SAKSPAPIRER MED VEDTAK

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl SAKSPAPIRER MED VEDTAK FORVALTNINGSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/11 10/617 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK 25/11 11/366 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK GLØTLÆGRET-LÅGGISÆTRAN 26/11 11/388 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR MOTORFERDSEL I UTMARK PÅ BARMARK GLØTLÆGRET-LÅGGISÆTRAN 27/11 11/58 SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER 2011 TIL TAKSERINGER AV HØNSEFUGL - RYPEFORVALTNINGSPROSJEKTET /11 11/58 SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER TILSKUDD TIL UTVIDELSE AV ELGBANA GRIMSBU MED BJØRNEBANE 29/11 10/1468 KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 134/16 M.FL. 30/11 11/429 SØKNAD OM KONSESJON PÅ AREALENE BRENDRYEN CAMPING OG TILSTØTENDE DYRKA MARK GNR 55 BNR 24 31/11 11/419 SØKNAD OM KONSESJON UTEN VILKÅR OM BOPLIKT PÅ BEKKEN GNR 136 BNR 1

2 32/11 11/201 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 54/19 33/11 11/425 SØKAND OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN DALÅSEN GNR 135 BNR 1 MFL 34/11 11/211 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL TIL BOLIGTOMT FRA GNR. 111 BNR. 1 VED EGNE HJEM, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 35/11 11/406 SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - OPPFØRING AV BYGNING FOR ETABLERING AV HUNDEPENSJONAT PÅ 139/3 - DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV 36/11 10/88 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR FOLLDAL GRUVER 37/11 11/164 REGULERINGSPLAN FOR GRIMSMOEN GRUSTAK - OFFENTLIG ETTERSYN 38/11 10/1262 REGULERINGSPLAN FOR GRIMSBU GRUSTAK - OFFENTLIG ETTERSYN 39/11 10/64 KOMMUNEPLAN , SAMFUNNSDELEN - VEDTAK AV PLAN FOLLDAL, Stian Tørhaug leder Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

3 Sak 24/11 Unntatt offentleg innsyn Ofl 13 Sak 24/11 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 10/617 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 30/10 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret Saksframlegget er unntatt offentlighet jft. Offentleglova 13 Vedtak i Forvaltningsstyret : Hans Olav Eggestad gis dispensasjon til å kjøre 3 turer pr. år med ATV til egen hytte på feste 59/8/? ved Store Døltjønn. Transporten skal følge eksisterende traktorveg fra Døltjønnsætra, og gjelder sommersesongene Tillatelsen gis med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. I tillegg til dette vedtaket må det gis tillatelse fra aktuelle grunneiere. Kjørebok skal føres og sendes kommunen etter gjennomført sesong. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 61

4 Sak 25/11 Sak 25/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK GLØTLÆGRET-LÅGGISÆTRAN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 11/366 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/11 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Finn Arne Grøndahl 2560 ALVDAL Kopi til: Alvdal kommune og Tynset kommune Enhet for landbruk og miljø 2560 ALVDAL Folldal fjellstyre v/odd Enget 2584 DALHOLEN Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK INNENFOR KNUTSHØ LVO, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK INNENFOR KNUTSHØ LVO, datert Saksopplysninger: Finn Arne Grøndahl søker om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark på kjørespor fra Gløtlægret til Låggia seter. Finn Arne Grøndahl leier seter av Leif Brendryen mot å vedlikeholde denne. Oppgitt formål er transport av ved, proviant og materialer for reparasjon og restaurering av bygninger. Det søkes om 3 turer for disse formål for årene Strekningen som det søkes om tillatelse til å kjøre etter, ligger innenfor Knutshø landskapsvern-område. Søknaden er derfor behandlet i Nasjonalparkstyret for Dovrefjell- Sunndalsfjella etter verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. I sak nr er Finn Arne Grøndahl innvilget dispensasjon for to turer pr. år i årene Hjemmel for vedtak Søknaden behandles av Folldal kommune etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Søknaden må også vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 jf. 7. Rådmannens saksvurdering: Etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, i unntakstilfelle gi tillatelse til kjøring, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuelt tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 61

5 Sak 25/11 redusere motorferdselen til et minimum. Transport av materialer og proviant i forbindelse med vedlikehold m.m. bør kunne ansees som et særlig behov. At kjøresporet ligger innenfor et verneområde, tilsier at vurderingen må være restriktiv. Det vil derfor være naturlig at det innvilges samme antall turer som Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella har innvilget etter verneforskriften. Etter Naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 forhold til kunnskapsgrunnlag: Ingen kunnskap tilsier negativ effekt. 9 føre-var-prinsippet: Liten risiko for ukjente store negative effekter. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning: liten belastning 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Lite aktuelt 12 pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Transporten vil foregå langs eksisterende kjørespor der det allerede er åpnet for en del ferdsel. Ut fra vurderingene i hht forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldloven vurderer rådmannen at det kan gis dispensasjon. Rådmannens innstilling: I medhold av 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 gir Folldal kommune Finn Arne Grøndahl dispensasjon til bruk av motorkjøretøy på barmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for kjøring etter den delen av kjørespor mellom Gløtlægret Låggiasetra som ligger i Folldal kommune. Transporten skal utføres med traktor registreringsnummer CJ 5153 eller bil. 2. Det gis dispensasjon for totalt to turer pr. år i barmarksesongene Følgende kan benyttes som sjåfør: Finn Arne Grøndahl. 4. Kjøringen skal foregå aktsomt overfor naturen, planter og dyr og mennesker. Kjøring skal foregår på et tidspunkt som er mest mulig skånsom for naturen. 5. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Forholdet til grunneier: Kommunens tillatelser etter motorferdselforskrift innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler. Det vises til vedtak fra Nasjonalparkstyret om kjørebevis og kjørebok. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 5 av 61

6 Sak 25/11 Vedtak i Forvaltningsstyret : I medhold av 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 gir Folldal kommune Finn Arne Grøndahl dispensasjon til bruk av motorkjøretøy på barmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for kjøring etter den delen av kjørespor mellom Gløtlægret Låggiasetra som ligger i Folldal kommune. Transporten skal utføres med traktor registreringsnummer CJ 5153 eller bil. 2. Det gis dispensasjon for totalt to turer pr. år i barmarksesongene Følgende kan benyttes som sjåfør: Finn Arne Grøndahl. 4. Kjøringen skal foregå aktsomt overfor naturen, planter og dyr og mennesker. Kjøring skal foregår på et tidspunkt som er mest mulig skånsom for naturen. 5. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Forholdet til grunneier: Kommunens tillatelser etter motorferdselforskrift innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler. Det vises til vedtak fra Nasjonalparkstyret om kjørebevis og kjørebok. Side 6 av 61

7 Sak 26/11 Sak 26/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR MOTORFERDSEL I UTMARK PÅ BARMARK GLØTLÆGRET-LÅGGISÆTRAN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 11/388 Saksbehandler: Synnøve S. Bakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 26/11 Forvaltningsstyret Melding om vedtak sendes til: Bente Rønning Grimsbu Hemmigarden 2582 GRIMSBU Kopi til: Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Tynset kommune 2500 TYNSET Folldal fjellstyre v/odd Enget 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM DISPENSASJON FOR MOTORFERDSEL I UTMARK PÅ BARMARK, datert OVERSENDELSE AV SØKNAD DISPENSASJON FOR MOTORFERDSEL I UTMARK PÅ BARMARK KNUTSHØ LANDSKAPSVERNOMRÅDE, datert Saksopplysninger: Bente Rønning Grimsbu søker om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark på kjørespor fra Gløtlægret til Låggia seter. Oppgitt formål er transport av proviant og materialer for reparasjon og restaurering av bygninger. Videre transport under utøvelse av jakt og fiske og ved utleie av seter. Det søkes om 6 turer for disse formål for årene Strekningen som det søkes om tillatelse til å kjøre etter, ligger innenfor Knutshø landskapsvern-område. Søknaden er derfor behandlet i Nasjonalparkstyret for Dovrefjell- Sunndalsfjella etter verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. I sak nr er Bente Rønning Grimsbu innvilget dispensasjon for fire turer pr. år i årene Hjemmel for vedtak Søknaden behandles av Folldal kommune etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Søknaden må også vurderes etter Naturmangfoldloven 8-12 jf. 7. Rådmannens saksvurdering: Etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, i unntakstilfelle gi tillatelse til kjøring, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuelt tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 61

8 Sak 26/11 redusere motorferdselen til et minimum. Transport av materialer og proviant i forbindelse med vedlikehold m.m. bør kunne ansees som et særlig behov. Ved utleie til for eksempel jakt og fiske kan det gis tillatelse til transport. Det forutsettes da at eier selv besørger transporten. At kjøresporet ligger innenfor et verneområde, tilsier at vurderingen må være restriktiv. Det vil derfor være naturlig at det innvilges samme antall turer som Nasjonalparkstyret for Dovrefjell- Sunndalsfjella har innvilget etter verneforskriften. Etter Naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 forhold til kunnskapsgrunnlag: Ingen kunnskap tilsier negativ effekt. 9 føre-var-prinsippet: Liten risiko for ukjente store negative effekter. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning : liten belastning 11 kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Lite aktuelt 12 pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Transporten vil foregå langs eksisterende kjørespor der det allerede er åpnet for en del ferdsel. Ut fra vurderingene i hht forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldloven vurderer rådmannen at det kan gis dispensasjon. Rådmannens innstilling: I medhold av 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 gir Folldal kommune Bente R. Grimsbu dispensasjon til bruk av motorkjøretøy på barmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for kjøring etter den delen av kjørespor mellom Gløtlægret Låggiasetra som ligger i Folldal kommune. Transporten skal utføres med bil/traktor med registreringsnummer traktor HF Registreringsnummer bil DH Det gis dispensasjon for totalt fire turer pr. år i barmarksesongene Følgende kan benyttes som sjåfør: Bjørn Skomakerstuen, Jan Erik Cae eller Bente Rønning Grimsbu. 4. Kjøringen skal foregå aktsomt overfor naturen, planter og dyr og mennesker. Kjøring skal foregår på et tidspunkt som er mest mulig skånsom for naturen. 5. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Forholdet til grunneier: Kommunens tillatelser etter motorferdselforskrift innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler. Det vises til vedtak fra Nasjonalparkstyret om kjørebevis og kjørebok. Side 8 av 61

9 Sak 26/11 Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : I medhold av 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988 gir Folldal kommune Bente R. Grimsbu dispensasjon til bruk av motorkjøretøy på barmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for kjøring etter den delen av kjørespor mellom Gløtlægret Låggiasetra som ligger i Folldal kommune. Transporten skal utføres med bil/traktor med registreringsnummer traktor HF Registreringsnummer bil DH Det gis dispensasjon for totalt fire turer pr. år i barmarksesongene Følgende kan benyttes som sjåfør: Bjørn Skomakerstuen, Jan Erik Cae eller Bente Rønning Grimsbu. 4. Kjøringen skal foregå aktsomt overfor naturen, planter og dyr og mennesker. Kjøring skal foregår på et tidspunkt som er mest mulig skånsom for naturen. 5. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Forholdet til grunneier: Kommunens tillatelser etter motorferdselforskrift innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler. Det vises til vedtak fra Nasjonalparkstyret om kjørebevis og kjørebok. Side 9 av 61

10 Sak 27/11 Sak 27/11 SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER 2011 TIL TAKSERINGER AV HØNSEFUGL - RYPEFORVALTNINGSPROSJEKTET Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 11/58 Saksbehandler: Anders Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Kopi av søknad: Elgbana i Grimsbu, ved Asbjørn Engvoll, 2582 Grimsbu Høgskolen i Hedmark, v. Hans Pedersen, Evenstad, 2480 Koppang Melding om vedtak sendes til: Høgskola i Hedmark v/hans Pedersen Evenstad 2480 KOPPANG Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER ÅRVISSE TAKSERINGER AV HØNSEFUGL, datert SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER 2011, datert Saksopplysninger: Folldal kommune har hatt kommunalt viltfond siden Formålet med kommunale viltfond er å skape et økonomisk grunnlag for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Viltfondet er et bundet driftsfond som kommunen forvalter til viltformål, og fondet kan ikke benyttes til andre formål. Inntekter til fondet er fellingsavgifter for elg og hjort, som beløper seg til mellom 15 og kroner pr. år. Det betales fellingsavgift til viltfondet for faktisk felte dyr. Forskrift om kommunale viltfond tillater en del bruksformål og forbyr andre: Fondet kan brukes til: - tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: - kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - å erstatte skader voldt av vilt. - skuddpremier. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 61

11 Sak 27/11 Retningslinjer for prioritering av søknader om viltfondsmidler i Folldal, prioritert rekkefølge: 1. Prosjekter der nytteverdien er tydelig for vilt og viltforvaltning innen kommunens arealer, og der lokale aktører er sentrale. Prosjektene bør i tillegg ha nytteverdi for forvaltningen av de artene det betales fellingsavgifter for. 2. Prosjekter som retter seg mot å legge til rette for natur- og jaktinteresse hos barn og unge lokalt. 3. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt synes tydelig. 4. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt ikke synes tydelig og der staten vurderes å burde ha det overordnede forvaltnings- og finansieringsansvaret. Det er ingen søknadsfrist. Søknader om tildeling av midler fra viltfondet kan sendes gjennom hele året. Søknad om midler skal minst inneha beskrivelse av tiltaket/prosjektet, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Pr. 1. mai 2011 er det mottatt to søknader om tilskudd fra Folldal kommunes viltfond 2011: 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Høgskolen i Hedmark søker stønad for å kunne hjelpe grunneiere, jegere, grunneierorganisasjoner og jegerorganisasjoner med å planlegge taksering av ryper i august, og etter takseringa regne ut takseringsresultatene og gi råd om høsting. Tiltaket inngår som en vesentlig del av det nye rypeforvaltningsprosjektet Både statsallmenning og private områder har gjennom flere år deltatt i prosjektet og taksert etter metodikken som nå danner mye av grunnlaget for forvaltninga av hønsefugl i disse områdene. Det søkes om et bidrag på kr av et budsjett på kr i Elgbana i Grimsbu utvider med bjørnebane. Elgbana utvides med egen bjørnebane med bjørnefigur som kommer mot skytteren. Planene er godkjent av politiet, og det meste av arbeidet er basert på dugnadsarbeid. Innkjøp av teknisk utstyr vil beløpe seg til ca.kr eks. MVA. Det henvises til at dagens rovdyrsituasjon tilsier at Folldal bør kunne håndtere egne situasjoner, og at det derfor er behov for lokale treningsmuligheter og utdanning. Elgbana i Grimsbu søker om et tilskudd på kr ,- for egen bjørnebane fra viltfondet. Rådmannens saksvurdering: Etter Folldal kommunes delegeringsreglement håndterer Forvaltningsstyret saker etter viltloven, herunder forskrift om kommunale viltfond. I vurderingen av de enkelte søknader er ovennevnte forskrift om kommunale viltfond og viltnemndas retningslinjer for prioritering av søknader, lagt til grunn (se under saksopplysninger ). Tiltaket er en viktig del av forvaltningen av småvilt lokalt. Småviltjakt er en stor ressurs og det er svært nyttig med årlige takseringer som viser bestandstørrelsen til enhver tid, for å kunne tilpasse jaktuttaket i de ulike områdene. Dette arbeidet blir lokalt utført på dugnad av innen bygds jegere og medlemmer i Folldal Jeger og Fiskerforening. Anbefales innvilget som omsøkt. Side 11 av 61

12 Sak 27/11 Rådmannens innstilling: Folldal kommune, forvaltningsstyret, innvilger kr 5000 i tilskudd til Høgskolen i Hedmark, prosjekt Årvisse takseringer av hønsefugl (rypeforvaltningsprosjektet ). Dette begrunnes med at omsøkte tiltak faller inn under formålet med viltfondet, og er i tråd med lokale retningslinjer for prioritering av viltfondssøknader. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Folldal kommune, forvaltningsstyret, innvilger kr 5000 i tilskudd til Høgskolen i Hedmark, prosjekt Årvisse takseringer av hønsefugl (rypeforvaltningsprosjektet ). Dette begrunnes med at omsøkte tiltak faller inn under formålet med viltfondet, og er i tråd med lokale retningslinjer for prioritering av viltfondssøknader. Side 12 av 61

13 Sak 28/11 Sak 28/11 SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER TILSKUDD TIL UTVIDELSE AV ELGBANA GRIMSBU MED BJØRNEBANE Arkiv: 243 Arkivsaksnr.: 11/58 Saksbehandler: Anders Jensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Kopi av søknad: Elgbana i Grimsbu, ved Asbjørn Engvoll, 2582 Grimsbu Høgskolen i Hedmark, v. Hans Pedersen, Evenstad, 2480 Koppang Melding om vedtak sendes til: Elgbana i Grimsbu v/asbjørn Engvoll, 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER ÅRVISSE TAKSERINGER AV HØNSEFUGL, datert SØKNAD OM VILTFONDSMIDLER 2011, datert Saksopplysninger: Folldal kommune har hatt kommunalt viltfond siden Formålet med kommunale viltfond er å skape et økonomisk grunnlag for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Viltfondet er et bundet driftsfond som kommunen forvalter til viltformål, og fondet kan ikke benyttes til andre formål. Inntekter til fondet er fellingsavgifter for elg og hjort, som beløper seg til mellom 15 og kroner pr. år. Det betales fellingsavgift til viltfondet for faktisk felte dyr. Forskrift om kommunale viltfond tillater en del bruksformål og forbyr andre: Fondet kan brukes til: - tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. - å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. - tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: - kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). - å erstatte skader voldt av vilt. - skuddpremier. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 61

14 Sak 28/11 Retningslinjer for prioritering av søknader om viltfondsmidler i Folldal, prioritert rekkefølge: 1. Prosjekter der nytteverdien er tydelig for vilt og viltforvaltning innen kommunens arealer, og der lokale aktører er sentrale. Prosjektene bør i tillegg ha nytteverdi for forvaltningen av de artene det betales fellingsavgifter for. 2. Prosjekter som retter seg mot å legge til rette for natur- og jaktinteresse hos barn og unge lokalt. 3. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt synes tydelig. 4. Prosjekter som har nasjonal og regional karakter der nytteverdien lokalt ikke synes tydelig og der staten vurderes å burde ha det overordnede forvaltnings- og finansieringsansvaret. Det er ingen søknadsfrist. Søknader om tildeling av midler fra viltfondet kan sendes gjennom hele året. Søknad om midler skal minst inneha beskrivelse av tiltaket/prosjektet, kostnadsoverslag og finansieringsplan. Pr. 1. mai 2011 er det mottatt to søknader om tilskudd fra Folldal kommunes viltfond 2011: 1. Årvisse takseringer av hønsefugl. Høgskolen i Hedmark søker stønad for å kunne hjelpe grunneiere, jegere, grunneierorganisasjoner og jegerorganisasjoner med å planlegge taksering av ryper i august, og etter takseringa regne ut takseringsresultatene og gi råd om høsting. Tiltaket inngår som en vesentlig del av det nye rypeforvaltningsprosjektet Både statsallmenning og private områder har gjennom flere år deltatt i prosjektet og taksert etter metodikken som nå danner mye av grunnlaget for forvaltninga av hønsefugl i disse områdene. Det søkes om et bidrag på kr av et budsjett på kr i Elgbana i Grimsbu utvider med bjørnebane. Elgbana utvides med egen bjørnebane med bjørnefigur som kommer mot skytteren. Planene er godkjent av politiet, og det meste av arbeidet er dugnadsarbeid. Innkjøp av teknisk utstyr vil beløpe seg til ca. kr eks. MVA. Det henvises til at dagens rovdyrsituasjon tilsier at Folldal kan håndtere egne situasjoner, og at det derfor er behov for lokale treningsmuligheter/ utdanning. Elgbana i Grimsbu søker om et tilskudd på kr ,- for egen bjørnebane fra viltfondet. Rådmannens saksvurdering: Etter Folldal kommunes delegeringsreglement håndterer Forvaltningsstyret saker etter viltloven, herunder forskrift om kommunale viltfond. I vurderingen av de enkelte søknader er ovennevnte forskrift om kommunale viltfond og viltnemndas retningslinjer for prioritering av søknader, lagt til grunn (se under saksopplysninger ). Elgbana i Grimsbu utvider med bjørnebane. Det ble i 2006 gitt tilskudd til strømtilførsel i forbindelse med opprusting av elgbana, og i 2009 til diverse vedlikehold. Det søkes nå om tilskudd til kjøp av teknisk utstyr i forbindelse med bygging av bjørnebane. Som det fremgår av den lokale forskriften bør prosjektene ha nytteverdi i forvaltningen av de artene det betales fellingsavgifter for. Rovdyrbestanden og muligheten til lokal skytetrening for kommunalt fellingslaget rovvilt, har en begrenset nytteverdi i forhold til hjorteviltforvaltningen. Forvaltning av rovdyrbestanden vil i begrenset grad påvirke hjorteviltet, og ofte kan det være skadde eller sjuke dyr som tas ut. Side 14 av 61

15 Sak 28/11 På bakgrunn av dette er rådmannens vurdering at omsøkte tiltak i begrenset grad faller inn under formålet for viltfondet, og de lokale retningslinjene for prioritering, og anbefaler derfor at et tilskudd bør begrenses til kr ,- Ved vurderingen av søknaden er det tatt hensyn til at det i 2011 foreligger konkrete planer om gode, lokale tiltak som er i tråd med viltfondets formål og lokalt fastsatte retningslinjer for prioritering, og at det bør sikres tilstrekkelige midler for gjennomføring av disse. Det er også tatt hensyn til at det til enhver tid bør være en viss reserve av tilgjengelige midler på viltfondet Rådmannens innstilling: Folldal kommune, forvaltningsstyret, gir et begrenset tilskudd på kr ,- på søknad fra Elgbana Grimsbu v/asbjørn Engvoll, til utvidelse av elgbana Grimsbu med bjørnebane. Vedtaket begrunnes med at omsøkte tiltak i begrenset grad faller inn under formålet med viltfondet. Utbetaling skjer etter fremlagte bilag innen utgangen av Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Folldal kommune, forvaltningsstyret, gir et begrenset tilskudd på kr ,- på søknad fra Elgbana Grimsbu v/asbjørn Engvoll, til utvidelse av elgbana Grimsbu med bjørnebane. Vedtaket begrunnes med at omsøkte tiltak i begrenset grad faller inn under formålet med viltfondet. Utbetaling skjer etter fremlagte bilag innen utgangen av Side 15 av 61

16 Sak 29/11 Sak 29/11 KLAGE PÅ FORVALTNINGSVEDTAK - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 134/16 M.FL. Arkiv: GARD 134/16 Arkivsaksnr.: 10/1468 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 19/11 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Klage over avslag på konsesjon på erverv av 134/16 mfl. (10/1468-8) Melding om vedtak sendes til: Advokat Olav Trønnes, Johan Nygårdsgate 17 B, 2670 OTTA Øistein Killi Moastuen, 2662 DOVRE Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelinga m/sakens dokumenter Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 134/16 M.FL., datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 134/16 M.FL., datert VARSEL OM FORLENGET SAKSBEHANDLINGSTID - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 134/16 M.FL., datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 134/16 M.FL., datert KLAGE OVER AVSLAG PÅ KONSESJON PÅ ERVERV AV 134/16 M.FL., datert FORELØPIG SVAR - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ KONSESJON PÅ ERVERV AV 134/16 M.FL., datert Saksopplysninger: Advokat Olav Trønnes påklager i brev datert avslaget på søknad om konsesjon vedtatt av forvaltningsstyret Forvaltningsstyret gjorde sak 19/11 følgende vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 avslås søknad om konsesjon fra Øyvind Killi Moastuen på gnr 134 bnr 16, gnr 136 bnr 2, gnr 142 bnr 14, gnr 143 bnr 1, gnr 192 bnr 1, gnr 224 bnr 9, gnr 227 bnr 8 og gnr 227 bnr 25 i Folldal. Avslaget begrunnes med at formålet med ervervet er oppgitt å være tilleggsjord til landbruksproduksjonen på Dovre, og at avstanden på 6 mil da ikke gir en tilstrekkelig god driftsmessig løsning. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 61

17 Sak 29/11 Klagen begrunnes med følgende momenter: - Feilaktige forutsetninger: Det er lagt feilaktige faktiske forutsetninger til grunn for forvaltningsstyrets vedtak. Avslaget er begrunnet med at formål med ervervet er oppgitt å være tilleggsjord til landbruksproduksjonen på Dovre, og at avstand medfører at dette ikke gir en god driftsmessig løsning. I konsesjonssøknaden er opplyst at eiendommen skal drives videre som i dag når overdragers leieavtale med søkers far Jan Erik Moastuen opphører. Det er ikke sagt noe om at Tuvan nordre skal være tilleggsjord til bruket i Dovre. Konsesjonssøker har heller ikke noen landbrukseiendom i Dovre som han eier eller driver. - Gardsbruket Killi Nystugu gnr 29 bnr 1 mfl i Dovre: Søkers mor Merete Killi Moastuen har hjemmelen til denne eiendommen, som drives i fellesskap av henne og ektefellen Jan Erik Moastuen. Søkers foreldre har tre barn. Den eldste og best odelsberettigede Tore Killi Moastuen født 1986 skal overta gardsbruket Killi Nystugu når tiden for det er inne. - Søkers familiesituasjon: Konsesjonssøker på Tuvan Nordre Øyvind Killi Moastuen født 1989 er nest eldste barn i søskenflokken. Han er utdanna rørlegger, og har siden februar 2010 vært ansatt hos Jørstad AS på Otta. Konsesjonssøker bor sammen med sin samboer for tiden på gardsbruket Killi Nystugu, men etter hvert vil det bli aktuelt med flytting, uten at man i dag kan si noe helt bestemt om det blir til gardsbruket Tuvan Nordre. Blant annet vil dette avhenge av flere forhold, herunder muligheter for arbeid. - Våningshuset på Tuvan Nordre: Våninghuset er oppført i et samarbeid mellom de tre brødrene Lars, Erik og Einar Tuvan. Erik Tuvan døde i De to gjenlevende brødrene Lars og Einar Tuvan har felles bruksrett til hovedleiligheten. Lars Tuvan har ikke fraskrevet seg sin bruksrett. Etter dette har ikke konsesjonssøker pr i dag noen adgang til å flytte inn i det aktuelle våningshuset, og er avskåret fra å oppfylle en personlig boplikt. Advokat Trønnes skriver videre at våningshuset har behov for en totalrenvovering og at skal konsesjonssøker bebo eiendommen i dag må det i tilfelle føres opp nytt våningshus. - Driften av gardsbruket: Tuvan Nordre har ikke mjølkekvote. Jordveien drives med grasproduksjon av søkers far Jan Erik Moastuen med 10 års leieavtale inngått Når denne leieavtala utgår vil konsesjonssonssøker drive eiendommen som i dag med grovforproduksjon for salg. Hvem som da måtte være kjøper av foret er det pr i dag ikke gitt å gi noe konkret svar på. Det vil kunne skje at kjøper blir noen i nabolaget like sannsynlig som at det fortsatt blir grovforsalg til drifta på Killi Nystugu. Skogen på Tuvan Nordre vil bli drevet på ordinær måte. - Bosetting: I saksutredning er angitt at eiendommen ligger i et område der det vil være grunnlag for legge særlig vekt på hensynet til bosettingen. Det er angitt fare for befolkningsnedgang i området og i kommunen. I følge advokat Trønnes er situasjonen i Folldal at det ikke er mangel på boliger, og de som ønsker å bosette seg vil ikke ha problemer med å finne egnet bolig. Eiendommen har begrensede ressurser arealmessig og i forhold til bygninger. Drifta av Tuvan Nordre vil ikke kunne brødfø en familie, uten tilleggsinntekter. Søkers planer for drift av eiendommen påvirkes ikke av om han Side 17 av 61

18 Sak 29/11 bor der eller ikke. Eventuell utleie av våningshuset vil på sikt kunne ivareta bosettingshensynet. Det skulle ikke være behov for personlig boplikt. - Sakens rettslige sider: Vedtaket er basert på feilaktige forutsetninger. Gardsbruket Killi Nystugu har ikke noe som helst med konsesjonssaken å gjøre. Avslaget på konsesjon er begrunnet med avstanden på 6 mil til Killi Nystugu i Dovre. Avslaget er ikke begrunnet med noe krav om personlig boplikt. Slik saken står kan advokat Trønnes da ikke se annet enn at kommunen ved sin fornyede behandling ut fra sakens riktige faktiske forutsetninger vil måtte innvilge foreliggende søknad. For mer detaljerte opplysninger om argumentasjon i klagen øvrig, vises til klagen som følger saken som trykket vedlegg. For opplysninger om eiendommens samlede areal- og bygningsressurser vises til saksutredning sak 19/11. Det er ikke kommet merknader til disse opplysningene i klagen fra advokat Trønnes. Rådmannens saksvurdering: Klagen fra advokat Trønnes gir nye og utfyllende opplysninger i saken, som tilsier at saken bør få en helt ny vurdering. Det er nå klargjort at Killi Nystugu i Dovre og Tuvan Nordre i Folldal er tiltenkt forskjellige eiere. Momentet med at Tuvan Nordre som tilleggsjord til bruket i Dovre ikke gir en god driftsmessig løsning bortfaller. I ettertid må erkjennes at Folldal kommune og saksbehandler kunne gjort en grundigere undersøkelse av formålet med konsesjon, framfor å konkludere på det som viste seg å være et tynt og feilaktig grunnlag. For eksempel kunne man tilskrevet søker for å be om utfyllende opplysninger. På den annen side var konsesjonssøknaden kortfattet i forhold til søknadens formål, mens klagen er detaljert og omfattende. Når en klage tas til behandling kan i henhold til forvaltningslovens 34 prøves alle sider av saken herunder tas hensyn til nye omstendigheter. Det skal vurderes de synspunkter som klageren kommer med, og det er også adgang til å ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Selv om hovedbegrunnelsen i vedtaket som er påklagd går på en feilaktig forutsetning om at Tuvan Nordre skal være tilleggsjord til bruket i Dovre, medfører ikke det at søker når omstendighetene er avklart har en ubetinget rett på å få søknaden innvilget. Kommunen vil ikke ha adgang til å benytte motstridende argumentasjon eller begrunnelser, men vil ha adgang til å drøfte saken på nytt når nytt faktagrunnlag oppstår. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon på landbrukseiendom skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Avtalt pris er kr 0, og det er da fortsatt ingen merknader i forhold til pris. Side 18 av 61

19 Sak 29/11 Eiendommen det søkes konsesjon på ligger i et område der det vil være grunnlag for å legge særlig vekt på bosettingshensynet, etter kriteriene gitt i rundskriv M-2/2009 sidene 24 og 25. Det er fare for befolkningsnedgang i området og kommunen ønsker å styrke bosettingen. Folldal kommune hadde årene et eget prosjekt Vi vil ha lys i alle grender der det blant annet ble satt fokus på å øke andelen av småbruk og landbrukseiendommer med bosetting og/eller drift. Kommunen har også kartlagt status på blant annet bosetting og drift på alle eiendommer i Folldal med over 10 dekar dyrka mark. Senere har Folldal kommune blitt med i det interkommunale Flytt Hit prosjektet. Også i Flytt Hit er opplevd at mange potensielle tilflyttere etterspør småbruk og landbrukseiendommer for tilflytting. Erfaringen er at småbruk og landbrukseiendommer etterspørres både for fast bosetting og landbruksdrift, og at tilflytting ikke i alle tilfeller avhenger av at lønnsarbeid finnes i Folldal. Det vil da kunne være relevant å sette vilkår om personlig boplikt. Man skal likevel være varsom med å sette konsesjonsvilkår som søker ikke aksepterer. I så fall vil det være riktigere å avslå søknaden. Praksis i tilsvarende saker i Folldal tilsier at det bør kunne aksepteres en frist på to-tre år for tilflytting mens aktuell bolig restaureres. Men konsesjonseiendommen har et slikt ressursomfang at det ikke bør aksepteres å gi konsesjon uten vilkår om personlig boplikt. Eiendommens ressurser vil bli best ivaretatt av en eier som bor fast på eiendommen. Tuvan Nordre har et tilstrekkelig ressursgrunnlag til at det vil kunne gi en tilstrekkelig god driftsmessig løsning å opprettholde eiendommen som selvstendig enhet. Det er ingen merknader til konsesjonssøkers skikkethet. Å opprettholde enheten som selvstendig enhet bør kunne ivareta hensynet til at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas.. I følge rundskriv M-2/2009 side 27 annet avsnitt, vil det kunne vurderes under dette punktet om en eier som selv bor på eiendommen vil ha større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv enn den som ikke selv bor der. En eiendom med 92 dekar fulldyrka mark, 18 dekar innmarksbeite og cirka 475 dekar skog- og utmarksareal har et samlet ressursomfang som tilsier at personlig bosetting på eiendommen gir best grunnlag for eiers utnyttelse av ressursene. Konklusjon: Begrunnelsen for vedtaket som ble gjort i saken var basert på en feiltolkning av opplysninger gitt i konsesjonssøknaden. Ervervet gjelder Tuvan Nordre som selvstendig enhet, og ikke som tilleggsressurs til Killi Nystugu i Dovre. Det beklages at det ble konkludert på for tynt grunnlag, men dette gir likevel ikke søker noen ubetinget rett til å få søknaden innvilget. Det sentrale spørsmål i saken blir da om det vil være riktig å sette vilkår om personlig boplikt. Klagen fra advokat Trønnes fortolkes slik at konsesjonssøker ikke ønsker et vilkår om personlig boplikt. Eiendommens samlede ressursgrunnlag og praksis i tilsvarende saker i Folldal, tilsier at det bør settes vilkår om personlig boplikt i 5 år. Det har i tilsvarende saker vært vanlig at det gis noen års utsettelse med tilflytting, ved behov for restaurering av våningshus eller andre forberedelser. Dette bør kunne gjøres også i denne saken, i hvert fall inntil 3 år. Men så lenge klagen argumenterer for å gi konsesjon uten personlig boplikt, må legges til grunn at konsesjonssøker ikke ønsker slikt vilkår. Man skal være varsom med å sette konsesjonsvilkår som søker ikke samtykker til. I så fall vil det være bedre å avslå søknaden, og at søker eventuelt kommer tilbake med ny og revidert søknad dersom det likevel vil kunne være aktuelt å akseptere dette vilkåret. Side 19 av 61

20 Sak 29/11 Dersom forvaltningsstyret vedtar rådmannens innstilling i saken, vil dette i forhold til forvaltningsloven kunne fortolkes enten å være et nytt enkeltvedtak som gir ny klagerett, eller eventuelt et vedtak der klagen ikke imøtekommes, og saken da skal videresendes til klageinstansen. For å unngå at denne saken går unødvendig mange runder, anbefales at det siste alternativ legges til grunn, og at saken derfor videresendes klageinstansen for endelig avgjørelse, uten at det gås en ny runde med ny klagefrist. Konsesjonssøker og hans advokat vil uansett ha adgang til å kommentere saksutredning og vedtak i klagesaken. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gjøres følgende vedtak: Det opprettholdes avslag på søknad om konsesjon fra Øyvind Killi Moastuen på gnr 134 bnr 16, gnr 136 bnr 2, gnr 142 bnr 14, gnr 143 bnr 1, gnr 192 bnr 1, gnr 224 bnr 9, gnr 227 bnr 8 og gnr 227 bnr 25 i Folldal. Avslaget begrunnes med at eiendommens samlede ressursgrunnlag tilsier at det bør settes vilkår om personlig boplikt, og at tilflytting bør skje innen 3 år. Ut fra foreliggende klage er fortolkningen at konsesjonssøker ikke ønsker et slikt vilkår. Klagen oversendes klageinstansen Fylkesmannen i Hedmark. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gjøres følgende vedtak: Det opprettholdes avslag på søknad om konsesjon fra Øyvind Killi Moastuen på gnr 134 bnr 16, gnr 136 bnr 2, gnr 142 bnr 14, gnr 143 bnr 1, gnr 192 bnr 1, gnr 224 bnr 9, gnr 227 bnr 8 og gnr 227 bnr 25 i Folldal. Avslaget begrunnes med at eiendommens samlede ressursgrunnlag tilsier at det bør settes vilkår om personlig boplikt, og at tilflytting bør skje innen 3 år. Ut fra foreliggende klage er fortolkningen at konsesjonssøker ikke ønsker et slikt vilkår. Klagen oversendes klageinstansen Fylkesmannen i Hedmark. Side 20 av 61

21 Sak 30/11 Sak 30/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ AREALENE BRENDRYEN CAMPING OG TILSTØTENDE DYRKA MARK GNR 55 BNR 24 Arkiv: GARD 55/24 Arkivsaksnr.: 11/429 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 30/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Hilde Frankmo Tveråen 2582 GRIMSBU Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON 55/24, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON 55/24, datert Saksopplysninger: Søker: Hilde Frankmo Tveråen, 2582 Grimsbu Selger: Leif Brendryen, 2582 Grimsbu Kjøpesum: kr ,- Hilde Frankmo Tveråen søker om konsesjon på Brendryen camping og tilstøtende dyrka mark. Totalarealet er cirka 65 dekar. Arealet består av to mindre parseller på 9,8 dekar og 3,5 dekar med fulldyrka mark. Resterende drøye 50 dekar er tidligere campingplass med noe glissen furuskog. De arealer som ikke er dyrka mark vil kunne nydyrkes relativt billig. Formålet med ervervet er i konsesjonssøknaden oppgitt å være både campingplass og tilleggsjord. På arealet det søkes konsesjon står følgende gjenværende bygningsmasse fra Brendryen camping: - Kioskbygg, grunnflate 52m2, byggeår cirka Sanitærbygg, grunnflate 42m2, byggeår Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 21 av 61

22 Sak 30/11 - Utleiehytte, grunnflate 40m2, byggeår cirka Øvrige utleiehytter på campingplassen er solgt og deretter flyttet til nye eiere. Fra før eier konsesjonssøker landbrukseiendommen Brendryen Ø gnr 55 bnr 22 mfl. I følge gårdskart har eiendommen cirka 90 dekar fulldyrka mark, cirka 9 dekar innmarksbeite, dekar produktiv barskog og dekar annet utmarksareal. Nytt bolighus er bygd på fradelt tomt nært gardstunet. Driftsform er sau, og det planlegges snarlig restaurering av driftsbygningen, i første omgang for et driftsomfang på 80 vinterfora sauer. Forvaltningsstyret behandlet (sak 46/10) søknad om fradeling av arealet etter jordloven. Deling ble innvilget på vilkår om at arealet skulle selges som tilleggsressurs til landbrukseiendom med aktiv drift innen Fradeling er også innvilget etter plan- og bygningsloven. Men da kartforretning ennå ikke er avvikla, har arealet foreløpig ikke fått tildelt et eget gnr og bnr. Rådmannens saksvurdering: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Retningslinjer for vurdering av hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er gitt av landbruksdepartementet i rundskrivene M-1/2010, M-4/2004, M-3/2002 og M-7/2002. I henhold til rundskriv M-1/2010 skal prisvurderingen unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr Arealet det søkes konsesjon på er bebygd med gjenstående bygninger fra Brendryen camping, og med kjøpesummen kr skal det da ikke foretas noen prisvurdering. Formålet med ervervet er oppgitt å være både campingplass og tilleggsjord. Fra før eier konsesjonssøker landbrukseiendommen Brendryen Ø gnr 55 bnr 22 mfl, som hun driver sammen med sin ektefelle Lars Tveråen. Avstand fra tunet på konsesjonssøkers landbrukseiendom til arealet det søkes konsesjon på er drøyt 200 meter etter fylkesvei. Videre har konsesjonssøker dyrka mark som grenser inn til arealet det søkes konsesjon på, både på østlig og vestlig side. For begge formål oppgitt i søknaden (campingplass og tilleggsjord) gir ervervet en god driftsmessig løsning. Ervervet vil styrke driftsgrunnlaget for Brendryen Ø, og bidrar til derfor til å ivareta hensynet til bosettinga i området. Det er ingen merknader til søkes skikkethet. Ervervet vil ivareta hensynet til ressursforvaltning og kulturlandskap, gjennom at kjøper driver aktiv landbruksdrift og vil holde arealene i hevd. Konklusjon: Ervervet gir en god driftsmessig løsning. Søker bør få konsesjon. Det bør settes vilkår om 5 års personlig boplikt, slik praksis har vært i tilsvarende saker tidligere. Side 22 av 61

23 Sak 30/11 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Hilde Frankmo Tveråen konsesjon på cirka 65 dekar areal, herav cirka 13,5 dekar fulldyrka mark og cirka 51,5 dekar campingplass. Det settes følgende konsesjonsvilkår: - Konsesjonssøker skal etter ervervet bebo egen landbrukseiendom eller privatbolig gnr 55 bnr 161 i 5 år sammenhengende. - Konsesjonsarealet skal besørges drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Hilde Frankmo Tveråen konsesjon på cirka 65 dekar areal, herav cirka 13,5 dekar fulldyrka mark og cirka 51,5 dekar campingplass. Det settes følgende konsesjonsvilkår: - Konsesjonssøker skal etter ervervet bebo egen landbrukseiendom eller privatbolig gnr 55 bnr 161 i 5 år sammenhengende. - Konsesjonsarealet skal besørges drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte. Side 23 av 61

24 Sak 31/11 Sak 31/11 SØKNAD OM KONSESJON UTEN VILKÅR OM BOPLIKT PÅ BEKKEN GNR 136 BNR 1 Arkiv: GARD 136/1 Arkivsaksnr.: 11/419 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 31/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Karl Anders Bekken Røllikveien OPPDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GNR/BNR - 136/1, datert Saksopplysninger: Karl Anders Bekken søker om konsesjon uten boplikt på landbrukseiendommen Bekken gnr 136 bnr 1, for erverv av ideell ½ part fra sin bror Dag Bekken. Det søkes konsesjon fordi søker ikke ønsker å bosette seg fast på eiendommen. Andelen i eiendommen kunne vært ervervet konsesjonsfritt fra nær slekt dersom eiendommen hadde blitt tilflyttet innen ett år etter overtakelse. Brødrene Karl Anders og Dag Bekken overtok hver sin ½ part av eiendommen med egenerklæring om konsesjonsfrihet datert Det ble deretter søkt om fritak fra boplikt. Forvaltningsstyret innvilget sak 94/08 fritak for boplikt for begge hjemmelshavere perioden til Det betyr at hjemmelshaverne i utgangspunktet har fritak for boplikt på hver sin ½ part av eiendommen fram til april Det er Karl Anders Bekken sin overtakelse av ½ parten til Dag Bekken som utløser behovet for å søke konsesjon. Dersom foreliggende søknad om konsesjon skulle bli avslått, vil fritaket for boplikt med nåværende eierfordeling uansett gjelde ut perioden. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 24 av 61

25 Sak 31/11 Eiendommen har følgende areal- og bygningsressurser: Cirka 46 dekar dyrka mark. Cirka 25 dekar annet areal Våningshus, tømmerhus fra 1930 tallet, bygd på i 1963 og restaurert med nytt bad de siste åra. Eldre driftsbygning fra 1940 tallet Sommestue, eldhus. Stabbur Stalløe Vedskåle Dyrka marka er leid ut. Rådmannens saksvurdering: Den lovbestemte boplikten er en betingelse for at odelsberettigede eller nær slekt kan erverve landbrukseiendom konsesjonsfritt. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må følgelig søke konsesjon. Forutsetningen for at boplikt oppstår er at eiendommens bebyggelse er eller har vært brukt til helårsbolig, og at eiendommen enten har mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka mark eller mer enn 500 dekar produktiv skog. I dette tilfellet har eiendommen bebyggelse vært brukt til helårsbolig, og har i følge gårdskart 30,7 dekar fulldyrka jord og 13,0 dekar skog av lav bonitet. Det er følgelig boplikt på eiendommen. De momenter som det skal legges vekt på ved søknader om konsesjon når boplikta ikke skal oppfylles, er angitt i konsesjonslovens 9 og rundskriv M-2/2009 fra Landbruksdepartementet. Det skal legges særlig vekt på: - Hensynet til bosettingen - En driftsmessig god løsning - Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Videre skal legges vekt på: - Eiendommens størrelse - Eiendommens avkastningsevne - Husforholda Søkerens livssituasjon og tilknytning til eiendommen kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Inntrykket er at det i hele Folldal er relativt stor etterspørsel etter småbruk og landbrukseiendommer for tilflytting. Alle deler av Folldal (Dalholen inkludert) har siste 20 åra hatt befolkningsnedgang. Kommunen har gjennom deltakelse i flere prosjekt satt fokus på økt omfang av fast bosetting og drift på landbrukseiendommene. Nevnes kan prosjektet Vi vil ha lys i alle grender der Folldal kommune årene satt fokus på å øke andelen av småbruk og landbrukseiendommer med bosetting og/eller drift. Senere har Folldal kommune blitt med i det interkommunale Flytt Hit prosjektet. Også i Flytt Hit er opplevd at mange potensielle tilflyttere etterspør småbruk eller landbrukseiendommer for tilflytting. Erfaringen er at bosetting ikke i alle tilfeller avhenger av at lønnsarbeid finnes i Folldal. Konklusjonen må bli at eiendommen det søkes konsesjon på ligger i et område der det vil være grunnlag for Side 25 av 61

26 Sak 31/11 å legge særlig vekt på bosettingshensynet, etter kriteriene gitt i rundskriv M-2/2009 sidene 24 og 25. Eiendommen har begrensede arealressurser. Det er ikke påregnelig at avslag på søknad om konsesjon uten boplikt vil gi en klart bedre driftsmessig løsning: Det er ikke nødvendigvis påregnelig at en eventuell ny eier av eiendommen ville starte egen landbruksdrift. Utleie av dyrka marka bør gi en tilstrekkelig god driftsmessig løsning. Det samme gjelder i forhold til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Utleie av jorda slik søker planlegger som driftsform videre, vil opprettholde kulturlandskapet og arealenes produksjonsverdi framover. Eiendommens størrelse og avkastningsevne gir et driftsgrunnlag som ikke vil kunne bli noen hovednæring. Eventuell landbruksdrift på gardens egeneide ressusrer vil i beste fall kunne bli en deltidsnæring eller et hobbylandbruk. Husforholdene med beliggenhet, veiforhold etc. slik kriteriene er gitt i rundskriv M-2/2009 side 29, bør ikke være til hinder for fast bosetting. Det er ikke opplyst om momenter i søkers livssituasjon som skulle påvirke utfallet av søknaden. Eiendommen er en slektsgard der søker er oppvokst, og søkers tilknytning til eiendommen vil som korrigerende moment i noe grad trekke i retning å gi konsesjon uten boplikt. Konklusjon: Det sentrale i saken vil være hvor tungt hensynet til bosettinga på Dalholen skal vurderes opp mot at dette er en eiendom med begrensede arealressurser og avkastningsevne, der utleie av dyrka marka vil kunne gi en god ivaretakelse av arealenes produksjonsevne og en god driftsmessig løsning. Det har vist seg at småbruk er ettertraktede som tilflyttingsobjekter. Eiendommens begrensede ressurser tilsier at det vil være rimelig å gi noe utsettelse med avtjening av boplikt, slik forvaltningsstyret har gjort med å gi fritak for boplikt fram til Men spørsmålet i denne saken er om man skal innilge en varig omdisponering av eiendommen til fritidsformål. Med de utfordringer Folldal har på folketall og bosetting, og det potensiale for tilflytting som har vist seg å være på småbruk og landbrukseiendommer, vil rådmannen tilråde at forvaltningsstyret legger en restriktiv linje i forhold til å gi konsesjon uten boplikt. Det innstilles derfor på at søknaden avslås. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 avslås søknad om konsesjon uten boplikt for å overta hjemmel på landbrukseiendommen Bekken gnr 136 bnr 1. For øvrig vises til forvaltningsstyrets vedtak sak 94/08 der eiendommens to hjemmelshavere har fritak for boplikt for hver sin ½ part av eiendommen fram til Dette fritaket gjelder ut fritaksperioden. Side 26 av 61

27 Sak 31/11 Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 avslås søknad om konsesjon uten boplikt for å overta hjemmel på landbrukseiendommen Bekken gnr 136 bnr 1. For øvrig vises til forvaltningsstyrets vedtak sak 94/08 der eiendommens to hjemmelshavere har fritak for boplikt for hver sin ½ part av eiendommen fram til Dette fritaket gjelder ut fritaksperioden. Side 27 av 61

28 Sak 32/11 Sak 32/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ GNR 54/19 Arkiv: GARD 54/19 Arkivsaksnr.: 11/201 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 32/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Advokatfirmaet Kopstad og Nilson Kongsveien OSLO Kari Søhoel Basaltveien EIKSMARKA Øivind Utne Gautes vei 17b 1412 SOFIEMYR Ludvig Tresvig Kirkeveien 90 D 0364 OSLO Alexander Tresvig Kirkeveien 90 D 0354 OSLO Einar Utne Vårveien 17a 1182 OSLO Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON 54/19, datert OVERSENDELSE AV DOKUMENTASJON PÅ OVERDRAGELSE I 1928, datert Saksopplysninger: Søkere: Kari Søhoel, Basaltveien 45, 1359 Eiksmarka, søker konsesjon på 1/6 andel. Øivind Utne, Gautes vei 17b, 1412 Sofiemyr, søker konsesjon på 2/6 andel. Ludvig Tresvig, Kirkeveien 90d, 0364 Oslo, søker konsesjon på 1/6 andel. Alexander Tresvig, Kirkeveien 90d, 0364 Oslo, søker konsesjon på 1/6 andel. Einar Utne, Vårveien 17a, 1182 Oslo, søker konsesjon på 1/6 andel. Selger: Simon Hoel (død) Kjøpesum: Kr 0. Eiendommen det søkes konsesjon på har i følge gårdskart et totalareal på 332,4 dekar. Herav er en bebygd setervang på cirka 4,6 dekar ved Fatfjellsetra og en skogteig/bjørketeig på cirka 328 dekar cirka 800 meter øst for setervangen. Eiendommen har da følgende areal- og bygningsressurser: - Ingen dyrka mark ,6 dekar uproduktiv skog (bjørkeskog). - 53,5 dekar jorddekt fastmark. - Hytte, cirka 50m2, byggeår 1948, i følge søknaden middels teknisk standard. - Hytte, cirka 40m2, byggeår 1963, i følge søknaden dårlig teknisk standard. - Stabbur, cirka 10m2, byggeår 1965, i følge søknaden middels teknisk standard. - Vedskjul, cirka 12m2, byggeår 1949, i følge søknaden dårlig teknisk standard. Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 28 av 61

29 Sak 32/11 Eiendommen Markensvangen har følgende forhistorie: - Markensvangen var opprinnelig en del av landbrukseiendommen Marken gnr 54 bnr 17 med hovedbølet i Morkagrenda cirka 1,5 km nordvest for Grimsbu grendesentrum. - Hele eiendommen Marken med Markensvangen inkludert ble overskjøtet til Simon Hoel i Før dette skjedde var det i følge søkerne solgt to parseller fra eiendommen, en seter og en skogteig, de to parsellene som i dag står med gnr 54 bnr 19 i matrikkelen. De to parsellene ble i følge søknad om konsesjon overskjøtet i 1928 uten at det var foretatt fradeling, og da Simon Hoen overtok landbrukseiendommen Marken i 1935, fikk han derfor hjemmel til hele eiendommen. - Etter dette har det i følge søknaden om konsesjon vært mye misforståelser og rot rundt hjemmelsforhold og eiendommens grenser. - Simon Hoel og eierne av Markensvangen underskrev og tinglyste i 1976 en overenskomst hvor det henvises til skjøte fra 1928 og videre erklæres at setra på Fatfjellet og skogteigen ikke tilhørte Simon Hoel. Overenskomsten følger søknaden som vedlegg. - Matrikkel myndigheten hos Folldal kommune har i 2011 korrigert gnr/bnr på Markensvangen slik at både setra og skogteigen nå har gnr 54 bnr 19. Folldal kommune har i brev av tilskrevet advokat Kopstad og bedt om dokumentasjon på at kjøpet av Marksvangen ble avtalt i 1928, da det vil kunne være et vesentlig moment i saken om kjøpet er avtalt i 1976 eler Det er deretter mottatt kopi av et dokument benevnt kjøpekontrakt og et dokument benevnt skjøte. Begge er signert av Simen Hoel og datert i Dokumentene er journalført inn i saken. Side 29 av 61

30 Sak 32/11 Rådmannens saksvurdering: Eiendommen er konsesjonspliktig, da den har over 100 dekar totalareal. Det er verd å merke seg at eiendommen ikke fyller kriteriene for boplikt gitt i konsesjonsloven og rundskriv M- 2/2009, da den hverken har 25 dekar dyrka areal, 500 dekar produktiv skog eller hus som har vært benytta som helårsbolig. Dersom eiendommen hadde vært overdratt konsesjonsfritt til nær slekt hadde det ikke oppstått boplikt. Det framgår av faktaopplysningene at eierne av Markensvangen helt siden kjøp ble privat avtalt i 1928 har forsømt seg med å bringe det formelle i forhold til offentlige myndigheter i orden. Det ser ikke ut til å ha vært søkt om fradeling unna Marken, og av den grunn kunne aldri kjøpet tinglyses. Både overenskomsten av 1976 og kjøpekontrakt og skjøte fra 1928 har vært avgrensa til private avtaler, som ikke har vært behandla av offentlig myndighet. Private avtaler skal ikke overstyre den offentlige lovanvendelsen. Et sentralt moment i saken er etter saksbehandlers vurdering om manglende offentlig behandling av de private avtaler som er gjort, har medført at det har oppstått et privat eierskap som ikke ville vært innvilget etter de ulike lovverk som har eksistert på de ulike tidspunkt. Folldal kommune og de statlige landbruksnemndene som eksisterte fram til 1994, har de siste 30 år hatt en restriktiv praksis i forhold til å tillate fradeling av setre og skogeiendommer unna landbrukseiendommene. I 1976 eksisterte jordloven fra 1955, som hadde et forbud mot deling av landbrukseiendommer, og der myndigheten til å tillate fradeling lå hos fylkeslandbruksstyret. En gjennomgang av matrikkelen viser at Markensvangen (gnr 54 bnr 19 i matrikkelen) og Marken (gnr 54 bnr 17 i matrikkelen) fikk forskjellig eiere i 1974, da Simon Hoel den gang solgte Marken men fortsatt stod med hjemmel på Markensvangen. Marken og Markensvangen har derfor hatt forskjellige eiere i 37 år. Kriteriene for om ulike gnr og bnr er å betrakte som en driftsenhet etter jordlovens 12, er i henhold til rundskriv M-4/2003 blant annet om de har vært på samme eierhånd, og om eiendommene har vært drevet sammen. Ut fra dette må konklusjonen bli at Markensvangen i dag er å betrakte som en selvstendig eiendom etter jordlovens 12, og at noe delingssamtykke etter jordlovens 12 i forhold til Marken gnr 54 bnr 17 ikke kan kreves. Man gjenstår da med konsesjonsspørsmålet. I 1928 var ervervet ikke konsesjonspliktig etter den tids lovverk, mens i 1976 var ervervet helt klart konsesjonspliktig. Et sentralt moment i saken er derfor om ervervet skjedde i 1928 eller i Med den sist mottatte dokumentasjon med kopi av kjøpekontrakt og skjøte, må konkluderes at kjøpet første gang ble avtalt i 1928, og at hjemlene deretter har gått i arv internt i slekt. Det vil kunne medføre at en konsesjonssak som etter dagens kriterier og dagens presedens i Folldal kommune skulle vært avslått, bør innvilges grunnet at avtalen om erverv ble inngått mens den type erverv ennå var konsesjonsfrie. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon på landbrukseiendom skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Side 30 av 61

31 Sak 32/11 I rundskriv M-1/2010 har landbruksdepartementet fastsatt at bebygde eiendommer må oppfylle arealgrensene i konsesjonslovens 5 annet ledd, for at reglene om prisbegrensning skal komme til anvendelse. Arealgrensene som gjelder er da minimum 25 dekar dyrka mark eller 500 dekar produktiv skog. Markesvangen har grunnet for små arealer ingen prisbegrensning etter konsesjonsloven. Men da avtalt pris er kr 0, ville det uansett ikke vært noen merknad til pris. Alle de 5 konsesjonssøkerne er bosatt i Oslo/Akershus området. Eiendommen det søkes konsesjon på har aldri hatt helårs bosetting, og det er neppe verken realistisk eller ønskelig å etablere fast helårs bosetting tilknytta setergrenda på Fatfjellet. I denne konkrete saken kan hensynet til bosetting derfor ikke gi hjemmel for å avslå søknaden. Videre vil det av samme årsaker ikke være realistisk å sette vilkår for konsesjon om personlig eller upersonlig boplikt på eiendommen. Det skal legges vekt på om ervervet gir en driftsmessig god løsning. I utgangspunktet gir et erverv av seterhus og 328 dekar skog- og utmarksareal i Folldal av eiere uten annet eierskap i landbrukseiendom bosatt i Oslo og Akershus området, ikke en god driftsmessig løsning. Det er ikke påregnelig at søkerne vil disponere driftsapparat for å utnytte landbruksressursen i eiendommen. I tillegg vil avstand til bopel medføre at aktiv utnyttelse av landbruksressursen blir vanskelig. Det ville gitt en klart bedre driftsmessig løsning etter jordlovens og konsesjonslovens formål, om eiendommen hadde blitt ervervet av en eier av landbrukseiendom i området, som hadde hatt større muligheter for å utnytte landbruksressursen i eiendommen. Når det gjelder søkernes skikkethet til å drive eiendommen angir rundskriv M-2/2009 at det ikke gis adgang til å kreve landbruksutdanning, og at det skal vises varsomhet når en vurderer spørsmålet. Selv om søkerne i dette tilfellet ikke har dokumentert landbruksfaglige kvalifikasjoner eller planer for å utnytte landbruksressursen i eiendommen i søknaden, gir ikke dette grunnlag for å konkludere at søkerne ikke er skikket etter kriteriene gitt i konsesjonsloven. Det siste hensyn som skal vurderes er hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap. I henhold til rundskriv M-2/2009 side 26 og side 27 skal vurderes hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, og slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Dette hensynet trekker ikke i retning å innvilge konsesjon. Men Markensvangen sine begrensede landbruksressurser tilsier likevel at man bør være varsom med å nekte konsesjon på dette grunnlaget. Konklusjon: Ervervet gir ikke en driftsmessig god løsning, og søknad om konsesjon bør i utgangspunktet avslås, dersom den vurderes ut fra dagens lovverk og dagens presedens i Folldal kommune. Det samme gjelder dersom en legger til grunn at kjøpet ble avtalt i Men det spesielle i denne saken er at det foreligger skriftlig dokumentasjon på at kjøpet ble avtalt i 1928, og at ervervet etter den tids lovverk ikke var konsesjonspliktig. De som i dag søker konsesjon er etterkommere etter de opprinnelige kjøperne fra Det innstilles derfor på at konsesjon innvilges. Side 31 av 61

32 Sak 32/11 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges følgende konsesjoner på erverv av Markensvangen gnr 54 bnr 19 i Folldal kommune: Kari Søhoel, Basaltveien 45, 1359 Eiksmarka innvilges konsesjon på 2/6 andel. Øivind Utne, Gautes vei 17b, 1412 Sofiemyr innvilges konsesjon på 1/6 andel. Ludvig Tresvig, Kirkeveien 90d, 0364 Oslo innvilges konsesjon på 1/6 andel. Alexander Tresvig, Kirkeveien 90d, 0364 Oslo innvilges konsesjon på 1/6 andel. Einar Utne, Vårveien 17a, 1182 Oslo innvilges konsesjon på 1/6 andel. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges følgende konsesjoner på erverv av Markensvangen gnr 54 bnr 19 i Folldal kommune: Kari Søhoel, Basaltveien 45, 1359 Eiksmarka innvilges konsesjon på 2/6 andel. Øivind Utne, Gautes vei 17b, 1412 Sofiemyr innvilges konsesjon på 1/6 andel. Ludvig Tresvig, Kirkeveien 90d, 0364 Oslo innvilges konsesjon på 1/6 andel. Alexander Tresvig, Kirkeveien 90d, 0364 Oslo innvilges konsesjon på 1/6 andel. Einar Utne, Vårveien 17a, 1182 Oslo innvilges konsesjon på 1/6 andel. Side 32 av 61

33 Sak 33/11 Sak 33/11 SØKAND OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOMMEN DALÅSEN GNR 135 BNR 1 MFL Arkiv: GARD 135/1 Arkivsaksnr.: 11/425 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 33/11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen. Melding om vedtak sendes til: Anette Borkhus 2584 DALHOLEN Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert Saksopplysninger: Søker: Anette Borkhus, 2584 Dalholen. Selger: Weronicha Buvik, Granden 17, 6856 Sogndal Kjøpesum: 1,0 million. Anette Borkhus søker om konsesjon på en ideell ½ part av landbrukseiendommen Dalåsen gnr 135 bnr 1, gnr 182 bnr 1, gnr 214 bnr 1, gnr 227 bnr 13, gnr 228 bnr 6, gnr 230 bnr 1 festenummer 11. Den andre halvparten av eiendommen skal erverves av søkers samboer Thommy Buvik, som erverver sin andel konsesjonsfritt fra sin søster. Konsesjonssøker er vokst opp på gard og har landbrukspraksis som avløser. I følge gårdskart og arealopplysninger for øvrig består eiendommen av følgende arealer: 77,5 dekar fulldyrka mark 33,8 dekar skog av lav bonitet 86 dekar areal som festes fra Statsskog 1,3 km sørvest for garden, men der de dyrka arealer for tiden er ute av drift. Almenningsrett Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 33 av 61

34 Sak 33/11 Eiendommen har følgende bygningsmasse: Våningshus, byggeår 1980, cirka 112 m2 i bindigsverk, en etasje + innredet sokkel. Gammel driftsbygning, byggeår 1968, gammelt båsfjøs for mjølkeku. Utett gjdøselport, betydelig behov for påkostninger i fjøs før eventuelt innsett av dyr. Redskapshus, byggeår 1975, 70m2 Gammel våning, byggeår 1924, 40m2. Gammelstua, byggeår 1940, 25m2 Utleiehytte, 25m2. Mjølkekvota på bruket er solgt. Eiendommen har ikke aktiv landbruksdrift i dag. Rådmannens saksvurdering: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon skal det i henhold til konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på: 1. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre gir rundskriv M-2/2009 utdypende retningslinjer for saksbehandlingen. Retningslinjer for vurdering av hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling er gitt av landbruksdepartementet i rundskrivene M-1/2010, M-4/2004, M-3/2002 og M-7/2002. I rundskriv M-1/2010 har departementet fastsatt at bebygde eiendommer må oppfylle arealgrensene i konsesjonslovens 5 annet ledd, for at reglene om prisbegrensning skal komme til anvendelse. Arealgrensene som gjelder er da minimum 25 dekar dyrka mark eller 500 dekar produktiv skog. Denne eiendommen har over 25 dekar dyrka mark, og konsesjonslovens prisbegrensninger kommer da til anvendelse. Men kjøpesummen på 1 million vurderes å ligge godt innenfor det prisnivå som bør aksepteres, og det er av den grunn ikke foretatt noen detaljert konsesjonspris vurdering. Avtalt pris bør aksepteres. Konsesjonssøker skal sammen med sin samboer tilflytte eiendommen, og ervervet ivaretar hensynet til bosettingen i området. Eiendommens samlede ressursgrunnlag bør tilsi at ervervet av eiendommen gir en tilstrekkelig god driftsmessig løsning, Det er ingen merknader til søkers skikkethet. Ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konklusjon: Søker bør få konsesjon for å erverve eiendommen sammen med sin samboer. Det bør settes vilkår om 5 års personlig boplikt, slik at konsesjonssøker får vilkår om boplikt på lik linje med sin samboer som erverver konsesjonsfritt fra nær slekt. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Anette Borkhus konsesjon for erverv av en ideell ½ part av landbrukseiendommen Dalåsen gnr 135 bn1, gnr 182 bnr 1, gnr 214 bnr 1, gnr 227 bnr 13, gnr 228 bnr 6 og gnr 230 bnr 1 festenummer 11. Side 34 av 61

35 Sak 33/11 Det settes følgende konsesjonsvilkår: - Konsesjonssøker skal bebo landbrukseiendommen i 5 år sammenhengende med frist ett år fra den dato konsesjon er gitt på å tilflytte eiendommen. - Konsesjonseiendommen skal besørges drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte enten ved egen drift eller utleie. Behandling i Forvaltningsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Anette Borkhus konsesjon for erverv av en ideell ½ part av landbrukseiendommen Dalåsen gnr 135 bn1, gnr 182 bnr 1, gnr 214 bnr 1, gnr 227 bnr 13, gnr 228 bnr 6 og gnr 230 bnr 1 festenummer 11. Det settes følgende konsesjonsvilkår: - Konsesjonssøker skal bebo landbrukseiendommen i 5 år sammenhengende med frist ett år fra den dato konsesjon er gitt på å tilflytte eiendommen. - Konsesjonseiendommen skal besørges drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte enten ved egen drift eller utleie. Side 35 av 61

36 Sak 34/11 Sak 34/11 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL TIL BOLIGTOMT FRA GNR. 111 BNR. 1 VED EGNE HJEM, DISPENSASJONSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOV Arkiv: BYGG 111/1 Arkivsaksnr.: 11/211 Saksbehandler: Odd Roar Hovde Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/11 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret Vedlegg: Ingen Melding om vedtak sendes til: Stein Arne Østbye og Eva S. Kløvstad, 2580 FOLLDAL Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM FRADELING AV AREAL TIL BOLIGTOMT FRA GNR. 111 BNR. 1, datert MELDING OM POLITISK VEDTAK - BEHANDLING ETTER JORDLOVEN - SØKNAD OM FRADELING AV AREAL TIL BOLIGTOMT FRA GNR. 111 BNR. 1, datert Saksopplysninger: Stein Arne Østbye og Eva S. Kløvstad søker om fradeling av en ca. 6 dekar stor parsell unna landbrukseiendommen Løkken, gnr. 111, bnr.1. Parsellen ligger ovenfor bebyggelsen i Egne Hjem og formålet med søknaden er etablering av en boligtomt. Bakgrunnen til søknaden er at ekteparet planlegger å overdra landbrukseiendommen Løkken til andre brukere og i den forbindelse ønsker de da å bygge seg et nytt hjem på den omsøkte tomta. Parsellen ligger innenfor et område som i følge gjeldende kommuneplan er avsatt for deler av tettbebyggelsen i Folldal sentrum. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan eller kart med tomteløsninger over denne delen av sentrum. Av den grunn finner administrasjonen det riktig at søknaden får en politisk behandling der det vurderes om fradelinga kan innvilges med dispensasjon fra planog bygningslovens Folldal kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 36 av 61

37 Sak 34/11 Rådmannens saksvurdering: Forvaltningsstyret innvilget denne fradelinga i jordlovsbehandling i saksnr. 20/11. Både administrasjonen og lokalpolitikerne jobber aktivt med både å opprettholde og øke innbyggertallet i kommunen. En viktig del i dette arbeidet er at det gjennom kommuneplanarbeidet legges til rette muligheter for boligbygging i områder som kan tilfredsstille den enkeltes behov og ønsker. I kommuneplanas arealdel er det avsatt flere områder der spredt boligbygging kan tillates. Disse kommer som tillegg til tomter som fortsatt er ledig på kommunale boligfelt. Den enkeltes ønsker kan være veldig forskjellig, men mange ønsker å bo litt skjerma og da utenfor etablerte boligfelt. Søknader om fradelinger av nye boligtomter utenfor regulerte områder berører en rekke forhold. Kommunen må i behandlingen sørge for at flere hensyn ivaretas. I tillegg til jordlov nevnes vannavløpsløsning, adkomst, strømforsyning, kulturminner, allmenne friluftsinteresser, biologiske verdier og landskapsestetikk. Disse forholdene er ivaretatt der det foreligger godkjente reguleringsplaner. Innenfor flere av områdene for tettbebyggelse er det ikke utarbeidet godkjente reguleringsplaner. Imidlertid er det ofte utarbeidet egne kart med skisser for tomteløsninger. Både kommuneadministrasjonen og politikerne har gjennom årene akseptert og benyttet disse planene ved fradelinger av nye boligtomter. I det omsøkte området finnes det ikke kart med forslag til nye boligtomter. En boligeiendom i nærheten ønsket i 2010 å dele unna ei hyttetomt. Forvaltningsstyret avslo søknaden fordi det ikke er ønskelig med nye fritidsboliger i tettbebyggelsen som er avsatt for helårsboliger. Dette prinsippet bør stå fast selv om kommunestyret i 2007 opphevet boplikten på boligeiendom i hele kommunen. I tettbebyggelse må alle nye boliger oppføres som helårsboliger i henhold til byggteknisk forskrift. Søknaden dreier seg om etablering av en romslig boligtomt på vestsida av Gorrbekken og Verket hyttefelt. Tomta vil bli omkranset av skog på alle kanter og vil ligge på høydekote 860 Side 37 av 61