SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Bård Flekke Arkivsak: 2015/847 Løpenr.: 7598/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta kommunestyre

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Bård Flekke Arkivsak: 2015/847 Løpenr.: 7598/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta kommunestyre Saka gjeld: TILLEGGSOPPMODING BUSETTING AV FLYKTNINGAR I 2015 OG 2016 MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE. TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret syner til saksutgreiinga og vedtek: 1. Ørsta kommune tek sikte på å busette 25 flyktningar i 2015 og 27 flyktningar i Familiesameining vil kome i tillegg. 2. Ørsta kommune set to økonomiske vilkår for å busette utover 15 flyktningar i 2015 og 15 flyktningar i 2016: Ved busetting av 25 flyktningar i 2015 blir det utbetalt minimum kr ,- utover andre gjeldande tilskotsordningar. Dette såframt det ikkje blir lagt opp til ein auke i integreringstilskotet og stimuleringstilskot som vil utgjere ein auke på over kr ,- ved busetting av 25 flyktningar. Ved busetting av 27 flyktningar i 2016 er det ein føresetnad at kommunen får full kostnadsdekking basert på tal frå Beregningsutvalget. Svarfrist innan 15. juli om vilkåra blir akseptert. 3. Rådmannen får fullmakt til bygging/kjøp av bustadar for å imøtekome auken i busettinga. Husbanken sine tilskotsordningar til utleigebustadar må nyttast. For 2015 må kommunen også inngå fleire avtalar med private utleigarar. 4. Rådmannen får fullmakt til å vurdere auke i stillingar, spesielt med tanke på dei områda som får ekstra arbeid med auken i busettinga av flyktningar. Dette basert på uttale frå seksjonsleiarane.

2 Saksvedlegg: S Tilleggsoppmoding busetting av flyktningar i 2015 og 2016 med bakgrunn i dagens flyktningkrise. I Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise U Referatsak 25/15 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise og referatsak 26/15 Busetnad av flyktningar frå Syria Det Kongelege Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Flyktningkontoret Bosetting av flyktninger i 2015 Kommunesektorens organisasjon (KS) Uttale seksjonsleiarar Leiarforum

3 Saksopplysningar: Ørsta kommunestyre vedtok å busette inntil seks ekstra flyktningar i Dette utover vedtak av om å busette 15 flyktningar, derav 4 einslege mindreårige kvart år i perioden Familiesameinte vil kome i tillegg til dette talet. Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har bedt Ørsta kommune om å vurdere på nytt kor mange flyktningar vi kan busette i 2015 og Svaret frå kommunane vil gi regjeringa eit betre grunnlag på om Noreg skal ta imot fleire overføringsflyktningar i 2015 og Kommunane har fått frist på seg til å kome med eit svar innan 27.mai BLD viser til at det vil være behov for å busette totalt personar i Kommunane har så langt sagt seg villig til å busette 8116 personar. Med ei busetting på 8116 personar i 2015 vil det være behov for å busette om lag personar i Dersom talet på overføringsflyktningar blir auka til totalt frå Syria over to år, vil dette innebere eit behov for å busette ytterligare 3500 i år og 4500 i år Ørsta kommune vil bli bedt om å auke busettinga dei nærmaste åra uavhengig av eit nytt vedtak på tal overføringsflyktningar. Dette på grunn av situasjonen i asylmottaka. IMDi vil gå ut med ein lenge planlagt tilleggsoppmoding om ekstra busettingar i I tillegg til dette blir kommunane bedt om å vurdere sin kapasitet sett i lys av flyktningkrisa i Syria og nabolanda. Talet for både 2015 og 2016 vil avhenge av tal uttak av syriske overføringsflyktningar. For 2015: Tal basert på tilleggsoppmoding frå IMDi: 38 flyktningar Samla tal basert på behovet for å busette ytterligare 3500 syriske overføringsflyktningar i 2015: 48 flyktningar. For 2016: Tal basert på tilleggsoppmoding frå IMDi: 27 flyktningar Samla tal basert på behovet for å busette ytterligare 4500 syriske overføringsflyktningar i 2016: 40 flyktningar. Av 428 kommunar er det 17 kommunar som seier nei til busetting og 80 kommunar som ikkje svarer på oppmodinga frå IMDi, totalt 97 kommunar. Det vil seie at 23% eller omlag 1 av 4 kommunar ikkje busette flyktningar. Dette er tal før brevet frå BLD v/statsråden. Vurdering: Hittil i 2015 er det busett 5 vaksne flyktningar og 1 einsleg mindreårig flyktning. Barnevernet har gitt tilbakemelding om at dei vil klare å busette 4 EM slik gjeldande kommunestyrevedtak tilseier. Med dette så har vi igjen å busette 6 vaksne flyktningar og per dags dato har vi ledig 1 leilegheit som kan huse opptil 3 flyktningar men sidan det er svært få familiar i mottak må vi truleg busette einsleg vaksen i bustaden. Vi har då 5 flyktningar igjen å busette innanfor dei 15 som skal busettast. Dette vil normalt gå bra dersom det er normal gjennomstrøyming i utleigebustadane.

4 Med tanke på uttak av overføringsflyktningar så vil det ofte bestå av familiar. Utover hausten 2015 og i 2016 vil det vere mogleg å få ei betre utnytting av bustadane med tanke på dette. I juli/august 2015 planlegger vi å busette 4 einslege vaksne i hyblar. Deretter å busette 3 små familiar (overføringsflyktningar) som totalt vil bestå av maksimum 10 flyktningar. Totalt vil dette utgjere opptil 14 flyktningar. Dei er planlagt å bli busett på Vartdal og det vil avhenge av at det blir inngått avtale med privat utleigar (formidlingsbustadar). Dersom dette let seg gjennomføre så er vi oppi 24 flyktningar i Det å planlegge busetting av flyktningar er ei særdeles vanskeleg oppgåve. Det er eit felt som stadig er i endring og dessverre med dei tala som blir presentert no så blir behovet større og større. Det kan nemnast at Ørsta kommune dei seinare åra har redusert vesentleg i utleige av formidlingsbustadar (avtaler med private) pga av kommunestyrevedtak på at vi skal redusere busettinga av flyktningar i perioden Skal vi klare å auke busettinga på kort varsel så må vi på nytt inngå avtaler om formidlingsbustadar. Erfaringsmessig så vil det også medføre meirarbeid både for flyktningtenesta og eigedomsseksjonen. Integrering og resultat: Nasjonalt resultat for overgong til arbeid eller utdanning var i 2014 på 44% der målsettinga er 55%. Det var 1 av 3 kommunar som klarte målsettinga på 55%. Ørsta kommune var ein av dei og hadde eit resultat på 60% overgong til arbeid eller utdanning. Hittil i 2015 er 4 avslutta i introduksjonsprogram, alle med overgong til arbeid. Dvs at vi har klart å snu ei tidlegare negativ utvikling og vi har gode resultat. Desse tala kjem ikkje av seg sjølv og mange faktorar spelar inn. Spesielt viktig er det med individuell oppfølging og aktivt feltarbeid knytt opp mot næringslivet. Nøkkelfaktorar er kapasitet til oppfølging og tilgong på arbeid som matchar. Får vi ein vesentleg auke i busettinga kan det medføre at vi igjen får svakare resultat som ingen er tent med. Uttale frå NAV leiar Ørsta/Volda: Vi er i dag i ein situasjon der arbeidsløysa aukar, denne utviklinga vil truleg også halde fram i alle fall 2-3 år. Det vert endå større rift om stillingar enn det er pr. i dag. Vi ser også at det stadig vert stilt større krav til språk, kompetanse og fagutdanning i arbeidslivet. Færre og færre jobbar kan utførast av ufaglærte, om år fram i tid vil kanskje halvparten av dei jobbane vi har i dag vere borte. Uttaler seksjonsleiarar: Fullverdige uttaler følgjer som vedlegg. Det manglar uttalar frå nokre seksjonar, truleg på grunn av svært kort svarfrist. Kort oppsummert: Barnehage: Ørsta har ledige barnehageplassar både i sentrum og på Vartdal. På Dalane og Sæbø er det heilt fullt. Også dei private barnehagane i sentrum har fullt. Vi har fortløpande opptak slik at når søknad er sendt, vert den registrert og tilbod blir gitt der vi har plass, så nær prioritert bhg som mulig.

5 Det blir presisert at det frå hausten er ledige enkeltplassar i sentrum helst små barn. Det er uvisst kor mange plassar som kan vere ledige. Det er ikkje talfesta. Presisering i høve til oversendingsframlegg til rådmannen. Det er ikkje lovfesta barnehageplikt, ei heller for flyktningar eller innvandrarborn. Kommunen skal tilby plass, men kan ikkje krevje at barna går i barnehagen. Einaste er om barnevernet brukar barnehage som tiltak. Seksjon skule: Vaksenopplæring: Når det gjeld vaksenopplæringa vil ein frå august 2015, i tillegg til gjeldande busettingsvedtak i Ørsta, truleg kunne ta i mot omlag 15 elevar utan at dette vil utløyse særleg auke i ressursbruken. Erfaringsmessig kan elevgruppa auke i løpet av skuleåret, så dette talet er sjølvsagt avhengig av korleis utviklinga vidare vert gjennom året. Ut over dette vil ei auke tilsvarande Samla oppmoding om busetjing justert oppmoding og tilleggsoppmoding; 88 busette i løpet av 2015 og 2016, medføre eit behov for inntil ei lærarstilling. Dette er eit svært omtrentleg estimat som vil variere ut i frå kva behov dei nye elevane ved Opplæringssenteret har. Det blir elles bl a påpeikt at godkjenning av opplæringssenteret sine bygg for skuledrift samt branngodkjenning også må på plass før ein auka elevtalet vesentleg. Rombehovet vil ein truleg kunne dekkje innanfor eksisterande bygningsmasse, evt i tillegg lokale i Kulturhuset, ved hjelp av fleksibel organisering av elevgruppene. Grunnskule: Auke i lærarressursar. I Sentrum og Dalane krins er romsituasjonen ved skulane svært pressa. Det er varierande i kva grad ein har fysisk plass til eit stort tal nye elevar på dei ulike trinna. Auka busetting i sentrum vil dermed kunne medføre både utgifter til auka klassetal og at det vert behov for utvidingar av sentrumsskulane med umiddelbar verknad. Dette er også faktorar ein må ta omsyn til når denne avgjerda skal takast. Seksjon helse og velferd: Baserer uttalen på auka mottak i 2015, totalt 48 flyktningar. Helsetenester: Treng ein auke på 50% helsesøsterstilling og 20% sekretær. Legetenester: Auka behov for timar til helsestasjonslege og skulehelseteneste med 2 timar pr veke i auke til dette føremålet. Behov for 20% stilling som helsesekretær Fastlegesituasjonen:

6 Grunna permisjonar er det fram til sommaren 2015 liten ledig kapasitet på listene i sentrum Dette skal bli betre til hausten Ny legeheimel vart oppretta i NAV Ørsta/Volda: Pr i dag har NAV-kontoret ikkje kapasitet til å handtere fleire flyktningar. Både sosialbudsjett og ressurssida må i fall styrkast. Dagens lokalitetar har elles heller ikkje kapasitet til større pågang. Kor vidt det evt. vil kome ekstra ressursar for å styrke den statlege delen, er uvisst. Det er forventningar om at NAV skal bidra med tiltak og verkemiddel også til flyktningar, men allereie i dag er dette eit knappheitsgode. Om statleg del av NAV evt. vert styrka, evt. på tiltakssida, så veit ein ikkje korleis dette vil slå ut for vårt kontor. Vårt budsjett skal balanserast opp mot Sunnmøre (og fylket). Kultur og næring: Dette vil sjølvsagt ha innverknad på alle områder og seksjonar i kommunen, men eg kan ikkje sjå at det på kort sikt vil ha mykje å seie for seksjon kultur og næring. På litt lenger sikt kan ein tenkje seg auka press på t.d. bibliotek, frivilligsentral og kulturskule, men det er andre seksjonar som det har større innverknad på enn vår. Økonomiske vurderingar: Integreringstilskot utgjer saman med tilskot til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunens busettings- og integreringsarbeid. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Beskrivelse Integreringstilskudd bosettingsår 1 (2015) Sats Integreringstilskudd bosettingsår 2 kr Integreringstilskudd bosettingsår 3 kr Integreringstilskudd bosettingsår 4 kr Integreringstilskudd bosettingsår 5 kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr Personer med kjente funksjonshemminger kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år

7 Å busette ein vaksen flyktning mellom år som skal gå to år på introduksjonsprogram i Ørsta kostar ca. kr over to år. Dette er utgifter til introduksjonsstønad åleine. I tillegg kjem utgifter til etablering, bustad, og økonomiske yting til livsopphald før oppstart av program. Deltakarar mellom år mottek 2/3 introduksjonsstønad, men vil ofte vere avhengig av supplering til livsopphald. Per er introduksjonsstønaden på kr ,- på årsbasis (2G). Integreringstilskotet har økt vesentleg både i 2014 og i I tillegg har satsane på integreringstilskot blitt harmonisert ved at det er innført like satsar for vaksne, barn, og einslige mindreårige. Til tross for harmoniseringa er det vanskelig å berekne forventa inntekter presist. Dette avhenge blant anna av talet einslige vaksne vi busette, kor mange personar som flytter i løpet av femårsperioden, og tal eldre og barn som ein busette. Ein rapport frå beregningsutvalget (2014) viser at samla utgifter per flyktning over femårsperioden inkludert utgifter til kvalifiseringsprogram og helse er på kroner (kommunesnitt) i Dette dannar samanlikningsgrunnlaget for integreringstilskotet. Under er eit estimat på utgifter og inntekter på busetting av flyktningar i Ørsta. Ørsta kommune har ikkje deltatt i beregningsutvalget, men tala for 2012 og 2013 gjelder landsnittet og for 2014 og 2015 er det estimerte tal - landsnitt. Dersom Ørsta kommune ligger på landsnittet blir tala grovt rekna om lag slik: Sum snitt tap Tilråding vedtak 2015 Busett i Ørsta Integrerings tilskot Beregnings * * - - utvalget Snitt tap per år per flyktning Snitt tap 5 år per flyktning Snitt tap per år landssnitt/ørsta kommune ( ) Snitt tap 5 år landssnitt/ørsta kommune *Estimert 2,6 % Kjelde: ( )

8 Konklusjon: Ørsta kommune vil klare å auke busettinga, men ikkje i den grad som staten tek sikte på. Integreringstilskotet har auka spesielt i 2014 men dekker ikkje gjennomsnittsutgiftene til kommunane. Det er ingen signal om at det blir ei satsing på NAV statleg del for å hjelpe på å få flyktningar ut i jobb. Heller ikkje på fylkesnivå ser vi nokon satsingsvilje knytta mot vidaregåande utdanning for flyktningar som ikkje har ungdomsrett. I tillegg har dei fleste statlege kontor vorte sentraliserte, spesielt for innvandrarar, som medfører at ein i praksis har overført rettleiingsplikta til kommunane. Spesielt gjeld dette i utlendingssaker til politi og utlendingsdirektoratet. Ser vi på uttalene frå seksjonsleiarane så er det generelt ein vilje til å auke busettinga så lenge ein får tilført ressursar til å handtere auken. Det er fortsatt ei frivillig oppgåve for kommunane å busette flyktningar. 1 av 4 kommunar gjer det ikkje. Ørsta kommune har busett flyktningar kvart år sidan 1988, over 26 år. Det vil vi også fortsette med, men på ein handterleg måte! Erfaringsmessig går det ei grense på 30 flyktningar per år før vi mister oversikta og mistar kontrollen på integreringa som skal skje i Ørsta samfunnet. Pågår den busettingsmengda over tid vil alle tape på det, ikkje minst flyktningane. Vi manglar tilbakemelding frå eigedomsseksjonen og tekniske tenester. Dei vil få ei sentral oppgåve med å framskaffe nok bustadar og formidling av desse. Husbanken har gode tilskotsordningar på oppimot 40% tilskot ved kjøp/bygging av kommunale bustadar til flyktningar. Dette må kommunen i større grad nytte seg av dersom ein får politisk vilje til det: Vi vil likevel klare å få til ein auke på kort sikt dersom ein velgjer å busette flyktningar på Vartdal. Det er også kome inn tilbod om å leige bustadar både i og utanfor sentrum men det har ikkje vorte tid til å utrede dette innan frist. Det vil bli gjort med tanke på den nasjonale dugnaden som alle må vere med på. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen Kons. Plan- og utviklingsstab