Vagleleiren som senter for samfunnssikkerhet
|
|
- Edmund Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vagleleiren som senter for samfunnssikkerhet 1. Utgangspunkt Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (BVSR) har myndighetsansvaret for brannsikkerheten i ni kommuner med over innbyggere. De ni kommunene representerer landets raskest voksende region; de siste fem årene har folketallet vokst med , eller 11,3 prosent. Utover behovet for å levere tjenester i et omfang som holder tritt med befolkningsveksten, består de brannfaglige utfordringene bl.a. i at Stavanger er Nord-Europas største trehusby, samt at deler av befolkningen bor på ikke landfaste øyer. I tillegg har regionen landets mest dynamiske næringsliv utenfor det sentrale Oslo. I motsetning til Oslo har næringslivet i vår region betydelige innslag av industriell virksomhet, herunder verftsindustri. Regionen har også store og aktive landbruksmiljø. Utover dette kommer havner, forsyningsbaser til Nordsjøen, lange undersjøiske tuneller, gassanlegg mv. Den omfattende og komplekse regionen medfører at Brannvesenet Sør-Rogaland er landets nest største brannvesen med sine ca 380 stillinger fordelt på 13 brannstasjoner. Til sammenlikning har Oslo Brann- og Redningsetat 430 stillinger, og Bergen brannvesen 274 stillinger. Brannvesenet Sør-Rogaland har totalansvar for brann- og redningsberedskap i de ni eierkommunene samt for brannforebyggende og kontrollerende oppgaver. Forrige år foretok etaten utrykninger, gjennomførte tilsyn i særskilte brannobjekter feide piper og hadde tilsyn med ildsteder i bolig. I tillegg kommer drift av 110-sentralen og ansvar for miljørettet helsevern og skjenkekontroll. 2. Behov for trening og opplæring Internt Med en så omfattende virksomhet er det et stort behov for løpende trening og opplæring av eget personell. En virksomhet av dette omfanget har en betydelig turnover, etaten må kontinuerlig oppfylle nye krav til kvalifikasjoner og kompetanse og det er krav om rutinemessig fornying av personellets sertifiseringer. Brannvesenet disponerer en styrke på 150 deltidsansatte brannmenn som er av stor betydning ved storbranner, brann i distriktene mv. Denne delen av brannstyrken, som normalt ikke arbeider med brannberedskap i det daglige, har et særlig behov for rutinemessig og tilrettelagt trening. Siden deltidsmannskap har annet, ordinært arbeid å skjøtte, har denne gruppen ofte vanskelig for å reise vekk i forbindelse med nødvendige kurs (grunnkurs, lederkurs). I tillegg har vi ambisjoner om å ha ikke bare ett av de største, men også ett av de aller beste brannvesenene i landet. Dette krever et løpende arbeid med faglig oppdatering gjennom trening og opplæring. Med utgangspunkt i dagens og framtidens situasjon er det behov for interne opplærings- og øvelsesaktiviteter som vist i vedlegg 1. 1
2 Eksternt Brannvesenet har oppgaver knyttet til opplæring og trening av personell ved bedrifter og offentlige institusjoner som har krav om sikkerhetsopplæring av sine ansatte. I dag har denne opplæringen et omfang på om lag 5000 personer årlig, men potensialet vurderes som vesentlig større. Dette vil i hovedsak rette seg mot forebygging og beredskap, men også slokking. Når både Sivilforsvaret ved Vagleleiren og Norsk Luftambulanse har lagt ned sine kommersielle kursaktiviteter på dette feltet, har etterspørselen etter brannvesenets kurstilbud knyttet til industribrannvern mv. økt langt mer enn etaten er rustet til å møte. Dette forsterkes av at det ikke lenger lar seg gjøre å trene praktisk slokking ved stasjonen i Stavanger pga. lite hensiktsmessige arealer, naboforhold mv. Brannvesen Sør-Rogaland har i dag derfor ikke tilstrekkelig kapasitet for å gjennomføre slik ekstern kursing i det ønskelige omfang. Samtidig viser statistikkene at regionen har lave tall for dødsbranner og forsikringsutbetalinger, noe som delvis bør kunne tilskrives BVSR sine kurs- og forebyggende aktiviteter. Dagens treningsforhold BVSR har 270 ansatte som skal øve jevnlig med røyk- og kjemikaliedykking samt andre øvelser. Røykdykkerne skal ha minst fire, og kjemikaliedykkerne minst tre årlige øvelser. De senere årene har størstedelen av den praktiske treningen foregått ved sivilforsvarets kompetansesenter ved Vagleleiren. Deler av den teoretiske opplæringen har funnet sted ved brannstasjonene i Sandnes og Stavanger. Den geografiske spredningen av opplæringen har vært utfordrende og lite rasjonell. 3. Vagleleirens egnethet for BVSR Vagleleiren har vært svært hensiktsmessig for opplæringsaktiviteten gjennom sentral beliggenhet i regionen, nærhet til Sandnes brannstasjon, gode innkvarteringsmuligheter, skjermete naboforhold med mer. I Vagleleiren er det allerede utslippstillatelse for de røykutslippene brannvesenets øvingsaktiviteter medfører, enten det er røyk fra brannslukking eller propanbranner. Det vil ikke være lett å få tillatelse til slike utslipp andre steder. Videre har leiren en opplæringsplattform med røykdykkerhus og oljeutskiller, noe som er av særlig verdi ved trening relatert til offshoreaktiviteter. Brannvesenet vil derfor stå overfor betydelige utfordringer dersom mulighetene for å benytte Vagleleiren bortfaller. Det er ingen tilsvarende fasiliteter tilgjengelige i regionen som kan erstatte Vagleleiren; alternativet vil være å bygge opp et liknende anlegg fra bunnen. Dette vil bli vesentlig mer kostnadskrevende, i tillegg til at det vil ta tid å få et fullverdig alternativ operativt. Det vil være en kostbar, komplisert og tidkrevende oppgave å finne tilsvarende egnete områder som kan tilrettelegges for denne typen aktiviteter, gitt arealsituasjonen i regionen. Det er Brannforebyggende avdeling og Beredskapsavdelingen som har behov for et eget øvingsområde. Dette gjelder utdanning og trening både for den faste arbeidsstokken og for deltidsmannskap. Treningsbehovet knytter seg i første rekke til brann- og redningsfaglige aktiviteter som grunnopplæring og videregående opplæring av brannmenn, røykdykking og kjemikaliedykking, frigjøring ved trafikkulykker, opptreden på skadested, herunder skadestedsledelse, førstehjelp, rømming og evakuering. Videre blir det nå behov for gode treningsforhold for nye aktiviteter som forventes å bli en del av brannvesenets framtidige oppgaver som urban redning og tauredning. 2
3 Dersom Brannvesenet Sør-Rogaland får driftsansvar for Vagleleiren, vil det gi muligheter til å bygge opp et fullverdig utdannings- og treningssenter dimensjonert til brannvesenets størrelse og ansvarsomfang. Da kan en etablere faste anlegg for trening av betydelig høyere kvalitet enn i dag og samtidig sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av utslipp og lignende. 4. Vagleleiren som Samfunnssikkerhetssenter Brannvesenet Sør-Rogalands eget behov for et anlegg for trening og opplæring er i seg selv stort nok for å begrunne overtakelse av Vagleleiren. Samtidig vil anlegget, dersom driften kan overtas av brannvesenet, ha ledig kapasitet som kan nyttes også av eksterne virksomheter. Dette er svært ønskelig, da senteret på denne måten kan tilby tjenester til aktører i regionen som har selvstendige krav om å ivareta brannrelatert sikkerhetsarbeid. Vagleleiren har på den måten et godt potensial til å bli et regionalt samfunnssikkerhetssenter i vid forstand, der kjernevirksomheten er knyttet til Brannvesenet Sør-Rogaland. Fra BVSR sin side ser en for seg en fleksibel driftsmodell, der enkelte aktører kun leier anlegget, mens andre aktører vil ha behov også for faglig bistand i form av instruktører mv. Et samfunnssikkerhetssenter vil ha en opplagt funksjon som treningssted for fellesøvelser mellom de ulike nødetatene. Sommerens hendelser har tydelig påvist behovet for enda bedre samordning ved katastrofesituasjoner. Samtidig må det understrekes at et samfunnssikkerhetssenter vil ha viktige funksjoner for trening og opplæring langt utover nødetatenes behov. Noen utvalgte eksempler: Boreal Transport (tidl. Veolia) har behov for å kurse sine sjåfører i praktisk/teoretisk med realistiske ulykkesscenarier som inkluderer demonstrasjoner, førstehjelp og brannslukning, samt trening på ran- og overfallssituasjoner. Universitetet i Stavanger var først i landet med studietilbud på masternivå i risikostyring og samfunnssikkerhet, der bl.a. krisehåndtering, sikkerhetsledelse, planlegging og tilsyn mv. inngår. Et sikkerhetssenter slik beskrevet her vil kunne tilby en arena for praktiske feltøvelser. Sør-Rogaland representerer et av landets viktigste landbruksområder. Branner i driftsbygninger har vist en bekymringsfull økning på landsbasis, også i Rogaland 1. Landbrukets brannvernkomité er derfor etablert som et samarbeid mellom sentrale aktører innenfor landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsnæringen. Her er det et åpenbart behov for å øke opplæringstilbudet når det gjelder forebygging og beredskap. Regionen har en lang rekke andre offentlige og private aktører som vil kunne nyttiggjøre seg et regionalt sikkerhetssenter. Eksempler på aktuelle eksterne virksomheter og tjenesteleveranser er vist i vedlegg 2. Det understrekes at Sivilforsvarets fortsatte tilstedeværelse på området vil være sterkt ønskelig, i kraft av den viktige rollen denne virksomheten har for å ivareta samfunnssikkerheten. 5. Mulige organisasjonsmodeller Dersom Vagleleiren, i tilfelle overtakelse, utelukkende skal tjene som et opplærings- og øvelsesanlegg for Brannvesen Sør-Rogaland, er det ikke behov for å etablere anlegget som en selvstendig organisasjon. Da kan Sandnes kommune og/eller Rogaland fylkeskommune stå som anleggseier, og det kan opprettes en drifts- og leieavtale mellom eieren og BVSR. Behovet for å opprette en egen organisasjon oppstår dersom det er grunnlag for å gå videre med tilbud til eksterne aktører. 1 Antall branner 2005: Norge 156, Rogaland 15 Antall branner 2009: Norge 223, Rogaland 24 3
4 Som det er vist i dette notatet, er det et stort potensiale for salg av ledig kapasitet til andre aktører, både private og offentlige jf. vedlegg 2. Salget kan som nevnt bestå av kurs der personell fra brannvesenet bistår som instruktører, og av bruk av anlegget der leietakeren bruker eget personell. Flere organisasjonsmodeller kan være aktuelle. I regionen har man allerede gode erfaringer med organiseringen av det interkommunale Renovasjonen IKS, som eies av kommunene Stavanger og Sandnes. Problemstillingen er parallell, ved at renovasjonsselskapet både skal betjene eierne og selge tjenester på et marked. Renovasjonen IKS er organisert som et konsern, hvor morselskapet er organisert som interkommunalt selskap og datterselskapene som to aksjeselskap, henholdsvis Renovasjonen Egenregi AS og Renovasjonen Næring AS, der næringsdelen er rettet inn mot private markeder og drives på forretningsmessig basis. Utskillingen er et resultat av eierselskapets behov for å opptre tydelig i markedet gjennom å la et eget selskap utføre den delen av driften som foregår på bedriftsøkonomiske betingelser. Dermed etableres en klar grense mot egenregidriften, som ivaretas av et tilsvarende datterselskap. Dette skaper et ønsket forretnings- og regnskapsmessig skille mellom de to aktivitetene, og gjør det enklere å håndtere mva-problematikk og lignende. Utskillingen av Stavangerregionen Havnedrift AS fra Stavangerregionen Havn IKS er et annet, tilsvarende eksempel i regionen. Et samfunnssikkerhetssenter i Vagleleiren kan organiseres på tilsvarende måte med morselskapet som en paraplyorganisasjon over to heleide aksjeselskap som leverer tjenester henholdsvis til egenregi og til eksterne aktører. Brannvesenet vil også vurdere andre organisasjonsmodeller. 6. Konklusjoner og anbefalinger Brannvesenet Sør-Rogaland er et interkommunalt brannvesen for ni kommuner, organisert i tråd med overordnete signaler om etablering av større og mer slagkraftige brannvesen. I kraft av etatens omfang og regionens størrelse og kompleksitet, har BVSR et åpenbart og legitimt behov for et permanent trenings- og opplæringssenter. Vagleleiren har til nå delvis tjent formålet som brannvesenets treningssenter. Dersom nedleggelsen av Sivilforsvarets anlegg ved Vagleleiren innebærer at BVSR sine aktiviteter der må avvikles, står brannvesenet overfor et akutt problem, bl.a. må mannskap sendes til Oslo eller Bergen for pålagt og nødvendig trening i varmdykk. Hovedhensikten med å overta anlegget er derfor å sikre at Brannvesenet Sør-Rogaland vil være i stand til å tjene regionens befolkning og virksomheter på en forsvarlig måte. Dette bør etter vårt syn være et tilstrekkelig grunnlag for å overdra eiendommen til regionen. Dersom brannvesenet får driftsansvaret for anlegget, åpner dette imidlertid også for etablering av et samfunnssikkerhetssenter som tjener et videre formål enn brannvesenets lovpålagte oppgaver. Senteret vil primært ivareta brannvesenets egne behov, men vil også ha kapasitet til å tilby eksterne tjenester utover dette. Vi ser muligheter for store samfunnsmessige gevinster ved et felles, regionalt sikkerhetssenter. Samfunnet setter stadig større krav, både gjennom lovverk og gjennom alminnelige forventninger, til vår evne til å forebygge og håndtere kriser av ulik art. Det betyr i praksis at verken brannvesenet eller de øvrige nødetatene alene og isolert vil være i stand til å imøtekomme de stadig økende kravene skal det moderne samfunnet være i stand til å møte ulykkes- og trusselbildet kan dette skje på en vesentlig bedre måte gjennom koordinert opptreden. Derfor må de ulike nødetatene være trent i 4
5 tette samarbeid. Derfor må brannvesenet ut til bedriftene, sykehjemmene, skolene og barnehagene for å spre kunnskap og forståelse om beredskapsarbeid. Dette gjøres i stor utstrekning allerede. Det unike i denne sammenheng er at med det potensialet som ligger i Vagleleiren, har regionen en mulighet til å få i stand et felles senter driftet av BVSR, der institusjoner, organisasjoner og bedrifter kan komme og få praktisk trening i realistiske omgivelser. Samspillet mellom brannvesenet, andre nødetater, Sivilforsvaret og for eksempel Risavika Havn, eller Dale Asylmottak, eller personell ved Bryneheimen under regisserte ulykkesscenarier vil være den mest effektive måten å redusere risikoen for at kriser oppstår ved disse institusjonene, og for å begrense omfanget dersom ulykker likevel inntreffer. Et samfunnssikkerhetssenter som arbeider for en helhetlig beredskap slik skissert, vil derfor være et kraftfullt bidrag i utviklingen av et mer robust og forberedt samfunn. Et senter vil åpne muligheter vi i dag ikke har for å bygge kompetansemiljø på tvers av faggrenser, der samarbeidet på samme øvingsarena utløser vesentlig større muligheter for læring, erfaringsoverføring og kompetanseutvikling. Omfanget av det eksterne potensialet er eksemplifisert i vedlegg 2, men er ikke fullstendig kartlagt utover samtaler med enkelte sentrale institusjoner som SUS og politiet. De inntektene som kommer inn gjennom salg av ledig kapasitet, vil benyttes til en kontinuerlig oppgradering og forbedring av anlegget, og ikke til en kapitaloppbygging ved brannvesenet som driftsoperatør eller hos eieren (Sandnes/fylkeskommunen). Dersom departementet gir positive signaler om en regional overtakelse, vil brannvesenet gå videre med ytterligere kartlegging av aktuelle eksterne samarbeidspartnere, innhente viljeserklæringer og sette opp en forretningsplan. 5
6 Vedlegg 1 Eksisterende og framtidig behov for internopplæring og øvelsesaktiviteter Eksisterende behov: Røykdykkeropplæring Kalde og varme kjemikaliedykk Pumpekjøringskurs Norges Brannskoles regionale kurstilbud; grunnkurs hel- og deltid og befalskurs 1 ( Dette er kurs som blir tildelt av NBSK) Repetisjonskurs for røykdykkerledere Repetisjonskurs røykdykking for andre brannvesen Samvirkekurs for andre nødetater, herunder skadestedsledelse Overtenningscontainer Skjærslukker Frigjøringsøvelser ved trafikkulykker Praksisdel for industribrannvern Redningsinnsats til sjøs-opplæring (RITS) Tauredning Elveredning Førstehjelpskurs Farlig gods-opplæring og -øvelser Øvelser knyttet til jernbane, fly og helikopter Større øvelser for situasjoner med gass- og oljebrann IUA-øvelser (Interkommunalt utvalg for akutt forurensing) Tverrfaglig ledelsestrening Kurs i stressmestring og stresstesting Opplæring i terrorberedskap og håndtering av terrorsituasjoner Framtidige behov: Urban redning Fellesøvelser for nødetatene mht. nytt nødnett utover eksisterende behov Desentralisering av BVSRs virksomhet i forbindelse med ny stasjonsstruktur Kurs i kriseberedskap, beredskapsledelse og beredskapsplanlegging Kurs i diverse temaer som risiko- og sårbarhetsanalyse samt operativ psykologi Demonstrasjonsanlegg for vanntåkeanlegg 6
7 Vedlegg 2 Eksempler på aktuelle eksterne brukere av av Vagle Samfunnssikkerhetssenter Offentlige virksomheter: Politi: Samøvelser og opplæring innen skadestedsledelse samt operativ trening Helse Vest/SUS: Opplæring rettet mot ambulansetjenesten og sykehuspersonell Omsorgsboliger og sykehjem: Brannvern- og beredskapsopplæring Kommunal, fylkeskommunal og statlig administrasjon: Opplæring i beredskap og krisehåndtering Skoler og barnehager: Brannvern- og beredskapsopplæring Forsvaret: Brannvernopplæring for militært personell ved KNM Harald Hårfagre, Jåttå og Heimevernet UiS: Samarbeid om undervisningstilbud innen samfunnssikkerhet (kriseberedskap, beredskapsledelse og beredskapsplanlegging, risiko- og sårbarhetsanalyse) Private virksomheter: Petroleums- og leverandørindustrien: Brannvern- og beredskapsopplæring Offshore Northern Seas (ONS): Demonstrasjonssted for utstillere innen brann og sikkerhet i offshorenæringene NHO/HSH: Sikkerhetsopplæring av utelivsbransjen, opplæring om skjenkekontroll Transportnæringene Opplæring og øvelse for førere av tankbil, busser og drosjer samt for jernbanepersonell. Samarbeid med Borealskolen. Lyse og andre energiselskaper Samarbeid og opplæring innen el-sikkerhet og gass Havnene i regionen Havnesikkerhetsopplæring, særlig rettet mot cruiseskipsanløp Rederiforbundet Røyk- og kjemikaliedykking på skip 7
8 Verneombud og HMS-avdelinger Brannvern- og beredskapsopplæring Landbrukets organisasjoner, Landbrukets brannvernkomité Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Brannvern- og beredskapsopplæring for landbruket Oljevernøvelse og opplæring Falck Nutec Samarbeid om kurs for sertifisering av personell på skip og plattformer ResQ Stavanger Samarbeid om sikkerhetsopplæring etter OLFs retningslinjer og STCWs regelverk Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) Brannvern- og beredskapsopplæring for næringslivet 8
SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND
SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere
DetaljerSkandinavisk akuttmedisin 2012
Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse
DetaljerSASIRO Samfunnssikkerhetssenteret. i Rogaland
SASIRO Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland Like utenfor Sandnes sentrum ligger Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO). Idyllisk plassert midt i en skog åpenbarer den tidligere Sivilforsvarsleiren
DetaljerInnherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012
Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....
DetaljerKompetanseplan
Kompetanseplan 2018-2022 Haugaland brann og redning iks Rev. - 1.0 Mål Målet med kompetanseplanen er å sikre at mannskapet og ledelsen får nødvendig opplæring/ utdannelse slik at mannskapet/brannvesenet
DetaljerHallingdal brann- og redningsteneste iks
Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste
DetaljerForskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag
Forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter - høringsforslag Fastsatt 00.00.2011 av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med hjemmel i lov 25. juni 2010 nr. 45
DetaljerDette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.
Justis- og beredskapsdepartementet Avdeling for krisehåndtering, beredskap og sikkerhet Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato: X20 &13 PLA/FEL/JKR 30.11.2015 SVAR - HØRING - MULIGHETSSTUDIEN
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS
MØTEPROTOKOLL Styret for BVSR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 03.10.2014 Tid: 08:30-12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Innkalling: Merknader: Behandlede
DetaljerSt.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer
St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
DetaljerVedlegg til Brannordning for FBRT
Vedlegg til Brannordning for FBRT Brannordninger pr 1998 (Eget dokument) ROS analysen (Eget dokument) Styringskort/Måldokument Oversikt over særskilte brannobjekter 2014 Oversikt over ildsteder og piper
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerStyret Salten Brann IKS
Styret Salten Brann IKS Styresak nr. 38/19 12. september 2019 REVIDERING - OVERORDNET BRANN-ROS ANALYSE BASERT PÅ SCENARIO FOR ANSVARSOMRÅDET TIL Vedlegg 1. Revidert Brann-ROS rapport for Salten Brann
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Styret for BVSR IKS
MØTEPROTOKOLL Styret for BVSR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 19.05.2014 Tid: 08:30-12:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamer: Fra adm. (evt. andre): Per-Endre Bjørnevik, leder
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerBrannvesenet under lupen
Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra
DetaljerMidt Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Kurskatalog 2011
Midt Hedmark brann- og redningsvesen IKS Kurskatalog 2011 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerVERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.
VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Styret for RBR IKS
MØTEPROTOKOLL Styret for RBR IKS Møtested: Sandnes brannstasjon Møtedato: 08.04.2016 Tid: 08:30-11:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Per-Endre Bjørnevik, leder Mangor Malmin, nestleder Mirjam Ydstebø,
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
DetaljerEn brann- og redningstjeneste for vår tid
Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger
DetaljerIf Sikkerhetssenter. telefon 69 92 06 00. - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter
If Sikkerhetssenter - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter Dette er en presentasjon av If Sikkerhetssenter og hvordan vi kan hjelpe din bedrift med kurs og oppbygging av kompetanse innen bl.a.
DetaljerIndustrivern effektiv egenberedskap
Industrivern effektiv egenberedskap HMS-seminar for gjenvinningsbransjen, 13. november 2018 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Direktør Knut Oscar Gilje Hva er industrivern? Industrivernet er industriens
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for
DetaljerRedningskonferansen 29. september 2014
Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet
DetaljerVedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1
Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012
DetaljerA. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5
A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon
DetaljerSaksbehandler: Vigdis Torjussen Arkivsaksnr.:15/3064-3Arkiv: X20 &13 HØRING - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE
Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Formannskapet 15.12.2015 Saksbehandler: Vigdis Torjussen Arkivsaksnr.:15/3064-3Arkiv: X20 &13 HØRING - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS-
DetaljerOrganisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder
Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner
DetaljerIndustrivern effektiv egenberedskap
Industrivern effektiv egenberedskap Møte om branner i avfallsanlegg, 21. mai 2019 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen Hva er industrivern? Industrivernet er industriens
DetaljerKan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver?
Sammen for en trygg og sikker framtid Hva kan gjøres lokalt? Henry Ove Berg Brann- og redningssjef Kan brann- og redningsvesenet utføre andre kommunale oppgaver? Etablert som interkommunalt brannvesen
DetaljerHelhetlig ROS og areal-ros
Helhetlig ROS og areal-ros - hva er forskjellen og hva brukes når? Cathrine Andersen Guro Andersen 28.Mai 2019 Samfunnssikkerhetshjulet Læring etter hendelser og øvelser Oversikt Risiko- og sårbarhetsanalyser
DetaljerNytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet
Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
DetaljerHØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN OG REDNINGVESENETS ORGANISERING OG RESSURSBRUK
ArkivsakID.: 14/46 Arkivkode: FA-M74, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 007/14 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 29.01.2014 003/14 Formannskapet 05.02.2014 HØRING - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM
DetaljerIndustrivern effektiv egenberedskap
Industrivern effektiv egenberedskap Møte om branner i gjenvinningsbransjen, 28. februar 2019 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Direktør Knut Oscar Gilje Hva er industrivern? Industrivernet er industriens
DetaljerKurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra
Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)
DetaljerMai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn
Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerJustisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk
NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerTjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og
DetaljerSIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD
SIVILFORSVARET Distriktssjef Johan Audestad Buskerud SFD Foto: Trygve Nerhus nr. 1 Orienteringen omfatter Organisering av Sivilforsvaret Sivilforsvarets roller i fred og krig beskytte forsterke samvirke
DetaljerFelles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord
Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerINFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens
INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold
DetaljerNORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund
Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard
DetaljerKURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2
KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet
DetaljerDSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.
DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv
DetaljerHVORDAN KAN BRANNVESENET HÅNDTERE VARSLINGSSAKER? Branninspektør og Ergoterapeut Roger Knudsen Øvre Romerike brann og redning IKS
HVORDAN KAN BRANNVESENET HÅNDTERE VARSLINGSSAKER? Branninspektør og Ergoterapeut Roger Knudsen Øvre Romerike brann og redning IKS Aktuelle momenter Øvre Romerike brann og redning IKS Saksgang på bekymringsmeldinger
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerRVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN
RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle
DetaljerOPPLÆRINGSBOK. Internopplæring Forkurs Ledelse trinn D. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring for innsatspersonell
OPPLÆRINGSBOK Internopplæring Forkurs Ledelse trinn D Systematisk, praktisk opplæring for innsatspersonell Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1 Generell informasjon... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål...
DetaljerSkogbrannene i Telemark. hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef
Skogbrannene i Telemark hvilke utfordringer betyr mange skogbranner samtidig og hvordan berører dette en kommune? Morten Meen Gallefos Brannsjef Tor Peder Lohne Ordfører Drangedal Skogbrannene i Telemark
DetaljerKonseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte
Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt
DetaljerÅRSBERETNING FOR 2011
Side 3 INNLEDNING Å overta ansvaret for det nyetablerte Fosen Brann og Redningstjeneste IKS (FBRT), ble en del av de øvrige omstillingsprosessene vi har vært igjennom i 2011. Samarbeid om brann og redning
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerUTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER
UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...
DetaljerKS Bedrift organiserer over 500 selskaper med kommunalt eierskap innen ulike sektorer som havner, avfall, revisjon osv.
KS Bedrift Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: 16 HB 1014 13/02013-9 M80 Kjell-Olav Gammelsæter 14.02.2014
DetaljerBRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE
BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og
DetaljerCTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018
CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet,
DetaljerØksnes kommune. Dokumentasjon av brannordning April Skansen Consult AS
Øksnes kommune Dokumentasjon av brannordning April 2013 Skansen Consult AS 1 Innhold Innledning og sammendrag... 3 Ny brannordning... 3 Grunnlag for brannordningen... 4 Oppgaver... 4 Grunnlag for standardkrav
DetaljerTJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET
DetaljerBrannsikkerhet for utsatte risikogrupper
Eldresikkerhetsprosjektet i Troms 29. november 2012 Brannsikkerhet for utsatte risikogrupper Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim 1 Disposisjon DSB og samfunnsoppdraget Brannregelverket Brannstatistikk
DetaljerTunnelsikkerhet Bane NOR
Tunnelsikkerhet Bane NOR Standardisering Sikkerhetskonsept Risikobasert 19.januar 2018 Innhold Samfunnsoppdraget Standardisering Sikkerhetskonsept Forventninger til brannvesenet 2 Samfunnsoppdraget Brann
DetaljerBrann- og redningsvesenet
Brann- og redningsvesenet Brann og redning 2012 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 19.09.2012 1 Sentralt og styrende Brannsikkerhetsmeldingen - nr 35 2012:4 Trygg hjemme 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer
DetaljerFelles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)
Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV
DetaljerBrannvesenets ansvar for redning av verdier
Brannvesenets ansvar for redning av verdier RVR samling i Harstad Hans Kr. Madsen fagdirektør 5. Juni 2019 Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet
DetaljerStortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet
Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr
DetaljerPLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE
PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.
DetaljerNABOINFORMASJON. fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017
NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen 2017 Side 2-3 Raffineriet på Slagentangen og Storulykkesforskriften Essoraffineriet på Slagentangen har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, et miljømessig
DetaljerGRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks
GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
DetaljerTilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side I av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/337 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - BRANN- OG REDNINGSTJENESTENS ORGANISERING OG RESSURSBRUK Saksbehandler: Magne Johannessen Arkiv: M82 Saksnr.: Utvalg Møtedato
DetaljerØrland kommune Arkiv: M /3642
Ørland kommune Arkiv: M70-2007/3642 Dato: 12.11.2007 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Johan Uthus Saksnr Utvalg Møtedato 08/1 Komite for næring og drift - Ørland kommune 14.01.2008 Kommunestyret - Ørland kommune
DetaljerPLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)
PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen
DetaljerB. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN
BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og
DetaljerStrømbrudd i kommunen som varer i flere dager
Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm
DetaljerVelkommen til brannvernopplæring
Velkommen til brannvernopplæring Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Ståle Fjellberg- avdelingsleder Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende tiltak hva dere bidra med?
DetaljerNorges brannskole. Utfordringer med interkommunale deltidsbrannkorps. Nasjonal regionrådskonferanse 2010
Norges brannskole Den ledende utdanningsinstitusjonen innen brann og redning Utfordringer med interkommunale deltidsbrannkorps Nasjonal regionrådskonferanse 2010 Innhold Bakgrunn Utfordringer Status utdanning
DetaljerKap. 7. Opplæring og kompetanse
Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerRisavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Foto: Birken & Co.
Risavika - Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Foto: Birken & Co. Bakgrunn Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008). DSB har en koordinerende rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
DetaljerMål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
DetaljerÅRSBERETNING 2012 BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS
ÅRSBERETNING 2012 BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS INNHOLD 2 BRANN- OG REDNINGSSJEFENS FORORD 4 STYRET 5 STYRETS ÅRSBERETNING 2012 6 ORGANISERING 7 ØKONOMI 8 ETIKK 9 MEDARBEIDERNE VÅR VIKTIGSTE RESSURS 10
DetaljerTrøndelag brann og redningstjeneste
Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195
DetaljerMidtre Namdal Region
Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i
DetaljerSamarbeid eller ikke har det noen betydning for tilsynet? Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen
Samarbeid eller ikke har det noen betydning for tilsynet? Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen 1 Fylkesmannen i Troms Hva gjør vi? Fylkesmannen arbeider for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer
DetaljerBrannforebyggende Forum 2008
Utviklingen av det forebyggende arbeidet Hvor bør veien videre gå? Bjørn Næs Senioringeniør Administrasjon Plan og økonomi IKT 15 medarbeidere (13+2) Brannforbyggende avdeling Beredskapsavdeling - Prosjekt
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget
DetaljerVelkommen Sammen for til en brannvernopplæring
Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende
DetaljerBeredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold
Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet
DetaljerKURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)
KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
Detaljer