Prosjektrapport Interkommunalt helsesamarbeid i Setesdal PSYKISK HELSE OG RUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport Interkommunalt helsesamarbeid i Setesdal PSYKISK HELSE OG RUS"

Transkript

1 Prosjektrapport Interkommunalt helsesamarbeid i Setesdal PSYKISK HELSE OG RUS

2 Bakgrunn Prosjektet er en del av Interkommunalt helseprosjekt i Setesdal. Etter en forstudie i 2009 ble det besluttet å satse på psykisk helse og rus som et av delprosjektene. Utfordringene for kommunehelsetjenesten i distriktskommuner med lavt befolkningsgrunnlag ligger på flere nivå: Kommunene må opprettholde forsvarlig kvalitet på tjenestetilbudet Vanskelig å sikre rekruttering og stabil kompetanse Små fagmiljøer gjør tjenestene sårbar ved sykdom og vakanser Få ressurser som muliggjør deltagelse og involvering i utviklings- /samhandlingsprosesser Med Samhandlingsreformen som en av føringene ble det besluttet å invitere inn representanter fra Sørlandets Sykehus HF. Kommunene har vært representert med ansatte i psykisk helse, NAV og Mental Helse Setesdal har også stilt med en deltager i prosjektperioden. Prosjektgruppa utførte en forstudie i 2010 med anbefalinger til videre utredning i Hovedmål med prosjektet er å sikre pasienter innen psykisk helse og rus, og deres barn/pårørende i Setesdal et kvalitativt godt tilbud basert på BEON prinsippet ( Beste effektive omsorgsnivå ), samt å etablere sterke fagnettverk innen psykisk helse/rus. Dette skal bidra til å opprettholde kvalitet på tjenesten og sikre rekruttering av kompetent personell også i fremtiden. Prosjektet er finansiert av KS, Flink med Folk i første rekke, skjønnsmidler, utvikling av organisatoriske forpliktende samhandlingsmodeller fra Helsedirektoratet, samt egeninnsats fra kommunene, NAV og Sørlandets Sykehus. Prosjektorganisering Oppdragsgiver og oppdragstaker er Setesdal regionråd. Prosjektet er en del av KS sitt prosjekt Flink med folk i første rekke. Prosjektansvarlig er daglig leder i regionrådet, Signe Sollien Haugå. Styringsgruppe er Daglig leder Setesdal regionråd Signe Sollien Haugå (leder) Rådmann Evje og Hornnes Jens Arild Johannessen Rådmann Bygland Åsmund Laudal Rådmann Valle Eivind Berg Rådmann Bykle Tallak Hoslemo Prosjektkoordinator for det interkommunale helseprosjektet i Setesdal Wenche Tangene Prosjektgruppen har bestått av: 2

3 Prosjektleder i 40 % stilling Kjersti Plathe, Avdelingsleder psykisk helse og rus Bygland kommune Anne Breivik, psykisk helse og rus, Bykle kommune Frode Verpe, psykisk helse og rus, Valle kommune Vidar Vestøl, psykisk helse og rus, Evje og Hornnes kommune Sigrun Horrisland, Mental Helse Setesdal Bjørgulv T. Berg, NAV Valle Anne-Brit Dræge, Sørlandets Sykehus HF, DPS Aust-Agder Tobbi Kvaale/Unni Moen, Sørlandets Sykehus HF, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling Gjennomførte aktiviteter i 2011 Prosjektgruppa har hatt 8 møter i 2011 og kommunisert på telefon og e-post. På et møte har Anne Stiansen fra Fylkesmannen i Aust-Agder deltatt med Hva kan vi samarbeide om som tema, Grete Vabo har orientert om sykepleiedokumentasjon, Katrine Hundrom om IKT helse og Wenche Tangene orienterte om studietur til Nederland. Setesdalskommunene har vært representert ved Bjørgulv T. Berg i Områdeplanen for Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB), ved Avdeling for Rus- og avhengighetsbehandling, SSHF Kjersti Plathe har representert kommunene i Overordnet prosjektgruppe ved Klinikk for psykisk helse, psykiatri og avhengighetsbehandling, KPH. Prosjektgruppa har hatt som oppgave å samle alle ulike prosjektplaner ved KPH. Det er satt ned en gruppe ved KPH som skal jobbe med nye retningslinjer for Akutt Ambulante team der Kjersti Plathe representerer kommunene i Setesdal. Prosjektet er tilsluttet kompetansenettverk for brukerkunnskap ved UiA med Kjersti Plathe og Sigrun Horrisland Prosjektleder har vært med på Innovasjonsledelse program. Deler av gruppen har vært på besøk hos Lister helsenettverket og utvekslet erfaringer. Det er blitt etablert kontakt med avtale om videre utveksling av erfaringer og kompetanse. Det er blitt arrangert kurs i individuell plan med økonomisk støtte fra Fylkesmannen. Alle kommunene i Setesdal og spesialisthelsetjenesten ble invitert. Prosjektgruppa reiste på studietur til Trondheim og Orkdal i november. Programmet var orientering om implementering av rus i psykisk helse i Orkdal kommune, besøk på Leistad helsehus med orientering om et tilbud som skal ivareta overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og ut i egen bolig i Trondheim, samt et kommunalt tilbud til de som trenger hvile og tryggingsplasser i noen døgn. Gruppa var også på besøk hos Nasjonalt Kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA, og fikk informasjon om NAPHA. Prosjektgruppa orienterte om psykisk helse og rus prosjektet og resultater så langt. Det ble også laget en kartlegging av våre erfaringer med nettverksarbeid som en del av en nasjonal kartlegging. Det har vært noe endring og frafall i gruppa i 2011 på grunn av utskiftning av personell og sykdom. Prosjektdeltagerne har deltatt i prosjektet uten å være frikjøpt fra noen av de daglige arbeidsoppgaver som hører til stillingen. For noen av deltagerne har dette betydd en øket arbeidsmengde. 3

4 Prosjektgruppa anbefalte i sin forprosjektrapport følgende punkter til videre utredning Tverrfaglig spesialisert behandling med mer nærhet til Setesdalskommunene Akutt ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten Interkommunal nettverksgruppe Interkommunal psykologstilling Individuell plan Økt fokus på brukermedvirkning Selvhjelpsgrupper Interkommunale rusmiddelpolitiskhandlingsplan med Av- og Til Lokalt som en del Barn som pårørende Utarbeidelse av kompetanseplan I løpet av 2011 har man kunnet implementere i drift noen av tiltakene. Tverrfaglig spesialisert behandling TSB, med mer nærhet til Setesdalskommunene. Avdeling for rus og avhengighetsbehandling etablerte høsten 2011 et behandlingstilbud med lokaler på psykiatrisk poliklinikk på Byglandsfjord. En behandler fra Legemiddel Assistert Rehabilitering, LAR og fra en fra Allmennteamet kommer en dag annen hver uke til Byglandsfjord. Tilbudet består i direkte oppfølging av pasienter, deltagelse i tverrfaglige ansvarsgrupper og veiledning av personal i enkeltsaker. Interkommunal psykologstilling Kommunene fikk i juni tilsagn om Tilskudd til modellutprøving psykologer i kommunehelsetjenesten modell samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunen. Føringer for tilskuddsordningen i følge tilsagnbrevet: Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til utprøving av modeller for psykologers arbeid og økt rekruttering av psykologer i kommunehelsetjenesten, og den omfatter tilbud både til voksne, barn og unge. Psykologstillingene bør utformes slik at psykologens bidrag omfatter hele spennet fra befolkningsrettet til individrettet arbeid. Psykologenes arbeidsoppgaver bør omfatte tidlig identifisering og intervensjon, behandling av lettere og moderate lidelser, samt rehabilitering. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er sentralt. I november lyktes man å få ansatt en psykolog i stillingen med Evje og Hornnes kommune som vertskommune. Stillingen er organisert med enhetsleder for Barn og Familieenheten som nærmeste leder. Psykologen har hovedkontor på Evje og et utekontor i Valle. Evje og Hornnes kan benytte 40 % av stillingen, de andre kommunene 20 % hver. Det er nå under utarbeidelse en detaljert stillingsbeskrivelse for stillingen. Dette vil sette klare rammer for stillingen og hvordan kommunene kan nyttiggjøre seg psykologens kompetanse. 4

5 Psykologen dokumenterer i fagprogrammet Profil inntil det er innført felles dokumentasjonsprogram for legene i alle kommunene. Da vil hun kunne bruke dette fagprogrammet. I løpet av januar 2012 vil det bli sendt ut informasjon om stillingen til kommunens hjemmesider. Det blir kjøpt veiledning for psykologen fra spesialisthelsetjenesten. Vedlegg. 1 Tilsagnsbrev og plan over tilskuddsordningen Interkommunal ruskonsulentstilling I juni 2011 fikk kommunene tilsagn om kr i tilskudd fra Helsedirektoratet til kommunalt rusarbeide for å etablere en interkommunal ruskonsulentstilling. Stillingen ble besatt og ruskonsulenten begynte i stillingen 14. desember. Denne stillingen er organisert med Evje og Hornnes kommune som vertskommune. Ruskonsulenten skal ha hovedkontor på Evje og utekontor i Valle. Evje og Hornnes kan benytte 40 % av stillingen, de andre kommunene 20 % hver. Da stillingen ble besatt sent på året slik at stor deler av tilskuddet står ubrukt, vil det bli søkt om overføring av tilskuddet til Prosjektgruppa anbefaler følgende føringer og arbeidsoppgaver for stillingen: Stillingen blir lagt administrativt under fagleder for psykisk helse og rus i Evje og Hornnes kommune og skal organiseres sammen med psykisk helse og rus enhetene i de andre tre kommunene også. Søknad om tjenester fra psykisk helse og rus der rusarbeid er et av behovene, skal behandles i hver enkelt kommune sine fagteam sammen med ruskonsulenten. Tjenester fra ruskonsulenten som krever vedtak skal saksbehandles av avdelingsleder/ fagleder i den enkelte enhet i kommunene. Ruskonsulenten skal dokumentere i fagprogrammet Profil under psykisk helse og rus området i alle kommunene. Arbeidsoppgavene til ruskonsulenten blir å delta i tverrfaglig arbeid med rusavhengige, koordinere forebyggende rusarbeid i kommunene og veiledning av personell i kommunene. Forebyggende arbeid er i første omgang kommunens oppgave, men ruskonsulenten vil være koordinator for denne oppgaven. Prosjektgruppa anbefaler at en knytter seg til Avog Til Lokalt som et godt forebyggende tiltak. Vedlegg. 2 Prosjektet anbefaler at stillingen som SLT koordinator i Valle og Bykle ses i sammenheng og samarbeider med den interkommunale ruskonsulent stillingen. Utfordringer knyttet til stillingene En utfordring for de to stillingene er at de skal yte tjenester i fire kommuner med 6900 innbyggere fordelt på 150 km. Dette kan resultere i at mye av arbeidstiden blir bundet opp til kjøring. For å finne alternative måter for oppfølging av pasienter, samarbeid og veiledning med personalet i kommunene har det blitt sett på alternative måter å kommunisere på. Høsten 2011 ble Wenche Tangene, Frode Verpe, Lena Verdal Vittali, Katrine Hundrom og Kjersti Plathe fra helseprosjektene sammen med representanter fra Sørlandets Sykehus HF og fra UiA i et Innovasjonsledelseprogram der en så på muligheter for bruk av teknologi i psykolog og ruskonsulentstillingen. Prosjekttittel var: Interkommunal psykolog- behandling der pasienten bor, men med klar overføringsverdi for ruskonsulentstillingen. En ønsker å prøve ut bruk av 5

6 videokonferanseutstyr i behandling, til veiledning og undervisning av kommunalt personell samt kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten. Hver kommune har fått installert videokonferanseutstyr i nærheten av der helseenhetene. Det er etablert kontakt med en pasient som ønsker å prøve ut behandlingssamtaler på videokonferanse. For finne ut om det er noen forskjell på effekten av behandlingen vil det bli samtaler med og uten videokonferanseutstyr. Forsøket vil starte opp i januar Bruk av videokonferanseutstyr betyr at en må bestille plass i de rommene hvor utstyret befinner seg. Pasienten og behandler må koordinere i bruk av rommene og kunne komme seg til plassen der utstyret er montert. I forbindelse med Inovasjonsledelse prosjektet kom det informasjon etter avslutningen av samlingene om et produkt som heter Movi, en tjeneste som Norsk Helsenett leverer. Dette er et pc-program som lastes ned fra nettet og kan legges inn på datamaskiner hvor som helst (på sykehuset, kommunen, hjemme hos pasienter osv). Når man har dette programmet, kan man logge inn med en brukerkode (kan bestilles hos Norsk Helsenett koster 8kr/måned). Ved dette programmet kan man ha pc-videokonferanser over nett i HD- kvalitet og deling av skrivebord (man kan eksempelvis vise en powerpointpresentasjon, eller la pasienten plotte inn egne testresultater på psykologens testprogram, fjernundervisning osv). Vi ønsker å teste ut dette på to pasienter i løpet av våren 2012, men det forutsetter at en investerer i 2 PCèr og programvare. Ved bruk av teknologiske hjelpemidler vil man kunne spare kjøretid for de ansatte og pasienter, dele informasjon og ha veiledning over lengre avstander. Veiledning og undervisning fra spesialisthelsetjenesten vil også kunne foregå ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. Dokumentasjon I forbindelse med et FoU-prosjekt finansiert av Regionale Forskningsfond Agder vil det i 2012 utføres en studie om utfordringer rundt dokumentasjon i forbindelse med de interkommunale stillingene. Tema for denne studien er kartlegging av behov for samhandling og deling av informasjon i den kommunale helsetjenesten med spesielt fokus på rus/psykiatri feltet. Studien vil være todelt: for det første er det ønskelig å kartlegge dagens samhandlingsrutiner og å identifisere potensielle flaskehalser. For det andre vil det være aktuelt å fokusere på forventede endringer i pasientforløp, arbeidsflyt og informasjonsflyt. Hensikten er å utvikle gode redskaper for dokumentasjon og samhandling innad og på tvers av virksomheter. Organisering av rusarbeidet i kommunene Fra ble det bestemt av rådmennene at ansvaret for arbeidet med rus skulle overføres fra NAV til helse i kommunene. I forprosjektrapporten til gruppa ble det påpekt behov for en økt satsning og bevisstgjøring av arbeidet med rus. Prosjektgruppa hadde ved kartlegging sett at det var lite oversikt og oppfølging av rusavhengige ved de fleste avdelingene i NAV Setesdal. Prosjektgruppa anbefalte en utsettelse av omorganiseringen til , men det ble ikke tatt til følge. Dette er noe man har påpekt som en dårlig prosess i forkant av en så pass viktig beslutning. 6

7 Prosjektgruppa mener på tross av en dårlig prosess i forkant at det er en riktig omorganisering som vil gi rusmisbrukere et bedre tilbud enn det som har vært tidligere. Det er flere kommuner i Norge som har foretatt samme type omorganisering. Nå er det under utarbeidelse en ny felles veileder for arbeid med psykisk helse og rus i kommunene. Denne vil bli ferdig i løpet av 2012 og prosjektgruppa anbefaler å bruke den som et grunnlagsdokument i det videre arbeidet i kommunene. Prosjektgruppa sine anbefalinger til Setesdalskommunene er at rus bør faglig knyttes til den psykisk helsetjenesten og at tjenestene legges til helse i alle kommunene. Kommunene må gå gjennom partnerskapsavtalen som ble inngått ved opprettelse av NAV, spesielt i forhold til delegasjonsreglementet. Nå er det delegert fra rådmennene at ansatte på NAV kan tvangsvedtak for behandling av rusmisbrukere etter Helse- og omsorgstjenesteloven 10.3 og 10.4 (gravide rusmisbrukere). Det anbefales at dette blir delegert til psykisk helse og rus enheten og at ruskonsulenten blir brukt som rådgiver. Bakgrunnen for at det er ansatte i hver enkelt kommune som bør fatte vedtaket er på bakgrunn av lokal kunnskap og kjennskap til bakgrunnen for hver enkelt sak. I våre kommuner har det vært sjeldent at man har fattet tvangsvedtak overfor rusmisbrukere. Erfaring fra andre kommuner tilsier at det oftere blir brukt der kompetansen for å fatte vedtak er høyere. Det anbefales kompetanseheving for å fatte tvangsvedtak i hver kommune. Interkommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner Utdrag fra veileder for rusmiddelpolitisk handlingsplan: Etter alkoholloven 1-7d er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Det anbefales derfor at kommunen utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår. Forskning viser at kommunenes bevillings- og kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene vi har for å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader. Alkoholloven1 ble revidert 1. juli 2005, og denne revisjonen gir kommunene større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold. Dermed har kommunenes rusmiddelarbeid blitt enda viktigere enn før for å nå så vel lokale som nasjonale målsettinger. Rusmiddelproblemene er sammensatte. Dette tilsier at planen bør være både tverrfaglig og tverretatlig. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak som for eksempel bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdnings skapende arbeid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Hensikten er at kommunens rusmiddelpolitiske arbeid ses i sammenheng. Arbeidet med å utarbeide og gjennomføre den rusmiddelpolitiske handlingsplanen bør derfor involvere både sosialtjenesten og bevillingskontoret. Mål, strategier og tiltak på rusmiddelområdet berører også blant annet helsetjenesten, skole og kultur- og organisasjonsarbeid. En rusmiddelpolitisk handlingsplan bør dessuten også omtale målgrupper og tiltak som er nærmere beskrevet i andre kommunale planer, foreksempel barne- og ungdomsplan, psykiatriplan m.v. Kommunene har fått tilsagn om bistand og midler til 20 % stilling fra Borgestadklinikken for å utarbeide en interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Under forutsetning av politisk godkjenning i januar i kommunestyrene vil ruskonsulenten kunne koordinere dette arbeidet i 40 % stilling i Første forberedende møte vil være 2. februar med 7

8 representanter fra Borgestadklinikken, rådmennene i kommunene, koordinator for planen og representanter som skal sitte i arbeidsgruppa fra alle kommunene. Det må settes ned tverrfaglige grupper i hver kommune som skal bidra med kartlegging og forslag til innhold i planen. Selvhjelpsgrupper Prosjektgruppen har i 2011 hatt samarbeid med AA og Al-anon for å tilrettelegge for selvhjelpsgrupper i Setesdal. Det har vært vanskelig å få nok deltagere for å etablere grupper som kan drive seg selv i Setesdal. En ser at utfordringer med små gjennomsiktlige miljøer og lange kjøreravstander gjør dette vanskelig. AA og Al-anon avslutter sine møter i Setesdal foreløpig, men kontakten fra fagmiljøene til selvhjelpsgruppene er godt etablert. Ruskonsulenten er godt orientert om det arbeidet som er gjort og det vil kunne starte opp grupper igjen dersom det blir rekruttert nok deltagere i fremtiden. Befolkningen i Setesdal har tilbud om å delta i eksisterende grupper på Agder. Brukermedvirkning Det har tidligere vært et aktivt brukermiljø i Mental Helse Setesdal, men i de siste årene har organisasjonen kun hatt et styre bestående av tre personer og med ingen aktivitet. Det har vært et mål for prosjektgruppen å styrke brukermedvikningen på individ og systemnivå innen psykisk helse og rus. Setesdalskommunene ble invitert inn for å delta i Nasjonalt Temanettverk for Brukerkunnskap innen psykisk helse ved UiA. Prosjektgruppa i Setesdal er representert med Kjersti Plathe og Sigrun Horrisland. Dette er et pilotprosjekt når det gjelder å forske på brukerkunnskap på egen arbeidsplass. Fagfolk fra kommuner og personer med brukererfaring arbeider med 16 prosjekter som har fokus på utvikling av brukerkunnskap. Setesdal sitt prosjekt er Hvordan få til brukermedvikning i små kommuner. Det er blitt sendt ut en brukerundersøkelse om brukermedvirkning til brukere gjennom psykisk helse i kommunene. Resultatene skal analyseres sammen med veileder fra UiA og brukes som grunnlagsmateriell for rapporten som utarbeides. Prosjektet skal avsluttes i juni 2012 med en prosjektrapport med forslag til tiltak for å styrke brukermedvirkning i kommunene. Det er satt som mål for prosjektet å få til to brukerstyrte grupper i kommunene, en i øvre og en i nedre i løpet av høsten Formålet med gruppene er å få til en styrking og en bevisstgjøring av brukermedvirkning på individ og systemnivå. Gruppene vil være uavhengig av de etablerte brukerorganisasjonene, men vil søke et samarbeid med de på tvers av organisasjonene. Brukerepresentanten er blitt lønnet i 20 % stilling i annet halvår av 2011 og en anbefaler utvidelse av perioden med 6 mnd. for å ferdigstille arbeidet i Implementering av resultatet i prosjektet vil også kreve en person i 20 % andre halvår av Prosjektrapporten som utarbeides vil kunne danne grunnlag for søknad om ekstern finansiering for en eventuell videreføring av stillingen i 2012/13. Individuell plan (IP) Prosjektgruppa har satt fokus på IP som et godt verktøy til samhandling og brukermedvikning. Prosjektgruppa anbefaler en tydeliggjøring av koordinerende enhet i kommunene med klart ansvar for utnevning av koordinator. Prosjektgruppa ser det som 8

9 svært viktig at koordinatorer for individuell plan blir godt fulgt opp av koordinerende enhet med koordinatorsamlinger og kompetanseheving. Det er også viktig å synliggjøre en tydelig adresse til individuell plan på kommunene sine hjemmesider, med informasjon om rettigheter og rutiner. Koordinator for individuelle planer er det en krevende oppgave, ofte med mange samarbeidspartnere og instanser. Det krever innsikt i brukermedvikning, møteledelse og strukturering av arbeider med planen. For å få til en god prosess rundt individuell plan og for å stå i koordinatorrollen anbefaler prosjektgruppa jevnlige samlinger av koordinatorer for faglig påfyll, i den enkelte kommune og interkommunalt. I Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er retten til å få utarbeidet IP og kommunens plikt til å tilby og til å medvike til utarbeidelse av IP styrket. Det utarbeidet retningslinjer for Individuell plan i Bygland kommune som prosjektgruppa anbefaler blir brukt i alle kommunene. Vedlegg. 3 Akutt ambulante tjenester fra spesialisthelsetjenesten Fagmiljøene opplevde at kommunene i Setesdal ofte har for lang kjøreavstand for å kunne benytte seg av tjenestene til Akutt Ambulant Team (AAT) som holder til i Arendal. Prosjektgruppa så det som viktig at kommunene i samarbeid med KPA kunne få til et godt tilbud for befolkningen i Setesdal. Det har vært arbeidet med en avtale med akutt ambulante tjenester med utgangspunkt i ansatte på psykiatrisk poliklinikk Vest og døgnposten på Byglandsfjord. I 2012 vil det bli gitt ut en ny veileder om AAT og det er nå blitt satt ned ei arbeidsgruppe ved KPH med mandat som beskrevet i Vedlegg. 4 Kjersti Plathe er oppnevnt som representant fra Setesdalskommunene i denne gruppa og vil sende ut informasjon til fagenhetene om arbeidet for å få innspill fra alle kommunene underveis. Inntil dette arbeidet er sluttført vil kommunene i Setesdal kunne benytte seg av AAT sitt tilbud slik det er i dag, og AAT vil finne gode løsninger for å få til et godt tilbud. Prosjektgruppa avventer sine konklusjoner til arbeidsgruppa ved KPH er ferdig med sitt arbeid i februar Barn som pårørende I løpet av 2011 er blitt utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale mellom Sørlandet Sykehus HF og kommunene på Agder vedrørende barn som pårørende. Kjersti Plathe har vært med i gruppa som har utarbeidet avtalen. Gruppa besto av representanter fra brukerorganisasjon, fra SSHF og kommunene på Agder. Avtalen ble lagt frem på dialogmøte mellom kommunene og KPH og etter noen små endringer ble den sendt til OSS for endelig godkjenning. Vedlegg 5. Samarbeidsavtale barn som pårørende Barneansvarlige og barnekontakter Avdelingene ved SSHF har oppnevnte barneansvarlig på alle avdelinger og Fylkesmannen i Aust-Agder har laget en oversikt over barnekontakter og tiltak for å ivareta barn som pårørende i hver kommune. Oversikten ligger på Fylkesmannens nettside. Fylkesmannen vil holde en samling for barneansvarlige ved SSHF og 9

10 barnekontaktene i kommunene i Aust-Agder en gang i året for faglig påfyll og for å styrke samarbeidet mellom barneansvarlige ved SSHF og barnekontakter i kommunene. Fylkesmannen planlegger sammen med representanter fra kommunene en konferanse som vil bli holdt i Setesdal våren 2012 med temaet barn som pårørende. Prosjektgruppa anbefaler at dette blir en del av kompetansehevingen for barnekontaktene i kommunene. Kristiansand kommune har hatt et prosjekt som skulle ha overføringsverdi til andre kommuner, De har laget retningslinjer for barnekontakter i kommunen og vi fikk tillatelse til å utarbeide forslag til forenklede retningslinjer i Setesdalskommunene med bakgrunn i dette forslaget. Prosjektgruppa anbefaler at retningslinjene blir implementert i alle Setesdalskommunene. Vedlegg 6. Forslag til rutiner for barnekontakter i kommunene, 6.a kartleggingsskjema og 6.b samtykkeerklæring Interkommunal nettverksgruppe For å få til sterke fagmiljø innen psykiske helse og rus i Setesdal har prosjektgruppa anbefalt opprettelse av interkommunale nettverksgrupper. Målgruppen er personell i psykisk helse og rus enhetene, NAV, hjemmetjenestene, legene i kommunene og annet aktuelt personell. Ansatte ved døgnpost Byglandsfjord og ved poliklinikken vil også bli invitert inn. Målet med nettverkgruppene er å samle fagpersonell som jobber med brukere innen psykisk helse og rus til felles fagutvikling, forståelse og kompetanseheving. Samlinger 4 ganger i året er en realistisk målsetning for nettverksgruppen. Deler av kompetanseplanen som er utarbeidet vil være styrende for temaene i nettverkssamlingene. Det må være en leder for nettverksgruppen for at den skal ha en fremdrift og bli opprettholt. Oppgaven til lederen vil være å planlegge og å arrangere samlinger, invitere foredragsholdere og lede nettverksgruppene. Det anbefales minimum en 10 % stilling til ledelse av gruppen. Andre planlagte aktiviteter i 2012 Teste ut ulike teknologiske hjelpemidler til bruk i pasientbehandling, veiledning og kompetanseheving. Videre planlegging og drift og av nettverksgruppene, med kompetanseheving som en del. Koordinere et planlagt tilbud om informasjon til ansatte som jobber med barn i kommunene om et samhandlingsprosjekt fra Kristiansand kommune og SSHF som heter Å ta opp uroen. Delta på samling i Trondheim i regi av NAPHA der prosjektet blir presentert sammen med andre prosjekter finansiert av midler fra Helsedirektoratet. Bjørgulv T. Berg og Kjersti Plathe er invitert til å presentere deler av prosjektet på en konferanse om dobbeltdiagnoser psykiske lidelser og rus, i Oslo Kongressenter arrangert av Confex. Kompetanseplan 10

11 Prosjektgruppa har under kartlegging av de ulike tiltakene som ble anbefalt til drift identifisert behov for kompetanse for ansatte i kommunene som jobber i de ulke tjenestene. Vi finner det naturlig å legge inn kompetanseplan som en del av prosjektrapporten da kompetansehevingen knytter seg til de ulike punktene i arbeidet til gruppa. Planen vil omhandle to deler, videreutdanning og kompetansehevende kurs. Oversikt over relevant videreutdanning ved UiA. Videreutdanning i tverrfaglig psykisk helsearbeid, 60 studiepoeng UiA Heltid på 1 år eller deltid på 2 år. For ansatte i kommuner kan det være mulig å få dekket deler av lønn under studiet. Søknad om dette går via kommune og Fylkesmann. Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og ung, 60 studiepoeng UiA Deltid over to år. For ansatte i kommuner kan det være mulig å få dekket lønn under studiet. Søknad om dette går via kommunen og Fylkesmann. Videreutdanning i rusproblematikk 10 studiepoeng UiA Deltid over et semester Semesterkostnad: Cannabismisbruk: forebygging og behandling, påbyggingsstudium 5 studiepoeng UiA Semesterkostnad: 6000 kr Legge til rette for deltagelse på SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram for behandling, rehabilitering og oppfølging av mennesker med alvorlige psykiske lidelser er en toårig, tverrfaglig videreutdanning for ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten som har behandlings/oppfølgingsansvar overfor mennesker med psykoseproblematikk/alvorlige psykiske lidelser. Ett kull består av deltakere som arbeider i samme opptaksområde, og fordeler seg jevnt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Det lokale DPS står for den praktiske avviklingen av utdanningsprogrammet. Egenandel er kr pr. semester. Kommunene i Setesdal har kun 1 ansatt med formell videreutdanning i rusarbeid og det anbefales at kommunene legger til rette med gode ordninger for ansatte. Kommunene kan via Fylkesmannen søke om lønnstilskudd på 50 %, det forutsettes da at kommunene dekker minimum 25 % av lønnsutgiftene til den ansatte. Prosjektgruppa anbefaler at kommunene tilrettelegger for ansatte slik at relevant videreutdanning kan gjennomføres. 11

12 Oversikt over behov for kompetanseheving i form av kortere kurs og konferanser Hjemmetjenestene får flere oppgaver til pasienter innen psykisk helse og rus, og prosjektgruppa mener at kompetanseheving for de ansatte i hjemmetjenestene på dette området bør pålegges. Hospitering Tilrettelegging og oppfordring til hospitering mellom kommunene, mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Hospitering vil kunne øke samarbeid og forståelse for de ulike enhetene sine utfordringer og gi læring inn på arbeidsområdene. Opplæring av kursledere i KID, kurs i depresjons mestring Deltakerne skal innen ett år være kursleder for et Kurs i mestring av depresjon i sin kommune/ virksomhet/ nærmiljø etter gjennomgått 5 dagers kurs. Etter endt kurs er man under veiledning av kursholder via e-post/telefon før man er godkjent og kan holde egne, selvstendige kurs. Prosjektgruppa anbefaler at 2 deltagere fra kommunene gjerne sammen med en fra spesialisthelsetjenesten deltar på opplæringen for å bli kursledere i mestring av depresjon. Kostnad pr. deltager for kurs og opphold er kr. Invitere til dialog mellom barneverstjenestene i Setesdal og fagmiljøene innen psykisk helse og rus for å få en felles forståelse for når og hvordan samarbeide og gi bekymringsmeldinger til barnevern i løpet av Ekstern kompetanse kan benyttes for å få innføring i lovverket ved behov. Hvordan møte pasienter som har en truende og utagerende adferd. Temadag for hjemmetjenestene, legesekretærer, psykisk helse og rus, NAV og andre. Bruke kompetanse fra SSHF til en undervisningsdag i løpet av våren Kognitiv svikt ved psykoser og rusavhengighet. Søke samarbeid med Fylkesmannen for å få Merete Glenne Øye til et kursdag lokalt i Setesdal. Målgruppe er alle som kommer i kontakt med brukergruppene i sin jobb. Motiverende intervju/endringsfokusert rådgivning Motiverende intervju/endringsfokusert rådgivning er en klientsentrert og målretta samtalemetode som har som mål å kunne bidra til positiv endring hos klienten gjennom å utforske og øke betydningen av klientens egne motiver og mål. Motiverende intervju har vist seg å kunne anvendes med fordel som kort rådgivning overfor klienter med ulike livsstilsrelaterte problemer, overfor mennesker i behandling, i rehabilitering eller for å øke klienters involvering i behandlings- eller treningsopplegg. 12

13 Metoden har gjennom mer enn 180 kontrollerte studier vist seg å være effektiv hjelp i arbeid med å fremme endring hos klienter i mange ulike sammenhenger. Fylkesmannen i Aust-Agder planlegger nye seminar i løpet av Dersom det blir nok deltagere vil det bli holdt i Setesdal. Kostnader har ligget på 1000 kr. pr. deltager og prosjektgruppa oppfordrer kommunene å prioritere læring om denne metoden. Målgruppen er ansatte i NAV, psykisk helse og rus enhetene og spesialisthelsetjenesten. Barn som pårørende Konferanse i Setesdal i regi av Fylkesmannen i Aust-Agder våren Planlegging av konferansen kom allerede i gang i 2011 sammen med representanter fra kommunene. Målgruppen er barnevern, skole, barnehage, legetjenesten, psykisk helse og rus, hjemmetjenestene og andre som kommer i kontakt med familier og barn. Årlige samlinger for koordinatorer for individuell plan i kommunene for utveksling av erfaringer og kompetanse. I forbindelse med Brukerkompetansenettverket ved UiA invitere inn brukerorganisasjoner og deltagere i nettverket til dialog og til kompetanseheving for ansatte og brukere når det gjelder brukermedvirkning på individ og systemnivå. Alle kommunene har nå fått nytt videokonferanseutstyr til bruk i helse enhetene. Ansatte må få opplæring i bruk av utstyret på en tilfredsstillende måte. I løpet av 2012 inngå avtale for å kunne koble seg til relevant internundervisning ved SSHF. Kommunene får tilsendt plan over oppsatt undervisning, men ofte på grunn av lang reiseveg blir det nedprioritert å reise for et par timers opplæring. 13

14 Budsjett 2012 Tekst Beløp i hele 1000 kr Prosjektleder 40 % stilling 250 Lønn brukerrepresentant 20 % stilling 100 Reiseutgifter/konferanser 100 Skriveruke UiA, brukerkompetansenettverk 15 Utgifter Movi 30 Drift av nettverksgrupper 30 KiD kurs 30 Lønn psykolog 620* Utgifter kontor/kurs/reise psykolog 90* Lønn ruskonsulent 487* Utgifter kontor/kurs /reise ruskonsulent 90* *Fordeling av kostnader for kommunene ligger vedlagt, pr. stilling er finansiert gjennom tilskudd som vil bli søkt overført/videreført fra 2011 til % av ruskonsulentstillingen vil bli finansiert gjennom tilsudd fra Borgestadkliniken ved en utarbeidelse av interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Vedlegg 1. Modellutprøving psykologer i kommunehelsetjenesten modell samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunen Vi viser til søknad av Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til utprøving av modeller for psykologers arbeid og økt rekruttering av psykologer i kommunehelsetjenesten, og den omfatter tilbud både til voksne, barn og unge. Psykologstillingene bør utformes slik at psykologens bidrag omfatter hele spennet fra befolkningsrettet til individrettet arbeid. Psykologenes arbeidsoppgaver bør omfatte tidlig identifisering og intervensjon, behandling av lettere og moderate lidelser, samt rehabilitering. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er sentralt. Helsedirektoratet gir med dette et tilskudd på inntil kr til Valle kommune til en interkommunal psykologstilling i Setesdal over kapittel 0764 post 60 på statsbudsjettet for Stimuleringsordningen er flerårig, med forbehold om Stortingets behandling av de årlige budsjettene. For øvrig viser vi til regelverk for ordningen på Helsedirektoratets hjemmesider. Vilkår Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk. Følgende kriterier for måloppnåelse er skissert i regelverket for modellutprøving psykologer i kommunehelsetjenesten: 14

15 Tydelig forankring av psykologstillingen i kommuneorganisasjonen, også i kommuneplaner Gjøre psykologtilbudet synlig gjennom informasjon internt i kommuneorganisasjonen og ut mot befolkningen Kommunepsykologen inngår i tverrfaglig samarbeid. Omfatter definerte tverrfaglige oppgaver, arenaer og gode samarbeidsrutiner Kommunepsykologens arbeid inngår som en del av kommunens lavterskeltilbud innen psykisk helse Den enkelte søkerkommune må definere målgruppens arbeid ut fra befolkningens behov og øvrig bemanning på kommunalt nivå Befolkningsrettede, gruppevise, familie- og individrettede tiltak skal inngå i kommunepsykologens arbeidsinstruks I hvilken grad er målgruppene ivaretatt i tiltaket Psykologens oppgaver skal omfatte veiledning til aktuelle personellgrupper og/eller tjenester i kommunen Brukermedvirkning på systemnivå. Samarbeid med brukerorganisasjoner for utforming av tjenesten. Samarbeid med psykisk helsevern skal etableres. Det kan omfatte både drøftinger av enkeltsaker og fagutvikling Kommunepsykologen skal inngå i et psykologfaglig nettverk. Psykologer ansatt med midler fra stimuleringsordningen skal komme i tillegg til evt. andre psykologer i kommunen Dersom pågående tiltak blir ført videre, skal statusrapport for året før være levert før neste års tilskudd blir utbetalt. Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til lønnsutgifter for psykolog i kommunehelsetjenesten. Tilskuddet er ikke ment å skulle dekke utgifter til innkjøp av utstyr eller investeringer. Tilskuddet er gitt til formålet som er beskrevet i dette brevet. Midlene kan som hovedregel ikke omdisponeres eller brukes til andre formål enn det som er beskrevet i dette brevet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene skal de tilbakebetales til Helsedirektoratet. Eventuelt feil bruk og mislighold av tilskuddet vil kunne medføre rettslige forføyninger. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak. Utbetaling og krav til bekreftelse Tilskuddet blir først stilt til disposisjon når Helsedirektoratet har mottatt og godkjent: den vedlagte bekreftelsen i utfylt og signert stand, Vi gjør oppmerksom på at endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson snarest må oppgis til Helsedirektoratet. Det er viktig at mottakere uten fast ansatte gir beskjed til direktoratet ved skifte av leder og/eller kasserer. Dette for at vi skal kunne komme i kontakt med rette vedkommende ved behov. 15

16 Ubenyttede midler Midler som ikke er benyttet når prosjektet/tiltaket/aktiviteten er avsluttet, skal snarest føres tilbake til Helsedirektoratets kontonummer , merket med kapittel, post og vårt saksnummer. Direktoratet skal informeres om tilbakeføringen. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratets har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Helsedirektoratet gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunktet tilskuddsbrevet ble mottatt. Tilskuddet kan gis i inntil 3 år og tilskottet fordeler seg slik: 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår Tilskudd for samlokalisering 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår Psykolog/ fastlege Samlokalisering, storby Tilsagn om tilskudd på kr over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2011 til Tilskudd til modellutprøving - psykologer i kommunehelsetjenesten - modell samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunen. Ubenyttede midler fra tidligere år, kan i tilskuddsbrevet være trukket fra dette beløpet, eller det kan være tatt et forbehold om at ubenyttede midler kan bli trukket fra, slik at utbetalt beløp blir lavere. Vedlegg 2. Av og Til Lokalt Førebyggande rusarbeid prosjektskisse 1.Bakgrunn: Interkommunalt prosjekt psykisk helse/ rus planlegg eit førebyggjande tiltak å nytte opplegget AV og Til Lokalt. Bak dette står kampanjeorganisasjonen Av Og Til som arbeider for alkoholfrie soner. Bak denne organisasjonen står helsedirektoratet, politiske parti og dei større rusbehandlingsorganisasjonane. Økonomiske bidragsytarar kan vere skjønsmidlar og/eller tilskott til kommunalt rusarbeid/boligsosialt arbeid 2.Preliminær prosjektbeskriving: Interkommunalt helseprosjekt v/ psykisk helse/rus prosjektet ønskjar å ha som eit satsingsområde førebyggjande rusarbeid. Dette gjeld både primærførebyggande, sekundærførebyggande og tertiærførebyggande tiltak. Samstundes ser ein behovet for ein 16

17 nærare samanknyting av kommunane sitt rusarbeid og psykiske helsearbeid for å kunne yte betre førebyggande tiltak. 2.1Preliminære målsetjingar: 2.1.Hovudmålsetjingar: 1. Endre vaksnes haldningar med omsyn til kva for rollemodellar dei har i høve til barn og unge når det gjeld bruk av alkohol i dei ulike situasjonane. 2.Etablere alkoholfrie sonar i kommunen: trafikk, badeliv, samvær med barn og unge, sorg og depresjonar, graviditet, idrett og friluftsliv, konfliktar og arbeidsliv. 3 Redusere førekomst av ungdomsfyll, heve debutalderen for bruk av alkohol og førebygge bruk av illegale rusmidlar blant ungdom. 4.Få oversikt over, og samkjøre dei primærførebyggande tiltaka knyt til rus og psykisk helse i grunnskolen, kommunale barne- og ungdomstiltak og anna organisera barne- og ungdomsarbeid. 5. Heve kompetansen i forhold til ungdom i risikogruppa, sekundærførebygging 3.Resursmessige prosjekt føresetnader: 1.Prosjektleiar. Etablere ei1 åri prosjektstilling med ansvar for koordinering og gjennomføring av kommunane sine førebyggande tiltak knytta til rus. Stillinga skal i ein innleiande fase ha ansvar for å: Utarbeide oversikt over dei primærførebyggande tiltaka knyt til rus, blant vaksne, i grunnskolen, kommunale barne og ungdomstiltak og anna organisera barne- og ungdomsarbeid. I samarbeid med Nav og Helse jobbe førebyggjande innfor ramma dei tiltaka som er nemnt under Stillinga skal i ein gjennomføringsfase leie og koordinere kommunane sin samla innsats for førebyggande arbeid knyt til rus, samt utvikle og gjennomføre nye tiltak for å nå prosjektet sine målsetjingar. 4.Forslag til tiltak: 4.1 Primærførebyggande tiltak: 1. Kommunane i Setesdalsregionen knytar seg til AV- OG-TIL nettverket. AV-OG- TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Gjennom aktivitetar og kampanjar vert det sett fokus på situasjonar der alkohol kan føre til skade eller skape utryggleik. De alkoholfrie sonene er: trafikk, badeliv, samvær med barn og unge, sorg og depresjonar, graviditet, idrett og friluftsliv, konfliktar og arbeidsliv. Målet med AV-OG-TIL lokalt er å auke bevisstgjeringa hjå innbyggjarane om kor viktig alkoholfrie soner er og på den måten endre atferd og drikkemønster. AV-OG-TIL metoden bygger på fylgjande hjørnesteinar: Lokaltilpasset tilnærming Samordning mellom mange aktørar på nasjonalt og lokalt nivå Nasjonale kampanjar 2. Etablering av lokalt rusførebyggande nettverk. Etablere lokalt rusførebyggande nettverk med representantar frå skulene, barnehagane, Nav, helse (lege, jordmor, helsesøster, psykisk helse), barnevern, politi m.m 17

18 4.2 Sekundærførebyggande tiltak: 1.Førebyggande tiltak retta mot risikopersonar og familiar. Auka satsing på førebyggande tiltak retta mot familiar, barn og unge som av ulike grunnar tilhøyrar risikogrupper for utvikling av rusproblem. Tiltak skal og vende seg mot lokale situasjonar/haldningar som ein erfaringsmessig veit fører til ulukker(snøscooterkøyring/båtliv/alpinkøyring) 2. Tilnærming til slike problemstillingar kan best løysast gjennom det eit lokalt rusførebyggande nettverk som nemnd i punktet over AV-OG-TIL koordinator 5.1. AV-OG-TIL må vere forankra på høgste nivå. både politisk og administrativt. Det er turvande for at koordinatoren får det nødvendige mandat og støtte i arbeidet Ein tilrår at det vert oppretta ei 20% prosjektstilling med ein prøveperiode på eit år. Prosjektet føreset at kommunane etter prøveperioden tek stilling til om prosjektet skal forlengast i tre nye år. 5.3 Lokalt i kvar kommune skal det rekrutterast nøkkelpersonar som skal vere soneleiarar for respektive kommunale arbeidsgrupper. I lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga, 12 og 13 har kommunen fått ansvar for førebyggjande arbeid og samordning av dette. Nav vil etter dette vere ei naturleg lokal koordinerande eining. 5.4Av og Til koordinatoren vil få oppfølging av Av og Til sentralt og de vil også lage og koste kampanje og informasjonsmateriell. Budsjett for 1. år Løn 20 % stilling Kontorutgifter Utgifter til køyring Reise/opphald Alle utgifter til kampanjemateriell vil bli dekka av Av og Til Lokalt tiltaket utan kostnader for kommunane. Vedlegg 3. Retningsliner Individuell plan. Kva er individuell plan? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell plan dersom dei ønskjer det. Brukar har rett til å medvirke i arbeidet med planen, og tenesteapparatet skal legge til rette for dette. LOVVERK 18

19 Retten til individuell plan er heimla i helselovgivinga og lov om sosiale tenester, men har og betydning for andre tenesteområder enn helse- og sosialtenestene. FORMÅL Individuell plan skal bidra til større tryggleik og forutsigbarhet for bruker, avklare ansvarsforhold og sikre samordning, slik at tenestene framstår som heilhetlige og koordinerte og i tråd med brukars målsettingar. Planen skal bidra til at brukars behov, problemstillingar og ressursar gir retninga for utforming og samansetning av dei tiltak og tenester det er behov for. Planen skal sikre koordinering og samarbeid, både mellom tenesteytarane og med brukar/brukars familie. Individuell plan skal sikre: samordning på individnivå heilhetlig, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod tverrfaglig og tverretatlig samarbeid brukerinnflytelse og brukermedvirkning Den individuelle planen skal konkretisere behovet for tenester den enkelte har, og korleis behova skal dekkast. Planen skal vere eit virkemiddel for å kartlegge og beskrive brukarens interesser, ressursar og mål, og kva den enkelte meiner vil være et godt eller egna tenestetilbod. Utarbeiding av individuell plan skal være eit virkemiddel for optimal brukarmedvirkning. Dersom det utarbeidast individuell plan for eit barn, skal planen også omfatte tenester til barnet sin familie. Planen gir ikkje større rett til tenester enn det som følgjer av det øvrige regelverk. (Se for øvrig Veileder for individuelle planer, utgitt av sosial- og helsedirektoratet) KVEN HAR RETT PÅ INDIVIDUELL PLAN? Personar som har behov for langvarige og koordinerte tenester, har rett på individuell plan. Dette inneberer at behovet for tenester strekker seg over et visst tidsintervall, og at personen har behov for to eller fleire tenester og at disse må eller bør ses i samanheng. TAUSHETSPLIKT OG SAMTYKKE Individuell plan kan ikkje utarbeidast utan brukar sitt samtykke. Det stilles krav til informert samtykke. Det blir forutsatt at den som samtykker har fått informasjon om kva opplysningar det gjeld, korleis opplysningane skal brukast, og eventuelle konsekvensar av dette. Det kan då formidlast vidare opplysningar i den utstrekning brukaren har samtykka, men likevel, ikkje fleire opplysningar enn det som er nødvendig for å utarbeide den individuelle planen. Som hovudregel skal brukaren samtykke til utarbeiding av individuell plan. I desse tilfella vil vanlegvis brukaren også samtykke til utveksling av personopplysningar mellom det samarbeidande personellet. I dette ligg også at brukaren kan nekte at bestemte opplysningar eller bestemte tenester/tenesteytar skal ha tilgang til opplysningar, med den konsekvens det må ha for kva samarbeidspartnarar som kan trekkast inn, og kor langt den enkelte tenesteytar skal involverast i utarbeidinga av planen. 19

20 Dersom brukaren er under 16 år vil foreldre eller andre med foreldreansvar ha samtykkekompetanse. Barnet skal høyrast dersom det er over 12 år. For vaksne brukarar som openbart ikkje er i stand til å forstå kva eit samtykke inneber på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming, vil pårørande kunne samtykke til at personopplysningar blir videreformidla. RUTINAR FOR PLANPROSESSEN BARN OG UNGE MED FUNKSJONSVANSKAR 0 19 ÅR. 1. Behov for IP meldes til IP-koordinator barn og unge / leier av Koordinerande gruppe. 2. Koordinerande gruppe v/ leiar eller mottaksgruppa vurderer om brukaren har rett på individuell plan, og sender forvaltningsbrev. 3. Mottaksgruppa utnemner i samarbeid med bruker ein koordinator som skal leie heile planprosessen med utarbeiding av planen. Bruker sitt ønske skal vurderast ved val av koordinator. Mottaksgruppa v/ IP-koordinator får mynde til å utnemne koordinator dersom det ikkje blir semje/avklaring i forhold til koordinatorval. 4. Koordinator og brukar/foreldre/føresette utarbeider situasjonsbeskriving (første del av IP). Dette blir gjort i eit formøte utan resten av plangruppa. IP-prosessen er nå igangsett. 5. Koordinator kallar saman ansvarsgruppa og/eller aktuelle etatar og instansar (stat, helseføretak og kommune) det er behov for hjelp frå. 6. Kommunen sin mal for IP blir nytta. Utgangspunktet for IP blir presentert (situasjonsbeskriving), samt hensikten med IP blir drøfta. Dette for at dei enkelte aktørane skal få muligheit til å sjå sin eigen rolle i ein større heilhet. Dei enkelte aktørar i planen blir bedne om å fylle ut tiltaksoversikt for sitt område. 7. Koordinator fyller inn i planen dei enkelte aktørars tiltaksoversikt og samankaller til nytt møte i IP-gruppa. 8. Når alle berørte parter har gitt si tilslutning til planen, og den er underskreve av brukar, har brukar fått ein individuell plan. 9. Ein bør halde ansvarsgruppemøter ca kvart halvår, men brukar og koordinator kan ved behov ha møter oftare for å gjennomgå planen, med tanke på justeringar/endringar undervegs. Her er det nødvendig med individuelle vurderingar. RUTINAR FOR PLANPROSESSEN VAKSNE MED FUNKSJONSVANSKAR 19ÅR+ 1. Behov for IP meldes til den resultateining som brukar får sine tenester frå og behandlast her. 2. Resultateininga evt einingas mottaksteam vurderer om brukaren har rett på individuell plan, og sender ut forvaltningsbrev. 3. Den enkelte resultateining utnemner i samarbeid med bruker ein koordinator som skal lede planprosessen med utarbeiding av planen. Bruker sitt ønske skal vurderast ved val av koordinator. 20

21 4. Koordinator og bruker utarbeider situasjonsbeskriving (første del av IP). Dette blir gjort i eit formøte utan resten av plangruppa. IP-prosessen er nå igangsatt. 5. Koordinator kallar saman ansvarsgruppa og/eller aktuelle etatar og instansar (stat, helseføretak og kommune) det er behov for hjelp frå. 6. Kommunen sin mal for IP brukast. Utgangspunktet for IP presenterast (situasjonsbeskriving), samt hensikta med IP blir drøfta. Dette for at dei enkelte aktørar skal få muligheit til å sjå sin eigen rolle i ein større heilhet. Dei enkelte aktørar i planen blir bedne om å fylle ut tiltaksoversikt for sitt område. 7. Koordinator fyller inn i planen dei enkelte aktørars tiltaksoversikt og samankallar til nytt møte i IP-gruppa. 8. Når alle berørte parter har gitt sin tilslutning til planen, og den er underskrevet av bruker, har bruker fått ein individuell plan. 9. Det blir anbefalt å holde ansvarsgruppemøter ca kvart halvår, men at bruker og koordinator ved behov kan ha jamlegare gjennomgangar av planen, med tanke på justeringar/endringar undervegs. Her er det nødvendig med individuelle vurderingar. TJENESTEYTAREN SITT ANSVAR Alle tenesteytarar i kommunen har plikt til å samarbeide omkring individuell plan, jf. forskrift individuelle planer 5, 1. avsnitt, 2. ledd. Alle tenesteytarar som er i kontakt med personar som har langvarige og samansette behov for tenester, har ansvar for å vurdere om det føreligg eit behov for, eller ein rett til, individuell plan. PRINSIPP FOR TILDELING AV KOORDINERINGSANSVAR I ENKELTSAKER Alle einingar som jobbar med menneskjer med omfattande og langvarige behov for tenester (habilitering/rehabilitering), har som utgangspunkt eit ansvar for å ta på seg oppgåva som koordinator. Bruker bør ha innflytelse på val av koordinator. Som hovudprinsipp skal koordineringsansvaret tilleggas den eining som har eller vil få mest hjelpekontakt med bruker og eventuelt pårørande. Den eining som tilleggas koordinatoransvaret skal utpeke koordinator og då så langt råd er i samråd med bruker. Aktørar som vil kunne tilleggas koordinatoransvar ut frå desse prinsippa vil kome frå fleire verksemder. Det kan være: Helsestasjon, fysio/ergo, avlastningseiningar, dagaktivitetssentra, bustadtiltak, heimetenesten, sosialtenesten, barnehagar, skuler, barneverntenesten, flyktningtenesten, PPT, psykisk helse. Det vil primært være aktørar i kommunens helse-, omsorg- og sosialteneste som tilleggas koordinatoransvar i enkeltsaker. Noen gonger kan det likevel være slik at bruker/pårørande har mest kontakt med andre aktørar i tenesteapparatet. Det vil da kunne være hensiktsmessig ut frå eit brukarperspektiv at disse ivaretek koordineringa. I noen saker blir koordineringsansvaret ivaretatt av spesialisthelsetenesten. KOORDINATORS OPPGÅVER: innkalle til ansvarsgruppemøter 21

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter

Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 for 2014 etablering av utekontakter FYLKESMANNEN I FINNMARK Helse- og sosialavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Dearvvašvuođa- ja sosiάlaossodat Alta kommune Postboks 1403 9506 Alta Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 29.04.2014 Sak 2014/535

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler svar) Lars Wikdahl Innvalgstelefon 73 19

Detaljer

Forprosjektrapport Interkommunalt helsesamarbeid i Setesdal PSYKISK HELSE RUS

Forprosjektrapport Interkommunalt helsesamarbeid i Setesdal PSYKISK HELSE RUS Forprosjektrapport Interkommunalt helsesamarbeid i Setesdal PSYKISK HELSE RUS INNHOLD 1. Bakgrunn for prosjektet s. 2 2. Prosjektbeskrivelse s. 3 2.1 Prosjektmål s. 3 2.2 Resultatmål s. 3 2.3 Fasemål s.

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Sita Grepp, 75531658 frnnosgr@fylkesrnannen.no Vår dato 21.06.2012 Deres dato 13.06.2012 Var referanse 2012/69 Deres referanse., Var arkivkode

Detaljer

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Disposisjon: Litt historie Om brukermedvirkning på systemnivå

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus

Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus SØKNAD OM TILSKUDD 2016 Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov - psykisk helse og rus Kap 0765 post 60 1. INFORMASJON OM SØKER -

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

,33 F60 cru\v\-a Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid kapittel 0765 post 62 for 2015 - Oppdal kommune

,33 F60 cru\v\-a Svar på søknad om tilskudd til kommunalt rusarbeid kapittel 0765 post 62 for 2015 - Oppdal kommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Lars Wikdahl Sosial- og helseavdeling Innvalgstelefon

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS

DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

SØGNE KOMMUNE v/frank Andersen Postboks 1051 4682 SØGNE

SØGNE KOMMUNE v/frank Andersen Postboks 1051 4682 SØGNE v2.2-18.03.2013 SØGNE KOMMUNE v/frank Andersen Postboks 1051 4682 SØGNE Deres ref.: Vår ref.: 13/10854-2 Saksbehandler: Camilla Hjelle Dato: 13.12.2013 Innvilger rekrutteringstilskudd for 1. driftsår til

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og i Vestre Viken helseområde 2016 2022 Samarbeidsområder i Vestre Viken helseområde: Side 1 av 8 1. Bakgrunn og

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 19 / 2015

POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg. Sentralbord: 466 15 000. Rundskriv. bufdir.no 19 / 2015 POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 19 / 2015 Regelverk for tilskudd til utvikling av modeller for identifikasjon og oppfølgning av barn av psykisk syke

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

GJENSIDIG HOSPITERINGSAVTALE

GJENSIDIG HOSPITERINGSAVTALE 1 GJENSIDIG HOSPITERINGSAVTALE mellom Sørlandet sykehus HF og Kristiansand kommune Tilleggsavtale til delavtale 6 Gjeldende fra 01.01.2015 1 2 1. Bakgrunn og mål Bakgrunn Gjensidig hospitering mellom Kristiansand

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Samhandlingsorganer Østre Agder og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Østre Agder. Samhandlingsprosjekter

Samhandlingsorganer Østre Agder og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Østre Agder. Samhandlingsprosjekter Samhandlingsorganer og Sørlandet sykehus Beslutningsorganer Samhandlingsprosjekter 2012 Formaliserte beslutningsorganer i Beslutningsarena Medlemmer Funksjon Møtefrekevens Leder Styringsgruppe for Ordførerne

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Helse- og omsorgsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Helse- og omsorgsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Helse- og omsorgsavdelingen Saksbehandler: Eva Dolva flf.: 38 17 68 83 DeresVar dalo: 27.06.2013 Vår ref. :2013 2282Arkb kode: 721.10 Søgne kommune v/ Mona Michaelsen Postboks

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE Bakgrunn for oppretting av forumet Fylkestinget reviderte sektorplan for tenester for rusmisbrukarar i Sogn og Fjordane, våren 1995. Der vart Fylkesmannen

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013

Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2013 v2.2-18.03.2013 Til kommuner som har søkt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/4018-1 Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: 26.04.2013 Tilskudd til etablering og drift

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper Utarbeidet av: ReHabiliteringskoordinator, Elin D. W. Johannessen Sider: 3 Vedlegg: 3 Godkjent av: Koordineringsteam for rehabilitering

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer