Ny vegreferansemodell i NVDB

Transkript

1 Ny vegreferansemodell i NVDB En følge av regionreformens påvirkning på vegreferansesystemet Informasjon til høring av standard for SOSI Vegnett 5.0 og produktspesifikasjon for Elveg 2.0

2 Nye objekttyper i NVDB Vegsystem Vegkategori Fase Vegnummer Strekning Strekning Delstrekning Arm (J/N) Adskilte løp (J/N) Adskilte løp nummer Trafikantgruppe Sekvens Hovedløp kjøreveg og gs-veg Armer Envegmed/mot ID Kryssystem Kryssdel Del Trafikantgruppe Planskilte kryss Rundkjøringer ID Sideanlegg Sideanleggsdel Del Trafikantgruppe Plasser Lommer Beredskapsveg Serviceveg De nye objekttypene vil bare bli brukt der det er nødvendig, og vil derfor ikke være heldekkende for vegnettet i NVDB. Brukere trenger ikke å ha et aktivt forhold til alle objekttypene, men får en sammenstilling gjennom API-et.

3 Vegsystem o Definerer hvilke deler av vegnettet som forvaltningsmessig hører sammen. o Inkluderer hovedløp, rampekryss, rundkjøringer, gang- og sykkelveger, armer, sideanlegg. Vegsystem Vegkategori Fase Vegnummer Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Skogsbilveg

4 Vegsystem definert i datakatalogen Objektid Navn Kortnavn Beskrivelse Egenskaper Beskrivelse Verdier Kortnavn Beskrivelse 915 Vegsystem Definerer hvilke deler av vegnettet som Vegkategori forvaltningsmessig hører sammen. Kategorisering som angir på hvilket nivå vegmyndigheten for strekningen ligger. Europaveg E SVV er vegmyndighet. Unik nummerering ihht. internasjonale avtaler (AGR) Riksveg R SVV er vegmyndighet. Unik nummerering på nasjonalt nivå. Fylkesveg F Fylkeskommunen er vegmyndighet. Unik nummerering på nasjonalt nivå. Kommunal veg K Kommunen er vegmyndighet. Unik nummerering innenfor kommunen. Vegnummer Fase Angir hvilke deler av vegnettet som rutemessig hører sammen. Angir vegens fase i livet. Privat veg P Private veger. Evt. nummerering er unik innenfor kommunen. Skogsveg S Private landbruksveger som brukes til skogbruksformål. Nummerering ihht ØKS. Planlagt P Planlagt veg, vedtatt trasé. Under bygging A Veg under bygging Eksisterende V Veg som er del av operativt vegnett Fiktiv F Fiktiv veglenke for stedfesting av objekter som ikke kan stedfestes på andre lenker.

5 Strekning objekttype og egenskap o Deler inn vegsystemet i praktisk håndterbare størrelser nummerert i stigende rekkefølge i vegens retning. Tar utgangspunkt i dagens hovedparseller. o En strekning består av alle vegtyper som forvaltningsmessig sett hører til den aktuelle vegen innenfor strekningen. o Nummereres fra vegens start til slutt. o Er «bestandig», uavhengig av endringer i vegnettet. o Erstatter flere av dagens parseller. Alle de røde veglenkene kan håndteres innenfor en strekning

6 Delstrekning - egenskap o Inndeling av strekning i forhold til delstrekningens funksjon, f.eks. hovedløp, armer, gangog sykkelveger. o Nummeret er unikt innenfor strekningen. o Sammen med strekning, erstatter delstrekninger deler av dagens parseller. o Den enkelte delstrekning får sammenhengende metrering. D1 D1 D10 D1

7 Ny vegreferansemodell nye objekttyper Sekvens - egenskap o Deler inn strekningen i sekvenser i stigende rekkefølge. o Nummerering av sekvenser (stabling) er slik at ved sortering kommer armer, gangog sykkelveger, adskilte løp etc. på riktig plass topologis sett. o Stabling av sekvenser danner grunnlag for metrering. o Nummeret er unikt innenfor strekningen. o En sekvens kan dekke flere lenkedeler

8 Strekning definert i datakatalogen Objektid Navn Kortnavn Beskrivelse Egenskaper Beskrivelse Verdier Kortnavn Beskrivelse 916 Strekning Deler inn vegsystemet i praktisk håndterbare størrelser nummerert i stigende rekkefølge i vegens retning Strekning Delstrekning Arm Adskilte løp Adskilte løp nummer Trafikantgruppe Sekvens Nummer for den enkelte strekning i et vegsystem Inndeling av Strekning i forhold til delstrekningens funksjon, f.eks. hovedløp, armer, gang- og sykkelveger. Nummeret er unikt innenfor strekningen. Angir om delstrekningen skal Ja J betraktes som en arm til et hovedløp Nei N Angir at delstrekningen har så fysisk Med Med Medstrekning for adskilte løp adskilte løp eller kjørebaner at disse der kjøreretning er med referansemessig må håndteres hver metreringsretning. for seg. Nei N Delstrekningen har ikke fysisk adskilte løp med egne referanser. Mot Mot Motstrekning for adskilte løp der kjøreretning er mot metreringsretning. Unik nummerering innenfor strekningen for adskilte løp som hører sammen, f.eks. 1-1, 1-2. Angir hvilken trafikantgruppe vegen Gående og G som delstrekningen representerer syklende skal benyttes av Kjørende K Deler inn strekningen i sekvenser i stigende rekkefølge. Nummerering av sekvensene er slik at ved sortering kommer armer, gang- og sykkelveger, adskilte løp etc. på riktig plass topologisk. Nummeret er unikt innenfor strekningen.

9 L:400 L:300 L:400 L:200 Ny vegreferansemodell nye objekttyper Godkjent lengde en egenskap til veglenkene o De nye objekttypene har ikke et forhold til meterverdiene. o Hver lenke i basisnettet har sin godkjente lengde. o Godkjent lengde danner grunnlag for metrering. o Metrering presenteres som en del av den nye vegreferansen for brukeren. L:500 L:400 L:100

10 Kryssystem og kryssdeler o Kryssystem består av en rekke kryssdeler, og angir med det hvilke deler av et kryss som forvaltningsmessig hører sammen. o Kryssystem dekker rundkjøringer og rampekryss. o Kryssystemet er stedfestet på hovedløpet til vegen, ev. en arm. o Vegobjekt 37 Vegkryss holder på vanlige kryssegenskaper. ID Kryssystem En ulempe med dagens vegreferanse er at man ikke lett kan vite hvor en rundkjøring eller et rampesystem befinner seg «langs» vegen. I den nye modellen er kryssystemet stedfestet på vegen det hører til. Kryssdel Del Trafikantgruppe 1, 2.. Kryssystem Kryssdel Nummer for den enkelte kryssdel

11 Kryssystem og kryssdeler definert i datakatalogen Objektid Navn Kortnavn Beskrivelse Egenskaper Beskrivelse Verdier Kortnavn Beskrivelse 917 Kryssystem Angir hvilke deler av et ID kryss som forvaltningsmessig sett hører sammen 918 Kryssdel De enkelte delene et Del kryssystem består av, f.eks. ramper eller deler av en rundkjøring. Unik ID for kryssystemet Nummer for den enkelte del av kryssystemet Trafikantgruppe Angir hvilken trafikantgruppe vegen som delstrekningen representerer skal benyttes av Gående og syklende Kjørende G K Egenskapen ID for Kryssystem er et nummer uten noen form for logikk.

12 Sideanlegg og sideanleggsdel En ulempe med dagens vegreferanse er at man ikke lett kan vite hvor et sideanlegg befinner seg «langs» vegen. I den nye modellen er sideanlegget stedfestet på vegen det hører til. o Sideanlegg trenger egne referanselenker forvaltningsmessig sett, fordi disse ikke er en del av vegen for øvrig. Dette kan være rasteplasser, holdeplasser, beredskapsveger eller serviceveger. o Sideanlegg er stedfestet på hovedløpet til vegen, ev. en arm. o Et sideanlegg består av en eller flere sideanleggsdeler, og disse kan gjelde forskjellige trafikantgrupper. 2 1 ID Sideanlegg Sideanleggsdel Del Trafikantgruppe 1, 2.. Sideanlegg Sideanleggsdel Nummer for den enkelte sideanleggsdel

13 Sideanlegg og sideanleggsdeler definert i datakatalogen Objektid Navn Kortnavn Beskrivelse Egenskaper Beskrivelse Verdier Kortnavn Beskrivelse 919 Sideanlegg Sideanlegg som trenger egne referanselenker ID forvaltningsmessig sett fordi disse ikke er en del av vegen for øvrig 920 Sideanleggsdel De enkelte delene et Del sideanlegg består av Unik ID for sideanlegget Nummer for den enkelte del av sideanlegget Trafikantgruppe Angir hvilken trafikantgruppe vegen som delstrekningen representerer skal benyttes av. Gående og syklende Kjørende G K Egenskapen ID for sideanlegget er et nummer uten noen form for logikk.

14 Eksempler Vegsystem Strekning Vegsystem definerer hvilke deler av vegnettet som forvaltningsmessig hører sammen. Både strekninger, kryssystemer og sideanlegg vet hvilket vegsystem de tilhører. Testbasen objektene i eksemplene er hentet fra, er kun tilgjengelig internt i SVV. Strekning deler inn vegsystemet i praktisk håndterbare størrelser nummerert i stigende rekkefølge i vegens retning. Disse igjen deles inn i delstrekninger i forhold til delstrekningens funksjon, f.eks. hovedløp, armer, gang- og sykkelveger. Nummeret er unikt innenfor strekningen.

15 Eksempler Kryssystem 1 Kryssystem 2 Punktobjektet Kryssystem har en relasjon til strekningsobjektene for kryssdel. Disse angir hvilke deler av et kryss som forvaltningsmessig sett hører sammen. Dette kan være for en enkel rundkjøring, eller et mer komplisert kryss som et rampesystem.

16 Sideanlegg 1 Ny vegreferansemodell nye objekttyper Eksempler i Vegkart Sideanlegg 2 Punktobjektet Sideanlegg har en relasjon til strekningsobjektene for sideanleggsdeler. Disse angir hvilke deler av et sideanlegg som forvaltningsmessig sett hører sammen. Dette kan f.eks. være rasteplasser, kontroll- og veieplasser, eller holdeplasser.

17 Regelverk hvilke deler av vegnettet skal dekkes Vegsystem Vegsystem definerer hvilke strekninger som forvaltningsmessig hører sammen. Hele vegnettet for kjørende skal normalt sett dekkes av denne objekttypen, men med unntak. Gang- og sykkelveg, sykkelveg og gågate skal normalt sett dekkes av denne objekttypen, men med unntak. Resten av vegnettet for gående trenger ikke å ha denne objekttypen. Eks: E6 Biri de fleste strekninger skal ha alle egenskaper for denne objekttypen Vegsystem Bilveg Gang- og sykkelveg Sykkelveg Gågate Resten Vegkategori Alle typer veg må Alle må Alle må Alle må Kan Fase Alle må Alle må Alle må Alle må Kan Vegnummer Alle må unntatt P-veg som kan Alle må unntatt P-veg som kan Alle må unntatt P-veg som kan Alle må unntatt P-veg som kan Kan

18 Regelverk hvilke deler av vegnettet skal dekkes Strekning Strekning deler inn vegsystemet i praktisk håndterbare størrelser nummerert i stigende rekkefølge i vegens retning. Det meste av vegnettet for kjørende vil normalt sett dekkes av denne objekttypen, men med unntak. Rundkjøringer og ramper skal ikke ha denne objekttypen. Sideanlegg skal ikke ha denne objekttypen. Gang- og sykkelveg, sykkelveg og gågate vil normalt sett dekkes av denne objekttypen, men med unntak. Resten av vegnettet for gående trenger ikke å ha denne objekttypen. Eks: E6 Biri de fleste strekninger skal ha alle egenskaper for denne objekttypen, men ikke kryssystemet og sideanleggene. Strekning Bilveg unntatt kryssystem og sideanlegg Gang- og sykkelveg Sykkelveg Resten Kanalisert veg, Enkel bilveg og Bilferje må, unntatt for P- og Må unntatt for P- og S- Må unntatt for P- og S- Strekning S-veg som kan. Rundkjøring og rampe som ikke skal ha. veg som kan veg som kan Kan Delstrekning Alle typer bilveg som har egenskapen Strekning må Kan Kan Kan Må dersom egenskapen Må dersom egenskapen Må dersom egenskapen Trafikantgruppe Alle typer bilveg som har egenskapen Strekning må Strekning eksisterer Strekning eksisterer Strekning eksisterer Må dersom egenskapen Må dersom egenskapen Må dersom egenskapen Sekvens Alle typer bilveg som har egenskapen Strekning må Strekning eksisterer Strekning eksisterer Strekning eksisterer

19 Regelverk hvilke deler av vegnettet skal dekkes Kryssystem med sine kryssdeler Et Kryssystem angir hvilke deler av et kryss som forvaltningsmessig sett hører sammen. Kryssdeler kan finnes på alle typer veg for kjørende. Rundkjøringer og ramper skal defineres som kryssystem. Gang- og sykkelveg og sykkelveg kan ha kryssystem. Resten av vegnettet for gående skal ikke ha denne objekttypen. Eks: E6 Biri kun rundkjøringen i dette området er et kryssystem Objekttyper Bilveg Gang- og sykkelveg Sykkelveg Resten Kryssystem Alle typer veg kan. Rundkjøring og rampe må. Kan Kan Nei Kryssdel Må dersom kryssystem eksisterer Må dersom kryssystem eksisterer Må dersom kryssystem eksisterer Nei

20 Regelverk hvilke deler av vegnettet skal dekkes Sideanlegg med sine sideanleggsdeler Sideanlegg trenger egne referanselenker forvaltningsmessig sett fordi disse ikke er en del av vegen for øvrig. Sideanleggsdeler kan bestå av alle typer veg for kjørende. Gang- og sykkelveg, sykkelveg og resten av vegnettet for gående skal ikke ha denne objekttypen. Eks: E6 Biri i dette området er det 3 sideanlegg knyttet til vegen. To av dem er rasteplasser og en er holdeplass. Bilveg Gang- og sykkelveg Sykkelveg Resten Sideanlegg Kan Nei Nei Nei Sideanleggsdel Må dersom sideanlegg eksisterer Nei Nei Nei

21 Ny vegreferansemodell oppslagsnøkkel Tilrettelegging av vegreferanse som oppslagsnøkkel For å kunne søke eller lage rapporter ut fra ny vegreferanse, trengs det en sammensatt måte å sette opp søket på. Ny vegreferansemodell er mer kompleks enn den gamle, men oppslagsnøkkelen blir ikke så ulik den vi har i dag: Oppslag ut fra dagens vegreferanse: (Fylkesnr/kommunenr) Vegategori Vegstatus Vegnummer Hovedparsell Meter Eksempel: 0500 Ev6 hp14 m382 Oppslag ut fra ny modell: Kategori (Fase) Vegnummer Strekning Delstrekning Meter: Eksempel: Ev6 S42 D1 m382 I praksis betyr dette at fylkesnummer og kommunenummer ikke er nødvendig, og at dagens Hovedparsell erstattes av Strekning og Delstrekning.

22 Ny vegreferansemodell oppslagsnøkkel Eksempler Pek på objekt i Vegkart: Pek på objekt i rundkjøring i Vegkart: Kan bli presentert slik: EV6 S29 D1 m838 En rundkjøring har ikke strekning på seg, men dekkes av Kryssdeler som er knyttet til Kryssystem. Kan bli presentert slik: Endres EV6 S29 D1 m783 - Kryssdel 1 m13 Endres