InterCollegas Årgang 42

Transkript

1 InterCollegas Årgang 42 1

2 InterCollegas Innhold 2 Medlemsblad for Den norske kirkes presteforening Rådhusgata 1-3 Pb 437 Sentrum 0103 OSLO Tlf Fax ic@prest.no Kontonr Ansvarlig utgiver: Den norske kirkes presteforening 03 Leder 04 Boligombudets hjørne 05 Tema: studenter 21 Lov og rett 23 Fagartikkel ved John Kaufman 24 Impuls 26 Informasjon Forsidefoto: istockphoto Temaforsidefoto: istockphoto Redaktør: Anders Øen Design og layout: Fred Manskow Nymoen, eyego.no Trykk og ekspedisjon: Flisa Trykkeri Papir: 115g Silveroffset Omslag: 200g Silveroffset Opplag: ISSN (online) ISSN X (trykt utgave) Neste utgave: Neste utgave kommer 1. februar Bidrag må være redaksjonen i hende 24. desember

3 Leiar Kva skal eg bli? Foto: Anders Øen Studietida var for meg både oppturar og nedturar. Men det aller viktigaste var kanskje det halvåret eg vikarierte som prest i Høyanger. Gjennom det vikariatet skjøna eg mykje meir kva presteyrket gjekk ut på og korleis dei arbeidsoppgåvene gav meg høve til å bruke heile meg i møte med andre menneske både i glede og sorg. 3 Eg oppdaga då at det å arbeide med menneske, få bruke heile meg sjølv, ha ei leiarrolle og vere med på å påverke og forme både einskildmenneske og samfunn var viktige verdiar for meg. Eg hadde også eit sterkt ønskje om å arbeide med noko som var meiningsfullt og som sette livet mitt inn i ein større «samanheng. Eg ville arbeide med Guds himmel over livet. God studentrepresentasjon» i våre organ er difor heilt nødvendig. Mykje er annleis for dei som studerer teologi i dag både fagleg og kontekstuelt. Teologifaget er svært viktig og nødvendig grunnlag for ei god presteteneste. Men perspektivet på samanhengen mellom praktisk arbeidskvardag og teologistudiet er framleis eit viktig fokus. Med PF si breie kontaktflate i ulike samanhengar er det sjølvsagt viktig for oss å vere oppteken av korleis studiet samsvarar med det ein møte etterpå. I rekrutteringsarbeidet er studentar viktig for PF. Men dette er ikkje noko einsidig. Studentar har også mange viktige perspektiv å formidle til oss som har vore prestar ei stund. Som student lever ein kanskje nærare på ulike utviklingstrekk i samfunnet, det kan vi lære mykje av. God studentrepresentasjon i våre organ er difor heit nødvendig. Studentlaga er viktige aktørar i dette. Tilbakemeldingane frå dei som nett har starta i tenesta viser oss at utdanningsinstitusjonane kan bli enno betre i det å førebu studentane på det dei møter i kvardagen som prest. Startløna for prestar har auka dei siste åra og ligg no på eit rimelig godt nivå. Men det er framleis mange utfordringar. Særleg gjeld dette tilrettelegging og oppfølging av dei som er «nye» i faget. Her ligg utfordringane særleg på prostane og oppfølginga frå bispedømet. Men korleis kan vi få fleire til å velje teologistudiet, og ikkje minst velje å bli prest når studiet er avslutta? Her er det enno mykje å gjere i forhold til å skape identitet for arbeidet allereie i studietida. Vi i PF har arbeidd ein del med rammevilkåra for sommarvikarteneste og nokre bispedøme har vore flinke til å leggje til rette men enno er her mykje som kan bli betre. I tilegg vil vi gjerne styrke arbeidet i studentlaga og knyte kontaktar mellom studentane og dei som er i jobb. Her kan PF sine studentlag spele ei særleg viktig rolle. Studenttida er ei viktig tid. PF vil gjerne vere ein ressurs på vegen mot eit spennande yrkesliv.

4 Boligombudets hjørne Foto: Siv-Elin Nærø 4 På Generalforsamlingen i 2006 ble det fastholdt at boligordningen er en del av menighetspresters normale ansettelsesvilkår. Generalforsamlingen vedtok å beholde dagens ordning, men forsette arbeidet med å tilpasse og justere den til beste for prest og menighet og hele vår folkekirke. Anne Skoglund Mye tyder på at ordningen er under press. I de større bykommunene er det jevnt over flere menighetsprester som søker om fritak fra de kommunale boligene, og får det. PF registrer at flere stillinger lyses ut uten boplikt. Det er gjort mye godt vedlikehold i boligene, men fortsatt er det i enkelte bispedømmer et etterslep knyttet til vedlikehold som skaper store frustrasjoner. Nå i høst ble vi minnet om endringene i beskatning av bolig, noe som medførte at de som er pålagt boplikt og eier egenbolig opplever seg å bli urimelig rammet av ekstra beskatning. Representantskapet har ved-tatt å sette ned en arbeidsgruppe som skal gjennomføre en organisatorisk drøfting vedrørende dagens boligordning, og komme med forslag til tiltak som kan forbedre ordningen. Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra ulike deler av vårt langstrakte land. Jeg er glad for at Fredrik Ulseth, Oslo, Kristine Sandmæl, Sør-Hålogaland, Frode Skeide, Bjørgvin, Geir Ola Tveit, Agder og Telemark og prost Per Halstein Nilsen, Hamar, har takket ja til å være med i dette viktige arbeid. Sammen med utvalget har vi fått med oss jurist Ragnhild Strøm Torjuul og advokat Per Hostad. Utvalgets arbeid vil bygge på det som har vært gjort tidligere, noe som skulle gi et godt grunnlag for å vurdere endringer som har funnet sted siden 1999 og fram til i dag. Det er et krevende stykke arbeid som boligutvalget nå tar fatt på. Presteforeningen velger Knif Trygghet Forsikring Presteforeningen har inngått samarbeidsavtale med Knif Trygghet Forsikring om forsikring til Presteforeningens medlemmer. Denne avtalen overtar for den avtalen vi har hatt med Gjensidige. De som nå er tilsluttet en kollektiv avtale (dødsrisiko eller uføre-kapital) vil automatisk overføres til den nye avtalen med Knif trygghet, mens private avtaler løper i Gjensidige inntil du før hovedforfall ber om tilbud fra Knif trygghet og evt ber om overføring dit. Dette er en veldig spennende mulighet for oss. Sammen med Knif Trygghet skal vi få laget spesialtilpassede forsikringstilbud til våre medlemmer, forteller generalsekretær Ole-Johs. Huuse. Bildet er fra signeringen av avtalen mellom Knif Trygghet og Presteforeningen. På bildet ser vi Ole-Johs Huuse, Elisabeth Vestgård og Oddvar Vik. Foto: Anders Øen

5 tema: studenter 5 06 Generalsekretær 08 Om arbeidslivsavdelingen 10 Om utdanningsavdelingen 12 Studenter om tiden etter studiet 14 Jobbsøking 15 Anne Inger Lunner 16 Lønn og rettigheter som nyansatt 17 Hvor kan en jobbe 18 Medlemsfordeler i Presteforeningen 19 Studenter om studiet 20 Om studentlagene

6 tema: studenter Generalsekretær Sammen i 6 Presteforeningen har akkurat rundet 110 år. I 110 år har prester sett nytten av å stå sammen som kolleger og yrkesutøvere, etter hvert også som fagforening. Boken om Presteforeningen i 100 år «Kollegialitet og interessekamp» beskriver dette. De som stiftet presteforeningen drømte nok ikke om at prester skulle drøfte streik som middel i lønnskampen, at en stiller spørsmål ved om prester skal arbeide på de bevegelige helligdagene uten kompensasjon eller at det er blitt naturlig å snakke om livslang læring og utvikling. 110 år Presteskapet har høy organisasjonsgrad, og Presteforeningen har det overveldende flertall som sine medlemmer. Det er vi stolte av. Det betyr at vi fortsatt er en relevant organisasjon, at vi har dyktige tillitsvalgte og ansatte i sekretariatet som gjør at prestene stoler på at «Presteforeningen leverer». Mange har fått oppleve det når de trengte råd, når de søkte jobb, når de skulle forhandle lønn, når de ble dårlig behandlet eller når de selv hadde gjort noe klanderverdig. Noen hadde kompetanse og svar, noen representerte dem, noen stod opp og forsvarte deres rettigheter. Presteforeningen er samhold på mange plan. Vi har endret organisasjonen vår. Sentralstyre og Representantskap staker ut kursen fremover på bakgrunn av Generalforsamlingens verdidokument. Lønns- og forhandlingsutvalg på 4 tariffområder sammen med stiftsstyrene kjemper for bedre lønns- og arbeidsvilkår og ivaretar medbestemmelsen, mens prostilag og faglag samler medlemmer til drøfting av felles utfordringer. Presteforeningens fagråd leverer viktige bidrag til etter- og videreutdanning. Prester står sammen og skaper noe sammen. Vi har oppnådd mye men vi slapper ikke av. Fordi vi står sammen kan vi også få til gode og nye medlemsfordeler. Hybelen i London har fått en skikkelig ansiktsløftning med nye møbler, nytt kjøkken med oppvaskmaskin, og er stadig et rimelig overnattingstilbud sentralt i storbyen. I disse dager skriver vi også samarbeidsavtale med ny forsikringsleverandør. Som tidligere meldt i IC ville ikke Gjensidige stille opp lenger i forhold til våre krav til gruppelivsforsikring uførekapital. Da måtte vi søke nye løsninger. KNIF Trygghet forsikring har nå levert et tilbud som vi tror på, og derfor skifter vi samarbeidspartner. KNIF ønsker prestefellesskapet velkommen. Presteforeningen er 110 år ung! Vi fornyer oss hele tiden. Stiller spørsmål ved det vi gjør og spør om vi kan gjøre det bedre. Et av våre første mål sammen med KNIF er å utvikle en forsikringspakke til nye medlemmer til studenter - og en fornuftig seniorpakke. Vi gleder oss til å presentere disse. Samholdet - solidariteten har brakt oss langt! Bli med i fellesskapet i Presteforeningen - for bedre arbeidsvilkår og rammer for prestetjenesten. For flere medlemsfordeler. Fremtiden er på vei Presteforeningen skal levere i lang tid fremover! Foto: Siv-Elin Nærø

7 inline:helside-inline :32 Side 1 Presteforeningen har valgt Knif Trygghet Forsikring AS Dette gir deg fordeler! 7 Velkommen til Knif Trygghet! Som medlem i Presteforeningen kan du nå ringe en av oss på for et godt tilbud. Presteforeningen har inngått avtale med Knif Trygghet. Denne avtalen gir fra 1. januar 2011 medlemmene en gunstig pris på Hjemforsikring, Uførekapital og Gruppelivsforsikring. På alle andre forsikringer er det avtalt en god medlemsrabatt. Kristen-Norges eget forsikringsselskap Knif Trygghet er et selskap i Knif-familien og er Kristen-Norges eget forsikringsselskap. Vi kjenner denne gruppen godt, og kan derfor spesialtilpasse forsikringsløsninger. Vi ledes av kristne grunnverdier, Først og fremst er dette en god avtale. Dessuten er det flott at overskudd og avkastning går tilbake til Kristen- Norge. Ole-Johs. Huuse, generalsekretær og retter vår virksomhet mot kristne organisasjoner, institusjoner, deres ansatte og tillitsvalgte. Velkommen til oss! Kontakt en av våre dyktige kunderådgivere for et forsikringstilbud som ivaretar deg og din families behov. Mange av våre kunder opplever det også som en hyggelig tilleggsverdi at selskapets verdiskapning går til kristent arbeid. De er dermed med på å skape fremtid og håp for medmennesker. Velkommen til oss! Ring oss på mellom kl , eller besøk oss på PRESIS360.NO

8 tema: studenter Informasjon om arbeidslivsavdelingen 8 Arbeidsjuss og forhandlinger I arbeidslivsavdelingen jobber vi med arbeidsrettslige spørsmål på vegne av tillitsvalgte og medlemmer. Vi yter bistand i enkeltsaker og deltar i forhandlinger om kollektive avtaler og tariffoppgjør for prester. Vårt mål er å bidra til gode og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Det er avgjørende for oss at medlemmer som møter vansker i arbeidsforholdet eller kommer i konflikt får umiddelbar støtte og veiledning. Vi arbeider også med andre juridiske problemstillinger på Presteforeningens vegne, som for eksempel kirkerett og forvaltningsrett. Arbeidslivsavdelingen består for tiden av to advokater og en juridisk rådgiver. Kontakten med tillitsvalgte Som fagforening er Presteforeningen bygget opp av et tillitsvalgtapparat som utgjør grunnsteinen i organisasjonen. Samarbeid og samspill med de tillitsvalgte er helt avgjørende for en velfungerende forening og vi legger stor vekt på dette. Vanligvis vil bistand til enkeltmedlemmer i første omgang bli gitt av tillitsvalgte som på forespørsel får råd fra arbeidslivsavdelingen. alle avtaleområder landsomfattende hovedtariffavtaler. Presteforeningen har partsforhold i avtalene og arbeidslivsavdelingen er i den anledning direkte eller indirekte involvert i forhandlinger og er representert i flere av vår hovedsammenslutning Unios forhandlingsutvalg. Internt er det etablert lønns- og forhandlingsutvalg for flere av tariffområder og arbeidslivsavdelingen har sekretariatsfunksjon for disse. Presteforeningen er i tillegg part i flere særavtaler som kun omfatter prester, direkte eller gjennom vår hovedsammenslutning Unio. Vi yter naturligvis bistand med hensyn til anvendelse og forståelse av tariffavtalene. Presteforeningen har også medlemmer som ikke er omfattet av tariffavtale. Disse medlemmers interesser ivaretas gjennom bistand i enkeltsaker. Direkte bistand til medlemmer Arbeidslivsavdelingen jobber med sikte på at medlemmer som kommer i konflikt eller møter utfordringer i arbeidsforholdet skal få umiddelbar hjelp og støtte. Det vil bli gitt bistand fra oss om ikke oppfølgingen naturlig hører hjemme hos en tillitsvalgt lokalt. I mange tilfeller kommer arbeidslivsavdelingen på banen fordi det er nødvendig eller mest hensiktsmessig med advokat. En sak kan også ha et slikt omfang at det ikke er praktisk mulig at den håndteres på tillitsvalgtnivå. I dyptgripende konflikter kan det dessuten ofte være en fordel med en rådgiver som ikke er knyttet til virksomheten på lokalplan. Arbeidslivsavdelingen har bred erfaring fra et stort antall personalsaker, samarbeids- og konfliktsaker som medlemmer har vært involvert i. Vi har gode resultater å vise til når det gjelder å få løst sakene til medlemmenes beste. Foto: Fred Manskow Nymoen Medlemmer og tariffområder Presteforeningen har medlemmer som er ansatt i staten, i virksomheter innenfor tariffområdet HSH, gjennom kirkelige fellesråd, i offentlige helseforetak og i kommuner. På disse områdene er det opprettet kollektive avtaler som gir bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. Med unntak av helseforetakene, der tariffavtalene opprettes lokalt, har Per Hostad

9 Ragnhild Strøm Torjuul Representasjon De ansatte i arbeidslivsavdelingen representerer Presteforeningen i råd, utvalg og samarbeidende organisasjoner. Dette omfatter for eksempel deltakelse i ulike forhandlingsutvalg og andre utvalg i vår hovedsammenslutning Unio og i forskjellige samarbeidsorganer med arbeidsgiver. Ta kontakt Arbeidslivsavdelingen er her for medlemmer og tillitsvalgte. Vi setter pris på henvendelser og ber om at det tas kontakt ved behov. 9 Ruth-Line Walle-Hansen Informasjon og opplæring En viktig del av arbeidslivsavdelingens arbeid består i informasjon og opplæring overfor tillitsvalgte på ulike nivåer i organisasjonen. I den anledning holder vi kurs og foredrag sentralt og regionalt. I tillegg til dette informerer vi gjennom skriv og på nettsiden. Sekretariat, rådgivere, og saksforberedere I forhold til Presteforeningens sentrale politiske organer, lønns- og forhandlingsutvalgene samt ulike utvalg fungerer arbeidslivsavdelingen som sekretariat, rådgivere og saksforberedere. Foto: Siv-Elin Nærø

10 tema: studenter Utdanningsavdelingen: Vår oppgave er å legge til rette for kollegiale fellesskap, faglig utvikling og fornyelse 10 Hvor mange har vel ikke kjent seg litt mo i knærne med tanke på overgangen fra studentliv til yrkesaktiv tjeneste? Noen vil kanskje si at årelang utdanning bør gi i bøtter og spann av ballast for tjenesten. Viktig utrustning får man opplagt, men ikke slik at man kan forvente å seile på denne like inn i solnedgangen. Både innenfor kirken og i samfunnet for øvrig, betraktes grunnutdanningen i dag som en faglig startpakke men både blant arbeidsgivere og arbeidstakere forventes det at man er i kontinuerlig videreutvikling. Derfor har etter- og videreutdanning blitt en stadig mer sentral satsing, både for fagforeninger, arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og bevilgende myndigheter. Inge Westly Det er vi glade for. For blant prester har tilgangen til kollegiale fellesskap, faglig utvikling og fornyelse lenge vært ansett som vesentlige goder. Derfor har Presteforeningen gjennom en årrekke arbeidet for denne saken, både gjennom ordninger for finansiering og permisjon til etter- og videreutdanning, men også ved å sørge for utvikling av faglige tilbud som møter prestenes behov. I likhet med en rekke andre arbeidstakerorganisasjoner, som for leger, psykologer, jurister og ingeniører, har Presteforeningen hatt Alle dette kursutlysningene finner du Foto: Siv-Elin Nærø som en viktig del av sin satsing. også på nettsiden vår:

11 John Kaufman gen deltar. Det konkrete kurstilbudet vedtar vi i samarbeid med de teologiske lærestedene (TF/PTS, MF og MHS) i «Kompetanserådet». Det innebærer at man på de aller fleste kursene kan få studiepoeng til mastergradene i praktisk teologi eller sjelesorg. På oppdrag fra departementet administrer vi også «Kompetansekart.no» som er et nettsted for å registrere den enkeltes kompetanse, og for å administrere søknader og opptak til kursene. Presteforeningen har tre ansatte i litt over 2 ½ stillinger som har som sin hovedoppgave å gi faglig og administrativ støtte til denne virksomheten. Hva så med dere som står på terskelen til en yrkesaktiv tjeneste i kirken? Er ikke etter- og videreutdanning først og fremst for prester som har stått i tjenesten lenge? Nei, slik er det ikke uten videre lenger. Med mastergradsprogrammet ligger det i kortene at man kan ta flere kurs over tid, og gjerne starte tidlig i tjenesten. Noen kurs har vi begynt å legge til prostiene slik at unge og gamle prester er med i samme opplegg. I disse dager blir også en av de klassiske videreutdanningskursene i «Pastoralklinisk utdanning«prøvd ut sammen med studenter på MF. Med det ser vi et faglig samspill mellom profesjonsutdanning og etter-/videreutdanning som er svært spennende. For tiden arbeider vi også sammen med arbeidsgiversiden for å få til ordninger for bedre faglig og kollegial oppfølging av prester i de første årene av tjenesten. Prestetjenesten er et spennende og flott yrke. Sammen med arbeidsgivere, fakulteter og et stort antall tillitsvalgte arbeider vi for at inngangen til tjenesten skal bli enda bedre. Velkommen inn i et spennende fellesskap! Ragna Dahlen 11 Sentralt i satsingen står de sju fagrådene som arbeider innenfor hvert sitt av områdene: sjelesorg, homiletikk, liturgikk, pastoralutvikling, kateketikk, spiritualitet og arbeidsveiledning. Disse utvikler kursideer og bidrar til gjennomføring og evaluering av kurs, oftest i samarbeid med de teologiske fakultetene og med andre kirkelige fagforeninger. De langsiktige planene for etter- og videreutdanning formes i dialog med arbeidsgiversiden i et «Sentralt etterutdanningsutvalg» hvor Bispemøtet, Kirkedepartementet og Presteforenin-

12 tema: studenter studenter 12 Inter Collegas har tatt en prat med tre studenter om presterollen og hvorfor de valgte å studere teologi. Studentene er spredt på Det teologiske fakultet, Menighetsfakultetet og Misjonshøgskolen. Marie Bakkevig Hillesund studerer på MF, Ole Holseth på TF og Ingjerd Ropeid Andreassen på MHS. Marie Bakkevig Hillesund Hvorfor startet du på studiet? Fordi jeg ville bli prest. Jeg visste det før jeg startet på studiet. Hva tenker du om presterollen, og hvordan føler du at du selv kan fylle den? For meg er en prest i vårt samfunn fortsatt den personen som folk kan prate om Gud med. Det er et yrke som representerer noe utover seg selv. Presten kan snakke om Gud og hjelpe til å tolke Gud inn i livene våre. Ikke tolke Gud for dem, men være med på prosessen. En annen ting er at jeg må være meg i presterollen. En viktig sak er at jeg fortsetter å fordype meg i bibelen. Prester er noen av dem som tar seg tid til å fordype seg i de store spørsmålene og bibeltekstene. Er for tiden PKU-student, og er da i presterollen. Der ser jeg at det er viktig for meg, at man er har fordypet seg i de store spørsmålene. Har din opplevelse av hva rollen som prest er endret seg under studiet? Den har forandret seg litt ved at jeg har sett og lært mer. Jeg har blitt eldre, og sett mer av hva presten kan være. Tidligere så jeg mer de konkrete oppgavene, som barnearbeid og annet. Fremdeles ser jeg det, men nå et mer fyldig bilde. Hva synes du kunne vært bedre med studiet? Jeg er som student med i PKU, som pilotprosjekt. Det har betydd mye for meg. Dette ser jeg på som viktig, nettopp i forbindelse med presterollen. Vi lærer mer om hvordan det er å være prest. Dette synes jeg er veldig bra, og kunne ønske vi hadde mer av slike ting som dette. Det er viktig med mer enn teoretisk kunnskap. MF har også tros- og livshistoriegrupper, og slike ting synes jeg er bra, og kunne hatt mer av. Oppleves det slik at studiet gjør deg i stand til å kommunisere med moderne mennesker? Det finnes slike fag på det, men vi har mye obligatorisk, så ikke så mye tid til det. Det skulle vært lettere å ta fag som går på dette. Selv opplever jeg at det jeg lærer er relevant, og opplever at lærerne er samfunnsorienterte. Vil du anbefale andre studiet, og hvorfor? Jeg vil anbefale studiet. Opplever det som veldig fruktbart. I hvert fall hvis det er det man er interessert i, da har jeg ingen problemer med å anbefale det. Synes MF er veldig gode på å tilrettelegge. Hva tenker du om overgangen fra et bymiljø med mange kirker å velge blant, til livet som prest i distriktene? Jeg arbeider i Kirken nå også. Det er bra å få med seg inspirasjonen man kan få i studentmenighetene i byen. Når jeg senere skal ut i tjeneste, blir det en annen periode, men erfaringene har jeg med meg. Ole Holseth Hvorfor startet du på studiet? Det begynte da jeg var i forsvaret. Der var jeg tillitsvalgt i troppen, kompaniet og bataljonen, og hadde mange møter med feltpresten. Dette virket interessant, og derfor bestemte jeg meg for å studere. Etter forsvaret begynte jeg først på økonomi mens jeg ventet på opptaket, så begynte jeg på Det teologiske fakultet. Jeg er veldig glad i diakoni. Setter veldig pris på sjelesorg, og jobber som vikarprest nå. Kan ikke se noe annet yrke hvor en kan bruke dette, som i presterollen. Ønsket er å bli feltprest etter endt studie, og fengselsprest etterhvert, for så menighets-prest seinere. Hva tenker du om presterollen, og hvordan føler du at du selv kan fylle den? Å være prest er å være en person for alle, i alle livsfaser. Dette liker jeg. Jeg er opptatt av samtaler slik som sørgesamtaler, dåpssamtaler og samtaler i forkant av vielser og velsigning av ekteskap, og veldig glad i nattverdens posisjon i gudstjenestene. Tror jeg går lett inn i rollen som prest. Hva synes du kunne vært bedre med studiet? Fikk prøve meg som prestevikar etter 2. året, før skolepraksisen 4. året. Dette gav meg en ny glød. Det skulle vært mer praksis. Jeg kunne tenkt meg noe som for eksempel politi har, hvor hele andre året er ren praksis. Føler jeg lærer mer av å være ute i praksis, enn på skolen. Vi har 3 semester iløpet av de 6 årene hvor store og små

13 perioder foregår i praksis, og kunne tenkt meg enda mer. Vil også trekke linjer til den svenske presteutdanningen som går over 4 år, men de starter rett på liturgien i deres studier, slik jeg har hørt. De er for så vidt ikke en statskirke, men jeg tør dog mene at 6 års utdanning er lenge, statskirke eller ikke. Oppleves det slik at studiet gjør deg i stand til å kommunisere med moderne mennesker? Det er ikke mange fag som er gode på dette. Ting er veldig teoretisk. Valgemnene i Diakoni er det nærmeste som jeg synes hjelper oss med kommunikasjon. Ser for meg at noen fag kunne vært valgfrie, siden jeg ikke tror jeg kommer til å trenge dem. Språk er et av dem, som jeg kunne tenke meg å velge bort. Vil du anbefale andre studiet, og hvorfor? Det er for hvem som helst, men du bør være oppmerksom på at du må lese en del, og at dette er en profesjonsutdanning. Før jeg startet trodde jeg det var mer praktisk, men skal ta de 6 årene med glede, så lenge jeg vet at jeg blir prest etterpå. Hva tenker du om overgangen fra et bymiljø med mange kirker å velge blant, til livet som prest i distriktene? Det er en stor forskjell. Jeg har jobbet i Gudbrandsdalen som vikarprest. Jobber helt annerledes der. Ja studiet utruster til dette, og når jeg jobbet i distriktene, fikk jeg god oppfølging. Trives godt i både by og land, men byen er fristende fordi jeg er ung og liker meg godt i Oslo. En fordel ute i distriktene kan kanskje være at en kan ha mer ansvar der. Oslo har den fordel at du er mer anonym, mot presteembetet ute i distriktene. Ingjerd Ropeid Andreassen Hvorfor startet du på studiet? Utgangspunktet var at jeg tok et år med KRL, og etter det tenkte jeg at jeg ville vite mer om teologi. Jeg tenkte ikke at jeg skulle bli prest da, men så gikk det en stund, så tenkte jeg at jeg ville bli prest. Etter en stund ombestemte jeg meg igjen. Da ble jeg veldig sikker på at jeg ikke ville bli prest. Likevel var det hele veien noe som trakk meg. Jeg forsøkte å se meg selv i presterollen, men trivdes ikke med det. Jeg gikk inn i en kamp, hvor jeg prøvde å skyve vekk presten, men så ble jeg trukket mot en feltprestrolle, men bort fra en ordinær presterolle. Stadig kom feltprestrollen, selv om jeg prøvde å skyve den fra meg, men har nå funnet at kallet mitt er feltprest. Tre personer var viktige for dette valget: Min far, en medstudent og en feltprest som jeg hadde kontakt med. De ledet meg. Hva tenker du om presterollen, og hvordan føler du at du selv kan fylle den? For min del handler presterollen og hvordan jeg ønsker å fylle den om å bringe mennesker nær Gud og Gud nær mennesker, presten som menighetens veileder i hellighetssonen - også som feltprest - og presten som leder. Jeg ser på ordinasjonsløftet som det oppdraget jeg skal løse. Har din opplevelse av hva rollen som prest endret seg under studiet? Det har endret seg i den forstand at jeg kan se meg selv som prest. Det å kunne være kirke i forsvaret er en spesiell type tjeneste. Det å kunne være prest i en slik situasjon, og fremdeles være så tett på ordinasjonsløftet er spesielt. Hva synes du kunne vært bedre med studiet? Jeg har vært studentrepresentant, så jeg har hatt mulighet til å kommunisere ting underveis. Jeg synes ting her på MHS er bra. Det eneste kunne være at det kunne vært mer fokus på presten som leder, men det vet jeg det jobbes med. Oppleves det slik at studiet gjør deg i stand til å kommunisere med moderne mennesker? Jeg synes det, men det kan også ha noe å gjøre med min bakgrunn. Det er veldig individuelt, og det har mye å si hva slags bakgrunn en har. Studenten selv kan jo også ta initiativ til å trene på dette. Rollen og kallet mitt oppfordrer meg til å ta ansvar for egen læring. Vil du anbefale andre studiet, og hvorfor? Jeg vil uten tvil anbefale andre studiet, men jeg ville hørt hva personen er ute etter. Hvor skal den personen tjene? Presten er i sin rolle en leder, og det er bra å vite når man skal starte på studiet. Hva tenker du om overgangen fra et bymiljø med mange kirker å velge blant, til livet som prest i distriktene? Jeg vil si studiet gjør en klar for det. Det handler om å ta utgangspunkt i situasjonen slik den er på det stedet. Jobbe for å være tilstede i situasjonen. Tror også det kan være viktig å holde kontakt med fagmiljø, hvis man er alene som fagperson der man er. Men mennesker er mennesker uansett hvor du bor. 13

14 tema: studenter Kom deg på intervju! Leif Endre Grutle samanhang, og vere ei oversikt over personlege data, utdanning og praksis, arbeidserfaring, samt eventuell annan sakssvarande kompetanse. Ein CV bør tilpassast stillinga du søkjer, du bør leggje til rette for at han kan lesast raskt, og la gjerne søknad og CV framstå som heilskaplege ved å nytte same stil og oppsett i begge. Det er vanleg å ordne opplysningane tematisk, og deretter omvendt kronologisk innanfor kvart tema. 14 Det er sjeldan at arbeidstakarar får jobb berre på grunnlag av ein søknad, og også i samband med kyrkjelege stillingar er det vanleg at potensielle nye medarbeidarar får høve til å presentere seg ytterligare før tilsetting. Målet for skrivinga av ein jobbsøknad er derfor kome på intervju. Dette oppnår du best ved å presentere korleis din særskilde kompetanse og personlegdom er eigna for den utlyste stillinga, men dette bør skje innanfor rammene som er etablerte for denne «sjangeren», og det siste er tema for denne vesle artikkelen. Utlysinga I dei fleste høve tar ein søknad om jobb utgangspunkt i ei utlysing. Les utlysinga grundig, og finn ut kva den som skal tilsette særleg spør etter. Etter ei slik vurdering blir det lettare å skilje ut kva du må ha med i søknaden, det du bør seie noko om, samt det du kan utelate. Ta kontakt med utlysar dersom noko er uklart i utlysinga, eller du treng utfyllande opplysningar. som kjem fram i utlysinga. Dersom du er i ferd med å avslutte ei utdanning bør du gjere merksam på når du ventar å kunne ettersende vitnemålet. Det er vanleg å avslutte med eit ynskje om personleg møte, gjerne med opplysningar om korleis du helst vil bli kontakta. Etter underskrifta tar du med talet på vedlegg. Dersom det vil bli gjennomført intervjurunde bør du freiste å halde søknaden innanfor ei A4-side, men om du får opplyst at intervju ikkje vil bli brukt kan du tillate deg å skrive noko lenger. I begge tilfella er eit ryddig og oversikteleg oppsett med god linjeavstand viktig. Unngå skrivefeil, og send inn søknaden innan fristen arbeidsgjevar har sett! CV Du bør alltid sende med CV, enten utlysinga bed om det eller ikkje. CV er ei forkorting for Curriculum Vitae, som tyder «livsløp», men tittelen bør ikkje takast bokstaveleg. Ein CV skal på ein kortfatta og ryddig måte gje eit bilete av kven du er i profesjonell Attestar Ver kritisk til kor mange attestar du legg ved, og vurder i kvart tilfelle om det er tilstrekkeleg å ta med denne erfaringa i CVen. Vedlegg bør vere nummererte dersom du viser til dei i søknaden, og alle kopiar må vere stadfesta som «Rett kopi». Søknaden Skriv søknaden som eit formelt brev. Brevet skal innehalde dato, dine kontaktopplysningar, namn og adresse på arbeidsgjevar (gje også opp eventuell referanseperson), overskrift som seier kva stilling du søkjer, samt noko om korleis du vart merksam på utlysinga. Deretter kjem sjølve delen der du søkjer stillinga, oppgjer motivasjon, og framhevar samsvaret mellom din eigen kompetanse og krav/ynskje Foto: Anders Øen

15 Anne-Inger Lunner Sokneprest Tynset Jeg bekjenner at det å være prest er en annerledes livsstil, men en livsstil jeg trives med. Jeg bekjenner at det er mange lange dager, mye arbeid og tøffe situasjoner å stå i, men at jeg får rikt igjen. Jeg bekjenner at jeg ofte møter meg selv i døra og blir utfordret til å reflektere over og arbeide med eget liv, men at det er slik jeg vokser som menneske og som prest: Jeg har verdens beste jobb. Jeg føler meg privilegert som får lov til å arbeide i Den norske kirke og tjene Gud og medmennesker, forvalte Ord og sakrament. Prestetjenesten er både misjonerende og evangeliserende. Kallet springer ut fra misjonsbefalingen (Matt 28, 18-20), hvorpå vi skal spre lysets evangelium i ord og handling som både prester og teologer. 15 Meditasjonskurs og innføring i kristen mystikk - Vei til åndelig modenhet Tid: februar 2011 Sted: Nidaros Pilegrimsgård, Trondheim Arr: Nidaros Pilegrimsgård, Den norske kirkes presteforening og Retreat i Nidaros Kursledere er Eva Sköndahl, fysioterapeut og meditasjonsleder og Per Mathisen, prest i Svenska kyrkan og meditasjonsleder. Kurslederne beskriver kurset slik: «Kristen djupmeditation, kristen mystik och övningar i kroppskännedom. Föredrag kommer att förklara kristen mystik, andliga principer samt kroppen som vår existens i världen. Gruppsamtal kommer att belysa meditationens inverkan på kropp, själ och ande. Kursen kommer vidare att omfatta en presentation av 6 andliga principer som utgörs av behov av; ärlighet, andra människor, Gud, självprövning, komma i form och slutligen att ge vidare. For mer informasjon om kursavgift, påmelding og program, se nettsiden vår prest.no

16 tema: studenter 16 Lønn og rettigheter som nyansatt Ruth-Line Walle-Hansen Som nyansatt har du forpliktet deg i et gjensidig avtaleforhold: Du stiller arbeidskraften din til disposisjon, og arbeidsgivers motytelse er lønn og andre goder som følger av den individuelle arbeidsavtale, kollektive avtaler og lovgivningen. Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av sentrale rettsvirkninger av et ansettelsesforhold. Krav til skriftlig arbeidsavtale Arbeidsmiljølovens 14-6 bestemmer at det for ethvert arbeidsforhold skal foreligge en skriftlig ansettelseskontrakt der alle forhold av vesentlig betydning for arbeidsforholdet fremgår. Loven gir anvisning på minimumsinnholdet i kontrakten som blant annet er identifisering av partene, arbeidssted, arbeidstid, henvisning til eventuelle tariffavtaler, lønn og rett til ferie og feriepenger. Ansettelseskontrakten setter sammen med lovgivning og tariffavtaler rammer for stillingen. Arbeidsgiver vil i kraft av sin alminnelige styringsrett ikke ha anledning til å gå ut over disse grensene som angir så vel rettigheter som forpliktelser i arbeidsforholdet. Arbeidsmiljøloven og folketrygdloven Arbeidsmiljøloven oppstiller omfattende bestemmelser til beskyttelse av arbeidstakerne. Det er viktig å være klar over at loven ikke kan fravikes til den ansattes skade. En sentral del av vernebestemmelsene gjelder kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, noe som omfatter både psykososialt arbeidsmiljø og fysisk arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har hovedansvaret for at arbeidsmiljøet samsvarer med lovens standarder og den ansatte har en lovhjemlet medvirkningsplikt. Det er også viktig å være oppmerksom på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Grenser for daglig og ukentlig arbeid, grenser for overtid samt bestemmelser om hviletid er gitt for å verne mot helseskader ved arbeidet. Arbeidstakere som ansettes i ledende eller særlig uavhengige stillinger er imidlertid unntatt fra mesteparten av lovens arbeidstidsbestemmelser. Men for alle ansatte gjelder likevel et vern mot arbeidstidsordninger som medfører uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Arbeidsmiljøloven gir også viktige rettigheter hva angår arbeidsfri/permisjoner knyttet til for eksempel sykdom, svangerskap og fødsel. Disse rettighetene kompletteres gjennom Folketrygdlovens ulike stønader for sikring av inntektsbortfallet når en er ute i slike lovbestemte permisjoner. Tariffavtaler På en rekke områder er det inngått tariffavtaler mellom arbeidstakernes organisasjoner og arbeidsgiver/ en arbeidsgiverorganisasjon. Tariffavtalene utdyper og supplerer lovgivningen og de individuelle arbeidsavtalene. Både ordninger for medbestemmelse, tillitsvalgtes rettigheter og materielle bestemmelser i tilknytning til arbeidsvilkårene er en del av tariffavtalesystemet. Tariffavtalene gir for eksempel bestemmelser om lønn, ulike tillegg til lønn og arbeidstid. Det er videre vanlig at tariffavtalene gir rett til full lønn under sykdom og i anledning fødselspermisjoner, mens folketrygdloven bare kompenserer inntil et visst nivå. Tariffavtalene spiller en sentral rolle i arbeidslivet hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at arbeidsgiver plikter å opplyse om eventuelle tariffavtaler i ansettelseskontrakten. Ferieloven Som ansatt har du rettigheter etter ferieloven. Loven skiller mellom rett til feriefritid og rett til feriepenger. Retten til feriefritid er etter loven 4 uker og en dag (25 virkedager ferie) mens tariffavtalene har gjennomført 5 ukers ferie (30 virkedager). Feriepenger opptjenes forutgående år og i utgangspunktet har du rett til feriefritid selv om du ikke har tjent opp feriepenger nok til å dekke inntektsbortfallet. Arbeidsgiver plikter etter nærmere bestemmelser å drøfte feriens fastsetting med den ansatte i god tid før ferien. Hvor stor blir lønnen? Lovgivning oppstiller i utgangspunktet ingen krav til vederlagets omfang i et arbeidsforhold og dette er derfor et forhandlingsspørsmål. Der tariffavtaler er gjort gjeldende kommer imidlertid disse inn med krav til lønnens størrelse. Som organisert arbeidstaker har du krav på at du lønnes i samsvar med tariffavtalenes lønnsbestemmelser. Som eksempel på tarifflønn: For statsansatte prester er det laveste nivå lønnstrinn 50 som tilsvarer kr ,- Avhengig av blant annet type stilling en ansettes i og individuelle forhold kan begynnerlønnen være høyere enn lønnstrinn 50. For prester i helseforetak vil lønnen bli fastsatt gjennom tariffavtaler lokalt og vil variere. I kirkelige fellesråd er flesteparten av prestene i en stillingskode med en lønnssikring knyttet til kapellaner i staten slik at en ikke kan bli lønnet lavere enn lønnstrinn 50 i staten. Ta kontakt med tillitsvalgt eller Presteforeningen sentralt hvis du har spørsmål eller trenger bistand i anledning lønn ved ansettelse. Noe du lurer på i anledning arbeidsforholdet? Det kan oppstå en rekke spørsmål i anledning inngåelse av en abeidsavtale og også underveis i ansettelsesforholdet. Har du spørsmål med hensyn til dine rettigheter, er det bare å ta kontakt!

17 Prestetjeneste kan utføres i en rekke sammenhenger i arbeidslivet. Nedenfor følger oversikt over velkjente arbeidsplasser for prester. I tillegg til dette kan prester og teologer benytte sin kompetanse i en rekke enkeltstående virksomheter både i privat og offentlig sektor. Den norske kirke er en den dominerende arbeidsplass for prester. Her arbeider de statsansatte menighetsprestene og menighetsprester som er ansatt gjennom de kirkelige fellesråd. Blant de statsansatte prester finner vi også spesialprester som ikke gjør ordinær menighetsprestetjeneste. Et godt eksempel er våre fengselsprester som driver arbeid blant fengslenes innsatte. En del av de statsansatte prestene er knyttet til forsvaret. Som prest i forsvaret utføres tjenesten i forsvarets avdelinger i Norge og i utlandet tilknyttet militære oppdrag de norske styrker deltar i. Hvor kan man jobbe som prest? 17 I Sjømannskirken gjør prester sin tjeneste rettet mot nordmenn i utlandet. I dette arbeidet inngår stasjonær tjeneste ved sjømannskirkens ulike avdelinger utenfor Norge samt ambulerende virksomhet. De offentlige helseforetak og private sykehus sysselsetter prester som gjør sin tjeneste overfor syke og pårørende samt deltar i tverrfaglig arbeid i virksomhetene. Som prest kan en også arbeide på sykehjem og andre institusjoner som er så vel privat som offentlig drevet. Flere prester arbeider i frivillig sektor som for eksempel i Kirkens Bymisjon, KFUK-KFUM og Frelsesarmeen. Våre universiteter og høyskoler sysselsetter flere prester som har som oppgave å utdanne teologer og også andre yrkesgrupper. Foto: Forsvarets Mediesenter

18 tema: studenter Praktiske fordeler ved å være medlem i Presteforeningen I tillegg til arbeidslivsavdelingen og utdanningsavdelingen har Presteforeningen fremforhandlet en rekke avtaler, som gjør at du sparer penger. Her er en oversikt over dem. For en full oppdatert oversikt gå til nettsiden 18 DnBNOR Konsernet tilbyr medlemsfordeler på en rekke av sine tjenester. Vi kan nevne personlig økonomisk rådgivning, rammelån, spesielt gunstig rente på lån til selveiende bolig, fritidsbolig, innskuddsleilighet, hytte/fritidsbolig og utleiebolig og billån med gunstig rente. Knif Medlemsfordeler på avtalene som de har. For eksempel forsikring, telefon, bredbånd og hotellovernattinger. Postbanken DnB-konsernet tilbyr medlemsfordeler i Postbanken. Dette betyr at du kan velge mellom 2 bankløsninger - 2 merkevarenavn - og 2 produktpakker - alt med fordelaktige priser. Cresco Etter avtale med Cresco har våre medlemmer tilbud om en egen Cresco Unique konto som tilbyr sparerente fra første krone, gebyrfrievarekjøp og nettbank Levende historie Gjennom Akademisk Studieforbund (AKS) får Presteforeningens medlemmer tilbud om ett års abonnement på Levende Historie til spesialpris kr 295,- (ordinær pris er kr 445,-). Prestehybel i London PF tilbyr sine medlemmer et sted å bo under studie- og fritidsopphold i London. Interesserte kan benytte PFs hybelleilighet i Den norske sjømannskirken i byen. Sjømannskirken er et ypperlig utgangspunkt for besøk i verdensbyen, enten formålet er kurs eller sightseeing. Nylig har leiligheten blir pusset opp, og egner seg veldig bra for deg alene, ellers sammen med noen venner. Studentstipendet Har du et spennende prosjekt på gang? Lyst på teologisk konferanse eller studietur? Skal du skrive avhandling/spesialoppgave og vil på ekskursjon eller studieopphold? Presteforeningen lyser ut studentstipend hvert år. Stipendet skal styrke den faglige forberedelse til prestetjeneste under grunnutdanningen, men skal fortrinnsvis gå til aktiviteter utover det løpende studietilbudet. Frie internasjonale stipend Presteforeningen utlyser årlig Frie internasjonale stipend. I 2010 hadde stipendene en samlet verdi på kr ,- (maks. støttebeløp per stipendiat kr ,-). Stipendene skal benyttes til formål som på ulike måter bidrar til at impulser fra andre kirker beriker pastoralteologi/ pastoral praksis i Norge, enten det dreier seg om studieopphold, studiereiser, utvekslingsprogrammer el.l.

19 Tiden etter studiet Kristin Walstad/Anders Øen For å få vite litt hva noen studenter tenker om dette har vi spurt studentene Hanne Marie I. Pedersen-Eriksen og Helge Nylenna om hva de tenker om det å få seg jobb etter studiet. Har du tenkt gjennom hvilke jobbmuligheter du har etter studiet? HMP: Ja, det har jeg tenkt på helt fra før jeg begynte å studere. Jeg valgte studie etter hva som var beste veien for mine yrkesdrømmer! Teologi virket som et så bredt studium at jeg ville kunne ha flere valgmuligheter etter endt studium. HN: Ja, det er naturlig at man begynner å tenke på arbeidslivet når man nærmer seg slutten på studiet. Hvilke jobber synes du ser spennende ut? HMP: Felt- eller sykehusprest, jobb i UD, i en bistandsorganisasjon, politisk rådgiver. Ja, det er mye jeg kunne tenkt meg! HN: Jeg synes det virker spennende å være menighetsprest, samtidig som organisasjonsarbeid også er veldig gøy. Har du søkt på noen jobber? HMP: Ikke ennå, jeg har noen år igjen på studiet. HN: Nei, ikke ennå. erfaring. Jeg håper jeg kan få mulighet til å jobbe som vikar flere steder i landet før jeg evt. søker på en fast stilling. Å dra til Finnmark rett etter endt studium er også et godt tips, da får man oppleve en annerledes kultur (hvis man kommer fra Sør-Norge) og man får slettet en del av studielånet. Man bør også, mens man studerer, engasjere seg i studentpolitikk, organisatorisk arbeid eller i en lokal menighet. En mangfoldig bakgrunn gir en god CV! Ikke minst får man erfaring fra å jobbe i team. HN: Studér teologi i seks år og søk jobb utenfor Oslo. Jeg tror det er en stor fordel om man har drevet med menighetsarbeid utenfor studiet, hatt sommervikariater eller drevet med annet kristen arbeid. Ettersom de aller fleste som søker har lik utdannelse er det en fordel å også ha annet å vise til. Tror du det blir stor overgang fra teori til praksis når du kommer i jobb? HMP: Praksisfagene på teologistudiet har blitt veldig bra, og vi får tre praksisperioder fordelt på de seks årene vi studerer. Da får vi prøve oss som menighetsprester og ved en institusjon. Ikke minst får vi høste erfaringer fra andre erfarne prester, møte forskjellige menighetskulturer og få et godt forhold til en eller flere biskoper. VTP (Veien til prestetjeneste) er absolutt et must! HN: Ja, jeg tror man i stor grad tenker teologi som fag som student mens det teoretiske (kun) blir et bakteppe for tjenesten når man er i jobb. 19 Har du noen tips til andre om hvordan man kan få seg jobb som prest? Altså hvordan søke, og hva tror du er viktig for å få seg jobb? HMP: Å jobbe ute i distriktene (hvor det er prestemangel), både i vikariat og for et år eller to, tror jeg er en veldig bra Foto: Kristin Walstad

20 Lov rett 20 Presteforeningen er opptatt av forholdene for studentene på lærestedene, og ønsker å tale studentenes sak. Vi arbeider for gode lønns- og arbeidsvilkår for studenter i vikariater og praksis. Dette ved siden av vårt arbeid for de generelle arbeidsvilkår for prester, som vil være av stor betydning for studentene når de går ut i arbeidslivet. Vi bistår gjerne med informasjon om rettigheter og plikter overfor studentene og tar gjerne imot tilbakemeldinger med hensyn til utfordringer. Per Hostad Advokat Det pågår for tiden et utvalgsarbeid hvor vi ser på lønns- og arbeidsvilkår for studenter som tar feriejobb i prestestilling. Målet med arbeidet er å få en oversikt over tilstanden, herunder påse at arbeids- og lønnsvilkårene er akseptable og noenlunde ensartet rundt omkring i landet. Ferievikarer som har under 4 års teologisk utdannelse kan plasseres i lønnskode Det er her stort spenn i mulig lønnsplassering, men Presteforeningen har som mål at ingen plasseres under ltr. 40. For de som har over 4 års teologisk utdannelse skjer plassering i lønnskode 0937, alternativ 1 i lønnsramme 23. Det tilsikrer en minimumslønn i ltr. 41. For de som er cand theol kommer også Hovedavtalens 5 B til anvendelse, den såkalte akademikersikringen, som garanterer en minimumslønn ved høyere akademisk grad. Ved revisjon av hovedavtalen tidligere i år ble plasseringen her flyttet fra ltr. 42 til ltr. 45. Husk å få med deg din ansiennitet når lønn skal fastsettes, jf. Hovedavtalens 5 B, punkt 2. I år ble hovedtyngden av de i ferievikariat plassert i ltr. 42, men med noe avvik begge veier. Plasseringen ltr. 42 bør være minimum. De med lang ansiennitet bør kunne få noe mer og det er viktig at de som er cand theol påser at akademikersikringen slår inn. Presteforeningen mener en hovedutfordring er at en del bispedømmer enten ikke har studenter inne i vikariater, eller har svært få. Forklaringen knyttes i all hovedsak til økonomi. Nidaros bispedømme stod alene for ca. halvpartene av disse stillingene, noe de skal ha stor honnør for. Her er tatt et bevisst valg om å trå til og vi tror det er utmerket investering i å skaffe seg søkere til prestestillinger i fremtiden. Budsjettene for neste år legges nå på høstparten. Vår oppfordring til de av dere som ønsker denne type sommerjobb til sommeren er derfor at dere melder inn interessen til arbeidsgiver allerede nå. I disse dager begynner utvalget som skal se på ulike sider ved boplikten sitt arbeid, og frem mot generalforsamlingen i 2012 skal vi også utrede PF forhold til streik/streikereservasjonen. De valg som her gjøres vil i få konsekvenser i lang tid fremover og er derfor svært viktig for studentene. Vårt budskap til våre studentmedlemmer er at vi sysselsetter oss med langt mer enn bare lønn og tariff for de som allerede er i prestestilling. Vi skal ivareta alle medlemmers interesser - har du noe på hjerte, så ta kontakt. Foto: Anders Øen

21 INVESTER I EGEN OG ANDRES UTVIKLING Studentlagene En oversikt over studentlagene ved fakultetene. Se også vår hjemmeside for kontaktinformasjon. n FOR LEDERE på ALLE NIVåER n MODULbASERT OG FLEKSIbEL n KUN 1,5 DAG pr MODUL n MULIGhET FOR 60 STUDIEpOENG n LEDELSESFAGLIG FOKUS n RELASjONSbyGGENDE MILjø n VELG LEDERSKOLEN I OSLO, LILLEhAMMER, ålesund ELLER haugesund «Gjennom de åtte første modulene på Lederskolen har jeg fått en innføring i de viktigste temaområder innen ledelse. Dette dekker et utdanningsbehov jeg har hatt som prest i Den norske Kirke, og nå føler jeg meg tryggere som leder. Jeg anbefaler Lederskolen for alle ledere i Den Norske Kirke!» SVEND KLEMMETSBY prost, Ålesund gjør det lettere å lede bedre t: e: post@lederskolen.no w: lederskolen.no Hent vår brosjyre på lederskolen.no Studentlaget ved Misjonshøgskolen (MHS) Det har i høst blitt dannet nytt studentlag ved MHS, og vi vil gjerne presentere dem her. Styret: fra venstre: Silje Barkved, Ingjerd Ropeid Andreassen, Andreas Grossmann. Hva vil dere jobbe for/engasjere dere i? Ved MHS har teologistudentene på få år blitt i mindretall, noe som tydelig viser utfordringene kirken vår står ovenfor. Som studentlag ønsker vi å bidra til å framstille profesjonstudiet som innbydende og meningsfullt. Derfor vil vi jobbe for å vekke og styrke den teologiske interesse hos våre medstudenter, som en grobunn for en trygg pastoral identitet hos vordende prester. Hva kan PF gjøre for dere som studenter? PF burde i større grad ivareta studentenes interesser angående sommervikariat. Forhandle fram bindende avtaler som sikrer like vilkår i alle bispedømmer. Studentlaget ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF) Leder er Kristian Finn Risung Nestleder er Stian Heggedal Studentlaget ved Det teologiske fakultet, UiO (TF) Studentene holder valg av ledelse 10. november. Foto: Torrey Seland 21

22 Hva er da et menneske? John Kaufman 22 Hva er et menneske? Er et menneske noe vi kan se, en fysisk kropp, eller er mennesket noe usynlig, en sjel som bare «bor» i en kropp? Er det sjelen som er det egentlige mennesket, mens kroppen bare er et skall, en beholder eller kanskje et fremkomstmiddel for sjelen? Eller er kropp og sjel bundet sammen på en slik måte at et menneske ikke kan tenkes uten sin kropp? Ville jeg vært den samme dersom jeg hadde hatt en annen kropp? Og kan jeg være den samme hvis jeg ikke har noen kropp i det hele tatt? Forholdet mellom kropp og identitet er en gjenganger innen science fiction- og fantasy-sjangeren. Gang på gang støter man på forestillingen om at et menneskes «jeg» flyttes fra én kropp til en annen, eller fra kropp til maskin, uten at det aktuelle mennesket blir borte. Identiteten plasseres et annet sted enn i kroppen i bevisstheten, eller kanskje man skal si, i sjelen. Og i den religiøse forestillingsverdenen møter man slike ideer enda oftere. Tanker om sjelevandring og sjamaners åndelige reiser forutsetter at sjelen kan leve uavhengig av en bestemt kropp. Likeså ideen om at man kan ha kontakt med de døde, slik det er blitt skrevet mye om i avisene den siste tiden. Disse døde som kontaktes er jo sjeler uten kropper. Men hva er da en sjel uten en kropp? Er det et menneske? Allerede hos Platon møter man en forestilling om at det egentlige mennesket er den udødelige sjelen. I en morsom passasje i Timaios 44 fortelles det at kroppen er lite annet enn et fremkomstmiddel for sjelen. Sjelen er plassert i et kuleformet hode, fordi kulen er den mest fullkomne formen, men for at denne kulen ikke skal rulle rundt på bakken (og rulle ned i groper som den ikke kan komme opp fra), har den blitt gitt en kropp som kan bære den. Kroppen er et fremkomstmiddel for hodet, som huser den udødelige sjelen. Kroppen er forstått funksjonalistisk den er ikke nødvendigvis ond, men den er ikke avgjørende for menneskets identitet. Og den skal transcenderes til slutt. Dette platonske skillet mellom sjel og kropp, mellom sjelen som det «egentlige» mennesket og kroppen som et ytre skall, har preget mye kristen tenkning helt siden oldkirken.