Programplan. Program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Transkript

1 Programplan Program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

2 Program for forskning om velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM Innhold: VELFERD, ARBEIDSLIV OG MIGRASJON (VAM) PROGRAMPLAN SAMMENDRAG BAKGRUNN STRATEGISKE PERSPEKTIVER FORSKNINGSGRUNNLAG OG TIDLIGERE ERFARINGER UTFORDRINGER MÅL FOR PROGRAMMET HOVEDMÅL FORSKNINGENS DELMÅL OG RESULTATMÅL Teoretisk og metodisk mangfold Fag og flerfaglighet Internasjonalisering Mål for bruk av forskning, formidling og dialog med omverdenen PRIORITERTE FORSKNINGSOPPGAVER TEMATISKE HOVEDPRIORITERINGER Verdiskapning, innovasjonskraft og økonomiske, organisatoriske og sosiale regimer Samspillet mellom familieliv og yrkes- og arbeidsliv Fordeling og rettferdighet Arbeidslivets organisering Aldring og yrkesdeltagelse Relasjoner til arbeidsmarked og yrkesliv Globaliseringens konsekvenser Migrasjon Oppvekst og marginaliseringens mekanismer Sosial ulikhet og fattigdom Ulikhet i helse: Konsekvenser for sosial ulikhet og utvikling av velferdspolitikk Rikdommens paradoks: Velstandsutviklingens sosiale, kulturelle og økonomiske effekter i et langsiktig perspektiv Prosesser i velferdspolitikken, organisering og styringsbetingelser Tjenesteyting og omsorgsbehovenes form og utvikling UTDYPING AV TEMATISKE HOVEDPRIORITERINGER... 8

3 4.2.1 Gjennomgående dimensjoner STRATEGISKE PRIORITERINGER Generelt Krav til prosjekter, enkeltvis og samlet INTERNASJONALT SAMARBEID KOMMUNIKASJON: PUBLISERING OG FORMIDLING VITENSKAPELIG PUBLISERING BRUKERFORMIDLING ALLMENNRETTET FORMIDLING BUDSJETT GRENSEFLATER OG SAMARBEID MED ANDRE ORGANISERING PROGRAMSTYRE RÅDGIVENDE UTVALG PROGRAMADMINISTRASJON... 19

4 Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplan 1 Sammendrag En grunnleggende utfordring i årene framover er vedlikehold og utvikling av det norske velferdssamfunnet, i møtet med en økende sosial og kulturell heterogenitet, globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv, kombinert med store demografiske, sosiale, kulturelle endringer. Rask forandring gir opphav til utviklingstrekk som kan framtre som paradoksale, og hvor det dannes ulike prosesser som bidrar til sammensatte og konfliktfylte helheter. Utfordringen må møtes med handlingsrettet kunnskap av høy kvalitet om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inklusjon og eksklusjon som sentrale perspektiver. Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon skal følgelig bidra med forskning som ser empirisk forbundne områder i sammenheng og som gir ny viten og innsikt. Forskningen på programmets brede temaområder skal dekke tilstanden på området som analyseres, utviklingstrekkene og konsekvenser, og mekanismer som driver utviklingen. Forskningen i VAM skal kjennetegnes av å være av høy kvalitet, empirisk forankret og teoretisk reflektert, kompetanseoppbyggende, kritisk, politikkorientert og brukerrelevant. Det etterspørres analyser som binder sammen områder som tradisjonelt er delt institusjonelt og sektorielt, samtidig som forskningens skal bidra til handlingsgrunnlaget i de ulike sektorer. 2 Bakgrunn 2.1 Strategiske perspektiver Velferd i bred forstand er definert som et av hovedinnsatsområdene for norsk forskning. I regjeringens nye Forskningsmelding (St.meld. nr 30, ), Klima for forskning, er et eget kapittel viet til temaet: Regjeringen ønsker å videreutvikle velferdssamfunnet. Forskningsbasert kunnskap om hvordan velferdssamfunnet fungerer, er en forutsetning for å få dette til (s. 47). Forskningsrådets nye strategi fra desember 2008 slår fast at samfunnsutfordringene på velferdsområdet krever økt kunnskap, bl.a. som følge av økt globalisering, migrasjon, aldring og nye trender i kultur, holdninger, samlivsformer og folks livsførsel. Forskningen på arbeid, velferd og migrasjon har hittil vært fordelt på tre programmer med en lang historie i Forskningsrådet: Velferdsprogrammet, Arbeidslivsprogrammet og Program for internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER). Politikk- og forvaltningsområdene arbeidsliv, integrering og innvandring, sosial og velferd er siden 2006 hovedsakelig samlet i 1

5 Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Områdene diskriminering, barn og unge, likestilling og familiepolitikker lagt til Barne- og likestillingsdepartementet, mens helse- og omsorgspolitikken er lagt til Helse- og omsorgsdepartementet. Å motvirke kunnskapsmessig fragmentering, isolasjon og nærsynthet, for dermed bedre å kunne bidra til mer relevant kunnskap og en generell styrking av kunnskapsallmenningen, er en hovedgrunn til at Forskningsrådet har samlet mesteparten av forskningen på velferd, arbeidsliv og migrasjon i VAM. I forskningsmeldingen sies det at Utvikling av velferdssamfunnet og velferdsordningene er avhengig av sektorovergripende, bred og tverrfaglig kunnskap og kompetanse og trekker fram VAM..som et svar på de store behovene for forskningssamarbeid og faglig samordning innenfor velferdsområdet (s. 48). VAM er Forskningsrådets største og viktigste forskningssatsing på det brede velferdsområdet, og skal bidra til økt innsikt om forutsetningene for et bærekraftig velferdssamfunn Omfanget av midlene som stilles til rådighet, vel 850 mill kr fordelt på ti år, gir gode muligheter til å bygge opp en bred, men fokusert, prosjektportefølje og en tilsvarende kompetanse i forskningsmiljøene. Handlingsrettet samfunnsforskning favner vidt og har derfor mange brukere og interessenter, også ut over de sentrale politikkutviklerne i statsforvaltningen. Både regional og lokal forvaltning og ulike politiske, profesjons- og interesseorganisasjoner vil være viktige interessenter og brukere av forskningens resultater. Å bidra til en styrket brukerinteresse og - kompetanse vil være viktig for å realisere programmets mål. Tilsvarende vil det være viktig å bidra til at forskningens perspektiver og resultater også blir en del av det offentlige ordskiftet. 2.2 Forskningsgrunnlag og tidligere erfaringer Et planutvalg som ble oppnevnt i 2007 leverte i september 2008 rapporten Forskning og framtid et kunnskapsgrunnlag for forskning om arbeid, velferd og migrasjon. Som grunnleggende perspektiver for forskningen trakk utvalget fram inkludering, ekskludering og velferdssamfunnets økonomiske, sosial og normative bærekraft. Denne rapporten, samt de mange innkomne høringsuttalelser, har vært en del av grunnlaget for VAMs programplan. De tre tidligere forskningsprogrammene på området, Velferd, Arbeidsliv og IMER, har representert en betydelig kunnskapsproduksjon, allmenn kompetanseoppbygging og faglig utvikling i mange forskningsmiljøer. I perioden fram til 2009 fokuserte det store Velferdsprogrammet forskningsfeltene velferdsstatens tjenesteyting og forholdet mellom velferdsordningene, sosiale institusjoner familien og arbeidsmarkedet. I sluttrapporten peker programstyret bl.a. på at forskning om velferdstjenestene ble for svakt dekket. Det samme sies om makroorienterte studier, jf. at de meget godt utbygde registerdatabasene som forefinnes i Norge i for liten grad blir utnyttet forskningsmessig. Det var også færre overgripende, sammenbindende analyser og internasjonalt komparative studier enn det man så for seg. Tematisk og empirisk har flere prosjekter ligget nært IMER- og særlig Arbeidslivsprogrammet, jf. forskning om forholdet mellom familien og arbeidsmarkedet. Velferdsprogrammet anbefaler flere meget store prosjekter. Det etterspørres fremdeles mer statsvitenskapelig og samfunnsøkonomisk velferdsforskning. Samtidig peker Velferdprogramstyret på behov for fler- og tverrfaglighet og samarbeid med helsefag, bl.a. i forskningen om det de benevner velferdsstatsbetalt fravær fra arbeid. Viktig er også deres påpekning av at velferdsforskningen, i tillegg til en fortsatt problemdefinerende rolle, må 2

6 studere befolkningen som helhet, bl.a. gjennom forskning på velstand og rikdom, nye sosiale skiller og annet vedrørende forventningers misnøye. Arbeidslivsprogrammets hovedtema har vært inkluderende arbeidsliv i bred forstand: Hvilke forhold og prosesser påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet, altså ulike inkluderings- og utstøtingsmekanismer på individ-, virksomhets- og samfunnsnivå? Flere prosjekter har studert innvandrere på arbeidsmarkedet og ulike sider ved den nye arbeidsmigrasjonen. Arbeidslivet er sentral arena for en bredere sosial integrering. IMER-programmets hovedfokus har vært at den internasjonale migrasjonen har konsekvenser og gir muligheter og utfordringer i alle samfunnets sektorer i politikk og forvaltning, arbeids- og næringsliv og ikke minst i familie- og hverdagsliv og i sivilsamfunnet. Stor faglig bredde og brede tilnærminger er nødvendig, og innvandringsforskning kan ikke segregeres til en egen modul eller avgrenses tematisk til velferdsstaten. Til Forskning og framtid peker programstyrene for Arbeidsliv og IMER bl.a. på behov for arbeidsplass- og virksomhetsstudier, innovasjon og organisasjonsutvikling og en mer åpen tilnærming til migrasjonsfeltet, deriblant et fokus på relasjonene mellom innvandrere og storsamfunn/majoritet og på inter- og transnasjonale forhold Utfordringer Velferdsstaten har sterk oppslutning og legitimitet i Norge. Dette er et viktig kjennetegn ved det norske samfunnet, og er i seg selv et interessant forskningsområde. På overordnet nivå er den viktigste utfordringen for VAM å frambringe ny kunnskap om hva som er de grunnleggende vilkårene for velferdssamfunnets økonomiske, politiske, sosiale og normative bærekraft og hvilke prosesser som bidrar til inklusjon og eksklusjon på samfunnets ulike arenaer. Det er avgjørende med ny kunnskap, så vel som syntetisering av eksisterende kunnskap, om velferdssamfunnets mekanismer, strukturer, aktører og virkemåter i en ny tid og under nye rammebetingelser. Vi trenger en bedre overordnet systemforståelse av den nordiske modellen, så vel som studier på aktørnivå, og forskningen skal bidra med kunnskap om tilstanden på området som analyseres, utviklingstrekk og konsekvenser, og mekanismer som driver utviklingen. Dette krever ikke minst kompetanse for å kunne utnytte nasjonal og internasjonal infrastruktur for empiriske samfunnsanalyser, jf. at norsk forskning på VAM-områdene tradisjonelt har vært mindre opptatt av makroperspektiver og -analyser og internasjonalt komparative studier. 1 Mer om/fra de tre programmene på: og 3

7 3. Mål for programmet 3.1 Hovedmål VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Forskningen fra programmet skal bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet, gjennom å stimulere til og utvikle: Forskning som er empirisk forankret, teoretisk reflektert og metodisk solid. Forskning som utvikler nye perspektiver, både når det gjelder tverr- og flerfaglig samarbeid, teoretisk rammeverk og empiriske metoder. Forskning som er internasjonalt orientert og komparativ. 3.2 Forskningens delmål og resultatmål For å realisere programmets hovedmål angir programstyret følgende del- og resultatmål for henholdsvis forskningen og formidlingen og brukerdialogen i programmet Teoretisk og metodisk mangfold VAM har som mål å støtte forskning av høy vitenskapelig kvalitet som anlegger et vidt spekter av teoretiske perspektiver og forholder seg kritisk og utviklende til disse. Høy vitenskapelig kvalitet er både et krav til forskningen og et mål for programmet. Vitenskapelig publisering, ikke minst internasjonalt, er et viktig mål på kvalitet. Innenfor VAM-området har programstyret mål om å: Styrke kvantitativ forskning mht. utvikling av empiriske metoder generelt, i tillegg til å videreutvikle bruken av registerdatabaser som hittil er lite utnyttet i norsk samfunnsforskning også på tvers av prosjekter og institusjoner. Utvikle forskning som bygger på innsikt fra flere typer data og hvor kvalitative og kvantitative metoder kan kobles og komplettere hverandre. Styrke utviklingen av kvalitative metoder og utviklingen av også kvalitative longitudinelle datasett. Være en aktør i å forbedre forskningens infrastruktur på dataområdet, ikke minst når det gjelder tilgang til og standardisering av register- og andre kvantitative data Fag og flerfaglighet For å bidra med kunnskap som kan videreutvikle velferdssamfunnet er det et mål å få forskning innenfor hele spekteret av samfunnsvitenskapelige disipliner, samtidig som det er nødvendig med bidrag fra andre fagområder, som humaniora, helsefag og samfunnsmedisin. Programmet har som mål å oppnå tverrfaglighet og flerfaglighet i prosjektporteføljen Internasjonalisering For å oppnå kvalitet og relevans i forskningen har VAM som mål å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet og øke antallet internasjonalt komparative studier: 4

8 Bidra til forskning som utvikler reelt internasjonale forskningssamarbeid, for eksempel i form av samarbeidspartnere, utenlandsopphold, gjesteforsker eller har en annen internasjonal komponent. Øke antallet norske forskere og miljøer på VAM-feltet med finansiering fra EUs rammeprogrammer for forskning og andre internasjonale forskningsfinansiører. Legge til rette for flere komparative studier, særlig på nordisk nivå, for slik å identifisere viktige forskjeller og likheter i de nordiske velferdssamfunnene Mål for bruk av forskning, formidling og dialog med omverdenen Forskningen skal bidra til beslutningsgrunnlag for viktige politiske veivalg i årene som kommer. For å oppnå dette vil VAM å bidra til en tettere kobling mellom forskning og implementering av politikk. VAM skal videre bidra til en informert offentlig demokratisk debatt om velferd, arbeidsliv og migrasjon/integrering og andre aspekter ved velferdssamfunnet og dets utvikling videre. For å realisere disse målene vil VAM: Legge til rette for at forskningen blir diskutert med, formidlet til og brukt av beslutningsfattere, politikkutviklere og andre brukere av forskning, gjennom en bred vifte av tiltak og aktiviteter. Konsultere og høre relevante brukere i viktige programstrategiske prosesser. Bygge opp en bred kunnskapsallmenning på VAMs temaområder. Innrette forskningen slik at den oppleves som relevant og nyttig av brukere, media og allmennhet, herunder stimulere til økt allmennrettet formidling. Utvikle og gjennomføre tiltak som kan styrke læring og kompetanse hos brukerne. Stimulere og legge til rette for økt vitenskapelig publisering innen- og utenlands fra forskningen i programmet. 4 Prioriterte forskningsoppgaver 4.1. Tematiske hovedprioriteringer En grunnleggende utfordring i årene framover er det norske velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft. Økt globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og næringsliv bidrar til større sosial og kulturell heterogenitet Store demografiske, sosiale og kulturelle endringer og en oljeinfluert økonomi er andre viktige påvirkningsfaktorer. Utfordringene strekker seg over ulike nivåer og områder, fra verdiskapning og arbeidsliv til velferdens og tjenesteytingens organisering og kvalitet. Forskningen skal ha som mål å forstå mer av helheten og søke ny viten og innsikt på empirisk forbundne områder. Programstyret ønsker at forskningen skal dekke tilstanden på området som analyseres, utviklingstrekk og konsekvenser, og mekanismer som driver utviklingen. I dette inngår analyser av gruppers og individers inklusjon og eksklusjon på samfunnets ulike arenaer og på ulike nivåer, samt relasjoner mellom majoritet og minoritet. Programstyret ønsker å prioritere de gjennomgående perspektivene som illustreres nedenfor, og det oppfordres til å se disse på tvers og i sammenheng: 5

9 4.1.1 Verdiskapning, innovasjonskraft og økonomiske, organisatoriske og sosiale regimer Norges nasjonale formue ligger primært i humankapital, det vil si den enkeltes kompetanse og organiseringen av og bruken av denne kompetansen, bl.a. når det gjelder verdiskapningen i næringslivet og evnen til å dekke befolkningens velferdsbehov. Landets politiske, økonomiske, sosiale og organisatoriske regimer, i offentlig og privat virksomhet, legger betingelser for utvikling av den grunnleggende nasjonale formuen. Hvilke utviklingstrekk kan en identifisere på kortere og lengre sikt? Innenfor ulike sosiale, kulturelle, institusjonelle og organisatoriske rammer foretar individene langsiktige valg knyttet til utdanning, yrkesdeltakelse, familieetablering og pensjonering. Hva gjør slike investeringsbeslutninger på mikronivået med utviklingen av humankapitalen? Samspillet mellom familieliv og yrkes- og arbeidsliv Familielivet og yrkeslivet influerer hverandre gjensidig på mange forskjellige måter. Programstyret ønsker å legge vekt på dynamikken og samspillet i dette forholdet. Mønstre i forhold til kjønn, etnisk og sosial bakgrunn og tilpasningen i ulike livsfaser er sentrale elementer i et slikt samspill, det samme er hvordan offentlige ordninger bidrar til å smøre samspillet mellom yrkesliv og familie, herunder barn og unges oppvekstvilkår Fordeling og rettferdighet Rettferdighet, solidaritet, likeverd og sosial likhet er viktige verdier i det norske samfunnet. Hvordan forstås disse i norsk sammenheng, sett i komparativt perspektiv? Arbeidslivets organisering En hovedutfordring for det norske arbeidslivet vil framover være å sikre god utnyttelse av arbeidskraften og hindre utstøting og marginalisering av personer i yrkesaktiv alder. Faktorer som fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, medvirkning, ledelse og bedriftskultur har stor betydning for helse og funksjonsdyktighet, rekruttering, deltakelse, diskriminering, nærvær og fravær i arbeidslivet, så vel som for verdiskapingen i samfunnet i vid forstand. Programstyret ønsker en bred tilnærming til forholdene i et sammensatt arbeidsliv i kontinuerlig utvikling Aldring og yrkesdeltagelse Yrkesdeltagelsen i Norge er høy, men arbeidstiden er relativt kort. Yrkesdeltagelsen knyttes til midtfasen i livsløpet, som i alle europeiske land. Aldring kan også forstås i forhold til helsetilstand og potensiell yrkesdeltagelse, ikke kun som biologisk alder. Yrkes- og pensjonsbeslutninger er et sentralt tema i forhold til velferdssamfunnets bærekraft. En viktig problemstilling er hvorvidt økt velstand og god helse kan bidra til tidligere tilbaketrekning fra arbeidslivet, tross i politiske ønsker og virkemidler som søker det motsatte Relasjoner til arbeidsmarked og yrkesliv Relasjoner til arbeidsmarkedet er grunnleggende for sosial integrasjon og bærekraft. Programstyret ønsker studier av ulike gruppers relasjoner til arbeidsmarked over tid og individenes bevegelser på arbeidsmarkedet gjennom livsløpet Globaliseringens konsekvenser Globalisering bidrar til spesialisering, økt migrasjon og større flyt av varer over landegrensene. Folk og bedrifter i Norge har i dag helt andre internasjonale og transnasjonale tilknytninger og relasjoner enn tidligere. Konsekvensene av finanskrisen ser så langt ut til å bli langt mindre i Norge enn i andre land, men det er åpent om hvordan større tilpasninger i andre land over tid vil virke inn på situasjonen i Norge. At en åpen økonomi og globalisering 6

10 generelt har konsekvenser er i seg selv ikke historisk nytt, men det interessante for VAM er globaliseringens konsekvenser for bærekraften i det norske samfunnet for eksempel når det gjelder arbeidsliv, politikk, sosial og kulturell heterogenitet, velferdsordninger og politiske virkemidler Migrasjon Den økende internasjonale migrasjonen er både en forutsetning for og et resultat av velstandsutviklingen. Gjennom migrasjonen blir Norges befolkning i økende grad mer etnisk, religiøst og kulturelt sammensatt. Dette gir nye ressurser til å løse samfunnsoppgaver samtidig som det gir nye utfordringer, for så vel stat og storsamfunn som for den enkelte, med og uten innvandrerbakgrunn. Arbeidsinnvandreres motivasjon for å komme er åpenbare, men deres langsiktige tilpasninger er mer uviss. Hva som styrer og bestemmer asyltilstrømningen til Norge er lite kjent. For både arbeidsinnvandrere og asylsøkere etterlyser programstyret analyser av hva som driver migrasjonsstrømmene og hvordan det går med migranter og deres familier i et dynamisk perspektiv Oppvekst og marginaliseringens mekanismer Marginalisering i oppvekstår gir bl.a. utslag i frafall fra videregående opplæring. Sosial eksklusjon er forankret i individers livsløp og samspillet mellom disse og strukturelle betingelser. Programstyret ønsker kunnskap om samspillet mellom institusjonelle, individuelle og familie- og nærmiljøfaktorer når det gjelder marginaliseringsprosesser knyttet til barn og unge Sosial ulikhet og fattigdom Store sosiale forskjeller og fattigdom bryter med ideen bak det norske velferdssamfunnet. Enslige forsørgere er én gruppe som skårer lavt på sosioøkonomiske indekser. Vi ser at en økende andel av de som faller utenfor arbeidslivet og de universelle sosialforsikringsordningene, er innvandrergrupper. Dette kan skyldes objektive forhold, som utdanning og norskkunnskaper, men også diskriminering og rasistiske holdninger. Det er behov for studier som i større grad ser på individuelle og samfunnsmessige konsekvenser av en slik utvikling. Generelt ønsker programstyret å prioritere analyser av ulike sosiale, økonomiske og kulturelle dimensjoner ved fattigdom, fattigdommens dynamikk, og fattigdommens ulike mekanismer relatert til service- og kunnskapssamfunnets rammer Ulikhet i helse: Konsekvenser for sosial ulikhet og utvikling av velferdspolitikk Helse, i en bred betydning, har stor betydning i det samspillet som skaper sosial og økonomisk marginalisering. Programstyret ønsker ikke analyser av sosial ulikhet i helse som sådan, men av helsefaktorer i samspill med sosiale faktorer og strukturelle betingelser. Hvilke konsekvenser har de store forskjellene i helse og for enkeltindividers muligheter og tilpasninger? Rikdommens paradoks: Velstandsutviklingens sosiale, kulturelle og økonomiske effekter i et langsiktig perspektiv Det norske samfunnet har blitt mye rikere, bl.a. som følge av den samfunnsmessige forvaltningen av oljeressurser og -formue. Vi ser store endringer i næringsgrunnlag og kompetansebehov hvor høyere utdanning og formell kompetanse er viktigere enn i industrisamfunnet. Dette kan føre til at de som ikke lykkes i utdanningssamfunnet risikerer å bli marginalisert fra mange av samfunnets sentrale arenaer for integrering og livsutfoldelse, eksempelvis i det ordinære arbeidsmarkedet. Det blir også hevdet at velstanden samtidig kan 7

11 gi opphav til nye sosiale skiller og misnøye på grunn av urealistisk høye forventninger til offentlig tjenesteyting, også fra den velstående delen av befolkningen. Å forstå rikdommens økonomiske, sosiale og politiske dynamikk, på kort og lang sikt, er av vesentlig betydning Prosesser i velferdspolitikken, organisering og styringsbetingelser Politikk er innrettet mot å håndtere målkonflikt, så også innenfor velferdspolitikken. Konflikt er knyttet til ulike verdier og ulik ideologi, men også til at individ og kollektiv i mange tilfeller kan ha ulike interesser. Politiske løsninger og reformer finnes stadig oftere i skjæringspunktet mellom nivåer og sektorer, og involverer gjerne offentlige, halvoffentlige og private aktører. Hvordan og med hvilke konsekvenser påvirker dette velferdsstatens organisering, og hvilken styringsmessig og demokratisk betydning har denne utviklingen? Andre spørsmål gjelder internasjonale føringer: Det hevdes at velferdspolitikk i økende grad utformes i et stadig tettere samspill mellom nasjonalstaten og internasjonale aktører som EU og OECD. Hva har en slik utvikling å si for velferdspolitiske valg i Norge? Tjenesteyting og omsorgsbehovenes form og utvikling Den norske velferdsstaten er tjenesteintensiv, og prognoser viser et til dels sterkt økende behov for tjenester. Omsorgsbehovene har mange ulike former, med røtter i ulike individuelle behov, helse og livsfaser. Forskning om tjenester må ta utgangspunkt i tjenesteytende systemer og institusjoner, både sett fra brukere og praktikere på feltet. Analysene må også forankres i videre rammer av utdanning, kompetansekrav, og økonomiske og sosiale rammer så vel som familie og arbeidsmarked. Programstyret ønsker forskning som griper over ulike aldersgrupper og sosiale grupper og som søker å gi et bilde av utviklingen i dybde og bredde Utdyping av tematiske hovedprioriteringer Programstyret gir nedenfor en videre utdyping av de prioriterte forskningsområdene, gjennom en beskrivelse av viktige, sammenvevde utfordringer som velferdssamfunnet og velferdsstaten står ovenfor. Beskrivelsene gir eksempler på forskningstemaer og problemstillinger som de foregående hovedprioriteringene åpner opp for, og som programstyret har merket seg som viktige inntak til disse. Trygd- og pensjonsordningene er en sentral del av velferdspolitikken de er en betydelig del av samfunnsøkonomien og omfatter alle i Norge. Det samlede pensjonssystemet består av offentlige og obligatoriske pensjoner fra Folketrygden, tjenestepensjoner knyttet til arbeidslivet og ulike private forsikringsordninger. Alderspensjonssystemet er for eksempel det viktigste sosiale sikkerhetsnettet i Norge, med tanke på omfanget. Kritisk vurdering av velferdsstatens virkemidler, som følge av økt velstand, politiske beslutninger, usikkerhet om kvaliteten på framtidige pensjonsytelser og konkurransen i pensjonsmarkedet, har ført til at Norge er inne i en stor reformprosess. Folketrygdens alderspensjon ser ut til å bli grunnleggende endret samtidig som obligatorisk tjenestepensjon er innført. Uføretrygden blir trolig omdannet til en uførestønad, og også mer kortsiktige stønadsformer er under omdanning. Et spørsmål er hvordan denne utviklingen kan sees i sammenheng med politiske beslutninger, lov- og regelendringer, samfunnsøkonomiske forhold og endringer i befolkningen og i deler av arbeidsmarkedet, og hvordan institusjonelle aktører og individuell adferd har tilpasset seg endrede muligheter og begrensninger. Et annet spørsmål gjelder ideologiske og normative motiver og begrunnelser for slike endringer. For programstyret er det vesentlig med et fokus på pensjoneringsadferd og -beslutninger, ikke minst i sammenheng med familiesituasjon, arbeidsmarked, private pensjonsrettigheter og tilbudet av offentlige tjenester. Norge har et stort omfang av folketrygdfinansiert fravær for 8

12 personer i yrkesaktiv alder, med store variasjoner mellom ulike grupper i befolkningen. Dette har vært gjenstand for omfattende forskning innenfor enkeltdisipliner, som økonomi, sosiologi og medisin. Programstyret ser det som viktig at det kommer opp prosjekter med nye perspektiver som forener disse og andre fagområder, og samtidig anlegger et internasjonalt komparativt perspektiv. Generelt er forskning om velferdsstatens tjenester en lite utviklet fagtradisjon i norsk samfunnsforskning. Det er kommunene som er den viktigste produsenten av velferdstjenester og det er kommunens apparat som brukerne møter. Nasjonalt lovbestemte trygdeytelser og statlige rammer, standarder og anbefalinger er styrende både for den enkeltes private økonomiske situasjon og det lokale tjenestetilbudet. Eksempler på det siste er rettighetslover på nye områder også innenfor velferdssektoren. Forholdet mellom lovbestemte ytelser og statlige rammer, standarder og anbefalinger på den ene siden og brukernes opplevelse av dårlige tilbud på den andre siden, kan være viktige problemstillinger for forskningen. Det skjer også endringer i forholdet mellom offentlig, markedsbasert og privat ansvar for tjenester og ytelser. I velferdspolitisk sammenheng har profesjonsperspektiver på næringslivet og arbeidsmarkedets organisasjoner vært fraværende, slik at sammenligninger med offentlige institusjoner er lite belyst. Dette handler slik ikke bare om spørsmål knyttet til regelverk og praksis som gjelder arbeidslivet, helse og et privat marked, men om de kollektive ordningenes økonomiske og ideologiske basis, og de sosiale fordelingsvirkningene. Sosiale ulikhetsdimensjoner mangler ofte i denne forskningen, og dermed relevansen for politikkutformingen innenfor et system med universelle ordninger og sosial ulikhet. Velferdsstatens ordninger er også i stor grad rettet mot individuelle rettigheter heller enn mot husholdninger, som er tilfelle i mange andre land. Likestillingspolitikk har ofte vært en begrunnelse for dette, og programstyret ser her relevansen av å studere velferdsøkonomi og tjenester i sammenheng med andre spørsmål knyttet til den norske modellen. I de senere årene har rettsliggjøring utvidelse av lovhjemling og juridisk makt vært et aktuelt tema, jf. Maktutredningen. Juridifiseringen sies å begrense demokratiske organers beslutningsmyndighet samtidig som den regulerer og utvider rettigheter og forpliktelser for borgerne i rettsstaten, som nye rettighetslover i velferdssektoren. Samtidig er det norske samfunnet underlagt en overnasjonal rettsliggjøring, gjennom lover, regler og konvensjoner og direktiver som Dublin- og Schengen-samarbeid, barnekonvensjon, likestilling mellom kjønnene og de generelle menneskerettighetenes plassering i forhold til særnorsk lovgivning. Dette har konsekvenser for nasjonal politikkutvikling i deler av velferds-, arbeids- og innvandringspolitikken. Et velfungerende arbeidsmarked og arbeids- og næringsliv er helt sentralt for å videreutvikle velferdssamfunnet gjennom å sikre dets økonomiske bærekraft. Også arbeidslivet er i sterk endring, grunnet teknologiske endringer, økt arbeidskraftsmobilitet og strukturendringer i næringslivet, for å nevne noen utviklingstrekk. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, mangel på arbeidskraft i visse sektorer kombinert med betydelig arbeidsløshet i andre, er aktuelle problemer og utfordringer. Generelt er det behov for økt kunnskap om mekanismer og prosesser når det gjelder samspill og evt. konflikt mellom velferdspolitikken den ene siden og arbeidslivet og yrkes- og arbeidsdeltakelsen på den andre, eksempelvis mellom arbeidslivets krav til den ansatte og omfanget av uførepensjonering og den enkeltes pensjonsbeslutninger. Etter programstyrets vurdering er det vesentlig også å studere tilpasningene i arbeidslivet i sammenheng med tilpasningene som skyldes insentivene i velferdsordningene. Forskning på virksomhetsnivå kan bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for omstilling og økt 9

13 verdiskaping i bedrifter og organisasjoner: Hvilke prosesser i virksomhetene fører til omstilling og innovasjon, så vel som til inklusjon og eksklusjon av ulike grupper arbeidstakere? Den omfattende arbeidsmigrasjonen fra Øst- og Sentral-Europa de siste årene har satt preg på ulike bransjer og har og har hatt stor innvirkning på nasjonale, regionale og lokale arbeidsmarkeder. Innvandringen har bidratt til å dekke etterspørselen etter arbeidskraft, fjerne flaskehalser og begrense pressproblemer i økonomien. Vil migrantene slå seg ned i Norge, eventuelt med sine familier? Hvilken betydning har det at de oppebærer rett til ytelser fra velferdsstaten, som arbeidsløshetstrygd, barnetrygd og pensjonsrettigheter? Sammen med den økte migrasjonen av arbeidsinnvandrere er det også rapportert om uverdige arbeidsforhold og økt omfang av svart arbeid. De langsiktige effektene vet vi foreløpig svært lite om, både når det gjelder individuelle tilpasninger og virkningene på arbeidslivet i Norge generelt og storsamfunnets holdninger til arbeidsmigranter med like rettigheter til velferdsstønader som folk flest. Siden dette går til kjernen av velferdssamfunnets drivkrefter er det etter programstyrets vurdering helt avgjørende at det bygges opp ny kunnskap på dette området, ikke minst basert på komparative analyser. Norsk innvandringspolitikk utformes ikke i et nasjonalt vakuum, men er basert på internasjonale konvensjoner og føringer, I den forbindelse har det fra mange hold lenge vært uttrykt behov for mer forskning på innvandringsområdets lover og andre rettsregler og praktiseringen av disse. Etter programstyrets vurdering er det viktig å få større innsikt i hva som driver internasjonale migrasjonsstrømmer så vel som hva som kjennetegner asyltilstrømmingen til Norge, dens årsaker, retning og varierende omfang. Dette er både knyttet til internasjonale forhold, forholdene i avsender- og mottakerlandene og utøvelsen av den nasjonale asylpolitikken innenfor rammene av de internasjonale konvensjonene. Behovet for komparative analyser er åpenbare på dette feltet. Mange innvandrergrupper, særlig fra den tredje verden, kommer fra samfunn hvor slekt og kollektivt fellesskap er av større betydning enn hva man gjerne ser i Norge. De kan ha andre og mer tradisjonelle holdninger. Dette har særlig vært diskutert i forhold til barns og ungdoms oppvekstvilkår, likestilling og kjønnsroller og til familiens og religionens plass i liv og samfunn. Dette får betydning for innvandreres møte med det norske samfunnet generelt og velferdsstatens ordninger spesielt. Ulike innvandrergrupper har helt forskjellig grad av utdanning, er ulikt integrert på bolig- og arbeidsmarkedet og bruker velferdsstatens tjenester og tiltak forskjellig. Dette vil over tid kunne føre stigmatisering av enkelte grupper, som igjen har konsekvenser for videre integrering på arbeidsmarkedet. Gruppenes alderssammensetning og bakgrunn for oppholdet i Norge og botid i Norge, og ikke minst med hvordan innvandrere blir møtt og sett på i det norske samfunnet spiller inn på dette. I takt med et økende mediemessig og politisk fokus på innvandringsproblemer synes det i dag å være mindre oppmerksomhet mot ulike former for diskriminering av innvandrere. I tråd med dette kan man også stille spørsmål om hva som er god integrering, når er man integrert? I hvilken grad må gjengse norske verdier, holdninger og praksiser deles for at innvandrere defineres som integrert og hvem har makt til denne defineringen? Generelt vil utfordringen fra globaliseringen og et mer mangfoldig samfunn til velferdssamfunnets bærekraft, inklusjon og eksklusjon kreve økt kunnskap også om språk, kultur, historie, religion og identitet. Et beslektet spørsmål er hvordan en mer sammensatt befolkning med hensyn til etnisitet, livsstil, kultur og religion en heterogenitet som ikke bare gjelder kvinner og menn med ikke- 10

14 vestlig bakgrunn vil kunne påvirke legitimiteten til og oppslutningen om rådende verdier i samfunnet generelt og velferdsstaten spesielt. I den sammenheng er det ikke minst viktig å fokusere hvordan økende sosioøkonomiske forskjeller mellom innvandrergrupper og storsamfunn vil kunne påvirke en allmenn solidaritet mellom ulike samfunnsgrupper og legitimiteten av og bærekraften i velferdsordninger og annet vi forbinder med den norske modellen. Velferdsordningene og arbeidsmarkedet blir også preget av at flere norske bedrifter etablerer seg i utlandet, utenlandske bedrifter etablerer seg her og arbeidstakere og pensjonister tilbringer korte og lange perioder ute. Transnasjonale liv og relasjoner og internasjonal migrasjon både inn i og ut av Norge påvirker derfor de norske arbeidsmarkedenes virkemåte og velferdssektoren og dagliglivet for øvrig. Man har tilhørighet til sted, folk og liv både i Bergen, Ankara og Düsseldorf, samtidig med at man kanskje er ansatt i et stort internasjonalt selskap. Blant Norges 4,8 millioner innbyggere bor det kvinner og menn med opphav i over 200 land. I tillegg til en hel rad andre variable og kjennetegn ved individer er det klart at også denne økende kompleksiteten, eksempelvis med hensyn til kultur og verdier, tilpasninger og praksiser, utfordrer hele samfunnet, enten man snakker om møtet mellom klient og saksbehandler på et NAV-kontor, likestilling mellom kjønnene, videregående opplæring, arbeidsgiveres krav til kompetanse eller folks oppslutning om nærmiljøets aktiviteter. Studier av befolkningen som helhet er også viktige i undersøkelsene av velferdsstatens normative og sosiale bærekraft. Det synes å være stigende forventninger til hva det offentlige i verdens rikeste land kan bidra med i de fleste av livets tilskikkelser, og følgelig også en stigende misnøye med offentlige tjenester. Det offentlige har aldri brukt så mye på ulike former for sosial- og velferdstiltak, men allikevel opplever mange et gap mellom et stadig stigende privat velstand for de fleste og offentlig fattigdom. Det er viktig å få ny kunnskap om ulike marginaliseringsprosesser og -mekanismer samtidig med nærmere innsikt i velstands- Norge og hvilke konsekvenser rikdommen har for utviklingen av velferdssamfunnet. Her vil historiske og kulturelt perspektiverte studier av holdninger og mentalitet kunne bidra til ny kunnskap, i kombinasjon med andre tilnærminger. Ved siden av arbeidslivet trekkes skole- og utdanningssystemet fram som en svært viktig sosialiserings- og integreringsarena. Dårlige resultater i grunnskole og frafallet i videregående opplæring er høyt og urovekkende og varierer sterkt mellom grupper av ungdom og typer utdanning og synes å medvirke til senere utstøting, marginalisering og fattigdom. Mer kunnskap om fravær og nærvær, barrierer og innganger i disse sektorene er ikke bare viktig for utdanningspolitikk og utdanningsforskning, men også for velferds- og arbeidspolitikk og forskningen på disse områdene. Her, som på mange andre temaområder innenfor VAM, gjelder å finne fram til analyser som på en god måte kobler makro- og mikronivåer. Vi opplever til dels raske endringer knyttet til familie, oppvekst og levekår, det være seg ulike former for mobilitet og nye samlivsformer og livsstiler, herunder spørsmål knyttet til sosialisering, forholdet mellom generasjonene og livskvalitet. Dette er samtidig kombinert med en viss sosiokulturell stabilitet. Det offentlige ordskiftet om biologi og kjønn, foreldre og barn og ekteskap, har eksempelvis skutt ny fart i forbindelse med den nylige innføringen av kjønnsnøytral ekteskapslov og rett til assistert befruktning for homofile. Her synes det å være interessante forskjeller knyttet til religion og kultur, sosioøkonomisk status og geografi. Samtidig kan ikke familieinstitusjonen bare analyseres som privat omsorgsarena eller som en både seiglivet og endringsvillig institusjon og begrep: Familien har en viktig funksjon som forsørgelsesarena og er en sentral økonomisk enhet i det norske samfunnet. Forholdene 11

15 mellom bl.a. ulønnet hjemmearbeid og lønnet utearbeid, hvor kjønnsdimensjonen spiller en viktig rolle, kan bl.a. være et viktig tema for framtidig forskning. Fertilitet, familiedannelse og sortering etter sosioøkonomisk bakgrunn, familiebasert omsorg for barn, syke og eldre kan spille inn på tilbudet av arbeidskraft blant både kvinner og menn. Barn og unges oppvekstvilkår har vært og er viktige forskningsfelt for velferdsforskningen. Samfunnsutviklingen gir nye kunnskapsbehov på dette feltet, samtidig som spørsmål knyttet til fattigdom, marginalisering og sosial arv mellom generasjonene fremdeles er viktige. Også Forskningsmeldingen er svært opptatt av barn og unge, ikke minst knyttet til skole og utdanning og generelt for å forebygge marginalisering og utstøting. Dette gir viktige utfordringer for VAM, bl.a. i forbindelse med samarbeid og avgrensning med andre programmer når det gjelder forskning om barnehage, skole og overgang mellom utdanning og arbeid. Kriminalitet gjør mange flere enn ofrene for kriminalitet utrygge og reduserer dermed livskvalitet og velferd for mange flere enn de direkte involverte. Økende utrygghet gir tillit og oppbyggingen av sosial kapital mellom folk og grupper dårlige kår, og kan slik også true oppslutningen om og legitimiteten til stat og samfunnsformasjon. Hva slags ny handlingsrettet kunnskap kan vinnes gjennom nye studier av samspill mellom fattigdom og utstøting fra utdanning, fritidstilbud, arbeids- og boligmarked på den ene siden, og rus-, volds- og vinningskriminalitet på den andre siden? Er det slik at den mest virkningsfulle kriminalitetsforebygging er en høy grad av inkludering på fellesskapets arenaer? Her trengs bl.a. et historisk og komparativt perspektiv i forskningen. Framveksten av organisert kriminalitet skaper nye kriminalitetskarrierer og -former. Kriminaliteten er også i økende grad transnasjonalt forankret. Vold i nære relasjoner er et problem som vies stor oppmerksomhet, men som man også vet nokså lite om. I dette feltet trengs studier som kombinerer samfunnsvitenskapelige og rettsvitenskapelige perspektiver. Innenfor de fleste av VAMs temaer hører behovet for mer kunnskap om den aldrende befolkningen. Flere lever lenger og flere trenger støtte, hjelp og omsorg av andre i hverdagen. Pensjonsalderen sies å være for lav for mange og for høy for andre, og det blir flere eldre innvandrere med andre krav og ønsker for en verdig livsaften enn det store flertallet. Mange blir mer velstående enn tidligere generasjoner av eldre. Hva kan dette ha å si for velferdsstatens bærekraft, både i form av økonomi knyttet til trygder og pensjoner og tilgjengelig arbeidskraft i service- og omsorgssektoren, krav eller ønske om andre familiebaserte former for omsorg for eldre, helserelaterte tiltak og tjenester, seniortiltak i arbeidsliv, politikk og sivilsamfunn? Deler av arbeidsstyrken blir stadig eldre og det er et uttrykt politisk mål å holde folk lenger i arbeidslivet, samtidig som andre krefter ønsker reelle muligheter for en økonomisk god tidlig pensjonering, og kombinasjoner av dette og arbeid. Eldre mennesker er like forskjellige som alle andre grupper, samtidig som befolkningens økende alder og andre demografiske endringer stiller store krav til velferdsstaten i årene framover. Dette reiser nye problemstillinger for velferdsforskningen. Å være bevisst på kjønnsdimensjonen er også viktig i forskningen innenfor dette temaet, eksempelvis er kvinneoverskuddet stort i den eldre befolkningen Gjennomgående dimensjoner VAM skal bidra til en kunnskapsbasert politikk på VAM-feltet. Samtidig vil programstyret peker på at den samme politikken også er et viktig studieobjekt i seg selv. Kritisk forskning på politikken kan bidra til utvikling og endring av den samme politikken, samt implementering og iverksetting av samfunnsreformer og politiske tiltak. 12

16 VAM skal frambringe ny kunnskap om velferdssamfunnet inklusjon og eksklusjon og om denne samfunnformasjonens oppslutning og bærekraft. Hva fungerer når for hvem, er et godt spørsmål. Dette krever selvsagt ny forskning, men kan også innebære syntetiseringer og oppsummeringer av eksisterende forskning, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. I regelen vil programstyret nedprioritere de rene beskrivelser og kartlegginger på temaer hvor man vet hva som foregår. Som understreket over, er man ute etter ny innsikt om sammenhenger, årsaker, forklaringsmodeller, mekanismer og effekter og som (også) kan gi handlingsrettet og policyrelevant kunnskap. Det er fremdeles store kjønnsforskjeller når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet, tilgang til helserelaterte trygdeordninger, pensjoneringsatferd, utdanningsvalg, arbeidsdeling i familien og i andre deler av privat- og sivilsamfunnssfæren. Slike forskjeller varierer bl.a. med utdanning og kulturell og geografisk bakgrunn. Kjønnsdimensjonen er derfor viktig for gode analyser på de fleste av VAMs prioriterte områder. 2 Studier av såkalte svakstilte grupper kan medføre forskningsetiske og -metodiske utfordringer. Dette er ikke særskilt for VAM, men krever også her årvåkenhet og refleksjon. Innenfor de ovennevnte brede omtaler av prioriterte tematiske gjenstandsområder for VAMforskningen vil programstyret ut over i programperioden angi mer spesifikke prioriteringer i utlysningene av forskningsmidler Strategiske prioriteringer Generelt VAM er et handlingsrettet forskningsprogram med tematiske og strategiske prioriteringer og avgrensninger. Det er like klart at forskningen i programmet skal være langsiktig og kunnskapsbyggende og ta opp problemstillinger av grunnlagsmessig karakter. Det er ingen motsetning mellom denne langsiktige innretningen og prioriteringen av forskning med kritisk innretning, metodisk og teoretisk utvikling på den ene siden, og målene om å være relevant og nyttig for beslutningsfattere og politikkutviklere, andre brukere og den offentlige debatten og implementering av tiltak på den andre siden. Programstyret ser dette som komplementært og noe som understøtter høy kvalitet i forskningen. Programstyret vil generelt prioritere prosjekter av beste kvalitet som kan bidra til å utvikle og styrke gode forskningsmiljøer og gjennom det oppbygging av brede og høyt kompetente kunnskapsbaser på VAM-feltet. En god søknadsbehandling basert på internasjonale fagfellers vurdering av vitenskapelig kvalitet og programstyrets vurdering av relevans og helhetlige behandling skal sikre at innvilgede søknader holder høy standard. Programstyret vil prioritere større prosjekter og oppfordre til samarbeid mellom forskningsinstitusjonene. I flere sammenhenger vil tverr- og flerfaglige studier kunne belyse temaer og problemstillinger på en god måte, og det oppmuntres til slike. Programstyret vil oppfordre til mer omfattende bruk av de mange gode registerdatabaser som forefinnes i Norge i VAM-forskningen på alle områder. I dette hører med at man 2 Det vises her bl.a. til Forskningsrådets Policy for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning fra

17 ønsker å bidra til å lette tilgang til og bruk av registerdata i forskningsøyemed, samt å bidra til utvikling av internasjonale standarder på området. Programstyret vil gi gode betingelser til de prosjektene som får bevilgning, eksempelvis gjennom rimelige bevilgninger til drift og til realistisk tidsbruk i forhold til de oppgavene som prosjektet skal gjennomføre, herunder midler til formidlings- og publiseringstiltak Programstyret vil prioritere forskning som planlegger for relevant og realistisk internasjonalt samarbeid. Dette kan gi bedre muligheter for gode internasjonale komparative studier som programstyret ønsker flere av. Programstyret vil bidra til kompetansebygging i samfunnsvitenskapelige og relaterte disipliner innenfor VAMs områder slik at disse blir godt representert når nye rekrutter skal bidra til det kommende generasjonsskiftet i norsk samfunnsforskning. Man vil derfor legge vekt på at forskerprosjekter inkluderer doktorgrads- og/eller postdoktorstipender Programstyret vil legge vekt på at prosjektene har en aktiv og reflektert holdning til kjønnsperspektiver i forskningen, så vel som til andre kjennetegn ved individer og grupper, som etnisitet, alder og generasjon, klasse og sosial lagdeling, funksjonsevne, seksuell orientering, ut fra de aktuelle prosjektenes materiale og egenart Programstyret holder det åpent om man på et senere tidspunkt vil være proaktivt i forhold til spesielle fag- og forskningsmiljøer for å få til en best mulig dekning av programplanens mål og prioriteringer Krav til prosjekter, enkeltvis og samlet VAMs midler vil i hovedsak gå til prosjekttypen forskerprosjekter. Innenfor disse oppfordres det som nevnt til å inkludere forskerrekrutter og juniorforskere, internasjonalt samarbeid osv. Også personlige postdoktorprosjekter kan bli lyst ut. Ved behov vil det også kunne utlyses midler til arrangementer og til formidlings- og publiseringsaktiviteter. Dette vil bli nærmere konkretisert i de årlige handlingsplanene for programmet. I utgangspunktet legges det ikke opp til krav om brukermedvirkning i forskerprosjektene, selv om det for mange prosjekters vedkommende vil være fruktbart å knytte til seg brukere på forskjellige måter, for eksempel i referansegrupper. VAMs programstyre vil gå inn for flere store prosjekter i porteføljen, med varighet opp til fem år. Dette vil kunne sikre langsiktighet og en viss tematisk bredde og dybde i de enkelte prosjektene, og slik også bidra til kompetanse- og miljøbygging på sine respektive institusjoner. Samtidig krever dette en sterk forskningsledelse og administrativ støtte på institusjonene. Store prosjekter er et middel, ikke et mål i seg selv og det er avgjørende at prosjektene er godt integrerte tematisk, metodisk, empirisk og/eller teoretisk, og ikke dekker alt og alle i det aktuelle forskningsmiljøet. Imidlertid vil programstyret ikke kreve at alle prosjekter i VAM skal være store. Også her må det konkrete prosjektet hva skal gjøres, hvorfor og hvordan avgjøre bemanning, tidsbruk og følgelig budsjettstørrelse. 14

18 5 Internasjonalt samarbeid Styrket internasjonalisering av norsk forskning er et av hovedmålene i Forskningsrådets strategi fram mot I forskningsmeldingen Klima for forskning (St melding nr 30, ) er målet at Norsk forskningspolitikk skal bidra til høy grad av internasjonalisering av forskningen. Det internasjonale forskningssystemet er i endring, og dette påvirker Norges internasjonale forskningssamarbeid. Nye økonomiske stormakter er i ferd med å vokse fram blant tidligere utviklingsland, som Kina og India. Det blir lagt vekt på deltakelse i det europeiske forskningsområdet (EUs rammeprogram for forskning) og styrking av det bilaterale forskningssamarbeidet, spesielt i forhold til Nord-Amerika, Asia, Kina og India. I sluttrapporten fra programstyret for velferdsforskning ble det pekt på at det er forholdsvis få forskningsprosjekter som er i internasjonal forskningsfront og at det går på bekostning av innovasjonsevnen for forskningen på feltet. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å fremme forskningskvalitet. Norge er i høy grad avhengig av å hente kunnskap utenfor landets grenser for å utvikle velferdssamfunnet. Målet om å styrke internasjonalt forskningssamarbeid kan nås med følgende virkemidler: Kreve at forskningsprosjekter sikter mot publisering i internasjonale tidsskrifter. Stimulere norske forskere til å utvikle søknader til Nordforsk, EU og ESF, herunder COST-actions. Stimulere til prosjektsamarbeid med forskere og miljøer i land med forskningsavtaler med Norge: Europa og EU, USA og Nord-Amerika, Kina og India Gjøre kjent Forskningsrådets ulike støtteordninger for bilateralt forskningssamarbeid og prosjektetablering med tanke på søknader til EUs rammeprogrammer for forskning, herunder ordninger som Bilateralt prosjektetableringsstøtte (BILAT) og Prosjektetableringsstøtte (PES). Stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid som tar i bruk felleseuropeiske infrastrukturfasiliteter. Finansiere utenlandsopphold Finansiere gjesteforskere 6 Kommunikasjon: Publisering og formidling Vitenskapelig publisering og formidling av forskningsresultater er et ansvar som i hovedsak hviler på prosjektene. Programmets bidrag er å legge forholdene til rette for at forskerne kan drive mer og bedre formidling og publisering til andre forskere, til brukere og til media og offentligheten generelt. Programmet vil avsette betydelige ressurser til kommunikasjon og formidling, og vil også stimulere til økt vitenskapelig publisering. Programmets hjemmesider på internett er en kjerne i programmets informasjonsarbeid. Hjemmesiden oppdateres jevnlig med nyheter fra programmet, i tillegg til at det publiseres informasjon om programmets mål og virkeområde, kontakter, prosjekter, policydokumenter og utlysninger. 15