SOSI standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 1. Produkt: Veg- og trafikkdata

Transkript

1 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 1 Produkt: Veg- og trafikkdata

2 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 2 produkt: veg- og trafikkdata - historikk og status 1 Historikk og status pesifikasjon av deler av det som inngår i Veg- og trafikkdata ble første gang utgitt av i 1991 (i forbindelse med KAFKA-arbeidet). Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av: Grunnlag for endringen: George Langerak VBAE i KAFKA-sammenheng Arbeidsgruppe 7a pesifikajoner for veg- og trafikkdata I-sekretariatet Versjonsnummer og overskrift endret Ansvarlig: I-sekretariatet IT-tjenesten Kartverksveien Hønefoss Tlf.: I-sekretariatet@statkart.no 1.1 Endringslogg fra versjon 3.1 faglige endringer. Endret overskrift til Produkt. 2

3 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 3 produkt: veg- og trafikkdata - innledning 2 Innledning 2.1 Beskrivelsen omfatter Beskrivelsen omfatter spesifikasjon av veg- og trafikkdata som bl.a. skal dekke behovet for egenskapsdata i Elektronisk vegnett og AREALI. I Elektronisk vegnett inngår i dag følgende egenskapsdata fra tatens vegvesens Vegdatabank (VDB): Tillatt aksellast, fartsgrenser, høydebegrensninger (anbefalt fri høyde), innkjøring forbudt, fysisk sperring og svingerestriksjoner. Veg- og trafikkdata benytter VBAE (eventuelt avledet N250 Vegnett) som vegnett. For detaljert beskrivelse av VBAE vises til eget kapittel. Deler av veg- og trafikkdata er vanskelig å håndtere i dagens I uten bruk av nettverkstopologi og relasjoner mellom noder og lenker i et nettverk. Noen av de foreslåtte begrepene kan av den grunn bli tungvindte å benytte. 2.2 Formål Veg- og trafikkdata skal benyttes av transportmarkedet i tillegg til å dekke databehov i AREALI. Her nevnes de mest aktuelle bruksområder: Transportplanlegging Vegvalgsoptimalisering Bilnavigasjon vervåkning Miljøplanlegging og overvåkning like anvendelsesområder forventes å øke sterkt i tiden framover. Dette gjelder spesielt veg- og trafikkdata i kjørecomputere. Alle bilveger som er lengre enn 50 meter skal være med. Vegen skal registreres i tre dimensjoner (nord, øst, høyde). Basen holdes minst årlig ajour ved hjelp av GP og/eller treghetsmålinger. Riks- og fylkesvegnettet ajourføres fra tatens vegvesens plan- og ferdigvegsdata. 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger Veg- og trafikkdata kan utvides til å omfatte ytterligere data fra VDB. Dette gjelder i første rekke data som etterspørres av brukere utenom tatens vegvesen. 3

4 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 4 produkt: veg- og trafikkdata - definisjoner og presisering av begreper 3 Definisjoner og presisering av begreper I beskrivelsen er tatt inn de viktigste begrepene fra VBAE. Veg er antatt kjørbar veg med bil, hvor lengden på vegen er over ca. 50 meter eller gjennomkjørbar. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter, eventuelt midt mellom vegkant og midtrabatt. Veg med midtrabatt konstrueres med to senterlinjer - en for hver kjøreretning. Tvangspunkt kan legges inn i et vegkryss med kjent meterverdi. Det innebærer at den inngitte meterverdi fryses til dette punktet, og at de øvrige meterverdier beregnes ved å interpolere over strekningen mellom tvangspunkter eller hovedparsell-deler med kjent vegident. Tvangspunktet er kodet med..ptema Private stikkveger (avkjørsler) som ikke er gjennomkjørbare og er kortere enn 50 meter, er ikke med i vegog trafikkdata. Blindveg er veger som ender utenom kryss. Enden på blindveger merkes med spesielt knutepunkt (...KP 999, lovlig løs ende ). Veg- og trafikkdata skal kun ha to KP-lag (verdier): KP 1 eller KP 999. Veglenke er minste vegenhet og begynner og slutter ved følgende: Vegkryss/kjørefeltkryss Endring av fysisk beskaffenhet (f.eks. bru, tunnel, vegoverbygg, ferje) Kommunegrense Endring av vegkategori eller vegstatus Endring av vegnummer eller hovedparsell Kilometerbrudd / brudd i Vegidentens fra dato Endring av kjørefeltkode Endring av gatekode Endring i kvalitet Dato for innsamling av data Tvangspunkt I veg- og trafikkdata skal all veglenker ha en entydig identifikasjon (VLENKEID). Vegident er koblingsnøkkelen til VDB og skogbrukets registre. Vegidenten består av fylke/kommune, vegkategori (riksveg, fylkesveg, skogbruksveg, kommuneveg, privatveg osv.), vegstatus, vegnummer, hovedparsellnummer, fra-meter innen parsellen og til-meter innen parsellen. I tillegg inneholder vegidenten opplysning om hvilket kjørefelt identen angår og gyldig-fra-dato for denne veglenken. TDNUMMER (TDNR) er et løpenummer som alle veglenker har. Det forventes at dette blir unikt (fast), men så er ikke tilfelle i dag. Dette nummeret finner man igjen i adresseinformasjonen. Her vil adressen inneholde den nærmeste vegens TDNR. ffisielle adresser har TDNR til nærmeste lenke med samme vegnavn. For veger som har offisiell adressering kan det legges inn informasjon om dette på veglenken. Adressene legges inn som første og siste adresse på høyre side, videre første og siste adresse venstre side. Høyre og venstre side er i forhold til koordinatrekkefølgen. I hovedregel følger denne stigende adressering, men det finnes unntak. 4

5 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 5 produkt: veg- og trafikkdata - datamodell 4 Datamodell Datamodellen bygger på modellen for VBAE. De to supertypene i modellen, Veglenkesenterlinje og Punktobjekt, er abstrakte supertyper, dvs. at de aldri forekommer som sådan, men bare som en av de konkrete subtypene. Disse supertypene er lagt til her for å forenkle / generalisere tegning av relasjonene. Relasjonene i modellen er implementert i I-kode ved at det dannes knutepunkt mellom koordinater i I-gruppene som representerer objektene, dvs. en geometrisk kobling. De er foreløpig ikke implementert direkte ved referanse til serienummer på I-grupper eller objektnøkkel / identifikator. Kardinaliteten (antall av hver objekttype som kan/må inngå i en relasjon) er noen steder innskrenket til maksimalt to. Dette er vist ved et 2-tall lagt inntil mange -tegnet. e f.eks. at senterlinje vanlig veg, bru, tunnel eller vegoverbygg kan ha minimum 0 tvangspunkt (kan altså være foruten tvangspunkt) og maksimalt ha to tvangspunkt. 5

6 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 6 5 I-basisnavn definisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for Veg- og trafikkdata og som ikke finnes i den generelle I-beskrivelsen. 5.1 Adresse Adressene legges inn som første adresse på høyre side og siste på høyre. Deretter første på venstre og siste på venstre. Venstre og høyre side er i forhold til koordinatrekkefølgen. Dette er samme begrep som husnummer i adressedelen i GAB...ADR * FADRH H4 ADRH H4 FADRV H4 ADRV H4 Formatert..ADR H4 H4 H4 H Første adresse høyre, husnummer i GAB iste adresse høyre, husnummer i GAB Første adresse venstre, husnummer i GAB iste adresse venstre, husnummer i GAB Er det bare en adresse langs veglenken, skal denne stå som både første og siste. Finnes det ikke adresse, skal det stå * som i standard. 5.2 Løpenummer - TDNR Dette er et nummer som i dag benyttes i elektronisk vegnett (ELVEG). Nummeret er ikke unikt, og vil endre seg fra leveranse til leveranse. TDNR etableres i dag ved kobling mellom VBAE og egenskapsdata fra Vegdatabanken. Når VLENKEID tas i bruk, vil TDNR bli overflødig...tdnr H10 Løpenummer som finnes både i adressedelen og i geometrien 6

7 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell Fysisk stengsel - trafikksperring Trafikksperring representerer en utvidelse av tidligere fysisk stengsel med temakode I første versjon benyttes kun kodeverdi 100, 200 eller 300. Ved senere utvidelser kan det være aktuelt med ytterligere detaljering. Fysisk stengsel er flyttet fra VBAE. Fysisk sperring kan være tidsbegrenset. fte gjelder forskjellige tider på ulike ukedager (hverdager, lørdager og søn- og helligdager). Fysisk stengsel ligger som et punkt i VBAE med KP 1...PERR_TYP H3..PERIDE *...TIDTART...TIDLUTT...REPETIJN *...UKEDAG T TID TID Mandag, tirsdag,..., søn- og helligdag mm. Fysisk sperring, ikke passerbar Fysisk sperring, passerbar ved spesiell tillatelse Fysisk sperring, passerbar Eventuelt start- og sluttid for fysisk sperring. Angir kun hele timer Nytt begrep i I (unntaksvis bruk av FRA og TIL i stedet for UKEDAG) 5.4 Vegstandard For vegstandardklasser benyttes begrepene fra tatens vegvesens håndbok Veg- og gateutforming. Klassene vil først og fremst bli benyttet ved ruteoptimalisering (f.eks. for å unngå uønsket trafikk på boligveger)...vtandard T2 H1 H2 H A1 A2 A3 Hovedveg i ubebygd/spredt bebyggelse Hovedveg i middels tett bebyggelse Hovedveg i tett bebyggelse amleveg i ubebygd/spredt bebyggelse amleveg i middels tett bebyggelse amleveg i tett bebyggelse Adkomstveg i ubebygd/spredt bebyggelse Adkomstveg i middels tett bebyggelse Adkomstveg i tett bebyggelse 7

8 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell vingerestriksjoner Bruk av trafikkretning kan ikke løse alle svingerestriksjoner i VBAE. Dette gjelder skilting som forbudt å svinge til venstre eller høyre eller U-sving forbudt. Dette betyr at man må definere VING som eget begrep. verdien er knyttet til enden av lenka sett i stigende koordinatrekkefølge. e også punktet om trafikkretning...ving T1 V H U Forbudt å svinge til venstre i enden av lenka Forbudt å svinge til høyre i enden av lenka U-sving forbudt i enden av lenka 5.6 Gjennomkjøring forbudt Dette er vanskelig å representere i dagens definisjon av VBAE. Utvidelse av datamodellen vil imidlertid måtte utstå til senere versjoner. Forslaget baserer seg på at man legger gjennomkjøring forbudt på alle lenker som faller innenfor skilting med gjennomkjøring forbudt. Dette betyr at mange rene bolig- og stikkveger vil få denne definisjonen...gjkjfrbud T1 Gjennomkjøring forbudt 5.7 Vinterstengt veg Vinterstengte veger vil ofte være stengt ved bom. Benyttes bare på det offentlige vegnettet. vært mange skogsbilveger vil være vinterstengt uten at dette er angitt...vintertengt T1 Forventet vinterstengt 5.8 Administrativ aksellast og vogntoglengde tatens vegvesen gir ut informasjon om aksellast i henhold til Forskrift om Bruk av kjøretøy, Vedlegg 1 og 2. Vedlegg 2 gjelder spesialtransporter og er ikke tatt med i denne standarden. Tillatt aksellast er angitt som bruksklasser. For fullstendig informasjon om hva ulike bruksklasser innebærer for kjøretøyer med ulik vekt og antall akslinger, vises til disse retningslinjer. En fil med data fra VDB med opplysning over administrativ aksellast som skal kobles med VBAEN kan se slik ut: Kommune Veg Fra Til Aksellast Type nr HP/meter HP/meter om. Vin. Tot. Lengde 0226 E V E V

9 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 9 Egenskapen aksellast kan defineres i I slik:..vadmak *...MMERLAT T2...VINTERLAT T2...TTALVEKT T2...VTGLENGDE T6 Formatert..VADMAK T2 T2 T2 T6 6, 8, 10, 8, T8 6, 8, 10, 8, T , 15, 18.75, 18.75* Tillatt aksellast i tonn i sommerperioden Tillatt aksellast i tonn i vinterperioden Max tillatt totalvekt Max tillatt vogntoglengde. 18,75* betyr at det er tillatt med tømmertransport på 22 m vogntoglengde Fila med tillatt aksellast vil se ut som nedenfor..kurve 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET VADMAK *...VNR E V 6...VPA VKJRFLT 12...VFRADAT KP KP pesielle telelastopplysninger De vanlige aksellastopplysninger ligger på fila nevnt over og etableres i I med navnet VADMAK. I tillegg kan det i teleløsningsperioden iverksettes spesielle telerestriksjoner. Disse angis med I-navnet VADMTELE. Det er slik at VADMTELE overstyrer opplysninger i VADMAK. om hovedregel vil ikke europa- riks- og fylkesveger ha spesielle aksellastbegrensninger i teleløsningsperioden. En fil med spesiell telelast som er koblet med VBAEN kan se slik ut: Kommune Veg Fra Til Telelast Type nr HP/meter HP/meter TeleBK Fra Til 0226 K V K V

10 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 10 Egenskapen telelastopplysninger kan defineres i I slik:..vadtele *...TELELAT T2...PERIDE *...TIDTART...TIDLUTT 2-10, 8, T8 TID TID Tillatt aksellast i tonn i perioden Tidsangivelse for start og slutt på restriksjonsperiode Fila med telelastopplysninger vil se ut som nedenfor..kurve 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET VADTELE 6...PERIDE...TIDTART TIDLUTT VNR K V VPA VKJRFLT 12...VFRADAT KP KP Fartsdata I VDB vil hastigheten kunne være ulik for motsatte kjøreretninger for korte sterkninger (ved f.eks. overgang fra 50 km/time til 80 km/time). I VBAE vil ikke dette være mulig å presentere. Fartsdata vil derfor i hovedsak være oppgitt med metreringsretningen. En fil med data fra VDB med opplysning over lovlige hastigheter langs vegene kan se slik ut: Kommune Veg Type nr Fra HP/meter Til HP/meter Fartsgrense Km/time 0226 E V E V Egenskapen fartsdata kan defineres i I slik:..vfart H Tillatt hastighet i km/time 10

11 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 11 Fila med fartsdata vil se ut som nedenfor..kurve 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET VFART 70...VNR E V 6...VPA VKJRFLT 12...VFRADAT KP KP Årsdøgntrafikk Årsdøgntrafikk beregnes på grunnlag av trafikktellinger i angitte tellepunkt. Ikke alle strekninger har tellepunkter. Trafikkmengden på en strekning eller lenke vil derfor være målt eller være prognosetall. En fil med data fra VDB med opplysning over årsdøgntrafikk kan se slik ut: Kommune Veg Fra Til ÅDT Type nr HP/meter HP/meter Antall %lange Metode 0226 E V V 0226 E V P Egenskapen årsdøgntrafikk kan defineres i I slik:..vådt *...VÅDTANT H6...VÅDTLANG H2...VÅDTMETDE T1 Formatert..VÅDT H6 H2 T V, P Antall kjøretøy totalt Prosent lange kjøretøyer (>5.5 m) V er målt, P er prognose 11

12 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 12 Fila med årsdøgntrafikk vil se ut som nedenfor..kurve 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET VÅDT V...VNR E V 6...VPA VKJRFLT 12...VFRADAT KP KP Breddegrense Breddegrense bygger på skilt 312 Breddegrense. tørste tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2.55 m hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved skilt eller finnes angitt i Vegliste. tandardverdien vil derfor være 2.55 for denne egenskapen. En fil med opplysning over breddegrense kan se slik ut: Kommune Veg Fra Til Breddegrense Type nr HP/meter HP/meter 0226 F V F V Egenskapen vegbredde kan defineres i I slik:..breddegr T eller mindre verdi Angis i meter med to desimaler Fila med vegbredde vil se ut som nedenfor. 12

13 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 13.KURVE 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET BREDDEGR VNR E V 6...VPA VKJRFLT 12...VFRADAT KP KP Høydegrense Høydegrense er en skiltet opplysning på samme måte som breddegrense (skilt 314). pesiell skilting opptrer bare når frihøyden er mindre enn 4.50 m. Kommune Veg Type nr Fra HP/meter Til HP/meter Anbefalt fri høyde i meter Max 0226 E V E V Egenskapen tillatt høyde kan defineres i I slik:..høydegr 4.50 eller mindre verdi Angis i meter med to desimaler Fila med høydegrense vil se ut som nedenfor..kurve 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET HØYDEGR VNR E V 6...VPA VKJRFLT 12...VFRADAT KP KP 1 13

14 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell Ulykkesfrekvens TRAK-ulykkesregisteret i VDB inneholder detaljerte opplysninger om hver enkelt ulykke. Dette kan gi grunnlag for å beregne eller angi spesielle ulykkespunkter eller strekninger basert på faste eller kjente kriterier. I denne definisjonen tas inn ulykkesdata som ulykkesfrekvens. Denne beregnes på bakgrunn av opplysninger om ulykker og ÅDT over en fire-årsperiode. Normalverdier vil ligge mellom 0.00 og Kommune Veg Fra Til Ulykkesfrekvens Type nr HP/meter HP/meter 0226 E V E V Defineres i I kan dette se slik ut:..vulykkefre T Trafikkulykkesfrekvens Fila med antall ulykker vil se ut som nedenfor..kurve 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET VULYKKEFRE VNR E V 6...VPA VKJRFLT...VFRADAT KP KP Luft- og støyforurensning Et eget fagregister i VDB inneholder opplysninger om utslipp fra trafikken og data fra støymålinger langs vegen. Disse tallene er sammen med opplysninger som trafikkdata, hastigheter, bygningsdata mm. grunnlag for beregning av personer langs vegnettet som er utsatt for luft- og støyplager. I disse spesifikasjonene inngår kun disse beregnede verdiene. En fil med data fra VDB med opplysning over luft- og støyplagede personer som skal kobles med VBAEN vil se slik ut: Kommune Veg Fra Til Forurensning Type nr HP/meter HP/meter Luft tøy 0226 E V E V

15 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 15 Egenskapen aksellast kan defineres i I slik:..vlufttøy *...LUFT H3...TØY H3 Ant. personer plaget av luftforurensning Ant. personer plaget av støyforurensning Formatert..VLUFTTØY H3 H3 Fila med data vil se ut som nedenfor..kurve 9:..BJTYPE L_vanlig_veg..LTEMA KMM DAT KVALITET VLUFTTØY VNR E V 6...VPA VKJRFLT 12...VFRADAT KP KP 1 15

16 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 16 produkt: veg- og trafikkdata - objektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objektklassene De ulike objektene beskrives i VBAE og det henvis til dette. Her tas med eksempel på senterlinje veg og fysisk stengsel. Fysisk stengsel: Punkt som beskriver at en veg er fysisk stengt, skal i hovedsak benyttes der gamle adkomstveger er stengt eller bygater regulert med kanstein, griser o.l. Kan gjelde kun visse tidspunkt på dagen. 16

17 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 17 produkt: veg- og trafikkdata - objektbeskrivelse 6.2 liste og detaljeringsgrad for objektene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan vegene blir kodet i I. Dette er bare eksempler der egenskaper som er spesielle for transport vises. Beskrivelser av hele vegnettet er beskrevet i eget kap. bjektnavn Grafisk element L_vanlig_veg KURVE BJTYPE LTEMA KMM DAT KVALITET GATE GATENAVN ADR FADRH ADRH FADRV ADRV TDNR VTANDARD VING GJKJFRBUD VINTERTENGT VADMAK MMERLAT VINTERLAT TTALVEKT VTGLENGDE VADTELE TELELAT PERIDE TIDTART TIDLUTT VFART VÅDT VÅDTANT VÅDTLANG VÅDTMETDE BREDDEGR HØYDEGR VULYKKEFRE VLUFTTØY LUFT TØY VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER VPA HVEDPARELL METER-FRA METER-TIL VKJRFLT TRAFRETN VLENKEID VFRADAT I-navn - verdi std / opsj. L_vanlig_veg Dato Tekststreng V,H,U 0-50 TID TID * E,R,F,K,,P,G V,W,G,M,A,T Dato Dato Merknad Bare ved offentlig vegnavn Bare ved offentlig vegnavn Bare ved offisiell adresse *Bare private veger med offisielt vegnavn har fullstendig vegident 17

18 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 18 produkt: veg- og trafikkdata - objektbeskrivelse bjektnavn Grafisk element Fysisk_stengsel PUNKT BJTYPE PTEMA KMM DAT KVALITET PERR_TYP PERIDE TIDTART TIDLUTT REPETIJN UKEDAG VLENKE VNR VEGTYPE VEGTATU VEGNUMMER I-navn - verdi std / opsj. Fysisk_stengsel Dato TID TID Ukedager o.l. E,R,F,K,,P,G V,W,G,M,A,T Merknad 6.3 I-gruppe definisjoner Nedenfor følger en definsjon på en veglenke. Dette gjelder en av de mer kompliserte veglenker. For veglenker på private veger, kommunale veger m.fl., vil en del av opplysningene nedenfor ikke være med. Det vil heller ikke være så vanlig at en I-fil inneholder alle disse data..kurve <serienummer>:..bjtype L_vanlig_veg..LTEMA KMM <kommnr>..dat < dato>..kvalitet <målm> <nøyak>..gate <gatenummer>..gatenavn <gatenavn>..adr <nummer><nummer><nummer><nummer>..tdnr <løpenummer>..vtandard <>..VING <>..GJKJFRBUD..VINTERTENGT..VADMAK <sommerlast> <vinterlast> <totalvekt> <vogntoglengde>..vadtele <telelast>...peride <starttid> <slutttid>..vfart <fartsgrense>..vådt <totalantall> <%lange> <målemetode>..breddegr <breddegrense>..høydegr <høydegrense>..vulykkefre <ulykkesfrekvens>..vlufttøy <luft> <støy>...vnr <vtyp> <vstat> <vegnr>...vpa <hparsell> <mfra> <mtil>...vkjrflt <kjørefeltnr>...trafretn <>.ID <idnummer>...vfradat <dato> <nord> <øst> <z>...kp 1 <nord> <øst> <z> <nord> <øst> <z> <nord> <øst> <z>...kp 1 psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon psjon 18

19 I standard Del 3 - versjon 3.2 eksperimentell 19 produkt: veg- og trafikkdata - objektbeskrivelse.punkt <serienummer:>..bjtype Fysisk_stengsel..PTEMA KMM <kommnr>..dat <dato>..kvalitet <målm> <nøyak>..perr_typ <>...PERIDE <tidstart> <tidslutt>...repetijn <ukedag>...vnr <vtyp> <vstat> <vegnr>...vpa <hparsell> <mfra> <mtil>...vkjrflt <kjørefeltnr>...vfradat <dato> <nord> <øst> <z>...kp 1 Fysisk stengsel 19