Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og Guddalsvassdraget - Endeleg handsaming

Transkript

1 FJALER KOMMUNE Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og - Endeleg handsaming SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansvarleg Kommunestyret /15 KDH Arkivsaknr Sakshandsamar Arkiv 09/1181 Knut David K1-143, K2-K54 Hustveit RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Kommunestyret i Fjaler vedtek med heimel i plan- og bygningslova endeleg framlegg til Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og (plandokument og kart) med følgjande endringar: I dei 2 tabellane side 12 og same tabellar i plankartet: o Følgjande informasjon skal leggast til under overskrifta på toppen av begge tabellane: Opplisting av tiltak/inngrep, aktuelle lovverk (krav om godkjenning) og avgjerdsmynde i tabellen er ikkje uttømmande. o Masseuttak: Under dei to punkta i tabellen skal det føyast til pr. år etter høvesvis 25m 3 og 10m 3. o Brygge/molo: Forvaltningskategorien i sone 2 skal endrast til 3. o Landbruksveg: Tittelen vert endra til: Landbruksveg (inkl. mindre massetak i samband med vegbygginga). o Flatehogst og treslagskifte: Desse punktet vert registrerte som to separate punkt. Forvaltningskategoriane under flatehogst skal vere som i plandokumentet. For treslagskifte vert dei endra til 2 og 3 i høvesvis sone 2 og 3. o Råstoffutvinnining (massetak): Forvaltningskategorien vert endra til 3 og 4 i høvesvis sone 2 og 3. Kap 4, punkt B på side 17 skal fjernast frå plandokumentet KOMMUNESTYRET Handsaming i møtet: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.

2 KOM-066/15 VEDTAK: Kommunestyret i Fjaler vedtek med heimel i plan- og bygningslova endeleg framlegg til Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og (plandokument og kart) med følgjande endringar: I dei 2 tabellane side 12 og same tabellar i plankartet: o Følgjande informasjon skal leggast til under overskrifta på toppen av begge tabellane: Opplisting av tiltak/inngrep, aktuelle lovverk (krav om godkjenning) og avgjerdsmynde i tabellen er ikkje uttømmande. o Masseuttak: Under dei to punkta i tabellen skal det føyast til pr. år etter høvesvis 25m 3 og 10m 3. o Brygge/molo: Forvaltningskategorien i sone 2 skal endrast til 3. o Landbruksveg: Tittelen vert endra til: Landbruksveg (inkl. mindre massetak i samband med vegbygginga). o Flatehogst og treslagskifte: Desse punktet vert registrerte som to separate punkt. Forvaltningskategoriane under flatehogst skal vere som i plandokumentet. For treslagskifte vert dei endra til 2 og 3 i høvesvis sone 2 og 3. o Råstoffutvinnining (massetak): Forvaltningskategorien vert endra til 3 og 4 i høvesvis sone 2 og 3. Kap 4, punkt B på side 17 skal fjernast frå plandokumentet. Trykte vedlegg i saka Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 41 U Til Høyring Temakart til tematisk kommunedelplan: Differensiert forvaltning av Flekke- og 40 U Til Høyring Plandokument: Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og 39 S Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og - Utlegging til høyring Ikkje trykte vedlegg i saka 42 I Gaular kommune Differensiert forvaltningsplan for Flekke og - Planforslag til høyring 44 U Firda Annonse 43 U Fjaler og Hyllestad bondelag; Guddal sau- og geitalslag; Flekke sau- og geitalslag; Flekke grendelag; Guddal grendelag; Flekke og Guddal grunneigarlag; Fjaler næringsutvikling; Sogn og Fjordane fylkeskommune; NVE region vest; Statens Vegvesen region vest; Mattilsynet; Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane; Sogn og Fjordane turlag; Barnas turlag Fjaler; Sunnfjord Energi AS; Telenor - senter for nettutbygging; Planframlegg til offentleg ettersyn - Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og

3 Direktoratet for mineralforvaltning; RCNUWC; Stiftinga Jensbua; Sogn og Fjordane reiselivsråd; Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - landbruksavdelinga; Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - miljøvernavdelinga 45 I Norges Vassdrags- og energidirektorat Uttale til til offentlig ettersyn av differensiert forvaltningsplan Flekke- og. 48 I Statens vegvesen Uttale - Planframlegg til offentleg ettersyn - forvaltningsplan for Flekke og 46 I Gaular kommune Offentleg ettersyn - Differensiert forvaltningsplan for Flekke og 47 I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fråsegn til offentleg ettersyn av differensiert forvaltningsplan for Flekke- og. 49 I Direktoratet for mineralforvaltning Uttale til differensiert forvaltningsplan for Flekke- og 50 I Senneseth Grendalag Landbruksforvaltninga i Askvoll - Merknad til Differensiert forvaltningsplan for Flekke og U Senneset grendelag; Gaular kommune Differensiert forvaltningsplan for Flekke- og 52 I Gaular kommune Differensiert forvaltningsplan for Flekke og - Merknad på uttale frå Senneseth Grendalag SAKSUTGREIING: Fjaler kommune i dialog med kommunane Hyllestad, Høyanger og Gaular har utarbeidd ein differensiert forvaltningsplan for Flekke- og. Den er laga som ein tematisk kommunedelplan som omfattar dei ovanfor nemnde 4 kommunane Planen er såleis ikkje juridisk bindande. Den fritek ikkje for normal sakshandsaming, men skal vere retningsgjevande for forvaltninga av aktuelle saker innanfor planområdet. Det er gjort nærare greie for bakgrunn og framdrift i Fjaler formannskapet si sak 020/15 der også endeleg framlegg til plan vart vedteken lagt ut til offentleg ettersyn. I denne saka er det også gjort greie for ein del innspel som hadde komme til i planarbeidet så langt. Her er det også gjort ei vurdering av desse. Alle kommunane har gjennomført dei vanlege planprossane som skal gjennomførast for denne type planar. Dette inneber at også det endelege framlegget til plandokument/-kart har lege ute til offentleg ettersyn. Det har i denne høyringa ikkje komme innspel frå Hyllestad og Høyanger. Innspela som har komme er orienterte om nedanfor. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE har på ny gjeve uttrykk for at dei er kritiske til planen sin fokus på kraftutbygging. Ved å sette forvaltningskategori for mikro- og minikraftverk til 2 i sone 2 og til 3 i sone 3 er det med å skapar urealistiske forventningar til at det skal bli enklare å få løyve til kraftutbygging. Dei seier i tillegg at bygging av landbruksveg i området kan vere med å redusere opplevinga

4 av urørt landskap. Difor meiner dei også at forvaltningskategorien for landbruksveg bør hevast til 3 og 4 i sonene 2 og 3 innanfor 100 meters beltet. Gaular kommune: Formannskapet i Gaular kommune har i samband med vedtak om utlegging til høyring ( ) vedteke å sette forvaltningskategori 4 i sone 3 for mikro- og minikraftverk. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (FM). FM har i si fråsegn gjeve uttrykk for ein del generelle synspunkt/tankar rundt planen knytt til utforming, forvaltning, mm. Her vert m.a. peika på at vassdraget i utgangspunktet er verna mot kraftutbygging og at bygging av mini- og mikrokraftverk derfor berre unntaksvis kan vurderast som akseptabel Dei seier også at ei differensiert forvaltning tilseier at tiltak og inngrep må vurderast konkret ut frå arealsituasjonen og naturtilhøva i aktuelle område. Dei har også presisert naturmangfaldlova sin viktige funksjon i mange spørsmål som er sentrale i denne type forvaltning. Dei har følgjande konkrete merknader til planen: Tiltak og inngrep i vassystemet: Veganlegg/bru: Dette kan vere større anlegg/inngrep som etter vårt syn normalt vil vere i konflikt med vernegrunnlaget, og som derfor bør plasserast i forvaltningskategori 3 i sone 2 Massetak: Det bør presiserast i tabellen at massetak til eige husbehov gjeld inntil 10/24 m 3 pr. år. Brygge/molo: Utfylling i vassdraget representerer eit stort inngrep. Her bør forvaltningskategori 3 vere rettast i sone 2. Mikro- og minikraftverk: FM uttrykkjer seg kritisk til fokuset på kraftutbygging i planen og meiner elles at dette temaet før minst få forvaltningskategori 3 i sone 2. Tiltak og inngrep utanom vassystemet: Generelt meiner FM at enkelte av konfliktvurderingane gjennom fastsetting av forvaltningskategoriar for landbruksrelaterte tiltak ligg noko lågt. Flatehogst og treslagsskifte: Her foreslår FM å bruke kategori 2 i sone 2 Råstoffutvinning for sal: FM peikar på at massetak og steinbrot kan vere store og skjemmande inngrep og bør plasserast i forvaltningskategori 3 i sone 2 og 4 i sone 3. FM peikar vidare på at opplisting av aktuelle lovverk og avgjerdsmynde i matrisa i plandokumentet/-kartet er mangelfull og rår til at det vert presisert i planen at opplistinga av tiltak/inngrep, aktuelle lovverk og avgjerdsmynde ikkje er uttømmande. Det sentrale her er at alle enkelttiltak og inngrep vert vurderte og handsama etter aktuelle særlover. FM gjer også merksam på at plan- og bygningslova ikkje lenger har nokon heimel for utarbeiding av utbyggingsplanar. Det er derimot heimla to typar reguleringsplanar (jf i Pbl), områdereguleringsplan og detaljreguleringsplan. FM oppmodar også om at mål, retningsliner og omtale av verdiane som låg til grunn for vernet vert trykt på sjølve plankartet. FM i sine landbruksfaglege merknader peikar på at nedslagsfeltet til vassdraget er eit viktig landbruksområde med 90 gardsbruk der om lag halvparten i dag er drivne som sjølvstendige bruk. Eit aktivt og allsidig landbruk er såleis viktig for å oppretthalde kulturlandskapsverdiane og til å utnytte utmarksressursane. Det er også eit mål å auke matproduksjonen nasjonalt. Målsettinga med planen er mellom anna å gje betre grunnlag for utnytting av verdiane i vassdraget. Fleire av tiltaka er gunstige for landbruksdrifta i området.

5 Statens vegvesen: Dei har ingen merknad til planen. Direktoratet for mineralforvaltning: Dei seier m.a. dette i si høyringsuttale: Planframlegget tar for seg mange tema, men har ingen omtale av mineralske ressursar. På Norges geologiske undersøking (NGU) si heimeside finn ein mykje kunnskap om temaet i form av kart og databasar. Det ligg mange førekomstar av t.d. grus og pukk innanfor området. Desse bør inn i planskildringa. Senneseth grendalag: Dei ber om at området på nordsida av Nykksvatnet i Gaular vert sett i sone 2 og ikkje i sone 3 slik planen føreslår. Dei grunngjev dette med at dette er eit området som er i bruk som støl og fritidsområde for grunneigarane på Årberg og er av den grunn bebygd med sel/hytter og naust. Ut frå at området er i aktiv bruk og påverka av bruken, ser vi det som naturleg at området rundt stølane og stølsvegen inn til stølane vert lagd i sone 2. Dei peikar vidare på at deler av stølsvegen lenger nede er opparbeidd til alpinanlegg for idrettslaget og fungerer om vinteren som inngangsport til stølsområdet då mange nyttar trekket i bakken for å komme seg opp på fjellet. Det er eit område med stor turaktivitet og aktiv bruk. Til slutt peikar dei på at dette området er heilt i ytterkanten av verneområdet og det vil ikkje føre til nemneverdige endringar i planen. Innspelet frå Senneseth grendalag er sendt over til Gaular kommune for uttale. Gaular kommune har i sitt svar vist til plandokumentet der det står følgjande om sone 3. Område med relativt urørd natur. Her finn ein viktige beiteområde, aktivt nytta stølsområde og enkelte fritidsbygg. Det er store verneverdiar knytt til nedbørsfeltet som system og verneinteresser knytt til fleire fagområde. Det urørde ved desse områda må takast vare på og tiltaka og inngrep må ikkje skade påviste verneverdiar eller naturbruksverdiar. Gaular kommune meiner at både omsynet til naturverdiane og graden av menneskeleg påverknad rundt Nykksvatnet tilseier at området vert liggande i sone 3. Dei meiner vidare at det grendelaget seier om stølsvegen ikkje har noko å seie for vurderinga av i kva sone området bør høyre til. VURDERING: Lokalt tilpassa forvaltning Fylkesmannen seier m.a. dette i sin høyringsuttale: Ei differensiert forvaltning tilseier at tiltak og inngrep må vurderast konkret ut frå arealsituasjonen og naturtilhøva i aktuelle område. Dette er ei viktig føring på korleis ei god og lokalt tilpassa forvaltninga bør gjennomførast. Utforminga av planen byggjer på dette. Dette kjem kanskje aller mest til syne i val av forvaltningskategoriar for ulike tiltak. Både NVE og FM har i sine høyringsnotat gjeve uttrykk for at særleg dei valde forvaltningskategoriane knytt til mikro- og minikraftverk kan vere med å gje urealistiske forventningar til kva som kan gjennomførast. Lokalt synest det å vere grunnlag for å vurdere fleire tiltak som aktuelle og meiner det også i samanheng med utforminga av denne planen er viktig å gje dette signalet vidare til overordna myndigheiter. Dette same synspunktet gjeld også i det tilfellet der FM i sin høyringsuttale seier: Generelt meiner FM at enkelte av konfliktvurderingane gjennom fastsetting av forvaltningskategoriar for landbruksrelaterte tiltak ligg noko lågt. Her visast det til FM sine eigne landbruksfaglege

6 merknader med mål for landbruket inn i framtida. Strukturendringa i landbruket har vore formidabel sidan vernet av Flekke- og vart vedteke. Skal landbruket overleve vidare med dagens utvikling er det rimeleg sikkert at farten på denne strukturendringa ikkje minkar. Konflikten mellom bruk og vern set klare krav til både brukarar og forvaltarar og behovet for lokal tilpassing. Skal FM sine visjonar for landbruket framover oppfyllast er det eit av mange viktige moment at det vert gjeve rom og tillit for ei slik forvaltning. Mikro- og minikraftverk Både NVE og Fylkesmannen har i denne høyringa, på same vis som i tidlegare innspel, sagt at dei er kritiske til fokuset på kraftutbygging i planen. I Fjaler formannskap si sak 020/15 er det gjort greie for kvifor denne problemstillinga har fått slik vekt. Det er vanskeleg å sjå at det har komme til nye moment no som tilseier at dette fokuset bør reduserast. Generell auke i fokus på å redusere utslepp av CO 2 peikar kanskje meir i motsett retning. Dette i tillegg til etablering av mikro- og minikraftverk, innanfor rammene av gjeldande regelverk, kan vere med å styrke grunnlaget for busetting og næringsaktivitet gjer det viktig med ei differensiert forvaltning der tiltak og inngrep må vurderast konkret ut frå arealsituasjonen og naturtilhøva. Etter dette bør forvaltningskategoriane for mikro- og minikraftverk i planen stå som dei er. Veganlegg/bru: Næringsgrunnlaget i nedslagsfeltet er først og fremst landbruk. Vi har i nyare tid sett ei utvikling av driftsmetodar som fordrar stadig betre tilkomst til areal som skal drivast. Dette saman med terrenget i planområdet gjer det naudsynt med mange nye slike tiltak i 100 meters beltet. Det fordrar ei differensiert forvaltning der det må inngåast mange kompromiss med store krav til både grunneigar og forvaltning. Forvaltningskategoriane slik det er sette i planen bør ikkje endrast. Massetak: Innspelet går på ei presisering av at uttaket av masse gjeld årlege uttak. Dette er ei nyttig presisering som bør innarbeidast i plandokumentet slik at pr. år vert tilføyd i matrisa på side 12 under dei to punkta om masseuttak etter høvesvis 25m 3 og 10m 3. Brygge/molo Dette er relativt stort inngrep i vassdraget som i mindre grad har med næringsgrunnlaget i planområdet å gjere. Forvaltningskategorien i sone 2 bør endrast frå 2 til 3 slik FM føreslår Flatehogst og treslagskifte: Flatehogst og treslagskifte er tiltak/inngrep som ikkje er lovstyrde og søknadspliktige i dag. Vi ser ei utvikling som går mot at det aller meste av hogsten vert utført av skogsentreprenørar. Det betyr at i praksis i dag er det ikkje er lønnsamt å ta ut det aller meste av den hogstmogne skogen utan å drive større hogstflater samla. Det betyr også at ein mindre del av den granskogen, dvs dei minste granfelta, som var planta tidlegare ikkje vert hausta i det heile. Det synest å ha lite for seg å endre forvaltningskategorien for denne type tiltak. Treslagskifte vert det i praksis nesten ikkje gjennomført lenger. Der det er aktuelt bør innspelet frå FM etterkommast og settast i forvaltningskategori 2 i sone 2. (Dette er ikkje aktuell problemstilling i sone 3.) Råstoffutvinning og massetak:

7 Fylkesmannen peikar på at råstoffutvinning og massetak kan vere store og skjemmande inngrep i landskapet. Når det gjeld større inngrep synest dette å vere rett. Forvaltningskategorien bør difor endrast til 3 i sone 2 og 4 i sone 3. Samtidig er det slik at i ein del tilfelle er det aktuelt med mindre massetak i samband med bygging av landbruksvegar. Mindre massetak i ein slik samanheng bør følgje forvaltningskategoriane for landbruksvegar. Mineralske ressursar: Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) peikar på at planen ikkje har omtale av mineralske ressursar. Det er delvis rett. Råstoffutvinning (massetak) er vurdert og gjeve forvaltningskategoriar i tabellen Tiltak og inngrep utanom vassystemmet. Pr. i dag er det først og fremst sandtaket på Loneland og steinbrotet ved Hovlandsvatnet/Sande der det aktivt vert henta ut større mengder grus og stein i dag. Det er meir informasjon om førekomstar å finne på Norges geologiske undersøking sine heimesider. Meir informasjon om minerallova med føresegner er å finne på DMF sine heimesider. Endring av sonegrense ved Nykksvatnet. Gaular kommune sin uttale støttar framlegget i planen. Det er vanskeleg å sjå at uttalen frå Senneseth grendalag gjev nye opplysningar som gjer at stølsområdet ved Nykksvatnet verken i utforming eller bruk skil seg særleg frå andre stølsområde i planområdet som er plasserte i sone 3. Sonegrensene for dette området bør difor ikkje endrast. Kap. 4 punkt B (side 17): Innhaldet i dette punktet gjeld ikkje lenger og bør takast ut. Eventuelle reguleringsplanar vil vere naturleg å knyte opp mot kommuneplanen sin arealdel. Andre moment: Det bør leggast til ein opplysning i plandokumentet om att opplistinga av tiltak/inngrep, aktuelle lovverk (krav om godkjenning) og avgjerdsmynde ikkje er uttømmande. Det vert vurdert til å ikkje vere plass til å legge inn opplysningar om mål, retningsliner og omtale av verdiane som låg til grunn for vernet i sjølve plankartet.