Husbankens programbeskrivelse viser til statsbudsjettet for 2010 når de overordnede målene defineres:

Transkript

1 Notat Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Per Olaf Skogshagen Telefon: /3391 TI-& Boligsosialt utviklingsprogram Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram innebærer et partnerskap med Husbanken om å arbeide langsiktig og helhetlig for å løse kommunenes boligsosiale utfordringer. Denne rapporten er utarbeidet av prosjektleder for programarbeidet i Larvik kommune. Programmet har en varighet på 4-5 år for kommunen. Husbankens programbeskrivelse viser til statsbudsjettet for 2010 når de overordnede målene defineres: 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 1. Økt boligsosial kompetanse i kommunene 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene Det fremheves at innsatsen skal rettes mot innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarkedet eller trenger bistand for å kunne ha en tilfredsstillende bosituasjon, og at en prioritert målgruppe er ungdom. Husbanken skal sette kommunene og deres samarbeidspartnere i stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Ønsket med programmet er å forsterke støtten til kommunenes boligsosiale aktivitet. Målene statsbudsjettet har formulert retter seg mot alle aktører i det boligsosiale feltet, og Husbankens rolle er først og fremst å være en veileder for kommunene i deres arbeid med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. (Ref. Husbankens underveisevaluering) Hensikten med denne rapporten er å beskrive status i programarbeidet og noen av de utfordringene som er avdekket. Forankring Larvik kommune har etablert en god forankring og skapt en felles forståelse for boligsosiale utfordringer på tvers av fag og virksomheter. Erfaring fra Larvik viser, selv om kommunen før programstart hadde boligsosiale utredninger og boligsosial handlingsplan på plass, at forankring og oppstartfase tar tid. Overgangen fra de eksisterende planenes beskrivelser av utfordringene og målsettingene, til en tverrfaglig enighet om hvordan dette skal gjennomføres er krevende. Samtidig viste det seg at noen grunnleggende strukturer, som allerede var vedtatt, måtte på plass, før en kunne se de store effektene. Det ble for kommunen en utfordring å få de tverrfaglige kompetanseprosjektene i gang, samtidig som kommunen jobbet med organisering av boligforvaltningen og sammenslåing av flere boligstiftelser til en. Utviklingsavdelingen Besøksadresse: Feyersgate 7, Larvik Telefon: Postadresse: Postboks 2020, 3255 Larvik post Telefaks: Fakturaadresse: Postboks 2014, 3255 Larvik fakturamottak@larvik.k ommune.no Org.nr.:

2 En suksessfaktor for Larvik kommune så langt er styringsgruppens sammensetning. Programarbeidet har en tverrfaglig sammensatt styringsgruppe, med assisterende rådmann som leder. Deltakerne er virksomhetsledere med ansvar for ulike deler av det boligsosiale arbeidsfeltet, leder av plan- og byggesak, NAV-leder, samt leder av kommunens eiendomsforetak. Dette gjør at det boligsosiale arbeidet er satt på dagsordenen. I tillegg er programsatsningen vedtatt av kommunestyret i Larvik, samt at det politiske er fulgt opp med en sak om verdigrunnlag for boligsosialt arbeid, og et vedtak om å starte arbeidet med en helhetlig boligplan for kommunen. Selv om programarbeidet er langsiktig og arbeidet med forankring, organisering og tverretatlig samarbeid tar tid blir det viktig å synliggjøre gevinster av satsningen, slik at organisasjonen får opplevelsen av å lykkes. Politisk plangrunnlag for boligpolitikk Boligsosialt arbeid har en tydelig plass i de strategiske plandokumentene og i budsjettprosessen i kommunen. Boligsosiale mål og strategier gjøres tydeligere enn i tidligere planarbeid, og kommende planer vil inneholde nye målformuleringer og krav til grunnleggende politikkområder for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen har hatt en politisk sak, som legger verdigrunnlag for alt boligsosialt arbeid, til enstemmig vedtak i kommunestyret. Denne saken legger prinsippene i Housing First til grunn, samt poengterer betydningen av bomiljø, brukerinnflytelse, kommunens ansvar for en aktiv boligpolitikk, og fremhever eierskap av bolig som et strategisk virkemiddel i innbyggernes levekårsutvikling. I denne saken ble det også vedtatt at rådmannen skal starte arbeidet med en helhetlig boligplan etter plan- og bygningsloven. Planen skal være todelt og beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig velferdsproduksjon og levekårsutvikling, samt beskrive boligpolitikkens bidrag for fremtidig verdiskaping, vekst og næringsutvikling. Planprogrammet for dette skal fremmes våren Betydningen av dette understrekes av administrerende direktør Bård Øistensen i Husbanken, som i forbindelse med Husbankens høringsuttalelse til NOU Rom for alle sier at Dersom det ikke bygges eller ombygges tilstrekkelig volum av boliger, er det en risiko for at omfanget av vanskeligstilte vil øke, uavhengig av den boligsosiale innsatsen. Uten en tilstrekkelig boligforsyning, vil en rekke isolert sett gode tiltak som utvalget foreslår, bare bidra til å omfordele rekken av vanskeligstilte. Utviklingen må sees i sammenheng med den lokale boligforsyningen, ikke minst i forhold til eksisterende boligmasse. I følge eiendomsbransjen har det vært en generell prisøkning i eiendomsmarkedet i Larvik på 26 % i 2011, og dette viser at situasjonen for vanskeligstilte i boligmarkedet ikke er blitt lettere. Administrativt plangrunnlag for boligpolitikk I forbindelse med kommunens planstrategi etter kommunevalget, er boligsosialt arbeid tatt inn som planområde. Samtidig er temaet prioritert i kommuneplanens samfunnsdel og vil bli behandlet ved rulleringen av kommuneplanens arealdel. Kommunen har store arealreserver satt av til boligformål, men det reises tvil om dette er tilstrekkelig egnede arealer for boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Det vurderes å fremme forslag om å regulere et større område for kommunalt eide tomter. Boligsosialt utviklingsprogram inngår også som en del av kommunens bidrag i Partnerskapsavtalen for folkehelse med fylkeskommunen Boligsosiale delprosjekter i programarbeidet I programarbeidet i Larvik er det besluttet å starte noen tjenesteutviklende delprosjekter.

3 Disse organiseres tverrfaglig og ledes av ansatte i organisasjonen. Bosetting av husløse, der målet er å unngå bruk av midlertidige boforhold. Boligsosial oppfølging av ungdommer med rusvansker og dårlig psykisk helse. Boligsosial oppfølging av barnefamilier som er vanskeligstilte i boligmarkedet. Boligsosial oppfølging av ungdom mellom, der tilknytning til arbeidsmarkedet, nettverksarbeid og utdanning er en konsekvens av at boligsituasjonen løses først. Boligsosialt arbeid med flyktninger og innvandrere Kartlegging av kommunens samlede ressursinnsats i det boligsosiale arbeidsfeltet. I tillegg har vi to innsatsområder som ikke er direkte underprosjekter, men som er en konsekvens av programarbeidet: I regi av plan- og byggesaksavdelingen har kommunen en innsats mot ulovlige boenheter i kommunen. Fra å ha et gebyrfokus, er dette nå begrunnet og forankret som en levekårsinnsats for vanskeligstilte i boligmarkedet. Det ulovlige utleiemarkedet i kommunen er relativt stort, omfatter særdeles dårlige boenheter og bosetter mange vanskeligstilte. Siden disse boenhetene er ulovlige, får beboerne ikke bostøtte, de risikerer avkortning på forsikringer ved skader og mange leiligheter er helseskadelige grunnet fukt, etc.. Levekårssituasjonen er for mange er derfor verre enn den behøvde å være. Målet er ikke å stenge leiligheter, men å få de godkjent og eventuelt utbedret. Kommunen har startet opp et arbeid for å ta i bruk utbyggingsavtaler med private regulanter av boligområder, for å sikre en større boligforsyning til vanskeligstilte i boligmarkedet. Boligsosial virksomhet strategi og ledelse Det har vært lite aktiv utvikling av nye tilpassede boliger for vanskeligstilte de senere årene, og kommunen har ikke nådd målene i sitt strategidokument på dette området. Det er et udekket behov for slike boliger. Det er skjedd endringer i organisasjonsform der Larvik kommunale eiendom KF og Larvik Kommunale Boligstiftelse er opprettet. Ansvaret for å inngå nye samarbeidsavtaler og regulere samhandlingen mellom aktørene er plassert. Boligkontoret blir den kommunale aktøren som har totaloversikt over tilgjengelige boliger, sekretariatfunksjon for tildelingsutvalgene og ansvaret for husleieinnkreving og kontraktskriving med innbyggere. Denne del av foretningsførselen vil da ikke konkurranseutsettes, og restansearbeidet vil inngå som en ordinær del av saksbehandlingen. Dette vil forebygge utkastelser, siden det vil være boligkontoret som også må fremskaffe ny bolig. Det vil da være i saksbehandlers egeninteresse at husleie følges opp med automatisk trekk, restanseproblematikk identifiseres tidlig og at dette følges opp umiddelbart. I tillegg vil kommunen etablere en funksjon på strategisk nivå som samordner boligplaner med arealplaner og økonomiplanen i strategidokumentet. Dette vil sikre et godt beslutningsgrunnlag til kommunestyret, samt bli et grunnlag for å bestille og samhandle med utbyggingsaktører. Ansvaret for etableringen av denne sentrale bestillerfunksjonen er også plassert. Boligsosial kompetanseheving Kommunen har deltatt med prosjektleder og andre på ulike læringsarenaer etablert av Husbanken: Programsamlinger Programledersamlinger Prosjektlederkurs Studieturfor kommunenetil Finlandom modellen Housing First

4 Dessuten har kommunen deltatt med en større delegasjon av ansatte i kommunen og NAV på KBLs boligkonferanse i Haugesund, samt deltatt på: Workshop, Housing First Frokostmøter Husbanken Konferanse om bruk av startlån Larvik kommune er med i Skandinavisk kompetansenettverk (SkanKomp) som medfinansieres av EU. I forbindelse med arbeidspakken som omhandler strategisk kompetanseutvikling vurderes det å utnytte dette til å utvikle kompetanse i boligsosialt arbeid. I tillegg har kommunen selv arrangert en konferanse innen tematikken sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon i tjenesteutviklingen, samt profilert programsatsningen i media. Husbankens virkemidler Husbanken ønsket videre at programmet skulle føre til optimal utnyttelse og utvikling av økonomiske virkemidler og andre statlige virkemidler. Programmet har bidratt til økt oppmerksomhet rundt de boligsosiale virkemidlene, politisk og administrativt, og i form av at ansatte er bevisste på hvilke ordninger som finnes og i større grad søker fleksible løsninger gjennom å benytte låne- og tilskuddordninger på ulike måter. Når det gjelder beboere i utleiemarkedet, som har et potensial for overgang til eiemarkedet, organiserer programarbeidet i Larvik et eget leie til eie prosjekt. Ved alle nye henvendelser til kommunens boligkontor, og ved kontraktsfornyelse av eksisterende avtaler, kontrolleres muligheten for overgang til eiemarkedet. Ved behov gis det også bistand til befaringer, visning og avtaleinngåelse med bank. Dette ligger i rutinene til saksbehandler. Larvik kommune har økt innlån til formidling av startlån til 70 mill. i Larvik kommune ønsker å kvalitetssikre disse prosessene og beskrive dette i kvalitetssystemet. Antakelsen er at selv god praksis, kan forankres bedre tverrfaglig i organisasjonen, slik at resultatene blir enda bedre. Byggeprosjekter Programsatsningen har så langt fått 6 kommunale eiendommer tilbake på utviklingskartet for boligsosiale formål. Det settes nå fart i konkrete byggeprosjekter for disse eiendommene. Arbeidet i Larvik er organisert med en prosjektgruppe: Per Olaf Skogshagen, programleder Asbjørm Talset, NAV Tove Lisbeth Vasvik, Boligkontoret Cato Isdahl Pedersen, Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Arbeidet i Larvik styres av en styringsgruppe: Jan Arvid Kristengård, assisterende rådmann og styringsgruppens leder Ulf Pedersen, NAV leder Ragnar Studsrød, leder av Larvik kommunale eiendomsforetak Åse Heibø, resultatenhetsleder Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse Sissel Åsheim, resultatenhetsleder Samfunnskontakt og bibliotek Tom Henning Ruud, resultatenhetsleder Plan, byggesak, landbruk og geodata Per Olaf Skogshagen, sekretær og programleder Med hilsen Per Olaf Skogshagen

5 Rådgiver