Boligpolitisk kommunedelplan. Forslag til Planprogram. Utkast

Transkript

1 Boligpolitisk kommunedelplan Forslag til Planprogram Utkast

2 1. Innledning Bakgrunn Planprogram Forankring i kommuneplanens samfunnsdel Alta vil! Overordnede rammer Statlige forventninger Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Hovedtema for kommunedelplanen Innledning/formål med planarbeidet Problemstillinger Generell boligutvikling Boligsosiale forhold Boligforvaltning og organisering Kvalitet i boliger og boligområder Utforming og fastsetting av handlingsdel Behov for grunnlagsdata og delutredninger Organisering av arbeidet Medvirkningsopplegg Milepæler og framdriftsplan

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I 2010 vedtok Alta kommune «Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk i Alta kommune ». Plandokumentet har fokus på kommunens boligsosiale utfordringer, og har som formål å synliggjøre vedtatte strategier og tiltak som skal iverksettes for å løse nåværende og fremtidige boligsosiale behov. Tiltak og retningslinjer er samlet i boligsosial handlingsplan del 1 og 2. Siden vedtak av planen har hverken handlingsdelen eller hele planen blitt rullert. I kommunal planstrategi for Alta kommune er det lagt opp til at det skal utarbeides en kommunedelplan for boligpolitikk, som skal omfatte kommunens utfordringer og strategier både på den boligsosiale siden og med tanke på den generelle boligutviklingen i Alta. Dette er et viktig grep for framtiden, og helt i tråd med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd, som ble vedtatt i I Bolig for velferd trekkes boligen fram som den 4. velferdspilaren, på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring. Alle har rett til å bo godt og trygt, og dette er en forutsetning for å kunne ta utdanning, danne familie, være en del av et sosialt liv, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er med på å gi en tilknytning til et nærmiljø og et lokalsamfunn. Gjennom den nasjonale strategien understrekes det at for å virkelig lykkes med det boligsosiale arbeidet, er det viktig å tenke på boligutviklingen og boligpolitikken som en helhet. Den nye kommunedelplan for boligpolitikk vil bestå av en verbal del som revideres ved behov og en handlingsdel som skal revideres årlig. Behovet for revisjon av den verbale delen vurderes i forbindelse med den kommunale planstrategien. 1.2 Planprogram For regionale planer, kommuneplaner og reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkning for miljø og samfunn, skal det i henhold til plan- og bygningslovens 4-1 utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som ants å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om planoppstart. 3

4 1.3 Forankring i kommuneplanens samfunnsdel Alta vil! Kommunestyret har gjennom kommuneplanens samfunnsdel definert hvilke overordnede mål og retningslinjer som skal ligge til grunn for den lokale samfunnsutviklingen. I «Alta vil» er det definert flere mål og tilhørende strategier under de fire hovedtemaene: Kunnskap og kompetanse, Næringsutvikling og nyskaping, Trivsel og livskvalitet og Attraktivt regionsenter i utvikling. Nedenfor er et utdrag av samfunnsdelens mål og strategier som er relevante for kommunens boligpolitikk og det boligsosiale arbeidet. Nummereringen av mål og strategier henviser til kapittel 6 i Alta Vil. Trivsel og livskvalitet 11. Alta vil være et åpent og inkluderende samfunn der vi tar vare på hverandre og har de beste oppvekstsvilkårene for barn og unge. 12. Alta vil kjennetegnes av god folkehelse og aktiviteter som fremmer helse i hele befolkningen i et forebyggende perspektiv. 14. Alta vil ha boliger for alle i gode boområder, og at boforholdene skal fremme velferd og samfunnsdeltakelse. Attraktivt regionsenter i utvikling 18. Alta vil være en bærekraftig og attraktiv kommune og by som ivaretar utbyggingsbehov, landbruksverdier, folkehelse og infrastruktur. 19. Alta vil ha styrket sentrum med urbane kvaliteter som bidrar til økt aktivitet og bolyst. a) Arbeide for møteplasser og aktiviteter som samler befolkningen og bidrar til tilhørighet og fellesskap i et mangfoldig Alta. b) Arbeide for et universelt utformet Alta og gode tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. d) Bekjempe mobbing og rasisme, og engasjere bredt mot rusmisbruk, vold og kriminalitet. e) Prioritere lavterskel fritidstilbud for en god oppvekst, uavhengig av økonomi. d) Arbeide for nærmiljøanlegg ved alle skoler, og videreutvikle turløyper, ski- og lysløyper samt friluftsområder som lavterskelareanaer for fysisk aktivitet. e) Arbeide for Alta som sykkelby, og prioritere gående og syklende i utbygginger. a) Medvirke med kommunal boligforsyning til dempet prispress på boligmarkedet, arbeide for flere utleieboliger samt legge til rette for god boligforsyning i distriktene. b) Bruke kommunens utbyggingsavtaler som virkemiddel i gjeldende boligpolitikk. c) Arbeide for helsefremmende og trafikksikre boligområder med barnevennlige kvaliteter og god byggeskikk. a) Planlegge for 1 % årlig vekst og prioritere fortetting og effektiv arealutnytting i utvalgte områder, med høyest utnytting i og ved sentrum. b) Bevare Altas grønne preg og verne om viktig furuskog, grøntstruktur og kjerneområdet for landbruk (dyrka og dyrkbar mark). c) Arbeide for god tilstand på infrastruktur i hele kommunen. a) Forsterke Alta sentrum som boligområde med varierte leilighetstyper, god byggeskikk og attraktive uterom. c)prioritere sentrumsområder ved lokalisering av offentlige kontorarbeidsplasser og institusjoner. d) Videreutvikle Bossekop og Elvebakken som bydelssentrum, samt naturlige sentrum i distriktet, med bl.a. økt bokvalitet, gode uterom og fokus på stedenes historie. 4

5 2. Overordnede rammer 2.1 Statlige forventninger Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, innlegg til media Å bo trygt og godt er grunnleggende for et godt liv. Derfor bærer mange av oss tidlig i voksenlivet på en drøm om hva som er den gode boligen. Hvis vi møter andre utfordringer i livet vil et hjem, en fast bolig, ofte være nøkkelen til å få orden på resten. Boligmarkedet i Norge fungerer i hovedsak godt. Vi har tradisjon for å eie vår egen bolig, vi sparer i boligene våre og vi bruker mye penger på å pusse opp og holde dem ved like. Det er bra for kvaliteten på boligmassen. Høy kvalitet på boliger er bra, men høye boligpriser gjør det vanskelig for enkelte å komme inn i boligmarkedet. Derfor gjør vi nå forenklinger både i plan- og bygningsloven, reduserer innsigelser som bremser utbyggingstakten på boliger og har sendt ut forslag om noen oppmykninger i de tekniske kravene. Det må bli raskere og enklere å bygge boliger, slik at flere får ta del i gleden av å eie sitt eget hjem. Boligpolitikken handler også om de som møter ekstra utfordringer på boligmarkedet.. For disse vil Husbanken være en viktig mulighet til å skaffe seg egen bolig. Vi har målrettet startlånsordningen slik at pengene går til folk som av ulike årsaker har reelle problemer med å få lån. Husbanken skal blant annet gi lån til vanskeligstilte som ikke får lån i andre banker, men skal ikke vær en konkurrent til vanlige banker. Det boligsosiale arbeidet har mange aktører, fordi behovene er sammensatt. Det er asylsøkere som har fått opphold, folk som kommer fra rusbehandling, bostedsløse og mange som av andre årsaker trenger hjelp til å skaffe en bolig og skape et hjem. Regjeringens boligsosiale strategi er ambisiøs og tar mål av seg å se flere av virkemidlene i sammenheng. Barn og barnefamilier skal prioriteres, fordi et godt hjem er et viktig utgangspunkt for en god barndom. Kommunene er nærmest innbyggerne. Derfor må kommunene også rustes til oppgaven, og vi har startet dette arbeidet med blant annet å øke satsingen på kommunale utleieboliger. I løpet av 2014 vil kommunene kunne få tilskudd til om lag 1500 utleieboliger. Boligpolitikk handler om å gjøre det enklere, billigere og raskere å bygge, så vi får nok boliger til befolkningen. Det handler også om at vi skal ha gode ordninger for alle de som av ulike årsaker faller utenfor og trenger ekstra hjelp til å skaffe seg et godt hjem å bo i. Dette krever at vi løfter i fellesskap. Det er mangfoldige utfordringer men vi er godt i gang med arbeidet! 5

6 2.2 Nasjonale føringer Lovverk: Plan- og bygningsloven, Lov om sosiale tjenester SPR/RPR: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Stortingsmeldinger: kommer 2017 Stortingsmelding om Bærekraftige byer og sterke distrikter Meld. St. 17 ( ) Byggje bu leve Nasjonale strategier: Bolig for velferd nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Regjeringens handlingsplan for universell utforming Rundskriv, veiledere: Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging T-1468 Universell utforming T-2/08 Om barn og planlegging 2.3 Regionale føringer Planer og strategier: Regional handlingsplan for folkehelsearbeid i Finnmark Kommunale føringer Gjeldende planer: Kommuneplanens samfunnsdel Alta vil Pågående prosesser: Kommunedelplan for Helse Kommuneplanens arealdel, revisjon 6

7 3. Hovedtema for kommunedelplanen 3.1 Innledning/formål med planarbeidet - bakgrunn tidligere planer, forhold til overordnede rammer - hva ønsker vi å oppnå med den nye planen? 3.2 Problemstillinger Generell boligutvikling - Befolkningsutvikling og demografi - Næringsliv og sysselsetting - Status boligutvikling i gjeldende planverk (Bolignotatet) - Privat boligtilbud - Kommunalt boligtilbud - Attraktive tomtearealer - Samarbeid med utbyggere virkemidler, ulike modeller for gjennomføring jf. Hamarøymodellen etc. - Ombygging til boliger (Transformasjon) Vise hvordan kommunen skal bidra til boligutvikling gjennom tilrettelegging for utvikling av tomter og utbygging for å møte behov Boligsosiale forhold - Hvilke typer vanskeligstilte på boligmarkedet i Alta - Bestemmelser for tildeling - Bruk av statlige virkemidler (startlån, bostøtte) - Oppfølgingsbehov i bolig - Integrering i ordinære boligområder Beskrivelse av kommunens boligsosiale rolle. Kartlegge og lage en boligsosial analyse som beskriver situasjonen for boligsøkere, bruk av ressurser og virkemidler Boligforvaltning og organisering - Organisering av boligforvaltningen - Kartlegging av kommunale boliger, tilstand og egnethet - Husleieavtaler, varighet og prisnivå - Rutiner for inn- og utflytting Gjennomgang av kommunens boligoppgaver og rolle som eier og forvalter. Kan dette organiseres bedre? Hvordan ønsker vi at kommunale boliger skal eies og driftes i fremtiden? 7

8 3.2.4 Kvalitet i boliger og boligområder - Estetikk - Uterom på egen tomt og i nærområdet - Krav til lys/sol ute og inne - Planløsning - Materialbruk «stygge boliger» behandles dårligere, og slites fortere - Lokalisering fortetting, kollektivknutepunkt etc. Tek 10 ivaretar krav til Universell utforming og tekniske krav til byggverk, men det mangler konkrete krav til bokvalitet. Hvilke kvalitetskriterier skal ligge til grunn ved bygging av nye boliger? Trenger vi ulike kvalitetskriterier for ulike brukergrupper? Vi trenger kriterier for å finne de prosjektene som er egnet til å dekke kommunes boligsosiale behov Utforming og fastsetting av handlingsdel Det skal utarbeides en handlingsplan som revideres årlig. Denne må inneholde konkrete mål og tiltak, og må knyttes opp mot budsjettarbeid og virksomhetsplan slik at det kan sikres midler for å gjennomføre tiltakene. 4. Behov for grunnlagsdata og delutredninger Status universell utforming (kommunens og stiftelsens bygningsmasse) Evaluering av måloppnåelse i (utgått) plan: Tematisk kommunedelplan for sosial boligpolitikk Kartlegging av boligbehov for ulike grupper av vanskeligstilte Oversikt over tilgjengelige boliger og kartlegging av kvalitet/standard Det boligsosiale prosjektet Sammenfatting av prosjektet som gikk fra Organisering av arbeidet Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Kommunalleder for ASU fungerer som bindeledd mellom Plangruppa og Styringsgruppa. Plangruppe: Rep. fra Rådmannens stab Per Hindenes, Koordinator boligsosialt arbeid Rep. fra ASU Veslemøy Grindvik, Kommuneplanlegger Rep. fra helse og sosial Avklares Rep. fra Barn og unge - Avklares Rep. fra NAV sosial - Avklares Rep. fra Bistand - Avklares Rep. fra Stiftelsen utleieboliger - Avklares Rep. fra Servicesenteret (tomtetildeling) - Avklares 8

9 Rep. fra Husbanken - Avklares Plangruppa har ansvar for å utarbeide plan og legge fram til politisk behandling. Avdeling for samfunnsutvikling innehar sekretariatfunksjon for planarbeidet. Arbeidsgruppe: Det opprettes to arbeidsgrupper for planarbeidet, en for boligsosiale tema og en for den generelle boligutviklingen. Disse skal utarbeide et notat som bakgrunnsinformasjon til planen. Arbeidsgruppene vil bestå av representanter fra Plangruppa, sammen med relevante deltakere internt og eksternt som jobber med boligetablering, boligpolitikk og arealplan. 6. Medvirkningsopplegg Kommunen varsler berørte parter og myndigheter om at planarbeidet er igangsatt, og gir frist for tidlige innspill. I tillegg sendes forslag til planprogram ut på høring. I varslingsfasen planlegges følgende opplegg for medvirkning: a) Annonser i lokalpressen b) Brev til berørte parter o Myndigheter o Lag og foreninger o Andre berørte parter c) Sak på kommunens hjemmeside I utarbeidelsesfasen vil det være aktuelt å arrangere planverksted med deltakelse fra blant andre kommunale enheter, Stiftelsen utleieboliger, Husbanken, Polarlys boligbyggelag, Stiftelsen Betania, Finnmarkskollektivet, brukerrådet for psykisk helsevern, eldrerådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede. Offentlig ettersyn av planforslaget kunngjøres på samme vis som ved varsel om oppstart. 9

10 7. Milepæler og framdriftsplan Tid Planprosess Merknad April 2016 Oktober 2016 Des/jan 2016 Jan-mai 2017 Juni 2017 Sept/okt 2017 Nov/des 2017 Vedtak om oppstart/vedtak av planstrategi P.utv K-styret Varsle oppstart Konstituering av arbeidsgruppene Fastsette Planprogram - Planutvalg - Kommunestyret Utarbeide forslag til kommunedelplan - utredningsarbeid - arbeidsgruppene utarbeider notat - plangruppa lager forslag til plan Politisk behandling av planforslag Vurdering av innkomne merknader, justering av planforslag Sluttbehandling av plan Planutvalget og kommunestyret Høring forslag til planprogram Offentlig ettersyn av planforslag Min. 6 uker Senest 10 uker etter høringsfrist Min. 6 uker Des 2017 Offentliggjøring av vedtak Dokumenter tilgjengelig på internett Avdekkes det behov for tilleggsutredninger underveis, vil prosessen ta noe lengre tid. 10