NR MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 56. ÅRGANG

Transkript

1 NR MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 56. ÅRGANG VELKOMMEN TIL KVERNMODAGEN 1. JUNI 2008

2 St. Georgs Gildene i Norge Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Tlf tirsdag og torsdag kl Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post:: stgeorg@frisurf.no Konto nr. St. Georgs Gilde i Norge: Konto nr. St. Georgsfondet: Landsgildemester Olav Balle, Karen Bachsvei 9, 1540 Vestby Tlf ,. Mob e-post: boa@skogoglandskap.no Viselandsgildemester og Internasjonal sekretær Karin R. Thompson, Kruttmølleveien 14, 1414 Trollåsen. Tlf e-post: pethomps@online.no Landsgildekasserer Bjørn Haraldsen. Sondreveien Oslo Tlf e-post: sondreveien@hotmail.com Styremedlemmer Toril S. Nicolaysen. Svenskerud 59, 3408 Tranby Tlf e-post: torilsn@lifi.no Thormod Myhre, Lilleteigen 6, 6300 Åndalsnes. Tlf E-post: thormod@myhre.tv Egil Hultin, Hyllelia 24 A Kristiansand Tlf E-post: hulti@online.no Speiderforbundenes representanter KFUK-KFUM: Grethe Baustad, Ospelia Hagan. Tlf e-post: gbaustad@online.no NSF: Christen A. Larsen, Galtenesveien Frekhaug. Tlf E-post: christen.larsen@speiding.no Gildesekretær Betten Gundersen. Flesåsveien 8, 0860 Oslo Frimerkebanken Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen Tlf , e-post: per.johannessen@bio.uib.no Redaktør dette nummer Arve Urlin, Engaveien 42, 2010 Strømmen Tlf E-post: til St. Georg: st.georg@runbox.com Alle endringer av adresser sendes til gildekontoret. Manus stopp: Nr august. Layout: Trykk: Rødsten Trykkeri A/S 1450 Nesoddtangen GNISTEN Våren skal være her selv om vinteren har vansker med å slippe taket. Dagene er imidlertid blitt merkbart lengre og vi går mot lysere tider. Her jeg sitter, ser jeg at vårens under nok en gang er på vei. Knoppene spretter på trærne og snart står landet på ny i en grønn flor. Dette med at knoppene bryter ut til blad gir meg assosiasjoner til den tittelen jeg har gitt denne lederen GNISTEN. Vi har akkurat gjennomført noe nytt i gildesammenheng. Det har i begynnelsen av april vært holdt en samling for Distriktsgildemestere rett utenfor Oslo. Her ble gnisten tent for den ekspansjon Gildebevegelsen skal igjennom for å nå de mål som ble vedtatt på siste Landsgildeting i Søgne. Disse målene er som kjent; at vi i 2013 skal være 100 aktive gilder i Norge med 1900 aktive medlemmer. Som delmål er det vedtatt at det i 2010 skal være 95 aktive gilder med 1700 medlemmer. Bryter vi ned disse tallene er det ikke stort verre enn at hvert distrikt må starte et nytt Gilde innen Jeg vet at gnisten er tent og at det er mange distrikter som allerede er godt i gang med dette arbeidet. Den samling for Distriktsgildemestere som ble avholdt på Mastemyr utenfor Oslo viser klart at Landsgildeledelsen tar distriktene på alvor. Landsgildeledelsen forsøker å gjøre det den kan for at vi skal lykkes med det ekspansjonsarbeidet som nå er satt i gang. Kostnadene for denne samlingen ble dekket av Landsgildeledelsen og det var derfor sørgelig å se at enkelte sentrale distrikter ikke hadde sett seg mulighet til å sende en representant til denne samlingen. En skikkelig gnist ble tent på dette møtet både fysisk og i overført betydning. Vi som var tilstede fikk et skikkelig påfyll av ideer for å få gjennomført de utfordringer vi står over for. Her var samlet et godt knippe fagfolk utenfra og innenfor Gildebevegelsen for å hjelpe distriktene til å stå best mulig rustet for rekrutteringsarbeidet. Nå er det viktig at gnisten sprer seg slik at vi kan få det til å flamme opp i distriktene og videre ned på Gilde nivå. De Distriktsgildemestrene som var samlet fikk blant annet en oppgave i nettverksbygging som de skulle fortsette med hver og en, for så å komme med en tilbakemelding på Gildemestermøtet på Sanner i september. Det er derfor viktig at hver og en i sitt Gilde griper fatt i denne utfordringen via sin Gildemester til Distriktsgildemester. Da er vi sikker på at vi vil greie utfordringene som står foran oss. Det kom frem på Mastemyrmøtet at vi må bli mer synlig overfor speiderne. En måte å gjøre dette på er å delta som Gilde medlemmer på speider leirer. St. Georgs Gildene deltok på forrige landsleir med Hotelt, et overnattingstilbud for besøkende til Landsleiren på Ingelsrud i Også for neste Landsleir i Åndalsnes har St. Georgs Gildene fått forespørsel om å drive Hotelt. Dette har Distrikt 1 svart positivt på og planleggingen er allerede i gang sammen med NSF for å få dette til. St. Georgs Gildene fikk mye positiv PR av Hoteltet forrige gang og vi ser frem til å kunne eksponere oss mot speidere, speiderledere og speiderforeldre også i I utgangspunktet var det Distrikt 1 som skulle drive Hoteltet, men det er allerede kommet henvendelser 2 ST. GEORG NR

3 fra enkeltpersoner og andre distrikter om de kan få lov til å delta og hjelpe til. Dette er fantastisk og viser at Gilde ånden i høy grad er levende og at folk gjerne vil støtte opp om Gildearbeidet. Påmelding til Gildemestermøtet på Sanner er satt til 6. juni. Det er i år ekstra viktig at alle Gildene tar seg råd til å sende sine Gildemestere eller i det minste en representant til dette møtet. På møtet vil det vil en oppfølging av det arbeidet som ble startet på distriktsplan på Mastemyr møtet. Jeg er sikker på at hvert enkelt Gilde vil finne det matnyttig å møtes, slik at GNIS- TEN som nå er tent, skal kunne slå ut i full flamme. Det koster jo litt å delta, men vi må alle investere litt for at St. Georgs Gildene i Norge skal vokse og være det uformelle inkluderende nettverket vi ønsker, for voksne bygget på speiderverdiene,. En riktig god sommer ønskes alle Gildemedlemmer og vel møtt til Kvernmoendagen 1. juni og Gildemestermøte på Sanner 13. september og ellers hvor Gildemedlemmer møtes. Thormod ette er noen betraktninger om D gilder og hvorfor gilder? De fleste av oss har vel vært speidere og fått mye gjennom det. Så har vi fått barn og fulgt dem på speiderveien. Men så nå er barna blitt voksne og har fløyet av redet. Det blir bedre plass hjemme og ikke fullt så hektisk lenger. å kan vi begynne med gilde N tenker man. Det er blitt foreslått før, men da var alle så opptatt så det ble det ikke noe av. Ja, så begynte vi da. Noe uforberedt kanskje, men kom fort sammen med andre etablerte, på Landsgildestevner, rundt om i Skandinavia og videre rundt i den store verden. Vi hørte hvordan andre arbeidet og ble ofte imponert over det. Kanskje mest over danskene der mange gilder har sine egne gildehaller og et medlemstall på seksti i hvert gilde. en så begynte jeg å tenke litt. M Hvis det er seksti stykker i et gilde og en er borte, vil en merke det da? Og hvis denne ene var et stillferdig lite vesen som ikke gjorde så meget av seg, ville en da merke det om det ble borte to, tre eller fire ganger også? Eller ville det først bli oppdaget da en leste dødsannonsen? m ikke så galt. Hvor ofte kommer et medlem til med Fem O minutter St. Georg i et stort gilde? Hvert femte år? Og hvis den sjenerte ikke våger det da, vil det ikke være litt for lett å spørre en mer utadvendt type å ta det for seg? Den greie tøffe gjør det, lett og lekende og slår den forsakte enda lenger ned i støvlene. en så var det noe jeg likte M enda mindre. Jeg hørte en si: «Gildene må i alle fall ikke bli koseklubber.» Hvorfor ikke det? De fleste av oss gildemedlemmer er meget godt voksne. Mange av oss har vært speidere, patruljeførere og troppsledere. Vi har fått og gitt. Siden ble vi speiderforeldre. Igjen fått og gitt. Nå er vi gildebrødre og søstre. Er det ikke viktig at vi gir til hverandre? For all del det er flott med de som kan greie å være med i Operasjon ved og hjelpe et gammelt frysende menneske. Men alle kan ikke gjøre det. Er det ikke også en oppgave å «pusle litt» med frimerker og hjelpe til så Frimerkebanken kan tjene penger til en god sak. Eller kanskje et gilde synes det er hyggeligere å gå sammen om å skaffe et lite ulandsbarn mat og skolegang. alle fall vil det ikke skje i et lite I gilde på ti-femten stykker at noen blir glemt. Hvis Ola ikke kommer, vil en straks spørre: Hvor er Ola? Har han glemt møtet? Eller Kari. Hun er vel ikke syk? Kanskje vi skulle ringe til dem med det samme og undersøke det. g alle tar sin tur med Fem minutter St. Georg. Kanskje en O sier: Jeg skal bare lese et dikt. Bare et vers. Kanskje en av de som hører på hadde elket dikt i sin ungdom, kanskje kjøpt seg en diktsamling eller lånt på biblioteket, Wildenvey, Nordahl Grieg, Reiss Andersen eller hvem det var de likte best, nytt dem, lært dem utenat og så var siden poesiens blå blomst visnet i travelheten og livnet til igjen da den ene beskjedent bare leste et lite dikt. Eller en leste et ramsalt stykke fra et forlis en vinternatt på Finnmarkskysten da bølgene var høye og det sto om livet. Man kan lære noe av det også. Eller en forteller om en reise så livaktig at en går hjem og finner fram kartene og helst bankboka og lurte på om når en selv kunne tillate seg en lignende utskjeielse. I et slikt gilde har alle noe å gi og alle kan ta imot. Ikke minst vennskap og trygghet. g så skal jeg slutte og det med O et bibelvers. Det er fra Paulus brev til Korinterne 13. kapittel. Der heter det til slutt: «Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten.» Men hvis Paulus skulle ha skrevet til nordmennene så ville han kanskje ha sagt: Størst av alt er nærheten. Fra 22. Oslo SGGN på 1970-tallet. ST GEORG NR

4 Litt fra St. Georgs gildene i Norge er en del av en internasjonal bevegelse. Det skulle være vel kjent av alle. Derfor arrangeres det Nordisk- Baltisk gildetreff, Europakonferanse og Verdenskonferanse som vi alle har full anledning til å delta i. Konferansene har et litt mer formelt preg, med delegater og saklister som delegatene skal gjennom, men for mange er det det sosiale som trekker en utenlands: Å treffe nye og gamle gildevenner, møte nye kulturer og erverve nye kunnskaper om land og folk. De nasjonale gildene i Europa er gruppert sammen i underregioner: Nordisk-Baltisk, Vest-Europa, Sentral-Europa og Sør-Europa. Landene som inngår i en underregion har gjerne felles interesser etc. Inntil for noen år siden het vi Nordisk underregion og kunne stort sett kommunisere på et skandinavisk språk. Da de baltiske land ble med, gikk vi over til engelsk. I så måte er vi heldige, for de øvrige underregionene må gjerne forholde seg til enda flere språk(grupper). Innenfor ISGF (International Scout and Guide Fellowship) er det to offisielle språk: Engelsk og fransk. Underregionene i Europa har gått sammen i en region, Europaregionen. Vi har flere regioner rundt om i verden, men Europaregionen er fremdeles den største regionen i antall medlemmer. Europaregionen ledes av Europakomiteen som er satt sammen av ett medlem fra hver underregion. Det er Verdenskonferansen som er ISGFs høyeste organ. Her fattes alle beslutninger som skal være bindende for alle medlemsland. Hvert medlemsland har 4 stemmer på konferansen. Beslutninger som gjøres på regionkonferanser er bare gjeldende for de land regionen omfatter og disse må ikke være i strid med beslutninger som er fattet på Verdenskonferansen. ISGF styres av Verdenskomiteen. Nordisk-Baltisk underregion har to medlemmer her: Rigmor Lauridsen fra Danmark og Bjørg Walstad fra Norge. Medlemmene i Verdenskomiteen har delt regionene mellom seg, på den måten at noen har spesielt ansvar for å følge opp det som skjer i regionene. Det er viktig at styrene i regionene samarbeider med Verdenskomiteen. Derfor hadde Europakomiteen et møte med medlemmer fra Verdenskomiteen for å lufte saker av felles interesse. Tema som var oppe på møtet: Sjekke ut oppgavene som Verdenskomiteen og deres Europateam tar seg av mot Europakomiteens oppgaver for å unngå dobbeltarbeid; vurdere utvikling av gildebevegelsen i land som ikke er medlemmer; hvordan arbeide sammen med Central Branch (som organiserer «løse» medlemmer); finne ut av hvordan vi kan utvikle gode kommunikasjonsrutiner innenfor Europa og se på forhold mellom Kommunikasjonsutvalget innenfor Verdenskomiteen, medlemslandene og regionene. Konklusjonene fra møtet ble mange, men det er et ønske om at kontakten mellom Europateamet og Europakomiteen må styrkes og utvikles videre; få til en sterkere kontakt mot Europaleddene til WAGGGS og WOSM og samarbeide med Central Branch om utvikling av nye landsgilder i land hvor gildesaken står svakt. Olav B - sekretær Jane Wardropper, president Christos Loukatos, visepresident Werner Weilguny, kasserer & PR 4 ST. GEORG NR

5 2. St. Georgs Gilde på Høvik er 30 år Bokmøte på biblioteket Den 11. oktober 1977 startet det. En del veteraner fra speidergruppen bestemte seg da for å stifte et gilde, med personer som hadde vært eller var sentrale i gruppen, som ledere eller i foreldre arbeidet., og 15 stykker ble opptatt og avla sitt gildeløfte. Vi har hatt samling en gang i måneden og møtene har vært holdt privat. Medlemstallet har ligget omkring 20 med maksimaltall på 25. Jubileet er behørig feiret. Aktiviteten har vært dokumentert i vårt Gildeskrå, et album med årsrapporter og fotos fra de ulike anledninger. Møtene begynner med lystenning og noen ord til ettertanke. Så følger gjerne foredag eller kåserier av folk utenifra eller fra egne rekker. Temaene har variert fra samfunns spørsmål og lokal og utenrikspolitikk til yrkes og fagrelaterte foredrag, litteratur, lysbildekåserier og om speider og gildearbeidet. En sang eller flere fra vårt sanghefte hører med. Festlige arrangementer som torskeaftener, grillaftener, ost og vin aftener juletilstelninger trekker fulle Hans Pedtter Sundsbak og Gisle Johnson Foto: Tor Dahl, Budstikka hus. Felles arrangementer med de øvrige gilder i Asker og Bærum er vi med på. Vi har tidligere vært aktive med fotturer i skogen og på fjellet, nå mer rusleturer, f eks langs Akerselva, båtturer og ekskursjoner. Teaterkvelder og bokaftener er og populært. Vi reiser mye i inn og utland. Vi er engasjert sosialt ved rundturer for pasienter på Radiumhospitalet., og har tidligere vært aktive på Dissimilis konserter, Vivil lekene etc. Vi støtter økonomisk SOS barnebyer. For speiderne har vi arrangert førstehjelpskurs og hatt dugnader på troppshytta. Medlemmene har hatt lederstillinger på gruppe krets og forbundsplan. Gildemestere har deltatt på landsting og seminarer. Vi har hatt sterkt engasjement på frimerkefronten og har ved vask sortering og salg fått inn over kr til den sentrale gildebevegelsen. Hvor går vi: Filosofien er som for speiderne: Vær beredt! Vi ønsker å fortsatt være aktive samfunnsborgere, og det krever at vi er våkne og følger med, bl.a. på data og teleområdet. Vi ønsker å fortsette våre møter, være mer for hverandre. Delta i ekskursjoner, turer og reiser. og i øvrige gildeaktiviteter. Selv om vi forsøker å rekruttere nye medlemmer, innser vi at vi blir eldre og flere kan falle fra,og vi kan ikke ha samme aktivitetsnivå som tidligere. Hans Petter Sundsbak og Gisle Johnson Ps: Vi har laget et jubileumshefte med oversikt over foredragsholdere og temaer. En kopi av denne oversikt kan fåes ved å kontakte oss. Noen av oss på vinslott besøk i Toscana ST GEORG NR

6 1. Lillestrøm St. Georgs Gilde Lillestrøm St. Georgs Gilde har ikke så mange år på nakken. Det ble stiftet 16. mars 2000 og den dagen ble 12 stykker opptatt som gildemedlemmer. Siden den tid har det kommet til fire stykker, så nå er vi 16. Denne våren regner vi med at vi blir noen flere. Vi er så heldige at vi får ha møtene våre i peisestua i Metodistkirken i Lillestrøm. Møtene har vi en gang i måneden, men mange av våre møter har vi alle andre steder enn i møtelokalet. Et mål har vi satt oss og det er å bli bedre kjent på Romerike, vårt nærområde. Her finner vi mye interessant både fra gammel og ny tid. Vi forsøker alltid også å få noen med særlig kunnskap om området vårt til å bli med og fortelle. For mange av oss som har bodd her i lang tid har dette bydd på flere overraskelser. Blant annet var det en tur til Gudleivs kirke. I dag er den bare en ruin, men for lenge siden var den en del av pilegrimsleden til Nidaros. Pilegrimene kom vannveien 6 ST. GEORG NR Asak, kirkeruin over Øyeren og via Vinsnes i Fet kommune tok de seg opp til Asak der ruinen ligger. Her var det også mulighet for overnatting på et sted drevet av en munkeorden med utspring fra Oslo. Samtidig med dette fikk vi, takket være vår medbrakte kjentmann, også vite at det var en privat gravlund i nærheten. Her var det noen blant oss som plutselig følte seg litt nærmere med i historien. Vår første tur gikk for øvrig til Fet. Her fikk vi se gravhauger fra gammel tid som står i fare for å bli fjernet fordi historien om dem ikke er så godt kjent. Vi fant også et bortgjemt sted der det i middelalderen var klebersteinsbrudd med stor produksjon av kokekar. I ettertid har stedet blitt tatt opp i reiselivsbransjen som en turistattraksjon verdt et besøk. Maleren Henrik Sørensen hadde sin barne- og ungdomstid i Lillestrøm. Han har satt spor etter seg med utsmykning av altertavlen i Lillestrøm kirke. Det ga han som en gave fordi han fant sin kjære Gudrun i Lillestrøm kristelig ungdomsforening. Flere av hans arbeider henger i Lillestrøm videregående skole. Med hjelp fra formann i Lillestrøm historielag og tidligere lektor ved skolen fikk vi en kveld med omvisning der. Da fikk vi vite mye om Henrik Sørensen og dette igjen brakte oss på en lørdagstur ut til Holmsbu på Hurumlandet. Her så vi oss omkring i den permanente Henrik Sørensen utstillingen, ledet av en utrolig inspirerende guide. Det ble tid for middag og under den spurte vi verten om det

7 var mulig å komme inn i Holmsbu kirke eller om den var stengt. Ja, vi måtte nå bare spise ferdig så skulle han se om det kunne la seg ordne. Han ble med oss bort til kirken og vi trodde at han bare skulle låse opp. Igjen så vi fordelen av å være en liten gruppe, et St. Georgs Gilde på tur. Det viste seg nemlig at vi fikk en utrolig inspirerende og varm fortelling om kirken, dens innhold og arbeidet med å holde den vedlike, den er meget rikt dekorert. Vi forsøker å være ute så ofte vi kan og turen trenger ikke gå langt hjemmefra. Det kan bare være å gå gatelangs i Lillestrøm og få vite litt om de personene gatenavnene tilhører. Eller gå langs Sagelva i Strømmen, sammen med en representant for Sagelvas Venner og få høre om sagbrukene som en gang lå her før Lillestrøm ble stedet for de store dampsagbrukene. Eventyr har blitt lest for oss under Eventyreika til Asbjørnsen på et jorde i Nannestad. Sankthans aften har vi kjørt bil langt inn i skogen dit andre normalt ikke får dra uten de velger å ta bena fatt. Vi har besøkt Flymuseet på Gardermoen, Motormuseet og Akershus fylkesmuseum på Strømmen, Urskog fort, Eidsvoldsbygningen med Wergelands hus og mye, mye mer. Enda er det mer å hente i distriktet vårt. Alltid sørger vi for å få med noen som kan fortelle oss noe ekstra om det vi ser. Det hender vi har møter inne også. Da forsøker vi å få besøk og det har vi hatt av representanter fra AA, Anonyme Alkoholikere, fra Kirkens Bymisjon, fra historie lag og andre som har ting å fortelle oss. Ikke for det av og til klarer vi oss utmerket selv med mer viten om 1905, kallenavn eller klengenavn i Lillestrøm, reise i Russland eller rett å slett bare et møte der vi synger og har det bra. Vi vil ikke bli for trangsynte, så av og til går turen til steder utenfor vårt område. Domkirkeodden på Hamar, Asker museum med Valstads samlinger, Hulda og Arne Garborgs hjem og Kistefoss museum på Jevnaker har alle fått besøk av oss. På en tur til Eidsfoss ble vi guidet innom kirken og fikk spørsmål om vi kunne synge noe for det skulle være så god akustikk der. Klart vi gjorde. Det ble speiderbønn så guiden sto med tårer i øynene. I år håper vi å få til en tur til Kongsvinger festning og Skogbruksmuseet på Elverum, så dere forstår at vi er et turglad gilde. Vårt tips til andre gilder er å ta for dere området der dere bor. Dere tror kanskje at dere har sett alt og vet alt om det, men vår erfaring er at det finnes mange overraskelser der som andre kan fortelle om. Det er lettere å få noen til å fortelle når det skal fortelles til flere enn en og som gruppe har dere også lettere mulighet til å betale en slant for det. Unni Hagen, GM ST GEORG NR

8 2. St. Georgs Gilde i Molde Vennskapsbesøk til 2. St. Georgs Gilde i Vejle 17 gildevenner fra 2. St. Georgs Gilde i Molde deltok. Dette var vårt andre besøk i Vejle, og våre danske gildevenner har også besøkt oss to ganger. For å få mest mulig ut av turen, stod vi opp grytidlig torsdag 16. august og drog med fly via Gardermoen til Billund. Derfra med buss til Kolding. Der vi tok inn på Hotell Byparken. Dit vi kom midt på dagen. Etter innsjekking spaserte vi til sentrum på sightseeing gjennom gågatene, under høyden med Koldinghus. De fleste inntok lunsj på Den Blå Cafe på Lilletorv, med rikelig og god mat. Om kvelden spiste vi middag på hotellet, inkludert i romprisen for en billig penge, noe en ikke skulle tro etter menyen: Karrisuppe med kylling, kalvesteik med grønnsaker og brasserte poteter, og banasplit til dessert med kaffe. Hotell Byparken ga mange av oss spesielle opplevelser på grunn av sin spesielle konstruksjon. Lave, enetasjes bygninger med vinkler og gårdsrom. Med adkomsten til rommene fra overbygde, brolagte gater mellom fløyene. En måtte ut av resepsjonen, og fra gårdsplassen 8 ST. GEORG NR På trappen til Vejle rådhus. inn til venstre, så til høyre, og til for eksempel rom 30, to ganger venstre med mulighet for å ta feil retning hver gang. Noen hver hadde problem. Noen alt fra resepsjonen, med tendens til å gå på kjøkkenet. Etter all den gode maten, ble begrunnelsen at en lette etter rommet, noe tvilsom. Alle kom vel i seng til slutt, og møttes neste dag til dansk morgenmat med wienerbrød. Dette skal forbigås i stillhet, men det var mange slags jogurt og kornblanding som motvekt, og dansk osteskjærer og grovbrød. Neste dag spaserte vi gjennom parken mot dagens mål, Koldinghus. På en sjø under slottshøyden lå en hvit båt med tjeld i form av en presenning over en stokk fra stavn til hekk. På denne lyste et stort St. Georgs merke. Etter regelen skal det alltid ligge en båt klar for å sette kongen over, og St. Georgs gildene har ansvaret for denne. Koldinghus er bygd av kong Erik Glipping i 1268 som borg for å vokte grensa mot hertugdømmet Slesvig. De eldste bevarte deler er fra 1400-åra. På 1500-tallet var det et slott uten forsvarsverk. Kæmpetårnet ble oppført omkring 1600, og kongen var ofte der. Ombygd på nytt i 1720-åra, men forfalt senere på grunn av lite bruk. Slottet brant ned i 1808, under Napoleonskrigene, da det ble brukt av spanske soldater. Fra 1890 begynte en å bygge det opp igjen. Utvendig er det satt i stand. Innvendig er det restauret slik at en tar vare på ruinene, dels er saler og rom nyrestaurert. Slottet rommer i dag samlinger av interiør fra 1500-åra fram til vår tid. Romansk og gotisk kirkeskulptur, og eldre dansk billedkunst og kunsthåndverk med hovedvekt på keramikk og sølv. Der er også Dan-

9 marks største samling av moderne og samtidig sølv. Vi hadde et par interessante timer. Noen var både på toppen av tårnet og i fangehullet. Ved nedgangen til dette lå kjøkkenet, som serverte oss lunsj i form av varmrøkt laks på salatseng og et glass rosévin. Til dessert små, bløte mandelkaker med litt rød saus og kruseduller på tallerkenen. Tror navnet var så fint at ikke kelneren visste det en gang. Kaffe fikk vi også. Dette måltidet var en fin avslutning på besøket i Kolding, der vi hadde blå himmel og sol, avbrutt av kort varige regnskuer, uten at noen ble særlig våte. Vi hentet bagasjen og tok bussen til Vejle. Dit kom vi nesten en halv time etter planen, fordi vi tok en buss som gikk gjennom små landsbyer slik at vi også fikk sett mer. Vertskapet stod klare, og tok oss med heim til middag og en rolig kveld. Lørdag 18. august møttes vi med matpakke på bussen fra Svends busser, for å dra til Sønderjylland og oppleve Dybbøl Banke og Sønderborg sammen med de fleste av vertskapet. Det ble en historiedag som huskes. Dybbøl Banke med sine skanser var scenen for de avgjørende kamper mellom den danske og den prøyssiske hær i Det var store tap av menneskeliv før det ble inngått fred, og hertugdommene Slesvig, Holstein og Lauenburg ble avstått til Preussen. Det utgjorde 1/3 av Danmarks areal, og 2/5 av befolkningen. Dette ble samtidig opptakten til Tysklands samling. Etter første verdenskrig ble Sønderjylland igjen dansk, og nåværende grenser fastlagt etter en folkeavstemning der 75 % ville bli danske. De mest danske dansker bor i Sønderjylland. Historiesenteret Dybbøl Banke åpnet i 1992 mellom de rekonstruerte skanser, og er et fantastisk lærepedagogisk sted. Med modelloppstillinger, dioramaer, rekonstruksjoner og billed-lyd-spill kunne vi leve oss inn i hendingene. En dyktig guide med tordenrøst, hjalp oss med oversikten. Det var godt vi hadde samla styrke i nistematen for vi begynte, for vi var ganske slitne etter over to timer med intens historieundervisning. Så var det bare en kort busstur til Sonderborg, forbi Dybbøl Mølle som var midtpunkt for harde kamper både i 1848 og 1864, og har sitt eget museum. Sønderborg slott ble anlagt som borg mot vendene i I middelalderen utbygd til et ringforsvarskastell, og var vekselvis Kæmpetårnet Friis Fotografi Dybbøl Banke i de danske kongers og de slesvigske hertugers eie. Borgen var fengsel for den avsatte kong Christian II. I Vi kunne se ei fure rundt kanten av et rundt bord. Angivelig skal han ha slitt den ut med pekefingeren som freseverktøy mens han vandra rundt bordet. Christian III bygde slottet om til et fire fløyet renessanseslott. Sin nåværende form fikk slottet i perioden Under 1864-krigen ble det brukt som tysk kaserne. Etter gjenforeninga har det vært museum for regionens historie. I tre etasjer kunne vi se utstillinger om krig og politisk historie, sjøfart, handverk, møbler, tekstiler, sølv, keramikk, leketøy og kunst fra gullalderen og nyere tid. Etter å ha prøvd å få med oss mest mulig på et par timer, måtte vi ha kaffe og wienerbrød i kafeen, før vi igjen kjørte tilbake til Vejle gjennom det frodige, bølgende danske landskap med moderne vindmøller, og en og annen gammel. Tilbake i Vejle hadde vi felles middag på hotell, med suppe, glasert skinke og iskake til dessert. Kaffen fikk vi heime hos vertskapet der vi tilbrakte kvelden. Søndag 19. august møttes vi i sentrum til byvandring med Annelise Debois som guide. Underveis ble vi mottatt i formannskapssalen i det gamle rådhuset. Den er blitt for liten til det, og brukes nå i forbindelse med bryllup. Vi passerte mange gamle fine bygg, men også byparken med musikkteatret fra 1992 og byens administrasjonsbygg. Størst inntrykk gjorde kanskje Vejles eldste bygning, St. Nico- ST GEORG NR

10 lai kirke fra 1250, i gotisk stil. Der kunne vi beskue jernalderkvinnen fra år 450 for Kr., et myrfunn fra I nordveggen, utvendig innmurt, de 23 hodeskalle fra polske røvere som ble henrettet for 300 år siden. Vi endte opp i Økolariet som er et kunnskaps- og opplevelsessenter for natur, miljø, energi og innovasjon, med overveldende mengde informasjon. Særlig interesse hadde bylaboratoriet der vi kunne studere byplaner og prosjekt for Vejles utvikling, med fantastiske byggverk for mange formål, bl. a. Isbjerget med en 225 m. innendørs skibakke med ekte snø. Slagordet er at Vejle skal kunne sees fra månen. Etter hvert som vi ikke orket mer. drog vi med vare respektive verter heim til frokost og hvile for kveldens Gildehall. Vi møttes kl i menighetshuset der vårt vertsgilde har sine møter. Da alle var kommet, gikk vi samlet inn til Gildehall. Møtet er en smule mer høytidelig enn våre gildemøter, da særlig den høytidelige bruk av flagget og påminnelse om dronning og fedreland. Både Annelise i sin tale, og Ingrid i sine 5 min. St. Georg hadde vennskap som tema. Etter Gildehallen ble det, i salen ved siden av, servert koldtbord med vin, og etterpå kaffe og kaker. Det var taler, og Ingrid representerte oss igjen på en ypperlig måte. Likeledes vår eldste deltaker, Anne, som gav uttrykk for sin og vår takknemlighet, og leste dikt på strak arm. En hyggelig kveld med stor stemning. Neste morgen ble vi av vertskapet kjørt i buss som tok oss til Billund. Gruppa som stod vinkende igjen på stasjonen, gav oss følelse av enda sterkere vennskapsbånd mellom vårt gilde og 2. St. Georgs Gilde i Vejle. Håvard Heggdal Har du hørt at... St. Georgs Gildene i Norge har ved siste telling 1490 medlemmer fordelt på 81 gilder og 38 direkte medlemmer. Nordisk Baltisk Gildetreff vil i 2009 finne sted på Åland 11. til 14. Juni. Speiderforbundene; KFUM-KFUK og Norges speiderforbund, har i år et felles St. Georgs budskap laget av de to forbunds ledere i fellesskap. I 2009 vil de arrangere felles Norges mesterskap i speiding. Norsk Speidermuseum i ferd med å flytte fra Øver Vollgate og inne i nye lokaler i Storgaten. Den nye adressen er Storgaten 3, 0155 Oslo. På internett siden til St. Georgs Gildene i Norge. det nå lagt ut protokoller fra Landsgildeledelsens møter. Ca. 14 dager før møtene vil sakslisten til kommene møte også legges ut. International Scout and Guide Fellowship ISGFs internettsider er under rekonstruksjon. De har en foreløpig ny side som oppdateres fortløpende, adressen til denne siden er isgf.wordpress.com. De danske speiderne og Sct. Georgs Gilderne gikk i 2007 sammen om en fredsgave i forbindelse med 100 års jubileet for speidersaken. De har samlet inn ,- danske kroner til 25 skoler som UNISEF har lovet og bygge og drive i Angola Tonic. 10 ST. GEORG NR

11 I 2007 fejrede spejderne overalt i verden spejderbevægelsens 100 års jubilæum på forskellig vis. I løbet af de 100 år beviste børn og unge, at de ved fællesskab, sammenhold og målrettet indsats kunne gøre en forskel i lokalsamfundet samtidig med, at de dygtiggjorde sig og som voksne blev nyttige samfundsbevidste borgere. Det gør de stadig spejderne i Danmark har i løbet af jubilæumsåret i samarbejde med Gildebevægelsen samlet sammen til en fredsgave på ikke mindre end 25 skoler, som UNICEF har lovet at bygge og drive i Angola. For 75 år siden fik tre spejderledere i Danmark den ide at danne et fællesskab, hvor man som voksen kunne holde kontakten til spejderbevægelsen og samtidig fortsætte den personlige udvikling, som spejderlivet havde givet dem. Denne danske ide har siden 1933 bredt sig, så Gildebevægelsen nu er blevet til en international bevægelse, og den har via ISGF (International Scout and Guide Fellowship) bredt sig til ca. 60 lande, hvor gildebrødre støtter det lokale spejderarbejde og det lokale samfund på forbilledlig vis. Der er dog ingen grund til at hvile på laurbærrene det er stadig vigtigt at være fokuseret på fremtiden, som de tre ophavsmænd var det i En af de ting, der gennem alle årene har været kendetegnende for udviklingen af Gildebevægelsen, er Fællesskab. I begyndelsen udelukkende i det nære, i samarbejdet med de lokale spejdere og det lokale samfund ved løsning af samfundsvigtige sociale opgaver; for i mange år efter 1933 var der ikke det sociale sikkerhedsnet, som kendetegner det moderne samfund i dag. Efterhånden som samfundsudviklingen tog fart, og det sociale sikkerhedsnet blev tættere, blev der rum og plads til at udvide fællesskabet i den danske Gildebevægelse med Gilderne internationalt. I det nære ved sammen med Gildebevægelserne i de nordiske lande og nu på det seneste også i de baltiske lande at støtte hinanden i udviklingen af relationerne til spejderne. Der er utallige landslejre, jamboreer og konferencer, der har nydt gavn af Gildebrødrenes økonomiske og praktiske indsats for at spejderne kunne få den optimale oplevelse og dyrke kammeratskabet ved disse begivenheder. Når man til denne indsats føjer al den aktivitet, som Gilderne lægger for dagen for at skaffe væsentlige ressourcer til såvel spejdermæssige som humanitære formål, er der al mulig grund til at udtrykke et ønske om, at fællesskabet i Gildebevægelsen overalt hvor den findes må have fantasi, energi og held til at fortsætte og videreudvikle de tanker, som startede med de tre spejderlederes fremsynede ide i Må jeres indsats også i mange år fremover være til gavn og glæde for såvel spejderne, som for jer selv. Jeg ønsker alle Gildebrødre en god Sct. Georgs dag. Prinsesse Benedikte av Danmark. Sign. Klipp fra gamle blader ved Betten I disse St. Georgs tider (om enn litt over tiden) har jeg sakset noen vers fra et Gildeblad ca 1987: RIDDERE OG DRAGER. Fast i hvertandet krønikerskrift om riddertidens gyldne drage; gaaer der en helt imod en drage; og øver da en svær bedrift. Der er i fjeldets vraa en skatt hvorpaa den grimme drage ruger; forresten røver den og sluger alt levende som den får fatt. Da pleies raad av kloge mænd; og gjennem angst og nød man finner: «den fagreste blant landets kvinder i dyrets vold skal gives hen!» Den arme lillie staaer fortapt, og over lyng og vilden hede betrakter dragen fra sitt rede det skjønneste, som Gud har skapt. Da kommer just i rette tid, mens dragen gjennem lyngen vader, en ridders mand i sterke plader og med et dyktig værge did. Han hugger dragens hals itu og kaarer damen til sin frue. Hun sidder paa hans sadelbue og har forvundet all sin gru. I vaart moderne svermeri saa mangen dames suk beklager at tiden da det fandtes drager og riddermend, er lengst forbi. Og meget mindre byrdefull er heltens daad i vaare dage; naar selve damen er en drage der sidder over meget guld. Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven ST GEORG NR

12 FRIMERKEBANKEN Våren og sommeren nærmer seg, men alikevel husker dere på frimerkebanken. Det er flott. Vi har fått 2 sendinger med bløytede og fint sorterte merker, mest norske fra 3. Nesodden St. Georgs Gilde. Fra G. Pettersen fra Larkollen har vi fått en stor konvolutt med klipp, både norske og utenlandske. I tillegg arkdeler av postfriske tjenestemerker. Spennende. Bjørg Staalesen i 1. St. Georgsgilde i Kristiansand har sendt en stor konvolutt med vaskede merker fra mande land. Alt godt sortert. Flott. Dessuten var det en hyggelig nyttårshilsen. Liv Hammervold i Steinkjer har sendt 2 album med norske 1.dagsbrev pluss noen kort og speiderstempler. En flott gave til frimerkebanken. Sàde Rotås i 1. Nidaros St. Georgs Gilde har sendt en stor kartong med 12 ST. GEORG NR klipp, både norske og utenlandske. Her også med en nyttårshilsen. Fra Arvid Hellstrøm har vi fått en stor konvolutt med speiderfrimerker og brev med flotte speiderstempler. En spennende sending. Harald Pettersen sendte den «gamle» banksjef en bunke fine brev, spesielt noen fine speiderbrev. Kjell Larsen i Bergen har igjen levert store mengder postkort og mye klipp fra Norge og noe utland. Gunvor Færøvik og Elin Lygren i 3. St. Georgs Gilde i Bergen har levert store mengder bløytede merker og klipp både utland og Norge pluss en del fine kort med speiderstempel. Gunvor har også bløytet en del sammenlimte frimerker for frimerkebanken. Tusen takk. 1. Asker og Berum Gilde v/rolf G. Syvertsen har sendt en kartong med klipp, både noske og utenlandske. 1. St. Georgs Gilde i Ås har sendt en stor konvolutt med bløytede merker både norske og utenlandske pluss noen meget spennende brev. På distriktsgildemester samlingen fikk jeg en kartong med frimerker som var levert inn på kontoret. Og jeg fant følgende; 1. Valer St. Georgsgilde hadde levert fine klipp både noske og utenlandske + et par brev. 19. Oslo Enerhaugen v/erne Bruce hadde sendt fine klipp sortert på land både Norge og utland. Så var der en stor pose med bløytede merker sortert på land og tema. Flotte objekter, men dessverre fant jeg ingen avsender. 25. Oslo Manglerud St. Georgs Gilde hadde levert en pose med klipp + en bunke med brev og kort, noen av disse ser spnnende ut. Fra Frank og Liv Sandvold kom en stor isboks med bløytede merker både norske og utenlandske og jeg har sett noen virkelig fine. Dessuten var det noen brev. 2. Lier St. Georgsgilde har levert 2 konvolutter med fine klipp. 1. St. georgs Gilde i Trondheim har levert en stor konvolutt med fine klipp, mest Norge. Så til slutt var der en stor konvolutt fra kontoret med klipp + noen brev. Det var det jeg hadde denne gangen og nå har jeg pr dato fått med alt jeg har mottatt. Tusen takk til alle som har sendt. Vi arbeider i frimerkebanken med nye omsetningskanaler som ser spennende ut. Med Gildehilsen Per Johannessen Banksjef

13 Eik (Quercus robur, Q. petraea) Eikeskogene er rester fra den tiden da det var varmere i Norge enn det er i dag. Derfor finner vi de største eikeskogene langs Sørlandskysten fra Telemark til Rogaland. Dessuten finner vi «slengere» langs hele kysten fra Østfold og opp til Trøndelag. Sammen med bøk er våre to eikearter hovedtreslagene innen den nemorale vegetasjonsregion. Vi har to eikearter, sommereik og vintereik. Sommereik er mest hardfør og finnes innenfor hele utbredelsesområdet, mens vintereik er mest klimatisk krevende. Ingen av artene stiller spesielle krav til jordsmonn, men vil ha varme somre og ikke altfor kalde vintre for å si det enkelt. Å skille disse to eikeartene er i utgangspunktet enkelt: Sommereik har korte bladstilker og lange nøttestilker, vintereika har det akkurat motsatt. Og med korte, menes under en centimeter, med lange over to. Og så krysser de seg antakelig med hverandre, for vi kan finne mange mellomformer. Eikeartene vokser langsomt og tilveksten blir mindre og mindre etter som trærne blir eldre. Veden er tung og har høy brennverdi, dvs. varmer godt. Som råvare for møbelproduksjon er eikevirke ettertraktet, jf. eikeparkett og som møbelfinér. Viktigst har likevel eikevirke vært i skipsproduksjon. Og her treffer vi på noe som kan virke rart i dag: I middelalderen, da alle skip var laget av tre og drevet med vindkraft, hadde eiketrærne virkelig stor verdi som skipsbyggingsmateriale. I tider med opprustning var eik sterkt ettertraktet for bygging av krigsskip, og det ble utstedt forordninger som sa at alle eiketrær over en viss størrelse var å anse som kongens, og eksport av eikestokker var det samme som landsforærderi. Virksomheten på skipsverftene har nok et betydelig ansvar for at det er lite gamle og store eiketrær igjen i Sørlandets eikeskoger. Mange av disse er nå vernet mot ukontrollert hogst og det er satt i gang skjøtsel og tynningshogst for å få fram store og gode dimensjoner på trærne slik det var før i tiden. Eikeved, bark og frukter inneholder stor mengder garvesyre, og eikebark ble mye brukt til garving av garn og huder (barking). Hogger du i fersk eik, vil du se at øksa og veden blir blåfiolett på farge. Det er jernsalter av garvesyre. Om det er dette som har gitt opphav til betegnelsen blåeik, vet jeg ikke, men vi kan til tider også legge merke til at al-veden kan være blåaktig på farge og skille seg godt ut fra geitveden som er gulhvit. Eikenøtter har hatt liten verdi som mat. Innholdet av garvesyre er for stort. Grisene spiser eikenøtter, men i følge min far satte det smak på fettet. Jeg vet at eikenøtter blir brukt som dyrefôr lenger sør i Europa, men det kan være at det her er andre arter med mindre syreinnhold. For du finner mange andre eikearter rundt Middelhavet. Mest kjent er korkeik, som i alle år har gitt oss naturkork til vinflaskene og flytelegemer til garn og gammeldagse redningsvester. Og når vi snakker om alkohol: Lagring av konjakk på eikefat gir fin farge og fyldig smak, mens man i Spania gjerne vil ha opp syreinnholdet i vinen og legger eikefliser i vinfatene under modningen Lauvsprett hos eik blir ofte sett på som et værtegn for kommende tider: Eik føre ask, plask; ask føre eik, steik. Tja, jeg tror vel så mye på amerikanske langtidsvarsler. De slår like ofte til som dette værtegnet, dvs. meget sjelden. Olav B ST GEORG NR

14 Innsamling til Kvernmoen Det skal i år foregå en betydelig og nødvendig fornyelse på Kvernmoen leisted som Kvernmoen komiteen har planlagt gjennomført for året Dag Roar Lund som er ansvarlig for den daglige driften av leirstedet, har kommet opp med en ønskeliste over aktuelle dugnadsarbeider/fornyelser i 2008: Maling av vinduer inne i hovedhuset Platting dansegulv byttes. Snekkerarbeid. Rydding av buskas langs veien og utbedring av veien. Løs jord på hull i bakken. Snekring gml. toalettbygg Nytt handikap toalett bygges Lage søppelsystem, miljøstasjon Ved Rydde leirkirke Arbeidene som er planlagt medfører betydelige materialkostnader og koster langt over hva som kan dekkes inn av årlige utleieinntekter og gaver til Kvernmoen. I følge regnskapet for 2007, har vi en leieinntekt på kr og gaver kr Utgiftene beløper seg til kr Det ga et driftsoverskudd på kr Dette først og fremst takket være et en gave fra Stiftelsen Sangnæs på kr ,- Det ble i 2007 ikke gjort noen større investeringer, kun nødvendig vedlikehold. Innsamlingsaksjonen til ekstraordinær vedlikehold som ble annonsert i St. Georg i 2007, fikk begrenset tilslutning. Vi håper på større giverglede i 2008 slik at vi får tilstrekkelige midler til innkjøp av materiell for gjennomføring av frivillig dugnadsinnsats i år. I regi av Follo distriktsutvalg og Kvernmoenkomiteen stilte medlemmer opp til en ekstraordinær dugnadsarbeidsinnsats i slutten av april i år. Det er fortløpende behov for å få en hjelpende hånd, så vennligst ta kontakt med Dag Roar Lund, tel eller e- postadresse: daglund@tele2.no Det er stor utleievirksomhet på Kvernmoen i år hvor flere arrangementer for speidere, skoleelever og friluftsinteresserte blir gjennomført. Men vær oppmerksom på at Kvernmoen også er et ypperlig sted å leie for aktiviteter for medlemmene i de ulike St. Georgs Gildene i Norge. Vi oppfordrer dere til å delta på Kvernmoendagen søndag 1. juni 2008, og spesielt til dere som ikke har vært på Kvernmoen tidligere, for å gjøre dere kjent med leirstedet. Vennligst betal inn til Kvernmoen, konto nr Merk innbetaling med: Gave til Kvernmoen. Adresse for innbetaling er: St. Georgs Gildene i Norge, Postboks 6840, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Kvernmoenkomiteen i SGGN. Roar Moe Dag Roar Lund Johan A. Bye 14 ST. GEORG NR

15 PROGRAM FOR KVERNMODAGEN 1. JUNI 2008 Kl Åpning m/flaggheising Kl Dugnad Kl Matpause m/loddsalg, inntektene går til Kvernmoen. Kl Konkurranse om Kvernmopokalen. Kl Avslutning. Vi ønsker alle hjertelig velkommen! Ta gjerne med kjente. Arrangør: 1. Moss St. Georgs Gilde, Turid Simensen 2. Moss St. Georgs Gilde, Soleig Lawson Lederkro Landsleir 2009: VI SØKER ETTER KORVERTER Vi har fra Norges speiderforbund (NSF) mottatt en forespørsel om St. Georgs Gildene i Norge vil drive lederkroa deres under Landsleieren i Åndalsnes 4. til 11. juli NSF ønsker å skape en spennende leir med fokus på natur, miljø og samfunnsengasjement, en litt «gammeldags» leir etter hva vi forstår. Så deres ønsker er en «god gammeldags lederkro» uten pizza og kafelatte, men med kaffe, svele/vaffel, rundstykker osv. Kroa vil ha eget telt på leierens torg. På torget vil det være aktiviteter som gamle håndverkstradisjoner, miljøstand osv. og kanskje også Speidermuset og frimerkebank? St. Georgs Gildene i Rauma har allerede sagt seg villige til å drive leierens Hotelt. Noe likt den som St. Georgs Gildene hadde under NSFs landsleieren i 2005, med innkvartering av innbudte gjester og speiderforeldre som var på korte besøk. Som lederkroverter hadde dette vært en fin anledning til å komme i enda nærmere kontakt med speiderledere fra hele Norge. Vi søker derfor etter gildevenner som kunne tenke seg å tilbringe en uke eller deler av en uke på landsleir sommeren Ønske er at vi kan være så mange at vi kan dele oppgaven i flere skift. Høres ikke dette ut til å bli en fin opplevelse? Ta da kontakt med gildekontoret tlf: eller e- post til stgeorg@frisurf.no Tonic. ST GEORG NR

16 Gode tilbakemeldinger fra deltakerne på Inspirasjonssamlingen på Mastemyr 5.-6.april. Landsgildeledelsen hadde valgt «Gnisten» når vi skulle samle distriktsrepresentanter og informasjonskomité for å jobbe videre med langtidsplanen for ekspansjon. Vekst har vært tema i St. Georgs Gildene lenge. Men på landsgildetinget i Søgne, ble det bevilget penger og vi satte oss klare mål: Allerede i 2010, skal det være 95 gilder (nå; 85), 1700 medlemmer (nå ca.1500) og 3 «ungdomsgilder». Arve Urlin startet programmet lørdag, med, på sin egen måte, å fortelle om St. Georg og dragen. Vi ble minnet om «Ridderens lov», som er et forbilde for speiderloven, og som handler om det som er kjernen både i speiderarbeidet og gildearbeidet. Arve trakk utfordrende paralleller til dagens samfunn. Hva er det som er vår tids farlige «drager», og som tar liv og kjærlighet fra menneskene? Utfordringen til å kjempe mot drager er like aktuell i dag! Vi fikk også møte drager fra ulike kulturer. Den fargerike kinesiske, som bor i vannet og den vi kjenner, lager selv og sender opp i parken. Opplegget inngår i materiellpakken vi delte ut på samlingen og er tilgjengelig for bruk som gudstjeneste eller programinnslag på St. Georgs dagen. Lørdagens lille friluftsøkt brukte vi til å teste flintstål. Våre forfedre måtte både planlegge og jobbe hardt for å tenne opp ild. Den som Tom-Christian og Betten Gundersen ansvar for å tenne opp hadde en ildpose med nødvendig materiell og hjelpemidler. Skal vi få flere med i St. Georgs gildene, så trenger vi både noen som vil stå på og «slå gnister», noen som tar imot gnisten og noen som «mater» bålet. Vi utfordrer distriktsgildemestrene til å være gnisttennere, og gir dem materiell til opptenning og ved til bålet. En stor del av samlingen ble brukt til å gjennomgå de ulike delene av materiellpakken. Bjørg Walstad, har laget en Power-Point presentasjon til bruk på samlinger med potensielle gildemedlemmer. Vi har også fått hennes kommentarer, der hun tar utgangspunkt i egne speider- og gildeerfaringer. Opplegget ble nylig brukt på en samling i Trondheim. Trond Walstad presenterte en CD med tittelen «Hva er et St. Georgs Gilde?» CD en kan bearbeides videre, bilder kan byttes ut, og man kan lage lokale varianter. Tom-Christian Gundersen, som til daglig jobber med å markedsføre bedriftsidretten, holdt et engasjert og utfordrende innlegg om markedsføring. Her var det mange «godbiter» å ta fatt i! Hvordan skal vi tilpasse produktet vårt og synliggjøre det på en slik måte at det vekker interesse hos dem vi ønsker å nå? 16 ST. GEORG NR

17 Etter dette innslaget, tok vi godt imot John Erik Christensens rapport om «Hoteltet» fra forrige landsleir. Å tilby innkvartering på speidervis til besøkende på leir er noe vi vil satse på også på Åndalsnes-leiren. Da kan vi være synlige med et artig produkt, og vise at godt samarbeid og glede kan fortsette inn i gildelivet. Lørdagen ble avsluttet med en «Scouts Own» der Ivan Chetwynd sammenliknet speiderveien med en pilegrimsvandring gjennom livet. Etter frokost og «En blomst til deg», oppfordring om å vise at vi bryr oss om hverandre, begynte vi arbeidet med å synliggjøre at vi alle har et nettverk, som kan brukes og utvides. Under denne økta tegnet alle opp egne nettverk, og det ble tid til gruppearbeid og diskusjon. Vi kunne helt sikkert brukt mye mer tid til diskusjoner og idéutveksling, men denne gangen hadde vi valgt å bruke tid til påfyll, inspirasjon og presentasjon av materiell vi håper kan komme til nytte. Vi oppsummerte diskusjonen slik: St. Georg og dragen minner oss om at vi at vi skal møte vår tids utfordringer. Vi trenger å spørre og å lytte for å få dette til. Vi skal jobbe med nystarting og med å få nye medlemmer i de gildene vi har, og vi på lang sikt, er det viktig at vi er synlige for dagens speidere på en god måte.(f.eks. Hotelt) Vi skal jobbe videre med temaene vi har tatt opp her på gildemestermøtet til høsten, på storsamlinger og lokalt. Vi skal utvikle og bruke nettverk. Landsgildeledelsen og Informasjonsutvalget skal gi støtte til de som jobber lokalt. Materiell skal være tilgjengelig på nett og på kontoret. Brosjyren skal oppdateres før sommerens leire. Materiellpakken som nå er tilgjengelig inneholder: «Du, en gnisttenner», Om å lage ild av stål. Kort som danner utgangspunkt for samtale rundt bålet Infoark /Vedkubber: - St. Georg og dragen - Hva er et St.Georgs Gilde? PowerPoint-presentasjon med kommentarer til bruk ved oppstart «Reklame»-CD; Hva er et St. Georgs Gilde? Gode tips om markedsføring - Hoteltet, et prosjekt der vi synes - Alle har et nettverk - Scouts Own /papirbretting ; «En blomst til deg» - Scouts Own; Speiderveien, en pilegrimsreise Forslag til invitasjon Adresser til kretsene i NSF og KFUK/M Langtidsplanen Tidligere utgitt: Idébanken Startpakke med praktisk info til nye gilder Idébanken BP-sitatene fra Spirit Flame; til bruk som sporløype ST GEORG NR

18 Gildemestermøtet september Det nærmer seg raskt, og noen påmeldinger er allerede kommet. Andre gildemedlemmer, evt. ledsagere også er velkomne. Sanner hotell er et trivelig sted med godt oppvarmet svømmebasseng, turmuligheter og muligheter for massasje. Det må evt. bestilles privat. Ved Salus-massasje, tlf Vi har lagt ut påmeldingsskjemaet til Gildemestermøtet på nettet, slik at det kan brukes av flere. De som ikke har internett, eller ikke har fått påmeldingsskjemaet, bes ta kontakt med Gildekontoret. Tid: september Start kl Innkvartering fra kl Sted: Sanner Hotell, Gran på Hadeland, tlf Hvem? Først og fremst Gildemestere og Distriktsgildemestere. Hvis ikke gildemesteren kan komme, håper vi visegildemester kommer. Programposter: Inspirasjon ved: Sigurd Osberg, biskop em. Foredrag/naturopplevelse: Stein P. Aashheim, har dessverre trukket seg, men vi arbeider med å finne en stedfortreder. Distriktsgildemesterne: «Tanker etter DGM-treffet i april». Dette skal deles med gildemestrene. Distriktsgildemestrene vil også få egen tid til å snakke med sine gildemestere. Ottesang i Nicolaikirken Gilde-og distriktsmesterens spørretime Et det noen saker som bør drøftes før Landsgildetinget? Ta de med. Orienteringer m.m. Priser: Lørdag søndag: Pr. pers. i dobbeltrom med fullpensjon...kr 945,- Pr. person i enkeltrom med fullpensjon...kr 1095,- Pris pr. pensjon for ekstra lunsj søndag...kr 275,- Fredag Søndag: Dobbeltrom (som over)...kr 1795,- Enkeltrom (som over)...kr 1995,- Gildekontoret er behjelpelig med å skaffe skyss fra Gran stasjon til hotellet. Andre spørsmål, kontakt Gildekontoret. Landsgildeledelsen håper flest mulig tar turen til Gildemestermøtet. Velkommen! 18 ST. GEORG NR

19 Tusen takk for gaven til St. Georgsfondet ( ) 2. Steinkjer,kr. 500,-. 1. Ålesund, kr 500,-. 1. Nidaros, kr. 500,-. Kvernmoen (konto ) Aktivitetsoversikt juni Kvernmoendagen juni Distriktstreff, distrikt 1 og 2, Molde august Verdenskonferansen, Wien september Gildemestermøte, Sanner 25. oktober Fellowshipdagen Else Harriet Myklebust, 1. Ålesund; febr. 08 Thor Maarud, 29. Oslo-Lillomarka; mars 08 Grete Nyquist Svendsen, 3. Fredrikstad; mars 08 Nye medlemmer 1. Hamar: Gerd Toril Lund. 1. Toten: Helge Bekken. Så var det dette med stor aktivitet og møtekollisjoner. I 2009 er det underregiontreff (gatherings) over hele Europa. I tillegg har vi her i Norden vår Landsgildeting. Da er det tydeligvis muligheter for kollisjoner, og det opplever vi!! Etter mye mas, fikk vi endelig fram en dato for Nordisk-Baltisk underregions treff på Åland i Sekretæren informerte videre til gildemestre og landsgildeledelsen. Men ingen bjeller ringte før arrangementskomiteen for vårt neste Landsgildeting i Molde plutselig oppdager at treffet på Åland (som vi gjerne alle Speidermuseet har stått i flyttingens tegn. Åtte medarbeidere har nedlagt et stort og beundringsverdi arbeid med nedpakking av museets gjenstander. Speidermuseet har vært stengt for besøk og innlevering av speiderting. Noe er likevel innlevert og 10 Møtekollisjon skulle ha vært på), faller sammen med vårt ting i Molde. Det var skikkelig nedtur. Hva gjør vi så? Å flytte tinget kan bli vanskelig, og å flytte Ålandstreffet blir nok enda verre. Jeg er skuffet over dette, og mange andre med meg. Likevel har jeg selvsagt min prioritering klar: Molde og Landsgildetinget! Jeg kan selvsagt ikke bestemme over deg og dine prioriteringer, men jeg håper at flest mulig kan gjøre som meg.. Olav B Landsgildemester personer har vært innom. Fra speidermuseets venner er mottatt kr 400. I gaver er mottatt kr 5793,82 således: Nordby Gilde, kr Agder OG, kr Drammen SGGN kr 2093,82. Gave ved Inga Bentsons bisettetse, kr OBS! Speidermuseet flytter og er for tiden stengt. Sekretæren på Gildekontoret har dessverre ikke vært flink på tastaturet. Hun ber derfor alle gildemestere og DGM om å rette følgende i GM listen som gikk ut i Rundskriv Bergen: Gunnar Opheim, Nipedalen 54, 5164 Laksevåg. Tlf Brummunddal: Astrid T. Johansen, Fagerlundsveien Hamar: Harald. B. Pettersen. Furubergveien 69 Notodden og omegn. Antall medlemmer Snarøya: bernt.n.nilsen@tele2.no Gildekontoret har sommerstengt fra 1. juli og åpner igjen 19. august. ST GEORG NR

20 Returadresse: B St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO Jeg er en stor hundeelsker! Dette har jeg sikkert vært inne på tidligere på denne side. Men et ordtak sier: Det hjertet er fullt av, løper munnen av med. Så denne gang blir det ikke bare snakk, men som du ser, også vers om hund. Diktet har truffet meg i hjerteroten. Hjalmar Bømark, hadde tydeligvis ikke hund selv da han skrev det, men greie på hund må han ha hatt. Selv er jeg vokst opp med hund, det var harehunder, da min far var ivrig jeger. Da jeg var syv år fikk familien ny hund, sønn av den vi hadde fra før. En herlig liten valp, som jeg ønsket bare kunne være min. Han ble kjørt rundt i dukkevognen, ble «vognsyk» og kastet opp i og ut over kanten av vognen. Etter det skjønte jeg at han heller burde gå selv. Og siden gikk vi i 10 år fremover. Han var med på utallige speiderturer. Sorgen var stor da jeg kom hjem etter en speiderleir en sommer og fant ut at han hadde vandret til de evige jaktmarker. Nye hunder kom inn i mitt liv et år etter at jeg giftet meg. Alle var schæfere, veldig lekne, og speiderturer var helt i deres smak. De har vært de beste kammerater. Alltid beredt for en prat eller en kos. Hvis jeg var lei meg, så de på meg med store trøstende øyne. Og så godt man holder seg av å gå turer flere ganger om dagen. Nå er det ikke hund i heimen lenger, vi venter til pensjonisttilværelsen. Men det hender jeg gjør akkurat som i versene, og det føles så inderlig godt. Betten G. Morgentur med hunden. En nabo er syk. Jeg går tur med hans hund. En daglig befriende, lykkelig stund. Den har sine stolper og steiner og strå, som alle må granskes og finluktes på. Vi kommer til der vi pleier å snu, det er noen busker og kjerr ved ei bru. Men den vil gå lenger og spør med et blikk: Var dette da virkelig alt hva jeg fikk? Vel så, blir vi enige. Turen blir lang, og begge får stilt sin bevegelsestrang. Men så er det tid for en langsom retrett og det blir markert ved en vendepunktskvett. Og så kommer avskjeds vemodige stund. Hvem kan vel med blikk si adjø som en hund? Det er som et hjertelig ord til en venn: «Nå lover du vel at du kommer igjen?» Og gjensynets glede: Den hyler av fryd, som om logringen ikke var nok, uten lyd. Jeg ønsker jeg hadde en menneskevenn Som ble helveis så glad for å se meg igjen. Hjalmar Bømark.