Forvaltningsplan for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning

Transkript

1 Forvaltningsplan for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen januar 2014

2 Fylkeshuset, Strandveien 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon Telefaks e-post: Tilgjengelighet: Forfatter: Per Olav Aslaksen Opplag: Elektronisk Foto forside: Fra Høyholman. Foto: Alicia Sánchez Mora/Ecofact Foto denne side: Dolomittrasmark ved Nøkkeleidet på Nøklan. Foto: Alicia Sánchez Mora/Ecofact Internett 2

3 Forvaltningsplan for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen januar

4 Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen tlf e-post: fmtrpostmottak@fylkesmannen.no RAPPORT Nr ISSN NR: TILGJENGELIGHET: Åpen DATO: januar 2014 OPPLAG: Elektronisk FORFATTER: Per Olav Aslaksen PROSJEKTUTFØRELSE: Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen RESYMÉ: Fylkesmannen har godkjent forvaltningsplan for Skorpa landskapsvernområde med plantelivsfredning. Forvaltningsplanen beskriver verneverdier, brukerinteresser og gir retningslinjer og bestemmelser for tillatelser etter verneforskriften. Planen beskriver også forvaltningsoppgaver og nødvendige tiltak for å fremme verneformålet. Forvaltningsplanen innebærer ikke nye restriksjoner. EMNEORD NORSK Naturvern Forvaltningsplan Landskapsvernområde Skorpa Nøklan Høyholman Landskap Geologi Botanikk Fauna Kulturminner KEYWORDS ENGLISH Nature conservation Management plan Protected landscape Skorpa Nøklan Høyholman Landscape Geology Botany Fauna Cultural heritage Evy Jørgensen miljøverndirektør Knut M. Nergård fagansvarlig Forvaltningsplan for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Rapport nr

5 FORORD Dette er godkjent forvaltningsplan for Skorpa - Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning. Forvaltningsplanen klargjør og utdyper bestemmelsene i verneforskriften og redegjør for praktiseringen av disse. Forvaltningsplanen gir praktiske retningslinjer for hvordan verneforskriften og vernebestemmelsene skal forstås og brukes, og vil være et hjelpemiddel til å opprettholde og fremme verneformålet. Forvaltningsplanen skal sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet gjennom konkrete retningslinjer om bl.a. bruk, skjøtsel, informasjon og tilrettelegging. Tilstanden for natur, kulturmiljøer, kulturminner og brukerinteresser i verneområdet er dokumentert i forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen konkretiserer hvilke natur- og kulturlandskapskvaliteter som skal bevares i verneområdet ut i fra formålet med opprettelsen av verneområdet. I forvaltningsplanen beskrives både forvaltningsmål og bevaringsmål for landskapsvernområdet, likeledes nødvendige tiltak for å nå disse målene. Forvaltningsplanen er utarbeidet med hjemmel 6 i verneforskriften for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde og gir en oversikt over oppgaver, ansvarsfordeling og myndighet i forhold til framtidige tiltak i verneområdet. I planen er også rutiner for behandling av saker etter verneforskriften beskrevet, likeledes retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området. Tromsø januar 2014 Evy Jørgensen miljøverndirektør Knut M. Nergård fagansvarlig 5

6 INNHOLD Forord Innledning Bakgrunn Mål for vernet Mål for forvaltningsplanen Saksbehandling Forvaltningsmyndigheter Eiendomsforhold Lovverk og juridiske rammer Verneforskrift Naturmangfoldloven Annet lovverk Relevante arealplaner Generelle retningslinjer for søknader og saksbehandling Oppfølging av ulovligheter håndheving og sanksjoner Områdebeskrivelse Naturkvaliteter og verneverdier Geologi Landskap Utfordringer ved forvaltning av landskapsverdiene Naturtyper Utfordringer ved forvaltning av naturtyper Planteliv Utfordringer ved forvaltning av plantelivet Fugle- og dyreliv Utfordringer ved forvaltning av fugle- og dyreliv Kulturminner og kulturmiljøer Utfordringer for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer Bevaringsmål Brukerinteresser Bebyggelse Status bebyggelse Mål og utfordringer for bebyggelse

7 5.1.3 Vernebestemmelser og lovverk som er relevant for bebyggelse Definisjoner for forvaltning av bebyggelse Retningslinjer for vedlikehold av eksisterende bebyggelse og tilbakeføring til opprinnelig utseende Retningslinjer for ombygging av eksisterende bygninger Retningslinjer for omdisponering av eksisterende bygninger Retningslinjer for nybygg og gjenoppbygging av forfalte bygninger Retningslinjer for riving av bygninger Tiltak for å nå forvaltningsmålet Kraftlinjer Status kraftlinjer Mål og utfordringer for kraftlinjer Vernebestemmelser og lovverk som er relevant for kraftlinjer Retningslinjer for kraftlinjer ved ordinær drift Retningslinjer for kraftlinjer ved eventuell sanering av linjenettet Beite Status beite Mål og utfordringer ved beitebruk Vernebestemmelser og lovverk som er relevant for beitebruk Retningslinjer for beitebruk Retningslinjer for gjerding Tiltak for å nå forvaltningsmålet Motorferdsel Status motorferdsel Mål og utfordringer for motorferdsel Vernebestemmelser og lovverk som er relevant for motorferdsel Retningslinjer for motorferdsel Vedhogst Status vedhogst Mål og utfordringer for vedhogst Vernebestemmelser som er relevant for vedhogst Retningslinjer for vedhogst Friluftsliv Status friluftsliv Mål og utfordringer for friluftsliv

8 5.6.3 Vernebestemmelser og retningslinjer for friluftsliv Tiltak for å nå forvaltningsmålet Forvaltningsoppgaver og tiltak Overvåkning og kartlegging Status overvåkning og kartlegging Mål og utfordringer for overvåkning og kartlegging Retningslinjer for gjennomføring av overvåkning og kartlegging Tiltak for å nå forvaltningsmålet Skjøtsel Status skjøtsel Mål og utfordringer for skjøtsel Vernebestemmelser og lovverk som er relevant for skjøtsel Retningslinjer for forvaltningsmyndighetens planlegging av skjøtselstiltak Tiltak for å nå forvaltningsmålet Informasjon og oppsyn Status informasjon og oppsyn Mål og utfordringer for informasjon og oppsyn Tiltak for å nå forvaltningsmålet Litteratur Vedlegg Vedlegg 1. Vedlegg 2 Kulturmiljøer i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Verneforskrift for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning 8

9 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Skorpa Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning ble opprettet ved kongelig resolusjon 4. juni Opprettelsen inngikk i Verneplan for kystregionen i Troms fylke. Verneområdet ligger i Kvænangen kommune og har et totalareal på 12,7 km². Fylkesmannen meldte oppstart av forvaltningsplanarbeidet 9. september Etter dette holdt Fylkesmannen et orienteringsmøte for grunneierne høsten 2010, og ett møte sommeren I 2011 ble det også kartlagt naturtyper og registrert kulturminner i landskapsvernområdet. Fra februar 2012 deltok en arbeidsgruppe med fire grunneierrepresentanter og ett medlem fra kommunen i planarbeidet. Arbeidsgruppa ble ledet av Fylkesmannen. Arbeidsgruppa har hatt tre møter. Siste møte ble avholdt 24.- og 25. oktober MÅL FOR VERNET En viktig målsetning ved opprettelse av landskapsvernområder er å ta vare på landskapets særpreg og karakter. Restriksjonsnivået skal være tilpasset dette. Nivå på restriksjoner i landskapsvernområder er gjennomgående lavere enn for andre verneformer. Skorpa Nøklan landskapsvernområde er opprettet i medhold av naturvernloven av I dag er det imidlertid naturmangfoldloven fra 2009 som regulerer forvaltningen av landskapsvernområdet. Naturmangfoldlovens paragraf 36 omtaler landskapsvernområder slik Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevingsmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. I landskapsvernområder er det ikke tillatt å gjøre tiltak som kan endre det vernete landskapets særpreg eller karakter. Bruk som foregikk på fredningstidspunktet og tradisjonell bruk som har formet landskapet kan vanligvis fortsette på samme måte som før vernevedtaket. Det kan imidlertid være nødvendig å regulere enkelte typer bruk for å ta vare på verneverdiene. Formål med vern av Skorpa Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning er beskrevet i verneforskriftens 2 Formålet med vernet er å bevare to særpregete øyer og to holmer med deres natur- og kulturlandskap, samt planteliv knyttet til kalkbjørkeskog iblandet furu, kalkbetinget vegetasjon med forekomster av krypsivaks og kulturbetinget engvegetasjon. Mangfoldet av naturtyper og karakteristiske dolomittformasjoner, gjør øyområdet til en særpreget landskapsmessig og biologisk helhet MÅL FOR FORVALTNINGSPLANEN Forvaltningsplanen for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning er utarbeidet med hjemmel i verneforskrifens 6. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for praktisering av verneforskriften. I Håndbok 17 Områdevern og forvaltning fra Direktoratet for naturforvaltning er det oppgitt at forvaltningsplanen skal: presisere og utdype verneforskriften, både verneformålet og enkeltbestemmelser dokumentere tilstand for natur, kulturmiljøer, kulturminner og brukerinteresser definere forvaltningsmål, herunder bevaringsmål, ut fra punktene over definere nødvendige og/eller ønskede tiltak gi en oversikt over oppgaver med ansvarsfordeling og myndighet 9

10 gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området gi en oversikt over oppgaver med ansvarsfordeling og myndighet gi rutiner for behandling av saker etter verneforskriften 10

11 2. SAKSBEHANDLING 2.1 FORVALTNINGSMYNDIGHETER Fylkesmannen i Troms er forvaltningsmyndighet for verneområdet, og har ansvar for forvaltning av landskapsvernområdet etter verneforskriften og naturmangfoldloven. Kvænangen kommune har myndighet etter blant annet plan- og bygningsloven og motorferdselsloven. Troms fylkeskommune har myndighet i forhold til fylkesplanlegging og kulturminneforvaltning. Sametinget har myndighet i i forhold til samiske kulturminner. 2.2 EIENDOMSFORHOLD Hele landskapsvernområdet er privateid og består av to gårdsnummer. Nøklan har gårdsnummer 40, mens Skorpa og Høyholman er gårdsnummer 41. Gårdsnummer 40 Nøklan består av 17 bruksnummer, mens gårdsnummer 41 Skorpa har 13 bruksnummer. Mange av eiendommene har gått i arv, og i mange tilfeller har arvingene ikke skiftet boet. Antall hjemmelshavere er derfor betydelig høyere enn antall bruksnummer skulle tilsi. Fylkesmannens adresseliste inneholder mer enn 100 navn. Forvaltningsmyndigheten forholder seg i utgangspunktet til den offentlige matrikkelen for å finne eierne av de ulike eiendommene. For enkelte av eiendommene står imidlertid kun avdøde personer oppført som hjemmelshaver. I slike tilfeller er det vanskelig for forvaltningsmyndigheten å finne fram til hvem som er riktig kontaktperson for en eiendom. Det er arvingenes eget ansvar for å sørge for å skifte eiendommen, slik at riktige hjemmelshavere er oppført i matrikkelen. Arvinger som ikke har skiftet en eiendom må selv sørge for å opplyse forvaltningsmyndigheten om hvem som har rettigheter til den enkelte eiendom. 2.3 LOVVERK OG JURIDISKE RAMMER VERNEFORSKRIFT Forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 1 Skorpa Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning ble fastsatt med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, bedre kjent som naturvernloven. Naturvernloven ble 1. juli 2009 opphevet og videreført i naturmangfoldloven. Selv om naturvernloven er opphevet gjelder verneforskrifter etter naturvernloven inntil Kongen bestemmer noe annet (naturmangfoldloven 77). Verneforskriften finnes i vedlegg 2. Ved innføring av naturmangfoldloven ble den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens 7 satt ut av kraft. Dispensasjonssøknader skal nå behandles etter naturmangfoldlovens NATURMANGFOLDLOVEN Naturvernloven er en særlov som gjelder sammen med annet lovverk. I planen trekker vi fram noe av de mest relevante bestemmelsene. I tillegg til de bestemmelser vi trekker frem i dette kapittelet viser planen til naturmangfoldlovens 47 i kapittel 6.2 om skjøtsel. Loven i sin helhet finnes på Naturmangfoldlovens 4 og 5 fastsetter forvaltningsmål henholdsvis for naturtyper og økosystemer og for arter. Målet for naturtyper er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. For arter er målet at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige 11

12 bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Disse bestemmelsene skal legges til grunn ved forvaltningen av landskapsvernområdet. Naturmangfoldlovens 7 krever at miljørettslige prinsipper i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. De miljørettslige prinsippene skal legges til grunn for tiltaksdelen i forvaltningsplanen, og benyttes i forbindelse med enkeltsaker innenfor verneområdet. De miljørettslige prinsippene innebærer at Offentlige beslutninger om inngrep i natur skal baseres på kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap ( 8). Føre var prinsippet skal legges til grunn for beslutninger ved mangel på kunnskap ( 9). Offentlig myndighet skal vurdere samlet belastning på naturmiljøet både fra kjente og framtidige inngrep ved planer som berører naturverdier ( 10). Den som er ansvarlig for et inngrep skal bære kostnaden ved å hindre eller begrense skade på natur ( 11). Det skal alltid brukes metoder som gir minst mulig skade på natur ( 12). Naturmangfoldlovens 48 inneholder den generelle dispensasjonsparagrafen. Alle søknader om tiltak i verneområdet som ikke er tillatt etter verneforskriften, eller som forvaltningsmyndigheten kan tillate etter verneforskriften, må behandles etter lovens 48. I formuleringen ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig ligger at dispensasjonsadgangen er snever, og at det bare kan gis dispensasjon i tilfeller der virkningen på verneverdien er liten. Hensikten med en snever dispensasjonsadgang er at vernevedtaket ikke skal bli uthulet gjennom omfattende bruk av dispensasjoner. Det er viktig å være oppmerksom på at forvaltningsmyndigheten i et dispensasjonsvedtak skal vise hvordan de har vurdert hvilke virkninger dispensasjonen kan ha på verneverdiene og hvilken vekt det er lagt på dette. Naturmangfoldloven 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I avveiningen mellom øvrige vesentlige samfunnsinteresser og hensynet til verneområdet skal det særlig legges vekt på verneområdets betydning for det samlede nettverket av verneområder og om et tilsvarende verneområde kan etableres eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelsen, opprettelsen eller utviklingen av et slikt tilsvarende område. Trenger et tiltak tillatelse både etter verneforskriften og etter annet lovverk, kan tiltakshaver velge å søke om tillatelse parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først fattes etter verneforskriften, dersom ikke annet følger av verneforskriften eller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Også utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområder er utøvelse av offentlig myndighet der de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn. Nedenfor følger Fylkesmannens vurdering av forvaltningsplanen i forhold til lovens

13 Kunnskapsgrunnlag (nml 8) I forkant for vernet forelå kunnskap om botaniske verdier, kulturlandskap, fauna, kultur og kulturminner i området. Mesteparten av denne kunnskapen var innsamlet i tidsrommet Verneforslaget gjaldt både geologi, plante- og dyreliv i tillegg til kulturlandskap og kulturminner. Det endelige vernevedtaket omfattet imidlertid kun natur- og kulturlandskap med planteliv, naturtyper og geologiske formasjoner. Ved vurdering av kunnskapsgrunnlaget har Fylkesmannen lagt størst vekt på kunnskap om de verdiene som inngår i verneformålet. Utfordringene ved å bevare de landskapsmessige kvalitetene er først og fremst knyttet til utviklingen i kulturlandskapet på øyene. Generell kunnskap om landskap foreligger blant annet i nasjonalt referansesystem for landskap. Spesiell kunnskap om tiltak som påvirker kulturlandskapet foreligger i vurderinger fra kulturminnemyndighetene, og i form av vurderinger i botaniske undersøkelser og kartlegging av naturtyper. Også lokal kunnskap om utviklingen av kulturlandskapet, og hvordan dette har vært brukt, er verdifull for planlegging av tiltak. Foreliggende kunnskap om øvrige verneverdier i landskapsvernområdet er dokumentert gjennom rapporter referert sist i planen. Rapportene gir oversikt over verdier i hele verneområdet. Naturtypekartlegging fra 2011 og kulturminnekartlegging i har i tillegg kartfestet verdifulle lokaliteter, særlig i tilknytning til bebyggelsen på øyene. Fortsatt mangler kartfesting av naturtypelokaliteter i kalkskogområdene på Nøklan og dels på Skorpa. Ut fra bruken av området og aktuelle trusler mot verneformålet, vurderer Fylkesmannen at kunnskapsgrunnlaget er godt for de deler av området der det er mest påkrevet med tiltak for å ivareta verneverdiene. I konkrete saker som ikke omfattes av planen kan det likevel bli nødvendig å innhente ny kunnskap for å vurdere effekter på naturmiljøet. I planarbeidet har Fylkesmannen også benyttet lokal kunnskap i form av innspill og informasjon fra grunneiere i landskapsvernområdet. Fylkesmannen vurderer at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende for å utarbeide forvaltningsplanen. Føre-var-prinsippet (nml 9) Ut fra den foreliggende kunnskap er føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9 tillagt liten vekt ved utarbeidelse av planen. I konkrete enkeltsaker om tiltak som ikke er beskrevet i planen må forvaltningsmyndigheten likevel vurdere om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Det kan da bli aktuelt å innhente ny kunnskap, eller å fatte vedtak etter at det er lagt vekt på føre-var-prinsippet. Økosystemtilnærming og samlet belastning (nml 10) Verneforskriften legger i utgangspunktet begrensninger på tiltak og aktiviteter som kan gjennomføres i landskapsvernområdet. Dette skal i prinsippet ivareta verneformålet og forhindre uønsket belastning på verneverdiene. Verneforskriften gir imidlertid rom for oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan. For å ivareta verdifulle naturtyper og andre naturverdier er prinsippet brukt slik at planen ikke legger opp til oppføring av nye bygninger utenfor de eksisterende kulturmiljøene. Også innenfor kulturmiljøene vil prinsippet bli anvendt slik at det ikke bør tillates bygging innenfor verdifulle naturtyper, eller på lokaliteter der bygging kan være til skade for verneverdiene. Overvåkning av effekter av beiting er også i tråd med prinsippet om samlet belastning. Kostnadene ved miljøforringelse skal betales av tiltakshaver (nml 11) Tiltakene planen legger opp til skal i utgangspunktet ikke føre til forringelse av verneverdiene eller andre miljøverdier. Bestemmelsen er derfor lite aktuell. I konkrete enkeltsaker som ikke omfattes av planen kan det likevel bli aktuelt å pålegge tiltakshaver slike kostnader. Et eksempel kan være i forbindelse med drift og eventuell sanering av kraftlinjer eller annen infrastruktur. Kostnader som eksempelvis kan pålegges tiltakshaver er innhenting av ny kunnskap, eller valg av gjennomføringsmetoder eller teknikker som er mer kostbare enn det tiltakshaver i utgangspunktet ønsker å benytte. 13

14 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml 12) Dette prinsippet er anvendt i planen ved utforming av retningslinjer og bestemmelser for plassering og utforming av bebyggelse. Ved behandling av enkeltsaker skal forvaltningsmyndigheten også påse at det velges teknikker og metoder som er til beste for naturmangfoldet innenfor en rimelig økonomisk ramme. Hva som er de beste teknikker og rimelig økonomisk ramme må vurderes i hvert enkelt tilfelle ANNET LOVVERK Andre aktuelle lover finnes på Noen andre aktuelle lover er: Kulturminneloven Viltloven Friluftsloven Beite- og bufeloven Motorferdselsloven Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Jordloven RELEVANTE AREALPLANER Overordnete arealplaner som er relevante er først og fremst fylkesplan og kommuneplan. Fylkesplan for Troms Kapittel 4.2 har som delmål Troms skal være i front når det gjelder kunnskapsutvikling og forvaltning av miljø- og naturressurser. - I samme kapittel er det også sagt Biologisk mangfold, sårbare arter og landskapskvaliteter som er viktige i Troms, må kartlegges og sikres. - Disse målene skal blant annet nås ved å fremme helhetlig arealforvaltning som ivaretar biologiske og andre naturverdier som grunnlag for verdiskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. Forvaltningsplanen bidrar til å oppnå målene i fylkesplanen. Kommuneplanens arealdel for Kvænangen er ikke rullert siden I planen fra den gang har øyene status som foreslått verneområde GENERELLE RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OG SAKSBEHANDLING Det er viktig å være oppmerksom på at forvaltningsplanen i seg selv ikke gir hjemmel for å gi tillatelse til tiltak i landskapsvernområdet. Søknader om tillatelse til tiltak i verneområdet må derfor vise til verneforskriften, eller dispensasjon etter naturmangfoldloven dersom det ikke finnes hjemmel for tillatelse i forskriften Retningslinjer beskrevet under de enkelte brukerinteressene i kapittel 5 angir hvilke tiltak som krever tillatelse/dispensasjon. Kapittel 5 angir også hvilke andre tillatelser som kreves for ulike tiltak. Søker kan ikke iverksette tiltaket før alle nødvendige tillatelser/dispensasjoner er gitt. Søknad Alle søknader om tiltak som krever tillatelse etter verneforskriften eller dispensasjon etter naturmangfoldloven 14

15 skal sendes Fylkesmannen i Troms. Også andre tiltak enn de som er beskrevet i kapittel 5 kan være søkepliktige. Søker som er i tvil om et tiltak krever tillatelse eller dispensasjon kan kontakte Fylkesmannen for å få veiledning. Søknad om byggetillatelse skal søker selv sende direkte til kommunen. Saksgang Søknader skal som hovedregel behandles etter det strengeste lovverket først. Som oftest vil dette være verneforskriften og naturmangfoldloven. Annet lovverk kan ikke overstyre avslag etter verneforskriften. I tilfeller der det blir gitt avslag etter verneforskriften er det ikke behov for å behandle søknader etter annet lovverk. Dersom Fylkesmannen finner at det er grunnlag for å gi tillatelse eller dispensasjon skal Fylkesmannen også vurdere om tiltaket i tillegg krever tillatelse etter annet lovverk. I så fall vil Fylkesmannen videresende søknaden til rett myndighet eller orientere søker om hvor søknad skal sendes. Myndighet etter annet lovverk, slik som kulturminneloven, kan avslå en søknad selv om Fylkesmannen vurderer at det kan gis tillatelse etter verneforskriften. Byggesøknad bør ikke behandles av kommunen før Fylkesmannen har vurdert søknaden etter verneforskriften. Tillatelse I tilfeller der Fylkesmannen gir tillatelse etter verneforskriften og naturmangfoldloven, men der det i tillegg kreves tillatelse etter mindre strengt lovverk, slik som byggetillatelse etter plan- og bygningsloven, kan saken behandles etter slikt lovverk så snart Fylkesmannen har informert rett myndighet om sitt vedtak. Vilkår og brudd på vilkår Fylkesmannen kan gi vilkår for tillatelse/dispensasjon, og påse at tiltaket gjennomføres i tråd med tillatelsen. Om et tiltak gjennomføres i strid med tillatelse, eller ved brudd på vilkår kan Fylkesmannen vurdere om saken skal behandles på nytt, og om vedtaket skal omgjøres. Ved grove brudd bør vedtaket omgjøres og tillatelse inndras. Eventuelle tidligere brudd på vilkår skal også vektlegges ved behandling av nye søknader. Klage ved avslag etter verneforskriften eller naturmangfoldloven Dersom Fylkesmannen avslår søknad etter verneforskriften eller naturmangfoldloven, kan vedaket påklages til Direktoratet for naturforvaltning. Klage skal likevel sendes til Fylkesmannen, som skal forberede klagen for direktoratet. Fylkesmannen skal vurdere om klagen gir opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre klagen. Dersom Fylkesmannen ikke omgjør klagen skal Fylkesmannen sende den videre til Direktoratet for naturforvaltning, som fatter endelig vedtak. Klage ved avslag etter annet lovverk I tilfeller der Fylkesmannen har funnet grunnlag for å gi tillatelse eller dispensasjon, men myndighet etter annet lovverk avslår en søknad skal klage sendes til den instansen som har avslått søknaden. Søker som er i tvil hvor klage skal sendes kan kontakte Fylkesmannen for å få veiledning. Kopimottakere Kvænangen kommune, Statens naturoppsyn og kulturminnemyndighetene skal ha tilsendt kopi av alle tillatelser og dispensasjoner som forvaltningsmyndigheten gir i landskapsvernområdet OPPFØLGING AV ULOVLIGHETER HÅNDHEVING OG SANKSJONER For å ivareta verneformålet og verneverdiene er det viktig at ulovligheter følges opp. Statens naturoppsyn vil reagere med politianmeldelse eller informasjon dersom ulovlige forhold blir avdekket. Oppsynet vil også rapportere ulovlige forhold til forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har også et selvstendig ansvar for å reagere på ulovligheter som blir kjent. Avhengig av hvilken type ulovlighet det dreier seg om kan 15

16 forvaltningsmyndigheten benytte håndhevingsreglene i naturmangfoldlovens kapittel IX, eller politianmelde forholdet. Naturmangfoldlovens kapittel IX gir bestemmelser om forvaltningens midler til å håndheve loven og vedtak truffet i medhold av loven og verneforskriften, og om sanksjoner ved overtredelse av loven. Håndhevingsregler Naturmangfoldloven angir regler som forvaltningen kan bruke for å håndheve bestemmelsene i naturmangfoldloven. Fylkesmannen er delegert myndighet etter disse bestemmelsene. Håndhevingsreglene angir at myndighetene har anledning til å gi den ansvarlige pålegg om å rette eller stanse ulovlige forhold eller uforutsette miljøkonsekvenser av lovlig aktivitet. Reglene gir også myndighetene anledning til å sørge for nødvendige tiltak for den ansvarliges regning, dersom pålegg eller plikter ikke blir fulgt opp av den ansvarlige. Myndighetene har anledning til å pålegge tvangsmulkt for å sikre at regler eller pålegg følges. Naturmangfoldloven 69 gir myndigheten hjemmel til å pålegge en ansvarlig å stanse pågående ulovlige arbeider og/eller gjøre vedtak om å rette opp ulovlige forhold. Naturmangfoldloven 70 retter seg mot uforutsette miljøkonsekvenser av virksomhet som i utganspunktet er lovlig. I slike tilfeller har den ansvarlige selv ansvar for å rette opp skaden. Myndighetene kan også pålegge den ansvarlige å rette opp uforutsette skader dersom det kan skje uten vesentlig ulempe for den ansvarlige. Naturmangfoldloven gir myndighetene mulighet til å sette i verk tiltak på andres eiendom for den ansvarliges regning dersom pålegg om oppretting etter 69 og 70 ikke blir etterkommet. Myndighetene kan også sette iverk tiltak på andres eiendom dersom det haster av hensyn til naturmangfoldet eller det ikke kan påvises noen ansvarlig. Naturmangfoldloven 73 gir myndighetene anledning til å fastsette tvangsmulkt for å sikre at bestemmelsene i loven blir gjennomført. Dette kan være aktuelt dersom pålegg om retting eller unnlatelse av å følge opp en plikt ikke blir etterkommet. Tvangsmulkt kan gis som engangsbeløp eller løpende så lenge overtredelsen varer. Sanksjoner Sanksjonsmidlene i naturmangfoldloven er miljøerstatning og straff. Naturmangfoldloven 74 gir myndighetene anledning til å pålegge miljøerstatning for overtredelse av bestemmelsene i loven, eller overtredelse av annet lovverk som får betydning for gjennomføring av mål og prinsipper i naturmangfoldloven. Miljøerstatning regnes ikke som straff, men er en regel om objektivt erstatningsansvar etter pålegg fra myndighetene uten bruk av rettsapparatet. Myndighet for bestemmelsen er Direktoratet for naturforvaltning. Naturmangfoldloven 75 angir strafferammen for overtredelse av konkrete bestemmelser. Strafferammen er bot eller fengsel inntil ett år. For grove overtredelser er strafferammen fengsel inntil tre år. 16

17 3. OMRÅDEBESKRIVELSE Skorpa-Nøklan landskapsvernområde består av øyene Skorpa og Nøklan, og de to Høyholman, i Kvænangen kommune. Øyene ligger midt i fjorden Kvænangen utenfor Storstraumen. Det er god utsikt til Skorpa og Nøklan fra E6 over Kvænangsfjellet. Det finnes spor etter bosetning helt tilbake til yngre steinalder på øyene, men i dag er det ikke fast bosetning i landskapsvernområdet og innmarka er ikke lengre i drift. Høsten 1944 ble alle bygninger på Skorpa og Nøklan, unntatt kirka på Skorpa, brent ned til grunnen. Det meste av dagens bebyggelse er oppført mellom 1945 og Bygningsmassen består av både gårdsbebyggelse og hytter som brukes til fritidsformål. Terrenget på Nøklan preges over store deler av øya av klipper og berg som faller bratt mot sjøen. I sørenden, ved Nøkkeleidet midt på øya og i nordenden finnes flatere områder som er bebygd og har vært brukt som innmark. Nøklan er bevokst med bjørk og furu. Mange steder ligger det kalkfjell i dagen. Særlig har nordenden et imponerende landskap med store skråstilte heller av dolomitt. Vegetasjonen er preget av den kalkrike berggrunnen, med reinrosedominert kalkbjørkeskog med innslag av furu. Høyeste punkt på Nøklan er 146 meter over havet. Figur 1. Skorpa-Nøklan landskapsvernområde Skorpa har en bratt nordvestside, stedvis med berg rett i sjøen. Nordøst-, øst- og sørsiden har slakere terreng med skogkledte lier. Bjørkeskog er dominerende skogstype, men det finnes også noe furuskog på øya. I sørøst har Skorpa samme berggrunn som Nøklan med noe kalkfjell i dagen. Skogen er stedvis tett og frodig, men det finnes også partier med fattig, tørr heivegetasjon og åpne myrer. Gammel innmark finnes flere steder på sørog østsiden av øya. Det er flere vann og tjern på Skorpa. Høyeste punkt er 307 meter over havet. 17

18 Høyholman er to nakne holmer med et samla areal på 380 daa like nord for Nøklan. Den østligste, Sauholmen, er 57 meter over havet mens Værholmen er 49 meter over havet. Holmene har tidligere vært bebodd og det finnes hustufter, trolig fra 1800 tallet på Sauholmen, mens det skal finnes steinaldertufter på Værholmen. 18

19 4. NATURKVALITETER OG VERNEVERDIER 4.1 GEOLOGI Berggrunn Berggrunnen i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde er dominert av dolomittmarmor på Nøklan, sørøstre del av Skorpa og Høyholman. Øst på Nøklan er det et belte med sedimentære bergarter som siltstein, leirskifer og kvartssandstein. Nordlige del av Skorpa består vesentlig av sandstein med kvartsittlag. Sørvest på Skorpa er det et mindre område med gneis. Bergartene er ca 700 millioner år gamle. Figur 2. Berggrunn i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. Løsmasser Løsmasser er jord- og grusmasser som ligger løst over fast fjell. Løsmassene kan bestå av løsrevne og nedbrutte stykker av mineraler eller bergarter, skjellsand eller planterester i form av torv. Over store deler av Skorpa, Nøklan og Høyholman finner man kun bart fjell med et tynt løsmassedekke. De områdene med tykkere løsmasseavsetninger er også de områdene som har vært bebygd og dyrket. Avsetningene er først og fremst marine strandavsetninger og tynnere hav-/strandavsetninger. Unntakene fra dette er Sandøra som er randmorene, og et mindre område med tynt humus-/torvdekke ovenfor Gammelgården. 19

20 Figur 3. Løsmasser i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. I de områdene der det ikke finnes løsmasseavsetninger er det enten fjell i dagen, eller fjell som er dekket av et lag av organisk materiale og vegetasjon. Geomorfologi/landskapsformer Landskapet på Nøklan er særpreget med spisse, vertikale dolomittrygger. Også på Høyholman finnes dolomittklipper. På vestsiden av Brennberget på Nøklan kan man tydelig se gamle strandlinjer i fast fjell. Disse strandlinjene, eller bølgeslagmerkene, ble slitt ut av havet den gang landet lå lavere enn det er i dag. Både dolomittlandskapet, som er helt spesielt i norsk sammenheng, og bølgeslagmerkene regnes som geologisk interessante. Skorpa har avrundete former med en del bart fjell i dagen spesielt i de høyere områdene nordover på øya. I nordvest faller terrenget i bratte klipper ned mot havet fra omkring 100 moh. 4.2 LANDSKAP I verneforskriften er formålet med vernet beskrevet som å bevare to særpregete øyer og to holmer med deres natur- og kulturlandskap ( ). I forbindelse med vernevedtaket ble det også lagt til grunn at mangfold av naturtyper og karakteristiske dolomittformasjoner gjør øyområdet til en særpreget landskapsmessig enhet. Naturlandskap er de deler av landskapet som er lite påvirket av menneskelig bruk, og der utviklingen i hovedsak styres av naturlige prosesser. Kulturlandskapet er de delene av landskapet som er formet av menneskelig bruk over tid. Skorpa-Nøklan landskapsvernområde hører til landskapsregion 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms (Nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS). Fjordtrauet som landskapsform og selve fjorden som dominerende landskapselement er karakteristisk for regionen. Innenfor regionen er omtrent 40 % av all tidligere dyrket mark 20

21 gått ut av drift. På grunn av dette er det tradisjonelle kulturlandskapet på vikende front, og lauvskogen på vei tilbake. Typisk bebyggelse er små gårder langs strandlinja. Nord-Troms skiller seg ut fra resten av regionen ved at all eldre bebyggelse her ble brent i På Skorpa og Nøklan finner vi alle disse landskapselementene. Når det gjelder dyrket mark drives ikke noe av den gamle innmarka lengre. Det aller meste av bebyggelsen på Skorpa og Nøklan er ført opp i løpet av de 20 første årene etter krigen. Fordi øyene ble fraflyttet på 1960-tallet er mange av bygningene også lite endret etter at de ble satt opp. Karakteristiske trekk i naturlandskapet er geologiske landskapselement som rasmarker og strandberg. Det samme er dolomittformasjonene og bølgeslagmerkene på Nøklan. Kalkskogen og vegetasjonen er også vesentlige elementer i naturlandskapet. Ut fra dette danner natur- og kulturlandskapstypene i samspill landskapsverdiene som er lagt til grunn for vern av området UTFORDRINGER VED FORVALTNING AV LANDSKAPSVERDIENE Trusler mot naturlandskapet er først og fremst fysiske inngrep, mens kulturlandskapet i tillegg trues av en stadig tiltakende gjengroing. Det er gjengroingen som i dag utgjør den største utfordringen i forhold til å ivareta et åpent kulturlandskap i landskapsvernområdet. Tiltakende forfall på deler av bygningsmassen påvirker også kulturlandskapet negativt. At det ikke lengre drives aktivt jordbruk i landskapsvernområdet gjør det til en utfordring å oppfylle den delen av verneformålet som går på bevaring av kulturlandskapet. Sauebeite bidrar likevel til å bremse gjengroingen på Nøklan. Fysiske inngrep som kan påvirke landskapsbildet vil først og fremst være oppføring av hytter og andre bygninger. Tilrådninger Troms fylkeskommune og Sametinget har gitt omkring bebyggelse på øyene er i hovedsak å vedlikeholde eksisterende bygningsmasse, og etter behov omdisponere fjøs og uthus fremfor å bygge nytt. Dette for å beholde den typiske gårdsstrukturen i gjenreisningsbebyggelsen. 4.3 NATURTYPER Innenfor landskapsvernområdet er det et mangfold av naturtyper. Dette er både kulturpåvirkete naturtyper i tilknytning til gammel innmark, ulike naturtyper i skog og naturtyper i tilknytning til åpent fjell slik som strandberg og rasmarker. Verdifulle naturtyper kartlegges og verdisettes etter et nasjonalt system. Kunnskapen om de mest kulturpåvirkete naturtypene i landskapsvernområdet er god, etter at det ble gjennomført ny kartlegging i Det ble avgrenset 19 verdifulle naturtypelokaliteter (tabell 1 og figur 4). Områder som er mindre godt kartlagt er først og fremst kalkskogområdene på Nøklan, og det kan også finnes noen kalkskog- og rasmarklokaliteter på Skorpa som ikke er kartlagt. Nordøst på Nøklan er det også en antatt kalksjølokalitet som ikke er dokumentert. Av de kartlagte naturtypene er slåttemark kategorisert som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper. Direktoratet for naturforvaltning har derfor laget en handlingsplan for bevaring av naturtypen. Som slåttemark regnes arealer som ble drevet etter gamle tradisjoner før oppdyrking og gjødsling ble vanlig. Av kalkskogene er kalkfuruskog kategorisert som nær truet i Norsk rødliste for naturtyper. Kalkskog er på nasjonalt nivå også aktuell som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Det vil i så fall innebære at naturtypen skal få økt beskyttelse i Norge. 21

22 Definisjon av slåttemark: Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. De er oftest overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke gjødslet på moderne vis. De blir gjerne slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. De er urte- og grasdominert og oftest meget artsrike. De kan være åpne eller tresatt, såkalt lauveng. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttemark (slåttemyr). (Handlingsplan for slåttemark, Direktoratet for naturforvaltning 2009) Tabell 1. Oversikt over kartlagte naturtyper i Lok.nr. Sted Beliggenhet Naturtype Verdi 1 Neset Skorpa Slåttemark C (lokal) 2 Vågen Skorpa Slåttemark C (lokal) 3 Sandøyra Skorpa Slåttemark C (lokal) 4 Storsletta Skorpa Slåttemark C (lokal) 5 Amorsletta Skorpa Slåttemark C (lokal) 6 Gammelgården, Solvang Skorpa Slåttemark C (lokal) 7 Skolevollen Skorpa Høystaudeskog C (lokal) 8 Skorpa sørøst Skorpa Rike strandberg A (nasjonal) 9 Skorpa sør Skorpa Kalkskog B (regional) 10 Øvrevatnet Skorpa Kalkskog C (lokal) 11 Breibenkan Skorpa Rasmark A (nasjonal) 12 Småslettfjellet Skorpa Rasmark A (nasjonal) 13 Ytterbukt Nøklan Slåttemark C (lokal) 14 Ytre Nøklan Nøklan Slåttemark C (lokal) 15 Nøklanhamn Nøklan Slåttemark C (lokal) 16 Undervoll, Indre Nøklan Nøklan Slåttemark C (lokal) 17 Nøkkeleidet Nøklan Slåttemark B (regional) 18 Nøkkeleidet sør Nøklan Rasmark A (nasjonal) 19 Værholmen Høyholman Slåttemark B (regional) UTFORDRINGER VED FORVALTNING AV NATURTYPER Forskjellige naturtyper har ulike krav til bruk og skjøtsel for at naturtypen ikke skal forringes. Generelt er det slik at naturtyper som har oppstått på grunn av en spesiell bruk er avhengige av at bruken fortsetter for at naturtypen skal bestå. Naturtyper som har utviklet seg ved naturlige prosesser bevares best om de naturlige prosessene får fortsette uforstyrret. Av de kartlagte naturtypelokalitetene innenfor Skorpa-Nøklan landskapsvernområde har de 12 lokalitetene med slåttemark behov for skjøtsel om de ikke skal gro igjen. De øvrige kartlagte naturtypene vil kunne bestå i lang tid så lenge de ikke utsettes for fysiske inngrep. Enkelte av disse, og spesielt kalkskogene er imidlertid 22

23 sårbare på den måten at sterk beiting kan påvirke artssammensetningen innenfor disse. Se også kapittel og kapittel 6. Slåttemark All kulturmarka på Skorpa er i dag utsatt for sterk gjengroing med lite spor etter beiting. På Nøklan der det beiter sau har mange av de gamle slåttemarkene fått et sterkt preg av beitemark. For å ivareta naturtypen er begge disse situasjonene en utfordring, og det er nødvendig med tiltak i form av restaurering og skjøtsel. Etter en periode med restaurering vil det være behov for årlig slått. Der det beiter sau er det også nødvendig med nye gjerder rundt lokaliteter som skal skjøttes. Fordi det dreier seg om mange lokaliteter og at arealet samlet er stort vil det kreve store ressurser å restaurere og skjøtte alle de gamle slåttemarkene. Det er vanskelig å se for seg skjøtsel i et slikt omfang. Mer realistisk er det å velge ut noen egnete lokaliteter for restaurering og skjøtsel. Planen legger derfor opp til skjøtsel av 25 % av arealet på slåttemarkene som ble kartlagt i Se også kapittel 4.7 bevaringsmål og kapittel 6.2 skjøtsel. Kalkskog og andre kalkbetingete naturtyper Det kan også knytte seg seg utfordringer til forvaltning av kalkskog og andre kalkbetingete naturtyper. Utfordringen til disse vil være å påse at beiting ikke fører til reduksjon av artsmangfoldet. Reduksjon av artsmangfold vil være i strid med plantelivsfredningen i landskapsvernområdet. Planen legger derfor opp til overvåkning av effekter av beiting. Se også kapittel og kapittel 6. Figur 4. Kartlagte naturtypelokaliteter i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. A: Nasjonal verdi, B: Regional verdi, C: Lokal verdi. 23

24 4.4 PLANTELIV På Nøklan er kalkbjørkeskog dominerende skogtype. Stedvis har kalkbjørkeskogen betydelig innblanding av furu, og det er også områder med furuskog. I kalkskogen er skogbunnen dominert av lyngarter, men den er også rik på kalkkrevende fjellplanter og kalkkrevende arter som behøver mer varme. På Nøklan finnes kulturbetinget vegetasjon i sør, midt på og nord på øya. Rasmarker dominert av reinrose finnes ved Nøkkeleidet/- Nøkkelhamn. På Skorpa er det mindre fragmenter med kalkbjørkeskog og større variasjon i vegetasjonstyper. Det inngår et spekter av bjørkeskogstyper fra tørre til frodige. Blåbærsmåbregnebjørkeskog er den arealmessig viktigste. Det finnes også litt furuskog av lyngtype og litt myr, fra fattig til ekstremrik. Over skoggrensa er det fjellhei, mens reinrosehei bare forekommer i lavlandet. En enkeltart som finnes på både Skorpa og Nøklan og som er nevnt spesifikt i verneformålet er krypsivaks. Krypsivaks er rødlistet i Norge som sårbar (VU). Arten er tidligere registrert på minst fem lokaliteter på Nøklan og to på Skorpa. I 2011 ble arten også påvist innenfor tre nye naturtypelokaliteter på Skorpa. Krypsivaks finner man først og fremst i dolomittområdene på øyene, gjerne i rasmarker. Det er ikke spesielle behov for skjøtsel for å bevare voksestedene for krypsivaks. Imidlertid må voksestedene beskyttes mot tekniske inngrep. Siden arten er med på den norske rødlista, inngår i verneformålet og i Troms kun forekommer nordøst i fylket, regner vi den som en regionalt viktig art. Planen fastsetter derfor bevaringsmål, og opplegg for overvåkning av krypsivaks. I forbindelse med naturtypekartleggingen ble det registrert forekomst av tromsøpalme på gårdene Storsletta og Amorsletta. Lokalt er det kjent at tromsøpalme også finnes i Vågen på Skorpa og Myrvoll på Nøklan. Tromsøpalme er en fremmed art i Norge UTFORDRINGER VED FORVALTNING AV PLANTELIVET Innenfor landskapsvernområdet gjelder en særskilt plantelivsfredning på hele Nøklan og på Skorpa sørøst for en linje fra Sandøra til Amorsletta. Plantelivsfredningen innebærer i følge verneforskriften at vegetasjon knyttet til kalkbjørkeskog iblandet furu, kalkbetinget vegetasjon og kulturbetinget engvegetasjon, er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. I praksis betyr plantelivsfredningen at forvaltningen må legges opp slik at det ikke gjøres inngrep i kalkskogområdene eller andre kalkrike naturtyper slik som rasmarker og rike strandberg. For kulturbetinget engvegetasjon er utfordringen å sikre en bruk som fremelsker naturtyper der slik vegetasjon forekommer. I første rekke gjelder dette slåttemarkene. Som beskrevet i kapittel 4.3 Naturtyper er det nødvendig med restaurering og skjøtsel for å ivareta slåttemark med kulturbetinget engvegetasjon. For sauebeite innebærer plantelivsfredningen at beitepresset ikke må bli så hardt at artsmangfoldet blir redusert i kalkskogområdene, andre kalkrike naturtyper eller kulturbetingete engsamfunn. Planen legger derfor opp til å utarbeide et overvåkningsopplegg, og starte overvåkning av effekter av sauebeite. Dette er også beskrevet i kapittel 6.2. Plantelivsfredningen innebærer også at det ikke er tillatt å innføre nye plantearter til landskapsvernområdet. Dette gjelder også hageplanter siden flere slike har potensial for å spre seg i naturen, og å fortrenge lokale arter. Tromsøpalme er en slik fremmed art som kan spre seg i naturen. Tromsøpalme er derfor tatt med i Norsk svarteliste Svartelista er en vurdering av hvor stor risiko det er for at ulike fremmede arter kan være til skade og fortrengsel av lokale arter. Tromsøpalme er vurdert å utgjøre høy risiko for skade på lokale arter. Det vil være i strid med plantelivsfredningen å tillate at tromsøpalme får fortsette å spre seg i landskapsvernområdet. Planen legger derfor opp til å fjerne tromsøpalme fra Skorpa og Nøklan. 4.5 FUGLE- OG DYRELIV Både Skorpa, Nøklan og Høyholman har i alle år vært viktige hekkeområder for sjøfugl. Dette er dokumentert gjennom at deler av Skorpa og Nøklan flere ganger har vært fredlyst som egg- og dunvær. Nøklan gnr/bnr 40/1 24

25 ble fredlyst i 1880, mens gnr/bnr 40/2 ble fredlyst i Skorpa gnr/bnr 41/3 og 41/4 ble fredlyst i 1856, og gnr/bnr 41/5 og 41/6 ble fredlyst i 1880 og Den gamle verneformen med fredlysning opphørte ved innføring av viltloven i Øyene har vært viktige særlig for ulike måsearter, men også for ærfugl og teist. Sammensetning og fordeling av måseartene har over tid endret seg, både generelt i Kvænangen og også innenfor landskapsvernområdet. Krykkje som tidligere var en tallrik hekkefugl finnes ikke lengre i området, mens fiskemåse har gått betydelig tilbake. En annen markert endring er færre hekkende gråmåser på Nøklan og betydelig flere på Høyholman. Kolonier av rødnebbterne etablerer seg på øyene når mattilgangen er god. I landskapsvernområdet finnes rype, orrfugl, mange arter andefugl, lommer, vadere og spurvefugl. Spesielt på Skorpa gir stor variasjon i biotoper med bl.a. ferskvatn og myrer, samt liten forstyrrelse, grunnlag for et rikt fugleliv. Skorpa er den eneste øya i Troms hvor det er registrert firfisle UTFORDRINGER VED FORVALTNING AV FUGLE- OG DYRELIV Fugle- og dyrelivet er ikke en del av verneformålet for landskapsvernområdet, og verneforskriften har ingen særbestemmelser om dette. Forvaltningen av disse artene styres derfor av bestemmelsene i naturmangfoldloven og viltloven. For jakt og sanking av egg gjelder samme bestemmelser som utenfor landskapsvernområdet. I dag synes det ikke å være spesielle utfordringer til forvaltning av fugle- og dyreliv i landskapsvernområdet. At flere måser foretrekker å hekke på Høyholman og færre på Nøklan kan imidlertid ha sammenheng med oppslag av mer krattskog på Nøklan. Dette finnes det imidlertid lite dokumentasjon for. Årsaken til at krykkje ikke lengre hekker i landskapsvernområdet har trolig sammenheng med en generell bestandsnedgang hos arten, og ikke med forhold innenfor landskapsvernområdet. Planen legger ikke opp til tiltak rettet mot fugle- eller dyreliv. 4.6 KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Kulturminneloven 2, 4 og 20 Kulturminneloven definerer kulturminner som: Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminneloven bruker også begrepet kulturmiljø om: Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter loven regnes alle kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år som automatisk fredet. Kulturmiljøer er ikke fredet i seg selv, uten at det er fattet et vedtak om det. Slikt vedtak er ikke gjort for kulturmiljøene i landskapsvernområdet. I landskapsvernområdet finnes tre kategorier kulturminner: Førreformatoriske kulturminner (eldre enn 1537) Samiske kulturminner eldre enn 100 år. Nyere tids kulturminner Førreformatoriske kulturminner Førreformatoriske kulturminner, eller kulturminner fra før 1537, er vesentlig spor etter bosetning i yngre steinalder både på Skorpa, Høyholman og Nøklan. Gjennom undersøkelser i 2011 ble det også påvist kulturminner som trolig skriver seg fra jern- eller mellomalder på Nøklan, og et nytt steinalderfunn på Skorpa. Omfanget av førhistorisk bosetning har trolig vært større enn det som er påvist gjennom de undersøkelsene som ble gjort av Troms fylkeskommune og Sametinget i En del slike kulturminner kan også ha gått tapt gjennom nyere tids oppdyrking og bosetning. Kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven. 25

26 Samiske kulturminner Både Nøklan og Skorpa har hatt samisk bosetning, og mange av kulturminnene på øyene knyttes opp mot samisk bruk. Dette dreier seg både om kirkegårder, tufter etter naust, fjøs, hus og gammer av ulike slag, og også rydningsrøyser, steingjerder, åkre og surforgroper. Kunnskap om samiske kulturminner er dokumentert gjennom registreringer utført av Sametinget og Troms fylkeskommune i Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven. Blant de samiske kulturminnene er kirkegårdene på Skorpa betydningsfulle kulturminner som forteller om Skorpas sentrale rolle i Kvænangens historie. De er viktige og vakre elementer i kulturlandskapet og kulturmiljøet i Vågen. På 1980-tallet ble gjerdet rundt kirkegården i Kirkegårdsvika satt i stand, men ellers har det vært gjort lite vedlikehold eller skjøtsel av de gamle kirkegårdene. Nyere tids kulturminner Som nyere tids kulturminner regnes her samiske kulturminner nyere enn 100 år, og andre kulturminner fra etter Av nyere tids kulturminner er bygninger og andre objekter fra etter 1945 dominerende innenfor landskapsvernområdet. Disse kulturminnene gir et godt bilde av de dramatiske hendelsene ved brenningen av Nord-Troms og Finnmark høsten 1944, og ikke minst av gjenreisningen etter krigen. Bygningene er typiske for gjenreisningsbebyggelsen, og de fleste av gårdene i landskapsvernområdet er gode eksempler på gjenreisningsarkitektur. Siden fraflytting av øyene startet kort tid etter gjenreisningen er mange av de gjenværende bygningene lite endret etter at de ble bygd. Blant de nyere kulturminnene har Troms fylkeskommune også trukket fram at veien fra Gammelgård til Sandøra på Skorpa har store kvaliteter. Fylkesmannen vurderer veien som et viktig element i kulturlandskapet på øya. Nyere tids kulturminnerer er ikke fredet så lenge kulturminnemyndighetene ikke har gjort et formelt fredningsvedtak. Troms fylkeskommune anser likevel alle stående enkeltbygninger oppført før 1960 som verneverdige. Kulturmiljøer Etter registreringene i 2011 og 2012 beskrev Troms fylkeskommune og Sametinget 15 ulike kulturmiljøer i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. Avgrensning og verdivurdering av kulturmiljøene er gjort av Sametinget (figur 5). I 13 av kulturmiljøene er dagens bebyggelse inkludert. I tillegg er det kartfestet kulturmiljøer i Blomsterbukta og Ytterbukta på Nøklan. Også på Høyholman finnes det kulturmiljøer, men disse er ikke avgrenset. Kulturmiljøene omfatter, i tillegg til bebyggelsen, også innmarka og registrerte kultuminner i tilknytning til gårdene. Typer og sammensetning av kulturminner forteller om leveviset og ressursutnyttelsen i fiskerbondekulturen. Den typiske gården har ei båtstø, et naust og et gangspill nede ved sjøen, mens selve gårdstunet består av våningshus, fjøs og et eller flere uthus. Opp mot utmarksgjerdet har det ofte vært et sommerfjøs, og i tillegg finnes melkekjølere og brønner. Det samlete miljøet av bygninger og kulturminner i landskapsvernområdet har stor kulturhistorisk interesse. Sametinget har vurdert Vågen og Sandøra på Skorpa, og Undervoll, Singelbukta, Blomsterbukta, Nøkkeleidet, Nøklanhamn og Neset (Ytternøklan) på Nøklan som de mest verdifulle kulturmiljøene. I tillegg til disse har Troms fylkeskommune trukket fram Gammelgård, Solvang og Skjærnes som et kulturmiljø av høy verdi. Sametingets verdivurdering (figur 5) er basert på Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003). Her blir ulike miljø rangert etter nasjonal, regional og lokal verdi. Alle automatisk freda kulturminner er er i følge Riksantikvaren av nasjonal verdi. Kulturmiljøer med automatisk freda kulturminner får dermed nasjonal verdi. Regional verdi er knyttet til det som er særegent med regionen, herunder sjeldne kulturminner som kan være vanlige ellers i landet. Det er også verdt å merke seg at lokal verdi 26

27 ikke betyr lav verdi, men kulturminner som viser historie og utvikling, ressursutnytting, tidsdybde, stor symbolverdi osv. Tabell 2. Fredete kulturminner i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. ID-nummer som starter med ID er eldre registreringer i kulturminnedatabasen Askeladden. ID-nummer merket Lok er lokal ID benyttet av Troms fylkeskommune og Sametinget ved nye registreringer i 2011 og Koder for status: AF-S: automatisk fredet samisk, AF-FR: automatisk fredet førreformatorisk, LK: listeført kirke Se også vedlegg 1. Kulturminnene i tabellen er vist i figur 5-7 og figur 9-15 i vedlegget. Vedlegget viser også øvrige registrerte kulturminner. ID Sted Øy Kulturminne Status ID87933 Vågen Skorpa Vågen kirkegård AF-S ID85476 Vågen Skorpa Skorpa kirke LK S5 K32 (Lok) Vågen Skorpa Fjøstuft AF-S S5 K30 (Lok) Vågen Skorpa Tuft etter kirkestue AF-S S5 K29 (Lok) Vågen Skorpa Halvdanvollen (hustuft) AF-S S5 K20 (Lok) Vågen Skorpa Tuft etter kirkestue AF-S ID59966 Vågen Skorpa Hestevika kirkegård AF-S ID87934 Vågen Skorpa Vassbakken kirkegård AF-S ID87932 Vågen Skorpa Kirkegårdsvika kirkegård AF-S ID27174 Sandøra Skorpa Tufter fra steinalder AF-FR S6 K13 (Lok) Sandøra Skorpa Tufter fra steinalder AF-FR ID27173 Sandøra Skorpa Nausttuft fra jern- eller mellomalder AF-FR N1 K6 (Lok) Undervoll Nøklan Nausttuft fra jern- eller mellomalder AF-FR N1 K11 (Lok) Undervoll Nøklan Hustuft AF-S N3 K3 (Lok) Singelbukt Nøklan Syllsteinmur AF-S N3 K4 (Lok) Singelbukt Nøklan Tuft etter torvgamme AF-S N3 K10 (Lok) Singelbukt Nøklan Tuft etter eldre fjøs med jordkjeller AF-S N3 K12 (Lok) Singelbukt Nøklan Tuft etter torvgamme AF-S N3 K13 (Lok) Singelbukt Nøklan Rydningsrøyser AF-S N3 K16 (Lok) Singelbukt Nøklan Tuft etter torvgamme AF-S ID47163 Blomsterbukta Nøklan ID47164 Nøkkeleidet Nøklan 27 Kulturminnefelt med sju registrerte fornminner (FM) FM 1: Hustuft FM 2: Gammetuft FM 3: Gammetuft FM 4: Hustuft FM 5: Hustuft FM 6: Hustuft FM 7: Hustuft, mulig sjå/høyløe Kulturminnefelt: bosetning- aktivitetsområde Består av fem terasser med en sikker tuft og en usikker tuft. N4 K3 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Rund tuft med torvvoller AF-S AF-S AF-FR AF-S

28 ID Sted Øy Kulturminne Status N4 K4 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Firkantet tuft AF-S N4 K5 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Tuft av toromsstue med kjeller AF-S N4 K6 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan N4 K7a (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Åker med fem terasser. Overlapper delvis med ID Sannsynlig samme åker, men plassert noe ulikt på kart under forskjellige registreringer. Tuft. Sannsynlig samme tuft som er registrert innenfor ID 47164, men plassert noe ulikt på kart under forskjellige registreringer. N4 K10 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Eldre fjøstuft med nedgraving AF-S N4 K11 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Hustuft/Gammetuft AF-S N4 K12 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Tuft etter sommarfjøs AF-S N4 K13 (Lok) Nøkkeleidet Nøklan Mulige surforgroper AF-S N5 K1 (Lok) Nøkkelhamn Nøklan Tuft, mulig sommarfjøs AF-S N5 K9 (Lok) Nøkkelhamn Nøklan Rydningsrøys AF-S N5 K10 (Lok) Nøkkelhamn Nøklan Rydningsrøys AF-S N5 K21 (Lok) Nøkkelhamn Nøklan Oppmuring av flat stein AF-S N5 K22 (Lok) Nøkkelhamn Nøklan Gammetuft med ildsted AF-S N5 K24 (Lok) Nøkkelhamn Nøklan Steingjerde AF-S ID67492 Nøkkelhamn Nøklan Gálgu, sieidi AF-S N6 K3 (Lok) N6 K5 (Lok) N6 K6a (Lok) N6 K13 (Lok) N6 K14 (Lok) N6 K16 (Lok) N6 K26 (Lok) N6 K28 (Lok) Neset Ytternøklan Neset Ytternøklan Neset Ytternøklan Neset Ytternøklan Neset Ytternøklan Neset Ytternøklan Neset Ytternøklan Neset Ytternøklan AF-S AF-S Nøklan Steingjerde AF-S Nøklan Rydningsrøyser AF-S Nøklan Oppmurt røys AF-S Nøklan Steinmur ovenfor båtstø AF-S Nøklan Nausttuft AF-S Nøklan Steingjerde AF-S Nøklan Hustuft fra før 1900 AF-S Nøklan Tuft etter sommarfjøs AF-S ID56945 Ytterbukt Nøklan Tufter fra steinalder AF-FR ID37130 Værholmen Værholmen Kulturminnefelt med åtte registrerte hustufter fra steindalder. H1 K5 (Lok) Værholmen Værholmen Urgrav AF-S H1 K6 (Lok) Værholmen Værholmen Urgrav AF-S H1 K7 (Lok) Værholmen Værholmen Urgrav AF-S ID17598 Sauholmen Sauholmen Kulturminnefelt med fire registrerte hustufter. Nordvest for tuftene er det ryddet to båtstøer. AF-FR AF-S 28

29 Figur 5: Kulturmiljøer i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde verdisatt av Sametinget etter Riksantikvarens rettleder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003). Også på Høyholman finnes kulturmiljøer med freda kulturminner av nasjonal verdi. Kulturmiljø med en tydelig synlig tuft i Blomsterbukta på Nøklan. Foto: André Nilsen, Sametinget. 29

30 4.6.1 UTFORDRINGER FOR FORVALTNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØER En utfordring ved å bevare kulturmiljøene og kulturminnene er at bruken av området i dag er en annen enn den gang kulturmiljøene ble skapt. Gjengroing og mangel på vedlikehold gjør flere steder at både innmark og bebyggelse er i forfall. Vegetasjonen bidrar både til å endre kulturmiljøene og å skjule kulturminner. Kirkegårdene er av de større kulturminnene som er utsatt for av gjengroing, mens mindre enkeltminner enda lettere blir skjult av vegetasjon. Forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er i utgangspunktet kulturminnemyndighetenes ansvarsområde. Kulturminner er imidlertid også elementer i kulturlandskapet, og de helhetlige kulturmiljøene utgjør en vesentlig del av kulturlandskapet som som inngår i verneformålet. Forvaltning av verneområdet må derfor ivareta kulturminner både innenfor rammene av kulturminneloven, og i tråd med verneforskriften. Dette innebærer for det første at det ikke kan gjøres tiltak i verneområdet som påvirker automatisk fredete kulturminner. Siden mange av nyere tids kulturminner er vesentlige elementer i kulturlandskapet vil Fylkesmannen heller ikke kunne tillate tiltak som påvirker disse på en måte som gjør at landskapets art og karakter endres. Det vil være en utfordring både for eierne og forvaltningsmyndigheten å bevare kulturmiljøene og bebyggelsen mest mulig autentisk. Å opprettholde kulturmiljøene vil innebære en restriktiv holdning til å føre opp nye bygninger, og det må stilles krav til både utforming av bygninger og hvor slike eventuelt kan plasseres.videre kan enkelte oppleve vedlikehold etter antikvariske prinsipper 1 som mer arbeidskrevende og kostbart. Noen vil også kunne ha forventninger til at forvaltningsmyndighetene eller kulturminnemyndighetene skal bidra til ekstrakostnadene. Størrelsen på Fylkesmannens forvaltningsbudsjett er usikkert, og kan variere fra år til år. Forvaltningsbudsjettet er imidlertid ikke beregnet på antikvariske tiltak. Dette betyr at det i utgangspunktet blir eiernes eget ansvar å finansiere vedlikehold og andre tiltak på bygningsmassen. Imidlertid finnes også andre finansieringskilder som er aktuelle for ivaretakelse av verneverdige bygninger. De mest aktuelle er kulturminnefondet, midler til sikring av kulturminner fra Troms fylkeskommune og midler til skjøtselstiltak og verneverdige samiske bygninger fra Sametinget. Dette betinger imidlertid av eierne av bygningene er motiverte, og at de selv må søke om tilskudd til ivaretakelse av bygningene. 4.7 BEVARINGSMÅL Bevaringsmål er definisjon av en konkret tilstand man ønsker at en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmålene skal være mer presise enn verneformålet som er beskrevet i verneforskriften. Formål med bevaringsmålene er å kunne overvåke utviklingen, og måle tilstanden for noen av naturkvalitetene som er viktige for verneformålet. I planen har vi definert seks konkrete bevaringsmål (tabell 3). Tre av disse er for kulturspor, eller kulturminner, som utgjør vesentlige elementer i kulturlandskapet. De tre øvrige er for biologiske verdier der to er rettet inn mot verdier som er truet i kulturlandskapet. Bevaringsmål for slåttemark er fastsatt fordi naturtypen er truet både i verneområdet og i Norge generelt. Bevaringsmål i forhold til fremmede arter er fastsatt fordi tromsøpalme vil komme til å true både slåttemark og andre naturtyper om den får spre seg i landskapsvernområdet. Det tredje biologiske bevaringsmålet om krypsivaks er fastsatt fordi arten er spesielt nevnt som en del av verneformålet. Målet er at alle tilstandsvariablene som det er fastsatt bevaringsmål for skal være i tilstandsklasse god. Fem av de seks tilstandsvariablene befinner seg i 2012 i tilstandsklasse middels eller dårlig, mens tilstand for steingjerdene på Ytternøklan er usikker. Gjennom oppstart av overvåkning vil faktisk tilstand bli påvist. 1 Se også kapittel 5.1 om bebyggelse for mer om vedlikehold 30

31 Tiltakene som er angitt for hvert bevaringsmål skal brukes for å opprettholde god tilstand for tilstandsvariablene, og for å bedre tilstanden dersom overvåkningsresultatene viser tilstand middels eller dårlig. Forvaltningsmål Forvaltningsmål er et samlebegrep for alle målsettinger knyttet til et verneområde. Dette kan for eksempel være verdier/kvaliteter knyttet til areal, biologisk mangfold og naturtyper eller interesser knyttet til friluftsliv, brukerinteresser og næringsinteresser. Bevaringsmål er en presisering av forvaltningsmål knyttet til naturkvaliteter. (Områdevern og forvaltning. DN-håndbok nr 17. Direktoratet for naturforvaltning) Naturkvalitet Naturkvalitet er naturtyper, arter, geologi og landskap som skal bevares i et verneområde. Ett verneområde kan ha en eller flere naturkvaliteter som det er viktig å ta vare på. Naturkvalitetene framgår gjerne direkte av det overordnede verneformålet. I tillegg kan det være nødvendig å definere naturkvaliteter ut over verneformålet. Dette vil være aktuelt i verneområder der verneformålene er for generelle og for vage med tanke på naturkvalitetene. Ny kunnskap om f.eks. biologisk mangfold kan også ha kommet til etter at vernet ble etablert og verneformålet formulert. (Områdevern og forvaltning. DN-håndbok nr 17. Direktoratet for naturforvaltning) Bevaringsmål Bevaringsmål definerer den tilstanden en ønsker en naturkvalitet i verneområdet skal ha. Bevaringsmål skal være målbare. Det vil si at de skal presiseres gjennom mål for areal, nødvendige strukturer/prosesser og/eller forekomst av bestemte arter. (Områdevern og forvaltning. DN-håndbok nr 17. Direktoratet for naturforvaltning) Veien fra Gammelgård til Sandøra på Skorpa er et kulturminne med store kvaliteter og et viktig element i kulturlandskapet. Planen fastsetter bevaringsmål om å vedlikeholde veien etter antikvariske prinsipper. Foto: Olav Austlid, Troms fylkeskommune. 31

32 Tabell 3. Bevaringsmål for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde Kulturspor Tilstandsvariabler Bevaringsmål Metode for overvåkning KS-2 Steingjerder Steingjerder 2 på Neset på Registrering i felt hvert Ytternøklan skal ikke gro 5. år. igjen, og holdes fri for fysiske inngrep. KS-19 Ferdselsveg KS-22 Gravminne Vegen mellom Gammelgård og Sandøra på Skorpa skal være i god stand og vedlikeholdes etter antikvariske prinsipper. Fredete kirkegårder skal ikke gro igjen. Registrering i felt hvert 5. år. Gjenfotografering og evt. faste vegetasjonsruter. Registrering i felt hvert 5. år. Tilstandsklasse God: 100 % av steingjerdene er synlige og uten inngrep. Middels: 90-99% av steingjerdene er synlige og uten inngrep. Dårlig: < 90 % av steingjerdene er synlige og uten inngrep. God: Veglegemet er intakt over hele strekningen. Det er ikke gjort tekniske endringer i fyllinger eller stikkrenner. Vegen er åpen og fri for vedvekster. Middels: Veglegemet er delvis skadet på < 5 % av strekningen, eller det er gjort inntil 5 punktvise endringer i fyllinger eller stikkrenner. Dårlig: Veglegemet er delvis skadet på 5 % eller mer av strekningen, eller helt ødelagt på enkelte punkter, eller det er gjort mer enn 5 punktvise endringer i fyllinger eller stikkrenner. God: Gjengroingsarter av gress og urter forekommer ikke. Andel kratt <5 %. Middels: Gjengroingsarter av gress og urter forekommer på inntil 25 % av arealet. Andel kratt 5-12,5 %. Dårlig: Gjengroingsarter av gress og urter forekommer på mer enn 25 % av arealet. Kratt på mer enn 12,5 % av arealet. Aktuelle tiltak Slått av urter og gress. Rydding av vedvekster. Istandsetting av skadete parseller. Fjerne betongrør og restaurere stikkrenner etter opprinnelig teknikk. Rydde veien for vedvekster. Slått av urter og gress. Rydding av vedvekster. 2 Referanseverdi: Gjerder kartfestet av Troms fylkeskommune 2011, se vedlegg 1, figur 13 (Austlid og Johnsen 2012) 32

33 Bevaringsmål for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde Biologi Tilstandsvariabler Bevaringsmål Metode for overvåkning Slåttemark med bruksform (BF)=3 og bruksintensitet (BI)=3 Regionalt viktige arter Innslag av fremmede arter Areal med slåttemark i tradisjonell bruk skal økes til minst 25 % av referanseverdien 3. Kjente lokaliteter 4 for krypsivaks skal opprettholdes. Fremmede arter skal ikke forekomme. Ruteanalyse ved oppstart og hvert 5. år. Strukturert befaring hvert 2. år. Faste vegetasjonsruter. Registrering hvert 5. år. Enkel befaring. Årlig i forbindelse med bekjempelse. Tilstandsklasse God: Minst 25 % av slåttemark er i ekstensiv aktuell bruk (trinn 3). Øvrig slåttemark beites og ryddes for vedvekster ved behov. Middels: % av slåttemark er i ekstensiv aktuell bruk (trinn 3). Øvrig slåttemark beites og/eller ryddes for vedvekster ved behov. Dårlig: Mindre enn 20 % av slåttemark er i ekstensiv aktuell bruk (trinn 3). Øvrig slåttemark beites og/eller ryddes for vedvekster ved behov. God: Krypsivaks er påvist og forekommer på fire eller flere lokaliteter. Middels: Krypsivaks er påvist og forekommer på 2-3 lokaliteter. Dårlig: Krypsivaks forekommer på en eller null lokaliteter God: Fremmede arter forekommer ikke. Dårlig: Fremmede arter forekommer. Aktuelle tiltak Skjøtselsplaner for slåttemark i prioritert rekkefølge: Nøkkeleidet (N) Vågen (S) Sandøra (S) Neset (S) Nøklanhamn (N) Gammelgården og Solvang (S) Indre Nøklan (N) Amorsletta (S) Storsletta (S) Værholmen (H) Ytterbukt (N) Ytre Nøklan (N) Gjenfinne lokaliteter beskrevet av Engelskjøn og Skifte Bekjempelse av tromsøpalme på alle lokaliteter der arten forekommer. 3 Referanseverdi: Totalt 200 daa slåttemark i området kartlagt av Ecofact i 2011 (Arnesen 2012) 4 Referanseverdi: To lokaliteter påvist på Skorpa av Ecofact i 2011 (Arnesen 2012) 33

34 5. BRUKERINTERESSER 5.1 BEBYGGELSE STATUS BEBYGGELSE Innenfor landskapsvernområdet finnes det en betydelig mengde bygninger som spenner fra kirka på Skorpa via bolighus og hytter til fjøs, naust og andre uthus. De fleste av bolighusene holdes ved like, mens noen hus er preget av forfall. Uthusene er vedlikeholdt i ulik grad, mens de fleste bygninger som er oppført som rene hytter er i god stand. Fjøsene er enten i forfall eller brukes som lagerrom. Et lite antall av fjøsbygningene er delvis ominnredet til hytteformål. Skorpa kirke blir holdt ved like av Kvænangen kommune ved kirekvergen. Kirkevergen besørger også slått rundt kirka i forbindelse med årlig sommergudstjeneste. All gårdsbebyggelse er etterkrigsbebyggelse som er relativt lite endret etter at den ble bygd. Imidlertid er det utført vedlikehold i form av utskifting av vinduer, taktekking, panel og ny maling. Spesielt er det satt inn en del mer moderne vinduer enn de som sto i husene da de var nye. På vernetidspunktet var det plassert to campingvogner i landskapsvernområdet. Begge er av eldre dato og står fortsatt i verneområdet. Campingvogn ved siden av autentisk gjenreisningshus på Nøklan. Foto: Olav Austlid, Troms fylkeskommune MÅL OG UTFORDRINGER FOR BEBYGGELSE Forvaltningsmål Bygningsmassen skal ikke være skjemmende for kulturlandskapet. Beholde tunstrukturen på gårdene. 34

35 Selv om bygninger i seg selv ikke inngår i vernet, er kulturmiljøene med gårdsbebyggelsen vesentlige elementer i kulturlandskapet. Forvaltning av bebyggelsen henger derfor tett sammen med målet om å bevare autentiske kulturmiljøer. Dette punktet må derfor også leses i sammenheng med kapittel 4.6 om kulturminner og kulturmiljøer. For å bevare kulturmiljøene har kulturetaten i Troms fylkeskommune og Sametinget anbefalt at eksisterende bygninger vedlikeholdes etter antikvariske retningslinjer. Både Sametinget og Troms fylkeskommune tilrår en restriktiv linje i forhold til nybygg. Troms fylkeskommune anbefaler omdisponering av allerede eksisterende uthus, fremfor å gi tillatelse til oppføring av nye hytter og hus innenfor verdifulle kulturmiljøer. Sametinget anbefaler at det ikke tillates nybygg eller andre inngrep som kan skade kulturmiljøene. Dersom det tillates nybygg anbefaler begge etatene at disse tilpasses eksisterende bebyggelse. Vedlikehold etter antikvariske retningslinjer innebærer at det ikke gjøres utvendige bygningsmessige endringer, og at det ved utskifting brukes tilsvarende materialer og samme type vinduer som opprinnelig. Antikvariske retningslinjer innebærer også å reparere og gjenbruke originale materialer om det er mulig, framfor å skifte disse ut med nye. Der det tidligere er gjort vedlikehold med andre typer materialer enn den gang bygningene var nye, vil antikvariske retningslinjer innebære å tilbakeføre bygningene til opprinnelig utseende. Fra grunneiernes side er det ønske om at det skal være rom for å kunne føre opp noen nye bygninger slik som naust, hytter og anneks. De største utfordringene knyttet til bebyggelse blir etter dette å forene bevaring av kulturmiljøene med ønsker om nybygg. For å møte utfordringen gir planen videre en oversikt over lov- og regelverk som er relevant for forvaltning av bebyggelsen. Planen gir også retningslinjer for forvaltning av eksisterende bebyggelse, og for oppføring av nye bygninger VERNEBESTEMMELSER OG LOVVERK SOM ER RELEVANT FOR BEBYGGELSE Verneforskriften 3,4 og 5 Landskapet er vernet mot inngrep eller tiltak jamfør punkt 1 i verneforskriftens 3. Bygninger og tillatelse til bygging er omtalt i verneforskriftens 4 punkt 3 og 5 punkt 4 og 5. Vernet er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende bygninger så lenge bygningenes utseende ikke blir endret. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger som er nødvendige for utøvelse av jordbruk. Forvaltningsmyndigheten kan også gi tillatelse til oppføring av hytter og andre bygninger i samsvar med forvaltningsplan, i områder der dette ikke vil forringe verneverdien vesentlig. Det kan stilles krav til utforming av nye bygninger. Plan- og bygningslovens kap. 20 og byggesaksforskriftens 2, 3 og 4 Bestemmelsene slår fast at byggesaksbehandling skal skje på tre nivåer: - Full byggesaksbehandling etter 20-1 omfatter nybygg, riving, bruksendring og vesentlige tilbygg, fasadeendringer, reparasjonstiltak og terrenginngrep. Gjenoppbygging av forfalte bygninger kommer også inn under denne bestemmelsen. Det kreves tillatelse og arbeidet skal foreståes og kontrolleres av ansvarlige fagkyndige. 35

36 - Begrenset byggesaksbehandling etter 20-2 omfatter oppføring, endring og riving av mindre tilbygg og uthus inntil 100 m² og driftsbygninger i landbruket inntil 1000 m². Arbeidet krever tillatelse, men kan utføres av tiltakshaver. Bestemmelser i lov, forskrifter, plan mv. skal følges. - Unntak fra byggesaksbehandling etter lovens 20-3 omfatter oppføring, endring og riving av uthus inntil 15 m², små uthus i landbruket, enkle installasjoner og ildsteder i eksisterende byggverk, mindre vesentlige fasadeendringer, dokumentert tilbakeføring av fasade og små terrenginngrep og støttemurer. Tiltakene krever ikke søknad og tillatelse og kan utføres avtiltakshaver. Bestemmelser i lov, forskrifter, plan m.v. skal følges. Dette betyr at det likevel må innhentes tillatelse fra verneforskriften for enkelte av disse tiltakene. For rent vedlikehold er det ikke behov for byggesaksbehandling. Kulturminneloven 3, 6 og 8 Når et kulturminne er automatisk fredet sier loven at det ikke er tillatt å sette i gang tiltak, som kan skade eller skjemme kulturminnet. Rundt alle fredete kulturminner fastsetter loven derfor en sikringssone på fem meter (sone I) hvor det ikke er tillatt å gjøre inngrep. I tillegg er det utenfor denne sonen heller ikke tillatt å sette i gang tiltak som kan skjemme kulturminnet (sone II) eller på annen måte ha negativ virkning (sone III) på kulturminnet. Grensen for hvor langt bort man må for at et tiltak ikke skal være skjemmende eller virke inn på kulturminnet (sone II og III) er ikke eksakt, men må vurderes av kulturminnemyndighetene i hvert enkelt tilfelle. I I II III Sikrings- Kulturminne Sikrings- Forbud mot tiltak som Meldeplikt for tiltak som sone sone skjemmer kulturminnet kan virke inn på kulturminnet Skjematisk fremstilling av sikringssoner rundt freda kulturminner Kulturminneloven pålegger derfor alle som planlegger tiltak i nærheten av automatisk fredete kulturminner å varsle kulturminnemyndighetene om planene. Denne varslingen fungerer i praksis som søknad om tillatelse etter kulturminneloven. Kulturminnemyndighetens avgjørelse kan påklages til miljøverndepartementet. Myndighet for samiske kulturminner er Sametinget. Myndighet for andre kulturminner eldre enn 1537 er fylkeskommunen. I landskapsvernområdet er meldeplikten etter kulturminneloven først og fremst aktuell ved planlegging av nye bygninger, men gjelder også for andre fysiske inngrep i terrenget DEFINISJONER FOR FORVALTNING AV BEBYGGELSE Følgende definisjoner vil bli lagt til grunn for forvaltning av bebyggelsen i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning: Vedlikehold o Utskifting av eksisterende utvendige materialer, taktekking, vinduer og ytterdører med nye av samme type o Utvendig maling med samme farge Tilbakeføring til opprinnelig utseende o Utskifting av utvendige materialer av nyere type, med opprinnelig type Ombygging o Tilbygg på eksisterende bygninger o Fasadeendring 36

37 Omdisponering/Bruksendring o Bruksendring (f.eks. endring av uthus/fjøs til hytteformål) Nybygging o Oppføring av nye bygninger o Gjenoppbygging av bygninger der taket har falt ned eller bærende konstruksjoner må skiftes ut. Også gjenoppbygging etter brann eller naturskade går inn under dette punktet. Riving o Demontering av bygning og fjerning av rivingsavfallet Når vi viser til vinduer, dører og materialer av samme type menes at materialene skal gi samme eksteriørmessige uttrykk som de opprinnelige, men ikke at materialene må være eksakte kopier av de opprinnelige. Eksempelvis betyr dette at det gamle tofagsvindu med koblede glass kan erstattes av nye tofagsvindu med isolerglass, men ikke med nye enfagsvindu med løse sprosser. Ved tvil om hvordan definisjonene er å forstå skal Fylkesmannen kontaktes før tiltak settes i verk. I flere tilfeller sier retningslinjene nedenfor at det er nødvendig med både byggetillatelse fra kommunen og tillatelse/dispensasjon fra vernebestemmelsene. Riktig rekkefølge i slike tilfeller er først å avklare om det kan gis tillatelse eller dispensasjon fra vernebestemmelsene før søknad om byggetillatelse sendes kommunen, eller behandles av kommunen RETNINGSLINJER FOR VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE OG TILBAKEFØRING TIL OPPRINNELIG UTSEENDE Som vedlikehold regnes mindre tiltak som opprusting av teknisk eller funksjonell standard slik som taktekking, etterisolering, utskifting av vinduer og ytterdører, utskifting av utvendig kledning, vedlikehold av grunnmur og pipe. Tiltak som fører til fasadeendring regnes ikke som vedlikehold med mindre endringen gjøres for å føre bygningen tilbake til opprinnelig utseende. Tiltak som fører til endringer i bærende konstruksjoner regnes ikke som vedlikehold. Tilbakeføring til opprinnelig utseende innebærer å skifte ut utvendige materialer som vinduer, dører og takmateriale av nyere type, med tilsvarende type som var brukt den gang bygningen var ny. Det samme gjelder å male bygningene i opprinnelig farge. Tilbakeføring er ikke søknadspliktig, men eier må kunne dokumentere opprinnelig utseende. Opprinnelig utseende kan dokumenteres med originaltegninger, fotografier eller lignende. Opprinnelig farge kan ofte påvises ved å skrape av lag med nyere maling dersom utvendig kledning ikke har vært skiftet. Nødvendige tillatelser for vedlikehold og tilbakeføring til opprinnelig utseende Vedlikehold er ikke søknadspliktig Tilbakeføring til dokumentert opprinnelig utseende er ikke søknadspliktig RETNINGSLINJER FOR OMBYGGING AV EKSISTERENDE BYGNINGER Som ombygging regnes tilbygg og fasadeendring (unntatt tilbakeføring til opprinnelig utseende) på eksisterende bygninger. Etter verneforskriftens 3 gjelder dette også tiltak som verandaer, plattinger og levegger. Verneforskriften har ikke hjemmel for å tillate slike tiltak. Eier må søke forvaltningsmyndigheten om dispensasjon etter Naturmangfoldlovens 48. Eier som søker om dispensasjon for ombygging skal legge fram tegning som viser ønsket ombygging. Forvaltningsmyndigheten vil i utgangspunktet være restriktiv med å gi dispensasjoner for tiltak som endrer bygningenes eksteriør. 37

38 Bygningsavfall kan ikke etterlates i verneområdet. Kommunen skal gi vilkår for håndtering av bygningsavfall sammen med byggetillatelse. Nødvendige tillatelser for tilbygg eller andre fasadeendringer på eksisterende bebyggelse Dispensasjon fra Fylkesmannen etter naturmangfoldlovens 48 o Eier må sende søknad med nødvendig dokumentasjon til Fylkesmannen Tillatelse fra kulturminnemyndighetene dersom ombyggingen kan virke inn på automatisk freda kulturminner o Fylkesmannen videresender alle søknader til kulturminnemyndighetene for vurdering etter kulturminneloven Tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven (unntatt for enkelte mindre tiltak) o Eier må selv søke kommunen om byggetillatelse RETNINGSLINJER FOR OMDISPONERING AV EKSISTERENDE BYGNINGER Som omdisponering av eksisterende bygninger regnes endring av bruksformål i forhold til byggetillatelse eller lovlig etablert bruk (det formål bygningen opprinnelig er bygget for). Mest aktuell bruksendring er å ta i bruk fjøs og andre uthus som hytte/fritidsbolig. Forvaltningsmyndigheten er i utgangspunktet positiv til slik omdisponering framfor å bygge nytt. Dersom omdisponering medfører utvendig ombygging gjelder også retningslinjer ovenfor for ombygging av eksisterende bygninger. Nødvendige tillatelser for bruksendring av bygninger Tillatelse fra kommunen etter plan og bygningsloven må alltid innhentes. o Eier må selv sende søknad til kommunen Om det skal gjøres endringer på fasade må eier søke Fylkesmannen om dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 o Eier må selv sende søknad til Fylkesmannen o Dersom det ikke skal lages nye åpninger for vindu eller gjøres andre endringer på fasade er det ikke nødvendig med dispensasjon fra Fylkesmannen Om det skal gjøres endringer på fasade som krever søknad til Fylkesmannen, skal søknaden også vurderes av kulturminnemyndighetene i forhold til freda kulturminner etter kulturminneloven o Fylkesmannen videresender alle søknader til kulturminnemyndighetene RETNINGSLINJER FOR NYBYGG OG GJENOPPBYGGING AV FORFALTE BYGNINGER Retningslinjene vil bli lagt til grunn ved vurdering av søknad om tillatelse til oppføring av bygning etter verneforskriftens 5 femte punkt. 1. Ny bebyggelse bør ikke tillates utenfor de kulturmiljøene der det finnes bebyggelse i (Vedlegg 1, figur 1-9 og figur 11-13). 2. Innenfor kulturmiljøene kan forvaltningsmyndighetnen gi tillatelse til gjenoppføring av forfalte bygninger, og tillatelse til oppføring av nye bygninger på eksisterende grunnmurer i bygningsmiljøer som ikke er fullstendige. a. Gjenoppførte bygninger eller nye bygninger bør være manglende bygningstype i det eksisterende kulturmiljøet, og være av tilsvarende type som den opprinnelige bygningen. Bruksformål og interiør i gjenoppført eller ny bygning kan være et annet enn i opprinnelig bygning. 38

39 b. Gjenoppførte bygninger og nye bygninger bør tilpasses eksisterende bygningsmasse i gårdsanlegget. i. Gjenoppførte eller nye bygninger bør ha samme utvendige volum (lengde, bredde og høyde) som opprinnelige bygninger. ii. Bygninger bør føres opp med samme utvendige detaljeringsnivå som på gjenreisningsbebyggelsen eller opprinnelig bygning. iii. Fasade på gjenoppført bygning bør være tilnærmet lik fasade på opprinnelig bygning. 3. Med et fullstendig bygningsmiljø menes gårdstunet eller gårdsanlegget slik dette en gang var bygget. Ved vurdering av søknad om tillatelse til oppføring av nybygg skal den faktiske bygningsstrukturen på den enkelte gård brukes som utgangspunkt. 4. Med detaljeringsnivå menes utforming av de enkelte delene av bygningen slik som takutspring, vindskier, utvendig kledning, taktekking, skorstein, vinduer og dører mv. 5. Med type bygning menes eksempelvis uthus, våningshus eller fjøs. 6. Eier som søker om å gjenoppbygge forfalte bygninger skal så langt det er mulig legge fram dokumentasjon for hvordan bygningen opprinnelig var utført, og tegning av bygningen slik den ønskes gjenoppført. Fotografier og/eller originaltegninger kan brukes som dokumentasjon av hvordan bygningen opprinnelig var utført. 7. Eier som søker om å bygge ny bygning på gammel grunnmur skal om mulig legge fram dokumentasjon for hvordan bygningen som ønskes erstattet så ut, og tegning av den nye bygningen. Fotografier og/eller originaltegninger kan brukes som dokumentasjon av hvordan opprinnelig bygning var utført. 8. Bygningsavfall kan ikke etterlates i verneområdet. Kommunen skal gi vilkår for håndtering av bygningsavfall sammen med byggetillatelse. Nødvendige tillatelser for nybygg, gjenoppbygging av forfalte bygninger og etter brann Tillatelse fra Fylkesmannen etter verneforskriften o Søker sender søknad om tillatelse etter verneforskriften til Fylkesmannen Tillatelse fra kulturminnemyndighetene dersom bygningen kan virke inn på freda kulturminner o Fylkesmannen videresender alle søknader til kulturminnemyndighetene for vurdering etter kulturminneloven Byggetillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven o o Søker sender søknad om byggetillatelse til kommunen Kommunen kan behandle søknad om byggetillatelse dersom kulturminnemyndighetene og Fylkesmannen gir tillatelse RETNINGSLINJER FOR RIVING AV BYGNINGER Et forvaltningsmål er at bygningsmassen ikke skal være skjemmende for landskapet. For å oppnå dette er hovedregelen at bygninger i landskapsvernområdet skal vedlikeholdes. Også etter plan- og bygningsloven har eier eller den ansvarlige for en bygning eller et byggverk plikt til å holde dette i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Dersom eier ikke overholder denne plikten kan kommunen gi pålegg om 39

40 sikring og istandsetting innen en fastsatt frist. Kommunen har også hjemmel til å gi pålegg om riving og fjerning av slike byggverk dersom det ikke er satt i stand innen den gitte fristen. Eier av et forfalt byggverk kan likevel ikke rive en bygning uten videre. Bortsett fra uthus under 15 m², er riving av bygninger søkepliktig etter plan- og bygningsloven. For å rive en bygning på eget initiativ må eier derfor søke om rivingstillatese fra kommunen. I tillegg til reglene om riving i plan- og bygningsloven må kommunen og eiere av bygninger også ta hensyn til verneforskriften ved planlegging eller pålegg om riving. Bygningene i verneområdet inngår i kulturmiljøene og dermed i kulturlandskapet som er en del av verneformålet. Verneforskriften tillater ikke tiltak som kan virke negativt på verneformålet. Riving av bygninger er ikke spesifikt nevnt i verneforskriften. Fylkesmannen må derfor gjøre en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om riving av den aktuelle bygningen kommer i strid med verneformålet. Konsekvensene av dette er at: kommunen må i hvert enkelt tilfelle klarere med Fylkesmannen om det kan gis pålegg om riving uten at dette kommer i strid med verneforskriften. eier som ønsker å rive bygning på eget initiativ må klarere med Fylkesmannen om det er nødvendig med dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Dette gjelder også bygninger under 15 m². Rivingsavfall kan ikke etterlates i verneområdet. Kommunen skal gi vilkår for håndtering av rivingsavfall sammen med rivingstillatelse. Nødvendige tillatelser for riving og fjerning av bygninger Klarering fra Fylkesmannen om riving av en bygning vurderes å virke inn på verneformålet o Eier sender skriftlig forespørsel om riving til Fylkesmannen o Dersom Fylkesmannen vurderer bygningen som viktig for verneformålet skal henvendelsen behandles som søknad om dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 Tillatelse fra kulturminnemyndighetene dersom riving kan virke inn på freda kulturminner o Fylkesmannen videresender alle henvendelser om riving til kulturminnemyndighetene for vurdering etter kulturminneloven Tillatelse fra kommunen etter plan- og bygningsloven, unntatt for uthus mindre enn 15 m² o Eier må sende søknad om rivingstillatelse til kommunen TILTAK FOR Å NÅ FORVALTNINGSMÅLET Retningslinjer for bebyggelsen i kapitlene er i seg selv tiltak for å nå forvaltningsmålet om at bebyggelsen ikke skal være skjemmende for landskapet, og å beholde tunstrukturen på gårdene. Bebyggelse som ikke reguleres av disse kapitlene er hensatte campingvogner. Selv om de aktuelle campingvognene på Skorpa og Nøklan var plassert her før vernevedtaket tillater ikke verneforskriften at det plasseres slike i landskapsvernområdet. Fylkesmannen ønsker derfor å komme til enighet med eierne om å fjerne disse når de ikke lengre er brukbare til å bo i. 5.2 KRAFTLINJER STATUS KRAFTLINJER Innenfor landskapsvernområdet er det en 11 kv høyspentledning. Ledningen ligger i sjøkabel fra fastlandet og kommer i land ved Singelbukta på Nøklan. Fra Singelbukta går ledningen på langs av Nøklan til Ytre Nøklan og videre i sjøkabel til Moanskjæret på Skorpa. Fra Moanskjæret går det høyspent til Vågen og Gammelgård. I tillegg til høyspentlinjenettet er det lavspent for distribusjon til bebyggelsen. Linjenettet driftes av Alta kraftlag. 40

41 Ved godkjenning av forvaltningsplanen er det brudd på sjøkabelen fra Nøklan til Skorpa. Alta kraftlag har fritak for levering av strøm til øyene og vurderer å sanere eksisterende linjenett framfor å reparere sjøkabelen MÅL OG UTFORDRINGER FOR KRAFTLINJER Forvaltningsmål Drift og eventuell sanering av kraftlinjer skal gjennomføres uten nye inngrep som kan skade verneverdiene VERNEBESTEMMELSER OG LOVVERK SOM ER RELEVANT FOR KRAFTLINJER Verneforskriften 3 Bestemmelsen sier at det ikke må iverksettes nye tiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Som slike tiltak regnes blant annet oppføring av nye bygninger og hensetting av campingvogner og brakker, og også tiltak som drenering og graving av kloakkledninger samt fremføring av luftledninger og jordkabler. Om det er tvil om et tiltak kan endre landskapets art eller karakter vesentlig skal tvilen avgjøres av Fylkesmannen. Verneforskriften 4 punkt 3 Bestemmelsen gir anledning til vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg. Verneforskriften 4 punkt 4 Bestemmelsen gir anledning til a) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og telekabler. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse. b) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. c) Oppgradering/fornyelse av kraftledninger for heving av spenninsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Bruk av motorisert transport krever egen tillatelse. Verneforskriften 5 punkt 1 Etter søknad kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til motorisert ferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og telekabler, og i forbindelse med oppgradering eller fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt når dette ikke forusetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. Verneforskriften 5 punkt 9 Etter søknad kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til mer omfattende oppgradering og fornyelse av kraftledninger enn det som er tillatt etter verneforskriftens 4, nr 4c. Naturmangfoldlovens 48 Tiltak som ikke kan tillates etter verneforskriften må behandles som dispensasjonssak etter naturmangfoldlovens

42 5.2.4 RETNINGSLINJER FOR KRAFTLINJER VED ORDINÆR DRIFT Ordinær drift av linjenettet kan skje etter bestemmelsene i verneforskriften, men netteier må søke om tillatelse til motorferdsel i forbindelse med planlagt arbeid. Reparasjoner etter akutt utfall kan skje etter bestemmelsene i verneforskriften. Netteier kan ved akutt utfall benytte motorisert transport uten å søke, men har plikt til å varsle forvaltningsmyndigheten om transporten i ettertid. Netteier kan oppgradere eller fornye linjenettet etter bestemmelsene i verneforskriften så lenge dette ikke fører til vesentlige fysiske endringer, men må søke om tillatelse til motorisert transport i forbindelse med oppgradering eller fornying av linjenett. o Ved tvil om en endring er vesentlig skal netteier avklare dette med forvaltningsmyndigheten Netteier må søke forvaltningsmyndigheten om tillatelse ved fornyelse av linjenettet dersom det skal gjøres vesentlige fysiske eller andre endringer på nettet. For motorisert transport i slike tilfeller må netteier søke om dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Netteier skal vise en generell aktsomhet for å unngå skade eller ulempe for naturmangfold, naturmiljø og mennesker (naturmangfoldloven 6, motorferdselsloven 8) RETNINGSLINJER FOR KRAFTLINJER VED EVENTUELL SANERING AV LINJENETTET Fylkesmannen vurderer at eventuell sanering av kraflinjenettet ikke er et tiltak som kan endre landskapsets art og karakter på en slik måte at dette kommer i strid med verneforskriftens 3. Selve fjerningen av linjenettet er derfor ikke søkepliktig. Netteier må imidlertid søke om dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48 for motorferdsel i forbindelse med arbeidet. Søknader om dispensasjon må beskrive det omsøkte tiltaket, omfanget av tiltaket og hvordan det planlegges gjennomført. Søknad skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. De miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn for Fylkesmannens avgjørelse. 5.3 BEITE STATUS BEITE På Nøklan har det beitet sau nesten hele perioden etter at gårdsdrifta på øya opphørte, unntatt en periode på omtrent 10 år før 2007 (Alf Johansen pers. med.). Siden 2007 har det vært omkring 300 sau på Nøklan. For dyreeier er aktuelt maksimumstall 350 dyr. Dyrene beiter både i utmarka og på områdene med gammel innmark. Bortsett fra en kort periode med villsau, har det ikke vært beitedyr på Skorpa etter at husdyrbruket opphørte på slutten av 1960-tallet. Brukeren som har dyr på Nøklan i dag har overfor Fylkesmannen signalisert at han kan være interessert i å slippe sau på beite også på Skorpa. Dette må i så fall skje etter avtale med grunneierne. I forbindelse med beitebruken er det behov for noen praktiske tiltak. For å transportere dyrene ut fra fastlandet benytter dyreeier flåte. I forbindelse med samling av dyrene brukes mobile samlegjerder. I følge dyreeier er dette en tilfredsstillende løsning, og det er ikke behov for å etablere permanente samlegjerder eller annen infrastruktur MÅL OG UTFORDRINGER VED BEITEBRUK Forvaltningsmål Beitebruk skal ikke være til skade for verneformålet. 42

43 Hva vernevedtaket og plantelivsfredningen innebærer for beiting Verneforskriften slår fast at beite er tillatt i landskapsvernområdet. Dette betyr at det er tillatt å slippe sau på beite uten å søke forvaltningsmyndigheten. Vernet omfatter imidlertid også plantelivsfredning på hele Nøklan og sørvestre del av Skorpa. Plantelivsfredningen gjelder områder med kalkskog, andre områder med kalkbetinget vegetasjon og kulturbetinget engvegetasjon. Kulturbetinget engvegetasjon omfatter både den gamle dyrkamarka og engvegetasjon i utmark som er fremmet enten av beiting eller utslått. For forvaltningsmyndigheten innebærer plantelivsfredningen blant annet et ansvar for å påse at beiting ikke fører til redusert artsmangfold. Utfordringen ved dette er å kunne påvise om beitingen skjer innenfor rammene av verneformålet, eller om det er nødvendig med tiltak for å regulere beitetrykket. Hvordan beite og slått virker på plantelivet - utfordringer for forvaltningen Kulturbetingete engsamfunn er i praksis beitemark og slåttemark. Disse har i stor grad felles flora av lyselskende arter. Slått og beiting påvirker likevel floraen på forskjellig måte, slik at noen arter er vanligst eller forekommer bare i slåttemark, andre i beitemark. Slåttemark er oftest urterik og dominert av tidligblomstrende arter. Beitemark er mer grasrik. Ved beiting er det fem ulike prosesser som særlig påvirker vegetasjonen. Det er selve avbeitingen, tråkkskader på plantene, jordfortetning på grunn av tråkk, gjødsling og frøspredning. Disse påvirkningene øker ved økende beitetrykk, men så lenge beitingen er regelmessig og passe sterk vil engsamfunnene være i en slags likevekt. Om beitingen blir for sterk kan denne likevekten bli påvirket, og gi endringer i sammensetningen i vegetasjonen. Også i andre naturtyper som kalkskog og rasmarker vil sterk beiting påvirke vegetasjonen på samme måte. Innenfor landskapsvernområdet skaper dette utfordringer for å ivareta verneformålet i: Slåttemarkene Kalkskogområdene og andre kalkrike naturtyper Kulturbetinget engvegetasjon i utmark Utfordringer ved beite og skjøtsel av slåttemark I kapittel har vi beskrevet behov for å skjøtte enkelte lokaliteter av naturtypen slåttemark med tradisjonell slått. For å fremme artsmangfoldet som skapes ved tradisjonell slått er det nødvendig å beskytte slåttemarkene mot beite i hele eller deler av sesongen. Det kan derfor bli nødvendig å gjerde inn de slåttemarkene hvor forvaltningsmyndigheten beslutter å starte opp restaurering og skjøtsel. Hensikten med skjøtselen er imidlertid å gjenskape det gamle bruksmønsteret. Der den tradisjonelle bruken har vært slått, kombinert med beiting i begrensete perioder (vår og/eller høst), mener Fylkesmannen at dette fortsatt kan være en mulig bruksform. Hva som har vært faktisk bruksform må avklares i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplaner for den enkelte slåttemark, og fremtidig skjøtsel og bruk legges opp etter dette. I praksis må dette gjøres i dialog mellom forvaltningsmyndigheten, grunneierne og dyreeier. Utfordringer ved beite og forvaltning av kalkskog og andre kalkbetingete naturtyper Det spesielle med kalkskogene er at disse er frodige med artsrik bunnvegetasjon. Også andre kalkbetingete naturtyper har rik vegetasjon. Sterk beiting vil kunne endre denne vegetasjonen, og føre til at arter som er lite tolerante for beiting blir borte. Dersom arter blir borte som følge av sterk beiting eller annen ytre påvirkning vil dette være i strid med verneformålet og plantelivsfredningen. Kunnskapen om hvilke faktiske effekter beitingen på Nøklan har på kalkskog og andre kalkbetingete naturtyper er i dag begrenset. I kapittel 6 legger planen derfor opp til å utarbeide et overvåkningsopplegg, og å starte overvåkning av effektene. Selv om det ikke er beitedyr på Skorpa i dag bør overvåkning også omfatte Skorpa. Overvåkningsopplegg for Nøklan og Skorpa, må trolig utformes noe ulikt. På Skorpa bør overvåkning starte før det eventuelt slippes beitedyr på øya. På denne måten vil forvaltningsmyndigheten kunne relatere overvåkningen til tilstanden før beite startet opp. Utfordringer ved beite og forvaltning av kulturbetingete engsamfunn i utmark Kulturbetingete engsamfunn i utmark er vesentlig skapt gjennom tidligere tiders beiting på Skorpa og 43

44 Høyholman, og på Nøklan også gjennom pågående beiting. Opprettholdelse av slike engsamfunn er i stor grad avhengig av fortsatt beiting. På Skorpa ble kulturbetinget vegetasjon kartlagt ved botaniske undersøkelser i 1982 (Mehus). Hvordan de siste 30 år med gjengroing har påvirket disse er bare delvis dokumentert ved kartlegging av naturtyper i I kapittel 6 legger planen derfor opp til å oppdatere status for disse. Regulering av beitetrykk Verneforskriften gir rom for at Direktoratet for naturforvaltning av hensyn til verneformålet kan regulere beitetrykket i hele eller deler av området. Fylkesmannen har i 2012 ikke kunnskap som tilsier at det er behov for å fastsette slik regulering. Beite og bebyggelse Som en følge av beitebruken har noen av de som eier hytter og hus på Nøklan opplevd det som plagsomt at sau beiter helt inntil bebyggelsen og skiter rundt husene. For å avbøte dette har eierne, delvis i samarbeid med dyreeier, satt opp gjerder. Det har fram til 2012 ikke vært søkt til forvaltningsmyndigheten om tillatelse til å sette opp gjerder. Ved fortsatt beiting kan det være behov for noe flere gjerder. Fra grunneiernes side har det vært reist spørsmål om hvem som har ansvar for å sette opp og vedlikeholde gjerder. Problemstillingen med inngjerding av hytter og hus vil også være aktuell på Skorpa dersom det skal slippes sau på beite også der. Retningslinjer for gjerding er gitt i kapittel VERNEBESTEMMELSER OG LOVVERK SOM ER RELEVANT FOR BEITEBRUK Verneforskriften Verneforskriftens 4 sier at beiting er tillatt, men at Direktoratet for naturforvaltning av hensyn til verneformålet kan regulere beitetrykket i hele eller deler av området. Gjerder er i utgangspunktet et tiltak som er forbudt etter verneforskriftens 3, men forskriftens 4 tillater likevel vedlikehold av eksisterende gjerder. I tillegg sier forskriftens 5 at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til å sette opp gjerder som er nødvendige for utøvelse av jordbruk i området. Dette betyr at det ikke er anledning til å sette opp nye gjerder uten tillatelse. Beiteloven Hovedregelen i beiteloven er at dyreeier har plikt til å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder hvor han ikke har rett til å ha dem. Dette kalles vokteplikt. Gjerdeloven (Lov om grannegjerde) Lov om grannegjerde (gjerdeloven) regulerer først og fremst rett og plikt til å holde gjerde mellom eiendommer. Loven gjelder også inne på en enkelt eiendom når en annen enn eieren har beiterett på eiendommen RETNINGSLINJER FOR BEITEBRUK Vernet er ikke til hinder for sauebeite så lenge beitetrykket ikke er på et nivå som skader verneverdiene. Dersom beitetrykket skader verneverdiene kan Direktoratet for naturforvaltning fastsette forskrift for å regulere beitetrykket. 44

45 5.3.5 RETNINGSLINJER FOR GJERDING Gjerding i forbindelse med beitebruk anses å falle inn under formuleringen gjerder som er nødvendig for utøvelse av jordbruk. Dette betyr at grunneier eller dyreeier kan søke forvaltningsmyndigheten om tillatelse til å sette opp gjerder. Dersom dyreeier søker må det legges ved dokumentasjon for at omsøkt gjerding er i forståelse med grunneier. Definisjoner Følgende definisjoner vil bli lagt til grunn ved vurdering av søknader om gjerding i forbindelse med utøvelse av jordbruk/beite i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde: Eksisterende gjerde o Gjerde som på vernetidspunktet (2004) står oppe og har en faktisk funksjon. Forfalte gjerder og rester av gamle gjerder regnes ikke som eksisterende gjerde. Vedlikehold av eksisterende gjerde o Feste av netting som har løsnet fra stolper, utskifting av gamle stolper, utskifting av gammel netting, tilbakesetting av nedfalt stein i steingjerde. Nytt gjerde o Gjerde som settes opp på et sted der det ikke står et funksjonelt gjerde fra før. Permanent gjerde o Gjerde som står oppe fra en beitesesong til neste. Midlertidig gjerde o Gjerde som settes opp for en kort periode, og blir tatt ned igjen, i forbindelse med sauesanking. Gjerder som kan tillates Det kan søkes om tillatelse til å sette opp følgende gjerder i forbindelse med utøvelse av jordbruk i Skorpa- Nøklan landskapsvernområde: nødvendige sperregjerder for å holde beitedyr borte fra enkelte deler av området gjerder som er nødvendige for å hindre at beitedyr kommer inn på uteareal i umiddelbar nærhet rundt bygninger Gjerder kan ikke settes opp utelukkende for å markere eiendomsgrense eller for å hindre innsyn. Midlertidige gjerder kan settes opp for en kort periode i forbindelse med sanking av sau uten søknad og tillatelse. Slike gjerder skal tas ned så snart sankingen er ferdig. Midlertidige gjerder som ikke blir tatt ned kan fjernes av forvaltningsmyndigheten. Utforming av gjerde Permanente gjerder skal som hovedregel være gjerde av sauenetting uten piggtråd. I kulturmiljøer der det kan dokumenteres at det tidligere har vært benyttet annen type gjerde som plankegjerde, stakitt eller steingjerde kan slike vurderes godkjent. Ansvar for oppsetting av gjerde Verneforskriften gir ikke bestemmelser om hvem som er ansvarlig for å sette opp nødvendige gjerder for utøvelse av jordbruk. Ansvar for gjerding for å hindre at sau kommer inn på hytte- og hustomter er først og fremst en sak mellom grunneier og dyreeier. I den grad slike gjerder er nødvendige må grunneierne og dyreeier bli enige om hvem som skal ha ansvar for gjerdingen, for å søke Fylkesmannen om tillatelse og for å dekke kostnadene. I tilfeller der dyreeier leier beiterett kan dette eksempelvis tas med i leieavtalen. 45

46 Gjerding for å hindre at sau kommer inn på slåttemark som skal skjøttes med hjemmel i verneforskriften er forvaltningsmyndighetens ansvar. Dette inkluderer avtale med grunneier, og kostnader ved oppsett og vedlikehold av gjerde TILTAK FOR Å NÅ FORVALTNINGSMÅLET Forvaltningsmyndigheten må utarbeide et overvåkningsopplegg og starte overvåkning av effektene av beiting. Overvåkningen bør måle både på flora, vegetasjonssammensetning og landskapsvirkning. Overvåkningsopplegget skal dokumentere om beitingen skjer innenfor rammene av verneformålet, eller om det er behov for å regulere beitetrykket. Se også kapittel MOTORFERDSEL STATUS MOTORFERDSEL Ferdsel med motorkjøretøyer i landskapsvernområdet er i dag av begrenset omfang. ATV brukes for transport langs veien på Skorpa, mellom kaia i Vågen og enkelte av gårdene på øya. Det brukes også tohjulstraktor for å rydde veien på Skorpa for vegetasjon, og til litt slått på enkelte av gårdene. Ut over grunneiernes egen motorferdsel, er det aktuelt med motorferdsel i forbindelse med kraftlinjer og ved skjøtsel for å fremme verneformålet MÅL OG UTFORDRINGER FOR MOTORFERDSEL Forvaltningsmål Motorferdsel i verneområdet skal begrenses til et minimum. Innenfor denne rammen skal det være anledning til nødvendig motorferdsel som er tillatt eller kan søkes om etter verneforskriften. Det skal være anledning til bruk av motorkjøretøyer ved skjøtselstiltak for å fremme verneformålet. Når det er tale om bruk av motorkjøretøyer i landskapsvernområdet må man skille mellom motorferdsel i utmark og bruk av motorkjøretøyer eller luftfartøyer på innmark (eller områder som regnes like med innmark). I utmark gjelder motorferdselsloven ved siden av verneforskriften. I innmark gjelder verneforskriften alene. Etter verneforskriften er motorferdsel tillatt på innmark i Skorpa-Nøklan landskapsområde. Hvorvidt et område skal regnes som innmark eller utmark kan imidlertid skape utfordringer. Dette gjelder blant annet hvor lenge dyrket mark kan ligge brakk før den igjen regnes som utmark etter loven. I første rekke er det landbrukets produksjonsarealer, og i tillegg gårdsplasser og lignende, som regnes som innmark. Dyrket mark som ikke holdes i hevd blir etterhvert å anse som utmark. Hvor lang tid det kan gå uten hevd før dyrket mark går over til utmark er ikke absolutt. Når hevden har opphørt så lenge at dyrkamarka har begynt å gro igjen med skog og kratt, er nok denne grensen for lengst overskredet. Den som ønsker å bruke motorkjøretøy på et område som ikke klart fremstår som innmark, vil derfor ha plikt til å få en avklaring både fra Fylkesmannen som er myndighet etter verneforskriften, og fra Kvænangen kommune som er myndighet etter motorferdselsloven, om hvorvidt et område kan regnes som innmark eller utmark. For å unngå at grunneierne skal måtte stille det samme spørsmålet til både kommunen og Fylkesmannen gir planen retningslinjer om at kommunen og Fylkesmannen etter behov skal samordne seg. Verneforskriften tillater også motorferdsel i forbindelse med vanlig jordbruksdrift på tidligere utnyttede jordbruksarealer. Kriteriet for at denne ferdselen skal være lovlig er at kjøring er knyttet til jordbruksaktivitet på arealer som tidligere har vært dyrket. Motorferdsel ved gjenopptakelse av jordbruksdrift etter denne bestemmelsen kan skje uavhengig av jordas hevdtilstand. Fylkesmannen vurderer at motorferdsel på gamle jordbruksarealer ved dyrking av eksempelvis potet og grønnsaker vil være tillatt etter denne bestemmelsen. 46

47 Et annet relevant spørsmål er veier i utmark, og hvorvidt slike regnes som innmark eller utmark etter motorferdselslovens forståelse. Da verneforskriften for landskapsvernområdet ble utarbeidet i 2004 ble det tatt inn en formulering om at motorferdsel på eksisterende veier er tillatt. Intensjonen med denne bestemmelsen var at det skulle være anledning til å bruke motorkjøretøyer langs veien på Skorpa uten å søke om tillatelse fra Fylkesmannen. Det skal det fortsatt være anledning til. Dette betyr likevel ikke at veien etter motorferdselsloven nødvendigvis regnes som innmark. Etter motorferdselslovens 2 tredje ledd regnes vei i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, som utmark. Det er uten betydning om en slik vei er offentlig eller privat. Hvorvidt en vei er opparbeidet for kjøring med bil, må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Siden det er kommunen som er motorferdselsmyndighet er det kommunen som er riktig myndighet til å vurdere og avgjøre veiens status. Dette innebærer at de som ønsker å kjøre på en vei som ikke klart fremstår som en bilvei, vil ha plikt til å kontakte kommunen som myndighet etter motorferdselsloven, eller eventuelt politiet, for å få bekreftet at veien er opparbeidet for kjøring med bil VERNEBESTEMMELSER OG LOVVERK SOM ER RELEVANT FOR MOTORFERDSEL Verneforskriften I følge verneforskriftens 3 er motorferdsel på land som hovedregel forbudt i landskapsvernområdet. Verneforskriftens 4 sier imidlertid at det likevel er tillatt med motorferdsel på innmark og på eksisterende veier, og ved jordbruksdrift på tidligere utnyttede jordbruksarealer. Motorferdselslovens 2 Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Friluftslovens 1a Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark. Naturmangfoldloven 47 Etter naturmangfoldlovens 47 har forvaltningsmyndigheten anledning til å gjennomføre skjøtselstiltak i verneområdet. Bestemmelsen innebærer at nødvendig motorferdsel i forbindelse med gjennomføring av skjøtselen er tillatt etter avtale med forvaltningsmyndigheten. 47

48 5.4.4 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL Disse retningslinjene innfører ingen nye bestemmelser, og er i seg selv ikke juridisk bindende. Hensikten med retningslinjene er å vise hvilke regler som allerede gjelder etter lov og forskrift, og hvilke plikter disse pålegger den som skal bruke motorkjøretøy eller luftfartøy. Ved motstrid mellom retningslinjene, verneforskriften og motorferdselsloven er det bestemmelsene i verneforskriften og motorferdselsloven som gjelder. For motorferdsel i utmark er det alltid nødvendig med dispensasjon fra kommunen eller hjemmel direkte i motorferdselsloven, også i tilfeller når Fylkesmannen har gitt tillatelse/dispensasjon etter verneforskriften. Ved tvil om et område regnes som innmark eller utmark må den enkelte be om avklaring fra kommunen og/eller Fylkesmannen. Motorferdsel som er tillatt etter verneforskriften uten tillatelse/dispensasjon fra Fylkesmannen Bruk av motorkjøretøy langs eksisterende vei på Skorpa. Motorferdsel på innmark. o Ved tvil om området der kjøring eller landing planlegges kan regnes som innmark må Fylkesmannen avklare spørsmålet. Etter behov samordner Fylkesmannen seg med kommunen. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vanlig jordbruksdrift, slik som slått eller dyrking av poteter og grønnsaker, på tidligere utnyttede jordbruksarealer. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med skjøtselstiltak etter avtale med forvaltningsmyndigheten. Motorferdsel som krever tillatelse eller dispensasjon fra Fylkesmannen For kjøring av ved utenom eksisterende vei er det nødvendig med tillatelse fra Fylkesmannen etter verneforskriftens 5. o Den som skal kjøre må selv sende søknad til Fylkesmannen. For annen motorferdsel er det nødvendig med dispensasjon fra Fylkesmannen etter naturmangfoldloven 48. o Den som skal kjøre eller lande med luftfartøy må selv sende søknad til Fylkesmannen. Søknad skal være begrunnet, beskrive formålet med motorferdselen og eventuell skade den kan påføre naturmangfoldet. Motorferdsel som krever dispensasjon fra kommunen Før bruk av motorkjøretøyer eller landing med luftfartøyer i utmark må dispensasjon etter motorferdselsloven alltid innhentes fra Kvænangen kommune. o Den som skal kjøre med motorkjøretøy, eller lande med luftfartøy, i utmark må selv søke kommunen om dispensasjon. o Ved tvil om området der kjøring eller landing planlegges skal regnes som utmark eller innmark må den som skal kjøre be kommunen om å avklare spørsmålet. Etter behov samordner kommunen seg med Fylkesmannen. Motorferdsel i forbindelse med drift av kraftlinjer Se kapittel VEDHOGST STATUS VEDHOGST Pr hogges kun små kvantum ved til bruk lokalt på Skorpa og Nøklan. 48

49 5.5.2 MÅL OG UTFORDRINGER FOR VEDHOGST Forvaltningsmål Hogst av lauvtrevirke skal ikke være til skade for verneformålet VERNEBESTEMMELSER SOM ER RELEVANT FOR VEDHOGST Verneforskriften 4 punkt 9 sier at det er tillatt å ta ut lauvtrevirke til bruk som brensel, staur o.l. på stedet RETNINGSLINJER FOR VEDHOGST Det er tillatt å hogge lauvtrær som skal brukes på øyene Det ikke er tillatt med hogst for salg eller bruk andre steder Det ikke er tillatt å hogge furu som ved eller for andre formål 5.6 FRILUFTSLIV STATUS FRILUFTSLIV I tillegg til grunneierne som eier hytter og hus i landskapsvernområdet, brukes området til en viss grad i friluftssammenheng. Høyholman er trolig det området som brukes mest av båtfolk som ikke har tilhørighet på Skorpa og Nøklan. Også Skorpa og Nøklan besøkes fra tid til annen av folk på tur. Stort sett er denne bruken uproblematisk i forhold til verneformålet. Det har imidlertid vært observert tilfeller av at folk har lagt igjen søppel, og at det har vært laget bål i kulturminner MÅL OG UTFORDRINGER FOR FRILUFTSLIV Forvaltningsmål Friluftsliv skal ikke være til skade for verneformålet VERNEBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR FRILUFTSLIV Vernebestemmelsene inneholder ikke regler som direkte regulerer enkelt friluftsliv i landskapsvernområdet. Frliuftsliv i tråd med friluftsloven vil normalt også være innenfor rammene av verneforskriften TILTAK FOR Å NÅ FORVALTNINGSMÅLET Informere publikum om verneverdiene og formålet med vernet og de viktigste vernebestemmelsene som er relevant i friluftssammenheng. Veilede om hvordan friluftsliv best kan utøves uten at det skader kulturminner og andre verneverdier. o Dette kan gjøres ved å utarbeide informasjonsmateriell, drive oppsøkende virksomhet, informere på internett eller en kombinasjon av disse. 49

50 6. FORVALTNINGSOPPGAVER OG TILTAK Tiltakene i dette kapittelet er en oppsummering av alle tiltak i planen. 6.1 OVERVÅKNING OG KARTLEGGING STATUS OVERVÅKNING OG KARTLEGGING Overvåkning I kapittel 4.7 er det definert bevaringsmål for utvalgte naturkvaliteter i landskapsvernområdet. Bevaringsmålene er valgt ut for å ivareta noen sentrale kvaliteter som er viktige for verneformålet. I 2012 overvåkes ikke naturkvalitetene som planen fastsetter bevaringsmål for. Sauebeite er tillatt i landskapsvernområdet så lenge dette foregår i et omfang som ikke skader verneverdiene. Forvaltningen har i 2012 mangelfull kunnskap om hvordan sauebeite virker inn på verneverdiene. For å kunne måle effektene av beitingen er det nødvendig med et opplegg som måler virkningen. Overvåkning skal skaffe informasjon for å dokumenter tilstanden til verneverdiene i området, og å gi grunnlag for å vurdere behov for tiltak. Kartlegging Registreringene som ble lagt til grunn for vernevedtaket var utført i tidsrommet 1978 til Disse dokumenterte blant annet omfang av kulturbetinget vegetasjon og kalkskog, som ble lagt til grunn for å fastsette plantelivsfredning på Nøklan og deler av Skorpa. I disse eldre registreringene er mange lokaliteter beskrevet verbalt, men lokalitetene er ikke tydelig avgrenset og kartfestet. Etter disse registreringen har gjengroingen fortsatt. Status for flere av de kulturpåvirkete vegetasjonstypene er derfor usikker i dag. Når det gjelder kalkskog er omfanget av disse godt dokumentert gjennom tidligere kartlegginger. Siden avgrensning og kartfesting etter nyere metodikk mangler er grunnlaget for en presis forvaltning av verdifulle lokaliteter likevel fortsatt mangelfullt. For å bedre og oppdatere kunnskap om naturtyper fikk Fylkesmannen utført naturtypekartlegging i landskapsvernområdet i Flere verdifulle lokaliteter ble kartfestet. Omfanget av både kulturbetinget vegetasjon og kalkskog er imidlertid stort, og naturtypekartleggingen i 2011 hadde begrensete ressurser. Det var derfor ikke rom for å oppdatere kunnskapen fra alle de eldre registreringene, og å avgrense og kartfeste alle lokalitetetene som er beskrevet i disse MÅL OG UTFORDRINGER FOR OVERVÅKNING OG KARTLEGGING Forvaltningsmål Kunnskap om tilstanden til verneverdiene skal være god Kunnskap fra overvåkning og kartlegging skal brukes for å fremme verneformålet RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV OVERVÅKNING OG KARTLEGGING Fylkesmannen har hovedansvar for utarbeidelse av overvåkningsopplegg, og bestilling av overvåkning Fylkesmannen bestiller praktisk overvåkning primært av Statens naturoppsyn, alternativt av ekstern konsulent Resultat fra overvåkningen skal rapporteres til Fylkesmannen i tråd med bestillingen Fylkesmannen har ansvar for å bestille nye registreringer og kartlegginger 50

51 6.1.4 TILTAK FOR Å NÅ FORVALTNINGSMÅLET Utarbeide overvåkningsopplegg for tilstandsvariablene angitt i bevaringsmålene i kapittel 4.7 Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Utarbeide overvåkningsopplegg for effekter av sauebeite Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Avgrense og kartfeste verdifulle lokaliteter med kalkskog på Skorpa og Nøklan Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Oppdatere status for kulturpåvirkete naturtyper Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Kartlegge og dokumentere antatt kalksjø på Nøklan Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms 6.2 SKJØTSEL STATUS SKJØTSEL Naturtyper med kulturbetinget engvegetasjon er en del av verneformålet. Slike er skapt gjennom menneskelig bruk over lang tid. Både slått og beite har bidratt til å forme kulturlandskapet. I dag beites det kun på Nøklan, og bare unntaksvis drives slått. Dette gjør at gjengroingen mange steder har kommet langt, og at det er nødvendig med tiltak for å ivareta verneverdiene. Ideelt burde alle de gamle slåttemarkene restaureres og skjøttes for å ivareta kulturlandskapet (se kapittel 4.3.1). Bevaringsmålene i kapittel 4.7 legger opp til å restaurere og skjøtte 25 % av arealet som ble kartlagt i Dette skal gjøres gjennom å først utarbeide skjøtselsplaner i prioritert rekkefølge, og i neste omgang starte skjøtsel i tråd med planene. Hvor mange skjøtselsplaner som må utarbeides, og hvor mange områder som faktisk må skjøttes for å nå bevaringsmålet, vil avhenge av hvor stor del av det kartlagte arealet på hver lokalitet som faktisk lar seg restaurere. Noen steder i landskapsvernområdet er det etablert tromsøpalme. Arten må fjernes for å hindre at den sprer seg og fortrenger lokale arter. Se kapittel 4.4 og Av kulturminner og kulturspor (kapittel 4.6) er det spesielt de fredete kirkegårdene, veien på Skorpa og steingjerdene på Ytternøklan som peker seg ut med behov for skjøtsel. Påkrevet skjøtsel er både vedlikehold og rydding av veien, og fjerning av vedvekster og annen gjengroingsvegetasjon fra kirkegårdene og steingjerdene MÅL OG UTFORDRINGER FOR SKJØTSEL Forvaltningsmål Bevare inntrykk av et åpent kulturlandskap, med bygninger og kulturmark på gårdene i landskapsvernområdet Bevare verdifulle naturtypelokaliteter Bevare stedegent planteliv og hindre fremmede arter fra å spre seg i området Bevare autentiske kulturmiljøer med tilhørende kulturminner 51

52 6.2.3 VERNEBESTEMMELSER OG LOVVERK SOM ER RELEVANT FOR SKJØTSEL Verneforskriften 6 Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med verneformålet. Naturmangfoldloven 47 I verneområder etter dette kapitlet kan forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel og grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med grunneieren om at denne utfører nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten kan også inngå avtale med interesserte organisasjoner eller andre om at disse utfører slike skjøtselstiltak. Som skjøtsel kan foretas tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep. Skjøtselstiltak som innebærer høsting av naturlige ressurser eller en vesentlig endring i naturtilstanden slik den var da vernearbeidet tok til, jf. 42 eller 45 første ledd, kan ikke skje etter denne paragraf. Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller rettigheter i verneområdet, skal eieren eller rettighetshaveren så vidt mulig varsles på forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren eller rettighetshaveren RETNINGSLINJER FOR FORVALTNINGSMYNDIGHETENS PLANLEGGING AV SKJØTSELSTILTAK Forvaltnigsmyndigheten kan iverksette skjøtselstiltak i landskapsvernområdet for å fremme verneformålet. Forvaltningsmyndigheten skal informere grunneiere om planlagte skjøtselstiltak. Grunneierne skal få anledning til å uttale seg om planlagte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten skal forsøke å inngå avtale med grunneierne om gjennomføring av skjøtselstiltak. Dersom grunneier ikke ønsker å inngå avtale om gjennomføring av skjøtselstiltak kan forvaltningsmyndigheten inngå avtale med organisasjoner eller andre. Gjerding i forbindelse med skjøtsel omfattes ikke av skjøtselshjemmelen. Forvaltningsmyndigheten må ha grunneiers samtykke til gjerding i forbindelse med skjøtselstiltak. Beiting regnes som høsting av naturlige ressurser, og omfattes ikke av skjøtselshjemmelen. Før dyr kan slippes på beite må grunneierne gi samtykke. Ved utarbeidelse av skjøtselsplaner og planlegging av skjøtselstiltak som berører kulturminner skal forvaltningsmyndigheten avklare med kulturminnemyndighetene hvordan konkrete skjøtselstiltak kan gjennomføres uten å skade kultuminner. Grunneier som ønsker å iverksette egne skjøtselstiltak for å fremme verneformålet kan foreslå konkrete tiltak for forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten kan gi vilkår, og inngå avtale om at grunneier gjennomfører tiltak. 52

53 6.2.5 TILTAK FOR Å NÅ FORVALTNINGSMÅLET Utarbeide skjøtselsplaner for slåttemark Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Inngå avtaler med grunneiere og gjerde inn lokaliteter med slåttemark etter behov Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Iverksette skjøtsel av slåttemark i tråd med ferdige skjøtselsplaner Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms og SNO, grunneiere eller lokal organisasjon Iverksette bekjempelse av tromsøpalme Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms og SNO eller grunneiere Iverksette skjøtsel av kirkegårder Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms og Kvænangen kommune ved kirkevergen Iverksette skjøtsel av veien på Skorpa Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms og SNO eller lokal organisasjon Iverksette skjøtsel av steingjerder på Ytternøklan Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms og grunneier 6.3 INFORMASJON OG OPPSYN STATUS INFORMASJON OG OPPSYN I dag er verneområdet med verneformål og verneverdier lite kjent for allmenheten. Tilgjengelig informasjon om verneformål og verneverdier finnes imidlertid i form av en faktaside på internettstedet Miljøstatus i Troms. Siden må oppdateres når forvaltningsplanen er ferdig og godkjent. I kapittel om friluftsliv er det påpekt behov for bedre informasjon om verneverdiene. Statens naturoppsyn har ansvar for oppsyn i landskapsvernområdet MÅL OG UTFORDRINGER FOR INFORMASJON OG OPPSYN Forvaltningsmål Grunneiere og besøkende skal ha god informasjon om verneverdiene og vernebestemmelsene i området Informasjonen skal sikre at verneverdiene ivaretas TILTAK FOR Å NÅ FORVALTNINGSMÅLET Utarbeide og utplassere informasjonstavler Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Oppdatere faktaside på Miljøstatus i Troms Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms Utarbeide folder med informasjon om verneverdier og verneformål Ansvarlig: Fylkesmannen i Troms 53

54 LITTERATUR Alvheim, B., Jacobsen, K-O., Mølster, L Utkast til verneplan for kystregionen i Troms fylke. Generell del. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingens rapportserie, rapport nr 63, 60 s. Alvheim, B., Jacobsen, K-O., Mølster, L Utkast til verneplan for kystregionen i Troms fylke. Faglig del I: Nord-Troms. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingens rapportserie, rapport nr 64, 118 s. Arnesen, G Naturtypekartlegging i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. Ecofact rapport 172, 81 s. Austlid, O., Johnsen, H Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. Kartlegging av kulturminner og kulturmiljø. Troms fylkeskommune, Kulturetaten. Rapport 105 s. Bentz, P-G Ornitologisk inventering av Skorpa og Nøklan i Kvænangen, Troms. Tromsø Museum. Rapport 19 s. Bjørndalen, J. E., Brandrud, T. E Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skoghtyper i Norge. I Generell del. Direktoratet for naturforvaltning. Rapport 148 s. Bjørndalen, J. E., Brandrud, T. E Landsplan for verneverdige kalkfuruskoger og beslektede skoghtyper i Norge. V Lokaliteter i Nord-Norge. Direktoratet for naturforvaltning. Rapport 100 s. Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for slåttemark. Rapport 60 s. Direktoratet for naturforvaltning 2001, revidert Områdevern og forvaltning. DN-håndbok nr 17. Direktoratet for naturforvaltning 2001, revidert Forvaltning av verneforskrifter. Rundskriv 32 s. Engelskjøn, T., Skifte, O Distribution and ecology of Trichophorum pumilum (Vahl) Sch. & Th. (Cyperaceae) in Norway. Rep. Kevo Subarctic Res. Stat. 20: Gederaas, L., Salvesen, I., Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske riskikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken 150 s. Johansen, K. (red.) Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan og bygningsloven. Riksantikvaren. Veileder 98 s. Kålås, J.A., Viken. Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken 480 s. Lindgaard, A., Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken 109 s. Mehus, H Skorpa i Kvænangen, Troms. Botaniske undersøkelser. Tromura nat. ser. Nr. 25, 40 s. Mikalsen, J., Often, A Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen. Rapport. Nilsen, A Registrering av kulturminner og kulturmiljø. Skorpa-Nøklan landskapsvernområde. Sámediggi Sametinget. Rapport 62 s. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L., Kvamme, M Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget, 252 s. Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapporter 10/05: 204 s. 54

55 VEDLEGG Vedlegg 1: Kulturmiljøer i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Vedlegg 2: Verneforskrift for Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning 55

56 VEDLEGG 1. KULTURMILJØER I SKORPA-NØKLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE Vedlegget viser kart over kulturmiljøer med registrerte kulturminner. Kulturmiljøene er avgrenset av Sametinget. Kulturminnene er registrert av Troms fylkeskommune og Sametinget. I tillegg til kulturminner viser kartene også kartlagte naturtyper innenfor kulturmiljøene. Naturtyper er kartlagt av Ecofact. Kartgrunnlaget er økonomisk kartverk. Bygninger er ikke markert med egne symboler, men vises i kartgrunnlaget som sorte firkanter. Noen steder står ikke selve bygningen, men kun murene igjen i dag. Bygninger som er satt opp etter at kartgrunnlaget ble utarbeidet vises ikke på kartet. Automatisk fredete kulturminner er vist med symboler i ulike rød- eller lillafarger, mens andre registrerte (ikke fredete) kulturminner stort sett er vist i ulike blåfarger kombinert med svart, grønt og brunt (se også tegnforklaringene for hvert enkelt kulturmiljø). Figur 1. Kulturmiljø Solvang, Gammelgård og Skjærnes på Skorpa. Kartet viser registrerte kulturminner og naturtyper. Det er ikke registrert fredete kulturminner i dette kulturmiljøet.

57 Figur 2. Amorsletta og Storsletta på Skorpa. Det er ikke registrert fredete kulturminner i kulturmiljøet. Figur 3. Kulturmiljø Neset på Skorpa. Det er ikke registrert fredete kulturminner i dette kulturmiljøet.

58 Figur 4. Kulturmiljø Moan på Skorpa. Det er gjort løsfunn fra steinalder, men ikke registrert faste fredete kulturminner i dette kulturmiljøet. Figur 5. Kulturmiljø Sandøra på Skorpa.

59 Figur 6. Kulturmiljø i Vågen på Skorpa. Det er fastsatt bevaringsmål i forvaltningsplanen om at de fire fredete kirkegårdene på Skorpa ikke skal gro igjen. Slåttemarka i Vågen er prioritert høyt for restaurering og skjøtsel (jfr. bevaringsmål).

60 Figur 7. Kulturmiljø Undervoll på Nøklan. Figur 8. Kulturmiljø Myrvoll på Nøklan. Det er ikke registrert fredete kulturminner i dette kulturmiljøet.

61 Figur 9. Kulturmiljø i Singelbukt på Nøklan. Figur 10. Kulturmiljø i Blomsterbukta på Nøklan.

62 Figur 11. Kulturmiljø Nøklanhamn. Figur 12. Kulturmiljø Nøkkeleidet. Slåttemarka på Nøkkeleidet er prioritert høyt for restaurering og skjøtsel (jfr. bevaringsmål).

63 Figur 13. Kulturmiljø Ytternøklan. Forvaltningsplanen fastsetter bevaringsmål om at steingjerdene på Ytternøklan, både de automatisk fredete og de øvrige, skal holdes fri for inngrep og at de ikke skal gro igjen.