Rådgivende Biologer AS

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rådgivende Biologer AS"

Transkript

1 Knut Frode Eide, Erlend Haugarvoll. Anders Jan, Bergen, 21. oktober Om smitterisiko fra nytt settefiskanlegg til vill laksefisk Eide Fjordbruk og Lingalaks AS planlegge et nytt resirkuleringsanlegg på Ænes i Kvinnherad. De har bedt Rådgivende Biologer AS om å foreta en vurdering av mulig smitterisiko fra et planlagt storsmoltanlegg ved munningen av Æneselven i Kvinnherad kommune, til vill laksefisk i dette eller nærliggende vassdraget. Dette er begrunnet i skriv fra Fylkesmannen, som forventer at det gjøres en grundig risikovurdering og vurdering av forebyggende tiltak mot smittespredning til villfisk i forbindelse med reguleringsplanen. Tiltaket Anlegget planlegger å produsere 6,6 mill smolt med størrelse inntil 400 g i et nytt resirkuleringsanlegg (RAS) ved munningen av Æneselva. Anlegget planlegger både UV (dosering 300 mw/cm² UV ) og ozon-rensing (3 mg O3/l) av ferskvanns inntaket til anlegget for å unngå inntak av smitte. Dette er «fullstendig sterilisering». I anlegget vil alt vannet blir kontinuerlig renset og resirkuleres tilbake til karene. Avløp til sjø vil gå ut like utenfor munningen av Æneselva på anslagsvis 30 meters dyp. Anlegget vil bli etablert med forskriftsmessig dobbel rømmingssikring på både avløp fra kar samt på overflateavrenning fra uteområder, samt etablert med sperre rundt anleggsområdet for å hindre rømming ved eventuell akutt ødeleggelse av kar. Rømmingsrisiko fra nye RAS-anlegg ansees for svært liten. Generelt om smittespredning Havforskningsinstituttets «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016» (Fisken og havet. Særnummer , Karlsbakk mfl. 2016), har et eget kapittel 5 om «andre patogener» fra oppdrett til villfisk enn lakselus. Der innledes det med at «Kunnskapen vi har om de enkelte virus, bakterier og parasitter i oppdrett av laksefisk sannsynliggjør ofte at smitte fra oppdrettsfisk til villfisk forekommer, men omfang og konsekvenser er ukjent. Altfor lite er kjent om naturlig forekomst av mange patogener i villfisk.» Det aller meste av vurderingene handler om smitterisiko fra åpne matfiskanlegg i sjø og til villfisk i det nærliggende miljø. Lite sies imidlertid om «lukkede» settefiskanlegg på land med vannbehandling både inn og ut. Vi har derfor foretatt en gjennomgang av de enkelte smittestoffene og sykdommene nedenfor, for å tilpasse de vurderinger som er gjort til denne konkrete situasjonen og for å klargjøre hvordan planlagt UV og ozon-behandling vil virke på smitteinntak til dette anlegget.

2 Ulike mulige smittestoff Her er, utenom Havforskningen sin nyeste risikovurdering (Karlsbakk mfl. 2016), også benyttet Veterinærmedisinsk Oppdragssenter sin gjennomgang av alle aktuelle smittestoff og parasitter i oppdrett fra 2001, med aktuelle desinfeksjonsmetoder og doseringer (Østergård & Midtlyng 2001). Garseth (2015) har i en nylig doktorgrad også vurdert smittepress fra oppdrett og konsekvenser for vill laksefisk, med fokus på piscine orthoreovirus (PRV). Videre foreligger det oppdatert informasjon om de ulike smittestoff på Veterinærinstituttets hjemmeside ( og Brun & Lillehaug (2010) sin beskrivelse av risikoprofil for sykdommer i norsk fiskeoppdrett. Følgende sykdommer og parasitter er omtalt av veterinærmyndighetene og blir raskt gjennomgått nedenfor: Virussykdommer Viral hemorrhagisk septikemi VHS Infeksiøs hematopoietisk nekrose IHN Infeksiøs pankreasnekrose - IPN Infeksiøs lakseanemi ILA Pancreas Disease PD Viral nervøs nekrose/viral encephalitt og retinopati VNN/VER Piscint orthoreovirus PRV Bakteriesykdommer Bakteriell nyresyke BKD (Renibacterium salmoninarum) Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida) Klassisk vibriose (Vibrio anguillarum) Kaldtvannsvibriose (Vibrio salmonicida) Yersiniose/rødmunnsyke (Yersinia ruckeri) Piscirickettsiose (Piscirickettsia salmonis) Vintersår (Moritella viscosa) Parasitter: Gyrodactyulus salaris AGD amøbisk gjellesyke I det følgende er disse ulike smitteagensene gjennomgått med informasjon om hvordan den skisserte desinfeksjonsmåten med UV eventuelt vil kunne inaktivere eventuell smitte. Generelt vil fiskepatogene mikroorganismer inaktiveres raskt av UV, og det norske dosekravet er satt så høyt som 25mWs/cm² fordi enkelte mikroorganismer kan klumpe seg sammen og dermed få økt overlevelse, og fordi andre har vist evne til reaktivering etter få minutter i sollys selv etter en log3 reduksjon (Østergård & Midtlyng 2001). Virus VHS og IHN Det er ikke påvist noe langtids virusreservoir for VHS (Viral hemoragisk septikemi), og Norge har siden 1994 hatt fristatus for VHS og IHN, siden Veterinærinstituttets overvåking siden 1967 har vist at disse ikke forekommer her. I 2007 ble VHS påvist i oppdrettet regnbueørret, og tiltak for å hindre spredning og utrydde sykdommen ble iverksatt. IHN har aldri vært påvist i Norge, og i 2011 fikk vi tilbake fristatusen for VHS (

3 IPN IPN (infeksiøs pankreasnekrose-virus) forekommer i en betydelig andel av settefiskanleggene i Norge, og viruset ansees å forekomme i alle matfiskanlegg av laks. IPN virus er en av de mest hardføre sykdomsfremkallende mikroorganismer vi kjenner fra fisk. Viruset er stabilt overfor lave ph-verdier, det tåler ganske høye temperaturer, og kan overleve flere måneder både i ferskvann og saltvann. Vannbåren smitte er vist å være en meget effektiv smittevei i en rekke eksperimentelle forsøk, faktisk mer effektiv en injeksjonssmitte. En stor andel av norsk laks vaksineres mot IPN. Dette har ført til at IPN blir påvist i stadig færre lokaliteter. Standardkravet for UV dosering inaktiverer IPN (Østergård & Midtlyng 2001). IPN er ikke påvist i villfisk i Norge (Karlsbakk mfl. 2016). Siden IPN er et avtagende problem i oppdrettsnæringen, vurderes risikoen forbundet med IPNV som synkende, og risiko for bestands effekter hos laks og sjøaure ansees lav (Karlsbakk mfl. 2016). ILA ILA (Infeksiøs lakseanemi) ble første gang påvist i Norge i 1984, og ILA-utbrudd forekommer nesten utelukkende hos atlantisk laks i sjøvannsoppdrett. ILA-viruset kan imidlertid overleve mer enn 48 timer i ferskvann, men det ses en signifikant reduksjon i infektivitet etter 48 timer. De fleste vanlig anvendte desinfeksjonsmidler har god effekt overfor ILA-viruset (Østergård & Midtlyng 2001). De siste årene har det vært få ILA-utbrudd i oppdrettsanlegg, og de fleste har funnet sted i nord. Risikoen for bestands effekter på laks og sjøørret som følge av ILA i oppdrett, vurderes som lav (Karlsbakk mfl. 2016). PD / SAV PD (pankreassykdom) / Salmonid alphavirus (SAV) er en smitte som er nært knyttet til sjøvann, og sykdomsutbrudd er til nå bare registrert i sjøvannsfasen. De første tilfellene av PD ble registret i Hordaland i Sykdommen var lenge lokalisert til Sør-Vestlandet, men har de siste årene gradvis spredt seg nordover kysten. Laks og regnbueaure er mottakelige i både fersk- og sjøvann, men det er ikke påvist kliniske utbrudd i ferskvann, selv om dette kan induseres eksperimentelt (Karlsbakk mfl. 2016). SAV-smittestoffene skilles ut fra infisert fisk gjennom avføring og slim, og kan overleve lenge i vann, inntil 35 dager ved 4 o C. SAV3- infeksjoner er påvist med lav prevalens hos aure i vassdrag på Vestlandet (Karlsbakk mfl. 2016). SAV har god overlevelse i miljøet, og har derfor potensial til å smitte over store områder. Havforskningsinstituttets overvåking har demonstrert at rømt smittet laks kan gå opp i elver, noe som sannsynliggjør eksponering av villfisk i elven for smitte (Karlsbakk mfl. 2016). Til tross for potensielt stort smittepress er sannsynligvis sjøaure lite mottakelig for SAV (Karlsbakk mfl. 2016). Det er heller ikke påvist SAV-infeksjoner i utvandrende smolt eller i tilbake-vandrende laks i Norge. Konklusjon er da at risikoen for bestands effekter av SAVinfeksjoner hos sjøaure og laks i sjø ansees som lav, med moderat usikkerhet, selv i områder med mye smitte i oppdrett (Karlsbakk mfl. 2016). VNN/VER I Norge er nodavirose påvist på piggvar og kveite, og for første gang påvist på torsk i I prinsippet kan viruset også overleve lenge i ferskvann, men det slås effektivt ut av standard doser med UV (Østergård & Midtlyng 2001).

4 PRV Piscint orthoreovirus PRV forårsaker hjerte- og muskelbetennelse (HSMB) i oppdrettsanlegg langs hele kysten, og er også påvist i villaks og sjøaure. Viruset blir skilt ut fra infisert fisk, og overlever sannsynligvis i sjøvann over lenger avstand enn for eksempel SAV-viruset. Det skal ikke være indikasjoner på vertikal smitte, og Karlsbakk mfl. (2015) vurderer risiko for bestands effekter av PRV hos sjøaure og laks som lav. Bakterier BKD BKD (bakteriell nyresykdom) skyldes Renibacterium salmoninarum. Sykdommen rammer kun laksefisk. Smitten overføres i hovedsak fra en generasjon til neste gjennom infisert rogn. Under naturlige forhold hos oss regnes ikke BKD som noen vesentlig trussel mot de viltlevende laksefiskbestandene, selv om BKD sannsynligvis forekommer i de fleste laksebestandene på Vestlandet. Det er vist at bakterien kan overleve i 28 dager i sterilt, filtrert ferskvann, mens overlevelsen er tydelig kortere i ubehandlet elvevann. Veterinær-instituttet har et omfattende overvåkingsprogram, som i perioden testet over prøver av vill fisk, og alle var negative. Furunkulose Utbrudd av furunkulose (bakterien Aeromonas salmonicida) i Norge har i hovedsak vært knyttet til oppdrett i sjø og til settefiskanlegg som benytter urenset sjøvann i produksjonen, men det er også registrert utbrudd i innlandet, i rent ferskvann, uten at sjøvann har vært til stede som mulig smittekilde. Sykdommen ble også spredd til en rekke norske elver, der utbrudd av furunkulose har forekomme tpå vill laksefisk om sommeren, spesielt ved vanntemperatur over 10 o C og lav vannføring ( I oppdrettsnæringen har smittehygieniske tiltak og forebyggende vaksinering de siste vel 20 årene ført til at sykdommen stort sett er forsvunnet. Risikoen for at furunkulose skulle opptre er liten, og uansett er UV med standard dosering meget effektiv (Østergård & Midtlyng 2001). Vibriose og kaldtvannsvibriose Begge disse bakteriene, Vibrio anguillarum og Vibrio salmonicida, eller henholdsvis «klassisk vibriose» og Hitrasyke, finnes i sjøvann, og utgjør kun et problem for marine organismer. UV har en meget god effekt på begge to (Østergård & Midtlyng 2001). Yersiniose Yersiniose eller rødmunnsyke, er derimot en typisk ferskvanns-sykdom, som forårsakes av bakterien Yersinia ruckeri. Bakterien kan overleve i over 100 dager i elvevann og innsjøvann, og vannbåren smitte dominerer. UV inaktiverer bakterien meget effektivt (Østergård & Midtlyng 2001). Piscirickettsiose Sykdommen er knyttet til sjøvann, og smitte skjer både horisontalt mellom fisk og via infisert vann ( I Norge ble sykdommen påvist i 1988 og dette var også året med de største problemene, mens det senere bare har vært få registreringer uten at man riktig vet hvorfor så har skjedd (Østergård & Midtlyng 2001). Vintersår (Moritella viscosa)

5 Vintersår vil i hovedsak utgjøre et problem i matfiskanlegg i sjø, og vil i liten grad smitte ville laksefisk siden disse i all hovedsak ikke oppholder seg i sjø vinterstid. Problemene antas marginale i et karbasert resirkuleringsanlegg på land. Parasitter Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris føder levende avkom som da vil slå seg ned på samme fisk som moren. Overføring til ny fisk skjer enten ved at to fisker kommer i berøring med hverandre i ferskvann, eller ved at parasitten slipper taket på laksungen og faller til bunns, for så å feste seg til en fisk som hviler mot bunnen. Alle de verifiserte eksemplene på spredning av denne parasitten har skjedd via levende fisk, enten ved direkte utsettinger og flytting av fisk, eller ved vannutskifting i forbindelse med fiske-transport. Frie parasitter kan overleve et par døgn ved høye temperaturer og opp til uker ved lave temperaturer. Parasitten tåler verken saltvann, frysing eller uttørking i mange minutter ( G. salaris er aldri påvist i Rogaland eller i nabofylkene Vest-Agder og Hordaland. AGD amøbisk gjellesyke Amøbisk gjellesyke skyldes amøben Paramoeba perurans. Påviste tilfeller synes knyttet til høy saltholdighet, og smitte skjer ved spredning av amøber i miljøet mellom fisk hovedsakelig i perioden august-november. Infeksjonene utvikles utover høsten, og forsvinner ved lave vintertemperaturer. Utvandrende laksesmolt forlater kysten i en periode da en ikke har AGD infeksjoner på oppdrettslaksen. De eksponeres derfor trolig ikke for smitte. Sjøaure som oppholder seg i sjøvann med høy salinitet om høsten kan bli eksponert for smitte. Siden sjøaure ofte vandrer tilbake til ferskvann om høsten i forbindelse med gyting, og fordi sjøaure som overvintrer i sjø er mest vanlig i estuarier med lav salinitet, er det trolig bare en liten andel av bestandene som kan bli eksponert (Karlsbakk mfl. 2016). Forebygging av smittespredning Dersom et «lukket» oppdrettsanlegg på land skal utgjøre en smittekilde for lokal vill laksefisk, vil smitte ut fra anlegget i praksis være et spørsmål om man får smitte inn i anlegget, slik at den kan oppformeres der og så spres ut med avløpet eller med rømming av fisk. Anlegget er planlagt med en rekke forebyggende tiltak for å hindre inntak av smitte til anlegget. For å hindre inntak av smitte til anlegget, vil ferskvannsinntaket bli både UV- og ozonbehandlet med høyere doser enn kravet, og mulig inntak av sjøvann til produksjonen planlegges fra minst m dyp fra fjorden, der forekomst av smitte antas å være liten. Også sjøvannet skal UV-behandles, og videre gjennomgår vannet i anlegget «kontinuerlig» og omfattende rensing i gjennom både partikkelfilter og ikke minst et biologisk filter. Videre vil fisk inn til anlegget hovedsakelig bestå av desinfisert øyerogn, noen som vil hindre vertikal smitte (fra generasjonen før) ved gode kontroller tidlig, slik at inntak av smittet fisk unngås. Rømming fra anlegget vil hindre både ved dobbel rømmingssikring på alle avløp, ved sikring av arealavrenning i forbindelse med eventuelle brekkasje av kar, og dessuten ved at alt avløp fra RAS-anlegget går gjennom rensefilter. Det svakeste leddet med hensyn på sikring mot rømming, vil være i forbindelse med overføring av ferdig produsert fisk til brønnbåt ved kai. Her vil gode driftsrutiner og overvåking være sentrale forebyggende element, siden

6 direkte mekaniske rømmingshindre ikke er mulig med «dobbel sikring». Transportrør for fisk fra anlegg til sjø vil ligge på land, og brønnbåter vil ligge til kai. Dermed vil en kunne redusere risiko betydelig ved transport av fisk fra anlegget, samtidig som hele prosessen er mulig å kontrollere. Avløpet fra anlegget skal føres til sjø på 30 meters dyp, der det vil bli innlagret. Dette er også et dyp der eventuelle smittestoff vil ha liten sjanse for å påtreffe villaks eller sjøaure. Risikovurdering Garseth (2015) konkluderer med at PRV-virus overføres fra oppdrett til villfisk, og siden de samme smitteveiene er åpne for andre agens, er det totalbelastningen av alle smittsomme sykdommer som må vurderes. Slik påvirkning vil svært sjelden vise seg i form av massedød eller registrerbare sykdomsutbrudd hos villfisk, siden svekket villfisk forsvinner sporløst. Havforskningsinstituttet har i sin risikovurdering fra 2015 vurdert de aller fleste omtalte agens til å ha «lav risiko for bestands effekt på villfisk» (Karlsbakk mfl. 2016). Alle de faglige vurderingene,- også Garseth (2015), handler om smitte fra åpne anlegg i sjø til villfisk i samme miljø. I disse systemene vil oppdrettsfisken være åpen for smitte i miljøet, og de tette bestandene i anleggene vil så kunne oppkonsentrere smitte og spre det videre til det ytre miljø. I et «lukket» oppdrettsanlegg på land, vil en imidlertid ha meget god kontroll med smitte inn til og i anlegget, samtidig som håndtering av smitte i anlegget er bedre enn i sjøanlegg. I tillegg vil rømming av eventuell smittet fisk være lav ved trippel sikring i et nytt karanlegg med RAS-teknologi sammenlignet med fra et «åpent» merdbasert matfiskanlegg i sjø. Dette tilsier at risiko for smitte til villfisk fra et slikt anlegg er mye lavere i forhold til åpne anlegg i sjø. Sannsynligheten er meget liten for å få inn smitte i anlegget via et ferskvannsinntak Inntak av sjøvann fra dypvannsinntak har også liten risiko for smitte Desinfeksjon med standard UV-dosering vil sikre god smittereduksjon i inntakene Bakteriene i biofilteret vil erfaringsvis i stor grad konkurrere ut andre bakterier Rømming av fisk bør ikke forekomme fra et nytt karanlegg i forhold til fra sjøanlegg Avløpet fra anlegget går til 30 meters dyp og innlagres der uten kontakt med villfisk Konklusjon Alle disse forhold tilsier at risiko for smittespredning fra det planlagte RAS-anlegget på Ænes til lokale stammer av vill laksefisk i praksis vil være tilnærmet null. Inntaksvannet vil bli «fullstendig sterilisert» med både UV og ozon med doser langt over kravene. Risiko for rømming fra nye RAS-anlegg vil også være minimal.

7 Referanser Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 6b, 729 sider. Brun, E. & Lillehaug, A Risikoprofil for sykdommer i norsk fiskeoppdrett. Veterinærinstituttets rapportserie Garseth, Å.H Oppdrett- Smittepress og konsekvenser for vill laksefisk Norsk Fiskeopdprett , sidene Karlsbakk, E., A. Madhun, S. Patel, N. Sandlund, L. Asplin, & B.O. Kvamme Kapittel 5: Annen patogener i «Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016», Havforskningsinstituttets «Fisken og havet», særnummer , sidene Østergård, P. & P.J. Midtlyng 2001 Potensielle smitteveier, overlevelse i miljøet og desinfeksjon for de viktigste fiskepatogener i færøysk akvakultur. Rapport for delprosjekt 2 «Kontroll med infeksjonssykdommer hos fisk, og smittebegrensende foranstaltninger i færøysk fiskeoppdrett», Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS. 17. juli 2001, 32 sider. Geir Helge Johnsen Dr.philos. / daglig leder Kopi Turid Verdal, ABO plan og arkitektur,

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett 373 509 473 480-489 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN)

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes Helsemøte Salmar 01.09.2017 Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS 2017 Frokost Biosikkerhet i settefiskanlegg Forebygging eller resirkulering av patogener.. Hva ønsker vi oss? En smolt fri for patogener? Er

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER* Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 64 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Tysfjord kommune Postboks 104 8591 KJØPSVIK postmottak@ tysfjord.kommune.no 11.03.14 Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Norges Miljøvernforbund krever at all fremtidig

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP (OPPDRETTER) FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER / FISKEHELSETJENESTE (MOTTAR

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer

Detaljer

Patogener hos ville laksefisker

Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Fiskehelserapporten 2014

Fiskehelserapporten 2014 Fiskehelserapporten 2014 Fiskehelserapporten 2014 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: 07 Media AS Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve Poppe, Erik Sterud Bestilling kommunikasjon@vetinst.no

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Kontroll med infeksjonssykdommer hos fisk, og smittebegrensende foranstaltninger i færøysk fiskeoppdrett.

Kontroll med infeksjonssykdommer hos fisk, og smittebegrensende foranstaltninger i færøysk fiskeoppdrett. Kontroll med infeksjonssykdommer hos fisk, og smittebegrensende foranstaltninger i færøysk fiskeoppdrett. RAPPORT FOR DELPROSJEKT 2 Tittel: Potensielle smitteveier, overlevelse i miljøet og desinfeksjon

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER Bestillingsskjema for PCR-analyser Opp til 88 rør Kunde FVG NORGE KUNDENR. SELSKAP FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ADRESSE POSTNR. POSTSTED POSTNR. POSTSTED INNSENDER (MOTTAR OGSÅ RAPPORT) ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Redaktør Brit Hjeltnes Forfattere Anja B Kristoffersen Anne Berit Olsen Arve Nilsen Asle Moen Atle Lillehaug Camilla Fritsvold Cecilie Mejdell Daniel Jimenez Duncan

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret

Detaljer

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS PatoGen Analyse AS Kompetanse og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

Fiskehelserapporten 2012

Fiskehelserapporten 2012 Fiskehelserapporten 2012 Fiskehelserapporten 2012 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Anne-Mette Kirkemo, Veterinærinstituttet Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve

Detaljer

Fiskehelserapporten 2013

Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Anne-Mette Kirkemo, Veterinærinstituttet Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve

Detaljer

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL Virale sykdommer Sannsynlighet Konsekvens Risiko Opphav Sykdom/ velferdsfaktor Noen sykdomstegn (veiledende, ikke absolutte) Introduksjon til anlegget Forebyggende tiltak Risikoreduserende tiltak Infeksiøs

Detaljer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse. Veterinærinstituttet Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat Helse hos vill laksefisk Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse Våren 2011 Helse hos vill laksefisk Om Veterinærinstituttet Sjukdommer hos villfisk

Detaljer

Biologi virus, bakterier og sånn

Biologi virus, bakterier og sånn Biologi virus, bakterier og sånn Aquatraining 2017 Mari Viken Kjønstad Veterinær, PatoGen PatoSafe Settefisk - smittebekjempelse - kartlegger smittekilder og identifiserer tiltak for å fjerne disse Infeksjon

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV. PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Aquavac PD7 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Salmon pancreas disease virus

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Anne Berit Olsen (red) Marta Alarcon Eirik Biering Duncan Colquhoun Ole Bendik Dale Knut Falk Camilla Fritsvold Randi Grøntvedt Haakon Hansen Hege Hellberg Peter Andreas

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger

Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Geir Lasse Taranger forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Polyteknisk forening, Oslo 6.11.17 Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt under Næring

Detaljer

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys?

Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Bærekraftig vekst i norsk havbruk grønt, gult eller rødt lys? Vurdering av mulig bestandsreduserende effekt Estimert økt dødelighet grunnet lus Lav < 10% Moderat 10-30% Høy >30% Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE ILA HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OS, TYSNES OG KVINNHERAD KOMMUNER, HORDALAND

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE ILA HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OS, TYSNES OG KVINNHERAD KOMMUNER, HORDALAND Deres ref: Vår ref: 2015/119476 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDE FOR Å BEKJEMPE ILA HOS AKVAKULTURDYR I FUSA, OS, TYSNES OG KVINNHERAD KOMMUNER, HORDALAND Hovedinnhold

Detaljer

Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder

Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder Rapport 19 2010 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Fiskehelsemessige aspekter i forhold til oppdrett av røye (Salvelinus alpinus) i merder Edgar Brun Geir

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014

Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Helsesituasjonen hos villaks - og kan den påvirkes av sykdom i lakseoppdrett? Miljødirektoratet,Trondheim, 5. mai 2015 Sykdommer hos oppdrettslaks og oppdrettsørret. Fiskehelserapporten 2014 Brit Hjeltnes

Detaljer

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vitenskapskomitéen for mattrygghet vkm@vkm.no Deres ref: Vår ref: 2011/59307 Dato: 21.01.2013 Org.nr: 985 399 077 BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vurdering av

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Norsk fiskeoppdrett er i stadig vekst. I 2006 ble det produsert 598 000 tonn laks, 57 000 tonn regnbueørret og 9 500 tonn torsk. Selv om helsesituasjonen for oppdrettsfisk

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005 I løpet av noen tiår har fiskeoppdrett utviklet seg til å bli en av Norges største eksportnæringer. De viktigste fiskeslagene er laks og regnbueørret. I 2005 ble

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Norvax Minova 6 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Aeromonas salmonicida

Detaljer

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi?

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi? Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk hva vet vi? Lill-Heidi Johansen, Ingvill Jensen og Helene Mikkelsen, Nofima, Tromsø Pål-Arne Bjørn, Havforskningsinstituttet, Tromsø Øivind Bergh, Havforskningsinstituttet,

Detaljer

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen Helse og velferd hos villfanget leppefisk Foto Erling Svensen Stein Mortensen, Anne Christine Utne Palm, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Lisbeth S. Harkestad, Cecilie K. Skår, Egil Karlsbakk Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier VKM Report 2005: 31 Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20.05.05 Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike

Detaljer

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016 Helsemøte Salmar Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS MarinHelse AS Norges nest største fiskehelsetjeneste 14 ansatte 8 fiskehelsebiologer 4 veterinærer 1 marinbiolog 1 administrativ 3 kontorsteder Tromsø Finnsnes

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer

Risikoprofil for sykdommer i norsk fiskeoppdrett

Risikoprofil for sykdommer i norsk fiskeoppdrett Rapport 09 2010 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Risikoprofil for sykdommer i norsk fiskeoppdrett Edgar Brun Atle Lillehaug Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4. Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk

Detaljer

Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7). PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Pentium forte plus vet. injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer Per dose (0,1 ml vaksine):

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Taktikk eller strategi

Taktikk eller strategi Taktikk eller strategi -velger vi langsiktige strategier eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute Norwegian Veterinary Institute FRISK fisk I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet Foto: Johan Wildhagen 1 Blå biosikkerhet gir bærekraftig havbruk Som gigantiske

Detaljer

Fiskehelserapporten 2011

Fiskehelserapporten 2011 Fiskehelserapporten 2011 Det ble i 2011 produsert (slaktetall): 1 005 600 tonn laks, 54 100 tonn regnbueørret, 15 300 (estimat) tonn torsk, 2100 (estimat) tonn kveite og 800 (estimat) tonn andre arter

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr.

Detaljer

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Presentasjon av helsetjenesten Kultiveringsveilederen Kultiveringsskolen

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr.

Detaljer

Membranfiltrering i akvakultur

Membranfiltrering i akvakultur Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 22. juni

Detaljer

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR HiddenFjord farming Settefiskanlegg Sjø anlegg Slakteri VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI VALG AV STRATEGI ØKT PRODUKSJON - REDUSERT RISIKO VALG AF PRODUKSJONSSTRATEGI

Detaljer

Fiskehelserapporten 2009

Fiskehelserapporten 2009 Fiskehelserapporten 2009 Det ble i 2009 produsert (slaktetall) 856 000 tonn laks, 81 000 tonn regnbueørret, 19 600 (estimat) tonn torsk, 1800 (estimat) tonn kveite og 1600 (estimat) andre arter (sei, røye,

Detaljer

Fiskehelserapporten. Rapport 3-2015

Fiskehelserapporten. Rapport 3-2015 Fiskehelserapporten Rapport 3-2015 Fiskehelserapporten 2015 Veterinærinstituttet rapportserie nr 3/2016 Innholdsfortegnelse Fiskehelserapporten 2015 2 Veterinærinstituttets årlige oversikt over fiskehelsen

Detaljer

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT micro 6 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,05 ml) vaksine inneholder: Formaldehyd

Detaljer