Kopi: Ranveig Lote, Per Buvik, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: Tirsdag kl Sted: rom 435, HF-bygget Til: Þorsteinn Indriðason (undervisningsleder), Johan Myking, Bente Kiilerich, Christine Hamm, Atle Kristiansen, Knut Ove Arntzen, Erling Aadland, Christer Johansson, Pär Sandin, Hilde Corneliussen, Jens Elmelund Kjeldsen, Ellen Mortensen, Heming Gujord, Kazima Sjøvoll, Nora Sørensen Vaage, Janne Mari Hjelle, Ørjan Leren (sekretær). Kopi: Ranveig Lote, Per Buvik, studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 23/11: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 24/11: Godkjenning av referat fra forrige møte. Referat vedlagt. UUI-sak 25/11: Orienteringssaker 1. Innføring av ephorus plagiatkontroll på alle emner med elektronisk innlevering av oppgaver. Muntlig orientering. 2. Emneinformasjon til studenter høsten Muntlig orientering. 3. Samordna opptak 2011 tilbud ut over avsatte studieplasser. 4. Eventuelt. Vedtakssaker UUI-sak 26/11: Bachelorprogram i retorikk studieplan og emnebeskrivelser UUI-sak 27/11: Emnebeskrivelse PPP201 høsten UUI-sak 28/11: Emnebeskrivelser DIKULT111, DIKULT103, DIKULT104 UUI-sak 29/11: Emnebeskrivelse NOLI103 UUI-sak 30/11: Møtedatoer UUI høsten UUI-sak 31/11: Eventuelt.

2 UUI-sak 24/11 Referat fra UUI-møte Referat frå møte Utval for undervisning og internasjonalisering Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Tid: Måndag 2. mai, kl Sted: Rom 435, HF-bygget Til stades: Þorsteinn Indriðason (undervisningsleiar), Christine Hamm (gjekk under sak 22/11), Erling Aadland, Pär Sandin, Christer Johansson (kom under sak 20/11), Knut Ove Arntzen, Kazima Sjøvoll, Nora Sørensen Vaage (gjekk under sak 22/11). Meldt forfall: Johan Myking, Atle Kristiansen, Janne Mari Hjelle, Bente Kiilerich, Hilde Corneliussen. Forfall: Heming Gujord. Programkoordinatorar Ellen Mortensen og Jens Kjeldsen var ikkje til stades, etter avtale. Saksliste: UUI-sak 18/11: Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjend. Arntzen har sendt inn framlegg om endringar på eit par emne på teatervitskap. Desse kan takast opp i neste UUI-møte, 14. juni. UUI-sak 19/11: Godkjenning av referat frå møtet 9. mars Godkjend. UUI-sak 20/11: Orienteringssaker 5. Nasjonal Studiekvalitetskonferanse: "Kompetanse 2020 og bachelorgradens profil." 6. Programsensorar, status og påminning. Mange av faga manglar framleis programsensor. Undervisningsleiar bed om at fagkoordinator sender inn framlegg om kven som kan vere programsensor innan 15. mai. Framlegg om programsensor kan sendast til studieleiar. Instituttet bed så fakultetet om å oppnemne programsensor i formelt brev til denne. Hamm ba om det først må avklarast om nordisk kan ha tre programsensorar for sine spesialiseringar: ein for nordisk språk og norsk som andrespråk, ein for nordisk litteratur og ein for norrøn filologi. 7. Studiestyret ved HF. Nytt vår Semesterstart og orienteringsmøte hausten Søkjarar til masterprogramma ved LLE hausten Søkjartal Samordna opptak til hausten 2011.

3 11. Høyringssak om emnestorleik ved HF. Saka blir i denne omgang skrinlagd av dekanatet og kjem ikkje opp i fakultetsstyret med det første. 12. Spurvugleprisen ved HF. Foreløpig ingen kandidatar frå LLE. Frist 6. mai. 13. Frist for bestilling av kompendium og pensum: 13. mai. Studieleiar sender ut påminning om fristen, med presisering om at emneansvarleg må melde frå til Studia også når det skal bestillast same pensum som sist. 14. Redaksjonelle endringar i emneplanar. Redaksjonell endring på NODI Plagiering ved skriftlege innleveringar. Studieleiar orienterte om at fakultetet ønskjer å innføre bruk av tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus ved alle innleveringar ved fakultetet, slik det er i dag ved AHKR og førstesemesteremna. Studieleiar sender ut informasjonsepost om handtering av saker der det er mistanke om plagiat. Arntzen ba om at det blir avklara kva for status munnleg eksamen har i forhold til ei skriftleg prøve. Er det slik at det er krav om munnleg prøve i samband med skriftleg heimeeksamen eller semesteroppgåve? Vedtakssak: UUI-sak 21/11: Høyring: Styrking av universitetet si etter- og vidareutdanning Det var semje om at den føreslegne høyringsuttalen var dekkjande for instituttet sitt syn i saka, og om at høyringsuttalen skulle sendast som det var. Det var ingen merknader til det framlagde dokumentet. Høyringssvaret blei vedteke utan endringar. Þorsteinn Indriðason undervisningsleiar Ranveig Lote sekretær/studieleder Merknadsfrist: 11. mai

4 UUI-sak 25/11 Orienteringssaker 3. Samordna opptak 2011 tilbud ut over avsatte studieplasser. Vedlegg: Brev med vedlegg fra fakultetet i saken. Instituttet ønsker i utgangspunktet ikke å sette noen begrensninger i antall tilbud som skal gis på de enkelte programmene.

5 Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Institutt for fremmedspråk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Griegakademiet - Institutt for musikk Referanse Dato 2011/6901-ROW Tilbakemelding i forbindelse med årets opptak (2011) Årets opptak nærmer seg, og i den forbindelsen har Studieadministrativ avdeling sendt ut de gjeldende retningslinjer for opptak (vedlagt). Fakultetet har til sammen 1573 primærsøkere til 971 studieplasser. Søkere har mulighet for å justere sine prioriteringer fram til 1. juli, men vi vil ikke få en oversikt over disse tallene før første prøveopptak er gjennomført 7. juli. Tidsrammene som fakultetet har for å justere antall tilbud mellom prøveopptakene og hovedopptaket er såpass knappe at det ikke vil være mulig for fakultetet å gjennomføre nye diskusjoner med instituttene. I forbindelse med årets opptak vil hovedutfordringen være å beregne antall tilbud som skal gis for hvert program. For å sikre et godt grunnlag for vurderingene som skal gjøres i juli vil vi be instituttene gi en tilbakemelding på den øvre grensen for hvor mange studenter fagmiljøene har kapasitet til å ta opp. Vi understreker at dette ikke betyr at det vil være mulig å overskride fakultetets totale rammer, men en slik oversikt vil gjøre det lettere å arbeide for at kapasiteten utnyttes på best mulig måte. Frist for å gi tilbakemelding settes til fredag, Vennlig hilsen Ronald Worley studiesjef Vedlegg 1 Retningslinjer for opptak til grunnstudier ved UiB studieåret 2011/ Primærsøkere til HF 2011

6 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Arkivnr. 11/ 4697 Sak 16/11 Retningslinjer for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Bergen studieåret 2011/2012 Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak

7 Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Sak: Retningslinjer for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Bergen studieåret 2011/2012 (Arkivnr. 11/4697) Formålsbeskrivelse Formålet med retningslinjene er å fastsette beslutningsansvar for de ulike fasene i opptaket til grunnstudier slik at vi sikrer effektivitet og likebehandling i opptaksprosessen. Rutine for opptak til grunnstudier Forberedelse Universitetsstyret fastsetter rammene for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Bergen. Disse rammene justeres på grunnlag av pålegg i tildelingsbrevet og etter nærmere avklaring fra departementet om hvordan pålegget skal håndteres i praksis. Studieadministrativ avdeling (SA) har møter med universitetsledelsen og med representanter fra fakultetene angående den praktiske gjennomføringen av opptaket. SA informerer om viktige datoer i opptaksperioden, og gjennomgår prosessen for fastsetting av tilbudstall. Universitetsledelsen informerer fakultetene om rammene for opptaket, fastsetter en øvre grense for antall tilbud som kan gis per fakultet, og ber fakultetene melde inn tilbudstall for de enkelte studieprogrammene innen en fastsatt frist. Fakultetene melder inn tilbudstall som svarer til rammene fastsatt av universitetsledelsen, og rangeringsregler for første prøveopptak for hvert studieprogram til SA. SA registrerer tilbudstall hos Samordna opptak (SO). Gjennomføring SO kjører to prøveopptak i forkant av hovedopptaket. SA sender resultatene til fakultetene og universitetsledelsen. Fakultetene og ledelsen får svarfrist med endringsmuligheter før neste opptaksrunde. SA sender inn eventuelle justerte tilbudstall til SO. Dersom justeringer av tilbudstall synes nødvendig mellom første og andre prøveopptak, eller mellom andre prøveopptak og hovedopptaket, har fakultetene dialog med SA. SA har kontakt med universitetsledelsen, som tar den endelige beslutningen. Etter hovedopptaket informerer SA ledelsen og fakultetene om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste på hvert enkelt studieprogram. De fakultetene som har behov for å supplere, legger fram sine ønsker om supplering til SA. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen bestemmer hvilke fakulteter/studieprogram som skal gis mulighet til å supplere, og hvor mange tilbud som kan gis per fakultet i

8 suppleringsopptaket. Fakultetene melder inn programvis fordeling av nye tilbud for suppleringsopptaket til SA. SA sender inn suppleringstall til SO, og informerer fakultetene og universitetsledelsen om resultatet. Dersom antall ja-svar er så lavt at det er sannsynlig at antall fremmøtte ikke kommer til å fylle opptaksrammen, kan universitetsledelsen gi fakultetene mulighet til å etterfylle. Opptaksrunder og viktige prinsipp I det nasjonalt samordna opptaket avvikles en rekke opptaksrunder, og rutinene som styrer opptakene er forskjellige. Nedenfor blir prinsippene for de mest sentrale delene av opptak til grunnstudier beskrevet. Prøveopptak I forkant av hovedopptaket 15. juli avvikler Samordna opptak to prøveopptak, 7. og 13. juli. Formålet med prøveopptakene er å gi lærestedene en indikasjon på utfallet av hovedopptaket med hensyn til poenggrenser og tilbudstall. Resultatene fra prøveopptakene er ikke tilgjengelige for søkerne. Til hver opptaksrunde melder lærestedene hvor mange tilbud som skal sendes ut per studieprogram. For hvert studieprogram kan lærestedene enten sette et tilbudstall som styrer hvor mange tilbud som sendes ut, eller åpne studiet, som betyr å sende tilbud til alle kvalifiserte i opptaksrunden. For enkelte typer studier kan det være mest hensiktsmessig å la studieprogram være åpne i prøveopptakene, for så å eventuelt stramme inn tilbudstallene i forkant av hovedopptaket. Denne strategien gir bedre oversikt over søkermassen. Etter hvert prøveopptak har lærestedene anledning til å justere opptaksparametrene ut fra resultatene. Det er imidlertid viktig å minne om at det er kort tid mellom opptaksrundene, og at det, fordi lærestedene må følge nasjonale tidsfrister, som regel er knapp tid til justering av opptaksparametrene. Hovedopptaket og suppleringsopptaket De viktigste opptaksrundene er hovedopptaket som avvikles 15. juli og suppleringsopptaket som avvikles 29. juli. Prinsippet for hoved- og suppleringsopptaket er at hver søker kun kan få ett tilbud om studieplass. Hver søker blir prøvd opp mot sine søknadsalternativer i prioritert rekkefølge. Dersom søkeren når opp i poengkonkurransen på et av sine alternativer, vil alternativene med lavere prioritet falle bort. Søkeren får dermed tilbud om studieplass, og får i tillegg tilbud om ventelisteplass på de alternativene med høyere prioritet. Søkeren kan takke ja til både studieplass og ventelisteplass. Søkere som takker ja til å stå på venteliste, vil automatisk miste tilbudet de fikk i hovedopptaket dersom de får et nytt tilbud fra venteliste i suppleringsopptaket. I det nasjonale suppleringsopptaket gis det tilbud til søkere som har fått medhold i klagesaker, eller som når opp i poengkonkurransen i det studiet suppleres fra venteliste. Dersom antall ja svar etter hovedopptaket vurderes som utilstrekkelig for å fylle plassene, kan man altså supplere fra venteliste. Suppleringsopptaket fungerer slik at institusjonene som ønsker å supplere, setter et tall på hvor mange nye tilbud som skal aktiveres i suppleringsopptaket. Hvis man etter hovedopptaket har 25 ja-svar ved et studieprogram, og man melder inn 5 nye tilbud, betyr dette at man nå har 30 aktive tilbud på studiet. Dersom 3 søkere som hadde takket ja i hovedopptaket, får

9 tilbud om studieplass på høyere prioritet og dermed faller bort, vil disse frigjorte tilbudene generere ytterligere 3 tilbud i suppleringsopptaket. Det totale antall nye tilbud som gis vil dermed være 8 (5 nye pluss de 3 som falt bort). På grunn av at man ikke vet hvor mange som vil få tilbud på høyere prioritet, kan det være vanskelig å treffe et bestemt antall tilbud i suppleringsopptaket. Poenggrensene etter suppleringsopptaket genererer de poenggrensene som fremgår av Søkerhåndboka for neste studieår (ikke poenggrensene i hovedopptaket). Etterfyllingsopptak Lærestedene som ønsker å gi nye tilbud etter hoved- og suppleringsopptaket, kan delta i etterfyllingsopptakene. Samordna opptak avvikler en rekke etterfyllingsopptak i perioden 4. august til 8. september. Universitetet i Bergen har tidligere år kun åpnet for å etterfylle ved lave møttall på medisin-, odontologi- og farmasistudiet. Nye tilbud i etterfyllingsopptakene skal gis etter den ordinære rangering av søkere på venteliste. Det sendes kun tilbud til søkere som har fått en tilbudsgaranti fra venteliste av lærestedet. Ved utsending av nye tilbud i etterfyllingsopptakene vil fakultet eller opptaksansvarlig v/ SA ta kontakt med søker som får tilbud om studieplass per telefon. Dette for å opplyse om at de har fått et nytt tilbud, og om fristen for å takke ja. Den personlige kontakten med søkeren kan gi en indikasjon om hvor sannsynlig det er at søkeren ønsker å begynne på studiet, og dermed om behovet for ytterligere etterfylling. Søkere som får et nytt tilbud fra venteliste i etterfyllingsopptakene vil ikke miste et eventuelt tilbud de har fått tidligere, slik det er i hoved- og suppleringsopptaket. Nye tilbud etter klage På grunn av nasjonal klagebehandling etter hovedopptaket gis det også nye tilbud utenom supplering og etterfylling av studier. Ved Universitetet i Bergen ble det i 2010 gitt til sammen 29 nye tilbud etter behandling av klager. Fastsetting av tilbudstall og regler for rangering av søkere med lik poengsum Målet for opptaket studieåret 2011/2012 er å treffe rammen så nøyaktig som mulig, dvs. at møttallene (antall studenter som faktisk møter opp ved studiestart) for det enkelte studieprogram samsvarer med tallene i opptaksrammen. For at universitetet skal kunne fylle studieplassene allerede etter hovedopptaket, er det i det nasjonalt samordna opptaket nødvendig å gi tilbud til flere søkere enn antall budsjetterte studieplasser. Grunnen til dette er at det alltid er en del søkere som velger å ikke takke ja til tilbud om studieplass, samt at noen søkere som takker ja, ikke møter ved studiestart. Oversikt over blant annet antall studenter møtt per tilbud gitt ved hovedopptaket ved Universitetet i Bergen årene følger vedlagt. Disse tallene kan legges til grunn for å anslå hvor mange tilbud hvert fakultet burde gi i hovedopptaket for å treffe rammen ved studiestart. I tillegg til tilbudstallene skal lærestedene melde inn regler for rangering av søkere med lik poengsum for hvert studieprogram. Rangeringsreglene vil virke inn for å avgjøre hvilke søkere som skal få tilbud dersom flere søkere til et studieprogram har lik poengsum i en kvote. Lærestedet kan velge mellom enten å gi tilbud til alle med lik

10 poengsum eller å rangere søkerne etter alder (eldste søker rangerer først). Med mindre det er svært viktig at det ikke gis tilbud til flere søkere enn det fastsatte tilbudstallet, anbefales det å gi tilbud til alle med lik poengsum. Forskjellen i antall tilbud mellom de to alternativene vil som regel være liten, og det kan være vanskelig å forsvare aldersrangering på en forståelig måte overfor den enkelte søker.

11 Viktige datoer for opptaket til grunnstudier 2011 og ansvarsfordeling (hvilke milepæler som kommer og når de kommer og beslutningsansvar) Dato Hva Ansvar/beslutningstaker Fastsatte rammene for opptaket. Universitetsstyret Tirsdag Kl Søkertall 2011 (99 %) tilgjengelig på Samordna opptaks database (SODA), NB: Sperrefrist for offentliggjøring frem til 27. april kl Onsdag Kl Søkertall (99 %) offentliggjøres på SOs statistikksider, Kunnskapsdepartementet avholder pressekonferanse. Pressemelding fra UiB. Kommunikasjonsavdelingen Innen Justere rammene for opptaket etter pålegg Universitetsledelsen og avklaring fra departementet Ultimo Studieadministrativ avdeling (SA) har SA, universitetsledelsen og mai møter med universitetsledelsen og fakultetene (utsatt) med representanter fra fakultetene angående den praktiske gjennomføringen av opptaket. SA gjennomgår blant annet prosessen for fastsetting av tilbudstall og viktige datoer i opptaksperioden. Onsdag Sender oversikt over kontaktpersoner Fakultetene med beslutningsmyndighet ved (utsatt) fakultetene som vil være tilgjengelige uke for uke f.o.m. uke 26 t.o.m. uke 32, til SA v/ avdelingsdirektøren. Onsdag Fastsetter en øvre grense for Universitetsledelsen tilbudstallene ved de ulike fakultetene. Sender brev til fakultetene om å levere tilbudstall og rangeringsregler for hvert av sine studieprogrammer innen Torsdag Frist for å melde inn tilbudstall og Fakultetene rangeringsregler for første prøveopptak for hvert enkelt studieprogram til SA. Onsdag kl Sender inn tilbudstall SA v/opptaksansvarlig og registrerer opptaksparametre for første prøveopptak. Torsdag Første prøveopptak

12 Kl Samordna opptak kjører første prøveopptak. Resultatet foreligger ut på ettermiddagen. Fredag Opptaksansvarlig ved SA bearbeider SA v/opptaksansvarlig tallene og sender resultatet for første prøveopptak til fakultetene og universitetsledelsen per e-post. Mandag Dersom justeringer av tilbudstall for de Fakultetene og enkelte studieprogrammene synes SA/universitetsledelsen nødvendig, har fakultetene dialog med SA. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen er endelig beslutningstaker. Kl Frist for å melde inn eventuelle endringer av tilbudstall før andre prøveopptak til SA v/opptaksansvarlig per e-post. Fakultetene Tirsdag Kl Sender inn tilbudstall SA v/opptaksansvarlig og registrerer opptaksparametre for andre prøveopptak. Onsdag Andre prøveopptak Kl Samordna opptak kjører andre prøveopptak. Resultatet foreligger ut på ettermiddagen. Torsdag Opptaksansvarlig ved SA bearbeider SA v/opptaksansvarlig tallene og sender resultatet for andre prøveopptak til fakultetene og universitetsledelsen per e-post. Dersom justeringer av tilbudstall for de enkelte studieprogrammene synes nødvendig, har fakultetene dialog med SA. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen er endelig beslutningstaker. Fakultetene og SA/universitetsledelsen Kl Frist for å melde inn eventuelle Fakultetene endringer av tilbudstall før hovedopptaket til SA v/opptaksansvarlig per e-post. Kl Endelige tilbudstall oversendes Samordna opptak og opptaksparametre registreres. SA v/opptaksansvarlig Fredag Hovedopptak Kl Samordna opptak kjører hovedopptaket.

13 Etter at resultatet foreligger: Opptaksresultatet må sjekkes og eventuelle feil må meldes til Samordna opptak innen lørdag , kl SA Opptaksansvarlig ved SA bearbeider SA v/opptaksansvarlig tallene og sender resultatet for hovedopptaket til fakultetene og universitetsledelsen per e-post. NB: Sperrefrist for offentliggjøring av tilbudstallene frem til 20. juli, kl Lørdag Kl Beredskap slik at SA v/opptaksansvarlig Samordna opptak kan kontakte opptaksansvarlig om nødvendig. Onsdag Kl Tilbudstall for hovedopptaket offentliggjøres på Pressemelding fra UiB. Kommunikasjonsavdelingen Onsdag Kl Svarfrist for hovedopptaket (egentlig , men nettsvar holdes åpent til , kl pga. søkere som oppholder seg i andre tidssoner). Når resultatet foreligger, informeres fakultetene og universitetsledelsen om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste, per e-post. SA v/opptaksansvarlig Torsdag De fakultetene som har behov for å Fakultetene og supplere, legger fram sine ønsker om SA/universitetsledelsen supplering til SA. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen bestemmer hvilke fakulteter/studieprogram som skal gis mulighet til å supplere, og hvor mange tilbud som kan gis per fakultet i suppleringsopptaket. Fredag Suppleringsopptak Kl Frist for å melde inn Fakultetene fordelingen av eventuelle nye tilbud ved suppleringsopptaket til SA v/opptaksansvarlig per e-post. Kl Sender inn tilbudstall og registrerer opptaksparametre for suppleringsopptaket. SA v/opptaksansvarlig

14 Lørdag Svarfrist på suppleringsopptaket Etter at resultatet foreligger: Når resultatet foreligger, informeres fakultetene og universitetsledelsen om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste, per e-post. De fakultetene som eventuelt har behov for å etterfylle, legger fram sine ønsker til SA. SA har kontakt med universitetsledelsen. Universitetsledelsen bestemmer hvilke studieprogram som eventuelt skal gis mulighet til å etterfylle. SA v/opptaksansvarlig Fakultetene og SA/universitetsledelsen Eventuelle etterfyllingsopptak JM/AG/

15 Planlagte studieplasser Planlagte Søknader Søknader Endring studieplasser førstevalg førstevalg Endring % (99%-tall) Søknader førstevalg (sluttall) Det humanistiske fakultet Arabisk ,1 % Arkeologi ,6 % Digital kultur ,9 % Engelsk ,8 % Engelsk, årsstudium, start vår ,8 % Filosofi og idéhistorie ,3 % Filosofi, årsstudium, start vår ,0 % Fransk, år ,9 % Fransk ,0 % Gresk ,0 % Historie, år ,2 % Historie ,3 % Italiensk ,9 % Japansk Kjønnsstudier ,0 % Kulturvitenskap ,8 % Kunsthistorie ,7 % Kunsthistorie, årsstudium ,2 % ,0 Latin % Lektorutdanning i engelsk, fransk eller tysk ,0 % Lektorutdanning i nordisk ,3 % Litteraturvitenskap ,6 % Musikkterapi ,1 % Nordisk ,5 % Nordisk, år ,3 % Norsk som andrespråk, årsstudium, start vår ,8 % Religionsvitenskap ,7 % Religionsvitenskap, årsstudium ,7 % Retorikk ,0 % Russisk ,1 % Spansk ,6 % Spansk språk og latinamerikastudier ,5 % Språk og interkulturell kommunikasjon ,3 % Språkvitenskap ,4 % Teatervitenskap ,3 % Tysk ,5 % Tysk, årsstudium, start vår ,5 % USA-studier Antikke studier Latinamerikastudier Midtøstenkunnskap Språk og informasjon Totalt HF ,0 %

16 UUI-sak 26/11 Bachelorprogram i retorikk studieplan og emnebeskrivelser Vedlegg: Utdanningsplaner, revidert studieplan og emnebeskrivelser. Programstyret for Bachelorprogram i retorikk vedtok i møte 13. april 2011 (sak 01/2011) å gå inn for endringer i studieplanen for programmet. Endringene er foreslått med bakgrunn i planene om å opprette et masterprogram i retorikk. Det var enighet om å opprette en spesialisering i retorikk, og la de nåværende spesialiseringene bli støtteemner i programmet. I tillegg ble filosofi som fag innlemmet i programmet. Fakultetet krever imidlertid at et bachelorprogram må ha en eller flere spesialiseringer som kan kvalifisere for opptak til et eksisterende masterprogram. En løsning med bare spesialisering i retorikk, er derfor utelukket. For å imøtekomme disse behovene, vil en mulig løsning være å opprette en såkalt dobbel spesialisering, slik det blant annet ble gjort i det nå nedlagte Bachelorprogram i litteraturstudier. Dette vil gi følgende struktur i Bachelorprogrammet i retorikk: 1) 30 stp. ex.phil. og ex.fac. 2) Spesialisering i retorikk 90 studiepoeng: a. 60 frittstående studiepoeng i retorikk b. 15 studiepoeng fagspesifikt retorikkemne gjenbrukes fra fagspesialiseringen c. 15 studiepoeng relevant emne gjenbrukes fra fagspesialiseringen 3) Spesialisering i fag 90 studiepoeng: a. 75 studiepoeng ordinære spesialiseringsemner b. 15 studiepoeng fagspesifikt retorikkemne (Et unntak er gresk og latin, som ikke har definert et fagspesifikt retorikkemne i fagspesialiseringen. Her vil spesialiseringen i retorikk bestå av 60 stp. retorikkemner og 30 stp. fagemner.) På denne måten kan de ordinære fagspesialiseringene videreføres uten større endringer, samtidig som man kan oppnå de nødvendige 90 studiepoengene i en spesialisering i retorikk ved å innlemme studiepoeng fra fagspesialiseringen. I de vedlagte utdanningsplanene er det foreslått en struktur med ex.phil./ex.fac. i første semester, retorikkemner i andre og tredje semester, mens fagspesialiseringen er lagt til fjerde, femte og sjette semester, siden flere av spesialiseringsfagene har vårsemesteret som anbefalt startsemester. Kort oppsummering av endringene: Spesialiseringer: o Ny spesialisering i filosofi. o Ny spesialisering i retorikk.

17 o Dobbel spesialisering: Programmet gir spesialisering både i retorikk og i ett av fagene som inngår i programmet. Rekkefølge: o Fire av emnene i spesialiseringen retorikk legges primært til 2. og 3. semester i programmet. o Fagspesialiseringen legges til 4., 5. og 6. semester. Nye emner: o FILX001 (foreløpig emnekode) Praktisk argumentasjon. o FIL112 eksisterende emne, men tenkt brukt som retorikkemne. Siden emnet tilbys i vårsemesteret, er det ikke helt enkelt å finne en plassering for emnet innenfor programmet. o RET255 Nordisk retorikk (samme innhold som RET205, men har veiledet semesteroppgave med muntlig prøve som vurderingsform). o RET256 Litteraturvitenskapelig retorikk (samme innhold som RET206, men har veiledet semesteroppgave med muntlig prøve som vurderingsform). Det er i utgangspunktet ikke lagt opp til økt ressursbruk i programmet som følge av endringene. Noe ekstra administrativ ressursbruk vil kunne påregnes i overgangsfasen mellom nåværende og framtidig studieløp, men på sikt vil en fastere struktur i programmet kunne gi et program som er enklere å administrere. Forslag til vedtak: UUI godkjenner de foreslåtte endringene i studieplanen og emneporteføljen for bachelorprogrammet i retorikk. UUI gir undervisningsleder ved LLE fullmakt til å ferdigstille studieplanene i samråd med leder for programstyret for bachelorprogrammet i retorikk.

18 Dobbel spesialisering i filosofi og retorikk Spesialisering i filosofi Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) To av emnene RET203, RET207 eller KUN117. FIL111 FIL103 FIL250 (bacheloroppgave) RET102 FIL112 FILX001 eller FIL-emne på 200-nivå EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Spesialisering i retorikk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) To av emnene RET203, RET207 eller KUN117. FIL111 FIL103 FIL250 (bacheloroppgave) RET102 FIL112 FILX001 eller FIL-emne på 200-nivå EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) 18

19 Dobbel spesialisering i gresk og retorikk Spesialisering i gresk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. GRE101 GRE103 GRE251 (BA-oppgave) GRE102 GRE104 GRE202 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Spesialisering i retorikk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. GRE101 GRE103 GRE251 (BA-oppgave) GRE102 GRE104 GRE202 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) 19

20 Dobbel spesialisering i kunsthistorie og retorikk Spesialisering i kunsthistorie Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) To av emnene FILX001, RET203 eller RET207. KUN110 KUN117 6 vår KUN253 (bacheloroppgave) eller annet 200-emne med bacheloroppgave i kunsthistorie RET102 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Ett av emnene KUN112, KUN114 eller KUN116 Ett av emnene KUN111 eller KUN118. KUN201 Spesialisering i retorikk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) To av emnene FILX001, RET203 eller RET207. KUN110 KUN117 6 vår KUN253 (bacheloroppgave) eller annet 200-emne med bacheloroppgave. RET102 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Ett av emnene KUN112, KUN114 eller KUN116 Ett av emnene KUN111 eller KUN118. KUN201 20

21 Dobbel spesialisering i latin og retorikk Spesialisering i latin Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. LAT101 LAT103 LAT251 (BA-oppgave) LAT102 LAT104 LAT202 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Spesialisering i retorikk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. LAT101 LAT103 LAT251 (BA-oppgave) LAT102 LAT104 LAT202 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur)

22 Dobbel spesialisering i medievitenskap og retorikk Spesialisering i medievitenskap Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 Ett av emnene RET203 eller RET207 MEVI101 MEVI103 MEVI200 (bacheloroppgave) EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Ett av emnene FILX001 eller KUN117. MEVI102 MEVI104 Ett MEVI-emne på 200-nivå Spesialisering i retorikk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 Ett av emnene RET203 eller RET207 MEVI101 MEVI103 MEVI200 (bacheloroppgave) EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 eller EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Ett av emnene FILX001 eller KUN117. MEVI102 MEVI104 Ett MEVI-emne på 200-nivå

23 Dobbel spesialisering i nordisk og retorikk Spesialisering i nordisk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 eller To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. NOSP102 NOSP103 RET255 (BA-oppgave) NOLI102 NOLI103 EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) NOLI212 (eller et annet 200-emne i nordisk) Spesialisering i retorikk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 eller To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. NOSP102 NOSP103 RET255 (BA-oppgave) NOLI102 NOLI103 EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) NOLI212 (eller et annet 200-emne i nordisk)

24 Dobbel spesialisering i litteraturvitenskap og retorikk Spesialisering i litteraturvitenskap Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 eller To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. ALLV101 ALLV103 RET256 (BA-oppgave) ALLV102 ALLV104 ALLV202 EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur) Spesialisering i retorikk Semester Emner 1 høst EXPHIL-HFSEM EXFAC00TKSEM 2 vår 3 høst 4 vår 5 høst 6 vår eller EXPHIL-HFEKS RET101 EXFAC00AS (Akademisk skriving) RET102 eller To av emnene FILX001, KUN117, RET203 eller RET207. ALLV101 ALLV103 RET256 (BA-oppgave) ALLV102 ALLV104 ALLV202 EXFAC00TKEKS (Tekst og kultur)

25 Programnavn norsk Undervisningsspråk Mål og innhald Bachelorprogram i retorikk Skandinavisk Formålet med programmet er å gi studentane historisk, teoretisk, samt analytisk og kritisk kompetanse i retorikk, samt å bidra til å trene deira evne til praktisk kommunikasjon. Programmet er 3-årig (180 studiepoeng) og målet er at studentane får: - innsikt i utviklinga av det retoriske fagfeltet frå antikken fram til mediesamfunnet i dag - innsikt i sentrale teoriar på feltet frå dei klassiske innføringane i kunsten å tale til aktuelle nyretoriske framstillingar, samt retorikken i vår tids samfunn og media. - kompetanse i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar. - kompetanse i praktisk retorisk kommunikasjon og formidling. Studieprogrammet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell kommunikasjons- og argumentasjonslære. Vi ser på retorikken i forhold til kulturelle, historiske og situasjonelle tilhøve, og drøftar retorikkens forhold til sjangrar, medium og formidlingsmåtar. Læringsutbyte Vi går òg tett på retorikk som argumentasjon, estetikk og etikk. Som kommunikasjonslære har retorikken vakse ut av praksis. Ein har observert kvifor somme lukkast og andre feilar. Derifrå har ein laga teoretiske retningslinjer for den gode og den effektive kommunikasjonen. Retorikkstudiet er først og framst ei teoretisk universitetsutdanning, men utdanninga vidareførar forbrødringa mellom teori og praksis ved óg la studentane arbeide med enkelte praktiske kommunikasjonsoppgåver der dei får trent opp si formidlingskompetanse. Ein kandidat med bachelorgrad i retorikk skal kunne gjere greie for sentrale utviklingstrekk i retorikken si historie frå antikken fram til våre dagar og demonstrere forståing for retorikken si kulturelle tyding. gjere greie for grunnleggjande aspekt ved retorisk kommunikasjon og den retoriske tradisjon i høve til antikk kultur, litteraturvitskap, kunsthistorie, nordisk, filosofi og medievitskap. reflektere over spørsmål i kommunikasjon som vedrørar etikk og effektivitet, sanning og sannsynligheit, fiksjon og fakta, uttrykk og innhoad, samt estetikk, normar og verdiar. demonstrere forståing av produksjon og resepsjon av retorikk i skjønnlitteratur, sakprosa, kunst og media. forklare og anvende retoriske teoriar og omgrep om kommunikasjon og påverknad. Gjere greie for tydinga av ulike uttrykksformer (som tale, tekst, bilete, lyd og

26 multimodale utrykk) og media for retorisk kommunikasjon. analysere verbale, visuelle og multimodale tekster for at avdekke korleis dei appellerar retorisk. analysere kommunikasjonssituasjonea og vurdere kva retoriske responsar som er/vil vere mest passande. gjennomføre argumentasjonsanalyser gi råd og rettleiing om hensiktsmessig kommunikasjon. formidle klart, levande, korrekt og passande både munnleg og skriftleg. Opptakskrav Innføringsemne Obligatoriske emne / spesialisering Rekkefølje for emne i studiet Delstudium i utlandet Undervisningsmetod ar Vurderingsformer Karakterskala Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Bachelorprogrammet i retorikk skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet): - EXPHIL-HFSEM eller EXPHIL-HFEKS Examen philosophicum - EXFAC00AK Akademisk skriving - EXFAC00SK Språk og kommunikasjon eller - EXFAC00TKSEM eller EXFAC00TKEKS Tekst og kultur Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne. [Utarbeides etter vedtak i UUI-møtet.] [Utarbeides etter vedtak i UUI-møtet.] Delstudium i utlandet passar best i sjette semester. Det finst i dag fleire alternativ for studenter som ønskjer å ta eit semester av utdanninga i eit anna land. Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. Når det gjeld bachelorprogrammet i retorikk, vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for deg, til dømes retorikkstudiet i København. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden. Valet av utanlandsopphald blir teke i samråd med studierettleiar. Undervisinga på retorikkprogrammet består av førelesingar, seminargruppe-arbeid, rettleiing av semesteroppgåver, samt attmelding på studentane sine eigne skriftlege og munnlege presentasjonar. For å teste at dei forventa læringsresultata er oppnådd blir det i retorikkprogrammet nytta ei rekkje ulike vurderingsformer: Flervalsoppgåver prøver grunnleggjande faktakunnskapar. Semesteroppgåve og heimeeksamen prøver evna til sjølvstendig kritisk refleksjon, analyse og argumentasjon samt skriftleg framstilling. Munnlege presentasjonar prøver evna til munnleg framstilling. Skuleeksamen prøver evna til umiddelbar anvending av kunnskap til sjølvstendig tenkjing I løpet av studiet vil det bli nytta nasjonal karakterskala (A-F)

27 Kompetanse for vidare studium Yrkesvegar Evaluering Programansvarleg Administrativt ansvarleg og enkelte eksamenar med bestått/ikkje bestått. Med ei godkjend spesialisering i eit fag kan studentar søkje opptak til eit masterstudium i det aktuelle faget. Bachelorprogrammet i retorikk gir både allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkesmessige samanhengar og spesialkunnskap innan formidling og kommunikasjon. Studiet gir allmenn kompetanse i å analysere, evaluere og produsere føremålstenleg kommunikasjon, for eksempel kunnskap og kompetanse som er nyttig innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, undervising, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid. Ved påbygging til mastergrad får studenten kvalifikasjonar for vidare studium og for forsking, formidling og undervising på høgare nivå. Programmet vert kontinuerlig evaluert av programsensor, i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga. Programstyret for retorikkprogrammet har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Programstyret er sett saman av representantar for følgjande fagmiljø ved UiB: klassisk, filosofi, nordisk, litteraturvitskap, kunsthistorie og medievitskap. Programansvarlig/leder av programstyret: Jens E. Kjeldsen (Institutt for Informasjons- og medievitskap). Kontakt: jens.kjeldsen@infomedia.uib.no Studierettleiar ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium. E-post: studierettleiar@lle.uib.no

28 Emneplan for RET255 Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk RET255 Nordisk retorikk Scandinavian rhetorical studies Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår. Undervisningsspråk Studienivå Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Bachelor og master Krav til studierett Mål og innhald Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet Nordisk retorikk tar for seg historiske og systematiske aspekt ved retorikken innanfor nordiskfaget. Retorikken fokuserer på litteratur som kommunikasjon i eit samspel mellom avsendar, verk og mottakar. Kurset vil ha vekslande innhald. Dels vil ein fokusere på retorikken i produksjon og resepsjon av litteratur. Men nordiskfaget sin eigen retorikk, til dømes innan litteraturhistorieskriving, vil òg vere eit tema. Det vil vere viktig å skapa dugleik i å nytte retoriske omgrep på analysedøme. Emnet er ein del av bachelorprogrammet i retorikk. Studentar på dette programmet som tar ei dobbel spesialisering i nordisk språk og litteratur, må ta RET255 som eit obligatorisk emne på 200-nivå. Andre studentar på programmet kan ta RET255, eller RET205, som eit av valemna. Studentar på andre program kan ta RET255 eller RET205 som frie studiepoeng. Studenter som spesialiserer seg i nordisk språk og litteratur, kan ta RET255 eller RET205 i staden for eit 200-emne i nordisk språk og litteratur. Læringsutbyte/resultat RET255 gjev kompetanse i å nytte retoriske omgrep på ulike tekstar frå nordisk litteratur. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar RET101 og RET102

29 Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Undervisninga blir normalt gjeve som ukentlege førelesingar eller seminarundervisning. Undervisninga vil òg vere tilrettelagd for studentar på 300-nivå i nordisk språk og litteratur. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på den. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte. Semesteroppgåve og munnleg prøve. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den munnlege prøva. Studenten må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %. Det vert nytta bokstavkarakterar frå A til F, der F er stryk. Pensum er ca sider Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no

30 Emneplan for RET256 Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk RET256 Allmenn litteraturvitskap: spesialisering i litterær retorikk med bacheloroppgåve Rhetoric in literature and literary theory with BA thesis Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk. Bachelor. Undervisninga er også eit tilbod til mastergradsstudentar. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Særemnet kan byggjast opp omkring eitt av følgjande område, eller ein kombinasjon av desse: 1) den litterære retorikkens historie og system, 2) tropar og figurar i studiet av skjønnlitterære og/eller sakprosatekstar/essayistikk, 3) ein eller fleire tradisjonar eller periodar i litterær retorikk og stilistikk (eksempel: retorikk i litteratur og lov og rett, Leo Spitzers stilhistoriske studiar, narrativ retorikk og teori), 4) ein sentral litteraturvitskapleg retorikk-teoretikar (eksempel: Roland Barthes, Paul de Man, Kenneth Burke). Innanfor ei spesialisering i allmenn litteraturvitskap skal programstudentar på retorikkprogrammet under studiet ta ALLV101, 102, 103 og 104. For denne spesialiseringa er RET206 eller RET256 det obligatoriske teoretiske særemnet på 200-nivå: i tillegg kjem det skjønnlitterære særemnet ALLV252 eller ALLV202. RET256 skal gje studentane høve til å fordjupe seg i litterær retorikk og retorisk fortolking og analyse av ulike typar litterære tekstar innanfor både skjønnlitterære og ikkje-skjønnlitterære sjangrar. Læringsutbyte/resultat Å forstå retorikk i tale og skrift og kunne analysere både skjønnlitterære og ikkje-skjønnlitterære tekstar retorisk, å tileigne seg innsikt i den klassiske retorikken, retorikken si historie og i nyretorikk, også på samfunnsområde der retorikk er viktig, som i rettsvesenet og i politikk. Krav til forkunnskapar Ingen.

31 Tilrådde forkunnskapar ALLV For studentar på retorikkprogrammet med spesialisering i allmenn litteraturvitskap: Førstesemesterstudiet med Tekst og kultur og RET101. Ein tilrår å studere RET206 eller RET256 i det 6. semesteret av programstudiet. Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav For andre studentar på retorikkprogrammet: Førstesemesterstudiet med Tekst og kultur, samt RET101 og eitt eller to valfrie retorikkemne i tillegg til spesialiseringsemna. Det blir gjeve undervisning i form av seminar, ca. 30 timar per semester. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane skal halde eit munnleg innlegg på seminaret, som skal godkjennast av faglærar. Rettleiing er obligatorisk for alle studentar og skal baserast på minimum to rettleiingsmøte. Gjennom rettleiinga skal studentane i samråd med faglærar definere eit problemområde for ei gitt bacheloroppgåve. Studentane må levere inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side og blir opplyst ved instituttet. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Studentane kan velje mellom: anten 1) seks-timars skuleeksamen, eller 2) ei halv times prøveforelesing med 7 dagars førebuing i eit oppgitt emne. Med utgangspunkt i rettleiinga og den godkjende pensumlista formulerer studentane i samråd med faglærar eit problemområde og skriv ei bacheloroppgåve på maskinskrivne sider (ca ord). I tillegg skal det avleggjast ei munnleg prøve der det blir eksaminert både i bacheloroppgåva og i resten av pensumet. Kandidaten får ein karakter på bacheloroppgåva og ein karakter på den munnlege prøva. Kvar del vil telje 50% av den samla karakteren. Kandidaten må greie begge eksamensdelane i same semester. Karakterskala Karakterskala A - F.

32 Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Pensum i det litteraturvitskaplege særområdet omfattar ca åtte verk. Av desse skal minst to vere av ikkjeteoretisk art (essays, sakprosa, skjønnlitteratur). Eit utval på 100 sider litteraturteori gjeld som eitt verk. Likeins tel eit utval på 25 sider lyrikk eller 150 sider kortprosa som eit verk. Dei litterære verka skal helst lesast på originalspråket. Normalt kan studentane ikkje føre opp verk som dei har lagt opp ved tidlegare fageksamenar. Unntak frå denne regelen kan berre gjerast i samråd med faglærar. Pensum skal godkjennast av fagmiljøet. Studentane blir rådde til å byggje pensumet sitt på tekstar og verk som er nytta i undervisninga, men det er også høve til å leggje opp eit individuelt pensum i samråd med faglærar. Bergen. Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no

33 Emneplan for FILx001 Namn på emnet, nynorsk Praktisk argumentasjon Namn på emnet, bokmål Praktisk argumentasjon Namn på emnet, engelsk Argumentation in practice [Practical argumentation] Studiepoeng 15 Emnekode FILx001 Studienivå Bachelor Institutt Institutt for filosofi og førstesemesterstudier Krav til studierett Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Undervisningsspråk Norsk Mål og innhald Emnet Praktisk argumentasjon gir ei innføring i klassisk og moderne retorikk og argumentasjonsteori kombinert med praktiske øvingar i å analysere og utarbeide argumentative tekstar. Føremålet med emnet er å gi studentane teoretisk forståing av kva argumentasjon er, kjennskap til sentrale teoriar om argumentasjon i klassisk og moderne tid, og modellar for korleis ein kan gå fram når ein skal analysere og vurdere argumentasjonen i både eigne og andre sine tekstar. Læringsutbytte/resultat Studentane skal kunne analysere og vurdere argumentasjon i ulike typar tekstar med hjelp av omgrep frå klassisk og moderne retorikk og argumentasjonsteori. Dei skal kunne gjere greie for funksjonane til påstandar som inngår i resonnement, skille mellom ulike argumentasjonsfasar og argumentasjonstypar, og vere i stand til å gi velgrunna vurderingar av argumentasjonen dei møter i ulike samanhengar, innanfor akademia og i det offentlege ordskiftet. Dei skal kunne utnytte den teoretiske innsikta dei får i utforming av eigne argumentative tekstar. Dei skal kjenne til historiske samanhenger for teoriar om argumentasjon i eldre og nyare tid. Kunnskapar: Etter fullført emne skal studentane ha: kjennskap til sentrale omgrep i klassisk argumentasjonsteori kjennskap til sentrale omgrep og modellar i moderne argumentasjonsteori kjennskap til utvalde originaltekstar

34 Ferdigheiter: Etter fullført emne skal studentane være i stand til å: analysere og kritisk vurdere argumentasjonen i ulike typer tekstar (talar) framføre eit resonnement etter visse kriterier, og kritisk analysere og vurdere eigen prestasjon formidle hovudtrekk ved ein tekst eller tale med omsyn til argumentasjonsmåte Kompetanse: Etter fullført emne skal studentane være i stand til å: utforme eigne argumentative tekstar i ulike sjangrar fungere som konsulent for andres tekstar delta sjølvstendig og kritisk i samfunnsdebattar og i andre profesjonelle samanhenger der argumentasjon står sentralt Tilrådde forkunnskapar Godkjent førstesemesterstudium. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk. Undervisning og omfang Undervisninga har form av førelesingar eller seminar. I seminara blir det rekna med aktiv deltaking frå studentane. Skriftlege oppgåver og munnlege presentasjonar inngår som ein del av undervisninga. Førelesingar/seminar: 2 timar per veke i 13 veker, totalt 26 timar. Om det melder seg færre enn fire studentar blir talet på samlingar redusert. Den einskilde student vil samstundes bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing som kompensasjon for samlingane. Vurderingsformer Eksamen er ei halv times prøveforelesing med 7 dagars førebuing i eit oppgitt emne. Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet. Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende i eit semester med undervisning for at ein skal kunne melde seg til eksamen i eit semester utan undervisning. Obligatoriske arbeidskrav Delta på minst to tredelar av seminara. Gi minst ein munnleg presentasjon (av pensumlitteratur e.l.) i løpet av seminaret. Bestå ein faktatest som vert gitt mot slutten av semesteret. Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad. Læremiddelomtale Innføringar i argumentasjonsteori og argumentasjonsanalyse, og eit utval artiklar og andre tekstar frå eldre og nyare tid. Karakterskala Karakterskala frå A til F. Undervisningssemester Haust Undervisningsstad Bergen