STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015

Transkript

1 2015

2 STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 JURY 2015 / Anne Enger, leder Ellen Haug Olav Kristoffersen Anita Veiseth Geir Svenningsson SEKRETARIAT / Husbanken FOTO / Morten Delbæk God byggeskikk er dynamisk og i kontinuerlig utvikling. Den er uløselig knyttet til funksjonalitet. Byggeskikken utvikles i samspill mellom ulike fagfelt, ny teknologi og internasjonale trender, og avspeiler samtidig lokal kultur, miljø og tradisjon. God byggeskikk er innovativ, nyskapende og stedbunden. Den store kompleksiteten fordrer konstruktivt samspill mellom ulike faggrupper og ulike interesser. Høy kvalitet i alle ledd er avhengig av dyktige fagfolk gjennom hele prosessen. Vår tid er preget av økt individualisme. Juryen vil derfor fremheve betydningen av offentlige rom, felles møteplasser, gater og gode uterom for folk flest. Bygninger bør berike sine omgivelser, enten de står for seg selv i landskapet eller er del av en bebyggelse. Plassering, arkitektonisk utforming, fasader, materialbruk og et generelt godt vedlikehold, er viktig. Dette danner rammer om menneskers liv. Slik bidrar god byggeskikk til god livskvalitet. Kulturhus skal være møtested for kunst og kultur, for utfoldelse, opplevelse og for fellesskap. Kulturhus er også en arbeidsplass med store krav til teknisk utstyr og ulike fasiliteter. Et kulturhus lykkes når det forener krav til innhold med god plassering i omgivelsene, og når det fremstår som vakkert og innbydende for befolkningen. Et slikt kulturhus vil kunne gi både folk og sted ny stolthet og verdighet. Som kulturnasjon har vi ansvar for vår historie. Antikvariske verdier og kulturminner skal sikres. Det er viktig å ta vare på, fornye og forbedre eksisterende bygninger/bygningsmiljøer. Ombygging til dagens standard er krevende. Juryen er imponert over hvordan historiske bygninger kan sikres gjennom aktiv bruk. Historie og fortellinger tas videre og tilføres nye kvaliteter. Samspillet mellom gammelt og nytt gir ekstra dimensjoner til en ny helhet. En sterk trend de siste år er konsentrert utvikling av byer og tettsteder. Fortetting betyr mer kortreist. Det er bra både for klima og miljø. Trenden fortsetter. Folk trenger hjem og behovet for leiligheter øker. Det aktualiserer krav til universell utforming, som jo er en selvfølge i alle offentlige rom og ny bygningsmasse. Juryen har merket seg en viss oppmykning i krav til de minste leilighetene. Det vil gi mulighet for bedre disponering av knappe boligareal. Trolig vil det føre til flere små leiligheter, som mange etterspør i ulike faser av livet. Byggeskikk kan defineres som den vanlige byggemåten på et gitt tidspunkt i et geografisk område. Gode forbilder kan forbedre kvaliteten på den allmenne byggeskikk og gi inspirasjon og ideer til lokalt tilpasset bygde- og byutvikling. Som bidrag til livskvalitet, bedre bo- og levekår og til samfunnsutviklingen generelt kan god byggeskikk neppe overvurderes. Juryen vil understreke at årets seks nominerte prosjekter er gode forbilder, hver på sin måte. Jeløya, mai 2015 Juryen for Statens Byggeskikkpris Anne Enger leder FORMÅLET MED STATENS BYGGESKIKKPRIS: «Prisen er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg, som gjennom utførelse, materialbruk, og samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale kvaliteter innenfor miljø og universell utforming. Alle ovennevnte kriterier må være imøtekommet i prosjekter som vurderes for prisen.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet eier Statens byggeskikkpris og oppnevner juryen. Prisen er delt ut hvert år siden Husbanken er sekretariat for prisen.

3 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 VINNER BYGGHERRE / Bodø kommune ARKITEKT / DRDH Architects, London LANDSKAPSARKITEKT / Dark Arkitekter AS STØRRELSE / m² BTA STED / Storgata 1A og 1B, 8006 Bodø FERDIGSTILT / 2014 STORMEN KONSERTHUS OG BIBLIOTEK Biblioteket og konserthuset Stormen er et enestående vakkert og gjennomarbeidet arkitekturverk på høyt internasjonalt nivå. De to bygningene følger opp eksisterende gatestruktur og spiller sammen med øvrig bebyggelse og landskap på en måte som beriker hele sentrum av Bodø. Arkitekt og byggherre har sammen skapt et fremragende forbilde for god byggeskikk. SETTER BODØ PÅ DET KULTURELLE NORGESKARTET Bodø kommune har gjennom en storstilt satsning klart å sette Bodø på det kulturelle Norgeskartet med to kulturbygg som peker seg ut i mengden av kulturbygg oppført de siste tiårene. Bygningene har høy kvalitet både som arkitektur, byutvikling og kulturbygg for befolkningen. VELLYKKET BYUTVIKLING Stormen konserthus og bibliotek fyller inn de siste to ubebygde kvartalene i Bodø sentrum. Med sin beliggenhet ved havna og samtidig langs Storgata, bidrar de to publikumsbygningene sterkt til å aktivisere denne delen av sentrum. De trekker folk ned til kvalitetene i havneområdet og revitaliserer den nedre delen av Storgata. Det er svært vellykket og forbilledlig at prosjektet har fulgt opp kvartalsstrukturen og gitt to bygninger med hver sin funksjon i stedet for å samle alle funksjonene i en større bygning. Dermed bevares skalaen i bystrukturen, og hver bygning fremtrer med sin identitet, selv om de to bygningene har felles arkitektonisk formspråk. Bygningene tilfører noe vesentlig og nytt, og får en viktig rolle i Bodøs byutvikling.

4 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 VINNER Samtidig har de et ganske avdempet uttrykk og står fint side om side med relativt nøkterne bygninger fra de siste 70 årenes byggeskikk. Dermed gir de et viktig bidrag til diskusjonen om byutvikling og arkitektonisk uttrykk, hvor mye av dagens trend går ut på å bygge mest mulig spektakulære signalbygg som profilerer virksomheten. Stormen viser at det er mulig å tilpasse seg byens uttrykk og samtidig tilføre nye kvaliteter med moderne samtidsarkitektur på en mer stillferdig måte. Juryen mener dette er en klar styrke og at bygningenes arkitektur vil stå seg over tid og være et forbilledlig uttrykk for vår tids byggeskikk. DYKTIG GJENNOMFØRING I ALLE LEDD Stormen er resultat av mange års diskusjon og prosess i kommunen. I 2008 ble det avholdt en åpen internasjonal arkitektkonkurranse som ble vunnet av DRDH Architects fra London. Prosjektet ble ferdigstilt høsten Det har vært oppført mange kulturbygg rundt i Norge de siste tiårene. Mange av disse er tuftet på ambisiøse byutviklingsstrategier og er svært påkostet. Stormen konserthus og bibliotek er ikke noe unntak her. Samtidig viser gjennomføringen av prosjektet en nøkternhet og klokskap som er interessant i denne sammenhengen. En har lykkes med å realisere et ambisiøst prosjekt med stramme økonomiske rammer gjennom konsekvente prioriteringer, samt analytisk og kreativ tilnærming til oppgaven både hos byggherre og arkitekt. SAMSPILL MED BYEN OG LANDSKAPET De to bygningene er satt sammen av enkle geometriske former som refererer i form og skala til den øvrige sentrumsbebyggelsen og til landskapet rundt. Bygningsvolumenes høyder og form er godt avstemt til de ulike nabobygningenes skala og karakter; til gesimshøyder og takutforming. Derfor endrer bygningene karakter avhengig av hvor en ser dem fra. Sett fra havna dominerer fronten på biblioteket, og deretter bygger volumene seg gradvis opp til det høyeste volumet som er scenetårnet. Arkitektene har lykkes å skape gode gaterom og byfasader på alle sider av de to bygningene. Publikumsinnganger og de viktigste publikumsarealene er lagt mot Storgata og mot havna. Ved de to inngangene til biblioteket er det en liten forplass foran inngangsdørene. Inngangen og vestibylen til konserthuset er markert med en søylerekke og en liten retningsendring i fasaden.

5 Både biblioteket og konserthuset har karakteristiske fasader mot havna med større glasspartier og søylerekker. De øvrige fasadene har kontorer og øvrige driftstilknyttede rom innenfor, men fasadene er likevel gode byfasader med velplasserte vinduer, kontakt mellom interiør og gate og tilsvarende høy kvalitet på materialene. Her er det ingen baksider. Til og med konserthusets økonomiinngang er godt og bymessig løst med en liten plass foran porten som gir verdighet til den gamle tollboden vis-a-vis. Bygningene er kledt med utsøkte prefabrikerte elementer av lys betong som fanger det skiftende lyset ved ulike værforhold og tider på døgnet og året. De glatte, plane flatene står godt til nabobebyggelsens nøkterne fasader. Fasadene, elementinndelingen og vinduene er elegant og presist komponert i alle deler. Også scenetårnet og tekniske installasjoner på takene er inkludert i denne helheten. Den høye kvaliteten på fasadene bidrar til å gi disse viktige offentlige bygningene en betydning og verdighet som underbygger rollen de har for byens befolkning. INTERIØRER MED ATMOSFÆRE OG SÆRPREG Biblioteket har et luftig og storslått hovedrom i 2. etasje med en stor glassfasade mot småbåthavna, havet og øyene i vest. Dette generøse rommet er Bodøs nye storstue der befolkningen kan nyte litterære gleder og samtidig få tilgang til en umåtelig vakker utsikt. Hovedrommet og de øvrige bokavdelingene er del av et åpent romforløp der alle publikumsarealene er knyttet sammen. Barneavdelingen er plassert helt øverst og er organisert rundt et utendørs atrium. På denne måten har barneavdelingen både fått en intimitet og gode egne kvaliteter og samtidig utsikt gjennom hovedrommet og ut til havna. I tillegg til biblioteksfunksjonene, rommer bygningen en litteratursal, et galleri for billedkunst og en kafe på gateplan. Konserthuset er bygget rundt tre saler som er kompakt og kyndig stablet i midten av kvartalet. Øvrige rom er organisert rundt salene. Publikumsarealene består av en vestibyle ved hovedinngangen fra Storgata og utsøkte pausearealer fordelt over flere etasjer i spennende romforløp. De nederste publikumsarealene har nær kontakt med byen mens de øverste har utsikt over biblioteket til havet og horisonten i vest. Den største salen rommer 950 publikummere. Ved hjelp av et sinnrikt akustisk system utviklet i samarbeid med akustikere fra Arup i London, kan salen benyttes både for klassiske konserter og som teatersal. I begge modi har salen fått akustiske forhold på internasjonalt nivå og et sobert og elegant interiør. I tillegg rommer konserthuset en mindre sal med teleskoptribune, en sal for rocke- og jazzkonserter (Sinus), samt en liten prøvesal. DRDH har fått hånd om både arkitektur, interiør, møblering og skilting i begge bygningene. Dette har gitt gode forutsetninger for å skape en uvanlig gjennomtenkt helhet fra overordnet ide til minste detalj noe som er utnyttet til fulle i prosjektet. BÆREKRAFT OG UNIVERSELL UTFORMING Energibruken er beregnet å bli vesentlig lavere enn forskriftskravet. Universell utforming er godt ivaretatt i arkitekturen.

6 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 VINNER BYGGHERRE / Backe Prosjekt AS og Mallin Eiendom AS TORSHOVDALEN ARKITEKT / Lund Hagem Arkitekter AS LANDSKAPSARKITEKT / Blå landskapsarkitekter AS STØRRELSE / m² BTA STED / Hans Nielsen Hauges gate 37-39, Torshov, Oslo FERDIGSTILT / 2014 Torshovdalen er et boligprosjekt som overbeviser med sine boligkvaliteter. Få andre nyere boligprosjekter kan skilte med en så god kombinasjon av utsikt, gode solforhold, nærhet til park, et godt byplangrep, arkitektur av høy klasse og stor variasjon av boligstørrelser som gjør det attraktivt for mennesker i ulike livsfaser å skaffe seg bolig her. Arkitekt og byggherre har sammen satset på kvalitet og skapt et inspirerende forbilde for god byggeskikk. GODT GREP I TORSHOVDALEN Boligprosjektet Torshovdalen ligger nært opp mot Sinsenkrysset og samtidig vestvendt på toppen av parkdraget Torshovdalen, med flott utsikt mot Oslofjorden. Arkitekten har på en forbilledlig måte håndtert utfordringene med støy fra mange store infrastrukturanlegg (T-bane, tog og motorvei) i øst og utnyttet kvalitetene med sol, utsikt og nærhet til parken på en utmerket måte i vest. Utbygger berømmes for å ha prioritert kvalitet i alle ledd av prosessen. Uten en slik satsning ville ikke boligprosjektet stukket seg ut blant alle de boligprosjektene som bygges for tiden. En del av dette var å velge en arkitekt som stiller høye kvalitetskrav. Lund Hagem arkitekter fikk oppdraget etter en invitert konkurranse i Deretter har utbygger og arkitekt i fellesskap klart å finne løsninger og økonomiske prioriteringer som har gitt spesielt gode boligkvaliteter og arkitektur av høy klasse. Det er ingen selvfølge at en kommersiell utbygger tar et så spenstig grep.

7 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 VINNER Bebyggelsen er formet som en kamstruktur hvor de tre nederste etasjene mot øst er utformet som en tett base mot støyen. Dette bygningsvolumet skjermer boligene og de vestvendte uteoppholdsarealene effektivt mot støy. I første etasje og med henvendelse mot Sinsen T-banestasjon, er det lokale service- og tjenestetilbud som kafé, dagligvarehandel, legekontorer og apotek. Separate bygningsvolumer ligger oppå denne basen og som fløyer ut i parken. Bygningsvolumene har ulike høyder. På det høyeste er det til sammen 9 etasjer. Mellom disse er utsikten fra Grefsenkollen og bebyggelsen i bakkant opprettholdt. Komposisjonen av boligvolumer gir dessuten bygningskomplekset en overbevisende god helhet. Resultatet blir leiligheter med fremragende kvaliteter når det gjelder sol og utsikt. FRAMTIDSRETTET BYUTVIKLING Torshovdalen er et viktig parkdrag i Oslo. Boligprosjektet er oppført på en tidligere næringseiendom ved denne parken. Boligkomplekset skaper åpne atrier mot parkdraget. I atriene er det plantet frukttrær som vil gi vakker blomstring om våren, og frukt om høsten. Disse trærne forlenger parkdraget inn i boligprosjektet. De varierte høydene på byggene og bruk av sedum på takene skaper et grønt taklandskap som bidrar til et grønt preg sett både fra Grefsenåsen og fra boligene i de øverste etasjene som har takene som del av sin utsikt. Boligprosjektet representerer framtidsrettet byutvikling, kjennetegnet av høy utnyttelse, stort antall boliger, lokal service og nærhet til T-banen. Dette bidrar positivt til at folk kan leve miljøvennlig uten å bruke bilen i hverdagen. VELLYKKEDE BOLIGFASADER Fasadeuttrykket med mørk tegl mot støykildene i øst, og lyse fasader mot sol og utsikt i vest og sør, understreker karaktertrekkene på tomten med et tydelig arkitektonisk grep. Dette er vellykket både for bygningskomplekset som helhet og for boligene. Den karakteristiske mørke teglfasaden mot nord og øst, har smale vertikale vindusfelt der skrå vindussmyg gir rommene innenfor mer dagslys og utsikt. Bruken av tegl i fasaden gir også en gunstig reduksjon av støy i leilighetene. Bygningene framstår som solide og med tidløse kvaliteter.

8 Fasadene mot sør og vest er lyse og åpne, og henvender seg mot parken og utsikten. Et utenpåliggende søylesystem bærer sammenhengende balkonger med vekslende bredder. Variasjonene i bredde på balkongene skaper et spill i fasaden, samtidig som det gir varierte utesoner og mer dagslys inn i leilighetene. Bygningene møter terrenget på flere ulike nivåer, og dette skaper fine variasjoner i måten prosjektet forholder seg til det bølgende parklandskapet. Forbindelsen mellom ulike nivåer er godt ivaretatt med terrengmurer og ramper, og landskapsformene i parken har inspirert boligprosjektet på en svært vellykket måte. Sammenhengen understrekes ved at det ikke er satt opp et fysisk skille mellom park og boligprosjekt, og dette er gjort på en slik måte at begge deler beriker hverandre. GODE BOLIGER I ULIKE STØRRELSER Prosjektet består av totalt 212 leiligheter som varierer fra 41 til 130 m 2, samt næringslokaler og en barnehage. Den store variasjonen i boligstørrelser gjør det attraktivt for mennesker i ulike livsfaser å skaffe seg bolig her. Dette gir stabile bomiljø og robust sosial bærekraft. Boligprosjektet inneholder en stor variasjon av boligstørrelser og spesielt flotte kvaliteter. Her finner vi leiligheter med gjennomlys, rikelig dagslys og god utsikt. Romhøyde på 2.6 m gir helt andre romlige kvaliteter enn det som er alminnelig standard. Generøse vindusflater fra gulv til tak gir, sammen med glassrekkverket på balkongene, god kontakt med utsikten. Gjennomtenkt plassering av høye skyvedører gir leiligheter hvor dagslyset trekkes langt inn i boligene. Boligene er gitt en meget funksjonell utforming og oppleves å være fleksible i bruk. Leilighetene veksler mellom åpne og mer lukkede soner, og dette gir utmerkede romlige kvaliteter. Det er lagt vekt på å få gjennomlys i leilighetene, spesielt i oppholdsrommene. Entre og bad ligger i den mørke kjernen av leilighetene, og disse rommene utmerker seg ved gode dimensjoner og riktig møblering. Prosjektets inngangspartier og oppganger er nennsomt og generøst utformet. Arkitekt og utbygger har gjennom strenge prioriteringer skapt et boligprosjektet med en vellykket kombinasjon av leiligheter med utmerkede kvaliteter. Selv for de minste leilighetene, er potensialet utnyttet til det ytterste for å få til gode løsninger. BÆREKRAFT OG UNIVERSELL UTFORMING Prosjektet er bygget etter TEK 07. Universell utforming er godt ivaretatt både i fellesområder, i adkomst til bygningene og inne i leilighetene.

9 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 HEDRENDE BYGGHERRE / Statsbygg ARKITEKT / hlm arkitektur as, Bergen, og Cubo Arkitekter AS, Danmark og LANDSKAPSARKITEKT / Asplan Viak AS STØRRELSE / m² BTA STED / Inndalsveien 28, Kronstad, Bergen FERDIGSTILT / 2014 HØYSKOLEN I BERGEN Hedrende omtale gis til Høyskolen i Bergen der en kombinasjon av eldre og nye bygg gir et svært spennende, funksjonelt anlegg. Bygget knytter seg til offentlig kommunikasjon og byen ved et raust torg. Det store bygningsanlegget har på en naturlig måte funnet sin plass i byen. Eksisterende bygg med sine store haller er integrert i fellesfunksjoner og gitt ny og spennende bruk. Disponering av arealer og bruk av atrier har skapt gode sammenhenger og visuell kommunikasjon mellom funksjoner i bygget. HØYSKOLEN I BERGEN er resultat av at hlm arkitektur as, Bergen, og Cubo arkitekter AS, Danmark vant en nordisk plan- og designkonkurranse. Høyskolen ligger på en stor flat tidligere verkstedstomt for NSB. Høyskolen knytter seg til offentlig kommunikasjon og byen ved et raust torg. Bybanen gir god kommunikasjon mot sentrum og sørlige bydeler. Juryen mener anlegget passer inn i omgivelsene, selv om det er stort. Dette skyldes både at skalaen på nye bygningsvolumer er godt tilpasset de gamle og at anlegget ligger godt i dalbunnen i dette bylandskapet. Bygningskomplekset står derfor godt sammen med omkringliggende boligbebyggelse med lavblokker og «havebybebyggelse» fra mellom- og tidlig etterkrigstid. Fire eldre verkstedbygg i tegl er integrert i anlegget på en svært god måte. Teglbyggene eksponeres både inne og ute. De nye bygningene er utformet som en «slange» mellom og rundt de eksisterende og med et tårn mot torget. Dette er en spennende arkitektonisk løsning som samtidig gir et kompakt og fleksibelt anlegg. Mellom «slangen» og

10 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 HEDRENDE teglbyggene er atrier som gir gode skjermede uteplasser og visuell kommunikasjon mellom bygg og funksjoner. Konstraster og samspill mellom gammelt og nytt, atrier og uterom, skaper steder med ulik karakter og atmosfære. Dette gjør det enkelt å orientere seg i et meget stort bygningskompleks. Kontor og administrasjon er samlet i tårnbygget mot adkomstplassen. Anlegget har flere innganger og dette bidrar til å knytte det til omgivelsene. Teglbyggene gir materialitet og sjel til anlegget. Dette viser hvilken ressurs gjenbruk av eldre bygninger er i utformingen av byområder og store bygningsanlegg. På Høyskolen er det i tillegg gjort på en forbilledlig måte, hvor teglbyggene og ny bebyggelse til sammen gir spennende og tiltalende interiører, eksteriører og uterom. Prosjektet bærer preg av å være meget godt planlagt og gjennomført. Det har en gjennomgående god materialbruk og utførelse som vil stå seg over lang tid i Bergensklimaet. BÆREKRAFT Det er gjennom hele prosjektet gitt stor oppmerksomhet til energibruk og valg av energitekniske løsninger. Prosjektet tilfredsstiller energimerke B. Det er en utstrakt bruk av tegl og tre i overflater og for øvrig holdbare og lavemitterende overflater. Universell utforming er godt integrert i prosjektet. Taktilitet er blant annet skapt ved ekstra utskraping av flisfuger, en svært god og diskret del av interiøret.

11 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 NOMINERTE BYGGHERRE / Hemnes Turistforening RABOTHYTTA ARKITEKT / Jarmund/Vigsnæs Arkitekter STØRRELSE / 200 m 2 BTA STED / Hemnes kommune FERDIGSTILT / 2014

12 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 NOMINERTE BYGGHERRE / Rindal kommune og Nordmøre museum RINDAL SKIMUSEUM ARKITEKT / Siv.ark Inger Anne Landsem og Pir 2 AS LANDSKAPSARKITEKT / Asplan Viak AS STØRRELSE / 725 m 2 BTA STED / Rindal FERDIGSTILT / 2014

13 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 NOMINERTE BYGGHERRE / Kongens gate 1 AS KONGENS GATE 1 ARKITEKT / Asplan Viak AS LANDSKAPSARKITEKT / Asplan Viak AS STØRRELSE / m 2 BTA STED / Kongens gate 1, Oslo FERDIGSTILT / 2014

14 >STATENS BYGGESKIKKPRIS 2015 TIDLIGERE VINNERE 14 GJENSIDIGE HOVEDKONTOR OG NSB HOVEDKONTOR, OSLO Oslo kommune 13 STAVANGER KULTURSKOLE OG STAVANGER KATEDRALSKOLE, BJERGSTED Stavanger kommune 12 VENNESLA BIBLIOTEK OG KULTURHUS Vennesla kommune 11 Hamsunsenteret, Nordland 10 Gjerdrum ungdomsskole, Gjerdrum 09 Preikestolen Fjellstue, Jørpeland, Strand 08 Den norske opera & ballett, Oslo 07 Pilestredet Park, Oslo 06 Hausmannsgate 16, Oslo 05 Røråstoppen skole, Re kommune 04 Skippergata 12, Oslo og Lysaker Brygge, Oslo 03 Møllebyen, Moss 02 Byrom, Bergen 01 Sametinget Karasjok 00 Planteforsk - Ullensvang forskningssenter 99 Lillestrøm Stasjonsområde 98 Reiselivsprosjektet, Oppland & Sogn og Fjordane 97 Ibsenkvartalet, Oslo 96 Aukrustsenteret, Alvdal 95 Stavanger Aftenblads kontorbygg, Bryne 94 Skårsetlia boliglandsby, Lillehammer 93 Norges Statsbaner 92 Iglebæk bilanlegg, Oslo 91 Drammens museum 90 Ilevolden bo- og servicesenter, Trondheim 89 Aronnes barnehage, Alta 88 Bærums verk, Bærum 87 Holtbakken borettslag, Skedsmo 86 Hanabryggene, Sandnes 85 Gahre gård, Spangereid og Gran gård 84 Storgata, Lillehammer 83 Hillarhaugen, Stord JURYEN FOR STATENS BYGGESKIKKPRIS Juryens medlemmer er i perioden Anne Enger (leder), Olav Kristoffersen, Anita Veiseth, Ellen Haug og Geir Svenningsson. Juryens varamedlemmer er Karin Høyland, Todd Saunders, Tonje Broch Moe og Magnus Aune Hvam. Husbanken har rolle som sekretariat for juryen.

15 STATUTTER STATENS BYGGESKIKKPRIS FORMÅL Prisen er en hederspris for bygninger, med tilhørende anlegg, som gjennom utførelse, materialbruk og samspill med sted og miljø, bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og skal oppfylle sentrale kvaliteter innenfor miljø og universell utforming. Alle ovennevnte kriterier må være imøtekommet i prosjekter som vurderes for prisen. Prisen deles normalt ut årlig. 2 PRISENS INNHOLD Statens byggeskikkpris består av en plakett med innskrift som skal settes på eller i bygningen, et diplom til prisvinneren/-vinnerne, samt et pengebeløp. Det kan gis hedrende omtale og et diplom til nominerte kandidater som utmerker seg, men ikke tildeles årets byggeskikkpris. 3 HVEM KAN FÅ PRISEN Prisen kan tildeles personer og virksomheter, private og/eller offentlige. Prisen tildeles den/de aktører som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes.statens byggeskikkpris kan ikke søkes. Vinneren/vinnerne utpekes av en jury på bakgrunn av begrunnede forslag. Forslagsretten er åpen. 4 JURYEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppnevner juryen og juryens leder samt varamedlemmer. Juryen skal bestå av inntil 5 medlemmer. Juryens funksjonstid er fire år. I tilfelle forfall eller inhabilitet hos ett av jurymedlemmene skal varamedlem møte. Juryen skal gi en skriftlig redegjørelse for sin prisutdeling. 5 SEKRETARIATET Husbanken er juryens sekretariat og har ansvaret for å finansiere de kostnader som følger av juryens reiser og arbeid, prisutdelingsarrangement, prisbeløp mv. Husbanken bestemmer, i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og juryen, når prisen skal deles ut. 6 ENDRING AV STATUTTER Disse statutter kan endres etter vedtak i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Januar 2013 Torshovdalen Stormen konserthus og bibliotek

16 STATUTES FOR THE NORWEGIAN AWARD FOR BUILDING DESIGN FOR THE PERIOD PURPOSE The award is given for buildings and associated infrastructure that, through their execution, use of materials and interaction with the place and the environment, raise the quality of, revitalise and develop building design in general. The nominated buildings should have good architectonic design and meet key environmental and universal design qualities. Only projects that satisfy all the above-mentioned criteria will be considered for the award. The award is normally presented annually. 2 CONTENT OF THE AWARD The Norwegian Award for Building Design consists of an inscribed plaque to be put up on the exterior of the building or an internal wall, a diploma for the winner or winners and a sum of money. An honourable mention and a diploma may be given to deserving candidates who do not qualify for the award in the year in question. 3 WHO MAY RECEIVE THE AWARD The award may be given to persons and enterprises, private and/or public. The winner of the award is the actor or actors that have made a substantial contribution to the qualities of the building for which the award is given. The Norwegian Award for Building Design is not open to application. The winner or winners are nominated by a jury on the basis of justified proposals. The right to propose a candidate is open. 4 JURY The jury chair, members and deputy members are appointed by the Ministry of Local Government and Modernisation. The jury shall be appointed at least six months before the award is to be presented. The jury shall consist of up to five members. The jury is appointed for four years at a time. In the event of absence or disqualification of a jury member, a deputy member shall attend. The jury shall provide a written statement of its reasons for giving the award. 5 SECRETARIAT The Norwegian State Housing Bank serves as the secretariat for the jury and is responsible for financing the travel and working expenses incurred by the jury members, the cost of the award ceremony, the prize money and similar. The Norwegian State Housing Bank determines when the award is to be presented, in cooperation with the Ministry of Local Government and Modernisation, and the jury. 6 AMENDMENTS TO THE STATUTES The present statutes may be amended by a decision of the Ministry of Local Government and Modernisation. PHOTO / Morten Delbæk / Aktiv1 PRINT / Konsis Grafisk

17