikoen som høy for enkelte faktorer. Side 10

11 Det må iverksettes tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Direktoratet skal angi status for, og virkning av, risikoreduserende tiltak i forbindelse med etatens årsrapportering, jf. pkt Hovedmål 2: Skattene skal betales til rett tid Delmål 2.1: Forskuddet skal holde god kvalitet Styringsparametre: Andel forskudd av utliknet skatt Delmål 2.2: Fastsatt skatt og avgift skal betales til rett tid 1 Styringsparametre: Andel totalt innkrevd skatt og avgift av sum krav (SKO og Skatteetaten) Andel innkrevd merverdiavgift av sum krav Andel innkrevd restskatt for personlige skattytere av sum krav (SKO) Andel innkrevd forskuddstrekk av sum krav (SKO) Andel innkrevd forskuddsskatt for personlige skattytere av sum krav (SKO) Andel innkrevd arbeidsgiveravgift av sum krav (SKO) Utenlandsområdet: Andel innkrevd restskatt for personlig skattytere av sum krav Andel innkrevd forskuddstrekk av sum krav Andel innkrevd arbeidsgiveravgift av sum krav Delmål 2.3: Innfordringen skal være korrekt og effektiv Styringsparametre: Andel totalt innfordret skatt og avgift av sum krav til innfordring (SKO og Skatteetaten) Andel innfordret merverdiavgift av sum krav til innfordring Andel innfordret restskatt for personlige skattytere av sum krav til innfordring (SKO) Delmål 2.4: Skatteregnskapet skal være korrekt og oppdatert Styringsparametre: Andel skatteoppkrevere der Skatteetaten har hatt stedlig kontroll Risikofaktorer I etatens risikovurdering fra 2012 vurderes risikoen som høy for enkelte faktorer. 1 Styringsparametere som gjelder skatteoppkrever er markert med SKO Side 11

12 Det må iverksettes tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Direktoratet skal angi status for, og virkning av, risikoreduserende tiltak i forbindelse med etatens årsrapportering, jf. pkt Hovedmål 3: Folkeregisteret skal ha høy kvalitet Skatteetaten skal arbeide for tilfredsstillende kvalitet på opplysningene i folkeregisteret. Dette innebærer at etaten må fortsette utviklingen av hensiktsmessige og effektive metoder og rutiner for registerføringen. Det forutsettes at direktoratet legger til rette for et løpende og godt samarbeid i utvekslingen av persondata med andre etater og brukere av folkeregisteret Delmål 3.1: Folkeregisteret skal være fullstendig, korrekt og oppdatert Styringsparametre: Innflytting og flytting innen kommunen andel godkjente meldinger behandlet innen 4 dager Innvandring andel godkjente meldinger behandlet innen 9 dager Utvandring andel godkjente meldinger behandlet innen 9 dager Skilsmisse, separasjon, vigsel og dødsmelding andel behandlet innen 9 dager Fødsel andel behandlet innen 20 dager Førstegangs navnesaker andel behandlet innen 4 dager Prøving av ekteskapsvilkår andel egenerklæringer behandlet innen 14 dager Registrert entydig boligadresse i flerbolighus dekningsgrad D-nummer andel tildelt innen 5 dager Delmål 3.2: Folkeregisteret skal levere opplysninger med høy kvalitet til brukerne Styringsparameter: Andel profesjonelle brukere som er tilfreds med folkeregisteret Spesielle tiltak Modernisering av folkeregisteret Det er nødvendig å modernisere folkeregisteret både teknisk og lovmessig slik at det bedre kan møte samfunnets behov. Skattedirektoratet har utarbeidet en forstudierapport for å kunne avgjøre hvilket konsept for folkeregisteret som er mest hensiktsmessig. I 2014 skal det arbeides videre med et forprosjekt med mer detaljerte planer og kostnadsoverslag for moderniseringsarbeidet. Det er avsatt 10,5 mill. kroner til forprosjektet i Status og framdrift i arbeidet skal også omtales i halvårsrapporten. Side 12

13 Arbeidet med ny folkeregisterlov ledes av departementet, men forutsetter bistand fra direktoratet. Direktoratet må også i 2014 prioritere dette arbeidet. Folkeregisterforskriften må også revideres, og dette arbeidet må direktoratet ta ansvaret for. Ny folkeregisterforskrift må være klar til å kunne settes i kraft samtidig med ny folkeregisterlov. Ny personidentifikator Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet utredet de samfunnsøkonomiske og administrative konsekvensene ved valg av ny personidentifikator med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidens behov. Direktoratet må være forberedt på å følge opp arbeidet med ny personidentifikator i tråd med beslutning fra departementet. Målsetning er at KS1-prosessen gjennomføres i D-nummer Det er foreslått flere tiltak for å forbedre d-nummerordningen. Departementet forventer at en del av tiltakene iverksettes før modernisering av folkeregisteret og har i 2013 hatt dialog med Skattedirektoratet om tiltakene. Det vises også til eget brev fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet av 21. november 2013 om ulike tiltak som kan iverksettes for å få bedre kontroll over d-nummerdatabasen. Skatteetaten bes blant annet rydde i den eksisterende databasen for å sette d-numre som ikke er i reell bruk inaktive. Etaten skal også vurdere hensiktsmessigheten av en tidsbegrensning på tildelte d-numre, hvor nummeret automatisk settes inaktivt etter en periode dersom rekvirenten eller personen selv ikke tar kontakt for å videreføre nummeret. Behandling av folkeregistersaker - organisering Skatteetaten må som folkeregistermyndighet av og til behandle saker om falske identiteter i folkeregisteret. Bakgrunnen for dette har vært at Nav har avdekket registrerte personopplysninger om personer som ikke eksisterer. Blant annet for å hindre trygdemisbruk er det viktig at falske identiteter blir slettet i folkeregisteret (registrert som utgått). Disse sakene har vært behandlet av Skattedirektoratet i første instans. Departementet ber om at behandling av disse sakene legges til skattekontoret som første instans med direktoratet som klageinstans. Det er viktig at disse sakene behandles forsvarlig og enhetlig. Departementet mener at Skattedirektoratet, som sentral folkeregistermyndighet, bør bli klageinstans i alle klagesaker på folkeregisterområdet. Det bes derfor om at direktoratet tar hensyn til dette i forbindelse med fremtidig organisering og planlegging av forvalteransvaret for folkeregisteret Risikofaktorer I etatens risikovurderinger for 2014 vurderes risikoen som høy for enkelte faktorer. Side 13

14 Det må iverksettes tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Direktoratet skal angi status for, og virkning av, risikoreduserende tiltak i forbindelse med etatens årsrapportering, jf. pkt Hovedmål 4: Brukerne skal få god service Delmål 4.1: Saksbehandlingen skal være effektiv Styringsparametre: Andel klager på likningsbehandlingen behandlet innen 3 måneder Andel klager til klagenemnda for mva. behandlet innen 6 måneder Andel klager i arvesaker behandlet innen 3 måneder Andel restanser for etterkontroller eldre enn ett år Delmål 4.2: Brukerne skal få informasjon og veiledning av god kvalitet Styringsparametre: Andel henvendelser til Skatteopplysningen der brukeren er fornøyd med servicen Kvalitet i veiledningen til Skatteopplysningen andel avvik fra korrekte svar Andel brukere som oppfatter etatens servicenivå som godt Andel brukere som omfatter servicenivået i etatens sakshåndtering som godt Spesielle tiltak Skattehjelpen Skatteetaten skal yte målrettet veiledning og bistand til skattytere som har et spesielt behov for oppfølging. Etaten etablerte i 2010 en egen organisatorisk skattehjelpsenhet i hver region for å yte ekstra bistand til skattytere som av ulike årsaker trenger det i sin kontakt med etaten. Skattehjelpen får saker oversendt fra blant annet skatteoppkrevere, eksterne gjeldsrådgivere, sosialkontor, kriminalomsorgen og fra andre enheter i Skatteetaten. Departementet legger til grunn at Skattehjelpen videreføres i Saksbehandlingstiden ved skatteklagenemndene og Klagenemnda for merverdiavgift Saksbehandlingstiden i Klagenemnda for merverdiavgift og ved skatteklagenemndene har hatt en positiv utvikling i 2012, men det er fortsatt behov for forbedringer på begge områder. Departementet forutsetter at Skatteetaten har en tett oppfølging på dette området. Oppfølgingen av handlingsplan for samiske språk Etaten har i de senere år bedret sitt tilbud om kommunikasjon og informasjon på samisk. Det er viktig at etaten opprettholder gode rutiner for oversettelse og ajourhold av skjemaer og informasjon som generelt er mye benyttet og som anses spesielt relevant for den samiske befolkning. Side 14

15 Klart språk Alle brev som sendes fra forvaltningen skal være forståelige, klare og tydelige slik at mottaker ikke skal behøve å bruke unødvendig tid på å forstå innholdet. Klart språk forebygger misforståelser, bidrar til at regelverk overholdes og bedrer omdømmet til staten og etatene. Skatteetaten har laget en språkprofil som er i tråd med prinsippene for klarspråk og skal være førende for all skriftlig kommunikasjon i etaten. Språkprofilen er også utgangspunktet for Skatteetatens retningslinjer for standardbrev. Skatteetaten har prioritert å arbeide med å oppdatere alle standardbrev i de forskjellige saksbehandlersystemene i tråd med språkprofilen, og språkkurs er gjennomført på regionnivå. Finansdepartementet forutsetter at dette arbeidet videreføres i Risikofaktorer I etatens risikovurdering for 2014 vurderes risikoen som høy for enkelte faktorer. Det må iverksettes tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Direktoratet skal angi status for, og virkning av, risikoreduserende tiltak i forbindelse med etatens årsrapportering, jf. pkt IKT UTVIKLING OG FORVALTNING Skatteetaten skal i tjenesteutviklingen legge vekt på hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan styrke etterlevelsen, frigjøre ressurser for både brukerne og Skatteetaten og bidra til at brukernes møte med det offentlige blir enklere. Skatteetaten har over tid utviklet en stor og kompleks systemportefølje. Kostnadene ved å forvalte systemporteføljen øker stadig. Det er derfor viktig at etaten har god kontroll på utgiftene Etatens nye systemutviklingsplattform kan benyttes til å konsolidere porteføljen, etablere interne felleskomponenter og bidra til at utviklingsprosjekter gir en forenklet arkitektur med gode endringsmuligheter og høy funksjonalitet. Skatteetaten forvalter flere store produksjonssystemer som behandler betydelige informasjonsmengder, herunder folkeregisteret, system for likning, SOFIE og mvasystemet. Informasjonssystemenes tilgjengelighet, konfidensialitet og integritet er viktig for etatens at etaten kan nå målene sine. Etaten skal ivareta informasjonssikkerheten i tråd med nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Direktoratet skal vurdere risiko ved informasjonssikkerhet i årsrapporten. Det vises for øvrig til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets rundskriv P-4/2013 av 2. september 2013 (digitaliseringsrundskrivet). Føringene i dette rundskrivet forutsettes lagt til grunn. Side 15

16 Modernisering av grunnlagsdata (MAG) Prosjektmandat for MAG er gitt i eget brev av 4. oktober 2012 fra Finansdepartementet. Departementet følger prosjektet gjennom det etablerte kontaktforumet. For 2014 er det avsatt 36,6 mill. kroner til MAG. Prosjektets totale prisjusterte kostnadsramme er 231,3 mill. kroner for perioden I tillegg kommer 29 mill. kroner som er anslått ressursbruk i Skattedirektoratets linjeorganisasjon i tilknytning til prosjektet. MAG er en forutsetning for overgangen til EDAG (jf. under) og prosjektet skal utvikle funksjonalitet for EDAG. Dette arbeidet kommer i tillegg og blir finansiert av bevilgningen til EDAG-prosjektet. For å sikre at EDAG kan innføres som planlagt, skal det i 2014 være noe lavere utviklingsaktivitet i den øvrige delen av MAG-prosjektet enn planlagt, jf. omtale under EDAG nedenfor. Departementet ga i brev av 5. juli 2013 sin tilslutning til at MAG-prosjektet forlenges med ett år utover det som opprinnelig var forutsatt, dvs. ut Endringen påvirker ikke den totale kostnadsrammen til prosjektet. Status for arbeidet med MAG skal også omtales i etatens halvårsrapport for Ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av opplysninger om arbeidstakeres ansettelses- og inntektsforhold m.m. (EDAG) Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører EDAG hovedprosjekt for å innføre den nye, felles ordningen for arbeidsgiveres rapportering om ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-ordningen) til disse etatene. Målet med ordningen er å samkjøre myndighetenes informasjonskrav overfor arbeidsgiver og øvrige opplysningspliktige i én felles ordning og gjennom én felles kanal, og med dette legge til rette for at de på en så enkel måte som mulig kan ivareta sin opplysningsplikt. Ordningen planlegges iverksatt i januar Skattedirektoratet har ansvaret for at EDAG hovedprosjekt som helhet gjennomføres på en godt koordinert måte. Hovedprosjektet omfatter utviklingsarbeid med regelverk og tilhørende løsninger, tilrettelegging av innføringen, etatsvise mottaksprosjekter (den enkelte etat har ansvaret for gjennomføringen), etablering av felles forvaltningsapparat og drift i Arbeidet forutsettes å skje innenfor den prisjusterte kostnadsrammen på 611,9 mill. kroner for perioden , inkludert en usikkerhetsavsetning på 140,7 mill. kroner. Utviklingsarbeidet skal i hovedsak skje i Skattedirektoratet. For 2014 er det avsatt 219,6 mill. kroner til prosjektet. Av dette beløpet er 192,2 mill. kroner avsatt til Skatteetaten, herunder en usikkerhetsavsetning på 47,3 mill. kroner. For å sikre at EDAG kan innføres fra 1. januar 2015 skal det i 2014 være noe høyere utviklingsaktivitet i EDAG-prosjektet enn planlagt jf. omtale under MAG ovenfor. De økte kostnadene i 2014 skal dekkes av et tilsvarende mindreforbruk i MAG-prosjektet. Endringen påvirker ikke den totale kostnadsrammen til prosjektet. Side 16

17 Finansdepartementet har et ansvar for oppfølging av prosjektet. Departementet følger sammen med Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1. januar 2014) prosjektet gjennom det etablerte tverrdepartementale kontaktforumet. Status for arbeidet med EDAG skal også omtales i etatens halvårsrapport for Modernisering av systemene for forskuddsutskriving og skatteberegning Skatteetaten skal i 2014 arbeide med å modernisere systemene for forskuddsutskriving og skatteberegning. Målet er blant annet raskere skatteoppgjør, færre feil, mer presis forskuddsutskriving og riktigere skatteberegning. Prosjektmandat vil bli gitt i eget brev fra Finansdepartementet tidlig i Departementet vil følge prosjektet gjennom et kontaktforum. Prosjektet har en kostnadsramme på 283,5 mill. kroner. For 2014 er det avsatt 47,5 mill. kroner til prosjektet. Status for arbeidet skal også omtales i etatens halvårsrapport for Forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold Dagens selvangivelse for næringsdrivende har en skjemastruktur som er lik for alle næringsdrivende. Rapporteringsplikten innebærer utfylling av en selvangivelse med næringsoppgave og ett eller flere av om lag 40 ulike vedleggsskjemaer. Det er arbeidskrevende å sette seg inn i hvordan skjemaverket er bygd opp, og det blir gjort mange feil ved utfylling. Skatteetaten skal utvikle en ny, forenklet selvangivelse for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold. Det er beregnet at om lag , eller en tredjedel av alle næringsdrivende, kan bruke en slik selvangivelse. Den forenklede selvangivelsen skal tilpasses de elektroniske prosessene for regnskap og årsoppgjør. Med elektronisk behandling og umiddelbar tilbakemelding fra Skatteetaten til skattyter vil den forenklede selvangivelsen gi gevinster både for de næringsdrivende som kan benytte denne og for Skatteetaten. Den forenklede selvangivelsen skal benyttes for inntektsåret Kostnadsrammen for prosjektet er 25 mill. kroner. For 2014 er det avsatt 15 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med prosjektet. Status for arbeidet skal også omtales i etatens halvårsrapport for Nye selvbetjeningsløsninger Skatteetaten skal i 2014 utvikle elektroniske selvbetjeningsløsninger for bestilling av bekreftelse på likningsverdi og en felles skatteattest for skatt og merverdiavgift. Side 17

18 Eiendomsmegleren er pliktig til å oppgi likningsverdi og offentlige avgifter på salgsoppgaven (Lov om eiendomsmegling 6-7). Skatteetaten skal i 2014 utvikle en løsning i Altinn hvor boligselger og skattyter kan få en oversikt over sine eiendommer og bestille en bekreftelse (attest) på likningsverdien. Bekreftelsen(attesten) vil bli tilgjengelig i innboksen i Altinn og kan videresendes elektronisk til eiendomsmegler eller skrives ut. Dagens skatte- og merverdiavgifts-attester må bestilles ved forespørsel til Skatteopplysningen, et skattekontor eller til skatteoppkreveren. Skattyteren får deretter tilsendt en skatteattest for merverdiavgift og en for skatt, begge på papir. Skatteetaten skal utvikle en mer effektiv og brukervennlig løsning for bestilling av en ny, felles attest for skatt og merverdiavgift via en selvbetjeningsløsning i Altinn. Det er for 2014 avsatt 4 mill. kroner til hver av de to selvbetjeningsløsningene. Status for arbeidet med utvikling av selvbetjeningsløsningene skal også omtales i etatens halvårsrapport for 2014 Elektronisk løsning for beregning av gevinst/tap ved salg av eiendom Skatteetaten skal i 2014 utvikle en elektronisk løsning for beregning av gevinst/tap ved salg av eiendom. Løsningen skal legge til rette for en elektronisk dialog med skattyter som har solgt bolig eller fritidseiendom, og skal kunne gi grunnlag for at Skatteetaten kan forhåndsutfylle skattyters selvangivelse. Løsningen forventes å gi mer korrekt gevinstberegning og et riktigere proveny. I budsjettet for 2014 er det avsatt 14,5 mill. kroner til utvikling av løsningen. Status for arbeidet skal også omtales i etatens halvårsrapport for Elektronisk skattekort Lønnstakere mottar i dag skattekort på papir fra Skatteetaten og har ansvar for å levere skattekortet videre til arbeidsgiver. Skatteetaten innfører i 2014 en ny ordning for elektronisk skattekort. Status for arbeidet med elektronisk skattekort skal også omtales i etatens halvårsrapport for Nytt analysesystem for likningsbehandling av utvinningsselskapenes salg av tørrgass (SAGA) Skatteetaten startet i 2011 utvikling av en analyseløsning som gir bedre oversikt over og grunnlag for analyse av utvinningsselskapenes gassavtaler. Analysesystemet skal være til hjelp i arbeidet med å kontrollere at gassen er verdsatt til markedsverdi, jf. skattelovens 13-1 og omtale i tidligere avsnitt. Systemet skal bidra til å sikre at norske skattefundamenter ikke flyttes ut av landet. Utviklingen av løsningen er planlagt gjennomført i to faser. Første fase ble ferdigstilt i 2012, mens fase to er planlagt startet i 2014 etter ett års erfaring med tilgang til disse dataene fra gasselskapene. Side 18

19 Status for arbeidet skal også omtales i etatens halvårsrapport for Altinn Altinn-løsningen er en nettbasert, offentlig tjenesteportal som særlig er rettet mot innrapportering fra næringslivet og privatpersoner. Altinn er også en offentlig felleskomponent, det vil si en felles plattform og infrastruktur for bygging av nye tjenester og for innrapportering og dialog mellom det offentlige og brukere. Altinnløsningen forvaltes av Brønnøysundregistrene, jf. Prop. 1 S ( ) for Næringsog handelsdepartementet. Skattedirektoratet skal i 2014 aktivt følge opp videreutviklingen av Altinn-løsningen og bidra til at plattformen kan tilby nødvendig ytelse, fleksibilitet og brukerkvalitet. For 2014 er det avsatt 10,9 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med Altinn II. Status for arbeidet skal også omtales i etatens halvårsrapport for Metadataløsning for elektronisk samhandling Skatteetaten skal i 2014 bistå Brønnøysundregistrene i utviklingen av felles metadataløsning for elektronisk samhandling i Altinn gjennom SERES (semantikkregister for elektronisk samhandling). Det vises i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S ( ) for Nærings- og handelsdepartementet. Utviklingen av SERES er forsinket, delvis som følge av senere års forsinkelser i Altinn-løsningen. For 2014 er det satt av 3,7 mill. kroner til Skatteetatens arbeid med ny metadataløsning. Skate Skate (styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) er et rådgivende organ som skal bidra til at digitaliseringen av offentlig sektor blir samordnet og gir gevinster for innbyggere, næringsliv og forvaltningen. Skate er sammensatt av virksomhetsledere med ansvar for felleskomponenter og viktige brukeretater. Skatteetaten er en sentral deltaker og skal orientere departementet om viktige synspunkter som fremmes i Skate. 4. ADMINISTRATIVE OG ANDRE FORHOLD 4.1 Personalforvaltning og organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling Det må kontinuerlig vurderes tilpasninger i Skatteetatens organisasjonsstruktur som tilrettelegger for effektiv oppgaveløsning. Organisatoriske endringer av en viss viktighet skal på et tidlig stadium forelegges departementet. Dette gjelder også større endringer i organiseringen av direktoratet. Side 19

20 Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) skal fra 1. januar 2014 legges direkte inn under Skattedirektoratet. SFS får et større manntall og utvides med to kontorenheter. Arbeidet med innføringen av ny organisering av SFS skal også omtales i etatens halvårsrapport for Avvikling av arveavgift Arveavgiften skal avvikles, jf. omtale under punkt «Avvikling av arveavgiften». Etaten benyttet i 2013 om lag 85 årsverk til arbeid med arveavgiften og avviklingen gir grunnlag for å effektivisere driften i Skatteetaten og redusere driftsutgiftene. På grunn av flere forhold (omtalt under 2.1.4), legger Finansdepartementet til grunn at bare en del av effektiviseringsgevinsten kan tas ut i Skattedirektoratet må legge en plan for hvordan ressursene som i dag benyttes til behandlingen av arveavgift kan benyttes til andre oppgaver i etaten Personalforvaltning Departementet ser det som viktig at etaten har en rekrutterings- og opplæringsstrategi som gjør at den til enhver tid har ansatte med riktig kompetanse til å løse etatens oppgaver og er best mulig rustet for framtidige utfordringer. Bemanningsutviklingen i etaten bør ses i sammenheng med arbeidet med å realisere gevinster fra større utviklingsprosjekter. I årsrapporten bes etaten gi en generell vurdering og analyse av: Etatens bemanning og kompetanse til oppgaveløsning Oversikt over bruk av deltidsstillinger og omfanget av midlertidig ansatte Etatens arbeid med kompetanseutvikling, herunder lederutvikling Demografi (alder, kjønn og mangfold) Personalmessige forhold ved større organisasjonsendringer Oversikt over turnover og rekruttering Utdypinger, analyser og mer omfattende faktarapportering skal følge en særskilt rapportering på personalområdet, se vedlegg 6. Personalrapporten skal følge som eget vedlegg til årsrapporten. Det avholdes egne rapportmøter der personalområdet gjennomgås. Sykefravær Sykefraværet i Skatteetaten er for høyt, men viste en bedring i første halvår Direktoratet må fortsatt ha tett oppfølging av sykefraværet i etaten. Det skal fastsettes mål for sykefraværet i etaten. Departementet ber om at status for sykefravær rapporteres også i halvårsrapporten for Side 20

21 Likestilling og mangfold Statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Ett sentralt personalpolitisk mål i staten er å sikre at den statlige arbeidsstyrken gjenspeiler sammensetningen av den yrkesaktive del av befolkningen i Norge. Det er også viktig å bedre integreringen av grupper som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Etikk Skatteetaten skal utføre sine oppgaver i tråd med statens etiske retningslinjer. Dette gjelder blant annet i relasjoner med kunder og leverandører. Skatteetaten skal ha tilfredsstillende rutiner for intern varsling av kritikkverdige forhold. Departementet ber om at det i årsrapporten rapporteres om eventuelle forhold av uheldig karakter. 4.2 Internkontroll og risikovurderinger Internkontroll Departementet forutsetter at Skatteetaten har en effektiv internkontroll, jf. økonomiregelverkets bestemmelser punkt 2.4. Det er viktig at etablert internkontroll dokumenteres på en hensiktsmessig måte, jf. etatens arbeid med å dokumentere og registrere alle de store produksjonene og sentrale arbeids- og støtteprosesser i et kvalitetssystem. Utvikling av internkontrollen i Skatteetaten er en løpende forbedringsprosess, jf. bl.a. direktoratets egenevaluering av modenhet for intern styring og kontroll. Skatteetaten bes i årsrapporten kort redegjøre for forbedringsarbeidet og hvordan dette er organisert. Skatteetaten skal i årsrapporten rapportere om det er avdekket vesentlige svakheter i etatens internkontroll og hvilke forbedringstiltak som eventuelt er iverksatt. Skatteetaten bes videre rapportere om internkontrollen har avdekket vesentlige svakheter, feil og mangler i kritiske prosesser og aktiviteter, jf. pkt Risikovurderinger Skatteetaten skal vurdere risiko som ledd i sin interne styring, jf. økonomiregelverket. Arbeid med strategiplaner, ressursdisponering og større utviklingstiltak i etaten skal alltid bygge på risikovurderinger. Årlige risikovurderinger skal integreres i styringsdialogen etter følgende retningslinjer: Vurderinger av risiko for ikke å nå etatens hovedmål skal sendes departementet sammen med halvårsrapporten Der risikoen vurderes som høy, skal årsak til risikoen identifiseres og risikoreduserende tiltak beskrives Endring i risikovurderinger skal være fast tema i styringsdialogen Side 21

22 Departementet ber direktoratet i 2014 gi en samlet vurdering av operasjonelle risikoer i virksomheten som er kritisk for prosesser i etaten. Sentralt i dette arbeidet er prosesskartleggingen som er omtalt ovenfor. Videre skal det opplyses om endringer i risiko for misligheter, jf. økonomiregelverkets bestemmelser punkt Skattedirektørens internrevisjon Skattedirektoratet har en egen internrevisjonsenhet, jf. Instruks for Skattedirektørens Internrevisjon av 10. mars Departementet viser til at revisjonen skal utøves i tråd med Etiske regler og standard for profesjonell utøvelse av internrevisjon utgitt av Institute of Interal Auditors (IIA)/ Norges Interne revisorers Forening (NIRF). Det bes om at årsrapport og plan for Skattedirektørens internrevisjon oversendes departementet i forbindelse med etatens årsrapportering. Videre skal internrevisjonens ferdigstilte revisjonsrapporter fortløpende oversendes departementet Sikkerhet og beredskap Skatteetaten skal arbeide systematisk med samfunnssikkerhet, og det skal være en tilfredsstillende beredskap for å kunne håndtere uønskede hendelser. Det forutsettes at beredskap inngår som en integrert del av all virksomhet i Skatteetaten. Departementet forventer at Skatteetaten dokumenterer kartlegginger av risiko og sårbarhet på eget ansvarsområde, at det utarbeides nødvendige beredskapsplaner og at etaten hvert år arrangerer eller deltar i beredskapsøvelser. Departementet ber om at direktoratet i årsrapporten for 2014 redegjør for sikkerhetstilstanden, herunder sikkerhets- og beredskapsutfordringer/ sikkerhetstruende hendelser som er identifisert, og for det arbeidet som er gjort i løpet av året for å redusere sårbarhet. 4.3 Oppfølging av saker fra Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen Oppfølging av saker fra Riksrevisjonen Det vises til brev av 20. november 2013 om opplegg for rapportering i forbindelse med oppfølging av riksrevisjonssaker, jf. særlig Dokument 1 ( ). For øvrig vises til Dokument 3:11 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgift. Oppfølgingen av riksrevisjonssaker skal prioriteres. Det må særlig legges vekt på å få gjennomført tiltak i saker som Riksrevisjonen har tatt opp tidligere, herunder kompensasjon merverdiavgift, registerkvalitet og informasjonsflyt i forvaltningen av utenlandsområdet, mangelfull oppfølging av automatiske kontrolloppgaver fra utlandet og oppfølging av bruk av anmeldelsesinstruksen. Side 22