Halsøy IL. Jubileumshefte

Transkript

1 Halsøy IL Jubileumshefte

2

3 INNHOLD Forord... 1 Halsøy og Omegn Idrettslag, stiftet Forfattet av Reidulf Hov... 2 De første årene...2 Fra Halsøy og Omegn Idrettslag til Halsøy Arbeideridrettslag...3 Halsøy Arbeidsidrettslag og Kulstad IL blir Halsøy Idrettslag...5 Positive tider mot Krigsårene...8 Årene årene...11 Den stille perioden, 1958 til , en ny tid startet i laget til 1985, mange tiltak iverksettes...15 Klubbavis, kurs og kontortid , en milepel...17 Nye ledere i 1988 og Lagets første kvinnelige leder og Allianselagmodellen iverksettes...19 Bygging av klubbhus...19 Lagets andre kvinnelige leder tiltrer...21 Endringer de siste 15 årene...21 Ledere i laget fra 1920 til Halsøy IL i dag og den nære fortid Daglig leder i Halsøy...23 Halsøy IL -Allianselag...23 Halsøy IL Ski...23 Halsøy IL Fotball...25 Ledere i laget fra 1991 og til i dag...26 Bilder på forsiden Krister Fick fra Halsøy IL sitt HC lag. Oppvisningskamp under Kippermocupen 2009 (Per Vikan Helgeland Arbeiderblad) Sofia og Simen Vatnan på Ollmorenn i mars 2007 (Stine Skipnes Helgeland Arbeiderblad) Det eldste jentelaget til Halsøy IL som vant sin klasse under Kippermocupen 2010 Øverste rekke fv: Heidi Herring, Camilla Lauritzen Lian, Silje Slydahl, Tina Hoff Forsland, kaptein Nora Friis Vollan, Julie Vangen Aas, Susanne Solhaug Hansen, Anne- Marte Svartvatn, Ida Otervik Nederste rekke fv: Martine Varem Vang, Kristin Olsen Valla, Monika Olsen Valla, Tonje Eilertsen, Adrienne Marken, Susann Herring Liggende: keeper Heidi Aalbotsjor (Jubileumsheftet er også elektronisk tilgjengelig på

4 Forord Dette jubileumsheftet er laget både for å informere om og markere 90 års jubileet til Halsøy IL. Heftet distribueres gratis til alle husstander i Halsøy området og er således enn liten takk tilbake til alle som på en eller annen måte har støttet oss i arbeidet opp gjennom tiden. Det kan være som medlem, arbeid for laget, kjøp av lodd, kakebokser, toalettpapir eller bidrag ved flaskeinnsamlinger og lignende. Laget har i årenes løp drevet med mange ulike aktiviteter. I dag er arbeidet konsentrert rundt ski og fotball, som også var aktivitetene ved starten i Men også barneidrett og trimturer til fots og på sykkel er aktiviteter som laget organiserer. Halsøy har også et flott HC lag i fotball. Hva fremtiden vil bringe av endringer er uvisst, men at Halsøy IL på en eller annen måte vil ha et idrettstilbud i uoverskuelig fremtid er rimelig sikkert. I dag teller antall medlemmer fordelt på ski og fotball opp mot 600 stk. med stort og smått. Dette må tolkes dit hen at laget har en posisjon og betydning for mange som har tilhørighet til Halsøy. Som en ekspanderende bydel som Halsøy har vært i noen tiår, må vi få lov til å være så ubeskjeden å si at Halsøy IL også har bidratt til at nærmiljøet oppleves som et godt og positivt bosted, spesielt for den oppvoksende generasjon. Laget vil rette en spesiell takk til Reidulf Hov som har skrevet det meste av innholdet i dette jubileumsheftet og dermed bidratt med verdifull historisk tekst samt en del unike bilder. Ellers retter laget også en takk til alle andre som har bidratt med skrift, bilder, korrektur, layout, trykk og distribusjon. Uten denne felles innsatsen fra dere alle ville heftet vanskelig blitt realisert. Jubileumsåret har ellers blitt markert på selve 90 årsdagen for stiftelsen av idrettslaget, det skjedde 28. mai på Fru Haugans Hotell. Her ble nye æresmedlemmer kunngjort og gjort behørig stas på. Disse er: Sverre Kulstad, Johan Kulstad og Per Arne Rynesli. Tidligere har Berit Strandheim, Roar Nygård, Alfred Strand og Reidulf Hov blitt tildelt æresmedlemmsskap. Videre ble det avholdt jubileumsfest på skytterhuset på Skotsmyra, lørdag 23.oktober. Fotballgruppa har også laget en jubileumskalender hvor alle lagene er fotografert. Denne kommer i salg i god tid før jul og vil bli et flott minne og en fin julegave. Skigruppa arrangerte dessuten et åpent jubileumsrenn 6.mars på Ollmoen. Her møttes skiglade barn, voksne og sponsorer til uformell dyst. Til slutt må vi få gratulere oss selv, det vil si Halsøy IL med jubileet. Ikke minst må det rettes en stor takk til både tidligere og nåværende; aktive, trenere, ledere, medlemmer, foreldre, sponsorer og støttespillere som bidrar og har bidratt til at Halsøy IL i dag fremstår som en betydningsfull og livskraftig 90-åring, hvor den frivillige dugnadsinnsatsen for å skape et tilbud til barn og ungdom i lokalmiljøet er den bærende drivkraften. Halsøy, oktober 2010 Magne Krutnes Rolf Jøran Forsmo Åsa Hellem Halsøy IL Allianselag Halsøy IL - Fotball Halsøy IL - Ski 1

5 Halsøy og Omegn Idrettslag, stiftet Forfattet av Reidulf Hov Halsøya I huset i forgrunnen var det en tid kafé, Artur Dalengs Kafé der det ble holdt en del styremøter de første årene. De første årene Lagets opprinnelse skriver seg fra et møte på Halsøy den 28. mai 1920 der en håndfull menn møttes for diskusjon om å danne et idrettslag. Resultatet av møtet ble at møtedeltakerne besluttet å stifte et lag med navnet Halsøy og Omegn Idrettslag og at laget skulle ha fotball og ski som sine idretter. Den første formannen, ble Karl Staurem. Mathias Ås ble valgt til kasserer og styremedlemmer ellers ble Vilhelm Jørgensen og Oluf Olsen. Stiftelsesmøtet vedtok at kontingenten skulle være kr. 2,- pr. år. Allerede før laget var offisielt stiftet, ble det innkjøpt to fotballer. For å dekke dette utlegget, ble det foretatt en pengeinnsamling på møtet. Resultatet av innsamlinga ble den pene sum av kr. 3,25. Det var sikkert noen av dem som bodde på Halsøy og omegn den gangen som allerede var medlem i Mosjøen idrettslag, som ble dannet noen år tidligere. Men det førte ikke til at det ble noe problem for det nystiftede laget på Halsøy. Det valgte styret på 4 medlemmer tok fatt på sine første oppgaver. Disse oppgavene var å få inn kontingenten, skaffe laget idrettsbaner og en økonomisk bærebjelke. Lagets møter ble holdt i Losje Fjordbyggens lokaler på Halsøya, et lokale Hals Arbeiderparti, som ble stiftet i 1912 hadde satt opp. Da dette lokale partiet opphørte i 1919, overtok losjen bygget. Foruten møter i dette lokalet, så hadde laget også basarer og juletrefester der, bl.a for å få inn penger. Laget bygget også en danseplass på Halsmoen. Dansefester var en vanlig måte å få inn penger på. En spesiell ting var at det ikke kom folk på disse festene, dersom det ikke var skuespill i forkant av festene. 2

6 Laget så det som særdeles viktig å ha sine egne lover og det ble det arbeidet mye med de første ti årene. Men det var økonomien i laget det ble mest diskusjon om. Et medlemsmøte i 1931 vedtok at startkontingent i skirenn skulle være 25 øre. Personer utenom laget skulle betale det dobbelte. Selvfølgelig var styret opptatt av å skaffe seg idrettsbane og i første omgang så det ut til å bli en løsning på dette. Mosjøen Idrettslag tilbød Halsøy treningstid på deres bane. Det var likevel ikke så enkelt, for Mosjøen I L skulle ha betalt for bruk av banen deres, p.g a. at de mente grusbanen deres fikk så store slitasjer dersom Halsøy også skulle være der. (Kutte siste del) For å delta i terminfestete kamper og skirenn, måtte laget være med i Nordland Distriktslag for Idrett. Dette var et problem for laget i startfasen i 20 årene og det ble mye om og men Laget ble ikke medlem av noen krets på dette tidspunktet. I 1933 var endelig et utkast til lagets lover ferdig og de ble diskutert på et medlemsmøte. Samtidig vedtok møtet å utvide styret fra 6 til 9 medlemmer. I tillegg til vanlig styresammensetning gikk også en løypesjef inn i styret. Dette møtet var også opptatt av økonomi og en merker seg at kassereren ba de oppmøte betale medlemskontingenten der og da. Det kom også forslag om at laget skulle melde seg inn i Nordland Ski og Fotballkrets. Det ble også vedtatt at det skulle foretas befaring i forbindelse med bygging av hoppbakke i Halsåsen. Fra Halsøy og Omegn Idrettslag til Halsøy Arbeideridrettslag De politiske motsetninger i mellomkrigsåra førte til, at det ble dannet egne arbeideridrettslag rundt om i landet. I første omgang fikk ikke dette noen betydning for Halsøy og Omegn Idrettslag. Medlemsmassen besto mest av borgerlige. Det var nok en hel del som hadde sin arbeidsplass på Nes Bruket, der Halsøy Arbeiderparti hadde sitt utspring, men de utgjorde et mindretall i laget. De prøvde å fremme forslag, som skulle hjelpe de som ikke hadde utstyr til å være med i idretten. Et av forslagene gikk ut på at laget skulle kjøpe inn ski som medlemmene kunne få kjøpt disse til halv pris av laget. Dette forslaget ble nedstemt. Forslaget og andre forslag av lignende art var medvirkende til storkonflikt innen laget. Det var lagets lover som var den utløsende faktor for denne konflikten. På årsmøtet i 1934 ble lagets lover lagt fram for behandling. Lovforslaget fra styret ble forkastet og det sittende styre måtte ta sin hatt og gå. Det ble innkalt til et ekstraordinært årsmøte og nytt lovforslag ble vedtatt der det bl.a. gikk fram at også kvinner hadde stemmerett. Det ble videre vedtatt at laget skulle endre navn til Halsøy Arbeideridrettslag (Halsøy AIL). De av medlemmene som ikke tilhørte arbeiderbevegelsen gikk i lag med det styret som ble kastet og startet et uoffisielt idrettslag under navnet Kulstad IL. Dette laget ble aldri registrert i Norges Idrettsforbund, men var mer som en motvekt og korreksjon til arbeideridrettslaget. Akkurat dette forholdet var som kjepper i hjulet for Halsøy Arbeideridrettslag. Som tidligere nevnt besto det styret som ble kastet for det meste av borgerlige representanter og da for 3

7 det meste av venstrefolk. En stor del av medlemsmassen var sønner av disse og andre som sympatiserte med venstre. En viktig person i denne saken var venstremann og banksjef i Vefsn Sparebank, nemlig stortingsmann Nils Kulstad. Det gamle idrettslaget, Halsøy og Omegn Idrettslag hadde da det ble kastet, ei bankbok i Vefsn Sparebank med en del kroner på. Denne bankboken gjorde det nystiftete laget krav på, men der kom de ingen vei. Arbeideridrettslaget engasjerte så sakfører Nystad fra Grane for å få han til å få frigitt disse pengene. Nystad fikk ikke adgang til banksjefens kontor for å legge fram saken, men fikk beskjed om at alle forbindelser i denne saken måtte skje skriftlig. Et eksempel på dette er dette brevet : VEFSN SPAREBANK Mosjøen 10/3-34 Hr. Overrettssakfører Nils B Nystad, Mosjøen. Angående Halsøy og Omegn Idrettslag Som svar på Deres skrivelse av 7.ds. meddeles, at det forholder sig så, at der er nedlagt protest av det mindretall, som stemte mot at idrettslaget skulde overgå til et politisk lag, mot at der utbetales noe på idrettslagets bankbok. Vi fant det derfor riktigste under disse omstendigheter å nekte utbetaling av innskuddet. Denne nektelsen gjelder selvfølgelig også like ovenfor lagets mindretall. Vi holder oss helt nøytral i dette spørsmålet. Vi mener at saken må først oppklares hos hvem som kan disponere innskuddet. Ærbødigst Vefsn Sparebank Nils M Kulstad Det en legger merke til her, er at det ikke nevnes noe Kulstad IL, men det henvises til et mindretall i Halsøy og Omegns Idrettslag, som også var navnet i bankboken til laget. Men mindretallet lot det forstås slik at det var et Kulstad IL. Det var ikke gjort noe annet med det gamle Halsøy og Omegn Idrettslag, enn ei navneendring til Halsøy Arbeideridrettslag og at det var gjort ei endring på det framlagte lovforslaget og valgt et nytt styre. Denne konflikten førte også til andre problemer. Arbeideridrettslaget var avhengig av å kunne legge skiløyper i Halsøyområdet og arbeide med tomt for fotballbane og skibakke. Det var selvfølgelig ikke lett å samarbeide med de som eide areal til dette formål, når mange av dem ikke var medlemmer, eller var vraket i styre og stell. Da bruddet kom politisk innen idretten, måtte det dannes idrettskretser for arbeideridretten. Det ble da en oppdeling slik at det ble en idrettskrets for Helgeland. Det var stor misnøye med denne kretsen og den var en tid uten leder. Dette skapte misnøye ute blant lagene og i den anledning fikk Halsøy AIL henvendelse fra Mosjøen AIL om å støtte deres forslag på kretstinget i Laget i Mosjøen ville at idretten i Vefsn skulle overføres 4

8 til Nord Trøndelag, men det forslaget kunne ikke Halsøy støtte. De hevdet at hvis arbeideridretten skulle ha framgang i distriktet, så måtte det skje på Helgeland og ikke i Trøndelag. Laget fryktet også de økonomiske utgifter de ville få, ved å spille fotball mot alle de lagene som var i Nord Trøndelag. At det var store problemer innen kretslaget, var laget kjent med. Kretsen arbeidet tungt økonomisk og lagene på Helgeland fulgte ikke opp med å betale lagskontingenten. Halsøy AIL hadde en tid revisorvervet for kretsen. Det var Arne Wulvik. Han skriver i sin revisorrapport 3. nov : Kassabeholdningen skal i følge bøkene utgjøre kr.214,66, men i kasse og verdipapirer forefantes kun kr.136,31. Restbeløpet kr.78,35 er forsvunnet sammen med kassereren. I 1934 ble det første utkastet til klubbmerke laget. Det endelige merket ble godkjent i 1935 og har siden da hatt de samme grunnelementene. Formen har alltid vært den samme med et par ski som krysser en fotball. Halsøy Arbeidsidrettslag og Kulstad IL blir Halsøy Idrettslag Tiden leger alle sår heter det, så i 1939 blir Halsøy Arbeideridrettslag og det før nevnte Kulstad I.L. enige om å slå seg sammen, da under navnet Halsøy Idrettslag. Dette skjedde etter at de to idrettsforbundene i landet slo seg sammen og betegnelsen arbeideridrettslag gikk ut av bruk. Dette førte til en ny giv i idretten på Halsøy. Forhandlinger om en skibakke i Kulstadåsen og tomt til fotballbane på Ollmoen gikk i orden. Nye idrettsgrener kom på programmet, friidrett og miniatyrskyting. Laget oppnådde gode sportslige resultater, Rolf Nygård på ski, Odd Åsland og Asbjørn Stordal i friidrett for å nevne noen. Laget fikk også sin første medlemsavis under navnet Gauken. Det var ei avis som ble skrevet inn i en protokoll av en valgt redaktør og opplest på medlemsmøtene. Møtene ble vanligvis holdt på de to kafeene på Halsøy, Arthur Dalengs Kafé og Hansine Brekkans Kafé. En viktig sak var til behandling i Det var lagets handlingsplan for de neste 5 år, De mest optimistiske mente at de tiltak som kom frem der, kunne gjennomføres i løpet av 3 år. Medlemsavisen Gauken skriver bl.a. : La oss nå her sette opp en liten femårsplan og håpe at den kan være realisert innen 3 år Videre: 1 Først må vi bygge ut og forbedre det vi holder på med, nemlig skibakken. Den må være ferdig i sommer, koste hva det koste vil. 2 Dernest tar vi fatt med å bygge en skihytte. Er lykken god, kan vi ta fatt på denne oppgaven allerede kommende høst. 3 Så må vi snart som mulig se oss om etter en skytebane, for skyting over 50 meter 4 Når neste vår inntrer, ser vi oss etter en høvelig bane. Den må finnes. Det tar selvfølgelig litt tid, men ikke så svært mye heller. Sluttord : Dette er store planer sier de fleste. Ualminnelig og nesten uløselig. Men det er ikke tilfelle. Det er meget lett å løse disse, når en først tar fatt med disse arbeidsstykker, kommer interessen og arbeidsviljen. Den kan nesten flytte berg. 5

9 Klubbrenn fra Hals i 1938 Bak fra venstre: Aksel Sæter, Odd Åsland, Oddgeir Nergård, Egil Rynesli, Rolf Nygård, Asbjørn Stordal, Kåre Srøm, Karl Alsgård, Trygve Alsgård, Henry Henriksen og? Foran fra venster: Jakob Rynesli, Arne Olsen, Henry Kvalfors, Roald Ås, Øystein Holand, Johanes(Dalbekk) Jakobsen og Arne Hals. 6

10 Fotballtur til Sulitjelma (årstall 1936 eller -37) Fra venstre: Johannes (Dalbekk) Jakobsen, Leif Mortensen, Lars Langseth og Johan Olsen, Røyten. Positive tider mot 1940 Det skjedde mye positivt fra 1937 til 1940, en av grunnene var at stridighetene var borte. Nå stod hele befolkningen sammen og det var optimisme for fremtiden for laget. De grunnleggende tiltak for økonomien var fortsatt arrangement av dansefester og basarer. Dansefestene var lik det en senere kalte bordfester. Dvs. at de som deltok hadde kakefat eller smørbrødfat med seg. En ting skilte seg ut fra senere arrangement, nemlig at det kunne ikke arrangeres dansefester uten at det samtidig var skuespill og sketsjer. Dette førte til at en måtte ha personer som både skrev og kunne opptre. Derfor hadde laget også teatergrupper. Forsatt kom det krav fra enkelte medlemmer om å få dekket utgifter de hadde hatt til ski og fotballsko. De mente at det var lagets oppgave å holde slikt utstyr. På en annen side så var ikke økonomien den beste blant medlemmene. Derfor vedtok laget at de som spilte fotball, skulle få utbetalt halv sko-godtgjørelse. Dette vedtaket ble aldri satt ut i livet, for laget manglet konstant penger. Det var mest de første årene for det nye arbeideridrettslaget. Et unntak ble gjort i 1934, da et av 7

11 medlemmene skulle gifte seg og dermed manglet penger. Han fikk utbetalt kr. 2,50, men da var også kassen bunnskrapt. Krigsårene Tyskernes innmarsj i Norge 9. April 1940 satte en støkk i hele idrettsbevegelsen. Da det første sjokket hadde gitt seg, prøvde idretten å holde det gående som før, men det var ikke lett. Men behovet for å markere laget ble sterkere. Det viser kassadagboken. Det ble solgt 16 klubbmerker i tøy, bare noen dager etter tyskernes innmarsj. Aktiviteten i laget sank merkbart, men laget holdt det gående fram til årsmøtet i De eneste idrettsaktivitetene som ble drevet det første krigsåret, var noen klubbrenn, litt skyting i miniatyr og det ble arbeidet litt i skibakken i Kulstadåsen. Laget prøvde å fungere på et vis, men det var særdeles vanskelig. I kassadagboka for mai 1941 kan en lese bl.a : Krans til Konrad Olsens båre, kr. 15,-. Kjøpt brudepresang, kr. 4,-, Premier hos brødrene Nordgård, kr. 5,60. Netto på skyting, kr. 33,- Det siste bilaget som er ført inn er datert 24/ : Kjøpt krans til A Forsjords båre, kr. 5,- Det ble drevet med skyting med miniatyr, helt til mai 1941, men så var det slutt. Tyskerne gav ordre om at alle gevær skulle inndras. Lagets to gevær ble gjemt under bordkledningen på et hus på Åremma. Etter krigen var det ingen som kunne fortelle om den videre skjebne til disse geværene. Oppfordring om idrettsboikott, som ble oppfordret av ledende idrettsfolk i landet, ble fulgt opp av alle i laget. Det ble drevet en del jøssingidrett, det vil si at noen drev litt idrett uten at det var offisielt. Dette var et stort nederlag for okkupantene, som mente at idrettsaktiviteten skulle være som før. Eneste endringen de ville ha var det skulle skje i deres ånd, men det passet ikke ungdommen på Halsøy. Det ble forfall i skibakken og på den militære skytebanen, som laget brukte, men i 1945 gikk lagets medlemmer på med krum hals. Iveren for å drive laget var enda større enn før krigen. Årene mai var Norge fritt igjen. Halsøyungdommen gledet seg over dette på samme måte som resten av landet. Så snart jubelbruset hadde lagt seg, var de i gang med idrettsaktiviteter. Allerede 1. juni var aktivitetene starta igjen. Optimismen og pågangsmotet varte helt fram til Når aktiviteten økte, så økte også utgiftene. Inntektene økte også, for oppslutningen om laget var stor. Alle stridighetene som rådde før krigen, var borte og alle var med, både store og små. Odd Åsland fortsatte der han slapp da krigen kom og fikk flere med i friidrett. Laget kjøpte en eiendom på Ollmoen og begynte med stor iver å bygge en fotballbane. Samtidig startet arbeidet med å utvide skibakken i Kulstadåsen til en 70 metersbakke. Kornelius Hov tegnet og profilerte bakken og søknad om tippemidler ble sendt. Håndball for damer ble en ny idrettsgren og i 1948 ble det startet opp med turn. 8

12 Det ble satset på ungene og framtiden, så det ble dannet en egen juniorgruppe i 1946 med eget styre. Forløperen til denne gruppen, var nok Gutteklubben Kjapp som ble etablert i 1944 av Bjarne Reines, Gjest Horsberg, Ivar Hov og Arnljot Wulvik. Disse utgjorde i alle fall styret i ungdomsgruppa, som gikk under betegnelsen Halsøy IL Guttelag. Som navnet tilsier, at var det ikke plass for noen jenter her, selv om akkurat det var en av grunnene til konflikten i laget Det var stor aktivitet i denne gruppa, bl.a hadde de skøyteløp i bommen på sagbruket og skirenn på Dalenget. Sitat fra Guttelagets lagsavis: Resultater skøyter 400 m klasse m klasse år 1 Arne Pedersen 48,2 1 Gjest Horsberg 48,1 2 Arnljot Wulvik 57,4 2 Bjarne Reines 48,3 3 Jan Daleng 58,0 3 Anton Nilsen 48,6 4 Sigurd Berntsen 1.02,2 4 Torleif Tomassen 1.20,0 5 Svein Sandvik 1.02,3 5 Gunvald Øvsteng 1.33,2 6 Ragnar Almås 1.07,2 Asbjørn Paulsen brøt løpet Gutteklubben Kjapp våren 1944 på Toppen Fra venstre: Bjarne Reines, Ivar Hov, Gjest Horsberg og Arnljot Wulvik. 9

13 Noe av det første som hendte i laget, foruten å komme i gang med idrettsaktiviteter, var endring av klubbmerket. Formen på merket ble beholdt, også ski og fotball logoen, men under navnet Halsøy, der bokstavene AIL var, ble erstattet av en logo av en diskos og på hver side av fotballen ble bokstavene I og L plassert. Noen av logoene som er benyttet Selv om kvinnene ble tatt med i lovene til laget i 1934, så kom de ikke med i idretten for fullt før i De hadde nok alltid vært der, men da mer i en tilbaketrukket tilværelse som kaffekokere og for å lage gjenstander til basarer. Men kvinnene ville være med i idretten også. De startet i 1945 som ei damegruppe, men alt i 1946 var den forandret til håndballgruppe. Og de neste fem årene ble de flere ganger kretsmestere i håndball og de var også aktive innen andre idretter, som ski og friidrett. Damelaget i håndball på utflukt til Paradisbukta, Fustvatnet (årstall 1946 eller -47) Bak fra venstere: Klara Nygård og Marta Åsland Tverå Sittende fra venstere: Asbjørn Daleng, Torlaug Daleng, Magnhild Nergård Rikartsen med datteren Unn, Harry Tverå 10

14 Liggende fra venstere: Rolf Daleng, Sonja Nygård, Bjørg Randal, Jorun Hov Dorp og Liv Åsland Sandnes Marta Åsland, Dagfrid og Jorun Rynesli var gode sprintere i friidrett. Marta sto på en 3. plass og Dagfrid på en 8. plass og Jorun på en 17. plass på en liste over de beste oppnådde resultater på Helgeland på 60 meter løp. Interessen rundt laget fra 1945 til 1950 skyldes en stor del damehåndballen, gode friidrettsresultater og fotballaget som gjorde det sportslig bra. Den som fikk mest oppmerksomhet var Gunnar Bjørnsti i langrenn. Han oppnådde svært gode resultater som vakte begeistring langt utenfor laget. Gunnar fikk opp skiinteressen i laget og mange fulgte i hans spor, selv om de aldri kom så langt som han. Det kostet å ha et slikt talent. Gunnar ønsket å konkurrere med de store gutta. Han tar dette opp med styret i 1950, men styret måtte innse at kassa var tom og det var lite de kunne gjøre for å beholde han. Dette var slutten for Gunnar Bjørnsti i Halsøy I L. Hoppsporten var særdeles populært blant ungene i laget og det var små hoppbakker overalt i Halsøyområdet. Spesielle bakker var Hesingbakken, Dalengbakken og 30 meteren. I storbakken i Kulstadåsen ble det i 1947 holdt et stort propagandarenn med deltakelse av noen landets beste hoppere, bl.a av Arnfinn Bergmann. Lagets allsidige idrettsmann, Odd Åsland ble her nr. 5. Odd Åsland i flott svev i 30 meteren, året er årene Den optimismen som var i laget fra 1935 til 1949, tok ikke laget med seg inn i 50 årene. Dette skyldes i store trekk at de som hadde vært med siden 1935, ikke lengre hadde overskudd av krefter til å fortsette og ungdommen reiste ut for å få utdannelse eller arbeid. 11

15 Det gikk så noenlunde fram til 1954 og det dukket også opp nye idrettstalenter En av disse var Terje Hansen i hopp. Han fikk 2. plass i Sjåmorennet og 2. plass i Granerennet i Videre ble han kretsmester i juniorhopp i Samme år deltok Sonja Nygård og Willy Hansen i kretsmesterskapet i friidrett for jenter og gutter på Kippermoen og her ble Sonja kretsmester i sprint på 60 meteren. Resultatet til Sonja var så bra, at det ble lagt merke til i friidrettskretsen og en representant fra forbundet og en fra kretsen meddelte sin ankomst til laget i 1955 for å overrekke Sonja en plakett På den tiden var det nesten ikke aktivitet i laget, men styret klarte å lage en verdig ramme rundt utdelingen. Fra Norges Friidrettsforbund side, ble det utrykt beundring over at et slikt lite idrettslag, kunne få fram en slik friidrettstalent. Dette førte videre til at forbundet i 1955 sendt laget som gave 10 stk. øvingshekker, med lykkeønsker om fortsatt framgang. Men det ble ikke ny giv i laget av dette. Hekkene ble ikke en gang utpakket og de forsvant i lag med mange eiendeler og papirer da et hus ble jevnet med jorden med bulldoser på Halsøy i årene. Beslutningen om å legge laget midlertidig stilt i 10 år, ble vedtatt av styret i Problemet var at laget hadde en bankgjeld på fotballbanen på Ollmoen på kr. 500,-. To av lagets medlemmer bød seg til å innløse gjelden og til gjengjeld skulle de etter inngått kontrakt, få benytte banen til hva som helst i denne perioden, bare at eiendommen ikke ble forringet. Det skulle gå hele 20 år, før laget var skikkelig i gang igjen. Den stille perioden, 1958 til 1978 Fra 1958 til 1978 var det ingen idrettsaktivitet i laget. Det styret som satt i 1958 fungerte på et vis helt til restarten av laget. Det vil si, at de var der for å ivareta lagets interesser i forbindelse med lagets eiendom på Ollmoen. Det var bl.a jordskifte for gårdene i Kulstaddalen, som også berørte lagets eiendom på Ollmoen. Eiendommen var avlang lik arealet på en fotballbane, men fikk en mer firkantet form slik den er i dag. Kraftlaget bygde kraftlinjer, som også berørte lagets eiendom. Eiendommen ble også brukt som lagringsplass for materiell i.f.m. bygging av Natoanlegget på Vardefjell og som helikopterflyplass. Laget hadde også en danseplatt i Åsnæva, men her ble det ikke betalt tomteleie til grunneieren på kr. 25,- pr. år, så danseplatten tilfalt grunneieren. Andre eiendeler som fotballer, spyd, diskos, kule og hekker som var lagret i et hus på Halsøy, forsvant da huset ble revet. Også en del protokoller og premier gikk samme vei. I 1958 var det nesten ikke ungdommer igjen i Halsøyområdet. Nesten ingen bygde hus og ingen flyttet til området. Det var Gildevangen kommunen satset på. Men noen ungdommer var det og de som ville drive idrett og være i et aktivt idrettslag, meldte seg inn i Mosjøen IL, F.K. Trim 58, Olderskog IL og Drevvatn IL. 12

16 Da kommunen vedtok at Hals, Breimoen og Kulstadlia skulle utbygges, ble det etter hvert mange ungdommer i Halsøyområdet. Hals før utbyggingen til boligfelt I 1977 var utbyggingen i Kulstadlia startet 13

17 1978, en ny tid startet i laget En del ungdommer hadde i den tiden aktiviteten var nedlagt, trent fotball på den gamle militære skytebanen og det var noen av disse som tok initiativet til å få aktiviteten i laget i gang igjen, bl.a. Sverre Kulstad, Roar Nygård, Gunnar Daleng og Asle Kvandal. De sammenkalte til folkemøte på Toppen for å lodde stemningen for restart av Halsøy IL. For sikkerhetsskyld hadde de ordnet det slik at de skulle starte en fotballklubb, dersom det ikke lykkes med å få aktiviteter i gang igjen i Halsøy IL. Men de hadde tatt sjansen på at laget skulle restartet, så de hadde på forhånd meldt laget restartet til Norges Idrettsforbund. Videre hadde de søkt Fotballforbundet om å få delta i serien fra og med sesongen Det ble et aktivt idrettslag. Det var fullt i møtelokalet på Toppen denne søndagen den 29/ og en enstemmig forsamling vedtok restarten. Det ble også vedtatt at laget i første omgang skulle ha ski på programmet i tillegg til fotball. Det gikk greit å få valgt hovedstyre, fotballutvalg og skiutvalg. Kasserer Asbjørn Daleng Leder Alfred Strand Styremedlem Einar Soløy Sekretær Reidulf Hov HovHov Styremedlem Asle Kvandal Restarten av laget i 1978 minner ikke så lite om starten etter krigen i Det ble en enorm oppslutning i Halsøyområdet og første året fikk laget over 300 medlemmer. Styret gikk på med krum hals og behandlet hele 95 saker første år. Av de største sakene, var det ønske om en idrettsplass på Leira, idrettshall i Stiberget og eget klubbhus som tok mest tid. De vedtok også å bygge ut lagets eiendom på Ollmoen til skianlegg for langrenn, men også idrettsaktiviteten var stor. I 1979 gikk det første sykkelløpet, Marka Rundt av stabelen. Det ble også påmeldt hele 5 fotballag i serien og skigruppa arrangerte 3 skirenn og hadde løpere med i lysløypekarusellen. I 1980 ble det etablert ei trimgruppe, som også hadde turn på programmet, senere ble trimgruppa omgjort til turngruppe. Det ble også opprettet ei bordtennisgruppe og ei økonomisk støttegruppe. I mai 1981 går lagets første turmarsj av stabelen. Den fikk navnet Åremma Rundt. Laget engasjerte seg også i arbeidet med å få opparbeidet lekeplasser i området og inngikk et samarbeid med Mosjøen IL om lysløype på Ollmoen. Det ble satt i gang rydding og planering på Ollmoen og laget gikk til innkjøp av en brukt buss. 14

18 Fra turmarsjen Saftstasjon på Formoen som blir betjent av Asbjørn og Merethe Sæther samt en ukjent. En tørst Lars Estensen ankommer. Idrettsaktiviteten forsatte i 1982-, da ble sykkelgruppa startet. Laget anskaffet seg ei hvilebu til en pris av 5000,- som fungerte som kontor og møterom for styret og gruppene. Den ble plassert ved Stiberget og en periode ved renseanlegget på Leira. Året 1982 ble innledet med nordvest storm, som tok kontorbua og gjorde skade som ble taksert til kr ,- og fikk utbetalt denne forsikringssummen. Hvilebua ble satt i stand og fungerte på forskjellige vis for laget i mange år fremover til 1985, mange tiltak iverksettes I året 1983 ble det satt i gang full utbygging av Ollmoen. I den forbindelse ble det tatt opp et lån på kr ,-, som skulle betales tilbake når tippemidler forelå. Det var visse krav som måtte oppfylles for at anlegget skulle være berettiget til tippemidler, bl.a skulle det være ei smørebu. Laget bestemte da at smørebua skulle bygges som en mangekantet danseplatting, slik at en også la en mulighet for at anlegget kunne gi inntekter. 15

19 Ollmoen oktober 1986, utbyggingen av anlegget startet i 1983 Klubbens skisponsorer i 1986 Klubbavis, kurs og kontortid I dette året (1983) ble det vedtatt at laget skulle gi ut en klubbavis og første nummer kom ut våren 1983 og fikk navnet Halsøy Sporten Jentene i laget begynte også å røre på seg dette året. De hadde fotballsamling på Landbruksskolen og hele 26 jenter møtte opp. Til den tid, hadde de mest interesserte jentene spilt fotball i lag med guttene. Bussen til laget, som var utleid til Mosjøen Svømmeklubb, fikk motorhavari i Trøndelag 1984 ble innledet med stor kursvirksomhet i laget. Sykkelgruppa begynte å vise muskler og hadde vist seg fram i utlandet. De kom hjem i fra et ritt i Italia med en pokal til en verdi av 2000,- kroner. De viste seg også fram her i landet, da de fikk sine første Nord Norske 16

20 mestere. Laget investerer i aksjer, i det de kjøper 2 aksjer i Kippermoen kunstgressbane. De flytter også ut av kontorbrakka og leier seg inn i det gamle posthuset på Halsøy, som Halsøy Samvirkelag eide. Kontorbua blir flyttet til Ollmoen og fungerte der som tidtakerbu helt fram til Alfred Strand trekker seg etter 6 år som leder av laget. Det ble Roar Nygård, som overtok ledervervet etter Alfred i Det var på en tid laget hadde mange baller i luften. Det ble ansatt en forretningsfører i samarbeid med Arbeidskontoret for å avlaste det sittende styre og tillitsvalgte i gruppene. Laget sier opp forretningsføreren i mars, da de ikke er fornøyd med vedkommendes arbeid for laget. Det ble satset stort på å utdanne ledere i laget i form av kursvirksomhet. Laget legger også inn anbud for å kjøpe det huset der de selv er leietaker, så i mai kjøper laget eiendommen Utsyn av Halsøy Samvirkelag for kr ,- og leier ut lokaler de selv ikke bruker. Seniorlaget i fotball arrangerer konsert med Åge Aleksandersen i juli og i hovedstyret arbeides det med lagets handlingsprogram. Årsmøtet går i mot kommunens planer om å bygge idrettsanlegg på Kulstad, men vedtar lagets første handlingsprogram. I 1986 arrangeres Barneidrettsuka for første gang. Det ble forløperen til senere arrangementet Halsøydager. Sykkelgruppa bytter ut bussen med en som er nyere og laget pusser opp klubbhuset og lager toaletter i første og andre etasje. Det gis ut 4 nummer av Halsøy Sporten dette året. 1986, en milepel På årsmøtet får medlemmene en gladmelding; kommunen har gjort vedtak om at idrettsplassen skal ligge på Leira. Roar Nygård tar et år til som leder. Kommunen vedtar i 1986 at idrettsanlegget på Halsøy skal ligge på Leira Man får tydelige assosiasjoner til bildet av hvor navnet Leira kommer fra 17

21 Årets valgkomité blir allerede aktivisert i februar Styret bevilger kr.5000,- til fane/banner og det blir gitt ut en informasjonsbrosjyre i farger, som markedsføring og informasjon om laget. Det kommer forslag om opprettelsen av ei basketballgruppe. Styret arbeider med ansettelse av fast personell og laget vedtar også regler for hedersbevisning for lang og tro tjeneste for laget. Styret blir utfordret til fotballkamp mot pikelaget og kampen ble spilt St.Hansaften på Ollmoen. Det samme pikelaget vant Kippermoen Cup i 1987 og fotballgruppa stilte for første gang oldboyslag i serien. Sykkelgruppa arrangerer Nord Norsk Mesterskap og fikk selv hele 9 mestere. Turn deltok for første gang med en tropp på landturnstevnet. Arve Jakobsen oppnådde statuetten for idrettsmerke, som den første etter restarten av laget. Skigruppa hadde deltakere i hovedrennet for Nord Norge og deltok også i Ungdommens Holmenkollrenn. Årsmøtet godkjenner start av basketgruppe og at skigruppa overtar ansvaret for driften av Ollmoen. Nye ledere i 1988 og 1990 Reidulf Hov overtar klubba og sitter som leder fra 1988 til Styret vedtar å være med på idrettsforbundet storsatsing, Idrettslaget i Sentrum som gikk under betegnelsen ILIS opplegget. Dette førte til en helt ny arbeidsfordeling og organisering i hovedstyret og gruppestyrene. Damelaget i fotball reiser til Danmark for å delta i Dana Cup og på Halsøy markerer idrettslaget at det var gått ti år siden laget ble restartet. Avsluttningsoppvisning på Ollmoen av barneidrettens turngruppe i 1989 Som leder hadde Roar Nygård gjort det nybrottsarbeidet som skulle til for at barneidrettsgruppa kom i gang i januar Dette var også et produkt av ILIS satsingen og det første styre i den gruppa bestod av medlemmer i fra de forskjellige grupper i laget. 18

22 To ungdomselever, Maria Selfors og Karina Fagereng tar Halsøy IL som særoppgave på ungdomsskolen. I styret går diskusjonen om å organisere laget til en allianseklubb. Dette vil innebære at de forskjellige grupper i laget blir klubber med egne styrer og økonomisk ansvar med hovedstyret som en overbyggende organisasjon, med særlig ansvar for det de forskjellige klubbene hadde felles. Dette var nye tanker. På det tidspunktet var det bare kjent at Vålerenga IL hadde gått inn for en slik modell. Det var en del betenkeligheter innen laget, men på en annen side hadde laget hatt samme organisasjonsform helt fra 1920, så nytenking skadet ikke mente flertallet i styret. Reidulf overlater styringen til Tor Sæter i 1990 og han får laget inn i en dialog om å organisere laget til en allianseklubb. Han setter også nestleder, Eli Skintveit, i gang med planer om nytt klubbhus på Leira. Lagets første kvinnelige leder og Allianselagmodellen iverksettes Da Eli Skintveit overtar ledervervet i 1991, er hun den første kvinnelige leder i laget. Hun får et vedtak på at Halsøy IL, etter modell av Vålerenga IL, skal være et allianselag for Halsøy Fotballklubb, Halsøy Sykkelklubb, Halsøy Turn, Halsøy Ski og Halsøy Basket. Som allianseklubb skal Halsøy IL ivareta klubbenes ansvar for barneidrettsopplæring, mosjonsidrett, klubbhus og idrettsanlegg. Hun får videre også godkjent tegningene til nytt klubbhus. Bygging av klubbhus Så alt er klart til igangsetting, da Jan Øystein Nilsen påtar seg ledervervet i Byggingen av klubbhuset tok mye av tiden for styret, men med Reidulf Hov og Torbjørn Strandheim som byggeledere og stor dugnadsinnsats fra klubbene, ble klubbhuset ferdig i løpet av ni måneder. Da bygget var ferdig viste byggeregnskapet kr ,- i overskudd. Det kom av at laget fikk tilskudd til huset fra kommunen og salg av det gamle klubbhuset til en god pris, som i sin helhet skulle gå inn i prosjektet. 19

23 Bygging av klubbhus på Leira startet i Byggetid med stor dugnad: 9 måneder Samtidig skjedde mye på idrettsfronten også. Småpikelaget i fotball tok første napp i en vandrepokal i Kippermoen Cup og fotballklubben fikk et nytt skudd på stammen Halsøy FK Handikaplag. Seniorlaget spilte en divisjon høyere, etter opprykk fra 6. Divisjon. Junior damer i fotball ble kretsmestere i Nordland, da de slo Grand Bodø med 3-1. Fotballklubben Trim i Mosjøen opphørte som lag i Laget besto bare da av et damelag og styret i Trim vedtok å slutte seg til Halsøy IL. I 1994 var klubbhuset ferdig og det ble offisielt åpnet 16. mai. Småpikelaget tok sitt andre napp i vandrepokalen og kom til kvartfinalen i Norway Cup, mens dugnaden forsatte på Leira, nå med utenomhusanlegget. Halsøy Idrettspark slik det fremstår i jubileumsåret; klubbhus, en stor bane og tre ballbinger, alle med kunstgress. Et treningsfelt med naturgress tilhører også området. 20

24 Ollmoen skianlegg fikk sin oppussing og det ble inngått kontrakt med en festeeier om bruk av anlegget på sommerstid. Lagets andre kvinnelige leder tiltrer På årsmøtet i 1994, overtok Wenche Solli klubba, som den andre kvinnelige leder av laget. Hun ledet markeringen av lagets 75 års jubileum, med forskjellige idrettsarrangement. Selve bursdagen ble feiret den 27. mai med gratis bløtkake til alle på klubbhuset. Samme dag arrangerte turngruppa kretsturnstevne, et stevne som samlet mellom 250 til 300 turnere på Kippermoen. Endringer de siste 15 årene De neste 15 år i laget, ligger nært opp til dagens drift og er lettere å huske. På disse femten årene har det skjedd endringer i laget. Halsøy Sykkelklubb, Halsøy Basket og Halsøy Turn eksisterer ikke lenger. Sykkelklubben ble startet opp på nytt, da som egen klubb utenom alliansen. Halsøy Ski har et godt samarbeid med den nye klubben. Om det var dannelsen av allianselag som gjorde at Halsøy Turn og Halsøy Basket opphørte sin aktivitet, er vel usikkert. Det var vel heller at de som stod i fronten i disse klubbene ikke hadde mer overskudd til å drive videre. De klubbene som er igjen, Halsøy Fotball og Halsøy Ski har med årene vokst seg stor og driver godt, det vises godt på Leira med det flotte kunstgressanlegget og alle de fotballagene de har i drift. Det samme gjelder Halsøy Ski, som bl.a. engasjerer over 200 unger på hvert Ollmorenn og som har fått et flott anlegg på Ollmoen. Reidulf Hov

25 Ledere i laget fra 1920 til

26 Halsøy IL i dag og den nære fortid Daglig leder i Halsøy Halsøy IL - Allianselag ønsket i forbindelse med et pilotprosjekt fra år 2000, å ansette en person i et engasjement som daglig leder på heltid for inntil 2 år, med mulighet for fast ansettelse hvis man oppnådde tilfredsstillende resultater. Stillingens innhold var bl.a. ideutvikling og iverksetting av inntektsbringende tiltak, drift av klubbhus og planlegging/ koordinering av sportslige aktiviteter, Under forutsetning av tildeling av prosjektmidler skulle vedkommende også koordinere og legge til rette for ulike barne- og ungdomsaktiviteter i nært samarbeid med klubbmedlemmer, andre lag og Vefsn kommune. Utgiftene til daglig leder hadde følgende fordeling: Fotball- 60%, Alliansen- 36% og Ski- 4%. Fordelingen ble gjort ut i fra hvor Daglig leder hadde mest aktivitet. Den ble Halsøy IL for første gang arbeidsgiver, og Per Arne Tøgersen ble ansatt som daglig leder. Tøgersen ble fast ansatt etter prosjekttiden på 2 år, og sa opp stillingen som daglig leder den I tillegg til arbeidsinstruksen hadde daglig leder arbeidet med Millenium ungdomsklubb, klubbutvikling, flere store arrangementer/fester, sponsorer/samarbeidsavtaler, hallprosjekt/kunstgressbane i tillegg til å arrangere flere turneringer. Halsøy IL -Allianselag I 2007 vedtok Halsøy IL Alliansestyret at anlegget på Halsøy skal hete Halsøy Idrettspark, og at fotballbanen skal hete Halsøy Kunstgressbane. Oppgradering av anlegget pågår stadig, og i 2010 ble det satt opp gjerde mot nordsida av anlegget, og ballfangernett skal opp bak målene på 11`er-banen. Klubbhuset har blitt pusset opp, og skal bli mer attraktivt for bruk av klubbens medlemmer. Allianselaget har også overtatt ansvaret for HC-laget fra Halsøy IL -Fotball. Klubben forsøker også å være aktiv når det gjelder bruk av Internett som en informasjonskanal. Halsøy IL har en felles portal Alliansen, Ski og Fotball har herifra sine egne nettsteder basert på samme profil og plattform som de drifter hver for seg. Halsøy IL Ski Halsøy IL Ski hadde bare arrangementet Ollmorennet på midten av 90-tallet og fram til Halsøy IL Ski overtok da lysløypa på Ollmoen fra Mosjøen IL Ski. De fikk med tippemidler som Mosjøen IL Ski hadde søkt om tidligere. Tippemidlene ble brukt til å bytte lys, legge nye stikkrenner og grøfting langs traseen i lysløypa. Organisert trening kom i gang rundt 2002 ved John Peter Garnes og Tor Arne Sveli. Halsøy IL søkte om kretsrenn, og begynte å arrangere Halsøy-skøyt`n, som er et sprintrenn i skøyting. 23

27 Halsøy skøyt`n Geir Myrflott (stående) og Frank Vollan har ansvaret for at starten går som den skal Utdanning av trenere begynte i 2005, og Halsøy IL hadde følgende trenere som ble autoriserte trenere i perioden : Trener 1: Frank Vollan. Trener 2: Geir Pedersen. Trener 3: Trine Bukten, Elin Abelsen og Tor Arne Sveli. Fra 2006 begynte et samarbeid mellom klubbene Kjærstad IL, Drevja IL, Mosjøen IL, Herringen IL og Halsøy IL. Det ble startet opp lysløypekarusell der alle klubbene arrangerer hvert sitt skirenn i løpet av vinteren. Dette har blitt en stor suksess, og vi har allerede fått gode løpere i flere av årsklassene, i tillegg til at bredden er blitt større. Halsøy IL Ski har 2 treningsgrupper etter alder. I tillegg samarbeider klubbene om enkelte treninger. I 2009 investerte Halsøy IL Ski i både ny tidtakerbu og ny skuter for oppkjøring av løyper. Anlegget på Ollmoen har med dette fått et betydelig løft. Det er også planer om å bygge en større garasje/ smørebu for å gjøre anlegget enda mer attraktivt. Halsøy IL Ski har hatt ansvaret for arrangementene Marka rundt som er et sykkelarrangement, og Åremma rundt som er en turmarsj. 24

28 Den nye speaker-/tidtakerbua ble klar til bruk på Ollmorennene i 2010 Halsøy IL Fotball Høsten 2004 var Halsøy IL Fotball i gang med å planlegge bygging av kunstgressbane på Halsøy. Idrettsrådet, med styrets leder Morten Isaksen, ønsket å satse på et kraftigere oppvekstmiljø på Halsøy, og ønsket å realisere et hallprosjekt på Halsøy med mulighet for flere aktiviteter som håndball, tennis, basketball, innebandy, squash og badminton, i tillegg til å kunne brukes til arrangement for næringsliv og lokalbefolkning. Idrettsrådet ønsket å omdøpe Tennishall Kippermoen til Flerbrukshall Halsøy. Halsøy IL var meget positiv til utspillet, men ønsket å prioritere en kunstgressbane før en flerbrukshall. Halsøy IL søkte om å få bygge en kunstgressbane 11`er, og 3 små baner, binger, for 5`erfotball, og ønsket å starte byggingen i Midlene kom i 2006, og Halsøy Kunstgressbane og bingene ble offisielt åpnet , etter en formidabel innsats av Vefsn kommune ved John Peter Garnes, Daglig leder i Halsøy IL Per Arne Tøgersen og dugnadssjefen Hans Gunnar Otervik med dugnadsgjengen, og spesielt Eskild Thoresen og Eirik Båtstrand. Fotballaktiviteten på Halsøy har økt jevnt og har fått et betydelig løft etter at kunstgressbanen og bingene ble ferdige. Særlig er det gledelig at aktiviteten blant jentene er så stor, og pr. 2009/2010 er det flere jenter enn gutter som spiller fotball i Halsøy IL. Jenteprosjektet, som er støttet av Sparebank 1 Nord Norge, og som ble startet av Halsøy IL, er nok noe av årsaken til dette. Her har Halsøy IL både utdannet jentespillere med leder-/ trenerutdanning, og i tillegg reist på turneringer med jente-/ damelaget. Dessuten har 25

29 damelaget gjort gode resultater i 2. divisjon og på turneringer, og jentelagene har fått et betydelig sportslig løft. Halsøy IL Fotball arrangerer hvert år Møbelringen Cup. Dette arrangementet er etter hvert blitt en tradisjon som samler mange unge spillere hvert år på vårt fotballanlegg. Møbelringen Cup Spillere slapper av mellom kampene Fv: Mikkel Hjørnerød, Vetle Bukten Bjerkeseth, Fredrik Kvalfors, Daniella Skotnes, Siri Gluggvasshaug, Emil Næstby, Melissa Leer, Espen Bjørnå, Tobias Hoff. Det er også verdt å nevne at i jubileumsåret ble en av våre jentespillere, Nora Friis Vollan utvalgt av Norges Fotballforbund sammen men 16 andre spillere i Norge i alderen 14 til 16 år til å delta og være fotballambassadør i "Norway -Middle East Girl s Football Festival". Festivalen er i byen Amman i Jordan. Her skal man i en uke både spille og trene fotball sammen på multinasjonale lag, men viktigst er å skape forståelse og vennskap på tvers av kulturer og landegrenser. Ledere i laget fra 1991 og til i dag Årstall Halsøy IL - Allianselag Halsøy IL - Fotball Halsøy IL - Ski 1991 Eli Skintveit Tor Sæter Per Fredriksen 1992 Eli Skintveit Per Fredriksen 1993 Jan Øystein Nilsen Per Fredriksen 1994 Wenche Solli Einar Thorvaldsen Per Fredriksen 1995 Wenche Solli Einar Thorvaldsen Hallvor Nordstoga 1996 Wenche Solli Einar Thorvaldsen Roger Lisø 26

30 1997 Wenche Solli Einar Thorvaldsen Roger Lisø 1998 Knut Olav Røstad Per Arne Tøgersen Unni Norum 1999 Knut Olav Røstad Per Arne Tøgersen Unni Norum 2000 Knut Olav Røstad Siril V. Nilsen, Jill Unni Norum Lynghaug, Bjørg Hestvik 2001 Bård Svendsen Knut Petter Torgersen Knut Skar 2002 Bård Svendsen Knut Petter Torgersen Knut Skar 2003 Monica Moen Arve Smedseng Knut Skar 2004 Monica Moen Arve Smedseng Knut Skar 2005 Monica Moen Knut Bogfjellmo Åsa Hellem 2006 Monica Moen Lars Johan Dyrhaug Åsa Hellem 2007 Jostein Wie Linda Lian Åsa Hellem 2008 Jostein Wie Linda Lian Åsa Hellem 2009 Magne Krutnes Wenke Friis Åsa Hellem 2010 Magne Krutnes Rolf Jøran Forsmo Åsa Hellem Halsøy skøyt`n Fv: Ingrid Hellem Nygård, Matilde Øyen Garnes, Mariell Leer og Ane Bukten Bjerkeseth 27

31 Æresmedlemmer i Halsøy IL Fra venstre: Per Arne Rynesli, Berit Strandheim, Alfred Strand, Sverre Kulstad, Johan Kulstad og Reidulf Hov. Roar Nygård er også æresmedlem, men var ikke til stede da bildet ble tatt. Halsøys seniorlag i fotball. Trolig tatt under et festlig samvær for idrettslaget på Drevjahuset- muligens i 1980, altså 2 år etter restarten. Bakerst fra venstre: Reidar Kvandal, Hugo Carlson, Asle Kvandal, Harald Mortensen, Roar Nygård, Sverre Kulstad, Odd Eide. Foran fra venstre: Tor Sæther, Asbjørn Sæther, Frank Rødal, Torgeir Daleng, Tore Sivertsen. 28

32 Halsøy IL takker for de første 90 årene og ser med optimisme frem til 100 års jubileet i 2020 Støtt den frivillige dugnadsinnsatsen som gjøres for barn og ungdom i lokalmiljøet ved å bli grasrotgiver! Er du registrert spiller kan du gi 5% av alt du spiller for til HALSØY-IL uten at det koster deg noen ting eller går ut over dine fremtidige gevinster. - Kommisjonæren vil hjelpe deg å bli grasrotgiver for Halsøy IL Allianselag - Vårt organisasjonsnummer er: På forhånd, TAKK FOR STØTTEN! 29