Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn.

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEINNKALLING Før kommunestyremøtet: Økonomiplankonferanse kl , møtestad Aasentunet. Utval: Ørsta kommunestyre Møtestad: Kommunestyresalen Dato: Tid: 14:00 Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn. Vi ber om at forfall vert meldt til Inger Johanne E. Løeng på telefon eller e-post: inger.johanne.loeng@orsta.kommune.no Varamedlemer får saksdokumenta førebels berre til orientering. Inger Johanne E. Løeng kallar inn varamedlemer. Møtet er ope for publikum. Men møtet kan verte lukka ved handsaming av saker der det kjem fram informasjon som er underlagt teieplikt eller som vert unnateke offentleg innsyn med vising til lovheimel. Saksdokumenta er lagt ut til offentleg innsyn på Ørsta kommune si heimeside. Ørsta rådhus Rune Hovde ordførar Side1

2 Sak nr Tittel Arkivsaknr PS 45/15 PS 46/15 PS 47/15 PS 48/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Referat og meldingar Tilleggsoppmoding busetting av flyktningar i 2015 og 2015 med bakgrunn i dagens flyktningkrise. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geiranderfjord - Trollstigen AS - eventuell fusjon 2015/ /2122 PS 49/15 E39 Osborg - Ose - Reguleringsplan - klage på vedtak 2011/1009 PS 50/15 Eigengodkjenning - detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage 2012/2 PS 51/15 Omsorgstenester /764 PS 52/15 Styrking heimebasert omsorg 2015/142 PS 53/15 Psykolog i den kommunale helsetenesta 2015/329 PS 54/15 Budsjettendring vedlikehald bygg 2015/142 PS 55/15 Budsjettendring Utdanning av deltidsbrannpersonell 2015/142 PS 56/15 Budsjettkorrigering for legetenesta 2015/142 PS 57/15 Tertialrapport, april /313 PS 58/15 Verksemdsplanmodell og overordna mål for Ørstaskulen /905 PS 59/15 Oppreising for tidlegare barnevernsbarn 2015/350 PS 60/15 Eigengodkjenning: Kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda 2012/1410 PS 61/15 Kommunereform - Status og vidare prosess 2014/402 PS 62/15 Prosjekt fleirbrukshall Ørsta sentrum 2015/791 Kl. 15:30 Aarsætherlegatet - utdeling Side2

3 PS45/15Godkjenningavinnkallingogsakliste Side3

4 PS46/15Referatogmeldingar Side4

5 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Bård Flekke Arkivsak: 2015/847 Løpenr.: 7598/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 47/15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: TILLEGGSOPPMODING BUSETTING AV FLYKTNINGAR I 2015 OG 2016 MED BAKGRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE. TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret syner til saksutgreiinga og vedtek: 1. Ørsta kommune tek sikte på å busette 25 flyktningar i 2015 og 27 flyktningar i Familiesameining vil kome i tillegg. 2. Ørsta kommune set to økonomiske vilkår for å busette utover 15 flyktningar i 2015 og 15 flyktningar i 2016: Ved busetting av 25 flyktningar i 2015 blir det utbetalt minimum kr ,- utover andre gjeldande tilskotsordningar. Dette såframt det ikkje blir lagt opp til ein auke i integreringstilskotet og stimuleringstilskot som vil utgjere ein auke på over kr ,- ved busetting av 25 flyktningar. Ved busetting av 27 flyktningar i 2016 er det ein føresetnad at kommunen får full kostnadsdekking basert på tal frå Beregningsutvalget. Svarfrist innan 15. juli om vilkåra blir akseptert. 3. Rådmannen får fullmakt til bygging/kjøp av bustadar for å imøtekome auken i busettinga. Husbanken sine tilskotsordningar til utleigebustadar må nyttast. For 2015 må kommunen også inngå fleire avtalar med private utleigarar. 4. Rådmannen får fullmakt til å vurdere auke i stillingar, spesielt med tanke på dei områda som får ekstra arbeid med auken i busettinga av flyktningar. Dette basert på uttale frå seksjonsleiarane. Side5

6 Saksvedlegg: S Tilleggsoppmoding busetting av flyktningar i 2015 og 2016 med bakgrunn i dagens flyktningkrise. I Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise U Referatsak 25/15 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise og referatsak 26/15 Busetnad av flyktningar frå Syria Det Kongelege Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Flyktningkontoret Bosetting av flyktninger i 2015 Kommunesektorens organisasjon (KS) Uttale seksjonsleiarar Leiarforum Side6

7 Saksopplysningar: Ørsta kommunestyre vedtok å busette inntil seks ekstra flyktningar i Dette utover vedtak av om å busette 15 flyktningar, derav 4 einslege mindreårige kvart år i perioden Familiesameinte vil kome i tillegg til dette talet. Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har bedt Ørsta kommune om å vurdere på nytt kor mange flyktningar vi kan busette i 2015 og Svaret frå kommunane vil gi regjeringa eit betre grunnlag på om Noreg skal ta imot fleire overføringsflyktningar i 2015 og Kommunane har fått frist på seg til å kome med eit svar innan 27.mai BLD viser til at det vil være behov for å busette totalt personar i Kommunane har så langt sagt seg villig til å busette 8116 personar. Med ei busetting på 8116 personar i 2015 vil det være behov for å busette om lag personar i Dersom talet på overføringsflyktningar blir auka til totalt frå Syria over to år, vil dette innebere eit behov for å busette ytterligare 3500 i år og 4500 i år Ørsta kommune vil bli bedt om å auke busettinga dei nærmaste åra uavhengig av eit nytt vedtak på tal overføringsflyktningar. Dette på grunn av situasjonen i asylmottaka. IMDi vil gå ut med ein lenge planlagt tilleggsoppmoding om ekstra busettingar i I tillegg til dette blir kommunane bedt om å vurdere sin kapasitet sett i lys av flyktningkrisa i Syria og nabolanda. Talet for både 2015 og 2016 vil avhenge av tal uttak av syriske overføringsflyktningar. For 2015: Tal basert på tilleggsoppmoding frå IMDi: 38 flyktningar Samla tal basert på behovet for å busette ytterligare 3500 syriske overføringsflyktningar i 2015: 48 flyktningar. For 2016: Tal basert på tilleggsoppmoding frå IMDi: 27 flyktningar Samla tal basert på behovet for å busette ytterligare 4500 syriske overføringsflyktningar i 2016: 40 flyktningar. Av 428 kommunar er det 17 kommunar som seier nei til busetting og 80 kommunar som ikkje svarer på oppmodinga frå IMDi, totalt 97 kommunar. Det vil seie at 23% eller omlag 1 av 4 kommunar ikkje busette flyktningar. Dette er tal før brevet frå BLD v/statsråden. Vurdering: Hittil i 2015 er det busett 5 vaksne flyktningar og 1 einsleg mindreårig flyktning. Barnevernet har gitt tilbakemelding om at dei vil klare å busette 4 EM slik gjeldande kommunestyrevedtak tilseier. Med dette så har vi igjen å busette 6 vaksne flyktningar og per dags dato har vi ledig 1 leilegheit som kan huse opptil 3 flyktningar men sidan det er svært få familiar i mottak må vi truleg busette einsleg vaksen i bustaden. Vi har då 5 flyktningar igjen å busette innanfor dei 15 som skal busettast. Dette vil normalt gå bra dersom det er normal gjennomstrøyming i utleigebustadane. Side7

8 Med tanke på uttak av overføringsflyktningar så vil det ofte bestå av familiar. Utover hausten 2015 og i 2016 vil det vere mogleg å få ei betre utnytting av bustadane med tanke på dette. I juli/august 2015 planlegger vi å busette 4 einslege vaksne i hyblar. Deretter å busette 3 små familiar (overføringsflyktningar) som totalt vil bestå av maksimum 10 flyktningar. Totalt vil dette utgjere opptil 14 flyktningar. Dei er planlagt å bli busett på Vartdal og det vil avhenge av at det blir inngått avtale med privat utleigar (formidlingsbustadar). Dersom dette let seg gjennomføre så er vi oppi 24 flyktningar i Det å planlegge busetting av flyktningar er ei særdeles vanskeleg oppgåve. Det er eit felt som stadig er i endring og dessverre med dei tala som blir presentert no så blir behovet større og større. Det kan nemnast at Ørsta kommune dei seinare åra har redusert vesentleg i utleige av formidlingsbustadar (avtaler med private) pga av kommunestyrevedtak på at vi skal redusere busettinga av flyktningar i perioden Skal vi klare å auke busettinga på kort varsel så må vi på nytt inngå avtaler om formidlingsbustadar. Erfaringsmessig så vil det også medføre meirarbeid både for flyktningtenesta og eigedomsseksjonen. Integrering og resultat: Nasjonalt resultat for overgong til arbeid eller utdanning var i 2014 på 44% der målsettinga er 55%. Det var 1 av 3 kommunar som klarte målsettinga på 55%. Ørsta kommune var ein av dei og hadde eit resultat på 60% overgong til arbeid eller utdanning. Hittil i 2015 er 4 avslutta i introduksjonsprogram, alle med overgong til arbeid. Dvs at vi har klart å snu ei tidlegare negativ utvikling og vi har gode resultat. Desse tala kjem ikkje av seg sjølv og mange faktorar spelar inn. Spesielt viktig er det med individuell oppfølging og aktivt feltarbeid knytt opp mot næringslivet. Nøkkelfaktorar er kapasitet til oppfølging og tilgong på arbeid som matchar. Får vi ein vesentleg auke i busettinga kan det medføre at vi igjen får svakare resultat som ingen er tent med. Uttale frå NAV leiar Ørsta/Volda: Vi er i dag i ein situasjon der arbeidsløysa aukar, denne utviklinga vil truleg også halde fram i alle fall 2-3 år. Det vert endå større rift om stillingar enn det er pr. i dag. Vi ser også at det stadig vert stilt større krav til språk, kompetanse og fagutdanning i arbeidslivet. Færre og færre jobbar kan utførast av ufaglærte, om år fram i tid vil kanskje halvparten av dei jobbane vi har i dag vere borte. Uttaler seksjonsleiarar: Fullverdige uttaler følgjer som vedlegg. Det manglar uttalar frå nokre seksjonar, truleg på grunn av svært kort svarfrist. Kort oppsummert: Barnehage: Ørsta har ledige barnehageplassar både i sentrum og på Vartdal. På Dalane og Sæbø er det heilt fullt. Også dei private barnehagane i sentrum har fullt. Vi har fortløpande opptak slik at når søknad er sendt, vert den registrert og tilbod blir gitt der vi har plass, så nær prioritert bhg som mulig. Side8

9 Det blir presisert at det frå hausten er ledige enkeltplassar i sentrum helst små barn. Det er uvisst kor mange plassar som kan vere ledige. Det er ikkje talfesta. Presisering i høve til oversendingsframlegg til rådmannen. Det er ikkje lovfesta barnehageplikt, ei heller for flyktningar eller innvandrarborn. Kommunen skal tilby plass, men kan ikkje krevje at barna går i barnehagen. Einaste er om barnevernet brukar barnehage som tiltak. Seksjon skule: Vaksenopplæring: Når det gjeld vaksenopplæringa vil ein frå august 2015, i tillegg til gjeldande busettingsvedtak i Ørsta, truleg kunne ta i mot omlag 15 elevar utan at dette vil utløyse særleg auke i ressursbruken. Erfaringsmessig kan elevgruppa auke i løpet av skuleåret, så dette talet er sjølvsagt avhengig av korleis utviklinga vidare vert gjennom året. Ut over dette vil ei auke tilsvarande Samla oppmoding om busetjing justert oppmoding og tilleggsoppmoding; 88 busette i løpet av 2015 og 2016, medføre eit behov for inntil ei lærarstilling. Dette er eit svært omtrentleg estimat som vil variere ut i frå kva behov dei nye elevane ved Opplæringssenteret har. Det blir elles bl a påpeikt at godkjenning av opplæringssenteret sine bygg for skuledrift samt branngodkjenning også må på plass før ein auka elevtalet vesentleg. Rombehovet vil ein truleg kunne dekkje innanfor eksisterande bygningsmasse, evt i tillegg lokale i Kulturhuset, ved hjelp av fleksibel organisering av elevgruppene. Grunnskule: Auke i lærarressursar. I Sentrum og Dalane krins er romsituasjonen ved skulane svært pressa. Det er varierande i kva grad ein har fysisk plass til eit stort tal nye elevar på dei ulike trinna. Auka busetting i sentrum vil dermed kunne medføre både utgifter til auka klassetal og at det vert behov for utvidingar av sentrumsskulane med umiddelbar verknad. Dette er også faktorar ein må ta omsyn til når denne avgjerda skal takast. Seksjon helse og velferd: Baserer uttalen på auka mottak i 2015, totalt 48 flyktningar. Helsetenester: Treng ein auke på 50% helsesøsterstilling og 20% sekretær. Legetenester: Auka behov for timar til helsestasjonslege og skulehelseteneste med 2 timar pr veke i auke til dette føremålet. Behov for 20% stilling som helsesekretær Fastlegesituasjonen: Side9

10 Grunna permisjonar er det fram til sommaren 2015 liten ledig kapasitet på listene i sentrum Dette skal bli betre til hausten Ny legeheimel vart oppretta i NAV Ørsta/Volda: Pr i dag har NAV-kontoret ikkje kapasitet til å handtere fleire flyktningar. Både sosialbudsjett og ressurssida må i fall styrkast. Dagens lokalitetar har elles heller ikkje kapasitet til større pågang. Kor vidt det evt. vil kome ekstra ressursar for å styrke den statlege delen, er uvisst. Det er forventningar om at NAV skal bidra med tiltak og verkemiddel også til flyktningar, men allereie i dag er dette eit knappheitsgode. Om statleg del av NAV evt. vert styrka, evt. på tiltakssida, så veit ein ikkje korleis dette vil slå ut for vårt kontor. Vårt budsjett skal balanserast opp mot Sunnmøre (og fylket). Kultur og næring: Dette vil sjølvsagt ha innverknad på alle områder og seksjonar i kommunen, men eg kan ikkje sjå at det på kort sikt vil ha mykje å seie for seksjon kultur og næring. På litt lenger sikt kan ein tenkje seg auka press på t.d. bibliotek, frivilligsentral og kulturskule, men det er andre seksjonar som det har større innverknad på enn vår. Økonomiske vurderingar: Integreringstilskot utgjer saman med tilskot til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunens busettings- og integreringsarbeid. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Beskrivelse Integreringstilskudd bosettingsår 1 (2015) Sats Integreringstilskudd bosettingsår 2 kr Integreringstilskudd bosettingsår 3 kr Integreringstilskudd bosettingsår 4 kr Integreringstilskudd bosettingsår 5 kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr Personer med kjente funksjonshemminger kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Side10

11 Å busette ein vaksen flyktning mellom år som skal gå to år på introduksjonsprogram i Ørsta kostar ca. kr over to år. Dette er utgifter til introduksjonsstønad åleine. I tillegg kjem utgifter til etablering, bustad, og økonomiske yting til livsopphald før oppstart av program. Deltakarar mellom år mottek 2/3 introduksjonsstønad, men vil ofte vere avhengig av supplering til livsopphald. Per er introduksjonsstønaden på kr ,- på årsbasis (2G). Integreringstilskotet har økt vesentleg både i 2014 og i I tillegg har satsane på integreringstilskot blitt harmonisert ved at det er innført like satsar for vaksne, barn, og einslige mindreårige. Til tross for harmoniseringa er det vanskelig å berekne forventa inntekter presist. Dette avhenge blant anna av talet einslige vaksne vi busette, kor mange personar som flytter i løpet av femårsperioden, og tal eldre og barn som ein busette. Ein rapport frå beregningsutvalget (2014) viser at samla utgifter per flyktning over femårsperioden inkludert utgifter til kvalifiseringsprogram og helse er på kroner (kommunesnitt) i Dette dannar samanlikningsgrunnlaget for integreringstilskotet. Under er eit estimat på utgifter og inntekter på busetting av flyktningar i Ørsta. Ørsta kommune har ikkje deltatt i beregningsutvalget, men tala for 2012 og 2013 gjelder landsnittet og for 2014 og 2015 er det estimerte tal - landsnitt. Dersom Ørsta kommune ligger på landsnittet blir tala grovt rekna om lag slik: Sum snitt tap Tilråding vedtak 2015 Busett i Ørsta Integrerings tilskot Beregnings * * - - utvalget Snitt tap per år per flyktning Snitt tap 5 år per flyktning Snitt tap per år landssnitt/ørsta kommune ( ) Snitt tap 5 år landssnitt/ørsta kommune *Estimert 2,6 % Kjelde: ( ) Side11

12 Konklusjon: Ørsta kommune vil klare å auke busettinga, men ikkje i den grad som staten tek sikte på. Integreringstilskotet har auka spesielt i 2014 men dekker ikkje gjennomsnittsutgiftene til kommunane. Det er ingen signal om at det blir ei satsing på NAV statleg del for å hjelpe på å få flyktningar ut i jobb. Heller ikkje på fylkesnivå ser vi nokon satsingsvilje knytta mot vidaregåande utdanning for flyktningar som ikkje har ungdomsrett. I tillegg har dei fleste statlege kontor vorte sentraliserte, spesielt for innvandrarar, som medfører at ein i praksis har overført rettleiingsplikta til kommunane. Spesielt gjeld dette i utlendingssaker til politi og utlendingsdirektoratet. Ser vi på uttalene frå seksjonsleiarane så er det generelt ein vilje til å auke busettinga så lenge ein får tilført ressursar til å handtere auken. Det er fortsatt ei frivillig oppgåve for kommunane å busette flyktningar. 1 av 4 kommunar gjer det ikkje. Ørsta kommune har busett flyktningar kvart år sidan 1988, over 26 år. Det vil vi også fortsette med, men på ein handterleg måte! Erfaringsmessig går det ei grense på 30 flyktningar per år før vi mister oversikta og mistar kontrollen på integreringa som skal skje i Ørsta samfunnet. Pågår den busettingsmengda over tid vil alle tape på det, ikkje minst flyktningane. Vi manglar tilbakemelding frå eigedomsseksjonen og tekniske tenester. Dei vil få ei sentral oppgåve med å framskaffe nok bustadar og formidling av desse. Husbanken har gode tilskotsordningar på oppimot 40% tilskot ved kjøp/bygging av kommunale bustadar til flyktningar. Dette må kommunen i større grad nytte seg av dersom ein får politisk vilje til det: Vi vil likevel klare å få til ein auke på kort sikt dersom ein velgjer å busette flyktningar på Vartdal. Det er også kome inn tilbod om å leige bustadar både i og utanfor sentrum men det har ikkje vorte tid til å utrede dette innan frist. Det vil bli gjort med tanke på den nasjonale dugnaden som alle må vere med på. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen Kons. Plan- og utviklingsstab Side12

13 Side13

14 Side14

15 Vedlegg til tabell Anmodning og vedtak (vedtakstall 2015 og 2016 er ikke endelige) I tabellen fremkommer anmodning og vedtak for kommunene for 2015 og 2016, herunder opprinnelig anmodning, justert opprinnelig anmodning og tillegg som man antar at hver kommune kan ta imot som følge av behov for økt bosetting grunnet flyktningkrisen i Syria og i Middelhavet. Justerte anmodninger er basert på opprinnelig anmodning. Hver kommunes andel av opprinnelig anmodning fremkommer i kolonne D. De justerte anmodningene, både den opprinnelige og tilleggene er basert på denne andelen. 1 Forklaring på de ulike kolonner i regnearket: - Kolonne B: Her presenteres den opprinnelige anmodningen fra IMDi for Kolonne C: Her presenteres vedtakene kommunene har gjort for bosetting av flyktninger til nå i Kolonne D: Viser andelen kommunene opprinnelige var anmodet om, som del av den totale opprinnelige anmodning (og er den prosentsatsen som videre brukes for fordeling av tilleggsanmodninger, som forklart ovenfor). - Kolonne E: Her presenteres tilleggsanmodning fra IMDi. Anmodningen fremgår av det justerte totale behovet på i celle F7, multiplisert med hver kommunes andel. - Kolonne F: Her presenteres økning utover IMDis opprinnelige anmodning, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til syrere i 2015 og 2016 (noe som gir flere enn de syriske overføringsflyktningene som allerede er vedtatt). - Kolonne G: Samlet anmodning for Dette er sum av justert anmodning og tilleggsanmodning. - Kolonne H: Viser justert anmodning for Kolonne I: Viser vedtak for 2016 gjort av kommunene til nå. Her presiseres det at flere kommuner ikke har fattet vedtak enda. 2 - Kolonne J: Viser økning utover IMDis anmodning i 2016, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til i 2015 og 2016 (noe som gir flere syriske overføringsflyktningene i 2016 enn de 500 som allerede er vedtatt). - Kolonne K: Presenterer samlet anmodning for I alle beregninger av anmodninger er det rundet opp til hver hele flyktning. 2 En celle med verdi 0 innebærer at kommunene har fattet nei- vedtak, celle uten verdi innebærer at kommunen enda ikke har fattet vedtak. Side15

16 Anmodning og vedtak 2015 og2016 ( merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige) Inkludert er tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette syriske kvoteflyktninger i 2015 og i 2016 Opprinnelig anmodning 2015 Vedtatt for 2015 Andel Justert anmodning 2015 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2015 Justert anmodning 2016 Vedtatt for 2016 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2016 Totalt Kommune 0101 Halden ,278 % Moss ,370 % Sarpsborg ,602 % Fredrikstad ,833 % Hvaler ,139 % Aremark ,139 % Marker ,093 % Rømskog 10 0,093 % Trøgstad ,093 % Spydeberg ,139 % Askim ,231 % Eidsberg ,241 % Skiptvet ,093 % Rakkestad ,139 % Råde ,139 % Rygge ,185 % Våler (Østfold) ,139 % Hobøl 10 0,093 % Østfold ,036 % Vestby ,167 % Ski ,537 % Ås ,167 % Frogn ,167 % Nesodden 20 0,185 % Oppegård ,370 % Bærum ,435 % Asker ,833 % Aurskog Høland ,139 % Sørum ,139 % Fet ,139 % Rælingen ,231 % Enebakk ,139 % Lørenskog ,509 % Skedsmo ,694 % Nittedal ,185 % Gjerdrum ,093 % Ullensaker ,324 % Nes (Akershus) ,278 % Eidsvoll ,231 % Nannestad ,139 % Hurdal ,093 % Akerhus ,192 % Oslo ,813 % Oslo ,813 % Kongsvinger ,370 % Hamar ,555 % Ringsaker ,509 % Løten ,139 % Stange ,278 % Nord-Odal ,093 % Sør-Odal ,093 % Eidskog ,093 % Grue ,093 % Åsnes ,139 % Våler (Hedmark) ,093 % Elverum ,370 % Trysil ,139 % Åmot ,093 % Stor-Elvdal ,093 % Rendalen ,093 % Engerdal 10 0,093 % Tolga ,139 % Tynset ,185 % Alvdal ,139 % Folldal ,093 % Os (Østerdalen) 10 0,093 % Hedmark ,980 % Lillehammer ,509 % Gjøvik ,509 % Dovre ,093 % Lesja ,093 % Skjåk ,093 % Lom ,093 % Vågå ,111 % Nord-Fron ,185 % Sel ,139 % Sør-Fron ,093 % Ringebu ,093 % Øyer ,139 % Gausdal ,139 % Østre Toten ,231 % Vestre Toten ,231 % Jevnaker ,139 % Lunner ,324 % Gran ,324 % Søndre Land ,093 % Nordre Land ,139 % Sør-Aurdal ,093 % Etnedal ,093 % Nord-Aurdal ,139 % Vestre Slidre ,093 % Øystre Slidre ,093 % Vang ,093 % Oppland ,369 % Side16

17 0602 Drammen ,203 % Kongsberg ,463 % Ringerike ,417 % Hole ,139 % Flå ,093 % Nes (Buskerud) ,093 % Gol ,093 % Hemsedal ,093 % Ål ,093 % Hol ,093 % Sigdal ,093 % Krødsherad 10 0,093 % Modum ,231 % Øvre Eiker ,324 % Nedre Eiker ,417 % Lier ,417 % Røyken ,370 % Hurum ,185 % Flesberg ,093 % Rollag ,093 % Nore og Uvdal ,093 % Buskerud ,183 % Horten ,370 % Holmestrand ,167 % Tønsberg ,509 % Sandefjord ,509 % Larvik ,509 % Svelvik ,139 % Sande (Vestfold) ,139 % Hof ,139 % Re ,231 % Andebu ,139 % Stokke ,231 % Nøtterøy ,278 % Tjøme ,139 % Lardal ,139 % Vestfold ,638 % Porsgrunn ,833 % Skien ,111 % Notodden ,417 % Siljan ,093 % Bamble ,463 % Kragerø ,463 % Drangedal ,139 % Nome ,185 % Bø (Telemark) ,231 % Sauherad ,185 % Tinn ,185 % Hjartdal ,093 % Seljord ,093 % Kviteseid ,093 % Nissedal ,093 % Fyresdal 10 0,093 % Tokke ,093 % Vinje ,093 % Telemark ,952 % Risør ,278 % Grimstad ,417 % Arendal ,972 % Gjerstad ,139 % Vegårshei ,120 % Tvedestrand ,185 % Froland ,139 % Lillesand ,370 % Birkenes ,185 % Åmli ,139 % Iveland ,093 % Evje og Hornnes ,185 % Bygland ,093 % Valle ,093 % Bykle ,093 % Aust-Agder ,499 % Kristiansand ,666 % Mandal ,370 % Farsund ,417 % Flekkefjord ,370 % Vennesla ,417 % Songdalen ,278 % Søgne ,370 % Marnardal ,093 % Åseral ,093 % Audnedal ,093 % Lindesnes ,185 % Lyngdal ,324 % Hægebostad 10 0,093 % Kvinesdal ,231 % Sirdal ,093 % Vest-Agder ,091 % Side17

18 1101 Eigersund ,324 % Sandnes ,648 % Stavanger ,111 % Haugesund ,555 % Sokndal ,093 % Lund ,185 % Bjerkreim 10 0,093 % Hå ,278 % Klepp ,324 % Time ,324 % Gjesdal ,278 % Sola ,324 % Randaberg ,278 % Forsand 6 5 0,056 % Strand ,278 % Hjelmeland ,185 % Suldal ,185 % Sauda ,185 % Finnøy ,093 % Rennesøy ,185 % Kvitsøy 6 0 0,056 % Bokn 6 0 0,056 % Tysvær ,278 % Karmøy ,555 % Utsira 6 0,056 % Vindafjord ,185 % Rogaland ,164 % Bergen ,240 % Etne ,093 % Sveio ,139 % Bømlo ,278 % Stord ,324 % Fitjar ,093 % Tysnes ,093 % Kvinnherad ,231 % Jondal 10 0,093 % Odda ,185 % Ullensvang ,185 % Eidfjord ,093 % Ulvik ,093 % Granvin 10 0,093 % Voss ,278 % Kvam ,185 % Fusa ,093 % Samnanger 10 0,093 % Os (Hordaland) ,185 % Austevoll 10 0,093 % Sund ,139 % Fjell ,370 % Askøy ,370 % Vaksdal ,139 % Modalen 6 0 0,056 % Osterøy ,139 % Meland ,185 % Øygarden ,185 % Radøy ,139 % Lindås ,185 % Austrheim 10 0,093 % Fedje 6 0,056 % Masfjorden ,093 % Hordaland ,302 % Flora ,324 % Gulen ,093 % Solund 6 0,056 % Hyllestad 10 0,093 % Høyanger ,139 % Vik ,093 % Balestrand ,093 % Leikanger ,093 % Sogndal ,278 % Aurland 10 0,093 % Lærdal ,093 % Årdal ,093 % Luster ,093 % Askvoll ,093 % Fjaler ,093 % Gaular 10 0,093 % Jølster ,093 % Førde ,324 % Naustdal 10 0,093 % Bremanger ,139 % Vågsøy ,093 % Selje ,093 % Eid ,278 % Hornindal 6 0 0,056 % Gloppen ,139 % Stryn ,185 % Sogn og Fjordane ,397 % Side18

19 1502 Molde ,555 % Ålesund ,833 % Kristiansund 50 0,463 % Vanylven ,139 % Sande (Møre og Romsdal) 10 0,093 % Herøy (Møre og Romsdal) ,278 % Ulstein ,185 % Hareid ,139 % Volda ,278 % Ørsta ,278 % Ørskog 10 0,093 % Norddal ,093 % Stranda 10 0,093 % Stordal 10 0,093 % Sykkylven ,185 % Skodje 10 0,093 % Sula ,231 % Giske ,139 % Haram ,278 % Vestnes ,139 % Rauma 15 0,139 % Nesset ,093 % Midsund 10 0,093 % Sandøy 10 0,093 % Aukra 15 0,139 % Fræna 30 0,278 % Eide 10 0,093 % Averøy ,139 % Gjemnes 15 0,139 % Tingvoll ,093 % Sunndal ,231 % Surnadal ,139 % Rindal ,093 % Halsa ,093 % Smøla ,093 % Aure ,093 % Møre og Romsdal ,710 % Trondheim ,777 % Hemne ,093 % Snillfjord 10 0,093 % Hitra 15 0,139 % Frøya 15 0,139 % Ørland 15 0,139 % Agdenes 10 0,093 % Rissa ,185 % Bjugn ,139 % Åfjord ,093 % Roan 10 0,093 % Osen 10 0,093 % Oppdal ,185 % Rennebu ,093 % Meldal ,093 % Orkdal ,278 % Røros ,139 % Holtålen 10 0,093 % Midtre Gauldal ,139 % Melhus ,324 % Skaun ,185 % Klæbu 15 0,139 % Malvik ,278 % Selbu ,093 % Tydal ,093 % Sør-Trøndelag ,201 % Steinkjer 45 0,417 % Namsos ,370 % Meråker ,139 % Stjørdal 45 0,417 % Frosta 10 0,093 % Leksvik ,093 % Levanger ,417 % Verdal ,324 % Verran ,093 % Namdalseid 10 0,093 % Snåsa ,093 % Lierne 10 0,093 % Røyrvik 10 0,093 % Namsskogan ,093 % Grong ,093 % Høylandet 10 0,093 % Overhalla ,093 % Fosnes 10 0,093 % Flatanger 10 0,093 % Vikna ,139 % Nærøy ,185 % Leka 10 0,093 % Inderøy ,185 % Nord-Trøndelag ,887 % Side19

20 1804 Bodø ,833 % Narvik ,417 % Bindal 10 0,093 % Sømna 15 0,139 % Brønnøy ,278 % Vega 15 0,139 % Vevelstad ,093 % Herøy (Nordland) 10 0,093 % Alstahaug ,324 % Leirfjord ,185 % Vefsn ,278 % Grane ,139 % Hattfjelldal 15 0,139 % Dønna ,093 % Nesna ,185 % Hemnes 10 0,093 % Rana ,463 % Lurøy 15 0,139 % Træna 10 0,093 % Rødøy ,139 % Meløy ,139 % Gildeskål ,139 % Beiarn ,093 % Saltdal ,185 % Fauske ,278 % Sørfold 10 0,093 % Steigen ,093 % Hamarøy ,185 % Tysfjord 15 0,139 % Lødingen ,139 % Tjeldsund 15 0,139 % Evenes ,139 % Ballangen ,139 % Røst 10 0,093 % Værøy 10 0,093 % Flakstad 15 0,139 % Vestvågøy ,370 % Vågan ,370 % Hadsel ,231 % Bø (Nordland) ,139 % Øksnes 15 0,139 % Sortland ,324 % Andøy ,278 % Moskenes ,139 % Nordland ,562 % Tromsø ,157 % Harstad ,648 % Kvæfjord 20 0,185 % Skånland ,139 % Ibestad ,139 % Gratangen ,093 % Lavangen ,139 % Bardu ,139 % Salangen ,185 % Målselv ,185 % Sørreisa ,185 % Dyrøy 15 0,139 % Tranøy ,139 % Torsken ,093 % Berg ,093 % Lenvik ,417 % Balsfjord ,185 % Karlsøy ,093 % Lyngen ,139 % Storfjord 10 0,093 % Kåfjord ,093 % Skjervøy ,093 % Nordreisa ,185 % Kvænangen 15 0,139 % Troms ,091 % Vardø 20 0,185 % Vadsø ,833 % Hammerfest ,278 % Kautokeino ,185 % Alta ,370 % Loppa 15 0,139 % Hasvik 15 0,139 % Kvalsund 10 0,093 % Måsøy 15 0,139 % Nordkapp ,093 % Porsanger 20 0,185 % Karasjok ,185 % Lebesby 15 0,139 % Gamvik 15 0,139 % Berlevåg ,139 % Deatnu-Tana ,139 % Unjargga-Nesseby ,093 % Båtsfjord ,093 % Sør-Varanger ,370 % Finnmark ,934 % = nei-vedtak tom celle = ingen registrering Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arnstein Nupen Arkivsak: 2014/2122 Løpenr.: 7491/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 73/15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: DESTINASJON ÅLESUND & SUNNMØRE OG DESTINASJON GEIRANDERFJORD - TROLLSTIGEN AS - EVENTUELL FUSJON TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommune sluttar seg til fusjon mellom Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geiranger Trollstigen. 2. Ørsta kommune sluttar seg til at Destinasjon Ålesund & Sunnmøre vert oppløyst og at nettoverdiar tilhøyrande selskapet vert nytta som kapitalinnskot i Destinasjon Geiranger-Trollstigen. Ørsta kommune sluttar seg til avtale om retta emisjon. 3. Ørsta kommune teiknar medlemskap i det nye selskapet Visit Geirangerfjord & Ålesund. Side35

36 Saksvedlegg: I Innstilling om reiselivsfusjon på Sunnmøre Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Saksopplysningar: Det har tidlegare vore arbeidd med ei samanslåing av marknadsføringsorganisasjonane for reiseliv på Sunnmøre og i Nordfjord. Det er gjort vedtak i Reisemål Nordfjord-Stryn om at dei ikkje ynskte å vere med i ein felles organisasjon. Etter at dette var klart er det arbeidd vidare med samanslåing av Destinasjon Ålesund & Sunnmøre (DÅS) og Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS (DGT). Det vert planlagt eit ekstraordinært årsmøte i DÅS den 16. juni i Ålesund. Det vil bli sendt ut innkalling med Agenda og sakliste før møtet. Det som ligg føre no er eit notat frå dei to destinasjonssselskapa om eit felles destinasjonsselskap. Det vert gjort framlegg om at namnet på nytt selskap vert Visit Geirangerfjord & Ålesund AS. Grunnen til framlegg på dette namnet er at det er av dei aller mest kjende reisemåla i landet. Målsetjinga er å drive aktiv marknadsføring for å gjere heile Sunnmøre attraktivt som reisemål. Det vert nemnt Runde, Hjørundfjorden, Sunnmørsalpane, Alnes, Strandafjellet, Hellesylt, Valldal etc. Som det går fram av vedlegg vert det rekna med at ein større organisasjon vil gi brukarfordelar med m.a. meir effektiv utnytting av dei økonomiske ressursane, auka synlegheit som reisemål, meir tilgong til kompetanse, tettare samarbeid med dei lokale reiselivsforuma og næringslaga, større høve til å påverke Innovasjon Norge og Fjord Norge. Det vert lagt opp til eit styre med 7 medlemar med Kjell Storeide som første styreleiar, 5 frå næringa (2 frå DGT) og 3 frå (DÅS) og 1 oppnemnt frå Sunnmøre Regionråd. Forretningskontor er tenkt plassert i Ålesund og med kontor i Valldal/Geiranger. Drift av turistinformasjonar er det lagt opp til skal finansierast av vertskapskommunene. Selskapet vil drive turistinformasjonar i Geiranger og i Ålesund etter eigne driftstilskot. Kostnader for Ørsta er i dag knapt kr Med den modellen det vert lagt opp til vil det auke til knapt kr Fordelingsnøkkelen bygg på ein halvdel med kr 16,50 pr. innbyggjar og den andre halvdelen bygd på talet på reiselivsbedrifter, tilsette i næringa og omsetning i næringa (tal frå SSB). Det vert rekna med eit totalbudsjett på i underkant av kr 12 million. Det vert bedt om at kommunen handsamar dette. Side36

37 Det som det er aktuelt å ta stilling til er: Innstilling til fusjon mellom DÅS og DGT, oppløysing av DÅS og medlemskap i det nye selskapet Visit Ålesund & Sunnmøre. Vurdering og konklusjon: Likestillingsmessige sider ved saka: Konsekvensar for folkehelsa: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Konsekvensar for barn og unge: Ørsta, Wenche Solheim Arnstein Nupen rådmann Konst. stabsleiar plan- og utvikling Saksprotokoll i Ørsta formannskap VEDTAK: 4. Ørsta kommune sluttar seg til fusjon mellom Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geiranger Trollstigen. 5. Ørsta kommune sluttar seg til at Destinasjon Ålesund & Sunnmøre vert oppløyst og at nettoverdiar tilhøyrande selskapet vert nytta som kapitalinnskot i Destinasjon Geiranger-Trollstigen. Ørsta kommune sluttar seg til avtale om retta emisjon. 6. Ørsta kommune teiknar medlemskap i det nye selskapet Visit Geirangerfjord & Ålesund. Handsaminga(9 r.f.) Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommune sluttar seg til fusjon mellom Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geiranger Trollstigen. 2. Ørsta kommune sluttar seg til at Destinasjon Ålesund & Sunnmøre vert oppløyst og at nettoverdiar tilhøyrande selskapet vert nytta som kapitalinnskot i Destinasjon Geiranger-Trollstigen. Ørsta kommune sluttar seg til avtale om retta emisjon. 3. Ørsta kommune teiknar medlemskap i det nye selskapet Visit Geirangerfjord & Ålesund. Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Side53

54 Side54

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59

60 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2011/1009 Løpenr.: 4235/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 75/15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre E39 OSBORG - OSE - REGULERINGSPLAN - KLAGE PÅ VEDTAK TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre syner til brev frå Møre og Romsdal fylkeskommune datert og til mangel i godkjent føresegn 2-2 avsnitt 3. Med heimel i forvaltningslova 33 og pbl gjer kommunestyret vedtak om følgjande endringar i Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg, og slik dei ligg føre på plankart C, sist revidert med tilhøyrande føresegner sist revidert Fjerne 2-6 avsnitt 1-4 i føresegnene. Endre nemninga H570_2 til H570_1 i plankartet. Fjerne omtalen av H570_2 og H730_2 frå føresegna 7. Fjerne 8-2 pkt. 2 og 3 i føresegna, og erstatte med følgjande formulering; Før iverksetjing av arbeid mellom profil 8100 og profil 8400 på E39, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av den delen av det automatisk freda kulturminnet ID som er merka #2 og av det automatisk freda kulturminnet som er merka #4 ID på plankartet Supplere føresegna 2-2- avsnitt 3 med følgjande formulering: Skjermen skal ikkje vere høgare enn 1,1m Kommunestyret viser vidare til klage frå Ørsta Camping AS datert Då klagen ikkje er levert innan klagefristen reknar kommunestyret klagen som ikkje rettidig, og gjer med dette vedtak om å avvise klagen, jf. forvaltingslova 34. Utskrift til: Plan- og miljøavdelinga for vidare ekspedering Side60

61 Saksvedlegg: Plankart C Føresegn sist revidert Kommunestyret sitt vedtak i sak 87/14, Uprenta saksvedlegg: Brev frå Møre og Romsdal fylkeskommune, Underskriftsliste frå minsak.no v/kirsten Ose, Klage frå Ørsta Camping AS, Uttale frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Uttale frå Statens vegvesen, Saksopplysningar: Ørsta kommunestyre handsama i møte , sak 87/14 detaljreguleringsplan for E39 Ose-Osborg. Det vart gjort følgjande vedtak: Ørsta kommunestyre syner til Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg, og til innkomne merknader. Kommunestyret gjer med dette vedtak om eigengodkjenning av detaljreguleringsplanen i samsvar med pbl 12-12, slik planen er vist på plankart B sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Møre og Romsdal fylkeskommune påpeika ein feil i føresegna som må rettast. Rådmannen oppfattar dette som ein klage på eigengodkjenningsvedtaket, og handsamar brevet i samsvar med dette. Møre og Romsdal fylkeskommune, Vi viser til melding motteke om eigengodkjent reguleringsplan, journaført I dei oversende føresegnene er nokre sjølvmotseiingar som gjer at vi ut frå omsynet til automatisk freda kulturminne må be kommunen gjere om vedtaket. I motsett fall vil vi anmode Fylkesmannen om å gjere vedtaket ugyldig. -Riksantikvar har som vilkår for dispensasjon sett utgravingsvilkår knytt til ei todeling av delstrekk, pel og Dette nedfeller seg rett i vedteken føresegn, punkt 2.6. Men her er kartet endra med nr #1-4, som ikkje låg i det som var oversendt RA. Føresegna må rettast opp i samsvar med kartet. -I punkt 8.2 finn ein i motsetnad til i 2.6 ei anna inndeling i relasjon mellom pel og utgravingsvilkår som i 8.2 er delt på tre. Dette er slik Statens Vegvesen i utgangspunktet ønskte og som vart vidareformidla til Riksantikvaren i samband med dispensasjonshandsaminga. Det er likevel ikkje i samsvar med løyvet slik RA ga det. Punkt 8.2 må enten justerast i samsvar med 2.6 eller gå ut. I 8.2 har vi likevel samsvar med #1-4 slik som på kart. -I føresegn punkt 7. finst omtale av H730_1 og _2. På kartet er det berre H730_2 knytt til idnr Tilsvarande gjeld idnr der det i føresegn er snakk om både H570_1 og _2, medan det på kartet er berre H570_1. Både idnr og går utover plangrensa i retning sjøen, men der er ikkje omsynsoner knytt til idnr i plankartet innanfor planområdet. Idnr vert elles her i føresegn kalla 92914, men H570_2 og H730_1 finst altså ikkje i plankartet eller i vår handsaming av saken. Vi meiner dette berre verkar forvirrande, ikkje minst pga at det er kobla mot ein lokalitet som innanfor planområdet elles er frigjeve utan vilkårsgransking. Vi ber dykk derfor rette opp føresegna også her. -Vi ber elles om at rune-r som markerer at fornminnet idnr går utanom plankartet vert teke inn att tilliks med det plankart vi/riksantikvaren har handsama. Side61

62 Vår kommentar: Vi legg til grunn at brevet frå fylkeskommunen er å forstå som ein klage på planvedtaket. Ut ifrå opplistinga over ser rådmannen behov for å gjere følgjande endringar: Fjerne 2-6 avsnitt 1-4 då desse formuleringane etter offentleg ettersyn skulle erstattast av 8-2. Endre nemninga H570_2 til H570_1 i plankartet då det som tidlegare var vist som H570_1 er erstatta med føresegnområde merka #3. Fjerne omtalen av H570_2 og H730_2 frå føresegna 7 då desse omsynssonene ikkje er del av planen. Fjerne 8-2 pkt. 2 og 3, og erstatte med følgjande formulering; Før iverksetjing av arbeid mellom profil 8100 og profil 8400 på E39, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av den delen av det automatisk freda kulturminnet ID som er merka #2 og av det automatisk freda kulturminnet som er merka #4 ID på plankartet Syne resten av kulturminnet ID med rune-r som illustrasjon Rettingane medfører ingen realitetsendringar eller nye moment i planen, og det grip berre inn i kommunen og Statens vegvesen sine interesser. Det vil difor ikkje vere behov for nye høyringar. Kommunen har motteke ei underskriftsliste frå minsak.no, der det er samla underskrifter mot etablering av støyskjermen langs badeplassen. Ei slik liste har i utgangspunktet ikkje rettsleg klagerett. Etter telefonkontakt med initiativtakaren til lista vart det avklara at denne ikkje var meint som ei klage på reguleringsplanen, samt at lista var trekt tilbake då initiativtakaren trudde det var tenkt ein skjerm på 2,0 m. Råmannen legg til grunn at dette ikkje treng vidare handsaming. Klage frå Ørsta Camping AS, Viser til eigengodkjent detaljreguleringsplan av Vi veit for så vidt at fristen for klage er utgått, men på grunn av alvorleg sjukdom i familien har underteikna vore ved utanbygds sjukehus heilt til no nylig. Vi mottok heller ikkje brevet før i romjula, og velger derfor uansett å sende ei klage på planen. Klagen går på at støyskjermen ved badeplassen vert gjennomført til trass for at involverte etatar sjølve konkluderer med at skjerminga har lite eller ingen effekt på støyen. Vi vil våge å påstå, at dette tiltaket heller ikkje vil auke trafikksikkerheita i særleg grad. Tvert imot, trur vi ein slik støyskjerm vil redusere oversikta over trafikkbildet. Som nevnt i tidlegare brev, treng vi ei manuell lysregulering av gangfeltet til badeplassen. Det er i dette gangfeltet at dei fleste trafikkfarlege situasjonane oppstår. Til slutt vil vi kommentere argumentet frå fylkesmannen om visuell skjerming av badegjestane i Vekslet. Slik vi ser det, er det visuelle uttrykket like viktig for alle oss andre som bur og beveger oss i området. Vi har også behov for ei visuell utforming som vi kan leve med. Vår kommentar: Klagen frå Ørsta Camping AS er levert etter at klagefristen var gått ut, og er difor ikkje rettidig. Rådmannen finn såleis å måtte avvise klagen, jf. Forvaltningslova 34. Sjå vidare grunngjeving for dette under Vurdering og konklusjon nedanfor. Side62

63 Vurdering og konklusjon: Med bakgrunn i vurderingane som er gjort i høve brevet frå Møre og Romsdal fylkeskommune rår rådmannen til å gjere følgjande endringar i føresegn og plankart: Fjerne 2-6 avsnitt 1-4. Endre nemninga H570_2 til H570_1 i plankartet. Fjerne omtalen av H570_2 og H730_2 frå føresegna 7. Fjerne 8-2 pkt. 2 og 3, og erstatte med følgjande formulering; Før iverksetjing av arbeid mellom profil 8100 og profil 8400 på E39, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av den delen av det automatisk freda kulturminnet ID som er merka #2 og av det automatisk freda kulturminnet som er merka #4 ID på plankartet Syne resten av kulturminnet ID med rune-r som illustrasjon Ved gjennomgang av føresegna vart ein klar over at høgda på støyskjermen ikkje var bunden i føresegna. Dette var ei heilt klar føring i samband med vedtaket av reguleringsplanen, og rådmannen oppfattar dette som ei utegløyming. Rådmannen rår såleis til å supplere føresegna 2-2 avsnitt 3 med følgjande formulering; Skjermen skal ikkje vere høgare enn 1,1m Endringane er innarbeidde i plankart C sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Som omtala ovanfor var klagen frå Ørsta Camping AS levert etter at klagefristen var utgått, og kan difor ikkje reknast som rettidig. Det kunne vere aktuelt å konkludere med at det ligg føre grunnlag for likevel å ta klagen opp til handsaming, jf. Forvaltningslova 31. Dette i så fall med vising til grunngjevinga for at klagen er levert for seint. Med bakgrunn i at Miljødirektoratet har sett støyskjermen som eit vilkår for at ein i det heile skal få ta av det statleg sikra friluftsområdet, kan ikkje rådmannen sjå at det ville vere eit alternativ å ta støyskjermen ut av planen. Dette ville medføre at ein måtte ta gangvegen ut av planen. Rådmannen vurderer tosidig gang-/sykkelveg langs E39 som såpass viktig at dette ikkje er eit alternativ. Det er også sendt forespørsel om korvidt klagene gjev grunnlag for at Fylkesmannen skal endre si tilråding til direktoratet, men som det går fram av brevet datert vil Fylkesmannen halde fast på kravet om støyskjerm. Rådmannen finn det såleis uansett som lite sannsynleg at klagen ville kunne føre fram. Rådmannen finn difor ikkje å tilrå å ta klagen opp til handsaming, men at klagen vert avvist. Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen konst. leiar plan- og utviklingsstaben Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Ørsta kommunestyre syner til brev frå Møre og Romsdal fylkeskommune datert og til mangel i godkjent føresegn 2-2 avsnitt 3. Med heimel i forvaltningslova 33 og pbl gjer kommunestyret vedtak om følgjande endringar i Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg, og slik dei ligg føre på plankart C, sist revidert med tilhøyrande føresegner sist revidert Fjerne 2-6 avsnitt 1-4 i føresegnene. Endre nemninga H570_2 til H570_1 i plankartet. Side63

64 Fjerne omtalen av H570_2 og H730_2 frå føresegna 7. Fjerne 8-2 pkt. 2 og 3 i føresegna, og erstatte med følgjande formulering; Før iverksetjing av arbeid mellom profil 8100 og profil 8400 på E39, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av den delen av det automatisk freda kulturminnet ID som er merka #2 og av det automatisk freda kulturminnet som er merka #4 ID på plankartet Supplere føresegna 2-2- avsnitt 3 med følgjande formulering: Skjermen skal ikkje vere høgare enn 1,1m Kommunestyret viser vidare til klage frå Ørsta Camping AS datert Då klagen ikkje er levert innan klagefristen reknar kommunestyret klagen som ikkje rettidig, og gjer med dette vedtak om å avvise klagen, jf. forvaltingslova 34. Handsaminga(9 r.f.) Gunnar Wangen, avd. leiar plan- og miljø orienterte og svarte på spørsmål Formannskapet vedtok med 5 mot 4 røyster (FrP, KrF, V) å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding. TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre syner til brev frå Møre og Romsdal fylkeskommune datert og til mangel i godkjent føresegn 2-2 avsnitt 3. Med heimel i forvaltningslova 33 og pbl gjer kommunestyret vedtak om følgjande endringar i Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg, og slik dei ligg føre på plankart C, sist revidert med tilhøyrande føresegner sist revidert Fjerne 2-6 avsnitt 1-4 i føresegnene. Endre nemninga H570_2 til H570_1 i plankartet. Fjerne omtalen av H570_2 og H730_2 frå føresegna 7. Fjerne 8-2 pkt. 2 og 3 i føresegna, og erstatte med følgjande formulering; Før iverksetjing av arbeid mellom profil 8100 og profil 8400 på E39, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av den delen av det automatisk freda kulturminnet ID som er merka #2 og av det automatisk freda kulturminnet som er merka #4 ID på plankartet Supplere føresegna 2-2- avsnitt 3 med følgjande formulering: Skjermen skal ikkje vere høgare enn 1,1m Kommunestyret viser vidare til klage frå Ørsta Camping AS datert Då klagen ikkje er levert innan klagefristen reknar kommunestyret klagen som ikkje rettidig, og gjer med dette vedtak om å avvise klagen, jf. forvaltingslova 34. Side64

65 Y Y Y Y /71 47/ /1 47/121 47/105 47/114 47/317 o_sgs10 o_svt #4 ID /15 f_sv6 o_skv o_svg3 #MRA1 47/167 o_gf2 47/101 47/238 48/6 47/296 o_svt Ev. 39 Voldavegen X H730_1 H570_1 o_sgs #2 ID /13 48/14 o_skhp2 o_sgs9 o_svg2 47/198 47/240 47/208 48/4 48/39 o_gf1 #MRA1 o_svt o_sgs8 BC 47/348 Osholane Ose 47/233 Side65 o_skhp1 f_sv /37 48/10 48/4 47/313 47/201 48/41 48/43 Industrivegen 48/43 o_spa1 o_svt o_sf1 o_sf2 o_sv1 48/43/1 48/47 44/2 48/46 48/1 48/45 48/42 44/5,46/2 46/1,8 47/1 47/6-7 44/1 46/5 48/57 LL 48/2 48/1 47/1 48/23 #MRA1 48/50 48/44 48/24 48/27 48/26 48/ /51 o_gt1 #MRA1 o_sgs5 o_gf1 f_sv4 o_svt 8000 o_skv1 #3 ID o_sgs6 Ev. 39 Voldavegen o_svt 48/35 o_svt 48/56 48/8 TEIKNFORKLARING Bygg og anlegg BC 47/250 48/7 Samferdselsanlegg og 48/19 48/22 Campingplass teknisk infrastruktur SV SKV SF SGS SVT SVG SKHP Veg Køyreveg Fortau Gang-/sykkelveg 47/208 Annan veggrunn - tekniske anlegg 47/161 Annan veggrunn - grøntareal 47/152 Kollektivhaldeplass Detaljreguleringsplan (PBL 12-5) 47/271 47/144 Omsynsoner H570 H740 47/116 Bevaring kulturmiljø 47/236 Bandlegging etter lov om kulturminne Føresegnsområde MRA #1-4 47/277 47/292 Anlegg- og riggområde Føresegnsområde 47/11 47/64 47/136 Juridiske 47/289 linjer og punkt 47/78 Planen si avgrensing Formålsgrense 47/79 Angittomsyngrense Bandleggingsgrense 47/276 48/41 48/5 16 X /38 o_svt 7500 o_svt Ev. 39 Voldavegen o_sgs2 48/1 o_sgs1 LL o_svt 49/ o_svt o_svt 49/128 #MRA1 o_sgs4 o_svt o_svt o_skv2 SV2 o_skv1 #MRA1 f_sv3 #1 ID LL 48/36 0 o_svt o_svt 48/1 LL #MRA1 48/53 o_svt 7800 o_sgs3 Ev. 39 Voldavegen 48/40 48/54 48/21 48/33 48/2 48/20 48/11 48/49 48/58 48/56 48/59 48/18 SPA SKF 47/230 47/209 Grøntstruktur GT GF LNF-område LL Kartopplysningar Kjelde for basiskart: Dato for basiskart: 47/231 47/359 Basiskartet er teikna med svak gråfarge Ørsta kommune Teikningsdato Revisjon A B Parkering Kombinerte tekniske infrastrukturtraséar Turveg Friområde Landbruksføremål FKB Ørsta 47/269 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høgdegrunnlag: NGO /269 47/312 E39 Ose - Osborg Papirkvalitet Ekvidistanse Kartmålestokk 47/115 47/272 47/273 Hansholen 47/135 47/226 47/122 Illustasjonar (ikkje jur. 47/126 bindande) STP-90 1m 1:1000 (A1) m Arealplan-ID Detaljreguleringsplan for: MED TILHØYRANDE REGULERINGSFØRESEGNER SVV C Endra plankart etter høyring SVV Klargjering for godkjenning MK D Føresegnsgrense Bygningar 47/298 som skal fjernast Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert støyskjerm Stenging av avkjørsel Avkjørsel Veglinjer Forslagstiller Statens vegvesen Kartprodusent: Statens vegvesen Endring jf. M&R fylkeskommne sitt brev datert MK 47/11 48/34 48/9 49/129 o_svt Leitevegen 49/128 49/227 49/174 Skjerva Osborgvegen 49/218 48/2 Osborgvegen 49/151 49/155 49/159 49/157 49/163 49/188 49/189 Osmarka 49/192 49/183 49/191 49/186 49/187 49/187 49/186 49/185 49/185 49/184 49/183 SAKSHANDSAMING, PLAN- OG BYGNINGSLOVA SAKS- NR. DATO Saksnummer, arkiv 2011/ /32 Kunngjering av oppstart av planarbeidet gongs handsaming i planutvalet 109/ gongs offentleg ettersyn gongs handsaming i planutvalet 122/ EIGENGODKJENNING KOMMUNESTYRE Omgjering av vedtak 47/252 i formannskapet PLANEN UTARBEIDA AV: Statens vegvesen Region Midt 87/ PLANID TEIKN C GW SAKSH.

66 ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER Sist revidert: Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg Planidentifikasjon: Kartnr. i kartarkivskap nr. 1 Eigengodkjenningsdato Eigengodkjend av: Ørsta kommunestyre Områdeomtale/plangrense: Plangrensene er vist på reguleringskartet C, sist revidert AVGRENSING OG FORMÅL 1.1. PLANGRENSE Reguleringsplanen omfattar reguleringsføresegner og reguleringskart i målestokk 1:1000. Regulert område er vist med reguleringsgrense på reguleringskartet. Reguleringsføresegnene gjeld for dei områda som ligg innafor plangrensene PLANENS FØREMÅL Formålet med reguleringsplanen er å avklare plassering og utforming av kryss, gang- og sykkelvegar, tilkomstvegar, kryssingspunkt, busslommer, støyvollar og tilgrensande areal AREALFØREMÅL Området er regulert i samsvar med plan- og bygningsloven (pbl) 12-5 til følgjande formål: Bygningar og anlegg (pbl 12-5, punkt 1) - Campingplass (BC) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, punkt 2) - Køyreveg (SKV) - Avkøyrsler (SV) - Fortau (SF) - Gang- og sykkelveg (SGS) - Køyrbar gang- og sykkelveg (SKF) - Annan veggrunn tekniske anlegg (SVT) - Annan veggrunn grøntareal (SVG) - Kollektivhaldeplass (SKH) - Parkeringsplassar (SPA) Grøntstruktur (pbl 12-5, punkt 3) - Friområde (GF) - Turveg (GT) Landbruks-, natur og friluftsformål (LNF) (pbl 12-5, punkt 5) - Landbruksformål (LL) 1.4. OMSYNSSONER (I SAMSVAR MED PBL 12-6), SJÅ 7 I DESSE FØRESEGNENE. - Bandlegging etter lov om kulturminne (H730_) - Bevaring kulturmiljø (H570_) 1.5. OMRÅDEFØRESEGNER (I SAMSVAR MED PBL 12-7, PUNKT 1), SJÅ 8 I DESSE FØRESEGNENE. - Område for føresegner (RpBO) - Mellombels anleggs- og riggområde (MRA_) Ørsta kommune Statens vegvesen Side66 Side 1 av 5

67 PLANID FELLESFØRESEGNER Detaljreguleringsplan for E39 Ose - Osborg Eigengodkjend GENERELT Før anleggsstart skal det utarbeidast plan for avvikling av trafikk langs vegen i byggje- og anleggsperioden. Planen skal også avklare korleis nærmiljø og naturmiljø skal ivaretakast STØY STØYSKJERMING Føringane for miljø- og trafikksikringstiltak i Miljøverndepartementet sin rettleiar for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er lagt til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen. Sidan prosjektet ikkje vil auke støynivået med meir enn 3dB, vil berre bustadhus i raud støysone (støynivå over Lden 65 db) vere aktuelle for støytiltak. For disse bustadhusa blir målet å tilfredsstille 55 db på uteplass og dersom støynivået inne i rom med støyømfintleg bruk er over 35 db (Leq24h) er målet etter tiltak 30 db i desse romma. Det er planlagt støyvoll ved Ose camping i områda merka o_svg2 og SVG3. Det er planlagt støyskjerm ved badeplassen og forbi bustad med gards- og bruksnummer 48/6 (på områda merka o_svt17), samt i eigedomsgrensen mellom badeplass og 48/1. Skjermen skal ikkje vere høgare enn 1,1m Det endelige omfanget av støytiltak (skjermar og fasadetiltak) skal vurderast i samband med byggeplan for bustadane på fylgjande gards- og bruksnummer: 47/91, 48/1, 48/11, 48/21 og 48/53. Støytiltaka skal praktisk kunne gjennomførast og kostnaden skal stå i rimeleg forhold til støyreduksjonen. Eventuelle avvik frå grenseverdiane gitt over skal dokumenterast og grunngjevast. Støytiltak for bustadane på 48/1 og 48/53 skal ferdigstillast samtidig med utbygging av Industrivegen og ny avkjørsel. Støytiltak for dei andre bustadane omtalt over skal ferdigstillast samtidig med utbygging av gang- og sykkelvegen langs E UNIVERSELL UTFORMING Prinsippa for universell utforming skal nyttast for alle gangareal og areal for kollektivtrafikk i samsvar med Statens vegvesen si handbok 278 «Veileder i universell utforming» BYGGJEGRENSE SAMT AVKØYRSLER TIL OFFENTLEG VEG Byggjegrense langs veg følgjer av vegloven 29 andre ledd, der ikkje anna er vist på plankartet eller i tilgrensande planer. Det kan ikkje tilknytast andre kryss eller avkøyrsler enn dei som er vist på plankartet. Avkøyrsler frå E39 skal byggjast og drivast i samsvar med gjeldande vegnormal (handbok 017) og forskrifter til 43 i vegloven FRISIKTLINJER VED VEGKRYSS Innafor dei viste frisiktlinjene skal det ikkje vere sikthindrande gjenstandar eller vegetasjon som er høgare enn 0,5 meter over plannivå på tilstøytande veg. Statens vegvesen og kommunen kan krevje sikthindrande element fjerna KULTURMINNE Dersom det i samband med utbygginga blir oppdaga automatisk freda kulturminne som tidlegare ikkje er kjent, skal arbeidet stansast i den utstrekning det råkar kulturminnet eller sikringssonen på 5 meter. Det er viktig at dei som utfører arbeidet i marka blir gjort kjent med denne føresegna. Funn skal straks meldast til Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga, jf. 8, 2. ledd i lov om kulturminne. Reguleringsføresegn Ørsta kommune Statens vegvesen Side67 Side 2 av 5

68 PLANID BYGNINGAR OG ANLEGG Detaljreguleringsplan for E39 Ose - Osborg Eigengodkjend CAMPINGPLASS (BC) - Føresegnene i gjeldande reguleringsplan for området, Rystefeltet-Osmarka, Rtk-0704, 2007, skal gjelde. 4. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1. KØYREVEG, OFFENTLEG (O_SKV) - Areal merka SKV kan nyttast til køyreveg, vegskulder, kryssområde, oppstillingsfelt og rabattar. - Vedlikehaldet skjer i samsvar med pkt. 9 i «Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg». - Vegane skal opparbeidast med linjeføring og breidd som vist på plankartet. - Vegane skal ha høgder og vertikalkurvatur som vist på C-teikningar vedlagt reguleringsplanen +/- 1 m AVKØYRSLER (SV) Felles avkøyrsler (f_sv): - f_sv_1: Avkøyrsle til naustområde ved sjøen i samsvar med føresegnene i reguleringsplan Boga-Fjøra, Rtk 7913, f_sv_3: Avkøyrsle for Voldavegen 49 og f_sv_4: Avkøyrsle for Voldavegen 41, 43, 45 og f_sv_5: Avkøyrsle l for Voldavegen 29, 31, 33, 35, 37 og 39 - f_sv_6: Avkøyrsle for industriområde i Voldavegen 20, samt bustader i Voldavegen 24 og 26. Dei direkte avkøyrslene f_sv_4 og f_sv_5 til E39 er mellombelse løysingar. Når tilstøytande areal blir regulert, skal desse eigedomane sikrast tilkomst via internt vegnett. Driftsavkøyrsler (SV): - SV_2: Frå Industrivegen til landbrukseigedomen gnr. 48/ GANG- OG SYKKELVEG, OFFENTLEG (O_SGS) - Gang- og sykkelveg skal opparbeidast med linjeføring og breidd som vist på plankartet. - Gang- og sykkelveg skal ha høgder som vist på C-teikningar vedlagt reguleringsplanen +/- 1 m. - Gang- og sykkelveg skal ha standard i samsvar med gjeldande vegnormal (handbok 017) FORTAU (SF) - Fortau skal opparbeidast med linjeføring og breidd som vist på plankartet KØYRBAR GANG- OG SYKKELVEG, OFFENTLEG (O_SKF) - Køyrbar gang- og sykkelveg skal regulerast med breidd 4 meter, og kan også brukast som tilkomstveg for eigedomar. Ved utvikling av området går ein ut ifrå ei anna løysing med omsyn til tilkomst til bustader ANNAN VEGGRUNN - TEKNISKE ANLEGG, OFFENTLEG (O_SVT) - Grøfter, skråningar og planeringsareal ligg innafor dette formålet. Rekkverk, murar, støyvollar/-skjermar kan også plasserast innafor områda. - Innafor områda kan det mellomlagrast vekstmassar der det er føremålstenleg. - Teknisk infrastruktur som rør, kablar og slukar kan plasserast innafor arealet. - Nytt veganlegg skal utførast slik at det blir best mogleg tilpassa eksisterande terreng og omgjevnader. Alle skjeringar og fyllingar skal avsluttast inn mot terreng, slik at sideområda får ei estetisk god utforming og slik at overgangen mot eksisterande terreng blir så naturleg som mogleg. Reguleringsføresegn Ørsta kommune Statens vegvesen Side68 Side 3 av 5

69 PLANID Detaljreguleringsplan for E39 Ose - Osborg Eigengodkjend På delar av o_svt17 er det regulert inn støyskjerm - I forlenging av o_svt_25 skal det byggas ein låg mur bak busslomma for å unngå inngrep i eksisterande parkeringsplass ANNAN VEGGRUNN GRØNTANLEGG, OFFENTLEG (O_SVG) - «Grøntanlegg» skal såast til/plantast til. - Støyvoll skal etablerast innafor områda o_svg2 og o_svg3, som vist på plankartet KOLLEKTIVHALDEPLASS, OFFENTLEG (O_SKH) - Det skal vere kollektivhaldeplassar som vist på plankartet. - Kollektivhaldeplassane skal ha standard i samsvar med gjeldande vegnormal (handbok N100). - Det kan setjast opp leskur i samband med kollektivhaldeplass som vist på plankartet. Parkeringsplassar, offentleg (o_spa) - Området «o_spa_1» er regulert som parkeringsplass for naustområdet ved sjøen i reguleringsplan Boga-Fjøra, Rtk-7913, Føresegnene i nemnde plan skal vere gjeldande for området. 5. GRØNTSTRUKTUR 5.1. FRIOMRÅDE, OFFENTLEG (O_GF) - Friområda o_gf1 o_gf2 kan nyttast til rekreasjon og opphald i samsvar med føresegnene i reguleringsplanane Rystelandet, Rtk-7505, 1976 og Ose, Rtk-7303, Til friområde o_gf1 ved Osestranda er det innlagt ei bandleggingssone og ei omsynssone, sjå 7 i desse føresegnene. - I friområde o_gf1 ved Osestranda er det en eksisterande parkeringsplass for friluftsområdet ved Ose. Det skal settast opp ein låg mur der dette er nødvendig for å bevare dagens parkeringsplass TURVEG, OFFENTLEG (O_GT) - Arealet skal nyttast til turveg med linjeføring og breidd som vist på plankartet. Det kan setjast opp benkar o.l. langs turvegen. 6. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (LNF) 6.1. LANDBRUKSFORMÅL (LL) - Områda som er merka med «LL» er sett av til landbruksformål. - I områda gjeld jord- og skogloven sine føresegner. 7. OMSYNSSONER 7.1. KULTURMINNE I og omkring planområdet er det registrert automatisk freda kulturminne og deira buffersoner. Delar av desse kulturminna er merka på plankartet. Bevaringsområda, omsynssone D, er merka H730_1. Buffersonene rundt kulturminna, omsynssone C, er merka H570_1. Fredinga skal gjerast kjent for entreprenør Bandleggingssone H730 (omsynssone D) Omfattar det automatisk freda kulturminnet (jf. kulturminnelova 3 og 4 ) som er merka H730_1. Det er ikkje høve til å setje i gang gravearbeid eller andre tiltak som kan skade, flytte, forandre, dekkje til, skjule eller på annan måte utilbørleg skjemme dei freda kulturminna eller framkalle fare for at dette kan skje. Eventuelle dispensasjonar frå Reguleringsføresegn Ørsta kommune Statens vegvesen Side69 Side 4 av 5

70 PLANID Detaljreguleringsplan for E39 Ose - Osborg Eigengodkjend føresegnene må godkjennast av rette antikvariske mynde, Riksantikvaren, jf. 2 i kulturminnelova, via fylkeskommunen. Det automatisk freda kulturminnet ID , merka i plankartet som H730_1, skal fysisk sikrast med gjerde under heile anleggsperioden, etter at dei arkeologiske utgravingane er gjennomførte. Gjerdet skal plasserast i grensa mellom vegareal «Annan veggrunn tekniske anlegg» og «omsynssone C/D». Sikringsarbeid og oppsetjing av gjerde skal avklarast med Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga Bevaring av kulturmiljø H570 (omsynssone C) Omfattar det automatisk freda kulturminnet sin buffersone og areal som ikkje er avgrensa ytterlegare. Dette er merka H570_1. Det er ikkje høve til å setje i gang gravearbeid eller andre tiltak som kan skade, flytte, forandre, dekkje til, skjule eller på annan måte utilbørleg skjemme dei freda kulturminna eller framkalle fare for at dette kan skje. Eventuelle dispensasjonar frå føresegnene må godkjennast av rette antikvariske mynde, fylkeskonservator, jf. 2 i kulturminnelova. 8. OMRÅDEFØRESEGNER 8.1. MELLOMBELS ANLEGGS- OG RIGGOMRÅDE (MAR): - Mellombelse trafikkområde er areal som kan nyttast i samband med vegbygginga. Areal regulert til mellombels anleggsområde kan også nyttast til mellombels massedeponi. Det kan byggjast mellombelse vegar for avvikling av trafikk i byggje- og anleggsfasen. - Når områda blir tekne i bruk, skal dei sikrast på forsvarleg måte. - I areala kan det mellombels lagrast massar frå veganlegget og etablerast brakkerigg og lagerområde for anleggsmaskiner og driftsutstyr med plassering til minst mogleg ulempe for omkringliggjande område. - Etter avslutta anleggsperiode og seinast i løpet av sommaren etter ferdigstilling av veganlegget, skal alle råka område setjast i stand og revegetering skal vere sett i verk. Alle råka areal knytt til veganlegget skal setjast i stand og revegeterast med bruk av eksisterande vekstmassar som blir lagra i anleggsperioden. Mellombelse område skal tilbakeførast til det formålet som er vist på plankartet OMRÅDE FOR FØRESEGNER RPBBO AUTOMATISK FREDA KULTURMINNE: - Før iverksetjing av arbeid mellom profil 7500 og profil 8000 på E39 og arbeid på Industrivegen, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av råka automatisk freda kulturminne merka med #1 ID på plankartet. - Før iverksetjing av arbeid mellom profil 8100 og profil 8400 på E39, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av den delen av det automatisk freda kulturminnet ID som er merka #2 og av det automatisk freda kulturminnet som er merka #4 ID på plankartet - Før iverksetjing av arbeid mellom profil 8000 og 8350 på E39, skal det gjennomførast ei arkeologisk utgraving av delar av dei råka automatisk freda kulturminna - Kulturminnet idnr som er merka #3 ID92414 i plankartet kan bli fjerna utan vilkår om utgraving. - Det skal takast kontakt med Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelinga, i god tid før tiltaket skal gjennomførast, slik at omfanget av dei arkeologiske utgravingane kan fastsetjast. - Granskingane skal dekkjast av tiltakshavar, jf. 10 i lov om kulturminne. Rune Hovde -ordførar- Wenche Solheim - rådmann- Reguleringsføresegn Ørsta kommune Statens vegvesen Side70 Side 5 av 5

71 ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Plan - og miljøavdelinga for vidare ekspedering Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2011/ /2014 WANGEN Melding om vedtak i kommunestyret , sak 87/14 EIGENGODKJENNING: DETALJREGULERINGSPLAN FOR E39 - OSE - OSBORG Saksprotokoll i Ørsta kommunestyre VEDTAK: Ørsta kommunestyre syner til Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg, og til innkomne merknader. Kommunestyret gjer med dette vedtak om eigengodkjenning av detaljreguleringsplanen i samsvar med pbl 12-12, slik planen er vist på plankart B sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Handsaminga(32 r.f.) Paul Kristian Hovden(KrF) sin gildskap vart vurdert, sidan han er grunneigar ved sidan av planområdet. Hovden gjekk frå.(32 r.f) Kommunestyret kjente Hovden ugild etter fvl. 6(32 r.f) Stina Aasen Lødemel(SV) sitt framlegg: Kommunestyret ber om at det vert utarbeidd nytt framlegg til detaljreguleringsplan der den gamle løa vert tatt vare på. Alternativt kan ein mindre endring av bygningsmassen vere eit alternativ, til dømes riving eller ombygging av eit hjørne for å gi plass til veg. Det vart røysta først over Stina Aasen Lødemel sitt framlegg: Stina Aasen Lødemel sitt framlegg fekk 1 røyst mot 31 røyster og fall Formannskapet si tilråding vart vedteken med 32 mot 0 røyster Rett utskrift Inger Johanne E. Løeng Politisk sekretær Postadresse: postmottak@orsta.kommune.no ØRSTA MVA Side71

72 Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Ørsta kommunestyre syner til Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg, og til innkomne merknader. Kommunestyret gjer med dette vedtak om eigengodkjenning av detaljreguleringsplanen i samsvar med pbl 12-12, slik planen er vist på plankart B sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Handsaminga(8 r.f.) Paul Kristian Hovden(KrF) ville ha sin gildskap vurdert, sidan han er grunneigar i området, og gjekk frå(8r.f.) Han vart kjent gild, då has eigedom er utanfor planen(9 r.f.) Etter innlegg frå Hovden, vart han kjent ugild av formannskapet etter fvl. 6, han gjekk frå (8 r.f.) Formannskapet vedtok med 8 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding. Side72

73 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2011/1009 Løpenr.: 13799/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 122/14 Ørsta formannskap /14 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: EIGENGODKJENNING: DETALJREGULERINGSPLAN FOR E39 - OSE - OSBORG TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre syner til Detaljreguleringsplan for E39 Ose Osborg, og til innkomne merknader. Kommunestyret gjer med dette vedtak om eigengodkjenning av detaljreguleringsplanen i samsvar med pbl 12-12, slik planen er vist på plankart B sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Utskrift til: Plan- og miljøavdelinga for vidare ekspedering Side73

74 Saksvedlegg: Plankart Føresegn Planomtale m. kommentar av mernader Innkomne merknader Uprenta saksvedlegg: Støyrapport Brev frå Riksantikvaren Brev frå Miljøverndepartementet Div. saksdokument Saksopplysningar: Statens vegvesen har utarbeida framlegg til detaljreguleringsplan for E39 på strekninga Ose Osborg. Føremålet med planen er å flytte krysset mot Industrivegen og lage kanalisert kryss mot Rystefeltet. I tillegg legg ein til rette for å bygge tosidig gang-/sykkelveg frå gamle gartnerhall-bygget til og med Rystefeltkrysset. Ørsta formannskap gjorde i møte følgjande vedtak om utlegging til offentleg ettersyn: Ørsta formannskap, som planutval, viser til framlegg til detaljreguleringsplan for E39 på strekninga Ose Osborg. Planutvalet gjer med dette vedtak om utlegging til offentleg ettersyn jf. pbl slik planframlegget ligg føre på vedlagde dokument, Det må gjerast mindre justeringar i tekstdelen og tittelfeltet slik det går fram av saksutgreiinga siste avsnitt. Dei naudsynte endringane vart gjort, og planframlegget låt ute til offentleg ettersyn i perioden til I samband med høyringa har det kome 12 merknader. Desse er vurderte og kommenterte av Statens vegvesen i planheftet. Kommunen har ikkje merknadar som går ut over dette. Som følgje av merknadane og påfølgjande korrespondanse har Statens vegvesen gjort følgjande endringar i planframlegget: Siste halvdel av kap om støy er oppdatert i hht revidert støyrapport (som er vedlagt oversendte reguleringsplan). Det er foreslått å regulere inn en lav støyskjerm (110 cm) ved badeplassen på Ose samt forbi eiendom 48/6 (her med høyde 2,5 meter). Mellom badeplass og eiendom 48/6 er det regulert inn en støyskjerm med høyde 2,2 meter. Området for freda kulturminner ved Vekslet (ID ) er utvidet noe etter tilleggsregistreringene våren 2014 og et nytt område er lagt til: IDnr Ose. Det er redusert litt i det skraverte området for «mellombels rigg- og anleggsområde». Området som i høringsutgaven het «o_gf1» er tatt ut av planen. Bestemmelsene er oppdatert ihht brev fra riksantikvaren datert Vurdering og konklusjon: Side74

75 Vegstrekninga er i dag regulert til vegføremål med jordbruk, friområde (badeplass m.m.) og noko byggjeområde på sida av vegen. Den eksisterande situasjonen samsvarar i stor grad med reguleringsplanane. I planframlegget er det foreslått å flytte krysset mellom E39 og Industrivegen om lag 40m nærare Ørsta. Dette gjer at stigninga inn mot krysset vert mindre, noko som vil vere ei stor forbetring spesielt for store køyrety. Flyttinga gjer også at det vert betre avstand mellom Rystefeltkrysset og Industrivegkrysset, noko som gir plass til venstresvingefelt begge vegar. Statens vegvesen ønskjer å ta vekk eksisterande høgresvingefelt mot Osborgvegen (vegen til Rystefeltet) då bilar som svingar mot høgre hindrar sikta for bilistar som skal frå Osborgvegen og inn på E39. Det er lagt opp til tosidig gang-/sykkelveg med rabatt mot vegen på den strekninga det er 70- grense. Frå skiljet til 50-sone i Bogen endrast vegutforminga til eit meir gateprega profil med fortau. Det er også lagt opp til einsidig fortau langs Industrivegen samt ein gangveg/turveg frå E39 og ned til regulert veg bak nausta i Bogen. Planen legg opp til ei mindre flytting av busslommene i Bogen. Busslomma ved Osborgvegen er teken ut av planen. Ørsta kommune har stilt spørsmål om dette er rett, og har bedt om at det vert vurdert om det er mogleg å etablere busslommer på begge sider av vegen i dette området. Samfunnsutvalet peika også i sin merknad på at dei meinte at området ved Industrivegen/Rystefeltkrysset var den beste plasseringa for busslommer og undergang. Statens vegvesen har utarbeidd ei skisse som syner ei slik løysing, men denne medfører relativt lange omvegar for å krysse E39 med planfri kryssing, og at kryssing i plan er for uoversiktleg. I tillegg er sjølve kryssområdet uoversiktleg. Dei som soknar til dette stoppet har også dekning gjennom busstoppa i Bogen. Ein fordel med å etablere undergang ved Industrivegen/ Osborgvegen ville vere at tilkomsten til Industrivegen for mjuke trafikkantar ville verte vesentleg betre, men når det vert etablert tosidig gang-/ sykkelveg vil desse kunne nytte andre kryssingspunkt. Kostnadane med ein undergang her vil også vere større enn andre stadar då vegen er breiare pga. kryssområdet. Statens vegvesen jobbar med planar om å utbetre eksisterande busslommer om lag 300m vest for planområdet, og signaliserer at dei vil varsle oppstart av dette planarbeidet så snart denne reguleringsplanen er vedteken. Rådmannen meiner framleis det ville vere store fordelar ved å plassere undergang og busslommer i området ved Industrivegen, men ser også at denne plasseringa er vanskelegare i høve trafikktryggleik knytt til busslommene. I drøftingane etter offentleg ettersyn har Statens vegvesen sagt at dei ikkje vil akseptere busslommer og undergang ved Industrivegen/Rystefeltkrysset. Planen vert difor lagt fram utan busslommer undergang i dette området. Utvidinga av vegen med kanalisering og gang-/sykkelveg mot sjøen medfører eit inngrep på om lag 6-10m i den statleg sikra badeplassen på Vekslet. Fylkesmannen la på bakgrunn av dette ned motsegn mot planen inntil inngrepet var handsama av Miljøverndepartementet. I brev datert har Miljøverndepartementet akseptert omdisponeringa i samsvar med Fylkesmannen si tilråding på følgjande vilkår; at det ver bygd ein lav søyskjerm mot vegen (1,1m), at støyskjermen vert plassert så nær på vegen som råd og at det vert etablert en enkel turveg som koplar seg på turvegen ved nausta lenger vest. Slik planen ligg føre no oppfattar kommunen vilkåra å vere imøtekomne. Støyskjermen er vist i plankartet og høgda er fastsett i føresegna. Det er ikkje regulert turveg vestover, men denne vil vere i samsvar med føremålet. Ørsta camping har kome med merknad om at dei ikkje ønskjer ein slik skjerm, m.a. grunna Side75

76 tap av utsyn, og at den kan verke skjemmande. Skjermen har ikkje avgjerande verknad i høve støysituasjonen, men vil ha effekt for dei areala som ligg nærast vegen. For dei andre delane av badeplassen er det støy frå lenger vest på E39 som er dimensjonerande. Skjermen vil likevel ha betre effekt som fysisk hinder mot vegen enn det gjerdet som står der i dag, og den kan gjerast til eit positivt visuelt element dersom ein legg vekt på gode material og utforming. Etter offentleg ettersyn har det vore gjennomfør supplerande arkeologiske registreringar m.a. grunna at det ikkje hadde vore registrert i det utvida planområdet. Det er gjort funn både ved det nye Industrivegkrysset, vest for parkeringsplassen ved badeplassen, på badeplassen på Vekslet og i arealet mellom E39 og gangvegen vis a vis gartnarhall-bygget. For funnet ved Industrivegkrysset, funnet mellom E39 og gangvegen og deler av funnet (det som er berørt av vegarealet) er det gitt dispensasjon frå Kulturminnelova, men med krav om arkeologisk utgraving ved gjennomføring av reguleringsplanen. Funnet vest for parkeringsplassen er frigitt utan vidare krav om utgraving. Den delen av funnet på badeplassen på Vekslet som ikkje er frigitt er framleis bandlagt etter Kulturminnelova, og har difor bandleggingssone i reguleringsplanen. På bakgrunn av dette er problemstillingane knytt til kulturminne avklara. I samband med planarbeidet er det gjort ei vurdering av støysituasjonen langs vegen. Denne syner at det totalt er 9 bustader som ligg innanfor raud sone (>65dB). I samsvar med rapporten er det berre regulert støyskjerm ved gnr/bnr 48/6, i tillegg til skjermen langs badeplassen. For dei andre bustadane ønskjer ikkje å binde løysing for støyskjerming gjennom reguleringsplanen då det truleg vil vere meir effektivt med lokale skjermar/tiltak på kvar av tomtene. Det er sett krav om tiltak gjennom reguleringsføresegnene. Rådmannen ser det som svært positivt av Statens vegvesen har prioritert dette planarbeidet, og ser at planen inneheld mange positive element som vil bidra til betra trafikktryggleik, betre framkome for mjuketrafikkantar og betre kvalitet på badeplassen. Rådmannen ser det vidare som svært viktig at det vert arbeidd vidare med å få gjennomført heile planen i tillegg til utbetringa av kryssområdet Industrivegen Rystefeltkrysset som er signaliser gjennomført i Rådmannen rår kommunestyret til å eigengodkjenne detaljreguleringsplanen slik den ligg føre på plankart B sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen konst. leiar plan- og utviklingsstaben Side76

77 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Matias Kårstad Arkivsak: 2012/2 Løpenr.: 5782/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 76/15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: EIGENGODKJENNING - DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET VED BARNAS VEL BARNEHAGE TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre syner til framlegg til detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage og til innkomne merknader ved 2. gongs offentleg ettersyn. Med heimel i plan- og bygningslova vedtek kommunestyret detaljreguleringsplanen slik den ligg føre på plankart B, sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Utskrift til: Plan- og miljøavdelinga for vidare ekspedering Side77

78 Saksvedlegg: Plankart B Føresegn Planomtale Uprenta saksvedlegg: Innkomne merknader Korrespondanse ang. vernebestemmelsar ROS-analyse Saksopplysningar: Ørsta kommune har utarbeidd framlegg til reguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage. Reguleringsplanen har tidlegare vore lagt ut til offentleg ettersyn med namnet detaljreguleringsplan for området ved Ørsta kulturhus, men på grunn av at planområdet no er redusert er plannamnet endra. Planprosessen har teke lang tid, i hovudsak grunna behov for avklaringar knytt til automatisk freda kulturminne og nyare tids kulturminne. Hovudføremålet med planen er å leggje til rette for ny tilkomst til nye Barnas Vel barnehage. For å få oppdatert plansituasjonen i området har ein utarbeida ein reguleringsplan som også omfattar nokre av dei tilgrensande areala og ein har innarbeida nokre dispensasjonar som er gitt tidlegare. Etter 1. gongs offentleg ettersyn er området kring hotellet og kulturhuset teke ut. Som følgje av dette er tilkomsten til Barnas Vel barnehage lagt frå Anders Hovden gate. Det er teke inn areal kring eksisterande bustad/tun på Simahaugen, samt eit tillegg til området BFS-3. Ørsta formannskap gjorde den følgjande vedtak om utlegging til 2. gongs offentleg ettersyn: Ørsta formannskap, som planutval, syner til framlegg til detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage, og til innkomne merknader ved 1. gongs offentleg ettersyn. Planutvalet gjer med dette vedtak om å legge framlegg til reguleringsplan ut til 2. gongs offentleg ettersyn slik det ligg føre på plankart A sist revidert , med tilhøyrande føresegn sist revidert Planframlegget låg ute til 2. gongs offentleg ettersyn i perioden I denne samanheng har kommunen motteke følgjande merknader: 1. Sigbjørn Flø og Valerie Kerr Flø, NVE, Samfunnsutvalet, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Sigbjørn Flø og Valerie Kerr Flø, Eg syner til skriv dagsett som vart motteke i dag. Vi har tidlegare vore informert om at reguleringsplanen for området ved Barnas Vel Barnehage ikkje ville få innverknad på vår eigedom. Slik eg tolkar dette skrivet og planteikninga er dette no endra sidan tilkomsten til barnehagen er planlagt frå AndersHovdengata. Side78

79 Det er ein del uklarheiter som gjeld vår eigedom, og vi ber om eit snarleg møte for nærmareinformasjon. Vår kommentar: Det vart gjennomført møte jf. utdrag frå referat: Repr for kommunen orienterte om detaljreguleringsplanen for området, noko som var naudsynt då underteikna ved ein kommunal feil ikkje hadde fått tilsendt 1. gongs offentlege ettersyn. Vart informert om at nytt fortau mot Anders Hovdengata ville vere omlag 3 meter breidt, og i tillegg er det innteikna eit 2 meter breidt snøoppsamlingsområde. Uansett vert gjennomføringa av dette arbeidet ei sak for seksjon for tekniske tenestar, eining kommunal teknikk ved leiar Ulf Rognstad. Dei vil i god tid ta kontakt med underteikna for å forhandle fram ein avtale om eventuell erstatning ( kjøp av grunn ) og istandsetjing av området. Kommunen har ikkje motteke merknadar utover dette. 2. NVE, Ingen merknader. 3. Samfunnsutvalet, Ingen merknader. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune, Automatisk freda kulturminne Innleiingsvis må vi bemerke at planen ikkje berre har teke ut planareal, den har også teke inn nytt. Dette gjeld ein bit til av bustadmiljøet på Simahaugen, inkludert ei lita mark med potensial for funn av automatisk freda kulturminne i BFS-2, og ein bit i tilgrensande mark oppe på høgda som er teken inn i BBH-1. Kva gjeld BFS-3, som grensar mot dei førhistoriske funna som vart gjorde tilknytt barnehageutbygging, har ein her inkludert eit lite areal utover gjeldande tomtegrense. Ingen av desse områda, og heller ikkje FS-1, har fullstendige byggegrenser. Vi har registreringskrav jfr kulturminnelova 9 og 10 for desse områda før vi kan gje naudsynt fråsegn (1 vekeverk felt, ½ vekeverk rapport 2 c14 kr ). Ein kan i staden vurdere å gjere eksisterande bebyggelse juridisk bindande i plankartet. Det må då også i føresegn framgå at ein avstår frå inngrep i grunnen. Det må gå klart fram av planomtalen at omsynet bak eit slikt grep er å sikre heimel til arkeologisk registrering om ein vil vike frå planen seinare. Slik meiner vi at vi kan få stadfesta eksisterande tiltak og bruk på ein fornuftig måte, samstundes som vi gjer det tydeleg at det er stort funnpotensiale og behov for avklaring av dette om ein vil gjere nye tiltak. Området er difor ikkje å ansjå som klarert i høve kulturminnelova, sjølv om reguleringsplan vert eigengodkjent. Kulturminne frå nyare tid Innanfor reguleringsplanen ligg det innanfor område FS-2 to sefrakregistrerte bygningar. Dette gjeld våningshuset på Larsgarden, Velle, gbnr. 15/5 (sefraknr /097), og lødebygning på same bruk ( ). Våningshuset er truleg bygd på slutten av talet. Løda er truleg noko eldre, og har alderdomleg bordkledning festa med trenaglar. Like Side79

80 nord for planområdet er det 3 sefrakregistrerte bygningar på Jensgarden, Velle (Simagarden). Vi vurderar de to bygningane innan planområdet til å ligge mellom lokal og regional verdi eit av få bevarte døme på gardsbebyggelse i Ørsta setrum. Vi vil rå til at bygningane vert regulert til omsynsone c, med føresegner som sikrar mot riving, og som legg føringar for istandsetting etter antikvariske retningsliner. Planfagleg vurdering Vi har under avsnitt om automatisk freda kulturminne kome med eit framlegg til plangrep som vi ber kommunen ta stilling til, og eventuelt ta kontakt med oss direkte dersom de har innvendingar kring framgangsmåten. Ein må for øvrig sørgje for at alle byggeområda har nødvendige byggegrenser mot tilstøytande plan- og byggeområde, eventuelt begrunne kvifor dei eventuelt ikkje skal ha byggegrense. Konklusjon Vi viser til merknader ovanfor, og særskilt automatisk freda kulturminne. Vi ber om at kommunen tek kontakt før saka På bakgrunn av merknaden frå fylkeskommunen sende Ørsta kommune følgjande brev tilbake med supplerande informasjon og forslag til løysing: Automatisk freda kulturminne BFS1: Dette området har vore med i planframlegget frå starten, og slik vi har forstått fylkeskommunen tidlegare i prosessen har det ikkje vore knytt utgravingskrav til dette området. Normalt legg vi berre byggjegrenser mot offentlege vegar, eller dersom det er spesielle tilhøve som gjer det naudsynt med byggjerestriksjonar. I dette tilfellet kan vi ikkje sjå at det skulle vere aktuelt å fastsetje ei byggjegrense mot nord. BFS2: Dette området vart teke inn som følgje av merknader ved 1. gongs offentleg ettersyn. Vi har foreslått ei byggjegrense mot det området vi forstår de har registreringskrav på. BFS3: Også dette området har vore med i planframlegget frå starten av, og har ikkje vore endra i høve 1. gongs offentleg ettersyn. Vi har ikkje forstått fylkeskommunen slik at det har vore knytt registreringskrav til dette området tidlegare. På bakgrunn av dykkar siste merknad har vi likevel foreslått å innarbeide byggjegrense i dagens tomtegrense. Vi oppfattar merknaden slik at dette vil imøtekome registreringskravet. Vi ber om tilbakemelding på om grepa vi foreslår over samt på vedlagde kartutskrift tek i vare tilhøva til automatisk freda kulturminne. Kulturminne frå nyare tid På bakgrunn av dykkar merknad har vi hatt ein samtale med grunneigaren av dei aktuelle bygga. Han opplyser at løda var restaurert tidleg på 90-talet. Då vart m.a. bordkledninga skifta ut, og har i dag ikkje trenaglar. Våningshuset vart restaurert på siste halvdelen av 80- talet. I tillegg til desse bygga står det ei gammal smie nord i tunet. Denne har framleis den originale kledninga. Midt på 90-talet vart det flytta eit gammalt tømmerbygg til tunet. Dette hadde vore brukt som hytte i Skorgeura i fleire år, men skal opprinneleg ha kome frå dette tunet. Alderen er uviss, men der skal vere inskripsjonar i tømmeret frå 1500-talet. Denne er mellombels plassert like vest for våningshuset. Grunneigaren er skeptisk til vern av bygningane, men er innstilt på å ta vare på miljøet slik Side80

81 det er i dag. I dykkar merknad skriv de at de vurderar dei to bygga (løda og våningshuset) til å ligge mellom regional og lokal verdi. Vi kan ikkje sjå at desse bygga er nemnde i framlegg til regional delplan for kulturminne. Vi forstår dette slik at dei er av lokal verdi. På bakgrunn av opplysningane over ser vi gjerne at de gjev ei supplerande vurdering i høve verneverdien til bygga/miljøet. Kommunen vil ved slutthandsaminga gjere si vurdering i høve ev. vernebestemmingar. I brev datert skriv Møre og Romsdal fylkeskommune: Automatisk freda arkeologiske kulturminne Vi finn å akseptere grepa knytt til område med funnpotensial i BFS-2 og BFS-3. For BBH-1 har de ikkje kommentert, men her er det i plan kome inn ei byggegrense. Vi saknar, jfr. vårt brev av , framleis grunngjeving for kvifor nordleg byggegrense er utelete på BFS- 1, men finn å akseptere dette. Kulturminne frå nyare tid Vi viser til vår uttale til 2.gongs offentleg ettersyn av reguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage. Vi omtalte der 2 sefrakregistrerte hus innanfor planområdet (våningshus og driftsbygning på Larsgarden, Welle, gbnr 15/5) og ut frå sefrakregistrering foretatt i 1980 vurderte vi dei to bygningane til å ha mellom lokal og regional verdi. I sin kommentar til vår vurdering, datert , skriv Ørsta kommune at dei ikkje finn dei to bygningane nemnt som kulturminne med regional verdi i framlegg til regional delplan for kulturminne. Dei forstår dette slik at bygningane berre har lokal verdi. Dei seier vidare at driftsbygninga gjennom istandsetting har missa noko av den alderdomlege materialbruken. Dei nemner også at det står ei gamal smie nord i tunet som vi ikkje nemnde i vår uttale og dessutan at det på 90-talet vart gjenreist eit eldre bygg av tømmer i tunet. Dette siste huset har inskripsjonar frå 1500-talet. Fylkeskonservatoren har også etter vår uttale funne ut at det på nabobruket rett sør for Larsgarden (gbnr. 15/932) står eit eldre våningshus som tidlegare sto i Kyrkjegata 26, men som vart flytta til noverande tomt fordi det sto i vegen. Dette siste huset har klar arkitekturhistorisk verdi som godt bevart døme på våningshus i sveitserstil, bygd på 1800-talet. Dersom nemnte bygning med inskripsjon frå talet syner seg å vere så gamalt er det anten automatisk freda (dersom det er frå før 1536), eller kan erklærast som automatisk freda dersom det er bygd i perioden ). Dette kan avklarast gjennom dendrokronologisk analyse og vurdering av Riksantikvaren. Dersom huset er mellomalderbygning har det nasjonal verdi. Den gamle smia og på Larsgarden og det tilflytta våningshuset i sveitserstil på nabobruket gjer også at dette to tuna samla sett må seiast å ha stor verdi. Desse tuna grensar opp til Ørsta gamle tettstad som er vurdert til å ha regional verdi. Den potensielle mellomalderbygningen treng også ei sikringssone rundt seg. Dersom dette er ein mellomalderbygning vil det vere aktuelt og gje området status som miljø av regional verdi. Vi vil ut frå dette konkludere med at Larsgarden og tunet sør for Larsgarden har stor lokal verdi, kanskje også regional verdi (dersom nemnte bygning er frå mellomalderen). Vi vil difor Side81

82 med forsterka kraft halde på vårt framlegg om regulering til omsynssone C. Dette gjeld begge dei to nemnte gardstun (gbnr. 15/5 og 15/392). Vi vil minne om at det er kommunen si oppgåve å ta vare på sine kulturminne, jamfør det oppstarta arbeidet med kulturminneplan for Ørsta kommune. Konklusjon Vi finn å akseptere grepa knytt til område med funnpotensial i BFS-2 og BFS-3. Vi saknar, jfr. vårt brev av , framleis grunngjeving for kvifor nordleg byggegrense er utelete på BFS-1, men finn å akseptere dette. Vi konkluderer med at Larsgarden og tunet sør for Larsgarden har stor lokal verdi, og kanskje også regional verdi. Vi oppfordrar difor med forsterka kraft til at disse gardstuna (gbnr. 15/5 og 15/392) regulerast til omsynssone C. I etterkant av dette har det vore utarbeidd fleire forslag til vernebestemmelsar for tunområdet. Det har også vore fleire runder med kontakt på telefon og epost der innhaldet i bestemmelsane har vore drøfta. Vår kommentar Automatisk freda kulturminne Tilhøva til automatisk freda kulturminne reknar ein som avklara som følgje av den byggjegrensene som er innarbeidde på område BFS-1, BFS-2 og BBH-1. Grunneigarane er orienterte om endringa. Kulturminne frå nyare tid I seinare dialog mellom kommunen, grunneigarane og fylkeskommunen er ein komne til semje om bestemmelsar for bevaring av bygningsmiljøet som er aksepterte av alle partar. Vernebestemmelsane medfører forbod mot riving samt restriksjonar på endringar av eksteriøret. Det er fastsett mogleg plassering for garasje på gnr/bnr 15/5 samt framtidig plassering av sengjebuda. Bestemmelsane gir også grunneigarane fridom til å gjere naudsynt vedlikehald/restaurering under føresetnad av at det visuelle uttrykket ikkje vert endra. 5. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Det er gjennomført ein ROS analyse for det aktuelle planområdet som avdekker ein del risikomoment som kan ha betyding for planen, mellom anna naturgitte forhold som flaumfare for delar av planen, og usikkerheit rundt grunnforholda. I samsvar med plan og bygningslova 12-6 skal område med fare, risiko eller sårbarheit avmerkast i plankartet som omsynssone med tilhøyrande føresegner. Vi ber om at funna i ROS analysen blir innarbeidd i plankartet og/eller i føresegnene. Vår kommentar Tilhøva til naturfare er omtala i ROS-vurderinga. Dei areala som er utsette for flaum ligg utanom det noverande planområdet. Dette var ikkje presisert i ROS-analysa, men er no retta opp. Side82

83 Vurdering og konklusjon: Gjeldande plan: Gjeldande reguleringsplan legg til rette for barnehage (allmennyttig føremål), offentleg føremål (skule), og to bustadtomter. Barnehagen og skulebygninga har i dag regulert tilkomst frå Anders Hovden gate. Føremål med planendringa: Føremålet med å endre reguleringsplanen er i hovudsak å legge til rette for ein ny tilkomst til den nye barnehagen. For å sikre ei heilskapleg løysing for området har ein no utarbeida plan for eit noko meir omfattande område enn det som er naudsynt for å endre tilkomsten til barnehagen. På denne måten får ein modernisert planen og tilpassa den til dagens ønskjer og behov. Ein har også innarbeidd endringar som tidlegare er gitt gjennom dispensasjonar, m.a. til oppføring av bustadhus og ny barnehage. Ut over den endra tilkomsten til barnehagen og omdisponering av offentleg areal til bustad har ein ikkje gjort vesentlege endringar i høve gjeldande plan og eksisterande situasjon. Planframlegget: Den planlagde arealbruken samsvarar i stor grad med den eksisterande arealbruken, og dei endringane ein gjer i gjeldande reguleringsplan er ei tilpassing til den faktiske situasjonen og ei oppretting i høve løyve til endra arealbruk som er gitt gjennom dispensasjonar. Avvika i høve gjeldande reguleringsplan og eksisterande arealbruk omfattar i hovudsak tilkomstløysing for barnehagen og endring frå offentleg areal til bustad (området BFS-2). Ein reknar det som urealistisk å vidareføre det offentlege føremålet for dette arealet. Kommunen har allereie omdisponert delar av arealet ved å gje løyve (dispensasjon) til den eine av dei to bustadane. Ved 1. gongs offentleg ettersyn var det foreslått å legge tilkomsten til barnehagen frå Holmegata, framom kulturhuset. Grunna kostnader knytt til arkeologisk registrering og truleg arkeologisk utgraving gjekk ein vekk i frå dette alternativet. Planen er no utforma slik at tilkomsten til barnehagen vert lagt parallelt med gangvegen frå Anders Hovdengate, i samsvar med prinsippet i gjeldande plan. Dette alternativet utløyser ikkje kostnader knytt til arkeologisk registrering, men ein reknar dette som eit dårlegare alternativt med omsyn til trafikktryggleik. Sjølve kryssområdet er meir uoversiktleg med fleire trafikkelement på ei kort strekning (kryss, fotgjengarfelt, busslomme). Likevel meiner rådmannen denne løysinga er forsvarleg, m.a. fordi trafikk til barnehagen i stor grad ikkje er samanfallande med størsteparten av gangtrafikken på gangvegen og busstrafikken. Som eit førebyggande tiltak er det sett som krav i planen at det skal etablerast saksegjerde like nord for fotgjengarfeltet med tanke på å bremse farta til syklistar som kjem langs gangvegen frå Simahaugen. Parkeringsplassen ved kulturhuset, kulturhuset, hotellområdet og forretningsområdet langs Holmegata (taxisentral, renseriet m.m.) er då teke ut av planen. Det har vore sett på moglegheit for å legge tilkomsten til dei to bustadane innan BFS-2 om mot rådhuset, for å fjerne trafikk frå gangvegen. Denne løysinga utløyser fleire praktiske problemstillingar m.a. med kryssing av parkeringsplassen ved rådhuset, noko som kan vere problematisk i perioder med høg parkeringsdekning. Rådmannen rår difor til ei løysing i samsvar med dagens situasjon der eigedomane har tilkomst over gangvegen, men med ei felles avkøyrsle mot gangvegen. Ved 2. gongs offentleg ettersyn krevde fylkeskommunen vernebestemmelsar for bygningsmiljøet (tunet) på Simahaugen. I samråd med grunneigarane Side83

84 og fylkeskommunen er det no innarbeidd vernebestemmelsar for eksteriøret på bygga jf. 5-1 i føresegna. Ut ifrå vurderingane knytt til trafikktryggleik og vurderinga av innkomne merknader rår rådmannen kommunestyret til å vedta detaljreguleringsplanen slik den ligg føre på plankart B, sist revidert med tilhøyrande føresegner sist revidert Wenche Solheim rådmann Arnstein Nupen konst. leiar plan- og utviklingsstaben Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Ørsta kommunestyre syner til framlegg til detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage og til innkomne merknader ved 2. gongs offentleg ettersyn. Med heimel i plan- og bygningslova vedtek kommunestyret detaljreguleringsplanen slik den ligg føre på plankart B, sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Handsaminga(9 r.f.) Gunnar Wangen, avd. leiar plan- og miljø orienterte. Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding. TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre syner til framlegg til detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage og til innkomne merknader ved 2. gongs offentleg ettersyn. Med heimel i plan- og bygningslova vedtek kommunestyret detaljreguleringsplanen slik den ligg føre på plankart B, sist revidert med tilhøyrande føresegn sist revidert Side84

85 15/867 X /893 15/455 15/836 Y o_sgs #2 Garasje f_sv / #1 Sengjebud 15/5 BFS-2 H570_1 maks %-BYA=30% 4 15/ /253 15/682 BBH-1 Barnehage maks %-BYA=30% 15/149 Y /131 15/17 15/522 15/342 15/14 LANGEBAKKANE 15/253 15/148 15/523 15/957 BFS-3 15/38 15/786 maks %-BYA=30% 15/415 15/38 TEIKNFORKLARING 15/416 15/155 Bygningar og anlegg 15/958 SGS 15/223 15/597 H140 15/997 15/596 Barnehage Y /655 15/350 Detaljreguleringsplan (PBL 12-5) BFS BBH BU Bustader - frittliggjande småhus Undervisning Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SV SF Buss Omsynssone H570 #1 #2 Køyreveg 15/224 Veg Fortau Gang-/sykkelveg Annan veggrunn - grøntareal Kollektivhaldeplass Sikringsone - Frisikt Bevaring av kulturmiljø Føresegnområde plassering av sengjebud Føresegnområde plassering av garasje 15/936 15/305 Y Juridiske linjer og punkt 15/255 15/231 15/969 Illustrasjonar (ikkje juridisk bindande) HC HC Planen si avgrensing Formålsgrense Byggjegrense Sikringssonegrense Omsynssonegrense Grense for føresegnområde Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert kant kjørebane Målelinje/avstandslinje Parkeringsplassar HC-plassar Illustrert bygg Side85 X o_sgs 15/705 15/524 Basiskartet er teikna med svak gråfarge 15/998 ANDERS H 15/770 R=20.0 HC HC Kartopplysningar Kjelde for basiskart: FKB Ørsta Dato for basiskart: 15/241 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høgdegrunnlag: NGO 1954 Papirkvalitet STP-90 Ekvidistanse 1m Kartmålestokk 1:1000 (A3) m 15/784 X /911 BFS-1 maks %-BYA=30% 15/ o_sf ANDERS HOVDEN-GATA o_sgs 15/ f_skv2 15/ R=20.0 R=6.0 R=20.0 o_skv1 H140_01 R=6.0 BU-1 Skule 15/704 maks %-BYA=60% Buss Buss o_sf o_sf 20.0 Forslagstiller Ørsta kommune Ørsta Kartprodusent: kommune 15/991 MED TILHØYRANDE REGULERINGSFØRESEGNER Ørsta kommune Teikningsdato 15/ MK E Revisjon A Endra for 2. gongs offentleg ettersyn MK F B Endra etter 2. g. OE, klargjering for godkjenning MK G C H D I SAKSHANDSAMING, PLAN- OG BYGNINGSLOVA SAKS- NR. DATO Saksnummer, arkiv 2012/2 Kunngjering av oppstart av planarbeidet gongs handsaming i planutvalet 178/ gongs offentleg ettersyn 15/ / gongs handsaming i planutvalet 15/367108/ gongs offentleg ettersyn gongs handsaming i planutvalet RIPATEIGANE 15/404 Området ved Barnas Vel barnehage EIGENGODKJENNING KOMMUNESTYRE PLANEN UTARBEIDA AV: Ørsta kommune, Dalevegen 6, 6150 Ørsta 15/476 15/941 Arealplan-ID Detaljreguleringsplan for: PLANID TEIKN B MK SAKSH.

86 ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER Sist revidert: Detaljreguleringsplan for: Området ved Barnas Vel barnehage Planidentifikasjon: Kartnr. i kartarkivskap nr. 1 Eigengodkjenningsdato Eigengodkjend av: dd.mm.åååå Ørsta kommunestyre Områdeomtale/plangrense: Plangrensene er vist på reguleringskartet B sist revidert GYLDIGHEITSOMRÅDE Desse føresegnene gjeld innanfor plangrensa som vist på plankartet. Innanfor desse grensene skal areala nyttast slik som planen (plankartet og føresegnene) fastset. 2. PRIVATRETTSLEGE AVTALAR Etter at denne reguleringsplanen er gjort gjeldande, kan det ikkje gjerast privatrettslege avtalar som er i strid med planen. 3. REGULERINGSFORMÅL Arealet innanfor reguleringsgrensene skal nyttast i samsvar med 12-5 i plan- og bygningslova (PBL av 2008) til følgjande føremål: 3.1. BYGNINGAR OG ANLEGG - Barnehage (BBH-1) - Undervisning (BU-1) - Frittliggande småhus (BFS-1 til BFS-3) 3.2. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR - Køyreveg (SKV) - Gang-/sykkelveg (SGS) - Fortau (SF) - Anna veggrunn - Kollektivhaldeplass (Buss) 4. AREALBRUK 4.1. BYGNINGAR OG ANLEGG Barnehage (BBH-1) a) I området BBH-1 kan det oppførast bygningar for barnehage b) Minimum gesimshøgd er 6m og maksimal gesimshøgd er 11m. Maksimal mønehøgd er 15m. Mindre tilbygg/påbygg for heis-/ trappehus og tekniske anlegg kan i tillegg tillatast i inntil 3,5 m over maks. byggehøgde i inntil 10% av bygget si takflate. c) Parkering og vareinntak skal skje på eiga tomt Undervisning (BU-1) a) I området BU-1 kan det oppførast bygningar for undervisning. b) Minimum gesimshøgd er 6m og maksimal gesimshøgd er 11m. Maksimal mønehøgd er 15m. Mindre tilbygg/påbygg for heis-/ trappehus og tekniske anlegg kan i tillegg tillatast i inntil 3,5 m over maks. byggehøgde i inntil 10% av bygget si takflate. c) Parkering og vareinntak skal skje på eiga tomt. Føresegn Ørsta kommune Side 1 av 3 Side86

87 PlanID: Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Eigengodkjend dato Frittliggjande småhus (BFS): a) I område merka BFS kan det byggjast einebustadar med utleigedel/sekundærhusvære eller tomannsbustad, samt tilhøyrande anlegg som garasje og bud. b) For bygningar innan område merka BFS skal gesimshøgd ikkje overstige 6,5m, ark kan i tillegg tillatast i inntil 40% av bygget si lengde. Mønehøgd skal ikkje vere større enn 8,5m. For hus med pulttak skal øvre gesimshøgd ikkje overstige 8,5m og gesimshøgd i flukt med yttervegg ikkje overstige 6,5m. c) Grad av utnytting av tomtene er bestemt av tillete bebygd areal (BYA) slik: Område FS Max %-BYA = 30% d) I område merka BFS skal garasjar ikkje byggast større enn 50m² grunnflate og i ei høgd. Garasjar skal ikkje ha gesimshøgd større enn 2,5m og mønehøgd ikkje over 4,0m. Det er ikkje tillete med ark på garasje. Der terrenget gjer det naudsynt kan garasje førast opp med maksimal gesimshøgd 4,5m og maksimal mønehøgd på 6,0m, men då med maksimal grunnflate på 42m². Garasje skal som hovudregel plasserast min. 5m frå regulert trafikkareal. Kommunen kan, om utbygginga på tomta gjer det naudsynt med garasje med innkøyring parallelt med veg, tillate slik oppført inntil 2,5m frå regulert trafikkareal. Planlagt plassering av parkering/garasje skal visast i byggjesøknad SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Køyreveg a) Området o_skv1 er offentleg køyreveg b) Området f_skv2 er felles tilkomst for områda BU-1 og BBH-1 c) Området f_sv1 er felles tilkomstveg for eigedomane innan BFS-2 I tillegg til vist trafikkareal kjem nødvendig areal til vegskjeringar og fyllingar Gangveg/fortau Innan områda o_sgs og o_sf kan det opparbeidast offentlege fortau eller gang- og sykkelvegar. I tillegg til vist trafikkareal kjem nødvendig areal til vegskjeringar og fyllingar. 5. OMSYNSSONER 5.1. BEVARING AV KULTURMILJØ H570_1 - Dei fem eksisterande verneverdige bygningane skal bevarast og kan ikkje rivast. Dette gjeld våningshuset (1), driftsbygningen/løa (2), smia (3) og sengjebuda (#1 mogleg mellomalderbygning) på Larsgarden (gnr/bnr 15/5) samt bustadhuset (4) på gnr/bnr 15/ Alle verneverdige bygg skal behalde si noverande plassering, med unntak av sengjebuda som kan flyttast til plasseringa som er vist med #1 i plankartet. - Nye bygg skal ha tilsvarande takvinklar, materialbruk, farge og bygningsdetaljar forøvrig som dei eksisterande. På gnr/bnr 15/5 kan det etablerast garasje innan området som er merka #2. Nye bygg ut over dette skal ha ei plassering som er tilpassa kulturmiljøet, og skal leggast fram for regionalt kulturminnemynde for tilråding. - Dei verneverdige bygga skal behalde si ytre form, materialbruk, farge og bygningsdetaljar. Moderniserte delar av bygga kan førast tilbake til dokumentert tidlegare utforming. Eventuelle endringar av eksteriøret ut over dette (t.d. tilbygg/påbygg, fasadeendring, fargeendring) skal leggast fram for regionalt kulturminnemynde for tilråding. - Ved restaurering og/eller reparasjon av eksteriøret skal opphaveleg materialtype, dimensjon, ev. profilering og overflatebehandling vidareførast. Ein skal så langt råd behalde eksisterande/opphavelege material, og kan berre bytte delar som er dårlege. Dører, vindauge, lister o.l. kan erstattast med nye delar som er nøyaktig kopi av det opphavelege. - Dersom nokon av bygningane vert dokumentert å vere frå mellomalderen og vert erklært automatisk freda må alle bygningsmessige endringar og tiltak både innvendig og utvendig ut over reint vedlikehald leggast fram for kulturminneforvaltninga for godkjenning. Reguleringsføresegn Ørsta kommune Side 2 av 3 Side87

88 PlanID: Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Eigengodkjend dato 6. REKKEFØLGJEKRAV - Før bygging av f_skv2 skal det etablerast fartsdempande tiltak for syklistar ved den regulerte forgjengarovergangen over o_skv1 jf. plankartet. 7. FELLESFØRESEGNER 7.1. ESTETIKK Det skal leggast særleg vekt på det samla arkitektoniske utrykket i høve ei harmonisk områdeoppfatning. Det skal ikkje nyttast reflekterande materialar eller skjemmande fargar på bygningar/anlegg. Det skal leggast vekt på å nytte/ta vare på eksisterande vegetasjon samt opparbeide gode uteareal FJERNVARMEANLEGG Med heimel i 27-5 i Plan- og bygningslova vert alle nye bygningar innafor område omfatta av konsesjon for fjernvarmeanlegg pålagt tilknytingsplikt. Tilknytingsplikta gjeld ikkje bygningar som ikkje er tiltenkt varig opphald og som ikkje skal ha oppvarmingssystem. Siktemålet er at alle nye bustader/bygg innafor konsesjonsområdet skal knytast til fjernvarmeanlegget dersom dette vert etablert med tilstrekkeleg kapasitet. For bygningar som ligg slik til at dei ikkje kan forsynast på ein økonomisk forsvarleg måte, kan konsesjonshavaren søkje om fritak for leveringsplikta. Konsesjonshavaren skal ha høve til å kome med merknader til alle byggesaker innafor konsesjonsområdet VEGSYSTEM - I frisiktsoner merka H140 er det forbod mot fyllingar, bygningsmessige tiltak og plantning o.a. som er til hinder for fri sikt i ei høgd på 0,5 m over vegplanet. - Vegskråningar skal setjast i stand med tilplanting/tilsåing samstundes med ferdigstilling av bustadfeltet. Terreng, gjerde og hekkar langs gater skal ikkje vere høgre enn 0.7m over vegnivået. Ved avkøyrsle gjeld ovannemnde, men høgda skal ikkje vere over 0.5 m TERRENGBEHANDLING Nødvendige terrenginngrep skal utførast mest mulig skånsamt og opne terrengsår skal i nødvendig grad tilsåast/tilplantast. I tilfelle der det førekjem utgravne massar skal desse leggjast på stader der dei ikkje verkar skjemmande. Ved varige opne utgravingar, som vegskjeringar, der høgdeforskjell mellom topp skjering og botn utgraving er større enn 1,5 m, bør det etablerast støttemur VEGETASJON Eksisterande vegetasjon skal i størst mogleg grad bevarast. I samband med anleggsarbeid bør vegetasjonen som kan bevarast, skjermast mot fysiske øydeleggingar. Byggjearbeid skal utførast med omsyn til terreng og vegetasjon AUTOMATISK FREDA KULTURMINNE Dersom det viser seg at tiltak innanfor planen kan skade, øydeleggje, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørleg skjemme automatisk freda kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje, må arbeida straks stansast og kulturminneforvaltninga varslast umiddelbart. Ansvaret ligg hjå tiltakshavar og/eller ansvarshavande leiar på plassen. Kulturminneforvaltninga avgjer snarast mogleg og seinast innan 3 veker om arbeidet kan fortsette og vilkåra for det. Fristen kan under gitte forhold forlengast. Rune Hovde -ordførar- Wenche Solheim - rådmann- Reguleringsføresegn Ørsta kommune Side 3 av 3 Side88

89 ØRSTA KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR: OMRÅDET VED BARNAS VEL BARNEHAGE PLANOMTALE Plannamn Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel Barnehage Nasjonal ArealplanID Saksnummer 2012/2 Forslagsstillar Ørsta kommune Utarbeida Sist revidert (D) Side89

90 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): Innhald Innhald SAMANDRAG BAKGRUNN PLANPROSESSEN Oppstart gongs offentleg ettersyn gongs offentleg ettersyn GJELDANDE PLANSTATUS Overordna plan Gjeldande reguleringsplanar Tilgrensande planar Utomhusplan for området ved rådhuset PLANOMRÅDET, EKSISTERANDE TILHØVE Skildring av planområdet Eksisterande araealbruk Veg og teknisk infrastruktur Born og unge sine interesser Topografi og landskap Kultutminner Nyare tids kulturminner Automatisk freda kulturminner Rekreasjonsverdiar ROS-analyse PLANFORSLAGET Planlagd arealbruk Reguleringsføremål Barnehage Undervisning vidaregåande skule Frittliggjande småhus Vegareal Utnytting av byggjeareal Bevaring av kulturmiljø VERKNADAR AV PLANFRAMLEGGET Naturmangfaldslova Born og unge sine interesser Økonomiske konsekvensar Trafikktryggleik Siktkrav Anders Hovdengate Gang- og sykkelveg over Simahaugen INNKOMNE INNSPEL Varsel om oppstart gongs offentleg ettersyn Planomtale Ørsta Kommune Side 1 Side90

91 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): SAMANDRAG Ørsta kommune fremjar eit framlegg til detaljreguleringsplan for området ved nye Barnas Vel barnehage. Reguleringsplanen har tidlegare vore lagt ut til offentleg ettersyn med namnet detaljreguleringsplan for området ved Ørsta kulturhus, men på grunn av at planområdet no er redusert er plannamnet endra. Føremålet med planen er å leggje til rette for ny tilkomst til nye Barnas Vel barnehage. For å få oppdatert plansituasjonen i området har ein utarbeida ein reguleringsplan som også omfattar nokre av dei tilgrensande areala og ein har innarbeida nokre dispensasjonar som er gitt tidlegare. Planområdet er på om lag 24 daa sentralt i Ørsta sentrum. Området er i stor grad utbygd i dag, og planframlegget er i stor grad ei tilpassing av reguleringsplanen til den eksisterande situasjonen med unntak av omlegginga av tilkomsten til barnehagen. Planomtale Ørsta Kommune Side 2 Side91

92 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): BAKGRUNN Ørsta kommune har starta arbeid med reguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage og Ørsta vidaregåande skule ( husmorskulen ). Bakgrunnen for planarbeidet er at ein ved utbygging av ny barnehage i området såg behov for å vurdere andre tilkomstløysingar enn den regulerte tilkomsten. Denne var lagt over parkeringsplassen til Ørsta vidaregåande skule, og ville medføre at det vart reduserte parkeringsmoglegheiter ved skulen. Ein såg etter kvart at ei reguleringsendring ville få innverknad ut over ein ny tilkomstveg isolert sett, og ein ønskte då også å få oppdatert plansituasjonen i området, m.a. ved å innarbeide fleire tidlegare dispensasjonssaker i reguleringsplanen. Ørsta formannskap, som planutval, gjorde i møte den vedtak om at rådmannen skulle varsle oppstart av reguleringsarbeid for området. Ettersom føremålet med planendringa ikkje har vore å legge til rette for ny arealbruk i området, og at føremålet er i samsvar med føremåla i gjeldande reguleringsplan har ein vurdert at planarbeidet ikkje vil kome inn under kriteria i forskrift om konsekvensutredninger 2 og 3. Planarbeidet vil soleis ikkje utløyse krav om konsekvensutgreiing. Planomtale Ørsta Kommune Side 3 Side92

93 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): PLANPROSESSEN 3.1. Oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeid vart kunngjort med annonse i Møre Nytt og på Ørsta kommune sine heimesider den , og med brev til grunneigarar og offentleg mynde datert I tillegg var det helde informasjonsmøte på Ørsta rådhus den Ettersom planarbeidet ikkje vil utløyse krav om konsekvensutgreiing har ein ikkje utarbeida planprogram gongs offentleg ettersyn Ørsta formannskap vedtok den å legge planframlegget ut til offentleg ettersyn. Planframlegget låg ute i perioden , og kommunen mottok då 9 merknader. Møre og Romsdal fylkeskommune la ned motsegn då det ikkje var gjennomført arkeologisk registrering. Innspela og merknadane vert kommenterte og vurderte i samband med formannskapet si handsaming ved utlegging til 2. gongs offentleg ettersyn gongs offentleg ettersyn Ørsta formannskap vedtok den å legge planframlegget ut til offentleg ettersyn. Planframlegget låg ute i perioden , og kommunen mottok då 5 merknader. Møre og Romsdal fylkeskommune la på ny ned motsegn mot planframlegget på grunnlag av automatisk freda kulturminne (krav om arkeologisk registrering). I tillegg rådde fylkeskommunen til å regulere tunområdet på Simahaugen (BFS2). Innspela og merknadane vert kommenterte og vurderte i samband ved kommunestyret si handsaming ved vedtak av reguleringsplanen. Planomtale Ørsta Kommune Side 4 Side93

94 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): GJELDANDE PLANSTATUS 4.1. Overordna plan I kommuneplanen sin arealdel for Ørsta kommune er det aktuelle området avsett til godkjend reguleringsplan som skal omregulerast i samsvar med trafikkplan for Ørsta sentrum. Det omkringliggande vegsystemet er i stor grad omregulert i seinare tid, og ein reknar ikkje bestemmelsen i kommuneplanen sin arealdel å vere førande for utbyggingsføremåla. Ørsta kommune er i ferd med å utarbeide kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Gjennom denne vil ein fastsetje utforminga til Ørsta sentrum i framtida. Kommuneplanen sin samfunnsdel vart vedteken av Ørsta kommunestyre den Fylkesplan for senterstruktur gjev retningslinjer for sentrumsutvikling i tettstadane. Denne fastset m.a. retningslinjer for kvar det kan etablerast verksemd med detaljhandel. Den geografiske avgrensinga vert gjort av kommunen. For Ørsta sin del er dette gjort ei slik vurdering i tettstadsanalysa frå Gjeldande reguleringsplanar Gjeldande reguleringsplan for området er delar av RTK-7502 del av Ørsta sentrum, aust for Ivar Aasengata. Denne var stadfesta Store delar av denne planen er seinare omregulert gjennom m.a. reguleringsplan for Ørsta sentrum (RTK-0003) og reguleringsplan for Velle og idrettsparkområdet (RTK-0109). Bilete 1 Gjeldande reguleringsplan. Varsla område med svart stipla linje Planomtale Ørsta Kommune Side 5 Side94

95 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): Føremål i gjeldande plan: Områdenamn Arealføremål Spesifisering i føresegn/plankart U Offentlege bygningar Krav om bebyggelsesplan V Offentlege bygningar Krav om bebyggelsesplan P Allmennyttig føremål Daginstitusjon - Krav om bebyggelsesplan A og O Bustadar Open småhusbebyggelse Felles avkøyrsle Offentleg gangveg 4.3. Tilgrensande planar Planområdet grensar mot følgjande planar: PlanID Plannamn Eigengodkjent RTK-7502 Del av Ørsta sentrum, aust om Ivar Aasen gata RTK-0003 Ørsta sentrum RTK-0109 Velle og idrettsparkområdet Utomhusplan for området ved rådhuset Parallelt med utarbeidinga av reguleringsplanen har ein arbeidd med ein utomhusplan for området ved rådhuset, der noko av føremålet var å rydde opp i parkeringssituasjonen og å legge til rette for sykkelparkering. Plangrensa går mot grensa på denne planen, og ein har m.a. basert grense for BFS-2-området på den utnyttinga ein ser føre seg ved rådhuset. Tilkomsten til bustadane innan BFS-2 har også utnyttingsplanen som føresetnad. Utomhusplanen er pdd. ikkje godkjend og er ikkje handsama etter plan- og bygningslova. Planomtale Ørsta Kommune Side 6 Side95

96 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): PLANOMRÅDET, EKSISTERANDE TILHØVE 5.1. Skildring av planområdet Det forvarsla planområdet er om lag 24 daa, og ligg sentralt til i Ørsta sentrum, like utanom forretningssentrumet. Området er prega av større arealkrevande bygningar som t.d. skular, hotell og kulturhus. Plangrensa er redusert noko etter forvarslinga og 1. gongs offentleg ettersyn, men ein har også utvida barnehageområdet noko opp på Simahaugen i samråd med grunneigar Eksisterande araealbruk Området er i dag i stor grad utbygd med m.a. barnehage, skule og bustadhus med tilhøyrande anlegg. Nye Barnas Vel barnehage var ferdigstilt i Veg og teknisk infrastruktur Området er avgrensa av Anders Hovden gate i sør, gang-/sykkelvegen over Simahaugen i vest og parkeringsplassen ved rådhuset i nordaust. Rett vest for planområdet ligg ei rundkøyring, som er eit sentralt trafikknutepunkt på E39 i Ørsta sentrum. Gjennom planområdet går der også ein offentleg gang-/sykkelveg. Det er opparbeida VA anlegg innan planområdet med separat avløpsanlegg. Det går også ein trase for fjernvarme gjennom planområdet. Fleire av bygningane innan planområdet er kopla tileller skal koplast til fjernvarmenettet. Planomtale Ørsta Kommune Side 7 Side96

97 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): Born og unge sine interesser Både gangvegen gjennom planområdet og fortau i Anders Hovden gate er registrert som mykje brukt skuleveg i Ørsta kommune si barnetrakkregistrering. Både samfunnshuset og barnehagen er ein stad der born og unge oppheld seg på fritida Topografi og landskap Planområdet er i hovudsak flatt og svakt hellande mot fjorden i vest. Nord for planområdet er ein haug med skråning inn mot planområdet Kultutminner SEFRAK-registrering Automatisk freda kulturminne Planområde med raud stipla strek Nyare tids kulturminner Der er to eks. SEFRAK-registrerte bygg innan planområdet, samt eit SEFRAK-registrert bygg som er rive. I tillegg ligg der nokre SEFRAK-registrerte bygg nord for planområdet. Både samfunnshuset og hotellet er omtala som særelege bygningar i tettstadsanalysa for Ørsta sentrum frå 2014, men begge bygga ligg utanom planområdet og planframlegget er ikkje vurdert å ha innverknad på desse. Rundt dei to SEFRAK-registrerte bygga vert plansituasjonen endra i samsvar med dagens bruk, og tunområdet med fem av bygningane vert regulert til bevaring Automatisk freda kulturminner I seinare tid har det vore gjennomført arkeologiske registreringar i samband med utbygging av nye Barnas Vel barnehage og i samband med framføring av fjernvarmerør. I samband med framføring av fjernvarmerør vart det ved den den arkeologiske undersøkinga påvist 1 kokegrop/grav, 1 mogleg stolpehol, 1 kokegrop og 1 eller 2 fossile dyrkningslag. Også i høve utbygging av nye Barnas Vel barnehage vart det gjort fleire funn, potensielt frå steinalder/transkribert steinalder, og ein konkluderte med høgt sannsyn for automatisk freda kulturminne. Planomtale Ørsta Kommune Side 8 Side97

98 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): Begge områda er frigjevne i høve kulturminnelova. I tillegg er der gjort registreringar sør for planområdet, og eit større område som grensar mot planområdet er bandlagt i reguleringsplanen for Velle og idrettparkområdet. Innan denne bandleggingssona er der m.a. to gravhaugar. Møre og Romsdal fylkeskommune har i samband med oppstartsvarselet, 1. gongs offentleg ettersyn og dialog i etterkant krevd ei arkeologisk registrering innan det originale planområdet. Det har vore drøfta fleire moglege løysingar med registrering av ulikt omfang. Til slutt vurderte ein to moglege løysingar: Trekke ut hotellet og samfunnshuset av planen og då gjennomføre arkeologisk registrering på parkeringsplassen og tilkomstvegen framom samfunnshuset. Total kostnad inkl. arkeolog, gravemaskin, asfalt og mva. er stipulert til om lag ,- Legge tilkomsten parallelt med gang-/sykkelvegen frå Anders Hovdengate. Dette alternativet vil ikkje medføre krav om arkeologisk registrering, men er mindre godt med omsynt til trafikktryggleik. Etter interne drøftingar har ein konkludert med å jobbe vidare med det andre alternativet. Etter 2. gogns offentleg ettersyn har det også vore drøfta behov for arkeologisk registrering rundt tunet på Simahaugen samt på tilleggsarealet til BFS Rekreasjonsverdiar Der er ikkje uteområde med rekreasjonsverdi innan planområdet pr. i dag. Like nord og vest om planområdet er der to offentlege parkar, m.a. Laguneparken, som er ein sentral park i Ørsta sentrum. Innan planområdet ligg Ørsta samfunnshus, med m.a. kino og bibliotek som har ein rekreasjonsverdi ROS-analyse Ein har lagt til grunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal si sjekkliste for vurdering av risiko og sårbarheit i samfunnsplanlegginga og Heilskapleg ROS-analyse for Ørsta kommune for planarbeidet. Utfylt sjekkliste ligg vedlagt. Planomtale Ørsta Kommune Side 9 Side98

99 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): PLANFORSLAGET 6.1. Planlagd arealbruk Den planlagde arealbruken samsvarar i stor grad med den eksisterande arealbruken, og dei endringane ein gjer i høve gjeldande reguleringsplan er ei tilpassing til den faktiske situasjonen og ei oppretting i høve løyve til endra arealbruk som er gitt gjennom dispensasjonar. Avvika i høve gjeldande reguleringsplan og eksisterande arealbruk gjeld ny tilkomstløysing for barnehagen. Reguleringsføremåla i planframlegget er fordelt slik: Områdenamn Arealføremål Areal (daa) BBH Barnehage 8,3daa BU Undervisning vidaregåande skule 5,0daa BFS Frittliggjande småhus 5,9daa SKV Køyreveg 1,0daa Anna veggrunn - grøntareal 1,4daa SGS og SF Gang- og sykkelveg og fortau 1,4daa SKH Kollektivhaldeplass 0,3daa 6.2. Reguleringsføremål Barnehage Området BBH-1 er sett av til barnehage. I høve tidlegare reguleringsplan er dette området tilpassa utbygginga av nye Barnas vel, som det var gjeve løyve til gjennom dispensasjon Undervisning vidaregåande skule Området BU-1 er sett av til undervisning vidaregåande skule. Dette er ei vidareføring av eksisterande arealbruk Frittliggjande småhus Områda BFS-1, BFS-2 og BFS-3 er sett av til frittliggjande småhus. BFS-1 var sett av til bustadføremål i tidlegare plan også, og der står to einebustadar innan dette området pr. i dag. Områda BFS-2 og 3 samsvarar ikkje med tidlegare plan. Desse byggja er av nyare dato, og løyva til desse vart gjeve gjennom dispensasjon. På bakgrunn av innspel til forvarselet er det i BFS-3 lagt til rette for eit tilleggsareal for gnr/bnr 15/957 i høve dagens situasjon. Etter innspel til 1. gongs offentleg ettersyn er området BFS-2 utvida til å gjelde heile tunområdet på gnr/bnr 15/5 i samsvar med eksisterande situasjon. Dette var tidlegare regulert til offentleg areal, men ein kan ikkje sjå at området vil verte nytta til dette føremålet i overskuelig framtid. Området BFS-2 er i planen regulert til bevaring jf. kap Vegareal o_skv1 er ein del av den kommunale vegen Anders Hovdengate. Langs denne vegen vart det i løpet av etablert nye busstopp og kryssingspunkt for gåande. Desse er tekne med i planforslaget. f_skv2 er tilkomstveg til Barnas Vel barnehage (BBH-1) og Husmorsskulen (BU-1). Dersom ein legg til grunn siktkrava i Statens vegvesen si handbok 017 vil busstoppet på nordsida av Anders Hovdengate kome i konflikt med sikt mot f_skv2. Like aust for busstoppa er der ein fartshump, som gjer at farta vil vere lavare enn beregningsgrunnlaget i handboka. Dersom ein legg til grunn ei fart på 30 km/t og eit friksjonstal på 0,5 får ein ei stopplengde på om lag 24m i staden for 45m som er kravet i handboka. Med denne stopplengda vil bussar på busstoppet ikkje kome i konflikt med frisikt. Busstoppa er ikkje del av eit normalt rutenett, og vert nytta for busstransport til ungdomsskulen. Ettersom hovudtyngda av trafikk til/frå barnehagen og bruk av busstoppa ikkje skjer samstundes meiner ein at det vil vere forsvarleg å legge til grunn reduserte siktkrav. Planomtale Ørsta Kommune Side 10 Side99

100 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): f_skv3 er tilkomst til eigedomane på BFS-2. Tilkomst er føresett over parkeringsplassen ved rådhuset i samsvar med utomhusplanen for området ved rådhuset. Langs vegar og gangvegar er det sett av areal til snøopplag og grøfter. Areal som er merka med anna veggrunn grøntareal er tenkt opparbeida med gras eller liknande Utnytting av byggjeareal Utbyggingsområda si utnyttingsgrad er fastsett slik: Områdenamn Arealføremål Maks %BYA* BBH Barnehage 30% BU Undervisning vidaregåande skule 60% BFS Frittliggjande småhus 30% * %BYA er fastsett i rettleiaren T-1459 Grad av utnytting 6.4. Bevaring av kulturmiljø I dialog mellom kommunen, grunneigarane og fylkeskommunen er det innarbeidd følgjande vernebestemmelsar i føresegna: - Dei fem eksisterande verneverdige bygningane skal bevarast og kan ikkje rivast. Dette gjeld våningshuset (1), driftsbygningen/løa (2), smia (3) og sengjebuda (#1 mogleg mellomalderbygning) på Larsgarden (gnr/bnr 15/5) samt bustadhuset (4) på gnr/bnr 15/ Alle verneverdige bygg skal behalde si noverande plassering, med unntak av sengjebuda som kan flyttast til plasseringa som er vist med #1 i plankartet. - Nye bygg skal ha tilsvarande takvinklar, materialbruk, farge og bygningsdetaljar forøvrig som dei eksisterande. På gnr/bnr 15/5 kan det etablerast garasje innan området som er merka #2. Nye bygg ut over dette skal ha ei plassering som er tilpassa kulturmiljøet, og skal leggast fram for regionalt kulturminnemynde for tilråding. - Dei verneverdige bygga skal behalde si ytre form, materialbruk, farge og bygningsdetaljar. Moderniserte delar av bygga kan førast tilbake til dokumentert tidlegare utforming. Eventuelle endringar av eksteriøret ut over dette (t.d. tilbygg/påbygg, fasadeendring) skal leggast fram for regionalt kulturminnemynde for tilråding. - Ved restaurering og/eller reparasjon av eksteriøret skal opphaveleg materialtype, dimensjon, ev. profilering og overflatebehandling vidareførast. Ein skal så langt råd behalde eksisterande/opphavelege material, og kan berre bytte delar som er dårlege. Dører, vindauge, lister o.l. kan erstattast med nye delar som er nøyaktig kopi av det opphavelege. - Dersom nokon av bygningane vert dokumentert å vere frå mellomalderen og vert erklært automatisk freda må alle bygningsmessige endringar og tiltak både innvendig og utvendig ut over reint vedlikehald leggast fram for kulturminneforvaltninga for godkjenning. Bestemmelsane gir rammer for vern av eksteriøret på bygningane, men gir også rammer for korleis eigarane kan utvikle eigedomane. Det er ikkje lagt vern på ineriøret, med unntak av for sengjebuda dersom det viser seg at den er automatisk freda eller vert erklært freda. Planomtale Ørsta Kommune Side 11 Side100

101 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): Planframlegg m/ gjeldande reguleringsplan Planomtale Ørsta Kommune Side 12 Side101

102 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): VERKNADAR AV PLANFRAMLEGGET 7.1. Naturmangfaldslova Det er ikkje artsregistreringar innan planområdet. Planområdet er i stor grad utbygd og påverka av menneskeleg aktivitet gjennom m.a. maskinelt jordbruk. Planframlegget legg ikkje opp til vesentlege endringar i høve gjeldande reguleringsplan og eksisterande arealbruk. Ein kan soleis ikkje sjå at planframlegget påverkar naturmangfaldet i avgjerande grad, jf. Naturmangfaldslova Born og unge sine interesser Ein har innarbeida tre område med frittliggande småhus. Innan desse er det totalt 5 bueiningar i dag. Etter kommunedelplanen for bumiljø skal det då vere sett av 250m² til leikeareal. Det er ikkje sett av eit eige leikeareal innan planen, men ein reknar barnehagearealet til å gje tilstrekkeleg dekning for leik. Gangvegen som går gjennom planområdet er mykje brukt som tilkomst til skulane mot sør. I dag har delar av denne vore nytta som tilkomst til barnehagen. Gjennom endringane i planen legg ein opp til eit tydlegare skilje mellom køyrande og gåande/syklande. Denne endringa vil soleis vere til fordel for born og unge sine interesser Økonomiske konsekvensar Planframlegget legg opp til endringar i den offentlege infrastrukturen, noko som vil medføre kostnadar for kommunen ved gjennomføring av planen. I hovudsak vil dette dreie seg om tilkomstvegen til barnehagen og justeringa av parkeringsplassen, samt tilrettelegging av grøntareal. Ein har ikkje noko tal på kva endringane vil koste, og desse ligg heller ikkje inne i budsjettet eller byggjekostnadane for barnehagen. Omlegginga må soleis innarbeidast i budsjettet etter eit kostnadsoverslag Trafikktryggleik Siktkrav Anders Hovdengate Dersom ein legg til grunn siktkrava i Statens vegvesen si handbok 017 vil busstoppet på nordsida av Anders Hovdengate kome i konflikt med sikt mot f_skv2. Like aust for busstoppa er der ein fartshump, som gjer at farta vil vere lavare enn beregningsgrunnlaget i handboka. Dersom ein legg til grunn ei fart på 30 km/t og eit friksjonstal på 0,5 får ein ei stopplengde på om lag 24m i staden for 45m som er kravet i handboka. Med denne stopplengda vil bussar på busstoppet ikkje kome i konflikt med frisikt. Busstoppa er ikkje del av eit normalt rutenett, og vert nytta for busstransport til ungdomsskulen. Ettersom hovudtyngda av trafikk til/frå barnehagen og bruk av busstoppa ikkje skjer samstundes meiner ein at det vil vere forsvarleg å legge til grunn reduserte siktkrav Gang- og sykkelveg over Simahaugen Gang- og sykkelvegen over Simahaugen er ein av dei viktigaste tilkomstane til skuleområdet og idrettsanlegga. I dagens situasjon vert den også nytta som tilkomst til nokre av bustadhusa på Simahaugen og som tilkomst til barnehagen. Ein har difor sett det som viktig å lage eit tydlegare skilje mellom biltrafikk og mjuke trafikkantar. I planframlegget er det lagt opp til å fjerne all biltrafikk frå gangvegen, m.a. ved fysisk køyresperre ved Anders Hovdengate og på Simahaugen. For å hindre at syklande kryssar Anders Hovdengate har ein sett krav om etablering av fartshindrande tiltak for syklistar (saksegjerde eller liknande) ved Anders Hovdengate. Planomtale Ørsta Kommune Side 13 Side102

103 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): INNKOMNE INNSPEL 8.1. Varsel om oppstart I samband med varsel om oppstart av reguleringsarbeidet har kommunen motteke følgjande innspel: (Tekst i kursiv er direkte utdrag av merknad) NVE, Planområdet ligg på elveavsettingar, under desse kan det ligge marine avsetningar som til dømes kvikkleire. Kommunen bør i ROS analysen avklare om planlagde tiltak kan få konsekvensar for stabiliteten i grunnen, og eventuelt om det må gjennomførast undersøkingar for å få dette nærare avklara. Vår kommentar: Planområdet er i NGU sine lausmassekart registrert som elveavsetning. Det er kjent at det er dårleg grunn i sentrumsområda nord om Ørstafjorden. Det har ikkje vore registrert dårleg byggjegrunn ved utbygging av barnehagen, men det har ikkje vore gjort særskilde undersøkingar knytt til dette planarbeidet eller tidlegare byggjeprosjekt innan planområdet. Det vert føresett at dersom ein vert klar over dårlege grunnforhold ved ei utbygging, må dette løysast med byggjetekniske tiltak. Råd for funksjonshemma, Råd for funksjonshemma rår til at 2-3 parkeringsplassar for rørslehindra vert oppretthaldne ved inngangen til kulturhuset som i dag. Vår kommentar: Det er illustrert 2 HC-plassar ved inngangen til kulturhuset. Statens vegvesen, det kan vere fleire grunnar til at kommunen ynskjer å endre tilkomsten til barnehagen. Kapasiteten kan vere for dårleg, feil plassering av krysset ut på hovudvegen, det interne vegnettet i området er lite funksjonelt m.m. Dersom vi i tillegg til reguleringsforslaget får fleire opplysingar om kva som er problemet elles i området, vil det vere lettare å kome med gode innspel i saka seinare. Vår kommentar: Bakgrunnen for reguleringsendringa er beskrive i kap. 2 i planomtalen Bakgrunn. Samfunnsutvalet, Ingen merknadar Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Samandrag: Kommunen må utarbeide ROS-analyse for planområdet. Vår kommentar: Det er utarbeida ROS-analyse. Denne ligg vedlagt. Planomtale Ørsta Kommune Side 14 Side103

104 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): Ingunn og Ingolf Welle, I forbindelse med at det nå blir arbeidet med reguleringsplanen for dette området ønsker vi å få flyttet tomtegrensen for Langebakkane 22 A og B (15/957 og 15/958) 15 meter mot sør som skissert med blå strek i vedlagde dokument. Punktet mot eiendommen 15/224 blir stående urørt. Vedlegg: Vår kommentar: Plangrensa er justert slik grunneigaren ønskjer. Det er same grunneigar på begge sider av bytet, og ein har på bakgrunn av dette, og at endringa er relativt lita, ikkje sett det som naudsynt å varsle utvida planområde. Møre og Romsdal fylkeskommune, Samandrag: Automatisk freda kulturminne Der er potensiale for automatisk freda kulturminne innan planområdet. Fylkeskommunen krev arkeologisk registreing, men ettersom planområdet i stor grad er utbygd må ein sjå nærare på kva område som skal registrerast. Nyare tids kulturminne Der er 8 SEFRAK-registreringar i og rett utanom planområdet. Desse må vurderast i høve verneverdi. Sitat: Planfagleg vurdering: Vi ser det som positivt at ein regulerar eit større område enn strengt tatt naudsynt, slik at ein heilskapleg plan. Dette gje høve til å sikre mellom anna dei SEFRAKregistreringane namt ovanfor. Konklusjon: For nærare informasjon om framgangsmåte i høve kulturminne, ber vi om at dykk tek kontakt med respektive saksbehandlarar. Vi har ikkje andre merknadar for varsel om oppstart. Møre og Romsdal fylkeskommune, Samandrag: Fylkeskommunen nemner to alternativ for handtering av undersøkingsplikta jf. Kulturminnelova 9: 1 Å søke dispensasjon frå undersøkingsplikta grunna eksisterande anlegg. Riksantikvaren opplyser om at slike dispensasjonar sjeldan vert gjevne, normalt berre der det står eksisterande bygning. 2 Å definere eit fornminneområde ut ifrå den kunnskapen ein har, og søkje dispensasjon frå kulturminnelova med vilkår om arkeologisk utgraving. Dette alternativet gjer at ein slepp ei registrering i felt, men vi gje vanskar med å budsjettere ei utgraving. Planomtale Ørsta Kommune Side 15 Side104

105 Nasjonal ArealplanID Detaljreguleringsplan for området ved Barnas Vel barnehage Sist revidert (D): Ein del av areala må uansett registrerast. Fylkeskommunen skisserar difor eit forslag der ein registrerar dei areala som ikkje er nedbygde eller dekte med asfalt. I tillegg gjer ein ei avgrensa undersøking der det er asfalt for å kunne seie noko om der er potensiale for å finne noko under asfalten. Ei slik undersøking vert stipulert til ca ,- inkl. rapport. Vår kommentar (til begge breva): Kommunen er klar over problemstillingane knytt til automatisk freda kulturminne. Vi vel likevel å sende planen ut til offentleg ettersyn no for å få avklara ev. andre problemstillingar. Det kan verte aktuelt å redusere omfanget av planen for potensielt å kunne redusere kostnadane med den arkeologiske registreringa. Dette vil verte avgjort gjennom dialog med fylkeskommunen. Dei 8 SEFRAK-registreringane som er nemnt i fylkeskommunen sitt første brev ligg ikkje innan planområdet. Vi kan heller ikkje sjå at planendringa vil kome i konflikt med desse. Om desse skal ha eit vern vil ein måtte ta stilling til når det er aktuelt å regulere desse, eller gjennom kommunedelplanen for kulturminne som, jf. planstrategien, skal startast i gongs offentleg ettersyn Merknader ved 1. gongs offentleg ettersyn er oppsummerte og kommenterte ved formannskapet si handsaming ved utlegging til 2. gongs offentleg ettersyn. Merknader ved 2. gongs offentleg ettersyn er oppsummerte og kommenterte ved kommunestyret si handsaming ved vedtak av reguleringsplanen. Planomtale Ørsta Kommune Side 16 Side105

106 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger B Liadal Arkivsak: 2015/764 Løpenr.: 6283/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 37/15 Levekårsutvalet /15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: OMSORGSTENESTER 2015 TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre tek informasjonen om status i omsorgstenestene til vitande. Side106

107 Saksvedlegg: Vedtak i levekårsutvalet Statusrapport - omsorgstenestene Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Levekårsutvalet har bedt om ei kort utgreiing med svar på spørsmål frå Kommunestyret. Saksopplysningar: Kommunestyret gjorde i desembermøtet 2014 slikt vedtak ; Kommunestyret syner til vedtak i kommunestyret 2012/973 vedkomande omgjering av sjukeheimsplasssar til bukollektiv og omsorgsbustadar i kommunen. Kommunestyret ber om særskilt sak innan 1. halvår i 2015 der kommunestyret vert informert om fylgjande: Status på omgjeringa. Behov for tenester og omsorgsnivå for brukarane. Opplevd kvalitet på tenestene før og etter omgjeringa. Korleis omgjeringa verkar inn på kommunen sin ressursbruk, både innan institusjonsdrift og omfanget av heimetenestene. Kommunestyret ber om at ein avventar vidare omgjering til ovannemnde sak er framlagd. Institusjonstilboda i kommunen og heimetenestene vert å drive innafor vedteke budsjett og tilgjengelege ressursar for Etter munnleg orientering i Levekårsutvalet vart det gjort slikt vedtak: Saksprotokoll i Levekårsutvalet Levekårsutvalet meiner at den informasjonen administrasjonen har gitt, gjer at ein ikkje ser behov for å bestille ekstern rapport. Levekårsutvalet ber administrasjonen samanfatte denne informasjonen i eiga sak til neste møte. Det er sidan 2012 redusert tal langtids institusjonsplassar med 30 og i tillegg omgjort 16 langtidsplassar til korttidsplassar. Det er i same tida etablert 32 bustadar for heildøgns omsorg i tidlegare sjukeheimsrom/aldersheimsrom. Det er til ei kvar tid overbelegg. 1-2 plassar er sett av til øyeblikkeleg hjelp. Behov for tenester har auka med Samhandlingsreforma både i heimetenestene og i korttidsavdelinga. Endringar i organisasjonen gjer at det er uråd å samanlikne tenestebehov og ressursbruk direkte, m.a. at heimetenestene vart delt i ei eiga sone og også ei eining i seksjon Bu og rehabilitering. Korttidsavdelinga hadde eit belegg på 112 % i 2014 med gjennomsnittleg 3 innleggingar per veke. Vi arbeider etter prinsippet om hjelp på lågast muleg nivå, også kalla omsorgstrappa, men vi ser at det no er trangt på toppen av trappa. Ørsta kommune har vedteke endra drifta i eldreomsorga samstundes som Samhandlingsreforma har krevd endringar i drift. Det er omgjering av sjukeheimsplassar til bufellesskap og fleire korttidsplassar. Det vert fleire mottakarar og kortare opphald, samt bruk av langtidsplassar til korttidsopphald. Det er betydeleg Side107

108 reduksjon i langtidsopphald i aldersgruppa år, som viser at denne aldersgruppa får hjelp i lågare omsorgsnivå. Auke i talet på behov for korttidsopphald samtidig med reduksjon i talet institusjonsplassar gjer at ein i perioder har for få langtidsplassar og bustader med heildøgns omsorg. I mangel av korttidsplassar vert enkeltrom nytta til dobbeltrom, det vert vanskelegare å finne rom for avlastningsopphald og korttidopphald for heimebuande og terskelen for å få langtids sjukeheimsplass vert høgare. Dette fører igjen til auka press på heimebasert omsorg. For å makte å få til den endring som er vedteke og utfordringane i samhandlingsreforma vert det lagt fram sak om styrking av heimetenestene. Dette inneber styrking av kveld alle dagar, dag på helg og sjukepleiar på natt. I samanlikning med tidlegare er det no lettare å kome inn på sjukeheimen på korttidsopphald, øyeblikkeleg hjelp o.a. Men det er vanskelegare å få langtidsopphald med heildøgns omsorg. Pasientane som vert meld utskrivingsklar frå sjukehuset har ofte meir komplekse sjukdomstilstandar med behov for meir behandling og pleie enn før reformen. Det er også auke i talet på yngre brukarar. Alle einingane, både HBO og institusjon melder at dei har nye og meir ressurskrevjande oppgåver enn før. Det er og auka tempo i pasientløpet mellom spesialisthelsetenesta og kommunen, særleg HBO og korttidsavdelinga opplever dette. Korttidsavdelinga hadde i gjennomsnitt 3 inn-og utskrivingar pr veke i Overføring av pasientar mellom ulike behandlings-og pleie-og omsorgsnivå er ressurskrevjande for å sikre god pasientflyt. Når det gjeld spørsmålet om opplevd kvalitet på tenestene er det noko som kommunen kan få svar på på ein god måte gjennom Bedrekommune.no som kommunen no har kjøpt seg inn i for å kunne føreta brukarundersøkingar. Vi avventar til dette er på plass der det vil gi oss svar som er å arbeide vidare med. Ressursbruken har auka både i heimetenestene og i korttidsavdelinga spesielt i høve utskrivingsklare pasientar som vi har greidd å ta imot i kommunen og berre betalt mindre beløp i gebyr til sjukehuset, dette er no på kr per døgn. Vi mottek 2,4 mill i statlege tilskot til øyeblikkeleg hjelp. Vi har også satsa på førebygging i form av kvardagsrehabilitering der HBO er sentrale. Det ser på dette tidspunkt ut som budsjettramma vil halde for Men det kan skje uførutsette hendingar som vi ved lov er pliktig til å handtere, så derfor kan ein ikkje seie sikkert om dette punktet. Vurdering og konklusjon: Det er store utfordringar innan pleie og omsorg, med samhandlingsreforma og dreiing av drifta frå sjukeheim mot heimetenester. Vi har her kort gjort greie for situasjonen i samsvar med bestillinga frå Kommunestyret. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Inger B Liadal seksjonsleiar Side108

109 Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Ørsta kommunestyre tek informasjonen om status i omsorgstenestene til vitande. Handsaminga(9 r.f.) Inger B. Liadal, seksjonsleiar omsorg og rehabilitering orienterte og svarte på spørsmål Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre tek informasjonen om status i omsorgstenestene til vitande. Saksprotokoll i Levekårsutvalet TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Ørsta kommunestyre tek informasjonen om status i omsorgstenestene til vitande. Handsaminga(9 r.f.) Levekårsutvalet vedtok med 9 mot 0 å leggje saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre tek informasjonen om status i omsorgstenestene til vitande. Side109

110 ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Seksjon omsorg og rehabilitering for vidare handsaming Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2015/ /2015 LIADAL H Melding om vedtak i levekårsutvalet , sak 22/15 STATUSRAPPORT - OMSORGSTENESTENE Saksprotokoll i Levekårsutvalet VEDTAK: Levekårsutvalet meiner at den informasjonen administrasjonen har gitt, gjer at ein ikkje ser behov for å bestille ekstern rapport. Levekårsutvalet ber administrasjonen samanfatte denne informasjonen i eiga sak til neste møte. Handsaminga(8 r.f.) Ettersendt vedlegg til saka: Presentasjon Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet Rapport: Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale pleie og omsorgstilbudet Vedlegg delt ut i møtet: Status pleie- og omsorgstenester våren Inger Liadal, seksjonsleiar omsorg og rehabilitering orienterte og svarte på spørsmål Fellesframlegg: Levekårsutvalet meiner at den informasjonen administrasjonen har gitt, gjer at ein ikkje ser behov for å bestille ekstern rapport. Levekårsutvalet ber administrasjonen samanfatte denne informasjonen i eiga sak til neste møte. Ved alternativ røysting: Fellesframlegg fekk 8 røyster og vedteke Rådmannen si tilråding fekk 0 røyster og fall Rett utskrift Inger Johanne E. Løeng Politisk sekretær Postadresse: postmottak@orsta.kommune.no ØRSTA MVA Side110

111 Saksprotokoll i Levekårsutvalet Saka vart utsett Handsaminga(9 r.f.) Inger Liadal, seksjonsleiar omsorg og rehabilitering svarte på spørsmål Leiar Sven Castberg(H) fremja å utsette saka til møte i levekårutvalet 15. april Framlegg frå leiar vart vedteke med 9 mot 0 røyster. Side111

112 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger B Liadal Arkivsak: 2015/57 Løpenr.: 344/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 4/15 Levekårsutvalet /15 Levekårsutvalet Saka gjeld: STATUSRAPPORT - OMSORGSTENESTENE TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret har i sitt budsjettvedtak bedt om sak første halvår 2015 knytt til omgjering av sjukeheimsplassar til bukollektiv, behov for tenester og omsorgsnivå for brukarane m.m. Kostnaden vert finansiert ansvar 1010, konto Side112

113 Saksvedlegg: S Statusrapport - Omsorgstenestene Saksopplysningar: Bakgrunnen for saka er vedtak i Kommunestyret 93/14; Kommunestyret syner til vedtak i kommunestyret 2012/973 vedkomande omgjering av sjukeheimsplasssar til bukollektiv og omsorgsbustadar i kommunen. Kommunestyret ber om særskilt sak innan 1. halvår i 2015 der kommunestyret vert informert om fylgjande: Status på omgjeringa. Behov for tenester og omsorgsnivå for brukarane. Opplevd kvalitet på tenestene før og etter omgjeringa. Korleis omgjeringa verkar inn på kommunen sin ressursbruk, både innan institusjonsdrift og omfanget av heimetenestene. Kommunestyret ber om at ein avventar vidare omgjering til ovannemnde sak er framlagd. Institusjonstilboda i kommunen og heimetenestene vert å drive innafor vedteke budsjett og tilgjengelege ressursar for Administrasjonen har ikkje kompetanse og kapasitet til å utføre dette oppdraget på ein tilfredsstillande måte, og har innhenta pristilbod frå Telemarksforskning. Dette firmaet utarbeidde i 2013 ein rapport innan pleie- og omsorg i kommunen og kan bygge vidare på det for ein rimelegare kostnad, enn om eit nytt firma måtte ta alt om igjen. Det er avklart med jurist i kommunen at dette kan gjerast slik. Tilbodet frå Telemarksforsking er slik: Det estimeres en kostnadsramme på kr ekskl. mva. for evalueringsbistand av gjennomførte tiltak. Reisekostnader for et kartleggingsbesøk i kommunen (med to personer herfra) vil komme i tillegg. Reisekostnadene anslås til rundt kr. Oppdraget vil bestå av følgende: 1. Intervjuer av ledere, avdelingsledere og tillitsvalgte, samt evt. talsperson/ombud for brukerne dersom en slik finnes lokalt. I oppdrag av såpass lite omfang vil disse intervjuene måtte ligge til grunn for opplevd kvalitet før og etter omgjøringa. I tillegg kan vi i noen grad dra inn resultater fra forskning og erfaringer fra enkelte andre kommuner. Dersom det finnes brukerundersøkelser vil disse tas med i vurderingen. 2. Analyse av behov for tjenester og omsorgsnivå for brukerne. Her vil vi vurdere: - Bistandsbehov - Dekningsgrader - Sammenhengen mellom bistandsbehov og dekningsgrader 3. Analyse av ressursbruk etter omgjøringa sammenliknet med ressursbruk før omgjøringa. Oppdraget kan gjennomføres hurtig, med forventet ferdigstillelse innen medio februar, forutsatt at kommunen kjapt avklarer oppdraget og at dokumentasjon kan oversendes og intervjuer gjennomføres snarlig. Side113

114 Dekning av desse utgiftene vert å belaste ansvar xx. Vurdering og konklusjon: Etter ha vurdert vedtaket i budsjettmøtet i Kommunestyret ser vi at det er uråd å få til det innanfor eksisterande ressursar. Derfor har vi innhenta pristilbod og legg det fram til avgjerd. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Inger B Liadal seksjonsleiar Side114

115 Status pleie-og omsorgstenester våren institusjonsplassar, derav 14 korttidsplassar, 16 plassar i skjerma avdeling for brukarar med demens og 1-2 øyeblikkeleg hjelp-plassar. Totalt 32 bueiningar i bufellesskap på Vartdal Helsetun og Hjørundfjordheimen. To store sentrumssoner i HBO med tilsaman 273 brukarm, Vartdal HBO med 53 brukarar og Hjørundfjord med 46 brukarar pr april Samstundes med omgjering av sjukeheimsplassar til bueiningar i bukollektiv etter politisk vedtak i Ørsta gjer ein erfaringaretter innføring av Samhandlingsreforma. Vekst i andel korttidsplassar og plassar til rehabilitering som følgje av reforma på bekostning av langtidsplassar samtidig med reduksjon av institusjonsplassar fører til sterkt press på institusjonsplassane. Det er ei dreiing i bruken av korttidsplassar, med fleire mottakarar og kortare opphald, samt bruk av langtidsplassar til korttidsopphald. Det er betydeleg reduksjon i langtidsopphald i aldersgruppa år, som viser at denne aldersgruppa får hjelp i lågare omsorgsnivå. Auke i talet på behov for korttidsopphald samtidig med reduksjon i talet institusjonsplassar gjer at ein i periodar har for få langtidsplassar og bustader med heildøgns omsorg. I mangel av korttidsplassar vert enkeltrom nytta til dobbeltrom, det vert vanskelegare å finne rom for avlastningsopphald og korttidopphald for heimebuande og terskelen for å få sjukeheimsplass vert høgare. Dette fører igjen til auka press på heimebasert omsorg. Pasientane som vert meld utskrivingsklar frå sjukehuset har ofte meir komplekse sjukdomstilstandar med behov for meir behandling og pleie enn før reforma. Det er også auke i talet på yngre brukarar. Alle einingane, både HBO og institusjon melder at dei har nye og meir ressurskrevjande oppgåver enn før. Det er og auka tempo i pasientløpet mellom spesialisthelsetenesta og kommunen, særleg HBO og korttidsavdelinga opplever dette. Korttidsavdelinga hadde i gjennomsnitt 3 inn-og utskrivingar pr veke i Overføring av pasientar mellom ulike behandlings-og pleie-og omsorgsnivå er ressurskrevjande for å sikre god pasientflyt. Med auka fokus på meir spesialisert og kortvarig behandling og pleie-og omsorg, vert det utfordrande å halde ved like eit langsiktig tenestetilbod til dei eldste. Enda meir utfordrande vert det å jobbe med førebyggande helsearbeid for eldre. Ørsta kommune har satsa på kvardagsrehabilitering, og erfarer positive resultat. Det må likevel jobbast med haldningsendring, nye arbeidsmetodar og auka ressursar til rehabiliteringsarbeid. Gruppa brukarar med demens er også veksande, og gir auka behov for ressursar til skjerming, tilsyn og miljøarbeid. Det er og auke i brukarar med tilleggsproblematikk som rus og psykiatri. Innanfor palliasjon har ein mange utfordringar då kreftpasientar og andre med kroniske sjukdommar som før vart innlagt i sjukehus no skal ivaretakast i kommunale pleie-og omsorgstenester. Samhandlingsreforma fører med seg behov for ny kompetanse innan pleie -og omsorg, men også kompetanse til å handtere og gjer seg nytte av nye teknologiske løysingar som elektronisk meldingsutveksling med samarbeidspartar, multidoseimport, ulike hjelpemiddel, elektroniske arbeidslister og etterkvart mobil pleie. Side115

116 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger B Liadal Arkivsak: 2015/142 Løpenr.: 7058/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 36/15 Levekårsutvalet /15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: STYRKING HEIMEBASERT OMSORG TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret vil prioritere å styrke dei heimebaserte tenestene frå budsjettet 2016 med 5 årsverk til ein kostnad på kr. 3 mill. Side116

117 Saksvedlegg: 1. Svarbrev til Arbeidstilsynet Notat til LKU om Status pleie-og omsorgstenester våren 2015, Uprenta saksvedlegg: Sak LKU status PLO sak 2015/764 Samandrag av saka: For å møte auken i tenestebehov i heimebasert omsorg som følgje av Samhandlingsreforma og endra organisering av pleie- og omsorgstenestene, er det behov for ei styrking av rammene til heimebasert omsorg sentrum tilsvarande 5 årsverk. Saksopplysningar: Hausten 2014 hadde Ørsta kommune tilsyn frå Arbeidstilsynet. Det vart gjennomført fire tilsyn, på Ørstaheimen, heimebasert omsorg sentrum og Hjørundfjordheimen og tilsyn hos rådmann, stab og støtte. Tilsynet hadde særskilt merksemd på korleis leiing, verneombod og tillitsvalde samarbeider for å få til gode arbeidsvilkår og eit helsefremjande arbeidsmiljø. Dei hadde merka seg at Ørsta kommune skulle nedbemanne og fokuserte difor på samanhengen mellom oppgåver og ressursar. Arbeidstilsynet ønskte og å vite meir om korleis den nye helselovgivninga og Samhandlingsreforma påverka arbeidsforholda i kommunale helse -og omsorgstenester. Etter tilsynet gjorde Arbeidstilsynet vedtak om pålegg for ni avvik i tilsyn Rådmann,stab, støtte, men knytt til HBO. Åtte av desse er no lukka. Det siste avviket gjeld HMS-arbeid tiltak og plan. På bakgrunn av tilbakemeldingane frå Arbeidstilsynet vert det forstått slik at Arbeidstilsynet meiner at hovudutfordringa for Ørsta kommune er misforhold mellom oppgåver og ressursar, særleg knytt til heimetenestene. Viser til siste brev frå Ørsta kommune til arbeidstilsynet datert Kommunen har etter Samhandlingsreformen fått nye og krevjande oppgåver. Pasientane som kjem frå sjukehuset er sjukare enn før, dei kjem i raskare tempo og krev meir spesialisert behandling og pleie. Talet på og bruken av korttidsplassar aukar på bekostning av langtidsplassar for å kunne ta imot utskrivingsklare pasientar som ikkje kan reise heim umiddelbart etter sjukehusopphald. I Ørsta har ein samstundes redusert talet på institusjonsplassar etter politisk vedtak. Reduksjon i talet på langtidsplassar gjer det utfordrande å finne rom for korttidsopphald/avlastningsopphald for heimebuande, og dei som vert skrive ut frå korttidsopphald/sjukehus til heimen har og større hjelpebehov enn tidlegare. Dette har ført til auka arbeidsmengd i pleie-og omsorgstenestene, spesielt i heimetenestene i sentrum. Samhandlingsreformen har og ført til auka kompetansekrav hos dei som skal yte tenestene. Dette gjeld mellom anna områder som kreftomsorg, rehabilitering, demens, kroniske lidingar, rus og psykiatri. Side117

118 Den auka ressursbruken i heimetenestene har til no i stor grad kome av omgjering av institusjonsplassar til bufellesskap med heimebaserte tenester. Pasientar og tilsette i institusjonstenesta er flytta til heimetenester som vert ytt i bufellesskap. Det er ikkje kompensert med nye ressursar til pleie og omsorg for at pasientane er sjukare når dei vert utskrivne frå sjukehus. Sjukefråværet i heimetenestene er høgt, 14 % og behovet for vikarar er stort. Administrativt vil ein i større grad tilsette vikarar i faste stillingar, finansiert med refusjonar. Dette er eit kompetansetiltak som gir betre kvalitet enn tilfeldige vikarar. For å møte auken i behov for ressursar og kompetanse i heimebasert omsorg sentrum er det no behov for ei styrking i rammene. Basert på den ekstra ressursbruken siste år, er det behov for ressursar til fast felles sjukepleiar på natt i HBO sentrum, ei kveldsvakt kvar dag og ei dagvakt på helg på begge soner. Dette tilsvarar 5 årsverk, og stillingsheimlane må opprettast av kommunestyret. Det er viktig å opplyse at sjukepleiar på natt i sentrum skal ha bistå alle tre seksjonane i sentrum til sjukepleieoppgåver ved behov. Vurdering og konklusjon: Ei styrking av heimetenestene, særleg på kveld, natt og helg, er naudsynt for at det å bu heime skal vere eit reelt alternativ til sjukeheim eller heildøgns omsorgsbustad. Ei styrking vil ha stor innverknad på arbeidspresset på tilsette og betre balansen mellom oppgåver og ressursar. I samband med økonomiplan og budsjettet for 2016 vil rådmannen med støtte frå kommunestyret legge 5 nye årsverk inn i budsjettet. Ein konsekvens av dette vil vere at det ikkje er rom for reduserte rammer til drift. Ørsta, Wenche Solheim Inger B Liadal rådmann seksjonsleiar Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Kommunestyret vil styrke dei heimebaserte tenestene i kommunen med 5 årsverk til ein årleg kostnad på kr 3 mill. Styrkinga vert iverksett snarast råd og stillingane lysast ut. Kommunestyret ber rådmannen å foreslå inndekning for eventuelle kostnader i Handsaminga(9 r.f.) Lagt fram i møtet: Skriv frå Arbeidstilsynet d.s Tilsyn Rådmann, stab og støtte. - Det vart sett av tid til å lese skrivet frå Arbeidstilsynet. Rådmannen og Inger B. Liadal, seksjonsleiar omsorg og rehabilitering orienterte og svarte på spørsmål. Side118

119 Rådmannen endra si tilråding til levekårsutvalet si tilråding til kommunestyret: Kommunestyret vil styrke dei heimebaserte tenestene i kommunen med 5 årsverk til ein årleg kostnad på kr 3 mill. Styrkinga vert iverksett snarast råd og stillingane lysast ut. Kommunestyret ber rådmannen å foreslå inndekning for eventuelle kostnader i Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si endra tilråding. TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret vil prioritere å styrke dei heimebaserte tenestene frå budsjettet 2016 med 5 årsverk til ein kostnad på kr. 3 mill. Saksprotokoll i Levekårsutvalet TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET Kommunestyret vil styrke dei heimebaserte tenestene i kommunen med 5 årsverk til ein årleg kostnad på kr 3 mill. Styrkinga vert iverksett snarast råd og stillingane lysast ut. Kommunestyret ber rådmannen å foreslå inndekning for eventuelle kostnader i Handsaminga(9 r.f.) Inger B. Liadal, seksjonsleiar omsorg og rehabilitering orienterte og svarte på spørsmål. Fellesframlegg: Kommunestyret vil styrke dei heimebaserte tenestene i kommunen med 5 årsverk til ein årleg kostnad på kr 3 mill. Styrkinga vert iverksett snarast råd og stillingane lysast ut. Kommunestyret ber rådmannen å foreslå inndekning for eventuelle kostnader i Ved alternativ røysting Fellesframlegg fekk 9 røyster og vedteken Rådmannen si tilråding fekk 0 røyster og fall TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret vil prioritere å styrke dei heimebaserte tenestene frå budsjettet 2016 med 5 årsverk til ein kostnad på kr. 3 mill. Side119

120 Side120

121 Side121

122 Side122

123 VAR DATO DERES DATO VAR REFERANSE 2013/26539 DERES REFERANSE 1 av 2 Arbeidstilsynet VAR SAKSBEHANDLER Torkell Norheim, tlf ØRSTA KOMMUNE RÅDMANN, STAB OG STØTTE Dalevegen ØRSTA Tilsyn - RÅDMANN, STAB OG STØTTE Vi viser til tilsynet hos virksomheten den Vi viser videre til kommunens seneste tilbakemelding, datert , og telefonsamtale med Inger Liadal Vi vil knytte følgende kommentarer til disse tilbakemeldingene: De generelle tiltakene Ørsta kommune presenterer kan nok kanskje gi noen resultater på litt lenger sikt, men de fanger ikke opp det akutte i situasjonen med ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Uten en reduksjon av oppgaver eller tilførsel av ressurser vil den mulig helseskadelige ubalansen kunne bestå. Det fremgår imidle1iid også av kommunens brev at rådmannen i levekårsutvalget vil innstille på økte ressurser til seksjonen. I telefonsamtale med seksjonsleder Inger Liadal fremkom det at LKU innstiller på 5 nye stillinger for omgående utlysning og tilsetting, som skal videre behandles i formannskap og kommunestyre. Ut over dette forventes styrking av ressursene behandlet i neste års budsjett. Vi legger også til grunn at arbeidstakernes tilslutning til planen for bedret balanse mellom oppgaver og ressurser hviler på forutsetningen om tilførsel av ressurser, slik det er skissert i brevet de har medunde1iegnet. Oppfylte pålegg På bakgrunn av disse forutsetningerne finner vi at vilkårene for å lukke pålegget er til stede. Pålegg - HMS-arbeid - tiltak og plan Pålegg om HMS-arbeid - tiltak og plan anses dermed for oppylt. Det er imidlertid en forutsetning for lukkingen av pålegget at bevilgningene til fem stillinger for umiddelbar utlysning og tilsetting som er beskrevet i tilbakemeldingene og telefonsamtalen blir gjennomført, og at vi får dette dokumentert, f.eks. i form av utskrift av vedtak i kommunestyret. Vi setter en frist for slik dokumentasjon til Vi forutsetter også at dette er friske midler, og ikke bare en POSTADRESSE Postboks 4720 Sluppen 7468 Trondheim Norge E-POST post@arbeidstilsynet.no INTERNETT TELEFON TELEFAKS ORGANISASJONSNR Side123

124 VAR REFERANSE 2013/ av2 allokering av ressurser fra andre deler av seksjonen, og at ytterligere bevilgninger blir behandlet i neste års budsjett. Arbeidstilsynet vil også be om en senere evaluering av tiltakene - f. eks i form av neste års kartleggingsrapport, og /eller en ny vurdering fra arbeidstakerne. Informasjon til verneombudet Verneombudet skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmiljøloven 6-2 sjette ledd og 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til verneombudet. Hvis virksomheten ikke har verneombud, skal arbeidsgiveren gi kopien til representanten for de ansatte. Har dere behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og om regelverket på og Dere kan også kontakte oss på telefon Dersom dere har spørsmål til saken, kontakt saksbehandler, oppgi referansenummer 2013/ Med hilsen Arbeidstilsynet Trond Reinseth tilsynsleder (sign.) Torkell Norheim seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godlqent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Hovedverneombud Orlaug Bjørdal Kårstad HTV NSF Aud Winther HTV Fagforbundet Hild Våge Side124

125 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Knut Åmås Arkivsak: 2015/329 Løpenr.: 7100/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 35/15 Levekårsutvalet /15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: PSYKOLOG I DEN KOMMUNALE HELSETENESTA TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommune opprettar eiga stilling for psykolog i den kommunale helsetenesta 2. Eigendelen for finansiering dei første åra vert delt mellom Helsestasjonen og Tenesta for psykisk helse. Dette skal vere med i budsjett og økonomiplan frå Side125

126 Saksvedlegg: S Psykolog i den kommunale helsetenesta I Søknad om tilskot til psykolog Helsedirektoratet I Helsedirektoratet innvilgar tilskot til 1. driftsår til psykolog i seksjon helse- og velferd over ordninga tilskot til Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstenesta - stabsb Helsedirektoratet Saksopplysningar: Helsedirektoratet har gitt klare føringar om å styrke psykologkompetansen i kommunane. I 2013 vart det oppretta eit eige rekrutteringstilskot som hjelp for oppretting av stillingar som sikrar delfinansiering i opp til 6 år. Det er eit sentralt mål at psykologane skal styrke det samla kommunale arbeidet innan psykisk helse og rusfeltet. Arbeidet kan omfatte alle aldersgrupper, men førebygging ved tidleg intervensjon skal vektleggast. Psykologen skal samarbeide med relevante aktørar i kommunen som fastlegar, tenester for psykisk helse, PPT, barnevern, helsestasjon skulehelseteneste og spesialistteneste. Den skal primært ha ein konsulterande og rådgjevande funksjon. I Ørsta har både fastlegane, tenesta for psykisk helse og helsestasjon kome med ynskje om psykolog i kommunen. I løpet av siste året har til dømes tenesta for psykisk helse kjøpt ekstra psykologtenester for å få naudsynt rettleiing. I 2014 vart det vurdert eit samarbeid med Volda med spørsmål om å dele likt på ei stilling. Konsultasjonane med fagmiljøa har konkludert med at ei så stor kommune som Ørsta bør satse på ei heil stilling. Det vil sikre betre oversikt, kontinuitet og utbytte av arbeidet. Det vart difor søkt om tilskot om midlar innan fristen den til oppretting av heil stilling med positivt svar etter kort tid. I søknaden er det skissert ein todelt modell for organiseringa av arbeidet. 1) Tenesta for psykisk helse og rus. I denne eininga skal arbeidet primært handle om god fagleg rettleiing av personalet og rådgjeving i enkeltsaker. 2) Helsestasjon barne og skulehelseteneste. Her har einingsleiar for helsestasjonen laga ei skisse på ulike oppgåver som gjeld både rettleiing og høve til eit avgrensa tal på konsultasjonar for barn og unge. Det er aktuelt med rådgjeving både til tenesteytarar og foreldre. Psykologen vil slik ha ein naturleg plass i det tverrfaglege ressursteamet for barn og unge. Dette er heilt i tråd med samhandlingsreforma med føringar om styrka kompetanse i kommunane på vurderingar av alternativ til behandling i spesialisttenesta. Ved tidleg hjelp og rettleiing er det von å hjelpe barn og unge som har det vanskeleg med å bryte av ei negativ utvikling. Saman med sentrale nærpersonar skal gode tiltak legge til rette for ei meir positiv helseutvikling. Helseministeren har ved fleire høve gitt utrykk for at han ynskjer psykologar i den kommunale helsetenesta. I stortingsmeldinga nr 26 ( ) om Fremtidens primærhelsetjeneste av 7. mai i år, er det peika på lovfesting av dette innan Side126

127 Økonomi / finansiering: Tilskotsordninga har denne tildelingsmodellen for heil stilling: 1. driftsår: året: året: og året per år Ørsta er tildelt ,- for 2015 der er øyremerka utgifter til nettverkssamlingar i regi av NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) Kommunen sin årlege eigendel vil då vere om lag for første heile året, for neste osv. I 2014 og 2015 har vi gradvis fått noko meir ressursar innan rustenesta og helsestasjon/ skulehelseteneste. Dei to einingane må som utgangspunkt dele på finansieringa. Kommuneproposisjonen i år melder om vidare satsing innan desse felta. Vi planlegg at delar av dette skal sikre eigendelen til kommunen og legg dette inn i budsjett og økonomiplan. Vurdering og konklusjon: Det er klare nasjonale føringar på oppretting av psykologstillingar i kommunane. I Ørsta ligg forholda til rette for få dette til ved at fleire einingar ynskjer denne kompetansen og kan dele på eigendelen for finansiering. Helsedirektoratet har opprette ei god tilskotsordning som dekkjer over halvparten av utgifta første året og vidare delfinansiering inntil 6 år. Søknad om midlar for 2015 er innvilga. Det er no konkrete signal om vidare styrking av rustenesta og helsestasjon/ skulehelseteneste i Dette gir rom for vidare finansiering av denne stillinga. Tilråding: 1. Ørsta kommune opprettar eiga stilling for psykolog i den kommunale helsetenesta 2. Eigendelen for finansiering dei første åra vert delt mellom Helsestasjonen og Tenesta for psykisk helse. Dette skal vere med i budsjett og økonomiplan frå Ørsta, Wenche Solheim rådmann Knut Åmås seksjonsleiar Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Ørsta kommune opprettar eiga stilling for psykolog i den kommunale helsetenesta 2. Eigendelen for finansiering dei første åra vert delt mellom Helsestasjonen og Tenesta for psykisk helse. Dette skal vere med i budsjett og økonomiplan frå Handsaminga(9 r.f.) Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding Side127

128 TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommune opprettar eiga stilling for psykolog i den kommunale helsetenesta 2. Eigendelen for finansiering dei første åra vert delt mellom Helsestasjonen og Tenesta for psykisk helse. Dette skal vere med i budsjett og økonomiplan frå Saksprotokoll i Levekårsutvalet TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Ørsta kommune opprettar eiga stilling for psykolog i den kommunale helsetenesta 2. Eigendelen for finansiering dei første åra vert delt mellom Helsestasjonen og Tenesta for psykisk helse. Dette skal vere med i budsjett og økonomiplan frå Handsaminga(9 r.f.) Knut Åmås, seksjonsleiar helse og velferd orienterte og svarte på spørsmål. Levekårsutvalet vedtok med 9 mot 0 å leggje saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding TILRÅDING TIL VEDTAK: 1. Ørsta kommune opprettar eiga stilling for psykolog i den kommunale helsetenesta 2. Eigendelen for finansiering dei første åra vert delt mellom Helsestasjonen og Tenesta for psykisk helse. Dette skal vere med i budsjett og økonomiplan frå Side128

129 Søknad om tilskudd Helsedirektoratet Skjema er utfylt av AR917 Fornavn Etternavn KNUT ÅMÅS H 21:31:1 Fødselsdato Informasjon om søker (2.csAs En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet)33 Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til _ Arkiver Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organ isasjonsnu mmer Må være basert på en juridisk enhet. Organisasjonsnavn ØRSTAKOMMUNE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform Kommunenummer Kun for kommuner. 1 KOMM ØRSTA Arkivert: E-postadresse Postmottak/offisiell e-postadresse til søker. Webadresse knut.amas@orsta.kommune.no Kontonummer Merknad p utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Tilskot til psykolog Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse F Organisasjonsnavn Ørsta kommune Adresse Dalevegen 6 Postnr./-sted Ørsta Land NORGE 21:31:14 Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. AR Side129

130 Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse Knut Åmås knut.amas@orsta.kommune.no Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt (:* Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Arkivert: :31:14 AR Side130 2

131 Søknad om tilskudd Hel edirektoratet Tilskuddsordning < 1 - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. 1,0 Tema for tilskuddsordningen o.) Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. 19 o Psykisk helse og rus Tilskuddsordning Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene År dere søker om å motta tilskudd 2015 Nytt prosjekt r Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Er det søkt om finansiering til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. Tiskot kommunalt rusarbeid 2014 kr Tilskot til utvikling av samhandlingsmodeller innan rus og psykisk helse kr i slutten av overført til Det er søkt om nye midlar på vidareføring av kommunalt rusarbeidprosjektet for 2015 ivert: :31:14 AR Side131 3

132 Søknad om tilskudd Helsedirektoratet Prosjektbeskrivelse Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Kommunepsykologsom skal styrke det tverffaglege, førebyggande arbeidet innan psykisk helse og rus Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til. Prosjektet skal vere særleg retta mot barn og unge. Kommunepsykologenskal ha eit tett samarbeid med helsestasjon, barnehage og skule. Ta del i ressursteamet for barnehage og skule. I tillegg vere rettleiar for personalet i den ordinære miljøtenesta for psykisk helse og rus. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Helseprofilen for Ørsta kommune viser utfordringar knytt til psykisk helse og rus. Ungdataundersøkinga viser helseutfordringar knytt til psykisk helse. Både ungdomsskule og vidaregåande skule stadfestar dette og ynskjer meir fagleg hjelp og rettleiing på dette området. Helsestasjonen vart styrka med 65% st. i 2014 og 75% st i Stor del av dette er retta mot styrka skulehelseteneste. Både helestasjon og rusteamet tek del i eit Tidleg Inn prosjekt for søre - Sunnmøre. Kommunepsykologenvil gi ei klar styrking av den faglege rådgjevinga som sikrar kvaliteten på tidleg inn satsinga. Den vil slik gi det førebyggande arbeidet eit viktig løft i tråd med føringar i samhandlingsreforma. Miljøtenesta i psykisk helse har også behov for meir rettleiing enn det 2. linja i dag greier å yte. Det ligg til rette for ei utvikling av brei samhandling då vi har starta eige prosjekt med dette som tema. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? At barn og unge med risiko for utvikling av svekka psykisk helse opplever tiltak som verkar helsefremjande og førebyggande mot utvikling av sjukdom. At føresette og faggrupper som arbeider tett på barn og unge får gode råd om helsefremjande tiltak som styrkar den psykiske helsa. kkiv&e-01:03:2d1s-2-f3-1 :14 Må'l 2 At pesonalet i miljøtenesta vert styrka med god fagleg rettleiing. Styrka tverfagleg samarbeid retta mot rusførebygande tiltak. At styrka skulehelsetesta/ rådgjeving og hjelp i vidaregåande skule kan bidra til mindre fråfall. Utsette unge vaksne får rettleiing for meistring av overgangen til vaksenlivet. AR Side132

133 Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Kunnskap og erfaringar. Ørsta har dei 2 siste åra hatt god erfaring med fast kommuneoverlege saman med Volda kommune. Om lag på same tid fekk vi folkehelsekoordinator i 60 % st. Desse har sett folkehelse og det førebyggande arbeidet "på karter. Tidleg inn, - oppdage utsette barn unge og sette i verk gode tiltak tidleg, har vore tema i prosjekt både hos rusteamet og hos helsestasjonen. Begge har hatt ein tverrfagleg profil. Ein god prosess er i gang med godt samabeid med barnehagar og skule som ser kor viktig det er med tidlege tiltak. I tenesta for psyksisk helse og rus har nesten alle relevant vidareutdanning. Ei fagleg rettleiing vil styrke og nytte denne betre. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. Tiltak 1 Dato/måned Juni Tiltak Etablere møteplassar og gjere seg kjend med viktige samarbeidspartar Tiltak 2 Dato/måned August Tiltak Halvårsplan for prioriterte arbeidsfelt i samarbeid med styringsgruppa Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Forventnigar kan bli større enn det som er mogleg å nå over. Avklaring av avgrensingar vert difor viktig første kvartalet. Kontrolltilta k Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og om de gjennomføres allerede eller er planlagte. at målene nås. Beskriv < CD Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som at målene nås. tilsyn, Riksrevisjonen, kan øke sikkerheten for Cal 1 )! CD` Loggføring av arbeidet som sikrar oversikt over ulike tiltaksområde. Regelmessige møter med styringsgruppa. Min 2. kvar mnd og kvar månad med leiar/hovudkontakt. Evalueringsmøter kvart halvår. Merknader til søknaden co, r.) co Side133 5

134 Søknad om tilskudd Helsedirektorate Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på' følgende kategorier. Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. CD Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. r:)1 c, Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Eiga finansiering første året ved hjelp av ledig stillingsheimel frå 2. halvår Denne er rekna til ca , ) oo oo Side134 7

135 Søknad om tilskudd N :,..., :.3 111Helsedirektorate Sjekkliste for vedlegg (Y < -1- h: Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. R, Lo E) c\1 <v) 9 Tilleggsinformasjon til søknad (ii Elektronisk r Post a) > Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. :PaAPIN 91,0Z Z179L1.62:1V Side135 8

136 Søknad om tilskudd Godkjenning - Søknaden skal være forhåndsgodkjent av styreleder eller den som har prokura. Helsedirektoratet c-n, 10) For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden være forhåndsgodkjent av rådmannen eller den rådmannen har!cn delegert myndigheten til.!c\1 :L.r) Den som føres opp som godkjenner skal: Cij Kjenne til vilkårene og kravene i kunngjøringen 19 Godkjenne at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele tll statstilskudd i< Godkjenner Fornavn Wenche Etternavn Solheim Tittel/rolle godkjenner Rådmann 1-13A1IN 91.0Z-CO-I.0 171, 88Z178/.1.6HV Side136 9

137 Vedleggsskjema til søknad og rapportering for tilskudd til «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Rekrutteringstilskudd» kap Kommunen som for første gang søker om tilskudd må belyse hvordan tilskuddsordningens kriterier for måloppnåelse er tenkt imøtekommet. Kommuner som mottok tilskudd i 2014 må rapportere på kriterier for måloppnåelse. Det gjøres ved å besvare hvert enkelt kriterium direkte i dette dokumentet legge det som vedlegg i søknaden i Altinn. og deretter Kommune: ØRSTA Hvilket driftsår og hvilken stillingsprosent søkes det om tilskudd til: 2015, 100% st. Kommuner som allerede har ansatt psykolog må oppgi ansettelsesdato: Kriteriene for måloppnåelse for tilskuddsordningen er: Er psykologstillingen tydelig forankret i kommunens helse- og omsorgstjeneste? Spesifiser tjenesteforankring. Sv:Stillinga plassert i seksjon helse og velferd og med hovudkontakt: Leiar i tenesta for psykisk helse og rus. Seksjonsleiar har overordna ansvar, og både tenenesta for pykisk helse og helsestasjon, fysio-ergoterapi og legetenesta ligg i denne seksjonen. Organisering: Styringsgruppe: Seksjonleiar, einingsleiar psykisk helse og rus, einingsleiar helsestasjon. Tverrfagleg samhandlingsgruppe: Styringsgruppa utvida med teamleiar rus, jordmor, kommuneoverlege, folkehelsekoordinator, seksjoneiarar for barnehage og skule, leiar PPT. Barnevern, repr NAV; DPS og BUP. (Eige prosjekt om samhandling i Psykisk helse og rus starta i februar 2015 og vil bidra med råd / utvikling og evaluering av Psykologen si samhandling) Er tilbudet gratis og uten henvisning? Konkretiser hvordan tilbudet gjøres tilgjengelig for brukerne. Det skal leggast vekt på råd og rettleiing både overfor tenesteytarar og brukarar. Faste møtetider for brukarar. inga betaling frå brukarane. I hvilken grad omfattes tiltak rettet mot hele befolkningen, lokalmiljø, grupper, pårørende, familier og individ av psykologens arbeidsinstruks? Hvilke målgrupper er ivaretatt i tiltaket? Vi planlegg todelt arbeidsområde: 1) Støtte og rettleiing i Tenesta for psykisk helse og rus. I tenesta for vaksne skal rådgjeving og rettleiing av personalet i miljøtenesta prioriterast. 2) Støtte og utvikling av det førebyggande arbeidet for barn og unge med Helsestasjonen som utgangspunkt og særleg skulehelsetenesta. Samarbeidet med fastlegane skal også gjelde rettleiing og kompetanseutvikling. Oppfølging / vurdering av "enkelt" saker skal vere klart tidsavgrensa. I hvilken grad er psykologens arbeidsoppgaver omfattet av: deltakelse i arbeidet med kommunens oversikt over helsetilstanden og øvrig folkehelsearbeid? Sv: Tverrfagleg samarbeid på alle nivå innan Helse: Folkehelsekoordinator, Kommuneoverlege og seksjonsleiar helse velferd. Vurdere tiltak i høve folkehelseprofil for sitt fagfelt i samråd med desse. Særleg med omsyn til Ungdatakartlegginga. helsefremmende og forebyggende arbeid, tidlig identifisering og intervensjon, samt behandling og rehabilitering av både lettere, moderate og alvorlige psykiske problemer Side137

138 og/eller rusmiddelproblemer? Sv: Tett samarbeid med Helsestasjon /jordmor og deira Tidleg inn satsing. Her også rustenesta involvert. Ta del i nyetablert tverrfagleg ressursteam for barnehage og skule, der aktuelle tiltak er direkte rådgjeving hjelp til brukarar foreldre og nærpersonell i barnehage og skule. tidlig identifisering, oppfølging og annet arbeid rettet mot barn og unge utsatt for omsorgssvikt, vold og / eller overgrep, samt samarbeid med barnevernet? Sv: Som førre svar. Barnevern er også med i ressursteamet. Mogleg med samarbeid utover dei faste møta i teamet. flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående opplæring? Sv: Ørsta styrkar skulehelsetesta i Vidaregånde skule i 2015 og Rustenesta har utvida kontaktmøta både med ungdomskule og vidaregåande. Psykologen styrkar dette tilbodet. Utvikle modell for lavterskelkontakt og oppfølging. Oppfølginga må vere tidsavgrensa / vurdere behov for utvida ordinær behandling i 2.Iinja veiledning til aktuelle personellgrupper og/ eller andre tjenester i kommunen? Sv: Dette skal vektleggast. Miljøterapeutane i tenesta for psykisk helse, Alle ved helsestasjonen. Personalet i barnehage og skule- både generelt og i særleg grad i enkelte "saker". Helsepersonell elles i helse og omsorg. (pleie/ omsorg og buteneste) Inngår psykologen i flerfaglig samarbeid i kommunen, med spesialisthelsetjenesten og andre relevante aktører? Konkretiser hvilke oppgaver og samarbeidsarenaer som omfattes Sv: Gå inn i allereie etablerte samarbeidsmøter. Tverfagleg team i kommunen og møtepunkt med DPS / HF både om systemsamarbeid og i aktuelle enkeltsaker. Hvordan sikres aktiv involvering av brukere og pårørende, både på individ- og systemnivå? Sv: Ta del i etablert pårørandesamarbeid / møter i tenesta for psykisk helse. Foreldremøter barnehage/skule og i skuleklasser skulemøter, og som før nemt; møte brukarar knytt til "sakene" i ressursteamet. Hvordan er psykologtilbudet synliggjort gjennom informasjon internt i kommuneorganisasjonen og ut mot befolkningen? Sv: Presentere seg i kommunen si leiargruppe, einingsleiarmøter, personalmøter i aktuelle einin ar som ps kisk helse o rus, helsestas'on, le esenter, barneha e o skule. Side138

139 111 Helsedirektoratet ØRSTA Dalevegen ØRSTA KOMMUNE -HvL 2'33 n Deres ref.: AR Vår ref.: 14/ Saksbehandler: Tine Sveen - bato: Helsedirektoratet innvilgar tilskot til 1. driftsår til psykolog i seksjon helse- og velferd over ordninga tilskot til Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstenesta -Statsb Helsedirektoratet viser til søknad om tilskot under tilskotsordninga Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. INNVILGING AV TILSKOT Helsedirektoratet innvilgar tilskot på inntil kroner til psykolog for Ørsta kommune over kap. 765, post 60 på statsbudsjettet for Tilskotet innvilgast for 1. driftsår til ei 100 % psykologstilling i seksjon helse- og velferd til tverffagleg, førebyggande arbeid innan psykisk helse og rus. Eit driftsår har lengde på 12 månader. Inkludert i tilskotsbeløpet er kroner som er øyremerka utgifter i høve psykologen si deltaking i nettverkssamlingar og andre aktivitetar i regi av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Det forventast at kommunen prioriterar psykologen si deltaking på samlingane. Utbetalinga Utbetalinga for i år blir på kroner. blir gjort samla. I vurderinga vår har vi mellom anna lagt vekt på tildelingskriterium, budsjettet for søknaden, forventa måloppnåing og framdriftsplan. VILKAR FOR TILSKOTET Mål, føringar og vilkår Tilskotet skal brukast i samsvar med budsjett og tiltak som er beskrivne i søknaden, regelverket for ordninga og krava i dette brevet. Tilskotet skal dekkje utgifter til aktivitetar som rettar seg mot måla: styrke psykologkompetansen i dei kommunale helse- og omsorgstenestene gjennom auka rekruttering av psykologar. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling psykisk helse og rus Tine Sveen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Univers tetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no Side139

140 psykologane skal bidra til å styrkje det samla kommunale arbeidet på psykisk helse- og rusfeltet. I dette ligg helsefremjande og førebyggande arbeid, tidlig oppdaging og intervensjon, samt behandling og oppfølging av psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem. bidra til at menneske som er i ferd med å utvikle, eller som har utvikla psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem får eit godt kommunalt tilbod. Ordninga omfattar tilbod til både barn og unge, vaksne og eldre. Dette gjelder enkelindivida, familiar, pårørande, grupper og lokalmiljø. psykologstillingane utformast slik at deira bidrag omfattar heile spennet frå befolkningsretta til individretta arbeid. Tilbodet skal være lett tilgjengelig, gratis og utan henvisning. Tverrfaglig samarbeid, rettleiing og gjensidig kompetanseutvikling står sentralt i arbeidet. Helsedirektoratet legg til rette for nettverkssamlingar for psykologane. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) er gjeve i oppdrag å hjelpe Helsedirektoratet i dette arbeidet. Det forventast at kommunane prioriterer psykologen si deltaking på samlingane. Se for øvre kriterier for måloppnåing under pkt. 3. Helsedirektoratet legg desse føringane for arbeidet som skal utførast: Psykologstillinga skal vere forankra i helse - og omsorgstenesta Tilskotet skal brukast i samsvar med budsjett og tiltak som er beskrivne i søknaden: Tilskotet skal dekkje delar av lønsutgiftene til psykologstilling i eit driftsår (12 månader). Det er ein foresetnad at kommunen bidrar med eigenfinansiering til lønsutgifter som overstiger tilskotsbeløpet pr. driftsår. Tilskotet skal ikkje dekkje utgifter til: innkjøp av utstyr eller investeringar drift, konsulenttenesta eller anna Tilskotet kan ikkje omdisponerast til andre føremål utan skriftleg godkjenning frå Helsedirektoratet. 3. RAPPORTERINGSKRAV Rapporteringsfrist De skal rapportere til Helsedirektoratet seinast innan 1. mars neste år. Revisorattestert rekneskap kan ettersendast innan 1. april neste år. For prosjekt/aktivitetar/drift som går over fleire år, skal de rapportere kvart år de tek imot tilskot. Nærmare krav til rapportering finn de nedanfor. De skal rapportere i eit elektronisk skjema på Altinn. Lenke finn de på Når de skal søkje om tilskot eller rapportere om eit tilskot, er det ein fordel å ha ei rolle for verksemda i Altinn. Les meir om dette på nettsidene. 2 Side140

141 Rapportering på måloppnåing Rapporteringa skal forklare korleis og i kva grad måla for tilskota er oppnådde. Dette gjer de ved å gi ein rapport på kriteria for måloppnåing, som er: Er psykologstillinga tydelig forankra i kommunen si helse- og omsorgsteneste? Ytast tilbodet gratis og utan henvisning? I kor stor grad omfattas tiltak retta mot lokalmiljø, grupper, pårørande, familiar og individ av psykologens arbeidsinstruks? Kven takast i vare av prosjektet? I kor stor grad er psykologens arbeidsoppgåver omfatta av: deltaking i arbeidet med kommunens oversikt over helsetilstanden og øvrig folkehelsearbeid helsefremmende og førebyggjande arbeid, tidlig identifisering og intervensjon, samt behandling og rehabilitering av både lettare, moderate og alvorlige psykiske problem og/eller rusmiddelproblem. tidlig oppdaging, oppfølging og anna arbeid retta mot barn og unge utsatt for omsorgssvikt, vold og / eller overgrep, samt samarbeid med barnevernet. tverrfaglig samarbeid for å førebygge fråfall i sku len, til dømes gjennom programmet «økt gjennomføring i vgs»? rettleiing til aktuelle personellgruppa og/ eller andre tenester i kommunen? Inngår psykologen i tverrfaglig samarbeid (for eksempel med fastleger) i kommunen? Konkretiser dei tverrfaglige oppgåver og samarbeidsarenaer som omfattast. Samarbeidar psykologen med spesialisthelsetenesta, her under psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling? Deltar psykologen i psykologfagleg nettverk? Er brukarmedverknad på systemnivå og samarbeid med brukarorganisasjonar for utforming av tenesta ivaretatt? Er måling av brukartilfredshet på individnivå ivaretatt? I så fall på korleis vis? Er psykologtilbodet synliggjort gjennom informasjon internt i kommuneorganisasjon og ut mot befolkninga? Vidare skal rapporteringa innehalde: fremdriftsplan psykologens ansettelsestidspunkt og stillingsprosent Rekneskapsrapportering Det skal førast rekneskap for tilskotet, skilt frå resten av rekneskapet for eksempel med ein prosjektkode. Rekneskapet skal berre vise kva for utgifter som er dekte av tilskotet. Rekneskapen skal kunne samanliknast med budsjettet i søknaden. Rapporteringsmalen inneheld ferdig definerte utgiftskategoriar som rekneskapstala skal førast inn i. I tillegg skal det leggjast ved rekneskapsutskrift direkte frå økonomisystemet som viser kva artskonti utgiftene er fordelte på. Utskrifta kan vise utgifter aggregerte per art og treng ikkje vise dei enkelte bilaga. De finn meir informasjon om krav til rekneskapen i standardvilkåra. 3 - Side141

142 Revisorkontroll Rekneskapen skal reviderast av registrert revisor, statsautorisert revisor eller oppdragsansvarleg kommunerevisor (jf. 11 i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner) i samsvar med Den norske revisorforening sin standard ISA 805 Særli e hens n ved revisbn av enkeltstående re nska so stillin er o s esifikke elementer kontoer eller oster i en re nska so stillin. Mottakaren av tilskotet må gi revisor ein kopi av dette brevet før revisorkontroll. Dersom det innvilga tilskotet er høgare enn kr , men forbruket er lågare enn kr , kan de levere revisorstadfesting for to år om gongen. Krav til revisorstadfesting gjeld ikkje for: tilskotsbeløp på under kr tilskot til statlege verksemder og forvaltningsorgan underlagde rekneskapsrevisjonen til Riksrevisjonen tilskot til helseføretak, så framt prosjektrekneskapen inngår i den reviderte totalrekneskapen til føretaket mindre aksjeselskap som oppfyller vilkåra til Skatteetaten for å kunne blir unnatekne revisjonsplikt, og som har registrert dette i Regnskapsregisteret KLAGERETT De kan ikkje klage på avgjersla om tilskot og vilkår. Sjå meir informasjon i standardvilkåra. AKSEPT AV VILKAR Søknadsfrist for neste års tilskot Tilskotet blir utbetalt når Helsedirektoratet har teke imot «Aksept av vilkår» (lagt ved). Akseptbrevet må returnerast straks og seinast innan fire veker etter at brevet er teke imot. Innvilging av tilskot kan trekkjast tilbake etter ei purring. All korrespondanse skal sendast til ostmottak helsedir.no eller postadressa vår og skal merkjast med referansen vår 14/4583. Vi ønskjer dykk lykke til med arbeidet og ser fram til å høyre om resultata. Vennlig hilsen Ann Nordal e.f. seniorrådgiver Tine Sveen Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Ørsta kommune Knut Åmås 4 Side142

143 STANDARDVILKÅR FOR TILSKOT FRÅ HELSEDIREKTORATET Gi beskjed om endringar Helsedirektoratet må ha skriftleg beskjed så fort som mogleg dersom mottakaren får ny adresse, nytt kontonummer og/eller ny kontaktperson. Mottakarar utan fast tilsette må informere om ny leiar og/eller økonomiansvarleg/kasserar. Generelle vilkår Dersom det blir kjøpt inn utstyr utover det som er lagt til grunn i tilskotsbrevet, eller utover det som blir rekna som rimeleg, kan Helsedirektoratet krevje at mottakaren tilbakebetaler verdien når prosjektet/aktiviteten/drifta er avslutta. Investeringar og utstyr som blir kjøpt inn, kan reknast som Helsedirektoratet sin eigedom. Utgifter til reise-, kost- og nattillegg må ikkje overstige satsane i Statens reiseregulativ, jf. Statens personalhåndbok. Lønsmidlar til mottakarar som hovudsakleg blir finansierte av offentlege tilskot, skal ikkje overstige det som er rimeleg i forhold til statlege løningar. Lov/forskrift om offentlig anskaffelse og krav til kjøp av varer og tenester Tilskotsmottakarar som er omfatta av Lov om offentlige anskaffelser og Forskrift om offentlige anskaffelser, må følgje desse ved bruk av tilskotsmidlar. Dei grunnleggjande krava i lova er å sikre konkurranse, føreseielegheit, gjennomsiktigheit og etterprøvbarheit og at utveljinga skal skje etter ikkje-diskriminerande og objektive kriterium. I nokre tilfelle vil det vere vanskeleg å vurdere om ein er omfatta av denne lova og forskrifta. Tilskotsmottakarar som hovudsakleg er finansierte av offentlege midlar (over 50 prosent), må vurdere om dei er omfatta av forskrifta. Desse verksemdene er omfatta av forskrifta, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser 1-2: Denne forskrift gjelder statlige, kommunale, fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer og sammenslutninger dannet av en eller flere av disse. Et offentligrettslig organ er ethvert organ: som tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og som er et selvstendig rettssubjekt og som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller organer som nevnt i første ledd, eller hvis forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers kontroll, eller som har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer. Rekneskap Tilskotet blir gitt som nettotilskot, med unnatak av tilskot til frivillige organisasjonar. Inntekter Rekneskap som blir sendt til Helsedirektoratet, må omfatte alle inntektene som knyter seg til prosjektet/aktiviteten/drifta det er gitt tilskot til. Unnataket er momskompensasjon for frivillige organisasjonar, som blir omtala under. Inntekter 5 Side143

144 knytte til arbeidet eller dei utgiftene som er førte, skal 6g førast opp i rekneskapen. Eksempel kan vere sjukelønsrefusjonar og inntekter frå sal av utstyr, varer eller tenester. Momskompensasjon til frivillige organisasjonar Frivillige organisasjonar kan søkje om momskompensasjon frå Lotteri- og stiftelsestilsynet. Dette er ei eiga tilskotsordning og skal haldast utanom rekneskapstalet som blir innrapportert for prosjektet/aktiviteten/drifta. Alternativt skal momskompensasjonen merkast tydeleg, slik at eit eventuelt overskot som følgje av momskompensasjon ikkje blir trekt frå framtidige tilskot eller blir kravd tilbakebetaling for. Lengda på tilskotet og bruk av ubrukt tilskot Tilskotet er innvilga for dette året. Bruk av ubrukt tilskot: Tilbakebetaling av tilskot: Dersom det på slutten av året står att ubrukte tilskotsmidlar og de ikkje brukar heile tilskotet til prosjektet/aktiviteten/drifta, må det ubrukte tilskotet tilbakebetalast straks til Helsedirektoratet, kontonummer Merk betalinga med kapittel, post og referansen vår, 14/4583. De må informere Helsedirektoratet om tilbakebetaling ved å sende ein e-post til tilskudd helsedir.no merkt med referansen vår, 14/4583. Avkorting av tilskot for neste år dersom de 6g søkjer om nytt tilskot: Dersom det på slutten av året står att ubrukte tilskotsmidlar og de skal søkje om nytt tilskot det påfølgjande året, kan de anten tilbakebetale ubrukte midlar eller få avkorta tildelinga for neste år på grunnlag av dei ubrukte midlane. Dette krev at de sender inn ein ny fullstendig søknad i samsvar med kunngjeringa og den årlege søknadsprosedyren. Søknadsbeløpet må innehalde både ubrukt tilskot og nytt tilskot. Overføring av tilskotsmidlar dersom prosjektet skal ferdigstillast/avsluttast berre eitt år: Dersom det på slutten av året står att ubrukte tilskotsmidlar og prosjektet ikkje er ferdigstilt, kan de søkje om å få overført tilskotet eitt år. Dette krev at de sender ein kortfatta søknad per brev eller e-post. Sakshandsamar vurderer om det er behov for fleire opplysningar eller ein heilt ny søknad, før overføringa kan handsamast. Moglege reaksjonsformer dersom mottakaren oppgir urette opplysningar eller ikkje bruker tilskotet i samsvar med dei vilkåra som er fastsette Dersom mottakaren ikkje opptrer i samsvar med føresetnadene i tilskotsbrevet og regelverket, kan heile eller delar av tilskotet bli kravd tilbakebetalt. Misleghald kan bli forfølgt rettsleg. Ubrukt tilskot som de ønskjer å overføre Tilskotet er innvilga for dette året. Dersom de ikkje bruker opp heile tilskotet, kan de søkje om å få overført det til neste år. 6 - Side144

145 Klage Dersom de skal søkje om nytt tilskot for å vidareføre arbeidet: Tilskot som de ikkje bruker, kan overførast og inkluderast i neste års tildeling. Dette krev ein ny fullstendig søknad. Søknadsbeløpet må inkludere både ubrukt tilskot og nytt tilskot. Dersom nytt tilskot ikkje er aktuelt: Tilskot som de ikkje bruker, kan dg overførast til neste år, sjølv om det ikkje er aktuelt med nytt tilskot. Dette krev ein kortfatta søknad per brev eller e-post. Sakshandsamar vurderer om det er behov for fleire opplysningar eller ein heilt ny søknad, før overføringa kan handsamast. Tilskot kan maksimalt overførast eitt år når nytt tilskot ikkje er aktuelt. Det står i tilskotsbrevet om de har rett til å klage på avgjersla eller ikkje. Dette følgjer av forvaltningslova 28. Ei eventuell klage skal sendast til Helsedirektoratet. Klagefristen er normalt tre veker. Helsedirektoratet vurderer om det er grunnlag for å endre vedtaket. Dersom vi ikkje endrar vedtaket, blir klaga sendt til departementet (normalt Helse- og omsorgsdepartementet), som tek den endelege avgjersla. Klaga skal sendast til ostmottak helsedir.no eller til postadressa vår og merkast med referansen vår, 14/4583. Dokumentinnsyn Mottakar har rett på innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18 og 19. Tils n eller kontrollar Ra ortar/resultat frå relevante offentle e tils n eller kontrollar skal sendast inn fortlø ande til Helsedirektoratet. Kontroll av tilskotsmottakarar og dokumentasjon Helsedirektoratet krev at rekneskapsdata og dokumentasjon av opplysningar som ligg til grunn for søknaden eller rapporteringa, skal oppbevarast for kontroll i minimum 10 år etter at tilskotet blei teke imot. Helsedirektoratet tek atterhald om at vi har rett til å kontrollere at tilskotet blir brukt etter føresetnadene, og at vi kan undersøkje alle dokument og stader som vi måtte krevje, hjå tilskotsmottakaren og samarbeidspartnarar, jf. bevilgningsreglementet Dersom Helsedirektoratet har delegert ansvaret for tilskotsforvaltninga til andre, tek vi dg atterhald om deira rett til kontroll. Riksrevisjonen har moglegheit til å kontrollere om tilskot blir brukte etter føresetnadene, med heimel i Lov om Riksrevisjonen 12 andre ledd. Tilbakebetaling av tilskot Kunngjering med søknadsfrist blir publisert på På nettsidene våre kan de abonnere på kunngjeringar. AKSEPT AV VILKÅR 7 Side145

146 Akseptbrevet må returnerast straks, og seinast innan fire veker etter at brevet er teke imot. Brevet skal sendast i retur til: Helsedirektoratet Eller i skanna versjon til Postboks 7000 St. Olavs plass ostmottak helsedir.no 0130 Oslo Ref. vår: 14/ ØRSTA KOMMUNE Dalevegen ØRSTA Org.nr.: Kontonummer 3qq,)2, IBAN-nummer (dersom banken er utanfor Noreg) BIC/Swift-kode (dersom banken er utanfor Noreg) Kontovaluta (dersom banken er utanfor Noreg) Kontaktperson, telefonnummer og e-postadresse for økonomiansvarleg Crt1,11C16t- 41/14 (1* 5q-C-) e 1-()0 > OrSfa,koWikt,tui,1 e,t1 Utbetalinga til mottakar skal merkjast med (maks. 15 teikn) kotoc Aksept av vilkår: ØRSTA KOMMUNE godtek vilkåra for tilskotet i tilskotsbrev Helsedirektoratet innvilgar tilskot til 1. driftsår til psykolog i seksjon helse- og velferd over ordninga tilskot til Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstenesta -Statsb av ØRSTA KOMMUNE stadfestar at dette skjemaet gir rette opplysningar om konto eigd av tilskotsmottakaren, og at Helsedirektoratet blir varsla ved endringar. Sted, dato og signatur Stadfestinga skal underteiknast av styreleiaren eller den som har prokura. For kommunar og fylkeskommunar stadfestinga underteiknast av rådmannen eller den som har fått delegert avgjerdsretten. skal 8 Side146

147 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Wenche Solheim Arkivsak: 2015/142 Løpenr.: 7441/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 80/15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BUDSJETTENDRING VEDLIKEHALD BYGG TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre aukar eigedomseksjonen sitt driftsbudsjett med kr Beløpet vert å dekke av disposisjonsfondet. Midlane skal nyttast til vedlikehald og måling av kommunale bygg i Ørsta sentrum. Side147

148 Saksvedlegg: Skjema for konto og ansvar Saksopplysningar: Ørsta kommune ynskjer å gjere sin del i dugnaden for eit vakrare sentrum. Uteseksjonen har gjort eit stort arbeid fram mot 17. mai med rydding, pynting og rehabilitering av paviljongen i Lagune-parken. Det er eit ynskje om at kommunen kan prioritere vedlikehald og måling av sine bygg i sentrum, men vedlikehaldsbudsjettet til eigedomseksjonen er allereie nær oppbrukt. Skal ein kunne gjennomføre tiltak må det løyvast ekstra midlar. Ein del av våre bygg er lite eigna for dugnad grunna HMT-krav og vedlikehald som krev fagkompetanse. Ein håpar likevel å få til ein kombinasjon av kommunal og frivillig innsats for eit vakkert Ørsta sentrum. Vurdering og konklusjon: Det er svært gledeleg å sjå entusiasmen som no rår i Ørsta, og det er viktig at kommunen strekker seg langt for å bidra ved å vedlikehalde kommunale bygg. Økonomiske konsekvensar: Dette vert ein ekstra kostnad som reduserer seinare handlingsrom. Ørsta, Wenche Solheim Rådmann Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Ørsta kommunestyre aukar eigedomseksjonen sitt driftsbudsjett med kr Beløpet vert å dekke av disposisjonsfondet. Midlane skal nyttast til vedlikehald og måling av kommunale bygg i Ørsta sentrum. Handsaminga(9 r.f.) Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding. TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre aukar eigedomseksjonen sitt driftsbudsjett med kr Beløpet vert å dekke av disposisjonsfondet. Midlane skal nyttast til vedlikehald og måling av kommunale bygg i Ørsta sentrum. Side148

149 Budsjettendring Politisk budsjettendring - styrking vedl.h.budsjett eigedom Bilagsnr: Innlagt i agresso: Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Periode/ F.nøkkel Budsjett før korr. Budsjettendring Korrigert budsjett Kommentar Materaler til vedlikehald5000 Eigedomsforvaltning og 265 vedlikehald Kommunalt disponerte boligar Maling av sentrumsbygg Moms-utgift drift med kompensasjon 5000 Eigedomsforvaltning og 265 vedlikehald Kommunalt disponerte boligar Maling av sentrumsbygg Bruk av disposisjonsfond 5000 (sektorane) Eigedomsforvaltning og 265 vedlikehald Kommunalt disponerte boligar Til seksjon eigedom - ekstra vedlhald Momskompensasjon drift 7010 (inntekt) Momskompensasjon 840 Statleg rammetilskot og øvrige generelle statstilskot Pga endring i xxxx.xxx Kopi: - Aktuelle seksjonar Forklaring av tal i kolonne Budsjettendring: - Kommunekassa + beløp betyr meirutgift eller mindreinntekt - Stabsleiar økonomi - beløp tyder mindreutgift eller meirinntekt Side Side 1 av 1

150 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Trine Sørheim Skjeret Arkivsak: 2015/142 Løpenr.: 6337/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap 81/15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BUDSJETTENDRING UTDANNING AV DELTIDSBRANNPERSONELL TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret vedtek endring i driftsbudsjettet for 2015 for seksjon tekniske tenester og skatt og finans i samsvar med vedlegg Budsjettendring datert Side150

151 Saksvedlegg: S Budsjettendring Utdanning av deltidsbrannpersonell Samandrag av saka: Det er behov for å styrke seksjon tekniske tenester med kr , då budsjettert inntekt til finansiering av utgifter knytt til utdanning av deltidsbrannpersonell vart utbetalt som del av rammetilskotet. Saksopplysningar: I samband med budsjettprosessen fekk Ørsta kommune opplyst frå staten at det kom til å verte løyvt kr for å legge til rette for å auke utdanninga av deltidsbrannpersonell. Desse midlane vart difor lagt inn som inntekt på ansvar 6010 Brann og redningsvern, som ein motpost til auka kursutgifter på same ansvar. Dette er vanlig praksis når det gjeld øyremerka tilskot til spesielle formål. I 2015 vart ikkje pengane utbetalt som eit øyremerka tilskot, men som ein del av innbyggartilskotet i rammetilskotet. Alt rammetilskot skal førast på ansvar 8200 Rammetilskot, medan øyremerka tilskot som vert utbetalt utanom rammetilskotet vert bokført på gjeldande ansvar. Ansvar 6010 Brann og redningsvern står difor med ei forventa inntekt på kr som dei ikkje kjem til å få, medan ansvar 8200 Rammetilskot står bokført med ei ikkje-budsjettert inntekt på kr For å rette opp i dette misforholdet er det behov for ei budsjettendring. Endringa vil føre til at samla ramme til seksjon tekniske tenester vil auke med kr , frå kr til kr Vurdering og konklusjon: Kommunestyret vedtek endring i driftsbudsjettet for 2015 for seksjon tekniske tenester og skatt og finans i samsvar med vedlegg Budsjettendring datert Ørsta, Wenche Solheim rådmann Andrea Fivelstad Stabsleiar økonomi Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Kommunestyret vedtek endring i driftsbudsjettet for 2015 for seksjon tekniske tenester og skatt og finans i samsvar med vedlegg Budsjettendring datert Handsaminga(9 r.f.) Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding Side151

152 TILRÅDING TIL VEDTAK: Kommunestyret vedtek endring i driftsbudsjettet for 2015 for seksjon tekniske tenester og skatt og finans i samsvar med vedlegg Budsjettendring datert Side152

153 Politisk budsjettendring - Utdanning av deltidsbrannpersonell Bilagsnr: Budsjettendring Innlagt i agresso: Periode/ Budsjett før F.nøkkel korr. Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Kommentar Refusjonar frå staten 6010 Brann og redningsvern339 Vaktteneste mot brann og andre ulukke Utbetalt i rammetilskotet Statlig rammeoverføring 8200 (skjema Rammetilskot 1A) 840 Statleg rammetilskot og øvrige generelle Opplæring statstilskot Brannmannskap - Grunnkurs, Beredskap m.m Budsjettendring Korrigert budsjett Kopi: - Aktuelle seksjonar Forklaring av tal i kolonne Budsjettendring: - Kommunekassa + beløp betyr meirutgift eller mindreinntekt - Stabsleiar økonomi - beløp tyder mindreutgift eller meirinntekt Side Side 1 av 1

154 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Knut Åmås Arkivsak: 2015/142 Løpenr.: 3636/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 82/15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BUDSJETTKORRIGERING FOR LEGETENESTA TILRÅDING TIL VEDTAK: Legevaktfunksjonen vert styrka med hjelpepersonell tilsvarande eitt årsverk frå i samsvar med intensjonsavtalen med Legesenteret AS. Budsjettet vert korrigert med overføring på ,- frå Omsorg og rehabilitering til legetenesta, ansvar 4220 funksjon 241 i samsvar med oppsettet budsjettendring datert Side154

155 Saksopplysningar: 28. januar 2015 vart det signert ein intensjonsavtale mellom Legesenteret AS og Ørsta kommune. Avtalen omhandlar økonomiske høve knytt til ny driftsform ved leige av nye lokale til legetenesta. Som overgangsordning vart ein samd om fylgjande: * Som overgangsordning fram til ny driftsform vert realisert skal kommunen umiddelbart starte arbeidet med naudsynt budsjettendring med styrking av hjelpepersonell knytt til legevakt tilsvarande 1 årsverk seinast frå Med dei kommunale legesekretærane som utgangspunkt er lønsutgiftene for 6 mnd i 2015 om lag ,- Rådmann har tilrådd at denne styrkinga kan prioriterast frå tiltak som er opphøyrt i heimetenesta Omsorg og rehabilitering slik at legetenesta: ansvar funksjon 241 vert styrka med ,- i budsjett Vurdering og konklusjon: Legevaktfunksjonen vert styrka med hjelpepersonell tilsvarande eitt årsverk frå i samsvar med intensjonsavtalen med Legesenteret AS. Budsjettet vert korrigert med overføring på ,- frå Omsorg og rehabilitering til legetenesta, ansvar 4220 funksjon 241 i samsvar med oppsettet budsjettendring datert Ørsta, Knut Åmås seksjonsleiar Side155

156 Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Legevaktfunksjonen vert styrka med hjelpepersonell tilsvarande eitt årsverk frå i samsvar med intensjonsavtalen med Legesenteret AS. Budsjettet vert korrigert med overføring på ,- frå Omsorg og rehabilitering til legetenesta, ansvar 4220 funksjon 241 i samsvar med oppsettet budsjettendring datert Handsaminga(9 r.f.) Formannskapet vedtok med 9 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding TILRÅDING TIL VEDTAK: Legevaktfunksjonen vert styrka med hjelpepersonell tilsvarande eitt årsverk frå i samsvar med intensjonsavtalen med Legesenteret AS. Budsjettet vert korrigert med overføring på ,- frå Omsorg og rehabilitering til legetenesta, ansvar 4220 funksjon 241 i samsvar med oppsettet budsjettendring datert Side156

157 Politisk budsjettendring - Styrking av legetenesta. Bilagsnr: Budsjettendring Periode/ F.nøkkel Innlagt i agresso: Budsjett før korr. Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Kommentar Fastløn 4410 HBO Aust 254 Tenester til heimebuande BPA Skogvegen Overføring av lønsmidlar Pensjon KLP 4410 HBO Aust 254 Tenester til heimebuande BPA Skogvegen Overføring av lønsmidlar Arb.g.avgift 4410 HBO Aust 254 Tenester til heimebuande BPA Skogvegen Overføring av lønsmidlar Fastløn 4220 Legeteneste 241 Diagnose/behandling Overføring av lønsmidlar Pensjon KLP 4220 Legeteneste 241 Diagnose/behandling Overføring av lønsmidlar Arb.g.avgift 4220 Legeteneste 241 Diagnose/behandling Overføring av lønsmidlar Budsjettendring Korrigert budsjett Kopi: - Aktuelle seksjonar Forklaring av tal i kolonne Budsjettendring: - Kommunekassa + beløp betyr meirutgift eller mindreinntekt - Stabsleiar økonomi - beløp tyder mindreutgift eller meirinntekt Side 1 av 1 Side157

158 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2015/313 Løpenr.: 7487/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 89/15 Ørsta formannskap /15 Ørsta kommunestyre Saka gjeld: TERTIALRAPPORT, APRIL 2015 TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre tek tertialrapporten, april 2015 til vitende. Side158

159 Saksvedlegg: S Tertialrapport, april 2015 Uprenta saksvedlegg: I Gjeldsrapport per BCM v/stig Bordvik Samandrag av saka: Prognosen syner eit estimert samla meirforbruk på 1,1 mill. Dette er ei summert prognose som vil endre seg gjennom året. Det er framleis nytt for seksjonane å lage prognose ut frå rekneskap, periodisering og framskriving av kostnader. Saksopplysningar: Tertialrapporten er noko meir omfattande enn månadsrapporten då også investeringar og sjukefråvær er med. I tillegg skal tertialrapporten rapportere på budsjettvedtaket. Dette skal verte betre frå neste rapport. Side159

160 Tabellen ovanfor viser at prognosen for brutto driftsresultat i 2015 blir på ,- Prognosen syner eit rekneskapsmessig meirforbruk på om lag 1,1 mill. Prognosen vil endre seg gjennom året. Skjema 1A Denne tabellen gir ei oversikt over finansiering av drift og investering. Om ein ser på avvikskolonnen i tabellen over viser denne at vi reknar med å få lågare rentekostnader enn budsjettert, dette er ein vesentleg årsak til at vi har ca. 1 mill meir til disposisjon enn budsjettert. Avvik Til fordeling drift -968 Sum fordeling drift (henta frå skjema 1B) Rekneskapsmessig meirforbruk for Ørsta kommune Skjema 1 B Side160

161 Tabellen viser fordeling drift på seksjonar for Prognosen for 2015 pr. april viser at det ser ut til resultatet frå drift i seksjonane gjer at vi kan ende med eit meirforbruk på 2,1 mill. Tabellen ovanfor viser eit positivt avvik på netto lønsutgifter grunna høgare refusjon sjukeløn enn budsjettert. Delar av refusjonen går til kjøp frå vikarbyrå og viser ikkje i denne tabellen. Seksjonane har i sin prognose varsla at samla lønskostnader vert høgare enn budsjett. Tiltak må difor settast i verk for å halde rammene. Vurdering og konklusjon: Prognosen syner eit netto driftsresultat på -10,8 mill (positivt). Dette utgjer 1,4% av sum driftsinntekter. Pr. april 2015 syner årsprognosen for 2015 eit meirforbruk på kr. 1,1 mill. Tiltak må settast i verk for at prognosen skal halde. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Andrea Fivelstad stabsleiar økonomi Saksprotokoll i Ørsta formannskap TILRÅDING TIL KOMMUNESTYRET: Ørsta kommunestyre tek tertialrapporten, april 2015 til vitende. Handsaminga(8 r.f.) Formannskapet vedtok med 8 mot 0 røyster å legge saka fram for kommunestyret i samsvar med rådmannen si tilråding TILRÅDING TIL VEDTAK: Ørsta kommunestyre tek tertialrapporten, april 2015 til vitende. Side161

162 Side162

163 SAMANDRAG Prognosen syner eit netto driftsresultat på -10,8 mill. Dette utgjer 1,4% av sum driftsinntekter. Prognosen samla for 2015 er forsiktig og summerer seg til eit meirforbruk i 2015 på ca 1 mill Foto: Andrea Fivelstad Prognosen for 2015 vil endre seg frå månad til månad. TERTIALRAPPORT APRIL 2015 Side163

164 Innhald Hovudoversikt drift...1 Skjema 1B...4 Skatteinngang...5 Lønskostnad...7 Ørsta kommune samla...8 Seksjon 10: Politikk...9 Seksjon 20: Rådmann Budsjettoppfølging Seksjon 31: Kultur og næring Seksjon 32: Skule Seksjon 33: Barnehage Budsjettoppfølging Seksjon 42: Helse og velferd Seksjon 43: Bu og habiliteringstenesta Seksjon 47: Omsorg og rehabilitering Seksjon 50: Eigedom Seksjon 60: Teknisk Seksjon 70: Andre område Seksjon 80: Skatt og finans Budsjettføresetnadar Sjukefråvær Investeringar Side164

165 Hovudoversikt drift Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 1 av Side165

166 Kolonnen «Nytt forslag budsjett 2015» syner gjeldande budsjett. Dette er felles for alle tabellane av denne typen. Årsaken er at Arena har lagt til rette for at ein også skal kunne gjere budsjettendringar i programmet. Budsjettendringar vil inntil vidare gå føre seg etter same arbeidsmetodikk som tidlegare. Budsjettet skal alltid gå i 0. Prognosen syner eit rekneskapsmessig meirforbruk på kr Det er vesentlege postar som ikkje er avklart pr april månad. Lønsoppgjer og pensjonskostnaden/premieavviket er dei mest usikre postane. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 2 av Side166

167 Skjema 1A Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 3 av Side167

168 Skjema 1B Tenestene vatn, avlaup og feiing til innbyggarane skal være sjølvfinansierande. Avvik mellom inntekter og kostnader eit år, blir ført til fond. I delårsrapportar blir prognosen for netto driftsresultat på tenestene sett lik null. Prognose for avsetning og bruk av fond for sjølvkostområda per april 2015 Vatn kr i avsetning Avlaup kr i avsetning Feiing kr i bruk Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 4 av Side168

169 Skatteinngang Rekneskapen Sum januar til april for alle skatteytarane i Ørsta kommune, syner ein vekst på 8,35%. Sum januar til mars for Ørsta kommune, (det kommunen får behalde av skatteinntektene) er det ein vekst på 5,4%. Årsaka til denne differansen skuldast skatt for verksemder. Informasjon om budsjett for skatt og rammetilskot, kjem på neste side. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 5 av Side169

170 Budsjettoppfølging Tabellen syner utdrag frå KS sin prognosemodell, oppdatert per Skatteanslag for landet i nasjonalbudsjett for 2015 var ein vekst på 5,64 %. Nytt anslag i revidert nasjonalbudsjett er 4,61 %. Per april 2015 hadde Ørsta ein skattevekst på 5,4 %. Utfra forsiktigheitsprinsippet er det lagt inn ein vekst på 4,61 %. Resultatet syner i tabellen til venstre. ***** Resultat frå prognosemodellen er innarbeidd i hovudoversikt drift/skjema 1A. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 6 av Side170

171 Lønskostnad Tabellen ovanfor syner at ein har eit netto lønsbudsjett på og prognosen for 2015 er Dermed ligg det an til eit meirforbruk på Dette meirforbruket inngår i den totale prognosen. Her er eit positivt avvik kntt til lønskostnad i rekneskapen, medan prognosen viser meirforbruk. Dette vil ein ha fokus på framover og sjå på periodiseringa. Tiltak for å halde lønsbudsjettet må eventuelt settast inn. Kostnad til kjøp av tenester frå andre (vikarbyrå) må også sjåast opp mot refusjonar. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 7 av Side171

172 Ørsta kommune samla Tabellen syner sum oversikt for drifta, og er framstilt på same skjema som det seksjonane rapporterer på. Oversikt frå seksjonar og stabar kjem på dei neste sidene. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 8 av Side172

173 Seksjon 10: Politikk e April 2015: -Avvik i høve tildelt ramme Så langt er det eit positivt avvik i prognosen på vel kr Dette kjem etter det eg kan sjå av at det ikkje er tatt omsyn til periodisering av utgifter ved utbetalingar av godtgjersle. Det vert rekna med at det vert om lag balanse ved slutten av året. -Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Nei. -Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si Forsvarleg budsjettstyring heile året gjennom. -Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma. (behov for budsjettregulering.): Ingen Signatur: Arnstein Nupen Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 9 av Side173

174 Seksjon 20: Rådmann og stabar April 2015: Avvik i høve tildelt ramme: Prognosen syner eit positivt avvik med 1,5 % av netto ramme. Årsaka er mellom anna at ramma til kommunekassa er inkludert kjøp av arbeidsgjevarkontrollen frå Ålesund kommune. I påvente av at eventuell avtale med Ålesund kommune kjem på plass. Avtala med Ålesund kommune er ikkje på plass. I påvente av at avtala kjem på plass, har ein tilsett gjennomført opplæring i dataprogrammet KOSS, og det er 2 kontrollar under arbeid. Ein vil gjere ei ny vurdering av korleis arbeidsgjevarkontrollen bør utførast i løpet av juni månad. - Ein må oppgradere til ny Agresso-versjon i løpet av året eller neste år. Så langt ein kjenner til, vil ein kunne klare det innanfor ramma. - Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma: Eventuelle investeringskostnadar som gjeld oppgradering/ny versjon av Agresso vert å kome attende til. Signatur: Andrea Fivelstad, stabsleiar økonomi, 27. mai 2015 Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 10 av Side174

175 Budsjettoppfølging Vedtak: Rådmannen får fullmakt til å auke/redusere inntekt frå sjukerefusjonar/fødselsrefusjonar i takt med at seksjonane får auka inntekt frå denne type refusjonar. Budsjettendring for sjukerefusjonar vert gjort før rapportering på 2. tertial. Vedtak: Reduksjon i stillingsauke controller Det er tilsett controller i 50% stilling, kombinert med 50% styrking av rekneskapsfunksjonen. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 11 av Side175

176 Seksjon 31: Kultur og næring -Avvik i høve tildelt ramme Prognosen viser overforbruk på seksjonen på kr. Ansvar kino har større overforbruk enn dette, mendan dei andre ansvara er omlag i balanse. På ansvar 3170 landbrukskontoret har ein noko innsparing pga. vakanse i stilling første kvartal. -Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Noko mindreforbruk på fast lønn pga. vakanse i stillingar, og meirforbruk i variabel lønn, i hovudsak på kulturhus/kino. -Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si Arbeider med tiltak på kulturhus/kino for å prøve å avgrense meirforbruket. Dette er vanskeleg pga. mykje eldre utstyr som må skiftast ut for å kunne drifte huset. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 12 av Side176

177 -Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma. (behov for budsjettregulering.) Kulturhus/kino kjem sannsynlegvis til å gå med overforbruk, dei andre ansvara er omlag i balanse og med noko innsparing, slik at seksjonen totalt ikkje kjem til å ha særleg stort overforbruk. Signatur: Liv Bente Viddal Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 13 av Side177

178 Seksjon 32: Skule April 2015: -Avvik i høve tildelt ramme: Seksjonen vert drifta i høve til budsjett. Merknad: Prognosen syner eit mindreforbruk på kjøp av varer og tenester på kr per dato. Skulane har store innkjøp i juni før nytt skuleår. Her vil vi sjå på periodiseringa av budsjettet på nytt. -Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Ja, men også på sjukerefusjonar. -Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si: Nei, ikkje naudsynt på det noverande tidspunkt. -Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma (behov for budsjettregulering): Ikkje pr dato. Signatur: Kirsti Øye Driveklepp -Seksjonsleiar- Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 14 av Side178

179 Seksjon 33: Barnehage April 2015: Avvik i høve tildelt ramme: Ved årsslutt 2015 vil seksjon barnehage mest truleg gå i null då endringar i barnetal og tal på tilsette ved nytt barnehageår 15/16, vil føre til mindre inntekter og høgare lønsutgifter. Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Ja, per april, men ikkje ved årsslutt. Sjå kommentar over. Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si: Ingen Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma: Usikre moment er bruk av barnehageplassar i private barnehagar i andre kommunar. Signatur: Ørsta 21/5-15, Reidun Mo, seksjonsleiar barnehage Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 15 av Side179

180 Budsjettoppfølging Vedtak: Betalingssatsar for barnehagane vert i samsvar med sentralt fastsett maksimalpris, f.t. kr.2.580,-. pr. månad Kommentar: Satsen var i samsvar med fastsett sentral maksimalpris 2480,- i tida Satsen vart så endra til kr 2580,- i tråd med nasjonal makspris. I tillegg vart tilbod om å søke om redusert pris gitt melding om i tråd med endring i sentral forskrift. Vedtak: Ørsta kommunestyre ber rådmannen kome med sak om ei ev utviding av barnehagen på Legene, -kjøp av nabotomt regulert til bustad, treng å gå om ei ny reguleringsplan. Kommentar: Seksjon barnehage og seksjon eigedom fikk ansvar for å arbeide fram ei sak om utviding av Dalane barnehage. Både SU og FAU i barnehagen har kome med brev om dette til kommunen. På grunn av mangel på kapasitet, spesielt i seksjon eigedom er saka førebels ikkje tatt tak i. Både på grunn av auke i barnetal og krav om arbeidsplassar for dei tilsette er utbygging av Dalane barnehage sett som 1. prioritet på melding vidare frå seksjon barnehage. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 16 av Side180

181 Seksjon 42: Helse og velferd April 2015: -Fleste einingar i balanse og positiv balanse. Helsestasjon og Nav- kommune framleis i positiv balanse. Fysio/Ergo og Legetjeneste i balanse. Psykisk helse i minus grunna kjøp av vektarteneste. Kan dekkast inn av positiv balanse i andre einingar. Barnevern: Her melder vertskommunen om overforbruk på eit område som vil bli opp til 1,5 mill meir enn budsjettert. Meirinntekter på ex tilskotet EM, på ca 1 mill, vil redusere dette til 500 tusen. Noko av dette kan dekkast av positiv balanse andre einingar. Vurderer at det er behov for styrka budsjett på min ,-. Talet for netto prognose skal korrigerast ned til meirforbuk på minimium ,-. Signatur: Knut Åmås Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 17 av Side181

182 Seksjon 43: Bu og habiliteringstenesta April 2015: -Avvik i høve tildelt ramme Nei, ikkje slik det ser ut no. Det er lagt inn prognoseendring for auka utgift til Furene/Aktivitetssenteret 4360, på kr Prognose tilseier at meirutgifta kan finansierast innafor vedteken ramme for seksjonen. Det vert difor ikkje lagt fram eiga sak på dette. -Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Nei, og særleg ikkje med omsyn til sjukepengerefusjon på eining som har eit lite meirforbruk på løn pr april. Vi har gjort mindre interne justeringar mellom einingane. Det kan verte behov for ytterlegare justering avhengig av drifta og kvar ein plasserer ulike oppgåver i dei 3 einingane. Samla sett er prognosen god. -Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si: Fokus på framleis restriktiv vikarinnleige. -Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma. Ingen. Signatur: Kristin Vik, Seksjonsleiar Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 18 av Side182

183 Seksjon 47: Omsorg og rehabilitering April 2015: -Avvik i høve tildelt ramme viser årsprognosen etter 4 mnd. drift. Dette er ei forbetring sidan sist rapportering og har samanheng med det eg skreiv forge mnd. At første halvår må vise eit mindreforbruk for å gjere det muleg å greie andre halvår i ballanse. Statstilskot drift dagsenter demens på kr er halde utanom. -Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? lønspostane viser eit mindreforbruk, men må sjåast i samanheng med bruk av vikarbyrå som er på annan konto. Signatur: , Inger B Liadal, seksjonsleiar Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 19 av Side183

184 Seksjon 50: Eigedom April 2015: -Avvik i høve tildelt ramme: Prognose for 2015 viser per april eit mindreforbruk i høve ramma på kr 1,5 mill. Ein stor del av dette gjeld kjøp av varer og tenester som er planlagd for I høve periodisering ligg seksjonen etter i forbruk til skule, barnehage og kulturbygg. Talet vil rette seg ved neste rapportering. -Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Ved summering av meirforbruk lønsutgifter og refusjonsinntekter finn ein eit lite mindreforbruk av løn pr april. -Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si: Det er ikkje naudsynt å sette inn tiltak pr i dag. -Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma. (behov for budsjettregulering.): Ingen Signatur: Seksjonsleiar Irene Graskopf Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 20 av Side184

185 Seksjon 60: Teknisk April 2015: Kostnader som ikkje er med i budsjettet og no lagt inn i prognosa: - 50 % konsulentkost inkl. sos.kostn. : godtgjersle folkevalde: kostnad fagsystem/data: = Totalt (avrunda) Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 21 av Side185

186 Det vil vere svært viktig at eigedomsskattekontoret har nødvendig kapasitet til å kunne utføre dei driftsoppgåver/klagehandsaming/takseringar/godtgjersle folkevalde/ kostnad fagsystem/data for at forfallsfristar kan haldast og for at ikkje vesentlege inntekter vert mist i forhold til klagehandsaming. Altså er nødvendige utgifter på eigedomsskatt direkte for inntekts ervervelse. PROGNOSER: 1. Ut frå netto budsjettering og korrigeringar på periodisering ser det ut for at Tekniske tenester vil kunne holde gitte rammer i budsjett Dette er eit svært stramt budsjett med fleire usikre faktorar, men under føresetnad at eigedomsskatt vert justert jfr over nemnde sak til formannskapet ser ein at netto ansvar går i balanse. 2. Det er spesielt vurdert rammer for løn, der vi har brukt ein stor andel av overtid for vegberedskap/snørydding, men vi vurderer dette ved periodisering som sist vinter at vi har kontroll på dette. 3. Tiltak, viser til over nemnde at vi har ei grundig gjennomgang og utvida dokumentasjon på inntekter og utgifter for eigedomsskattekontoret. 4. Prognose for avsetning og bruk av fond for sjølvkostområda per april 2015 Vatn kr i avsetning Avlaup kr i avsetning Feiing kr i bruk Signatur: Rolf-Magnus Sundgot Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 22 av Side186

187 Seksjon 70: Andre område April 2015: I linja for Sosiale utgifter inneheld prognosen ein reduksjon av inntekter frå premieavviket frå KLP-pensjonar på 8,5 mill. Dette er i tråd med KLP si prognose for premieavvik for 2015 datert KLP har gjort følgjande endringar i sine prognoser/estimat frå september 2014 til mai 2015: o Inntekt frå årets premieavvik er redusert frå 16,6 mill til 1,1 mill. o Kostnad frå tidlegare års premieavvik er auka frå 7,5 mill til 7,8 mill. I budsjettet for 2015 har Ørsta kommune lagt inn ein pensjonskostnad på 16,15%. Ei ny vurdering av pensjonskostnaden i % vert gjort i samband med neste månadsrapportering. Prognosen til Ørsta kommune legg til grunn at både inntekt og kostnad frå premieavvik er 0. Dette er gjort ut frå forsiktigheitsprinsippet. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 23 av Side187

188 -Avvik i høve tildelt ramme: For forbrukspostane ser det ut til å bli mindre avvik. Dette gjeld porto med anslag på mellom kr Vidare annonser med anslagsvis kr Ut over dette ser det ut til å vere kontroll. -Viser prognosen avvik på lønsutgifter i høve budsjett? Det er ikkje lønsutgifter på området. -Tiltak rammeområdet har teke inn i prognosen for å halde ramma si: Streng budsjettstyring -Avvik som ikkje kan løysast innanfor budsjettramma. (behov for budsjettregulering.): Ingen enno, men her kan det bli endringar. Signatur: Arnstein Nupen Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 24 av Side188

189 Seksjon 80: Skatt og finans Tala på seksjon 80 Skatt og finans er i all hovudsak innarbeidd på skjema 1A. Dette skjemaet er med for å sikre at ein gir fullstendig informasjon i samband med rapporteringa. Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 25 av Side189

190 Budsjettføresetnadar Folketal Folketal er ein av budsjettføresetnadane Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Folketal - innbyggjartilskot Innbyggjartilskotet er flatt og utgjer kr pr innbyggjar. Indikatorar for inflasjon KPI: Konsumprisindeksen KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringar og utan energivarer. Kjelde: SSB/Norges Bank. Budsjett 2015: prisendring lagt inn på hovuddelen av konti: 1,8 % Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 26 av Side190

191 Lønsvekst 2015 Sentrale lønsforhandlingane for kommunesektoren starta , med frist 30. april. Desse forhandlingane gjeld tilsette som er plassert i kap.4 i HTA og som skal ha sentrale lønnstillegg. Forhandlingane skal førast på grunnlag av den økonomiske situasjonen, lønnsutviklinga i frontfaget og andre samanliknbare tariffområder. Begrepet frontfag betyr at privat konkurranseutsett sektor forhandlar først. Resultatet her skal være retningsgivande for andre avtaleområder. Allereie avtalte lønnstillegg Frå tariffoppgjeret i 2014 er det allereie avtalt lønnstillegg med verknad frå 1. mai Dette omfattar sentrale tillegg samt oppregulering av sikringsbeløp for arbeidstakarar med 20 års ansiennitet. Dei sentrale lønnstillegga er innretta som tilpassingar til nytt lønssystem og varierar i storleik slik at arbeidstakarar utan full lønnsansiennitet vert tilgodesett. Allereie avtalte tarifftillegg gir samla ein årslønnsvekst frå 2014 til 2015 på 3,3 prosent (inkludert overheng og glidning). Dette er noko høgre enn det som ein hadde rekna med som ramme for frontfaget i forhandlingane i år. Konflikta i kommunal sektor i 2014 påverka årslønnsveksten I fjor vart difor årslønnsveksten i KS-området noko lågare enn for frontfaget i NHO-området. For å få eit godt samanlikningsgrunnlag har det Tekniske beregningsutvalget for kommunesektoren (TBSK) handsama og er samde om talgrunnlaget for årslønnsvekst i KS-området og NHO-området i tariffperioden. I tillegg til det sentrale oppgjeret kjem lokale forhandlingar for kap.5 og 3 til hausten. Ørsta kommune har budsjettert med ein lønsvekst på 3,3% Idun Lee Hofset leiar personalstaben Ørsta kommune tlf Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 27 av Side191

192 Rentekostnad Sum påløpte renter for januar til april er kr Prognose rentekostnad Dersom rentekostnaden vert lik resten av året, vert estimatet 12,1 mill (+ omkostningar). Rentekostnaden er budsjettert med 16,2 mill. Dette gir eit positivt avvik på nærmare 4,2 mill, som utgjer 0,6% av låneportefølja. Hovudtyngda av lån er med korte renter/flytande renter. Endringar i rentemarknaden og eventuelle fastrenteavtalar, samt auke i lånegjeld vil påverke det endelege resultatet. Samla lån Sum lån er kr Ørsta kommune, Tertialrapport, april 2015 Side 28 av Side192