BYGGESKIKK FOR VÅR TID

Transkript

1 1

2 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 INTRODUKSJON JURY 2012 / Erling Dokk Holm, leder Magnus Helland Grete Kvinnesland Ellen Haug Marit Thyholt SEKRETARIAT / Husbanken FOTO / Jiri Havran Ivan Brodey, MTA Haakonsvern BYGGESKIKK FOR VÅR TID God byggeskikk er mer enn bare god arkitektur. God byggeskikk er en betegnelse på hva som kjennetegner de bygningene som arbeider i takt med sine omgivelser, og som har høye ambisjoner så vel estetisk som etisk. Det er bygninger som kan aksle rollen som forbilder. Statens byggeskikkpris ble første gang delt ut i 1983, imidlertid er selve begrepet byggeskikk mye eldre. Det var pioneren i norsk samfunnsvitenskap, Eilert Sundt som gjorde begrepet til en del av det norske språket. I hans bok fra 1863 med tittelen Om bygningsskikken på landet i Norge blir dette begrepet etablert og definert. For Sundt levde i en tid der nye byggeteknologier og nye estetiske uttrykk fosset inn over landet og forandret det, og selve byggeskikken er i følge Sundt det som blir utviklet i møtet mellom tradisjonelle norske byggemåter og den nye tids stilidealer og teknologi. Sundt bruker begrepet til å diskutere hvordan og hvorfor bygninger oppføres. Han diskuterer forholdet mellom form og funksjon, mellom landskap og hus. Byggeskikken var ikke en stabil størrelse, men en dynamisk kraft som eltet fram det nye. Juryen for Statens byggeskikkpris deler denne forståelsen, og ikke minst tror vi at arkitektur også er landskapskonstruksjon. Symptomatisk nok kjennetegnes mange av de bygningene som evner å gå inn i sin tid med selvtillit og arkitektonisk styrke, at de gjør det gjennom å anerkjenne landskapets rolle. Verken servil tilpasning eller autistisk egenrådighet er strategier som kjennetegner god byggeskikk. De som derimot klarer å se potensialet i landskapet for å la bygninger og natur- og kulturlandskap tre fram i et produktivt fellesskap, fortjener denne betegnelsen. KONKRETE KRITERIER Når vi har vurdert prosjektene har vi sett på følgende: Viljen til å ta hensyn til sine fysiske omgivelser, og tilføre dem nye kvaliteter. Derfor har vi sett på de stedsbyggende egenskapene, og forståelsen av prosjektets rolle i landskapet, uansett om dette landskapet er et åpent parklandskap, et røft kystlandskap eller et tett bylandskap. De rent arkitektoniske kvalitetene knyttet til hovedgrep, utforming, detaljering og materialbruk. Materialbrukens egnethet, robusthet og varighet over tid. Høy bevissthet om bruken av materialer og deres miljøpåvirkning er tillagt vekt. De nye energireglene i ny teknisk forskrift har vært viktig i vårt arbeid. Universell utforming er ikke bare en metode for å sikre at alle har tilgang til en bygning, men også en målsetning som reflekterer et mye større alvor: Det handler om å skape et inkluderende samfunn hvor alle sikres like muligheter til deltakelse. Derfor er en ideell universell utforming karakterisert av at alle mennesker har samme grad av tilgjengelighet uavhengig av sitt funksjonsnivå. HVA KJENNETEGNER GOD BYGGESKIKK? De prosjektene som ligger i front i utviklingen av byggeskikken er kjennetegnet av at de står frem som formgivning av høy klasse, og at de gjennom intelligente strategier håndterer kravene til miljø- og energikvaliteter, samt universell utforming. Evnen til å innarbeide disse fordringene i arkitekturen fra grunnen av, og ikke klistre dem på i et forsøk på å oppfylle kravene rent formelt, må sees som helt avgjørende. Fordi bygninger må ta opp i seg stadig nye krav og ønsker blir også selve prosessene som ligger bak et byggeprosjekt avgjørende. Betydningen av kompetente team som arbeider tverrfaglig og med et vidt spekter av egenskaper, kan knapt overvurderes. Flere av de nominerte prosjektene er blitt vellykket nettopp fordi prosessene har hatt en slik karakter. Arbeidet med Statens byggeskikkpris har vist at de beste resultatene skapes når forholdet mellom byggherre og arkitekt er godt. Erfaringen fra denne juryens fire arbeidsår kan knyttes til noen enkle grunnsetninger: > Bygninger og omgivelser med et høyt kvalitetsnivå er avhengig av et høyt ambisjonsnivå både hos utbygger, arkitekt og andre medvirkende, og at det opprettholdes gjennom hele byggeprosessen. > For å kunne skape bygg og steder hvor miljøkrav og universell utforming er ivaretatt som del av byggets arkitektur på en god måte, må disse integreres fra starten av og sikres gjennom hele plan-, design- og byggeprosessen. > En god forståelse av brukernes behov og utfordringer, gjerne gjennom dialog og kunnskap med fremtidige brukere av bygget, er vesentlig for å kunne utvikle og nytolke eksisterende bygningstypologier og dermed byggeskikken. > God byggeskikk er helt avhengig av at arkitektene har klart å holde fast ved en overordnet visjon for det stedet de skaper. Når det gjelder de prosjektene som ikke får hedrende omtale eller blir prisvinner, så omtaler vi kun de aspektene ved dem som er forbilledlige. Hedrende omtale og prisvinneren får en mer omfattende omtale der vi også trekker fram aspekter som kunne vært ivaretatt bedre. 3

3 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 VINNER VENNESLA BIBLIOTEK OG KULTURHUS ARKITEKT / Helen & Hard arkitektkontor BYGGHERRE / Vennesla kommune STØRRELSE / 1938 m² STED / Vennesla BYGGEÅR / 2011 Vennesla bibliotek og kulturhus representerer det fremste i norsk byggeskikk. Her møtes teknologisk og arkitektonisk innovasjon, og bygningen bidrar til stedsutvikling og gode offentlige rom. Den illustrerer ikke minst at det skjønne kan komme i form av noe uventet. Vennesla kommune besluttet i 2005 å flytte biblioteket inn i sentrum og knytte det sammen med eksisterende kino, som ligger i hovedgaten. Samtidig trengte de en foaje til kinoen. Tomten til biblioteket var et ledig areal mellom kinoen og et kommunalt undervisningsbygg, som samtidig ligger vis a vis torget. Prosjektet var et ledd i kommunens tettstedsstrategi for å etablere et offentlig møtested og heve den arkitektoniske kvaliteten i Vennesla. Kommunen utlyste en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Arkitektkontoret Helen & Hard i Vennesla kommune har hatt høye ambisjoner for prosjektet gjennom hele prosessen, og har også involvert både ansatte og brukerrepresentanter. Helen & Hard har i dette prosjektet skapt et unikt rom hvor karakteren og estetikken dannes av de konstruktive elementene. Disse består av 27 ribber som spenner over hele rommet og inneholder tekniske føringer. De er også ført videre som bibliotekshyller og andre innebygde møbler. Dette gir et originalt rom, mest av alt skapes en forestilling av å være inne i et stort hvalskjelett. Lyset kommer inn mellom ribbene og det ligger også belysning i ribbene. Dette gir et vakkert spill mellom dagslys og kunstig lys. Alle ribbene er forskjellige, fordi de spenner over rommet mellom de to tilstøtende bygningene. I tillegg er avstanden mellom dem 5

4 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 VINNER bestemt av tekniske og funksjonelle krav knyttet til de ulike delene av bygget. For eksempel er avstanden mellom ribbene med bokhyller så stor at man kan snu med rullestol. Hver ribbe er utformet som et volum hvor ventilasjonskanaler, belysning og i biblioteksdelen også sprinkleranlegg er integrert. De skulpturelt utformede ribbene som varierer i bredde og krumning gir et organisk rom med stadig skiftende opplevelser når man beveger seg gjennom rommet. Konstruksjonen skaper et unikt rom som oppleves lyst og luftig og samtidig lunt og uformelt og som innbyr til sosialt samvær. I og mellom ribbene er det i tillegg intime lesenisjer. De faste hyllene er utformet som vakre romskapende møbler. De gir ikke fleksibilitet for å stille ut mange flere bøker, men dagens og fremtidens bibliotek er så mye mer enn bokutlån. Mye av materialet som lånes ut er digitalt og denne trenden antas å øke. En viktig del av bibliotekenes rolle er som møtested og et sted å være sammen eller alene. Bibliotekets romlige og funksjonelle kvaliteter er derfor viktige. Biblioteket er også Venneslas nye møtested. Bygningen danner en åpen inviterende fasade mot hovedgate og torg, og fungerer også som en offentlig passasje som bringer bylivet inn og gjennom bygningen. Hoveddelen av biblioteket ligger en halv etasje opp fra foajéen. Bakgrunnen for dette er at de to tilstøtende gatene ligger med en tilsvarende nivåforskjell. Den sjenerøse foajeen er utrustet med en hyggelig kafé, film- og musikkavdeling og utlånsskranke. Foajéen brukes til ulike typer arrangementer og fyller også funksjon som inngang og pauseareal for den eksisterende kinoog konsertsalen i nabobygget. Foajéen kan skilles av fra biblioteket på en diskret måte. Alle de bærende elementene i bygget er i tre. Ribbene består av limtrebjelker og -søyler, de bærende veggene og etasjeskiller er i massivtre. Til og med heissjakten er i massivtre. Bygget er prosjektert og produsert gjennom tredimensjonale dataverktøy (BIM), i nært samarbeid med produsenten av limtrekonstruksjonene. Helen & Hard, Rambøll og Moelven limtre har samarbeidet om å finne de konstruktive løsningene, noe som har hatt avgjørende betydning for kvaliteten til bygget. Detaljene er godt utformet og utført med møbelfinish. Bygget er således et eksempel på at form og funksjon smelter sammen på en unik måte. Materialbruken i bygget har en klar miljøprofil. I tillegg til hovedkonstruksjon i tre er det en utstrakt bruk av tre på alle overflater. Dette er et sunt bygg 7

5 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 VINNER og det lukter godt! Universell utforming er integrert i byggets arkitektur, basert på dialog med brukerorganisasjonene i prosjekteringsfasen. En sentralt plassert heis gir likeverdig tilgjengelighet til bibliotekets hovedrom og også trinnfri atkomst til kinoens ulike nivåer. Arkitektene har jobbet bevisst for å hindre blending og gi tilstrekkelig kontrast i materialene. For eksempel er ledelinjer og markering av trinn integrert i parketten med et mørkere treslag. Trespilehimling med varierende dimensjoner bidrar til god akustikk. Bygget har god energistandard og oppfyller kriteriene for lavenergistandard og energikarakter A. Statens byggeskikkpris for 2012 tildeles Vennesla bibliotek og kulturhus. Bygget er et eksempel på hvordan god arkitektur kan bidra til å utvikle et sted. Vennesla har fått et fantastisk og unikt fellesrom for alle. Det har et lavmelt formspråk som skaper identitet uten å bruke de store faktene. Her brukes bærekonstruksjonen som et arkitektonisk hovedelement, men dekker også flere andre funksjoner knyttet til bruk og teknikk. Ved sin arkitektoniske form og gode utførelse representerer bygningen en videreutvikling av norsk trearkitektur og byggeskikk. Det har gode energi- og miljøkvaliteter og universell utforming er integrert som del av byggets arkitektur. Her har byggherre og arkitekt i tillegg løst programmet og bysituasjonen på en forbilledlig måte. Byggherre og arkitekt er derfor verdige vinnere av Statens byggeskikkpris

6 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 HEDRENDE ARKITEKT / Snøhetta, Oslo AS BYGGHERRE / Norsk Villreinsenter Nord STØRRELSE / 90 m² STED / Hjerkinn, Dovre kommune BYGGEÅR / 2011 TVERRFJELL- HYTTA Hedrende omtale gis til Tverrfjellhytta på Hjerkinn i Dovre kommune. Tverrfjellhytta er forbilledlig i hvordan man har satt menneskelig formidling i fokus og skapt et bygg med nyskapende arkitektur som både er gjenkjennelig i norske byggetradisjoner og samtidig representerer noe helt nytt. Tverrfjellhytta er et resultat av mange gode krefter, høy kompetanse og kreativitet. Byggherren Norsk Villreinsenter har gjennom grundig utredningsarbeid kommet frem til et formidlingskonsept, som i motsetning til mange andre besøkssentre, baserer seg på verbal formidling og en enkel bygning med lave driftskostnader. Bygget inngår i en større helhetsplan for utvikling av Norsk villreinsenter. Samtidig viser arkitektkontoret Snøhetta at de gjennom sin arkitektur bidrar til å utfordre og utvikle håndverkstradisjoner og de samarbeidende håndverksbedriftene. Tverrfjellhytta ligger ikke i et uberørt område, men i et landskap som Forsvaret og gruvedrift har satt tunge spor i. Dette landskapet er også et kjerneområde for moskus og villrein. 11

7 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 HEDRENDE Hytta ligger 1,5 kilometer fra nærmeste parkeringsplass og kan bare nåes til fots. En natur- og kultursti som ligger i en tidligere etablert veitrasé, fører fra parkeringsplassen og opp til paviljongen. På veien opp formidles historien fra istiden og frem til i dag. Budskapet formidles med enkle tekster på store skiferheller, akkurat passe mye informasjon til at teksten blir lest. Stien har hvilereposer og en stigning som i hovedtrekk gir tilgjengelighet for alle. Tverrfjellhytta er plassert der det tidligere lå en anleggsbrakke, vendt ut mot dalsiden og med utsikt til Snøhetta. Den er designet med en tredimensjonal stålramme med en organisk formet trevegg på inngangssiden og en ren glassvegg på utsiktsiden. Denne unike treformen fremstår som en skulptur og prosjektets bærende arkitektoniske element. Den er formet som et sittemøbel både inne og ute. Inne fungerer det som et amfi med plass til en hel skoleklasse. Treet har en forfinet form og er samtidig grovt i sin materialitet. Det gir både assosiasjoner til tradisjonell norsk laft og sittegroper vi lager i snøen. Denne originale trekonstruksjonen er gjort mulig gjennom avanserte dataverktøy og et langt samarbeid med båtbyggeriet i Norheimsund. Å betrakte fjellandskapet fra innsiden av Tverrfjellhytta, ut gjennom den store vindusflaten mot sør-vest, gjør at vi opplever utsikten annerledes enn fra utsiden. Landskapet iscenesettes ved å ramme inn panoramaet med Snøhetta som et stort postkort. Sett utenfra speiler den store glassfasaden himmelen og landskapet. Her gir glassfasaden og tremøblet en nesten drømmeaktig dobbelteksponering av både landskap og interiør. Tverrfjellhytta er et usedvanlig stykke arkitektur og byggeskikk. 13

8 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 HEDRENDE ARKITEKTER / Longva arkitekter as LANDSKAPSARKITEKT / Grindaker AS landskapsarkitekter BYGGHERRE / Forsvarsbygg STØRRELSE / 9000 m² STED / Sjøforsvarets hovedbase ved Bergen BYGGEÅR / 2011 MTA HAAKONSVERN Hedrende omtale gis til MTA Haakonsvern utenfor Bergen. På Haakonsvern har Longva arkitekter sendt en grasiøs hilsen til den funksjonalistiske bygningshistorien, samtidig som det er skapt et usedvanlig funksjonelt og godt anlegg, og i tillegg er klare stedskvaliteter tilført området. Bygget er plassert ned mot sjøen og bidrar til å ramme inn et landskapsrom mellom bygget og resten av leirområdet. Uteanlegget består av løpebane, kunstgress fotballbane og gangarealer som knytter idrettsanlegget til de øvrige delene av leiren. Gangarealene har bearbeidete betongoverflater og fremstår som tiltalende. Mot sjøen er det anlagt brygge med treningsfasiliteter. 15

9 Bygningen har fronten vendt mot idrettsanlegget og leiren, og den store bygningskroppen er brutt opp til flere volumer. Kreativ bruk av store skråstilte og overlappende fasadeplater gir fasaden en skjellaktig karakter som både tilfører tekstur og letthet. Båndtekking av rheinzink spiller fint på lag med disse elementene. Kombinasjon av formsikker volumoppbygging og materialbruk gjør at bygget står frem som arkitektonisk vellykket og tiltalende. Dette er i tradisjonen av et klassisk funksjonalistisk formspråk, med velprøvde formingsprinsipper og en minimalistiskpresis bruk av virkemidler. Treningssenteret inneholder et omfattende program, hvorav noen er rettet mot militære ferdighetsøvelser. Første etasje inneholder foaje med klatrevegg, idrettshall, svømmehall,garderober og et eget nærkamprom. I andre etasje er rom for styrketrening plassert som et eget volum over inngangspartiet. Med stor glassfront i dette volumet kan de som trener se ut og aktiviteten i bygget annonseres på en fin måte. Bygningen har en klar organisering og gode romlige kvaliteter. Den har få vinduer i forhold til sin størrelse. Vinduene er imidlertid plassert slik at de forsterker den arkitektoniske fasadekomposisjon og bidrar til vakre lysinnfall og gode romkvaliteter. Sammen med en sikker formgivning gir dette estetisk vakre rom med ro og storhet. Samtidig ivaretar utformingen og materialbruken behovet for å tåle røff bruk over tid. Byggherre har lagt vekt på dette for å sikre at byggets kvalitet kan opprettholdes, med gunstige drifts- og vedlikeholdskostnader i hele byggets levetid. Treningssenteret på Haakonsvern er blitt en helstøpt bygning med sjeldent godt samsvar mellom interiør og eksteriør. Den høye kvaliteten i dette idrettsanlegget gir et funksjonelt, sosialt og estetisk løft for hele leiren. 17

10 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 NOMINERTE ARKITEKT / Space Group Arkitekter BYGGHERRE / Luftfartstilsynet STØRRELSE / 7000 m² STED / Bodø BYGGEÅR / 2011 LUFTFARTS- TILSYNET Luftfartstilsynets nybygg i Bodø er et infillprosjekt lokalisert langs sjøfronten. Bygget ligger på en vanskelig tomt, men har løst situasjonen på en intelligent måte. Byggets form og fasader representerer en nyskaping og tilfører området økt kvalitet og attraktivitet. Luftfartstilsynets nybygg i Bodø er det nye hovedkvarteret for Luftfartstilsynet med bl.a. kontorer og kurssenter. Bygget er etablert på en trang tomt, inneklemt mellom eksisterende bygninger på to sider og begrenset av sjøfronten mot nordvest. Høydeforskjellen mellom gate- og kainivået er utnyttet på en vellykket måte, hvor byggets hovedetasje ligger på gatenivå og har inngang gjennom nabobygget mot gaten. På denne måten etableres en god forbindelse mellom bygget og byen. 19

11 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 NOMINERTE ARKITEKTER / Pir II Oslo BYGGHERRE / Meteorogisk Institutt STØRRELSE / 1500 m² STED / Oslo BYGGEÅR / 2011 TALLHALL METEOROLOGISK INSTITUTT Meteorologsk Institutt sitt nybygg er et lite, skulpturelt bygg, og forbildelig med hensyn til energieffektivitet og miljøvennlig materialbruk. Miljøriktig prosjektering og bygging ble vektlagt da Pir II arkitektkontor vant anbudskonkurransen for prosjektering i Prosjektet er blitt et viktig forbildeprosjekt for klimaeffektiv arkitektur innenfor FutureBuilt. Nybygget til Meteorologisk Institutt er et toetasjes bygg ved siden av instituttets eksisterende lokaler på Blindern. Bygget er todelt i sitt program og oppbygging, og formgivningen tar utgangspunkt i dette. Første etasje har kantine og møterom, mens underetasjen består av et datasenter. Underetasjen har en enkel og rektangulær form, mens første etasje fremstår som en skulpturell paviljong. 21

12 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 NOMINERTE ARKITEKTER / MEK Architects, Spania BYGGHERRE / Studentsamskibnaden i Trondheim STØRRELSE / 3200 m² STED / Trondheim BYGGEÅR / 2011 TEKNOBYEN STUDENTBOLIGER Studentboligene er et stort byhus lokalisert i et urbant bymiljø. Bygget er gjennomført med forbildelig fokus på energi og et sterkt engasjement for studentenes boligvelferd, og deres behov for tilhørighet og fellesskap. Teknobyen studentboliger i Trondheim er et studentboligprosjekt med hybler og parleiligheter for i alt 116 studenter. Trondheim kommune, Studentsamskipnaden i Trondheim og Europan Norge gjennomførte arkitektkonkurransen Europan9 i Målsetning med konkurransen var å realisere nyskapende prosjekter innen bolig- og byutvikling. Vinneren av konkurransen var det spanske arkitektteamet MEK. I ettertid valgte Studentsamskibnaden å oppgradere prosjektet til passivhusstandard. 23

13 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 NOMINERTE ARKITEKTER / ALA Arkitekter, SMS Arkitekter BYGGHERRE / Kilden IKS STØRRELSE / m² STED / Kristiansand BYGGEÅR / 2011 KILDEN TEATER & KONSERTHUS FOR SØRLANDET Kilden Teater- og Konserthus er et stort, ambisiøst og usedvanlig vellykket kulturbygg. Kombinasjonen av en slående visuell framtreden, svært gode konsertsaler, og en radikal plassering, tilfører Kristiansand og Sørlandet en betydelig bygning. Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet manifesterer samlokaliseringen av Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. Finske ALA Arkitekter vant arkitektkonkurransen i 2005, og siden er norske SMS Arkitekter kommet med på laget. Det mest iøynefallende ved Kilden er den såkalte bølgeveggen som er en avansert skrånende konstruksjon som er mer enn 4000 kvadratmeter stor og med kledning av spiler i eik. Konstruksjonen danner en vegg som skiller foajéområdene fra resten av bygningen. Veggen har en ekspressiv karakter, og gir bygningen særpreg. 25

14 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 NOMINERTE ARKITEKTER / Kristin Jarmund Arkitekter AS BYGGHERRE / Anthon B Nilsen Eiendom AS STØRRELSE / 4300 m² STED / Vulkan, Oslo BYGGEÅR / 2011 WESTERDALS SCHOOL OF COMMUNICATION Westerdals fremstår som et karaktersterkt og stedsberikende bygg på Vulkan. Bygget løser skolefunksjonen på en forbilledlig og arealeffektiv måte. Westerdals er en kommunikasjonshøyskole med plass til omlag 500 elever. Skolen ligger på Vulkan, et gammelt industriområde langs Akerselva i Oslo, og er en del av bytransformasjonen her. Skolen er en markant bygning som med et selvstendig formspråk skriver seg inn i omgivelsene på en selvsagt og overbevisende måte. Bygningsformen i kombinasjon med en leken vindusplassering, samt sterk fargebruk gir et særegent uttrykk. Dette forsterkes av glass-spalten som omkranser bygningen, som også gir dagslys til kjelleren og gjør det mulig å realisere skolens program på en liten tomt. Westerdals er forbilledlig for hvordan bygninger med signalfunksjon kan skapes, uten at de blir rene estetiserende prosjekter. 27

15 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2012 TIDLIGERE VINNERE 11 HAMSUNSENTERET Nordland Fylkeskommune 10 GJERDRUM UNGDOMSSKOLE Gjerdrum kommune 09 PREIKESTOLEN FJELLSTUE Jørpeland, Strand 08 Den norske opera & ballett, Oslo 07 Pilestredet Park, Oslo 06 Hausmannsgate 16, Oslo 05 Røråstoppen skole, Re kommune 04 Skippergata 12, Oslo og Lysaker Brygge, Oslo 03 Møllebyen, Moss 02 Byrom, Bergen 01 Sametinget Karasjok 00 Planteforsk - Ullensvang forskningssenter 99 Lillestrøm Stasjonsområde 98 Reiselivsprosjektet, Oppland & Sogn og Fjordane 97 Ibsenkvartalet, Oslo 96 Aukrustsenteret, Alvdal 95 Stavanger Aftenblads kontorbygg, Bryne 94 Skårsetlia boliglandsby, Lillehammer 93 Norges Statsbaner 92 Iglebæk bilanlegg, Oslo 91 Drammens museum 90 Ilevolden bo- og servicesenter, Trondheim 89 Aronnes barnehage, Alta 88 Bærums verk, Bærum 87 Holtbakken borettslag, Skedsmo 86 Hanabryggene, Sandnes 85 Gahre gård, Spangereid og Gran gård 84 Storgata, Lillehammer 83 Hillarhaugen, Stord JURYEN FOR STATENS BYGGESKIKKPRIS Juryens medlemmer er i perioden Erling Dokk Holm (leder), Magnus Helland, Grete Kvinnesland, Magdalena Haggärde og Marit Thyholt. Juryens varamedlemmer er Jan Nyberg, Rolf Hagen, Trine Dyrstad Pettersen og Ellen Haug. Ellen Haug har virket i Magnus Hellands sted i 2009 og i Magdalena Haggärdes sted i 2010 og Husbanken har rolle som sekretariat for juryen.

16 FOTO / Jiri Havran, Ivan Brodey (S.15-17) DESIGN / TRYKK / Konsis Grafisk

17