FØRESEGNER. REGULERINGSPLAN FOR KVALSUND, NERLANDSØY Føresegner datert , rev. C Plankart, datert

Transkript

1 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR KVALSUND, NERLANDSØY Føresegner datert , rev. C Plankart, datert GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor reguleringsgrensa på plankartet. Utbygging av området skal skje i samsvar med plankartet og føresegnene. 1.2 Føresegnene kjem i tillegg til det som vert bestemt i plan- og bygningslova med forskrifter. 1.3 Det regulerte området er på planen vist med plangrense. I medhald av plan- og bygningslova 12-5 er området regulert til følgjande formål: Byggeområde og anlegg formål (pbl 12-5, ledd 1.) - Område for Bustad Konsentrert (BK) - Område for Bustad/Forretning (B/F) - Område for Fritids-/Naustbygnad (FT/N) - Område for Vatn og avløpsanlegg (VA) - Naust (N) - Leikeplass Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, ledd 2.) - Køyreveg - Fortau - Anna veggrunn - grøntareal - Parkering (PP) - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (ST) Grønnstruktur (pbl 12-5, ledd 3.) - Naturområde (GN) - Friområde (F) Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 12-5, ledd 6.) - Småbåtanlegg (SA) - Hamneområde i Sjø (HA) - Småbåthamn (SH) - Badeområde (BAD) - Friluftsområde i sjø og vassdrag (FOS) Omsynssoner (pbl 12-6.) - Frisikt 1

2 - Bevaring av kulturmiljø (H570) - Bandlegging etter lov om kulturminne (H730) - Bestemmelsesområde 2 FELLES FØRESEGNER Byggjemelding/byggesøknad Saman med byggjemelding/byggjesøknad skal det leverast plan for den ubygde delen av tomta (utomhusplan) i målestokk 1:200. Planen skal godkjennast av kommunen. Planen skal vise: - Plassering av bygning, møneretning, etasjetal, høgde og form - Biloppstellingsplassar - Avkøyrsle - Utforming og bruk av ubebygd areal, plantar, grøntområde - Møblering - Belysning - Høgder og fall på terreng og murar - Anlegg som støttemurar og liknande - Gangliner Kommunen skal sjå til at nybygg har arkitektoniske kvalitetar som speglar si eiga tid. Bygg og uteområde skal opparbeidast med god estetisk standard. Utforminga skal vere avdempa i høve til fargebruk. Det må ikkje nyttast utvendig kledning, faste bygningselement eller taktekking som i material- og/eller fargebruk verkar dominerande (t.d. signalfargar) eller skjemmande for omgjevnaden. 2.1 Byggjegrenser Byggjegrenser mot offentlege vegar er vist på plankartet. Der byggjegrenser ikkje er vist, gjeld reglane i veglova og i plan- og bygningslova 70 om avstand frå veg, annan bygning og eigedomsgrense. 2.2 Utnyttingsgrad Utnyttingsgrada er ført på plankartet. Tillate tomteutnytting er oppgitt som utbygd areal i prosent av tomtearealet, BYA. Utbygd areal er definert i NS Maks BYA er påført byggjeområda på plankartet, der ikkje anna er fastsatt i føresegnene. 2.3 Gesimshøgder Gesimshøgde skal målast som definert i Teknisk forskrift til plan- og bygningslova. Tillate gesimshøgder er oppgitt under dei enkelte byggeområda i føresegnene. 2.4 Universell utforming 2

3 Planlegging av bygg og uteområde skal ha grunnlag i prinsippet om universell utforming/tilgjenge for alle. 2.5 Avfallshandtering Områda skal haldast ryddig. Bygningar skal ha eigne rom for oppbevaring av avfallscontainerar. Utelagring er ikkje tillate. 2.6 Skjering og fylling Skjering og fylling frå vegane kan komme inn på andre regulerte formål. 2.7 Reklametiltak Utforming og oppsetting av reklameskilt skal vere i samsvar med dei til ei kvar tid gjeldande kommunale vedtekter. Reklameskilt, transparentar, flaggstenger og andre reklameinnretningar må ikkje settast opp før løyve frå kommunen ligg føre. 2.8 Unnatak Mindre vesentlege unnatak frå desse føresegnene kan, når særlege grunnar talar for det, tillatast av kommunen innanfor ramma av bygningslova og bygningsvedtektene i kommunen. 3 BYGNADER OG ANLEGG Bustad Konsentrert (BK) 3.1 Formål, utnytting og høgder Område merka BK1 på plankartet er sett av til konsentrerte bustader. Bygning kan førast opp med mønehøgd maks. 6,5 m. Maks. mønehøgd skal ikkje vere over kote +10,3. Takvinkel: tilnærma flatt tak. For BK1 er BYA sett til 35% 3.2 Utforming av bygningar og anlegg Plassering av hus på kartet er retningsgivande, og ved utbygging av tomtene må ein legge vekt på å finne ei så god løysing som mogleg i forhold til terrengforhold og utsikt for naboar og nærmiljø. Bygnadane skal ha eit moderne formspråk og ein materialbruk etter si tid og framstå som bygg med høg arkitektonisk kvalitet. Utbyggar skal på eigen grunn legge til rette for 1,5 biloppstellingsplassar for kvar leilegheit. Alle parkeringsplassar skal vere opparbeidde innan det tilsvarande byggjearealet blir tatt i bruk. 3

4 4 BYGNADER OG ANLEGG Bustad/Forretning (B/F) 3.3 Formål, utnytting og høgder Område merka B/F på plankartet er sett av til bustad-/ forretningsverksemd. Forretningsverksemd skal skje kun i 1. etasje. Bygnader kan førast opp med gesimshøgde maks. 8 m og mønehøgd maks. 12 m. For B/F er BYA sett til 70% 3.4 Utforming av bygningar og anlegg Kommunen skal godkjenne plassering av nybygg. Nye bygg på område B/F eller utbygging av eksisterande bygnadsmasse skal innpassast i ei heilheitleg løysing for området. Bygnadmassen skal ha eit moderne formspråk og ein materialbruk etter si tid og framstå som bygg med høg arkitektonisk kvalitet. Utbyggar skal på eigen grunn legge til rette for 1,5 biloppstellingsplassar for kvar leilegheit og min. 1 plass pr. 50 m2 forretningsareal. Alle parkeringsplassar skal vere opparbeidde innan det tilsvarande byggjearealet blir tatt i bruk. 5 BYGNADER OG ANLEGG Fritids-/naustbygnad (FT/N) 5.1 Formål, utnytting og høgder Område merka FT/N1 og FT/N2 på plankartet er sett av til fritids- og naustformål. Det kan etablerast rorbuer innanfor områda. Bygnader skal vere maks 60 m2. Bygnader kan førast opp med maks. 6,5 m mønehøgd. Alle rorbuer og naust skal oppførast med saltak. Lavaste tilltatte golvhøgde er kote +2,6 moh. Tillatt takvinkel skal vere mellom grader. Plassering av bygnader på plankartet er kun førande og ikkje juridisk bindande. Maks. BYA for FT/N1 er 60%. Maks. BYA for FT/N2 er 50%. 4

5 Område FT/N1 skal opparbeidast med tilkomst til småbåthamn SH. Avgrensing av kai mot sjø skal vere utført i betong eller tre. Avgrensing av fylling mot sjø skal vere i lødd stein. 5.2 Utforming av bygning og anlegg Nybygg innanfor F/N1 skal i størst mogleg grad oppførast i likskap med stadlig sjøhusarkitektur og omkringliggande bygnadsmiljø. Bygnader kan innehalde støttefunksjonar til gjestebryggja som t.d. servicefunksjonar for tilreisande. Bygnadane innanfor FT/N2 skal tilpassast mest mogleg omkringliggjande naust- og sjøhusbygnader i formspråk og materialbruk. Fylling og avgrensing mot sjø skal vere utført i lødd naturstein og ha ei stetisk god utforming. 6 BYGNADER OG ANLEGG Vatn og avløpsanlegg (VA) 6.1 Formål, utnytting og høgder Område merka VA på plankartet skal nyttast til kommunale funksjonar innan vatn og avløp 7 BYGNADER OG ANLEGG Naust (N) 7.1 Formål, utnytting og høgder Område merka N1 på plankartet er sett av til naust. Maks BYA: 50% Bygnader kan førast opp med mønehøgd maks. 6,5m Takvinkel skal vere mellom grader. Bygnader skal vere maks 60 m2. Naust skal oppførast med innvendig golv over kote +2.6 moh. Avgrensing mot sjø skal ligge slik det er i dag. 7.2 Formål, utnytting og høgder (N2) Område merka N2 på plankartet er sett av til naust. Maks BYA: 50% Nye bygnader kan førast opp med ei mønehøgd på maks. 6,5 m og med tilpassa høgder til nabobygg. Nye naustskal vere maks 60 m2. Takvinkel skal vere mellom grader. Grunnflata på eksisterande naust skal ikkje aukast med meir enn 5 m2. Loftsvolum i eksisterande naust skal vere uendra. 5

6 Nye vindauge i eksisterande naust skal oppførast i same stil som andre vindauge i naustet. Nybygg skal oppførast med referansar til omkringliggande bygnadsmiljø. Ombygging av eksisterande bygnader skal vere i same formspråk, material- og fargeval som eksisterande bygg. 6.2 Utforming av bygning og anlegg Nybygg innanfor N1 og N2 skal i størst mogleg grad oppførast i likskap med stadlig sjøhusarkitektur og omkringliggande bygnadsmiljø. Bygnadane innanfor område N1 skal tilpassast mest mogleg omkringliggjande naust- og sjøhusbygnader i formspråk og materialbruk. Nybygg og ombygging innanfor område N2 skal oppførast i likskap med i stil med omkringliggande naust i formspråk, takvinkel, material- og fargeval. Fylling og avgrensing mot sjø innanfor N1 skal vere utført i lødd naturstein og ha ei estetisk god utforming. 8 BYGNADER OG ANLEGG Leikeplass (Leik) 8.1 Formål, utnytting og høgder (Leik) Område merka Leik er sett av til leikeplass for born. Leikeplassen er felles for bustader innanfor område BK1 Området kan opparbeidast parkmessig med beplantning, murar, belysning, leikeapparat, benkar og liknande. Før opparbeiding skal det utarbeidast ein nærare detaljert situasjonsplan, godkjend av kommunen. Tilkomsten til leikeplassane skal oppfylle krava til universell utforming. Leikeplassen skal vere ferdigstilt før innflytting av første bustad. Det kan etablerast garasjer for BK1 under leikearealet. Disse skal innpassast i terrenget og tilordnast til terrenget. Området over garasjeanlegg/parkeringsplass skal opparbeidast som grønt leikeområde og sikrast for fall. Området skal sikrast mot fylkesvegen med gjerde eller tilsvarande sikring. Det er ikkje tillatt med inngrep innanfor område H570_2. Del av leikeplass innanfor område H570_2 kan opparbeidast med leikeapparat som ikkje krev inngrep i terrenget. Før opparbeiding av garasjeanlegg skal arkeolog kontaktast for fastsetting av sone for inngrep. 6

7 9 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Køyreveg (Veg) 9.1 o_veg 1 Gjelder eksisterande offentleg veg. Skal utbedrast med regulert vegbredde på 4,5m inkl. skulder. Vegen skal ha asfaltert dekke. Gjerdeavstand 1,5m. Det er høve til å legge rør og kablar i vegbana. 9.2 o_veg 2 Skal byggast som offentleg veg med regulert vegbredde 4,5m inkl. skulder. Vegen skal ha asfaltert dekke. Gjerdeavstand 1,5m Det er høve til å legge rør og kablar i vegbana. 9.3 o_veg 3 Gjeld omlegging av eksisterande veg. Skal byggast som offentleg veg med regulert vegbredde 4,5m inkl. skulder. Vegen skal ha asfaltert dekke. Gjerdeavstand 1,5m Det er høve til å legge rør og kablar i vegbana. 9.4 p_veg 1 Gjeld eksisterande tilkomst. Skal utbyggast som privat felles veg for B/F, SA og FT/N1 (gnr/bnr 4/71, 4/228 og 4/269) med regulert vegbredde 4,5 m inkl. skulder. Vegen kan ha grusdekke. Gjerdeavstand 1,5m Det er høve til å legge rør og kablar i vegbana. 9.5 p_veg 2 Skal byggast som privat felles veg for F/N1 (gnr/bnr 5/65) med regulert vegbredde 4,0 m inkl. skulder. Vegen kan ha grusdekke. Det er høve til å legge rør og kablar i vegbana. 10 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Fortau Arealet er avsett til vidareføring av fortau i tilstøytande reguleringsplan. Regulert bredde på fortau er 3m inkl. skulder. Gjerdeavstand 1,5m 11 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Annan veggrunn grøntareal. Dette formålet omfattar areal som naturleg høyrer til vegane, som grøft, skjering, fylling. Slike areal skal opparbeidast og tilsåast i samband med tilgrensande trafikkareal. 7

8 I samband med utbygging av vegen skal tilstøytande areal som blir rørt, som eksisterande avkøyrsler, stellast til igjen og tilsåast. 12 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Parkering (P) 12.1 Generelt: Parkeringsplassar skal ha fast dekke og skal anleggast med ein hovudinndeling som gir rasjonell utnytting av plassen PP1: Skal vere offentleg og i tilknyting N2, F2 og badeplass 12.3 PP2: Skal vere privat og i tilknyting til B/F PP3: Skal vere privat og i tilknyting til FT/N1 og ST1, ST2, SH og SA PP4: Skal vere offentleg og i tilknyting til F2 og badeplass. 13 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( ST) 13.1 ST1: Område merka ST1 på plankartet er ny molo. Fylling og avgrensing mot sjø skal ha ei estetisk god utforming ST2: Område merka ST2 på plankartet er eksisterande molo. Fylling og avgrensing mot sjø skal ha ei estetisk god utforming. 15 GRØNSTRUKTUR Naturområde (GN) Område merka GN1 og GN2 på plankartet er sett av til naturområde. Områda skal bevarast som det ligg i dag. Det er ikkje tillatt med inngrep i områda. 16 GRØNSTRUKTUR Friområde (F) Område merka F på plankartet er avsett til friområde. 8

9 Område F1: Området kan opparbeidast med beplantning og tilsåast. Det skal vere tilkomst over området til VA. Område F2: Området kan opparbeidast med beplantning og tilsåast. Det kan opparbeidast enkle turstiar over området. Fylling og avgrensing mot sjø skal vere utført i lødd naturstein og ha ei estetisk god utforming. 17 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Badeområde (BAD) 17.1 Formål Område merka med BAD på plankartet er sett av til badeområde i sjø Utforming av bygning og anlegg Det er ikkje mogleg å etablere brygger eller fortøyingsplassar i dette området. Badeområde skal haldast fritt for båttrafikk. Sjøbotnen kan opparbeidast. 18 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Småbåtanlegg(SA) 18.1 Formål Område merka med SA på plankartet er sett av til småbåtanlegg med landfunksjonar for småbåthamn, samt moglegheit for sjøsetting /ilandtaking av båtar Utforming av bygning og anlegg Det kan oppførast anlegg og konstruksjonar som naturleg høyrer til småbåthamna som båtopptrekk. Det kan førast opp naudsynt servicebygg for stelling av båtar. Avgrensing mot sjø skal ha ei estetisk god utforming. Naturleg strandlinje skal oppretthaldast der det er mogleg. 19 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Hamneområde i sjø (HS) 19.1 Formål Område merka med HS på plankartet er sett av til motorisert båtferdsel Utforming av bygning og anlegg Det tillatast ikkje lagt leidningar eller rør i området til hinder for oppankring eller bruk av anker. Andre tiltak som kan bli til hinder for sjøvertsferdsel skal ikkje tillatast. Før tiltak i sjø kan settast i verk må det ligge føre løyve etter hamne- og farvannslova. 9

10 20 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Småbåthamn (SH) 20.1 Formål Område merka med SH på plankartet er sett av til småbåthamn/marina Utforming av bygning og anlegg Det tillatast etablering av landfaste flytebrygger samt leggje ut mindre flytebryggjer og liknande som ein ser som naudsynt for å kunne utføre og tene det som naturleg høyrer med i drifta av ei småbåthamn. Godkjenning av tiltak og anlegg i sjø må godkjennast av hamnemyndigheiter. 21 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG Friluftsområde i sjø og vassdrag (FOS) 21.1 Formål Område merka med FOS på plankartet er sett av til friluftsområde i sjø. Området skal haldast ope og tilgjengeleg for allmenn ferdsel Utforming av bygning og anlegg Det tillatast ikkje å bruke området til fortøyingsplass for båtar med unnatak foran område N2. Andre tiltak som kan bli til hinder for sjøverts ferdsel skal ikkje tillatast. Det tillatast ikkje å anlegge brygger. Før tiltak i sjø kan settast i verk må det ligge føre løyve etter hamne- og farvannslova. 24 OMSYNSSONER 24.1 Sikringssoner - Frisiktsone I område mellom frisiktline og køyreveg (frisiktsona) skal det vere fri sikt i ei høgd på 0,5 meter over nivået til dei tilstøytande vegane. Kommunen kan krevje sikthindrande vegetasjon og gjenstandar fjerna. Høgstamma tre, trafikkskilt og lysmaster kan plasserast i frisiktsona. Søyler med ein diameter inntil 0,2 m kan plasserast i frisiktsona Bandleggingssone - Bevaring av kulturmiljø (H570) Område merka H570_1 på plankartet gjeld eksisterande naustmiljø. Verneverdige bygningar skal haldast slik dei ligg i dag og i eit samla bygnadsmiljø. Ev. ombygging av eksisterande bygnader skal vere i same formspråk, 10

11 material- og fargeval som eksisterande bygg. Det er ikkje tillate å gjøre inngrep i strandsona. Område merka H570_2 gjeld nærområde til arkeologisk kulturminne. Det er ikkje tillatt med inngrep i terrenget. Unntak gjeld fastmontering av leikeapparat og mindre innretningar til bruk på leikeplassen. Inngrep i samband med garasjeanlegget skal godt merkast i anleggsfasen. Merkinga skal skje i samarbeid med kulturminnemynde før arbeid iversettast og det skal ikkje gjerast inngrep utover avtalt merking som kan skade kulturminnet Bandleggingssone - Bevaring av kulturmiljø (H730_1) Område merka H730_1 på plankartet gjeld del av arkeologisk funnområde. Dette området skal ligge slik det ligg i dag. Det er ikkje tillate å gjøre inngrep i området eller sette opp installasjonar av nokon art. 25 OMRÅDEBESTEMMELSER 25.1 Bestemmelsesområde Klausulert område Område merka #1 på plankartet gjeld klausulert område for fiskeri. Dette området skal nyttast til bruk som har samanheng med fiskeri. 26 REKKEFØLGJEKRAV 26.1 Infrastruktur: Det kan ikkje gjevast bruksløyve for nye bustader i bustadområda før tilkomstvegane til dei enkelte eigedomane er opparbeida i samsvar med planane. Bustadbygginga kan likevel skje ved bruk av regulerte traséar med anleggsvegstandard. Tilkomstvegane skal byggast ut etter detaljplanar godkjend av kommunen. Uteareal til bustader, inkludert biloppstellingsplassar, tilkomst, uteoppholdsareal og ev. støytiltak skal etablerast samtidig med oppføring av bustadane og skal vere fullført før det blir gitt bruksløyve. Parkeringsplassar slik som krevd etter planen, skal være opparbeida før det tilhøyrande byggearealet blir tatt i bruk Utbyggingrekkjefølge: Områda som skal utbyggast skal prioriterast i følgjande rekkjefølge: 11

12 Område BK1, område FT/N2, N1 og FT/N Felles leikeplassar og friområde: Felles leikeplass skal vere ferdig opparbeida før det blir gitt bruksløyve til første bustad som leikeplassen er felles for. Friområde F2 skal vere opparbeida før det blir gitt bruksløyve til område FT/N Skulekapasitet: Før det blir gitt igangsettingsløyve for heile eller delar av dei viste bustadområda, skal verknad av det aktuelle prosjektet vurderast av ansvarleg skulemyndigheit med omsyn til skulekapasiteten. Rådmannen kan vurdere om heile eller delar av prosjektet må utsettast i vente av nærmare gitte tiltak i skulesektoren. Endeleg vedtak fattast av formannskapet Trafikktryggingstiltak: Planlagde trafikktryggingstiltak, som skilting, humpar e.l. må vere gjennomførd/på plass innan 1/3 av planområdet er ferdig utbygd. *** Godkjent i Herøy kommunestyre , sak 144/13. 12