GOD BYGGESKIKK. Statuttene for Statens byggeskikkpris ble sist revidert i januar Formålet for prisen er definert på følgende måte:

Transkript

1 4

2 JURY 2014 / Anne Enger, leder Olav Kristoffersen Anita Veiseth Tonje Broch Moe Geir Svenningsson SEKRETARIAT / Husbanken FOTO / Espen Gees GOD BYGGESKIKK Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som eier Statens byggeskikkpris og som oppnevner juryen. Prisen har vært delt ut hvert år siden Husbanken er sekretariat for prisen. Statuttene for Statens byggeskikkpris ble sist revidert i januar Formålet for prisen er definert på følgende måte: «Prisen er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg, som gjennom utførelse, materialbruk, og samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale kvaliteter innenfor miljø og universell utforming. Alle ovennevnte kriterier må være imøtekommet i prosjekter som vurderes for prisen.» Dette har vært juryens rettesnor i arbeidet med kandidatene til årets byggeskikkpris. God byggeskikk er ikke en statisk størrelse. Det stilles naturligvis helt andre krav og forventninger til bygninger i dag enn for 20 år siden. Endrede ønsker og behov, økonomiske forhold, myndighetskrav og ny teknologi utfordrer byggeskikken. Derfor kreves det stadig mer samarbeid på tvers av ulike fagfelt. Derfor er god byggeskikk innovativ. Det er gode grunner til å prioritere konsentrert utvikling av byer og tettsteder. Fortetting er viktig blant annet for å redusere transportbehovet, sikre bedre jordvern og bevaring av naturlandskapet. Byggherrer og planleggere i kommunene har her et særlig ansvar. Juryen har hatt fokus på universell utforming. Dette er en selvfølge i offentlige rom og i ny

3 Juryen har hatt fokus på universell utforming. Dette er en selvfølge i offentlige rom og i ny bygningsmasse. Juryen har imidlertid diskutert dagens krav til universell utforming av leiligheter i byområder med stort behov for små boliger. Her trengs nytenkning. Dagens regler kan føre til at etterspurte leiligheter ikke realiseres. Det er en utfordring å ta vare på, fornye og forbedre eksisterende bygningsmiljøer og bygninger. I juryens arbeid har vi vurdert prosjekter innen dette feltet. Det er verdifullt og nødvendig å ivareta eksisterende miljø og bygg. Kulturminner og antikvariske verdier skal sikres. Samtidig kan det være krevende å tilpasse slik transformasjon til dagens krav. Bygninger står alltid i en sammenheng, enten de står for seg selv i landskapet eller er del av en bebyggelse. Alle bygninger bør berike sine omgivelser. Etter juryens mening er det ikke nok at bygningen løser sin spesifikke oppgave. Plassering, arkitektonisk utforming, fasader og materialbruk bør bidra til å skape gode uterom, gater og møteplasser som også kan benyttes av allmennheten. Bygninger som kjennetegnes av god byggeskikk, gir kvaliteter tilbake til fellesskapet og stedet. Byggeskikk kan defineres som den vanlige byggemåten på et gitt tidspunkt i et geografisk område. Gode forbilder kan forbedre kvaliteten på den allmenne byggeskikken og har dermed betydelig innvirkning på samfunn og menneskenes levekår over tid. Juryen vil understreke at årets nominerte prosjekter er gode forbilder, hver på sin måte.

4 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 VINNER BYGGHERRE / Rom Eiendom AS ARKITEKT / Lund+Slaatto Arkitekter AS LANDSKAPSARKITEKT / Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter STØRRELSE / m² BTA STED / Schweigaardsgate 21-23, Oslo BYGGEÅR / 2013 GJENSIDIGE HOVEDKONTOR OG NSB HOVEDKONTOR, OSLO Prisvinneren viser hvordan gode bybygninger kan bidra effektivt til byutvikling. Vinneren består av to presise urbane bygninger som rommer moderne kontorarbeidsplasser og rike interiører. Arkitekt og byggherre har utvist solid fagkunnskap og evne til disiplinert planlegging og gjennomføring fra overordnet ide til minste detalj. Bygningene utmerker seg med miljøriktige løsninger. VELLYKKET BYUTVIKLING I SCHWEIGAARDSGATE Gjensidige hovedkontor og NSB hovedkontor ligger meget sentralt i Oslo mellom Schweigaardsgate og sporområdet til Oslo sentralstasjon. Beliggenheten nær Norges viktigste kollektivknutepunkt, er en utmerket og miljøriktig plasse ring av intensive kontorarbeidsplasser av denne typen. Prosjektet utgjør i praksis en del av Bjørvikautbyggingen og er en sentral brikke i omformingen av Schweigaardsgate fra trafikkåre til bygate. Prisvinneren er et forbilde på hvordan gode bybygninger kan påvirke en bydel i positiv retning. TO SOFISTIKERTE BYBYGNINGER Hver av de to bygningene har en stram, nærmest kubisk hovedform med åtte etasjer over terreng. Bygningene har sammenhengende underetasjer og er forbundet med en bro i 5. og 6. etasje. Tomten utnyttes effektivt innenfor reguleringsbestemmelsene. Mellom de to bygningene er et løftet steingolv med hovedinnganger, en kafe, et bytre og grønne «vegetasjonsputer» med sitteplasser mellom. Første etasje er hevet noe over gatenivå. Virk-

5

6

7 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 VINNER somheten i kontorbyggene er relativt innadvendt, men kaféen, fasadeutformingen og steingolvet bidrar til å gi noe tilbake til livet i gaten. Både ansatte, besøkende og forbipasserende har glede av dette. Fasadene har stående regelmessige vindusformater som er inntrukket i fasaden og når fra golv til himling i hver etasje. Fasadematerialene er ho vedsaklig naturstein og glass med solavskjerming integrert bak anodiserte aluminiumsplater. Detaljeringen av de to bygningene er lik, men fargen på kledningen er henholdsvis mørk grå og lys grå. Mot sporområdet i sør er det større glassvegger i fasaden. Ved å benytte en dobbel glassfasade der det ytterste sjiktet ligger i flukt med steinkledningen, har arkitekten lykkes med å skape et abstrakt og spennende geometrisk uttrykk som samtidig gir store kvaliteter til interiørene. Fasadene har et dempet, velproporsjonert og sofistikert uttrykk. Prisvinneren framstår dermed ikke som et «signalbygg», men har i stedet en verdighet og tilstedeværelse som bidrar til å utvikle Schweigaardsgate til en viktig sentrumsgate i Oslo. RIKE INTERIØRER OG GODE KONTORARBEIDSPLASSER Etasjene i hver bygning er organisert rundt et innvendig atrium som trapper seg diagonalt fra hovedinngangen ved Schweigaardsgate i nord og opp til en høyreist kantine i 5. etasje i sør. Kantinene ligger dermed høyere enn Nordenga bro slik at de får vid utsikt og rikelig dagslys. Atriene skaper rike og overraskende romlige sammenhenger i interiørene samtidig som dagslys slipper inn sentralt i bygningen. Åpne trapper i atriene forbinder de ulike etasjene og utgjør viktige sosiale møteplasser. Golv, vegger og himlinger har trekledning av eik utført med førsteklasses detaljering. Særlig vegger og overflater i atriene er utført med elegante løsninger. De to bygningene benytter en litt ulik materialpalett, noe som gir hvert interiør et særpreg.

8 Kontorarbeidsplassene er lagt ut mot fasadene, skjermet fra aktivitetene i atrium og fellesfunksjoner. De er organisert i små kontorlandskap med rundt 20 arbeidsplasser hver. Kontorlandskapenes størrelse og plassering lykkes å kombinere god plassutnyttelse med arbeidsro. Totalt sett har de to bygningene relativt lite areal per kontorarbeidsplass. Likevel oppleves både arbeidsplasser og fellesarealer som romslige og rause. Underetasjene inneholder blant annet møteromsavdeling, felles treningsrom, gymsal og sykkelparkering. Nedkjøring til varemottak og p- kjeller deles med Skatt Øst som ligger vest for prosjektet. BÆREKRAFT Bygningene har en kompakt hovedform med relativt liten ytterflate, god utnyttelse av volumet og gode dagslysforhold. Det er valgt holdbare materialer som er sammensatt på en teknisk god måte. Tekniske løsninger er i hovedsak skjult og er meget godt integrert i arkitekturen. På tross av avanserte og plasskrevende tekniske installasjoner, har arkitekten lykkes med å skape et vakkert og ryddig arbeidsmiljø. Prosjektet utmerker seg med miljøklassifiseringen «Breeam-Nor excellent» og holder energiklasse A. Universell utforming er godt løst.

9

10 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 HEDRENDE BYGGHERRE / Hedmark fylkeskommune ARKITEKT / Longva Arkitekter AS LANDSKAPSARKITEKT / Grindaker AS Landskapsarkitekter INTERIØR / Asplan Viak Oslo STØRRELSE / m² BTA STED / Tynset BYGGEÅR / 2013 NORD ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE, TYNSET Prosjektet har en viktig rolle i lokalsamfunnet og utgjør samtidig et betydelig løft for regionen. Med små virkemidler har arkitekten lykkes med å fornye tradisjonell skolearkitektur og skapt et nøkternt skolebygg med et elegant uttrykk. Skolens funksjoner er organisert rundt et generøst innvendig felles atrium der nyskapende trekonstruksjoner danner et innbydende fellesareal for elevene. Gjennomtenkt organisering av skolens mange ulike funksjoner, samt utsøkt disponering av glassflater, har skapt interessante visuelle sammenhenger både mellom rommene, gjennom bygget og ut i det store landskapsrommet. ÅPEN ARKITEKTKONKURRANSE Nord-Østerdal videregående skole er et resultat av en åpen arkitektkonkurranse i 2009 der Longva Arkitekter vant med prosjektet «Tuntreet». Konkurransen tok utgangspunkt i en eksisterende skoletomt eiet av fylkeskommunen. Skolen inneholder åtte ulike utdanningsretninger samt en tannklinikk. Skolen ligger på et høydedrag i gangavstand fra Tynset stasjon. Biladkomst skjer fra Tylldalsveien i nord som også er kollektivtrassé. Skolens hovedadkomst er langs en slak bakke som leder opp til den overdekte hovedinngangen på nordfasaden. Bakkeparkering er løst i et anlegg mellom eksisterende furutrær. Skolen har en relativ liten tomt. Den er effektivt utnyttet, med en enkel løsning av adkomst og parkering på nordsiden, og en åpenhet mot det store landskapsrommet mot sør. Juryen kunne imidlertid ønsket seg en tydeligere holdning til ferdigstillelsen av utearealene; både med tanke på aktivitet, folkehelse og skolens forhold til nærmiljøet og tettstedet.

11

12 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 HEDRENDE NØKTERNT OG ELEGANT EKSTERIØR Skolen er utformet som en kompakt, rektangulær bygning med et indre atrium. Mot øst synker terrenget slik at underetasjen eksponeres. Her er skolens verksteder plassert med en effektiv kjøregård i forkant. Mot sør er det bygget en lav verkstedsfløy som håndterer terrengfallet, samt danner en vegg mellom kjøregården og kulturlandskapet. Det er valgt et kompakt volum med tanke på energi og effektivitet. Fasadekledningen består av en mørk trekledning med vindusbånd i natureloksert aluminium. Juryen berømmer bygget for sin nøkterne, men samtidig elegante volumbearbeiding. Den beherskete og stedbundne materialbruken gir et rolig og tidløst uttrykk. GENERØST ATRIUM Innvendig er skolens funksjoner organisert rundt et generøst, overdekket atrium, «tunet», som knytter de ulike funksjonene sammen. En viktig intensjon i prosjektet har vært at alle utdanningsretningene har tilgjengelighet, lysåpninger og sikt inn mot dette fellesrommet. Det er en tydelig og vellykket organisering, der atriet danner en felles romlig referanse, og gangbroer i flere plan knytter kontakt mellom skolens fløyer. Undervisningsrom er plassert mot yttervegg, mens grupperom, elevsoner og lærerarbeidsplasser vender inn mot atriet. Korridorene er gitt varierende bredder som er tilpasset bruken og som også rommer gode, troverdige fellessoner. De store fellesfunksjonene som kantine og auditorium, ligger uanstrengt til atriet på hovedplanet. NYSKAPENDE TREKONSTRUKSJONER Bruk av tre lå som en føring allerede i arkitektkonkurransen. I atriet er det utstrakt bruk av limtre både i søyler og bjelker. Konstruksjonen er vakkert løst, med elegant sammenstilte søyler som bærer taket. Gangbroer og trapper henger i stålstag fra takkonstruksjonen. Det filtrerte lyset fra overlysåpningene gir rommet en tiltalende karakter. Atriet har velproporsjonerte innvendige fasader, kledd i finer med elegant innpasset akustisk demping. Bygningen bærer preg av å være godt planlagt og gjennomført. En gjennomgående robust og god materialbruk er tilpasset de ulike rommene. Det er et interessant spenn fra atriets delikate overflater til trappenes enkle røffhet. Prosjektet preges av nøkterne, gjennomarbeidete og vakre interiører avstemt med en sober fargepalett. BÆREKRAFT Skolens kompakte volum gir minimal ytterflate og reduserer slik varmetapet i Tynsets kalde vinterklima. Prosjektet tilfredsstiller grønt energimerke B for skolebygg med god margin. Det er en utstrakt bruk av tre i overflater og konstruksjon, og for øvrig holdbare og lavemitterende overflater. Universell utforming er godt integrert i prosjektet.

13

14 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 HEDRENDE BYGGHERRE / Rundeskogen AS, eid av Kruse Smith AS og Otium AS ARKITEKT / Arkitektfirma Helen & Hard AS v/siv Helene Stangeland, Reinhard Kropf, Njål Undheim, Nadine Engberding, i samarbeid med drmm Architects London LANDSKAPSARKITEKT / Arkitektfirma Helen & Hard i samarbeid med Schönherr Landskab og RUM AS STØRRELSE / m 2 BTA STED / Rundeskogen, Nikkelvn 18, 20, 22, Sandnes BYGGEÅR / 2013 TRE TAARN, RUNDESKOGEN Prosjektet er et godt eksempel på fortetting i et eksisterende boligområde. Gjennom å bygge i høyden på denne krevende tomta, har arkitekten lykkes med å heve kvaliteten for omkringliggende områder. Samtidig fornyer arkitekten boligblokken som bygningstype gjennom en forbilledlig bearbeiding av fasader, form og orientering. BYENS RANDSONE Tre Taarn er en del av Rundeskogen boligområde nordvest for Sandnes sentrum, i randsonen mellom et eldre industriområde og et etablert boligområde med tett-lav bebyggelse. Prosjektet består av tre boligblokker på etasjer, med totalt 114 leiligheter. Boligblokkene er gitt en fasettert form og vellykket plassering. Dette gir prosjektet en letthet på tross av størrelsen og bidrar til å bevare åpenhet og utsikt mot fjorden. TREET SOM METAFOR Boligblokkene refererer til «treet» som metafor der sokkelen er «stammen», og boligene fungerer som «kronen». Første boligplan er løftet opp fra bakken og krager ut på konsoller fra «stammen». Dette minimerer bygningenes fotavtrykk og opprettholder gode utsiktsforhold inne i boligen samtidig som det ivaretar en luftighet i oppholdsarealet på bakken. «Stammen» inneholder trapp, heis og adkomstfunksjoner og strekker seg over tre etasjer. Arkitektene viser vilje og evne til å

15

16 eksperimentere med form og uttrykk, og de oppnår gode boligkvaliteter gjennom en fornyelse av boligblokken som bygningstype. Dette er prisverdig. Utformingen av tårnene er gitt en tredimensjonal form med en gjennomarbeidet, artikulert fasade. Samspillet mellom den sofistikerte geometrien og fasadeplatenes ulike optiske egenskaper, gir tårnene et interessant visuelt uttrykk. Juryen lar seg også imponere av den godt studerte orienteringen av de store bygningene. Sammen med varierende høyder, ulike farger og variert vindusplassering, har man oppnådd en romlig variasjon i området. Slik får også anlegget en silhuett som stadig endres når en beveger seg på bakken.

17 ET LØFT FOR RUNDESKOGEN BOLIGOMRÅDE Bygningene er lagt til yttergrensen av tomten mot industriområdet i øst. Felles oppholds- og aktivitetssoner mot sør og vest får gode solforhold og integreres godt i det eksisterende boligområdet. Lekeutstyr er bygget på stedet og lekent inkludert i den inntrukne sokkelen på boligblokkene. Den markante høydeforskjellen mot industriområdet er utnyttet til å skille biltrafikk fra grøntområdene. Et parkeringsanlegg for bil og sykler er lagt inn i bakken, og den grønnkledde skråningen gir en hyggelig adkomst til boligtårnene fra denne siden. Skråningen opp mot en felles gangveg er beplantet med frukttrær og bærbusker som tilhører hver enkelt av leilighetene. En gang- og sykkelveg med gangbro over hovedvegen sikrer trygg forbindelse til Rundeskogen som er det nærmeste turområdet for beboerne i området. HØY BOLIGKVALITET Prosjektet har gjennomgående godt utformede leiligheter hvor ettermiddagssol i oppholdsrommene og utsikt mot omkringliggende landskap er ivaretatt. Boligene har god takhøyde og generøse vindusarealer som sikrer gode dagslysforhold i leilighetene. Prosjektet er på mange måter preget av overskudd og omtanke, men juryen hadde håpet at dette overskuddet i større grad også preget fellesarealene innendørs. Det er en stor kontrast mellom den omsorgsfulle og nyskapende detaljeringen av eksteriøret og den konvensjonelle materialbruken innendørs. BÆREKRAFT Prosjektet har en gjennomgående strategi for bærekraft. Bygningene har en kompakt utforming og høy andel fornybar energi. Det er tilrettelagt for innendørs sykkelparkering. Universell utforming er godt ivaretatt både i fellesområder, i adkomst til bygningene og inne i leilighetene.

18 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 NOMINERTE BYGGHERRE / Statsbygg ARKITEKT / Lund+Slaatto Arkitekter ANDREA ARNTZENS HUS, SYKEPLEIERUTDANNINGEN, HIOA, OSLO LANDSKAPSARKITEKT / Sundt & Thomassen STØRRELSE / m 2 BTA STED / Pilestredet 32, Oslo BYGGEÅR / 2013

19

20 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 NOMINERTE BYGGHERRE / Notodden kommune ARKITEKT / Askim/Lantto Arkitekter AS og Arkitektkontoret Børve & Borchsenius AS BOK & BLUESHUSET, NOTODDEN LANDSKAPSARKITEKT / Dronninga Landskap AS STØRRELSE / m 2 BTA STED / Storgaten 25, Notodden BYGGEÅR / 2013

21

22 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 NOMINERTE BYGGHERRE / Infill AS ARKITEKT / Element Arkitekter AS D36/DÆLENENGGATA 36, OSLO LANDSKAPSARKITEKT / Gullik Gulliksen AS STØRRELSE / m 2 BTA STED / Dælenenggata 36, Oslo BYGGEÅR / 2013

23

24 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 NOMINERTE BYGGHERRE / Hamar kommune ARKITEKT / Tegnestuen Vandkunsten AS v/flemming Ibsen HAMAR KULTURHUS, HAMAR STØRRELSE / m 2 BTA STED / Torggata 100, Hamar BYGGEÅR / Planlegging , detaljprosjektering og bygging

25

26 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 NOMINERTE BYGGHERRE / Kristiansand kommunale Eiendom ARKITEKT / HRTB Arkitekter AS Oslo RÅDHUSKVARTALET I KRISTIANSAND STØRRELSE / m 2 BTA STED / Rådhusgata, Kristiansand BYGGEÅR /

27

28 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2014 TIDLIGERE VINNERE 13 STAVANGER KULTURSKOLE OG STAVANGER KATEDRALSKOLE, BJERGSTED Stavanger kommune 12 VENNESLA BIBLIOTEK OG KULTURHUS Vennesla kommune 11 HAMSUNSENTERET Nordland Fylkeskommune 10 Gjerdrum ungdomsskole, Gjerdrum 09 Preikestolen Fjellstue, Jørpeland, Strand 08 Den norske opera & ballett, Oslo 07 Pilestredet Park, Oslo 06 Hausmannsgate 16, Oslo 05 Røråstoppen skole, Re kommune 04 Skippergata 12, Oslo og Lysaker Brygge, Oslo 03 Møllebyen, Moss 02 Byrom, Bergen 01 Sametinget Karasjok 00 Planteforsk - Ullensvang forskningssenter 99 Lillestrøm Stasjonsområde 98 Reiselivsprosjektet, Oppland & Sogn og Fjordane 97 Ibsenkvartalet, Oslo 96 Aukrustsenteret, Alvdal 95 Stavanger Aftenblads kontorbygg, Bryne 94 Skårsetlia boliglandsby, Lillehammer 93 Norges Statsbaner 92 Iglebæk bilanlegg, Oslo 91 Drammens museum 90 Ilevolden bo- og servicesenter, Trondheim 89 Aronnes barnehage, Alta 88 Bærums verk, Bærum 87 Holtbakken borettslag, Skedsmo 86 Hanabryggene, Sandnes 85 Gahre gård, Spangereid og Gran gård 84 Storgata, Lillehammer 83 Hillarhaugen, Stord

29 JURYEN FOR STATENS BYGGESKIKKPRIS Juryens medlemmer er i perioden Anne Enger (leder), Olav Kristoffersen, Anita Veiseth, Ellen Haug og Geir Svenningsson. Juryens varamedlemmer er Karin Høyland, Todd Saunders, Tonje Broch Moe og Magnus Aune Hvam. Husbanken har rolle som sekretariat for juryen.

30 STATUTTER STATENS BYGGESKIKKPRIS FORMÅL Prisen er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg, som gjennom utførelse, materialbruk og samspill med sted og miljø, bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale kvaliteter innenfor miljø og universell utforming. Alle ovennevnte kriterier må være imøtekommet i prosjekter som vurderes for prisen. Prisen deles normalt ut årlig. 2 PRISENS INNHOLD Statens byggeskikkpris består av en plakett med innskrift som skal settes på eller i bygningen, et diplom til prisvinneren/-vinnerne, samt et pengebeløp. Det kan gis hedrende omtale og et diplom til nominerte kandidater som utmerker seg, men ikke tildeles årets byggeskikkpris. 3 HVEM KAN FÅ PRISEN Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og/eller offentlige. Prisen tildeles den/de aktører som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes.statens byggeskikkpris kan ikke søkes. Vinneren/vinnerne utpekes av en jury på bakgrunn av begrunnede forslag. Forslagsretten er åpen. 4 JURYEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevner juryen og juryens leder samt varamedlemmer. Juryen skal bestå av inntil 5 medlemmer. Juryens funksjonstid er fire år. I tilfelle forfall eller inhabilitet hos ett av jurymedlemmene skal varamedlem møte. Juryen skal gi en skriftlig redegjørelse for sin prisutdeling. 5 SEKRETARIATET Husbanken er juryens sekretariat og har ansvaret for å finansiere de kostnader som følger av juryens reiser og arbeid, prisutdelingsarrangement, prisbeløp mv. Husbanken bestemmer, i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og juryen, når prisen skal deles ut. 6 ENDRING AV STATUTTER Disse statutter kan endres etter vedtak i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Januar 2013

31 FOTO / Espen Gees DESIGN / Tank TRYKK / RKGrafisk

32