SOSI standard - versjon 2.2 Side 413. Databeskrivelse: VEGNETT (VBASE)

Transkript

1 OI standard - versjon 2.2 ide 413 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) tatens kartverk

2 OI standard - versjon 2.2 ide 414 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Historikk og status 1 Historikk og status pesifikasjon av VBAE ble første gang utgitt av tatens kartverk i Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittel- Dato Utført av Grunnlag for endringen Versjon George Langerak VBAE i KAFKA-sammenheng George Langerak VBAE i FKB-drakt George Langerak VBAE i OI-2.0 drakt George Langerak Justeringer fra tatens vegvesen Morten Borrebæk Justeringer ut fra produktspesifikasjon for VBAE P- 5-KLD, samt generelt nytt beskrivelsesspråk Morten Borrebæk Justeringer Vegdirektoratet, vedlegg til P-5-KLD OI arb.gr. 7 Kristian Kihle Diskusjoner i arbeidsgruppe 7 standardisering. Ansvarlig: OI-sekreteriatet tatens kartverk IT-tjenesten Tlf Endringslogg fra OI-versjon 2.1 En ny objektklasse, Tvangspunkt, er lagt til. Denne har teman PTEMA 7025, som beskriver tvangspunktet til tatens vegvesen. Et nytt OI-navn for entydig veglenkeidentifisering (vlenkeid). Dette vil være i bruk i kommuner som har entydig identifisering av vegnettet (f.eks. Oslo). Vegnavn i klartekst er kommet med som opsjon. Det er nå åpnet for å ha vegnummer og kilometrering også på kommunale veger. Vegnummeret er utvidet fra H4 til H5. Eksemplene er noen flere enn i forrige versjon. 414 tatens kartverk

3 OI standard - versjon 2.2 ide 415 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Innledning 2 Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter pesifikasjonen inneholder hele spesifikasjonen til den landsomfattende VBAEN som er under etablering. Vegdatabasen skal omfatte alle europa-, riks-, fylkes-, kommunale-, skogsbil- og private veger, bilferjestrekninger samt enkelte objekter som er relatert til disse. VBAE består av senterlinje veg, og er strukturert som veglenker. For fullgod kvalitet er kravet til nøyaktighet (+/-) 2 meter som middelfeil. 2.2 Formål VBAE skal benyttes til transportanalyseformål av ulik karakter. Her nevnes de mest aktuelle bruksområder: Adressekart på PC Transportplanlegging Analyse Vegvalgsoptimalisering Bilnavigasjon Overvåkning Kollektivtraffikk Vegvedlikehold like anvendelsesområder forventes å øke sterkt i tida framover. Basen skal kunne benyttes til ajourhold av veger på økonomisk kartverk og mindre målestokker. Ved kobling med GAB's gateident, skal det kunne plottes GAB-opplysninger relatert til vegen, f.eks. adressekart. Basen skal kunne kobles mot tatens vegvesens Vegdatabank via VLENKE for tilføring av opplysninger derfra. Videre skal basen via VLENKE kunne kobles mot egenskapsregistre i skogbruksetaten i fylkene. Man vil da kunne plotte ut vegnettet med tanke på vegdekke, bæreklasser, bruer osv. Alle bilveger som er lengre enn 50 meter skal være med. Vegen skal registreres i tre dimensjoner (nord, øst, høyde). Basen holdes årlig ajour ved hjelp av GP og/eller tatens kartverk 415

4 OI standard - versjon 2.2 ide 416 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Innledning treghetsmålinger. Riks- og fylkesvegnettet ajourføres fra tatens vegvesens plan- og ferdigvegsdata. VBAEN skal kobles mot gateidenten i GAB for alle gater som i dag er registrert i GAB. Det skal etableres og vedlikeholdes kobling mot tatens vegvesens Vegdatabank for europa-, riks- og fylkesveger. VBAE skal ikke inneholde egenskapsopplysninger fra de angitte registre, men kobles ved behov. 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger VBAE bør på sikt inneholde den mest nøyaktige senterlinjen som er registert for vegen. Mange av basens mest aktuelle bruksområder krever flere opplysninger om vegnettet enn de som er spesifisert i dette kapitlet. Det vil være naturlig å tenke seg påbudte svingretninger, envegskjøringer m.m. som framtidige påbygninger. 416 tatens kartverk

5 OI standard - versjon 2.2 ide 417 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Definisjoner og presisering av begrep 3 Definisjoner og presisering av begrep Veg er antatt kjørbar veg med bil, hvor lengden på vegen er over ca. 50 meter eller gjennomkjørbar. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter, eventuelt midt mellom vegkant og midtrabatt. Veg med midtrabatt konstrueres med to senterlinjer - en for hver kjøreretning. Rasteplasser registreres som privat veg hvis de framtrer som veg. Tvangspunkt kan legges inn i et vegkryss med kjent meterverdi. Det innebærer at den inngitte meterverdi fryses til dette punktet, og at de øvrige meterverdier beregnes ved å interpolere over strekningen mellom tvangspunkter eller hovedparsell-deler med kjent vegident. Tvangspunktet er t med..ptema I vegkryss forlenges senterlinje til krysning med annen senterlinje. Her dannes knutepunkt (...KP 1). Europa-, riks- og fylkesveger begynner og slutter målingen i tilstøtende vegs kantlinjer, se skisse. I rundkjøring registreres ytre del av vegbanen med aktuell vegident. enterlinje veg inn mot rundkjøring avsluttes på rundkjøringens senterlinje med...kp. entrum i rundkjøringen kan registreres som opsjon. Rundkjøring vises i eget eksempel. Private stikkveger (avkjørsler) som ikke er gjennomkjørbare og er kortere enn 50 meter, er ikke med i VBAE. Blindveg er veger som ender utenom kryss. Enden på blindveger merkes med spesielt knutepunkt (...KP 999, lovlig løs ende ). Ferdig VBAE skal kun ha to KP-lag (verdier): KP 1 eller KP 999. Veglenke er minste vegenhet i VBAE, og oppstår ved følgende : Vegkryss/kjørefeltkryss Endring av fysisk beskaffenhet (f.eks. bru, tunnel, vegoverbygg, ferje) Kommunegrense Endring av vegkategori eller vegstatus Endring av vegnummer eller hovedparsell Kilometerbrudd / brudd i Vegidentens fra dato Endring av kjørefelt Endring av gate Endring i kvalitet Dato for innsamling av data Tvangspunkt tatens kartverk 417

6 OI standard - versjon 2.2 ide 418 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Definisjoner og presisering av begrep I enkelte kommuner vil veglenken ha en entydig identifikasjon (VLENKEID). Vegident er koblingsnøkkelen til tatens vegvesens Vegdatabank og skogbrukets registre. Vegidenten består av fylke/kommune, vegkategori (riksveg, fylkesveg, skogbruksveg, kommuneveg, privatveg osv.), vegstatus, vegnummer, hovedparsellnummer, fra-meter innen parsellen og til-meter innen parsellen. I tillegg inneholder vegidenten opplysning om hvilket kjørefelt identen angår og gyldig-fra-dato for denne veglenken. Vegidenten angis samlet med OI-betegnelsen VLENKE. Gateident er gatenummeret på den angitte veglenke. Gaten består av kommune og gatenummer. Gatenavn er vegens offisielle navn fra GAB. Vegstrekning er en strekning mellom to vilkårlig punkt på vegen. Vegstrekning kan således bestå av deler av hele og/eller flere veglenker. Et spesialtilfelle av en vegstrekning er et punkt. Da er start og slutt på veglenka samme punktet. 418 tatens kartverk

7 OI standard - versjon 2.2 ide 419 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Datamodell 4 Datamodell Merk at datamodellen, i likhet med flere i objektkatalogen, er betydelig endret siden forrige versjon. De fleste av objekttypene her var ikke med i forrige modell, men er tatt med nå, i samsvar med objektklassene beskrevet i avsnitt 6. Dataregistre som GAB og Vegdatabanken og koblingsnøklene til disse er ikke tatt med i denne modellen lengre, siden de ikke er objekttyper. Kobling til disse registre er nærmere beskrevet i avsnitt 7. De to supertypene i modellen, Veglenkesenterlinje og Punktobjekt, er abstrakte supertyper, dvs. at de aldri forekommer som sådan, men bare som en av de konkrete subtypene. Disse supertypene er lagt til her for å forenkle / generalisere tegning av relasjonene. Relasjonene i modellen er implementert i OI- ved at det dannes knutepunkt mellom koordinater i OI-gruppene som representerer objektene, dvs. en geometrisk kobling. De er foreløpig ikke implementert direkte ved referanse til serienummer på OI-grupper eller objektnøkkel / identifikator. Kardinaliteten (antall av hver objekttype som kan/må inngå i en relasjon) er noen steder innskrenket til maksimalt to. Dette er vist ved et 2-tall lagt inntil mange -tegnet. e f.eks. at senterlinje vanlig veg, bru, tunnel eller vegoverbygg kan ha minimum 0 tvangspunkt (kan altså være foruten tvangspunkt) og maksimalt ha to tvangspunkt. tatens kartverk 419

8 OI standard - versjon 2.2 ide 420 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - OI-basisnavn definisjoner 5 OI-basisnavn definisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle OI-basisnavn som er spesielle for vegdatabasen og som ikke finnes i den generelle OI-beskrivelsen. 5.1 VLENKE De viktigste veglenker for europa-, riks- og fylkesveger kobles til vegdatabanken gjennom vegidenten. Vegidenten angis med OI-navnet. Det legges opp til tilsvarende identifisering av private veger som skogbruket ved fylkesskogkontoret har identifiseringsansvar for. Det er også naturlig å tenke seg tilsvarende opplegg for resten av vegnettet. Dette fordi egenskaper langs vegen er lettere å stedfeste på denne måten. Beskrivelsen er derfor tilrettelagt også for identifikasjon av kommunale veger. Vegidenten angis med fylkesnummer, vegtype, vegstatus, vegnummer, hovedparsell, kjørefelt, fradato og en meterangivelse som forteller hvilken strekning på hovedparsellen som veglenken dekker. trekningen angis i meter-fra og meter-til. Det er (kilo)meterverdier fra vegdatabanken, og ikke beregna meterverdier fra data som inngår i vegidenten. For europa-, riks- og fylkesveger benyttes fylkesnummeret (de to første sifrene av kommunenummeret) som første del av vegidenten, mens for andre typer veger benyttes kommunenummeret. Definisjon Kodeverdi Forklaring.DEF...VNR...VEGTYPE T1...VEGTATU T1...VEGNUMMER H5...VPA...HOVEDPARELL H2...METER-FRA H5...METER-TIL H5...VKJORFLT T4...VFRADATO DATO Formatert:...VNR T1 T1 H5...VPA H2 H5 H5...VKJORFLT T4...VFRADATO DATO E,R,F,K,,P V,W,K,,G,M,A,T dato Vegtype (Europa-,Riks-,Fylke etc) Vegstatus (Eksisterende veg, etc) Vegnummer Hovedparsellnummer Meter hvor starter Meter hvor slutter Kjørefelt ( se senere) Dato fra når vegidenten på veglenken er gyldig. Dette er slik skal formateres på OI-fila. 420 tatens kartverk

9 OI standard - versjon 2.2 ide 421 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - OI-basisnavn definisjoner om en følge av vegidentens meterangivelse, må alle veglenker ha en definert retning. Med retning menes koordinatenes registreringsrekkefølge. Retningen er definert til kilometreringsretningen, og derfor kan en ikke uten videre snu retningen på veglenkene. I enkelte knutepunkt er koordinater og meterverdier "frosset". Dette er angitt ved å danne knutepunkt mellom enden av veglenken og et punkt med egenskapen..ptema 7025 (Tvangspunkt). kal vegidenten brukes er det viktig å beholde tilknytningen til tvangspunktet....vegtype T1 E R F K P Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg kogbruks veg (privat) Annen privat veg...vegtatu T1...VKJORFLT T4 (brukes ved kobling til VDB) Verdiene gitt her er eksempler, ikke en utfyllende liste. V W K G M A T Eksisterende veg Midlertidig veg Eksisterende ferjekai Eksisterende ferjesamband Veggrunn som ikke benyttes Møteplass Anlegg/Planlagt vei Veg under nedklassifisering Vanlig to-feltsveg representert med senterlinje i kilometerretningen. Enveis med kilometerretningen Enveis mot kilometerretningen Firefeltsveg uten midtdeler Flerfelt med midtdeler, med kilometerretning Flerfelt med midtdeler, mot kilometerretning 2 1 Kilometerretning tatens kartverk 421

10 OI standard - versjon 2.2 ide 422 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - OI-basisnavn definisjoner I ikke-målte veglenker vil...vkjorflt ha r 1000, 2000 osv. I svingefelt kan kjørefeltn inneholde kombinasjoner av fra-feltnummer og V eller H (venstre eller høyre). 5.2 GATE Koblingen av VBAE mot GAB består i at alle veger med gate som finnes i GAB, er påført gater. Gateidenten består av kommunenummer og gate, og påføres alle aktuelle veglenker hvor gate er definert. Gaten er ikke nødvendigvis sammenhengende. Dette er vist i eget eksempel. elve gatenavnet kan leveres som opsjon. For adressepunkt inngår gateidenten i selve adresseidenten. e mer om dette under adressepunktdata. Definisjon Kodeverdi Forklaring.DEF..KOMM H DEF..GATE H B's off. nummerserie Fylkesnivå oppnås ved å ta hele hundretall (eks. 0400) Gaten som finnnes i GAB 5.3 VVER Vegnettsversjonen er definert ved et versjonsnavn og en siste gyldig-fra-dato slik: Definisjon.DEF..VVER...VVERNAVN T16...VVERDATO H8 Forklaring Navn på versjonen iste dato i veglenkefil Eksempel:..VVER 1991HØT VVER er informasjon som skal ligge i OI-hode. 5.4 VLENKEID Entydige identifikatorer på veglenkene er ikke vanlig, og er avhengig av et kommunalt tildelingssystem. Vegnummer og meterverdier på kommunale veger er også avhengig av en kommunal nummerering som ikke er vanlig i dag. Definisjon Forklaring.DEF ID H5 Entydig ID 422 tatens kartverk

11 OI standard - versjon 2.2 ide 423 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse 6 Objektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objektklassene L_vanlig_veg: enterlinje på veg som er kjørbar med personbil. Dersom den ikke er en del av et nettverk eller mangler vegnavn, skal lengden være mer enn 50 meter. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter. Veg med midtrabatt registreres med to senterlinjer, en for hver kjøreretning. L_bru: enterlinje veg med egenskap bru oppstår der hvor senterlinja går over sjø/vann eller over annen kjørbar veg. Dersom senterlinja går over elv/terreng i en lengde av mer enn 50 meter skal dette også s som egenskap bru. L_tunnel: enterlinje veg med egenskap tunnel oppstår der hvor senterlinja går under bakken. L_vegoverbygg: enterlinje veg med egenskap vegoverbygg oppstår der hvor senterlinja går inn i en overbygning beregnet for snøbeskyttelse. kal være med uansett lengde. Bilferjestrekning: Ferjestrekning som er trafikkert av bilferjer og som inngår som en del av områdets samferdselsnett. Planovergang: Alle planoverganger jernbane/veg registreres som frittstående enkeltpunkt. Veg_under_bane: Alle steder hvor veg krysser under jernbane registreres som frittstående enkeltpunkt på vegen. Vegbom: Vegbom som er fysisk låst. Fysisk stengsel: Et punkt på vegnett som er fysisk stengt og ikke til å åpnes, slik en bom kan åpnes. Ferjekai: Ferjelemmen på en bilferjekai hvor ferjestrekningen er en del av VBAE. enterlinje gangbru: enterlinje for alle gangbruer som går over veger som er definert i VBAE skal med uansett lengde. Tvangspunkt: Punkt som markerer at metreringen låses fast, innebærer at den inngitte meterverdi fryses til dette punktet. tatens kartverk 423

12 OI standard - versjon 2.2 ide 424 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan vegene blir t i OI. Objektnavn Grafisk OI-navn - verdi std / element opsj. L_vanlig_veg. KURVE LTEMA KOMM VLENKEID DATO KVALITET GATE GATENAVN VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HOVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VKJORFLT VFRADATO L_bru KURVE LTEMA MEDIUM L_tunnel KURVE LTEMA MEDIUM L_vegoverbygg KURVE LTEMA MEDIUM Bilferjestrekning KURVE LTEMA KOMM VLENKEID DATO KVALITET VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HOVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VFRADATO Planovergang PUNKT PTEMA KOMM DATO KVALITET VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER dato Tekststreng E,R,F,K,,P V,W,G,M,A,T Dato 7001 L 7001 U 7001 B dato E,R,F,K,P Dato dato E,R,F,K,P V,W;G,A,T O O (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) Merknad Kan være med om den finnes Bare ved offentlig vegnavn Bare ved offentlig vegnavn Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger (Opsjon på K-veger) Øvrige OI-navn og verdier er det samme som for senterlinje vanlig veg. Øvrige OI-navn og verdier er det samme som for senterlinje vanlig veg. Øvrige OI-navn og verdier er det samme som for senterlinje vanlig veg. O (O) (O) (O) (O) (O) (O) Kan være med om den finnes Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger (Opsjon på K-veger) (O) Med på E,R,F,-veger (Opsjon på K-veger) 424 tatens kartverk

13 OI standard - versjon 2.2 ide 425 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse Objektnavn Grafisk OI-navn - verdi std / element opsj. Veg_under_bane PUNKT PTEMA Vegbom PUNKT PTEMA Fysisk_stengsel PUNKT PTEMA Ferjekai PUNKT PTEMA KOMM VLENKEID DATO KVALITET VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HOVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VFRADATO Tvangspunkt PUNKT PTEMA KOMM DATO KVALITET VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HOVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VKJORFLT VFRADATO L_gangbru KURVE LTEMA MEDIUM KOMM DATO KVALITET VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER dato E,R,F,K,P K Dato dato E,R,F,K,P K Dato 7O42 L dato E,R,F,K,,P V,W;G,A,T O (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) (O) Merknad Øvrige OI-navn samme som for planovergang. Øvrige OI-navn samme som for planovergang. Øvrige OI-navn samme som for planovergang. Kan være med om den finnes Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger Med på E,R,F-veger (Opsjon på K-veger) Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger (meter-fra = meter-til) Med på E,R,F,-veger Med på E,R,F,-veger (Opsjon på K-veger) (O) Med på E,R,F,-veger (Opsjon på K-veger) Entydige identifikatorer (ID) på veglenkene er ikke vanlig, og er avhengig av et kommunalt tildelingssystem. Vegnummer og meterverdier på kommunale veger er også avhengig av en kommunal nummerering som ikke er vanlig i dag. tatens kartverk 425

14 OI standard - versjon 2.2 ide 426 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse 6.3 OI-gruppe definisjoner Nedenfor følger en definsjon på en veglenke i VBAE-sammenheng. Dette gjelder en av de mer kompliserte veglenker. For veglenker på private veger, kommunale veger m.fl., vil en del av opplysningene nedenfor ikke være med. Veglenke på europaveg.kurve <serienummer>:..ltema KOMM <kommnr> ID <idnummer>..dato < dato>..kvalitet <målm> <nøyak>..gate <gatenummer>..gatenavn <gatenavn>...vnr <vtyp> <vstat> <vegnr>...vpa <hparsell> <mfra> <mtil>...vkjorflt <kjørefeltnr>...vfradato <dato> <nord> <øst> <z>...kp 1 <nord> <øst> <z> <nord> <øst> <z> <nord> <øst> <z>...kp 1.PUNKT <serienummer>:..ptema KOMM <kommnr>..dato < dato>..kvalitet <målm> <nøyak>...vnr <vtyp> <vstat> <vegnr>...vpa <hparsell> <mfra> <mtil>...vkjorflt <kjørefeltnr>...vfradato <dato> <nord> <øst> <z>...kp 1 Kommentar Leveres som opsjon, i tilfeller hvor den finnes. Leveres som opsjon Tvangspunkt, må ikke endres 426 tatens kartverk

15 OI standard - versjon 2.2 ide 427 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse 6.4 Eksempler Eksempel 1: Veglinje med KP i et komplisert kryss: tatens vegvesens veglengde fra vegkant til senterlinje tilstøtende veg vil være 0 meter. Disse korte veglenkene har VKJORFLT = 1000, 2000 osv. KP KP KP KP KP KP tatens kartverk 427

16 OI standard - versjon 2.2 ide 428 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse Eksempel 2: Veglinje med KP i et kompliserte kryss: Eksempel 3: Representasjon av gate: Gate 1005 Gate 1002 Gate 1002 Gate 1005 vil ikke være på denne veglenke. Her er gate Gate 1005 Gate 1010 Gate 1010 Gate 1005 Rundkjøringen vil ikke ha gate i dette tilfelle 428 tatens kartverk

17 OI standard - versjon 2.2 ide 429 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse Eksempel 4: OI-representasjon av vegnett: Nedenfor følger en generalisert beskrivelse av alle veglenkene i figuren over. iden det ikke er noen bru, tunnel eller vegoverbygg i figuren, finnes ikke basiselementet MEDIUM i OI-beskrivelsen. I produksjonsfasen er det aktuelt å benytte forenklet vegident for å klassifisere vegene uten å identifisere dem, slik:...vnr E V Veglenke A:.KURVE 1:..LTEMA KOMM DATO KVALITET GATE VNR R V VPA VKJORFLT 12...VFRADATO KP KP 1 Veglenke B:.KURVE 2:..LTEMA KOMM DATO KVALITET GATE VNR R V VPA VKJORFLT 12...VFRADATO KP KP 1 tatens kartverk 429

18 OI standard - versjon 2.2 ide 430 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse Veglenke C:.KURVE 3:..LTEMA KOMM DATO KVALITET GATE VNR R V VPA VKJORFLT 12...VFRADATO KP KP 1 Veglenke E:.KURVE 5:..LTEMA KOMM DATO KVALITET GATE VNR R V VPA VKJORFLT 12...VFRADATO KP KP 1 Veglenke D:.KURVE 4:..LTEMA KOMM DATO KVALITET GATE VNR R V VPA VKJORFLT 12...VFRADATO KP KP 1 Veglenke F:.KURVE 6:..LTEMA KOMM DATO KVALITET GATE VNR F V 12...VPA VKJORFLT 12...VFRADATO KP KP tatens kartverk

19 OI standard - versjon 2.2 ide 431 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Objektbeskrivelse Veglenke G:.KURVE 7:..LTEMA KOMM DATO KVALITET VNR V VPA KP KP 1 Veglenke I:.KURVE 9:..LTEMA KOMM DATO KVALITET VNR V VPA KP KP 999 Veglenke H:.KURVE 8:..LTEMA KOMM DATO KVALITET VNR V VPA KP KP 999 tatens kartverk 431

20 OI standard - versjon 2.2 ide 432 Databeskrivelse: VEGNETT (VBAE) - Kobling av VBAE med egenskapsdata. 7 Kobling av VBAE med egenskapsdata. VBAE innheholder i utgangspunktet ikke andre egenskapsdata. Disse data må kobles til vegnettet ved behov. I produktspesifikasjonene for VBAE er dette utførlig behandlet. Nedenfor angis kun prinsipper. 7.1 Kobling VBAE-Vegdatabank. Forutsetningsvis ligger vegdatabankens fagdata og VBAE i ulike datasystemer, men med felles koblingsnøkkel. Fagdata fra vegdatabanken oppgis som egenskaper for enkelte strekninger. Koblingsfunksjonen mellom VDB og VBAE må ta hensyn til avstandsproblematikken. Dette gjør at koblingen mellom disse baser bare bør utføres av "autoriserte" programmoduler. Etter at veglenker er påført f.eks. aksellastinformasjon vil opprinnelige veglenker kunne bli splittet, og en vil få en resultatfil som gjelder for produktet aksellast: Dette kan illustreres slik: VDB KOBLING VBAE REULTAT 7.2 Kobling VBAE-GAB. elv om GAB og VBAE kunne ligge i samme dataforvaltningssystem, er det ikke pr. idag etablert fast kobling mellom data i de to baser. Data ligger i GAB og VBAE med felles koblingsnøkkel. Påføring av gatenavn på VBAE-data er i utgangspunktet en enkel kobling, men resultatet vil være mange veglenker med samme gatenavn. For mange formål vil et resultatprodukt fra VBAE med gatenavn påført måtte ha sammenknyttet alle veglenkene som en gate består av. Det vil være kundens bruk som bestemmer hvordan data skal leveres, og fra VBAE må begge alternativer være mulig. 432 tatens kartverk