Tromsø Kommune. Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE

Transkript

1 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE

2 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 2 Utgave: og tegninger Dato: AS

3 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 3 FORORD Etter grundig utredning gjennom flere år har Tromsø kommune gjort vedtak om et sentralt, stort folkebad på Templarheimen fremfor mindre bydelsbad. Flere av Tromsøs svømmehaller er de senere år nedlagt, og de gjenværende er alle gamle (Stakkevollan, 30 år gammel er den nyeste). Vedtaket om sentralt folkebad gir grunnlag for bedre badetilbud enn bydelsbad ville gitt, og forventninger om bedre svømmeferdigheter, bedre folkehelse og bedre kommuneøkonomi. DETTE DOKUMENT ER DEL 2 AV 2 UTEN TEGNINGER TEGNINGER PRESENTERES I FORPROSJEKT DEL 1 er engasjert av for å prosjektere badeanlegget etter en konkurranse hvor kompetanse og referanser var tellende. Medarbeidere fra kontorene i Tromsø, Skien, Kristiansand, Sandvika, Oslo og Trondheim samarbeider nært med Tromsø kommune og Faveo prosjektledelse. Som arbeidstittel er valgt Tromsøbadet. Skisseprosjekt ble utviklet vinteren og våren Forprosjektet er utviklet fra sommer- til desember 2014 parallelt med utarbeidelse av anbudsgrunnlag for engasjement av entreprenører. Samlinger og befaringer har blitt avholdt i Tromsø, Kristiansand, Oslo og Bergen. Tromsøbadet blir arena for trivsel, velvære, lek, mosjon og idrett og blant de aller største badeanleggene i Norge. Utforming av de forskjellige badeavdelinger med alle bassengene og attraksjonene kombinert med kvaliteter på tomta vil gi Tromsø Norges beste folkebad. Oslo, 19/12/2014 Rune Langseth Oppdragsleder Eyvind Øglænd Marcussen Prosjekteringsleder

4 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og rammer... 6 Oppgaven... 6 Oppdragsgiver og prosjektledelse... 6 Prosjekteringsteamet... 6 Plankonseptet... 6 Reguleringsforhold Situasjon... 9 Overordnet landskap Løsningen Badetilbudet Idrettsbadet Familiebadet Ungdomsbadet Helsebadet Velværebadet Skolebadet Servicefunksjoner Sikkerhet Personal / betjening Klatrehallen opsjon Treningssenter opsjon Kontorarealer opsjon Gransking erfaringsbank Arkitektur og landskap Arkitekturgrep konsept Materialbruk Universell utforming Avfalls- og varehåndtering Miljø Prosjektets miljømål Økonomisk støtte til miljøtiltak Miljøoppfølging LCA- og LCC-vurderinger Energi Energibehov Effektbehov Detaljsimuleringer med IDA ICE Energiforsyning Oppsummering og anbefaling Teknikk Byggeteknikk... 36

5 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 5 VVS Elkraft Tele og automatisering Andre Installasjoner Utendørs Vannbehandling Brannkonsept Akustikk Bygningsfysikk Arealoversikt / romprogram Romprogram Arealoversikt BTA... 77

6 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 6 1 BAKGRUNN OG RAMMER Oppgaven Å utvikle et folkebad til innbyggerne i Tromsø og tilreisende med attraktive, helsefremmende og forebyggende aktivitetstilbud og opplevelser. Et badeanlegg hvor svømmeopplæring og konkurranser kan foregå så vel som lek, velvære og mosjon. Et helstøpt anlegg med suksess på alle nivåer slik at mer enn gjester vil løse badebilletter årlig og med smarte løsninger som gir lavt energiforbruk og god driftsøkonomi. Et anlegg Tromsø vil være stolt av i mange år. Plankonseptet På Templarheimen finnes nærhet til turområde, lysløype, urørt landskap og andre idrettsanlegg som kan gi gode synergier til badeanlegget. Vi finner også varierte utsikts- og opplevelseskvaliteter som er viktige for trivsel og dermed også antall badegjester som vil komme. Det er ønsker om mange fremtidige idrettsanlegg på Templarheimen. Tromsø Idrettsråd har illustrert dette ved prosjektet Idrettsbyen Tromsø hvor det pekes på gode synergier mellom idrettene og publikum. Oppdragsgiver og prosjektledelse Tromsø kommune Eiendom v/ Arve Norgård og Jørgen Drangfelt Styringsgruppe v/ Byrådsleder Øyvind Hilmarsen Prosjektledelse Faveo v/ Thomas Hansen og Frode V Karlsen Prosjekteringsteamet Prosjekteringsleder v/ Eyvind Øglænd Marcussen Arkitekt v/ Rune Langseth Landskapsarkitekt v/ Ann-Kjersti Johnsen Interiørarkitekt v/ Annetin Hurum Byggeteknikk v/ Skjalg Fredheim VVS- og VA- teknikk v/ Rolf Sørlie Elektroteknikk v/ Lars Erik Kure Energi og miljøtekn. v/ Fritjof Salvesen Vannteknikk v/ Knut Øverbø Brannteknikk v/ Arnfinn Moksnes Akustikk v/ Janani Mylvaganam Integrerte bygginstall. v/ Ole Petter Karlsvik For å finne beste løsning for badeanlegget og idrettsparkens helhet ble kvaliteter og muligheter analysert i konseptfasen. Ved å heve prosjektet noe opp av bakken oppnås fin utsikt og bedre massebalanse samtidig som både miljøet og lommeboka spares for transport av tusentalls lastebillass. Erfaringer viser at utsiktskvalitet øker trivselen i badeanlegg og dermed også besøk og inntekter.

7 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 7 Templarheimen med omgivelser I løpet av plankonseptfasen ble det besluttet å gå videre med Tromsøbadet plassert sentralt på Templarheimen som en form for nervesenter i idrettsparken med idrettsbygg knyttet mer eller mindre direkte til badets hovedinngang og foaje. De idrettsbyggene som er mest aktuelle å realisere i nær framtid er turnhall (i samarbeid med Idrettsbarnehage) og klatrehall. Klatrehallen er integrert i badeanlegget slik det med hell ble gjort i badeanlegget Aquarama i Kristiansand (i mindre målestokk). Til høyre ser vi den eksisterende Tromsøhallen i nord og badeanlegget (med klatrehall integrert) i mørkegrønt. Landskapsplanen viser også adkomst- og parkeringsforholdene, samt forplassen ved hovedinngangen til badet. I sør er plassering av Turnhall og tilhørende idrettsbarnehage skissert med usjenerte og beskyttede utearealer mot marka.

8 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 8 Reguleringsforhold Området er i kommuneplanens arealdel lagt ut som idrettsanlegg. Området for idrettsanlegg ligger innenfor markagrensen, øyas største og viktigste grøntområde med meget store verdier for landskap, rekreasjon og natur. Tromsø kommune vurderer gjeldende reguleringsplan av 1976 som uhensiktsmessig. Ny områdereguleringsplan er under utforming men vil ikke være vedtatt før Tromsøbadet skal byggemeldes. Tanken er at planforslaget for områdereguleringen skal ligge til høring samtidig som rammesøknaden er til behandling, slik at disse kan sees/vurderes i sammenheng. Dette følges opp videre. Utsnitt reguleringsplan 1976

9 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 9 2 SITUASJON Overordnet landskap Beliggenhet og topografi Templarheimen ligger på toppen av Tromsøya og inntil Tromsøyas største og viktigste grøntområde markaområdet som strekker seg fra nord til sør på Tromsøya. Tromsøhallen og banearealene i sør er omkranset av grønne områder. I øst danner den grønne åsen en bakenforliggende rygg, skogkledte områder fortsetter mot sør og nord, og mot sørvest, vest og nordvest åpner landskapet seg mot det store landskapsrommet, Kvaløyfjellene og fastlandet i sør. Topografien er noe variert og småkupert langsetter høydedraget på Tromsøya. Landskapsrom åpner og lukker seg både langsetter draget og ut mot de store landskapsrommene. Største deler av markaområdet er skogkledt. Utsikt sørvestover mot Sandnessundet og Kvaløya. Utsikt Templarheimen har et stort visuelt influensområde og har åpenbare utsiktskvaliteter i alle retninger avhengig av hvor på tomten man befinner seg. Mot sør og sørvest får man kontakt med fjord og fjell - en kontakt som blir bedre dess lengre sør på området man befinner seg mens det er flott utsikt mot fjord og fjell mot nord og øst fra den nordlige delen av Templarheimen. Utsiktskvalitetene er det mest åpenbare fortrinnet på Templarheimen og dette dyrkes i Tromsøbadet som det mest plasseringssensitive idrettsanlegget. Utsikt østover mot Lunheim, Kroken og Skjelnan. Synlighet Med den valgte plassering midt på området vil badet være synlig fra sørvest, vest, nordvest og nordøst. Ved valg av «riktige» materialer og utforming vil bygget ha lite fremtredende fjernvirkning. Badet vil ikke være synlig fra øst.

10 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 10 Markaområdet Markaområdet har høy verdi som rekreasjonsområde. Området er av særlig stor verdi som utfartsområde, og løypenettet av stor verdi som transportårer. Hovedtrafikken går i nord-sørlig retning. Lysløypa krysser området i dag og ligger i myrdraget som strekker seg langs Templarheimen og Tromsøhallen. Templarheimen rommer i dag aktiviteter knyttet til Tromsøhallen samt til diverse skiaktiviteter. Skihuset ligger ut mot lysløypetraséen og skyte-arenaen ligger vis-a-vis på andre siden av myrdraget. Området mellom skihuset og skytearenaen benyttes i dag til skiarena. Det foregår planlegging av nytt skianlegg i Grønnåsen. Om dette anlegget skulle komme til en realisering vil skyte-arenaen på Templarheimen bli flyttet til Grønnåsen. Voll mot vest langs skytebanen danner en fin buffer mot støy fra Langnes-området. Templarheimen med løypenett, skytearena (t.v.) og Tromsøhallen.

11 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 11 3 LØSNINGEN Tromsøbadet vil være åpent fra morgen til kveld hele uka og gjestene vil møte en betjent resepsjon/ kafe i vestibylen. Foruten å betjene badegjestene vil alle besøkende til Idrettsparken her møte hyggelig personale som gir informasjon og service viktig for trivsel og høyt besøk. Badetilbudet Tromsøbadet blir det gode folkebad med mangfoldig tilbud. Du vil kunne vasse, vade, leke, lære, svømme, surfe, klatre, falle i vannet, rutsje, stupe, svette, fryse, nyte og sløve. 5 badetemperaturer fra 10 grader til 39 grader og alle vanndybder fra 0 til 5 meter finnes her. Du kan bli tatt av malstrøm eller la bølger skylle over deg på stranda. Vannstråler og bobler kan massere deg eller du kan leke blant fontener. Du kan stupe fra så høyt du tør: 1-meter, 3-meter, 5- meter, 7½ -meter og 10-meter. Et dampbad frister kanskje, eller vil du heller løse verdensproblemer i en av fellesbadstuene. Nyte hett vann i grotta eller i en av utsiktskulpene og kjøle deg ned i kaldkulpen? Svømme naturligvis, beste mosjon for mange, og ingen bassenger i Norge er større enn dette svømmebassenget, det har olympisk størrelse. Passer ikke noe av dette kan du svømme ut. Mot fjellene på Kvaløya. Her ute er det stille, du kan få snø i håret og vinke til kjente i lysløypa mens du henger over bassengkanten. Blir det nordlys? Fra sørvest hvor lysløypa går forbi. Kombinert utebad og badstu i sør vil gi helt egne muligheter for å oppleve det storslåtte landskapet, vinden, snøen, sola og nordlyset.

12 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 12 Idrettsbadet Idrettsbadet inneholder et stort svømmebasseng og stupanlegg. Bassengets størrelse tilsvarer mer enn 4 av Alfheims svømmebasseng med 25 meters bredde og 50 meters lengde. Dybder fra 5 meter der det er stuping og 2 meter for øvrig. En del av bassenget får heve-/ senkebunn fra 2 meter trinnløst regulerbart til grunt vann og også til tørt golv. Det kan svømmes langbane eller kortbane, man kan svømme og stupe samtidig, man kan trene 25 meter på tvers av bassenget samtidig med svømmeopplæring i den ene enden og stuping i den andre enden. Vanntemperaturen blir 28 grader. huset. Vanntemperaturer på 31, 34 og 39 grader og lufttemperatur på 31 grader sørger for velvære og at dere blir lenge her. Sunn mat og drikke er tilgjengelig uten å miste oversikt over familien. Bølgene starter 2 ganger i timen med 5-minutters varighet. Malstrømmen går tilsvarende 5 minutter 2 ganger i timen, og mellom periodene er det stille vann hvor de håpefulle kan vasse så dypt de føler seg trygge og ta sine første svømmetak mot grunnere vann, leke under fontener eller kaste ball. Et sydvendt uteområde med badstue og varmkulp finner du også herfra til bruk hele året. Det blir tilskuerplasser for mer enn 500 fordelt med ca. 500 på galleri og noen langs bassenget. I bassengets dype del finner vi stupetårn med sviktbrett og plattformer fra 1 meter til 10 meters høyde. Bassenget kan deles opp i 3 bassenger med heve-/ senkebrygger slik at det blir 25 x 25 meter + 25 x 12,5 meter + 25 x 9,5 meter. Fra sørvest hvor lysløypa går forbi. Foruten svømming og stup er idretter som undervannsrugby, vannpolo og synkronsvømming mulig i bassenget. Elvepadlerne vil også ha muligheter for dropp fra opptil 10 meters høyde. Familiebadet Bølgebassengets strandsone med kafè og skjermet lekebasseng for de minste danner kjernen i familiebadet. Her kan du etablere base for familien ved et bord nærhet til bølgebasseng, strømkanal, boblebad og det lange varmtvannsbassenget som går helt ut av

13 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 13 Ungdomsbadet Ungdomsbadet overlapper familiebadet med malstrømmen, bølgebassenget, klatrevegg, og det lange varmtvannsbassenget som strekker seg ut av huset. Surfebølgen og stupanlegget er også typiske ungdomsattraksjoner. Surfebølgen er rå, og vil trekke besøkende fra stor omkrets. Ikke bare vil skatere, snowboardere og surfere være brukere, men alle vil ha glede av å forsøke. Barn kan starte liggende på myke brett og styre med bena bak, gå opp på kne osv. Den er attraktiv å bruke og det er attraktivt å se på. Stupanlegget er også en attraksjon som vil trekke badegjester fra stor omkrets. 10-meter er rått, og nærmeste konkurrent er i Trondheim. Varig attraksjon oppnås ved at bruken fremmer ferdighet og vågestykker. Surfing er en voksende idrett og surfebølgen gir treningsog rekrutteringsmuligheter innendørs. Surfebølgen appellerer også til snøbrettkjørere og skatere/ rullebrett. Den største sklia blir 80 meter lang, bred og kjøres med ringer eller flåter alene eller flere av gangen. Den starter rett mot vinduet over utebassenget og får et dropp mot dette før en venstresving inn i sklierommet hvor en lang, spennende ferd venter. Det er også avsatt plass til en tredje sklie, som vil kunne utfylle basistilbudet på sikt. Sklier blir det 3 stykker av: En liten i lekebassenget for de minste. To store som starter høyt oppe etter en spennende vandring gjennom ulike avdelinger opp til startplattformen. Den ene er tøff, smal og bratt. Her blir det fart gjennom et lukket rør som stedvis er av gjennomsiktig glass hvor sterke G-krefter oppleves gjennom svingene. Gløtt fra bølgebassenget og varmtvannsbassenget

14 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 14 Helsebadet Helsebadet ligger i et annet rolig hjørne av badet med egne garderober tilgjengelige fra vestibylen. Hovedelement er et varmtvannsbasseng (34 grader) med mål 12,5 x 8,5 meter + 1 meter bred adkomstrampe. Dybder tilrettelegges for vanngymnastikk og sakte svømming med 1 meter i grunn ende og 1,6 meter i dyp ende. Det blir instruksjonsplass på land ved dyp ende. Bassenget utstyres med håndløpere like under vannflaten rundt hele bassenget. Helsebadet tenkes for en stor del benyttet av grupper / lag og foreninger som revmatikere, psoriasisgrupper, eldretrim og babysvømming, men til tider også som en del av folkebadet. Garderobeløsningen er her 16 individuelle avlukker i 3 forskjellige størrelser, alle med egen dusj. Ved adkomsten er det plass for parkering av noen barnevogner / rullestoler. Velværebadet Velværebadet er en roligere avdeling innenfor familiebadet, og overlapper noe med denne. Her er flott utsikt mot syd og vest med tilbud som varmtvannsbasseng 34 grader, varmkulp 39 grader, varmtvannsgrotte 39 grader, boblebad 39 grader, dampbad 50 grader, fellesbadstue 90 grader, kaldkulp 10 grader, utebasseng 34 grader og behagelige hvilestoler i en grønn oase. Grotta er en hemmelighet du ikke finner så lett: En trapp ned i varmt vann hvor det dukker opp en lav tunnel som du så vidt smyger deg gjennom med haka i vannflaten til grotta. Kun opplyst under vann og med fremmed akustikk. Skolebadet Svømmeopplæring blir mulig i flere bassenger avhengig av nivå og størrelse på grupper/ klasser: Svømmebassenget har en del med heve-/ senkebunn med størrelse 2 skolebassenger som kan betjene inntil 2 klasser / grupper samtidig. Her blir benk langs bassengkanten å samle gruppene på for instruksjon. Helsebadet kan brukes som opplæringsbasseng, spesielt egnet for grupper med spesielle behov med sitt varme vann (34 ⁰C). Bølgebassenget som opplæringsbasseng har ideelle dybder og ideell vanntemperatur (31 ⁰C), men krever noe mer disiplin. Servicefunksjoner Badegjestene møter en betjent skranke i et sentralt salgs-, betjenings- og serveringsareal som binder sammen vestibylen, tørrog våtkafeen, familiebadet og garderobene. Formålet med dette er å skape mest mulig oversikt for gjester og ansatte samtidig som behovet for bemanning reduseres betydelig i forhold til spredt plassering av servicefunksjoner. Samme person kan selge inngangsbilletter og servere badegjestene i lavtrafikkperioder. Kjønnsdelte hovedgarderober gir gode og komfortable forhold for publikum. Garderobene er utformet som «løyper» hvor det faller naturlig å dusje på vei til badet, noe som er en av nøklene til stabil drift. Det er toaletter i tørr og våt del av garderobene, hvorav de siste også er tilgjengelige fra selve badet. Dusjene er løst som fellesdusjer med noe avskjerminger mellom hver dusj. Det er også lagt inn noen få avlukker og en badstue for hvert kjønn. Hovedgarderobene er «universelt» utformet. I tillegg er det lagt opp til noen individuelle HC- og familiegarderober. Helsebadets garderober er 16 individuelle avlukker i 3 forskjellige størrelser, alle med egen dusj. Gjester med bevegelseshemning vil her finne gode forhold, også dem som har behov for hjelper. 4 av garderobene, har eget toalett og individuelle skap, disse vil også kunne avlaste hovedgarderobene når det passer driften. Ved adkomsten er det plass for parkering av noen barnevogner / rullestoler.

15 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 15 Det er avsatt renholds- og lagerareal inne i badet, i kjeller og 2. etasje. Noe av lagerkapasiteten dedikeres de ulike bassengene, som for eksempel helsebadet og idrettsbadet. Sikkerhet Tromsøbadet skal bli det beste badeanlegg i Norge med best velvære, mest sporty, mest spennende og trygt. Under utviklingen balanserer vi stadig på grensen mellom spenning og sikkerhet. Finnes trygg spenning? Sikkerhet handler om personsikkerhet, sklisikkerhet, utforming som hindrer støtskader, fall og drukning. Også hygiene i form av smittefritt vann og godt renhold kommer hører med. Tilgjengelighet for alle kan redusere sikkerheten for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eksempelvis kan farlige situasjoner oppstå i sklier ved stopp inni skliene og ved landing kan det være vanskelig å komme seg ut i tide. Svaksynte i stupetårnet osv. Gjestene må selv ta ansvar for egen sikkerhet og nødvendig bistand fra andre gjester ettersom betjeningen ikke kan påregnes tilgjengelige i nødvendig grad. Personal / betjening Badet betjenes av - Servicemedarbeidere i resepsjon, kafe og kjøkken - Badevakter - Renholdere - Tekniske medarbeidere som besørger drift av renseanlegg, reparasjoner med mer - Administrasjon Betjeningen må beherske flere av rollene og være badeverter som sørger for gjestenes trivsel. Badevakter/ -verter vil ambulere rundt bassengene i perioder og i andre perioder vokte monitorer som viser kamerabilder fra hele badeanlegget i klimatisert vaktrom. Så vil de i andre perioder være renholdere og resepsjonsmedarbeidere. Varelevering legges ikke til hovedadkomsten, men til økonomiadkomst i nord direkte til kjeller. Hit kommer også levering av teknisk forbruksmateriell og alt avfall hentes ut her. I kjelleren planlegges hensiktsmessige lagerrom og avfallsrom med passende temperaturer. Personalgarderober, kontorer og møte-/ spiserom for badeanleggets administrasjon og ansatte er lagt i 2. etasje og i kjelleren med direkte heis- og trappeforbindelse til servicefunksjonene i 1. etasje og kjeller. Klatrehallen opsjon Forprosjektet viser klatrehall som integrert del av Tromsøbadet, men den er planlagt slik at den kan utgå. Klatrehallen vil gi positiv synergi til badet i form av opplevelse i fellesareal, flere gjester og gjensidig rekruttering slik det i mindre skala er bekreftet i Aquarama Kristiansand. Selv om klatrehallen her kan gjennomføres som et eget prosjekt på et senere tidspunkt er argumentene for samtidig oppføring med badet gode. Klatreveggene er åpne mot badets vestibyle, men vil være tilgjengelige kun fra kjellernivå med god adgangskontroll. Klatrerne vil kunne benytte seg av badets kafe og betjening, noe som vil gi mersalg for kafeen. Klatring er en voksende, folkelig aktivitet som økonomisk kan bære seg selv. Den skisserte klatrehall er spillemiddelberettiget og svarer opp Klatreklubbens program med mulighet for internasjonale konkurranser. Klatrehallen kan gjennomføres på en rimelig måte som del av Tromsøbadet i forhold til et separat bygg, noe som gir større robusthet i prosjektet og i økonomien for begge parter.

16 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 16 Dersom klatrehallen skal utvikles videre må dette gjøres i tett samråd med, og etter overordnede føringer fra, prosjekteringsgruppen for Tromsøbadet for å sikre en god helhet. kommune ser på driftsmodeller hvor omsetningen fra treningssenteret kommer hele badeprosjektet til gode, dvs. at det drives kommersielt som en del av badet. Tromsøbadet er stort nok til å knytte til seg den nødvendige kompetansen, og synergiene styrkes dersom driften sees under ett. Treningssenter opsjon Klatreveggene i vestibylen blir eksponert fra utsiden Analyserapporten for Tromsøbadet anbefaler at det planlegges et treningssenter på ca. 1200m2 i Tromsøbadet. Bakgrunnen for dette er at treningsmuligheter med apparater og instruksjon utfyller helseog velværetilbudet badet gir. Synergiene mellom treningssenter og badeanlegg er så store at alle moderne badeanlegg bygger dette. Fra eldre badeanlegg ser vi at treningssentre blir bygget i ettertid dersom det ikke var inne fra begynnelsen, noe som skyldes at et treningssenter både har god økonomi fra første dag og gir mer besøk til badet. Forprosjektet for Tromsøbadet har avsatt ca. 1600m2 råbygg til treningssenter. I tillegg vil det i 3. etasje være tilstrekkelig takhøyde for mulig mesaninetasje. Fra treningssenteret kan vi få visuelle forbindelser og utsikt mot så vel idrettsbadet og surfebølgen som klatrehallen. I tillegg vil store deler av treningssenteret få rikelig med dagslys og utsikt. Treningssenteret kan drives av Tromsøbadet selv, eller leies ut til eksterne. I denne sammenhengen anbefales det at Tromsø Kontorarealer opsjon Erfaringsmessig oppstår det behov for tilleggsarealer under utviklingen av badeanleggsprosjekter. Allerede i prosjekteringsfasen dukker det ofte opp behov for supplering av fasiliteter og utleiearealer til relaterte aktører som idrettsforeninger, fysioterapeuter, spa og annen helse- og velværerelatert virksomhet. Tromsøbadets konsept inneholder en viss buffer med tanke på dette ved råbyggarealer som senere kan utvikles med rimelige investeringer. I første rekke dreier det seg om arealene over personalavdelingen, hvor det foreslås råarealer på over 800m2 fordelt på to etasjer. Arealene egner seg for kontor, undervisning, trening osv. Gransking erfaringsbank Utvikling av badeanlegg er kjent som risikosport i bransjen. Noen får suksess, andre får fiasko, og det siste er virkelig ulykksalig ettersom det belaster eierens økonomi stort i mange år ved sviktende besøk og store reparasjonskostnader og mye mer.utvikling av Tromsøbadet bygger på erfaringer fra moderne badeanlegg. Prosjekteringsgruppen har lang erfaring fra mange anlegg og kjenner til løsninger som fungerer dårlig og andre som fungerer godt på mange plan. Dette danner grunnlag for dyrking av gode løsninger for den beste helhet. Det er avholdt befaringer hvor prosjektledelsen og Tromsø kommunes representanter har deltatt og fått erfaringsutvekslinger fra badeanleggene Ankerskogen i Hamar, Aquarama i Kristiansand, Helleren i Bergen og Håkonsvern i Bergen.

17 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 17 4 ARKITEKTUR OG LANDSKAP Arkitekturgrep konsept Ambisjoner Badeanlegg er kostbare bygg sammenliknet med andre idrettsbygg. Men et godt badeanlegg vil også bli det mest brukte og mest helsebringende lavterskeltilbudet på Templarheimen, samt et ikke ubetydelig reisemål. Skisseprosjektet for Tromsøbadet har et enkelt grep, men har en grunnleggende kvalitetstanke i alt fra plassering på tomten, landskapsbearbeiding, organisering av badet, byggutforming og materialbruk. Sammen skal disse kvalitetene utgjøre et helstøpt publikumsbygg Tromsø kan være stolt av og vil ha stor glede av i mange, mange år fremover. Arkitekturkonsept Den arkitektoniske idéen for Tromsøbadet bygger på følgende prinsipper; Det åpne badet, hvor åpenheten på hovednivået gir kontakt med badet utenfra og utsikt til det storslagne landskapet innenfra. Inne i badet sikres god kontakt og orientering mellom de ulike avdelingene. Det åpne badet representeres gjennom en generell romhøyde på 3 meter. Det vertikale bassengrommet, hvor hvert basseng gjenspeiles i et luftig rom over. I det man stiger ned i vannet vil man få opplevelsen av å «sveve» på en hinne mellom bassengbunnen og himlingen 14m over. De gode materialkvalitetene, hvor bar hud hos kommer i kontakt med til dels harde og glatte, men likevel varme og naturlige, overflater. Tromsøbadet skal gi positive kroppslige opplevelser gjennom bruk av kjente naturmaterialer. Hovedform inspirert av stedgitte naturelementer; de omgivende fjellformasjonene med sin renskårenhet, sin veksling mellom skarpe knekker og flate partier, sine snødekkede platåer og skår. Landskapsopplevelser Storslått landskap med fjord og fjell hentes inn i anleggene (innendørs og utendørs) - dermed får Tromsøbadet en helt særegen og unik kvalitet. En ambisjon er å integrere badeanlegget i landskapet og i markaområdet. Synergier oppstår og nye kvaliteter skapes, som bidrag til økt positiv bruk av markaområdet og badeanlegget. Fra skiløypa kan badelivet betraktes, og fra badet kan skiløpere og brukerne av marka betraktes - en gjensidig positiv opplevelse. Landskapet åpner seg opp ved oppstigningen mot platået, og i det store rommet mellom Tromsøbadet og Tromsøhallen åpner landskapet seg mot Kvaløyfjellene i vest. Blikket styres mot atkomsten til badet ved åpninger/siktlinjer mellom trebeplantningene. Uteanlegget rommer nødvendige kjøreareal og parkeringsplasser tilknyttet badet. Følgende hovedelementer er fremtredende i anlegget: 1) Gangvegsystemet med oppstigningen til badet 2) Forplassen med sykkel-, ski- og sparkparkering 3) Vannrenna og 4) Utebadet. Ved oppstigningen til badet går man gjennom bjørkeskog og langs vannarrangementet som løper langs badets østside. Her renner vann over terskler og langs flatere parti hvor vannelskende planter vokser. Elementet vann hentes ut av badeanlegget og gir en ekstra dimensjon til uteanlegget. Vannrenna styres av et enkelt pumpesystem.

18 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 18 Hovedatkomsten og forplassen ligger på høgeste nivå i området. Kjørearealet gir rom for av- og påstigning (for buss og bil) og for HC-parkering. Her kan man parkere sykler, spark eller ski (låsbare løsninger) under tak. Forplassen har et dekke av plasstøpt betong, med slisser av cortenstål, som vil være oppvarmet i den kalde årstiden. Forplassen ligger sentralt i forhold til hovedatkomst til badet og atkomst til ny turnhall. Her er det rom for å tumle, sitte, ligge. Forplassen vil også være flaggplass ved større arrangement. Luftledninger på vestsiden av badet legges i bakken, og ny kabeltrasé legges, i samråd med Tromsø kommune. Dette av hensyn til utsyn mot det store landskapet i vest og ønsket om en best mulig landskapsopplevelse. Stedegen vegetasjon benyttes i anlegget, på de skrå flater opp mot badet på vestsiden, mellom Tromsøhallen og Tromsøbadet, i det grønne anlegget på østsiden. Mot vest vektlegges å berøre minst mulig av myra. Området skal revegeteres naturlig. I anlegget er vegetasjonssoner lagt på tvers, øst-vest-retning, for å bremse og løfte vind. Skisse fra forplassen Utebad med badstu i sør er via ramper knyttet til badet og ute-kafe. Badet og badstua anlegges på søyler hvor badeflaten ligger 6,5 meter over bakken. Fra utebadet i sørvest vil man ha utsyn til hav, fjell og himmel, til nordlyset og til naturområdene rundt. Opplevelsen av kombinasjonen utebad og utebadstu, ute, svevende over bakken, gir helt særegne kvaliteter og vil være en attraksjon i seg selv. Forholdet ute inne Alle viktige publikumsfasiliteter befinner seg på samme plan. Dette er et stort poeng fordi man får konsentrert mest mulig aktivitet på publikumsnivå i selve idrettsparken, samtidig som besøkende får god oversikt over anlegget og god kontakt med badet fra forplassen. I det man ankommer forplassen vil man gjennom vestibylen, klatrehallen og kaféen se bassengene og mylderet ut og inn fra garderobene. Samtidig vil man ha sikt gjennom badet til fjellene på Kvaløya. Badets organisering på ett plan og utnyttelsen av plasseringen på Templarheimen vil være med på å gjøre Tromsøbadet unikt. Gjestene vil ha varierende kontakt med omgivelsene og ulik grad av avskjerming fra arealene utenfor avhengig av hvilken badeavdeling de befinner seg i. I familiebadet vil det være høy aktivitet og forbindelse direkte til utearealene. I velværebadet og helsebadet kan man bade uforstyrret hevet over bakkenivå. Publikumsnivå og vannflatene ligger så høyt at utsikten til fjellene og fjordene rundt er til stede i de fleste avdelinger. Fra badet kan man gå direkte ut til utebadet og til badstua.

19 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 19 Arealdistribusjon og kompakthet Tromsøbadet har flere badeavdelinger som dyrkes både samlet og hver for seg for å skape trivsel. Ved bevisst fordeling av tette servicearealer i det store, åpne rommet avgrenses avdelingene på en naturlig måte uten vegger. Dette fører til bedre utnyttelse av landarealene og badets totalareal reduseres. Fordi arealkostnadene i et bad er betydelig høyere enn i andre bygg, er kunnskap om og forståelse av sammenhengene mellom badeaktivitetene, logistikken og driften nøkkelen til kostnadsbegrensning, både investering og drift. brukergrupper, samtidig som trivsel og intimitet ofres for markering av storslagne konstruksjoner. Konseptet for Tromsøbadet søker gjennom å differensiere takhøydene å dyrke de nære og gode opplevelsene for badegjestene. Dette gir også mer effektiv utnyttelse av selve hovedvolumet ved at det mellom de høye rommene oppstår restvolum som utnyttes til andre formål. Forprosjektet viser hvordan hele (rest-)volumet til Tromsøbadet er utnyttet til treningssenter, kontorer, vestibyle, publikumstoaletter og tekniske rom uten å øke fotavtrykket, dvs. selve badets utstrekning. Dette skaper robusthet for prosjektet og på en rimelig måte rom for videre utvikling av anlegget. Materialbruk Fasader Fasadeløsningene skal understøtte arkitekturen på flere nivåer. Utsnitt Tromsøbadet, landareal rundt bassengene med ulik grad av skjerming Volumutnyttelse Den tradisjonelle svømmehallen baseres gjerne på et stort samlende tak over de ulike bassengopplevelsene. Dette gir i mange tilfeller støyutfordringer og opplevelseskonflikter mellom ulike For det første søkes en fullendt og renskårent hovedform kun brutt av «spalten» med det åpne publikumsnivået i 1. etasje. For å styrke denne hovedformen er det ytre sjiktet perforert/halvtransparent slik at det kan skyte forbi mindre åpninger/vinduer i fasaden. Det er mange materialer som kan gi denne effekten, men helt avgjørende er muligheten for ulik grad av perforering og tilstrekkelig stabilitet og holdbarhet. Like sentralt er LCC-vurderingene knyttet til hvert produkt. Videre i detaljprosjektet vurderes bl.a. strekkmetall, aluminiumsplater, Corian og fiberamert betong som yttersjikt. Det endelige produktet skal gi et lyst inntrykk. For det andre skal fasadenes yttersjikt ha store «irregulære» knekker som en abstrahering og tilnærming til omgivelsenes naturelementer og «det arktiske». Dette løses med et separat, bakenforliggende bæresystem for yttersjiktet. For det tredje synliggjøres badets indre atmosfære gjennom 1-2 store lysinnslipp i hver fasade. Lysinnslippet knyttes til de ulike høye

20 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 20 rommene inne og vil skape en annen type fokus, overgang og kontakt mellom ute og inne enn den åpne spalten i 1. etasje. Utenfra synliggjøres stupinstallasjonene, klatreveggene sklietrappene og det skimrende lysspillet skapt av vannflatene. De store lysinnslippene markeres med innramminger av sink i yttersjiktet. For det fjerde legges det vekt på dybdevirkning i selve fasaden. Den tekniske kledningen bak det transparente yttersjiktet blir også synlig og må bearbeides deretter. Mellomrommet mellom ytter- og innersjikt vil også bli utforsket videre med tanke på lyssetting og bruk av effektbelysning. Bassengene er tenkt som flislagte betongkonstruksjoner, noe som gir anledning til å variere både farge på bassengbunn og karakter i de høye rommene. Dekkene utføres som overveiende som vanntette betongkonstruksjoner, og ut fra en «hel ved»-tankegang vil vi vurdere om/ hvordan konstruksjonene i tillegg til å være membran også kan bli ferdig gulvoverflate i badet. Akustiske kledninger inne kan bli kombinasjoner av trespiler og treullsementplater. Begge materialer egner seg på en glimrende måte i det fuktige og korrosive badeklimaet Prinisppskisse på hovedfasade mot nord-øst. Prinsippskisse fra helsebadet. Innvendig I størst mulig grad vil hovedkonstruksjonene i betong eksponeres, og det blir derfor viktig å utvikle gode prinsipper for forskaling og overflater. Universell utforming Tromsøbadet utformes med tilgjengelighetskravene i TEK10 som minimumskrav. Prinsippet er at alle brukere skal ha tilgang til alle fasiliteter, og Tromsøbadet blir på flere områder bedre enn kravet.

21 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 21 Helsebadet og hovedbassengene i familiebadet og velværebadet har rampeadkomst i tillegg til selvbetjente badeheiser. Hovedgarderobene utformes slik at de kan benyttes av alle. Bevegelseshemmede med hjelper av motsatt kjønn har tilgang til egne spesialgarderober. Personsikkerhet overstyrer krav om tilgjengelighet for alle. Eksempelvis må vi snarere hindre enn tilrettelegge adkomst for svaksynte og bevegelseshemmede til enkelte tilbud i anlegget, som for eksempel stupeplattformer. Det må drøftes grundig konsekvensene av å tilrettelegge for heisadkomst til for eksempel sklier, og dette ivaretas i brukerprosessen og den videre prosjekteringen. Utendørs er anlegget tilrettelagt universelt slik at alle ferdsels- og oppholdssoner kan nås av alle brukere. Parkeringsareal er forbundet terskelfritt med atkomster. Betongdekke i hovedatkomsten og i gangveger opp til badet vil være oppvarmede. 9 HC-plasser er avsatt nært hovedinngangen. Avfalls- og varehåndtering Tromsøbadet får direkte adkomst til avfallsrom ved serviceadkomsten i kjelleren. Avfallsrommet er knyttet til heisen til kjøkkenet og personalavdelingen med en bred servicekorridor som binder sammen arealene i underetasjen. Utsnitt fra hovedsnitt gjennom stupanlegg, velværeavdeling og sklieanlegg. Varelevering skjer på samme måte via servicekorridoren og vareheisen.

22 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 22 5 MILJØ Prosjektets miljømål Det er satt mål om at Tromsøbadet skal bli Norges mest energi- og vanneffektive badeanlegg. Det ble i skisseprosjektet besluttet å ikke miljøsertifisere Tromsøbadet etter BREEAM NOR, men det ble utført en tilpasset vurdering av mulige tiltak slik at prosjektet skal oppnå miljøkvaliteter tilsvarende BREEAM NOR Excellent ( 70 %). Dette medfører at tiltak tilsvarende kriterier i BREEAM-manualen er implementert i forprosjektet og prosjektet ligger an til nivå Excellent med god margin. Miljøtiltakene i prosjektet inkluderer blant annet en svært energieffektiv bygningskropp med behovsstyring av de tekniske systemene, strenge krav til materialbruk både med hensyn til helsefarlige stoffer og utslipp under produksjon og over livsløpet og fokus på en miljøvennlig byggeprosess. Da størsteparten av ressursforbruket til Tromsøbadet går til vannprosesserende anlegg, har fokuset vært på reduksjon av både vann- og energiforbruk ved energieffektive installasjoner og ved å rense og gjenbruke vann. I skissefasen ble det gjennomført tidligfasevurderinger med hensyn til bl.a. bygningskroppens utforming og valg av energiforsyning og muligheter for å få enda mer ressurseffektiv håndtering av vannet som må til for å drive anlegget. I forprosjektet er dette fulgt opp med mer detaljerte energiberegninger for å se hvordan energiforbruket fordeler seg og hvilke tiltak man kan gjøre. Økonomisk støtte til miljøtiltak Tromsøbadet er i dialog med Enova for å diskutere mulighetene for støtte til å bli forbildeprosjekt. Enova har tydeliggjort at de ønsker å støtte ambisiøse prosjekter med tiltak som også kan gjennomføres i andre prosjekter, og som gir ny kunnskap og erfaring til bransjen. Dette kan være mulig med en samling av foreslåtte større tiltak. Et eksempel kan være å gjenbruke varmeoverskudd fra den nærliggende ishallen eller gjøre store vannbesparende tiltak ved å nyttiggjøre regnvann til badet. Miljøoppfølging Miljøoppfølgingen tar utgangspunkt i BREEAM NOR og forslag til tiltak i fra de ulike fagdisiplinene og inkluderer krav både til ytre miljø og utslipp, innemiljø og fysisk tilrettelegging for brukerne. Oppfølgingen er gjennomført ved særmøter med fagene, igangsetting av analyser mht. kostnader og miljøbelastning, koordinering av energirådgiving og kontroll av tegningsunderlag og anbudsbeskrivelsene ved innlevering a forprosjektet. Fagene har stått for de praktiske og økonomiske vurderingene, mens RIM har kontrollert at tiltakene har blitt fulgt opp. Bakgrunn LCA- og LCC-vurderinger For å kunne oppnå karakteren Excellent i BREEAM NOR, var det nødvendig å gjennomføre livsløpsvurderinger (LCA) og beregning av livsløpskostnader (LCC) for ulike bygningsmessige tiltak. Analysen må utføres på et tidlig nok stadium i prosjekteringsfasen til at resultatene kan gi innvirkning på videre og endelig prosjektert bygg.

23 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 23 Følgende elementer ble plukket ut for vurdering: 1) Isolasjonstykkelse i yttervegg (200, 250 eller 300 mm) med utgangspunkt i Rockwool Flex-system) 2) U-verdi på vindu, 0,7 W/m 2 K eller 0,8 W/m 2 K. 3) Fasadekledning (tre, aluminium, fiberarmert betong eller Corian) Tabell 1 Oppsummering av resultater Resultat av analysene I Tabell 1 under er alle LCA- og LCC-resultater oppsummert, totalt for hele bygget over angitt levetid. Av de tre forholdene som er vurdert, har fasadevalg størst påvirkning på miljøbelastningen til bygget. Bruk av ubehandlet tre typisk malmfuru fremfor fiberarmert betong eller aluminiumsplater, kan potensielt redusere klimabelastningen med rundt 170 tonn CO 2 e. Livsløpskostnadene til trefasader er på linje med aluminiumsplater, og lavere enn både fiberarmerte betongplater og - spesielt- Corian-plater. Økning av isolasjonsmengden vil, gitt en nordisk elektrisitetsmiks, redusere klimabidraget over 60 år med 86 tonn (økning fra 200 til 250 mm) og 138 tonn (økning fra 200 mm til 300 mm). Klimamessig tilbakebetalingstid for de to tilfellene er hhv. 8 og 10 år. Økning til 250 mm vil tilbakebetale seg økonomisk, mens en økning til 300 ikke vil gjøre dette. De økonomiske utslag er imidlertid små. Eksempelvis vil de økte livsløpskostnader over 60 år for en økning til 300 mm kun utgjøre NOK. Valg av U-verdi på 0,7 fremfor 0,8 W/m 2 K på vinduer gir også en miljømessig gevinst, med eksempelvis 70 tonn mindre CO 2 over 60 år, antatt en nordisk elektrisitetsmiks. Klimamessig tilbakebetalingstid er også kort; 2 år med de gitte forutsetninger. Økonomisk vil tiltaket tilbakebetale seg på ca. 11 år. Sammenlignet med isolasjon er altså en bedring i U-verdi av vinduer et økonomisk bedre tiltak. I Figur 2 under, er resultatene illustrert som funksjon av besparte kostnader vertikalt og klimamessige besparelser horisontalt. Klimamessige besparelser er også indikert ved areal av sirkler; større sirkler, større reduksjoner. Økning i isolasjon til 250 mm er indikert i gule sirkler, økning av isolasjon til 300 er indikert i oransje, vinduer i blå, og fasadevalg i gråbrune. De fire versjonene av gule, oransje og blåe sirkeler indikerer antagelser fra venstre mot høyre norsk el-miks 30 år, norsk el-miks 60 år, nordisk el-miks 30 år og nordisk el-miks 60 år. For fasadevalg indikeres kun to versjoner, 30 og 60 år. Figuren illustrerer tydelig at det er valg av fasadeprodukter som har størst påvirkning på klimabidrag, og ikke minst livsløpskostnader, av de tiltak som er vurdert i analysen. Valg av vindu og

24 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 24 isolasjonstykkelse har også viktige bidrag, noe avhengig av hvilke valg og antagelser som velges. Her ser vi blant annet 300 mm isolasjon i oransj sirkel til høyre som viser et klimapotensial på 138 t CO 2 som går omtrent i null i livsløpskostander. Det er interessant å merke seg at det aller meste av klimatiltak angående isolasjon og vindu har relativt små utslag på livsløpskostnader sammenlignet med fasadevalg. Årsaken til dette er at isolasjon og vindu har både en utgift og en gevinst, som i mange tilfeller oppveier hverandre helt eller delvis. I tillegg illustrerer dette at det er store kostnadsforskjeller på fasadevalg som trolig bør utredes i mer detalj straks konkrete produkt skal vurderes. Figur 2 Livsløpskostnader i forhold til reduksjon i tonn CO2 eq. Kulenes størrelse illustrerer volumet av utslippsreduksjonene

25 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 25 6 ENERGI Samtlige glass har solfaktor 0,51. For vinduer i tørr sone er det lagt inn automatisk solskjerming fra 0,51 til 0,07 Videre er det forutsatt en kuldebroverdi på 0,03 W/m 2 K for hele bygget og en infiltrasjon tilsvarende 0,4 luftskifter per time. Energibehov I forprosjektet er det gjennomført energisimuleringer med programmene IDA ICE og Simien. Badeanlegget er modellert i IDA ICE på bakgrunn av plantegningene og sketchup-modellen som forelå per Fasadene er siden oppdatert med den vindusplanen som forelå per Det er videre laget en modell i Simien som gjenspeiler modellen i IDA ICE, men med en grovere inndeling. Tabell 2 Areal og volum for IDA ICE modell Oppvarmet areal [m 2 ]: Oppvarmet luftvolum [m 2 ]: Fasadeareal (inkl. vinduer) [m 2 ]: Glassareal [m 2 ]: Tak mot friluft [m 2 ]: Gulv mot teknisk kjeller [m 2 ]: Tabell 3 U-verdier for ulike bygningselementer Konstruksjon U-verdi [W/m 2 K] Fasader 0,11 Kommentar Vinduer 0,70 Total U-verdi (glass+karm) Tak mot friluft 0,09 Gulv mot teknisk kjeller 0,25 Gulv mot oppvarmet sone Skillevegg mellom våt og tørr sone 0,40 Veggen anslås til 1374 m 2 Regneark / Simien beregninger Simien er benyttet til å beregne energibehov knyttet til bygningskroppen, lys og tilførsel av uteluft. I regneark inngår avfuktning, vannbehandling inklusive varmegjenvinning. Bygget er delt i tre soner. Tørr sone omfatter inngangspartiet, resepsjonen, klatrehallen, kontordelen og tørre deler av garderobene. Treningssonen omfatter treningssenteret. Våt del omfatter resten av bygget, det vil si bassenger og tilstøtende områder. Kjelleren med tekniske arealer er ikke tatt med i modellen. Gulvet mot denne er modellert som gulv mot oppvarmet sone. I beregningene av månedlig ventilasjonstap og avfuktingsaggregater, er det hentet data fra meteorologisk institutt (eklima.no), målestasjon Tromsø. Data fra 2009 til 2013 er lagt til grunn for beregning av gjennomsnittlig dagtemperatur og gjennomsnittlig RF på månedsbasis for Tromsø. Friskluftmengdene er beregnet basert på SINTEF sine anbefalinger for svømmehaller 1. Friskluftmengden kan beregnes basert på m 2 vannflate eller m 2 grunnflate. Det høyeste tallet skal benyttes. For Tromsøbadet gir dette en friskluftmengde på m 3 /h. Ventilasjonen i en svømmehall er basert på omrøring. For å unngå stillestående luftlommer med dårlig utskifting og for høy relativ 1 2#i13

26 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 26 luftfuktighet, anbefales det i Håndbok 52 et luftskifte på 4-7. I nye bygg med svært høy standard med tanke på U-verdier og kuldebroer, tilsier erfaringen at man kan ha et lavere antall luftskifter enn det tidligere anbefalinger sier. Volumet i hallen er på ca m 3. Det er lagt til grunn at avfuktingsaggregatene kan behandle m 3 i timen, noe som tilsvarer et luftskifte på ca. 2. I tillegg er det lagt inn omluftsvifter som kan røre om m 3 /time, slik at man oppnår et totalt luftskifte på 2,5. Fordampingen er beregnet basert på SINTEF sine empiriske formler. Det er antatt relativ fukt i badehallen på 60 % fra mai til august, 55 % i mars-april og september-november, og 50 % fukt i desember og januar. Dette gir følgende verdier for avgitt fukt fra bassengene: Tabell 4 Avfuktningsbehov RF = 60 % RF = 55 % RF = 50 % RF = 45 % Dag Natt Dag Natt Dag Natt Dag Natt Tilført fukt i hall [kg/h], 30 C Tilført fukt i hall [kg/h], 31 C %-vis endring ift. 30 C 7 % 11 % 5 % 9 % 4 % 8 % 3 % 7 % Tilført fukt i hall [kg/h], 32 C %-vis endring ift. 30 C 14 % 23 % 11 % 19 % 9 % % 7 % 14 % Som det fremgår av Tabell 4, reduseres avdampningen betraktelig både med økt relativ fukt i hallen, men også med temperatur. En temperatur på 31 ⁰C i hallen reduserer avdampningen med mellom 3 og 7 % i dagdrift, og 7 og 11 % i nattdrift, avhengig av RF og om det er dag eller nattdrift. En økning til 32 ⁰C gir en ytterligere reduksjon. Avfuktingsaggregater og energigjenvinning fra avkastluft Avfuktingsaggregatene er simulert av Dantherm i natt- og dagdrift basert på avdampningen ovenfor. Dette resulterte i en temperatur og relativ fuktighet på avkastluft, som igjen gjør at man kan beregne energitapet fra hallen som er tilknyttet avdamping fra bassengene og oppvarming av ventilasjonsluft. Elektrisitetsbehov til integrerte varmepumper og vifter er også hentet herfra. Det er betydelige mengder energi tilgjengelig i avkastluften. Dersom man kan kjøle ned 50 % av avkastluften til 6 C, tilsvarer dette en gjennomsnittlig tilgjengelig effekt på 77,7 kw i driftstiden. Dersom man kan hente ut denne effekten 12 timer per døgn, tilsvarer dette ca kwh/år. Ved å legge inn et ekstra kjølebatteri i avkastsjakten, vil man kunne utnytte denne energien i en sentral varmepumpe. Dette vil kunne erstatte bruk av energibrønner som kilde. Med en SPF på 3 vil man kunne produsere ca kwh varme per år. I simuleringene for avfuktingsaggregatene er det lagt til grunn en temperatur i hallen på 30 C. Dersom denne i praksis blir høyere, reduseres avdampningen. Varmepumpene i avfuktingsaggregatene styres først og fremst av avfuktingsbehovet. Redusert avdampning gir et redusert avfuktingsbehov, og dermed redusert driftstid for varmepumpene i avfuktingsaggregatene. I et slikt tilfelle vil luften bli mindre avkjølt i avfuktingsaggregatet, og tapet fra avkastluften vil kunne øke. Ved å ha et kjølebatteri i avkastluften, kan man kunne fange opp denne energien likevel. Dette vil redusere behovet for andre varmeopptaksenheter for en sentral varmepumpe, dvs. at man for eksempel kan redusere antall energibrønner. Det er mer energi i avkastlufta om sommeren enn om vinteren. For mange badeanlegg vil man ikke ha et varmebehov om sommeren,

27 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 27 og utnytting av avkastluft er dermed lite aktuelt. Det lokale klimaet og utebassengene gjør imidlertid at Tromsøbadet vil ha et varmebehov også om sommeren. I basis-scenariet for energibehov er utnyttelse av energi fra avkastluften derfor inkludert. Vannbehandling Vannforbruk til filterspyling og spevann til bassengene er innhentet fra RIVMT, og er på 303 m 3 /uke, eller 43,2 m 3 /døgn. Elforbruk til pumper og annet teknisk utstyr tilknyttet vannbehandlingen er estimert av RIVMT. Det er antatt 80 % gjenvinning av vannet, og dermed 80 % mindre energibruk til oppvarming av vann. Det er satt opp to alternative for oppvarming av tappevann; ett hvor tappevannet varmes opp til maksimalt 55 C, og ett hvor det varmes opp til maksimalt 45 C. En lavere temperatur ut på distribusjonskretsen for varmtvann fører til at mindre kaldt vann må blandes inn i dusjarmaturene for å oppnå normal dusjtemperatur på 38 C. En lavere distribusjons- og akkumuleringstemperatur for tappevann gir dermed en høyere massestrøm av vann som kan forvarmes gjennom gråvannsgjenvinning og gjenvinning fra avfuktingsaggregatene. Figur 3 viser konseptet for oppvarming av tappevann. Med 80 % vanngjenvinning står man igjen med 0,1 l/s som skal varmes opp fra ca. 6 C til 35 C. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig effekt på ca. 13 kw. Tappevann og gråvannsgjenvinning Med utgangspunkt i besøkende pr år, er det beregnet et daglig forbruk til dusj på liter og et midlere effektbehov på 92 kw. Det planlegges gråvannsgjenvinning, som kan løfte kaldt vann fra det offentlige nettet opp til ca. 28 C. I tillegg planlegges det forvarming av tappevannet via gjenvinningskretsen til avfuktingsaggregatene. Det estimeres at dette kan løfte tappevannet videre opp til 35 C. Temperaturen i gjenvinningskretsen må ikke være for høy for at varmepumpene i avfuktingsaggregatene skal få lengst mulig driftstid. Hvor mye av energien denne gjenvinningen kan dekke, avhenger av hvilken temperatur som kreves for tappevannet i akkumulatortanker og når det skal ut på sirkulasjon. Det planlegges et legionellasikringssystem som ikke er basert på høye tappevannstemperaturer. Figur 3 Prisnippskisse oppvarming av tappevann Beregninger viser at en reduksjon av utgående tappevannstemperatur fra energisentralen fra 55 C til 45 C vil redusere årlig energibehov til tappevann med ca kwh per år. Gråvann som varmekilde for varmepumpe Den totale gråvannsmengden er 0,66 l/s. Totalt gir dette en tilgjengelig effekt på 73 kw gitt at gråvannet kan kjøles fra 32 til 6 C.

28 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 28 Av dette benyttes henholdsvis 40 og 50 kw til direkte forvarming av tappevann, avhengig av tappevannstemperaturen. Det vil si at man i prinsippet har enten 33 kw eller 22 kw tilgjengelig i gråvannet fra tappevann som kan benyttes på kald side i en varmepumpe. Dette vil eventuelt måtte gjøres med en tilsvarende varmeveksler som for forvarming av tappevann, med det unntaket at man i denne veksleren varmer opp væsken som skal inn på den kalde siden i varmepumpen. Energibehov utendørsbasseng Utendørs basseng krever svært mye energi til oppvarming. Størrelsen på varmebehovet er sterkt avhengig av vindhastighet rundt bassenget og utetemperatur. I beregningene er erfaringsbaserte varmetapstall fra ASHRAE benyttet. Disse tar i utgangspunktet kun høyde for varmetap fra overflaten til bassenget, og ikke gjennom bassengveggen. Bassengveggene i utebassengene må isoleres godt. I Tromsø er årsmiddelvind 2,4 m/s, men i beregningene er 2 m/s benyttet, da ett av bassengene vil ligge på bakkenivå og være noe skjermet. En vindhastighet på 2 m/s gir et varmetapstall på 0,072 kw/m 2 K. Med en dimensjonerende utetemperatur på -14,9 C får man et effektbehov til begge utebassenger på hele 309 kw. Systemtap Netto varmebehov representerer den mengden varme som man trenger på bruksstedet, f.eks. varmebehovet i et rom. For å kunne si noe om hvor mye varme man faktisk må produsere i energisentralen, må man ta hensyn til tap i distribusjonen fra energisentral til der varmen skal benyttes. Her er det benyttet en distribusjonsvirkningsgrad på 96 % for å regne om fra netto energibehov til behov for produsert varme. For oppvarmingsbehov i tørr sone er det i tillegg lagt inn en romvirkningsgrad på 92 % (for radiatorer). Resultater energisimuleringer Figur 4 viser varmebehov og varmetap for de enkelte forbrukspostene i Tromsøbadet. Den lilla linjen viser det totale månedlige varmetapet fra varmkulpen ute og utedelen i det sammenhengende inne/ute-bassenget. Disse to bassengene har et varmebehov på hele kwh/år, noe som utgjør ca. 20 % av badedelens totale varmebehov. I tillegg ser vi at det forsvinner mye energi med avkastluften, selv etter at avfuktingsaggregatene har hentet ut mye av varmen. På sommeren vil sola varme opp bassenget noe. Det er lagt til grunn at 70 % av solinnstråling på horisontal flate absorberes i bassenget. Det er antatt en driftstid på 12 h/døgn, og bassengene kan tappes ned utenom denne driftstiden. Varmebehovet til utendørsbassengene vil i sum utgjøre kwh/år. Dette tallet inkluderer kun tap fra bassengflaten, ikke bassengenes yttervegger og bunn. Det er derfor viktig at disse isoleres godt for å minimere ytterligere tap fra utebassengene.

29 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 29 Figur 5 Varmetilskudd til Tromsøbadet Figur 6 viser den totale varmebalansen for badehall (våtsone) inkludert utebasssengene. Figur 4 Varmebehov- og tapsposter for Tromsøbadet Figur 5 viser estimert varmetilskudd fra internlaster, pumper, soltilskudd mm. I tillegg er det lagt inn en varmepumpe basert på avkastluft som produserer ca kwh per år. Det er ikke lagt inn solskjerming på vinduene i selve badehallen, da det foreløpig ser ut til at man har bruk for solvarmen som kommer inn gjennom glassene. Varmetilskuddet fra pumper er et betydelig bidrag til vannoppvarmingen. En evt. avkastvarmepumpe vil også kunne gi et betydelig bidrag. Figur 6 Varmebalanse badeanlegg (våt sone) inkl. utebassengene

30 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 30 I tørr del vil det være en del kjølebehov i treningsdel og til kontorer, og her er det lagt inn solskjerming på alle vinduer. I tillegg er det et konstant kjølebehov hele året i oppholdsrom til personale i badet mm. Dette er i beregningene anslått til 15 kw. Det er lagt til grunn at både konstant kjølebehov og romkjølingsbehov dekkes av en kombinert kjølemaskin/vp som kan levere varme til badet. Dermed reduseres årlig behov for produsert varme noe når den tørre sonen inkluderes. Figur 7 illustrerer dette. Tabell 5 Årlig energibehov i kwh for hele bygget Årlig varmebehov Årlig Elbehov Varme [kwh / m² vf] El kwh / m² vf] Totalt energibehov Totalt energibehov per m 2 vannflate Tabell 6 viser behovet for levert elektrisitet til hele bygget, gitt at det resterende varmebehov leveres av en varmepumpe som leverer 85 % av energien med en årsvarmefaktor på 3, og at en el-kjel med 90 % virkningsgrad leverer spisslast. Tabell 6 Behov for elektrisitet til hele bygget Behov for levert elektrisitet kwh/år kwh/m 2 vf Tabell 7 viser at dersom man ikke inkluderer varmegjenvinning med varmepumpe fra avkastlufta, da øker varmebehovet mens elbehovet reduseres. Men det totale energibehovet øker i forhold til alternativet med varmegjenvinning som vist i Tabell 5 Tabell 7 Årlig energibehov for bygget uten varmegjenvinning fra avkastluft Figur 7 Varmebalanse for hele anlegget når varmepumpe basert på avkastluft og kjøleenergi er inkludert Årlig varmebehov Årlig Elbehov Varme [kwh / m² vf] El kwh / m² vf] Totalt energibehov Totalt energibehov per m 2 vannflate Tabell 5 viser årlig energibehov for hele anlegget, og vi ser at totalt årlig energibehov pr m² vannflate har kommet under kwh.

31 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 31 Tabell 8 viser behovet for levert elektrisitet dersom man også i dette tilfelle sier at varmebehovet dekkes av en varmepumpe med 85 % energidekning og en COP på 3, samt at en el-kjel dekker spisslasten. Tabell 8 Behov for levert elektrisitet uten varmegjenvinning fra avkastluft Behov for levert elektrisitet kwh/år kwh/m 2 vf Hovedforskjellen blir at man i dette scenariet må hente mer energi til varmepumpa enten fra energibrønner eller uteluft. Forskjellen dette utgjør i investeringer er beskrevet i kapittel 6.4. Effektbehov Tabell 9 viser det beregnede effektbehovet for Tromsøbadet. Tabell 9 Beregnet effektbehov for Tromsøbadet BADEHALL Behov Dimensjonerende effektbehov, transmisjon og infiltrasjon [kw] 148 Dimensjonerende effektbehov, luft [kw] 359 Gjenvinning Dimensjonerende effektbehov, erstatning av avdampningsvarme til bassenger [kw] 398 Dimensjonerende effektbehov, utebassenger [kw] 309 Kryssveksler i avfuktingsaggregat [kw] 374 Kondensatorer i avfuktingsaggregat [kw] 377 Tappevannsbehov, effekt [kw] 92 Gråvannsgjenvinning av tappevann [kw] 52 Filterspylevann, effekt (gitt 80 % vanngjenvinning) [kw] 13 TØRR SONE Dimensjonerende effekt, romoppvarming [kw] 51 Dimensjonerende effekt, ventilasjon [kw] 45 SUM [kw] Netto dimensjonerende effektbehov: [kw] 612 Uten utebassenger [kw] 303 Det understrekes at dette effektbehovet ikke inkluderer effekt til å kunne fylle opp bassengene. Det må også legges til margin slik at effektbehovet til ventilasjon kan dekkes også dersom én eller flere av varmepumpene i avfuktingsaggregatene er defekte.

32 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 32 Effektbehovet over er altså et godt grunnlag for å dimensjonere en varmepumpe, men ikke for å dimensjonere totalt behov for installert effekt. Dimensjonerende effektbehov til ventilasjonsluft er beregnet basert på SINTEF sitt krav til friskluftmengde i badeanlegg. Dimensjonerende avdampning er ved RF i hallen på 50 %. Dimensjonerende effekt for infiltrasjon og transmisjon for badehall er hentet fra vintersimulering i SIMIEN. Dimensjonerende effekt for tørr sone er hentet fra vintersimulering i SIMIEN, normal driftsdag. Detaljsimuleringer med IDA ICE I IDA ICE beregningene er det benyttet klimadata for Tromsø. Setpunkt for RF er satt konstant til 50 % hele året. I våt sone benyttes en total luftmengde på m3/h, med en minimum friskluftandel på 25 % i dagdrift. Dette tilsvarer SINTEF sin minimums friskluftmengde som tidligere beskrevet. Figur 8 Maksimal operativ temperatur i de ulike sonene Romsimulering kontor Det er foretatt detaljerte betraktninger av et enkelt kontor for bedre å kunne vurdere ulike løsninger for solavskjerming. Figur 9 viser det aktuelle kontorets plassering og utforming. Det ligger i badets sørøstre hjørne og har fasader mot syd og øst. I nattdrift benyttes en friskluftmengde på 2 %. Dette er hovedsakelig av modelleringstekniske hensyn. Setpunkttemperaturer, arealer, U- verdier og g-verdier er tilsvarende som i SIMIEN-modellen. Temperaturer i våt sone Resultatene viser at maksimal temperatur i våt sone kommer opp i 32 C i familie- og velværebadet uten at man har solskjerming på vindusbåndene. Dette anses som akseptabelt og Figur 8 illustrerer dette. Figur 9 Det modellerte kontoret i badets sørøstre hjørne

33 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 33 For kontoret er det simulert tre ulike solavskjermingsalternativer: Ingen skjerming Standard variabel utvendig screen (reduserer g-verdien til 14 % av den opprinnelige) aktivisert når innstrålingen overstiger 100 W/m 2 Perforert plate permanent foran vinduet (reduserer vinduets g-verdi med 50 %) Simuleringene viser et relativt likt oppvarmingsbehov for de tre alternativene. Den godt isolerte bygningskroppen gir kort fyringssesong. Dette medfører at fyringen primært skjer på et tidspunkt hvor soltilskuddet likevel er fraværende eller svært lavt i forbindelse med mørketiden. Det direkte energiforbruket til kjøling er størst der det ikke er noen skjerming. For de to alternativene med solavskjerming går det omtrent like mye energi til direkte kjøling, men de avviker når det gjelder energiforbruk til å drive viftene i ventilasjonsanlegget. Årsaken til dette er at skjermingen i begge alternativene gjør at den største delen av kjølingen kan tas gjennom å øke luftmengden. Av disse to er det alternativet med fast, perforert plate utenfor som slipper gjennom mest sol om sommeren og dermed får det høyeste energiforbruket til ventilasjonsvifter. Dette skyldes at den regulerbare skjermingen stenger for en langt større andel av sollyset når den er aktivisert, hvilket den er store deler av sommeren. I sum kommer alternativet med variabel, utvendig avskjerming best ut. Figur 10 illustrerer dette. Energi [kwh] Total årlig oppvarming, kjøling og ventilering 856,3 543,8 Figur 10 Totalt årlig energiforbruk til oppvarming, direkte kjøling og ventilasjonsvifter for de tre alternativene. Energiforsyning 697,9 Ingen skjerm Std variabel Perforert permanenet I nærheten av Tromsøbadet er det flere eksisterende bygg som forsynes med fjernvarme. I konsekvensutredningen for Templarheimen fra Rambøll, datert november 2013, fremgår det at hverken eksisterende fjernvarmeledning (DN80) eller energisentral har tilstrekkelig kapasitet til å dekke et ytterligere effektbehov. Fjernvarmeselskapet har våren 2014 uttalt til at de kan levere ytterligere 3-5 GWh i forhold til i dag. Dette vil kunne dekke energibehovet til badet, men dersom ledningen faktisk er DN80, slik det står i konsekvensutredningen, vil man måtte legge en ny fjernvarmeledning for å dekke effektbehovet. Dersom man må legge en ny fjernvarmeledning til Tromsøbadet, kan anleggsbidraget bli betydelig. I tillegg er det planlagt flere bygg i området, og det er derfor mulig at man i nær framtid vil få et varmebehov som er større enn det energisentralen til fjernvarmeselskapet kan levere. I området rundt Tromsøbadet ligger det flere bygg og anlegg:

34 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 34 Ishallen Bygget i Forsynes i dag med fjernvarme. Har et betydelig varmeoverskudd i fyringssesongen som vil kunne utnyttes i Tromsø Bad. Dersom denne varmen utnyttes, vil investeringskostnadene til en eventuell brønnpark reduseres betraktelig. Tromsøhallen Forsynes i dag med fjernvarme. Hallen er planlagt rehabilitert, og kan i forbindelse med dette være aktuell for en felles energiforsyning med Tromsøbadet. Fløyahallen Det er ikke kjent hvordan hallen varmes opp. Kan være aktuell å koble til et felles energisystem. Fløyabanen Kunstgressbane. Dersom denne har undervarme, vil det være mulig å benytte de samme rørene som en bakkesolfanger vår, sommer og høst. Denne varmen vil kunne benyttes som varmekilde for en varmepumpe, eller til lading av energibrønner. Dette vil redusere investeringsbehovet i en eventuell brønnpark. Tennishallen Det er ikke kjent hvordan hallen varmes opp. Kan være aktuell å koble til et felles energisystem. I utgangspunktet er det hittil sett på et nullalternativ som kun inkluderer energiforsyning til Tromsøbadet. I samarbeid med vil det bli besluttet om man også skal gjennomføre en energiutredning som inkluderer flere eksisterende eller planlagte bygg og anlegg. Spesielt vurderes en tilkobling til ishallen som aktuelt i forbindelse med renovering av kjøleanlegget der. Innledende vurderinger peker på at med en varmeforsyning kun til Tromsøbadet vil bruk av energibrønner og varmepumpe være den beste løsningen. På grunn av usikkerheter knyttet til grunnens varmeledningsevne, temperatur og termisk borehullsmotstand, er det foreløpig ikke mulig å fastslå det nøyaktig behov for antall brønner. Med en antatt usikkerhet og et beregnet varmebehov for anlegget vil størrelsen på brønnparken ligge i området brønner med ca.250 m dybde. Antallet er også avhengig av i hvilken grad man gjenvinner varme som tidligere beskrevet. En nærmere dimensjonering av brønnparken krever gjennomføring av en termisk responstest. Økonomien med ekstra varmegjenvinning fra gråvann og avkastluft I dette avsnittet vurderes den økonomiske siden av tiltak som er introdusert i avsnittene «Tappevann og gråvannsgjenvinning» og «Gråvann som varmekilde for varmepumpe», nemlig utnyttelse av varme fra avkastluft og gråvann på den kalde siden av varmepumpa. De ulike tiltakene som er vurdert er: Tiltak 1: Henting av energi fra avkastluft Tiltak 2: Henting av restvarme fra gråvann (etter direkte gjenvinning) til fordamperside av varmepumpe 2. I referansen er det kun inkludert henting av varme fra energibrønner og fra byggets eget kjølebehov. I realiteten må varmepumpa deles opp i flere enheter: én tappevannsvarmepumpe som leverer direkte til tappevannskretsen på den temperaturen som kreves, og én varmepumpe som leverer ut til varmeanlegget med utetemperaturkompensert turtemperatur. Dersom tappevannet skal heves til 55 C, trengs en gjennomsnittlig effekt i driftstiden på 36 kw. 2 Tiltaket er vurdert ved en tappevannstemperatur på 55 C. Dersom tappevannstemperaturen senkes til 45 C, vil mer av varmen kunne utnyttes ved direkte varmeveksling, og henting av restvarmen til fordampersiden av VP vil være mindre aktuelt.

35 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 35 Det er lagt til grunn en effektdekning for varmepumpene på 40 % av netto effektbehov, dvs. en total varmeeffekt på ca. 245 kw. For brønnene er det lagt til grunn et noe mer optimistisk estimat for mulig energiuttak per meter enn i skisseprosjektet. Denne er endret fra 80 til 85 kwh/m/år. For å kunne si noe sikkert om denne verdien, må termisk responstest gjennomføres. Tabell 10 viser reduksjonen i investeringer i energibrønner som kan oppnås for de ulike tiltakene. Det vil si at tiltak 1 bør gjennomføres dersom merinvesteringen er mindre enn kr, og tiltak 2 bør gjennomføres dersom tappevannet skal varmes opp til 55 C og merinvesteringen for tiltaket er mindre enn kr. Tabell 10 Sparte investeringer for de ulike tiltakene UTEN TILTAK INKL. TILTAK 1 INKL. TILTAK 1 OG 2 ANTALL ENERGIBRØNNER INVESTERING ENERGIBRØNNER BESPARELSE I FORHOLD TIL UTEN TILTAK Oppsummering og anbefaling Basert på LCC/LCA-vurderinger av fasader og vinduer i tillegg til kommentarer fra RIBfy angående kuldebroer, anbefales det å benytte isolasjon som gir en ekvivalent U-verdi i fasader på 0,11 W/m 2 K, og vinduer på 0,7 W/m 2 K. Dette er benyttet i energiberegningene i dette dokumentet. Gitt at energiforsyningen baseres på en høykvalitets varmepumpeløsning med 85 % energidekning og utstrakt bruk av intern varmegjenvinning, kan energibehovet for hele bygget komme ned mot kwh pr m 2 vannflate, kanskje også under. Dersom varmebehovet skal forsynes av biobrensel eller fjernvarme, vil totalt energibehov ligge mellom 1950 og 2200 kwh/m 2 vannflate, avhengig av hvor mye intern varmegjenvinning man investerer i. Utebassengene står for en svært stor andel av badets energibehov (ca. 20 %). I beregningene er det lagt til grunn at bassengene tappes ned om natten for å unngå ytterligere varmetap. Det er viktig at bassengkant og bunn isoleres godt. Reduksjon av maksimal tappevannstemperatur i akkumulering og sirkulasjonsledning kan senke energibehovet til tappevann med kwh/år gjennom økt potensiale for gråvannsgjenvinning. Dersom annen type legionella-sikring gjør at høye temperaturer ikke er nødvendig, anbefales det å gjennomføre dette. Ved å hente så mye varme som mulig fra prosesser i badet og i avkastluft, reduserer man behovet for å hente varme fra andre kilder, som f.eks. energibrønner. Beregningene i viser at man kan redusere investeringene i energibrønner med ca. 1,3 MNOK ved å hente varme fra 50 % av avkastluften, og ytterligere NOK ved å hente restvarmen fra gråvannet etter direkte varmegjenvinning. I videre prosjektering må det vurderes om ekstrainvesteringene i tiltakene for intern gjenvinning fra avkastluft og gråvann overstiger besparelsene man kan oppnå for en evt. brønnpark. For å kunne vurdere disse kostnadene bedre, må følgende undersøkelser gjøres: o o Termisk responstest og innhenting at tilbud på boring av brønner. Kalkulering av investeringskostnader for å gjennomføre tiltak 1 og 2.

36 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 36 7 TEKNIKK Byggeteknikk Bygning generelt Badeanlegg er meget utfordrende og krevende å prosjektere, og krever tett samarbeide i prosjekteringsgruppen. Innvendig klima i badeanlegg er svært korrosivt og vil bli viet særskilt oppmerksomhet i den videre utvikling av prosjektet. Badeanlegg er meget setningsømfintlige konstruksjoner i fht. lekkasje i vann- og damptette konstruksjoner, oppsprekking av fliser osv. Temaet vil få stor fokus i detaljfasen hvor tettheten til alle delelementer skal dokumenteres. Pga. byggets størrelse og geometri må bygget fuges for å hindre utilsiktede riss og sprekker. I utgangspunktet legges det opp til en tredeling av bygget. Det vil i neste fase bli vurdert om den lengste skiva på 75m skal deles opp, slik at vi får en firedeling av bygget. Hver av delene må innbyrdes ivareta global stabilitet, i forhold til horisontalkrefter fra vind/skjevstilling. Lasttilfelle seismiske laster er sett bort i fra i den globale analysen pga. gjeldende grunnforhold. Vi har valgt en løsninger hvor alle bassengene i hovedsak «flyter» i fht. inntilliggende konstruksjoner. Dette for å ha kontroll på rissutviklingen i konstruksjonene. I selve idrettsbassenget (50m) har vi prosjektert uten fuger, men dette vil bli vurdert nøyere i neste fase. I detaljfasen vil vi se nærmere på og dokumentere løsningsforslagene i samhandling med entreprenøren. Grunn og fundamenter I forprosjektfasen er det utført en grundig grunnundersøkelse og geoteknisk analyse av tomten. På store deler av tomten er det sjikt av flere typer masser i forskjellige lagtykkelser. Lagene består av myr/torv over sandige, siltige og leirige masser. Myr/torv er organiske og kompressible masser som gir setningsskader hvis vi bygger direkte på massene. Deler av tomta består av oppfylte masser av sand, grus og lagvis siltholdige masser. Grunnvannet ligger under golvnivå. Det legges opp til drenering rundt hele bygget. Geotekniske vurderinger har derfor konkludert med at hele bygget skal peles til fjell med borede stålkjernepeler. Som nevnt i geoteknisk rapport, ligger det et myr-/torv- /skogsbunnlag i byggegropen. Dette laget ligger delvis i dagen og delvis ligger det under en oppfylling av grus/sand. Disse organiske materialene har veldig dårlig bæreevne og må derfor fjernes. I forprosjektet er det valgt å fjerne alle organiske masser, også disse under oppfyllingen. Dette bør vurderes nøyere i detaljeringsfasen. Underkant kjeller ligger delevist over terreng, spesielt mot vest. Derfor er det nødvendig med en del oppfylling under bunnplate i forhold til dagens terreng. I det nordøstre og sørøstre hjørnet viser grunnboringene at det kan forekomme oppstikkende fjell, og at det kan bli nødvendig med sprenging. Hvis fjellet viser seg å stå høyt kan det bli aktuelt å sette vegger/søyler direkte ned på fjellet. I tillegg kan det være aktuelt med fundamentering på spiro-rør i en overgangssone fra vegger støpt direkte på fjell til stålkjernepeler. Generell fyllingshøyde er fastsatt til 87,6 (86,6 under hovedbasseng). Lavest terrenghøyde i sørvestre hjørnet ligger på ca. 86 m. Det er derfor nødvendig med skjørt i ytterveggene som stikker ned under kjellergulv og nedunder terrenget på utsiden av bygget. Sjikt av myr/torv på parkerings- og uteområdet anbefales masseutskiftet. Oppfylte masser av grus og sand flyttes til deponi og benyttes ved tilbakefylling i tillegg til tilkjørte masser.

37 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 37 Massebalansen for hele prosjektet ser ut til å bli netto tilskudd på ca m3. Alle grave- og fyllingsfronter utføres med helning 1:1,5. Viser for øvrig til detaljert informasjon i rapport om grunnundersøkelser og geoteknisk notat. Pga. de dårlige massene under bygget vil byggets bunnplater utføres frittbærende og spenne mellom pelehodene. Bunnplatas tykkelse blir lik under hele anlegget. I neste fase må følgende punkter vurderes i samspill med entreprenøren: - Nødvendigheten av utskifting av organiske masser under grus/sand fylling - Optimalisering av peledimensjoner. Det kan være lønnsommere med flere peler av mindre dimensjoner enn færre peler med store dimensjoner - Fundamentering/oppheng av fasadeelementer bør også vurderes i lag med entreprenøren. Bæresystemer I forprosjektet er hovedprinsipp for bæresystemer valgt og forhåndsdimensjonert. Generelt er ikke dimensjoner optimalisert, da dette vil komme i neste fase. I det følgende gis det en oppsummering av status mhp bæresystem, utfordringer i neste fase og evt problemstillinger som vil være relevante å inkludere samspillsentreprenør for å optimalisere. Hovedbæresystem: - Global stabilitet er kontrollert, og det er konkludert med at bygget ikke må dimensjoneres for seismiske laster. - Konstruksjoner som har en viktig betydning for det arkitektoniske uttrykket, slik som fasadesøyler og hovedsøyler i bygget, er kontrollert. Plassering er ikke optimalisert, spesielt i forbindelse med gitterdragere i hovedbasseng. Utførelse av søyler/pilastre vil være grunnlag for diskusjon i samspillsfasen. - Gitterdragere er forhåndsdimensjonert og ytre rammer for tverrsnittene er bestemt og angitt. Det forutsettes at leverandør detaljprosjekterer disse, evt. sammen med konstruksjonsteknisk konsulent. Oppdeling av gitterdragere for transport, samt korrosjonsbeskyttelse er sentrale tema for utførelsen. - Bærende veggskiver som er del av hovedbæresystemet er kontrollert mhp kapasiteter og spennvidder. Plassering av utsparinger må optimaliseres, spesielt i fasade i området med kontorer. - Fundamentering og opptak av horisontalkrefter er angitt som hovedprinsipp i form av fundamentforsterkninger under bunnplate og med skråpeler. I detaljprosjekt vil prinsippene bli forsøkt optimalisert for å få flere forenklinger, samt mulighet for opptak av horisontalkrefter med mindre eller ingen bruk av skråpeler. Sekundærbæresystem: - Plasstøpte dekker er ikke dimensjonert i detalj, men dimensjoner er angitt ut i fra behov for tetthet og erfaringsmessige spennvidder. Integrerte bjelker i dekkene må detaljeres i neste fase. Det samme gjelder sekundærsøyler, men minimums dimensjoner i f.eks. våtsoner blir erfaringsmessig bestemt ut i fra krav til overdekning.

38 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 38 - Hulldekker og prefab bjelker/søyler er angitt med utgangspunkt i dimensjoneringstabeller, og forutsettes dimensjonert og optimalisert av leverandør i detaljfasen. - Knekker i taket er i forprosjektet angitt med utgangspunkt i et arkitektonisk uttrykk. Plassering og utstrekning av disse må i detaljfasen justeres, slik at de tilpasses et mer optimalisert bæresystem. Bæresystemet, dekker og vegger blir i hovedsak utført med plasstøpt betong. Ytterveggene og begrensningsveggene mellom våt og tørr sone (klimaskille) fungerer som stabiliserende veggskiver for totalstabiliteten av bygget og som damptettende konstruksjon. Stabiliteten ivaretas ved at vindkreftene overføres til fundamentene og horisontale dekker- og takskiver via yttervegger og søyler. Etasjeskillerne utføres med plasstøpt betong og hulldekkeelementer. Prinsippet med åpne rom over vannflatene byr på en del utfordringer i kombinasjon med få søylepunkter (arkitektonisk styrt). Dette vil bli diskutert og optimalisert i detaljfasen gjennom konstruksjonsanalysen og samspill med arkitekten og samspillsentreprenøren. Dette blir optimalisert i detaljeringsfasen gjennom konstruksjonsanalysen. Innvendige vegger med krav til tetthet (klimaskille) og bæring utføres som plasstøpte betongkonstruksjoner og dimensjoneres som «bjelker» eller skiver der de er frittbærende. Yttertak utføres som prefabrikkerte hulldekke-elementer med overliggende dampsperre av sveisbar membran, med strenge krav til detaljering. Spesielt skjøter og overganger til andre konstruksjoner, samt beskyttelse mot perforering, vil bli viet stor oppmerksomhet i forprosjektfasen. Deler av yttertaket er foreslått plasstøpte der det er hensiktsmessig. Alle bassengene støpes vanntette med unntak av utkraget utebasseng og kaldkulp som blir utført som stålbassenger. VVS 30 VVS GENERELT Forprosjektet, for de VVS-tekniske anlegg, omhandler en kort beskrivelse av dimensjoneringsforutsetninger og forslag til VVSanlegg inkl. avfuktningsanlegg Dimensjoneringsforutsetninger Ved siden av byggherrens retningslinjer legges følgende til grunn for prosjekteringen av de VVS tekniske anlegg: Bæresystemet over idrettsbassenget vil utføres med fagverksbjelker i stål som overflatebehandles etter strengeste korrosivitetskategori C5. Brannkrav er dokumentert av brannrådgiver til R0. Gitterdragere er kun forhåndsdimensjonert, der arkitektonisk utforming og ytre hovedmål er angitt. Detaljprosjekteringen er forutsatt utført i samarbeid med leverandøren.

39 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 39 Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter (TEK10). Arbeidstilsynets retningslinjer, best. nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen". VVS-tekniske klimadata for Norge, M21 ver NS 3031 Beregning av bygningers effekt- og energiforbruk til oppvarming og ventilasjon. NS-ISO 7730 Termisk miljø. Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v., Sosial og helsedepartementet Retningslinjer for vannbehandling i offentlige bassengbad, Norsk Bassengbad Teknisk Forening, versjon 5, Spesifikasjon for svømmehaller, Norges svømmeforbund 3 utgave Klima i svømmehaller, Stiftelsen Vekst Ventilasjon av svømmehaller, Ventøk 3.1 og 3.2, VVS- Utviklingssenter Bade- og svømmeanlegg, Byggforsk Håndbok 52, 2. opplag Dimensjonerende utetemperaturer. Dimensjonerende utetemperatur, vinter, for Tromsø er 14,5 gr.c. Dimensjonerende utetemperatur, sommer er + 17,2 gr.c. Menneskets opplevelse av varme og kulde Utgangspunktet for vurderinger omkring det termiske miljø er at det skal være minst 80 % fornøyde personer i den aktuelle klimasone. Aktivitetsnivå, bekledning. Aktivitetsnivået M= 1,0 3,0 met. Bekledningen er tilnærmet i naken tilstand (badetøy) dvs. 0,1 clo. Vann- og romtemperatur. Vanntemperaturen varierer som funksjon av bassengtypen. Romtemperatur. Lufttemperaturen i svømmehaller anbefales å ligge ca. 2 gr.c høyere enn vanntemperaturen, men dette er kun mulig for svømmebassenget (28 gr.c) og lufttemperaturen blir generelt rundt gr.c. Strålingsassymetrien bør ikke overstige 10 gr.c. Luftfuktighet For mennesker har normalt luftfuktigheten vanligvis liten betydning for opplevelsen av det termiske klima. Kravene settes vanligvis slik at de følger den normale årsvariasjon i inneluften. For svømmehaller har fuktigheten mye å si for bygningskonstruksjonen og i forhold til fordunstning fra bassenget. Fordunstningen blir mindre med økende fuktighet ved gitt temperatur. For å hindre kondens på eller i bygningskonstruksjonen settes kravet til luftfuktighet normalt fra % relativ fuktighet (RF), 45 % om vinteren og 60 % RF om sommeren. Lufthastighet Krav 0,15 0,2 m/s. Her bør det i tillegg tas hensyn til avdunstningen og for å redusere avdunstningen bør hastigheten ved bassengflaten være lavest mulig. Ventilasjonsluftmengder Ventilasjonsluftmengder dimensjoneres iht. anbefalte verdier i forskriftene og i forhold til avfuktnings- og oppvarmingsbehovet. Personbelastning (A): lett aktivitet (M= 1,2 met): friskluftmengde 7 l/s pr. person. Materialbelastning (B): Det forutsettes middels avdampning som medfører tilførsel av en friskluftmengde på 1-2 l/s pr. m2 bruttoareal Aktiviteter og prosesser C: Nødvendige uteluftmengder pga prosesser mv beregnes spesielt ut fra spesifiserte krav til forurensningskonsentrasjoner. I denne type virksomhet vil hovedsakelig fuktighet og klor/kjemikalier være en forurensningsbelastning. Det totale ventilasjonsbehovet beregnes med utgangspunkt i (A + B) og C. Verdiene (A + B) og C sammenlignes og det største behovet legges til grunn for dimensjonering av ventilasjonssystemene. Fordunstning Fordunstning skjer fra bassengflaten, fra sprut og våte kroppsdeler og fra våte flater utenom bassenget. Fordunstningen er i tillegg avhengig av temperatur på luft og vann, fuktighet, luftens hastighet/bevegelse og aktivitetsnivå for personene i bassenget (sprut etc.). Total fordunstning må beregnes for å kunne beregne kapasiteten på avfuktnings- og ventilasjonsanlegget.

40 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE SANITÆRANLEGG Offentlige vann- og avløpsledninger tilknyttes utenfor byggets nordøstlige side, kfr. kap. 73. Det installert eget varmegjenvinningssystem fra dusjavløpsvann ved at kaldtvann til berederne forvarmes med energi fra dusjvannet. Disse forholdene bør avklares nærmere i detaljprosjektet i forhold til hvilken energikilde som velges til varmeanlegget. Det er medtatt 2 stk. varmtvannsberedere a 5000 liter og 1 stk. a 3000 liter. Det er også medtatt et eget høytrykks vaskeanlegg hvor selve pumpeenhet installeres i kjeller. Avløp fra kafe/kjøkken føres via fettutskiller før det føres ut i det offentlige avløpsnett. Det er medtatt tilknytning av vann- og avløp for vannbehandlingsanleggene og ved kjemikalierommene er det installert nøddusjer. For fjerning av legionellabakterier i varmvannssystemet er det forutsatt installert et system basert på anodisk oksidasjon. Systemet monteres i kaldtvannsrør foran VV-berederne. Systemet skal bidra til at det dannes oksygenradikaler på røroverflater som dreper alle bakterier, virus sopp og alger som passerer. Hypokloritt dannes og fjerner biofilmen bakteriene er avhengig av for å leve og å danne kolonier. Systemet dimensjoneres for maks tappevannsmengde på ca. 5 l/s. Det forutsettes benyttet komponenter av nøktern, men god standard tilpasset miljøet i badeanlegg. Det benyttes utstyr godkjent av Landsnemda for godkjenning av Sanitærmateriell. Anleggene prosjekteres og utføres etter prinsippene for vannskadesikre installasjoner, Håndbok nr 42, "Rør og våtrom" fra Norges byggforskningsinstitutt Vannrørsinstallasjonen legges fortrinnsvis åpne på vegg eller hengende i tak. Ved ønske om skjult installasjon benyttes utskiftbare løsninger som "rør-i-rør"-system. I WC-rom uten sluk er det medtatt system for lekkasjevarsling og automatisk stengeventil inkl. signal til SD-anlegg. 32 VARMEANLEGG Varmebehov Det henvises til kap. 736 Energi, hvor det maksimale effektbehovet er beregnet til ca. 1,4 MW og netto effektbehov til ca. 600 kw. Oppvarming av 50-metersbassenget krever alene ca. 800 kw. I tillegg må det være nok kapasitet for oppvarming av noe ventilasjonsluft, til oppvarming av varmtvann og til snøsmelteanlegg. Det kan heller ikke forutsettes at alle varmegjenvinningssystemer og ev. varmepumpe er intakt. Med basis i ovenstående bør varmeanleggets rørsystemer dimensjoneres for et effektbehov på i størrelsesorden ca.1,0 1,4 MW. Effektbehovet må avklares nærmere i detaljprosjektet i forhold til valg av varmegjenvinningssystemer og varmepumpesystem Forslag til varmeanlegg Varmeanlegget er basert på bruk av termisk energi til oppvarming av ventilasjonsluft, tappevann, bassengvann og romoppvarming. Varmesentral ligger i tekn.rom i kjeller. Hovedvarmekilde er en varmepumpe basert på bergvarme, med en varmeavgivelse på ca. 200 kw, og en elektrokjel som reserve- og spisslastkjel på ca. 1 MW. Varmeanlegget er dimensjonert som et lavtempertursystem med tur-returtemperatur på +55/35 gr.c. Det skal installeres et gulvvarmeanlegg i garderober, vestibyle og inngangspartier. I svømmehallen er det forutsatt luftoppvarming og i resten av bygget skal det installeres radiatorer under vinduene. I vestibyle foran hovedinngang, er det installert en luftgardin på ca. 30 kw. I tillegg er det forutsatt et snøsmelteanlegg for deler av uteområdene, ca. 300 m2. I tillegg til varmepumpe, er det forutsatt installert en elektrokjel på ca. 1 MW som vil fungere som spiss- og reservelast.

41 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 41 For å kunne bestemme størrelse og varmepumpetype, er det viktig å få utført en responstest av forholdene i en prøvebrønn tidlig i Varmeanlegget distribuerer varmt vann fram til varmebatterier i ventilasjonsaggregatene, til varmtvannsberedere, til varmevekslere for bassengvannsoppvarming og til radiatorer/takpaneler og gulvvarmerør i garderober/tørre områder. For å kunne nyttiggjøre seg «overskudds»-energi fra avfuktningsaggregatene og kjølemaskinen, er det utviklet et system med sirkulasjon av vann mellom de vannkjølte kondensatorene i avfuktningsaggregatene og til utstyr som kan nyttiggjøre seg lavtemperatur energi til oppvarming. Hovedsakelig er dette oppvarming av basseng og varmt tappevann. Det er medtatt et komplett vannbasert varmeanlegg med varmevekslere, sirkulasjonspumper, ekspansjonssystem, mikrobobleutskillere, grovfilter, nødvendige ventiler, rørledninger, varmeelementer og isolasjon. 33 BRANNSLOKKEANLEGG Det forutsettes at hele anlegget sprinkles bortsett fra bassengområde, foaje og klatrehall. I bassengområde, foaje og klatrehall er det forutsatt bruk av røykventilasjon i stedet for sprinkler. Sprinklingen utføres i hht. forskriftene. Generelt gis sprinklerhodene en utløsningstemperatur på 68 C. For spesielle områder, f.eks. ved glassvegger, økes utløsningstemperaturen til 93 C. Dette vil bli endelig gjennomgått ved detaljprosjekteringen. Vanninntaket føres inn i kjelleren ved varmesentralen. Sprinklerrør legges av galvaniserte stålrør for dimensjoner opp til og med 50 mm. Større dimensjoner utføres av sømløse eller sveiste stålrør med stålkvalitet og trykklasse i hht NS5585. Det er i tillegg medtatt brannslanger og nødvendige håndslukkeapparat. 35 KULDEANLEGG Det er medtatt kuldeutstyr for avfallsrom vaktrom, avfallsrom og 3 kjemikalierom. Det er medregnet utstyr for direkte ekspansjon hvor luftkjølt fordamper forutsettes plassert på yttervegg/tak utenfor rommet som skal kjøles eller i badehallen. 36 AVFUKTNINGS- OG LUFTBEHANDLINGSANLEGG Avfuktningsbehov Totalt avfuktningsbehov for dag/natt-forhold er beregnet til: ca. 600/350 kg/h Ventilasjonsbehov Ventilasjonsbehovet for badehallen er beregnet til: ca m3/h Ventilasjonsbehovet for tørre områder/garderober er beregnet til ca m3/h. Ventilasjonsbehovet for kjeller (teknisk rom) er beregnet til ca m3/h Forslag til luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsprinsipper I badeanlegg er det vanlig at ventilasjonsanlegget også benyttes til oppvarming av og til avfuktning av romluften. 1) Bruk av friskluft og omluft Dette var den mest brukt løsningen for noen år siden. Prinsippet går ut på at man benytter friskluft (uteluft) til å avfukte romluften. Avfuktningskapasiteten reguleres ved å regulere mengden av friskluft/omluft. For å dekke oppvarmingsbehovet om vinteren og for å få tilstrekkelig omrøring i svømmehallen blir det tilført ganske store ventilasjonsluftmengder. 2) Bruk av friskluft, omluft og kuldeteknisk avfuktning (varmepumpeaggregater)

42 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 42 Dette er den vanligste løsning i dag. Prinsippet er omtalt nedenfor. Forslag til ventilasjonssystem. I svømmehaller og garderober anbefales det å benytte omrøringsventilasjon. Det er medregnet komplette nye ventilasjonssystem bestående av ventilasjonsaggregater, tradisjonelle galvaniserte (alt. epoksybehandlede) stålkanaler, tilluftsventiler, avtrekkssystem, spjeld, lydfeller og isolering. Ventilasjonsaggregatene for svømmehallen er tenkt plassert i kjeller og inneholder 2 filter, varmegjenvinner, kompressor, fordamper, kondensator, 2 varmebatteri og tillufts- og avtrekksvifte, kfr. systemskjema. Luften føres fra aggregatene inn i bygningsmessige kanaler plassert under glassfasadene. Derfra føres luften via tilluftsrister opp langs glassfasadene. Det er viktig at tilluftssystemet utformes slik at det blir lav hastighet ved bassengoverflaten. Luften trekkes av ved gulvnivå fra flere avtrekkspunkter. Inntaks- og avtrekksluft tas inn og føres ut via 4 stk. ventilasjonstårn plassert ved nord- og sørfasade. Inntaks- og avkast for de tørre arealene føres fra kjeller til over tak/yttervegg via jethetter inntaksrister. Prinsipp oppbygging av ventilasjonsanlegg for svømmehall: Ovenstående ventilasjons- og avfuktningsaggregat er basert på å kjøre omluft om natten og friskluft/omluft om dagen etter behov. I denne type badeanlegg er det som regel hallens oppvarmingsbehov og luftskifte som er dimensjoneringsgrunnlaget for den maksimale ventilasjonsluftmengden. For å kunne opprettholde tilstrekkelig omrøring i badehallen medtas det et eget høyhastighets tilluftssystem (omluft) plassert i taknivå. Det forutsettes et undertrykk i svømmehall på ca Pa. Ventilasjonsaggregatene for garderober/tørre områder plasseres delvis i kjeller og i eget teknisk rom i 3-4. etasje og inneholder 2 filter, varmegjenvinner, varme- og kjølebatteri og tillufts- og avtrekksvifte. Luften tilføres rommene via tilluftsventiler plassert i tak og fra vegg- eller takventiler. For administrasjon, kontorer og klatrehall er det forutsatt et VAVsystem som regulerer luftmengden via kombinerte CO2- og temperaturfølere. For disse arealene er det også installert «timere» for start av ventilasjonsaggregater utenom normal driftstid. Det er medtatt et eget ventilasjonsaggregat i kjeller under bassengene. Dette er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig tørt klima som bidrar til at teknisk utstyr og bygningskropp ikke korroderer/kondenserer. Svømmehall Varmebatt.Varmebatt. Vifte Bassengvannsvarmeveksler Tilleggsvarme fra varmesentral Kondensator Varmegjenvinner Kompressor Fordamper Vifte Spjeld Avkast Inntak I badehall og helsebad er det medtatt mekanisk røykventilasjon som har en kapasitet på henholdsvis og m3/h. Ventilasjonsaggregatene er forutsatt spesialbygget for bruk i svømmehaller (avfuktningsaggregater). Ventilasjonskanaler som kommer i kontakt med luft fra svømmehallen er tenkt utført av galvaniserte stålkanaler. Tilleggskostnadene for å benytte epoksybehandlede kanaler, i stedet for tradisjonelle galvaniserte kanaler, beløper seg til i størrelsesorden kr. 1-2 mill. eks.mva. Annet utstyr som skal installeres i svømmehallen utføres i pusset syrefast rustfritt stål eller plast.

43 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE LUFTKJØLEANLEGG Det prosjektert et nytt kjøleanlegg beregnet for nedkjøling av tilluften for garderober og tørre områder, total kjølekapasitet er beregnet til 120 kw. Kjøleaggregatet er tenkt plassert i kjeller. Kjøleaggregatets varme side blir tilkoblet varmeanlegget (varmegjenvinning). Komplett nytt isvannsanlegg med rørledninger mellom kjølemaskin og aggregater, isvannstank, sirkulasjonspumper, ekspansjonssystem, mikrobobleutskiller, grovfilter, nødvendige ventiler, rørledninger og rørisolasjon og en utvendig tørrkjøler medtas. I stedet for å installere en kjølemaskin, kan det være aktuelt å benytte vann fra energibrønnene til nedkjøling av ventilasjonsluft. Systemløsning for dette kan avklares etter at det er utført responstest i en testbrønn. 39 VARMEGJENVINNING Gjenvinning av varme fra svømmehallens avtrekksluft Prinsippløsning for dette er vist i kap. 36. Dette er det mest brukte varmegjenvinningsprinsipp for nye svømmehaller og baserer seg på bruk av varmepumpe til å avfukte svømmehallsluften og samtidig gjenvinne avfuktningsvarmen. Lønnsomheten er stor pga at energien som gjenvinnes kan overføres til flere forbrukssteder, eks. oppvarming av ventilasjonsluft, oppvarming av bassengvann, og forvarming av dusjvann. Aggregatleverandørene har riktignok noe ulike løsninger som for eksempel valg av gjenvinnertype, størrelse på varmepumpe, vifteplassering etc. Prinsippet baserer seg på å gjenvinne energiinnholdet fra den varme- og fuktige avtrekksluften som igjen via en varmeveksler/varmepumpe/kondensatorbatteri overfører energien til oppvarming av tilluften og til oppvarming av bassengvann, alternativt også forvarming av varmt tappevann. Det optimale er å benytte et vannbasert system (vannkjølt kondensator) som medfører at varmen fordeles til de forbrukssteder som til enhver tid har behov for varme. Systemet baserer seg på dagtidkjøring men en friskluftmengde bestemt utfra hallens ventilasjonsbehov, mens det på nattetid kjøres med full omluftsmengde. Ved avfuktningsbehov utover det som kan dekkes ved varmepumpen, økes friskluftmengden Varmegjenvinning fra avløpsvann En betydelig del av energiforbruket i en svømmehall går til oppvarming av varmt tappevann. De besøkende dusjer normalt både før og etter besøket i svømmehallen og dette medfører at store energimengder føres direkte ut i avløpsnettet. Varmegjenvinning fra dusjvann skjer normalt etter følgende to hovedprinsipper: a. Direkte varmeveksling mellom avløpsvann og kaldtvann inn til beredere. b. Bruk av varmepumpe c. Kombinasjon av a og b. Hovedproblemet med avløpsgjenvinning er groing på vekslerflatene og for å kunne nyttiggjøre seg gjenvinning fra avløpsvannet er det normalt nødvendig å samle dusjavløpet i felles avløpsledning. Det er medregnet en direkte varmeveksling mellom dusjvannet og kaldtvann inn til berederne Bassengovertrekk blir prosjektert for utebassengene. Bassenger innendørs er i bruk i så stor del av døgnet at det ikke lønner seg å dekke over dem utenfor åpningstiden Varmegjenvinning fra bassengvann (blødningsvann). Bassengvannet må kontinuerlig utskiftes med renset vann tilsvarende minimum 2 m3 vann/time pr. badene (forskriftskrav). Det normale er at blødevannet benyttes til å forvarme råvannet. Etter gjenvinneren føres bassengvannet til en spyletank slik at dette kan benyttes til skylling av filtersystemene. Nærmere beskrivelse er gitt i annet kap.

44 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE AUTOMATISERINGSANLEGG - VVS har inngått avtale om et overordnet driftskontrollanlegg med hovedsentral plassert ved Rådhuset og som på sikt skal inkludere alle kommunale bygg. Systemet er levert av Spider Industrier AS. Tromsøbadet skal tilkobles dette systemet og det skal installeres lokale undersentraler/feltbusser som kommuniserer med kommunens overordnede driftskontrollanlegg via OPC-servere. Det skal i tillegg medtas en lokal PC med SDprogramvaresystem. Lokalt brukergrensesnitt i bygget skal skje via toppsystemets webklient. For å få en optimal styring og regulering av VVS- og renseanleggene er det medregnet et sentralt regulerings- og overvåkningsanlegg (SRO) basert på autonome undersentraler. Ved å velge en slik løsning vil man få en optimal reguleringsteknisk løsning samtidig som den vil være selvdokumenterende med hensyn på avvik og feil i funksjon. Betjening forutsettes via sentralt plassert PC og på lokalt plassert betjeningstablå. Alle ventilasjonsaggregatene forutsettes levert komplett med automatikk med mulighet for overvåkning fra sentral plassert PC. For VVS- og renseanleggene installeres undersentral for styring regulering og overvåking av funksjon. Dette inkluderer alle feltkomponenter, fordelingstavle og undersentral med lokal betjening. Det er medtatt flere energimålere for registrering av energiforbruket inn og ut av varmepumpen og til diverse forbrukssteder og deler av bygget. For å kunne registrere vannforbruket er det medtatt vannmåler på hovedinntaket til bygget. Omfang av vann- og energimålinger må avklares nærmere i detaljprosjektet. 95 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER VVS I bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-anleggene inngår følgende: Graving av grøfter samt fundamentering, omfylling og gjenfylling av disse. Utsparinger og tetting av disse. Hulltakinger og tetting av disse. Tilpasning av belegg som gulvbelegg, flis, taktekking etc. Innkassinger. Takoppbygg for ventilasjonsinnretninger etc. Veggforsterkninger etc. for oppheng av utstyr. Elkraft 18 Bygningsmessige hjelpearbeider elektro Omfatter kabelrør, kabelkummer, utsparinger, innstøping, innmuring, åpninger etc, for skult røranlegg samt utstyr i bygning samt kabelgrøfter og kabelrørkanaler utendørs. 41 Basisinstallasjoner for elkraft Føringsveier i form av kabelkanaler, kabelstiger, installasjonskanaler. Det tilstrebes i størst mulig grad, skulte føringer som fleksible løsninger med reservekapasitet på 30%. 73 UTENDØRSANLEGG VVS Henvises til kapittel Høyspent forsyning Høyspentforsyng etableres via ny nettstasjon på bakkeplan dimensjonert for 2 stk transformatorer på 1600KVA.

45 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE Lavspent forsyning Lavspentforsyning lokaliseres i tilstøtende hovedtavlerom til nettstasjon tilknyttet via 400V-TN strømskinner. Installasjonsprinsippet vil være forskjellig for våte arealer og tørre arealer. I badet benyttes fordelingsnett tilpasset badeklima for tetthet og korrosjon. I tørre araler benyttes fleksible pluggbare installasjon som gir stor grad av gjenbruk for endringer og utvidelser. 44 Lys Naturen skal stå sentralt i utformingen av belysningen på Tromsøbadet. Beliggenheten og utsikten skal være med på å fremheve den unike plasseringen. Belysningen skal i størst mulig grad være i ett med konstruksjonene, slik at selve armaturene og strømtilførsler ikke vil være synlig. Lyskilde skal i størst mulig grad baseres på høykvalitets LED, med høy virkningsgrad, god fargegjengivelse og lang levetid. Armaturer som står i bassengområde, skal ha en overflatebehandling som garanterer holdbarhet i bassengmiljø. Belysningen vil være en kombinasjon av rettet og diffust, med høy fokus på å minimalisere blendingen til de badende. Belysningen skal også være med på å fremheve strukturer rundt om i bygningen. De store vertikale sjaktene skal være med på å få lyset inn i bygningen. Samtidig skal man kunne skape unike atmosfærer for hver enkelt sjakt ved å benytte lys, dagslys og avansert styring av belysingen via DALI/KNX og DMX systemer. Disse sjaktene skal belyses slik at disse fremstår som egne unike rom i rommet og med en dynamisk fargesetting som gjør at opplevelsen blir forskjellig fra gang til gang man besøker badet. Nordlyset vil være et essensielt tema som man også ser for seg å kunne gjenskape inne. Alle bassengene har undervannsbelysning. NS-EN Idrettsbelysning samt NS-EN vil ligge i bunnen når belysningsanleggene for de forskjellige arealer detalj prosjekteres. Lysstyringen er essensiell for brukeropplevelsen samt for å få et så lavt energibruk som mulig. For å få til dette, benyttes det et eget separat BUS-anlegg for belysningen basert på Dali/KNX/DMXprotokollen. Dette betyr at hver komponent har egen adresse og kan programmeres helt fritt. Vi ser for oss et lysstyringsanlegg som hensyntar dagslys, endrede fargetemperaturer basert på tid på dagen samt årstider. I arealer hvor det ikke er personer konstant,

46 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 46 benyttes det i tillegg tilstedeværelsesdeteksjon med forsinket slukking. Tele og automatisering Nødbelysning Bygningen har krav til ledesystem. Dette skal baseres på NS-EN 1838, NEK-EN og NEK-EN 50171, som er kravene til et elektrisk nødlyssystem. Det poengteres viktigheten av sikkerhetsbelysning rundt bassengområdet. I spesielle områder ser man for seg lavtsittende sekvensielle retningsangivelser for å bedre personforflyttingen montert i vegg eller gulv. 45 Elvarme All generell varmeanlegg skal være vannbasert og medtas derfor av VVS-entreprenør. Det er badstuovner innendørs og utendørs for velvære. 46 Reservekraft Nødlysanlegg, brannalarmanlegg etc. har egne integrerte resevekraftforsyninger. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Separate føringsveier og separat utjevningsjord for tele og automatisering i tillegg til kap Integrert kommunikasjon Omfatter etablering av IKT infrastruktur/kabelnett bestående av fiberkabler for stamnett/stigenett og parkabler for spredenett til kommunikasjonsuttak til brukerplasser slik som administrasjon, betjenin, driftspersonel, tekniske anlegg mv. Hovedfordeling og underfordelinger etableres i 19 Rack/stativ. 53 Telefoni og personsøking Omfatter porttelefonsystem med fargevideo for hovedinngang og varemottak. Telefonsystem forøvrig er brukerutstyr som eventuelt kan benytte fastmonterte kommunikasjonsuttak. Trådløse nettverk er brukerutstyr bortsett fra nødvendige kommunikasjonsuttak. 49 Andre elkraftinstallasjoner Det skal rives og frakobles belysningsanlegg for Skistytterarena. 54 Alarm og signal Automatisk adresserbart brannalarmanlegg kategori 2 med direkte alarmoverføring til brannvesenets vaktsentral. Alarmering via talevarsling kombinert med akustisk publikumsinformasjon. Integrert sikringsanlegg omfatter adgangskontroll, innbruddsalarm og videoovervåking. Adgangskontrollerte inn/ut portaler for bade gjester og garderobeskap-anlegg med elektronisk låseanlegg. Anti-drukningsalarmanlegg av bassenger for alarmering til badevakter.

47 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 47 Det leveres tid tagnings system for idrettsbasseng. 55 Lyd og bilde Lydanlegg for publikum er integrert i talevarslingsanlegg. Øvrige audiovisuelle anlegg i publikumsarealer, møterom etc. Det er ITV anlegg som overvåker utvalgte arealer slik som hovedinngang, resepsjon, inne/ute bassenger, utvendig bygg og parkeringsareal. 56 Automatisering Omfatter automatiseringsgrad, og grad av integrasjon mellom de ulike systemer og system for soneregulering. Sentral driftskontroll og automatisering og lokal automatisering: Omfatter kursopplegg for automatisering for alle systemer som inngår i Tromsøbadet Generelt omfang: Det skal etableres kursopplegg som buss system for bygg automasjon som tilknyttes SD-anlegg. SD-Buss, VVS anlegg Buss-systemet skal integreres til SD-anlegget via IP Gateway / konverter direkte på buss nivå. Det etableres sonestyring via rom kontrollere tilknyttet buss systemet for luftbehandling og varmeanlegg. Videre fra rom kontrollere som er tilknyttet buss systemet etableres kabling for inntil 3 følere (eks. rom, luft og gulv) Styring For styring av tekniske installasjoner på rom nivå, er det i budsjettet og forutsatt installert et SD (sentralt drifts) system. Et slikt anlegg vil implementeres i et SD-toppsystem, som leveres av VVS. Som alternativ til styringssystem kan det benyttes lokale undersentraler tilknyttet SD-anlegget via bus-forbindelse, eller ved bruk av «stand alone» regulatorer som også tilknyttes byggets toppsystem. Systemer som kan integreres, er blant annet lysanlegg, basert på Dali/KNX/DMX-system hvor alle armaturer skal være med Dali/DMX og tilkoples eget BUS-system for lysstyring. Det forutsettes å benytte system som gjør at man fritt kan programmere hvert enkelt lyspunkt individuelt. Systemet skal også kunne håndtere inn/ut-signaler for DMXprotokollen. Belysning skal overvåkes og styres fra eget lysstyringsprogram som kan ligge på SD anleggets PC/håndholdt enhet. VVS, fjernvarmebehandlingsanlegg, og bassengtekniske anlegg som «Autonome» undersentraler for SRO, signal, regulering og overvåking. Øvrige elektrotekniske anlegg med alarm, feil og driftssignaler slik som: Alarmer og feilsignaler fra alle sentraler (Sterkstrøm og Svakstrøm) Alarmer og feilsignaler fra Heis, styringsfunksjoner ved brann. Alarmer og feilsignaler fra VVS og bassangtekniske anlegg Alarmer og feilsignaler fra nød, ledesystemer, styringsfunksjoner ved brann, dørmiljø. Jordfeil, målinger og isolasjonsovervåking angis på alle stige kabler. Aktive skjermbilder kan etableres og benyttes som brukergrensesnitt for å betjene og for avlesing vedr, driftsstatus av ovennevnte systemer, uavhengig av systemvalg.

48 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 48 Endelig valg av system og detaljer avklares i forprosjekt. 57 Instrumentering Omfatter kabling og for instrumentering, sensorer og aktuatorer leveres av VVS-, vannbehandling- og elektroteknisk-leverandører. For Tromsøbadet omfatter dette: - Kabelinstallasjoner vannforsyning og avløpsanlegg - Kabelinstallasjoner sentralvarmeanlegg inkl. energiforsyning - Kabelinstallasjoner ventilasjon - Kabelinstallasjoner kuldeanlegg inkl. energiforsyning - Kabelinstallasjoner bassengteknisk og vannbehandling - Kabelinstallasjoner elektrotekniske anlegg inkl.energiforsyning Andre Installasjoner 62 Person- og varetransport Det etableres to personheiser dimensjonert ihht. kravene for universell utforming. For badearealet ved sklie etableres i tillegg en personheis for primært HC og drift. 69 Integrerte Tekniske Bygginstallasjoner ITB, Integrerte Tekniske Bygginstallasjoner Det er etablert ITB-ansvarlig og koordinator (RITB) i prosjektet iht. «NS 3935: Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) - Prosjektering, utførelse og idriftsettelse» i prosjektet. Dette er en rolle som skal være sentral både i prosjekterings- og byggefase. - Det er i forprosjektet vurdert alternative løsningsvalg som er egnet for rasjonell og god drift. - De er gitt innspill til prosjekteringsgruppen og byggeledelsen om organisering og gjennomføring i planleggings- og installasjonsfasen - Det er utarbeidet plan og krav for prøvedrift/overvåking driftsstart av de tekniske installasjonene NS 3935:2011, Integrerte Tekniske Bygginstallasjoner I prosjektet skal NS 3935:2011 Integrerte bygningsinstallasjoner, Prosjektering, utførelse og driftsettelse benyttes i alle prosjekterings,- og byggefaser. For prosjektet følges også NS 8430:2009, Overtakelse av bygg og anlegg, samt NS 3456:2010, Dokumentasjon for forvalting, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk. Videre tilpassing av tiltak og løsninger for optimalisering av ITB, vil bli utarbeidet i samspillsfasen. FDVU dokumentasjon skal rettes mot driftsoperatør av Tromsøbadet, og skal være i samsvar med inndelingen gitt i NS (Er beskrevet i NS 3456:2010). Ved å benytte disse Norske Standarder og sett i sammenheng vil en oppnå driftsoptimale tekniske anlegg for Tromsøbadet. Omfang for ITB er for forprosjektet bearbeidet og det er i prosjekteringsgruppen med tilhørende tekniske rådgivere avtalt ansvar ift. grensesnitt. Omfang for ITB er videre bearbeidet i forprosjektet og er satt i sammenheng med MOP, Miljøoppfølgingsprogrammet Ved å benytte standard for ITB skal en påse at alle eller et utvalg av byggets tekniske installasjoner er sammenkoblet i et eller flere nettverk, og at drift av installasjonene kan samordnes. Resultatet av dette skal bidra til at det skal bli sikrere og enklere å overvåke bygget, samt for å optimalisere driften av de respektive

49 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 49 systemer. Dette oppnås videre med behovstilpasset styring og regulering. Konkrete ITB-tiltak er: - Deteksjon og alarmering fra driftstekniske anlegg - Energibruken skal reduseres gjennom behovstilpassing og sonestyring. - Bruk av feltbussløsninger med flere funksjonelle sensorer og aktuatorer, samt optimal energiforsyning, vil redusere kabling og antall betjeningsenheter. Sentrale punkter som skal ivaretas med ITB, er: - Regulere inneklima, temperatur, luftkvalitet og lysforhold. - Dokumentere at krav til inneklima oppfylles, ev. hvor avvik finnes. - Ivareta testing og kvalitetssikring av sikkerhetsanleggene. - Gi beskjed om drifts- og vedlikeholdsoppgaver, både planlagte og ikke-planlagte. - Håndtere alarmsystemer. ITB ivaretagelse med tilhørende grensesnittmatriser vil bli utarbeidet i samspillsfasen. Viktigste tverrfaglige utfordringer: Det er alltid viktig å ha fokus på tverrfaglig koordinasjon og tilpasninger i alle faser av et byggeprosjekt. Jfr. ill FDV Innsamling gjennom hele byggeperioden Tverrfaglige utfordringer forts. Spesielt kan nevnes: Elektro, Tele og automastieringanlegg vs. VVS-anlegg og bassentekniske anlegg Sikringsanlegg vs. bygningsmessige forhold Skjerming vs. bygningsmessige forhold Utarbeide tverrfaglige løsninger som sikrer tilgjengelighet/fleksibilitet Løsninger som tar hensyn til at fremtidig drift- og vedlikehold kan utføres på en kostnadseffektiv måte. Entreprenører skal medta komplette kostnader for utarbeidelse av omforent tverrfaglig grensesnitt-matrise tilhørende ITB, Integrerte Tekniske Byggsystemer. RITB vil utarbeide en mal som skal gjennomgås i samspillsfasen for avklaring og avtaler på hvor det verifiseres hvilken entreprenør som har ansvar i grensesnitt for utstyrsleveranser, montasjer, tilkoblinger, funksjonstester mv.

50 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 50 Entreprenør skal videre representere med en tverrfaglig samordnet BAS ansvarlig som kan bistå prosjektets byggeledelse, ITB koordinator, ansvarlige rådgivere og koordinere eget fag vs andre fag. Utarbeide dokumentasjon fra prøvedriftsperioden. Holde nødvendig måleutstyr. Deltagende personer fra entreprenørene skal kjenne anleggene, byggene og systemene godt. Prøvedrift I prøvedriftsperioden skal entreprenøren foreta minst 4 besøk på anlegget for testing vår, sommer, høst og vinter, og ellers etter behov og nødvendighet for at anlegget skal være operativt til enhver tid. Alle faste besøk på anlegget i disse perioder skal ha en varighet på minimum 5 timer (arbeidstid på anlegget). Hvert besøk starter med et møte med byggets driftsansvarlig. Besøkene skal benyttes til: Delta på planlagte prøvedriftsaktivteter (feilsøking, tester, befaringer, møter osv.) Utføre tester og kontroller for å vise at anleggene fungerer etter forutsetningene, det inkluderer Elektrotekniske og alarm og signaltekniske anlegg, rommiljø, oppvarmingsutstyr midtvinters, kjøle-/ventilasjonsutstyr, bassetekniske anlegg midtsommers og under delvis belastning (vår/høst). Intervjuer med de ansatte og drift for å identifisere problemer eller spørsmål i forhold til systemenes effektivitet. Restart av driftssystemene (etterfulgt av justeringer og tiltak mht. ytelse og last) og innarbeideeventuelle endringer i driftsprosedyrene i drifts- og vedlikeholdsmanualene (FDVU). Utføre tester, registreringer og kontroller ved felles befaringer (der flere entrepriser er involvert) Føre testprotokoll hvor avvik, årsak, tiltak og hvem som har ansvar for tiltakene og feilene registreres. Sende rapport til byggherren etter hvert besøk med beskrivelse av hva entreprenøren har utført etter på anlegget. Utbedre avvik umiddelbart. Justere sett-punkter i samråd med driftspersonell. Utendørs 73 VA-anlegg 731 Vannledninger 1) Det legges ny Ø 225 mm PVC vannledning fra eksisterende reduksjonskum, V1977 til eksisterende gateledning. 2) I krysset med gateledningen monteres ny Ø 2000 mm vannkum, V1. Herfra føres Ø 160 mm PVC-ledning mot Askeladdsvingen og kobles til eksisterende ledning ca. 30 m øst for kummen. Mot Badet legges ny Ø160 mm PVC-ledning for forbruksvann og Ø 225 mm PVC-ledning for sprinklervann. 3) Ved avgreining til eksisterende vannledning til Tromsøhallen monteres ny Ø 1600 mm vannkum, V2. 4) Utvendige spylekraner er tatt med under sanitæranlegg. 5) Vannledningsnettet omfatter: Ca. 360 m vannledninger, Ø mm PVC-rør. 2 stk. spillvannskummer. I begge kummer er montert brannventiler. 732 Avløpsledninger spillvann

51 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 51 Spillvann tilknyttes offentlig ledning ved byggets nord-østlige side. 1) Spillvann føres mot øst som tidligere fra Tromsøhallen. Ny ledning, Ø 160 mm, legges fra badet til kryss Askeladdsvingen/Dramsvegen. Erstatter eksisterende ledning, Ø 125 mm. 2) Overvannsnettet omfatter: Ca. 327 m spillvannsledninger, Ø 160 mm PVC-rør. 7 stk. spillvannskummer. Ca m overvannsledninger, Ø 160 Ø 315 mm.av dette er ca. 310 m Ø 250 mm PE100-rør. Resten er PVCrør. 23 overvannskummer og 37 sluk-/sandfangkummer. Fordrøyningsmagasin på ca. 320 m3 utført av Ø 1200 mm betongrør. I forbindelse med vannrenne øst for badet inngår enkel pumpestasjon for returpumping av vann til topp av renne. Her inngår også bisluk for tømming av renne til overvannsnettet samt innløp til og nødoverløp fra pumpestasjon. 733 Avløpsledninger overvann Dagens overvannsledninger har ikke kapasitet for å motta overvann fra Tromsøbadet. Det er i samarbeid med Tromsø kommune prosjekter en 2-delt løsning 1) Vann fra bassengene føres i eksisterende overvannsledning mot øst. Overvannsledning ned til krysset Askeladdsvingen/Dramsvegen, Ø 200/250 mm, skiftes ut til Ø 250 mm PVC-rør på hele strekningen. 743 Utendørs lavspentforsyning Det skal etableres for utenomhusinstallasjon elkraft/trekkerør fra hovedfordeling fordeling / i plan 0 til oppstikk for utelys slik som pullerter/lysmast langs stier og veier. Det skal også etableres uttakssentral for lading av el.biler og el sykler og fasadeuttak ved hver inngangsdør til bygget. 2) Overvann fra tak og parkering føres mot vest via fordrøyningsmagasin til eksisterende bekkeløp. Det er forutsatt at tilførselen til bekken ikke overskrider dagen vanntilførsel, 162 l/sek. 3) Overvannsnettet omfatter:

52 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE Utendørs lys All belysning som skal leveres ute, skal være med LED. Armaturene skal være konstruert for denne lyskilden og ellers ha høy virkningsgrad, lang levetid, lave blendingstall, Ra over 80. Det skal være muligheter for å dimme de fleste av armaturtypene. For plassering vises det for øvrig til plan i fra LARK. Detaljering vil komme i neste fase. Belysningen utendørs kan deles opp i flere punkter Fasadebelysing Parkeringsbelysning Gangveier. Vannrennebelysning, vannfallet for hvert nivå. Sykkelskurbelysing. Belysning av trær i nærområde. Belysing i utebasseng. Fasadebelysning Spesielt fasadebelysningen vil være et viktig element i å underbygge bygningens arkitektur og fremtoning i landskapet. Bygget har en dobbeltfasade som vi skal benytte til å belyse innenfra slik at bygget fremstår som et dynamisk element som forsiktig viser seg i landskapet som noe levende. Vi ser for oss en fasade som fremstår med varianter av nordlys dansende over hele fasaden samt vil kunne fremstå som en diamant ved hjelp at små lysende punkter som skifter plass over fasaden. Dette vil vi løse ved hjelp av små RGB LED armaturer basert på DMX-protokollen som koples sammen i et univers. De skal være doble slik at man kan skape ulike visuelle effekter. Med det menes at man kan lage et bakteppe som man kan legge eksponerte effekter over. Bygget skal ha mulighet for å fremstå ulik i forhold til årstid og evt. spesielle arrangementer. Det skal benyttes lave master på 3-4 meter med god optikk slik at det ikke blir lysforurensning fra parkeringsplassen samtidig med god visuell komfort. Lysnivået skal holdes på et relativt lavt nivå slik at fokuset på svømmehallen og inngangspartiet vil fremstå som et viktigere element. Gangveier Belyses med pullerter og lave master. Master og pullerter skal følge samme serie, slik at det fremstår som en helhet. Dette gjelder også i forhold til belysningen på parkeringen. Lyset skal ned på bakken, og ikke skape noe blending. Vannrennebelysning Belysningen av vannrennen vil være essensiell for opplevelsen. Lysarmatur monteres under vannet, i selve fossefallet ved hver nivåendring i hele rennens bredde. Belysning av sykkelskur Inne i sykkelskuret skal det tas med belysning. Dette vil være lyslinjer i tak ved vegg slik at vi får lysutslipp gjennom spilene som danner et veggfelt. Viser til skisse fra LARK. Ved hver åpning monteres det smalstrålende armatur fra tak for å skape en lysåpning inn i sykkelskuret. Armaturene monteres mest mulig gjemt. Belysning av trær rundt huset og i nærområdet Det skal medtas armaturer for å eksponere trær og vegetasjon i nærområdet og i plantekasser som er inntegnet på tegning fra LARK. Innfelt i plantekassene skal det være rektangulære lysarmaturer med skjult lyskilde for belysning av gangarealene rundt. Parkeringsbelysning

53 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE Utendørs Tele og automatisering Det skal etableres i felles kabelgrøft med elkraft, PVC trekkerør 50 mm og 110 mm for tilførselskabler for IKT, teletekniske forsyninger til Tromsøbadet. Eksempel på bruk av LED i fasader, Rockheim. Utebasseng Utebasseng og badstu vil være et element som blir stående på påler over bakken. Pålene og undersiden av konstruksjonen skal belyses. Innfelt i rekkverket som omkranser gangbanene skal det innfelles LED-linjer for belysning av gangsonen. Det skal medtas LED-list under benk utenfor badstu som skal belyse gangarealet mellom badstu og basseng, samt smalstrålende nedadrettet spott over dør inn til badstuen. Inne i badstuen skal det medtas RGBbelysning for atmosfæreskapende belysning. I bassenget skal det medtas RGB-undervannslys.

54 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 54 Vannbehandling 90 Vannbehandling generelt Vannbehandlingsanleggene i Tromsøbadet med den nyeste renseteknikk for offentlige bassengbad. Badegjestene vil bli tatt i mot av krystallklart vann i alle de spennende bassengene med ulike temperaturer, funksjoner og attraksjoner. Fra Aquarama 1 Forskriftens kvalitetsparametere til bassengvann vil bli overholdt med god margin. Teknikken vil sørge desinfisert, trygt vann uten klorlukt som frister gjestene til gjentatte besøk. 91 Vannbehandlingsteknikk Rensingen av bassengvannet utføres ved først å tilsette flokkingsmiddel og aktivt kullpulver og deretter fjerne partikler og oppløste forbindelser i vannet gjennom siler og filtre. Vannet desinfiseres så både med UV bestråling og miljøvennlig, egenprodusert klor fra salt ved elektrolyse. Vannet blir kontinuerlig balansert på friklorverdier, redoxpotensiale, ph-verdier, kalsiumhardhet og alkalitet. Alt dette til sammen styrer vannets desinfeksjonsevne og vannets påvirkning på de fysiske omgivelsene som stål, mørtler og fuger. Moderne styringssystemer med belastningsstyrt drift reduserer dosering av kjemikalier og mengde vann som sirkuleres i perioder med få badegjester. Hvert basseng styres individuelt for å spare energi og kjemikalier. Vannbehandlingsanleggene er plassert i kjelleren ved bassengkroppene. Laboratorium for overvåkning av vannkvaliteten ligger i teknisk kjeller, sentralt plassert i anlegget. Det tas ut analysevann direkte fra bassengene for mest mulig korrekt avlesing av klorverdier, redox og ph. Analysevannet føres til belastningsstyrte regulatorer i laboratorium. Nødvendig vannutskifting skjer ved automatisk returspyling av sandfiltrene. Returspylevannet gjenvinnes ved ultrafiltrering slik at ca 80% av både vann og varme beholdes. 92 Systemvalg Her omtales kort de systemvalg som er gjort i forprosjektet. Valgene vil verifiseres og videreutvikles i samhandlingsfase med entreprenør som blir ansvarlig for videre prosjektering. Filtersystem Det er valgt trykksandfilter etter tysk DIN-norm med kvartssand. Andre filtermedier eller en kombinasjon av filtermedier vil bli tema i samhandlingsfasen. Trykksandfilter er driftssikre og grundig utprøvd og gir god og stabil rensing. Ulempen er høyt vannforbruk, men dette håndteres nå med gjenvinning av spylevannet. Bruk av regnvann til prosessvann? Sandfiltere returspyles med bassengvann en gang i uken, og i løpet av ett år blir dette rundt m3 skittent vann. Ultrafiltreringen kan gjenvinne opptil 80% av dette vannet, resterende 20% må erstattes med nytt vann tilsvarende ca. 250 m3 i måneden. I samhandlingsfasen kan bruk av regnvann i stedet for nettvann som etterfylling i bassengene være et tema. Det er i gjennomsnitt 86 mm nedbør i måneden i Tromsø. Med en takflate på 6000m2 blir det ca. 500 m3 i måneden. Dersom vi klarer å fange opp halvparten Fra Aquarama 2

55 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 55 av dette vannet i de månedene det regner så vil det kunne spares opp mot 2000 m3 nettvann i året. Regnvannet kan eventuelt samles i tank under idrettsbassenget og renses med det samme systemet som for spylevannet før det slippes inn i bassengene. Rørsystem; PVC eller PE. Rørsystemet i vannbehandlingsanlegget kan bygges i PVC med sveiselimte skjøter eller PE med speilsveiste skjøter/elektromuffer. PVC er rimeligere enn PE i små dimensjoner, mens PE kan være rimeligere enn PVC i store dimensjoner. PE er mer miljøvennlig og mer monteringsvennlig mhp. helse enn PVC. I anbudet er det beskrevet PVC eller PE slik at entreprenørene som priser dette kan velge selv hva som er mest hensiktsmessig. Det kan også bli en kombinasjon av begge disse kvalitetene. Pumpesystem Tidligere var det vanlig å sirkulere bassengvannet med to pumper. Dette var en slags sikkerhet dersom èn pumpe stoppet. Man kunne også kjøre bare èn pumpe dersom det var liten badebelastning. Nå er pumpekvaliteten så god og reservedeler til pumpene lett tilgjengelig, så behovet for to pumper for driftssikkerhet er ikke så relevant.. Pumpene kan frekvensstyres og bruker generelt mindre energi enn to pumper. Det er også mindre vedlikehold, lengre levetid og lavere investeringskostnad med èn pumpe. Det er beskrevet pumper av høy kvalitet og virkningsgrad i anbudet. Ultrafiolett bestråling Det er beskrevet UV-anlegg som rensetrinn for alle sirkulasjonssystemene, bortsett fra surf. Foruten desinfeksjon reduseres effektivt u-ønskede klorforbindelser med UVanlegg. Kull Det er beskrevet dosering av aktivt kullpulver før sandfilteranleggene til 27,31,34 og 39 graders systemene for å redusere konsentrasjonen av organisk materiale. Desinfeksjon ved bruk av klor resulterer i dannelsen av en rekke biprodukter inkludert trihalometaner (THM) og kloraminer. UVanlegget fjerner i stor grad disse stoffene, men THM verdiene kan øke. Kombinasjonen UV og kull reduserer konsentrasjonen av THM. Det er ikke grenseverdier for THM i bassengvann i Norge, men de fleste andre land vi kan sammenligne oss med har slike grenseverdier. Desinfisering Klor er det mest brukte og beste desinfeksjonsmiddel for offentlige badeanlegg. Dette skyldes i første rekke at desinfeksjonseffekten overfor en rekke sykdomsfremkallende bakterier er godt dokumentert, at den gir en lett målbar klorrest med lang virketid i vannet, og at den medvirker til å bryte ned organisk materiale i bassengvannet. Klor er et meget sterkt oksidasjonsmiddel som foruten å drepe bakterier også destruerer langsomt oppløst organisk stoff i vannet. Klor som handelsvare leveres normalt i form av klorgass, natriumhypokloritt og kalsiumhypokloritt. Med hensyn på desinfeksjonseffekten har det ingen betydning hvilken type som benyttes. I store badeanlegg vil det være både miljøvennlig og lønnsomt å produsere natriumhypokloritt av salt ved elektrolyse. Det blir lite kjemihåndtering i en slik klorfabrikk og saltet som kloren produseres av er rimelig.

56 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE 56 Det er beskrevet en klorfabrikk i teknisk kjeller for produksjon av klor til alle bassengene. I tilknytning til klorfabrikken ligger eget saltlager lett tilgjengelig fra transportkorridor. Syre ph-verdiene i bassengvann skal ligge mellom 7,2 og 7,6. For å regulere ph-verdien i badevannet benyttes mineralsyre eller kullsyre. Det er mer krevende og dyrere drift med kullsyregass enn med mineralsyrer som saltsyre og svovelsyre. Det er beskrevet mineralsyre som hovedkjemikalie for ph-justering. i tillegg er det beskrevet CO2-dosering i forbindelse med system for regulering av Kalsiumhardhet. Kalsiumhardhet Det er store utfordringer med å opprettholde en god vannbalanse i bassengene som ivaretar både desinfeksjonsevne og materialers bestandighet. For å oppnå en god vannbalanse må det tilsettes både Kalsium og Natriumbikarbonat (bakepulver). Normalt tilsettes Kalsium som Kalsiumklorid (vegsalt). Dette er uheldig fordi salter øker korrosiviteten i badeanlegget. For Tromsøbadet har utviklet et nytt system for dosering av Kalsium i badeanlegg uten Kalsiumklorid. Dette skal gjøres ved at det installeres et eget filteranlegg med marmor som kan alternere på de ulike sirkulasjonssystemene. Filteret blir stående i parallell med de ordinære sandfiltrene, så tas det ut en liten delstrøm som går gjennom marmorfilteret med reguleringsventil og mengdemåler for å ha kontroll på mengden og CO2-doseringen. CO2-dosering er nødvendig for å frigjøre nok Kalsium fra marmoren i filteret. Automatikken styrer hvilket sirkulasjonssystem filteret skal jobbe med. Alkalitet Alkaliteten i vannet er bestemmende for vannets bufferkapasitet. Det vil si vannets evne til å nøytralisere en syre eller en base. Alkaliteten har også betydning for vannbalansen og er derfor en viktig parameter å regulere. Det er beskrevet eget system for dosering av Natriumbikarbonat til alle sirkulasjonssystemene for å håndtere dette. Styring, overvåking og automatisering Renseprosessen er ganske enkel i prinsipp med filtrering, desinfeksjon og balansering av vannet. Men alle prosessene krever nøye styring og overvåking for å oppnå den kvaliteten som ønskes på vannet, med minst mulig eneregi- kjemi og personalbruk. For å styre og overvåke prosessene er det beskrevet en egen styringsenhet (PLS) med webgrensesnitt. Det er også mulig å programmere inn mye styring og overvåking i SD-anlegget, men dette er krevende og SD-leverandørene er ikke eksperter på vannbehandling. Signaler for monitorering i felles SDanlegg overføres derfor fra PLS der det er hensiktsmessig. Utvikling av PLS og samordning av PLS og SD-anlegg vil bli gjort i samhandlingsfasen. Belastningsstyrt dosering og drift av pumper og UV er utviklet de senere årene og er en energi- og kjemibesparende løsning. Prinsippet er at vannkvaliteten ved ledningsevnen (redoxpotensiale) i vannet måles kontinuerlig og ved liten badebelastning gires hele systemet ned inntil det er behov for mer pådrag igjen. Alle anleggene i Tromsøbadet er beskrevet med slik automatikk. Automatisering av prosessene kan gjøres på ulike nivå. De fleste prosesser er automatiske, slik som dosering av klor og syre, regulering av varme og styring av attraksjoner. Automatisering av returspyleprosessene er også medtatt i beskrivelsen på Tromsøbadet, sammen med luftspyling og trykkløs spyling der det er mulig mhp. fallforhold. Luftspyling medfører mindre vannforbruk under spyleprosessen.

57 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE Dimensjonering Tromsøbadets vannbehandlingsanlegg planlegges ut i fra forskrifter for offentlige bassengbad av 1996, DIN 19643, retningslinjer for offentlige bassengbad NBTF 2000 og våre erfaringer fra mange moderne folkebad med variable belastninger og temperaturer. Resultatet av de vurderinger og beregninger som er gjort er oppsummert i tabellen under: Temp C Areal m2 vann Dybde m m2/per s MAX personer Volum m3 Utjevnings volum m3 Sirkulasjon m3/t Sirkulasjon kw Sandilter m2/stk Øm UVanlegg kw MAX Filterhast ighet Spylevann m3/uke Idrettsbasseng 50m ,0 4, ,2 / 4Ø2, Velværebasseng ,2 1, ,2 / 4Ø2, Inne-Utebasseng ,2 1, inkl over 210 inkl over inkl over inkl over inkl over Barnebasseng ,15-0,3 1, inkl over 40 inkl over inkl over inkl over inkl over Helsebad ,0-1,6 2, inkl over 120 inkl over inkl over inkl over inkl over Boblebad ,9 0, / 2Ø2, Varmkulp velvære ,9 1, inkl over 90 inkl over inkl over inkl over inkl over Grotte ,3 1, inkl over 55 inkl over inkl.over inkl.over inkl over Varmkulp Ute ,9 1, inkl over 90 inkl over inkl over inkl over inkl over Bølger og strømkanal ,0-1,8 1, ,3 / 2Ø2, Rutsjebane familie ,1-0, , inkl over inkl over inkl over Rutsjebane ungdom ,1-0, , 10 7,5 inkl over inkl over inkl over Surfebølge , ,5 / 2Ø1, Kaldkulp , ,5 / 1Ø1,0 0, SUM

58 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE Systemskjema vannbehandlingsanlegg I skjemaet under vises oppbyggingen av ett prinsipielt filteranlegg. Systemene kan variere noe i forhold til attraksjoner. Kaldkulpen har følgelig ikke varmeveksler, men en kjølemaskin. Varmeveksleren er vist her, men er beskrevet på entreprise rørtekniske arbeider.

59 Tromsøbadet Forprosjekt Del 2 BESKRIVELSE Systemtegning vannbehandlingsanlegg