Kommunedelplan for boligpolitikk

Transkript

1 Kommunedelplan for boligpolitikk Planprogram Fastsatt

2 Planprogram for kommunedelplan for boligpolitikk Forord Stange kommune iverksetter nå arbeidet med å utarbeide en helhetlig plan for boligpolitikken i hele kommunen. Planen skal gjelde , sammenfallende med kommende kommunestyreperiode. Kommunedelplanen skal identifisere utfordringer, målsetninger og løsninger for kommunens boligpolitikk i tidsperioden. Gjennom desentraliseringen av boligpolitikken på nasjonalt nivå siden 1980-tallet har det boligpolitiske fokuset skiftet fra subsidiering av boligmarkedet til subsidiering av den enkelte beboer, og kommunene har fått et større handlingsrom til å drive en bred eller smal boligpolitikk. Stange kommune har hittil ikke hatt en helhetlig plan for boligpolitikken. Det har tidligere vært boligsosiale handlingsplaner, som har favnet smalere virkemidler rettet mot de vanskeligstilte gruppene på boligmarkedet. Gjennom planstrategien og det tilhørende status- og utfordringsdokumentet, har Stange identifisert behovet for en helhetlig boligplan som kan favne hele det boligpolitiske feltet og styrke kommunens rolle som boligpolitisk aktør. Dette er et ledd i å løse eksisterende og fremtidige utfordringer, og bidra til å oppfylle kommunens målsetninger for gode oppvekstkår, helse og omsorgsarbeid, og samfunnsutvikling. Planen skal ta stilling til boligsosiale utfordringer, og finne måter å løse disse. Men den skal også se på de bredere boligpolitiske spørsmålene, som favner arealog utbyggingsrelatert boligpolitikk. Planen skal utrede mulighetsrommet for å skape og beholde et velfungerende boligmarked der flest mulig kan ivareta egen bosituasjon. Det skal anslås hvor mange boliger vi har behov for i planperioden, og defineres hvor disse skal bygges. Det skal fremgå hvordan boligpolitikken forholder seg til nasjonale føringer, innen f.eks klima og energi. 2. Innledning 2.1 Bakgrunn Per oktober 2018 er det innbyggere i Stange kommune, og befolkningsveksten i senere år har vært sterk. Veksten har vært ujevnt fordelt på de forskjellige skolekretsene, der de største tettstedene vokser mest, og trenden er økende (se figur). Samtidig endrer bovaner og husholdninger seg: Det bor gjennomsnittlig 2.2 personer per husholdning i kommunen, og tallet er synkende. Ujevn vekst, endret befolkningssammensetning og en forventning om fortetting rundt kollektivknutepunkter gjør det nødvendig å planlegge hvor og hvordan boligutbygging skal skje i kommunen fremover. Stange kommune mangler i dag en uttrykt boligpolitisk profil, ikke bare for boligutbygging men for de bredere målene for boligmarkedet. En slik profil er en av tingene den nye kommunedelplanen skal skape. 2

3 Gjennomsnittlig årlig folketilvekst Stange er et samfunn i endring så vel som vekst. Storsamfunnets historiske investeringer i infrastruktur i Hedmark knytter Stange tettere sammen med nabokommuner og regionssentra. Endringer i transportmønstre og levesett gjør det stadig viktigere at kommunen bidrar til god stedsutvikling for å bevare de unike karaktertrekkene og tettstedene i kommunen vår. Samtidig står vi foran utfordringer med hensyn til klima og miljø, og samfunnet forventer at vi utvikler boliger, infrastruktur og tjenester rundt kollektivknutepunkter i de tre tettstedene som ligger langs InterCity-strekningen. En målsatt årlig befolkningsvekst på 1,2% i den kommende kommuneplanperiode byr på muligheter og utfordringer i å sikre best mulig utvikling og forvaltning av boligmassen. En vedtatt satsning på tettstedene langs InterCity-strekningen betyr at noen steder vil vokse mer enn andre. Disse sammensatte utfordringene skaper et behov for en helhetlig vurdering og utvikling av kommunens boligpolitikk. En gjennomtenkt og helhetlig plan for boligutvikling og forvaltning skaper muligheter for å løse utfordringer innen infrastruktur, kommunale tjenester, folkehelse, og bolyst. I så måte kan boligplanen være et viktig ledd i å oppnå målene i kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens arealdel er for øyeblikket under revisjon, og det er gunstig at det boligpolitiske området vurderes samtidig. 2.2 Planprogram hvorfor? Etter plan- og bygningslovens 4-1 foreligger det krav om planprogram for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. En boligpolitisk kommunedelplan er en temaplan og omfattes derfor ikke av dette kravet. Boligpolitikken er allikevel et bredt tema som berører alle innbyggerne i kommunen, og vi anser det derfor som nyttig at et planprogram kan legge til rette for tidlig medvirkning og avklaringer i det kommende arbeidet. Planprogrammet synliggjør vår tilnærming, strukturering og prioriteringer, og dette byr på en mulighet for berørte innbyggere og organisasjoner å komme med innspill. 3

4 2.3 Formål med planen Gjennom planstrategien er det identifisert et behov for en helhetlig plan som kan styrke kommunens rolle som boligpolitisk aktør. En velformulert og gjennomtenkt boligpolitikk er et sentralt ledd i å oppfylle en rekke av kommunens målsetninger, og har påvirkning på et mangfold av feltene i samfunnsutviklingen. Planen skal kunne fungere som et verktøy for å løse kommunens eksisterende og fremtidige boligutfordringer, og i det boligrelaterte perspektivet bidra i størst mulig grad til å oppfylle kommunens målsetninger innen hovedtjenesteområdene oppvekst, helse og omsorg, og samfunnsutvikling. Spesielt har dette innvirkning på bolyst og attraktivitet, et hovedsatsningsområde i kommuneplanens samfunnsdel. I senere tiår har tilgjengeligheten av transport ført til en forstørring av arbeidsmarkedene og gjort at innbyggernes bosettingsbeslutninger er løsere koblet med arbeidsstedsbeslutninger enn det som tidligere har vært tilfelle. Dette betyr at bolyst og attraktivitet er blitt helt sentrale nøkkelord for kommuner å tiltrekke seg sin andel av befolkningsveksten. I samfunnsdelen er det nedfelt at Stange kommunes overordnede mål for å skape bolyst er å legge til rette for det gode liv gjennom hele livsløpet ved å utvikle et livskraftig lokalsamfunn med varierte botilbud. Planen skal også synliggjøre koblingen mellom klimavennlig og attraktiv boligutvikling i satsningsområdene, i å tilrettelegge for levende boligområder i gangavstand til skole, butikker og tjenester, møteplasser, kollektivtransport og grøntområder. Attraktiv boligutvikling går hånd i hånd med en utvikling med netto lavere transportarbeid og hvor personbilen ikke er et nødvendig innslag i hverdagen. Samtidig innebærer målsetningen om et variert botilbud at planavklarte arealer til boligformål utenfor satsningsområdene skal gjennomgås. 3. Overordnede rammer for arbeidet Det boligpolitiske feltet er bredt og berører et stort antall tjenesteområder og lovverk. Planarbeidet forholder seg spesielt til følgende overordnede rammer: Plan- og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Loven skal legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet ( 3-1). Byggteknisk forskrift (TEK17) har som hovedmål å bidra til byggverk av god kvalitet som er i samsvar med de krav som er gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Forskriften angir minimumskrav 4

5 for å sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet og universell utforming, samt oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller. Kommunen har ansvar for å fremme folkehelse innen sine oppgaver og virkemidler ( 4), og skal ha oversikt over faktorer som kan ha skadelig virkning, herunder utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn ( 5) og levekårsforhold som f.eks bolig ( 7). Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid , bolig for velferd har som overordnet mål at alle skal bo godt og trygt. Den fremholder at kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet de som er uten egen bolig, står i fare for å miste boligen sin, eller bog i uegnet bolig eller bomiljø. Strategien skisserer tre nasjonale hovedmål: at alle skal ha et godt sted å bo, at alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet, og at den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal bidra til å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre ( 1). Denne omhandler spesielt kommunens ansvar for å tilby boliger til de som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder bolig med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker ( 3-7). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen fremlegger at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet ( 15), og er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv ( 27). Meld. St. 17 ( ) byggje bu leve fastsetter fem mål for bolig- og byggepolitikk: Boliger for alle i gode bomiljø; trygg etablering i eid og leid bolig; boforhold som fremmer velferd og deltakelse; godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg; og bedre og mer effektive byggeprosesser. Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (veiledningsdokument utgitt etter plan- og bygningslovens 6-1) samler regjeringens mål, oppgaver og interesser for kommunenes planarbeid, og skal sikre sammenheng mellom nasjonal, regional og lokal planlegging. Det foreligger 26 forventninger under de tre temaene gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, og attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Handlingsplan for universell utforming har som mål blant annet å integrere og implementere velferdsteknologi i omsorgsarbeidet i kommunene, og i større grad bidra til at universell utforming kan tillate flere å klare seg selv i eget hjem lengst mulig, også med funksjonsnedsettelser. Nasjonal strategi for boligmarkedet (15. juni 2015) vil legge til rette for raskere, enklere og billigere boligbygging, med mål om å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld. 5

6 Regionale føringer Hedmark fylkeskommunes folkehelsestrategi "bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller" har fem overordnede mål og syv hovedstrategier. Én av disse er "Attraktive nærmiljø som er inkludere, trygge, robuste, bærekraftige og skaper innbyggerstolthet". Kommunale planer og prosesser Kommuneplanens samfunnsdel inneholder en rekke målsetninger innen fire hovedsatsningsområder: folkehelse, bolyst og attraktivitet, barnehage, skole og utdanning, og infrastruktur. Boligpolitikken har innvirkning på mange av disse områdene. Kommunedelplan for oppvekst peker blant annet på koblingen mellom oppvekstmiljø og læringsevne, hvor boligpolitikk har en stor innvirkning. Kommunedelplan for helse og omsorg peker blant annet på demografiske utviklinger og behovet for best mulig tilrettelegging av boliger for bistand, selvstendighet og mestring, slik at en kan bo lengre i eget hjem. Helse- og omsorgstjenestene i Stange skal bidra til at kommunen utvikler et attraktivt bomiljø, der folk trives og ønsker å leve sine liv, fra livets start til slutt. Kommunens evne til å yte målrettede og tilpassede tjenester avhenger i stor grad av organiseringen av omsorgsboliger. 4. Planprosess og innhold 4.1 Hovedtema, problemstillinger og utfordringer Kommunedelplanen tar sikte på å utrede og behandle de følgende temaene: - Utvikling av den nasjonale boligpolitikken - Oversikt over boligsituasjonen i Stange: o Befolkningsutvikling og demografi, herunder sysselsetting samt pendling og flyttemønstre Befolkningssammensetning og aldring o Oversikt over utviklingen i boligmarkedet, herunder kartlegging av boligmassen, boligbygging og prisutvikling o Planavklarte arealreserver og vurdering av behov for nye boliger for å tilrettelegge for befolkningsveksten o Utviklingstrender: Endringen av opplevelsen av attraktivitet i valg av bolig - Kommunens handlingsrom og virkemidler o Som planmyndighet o Som eiermyndighet (tomtepolitikk og oppkjøp) o Kommunale utbyggingsavtaler o Kommunalt samarbeid med boligbyggelag og andre utbyggere o Smalere boligsosiale virkemidler rettet mot spesifikke grupper, bl.a. bostøtte, husbanklån og tildeling av kommunale boliger. - Kvalitative mål for boligpolitikken o Mål for bokvalitet i nye boligområder og områder gjenstand for fortetting: Uterom, nærturmuligheter, sosiale møteplasser, universell utforming, lysforhold, blanding av boligtyper og -størrelser 6

7 o Arkitektur og estetikk - Klima og energi o Sammenhengen mellom attraktivitet og klimavennlig utvikling o Potensiale for fortetting rundt kollektivknutepunkter, samt muligheter og utfordringer knyttet til dette o Energieffektive boliger og klimavennlig materialbruk o Miljøsertifisering av boligområder - Boligsosiale forhold o Arealstrategi for kommunale boliger (hvor bør fremtidige kommunale boliger ligge?) o Boligsituasjonen for flyktninger, økonomisk vanskeligstilte, unge i etableringsfasen o Organisering, forvaltning og tildeling av tilrettelagte utleieboliger (omsorgsboliger) til eldre og funksjonshemmede Herunder vurdering av hvordan tilrettelegge for at eldre kan flytte til mer sentrale, lettstelte boliger før et omsorgsbehov oppstår o Tilrettelegging for sammensatte omsorgsbehov, herunder beboere med sammensatte rus- og psykiatriske problemer o Utfordringer vedr. booppfølging o Midlertidige og akutte botilbud o Vurdering av modeller for "leie til eie" 4.2 Organisering av arbeidet Det faste planutvalg innstiller planen til kommunestyret. Det faste planutvalg er referansegruppe for politisk oppfølging av arbeidet. Planutvalget oppnevner 3-4 medlemmer for tettere dialog i det løpende arbeidet med planen. Arbeidet startes med en kick-off samling med faglige innspill, der planutvalget og ansatte i administrasjonen inviteres. 4.3 Opplegg for medvirkning Selv om denne temaplanen faller utenfor plan- og bygningslovens krav til planprogram med medvirkning, ønsker vi allikevel å oppfordre til medvirkning som et ledd i å sikre en boligpolitikk som kan ivareta alle innbyggere og aktører i kommunen. Planprogrammet er derfor sendt ut til følgende høringsparter: - Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - Eldrerådet - Integreringsrådet - Talsperson for barn og unge - Barn og unges kommunestyre - Stange sentrumsforening - Næringsrådet - Norges eiendomsmeglerforbund - Husbanken 7

8 - Boligprodusentenes landsforening - Hamar kommune - Hedmark fylkeskommune - Fylkesmannen i Hedmark Det gjennomføres informasjonsmøter med de enkelte rådene i løpet av høringsperioden. Det legges også opp til medvirkning av de samme partene i løpet av planarbeidet gjennom enkelte spissede orienterings- og samarbeidsmøter. Planforslag legges ut til offentlig ettersyn før sluttbehandling. 8

9 Fremdriftsplan Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Fase: Planprogram Forslag til planprogram ut på høring (6 uker) Innarbeidelse av uttalelser Vedtak planprogram Fase: Areal og utviklingstrekk Fase: Kvalitative mål for boligutviklingen Fase: Boligsosiale forhold Fase: Avsluttende Arbeidsmøter areal Fremlegg i referansegruppe: Arealutvikling Arbeidsmøter kvalitative mål for boligmarkedet Fremlegg i referansegruppe: Kvalitativ boligutvikling Arbeidsmøter boligsosiale forhold Fremlegg i referansegruppe: Boligsosialt Sluttbearbeidelse plandokument Førstegangsbehandling, etterfulgt av høring Endelig vedtak plan 9