Planprogram for kommunedelplan bolig boligpolitisk plan

Transkript

1 Planprogram for kommunedelplan bolig boligpolitisk plan Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner. Dette gjelder også for kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. En kommunedelplan er en betegnelse for en plan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder (sektorer). Det kan utarbeides en kommunedelplan for et hvert tema eller virksomhetsområde hvor dette er hensiktsmessig. Dette blir en tematisk kommunedelplan. Formål med planen Boligpolitikken er i sentrum av velferdsutviklingen og er et av de viktigste virkemidlene for å minske de sosiale skillelinjene i samfunnet. Boligpolitikken er en integrert del av arbeidet mot fattigdom, og det å bo trygt og godt øker innbyggernes velferd og mulighet til å mestre egne liv. Fredrikstad kommune har i dag ikke en helhetlig boligpolitikk som er nedfelt i ett vedtak eller ett samlet dokument. Ofte er det krevende å se helheten i de ulike vedtak som blir fattet. Bevisstheten rundt det boligsosiale feltet er varierende. I forbindelse med den politiske behandlingen av programplan for boligsosialt utviklingsprogram framkom det et ønske om å se også på den samlede boligpolitiske innsatsen i kommunen, utover det som omfattes av boligsosialt utviklingsprogram. I tråd med dette ble det formulert et punkt 4 i Bystyrets vedtak av 6. september 2012, som lyder: «Det utarbeides en overordnet boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune, med et bredt perspektiv, jfr. det boligpolitiske målet i kommuneplanen (Fredrikstad med egnet bolig for alle). Planen skal være helhetlig, og blant annet omhandle behov for studentboliger, ungdomsboliger, boliger for eldre og tilgang på boligtomter for å takle framtidig befolkningsvekst.» I planstrategien for er det satt opp rullering av utbyggingsprogram for boliger i 2013/14. Disse to planbehovene danner utgangspunktet for arbeidet med kommunedelplan bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune. Tidsavgrensning Planarbeidet vil bli gjennomført i 2014 og første halvdel av Planen har en tidshorisont på tolv år: Behov for rullering avgjøres i neste planstrategi. 1

2 Mål for planen Det er i de innledende fasene av prosjektet satt opp effektmål for arbeidet - noe planarbeidet skal jobbe mot. I løpet av prosessen skal disse målene konkretiseres ytterligere, og det skal utarbeides måleindikatorer. Målgrupper Effektmål - Alle Sikre en boligutvikling som bidrar til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft - Alle Sikre en boligutvikling som bidrar til at Fredrikstad blir et attraktivt sted å bo - Alle Bidra til at alle skal bo trygt og godt - Vanskeligstilte på boligmarkedet Flere skal eie egen bolig Færre skal være bostedsløse - Studenter Bidra til vesentlig bedre dekning av studentboliger i byen - Personer i etableringsfasen Bidra til en enklere vei inn i boligmarkedet - Eldre Bidra til at eldre kan bli boende lenger i egen bolig - Utbyggere Bidra til at kommunen er en mer attraktiv og profesjonell samarbeidspartner - Kommunen Bidra til økt bruk av virkemidler for å oppnå boligpolitiske mål som settes i planen Pågående prosesser Det foregår flere parallelle planprosesser/utredningsarbeid i kommunen som omhandler boligtemaet direkte eller inndirekte. Det er et økt fokus på betydningen av bolig i et levekårsperspektiv, og det er svært positivt at det jobbes med dette med flere innfallsvinkler. For å lykkes i arbeidet er det vesentlig at disse arbeidene peker i samme retning og at vi evner å skape synergier der det er naturlig. Kommunedelplan for helse og velferd Kommunedelplan for folkehelse Boligsosial handlingsplan; Samtidig som det varsles oppstart av kommunedelplan bolig, er boligsosial handlingsplan for Fredrikstad under behandling. Boligsosial hp tar for seg boliger for vanskeligstilte, noe som også blir tematisert i kommunedelplan bolig, som vil ta for seg tematikken på et mer overordnet nivå. Levekårskartleggingen BOSO Boligsosialt utviklingsprogram Skolebruksplanen Områdeløft Case Fredrikstad 2

3 Medvirkningsprosjekt Holmenområdet Overordnede rammer og betingelser Nasjonale føringer Plan og bygningsloven: Formålsparagrafen sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Innenfor rammene av formålsparagrafen skal planer etter loven sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver og angi hvordan oppgavene skal løses. Lov om folkehelsearbeid: 4 sier bl.a. om kommunens ansvar for folkehelsen at den skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Folkehelse skal fremmes innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: 15 pålegger kommunen å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27 i samme lov fastsetter at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Prop. 1 S ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): Proposisjonen setter nasjonale mål for støy og lokal luftkvalitet. NOU 2011: 15 Rom for alle - En sosial boligpolitikk for framtiden: Meldingen tar for seg anbefalinger om tiltak for å bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet og oppsummerer hovedkonklusjonene slik: - Bolig gir mer velstand - Flere skal eie bolig - Et mer velfungerende leiemarked - Boligsosialt løft i kommunene Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leve: Ein bustadspolitikk for den einskilde, samfunnet og fremtidige generasjonar: Beskriver følgende mål for bolig- og bygningspolitikken framover: - Boliger for alle i gode bomiljøer - Trygg etablering i egen og leid bolig - Boforhold som fremmer velferd og deltakelse - Godt utformet, sikre, energieffektive og sunne bygg - Bedre og mer effektive byggeprosesser Varsler ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg: Beskrives som en mulighetsmelding og har tre hovedsiktemål: - Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. - Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. 3

4 - Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Målene synliggjøres i tre definerte satsningsområder i kommunesektoren: Universell utforming, velferdsteknologi og mestring og hverdagsrehabilitering. Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar: Skisserer fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet: Utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet og medvirkning. Det påpekes at boligpolitikken er en integrert del av regjeringens brede velferdspolitikk og at godt boligsosialt arbeid i kommunene skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk utføre. Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap: Omhandler blant annet viktige levekårsområder som har betydning for å sikre et rettferdig samfunn uten store økonomiske og sosiale forskjeller, drøfter forhold som er vesentlige for å videreutvikle et samfunn der innbyggerne opplever tilhørighet til det norske fellesskapet. Bolig- og bosetting er en viktig faktor for å oppnå dette, og omtales i meldingens kapittel 7. Regionale føringer Fylkesplan for Østfold - Østfold mot 2050 Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel : Kommuneplanens samfunnsdel skisserer mål for 2023 som blant annet sier at - Folkehelse og levekår er kraftig forbedret, og at - sosiale helseforskjeller er utjevnet. Kommuneplanens samfunnsdel har som visjon at «det årnær sæ i Fredrikstad», gjennom å prioritere driverne kunnskap, kultur og klima. Samfunnsdelen peker videre på betydningen av blant annet å videreutvikle Fredrikstad som en studentby. Arbeid med å tilrettelegge for studentboliger blir en viktig del av denne planen. Kommuneplanens arealdel : I kommunedelplan for Fredrikstad byområde ble det anslått at byområdet kan ta 50 prosent av all framtidig boligbygging, og dette ble vedtatt målsetting i boligbyggeprogrammet i kommuneplanens arealdel Utgangspunkt for arbeidet med gjeldende arealdel var altså en målsetting om at minst 50% av ny boligbygging skal skje innenfor byområdet, opp til 40% innenfor tettstedet, og ikke mer enn 10% som vedlikeholdende utbygging i lokalsentrene. Dette er føringer som ligger fast og som ligger som grunnlag for arbeidet med denne planen. Kommuneplanens arealdel angir hvor framtidig boligbygging kan skje, og utbyggingsprogram for boliger angir rekkefølge og volum. Kommunedelplan for Fredrikstad byområde: Kommunedelplan for Fredrikstad byområde problematiserer også bolig og behovet for en variert boligsammensetning. Målbeskrivelse under temaet bolig: «Å legge til rette for et miljøvennlig og variert boligtilbud som synliggjør mangfoldet og styrker grunnlaget for næringsutvikling og et variert kulturtilbud.» Hvordan vi som kommune kan bidra til et variert og differensiert boligtilbud blir en viktig del av planen. Levekårskartleggingen 2012: Levekårskartleggingen fra 2012 gir en oversikt over levekårsutfordringer i kommunen, inndelt i 40 soner. Noen soner peker seg ut i forhold til at de har spesielt mange utfordringer 4

5 mht levekår. Boligsosial handlingsplan peker også på dette, og ser dette i sammenheng med boliger for vanskeligstilte. En av flere målsettinger i boligsosial handlingsplan er at «(..) det skal være nok boliger og tjenester til de som trenger det gjennom et differensiert boligtilbud, både i forhold til størrelse, type og geografisk lokalisering.» Klima- og energiplan: Klimaplan har videreført målsetting om mer konsentrert by- og tettstedsutvikling og blant andre mål om at minst 50% av ny boligbygging skal skje innenfor byområdet. Kommunens handlingsplan: Befolkningsprognoser lagt i kommunens handlingsplan blir grunnlaget for vurdering av boligbyggenehov. Ny handlingsplanprognose er på plass høsten Avgrensninger Denne planen skal ikke befatte seg med: - tildeling og drift av kommunale boliger - det skal i denne planen ikke gjøres arealdisponeringer. Vurdering av eventuelt nye områder for boligutvikling hører hjemme i kommuneplanens arealdel og vil ikke bli vurdert i denne planen. Tema i planen Arbeidet med planen deles opp i flere temaområder. Det skal gjøres en vurdering av roller og ansvar og i hvor stor grad kommunen skal være en aktiv part for å styre boligutviklingen i ønsket retning. Dette skal gjøres for alle tema i planen. Alle tema i planen skal beskrive status og mål, og foreslå tiltak/virkemidler. Langsiktig utbyggingsstrategi og bruk av virkemidler Det skal lages en oversikt over ulike virkemidler kommunen har tilgang til når det gjelder boligutviklingen, både innenfor egen organisasjon og gjennom bruk av plan- bygningsloven som instrument i byutviklingen. Langsiktige mål satt innenfor areal- og transportområdet er: - mål om nullvekst i personbiltrafikken i 2017 (jf. Belønningsavtalen) - mål om å styrke sentrums attraktivitet (Kommunedelplan for Fredrikstad byområde) - mål om 50% boligbygging innenfor byområdet, 40% i tettstedet og maks 10% som vedlikeholdende utbygging (kommuneplanens arealdel ) Det skal gjøres en vurdering av boligområder avsatt i arealdelen/byområdeplanen i forhold til disse målene for å gi et grunnlag inn mot neste rullering av kommuneplanens arealdel. Det skal i planarbeidet vurderes om det skal stilles krav til tetthet i ulike områder. Henger vår sosiale infrastruktur sammen med planlagt eller ønsket areal- og boligutvikling? Hva skal styre framtidig boligutvikling? Kommunal eiendom - bolig Hvordan utvikler vi kommunens egne boligområder? Utbyggingsprogram for boliger Det skal utarbeides et tolvårig utbyggingsprogram for boliger som skal angi felt, utbyggingsrekkefølge, -volum og boligtype(både i forhold til størrelse og funksjon). Kvalitetsbeskrivelser 5

6 Planen skal beskrive kvalitet mht bebyggelse og omgivelser. Tema som skal berøres: Universell utforming, miljøkrav, trygghet og uteområder. Boliger for vanskeligstilte Fredrikstad kommune har store utfordringer på det boligsosiale området og er, sammen med kommuner med tilsvarende utfordringer, med i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram, boso, for perioden De vanskeligstilte på boligmarkedet defineres som personer som ikke selv har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Dette kan være personer som ikke har fått hjelp og som har en uløst boligsosial situasjon, og det kan være de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Mange trenger tjenester og oppfølging i bosituasjonen for å klare å bo. Behovet varierer fra de som trenger hjelp en enkelt gang til de som trenger mer sammensatte tjenester med oppfølging over tid (NOU 2011: 15 - Rom for alle). Det største udekkede behovet vi ser hos vanskeligstilte som gruppe er behovet for en trygg og forutsigbar livssituasjon, og først og fremst sikkerhet i forhold til økonomi og bolig. I Fredrikstad er det ca personer (ca. 3 prosent av innbyggerne) som faller inn under gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet (ref. boligsosial hp). Kommunen har et stort udekket behov for boliger i de kommende årene. Foranalyserapport fra PricewaterhouseCoopers fra november 2011 anslo framtidig økt boligbehov til vanskeligstilte (minus gruppen eldre) i Fredrikstad slik: boliger, av disse 76 med tilknyttede tjenester, fram mot 2015 og boliger, av disse 121 med behov for tilknyttede tjenester, fram mot Pr oktober 2013 sto 351 personer på venteliste til kommunale boliger. Boliger for eldre I handlingsplanperioden vi er inne i nå ( ) vil det bli en betydelig økning i antall eldre mellom år, ikke minst på grunn av det store etterkrigskullet fra Fra 2014 til 2017 vil antallet eldre mellom år komme over personer, en økning på nær personer fra Dette kan bli en betydelig utfordring for kommunen. Gruppen eldre over 80 år er foreløpig stabil, men vil få en stor økning fra På grunn av den store veksten i antall eldre er det behov for å se på hvordan eldre bor. Hvordan bør de bo i framtida for å sikre en bærekraftig boform? Kommunedelplan helse og velferd er også på trappene, hvor naturlig nok boliger for eldre også vil bli tematisert. Studentboliger Dekningsgraden for studentboliger i Fredrikstad er på knappe 5%. Gjennomsnittlig dekningsgrad for landet er 14,2 % (Kilde: Norsk Student Organisasjon, NSO). Målet til NSO er en dekningsgrad på 20% på landsbasis. Bygging av flere studentboliger er vesentlig for å få utviklet Fredrikstad til å bli en attraktiv studentby, og for å få avlastet det private leimarkedet. Studentboliger bør søkes lokalisert innenfor byområdet for å gi studenter i størst mulig grad tilgang til urbane kvaliteter og aktiviteter. Gjennom planarbeidet skal det settes mål om dekninsgrad og det skal ses på hvilke virkemidler kommunen har for å nå dette målet. Personer i etableringsfasen Det er satt som et langsiktig mål for planarbeidet at kommunen skal bidra til en enklere vei inn på boligmarkedet. Gjennom planarbeidet skal det vurderes hvilke virkemidler vi som kommune har. 6

7 Organisering Prosjektet er organisert på følgende måte: Bestiller: Bystyret. Prosjekteier: leder by- og næringsutvikling. Prosjektgruppe: Deltakere fra seksjon for miljø- og samfunnsutvikling, regulering og teknisk drift samt helse- og velferd. Styringsgruppe består av kommunalsjefer for ovennevnte seksjoner, samt prosjekteier. Det vil bli etablert arbeidsgrupper for de ulike temaområdene i planen. Prosess og medvirkning Denne kommunedelplanen favner svært bredt og det er flere interessegrupper som blir berørt. Vi er opptatt av å få dialog med ulike deler av Fredrikstadsamfunnet som kan bidra i planarbeidet. Referansegruppe vil variere fra tema til tema, og av flere nevnes: Barnetalsperson Råd for mennesker m/ nedsatt funksjonsevne Studentrådet Eldrerådet Boligprodusentenes landsforening Norges eiendomsmeglerforbund Husbanken Studentsamskipnaden i Østfold Fredrikstad næringsforening Planarbeidet skal ha en åpen arbeidsform for å sikre alle parters behov for innsyn og deltagelse i prosessen. Det vil bli avholdt åpne møter underveis i prosessen. Informasjon om planarbeidet vil også finnes på Fredrikstad kommunes hjemmeside. I tillegg blir det gjennomført høring av planforslaget etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven og 5-2. Formannskapet vil bli orientert om arbeidet underveis. Framdrift 7 Aktivitet Forslag til planprogram ut på høring/varsel om oppstart Vedtak planprogram Informasjons- og arbeidsmøter med relevante interessenter, Framdrift

8 foreninger etc Innspillsfrist v/oppstart Utarbeide plan Politisk behandling av forslag til plan etterfulgt av høring Vedtak plan Behov for utredninger Kunnskapsgrunnlag befolkning; statusbeskrivelse: Det skal leveres befolkningsstatistikk, befolkningsprognoser og flytteanalyser som grunnlagsmateriale for arbeidet med planen. Det er behov for å skaffe kunnskap om ulike typer virkemidler. Finansiering av dette kan skje via kompetansemidler i Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO). Foto: Fredrikstad kommune, Stock.chng 8