Uttalelse - reguleringsplan for Litlgråkallen - Kobberdammen og Fjellseter - Trondheim kommune

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Tor Sæther Kommunal- og samordningsstaben Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2010/ Deres ref. 11/ Trondheim kommune, Byplankontoret Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim Uttalelse - reguleringsplan for Litlgråkallen - Kobberdammen og Fjellseter - Trondheim kommune Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse, og har følgende vurdering av planen: Landbruk og bygdeutvikling Med utgangspunkt i en overordnet diskusjon om arealbruk i Trondheim kommune, er Fylkesmannen som landbruksmyndighet kritisk til planforslaget. Gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel er det foreslått omdisponert store arealer med dyrka mark til boligbygging. Det går også klart fram at marka ikke skal røres. Når man så i neste omgang vurderer å åpne for et alpinanlegg mm i et av kjerneområdene i bymarka, blir dette meget utfordrende. Behovet for et slikt anlegg må stå sentralt i kommunens vurderinger. Det må avveies mot de store verneverdiene i området. Fylkesmannen er bekymret for vernskogfunksjonen i området og støtter de skogfaglige vurderingene fra miljøenheten i kommunen. Tiltaket vil kunne føre til drenering av kald luft ned i dalbunnen med negative konsekvenser for veksten i nedre deler av området. Lokalitetene med gammelsk9 har også stor betydning for biologisk mangfold (jf. miljøvernavdelingen). De ma ses i sammenheng med gammelskogen innenfor naturreservatet. Ut fra dette er Fylkesmannen kritisk til tiltaket og anbefaler på det sterkeste at gammelskogen tas ut av planforslaget. Miljøvern Generelle merknader Utgangspunktet for planarbeidet med områdereguleringen har vært et ønske om et rekrutteringsanlegg for alpinaktiviteter, med barn og unge som viktigste målgruppe og sykkelpark for å legge til rette for sommeraktiviteter. Fylkesmannen er positiv til tiltak som bidrar til å øke rekrutteringen til ulike friluftslivsaktiviteter. Tilrettelegging i nærmiljøområder er viktige tiltak både som stimulering til økt aktivitet og som helsefremmende tiltak. Trondheim Bymark er utfartsområde for store deler av Trondheimsregionen. Med en utstrekning på kun 83 km2 er dette en begrenset ressurs i forhold til antall innbyggere. Til sammenligning er Oslomarka 20 ganger større, hele 1700 km2. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2

3

4 4 Etablering av servicebygg, sanitærbygg, parkeringsanlegg og heistraseer vil også være i strid med kommuneplanen for Trondheim både i forhold til rød strek og i forhold til lokalisering av en slik type anlegg. Håndbok 24 (2003) «Planlegging av by- og tettstednære naturområder» fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) gir retningslinjer for forvaltningen av markaområdene rundt byer og tettsteder. Planforslaget for Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra vil være i strid med retningslinjene i DN-håndboka. Naturmangfold: Sikring av leveområdene til truete arter og naturtyper er en sentral del av det nasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. I St.meld. nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er nedbygging, bruk og bruksendring av arealer framhevet som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge. Jf. medfølgende konsekvensutredning og Trondheim kommunes vurderinger etter naturmangfoldlovens kapitel II, vil en områderegulering for etablering av skianlegg og sykkelpark som omsøkt - få store negative konsekvenser for naturmangfoldet i området, ved inngrep i de sårbare lokalitetene og ved økt ferdsel. Områdene øst for Gråkallen og Skistua, der det nå planlegges alpinanlegg og terrengsykling, har i følge konsekvensutredningen kvaliteter av nasjonal verdi som vil gå tapt ved en utbygging. I tillegg vil utbygging få store konsekvenser for verdiene i Bymarka naturreservat og for området som er satt av som «Evighetsskog» i kommuneplanen for Trondheim kommune, ved at viktige lokaliteter bygges ned. Verdien som et lite inngrepspåvirket friluftslivsområde reduseres, og tiltaket vil medføre inngrep i Ilavassdraget som vil redusere verdiene i vassdraget. To lokaliteter med gammel, fuktig granskog blir sterkt fragmentert, og flere rikmyrlokaliteter vil bli berørt av anlegget. Det foreslåtte anlegget grenser inn mot Bymarka naturreservat og hogst av skogen og et mer apent landskap vil kunne bidra til å redusere verdiene i naturreservatet. I forvaltningsplanen for reservatet er det bemerket at områdene som grenser inn mot det vernede område har en viktig funksjon for å ivareta verdiene innenfor grensa av verneområdet: «For langsiktig bevaring av artsmangfoldet i reservatet er også utviklingen i de omkringliggende skogområdene av betydning. I biologisk sammenheng er det størrelsen på det sammenhengende området av skog, der Bymarka naturreservat er en del, som er avgjørende. Sett i lys av dette lover det godt for Bymarka naturreservat at Trondheim kommune har definert en markagrense, som fungerer som en byggegrense (Trondheim kommune 2003). Det er videre positivt at Trondheim kommune har definert områder for "evighetsskog" i Bymarka hvor det i all hovedsak ikke skal drives skogsdrift, og at landskapsøkologiske prinsipper legges til grunn for driften på det øvrige skogarealet. Dette sikrer varig eksistens av gammelskog med et relativt rikt artsmangfold i Bymarka også utenfor reservatet (Trondheim kommune 2006).» (Sitat fra vedtatte «Forvaltningsplan for Bymarka naturreservat i Trondheim kommune»)

5 5 Et større skogområde i Bymarka med gammel barskog er vurdert å være så viktig at det i kommuneplanen er satt av som en «Evighetsskog». Området skal jf. kommunens Markaplan ikke fragmenteres, og det er spesielt viktig å sikre det biologiske mangfoldet og friluftslivsopplevelsene. Trondheim kommune har lagt restriksjoner på skogsdriften innenfor evighetsskogen, av hensyn til det biologiske mangfoldet og opplevelsesverdien i området. Gjennom foreslåtte tiltak i områdeplanen vil Evighetsskogen bli delt i to, og ca 1 km2 av arealet går tapt. Det er etter Fylkesmannens vurdering svært uheldig hvis etableringen av et skianlegg og en sykkelpark inn mot kjerneområdet i Bymarka skal medføre tap av verdifull natur og biologisk mangfold av nasjonal verdi. Dette er et område som i dag gir mange positive og spennende opplevelser for de som går tur her både sommer og vinter. Vassdrag: Produksjon av kunstsnø i anlegget vil medføre avrenning til Kobberdammen og videre langs Ilavassdraget. Vann for snøproduksjon skal tas fra Kobberdammen. Jf. konsekvensutredningen vil dette gi negative konsekvenser for vannøkosystemet og kontinuerlig støy fra vannpumper og snøkanoner. Ilavassdraget er et vassdrag med god tilrettelegging, og har stor verdi som turmål. Det er investert store ressurser for å åpne de nedre delene av vassdraget som tidligere lå i rør. I tillegg til at det er gjort tiltak for å bedre fritidsfisket i alle vann i vassdraget. Det er nå oppnådd gode resultater gjennom bedret miljøtilstand og at sjøørret har reetablert seg i nedre deler av elva. Hvis man bruker vann fra Kobberdammen til snøproduksjon, vil det redusere eller stoppe vanntilførselen fra øverst i vassdraget i perioder med stor snøproduksjon. Dette skjer når behovet for vann i elva er på det største. Det vi økologisk sett kunne ødelegge Kobberdambekken, og det vil kunne få innvirkning nedover i anadrom strekning i Ilabekken, ved at arealer som normalt er vanndekte blir tørrlagte vinterstid. Dette fører til at rogn og yngel tørrlegges med lavere overlevelse som følge. Det antas at tilsiget fra bekkene til Baklidammen og Teisendammen er relativt beskjeden vinterstid og at hovedtilsiget til Ilabekken kommer fra magasinene og grunnvannsoppkommene i Teisendammen, Baklidammen og Kobberdammen. Fjerning av et av reservoarene kan få store konsekvenser nedover vassdraget. Økte inngrep i områdene rundt dammen kan også forringe fisket ved at et vannuttak kan påvirke de fysiske og kjemiske forholdene, og indirekte virke negativt på livsbetingelsene i vatnet. Dette er forhold vi ikke kan se at er vurdert i konsekvensutredningen for områdeplanen. I alpinanlegget brukes salt for å stabilisere snøen i alpinbakken og eventuelt langrennsløyper ved dårlige forhold. Salting av snø kan gjøre bløt, tung snø fastere og mer holdbar. Saltet vil renne av i snøsmeltingsperioden oppløst i smeltevannet. Dette vil kunne ha negativ konsekvens for vegetasjon og resipienter langs vassdraget og burde vært med som en del av konsekvensutredningen.

6 6 Landskap: Etablering av alpinanlegg og sykkelpark i dette området vil få store negative konsekvenser for landskapet, jf. konsekvensutredningen. Området er eksponert mot byen, og planområdet har stor verdi i kraft av å være en del av Bymarkas kjerneområde. Trafikk og parkering: De planlagte tiltakene vil også ha en rekke uheldige konsekvenser i forhold til forurensning ved øket trafikkbelastning. Som omtalt i Trondheim kommunes saksframlegg vil et slikt anlegg medføre en betydelig økning av biltrafikken inn i marka, og det er behov for opparbeiding av store, nye parkeringsplasser i tilknytning til skiparken. I våre tidligere uttalelser til regulering av Skistua og områdene rundt har vi bemerket viktigheten av å begrense behovet for biltransport inn i de sentrale områdene av Bymarka. Ved å styre bilbruken til randsonen av marka vil det unngås en konsentrering av biltrafikken på store utfartsdager, samtidig som det unngås trafikkbelastning og støy inn i kjernesonen, jf. Markaplanen for Trondheim. Drift og vedlikehold av anlegget krever internveier/transportveier som også gir inngrep i landskapet og som vil medføre økt trafikk i områder som i dag er relativt urørte. En områderegulering med formål skipark med sommersykling vil i tillegg til inngrepene i området også medføre en vesentlig økning i bruken av de tilrettelagte ski-, tur- og sykkeltraseene både i og utenfor planområdet. Det legges til rette for en intensiv bruk gjennom hele året. Dette fører til en betydelig belastning i forhold til annen bruk i en del av marka som i dag er lite preget av inngrep. Økt bruk vil også medføre økt trafikk på adkomstveier til denne delen av marka. Det forventes en sterk befolkningsvekst i Trondheimsregionen, o9 siden Bymarka er relativt liten i utstrekning er det viktig å ivareta de omradene som i dag er relativt urørte. Etablering av et anlegg ved Litlgråkallen som omsøkt vil gi en permanent endret bruk av marka. Erfaring tilsier at denne type anlegg stadig må fornye seg og utvide tilbudet for å være attraktive. Gjennomføring av framlagte reguleringsplan vil være en prinsipiell avgjørelse som i sin tur kan komme til å bane vei for ønske om ytterligere inngrep innenfor markagrensen. Støy: Når det gjelder støy, skal rundskriv T-1442/2012 («retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging») legges til grunn av kommune, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. I følge retningslinjene bør kommunen unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle rekreasjonsområder og stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig.

7

8 8 naturinngrep inn mot kjerneområdet i et bynært markaområde være en uheldig lokalisering av denne type aktiviteter. Barn og unge Ingen merknad. Sosial og helse Det er ingen tvil om at fysisk aktivitet i naturen er en helsefremmende faktor med effekter på både fysisk og psykisk plan. Hvor i naturen man kan/skal mosjonere vil likevel være avhengig av faktorer som ikke er helserelatert. Om det foreslåtte anlegg bør plasseres på akkurat denne lokalisering er derfor et spørsmål som bør besvares uavhengig av folkehelseargumenter og hvor andre interesser og avveininger vil være avgjørende. Universell utforming Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Konklusjon Med bakgrunn i vurderingene under miljøvern fremmer Fylkesmannen i Sør- Trøndelag innsigelse til områdeplanen for Litlgråkallen, Kobberdammen oa Fjellsætra. Med hilsen Jørn Krog Alf Petter Tenfjord fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Harry P.A. van de Water tlf Universell utforming: Svein Horn Buaas tlf Samfunnssikkerhet: Svein Horn Buaas tlf Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM