MARS 2013 STUDENTAVISA I VOLDA KVA ER DU VERD? KVIVSVEgEN OpNA SKIELDORADO THE ERASMUS BAND SOMMARENS festivalar

Transkript

1 MARS 2013 STUDENTAVISA I VOLDA KVA ER DU VERD? Kvivsvegen opna skieldorado THE ERASMUS BAND Sommarens festivalar

2 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT LEDER NYHETER Bakerst i køen Kulturfag ved Høgskulen i Volda må be om ekstra penger hvert år for å få endene til å møtes. Vakter med våpen eller mer medisinering? «Det eneste som kan stoppe en fæl fyr med våpen er en bra fyr med våpen.» Studentfredsprisvinnaren 2013 Universitetets stoltheit og en iransk helt. Majid sin kamp for fridom til å meine. Ei hånd i været En noe vemodig, men alltid positiv og smilende Wibeke står foran et auditorium fylt med forventningsfulle studenter som er klare til å ta fatt på et nytt semester med Peikestokken. Hun er storfornøyd med oppmøtet og fyller det ene styrevervet etter det andre dog ikke med de største valgkampene. Det er når hun kommer til sitt eget verv, sin stilling som ansvarlig redaktør, at de tidligere så spente studentene blir omgjort til en stor struts med hodet langt ned i første etasje på Aasen-huset. Ikke én hånd, ikke ett pip. KULTUR Østlendingenes guilty pleasure I følge A-laget har de ikke gjort en dritt for å få det til. Allikevel smeller det på scenen. Hvilke festivaler vil du gå på i sommer? Peikestokken gir deg en oversikt over noen av de nesten 600 festivalene i vårt vidstrakte land. 2 På dette tidspunktet veide jeg alle positive og negative sider, og plutselig hadde jeg bare ei hånd i fanget den andre var i været. Brått snakket jeg japansk som Odd-Bjørn Hjelmeset, giftet meg i Las Vegas og hoppet fra ti-meteren alt på en gang. Jeg som virkelig ikke er noen impulsiv person. Å planlegge og helst sortere bøker fra A til Å er ting jeg heller gjør enn å ta en hoppe-på-tur til Thailand. Jeg har tellekanter i klesskapet og sjeldent unødvendig rot på hybelen. Dette endret seg i det jeg rakk opp hånden og ble ansvarlig redaktør for Norges fineste studentavis uten konkurrenter. Å være impulsiv kan i mange tilfeller være skremmende, men noen ganger må man bare hoppe fra kanten selv om man hopper etter Wirkola. Man lander ofte helskinnet på beina, og da er det ingenting å være redd for lenger. Det er i studietiden man får de beste mulighetene, og jeg har bare én ting å si: GRIP DEM! Selv om det betyr at du må bytte ut middagen med knekkebrød og leverpostei. Ingen ber deg om å være Supermann, men at du må gi noe for å få erfaring, det er det ingen tvil om. Rettelse: Jeg VAR ingen impulsiv person. Nå er jeg gift med George Clooney, snakker flytende japansk og stuper fra ti-meteren som en kineser i OL og ansvarlig redaktør har jeg jaggu meg blitt og! REDAKSJON Ansvarleg redaktør Marte Pritzlaff red@peikestokken.no Nettredaktør Ole Andreas Vekve nett@peikestokken.no Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Kaja Skatvedt nyhet@peikesokken.no Amanda Dahlberg-Knudsen, Anita G. Digernes, Anna K. Ekre, Haakon Stensrud, Erik Tufteland Kroken, Hans Ola Heverøy, Hege Bjørkedal, Marianne Feght, Marie Tefre Birkeland, Marthe Njåstad, Petter Winther, A INTERNATIONAL SPORT Randi Elise Midtskog, Runa Rød, Ståle Grut, Synnøve Nyheim, Thomas Lien, Elisabeth Engebretsen, Maria Andersen Rosenberg, Joakim Andreas Yksnøy Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Susanna Alicia Taylor kultur@peikestokken.no Anja Storbråten, Amalie Nærø, Synne Lykkebø Hafsaas, Torbjørn Selseng, Nina Rundsveen, Ingeløw Elise Kopperud, Cecilie Sandvik, Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal, Hilde Olsen Aalvik, Gina Elisabeth Rudsrud, Erle Slagsvold, Heather Ørbeck Eliassen, Amalie Nygård Jakobsen, Isabel Haugjord, Julie Christensen Valla Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Gjermund Midtbø sport@peikestokken.no Jens Garratt, Line Marie Fosser Vogt, Sigrid Skjerdal, Christine Skarstein International Ansvarleg: Curtis Coombes Velkommen international students Peikestokken looks at the Norwegian education system and what this means to international students. The Erasmus Band At the beginning of January, an international band came into existence at Volda University College. Langrennsparadiset som opna seg Opninga av Kvivsvegen har gitt langrennsløparar i Voldaområdet eit fantastisk løypenett rett inn på seg. Endeleg kan skiskytterene skyte Siden oppstarten i 2009 har VTI skiskyting jobbet med å bygge et eget skyteanlegg på Reset. red@peikestokken.no Rafael Domínguez García, Darya Yanitskaya, Vaida Ražaityte, John Carlon, Valentin M Gâtlan, Urte Milkintaite, Agnese Zīle, Indre Urbaite, Ivana Polácková Foto Fotoredaktør: Gina Næss Korslund foto@peikestokken.no Ole Andreas Vekve, Simen Øwre Krubbfelt, Haakon Stensrud, Emilie Helgesen, Kjetil Høiby, Henriette Gauteplass Rygg, Ståle Grut, Una Brännström Sverdrup Illustratørar Oda Lykke Mortensen, Jon Petter Vorren, Sebastian Holsen, Margrethe Danielsen, Ivan Dujmusic, Linn Marita E. Hallås Layoutavdelinga Layoutansvarleg: Marit Lundby, Aurora Bratli Brunvoll layout@peikestokken.no Hanne Margrethe Hoel, Heather Ørbeck Eliassen, Silje Slålien Thoen, Emilie Helgesen, Karoline Evju, Silje Ljødal, (Isabel Haugjord, Christine Støre) Korrekturavdelinga Korrekturansvarleg: Hans Ola Hevrøy Økonomi Økonomiansvarleg: Christine Støre okonomi@peikestokken.no Dagleg leiar Petter Winther Ansvarleg for sosiale medier Randi Elise Midtskog Forsidefoto Gina Korslund Baksideillustrasjon Margrethe Danielsen Thomas Lien Mentalt syk og bevæpnet Ilustrasjon: Oda Lykke Mortensen Dette sa Wayne Lapierre, visepresident i National Rifle Association (NRA) i fjor, en uke etter skolemassakren i Newtown, Connecticut. Der ble tjue barn og seks lærere drept. NRA, den mektigste representanten for våpenlobbyen i USA, markerte seg med det i debatten om strengere våpenreguleringer. De foreslo å sette ut bevæpnede vakter ved alle skoler og sette opp kurs i våpentrening for lærere og studenter, i tilfelle en skoleskyting skulle oppstå. Problemet til Lapierre, NRA og deres støttespillere forøvrig er at dette har blitt prøvd før, uten hell. Både skolene Columbine og Virginia Tech hadde bevæpnede vakter og politi under massakrene som skjedde, uten at det stoppet morderne. De siste årene har vist at også kinoer, kjøpesentre alle mulige offentlige steder er mål for en mentalt syk person som ikke har tatt medisinene sine, bevæpnet med et maskingevær. Debatten i USA handler først og fremst om forbud av automatvåpen, karabinrifler og magasiner. Dette ble prøvd ut i perioden uten at antallet drap med skytevåpen gikk ned av den grunn. Å plassere ut bevæpnede vakter på alle skoler er i beste fall et forsøk på å avspore debatten bort fra våpenreguleringer, da forslaget har møtt stor kritikk fra flere hold i USA. At det foreslås at studenter skal lære seg hvordan å behandle et våpen er naturlig nok sett i amerikansk sammenheng, men å se for seg klasserom fylt med studenter som har «concealed weapon permits», i tilfelle en drapsmann skulle gå løs, er en skummel tanke. I Norge er det vanskelig å se for seg noe lignende, men selv Høgskulen i Volda ble trukket fram som et potensielt mål av terroristen Breivik. Ekkel tanke? Det skal det være, men burde løsningen vært en pensjonert politimann med pistol utenfor Berte Kanutte? Soldater utenfor kantina til Blindern? USA er likevel USA, hvor grunnlovstilhengere ikke klarer å bestemme seg for om paragrafen om rett til å bære våpen er like viktig som ytringsfrihetsparagrafen. Filmer og TV-serier med seksuelt innhold, banning og blasfemisk innhold bør ifølge dem ikke gjelde under denne. Våpenreguleringer, bevæpnede vakter og lignende er avstikkere fra det som burde vært den egentlige debatten: mental helse. National Institute of Mental Health (NIMH) anslo i 2004 at rundt 60 millioner amerikanere har en eller annen psykisk lidelse, og løsningen ser ut til å være å medisinere tungt mot alt fra stress til schizofreni. Å skylde på farmasøytindustrien for massedrap blir noe søkt, men det kunne vært nyttig å se på langtidsfølgene av denne brede og ofte ukritiske reseptfesten. USA er et dypt politisk splittet land med lobbygrupper som sloss om å vinne fram hos representantene i kongressen. NRA og resten av våpenlobbyen er passende nok i søkelyset etter Newtownmassakren, og de har forsøkt å skylde på en «voldstung» underholdningsindustri, representert ved TV-spill og film. I mellomtiden pumpes amerikanerne fulle av medisiner som kunne fått et brunstig neshorn til å gå i dvale. Det hadde vært lettere å gå etter farmasøytindustrien der er det nok å ta av. 3

3 NYHEITER NYHEITER Høgskulen i Volda får i utgangspunktet for lite penger. Det er urimelig. Sverre Liestøl BAKERST I KØEN 4 Kulturfag ved Høgskulen i Volda må be om ekstra penger hvert år for å få endene til å møtes. 5 1) Står BAKERST: Lærerutdanningen kommer verst ut når pengene fordeles. 2) Krass kritikk: Aud Folkestad, leder for kulturfag, mener fordelingen av midler er urettferdig. 3) BILLIG I DRIFT: Frilutslivsstudenter får samme sum som engelskstudentene. Petter Winther Gina Næss Korslund Aud Folkestad, dekan ved kulturfag, mener hennes avdeling kommer dårlig ut når høgskolen fordeler pengene. Vi har flere kostnadskrevende studium, som for eksempel friluftsliv og kunst og håndverk. Det går ikke an å putte særlig mange elever inn i en sløydsal eller på et skredkurs. Hvor mange er det plass til i Store BK i forhold? Folkestads avdeling tilbyr blant annet friluftsliv, musikk og kunst og håndverk. Dette er utfordrende og kostbare studier, enten det kreves høy sikkerhet på et klatrekurs eller tett oppfølging innen kreative fag. Høgskolen gir i dag like mye penger per student på friluftsliv som de gir per student på årstudium i engelsk. Du kan ikke sammenligne friluftsliv med engelsk eller historie, mener Folkestad. Pris og antall I år har høgskolen fått et samlet budsjett på over 280 millioner kroner. Høgskolens styre fordeler pengene basert på en intern budsjettfordelingsmodell. Mye går med til husleie, drift av biblioteket og administrasjon, men rundt 150 millioner fordeles mellom de fire fagavdelingene. Det er ikke til å stikke under en stol at denne fordelingsmodellen er komplisert, men for å «Men hvis alle er like misfornøyde er det kanskje en god budsjettfordeling?» si det veldig enkelt er det to ting som avgjør hvor mye penger avdelingene får: antall studenter og type studium. For det første; jo flere studenter, jo mer penger. For det andre; siden noen studieretninger er dyrere å drive enn andre har styret delt studentene inn i forskjellige «prisklasser». Derfor har studium også noe å si. Man får for eksempel tre ganger så mye pengestøtte for en animasjonsstudent som man får for en sosionomstudent. I tillegg har styret satt et tall på hvor mange studenter de forventer fra hver avdeling. Disse tallene kalles måltall. Konsekvensen av dette er at dersom avdelingene tar inn for mange studenter, så kan avdelingene tape penger dersom kostnadene blir større. Dersom de tar inn for få, kan de spare penger. Like misfornøyde? Edel Vatne Roald er økonomidirektør, og beskriver det å lage et budsjett som en vanskelig prosess. Det er vanskelig å få alle til å bli fornøyde. Det skal mye til, men hvis alle er like misfornøyde er det kanskje en god budsjettfordeling? Aud Folkestad er i alle fall misfornøyd, og ikke bare med «prisingen» av studieretningene. Hennes antall studenter ligger tett oppunder det styret forventer, noe som gir avdelingen veldig lite å gå på. Uten å peke ut noen hevder hun at andre avdelinger har færre studenter enn beregnet, og at de tjener penger på dette. Akkurat nå så stanger vi i måltallene. Vi kan ikke ta inn flere studenter, fordi det koster for mye, sier hun. Reglene er nemlig slik at dersom man tar inn for få studenter, så kan styret vurdere å bevilge mindre penger. Dersom man tar inn flere studenter, så vil det derimot ikke bety at man automatisk får mer penger. Når ikke frem til styret Avdelingen for kulturfag har søkt om nesten to millioner i ekstra bevilgninger i år, og i søknaden hevder de at de har vært avhengig av slike ekstrabevilgninger de siste årene. De har vært nødt til å kutte flere steder for å få hjulene til å gå rundt. Avdelingen har også forsøkt å ta problemet opp med ledelsen, men ifølge Folkestad har dette ikke blitt bragt videre til ledelsen, selv om hun har ytret ønske om det. På tross av dette har avdelingen de siste årene likevel gått med overskudd. De har fått kostnadene ned og produksjonen opp. Det er lite vi kan gjøre med budsjettet, så vi har brettet opp ermene og jobbet hardt. Jeg føler vi har fått et ufortjent rykte. De fleste sier at det er så dyrt med kultur, men vi får faktisk minst per student, sammen med avdeling for samfunnsfag og historie, sier hun. Forstår hvorfor På avdelingen for samfunnsfag og historie vanker det derimot forståelse for at de får så lite. Kjetil Jarl Halse er avdelingens dekan og forklarer at de har mange fag som høgskolen anser som «billige». Derfor faller de inn under laveste kategori. Jeg skulle ønske vi fikk mer til barnevern og sosionom, men ellers vil jeg si at budsjettet er ganske greit, sier Halse. «Jeg føler vi har fått et ufortjent rykte.» Han påpeker at det er Kunnskapsdepartementet som bestemmer store deler av budsjettet, men at skolen selv har mulighet til å gjøre interne omrokkeringer, om de skulle finne det nødvendig. Har kjempet for sine Sverre Liestøl leder avdelingen for mediefag, og han mener at det er vanskelig å lage et budsjett som gjør alle fornøyde når man har så lite å rutte med. Høgskulen i Volda får i utgangspunktet for lite penger. Det er urimelig, mener Liestøl. Samtidig legger han ikke skjul på at han synes midlene fordeles skjevt mellom de ulike avdelingene og forklarer at han har kjempet for sin avdeling. Liestøl mener studiene på mediefag er riktig klassifisert, selv om han gjerne skulle hatt mer til journaliststudentene, der praksisperioden og utstyret koster mye. Problemet er at vi de siste årene har hatt flere studenter enn beregnet, slik at vi har gått med underskudd. Disse måltallene er justert opp nå, forteller han. Ledelsen, representert ved høgskoledirektør Jacob Kjøde Jr., sier de ikke ønsker å uttale seg om saken fordi de er i ferd med å evaluere nåværende budsjettmodell. Dette blir de først ferdige med til høsten.

4 NYHEITER NYHEITER «Jeg vil tippe at det vil koste rundt kroner å pusse opp. Det har vi ikke økonomi til.» Inger Marie Nyland BUNNSKRAPT IDRETTSLAG Mens studentene trekkes mot andre tilbud sliter deres eget idrettslag med svake medlemstall, dårlig økonomi og et treningslokale som forfaller. 6 Kaja Skatvedt Thomas Lien Marie T. Birkeland Vi har ingen instruktører. Vi hadde det for noen år siden, men vi hadde problemer med å betale dem, forteller Inger Marie Nyland, leder for Volda Studentidrettslag (VSI). Treningstilbudet til Volda Studentidrettslag trenger sårt en oppgradering. Treningslokalene er gamle, små og slitte, og medlemstallet er lavt. Ifølge Nyland er det viktig for VSI at de skal være et billig treningstilbud fremfor at de skal tjene penger. Dette resulterer i en lav medlemskontingent, men et noe stusselig tilbud. Medlemskontingenten skal henge sammen med det vi kan tilby. Vi ligger kanskje på den laveste prisen i Norge, sier hun. Studenter ved Høgskulen i Volda betaler 200 kroner i medlemsavgift per semester. Da får man muligheten til å være med på alle aktivitetene som VSI tilbyr. Nyland er sikker på at de kunne tatt det dobbelte dersom styrkerommet hadde vært nyoppusset. Skranten økonomi VSI har tidligere vurdert å pusse opp styrkerommet, men dette blir nedprioritert fordi de ikke har kapasitet til å konkurrere med treningssentrene Stamina Hot og Aktiv Trening. Dessuten har de ikke økonomien til å kunne utføre et slikt prosjekt. Jeg vil tippe at det vil koste rundt kroner å pusse opp. Det har vi ikke økonomi til. Vi har vurdert å låne penger, men med stadig utskiftning i styret blir det vanskelig, sier VSI-lederen. Volda Studentidrettslag får kroner i støtte fra Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) per semester, noe som dekker halvparten av utgiftene til leie av hall. Lagidretten er kjernen i VSI. Flere ganger i uken møter medlemmene opp for å spille håndball, fotball og andre lagspill sammen. I tillegg har VSI tilbud om bordtennis, badminton og svømmehall. For mange er dette en sosial arena i tillegg til trening, sier Nyland. Presset ut En del av problemet til VSI er at få studenter i det hele tatt har hørt om treningstilbudet, og i stedet velger tidligere nevnte treningssentre Stamina Hot og Aktiv Trening. «Fadderveka» som arrangeres hver høst er årets viktigste rekrutteringsuke for treningssentrene da det er i denne perioden mange studenter melder seg inn og tegner abonnement. VSI har ikke greid å få nok oppmerksomhet rundt tilbudet sitt. I «Fadderveka 2011» fikk de heller ikke lov til å sette opp stands, grunnet en avtale arrangørene hadde med Tren (navn på kjeden før de skiftet til Stamina Hot red. anm.) som sponset arrangementet med kroner. Thea Sofie Brekke, sponsoransvarlig for «Fadderveka» i fjor, støtte ikke på den samme utfordringen. Vi hørte også om dette. Vi ville at alle studentlagene skulle være representert, så vi tok det opp med Tren som mente at de aldri hadde nektet VSI å sette opp stands i «Fadderveka», sier Brekke. Kristoffer Eidsnes, leder for «Fadderveka 2011», husker det annerledes. Tren var da hovedsponsor og vi spurte dem om VSI fikk ha stands, men det sto i kontrakten med dem at ingen konkurrenter fikk promotere seg selv under «Fadderveka», sier han. Studentsamskipnaden for Sunnmøre eier 24,5 prosent av Stamina Hot, men kunne likevel ikke forhindre utestengelsen av VSI under arrangementet. Kommunikasjonssjef Bente Hovli i SfS sier de aldri har hørt om dette, da dette ikke har vært tatt opp med eierne. Jeg kjenner ikke til saken, det må være noe treningskjeden har bestemt selv, sier Hovli. Stamina Hot var ikke tilgjengelig for svar i saken. SLITENT: Mye er ødelagt eller svært slitt i treningsrommet til VSI. Flere studenter har undret seg over opplysningene man kan lese på Stamina Hot sine hjemmesider, hvor det står at Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) sponser studentrabatten på 145 kroner i måneden per studentmedlemskap. Dette ville tilsvare en sum på over kroner i måneden om man regner med studentene i både Volda og Ålesund. Formuleringen «sponsing» har eksistert i flere år, men daglig leder i SfS, Jan Henning UFORSTÅELIG SPONSING Hva mener Stamina Hot med at SfS sponser studentabonnementet med 145 kroner per medlem hver måned? Egset, sier dette ikke stemmer. Bruken av ordet «sponser» er en dårlig formulering fra treningssenterets side. Vi sponser ikke treningssenteret på noen måte. Vi har forhandlet frem en god avtale for studentene som vi representerer, fordi vi ønsker å tilrettelegge for best mulig treningsmuligheter for studentene, sier Egset. Regionsleder i Stamina Hot, Finn-Arve Megard, ordlegger seg noe mer innviklet når Foto: Gina Ness Korslund han skal forklare hva de mener med å skrive at SfS sponser studentabonementet. SfS betaler ingenting til oss, gjennom den avtalen vi har. For å forsvare den studentavtalen vi har forhandlet frem med SfS, legger vi det inn som en sponset kontrakt, sier Megard. Avtalen SfS har med Stamina Hot diskuteres hver gang selskapet endrer sine priser generelt senest nå i sommer, ved eierskiftet. 7

5 NYHEITER NYHEITER «Eg trur at kvinner både i Noreg og Mongolia er svært sjølvstendige og klarar seg fint på eiga hand.» Micaela: I Argentina trur unge menneske at vi er likestilte, men mannen står framleis over kvinna. Slik er det i Spania også. Vald mot kvinner er eit stort problem, mange har dødd etter vald i heimen. Eg trur skilnadene mellom kjønna har med tradisjon å gjere. Kvinner mista rettane sine under Franco, og fyrst no byrjar dette å forbetre seg. Det er også stor skilnad mellom landsbygda og byane. På landsbygda er det ikkje så vanleg at menn tar seg av ting i heimen. Khaliun: Sett i forhold til andre asiatiske land, er synet på kvinner ganske liberalt i Mongolia. Kvinner har tradisjonelt spelt ei viktig rolle i den nomadiske kulturen. Denne kulturen er ikkje ein stor del av samfunnet lenger, men der er framleis somme som lever av dyra sine ute på landsbygda. Katrin: Det er veldig vanskeleg å vere kvinne i Malawi. Men det er ein kultur vi er vande til: Mannen skal bestemme i heimen, og kvinna skal vaske og lage mat. Folk berre gjer det slik. Ingen tvingar dei til det, men det er berre slik det er. Der er ein del diskriminering mot kvinner. I fjor skjedde det noko som viser dette godt. Det er Les e visa! På skolen På reise Hjemme På jobb På hytta uansett hvor du er, på PC, lesebrett eller mobil. «I Argentina er menn meir høflege mot kvinner enn her i Noreg.» 8 ULIK BAKGRUNN: Kvinnekamp på tvers av landegrenser. Universell kvinnekamp I år kan vi feire røysterettsjubileum i eit av verdas mest likestilte land. Men korleis blir 8. mars - den internasjonale kvinnedagen - markert andre stadar? Anna K. Ekre Anita G. Digernes Foto: Gina Næss Korslund Kva forhold har du til kvinnedagen? Jessie Heppni (Tyskland): Ikkje mykje, berre ein dag som alle andre dagar. Micaela Basualdo (Argentina/Spania): For meg er kvinnedagen veldig viktig. Kvinner har kjempa i årevis for å få dei same moglegheitene og rettane som menn har, og det gjer meg stolt. Khaliun Battsengel (Mongolia): MARS 2013 Kvinnedagen er ein dag som gjer oss merksame på kvinner som lever i fattigdom, kvinner sine rettar og likskap mellom kjønna. Katrin Bitton (Malawi): Kvinnedagen handlar om å ta seg tid til å tenkje på at ein er kvinne og at vi burde bli behandla som likeverdige i samfunnet. Det burde ikkje vere noko diskriminering. Korleis blir kvinnedagen markert i ditt land? Micaela: Kvinneorganisasjoner markerer dagen og organiserer tog. Jessie: I Tyskland gir nokon gåver, og det hender det blir delt ut blomar til kvinner på gata. Khaliun: I Mongolia blir Kvinnedagen for det meste feira på grunn av innflytelse frå den russiske kulturen, men det er ein nasjonal fridag. Katrin: Vi har eigentleg ingen paradar eller liknande. Det blir ikkje markert slik. Afrikansk kultur står framleis veldig sterkt. Folk endrar seg litt og litt, men dette er ikkje noko som kan forandre seg over natta. Korleis er situasjonen for kvinner i ditt heimland? Jessie: Tyskland er ganske likestilt. Menn kan ta pappapermisjon. Det er ikkje så vanskeleg å vere kvinne der, det er likt Noreg. Debatten går heller på fleire kvinner i leiarposisjonar og kvotering. nemleg ikkje vanleg for å kvinner å gå i bukser i Malawi. Men nokon gjer det likevel. Forrige januar var det menn i fleire byar som blei provosert av desse kvinnene, og reagerte med å rive av dei klea på opa gate. Men trass i slike hendingar blir folk meir tolerante for kvar dag som går. Kvinner kan ha karrierar, akkurat som menn. Det er faktisk enklare for kvinner i dag å bli utdanna enn menn. Der er til dømes ymse stipend som er berre for kvinner, så på dette området er det nesten slik at mannen er diskriminert! 9 Skann QR-koden. Prøv GRATIS! Har du lagt merke til nokre skilnader på korleis det er å vere kvinne her og i ditt heimland? Micaela: Arbeidsmarknaden er meir delt i Argentina, men menn er også meir høflige mot kvinner der enn her. Khaliun: Det er mykje meir respekt for kvinner i Noreg. Menn og kvinner her er på same nivå i arbeidslivet. I Mongolia kan som kvinne vere vanskeleg å få jobb. Arbeidsgjevarar vegrar seg for å ansette kvinner, fordi dei trur ikkje dei kjem til å bli lenge på grunn av born. Men eg trur kvinner både i Noreg og Mongolia er svært sjølvstendige og klarar seg fint på eiga hand. Katrin: Den største skilnaden mellom Malawi og her, er på hushaldningsnivået. I Malawi er det kvinna som tek seg av barn. Vi har ikkje pappapermisjon, men når foreldre tek ungane med på helsesjekk, har personalet byrja å krevje at begge to skal vere med. MARS 2013

6 NYHEITER NYHEITER «Universitetets stoltheit og en iransk helt.» Iranske studentar STUDENTFREDSPRISVINNAREN 2013 Majid sin kamp for fridom til å meine 26 år gamle Majid Tavakoli frå Iran har vunne Studentfredsprisen i Vegen mellom å stå øvst på barrikaden for fridom og eit liv bak gitteret er ikkje lang. Han sonar no ein dom på ni år for kritikk mot det iranske regimet. 10 Marthe Njåstad Illustrasjon: Oda Lykke Mortensen 7. desember 2009 skulle verte ein skjebnesvanger dag for den då 23 år gamle Majdi Tavakoli. Han vart arrestert for å ha kritisert myndigheitene. Kritikken kom fram under ein tale han som leiar av Den Islamske studentforeninga heldt på Amir Kabir Universitetet i Iran. Majid hadde over lengre tid vore ei sterk røyst for studentar sine rettar i Iran. Han inspirerte folk til å ta i bruk stemma og pennen for å kjempe for demokrati. Han ville ikkje at trugslar om fengselsdomar skulle stilne studentane sin kamp for eit fritt Iran. Valfusk President Ahmadinejad vart i 2009 attvalt som president i Iran, i eit val med store indikasjonar på valfusk. Dette resulterte i massive nasjonale protestar og framveksten av ei opposisjonell rørsle som kalla seg «Green Movement». Det var ei bølgje av håp som i desse tider gjekk gjennom Iran, ei bølgje av håp om reelle politiske endringar. Store demonstrasjonar føregjekk også på universiteta rundt om i landet, og det var under ein av desse Tavakoli framførte sin regimekritiske tale, og vart arrestert av myndigheitene. Iranske myndigheiter reagerte raskt på alle protestane som oppstod i kjølvatnet av valet. Hundrevis av opposisjonelle vart arrestert, fengsla og torturert. Ein hindra også internasjonale journalistar i å dekke alle reaksjonane i etterkant av valet. Dei kvelte opposisjonen, og har for no, også klart å stilne stemma til «Green Movement». «We are all Majid» Etter at Tavakoli hadde vorte arrestert, vart det publisert eit bilete av han iført hijab på den statlege nyheitskanalen. Støttespelarane hans tolka dette som eit forsøk på å audmjuke Tavakoli, og iranske menn reagerte med å legge ut bilde av seg sjølv på internett iført hijab, med tittelen «We are all majid». Kampanjen gjekk som ein farsott over internett og vart iranske menn sin måte å sende ein støtteerklæring til Majid på, og samstundes ein kritikk mot regimet. Nokre tolka også kampanjen som ein protest mot diskrimineringa av kvinner i Iran, som er særs synleg gjennom påbodet om å gå med hijab. De skrik ut at de respekterar mødrene dykkar, og at de forsvarar menneskerettane til systrene dykkar, sa Nobels fredsprisvinnar Shirin Ebadi til dei som var med i kampanjen. Majid fekk fram engasjementet hjå medstudentane sine, og kjempa hardt for at folk skulle halde fram med å ytre meiningane sine, til tross for trusglar frå myndigheitene. Frå fengselet har Tavakoli heldt fram kampen mot regimet gjennom å skrive brev til sine medstudentar. For dei er det ein stor inspirasjon at Tavakoli ikkje har gitt opp sjølv om han sitt fengsla under vanskelige forhold. Vår lange historie har lært oss at fridomen har sin pris, og at ein må vere villig til å ta sin risiko, skriv Tavakoli i eit brev adressert til alle studentar i Iran. Tøffe kår i fengsel Det er vanskeleg å få kontakt med Tavakoli i fengselet, noko som pregar vener og familie. Sidan februar 2011 har han ikkje lenger fått lov til å ta telefonsamtalar. Ut i frå det ein veit per i dag, sit Majid på isolat i fengselet under svært skjerpa forhold, opplyser Studentfredspriskomiteen. På dei tre åra han har vore i fengsel, har han ikkje fått ein einaste dag med permisjon. Løyslating mot kausjon var aktuelt på eit tidspunkt, men vart brått teken tilbake. Ein kan ikkje sei for sikkert om Tavakoli veit at han har vunne prisen, men ein har gode indikasjonar på at dette er tilfelle, fortel Studentfredspriskomiten. Dei håpar at sjølve prisen og merksemda rundt han kan hjelpe Majid. Prisen vart gitt ut fyrste gong i 1999, og har sitt utspring frå Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFIT). Prisen vert gitt ut på vegne av alle studentar i Noreg, men utveljinga skjer ved den uavhengige komité for Studentane sin Fredspris. Fredsprisen Prisen vert gitt til studentar som har utmerka seg i sitt arbeid for fred, menneskerettigheitar og demokrati. Sidan 1999 har sju aktivistar mottatt prisen. Dei har kome frå landa: Burma, Øst-Timor, Zimbabwe, Colombia, Vest-Sahara og Kroatia. 11

7 NYHEITER NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT Studentenes ubrukte makt Studentene ved Høgskulen i Volda kan i prinsippet velge hvem som skal være rektor. Men da må vi dukke opp når det er rektorvalg. HVOR MANGE HAR DU HATT SEX 12 Runa Røed Foto: Haakon Stensrud Studenter vektlegges makt gjennom demokrati og medlemskap i ulike råd og utvalg ved høgskolen. Ved rektorvalget hvert fjerde år har studentene 20 prosent stemmerett. Dette tilsvarer 600 fullverdige stemmer hvis samtlige studenter hadde stemt. Dere hadde slått de ansatte ned i støvlene, sier Sverre Liestøl, dekan ved avdeling for mediefag. Studentstemmen skal høres Alle råd og utvalg ved Høgskulen i Volda skal ha studentmedlemmer. Dette er for å sikre studentenes stemmer. Studenter skal bli hørt, og de skal kunne delta sammen med andre ved høgskolen. En student kan, i prinsippet, også bli rektor. Når det er rektorvalg kan hvem som helst stille. Ved valget har studentene 20 prosent stemmerett i likhet med administrativt ansatte, mens faglig tilsatte har 60 prosent stemmerett. På grunn av det store overtallet av studenter (3000 mot tilsammen 300 tilsatte) har vi som studenter i prinsippet mye makt hvis vi velger å bruke den. Leder i Studenttinget i Volda, Margrete Holøyen, forstår stemmefordelingen. Faglig tilsatte har jo en del mer innsikt og kompetanse når det gjelder utdanningen. Jeg synes det er mer bekymringsverdig at vi ikke bruker de 20 prosentene vi har. Holøyen tror studentstemmene kunne betydd mer hvis vi hadde engasjert oss og deltatt på de ulike valgene. Samtidig kan man lure på hvor mye høgskolen egentlig vil at vi skal bidra. Jeg har inntrykk av at det ikke blir promotert noe særlig når og hvor det er valg. Likevel mener Stiv-lederen at ansvaret må deles med studentene. Vi har en mulighet til å være med og bestemme hvor høgskolen skal gå framover. Likevel er det ikke noe spesielt engasjement fra studentenes side, og det er jo opp til oss å være med og engasjere oss. Jeg tviler på at studentene vet at de for eksempel kan stille som rektorkandidat selv. Ved Universitetet i Oslo stiller nå 23 år gamle Torkil Vederhus til stillingen som rektor. Holøyen mener dette er en bra ting. Han tar et standpunkt, og det er en kul måte å vise makten i demokratiet på. Fordi det er så mange flere studenter enn faglige ansatte, kan det godt hende han har en reell sjanse. Holøyen tror likevel sjansen for å lykkes kunne vært større på mindre utdanningsinstitusjoner. Det er et tettere miljø, og man kjenner hverandre bedre. Rent formelt er det jo ingenting i veien for å være rektor når man er student. Man har kanskje ikke faglig tyngde, men mye annen erfaring. Kunne gjort det mer sexy Dekan ved Avdeling for mediefag, Sverre Liestøl, tror det manglende studentengasjementet kommer av en god studietilværelse. Dere har det rett og slett for godt. Det studenter måtte ha lyst til å involvere seg i er praktiske jobber som studentradioen og sånne ting, ikke akademiske råd og utvalg. Mye av det vi går gjennom der har dere heller ikke kompetanse til å jobbe med. Liestøl tror likevel høgskolen kunne gjort mer for å engasjere studentene. Det er klart de kunne gjort mer for engasjementet. Sakslistene i råd og utvalg er tørre, de kunne godt blitt gjort mer «sexy», mener han. Dekanen tror ikke de stillesittende studentene uansett ville utgjort noen forskjell. Grunnen til studentdeltakelse i råd og utvalg er jo at vi vil høre studentenes stemme, ikke at de skal sitte stille og se på. Hadde jeg vært student, hadde jeg også engasjert meg null. Var alt bedre før? Liestøl forteller om en tid på mediefag hvor studentene hadde lettere for å engasjere seg. Før hadde vi linjemøter ved mediefag. Da satt både tilsatte og studenter i dagevis for å diskutere pensum i fagene, de fikk være med å bestemme sin egen studiehverdag. Han tror det viktige er at det man tar opp, må bli gjort noe med etter en viss tid. Hvis man klager på noe, skal det bli gjort noe med sånn at det kommer den som sier ifra til gode. Det kan høgskolen bli flinkere til. Liestøl har selv stilt til rektor to ganger, i 2003 og Dette var blant annet etter ønske fra flere studenter. Han er sikker på at studentene samlet kunne utgjort mye. Dere er 3000 studenter, vi er tilsammen 300 ansatte. Dere hadde slått oss ned i støvlene. MED, OG HVOR MANGE ANGRER DU PÅ? 13

8 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT KULTUR 14 Østlendingenes guilty pleasure I følge A-laget har de ikke gjort en dritt for å få det til. Allikevel smeller det på scenen. A-LAGET: F.v. DJ Boge, Girson, Vågard og Store P. Fy faen, så trøtt jeg blir av mat, er det greit om jeg sover litt? Den sterke lukten av hvitløk og chili er gjennomtrengende på det bittelille kjøkkenet mitt. Jeg har invitert A-laget på middag. For å få plass til alle de fire gutta måtte jeg bære inn to lenestoler og ett nattbord fra soverommet mitt. Det er nesten ikke plass til å bevege seg. For å få satt meg må jeg krabbe over Store P som ligger henslengt i en lenestol. Jeg vet ikke om han merker det engang. «Helt jævla mongis» A-laget har stoppet innom Volda på norgesturné med EP-en «D e d d går i». Selv om det ikke merkes på hverken stemningen eller energien i rommet, skal de altså ta Rokken med storm om bare et par timer. Hva er hemmeligheten? Hemmeligheten ligger vel i at vi ikke har gjort en dritt for å få det til. Jeg tror det skinner litt igjennom at vi liksom ikke prøver så sykt hardt å tilpasse oss. Folk prøver så jævla hardt, det e kke oss, sier Vågard. Det er tydelig at gutta har et avslappet forhold til ordet «suksess». Den mest populære låta de har på Spotify, «Funksjonshemmet», var ikke akkurat planlagt Hah, jeg trodde aldri at den låta kom til å bli så stor! Det verset skrev jeg på «nach» mens jeg satt i bokser n og drakk melk fra kartongen. Girson ler mens han sporer av og forteller en lang historie om bestemødre og forskjellen på helmelk og lettmelk. Men fra spøk til alvor, det er liksom Store P som er «hjernen» i laget, forklarer Vågard. Han kommer med 95 prosent av låtideene, og så fyller vi andre på med våre vers og kommer med innspill. Lite budskap, mye fitte Blir det like mye på dere som dere gir uttrykk for i tekstene? Svaret kommer kjapt. Gutta gliser. Det begynner for alvor å bli varmt på kjøkkenet. Lufta er tett og klam. Nedsunket i lenestolene. Ett par bein med sko i størresle 43 blir slengt på bordet. Gutta fortsetter, og forteller om låtene sine og budskapet i tekstene. Det har gått jævlig gradvis. Hemmeligheten bak vår relative suksess er at vi aldri har prøvd på en dritt. Vi har aldri sittet og tenkt: «Å, vi må ha den hitten». Det er ikke så mye budskap i det vi skriver. Det blir litt sånn pung... fitte... pung... fitte. Også er det noe innhold innimellom der da. Men mye fitte. Vi skriver om det folk tenker på, og folk liker jo å pule. Får dere noen reaksjoner? Nei, det er lite. Det er vel litt barnslig å la seg sjokkere av A-laget? Guilty pleasure Gutta har solgt ut konsertlokaler i hjembyen Bergen i mange år, men har først nå slått igjennom for fullt i resten av landet. Vågard retter seg opp. Jeg føler at vi lager musikk for bestemte typer kiser og kjerringer fra Bergen. For folk med lik bakgrunn som oss. Plutselig er det mange snobber og alle mulige andre som har oppdaget oss og som liker oss. Det er jo selvfølgelig fett, men vi prøver å ikke la det påvirke oss. Det er jo folkene våre vi gjør det for. En østlending sa til meg for litt siden at vi rapper om et jævlig sensitivt tema, fordi det lett kan bli litt kleint. Men at leveransen gjør det så bra, så man må bare like det, sier Boge. Østlendingen som sa det turte ikke si til kompisene sine at han hørte på oss. Så dere er østlendingenes guilty pleasure? Gutta bryter ut i latter. Etterpå er det nesten umulig å dra samtalen inn på noe seriøst igjen, og det er kanskje likeså greit. Jeg ser på klokka. Femten minutter til konsert. Vi kler på oss og tusler sakte mot Rokken. Fy faen, det er kaldt her i Volda, roper Girson. Etter en liten tur ned på «backstagen» er de klare til å gå på scenen. Stemningen i salen er elektrisk. Plutselig smeller det. Ut på scenen kommer en gjeng jeg nesten ikke kjenner igjen. Det er ikke direkte innlysende at den samme fyren som lå og halvsov på kjøkkenet mitt for kort tid siden, nå står på scenen og skriker: «Eg tippar fitten din e himmel!!!». Publikum eksploderer. Det er umulig å ikke la seg rive med. Før jeg vet ordet av det er jeg fanget i en «moshpit» av bergensere mens jeg skriker: «Eg levar som en rockestjerne, sexy, sexy». Synne Lykkebø Hafsaas Foto: Ole Andreas Vekve 15

9 KULTUR KULTUR ORD I NATTEN DRØM/TEKST: Silje Ljødal TYDNING/TEKST: Ingeløw Elise Kopperud FOTO: Marius Dalseg «Der sto det fire dverger som hadde med seg margarita.» Dvergene hentet frem tre mugger med knall gul margarita. Jeg var selvfølgelig et naturtalent til å drikke, og dvergene heiet på meg. Jeg tok helt av og tok «bånnski» på alle tre muggene. Samtidig så la jeg merke til at den andre jenta jeg konkurrerte mot, snek seg bak baren og videre til neste post. Jeg fulgte straks etter, men den ene dvergen stoppet meg for å gi meg 5 poeng. Han fulgte meg videre i konkurransen, men akkurat når vi rundet neste hjørne, la den andre jenta nøklene i bollen og vant.» SKJØNNA DU KE EG MEINA jo nåke eg hadde visst viss eg skjønte ke dei pratte om. Viss nåken hadde skreve elle sagt: «Innaførr spraoket sin aksjonsradius, era meir dagsordensettande dess større spektrum ao nemnte spraok du applisera», hadde du skjønt ke dei hadde pratt om dao? Før i tidn sa folk «ja». Ja, sa folk. Og so sputta dei i håndflatao og tok kårandre i neven. Elle so sa dei «nei». Dao sputta dei kårandre i ansiktet. Da va meiningsytring før i tidn. No era heilt umule å argumentera mot ein so førr eksempel hata innvandra og skrive da pao bloggen sin, førrdi han ha verdens største samling ao synonym og ord so eg ikkje ana ke betyr, pao lager. Mange ville tanker kan fly gjennom hodet når øynene lukkes og hodet treffer puta. Mitt navn er Silje, og jeg har i lang tid skrevet ned en samling av mine bisarre drømmer. Nå skal dere få ta del i min absurde drømmeverden. «Jeg var med i en konkurranse som startet inne i en taco-butikk. Der skulle alle deltakerne fylle og brette sammen en tacolefse raskest mulig. Deretter skulle vi sparke lefsa oppover en bakke, mens den skulle holde seg sammenbrettet. Da vi kom til toppen, måtte vi løpe ned igjen for å lage en lefse til. I andre runde skulle vi også ha med oss en stor boks med smågodt oppover. Min boks kostet 62 kroner, og jeg hadde akkurat råd. Jeg sparket den andre tacolefsa oppover bakken så fort jeg kunne. Plutselig var det veldig jevnt mellom meg og ei anna jente, før vi kom til post nummer to. Der stod det fire dverger som hadde med seg margarita, og oppgaven var å ta «bånnski». Hva kan alt dette bety? Drømmer man om en konkurranse, har man en konkurrent i virkeligheten også. Spiser man lompe, lefse eller flatbrød kommer man til å gjøre det bra. Lager man én av disse tingene vil man få et mer aktivt sosialt liv. Tallet tre symboliserer indre styrke. Drikker man mye kan man komme til å gjøre noe man må be om unnskyldning for. Fargen gul betyr tro, optimisme, fremgang og godhet. En vanlig dverg symboliserer slutt på problemer, men en deformert dverg symboliserer falske venner. Siljes underbevissthet prøver helt klart å advare henne. Om hun feirer sin fremgang med en storslagen fest, kommer hun til å måtte be om unnskyldning til en kortvokst person morgenen etter. TEKST/FOTO: Torbjørn Selseng/Kjetil Høiby Kefør era so sjukt viktigt å bruka vansklege ord når du ska fao fram ke du meina? Altso, eg sitte og lese pensum, so dao skjønna du sikkert ke eg meina. Era førrdi du vinne diskusjonen viss du bruka mange vansklege ord? Kåre Willoch va glad i å sei ting so ingen andre skjønte, men han hadde jo stort sett rett han va jo statsministar og sånn. Willoch sa ein gang: «Mine meninger har nok endret seg, men ikke det faktum at jeg har rett.» Kåre Willoch ha alltid rett. Sjøl om han endra meiningadn sine. Teink litt pao da. Dei so trur atte meingdn vansklege ord i ein argumentasjon ha nåke å sei pao kem so kjemme vinnande ut ao diskusjonen, ha heilt sikkert rett, altso. Da e godt mule, da. Da e Skjønna du ke eg meina? Eg ha sjølsagt prøvd å finna svaret pao Google. Dar fann eg nestn svaret. Nestn, altso. Ette å ha prøvd førrskjellige relevante søkeord, kom eg fram te atte «rock hard formulations» møddlo anna produsera potensmiddel, og atte viss du skrive inn «how to formulate» i søkefeltet, so faor du følgjande forslag te keleis du kan fullføra setningen: «hair color». Men so era jo åg mule atte «formulation» betyr nåke anna pao eingelsk. Litt paradoksalt atte eg skreiv detta pao sognamaol? Ja, sa folk. Men du skjønna ke eg meina? STUDENTUKER PÅ STRANDAFJELLET SKISENTER! 50 % RABATT PÅ DAGSKORT FOR ALLE STUDENTER! * Rabatten gjelder hverdager i uke 9, 10 og 11 (25. februar til 16. mars). Kom og test pudderet i Skandinavias beste frikjøringsområde, velg mellom 17 godt preparerte nedfarter, 15 kilometer fristende turløyper, eller utallige toppturer i ett av Sunnmørsalpenes vakreste vinterlandskap. * Rabatten forutsetter fremvising av gyldig studentbevis i billettluken. RAW REKLAME OG FOTO FOTO: ANDREAS MØLLER NY BUSSRUTE TIL STRANDAFJELLET SKISENTER! Nå har vi gjort det enda enklere å komme seg til pudderparadiset. 6 heiser, 17 nedfarter, barneområde, terrengpark, gondol, og fantastiske frikjøringsforhold, i tillegg til 15 kilometer med preparerte turløyper og utallige toppturmuligheter venter deg på Strandafjellet! Vi kjører lørdag og søndag (alle dager i vinter- og påskeferien). Vi starter lørdag 16. februar med følgende rute: RAW REKLAME OG FOTO FOTO: SIMEN BERG Ulsteinvik, Ørsta, Volda, Grodås, Hellesylt, Strandafjellet VELKOMMEN TIL STRANDAFJELLET! MER INFO OM RUTETIDER OG PRISER FINNER DU PÅ:

10 Døgnvill Midnatts ROCK Festivalguiden 2013 Våkne opp av solen som steker på teltduken. Du går ut og spretter dagens første øl til frokost. Drar på deg de gjørmete støvlene og slenger hatten over soveposesveisen. Slår av en prat med hun pene i naboteltet. Tar det rolig i en stripete, skeiv campingstol. Dunker foten i rytmen til musikken som så smått begynner å våkne i området ved scenen. Sommeren er her. Festivalsommeren. Roots Moldejazz Sommerfesten på Giske Pstereofestivalen Peikestokken gir deg en oversikt over noen av de nesten 600 festivalene i vårt vidstrakte land. Tidlig ute sa du? Headlinere ikke sluppet enda, sa du? Stemmer det, men billettene blir raskt utsolgt. Her har du sjansen til å planlegge hvilke festivaler du har lyst til å besøke i sommer. Se flere på Norsk Countrytreff Vinjerock Giskefestivalen - 27.juli Hovefestivalen juli Festivalpass: 490,- Beliggenhet: Giske, øy utenfor Ålesund Festivalpass: 2650,- + 75,- i billettavgift Beliggenhet: Tromøya utenfor Arendal Egersund Visefestival Skjærgårds Hove Ekstremsportveko Notodden Bluesfestival Slottsfjell Øya Hvordan komme seg dit: Fly til Ålesund, ta buss ut til Giske. Artister som er sluppet til nå: Kaizers Orchestra, Bjørn Eidsvåg, Moddi ++ Verdens største vennefest. Det som begynte som en liten samling i et naust for ti år siden, er nå én av Norges største festivaler. Kanskje er det verden største spleiselag? Alle tar med seg litt mat og kjærlighet som deles ut til andre hungrige festivaldeltakere. Her møtes kjente og ukjente artister, og festivalen spleiser kjente og ukjente festivaldeltakere til en god røre. Du kan ta med deg venninna di, bestemor, din niese eller bestekompis; på sommerfesten er det åpent for alle. Giske er en «annerledesfestival», der musikken faktisk overskygger fyll og fanteri. Verdiene er «peace, love and understanding», og du kan komme akkurat som du er. Det typiske publikummet er variert, både barn og eldre finner veien til sunnmørsøya i havgapet. Ca billetter ligger ute til salg, så her må man være raskt ute. Festivalcampen ligger på fastlandet, og det går busser mellom campen og festivalområdet. Hvordan komme seg dit: Arendal ligger femti minutter fra Kristiansand og tre timer fra Oslo. Tenk miljø, kjør buss. Artister sluppet til nå: Kings of Leon, Calvin Harris, Phoenix, The Script, Bullet for my Valentine++ Det er gjørme og sol. Festivaljomfruer og verdensstjerner. P3 og bloggere. Hove er festivalen mange elsker, og mange elsker å hate. Gjennomsnittsalderen på publikummet er i underkant av myndig, men line-up en er voksen nok. Om du lurer på hva du skal ha på deg er det bare å lese Cosmopolitan sin festivalguide i forkant. Det har garantert halvparten av de andre besøkende gjort, her brukes det hatt over en lav sko (les Hunterstøvel). Idylliske Tromøya ligger utenfor den hvite sørlandsbyen Arendal, ca to timer fra Kristiansand. Norges største festival har uten tvil kulissene tilrettelagt for at vakre sommereventyr skal kunne utspille seg.

11 KULTUR KULTUR ANMELDELSER Skjærgårdsfestivalen juli Slottsfjell Festivalen juli BLOGG BOK DUPPEDITT 20 Festivalpass: 1500,- før 1. juni, deretter 1700,- Beliggenhet: Risøya ved Tvedestrand Hvordan komme seg dit: Buss fra Oslo eller Kristiansand til Tvedestrand Artister sluppet til nå: Ben Cantelon, Newworldson, Ole&Samuel, Salvador, Paul Coleman, LZ7 ++ «The best festival on this side of heaven!» Skjærgårds er en «music and mission»-festival med fullt program hele dagen, hele uken. Bibeltimer, konserter, seminarer, bading, mat og lovsang er noe av alt det du kan oppleve på festivalen. Publikum er i alderen 15 år og oppover, og aktiviterer finner du for alle aldersgrupper. Energiske band som det britiske LZ7 bruker heftige beats og sceneshow til å spre budskapet om Jesus Kristus for nærmere 6000 ungdommer. På Skjærgårds skjer det «alltid» noe. Dager, kvelder og netter fylles med aktiviteter for enhver smak, og nå jobber de programansvarlige intenst for å gjøre årets festival like bra som de foregående. Øyafestivalen: august Festivalpass: 2350,- Beliggenhet: Middelalderparken, Oslo. Hvordan komme seg dit: Alle veier leder til Oslo Artister sluppet til nå: The Knife, John Olav Nilsen og gjengen, Kvelertak og Slayer. Olajakker, paljetter og et par hundre avklippede Levis 501-jeans. I hovedstadens kanskje hyggeligste område, Gamlebyen, finner du hipsterparadiset Øyafestivalen! Dette er den perfekte avslutningen på en sommerferie som nærmer seg slutten: kald øl, rå musikk, og siste mulighet til å vise frem den redesigna olavesten din. Musikken spilles fra fire scener: Enga, Sjøsiden, Vika og Klubben. Her er det snakk om små avstander, med kun noen få minutters gange i mellom. Er du skikkelig partyhipster kan du også ta turen innom Øyanatt når siste sang er fremført i middelalderparken. Her kan du danse deg gjennom konsertnatten på et knippe utesteder som samarbeider med festivalen. Øyafestivalen har som mål å bli verdens mest miljøvennlige musikkfestival, og du kan derfor kjøpe Øyakortet hos Trafikanten, som gir deg fri reise i hovedstaden for en hundrings! God tur, vi sees på Øya! Festivalpass: 1495,- Beliggenhet: Tønsberg Hvordan komme seg dit: Buss fra Oslo Artister sluppet til nå: Karpe Diem, Jonas Alaska, The tallest man on earth, Kaizers Orchestra ++ Er du glad i saltvann, sommeridyll og Oslofjorden? Da ville jeg tatt turen til Tønsberg i midten av juli. Slottsfjell er en hyggelig og sjarmerende festival, med stor sannsynlighet for både blå himmel og sol. Er du fan av Kaizers Orchestra, bør turen til Sør-Norge være åpenbar. De spiller nemlig én av sine aller siste konserter under Slottsfjellfestivalen, om vi skal tro konsertplanen deres. I tillegg til det musikalske programmet, lover arrangørene også andre kulturinnslag: Spennende kunstprosjekter i form av en egen performancescene og visning av kunstfilmer er noe av det du kan vente deg under årets festival. Er du fortsatt i stemning etter siste konsert på festivalområdet, fortsetter festen på Kastellnatt. Vi sees på Slottsfjell, husk fiskestanga! Døgnvill august Festivalpass: 1499,- Beliggenhet: Tromsø Hvordan komme seg dit: Nordligste togstasjonen ligger i Bodø, fly er anbefalt. Artister sluppet til nå: Ingen enda Nord-Norges største festival med besøkende brer seg over tre dager med rendyrket lokal mat og god stemning for alle aldersgrupper. Her, i Nordens Paris, er musikkopplevelsen helt unik, ikke bare får man et variert musikkprogram, men også en god dose midnattssol «attåt». Stikkordet her er variert, alle aldre og alle typer folk. Navnet til festivalen sier mye om tilstandene som oppstår under arrangementet. Alkohol i kombinasjon med dagen som aldri blir natt i nord, er dømt til døgnvillhet. - Veronica Solheim Av: Synne Lykkebø Hafsaas Veronica studerer Art Direction på Westerdals Høyskole og skriver bloggen «World of Mike.» Gjennom bloggen viser hun Oslos sjarm og skildrer hverdagsmagi i hovedstaden- som for henne inneholder blant annet kaféer, kreative prosjekter og uteliv. Det som gjør bloggen interessant er hennes poetiske og personlige tekster som gir både gåsehud og puls. Hun fanger følelser og energi som få andre klarer å formidle, men som de fleste selv har kjent på. I tillegg til hverdagsskildringer krydrer hun bloggen med en dose mote. Hun viser frem sin egne personlige klesstil gjennom rene, fargerike bilder. Dette gjør bloggen stilren, unik og inspirerende. Bloggen er vel verdt å lese for alle som liker mote og som drømmer seg ut av Volda-bobla. UNDER DODØRA TEKST/Illustrasjon: Ingeløw Elise Kopperud/ Margrethe Lundsgaard Danielsen Evig Søndag - Linnéa Myhre Av: Gina Elisabeth Rudsrud Høsten 2012 ga den tidligere «sinnabloggeren» Linnéa Myhre ut sin debutroman som en endelig avslutning på bloggen «Alt du vet er feil». Romanen er nærmest en selvbiografi og handler om Myhres kamp mot spiseforstyrrelsene. Vi følger hovedpersonen, Linnéa selv, i ett år av hennes liv. Motvillig går hun med på å gå til psykiateren Finn fordi hun lider av anoreksi og depresjon. Som leser får man bli med inn i hennes kaotiske hode. Helt usminket og ærlig skildrer Myhre sine opplevelser om tvangsinnleggelse på sykehus, vanskelighetene med å kjøpe et normalt måltid på matbutikken og sykdommen hun sliter med. Akkurat som på bloggen, skriver Myhre i en tone som er ironisk, men likevel skarp. Med en god dose svart humor, men også mye alvor, klarer hun å skildre sin hverdag med spiseforstyrrelser på en overbevisende og gripende måte. Det er lørdag kveld, klokka nærmer seg ett og jentene sjangler ned til Rokkens underetasje. Mellom toalettets flisbelagte vegger kan man høre gammel vin og sannhet flomme ut. Jente 1: Oops, hør her nå. Jeg lå med broren til venninna mi i ferien. Jente 2: Haha, oops? Jente 1: Det er litt krise. Men men, gjort er gjort. YOLO? Noen av jentene har litt mindre flaks enn andre utover kvelden. Jente 1: Jeg har ikke iphone lenger! Jente 2: Hæ, hva mener du? Jente 1: JEG MISTA DEN I DO! Jente 2: Åneeei. Kan hende du kan redde den da? Jente 1: Det ordner seg, jeg har idiotforsikring. Men jeg har fortsatt tatt i doen på Rokken! Jente 1: Hjelp, han fra julebordet er her! Han begynte å tafse, så jeg stakk. Jente 2: Haha, seriøst? Jente 1: Også fortalte han meg at jeg har dansa på bordet i bikini. Ikke rart han husker meg?! Sonic Bomb Av: Amalie Nærbø Det er mange av oss som ofte våkner med full panikk, èn, to eller tre timer etter at vi skulle ha befunnet oss et helt annet sted enn det som der og da føles ut som jordens svar på paradis: Senga. Etter utallige morgener med altfor flittig bruk av slumringsknappen endte min desperate jakt opp i butikken Enklere Liv. Og et enklere liv ble det. Sonic Bomb får deg opp av senga. Den gir deg alt annet enn en behagelig start på dagen, men noe må man ofre. Forestill deg at hele Forsvarets alarmsystem er plassert rundt senga di. Denne opplevelsen vil du få dersom du punger ut med 398 kroner. I tillegg til en lyd som går opp til 113 desibel har klokken pulserende alarmlys, justerbart volum og justerbar tone. Det følger også med en vibrerende gjenstand du plasserer under puta, som rister alle tanker om slumring ut av den trøtte skallen din. Etter hvert er det også mer en guttetrøbbel som utspiller seg. Jente 1: Hallooo, er det noen som har en OB?! Vegg-i-vegg snakker gutta som vanlig bare piss ved pissoaret. Jentene tar en siste sjekk foran speilet, det er viktig å se smashing ut. Jente 1: Nei, nå må vi få på oss litt lipstick, jenter! Syremusikken på dansegulvet kaller. Jentene stenger munnslusene og baner seg vei ut gjennom jungelen av papir på det seige gulvet. Jente 1: Ey, du har papir under skoa. Jente 2: Wow, classy... Det er på tide å forlate voldahønene for denne gang. Det må fylles på med et par drinker før kvelden kan fortsette. Det som skjer på Rokken, blir på Rokken. Eller? 21

12 KULTUR KULTUR KOM DEG UT! Frankrike 22 PR, kommunikasjon og mediastudent Siri Jerndahl (21) tilbragte et semester i byen Lyon i Frankrike. Grunnen til at hun valgte å utveksle dit, var språket og kulturen. Jeg ville forbedre fransken min, i tillegg til at jeg ville oppleve den fantastsiske kulturen. Man har hørt så mye om den, så jeg ville kjenne den på kroppen, sier hun. Siri bodde i en privatleid studentbolig i Frankrike, og så både likheter og forskjeller fra å være student i Frankrike og i Norge, men kulturen og språket var de største forskjellene. De har også et annet byråkrati i Frankrike, sammenlignet med Norge, forteller hun. For Siri var menneskene hun møtte det beste med utvekslingen. De beste minnene hun sitter igjen med er alle de stundene hun bare hang med sine venner: satt på kafé, og gikk rundt og opplevde byen Lyon. Hun synes alle burde vurdere å dra på utveksling. De opplevelsene man får, og det man lærer av seg selv, det å tørre å hoppe ut i en så stor livsendring, det er bra for deg. 23 Solfylte skoledager på Hawaii, eller møte med en helt ny og spennende kultur i India. Som student i Volda har du enormt mange muligheter innen utveksling. Det er viktig å starte planleggingen tidlig for å skaffe dokumentene og attestene du trenger, men internasjonalt kontor hjelper deg med både stipendordning, boplass og andre praktiske ting når du har bestemt deg. Så hvorfor ikke bare hoppe i det? Disse fire studentene tok sjansen, og angrer ikke et sekund! Hawaii Musikkstudenten Åge Staurset (23) dro til USA, hvor han gikk på University of California Riverside. Her bodde han sammen med en kineser og en koreaner. Det at mennesker ble samlet fra hele verden var noe av det beste med å utveksle, synes Åge. Jeg ble tatt så godt imot av alle i California, og har fortsatt venner over hele verden, forteller han. California Åge mener det kun er positive sider ved å utveksle. Man blir kjent med en ny kultur i tillegg til at man forbedrer engelsken sin. Han fikk både reisestipend, vanlig stipend og lån fra Lånekassen, så økonomisk ble det en vinn-vinn situasjon for han. Alt var også mye billigere i USA, så det hadde kun fordeler økonomisk sett også, forteller han. Det kan virke skummelt å dra helt alene på utveksling, noe det også gjerne er, men sekundet Åge landet i USA stortrivdes han. California er en flott stat, og den ligger midt i mellom alt. Jeg reiste mye mens jeg var der. Las Vegas, for eksempel, er et av mine beste minner fra utvekslingen. Isabel Haugjord Hilde Olsen Aalvik Sol og varme var store trekkplaster for sosionomstudenten Thomas Burmester (29) da han valgte å ta utvekslingen sin på Hawaii. Der ble han møtt av en ny skolehverdag som bød på mange nye inntrykk og opplevelser. Den største forskjellen fra Norge er friheten man har på Hawaii. Selv om de la større vekt på fravær og lekser stod man friere enn man gjør i Norge, forteller han. Thomas tilbrakte et semester på Hawaii, og har gjennom disse månedene skaffet seg mange gode minner. Jeg husker spesielt en gang vi hadde fest og overnattet på stranden. Vi satt rundt et bål, festet og våknet til soloppgangen på stranda. Det var magisk, sier Thomas, men han understreker at den positive erfaringen med utvekslingen har mye å gjøre med egen innstilling. Er man åpen og sosial vil man få tidenes beste utveksling. Thomas reiste dit sammen med to andre fra Volda, men gjorde et bevisst valg om å bruke lite tid sammen med dem. Man trenger ikke å reise sammen med noen på utveksling, skolemiljøet tar såpass godt vare på en at man klarer seg helt fint på egenhånd, forteller han. Marina P. Runde (23) går sosionomstudiet i Volda, og tok praksisen sin i India. Der bodde hun i en leilighet med seks andre jenter fra klassen. Et nytt land og en ny kultur var klar til å ta dem med storm, og hun sitter nå igjen med mange gode minner. Folket i India er så imøtekommende og nysgjerrige. Det beste med India var møtet India med menneskene og kulturen, forteller hun. Marina jobbet på en rusklinikk i praksistiden, og trivdes godt der. Hun fikk samtidig tid til å reise og oppleve mange sider av India. Noe av det beste var også alt vi fikk se når vi reiste rundt. Hver nye by oppleves nærmest som å komme til et nytt land. Det er så mye fint å se og oppleve i India, sier Marina. Hun jobbet på rusklinikken i tre måneder, og anbefaler nå andre studenter til å vurdere å ta praksisen sin i utlandet. Om man er litt lei av Volda og vil prøve noe nytt er absolutt India et godt alternativ, forteller Marina.

13 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT INTERNATIONAL VELKOMMEN INTERNATIONAL STUDENTS 24 Most Norwegian institutions have various bilateral agreements with foreign institutions of higher education. These agreements are usually designed for the mutual exchange of students, researchers and teachers. In this issue, Peikestokken looks at the Norwegian education system and what this means to international students. Rafael D. Garcia Illustrasjon: Oda Lykke Mortensen Student mobility and international co-operation are nowadays key objectives for the Norwegian government. The internationalisation of higher education has been a key factor for the development of programmes where the language of instruction is English, such as some ERASMUS and Quota schemes. Practical perspective Azahara Téllez, Spanish Erasmus student at Volda University College says that: Subjects are focused on a practical perspective instead of lots of theoretical contents to memorize. The assessment in many subjects, she explains, is based on a continuous process of learning and development of a personal project centred in the students interests and aims, led by helpful teachers that are easily accessible most of the time, and who give personal feedback. Attracting foreign people All of these programmes, coupled with the developing labour market of Norway are attracting thousands of foreign people that settle down with an opportunity to build up their careers in one of the most powerful and professionally demanding economies in the world. This represents an opportunity for every nation to expand their industry and increase the levels of ability within their companies. Motivation among the educated community is diminishing, which is partly due to the great demand of employment offered by the Norwegian labour market. Because of this, employers are now worried that they have a less-educated group of potential employees to choose from. There is an increasing feeling among the companies that young people in Norway are «resting on their laurels» and that is an unaffordable risk for the future of the economy. Lack of motivation Motivation tests in Norway show that around 25 percent of the Norwegian 15-year-olds are not motivated enough to do their best. This is not only in the PISA tests, an international test that evaluates students, but also in other difficult situations where they tend to give up. Marit Kjærnsli and Astrid Roe, in their analysis of the PISA assessment results of 2009, reflected on this matter and the disciplinary difficulties expressed by students themselves. They believe that in regards to the school s learning environment, Norwegian students feel a «less positive view of the benefit of the schooling than do students in other countries». In addition, they point that «Norwegian classrooms are characterised by a considerable amount of noise, commotion and are a waste of time, in comparison with conditions in other countries». On the other hand, these values, in terms of statistics, have consistently diminished since This lack of motivation has become apparent in the higher education students as well, meaning less proficiency in degree students once they have left university. Filip Gahnstrøm Andersen, a student at Volda University College, says that: One of the positive sides of Norwegian education is that there is a lot of resources available, considering that Norway is a rich country. However, it is not only a matter of money when debating about education. I don t feel like the resources are being used right. There is generally a mentality of being satisfied with being mediocre. It seems to be holding Norway back, not using the potential our wealth gives us. Equality Among other things, it is a fact that high poverty means less access to books at school, at home and in the community. Less access means less reading, and less reading means lower performance on tests such as the PISA assessment. One of the most important values of the Norwegian education system is that it guarantees the same opportunities for everyone in a frame of equality, no matter what socio-economic family background the person come from. This means that even if there is a clear correlation between reading achievement and students socio-economic family background in all countries, the correlation is lower in Norway than in most OECD countries. This relationship appears to be relatively stable in the period of International students are warmly welcomed to build up their careers in Norway, and Norwegians are happy to mix with the young and creative international students. 25

14 INTERNATIONAL INTERNATIONAL Studies inspired by Neass philosophy FIRST CONSERT: On Feb. 6th, the band performed at the international festival in Berte-Kanutte Huset. Their improvisational skills, as well as the covers of Norwegian Wood by the Beatles and Norway by Beach House, were warmly received by the audience. THE ERASMUS BAND If we start to lose our relationship with nature, we will lose an important part of our identity. At the beginning of January, an international band came into existence at Volda University College. 26 Text: Vaida Razaityte Photo: Azahara Téllez Arjona Is it possible to be part of progressing society and still care for the earth? Has the industrial age done too much irreparable damage for us to protect the natural world? Maybe those questions are too revolutionary, and instead we should start thinking of small steps on how to change our approaches to ecology. Unique studies in Norway In 2009, World Heritage Experience Studies, also known as the Nature First Experience, started at Volda University College. The aim was to create a study for international students in the Geiranger area, which is included in the World Heritage list. There are plans to expand the Geiranger area, but this is still under discussion due to practical, sustainability and economical issues. As teacher Helga Synnevåg Løvoll explains, studies are divided into two parts: outdoor experience and communication. At the beginning of September, students go on a month-long trip to the Geirangerfiord and afterward they present their personal experience via different media sources. The study is about being outdoors, moving from one place to another, orienteering and caring about each other. One of the topics is biodiversity, which aims to help people protect cultural landscape and plants which are on the Red List. Another subject is helping people to understand why it s included on the World Heritage List, and why the site was important in earlier times, she says. Rafael Domínguez García, a student who has taken part in the Nature First Experience course, wrote in his blog (lasogadehilo. wordpress.com), «Norway faces the challenge of taking care of its culture, traditions and history themselves because there are areas that could become ghost towns within a couple of years if nobody tries to preserve it.» Prepare physically, psychologically, or..? A month s trip through the fjord requires a lot of energy, concentration and expeditious thinking. The most important preparation for this experience, in Løvoll s opinion, is philosophical preparation. Students do not have much time to prepare before leaving Volda. Their physical fitness is individually different. They should be prepared more philosophically than psychologically, she explains. However, group talks about personal experience in the evenings help them to keep self-balance. García notes that a positive attitude, self-reflection and discussion are important, in order to create a feeling of union and security based on both self and group confidence. A movement about sustainable living The course is based on an eco-philosophical movement which was developed in Norway by philosopher Arne Neass, which was then spread all over the world. Løvoll says that philosopher s ideas are more popular outside Norway: It is a critique of taking a narrow perspective of what responsibilities human beings have in the world. He shows how we can take a holistic approach to being human, whilst including nature in our way of thinking. If we start to lose our relationship with nature, we will lose an important part of our identity. Neass states that every person has to have his own philosophy, and that there is no one philosophy for everybody. However he believes that, before making decisions, people should consider whether or not they are causing harm to the Earth. Text/Photo: Darya Yanitskaya A group of ERASMUS exchange students from around Europe easily found their place in the international community of VUC using tunes and melodies rather than words. These international students regularly meet to jam, or play, together. It is a means of expression and an eternal source of inspiration. Drummer Ferdinand Schoiswohl, from Austria, usually studies at the University College for Teacher Education for a Primary School Teaching degree, whilst also practicing drumming at the Vienna Conservatory. Schoiswohl started with a guitar and a trumpet, but felt at home with drums. I just like hitting and making rhythms, he says. As time went on, he perfected his technique from the simple beats to blues, funk and jazz which he likes to play most. As Schoiswohl wanted to make progress in his music studies while in Volda, he reserved a room so that he could continue practicing. After learning that others within international students, he suggested they jam together. Pianist Vaida Ražaitytė, a journalism student from Klaipėda University, performed in a folk rock band back in Lithuania. She learned about the international band during her first week in Volda. I joined them and played the piano. We started around 7 p.m. - and got out of the band room at about 1 a.m, she says. Ražaitytė said she hopes the band would continue to jam the whole semester. I feel like it s one of the things that I used to do at home and can continue doing here, she says. «We started around 7 p.m. - and got out of the band room at about 1 a.m.» Vocalist Yana Shevchenko, a Russian student, is in her second semester here. She came to hone her animation skills from Tomas Bata University in the Czech Republic. When Shevchenko met the new exchange students in January, the idea of getting together «came naturally, as we were all connected to music in some way». Shevchenko is the voice of the band. She sang in a choir and an opera theater in Russia, but enjoys the ability to improvise with the international band at VUC. Improvising turns out to be most successful with us, Shevchenko says. It is amazing. When we are doing it, I just fly away. Banjoist A German animation student David Marquardt is a self-taught one-man-band. He plays a fiddle and a banjo, among other instruments. His first interaction with music started before elementary school. Later he found inspiration in medieval and folk music for which a banjo and a fiddle suited best. Marquardt was highly impressed by how good everyone is with improvisation. At home I was mostly the one who improvised while the other person was playing; here it seems quite organic somehow, he says. Saxophonist A journalism student from the UK, John Carlon, first tried a saxophone 10 years ago, favouring improvisation when he plays. It s like a meditative experience, almost spiritual in a way, he says. Carlon says he feels playing together helped to bond. The connection transcends any nationality and background, he says. As soon as you start playing, you know more about a person than you can learn from any conversation. 27

15 NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT NYHEITER KULTUR INTERNATIONAL SPORT «Eg gjekk berre rundt med eit stort glis om munnen» Even Emberland LANGRENNSPARADISET SOM OPNA SEG 28 Opninga av Kvivsvegen har gitt langrennsløparar i Volda-området eit fantastisk løypenett rett inn på seg. Berre ein drøy halvtime i bil sørover ventar over 50 kilometer med skiløyper på deg. PARADIS: Med den nye Kvivsegen er skieldoradet Stryn plutseleg berre ein halvtime unna. Gjermund Midtbø Foto: Simen Ø. Krubbfelt Ti kalde blå grader. Strålande sol som glinsar i snøkrystallane. Skispora ligg som trikkeskinner. Me er på Ullsheim skistadion, i bygda Markane. Eit langrennsparadis som plutseleg er blitt tilgjengeleg for Voldastudentar. Stort løypenett Åh, det her var heilt fantastisk, utbryter Marie Tefre Birkeland etter å ha tatt av seg skia. Eg trur dette var den beste dagen eg har hatt på ski i år, smiler Petter Winther. Even Emberland deler begeistringa. Eg gjekk berre rundt med eit stort glis om munnen eg, fortel han. På eit føre som ikkje kan kallast anna enn perfekt, har dei tre studentane akkurat gjort seg ferdig med ein halvannen times lang skitur. Eit skikkeleg «blåekstra»-føre der skia sitt som spiker, og lagar den kalde og gode lyden i skisporet. Det er ikkje fyrste gongen denne vinteren dei har køyrd den drøye halvtimen gjennom dei mange tunellane for å spenne på seg skia i nabofylket. Opninga av Kvivsvegen i haust gjorde akkurat det mogleg. No kjem ein seg til skiskyttar Tarjei Bøs heimebane på Ullsheim, femten kilometer frå Stryn, på ein drøy halvtime. Det er dei tre svært glade for. Før jul og i nesten heile januar var det ingen snø og skiløyper å oppdrive i Volda. Då var det fantastisk å ta turen hit som snøen kjem tidlegare og ligg lenger, seier Petter Winther. Even Emberland er einig, og legg til at valmoglegheitane er ein stor fordel. Løypene her er alltid topp preparerte og ein kan gå mange ulike rundløyper. Ein parkerer og startar ved skiskyttarstadion, men kjem raskt opp på fjellet. Det er det store løypenettet som gjer turløypene i Stryn betre enn løypene i Volda- og Ørsta-området, meiner han. Mange sunnmøringar To av dei trenar iherdig fram mot Birkebeinarrennet, og treng difor mange mil på ski før dei står på startstreken på Rena den 16. mars. Ein del turar på Kvivsvegen har det difor blitt. Det hadde vore mykje vanskelegare for oss å trene til Birken utan turane hit. Me hadde aldri reist hit viss me var nøydd til å ta ferje, seier Marie Tefre Birkeland. Tidlegare vintrar har ein måtte tatt ferja til Folkestad og vidare mot Nordfjoreid for å kome seg til langrennsløypene i Stryn. Naturleg nok var det ikkje då like vanleg å krysse fylkesgrensa for sunnmørske skiløparar. Det har det blitt ein forandring på no. Dagleg leiar og løypekøyrar Arvid Hatledal i Turløyper Stryn, har merka seg at sunnmøringane har strøyma på i vinter. Det kjem mange frå Volda, Ørsta og Ulsteinvik. Spesielt før jul traff eg mange frå Møre i løypene. Kvivsvegen har gjort det mykje lettare for dei, seier Hatledal, som driver verksemda saman med kona. Kvar dag gjennom heile vinteren preparerer han løypene innover fjellet i Nordfjord. Når vinteren er på sitt beste i høgsesongen rundt vinterferie- og påsketider, køyrer han opp over 50 kilometer med skispor. Ikkje ein SKIMAGI: Even, Marie og Petter er einige om at ingen skidagar kan måle seg med denne så langt i vinter. einaste av dei utan at han sjølv får testa dei i etterkant. For meg er det svært viktig med gode løyper. Eg trur det er ein stor fordel at eg går så mykje på ski sjølv, som eg gjer. Slik kjenner eg korleis eg vil ha løypene, og merkar kva som kan betrast. Eg går alltid traseane eg har køyrt etterpå, seier Hatledal. Vil ha folk ut Tilbakemeldingane frå skiløparane har berre vore positive, i ein utfordrande vintersesong. Folk skryter av løypene og kvaliteten på dei, sjølv om me ikkje har hatt godt med snø før akkurat i det siste. Før snøfallet kom har vinteren vore svært krevjande. Me har måtte henta inn snø i løypene og høvla dei opp, slik at det ikkje skulle bli for hardt og isete, fortel han. For han er motivasjonen for å få folk ut i naturen, og inn i skiløypene ein stor drivkraft når han sit i løypemaskina time etter time. Det er veldig viktig for meg at folk kjem seg ut på ski. Difor vil eg gjere mitt beste for å leggje til rette for at folk kjem seg ut. Eg håpar at turløypene i Stryn er eit tilbod stryningar og tilreisande set pris på, seier Hatledal. Tilbake i bilen på veg heim er det ingen tvil om at dei tre studentane gjer akkurat det. Praten går høgt om kor fantastisk føre var og kor deilig det er å gå på ski. Me vil få dei til å oppsummere denne kalde og klare februardagen med nokre få ord. Ski, sol og sjokolade, smiler Marie Tefre Birkeland. Takk Gud for Kvivsvegen, ler dei frå baksetet. 29

16 SPORT SPORT TREFFSIKRE: Skiskytterskolens elever får trene i en av landets mest moderne anlegg. Hvilken vei skal geværet alltid peke? Rett opp eller mot blinken. ENDELIG KAN SKISKYTTERNE SKYTE Siden oppstarten i 2009 har VTI skiskyting jobbet med å bygge et eget skyteanlegg på Reset. Peikestokken ble med da deltakerne på skiskytterskolen fikk prøve seg med både ski og gevær for første gang i det nye anlegget. Line Fosser Vogt Foto: Ole Andreas Vekve Sikkerheten står i fokus når 16 nybegynnere har sin første ordentlige trening på skiskytterskolen på Reset. Etter å ha ventet på snø hele vinteren, faller det passende nok store hvite filler fra oven mens de unge utøverne mottar instruksjoner fra Rune Totland, leder i VTI skiskyting og trener på skiskytterskolen. VTI skiskyting har siden oppstarten i 2009 jobbet for å bygge en egen skiskytterstadion. I 2011 fikk klubben tillatelse av kommunen til å bygge et anlegg på Reset, og i mai i fjor startet byggingen. Seks måneder senere sto det nye anlegget klart til bruk. Det nye anlegget vil gjøre det mulig for skimiljøet i Volda å vokse. Jeg tror flere vil få øynene opp for skiskyting nå som vi har et nytt anlegg, sier Totland. Ivrige utøvere På standplass er deltakerne på skiskytterskolen godt i gang med treningsøkten. VTI skiskytings åtte utlånsgevær får kjørt seg når Jonas André Ose (10), Kristine Osvald Bjørnset (12) og de andre utøverne kontrollert fyrer av fem og fem skudd. Jeg startet her fordi jeg syntes det så gøy ut på TV og ville prøve selv, forteller Ose. Lagvenninnen sier seg enig. Etter å ha sett det nye anlegget fikk jeg lyst til å begynne å trene, sier Bjørnset. Planen er å følge i idolet Tora Bergers skispor og bli profesjonell skiskytter når hun blir voksen. Etter at den ene av de to gruppene på skiskolen har brukt treningens første 45 minutter på å «Skal vi ikke gå lenger?» skyte, er det nå tid for å gå på ski. Hvor er den andre gruppen? undres det. Flere av utøverne begynner å bli utålmodige og tar saken i egne hender. Gruppe nummer to lokaliseres etter hvert, og én etter én forsvinner den første gruppen bortover løypa ved hjelp av teknikk som kan gjøre en mosjonist grønn av misunnelse. Alle gjør en innsats I likhet med mange andre idrettslag er den frivillige innsatsen drivkraften i VTI skiskyting. Mens utøverne har fokus på treningen, er de voksne ladeansvarlige, smørere og altmuligmenn. I tillegg må minst én foresatt per utøver være til stede under trening grunnet sikkerhetshensyn. Skiskyting krever mer av oss foreldre enn fotball og håndball. Der kan vi bare levere ungene på trening og kamp, men her må vi være til stede under treningene, forteller Bente Åmbakk. Mens de foresatte tar seg av ammunisjonen, får utøverne instrukser fra trener Totland. Legg dere på skrått på matta. Ta et skritt til venstre alle sammen, roper han. Åtte par ski ligger i flat V-stil bortover mattene. De svarte rundingene på skjermene foran utøverne blir hvite én etter én. Det må tydeligvis større utfordringer til. Er dere slitne nå? Etter å ha sendt utøverne flere runder rundt standplass forsøker trener Totland å poengtere at det kan være vanskelig å treffe blinken når pulsen er høy. Skal vi ikke gå lenger? Jeg er ikke sliten i det hele tatt, konstaterer flere av utøverne. Det ser ut til at VTI skiskyting går en lys fremtid i møte.

17 SPORT SPORT Alle som er glad i å være ute har kjent på rastløsheten. Behovet for å komme seg ut på tur etter det som kjennes ut som en eviglang skoleuke. Rotsethornet ligger tungt over bygda, og jeg tar meg selv i å lengte etter åpent hav og vidder. Det er klart for en ny helgetur. Christian Morcillo Gallardo er Voldas eneste aktive badmintonspiller. Nå skal han kjempe mot landets beste studenter i det som faktisk er én av de største idrettene i verden. Oppladning: Badmintonspilleren Christian Morcillo Gallardo trener hardt mot studentlekene i Trondheim. Her i trening mot landsmannen sin. Voldas eneste badmintonspiller Runde fyr Runde fyr ligger ytterst på den kjente fugleøya Runde. Om du kommer hit mellom april og juni må du dele øya med cirka lundefugl, men nå er det stillheten og roen som råder på Runde. På parkeringsplassen står det bare et par-tre andre biler. Rett etter grinda står skiltet som peker mot Runde fyr. Herfra er det en fin tur langs en godt markert sti opp mot en liten topp, og etter en liten time ser du fyret ligge nede ved vannet. Veien ned til fyret er litt kronglete, men utålmodigheten river i kroppen. Runde Fyr 24 sengeplasser Betjent i helgene og i sommerferien, ellers må du ha med DNT-nøkkel. Priser for overnatting: 32 Jens Garratt Foto: Ole Andreas Vekve Badminton er én av de største idrettene i verden, men i Volda finnes det ingen badmintonklubb. De to eneste klubbene på Sunnmøre ligger på Hareid og i Ålesund. Utvekslingsstudenten Christian Morcillo Gallardo (20) derimot, har spilt badminton i to år. Han kommer fra Sevilla i Spania og nå er engelskstudenten på utveksling i Volda. I slutten av februar deltar Christian i det som er Norges største idrettsarrangement, på deltagerantall, siden OL på Lillehammer. Med Volda Studentidrettslag (VSI) i ryggen deltar spanjolen i Studentlekene 2013 i Trondheim. Målsettingen hans er heller ikke beskjeden. Jeg går for å vinne. Det gjør jeg i alle konkurranser jeg stiller opp i. Enorm hastighet Før Christian ble fikk øynene opp for badminton, var det karate han viet tiden sin til. Jeg holdt lenge på med karate, men for to år siden ble jeg introdusert for badminton. Siden har det vært idretten min, forteller han. I hjembyen Sevilla er det flere badmintonklubber, og noen av dem har gjort det skarpt i europeiske konkurranser. Christian har deltatt i flere regionale og nasjonale konkurranser i Spania, og spilte på nivå to i det spanske ligasystemet før han kom til Norge. Der spilte han både single og double, men i Norge er det single som gjelder. Da Peikestokken ble med på trening, skjønte vi godt hvorfor badminton blir sett på som en idrett med enorm hastighet og høy intensitet. I internasjonale konkurranser kan farten på fluen komme opp i over 300 kilometer i timen, noe som gjør badminton til den raskeste racketsporten i verden. Christian sier han aldri selv har fått målt farten sin, men høy fart det kan Peikestokken skrive under på at det er. Ikke bare utøver Christian spiller ikke bare badminton selv, han trener også andre. Hjemme i Sevilla trener han spillere fra yngre aldersklasser og helt opp til seniornivå. Det er noe han kunne ha tenkt seg å gjøre på Sunnmøre også. Jeg har veldig lyst til å starte en badmintonklubb her i Volda, og har faktisk sjekket ut litt hvordan jeg skal gå frem. Blant annet har jeg kontaktet min gamle trener i Spania, sier han. Fortsatt er han i vurderingsfasen, men hvis noen skulle være interessert er det bare å ta kontakt. Dette kan han få støtte til av Norges Badmintonforbund som tilbyr både økonomisk hjelp, samt kurs og støtte til utstyr. Jeg liker å trene andre, samt at det hjelper meg å bli bedre i badminton, sier han om hvorfor han vurderer å starte. Gallardo har bare brukt de siste ukene på å trene mot konkurransen. Det skyldes at han har hatt dårlige muligheter til å trene, både når det gjelder treningsfasiliteter og parringspartnere, men i det siste har han fått en landsmann til å trene med seg og får verdifull kamptrening mot han. Totalt blir det tre treningsøkter i uka før konkurransen i Trondheim. Nivåforskjell I Norge har badmintonforbundet rundt 5000 medlemmer og rundt 100 klubber fordelt rundt om i landet. I hjemlandet til Christian er situasjonen en helt annen. Nivået og populariteten på sporten er helt annerledes i Spania enn her, og det er vanskelig å sammenligne den med andre idretter, forteller han. Hvilket tips vil du gi en vanlig student for å bli bedre i badminton? Styrke, fart og hard trening! Å ha en god reaksjonsevne er også en egenskap Christian mener er viktig. Når du leser dette håper vi at Christian har gjort det skarpt på Studentlekene 2013 i Trondheim. Går det som han vil har Volda studentidrettslag tatt gull i et idrettssarrangement, større enn Lillehammer-OL. Foran deg venter en vakker rusletur gjennom åpne viddelandskap, men aller først må du opp og ut av bygda: Etter å ha satt fra deg bilen ved parkeringsplassen i Goksøyr følger du bilveien et stykke til før du ser en liten asfaltert sti som følger bekken opp til venstre for bilveien. Det er her du begynner å lure på om du kanskje pakket litt for mye. Kanskje det ikke var fullt så nødvendig med den rødvinsflaska allikevel? Det ser ubehagelig bratt ut. Pust inn. Pust ut. Svett på ryggen, litt syre i låra. Det er heldigvis ikke så langt. Bare et kvarter senere når du toppen av bakken. Småløpe de siste meterne. Sette fra seg sekken i gangen og snu i døra. Rett bort til det gamle fyret. Ut på klippene, ut mot åpent hav. Bølgene slår hardt mot stein, sjøsprøyten treffer deg nesten i ansiktet. Sola er på vei ned i havet til vest, og østover ser man de vakre fjellene ved Ålesund. I det de siste solstrålene forsvinner kommer kulda krypende. Da er det godt at hytta på Runde fyr er god og varm, stua er trivelig, og kjøkkenet har alt du trenger til og med vaffeljern! Ungdom (13-26 år): : 100,- /310 DNT-medlemmer/Ikke-medlemmer Voksne: 205,-/310,- DNT-medlemmer/ ikkemedlemmer. Man kan betale med kontanter på hytta, eller ta med seg en giro hjem. Du kommer deg ikke helt ut til Goksøyr med buss, men et godt stykke på vei. Det enkleste er å kjøre bil. Følg rv. 61 mot Fosnavåg, når du nærmer deg, følg skiltingen mot Runde. Kjør helt til den store parkeringsplassen like før Goksøyr. Herfra følger du merket sti til fyret. 33

18 SMÅGODT SMÅGODT HOROSKOP TEKST: Anja Storbråten, Nina Rundsveen Illustrasjon: Jon Petter Vorren GLASURPIKENE 34 Steinbukken Du har rotet deg bort i de dypere skoger, og leter desperat etter åpne landskap. Du føler deg steinhard i disse dager og bukker altfor lett under for press. Motto: Også i de dype daler finnes det friskt gress. Vannmannen Mulighetene er store på kjøttmarkedet og det ventes en fuktig måned. For å få den største fangsten, ikke vær redd for å slenge ut fiskestanga. Du får ikke napp, hvis du er for slapp. Motto: Med for stort agn, risikerer du å få flere fiskebiter enn du har plass til i fryseren. VOLDA STUDENTRADIO Fiskene Du føler deg som sild i tønne, og opplever at stimen rundt deg oppfører seg som torsker. Hele denne månenden vil det føle som du svømmer motstrøms. Motto: Selv om din partner bærer hardt skall, er det ikke umulig å få napp. Væren Solen går ned på feil side av Rotsethornet for deg denne måneden. Stjernene værer at noe er i gjerde, og det kan være at dette er den rette måneden for å breke litt på OpenMic. Motto: Pass på hvor hornet stanger. Tyren: Du føler at du skaller og skaller, men kommer ingen vei. En tyrkisk aften kan krydre et nært forhold, men vær obs! Veka er en utfordrende tid, selv for en med harde horn. Motto: Bedre med et horn i siden enn et støt i baken. Tvillingene Ditt dobbeltsyn sørger for forvekslinger mellom smårips og modne tyttebær. Skorpion og kreps er ikke så likt som du skulle tro. Pass deg for ripsens sure gift. Motto: Smaken er som baken: den må skilles. GÅ INN PÅ FOR Å LYTTE OG LESE OM PROGRAMMA. Krepsen Det er i ferd med å koke over, og du klamrer deg fast i lokket på kjelen. La ikke humøret stå i veien. Kanskje finner du en gladlaks blant fiskene? Motto: Ikke alle setter pris på ditt faste grep. Løven Du må ikke bli lei deg om noen brøler til deg. Holder du manken oppe kan det hende du treffer en fløtepus i kjølerommet på Rokken Café. Motto: Du må ikke tro du er Mufasa, selv om du har en fyldig hårvekst. Jomfruen Med Veka og Dokfilm i vente, kan det blir tøffe tider for en jomfru i Volda. Vær forsiktig hvis du kjenner at Skytten stikker deg i ryggen. Kanskje en pølse på Betel vil smake bedre? Motto: Husk at når hinna bryter, er det ingen vei tilbake. Vekten En instruktør på Stamina Hot kan ha et godt øye til deg, men du løfter for tunge vekter når du forsøker å imponere. Ikke bli for varm i trøya, da blir det dårlig med selskap i køya. Motto: Det hjelper ikke om stanga er stor, når du ikke kan løfte den. Skorpion Du vifter med stjerten, men pass på. Dess fler du stikker, jo farligere er giften. En tur på kvissen, kan sette ting på spissen. Motto: Etter den søte kløe, kommer den sure svie. Skytten Vær obs på hvordan du kjører stilen. For en jomfru kan ditt skudd ødelegge operativsystemfilen. Skal du holde ut hele femmilen, må du huske å beskytte pilen. Motto: På Statoil kan du gjøre gode kjøp, før du fortsetter nattens lange løp. Amy og Ceci stiller seg til disposisjon for DEG! Er det noe du lurer på om sex? Vel, ikke vær sjenert. Send en mail med dine spørsmål til kultur@ peikestokken.no Hei! Jeg glemte å ta den siste p-pilla før sukkerpillene, og så hadde jeg sex i slutten av sukkerpilleuka. Kanskje kroppen min nå tror at jeg har slutta på p-piller fordi jeg glemte den siste? Er jeg gravid? Anette (22) Amy: Hei Anette! Ut i frå mine beregninga e ej ganske sikker på at du he termin allereide i begynnelsen av neste måne. Om tilfellet e at du heller vil bosette dej på toppen av Rotsethornet enn å dra fram puppen i ei kvar anledning for å bli melka av avkommet ditt, INSTAVOLDA TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA kan du lage en smoothies av p-pilla, angrepilla og tranebær. Godt for urinveiane, og uvedkommande vil støtast ut av ditt rike (altså din vagina). Kan man få kjønnssykdommer av å bade i samme badebasseng som den største hora i byen? Henriette (20) Amy: Kjære Henriette! Det e bevis at sæd kan svømme. Dermed kan også kjønnssjukdomma svømme. I og med at du ikkje he definert «største», e ej usikker på om du meina den høgaste og frodigaste hora i byen, eller den som he hatt mest suksess i bransjen. Dermed e det vanskelig for mej å gi dej et konkret svar. Ej vil uansett råde dej til å lime fast en kondom med borrelås inne i ditt aller helligste, og ha den der FOR ALLTID. TEKST/BILDE: Cecilie Sandvik, Amalie Nærø/Henriette G. Rygg og Una B. Sverdrup Korleis held eg tårene tilbake etter eit samleie? Ingrid (21) Ceci: Kjære Ingrid. Det å felde tåra under og etter samleie e svært vanlig for jenta som velg å tilbring nattens tima med menn som tilber sadisme. Æ ber dæ derfor avslutt dine eventuelle forhold til mannfolk som tilber denne seksuelle minoriteten. Korleis kan eg ha ein one-night-stand uten å vise ansiktet mitt? Joakim (20) Ceci: Hei Joakim! Dette e et spørsål vi får ofte, og som vi tidligere har anbefalt vil vi oppfordre dæ til å gjør det samme. Tre en plastpose rundt hodet, eventuelt tre en plastpose rundt hodet til den du ønska å sjekk opp. 35 MÅNDAG 18:00 19:00 Tre Typer Mahogny 19:00 20:00 Prevensjonsmafiaen 20:00 21:00 Dvergmål TYSDAG 18: 00 19:00 In Vino Veritas 19:00 20:00 Sport er ALT 20:00 21:00 Alt kan kringkastes ONSDAG 18:00 19:00 Betrevitarane 19:00 20:00 Musikkseksjonen TORSDAG 18:00 19:00 Husmorporno 19:00 20:00 Glasurgenerasjonen 20:00 21:00 Musikkdepartementet FREDAG 18:00 19:00 Filmfudge 19:00 20:00 BrADIO 20:00 21:00 Elektrosjokk 18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er! Bank. Forsikring. Og deg.

19 KVA SKJER I VOLDA? MARS 1. Eva & The Heartmaker, Rokken 2. SHOW UKM VOLDA 2013, Volda Samfunnshus. Kl TEATER Mysteriet med den magiske musikkeliksiren, Ivar Aasen-tunet. Kl IDRETT Voldamesterskap Fristil, Volda skisenter 4. TEATER Toralv Maurstad, Ørsta kulturhus. Kl Volda Vokal-konsert (Picadon), Volda kyrkje. Kl Klubb Mittwoch, Det Grøne treet. 7. Asian Wings & Quest, Rokken 8. Vreid + Dunderbeist, Rokken 9. Eggum & Sivertsen, Ørsta kulturhus. Kl Night of The DJ s, Det grøne treet 10. Ole Børud og Haram Fusion Factory, Ørsta kulturhus. Kl Cazadores, Rokken Klubb Mittwoch, Det Grøne treet 15. Honningbarna, Rokken DJ Rune Rotevatn, Det Grøne Treet 16. Night of The DJ s, Det Grøne Treet 17. IDRETT Sonerenn Hovdebygda Fristil, Bondalseidet 19. Gisle Børge Styve trio, Ørsta kulturhus. Kl Tuba Tuba, Rokken Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 22. Five o clock Soul, Det Grøne Treet 23. Night of The DJ s, Det Grøne Treet 25. PÅSKEJAKT Lurivar og påskemysteriet, Ivar Aasen-tunet. Kl PÅSKEJAKT Lurivar og påskemysteriet, Ivar Aasen-tunet. Kl PÅSKEJAKT Lurivar og påskemysteriet, Ivar Aasen-tunet. Kl Klubb Mittwoch, Det Grøne Treet 28. Dj Rune Rotevatn, Det Grøne Treet 29. Trubadur Maestro, Det Grøne Treet 30. Night of The DJ s, Det Grøne Treet