Sameksistens mellom det digitale bakkenettet og mobilt bredbånd i 800 MHz-båndet

Transkript

1 Post- og teletilsynet Lysaker, Sameksistens mellom det digitale bakkenettet og mobilt bredbånd i 800 MHz-båndet Vi viser til høringsbrevet av , hvor det foreslås ulike tiltak for håndtering av fremtidig sameksistens og problemer knyttet til interferens fra basestasjoner og terminaler i mobile bredbåndsnett, mot mottakere i det digitale bakkenettet. Vi vil med dette gi våre merknader og anbefalinger slik Post- og teletilsynet (PT) ber om, knyttet til hvert kapittel i høringsdokumentet. Vi viser også til våre kommentarer til ATDI rapporten av 05. juni Norges televisjon (NTV) innehar konsesjon med frekvenstillatelse for bruk av frekvensbåndet MHz, med varighet til 2. juni Det digitale bakkenettet gir i dag ca 98 prosent av husstandene og ca 87 prosent av fritidsboligene mulighet for TV-mottak. Fordi NRKs kanaltilbud er fritt tilgjengelig i bakkenettet, finnes det en rekke brukere som ikke er registrerte kunder hos RiksTV og heller ikke er registrert på andre måter. Den dekning bakkenettet gir, inneholder et stort potensial for at husstander og hytter som i dag tar inn TV via andre mottaksformer (kabel, fiber, parabol), i fremtiden kan ta i bruk bakkenettet. Dekningsområdet representerer slik et markedspotensial for RiksTV, og en mulighet for forbrukerne til å bytte leverandør eller etablere TV-mottak hvor det i dag ikke er etablert, eksempelvis i hytter/fritidsboliger. NTVs konsesjon stiller krav om minimum 95 prosent dekning av husstander og om lag 70 prosent dekning av hytter/fritidsboliger. I konsesjonen har NTV en forpliktelse til å sørge for TV-mottak for husstander i satellittskygge uten tilgang til andre former for TV-mottak prosent av husstandene i Norge er i praksis i satellittskygge, hvorav den største andelen har dekning fra det digitale bakkenettet. For de øvrige ca 0,25 prosent av husstandene, har NTV etablert i alt 540 små sendestasjoner. Disse husstandene vil være ekstra sårbare om interferensproblemer oppstår, De fleste husstander i satellittskygge har bakkenettet som eneste mulighet for å motta TV-signaler. NTV har forsøkt å innhente erfaringer fra Sverige, hvor en aktør har startet utbyggingen av LTE-nett.. Etter det NTV kjenner til er samarbeidsorganisasjonen mellom de svenske LTE-operatørene etablert i 2012, noe som gjør erfaringsgrunnlaget begrenset. En betydelig utfordring er at aktørene i det svenske bakkenettet ikke får informasjon fra LTE-operatørene om hvor og når det etableres basestasjoner, slik at årsaken til plutselige forstyrrelser i TV-mottaket hos forbrukerne, blir vanskelig å identifisere. Det er i første rekke brukerne av bakkenettet som blir skadelidende om ikke interferensproblemer løses. I et noe lengre perspektiv er det viktig å være oppmerksom på den sterke konkurranse som preger TV-distribusjonsmarkedet i Norge, og risikoen ved at det digitale bakkenettets stilling svekkes dersom interferensproblemer ikke håndteres og løses på en offensiv og ansvarlig måte. Norges televisjon (NTV), Lysaker torg 25, PB 476, NO-1327 Lysaker, Telefon: , Faks , e-post: info@ntv.no Organisasjonsnummer: web:

2 Det er derfor svært viktig å legge opp til praktiske håndterbare kjøreregler, informasjonsplikt, og et sett med retningslinjer som både forbrukere og aktører kan forholde seg til. Vedlagt følger våre kommentarer og innspill til høringsdokumentet, hvor våre anbefalinger er merket med understreking. Med vennlig hilsen For Norges televisjon AS (NTV) Anne Karin Augland 2

3 1. Innledning Basert på vedleggene til høringsdokumentet (dekningskart), samt oversikten over frekvenser/kanaler på side 2, kan man få inntrykk av at det kun er kanalene 58, 59 og 60 som er utsatt for interferens fra mobilt bredbånd (LTE). NTV er enig i at det nok vil være de nevnte kanalene (58, 59 og 60) som er mest utsatt, men vil understreke at LTE også kan interferere mot lavere frekvenskanaler i det digitale bakkenettet (DTT nettet), særlig i forhold til metning av mottakere og overstyring av forsterkere. Problemstillingen bør derved ikke kategorisk avgrenses til interferens mot disse kanalene. Det nevnes seks ulike virkemiddel i kap. 1, disse vil vi i hovedsak kommentere nedenfor, men allerede nå understreke at et bytte av plattform fra DTT til andre plattformer for TV-mottak, ikke kan sies å være forenelig med en markedsbasert utbygging og drift av det digitale bakkenettet. Det er derfor betryggende å lese at også PT ser den konkurransevridende effekten en slik mulighet ville skape. Vår anbefaling er at denne muligheten fjernes. 2. Om krav til installasjon og mottakerutstyr for DTT-nettet I praksis er det i dag slik at husstandene har tatt i bruk ulike typer antenne og montert utendørs forsterker etter behov. Yagi eller grid antenner anslås å være mest utbredd, samtidig som at små kompakte utendørsantenner i perioder har vært markedsført av de store elektrokjedene. Innplassering av antennen er gjort slik at mottak av signal med tilstrekkelig styrke og ikke minst kvalitet, oppnås. Innenfor et SFN (Singel Frequency Network) er det noen ganger nødvendig å plassere antennen ned på husveggen for å unngå interferens fra andre sendere i området (som sender på samme frekvens). En del husstander klarer seg med innendørs antenne og bruker dette. Forbrukerne har i varierende grad kjøpt hjelp av installatør, i noen tilfeller anskaffet ekstra store antenner og andre ganger plassert antennen andre steder enn på/i boligen, for å oppnå et tilstrekkelig godt signal for TV-mottak. Det har aldri vært fremsatt noe generelt krav overfor forbrukerne om å anskaffe en bestemt antenne eller krav om å plassere den med et gitt antall meter over bakken. Kravene til mottakerantenne (GE- 06) er satt for å angi hvor langt DTT-utbyggeren skulle strekke seg for å tilby en statistisk sannsynlighet på 95 prosent for at signalet kan mottas på en gitt lokasjon. I dekningskartet for DTT-nettet som er tilgjengelig bl.a. på NTVs nettsider, synliggjøres denne statistiske beregningen ved at det i områder med grønne farger er 95 prosent sannsynlighet for at mottak kan oppnås. I praksis er det som oftest mulig å motta signal også i kartets grå områder, hvor lokasjonsansynligheten er lavere enn 95 prosent. Husstander i satellittskygge Om lag prosent av husstandene i Norge befinner seg i såkalt satellittskygge. De fleste av disse er avhengige av dekning fra det digitale bakkenettet, mens noen har tilgang til fiber/kabel-mottak. NTV er pålagt å sikre at husstander i satellittskygge som ikke har andre muligheter for å se TV, faktisk har et TV-mottak fra bakkenettet, enten fra ordinære sendere i bakkenettet eller ved at NTV etablerer små lokaler sendere spesielt for slike husstander. Det er i dag etablert 540 små sendestasjoner (satellittskyggesendere) i tillegg til de 430 sendestasjonene som utgjør det digitale bakkenettet. Det er i NTVs konsesjon angitt et lavere krav til signalstyrkens medianverdi for husstander i satellittskyggeområder (se pkt 2.1), noe som innebærer at husstandene ofte har investert i kraftigere antenne med tilhørende utvendig montert forsterker. 3

4 2.1. Antenneinstallasjon Planleggingskriteriene PT viser til og som er nedfelt i GE-06(4), er det også henvist til i NTVs konsesjon, som et kriterium for feltstyrke i forbindelse med utbyggingen. Kravene til mottakerantenne og plassering av antenne inntil 10 m over bakken osv., ble utarbeidet for å ha en statistisk median som referanse ved beregning av dekningen i det digitale bakkenettet. GE-06-antennen er en teoretisk antenne som ikke brukes i praksis. Å bruke en slik definisjon som i utgangspunktet er ment for helt andre formål ville falle svært uheldig ut for de aller fleste forbrukere. Forbrukerne har - naturlig nok anskaffet antenne og mottaksutstyr etter behov, fra innendørs antenne til utendørs yagi antenne med 100 elementer og signalforsterker. Plasseringen er gjort etter prøving og feiling på det stedet ved boligen/fritidsboligen hvor det beste signalmottaket kan oppnås. Husstander og hytter som benytter DTT-mottak er i stor grad også registrert som kunder hos RiksTV. De som ikke er registrerte kunder og derved kun har tilgang til NRKs TV- og radiotilbud i bakkenettet, har like store rettigheter til TV-mottak såfremt de befinner seg i dekningsområdet, som registrerte kunder/abonnenter. De som kun tar inn NRKs tilbud, er ikke registrert noe sted og kan ikke identifiseres med tanke på distribusjon av informasjon eller for oppfølging ved problemer. Dette krever et særlig hensyn til lokal informasjon. Utgangspunktet må være at alle forbrukere som har anskaffet DTT-mottak og funnet tilstrekkelig signalstyrke og kvalitet for mottak av et DTT-signal, må ha rett til beskyttelse av sitt TV-mottak mot interferens. Videre må det være slik at forbrukere som fremover ønsker å ta i bruk DTT-nettet innenfor dekningsområdet, (dvs. så vel de grønne som grå områdene i dekningskartet), har krav på vern mot negative effekter av LTE-utbyggingen. Det må heller ikke skilles mellom sluttbrukere som kun ser de fritt tilgjengelige kanalene i bakkenettet og derved ikke er registrerte kunder, og de som er abonnenter/kunder hos RiksTV Forbrukerens krav på vern mot interferens Statistiske størrelser er ikke egnet som kriterium for enkeltstående praktiske tilfeller, når det skal avgjøres hvorvidt en DTT-bruker har krav på vern fra LTE-interferens. LTE-operatørene må først og fremst sørge for å legge sine utbyggingsplaner slik at interferens og metningsproblemer osv. unngås. Her tjener kravene til feltstyrke for DTT-mottak, og de beregningene NTV og Norkring la til grunn ved utbyggingen av DTT-nettet, en viktig referanseramme. Risikoen for interferensproblemer mv. må slik gjøres så liten som mulig. Dernest kan vi anta at en del kunder/sluttbrukere i bakkenettet likevel vil få problemer. Da er det LTE-operatørenes ansvar å løse disse problemene slik at stabilt DTT-mottak reetableres. Vi peker her på noen viktige faktorer knyttet til beregnet dekning i bakkenettet (basisnettet og satellittskyggenettet), for å indikere hvilke krav som bør stilles til LTE-operatørene. Basiskravene med henvisning til RRC-06 gjennomgås her, mens ytterligere hensyn må tas i lys av Protection Ratio, som vi vil komme tilbake til i kap A. Feltstyrkekrav basert på ITU RRC-06: 52,5 + 13,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) 50 % tid og 50 % sted (lokasjon) feltstyrkenivåer på 10 meters antennehøyde, inkludert 9 db lokasjonskorreksjonsmargin for å få 95 % dekningsgrad i hvert pixel. 9 db gjelder kun i MFN, korreksjonsfaktoren er til dels betydelig lavere i SFN som benyttes i utstrakt grad. 4

5 Dette er statistiske median nivåer som i praksis er umulig å måle på 10 meters høyde for områder med statistisk signifikans. Skal feltstyrken måles for å avgjøre om sluttbruker har høy nok feltstyrke, må man trekke fra 9 db lokasjonskorreksjonsmargin og måle på sluttbrukers antenne/posisjon: ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) B. Krav til antenne for husstander i satellittskygge (lavere feltstyrke - kraftigere mottakerantenne) Husstander i satellittskygge har særskilte krav (ref. NTV konsesjonens punkt 4.1.2) til bruk av opptil 15 db antenne gain + lavstøyforsterker (med max 3dB C/N) før det stilles krav om satellittskyggesender. Disse husstandene er altså pålagt å anskaffe kraftigere mottaksutstyr for å oppnå tv-dekning, en hva som anses nødvendig for øvrige brukere av bakkenettet. Feltstyrkekrav: 52,5 + 13,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, for områder med satellittskygge som har DTT feltstyrke på dette nivået, slik at eget satellittskyggenett ikke er nødvendig å etablere. Dette er alle 50 % tid og 50 % sted (lokasjon) feltstyrkenivåer på 10 meters antennehøyde, inkludert 9 db lokasjonskorreksjonsmargin for å få 95% dekningsgrad. Dette er statistiske median nivåer som i praksis er umulig å måle på 10 meters høyde for områder med statistisk signifikans. Skal feltstyrken måles for å avgjøre om sluttbruker har høy nok feltstyrke, så må en trekke fra 9 db lokasjonskorreksjonsmargin og måle på sluttbrukers antenne/posisjon: ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, for områder med satellittskygge. DTT feltstyrkereferansen for teoretisk planlegging av et LTE-nett må justeres til 43 dbµv/m (evt. 38 dbµv/m med fradrag av nedføringstap), fra ikke 52,5 dbµv/m. Videre må det være 31 dbµv/m i satellittskygger. De fleste som bor i topografiske satellittskygger har ikke tilgang til satellittskyggesender fordi mottak er mulig fra basisnett, ev da med større antenne og lavstøyforsterker. Disse områdene er mange og fins i alle fylker. Satellittskyggeområdene er ikke fullt ut kartlagt, da en rekke hus og fritidsboliger befinner seg i satellittskygge som forårsakes av trær, bygning og andre installasjoner. Den er kun den topografiske satellittskyggen som lar seg beregne. Samlet taler disse forholdene for at man bør bruke 31 dbµv/m som referanse i hele DTTdekningsområdet (inkludert satellittskyggeområdene). Statistiske krav til feltstyrke ved utbyggingen av det digitale bakkenettet og forbrukernes egne installasjoner for å oppnå mottak noen ganger i områder med marginal feltstyrke, andre ganger i områder med satellittskygge i tillegg, kan ikke sidestilles. Kravet til feltstyrke er ikke egnet som operativt kriterium for krav til beskyttelse av TV-mottaket i den enkelte husstand eller fritidsbolig, men kan og bør brukes av LTE-utbyggerne som viktige referanser ved planlegging av LTE-utbyggingen, for i størst mulig grad å unngå at interferensproblemer oppstår ved idriftsettelse av basestasjoner. Vi foreslår at definisjonen på hvem som har krav på beskyttelse bør inneholde følgende elementer: Forbrukere som har etablert stabilt mottak av DTT-signaler har krav på beskyttelse. For forbrukere som i fremtiden ønsker å etablere DTT-mottak kreves at signalstyrken og kvaliteten i/ved bolig eller fritidsbolig, er tilstrekkelig til at TV-mottak kan etableres med alminnelig tilgjengelig mottaksutstyr, for at krav om beskyttelse kan gjøres gjeldende overfor LTE-operatørene. 5

6 NTVs konsesjon har varighet til 2. juni Det er likevel grunn for å anta med de investeringer som er lagt ned i etableringen av det digitale bakkenettet, at nettet vil være operativt utover konsesjonsperioden. At prosent av befolkningen bor i satellittskygge, og at ytterligere fritidsboliger befinner seg i satellittskygge uten andre muligheter for TV-mottak, taler etter vårt skjønn for at bakkenettet vil forbli operativt utover denne perioden. Det vises også til at mottaksutstyret etter hvert vil bli produsert med bedre skjerming mot frekvenser over 790 MHz. Vi vil understreke at dette per i dag ikke synes å være noe utstyrsprodusentene er opptatt av eller planlegger for. Det norske markedet utgjør en svært liten andel av det samlede europeiske markedet, og det er fremdeles en rekke land som benytter MHz til kringkasting. Det er derfor lite trolig at produsentene av dekodere vil endre disse spesifikasjonene de nærmeste årene. I tillegg vil dagens mottakere være i bruk i mange år fremover. Vi finner det ikke hensiktsmessig å sette en slik tidsfrist ettersom behovet for et digitalt bakkenett for boliger og fritidsboliger, høyst sannsynlig vil være tilstede ut over 2021, ikke minst på grunn av satellittskyggeområdene. Mottakere beregnet for kabel-mottak (DVB-C) produseres for samme spektrum som DVB-T mottakere. Dersom frekvensene MHz fortsatt skal brukes i kabelnett, vil behovet for beskyttelse være til stede også på lang sikt. Videre er det små utsikter til at dekoderprodusentene vil endre spesifikasjonene de nærmeste årene. Vi mener derfor det er gode grunner til å fjerne den foreslåtte tidsbegrensningen Mottakerboksen dekoderen NTV har sammen med RiksTV og NRK etablert en godkjenningsordning for dekodere. Vi har knapt registrert noe tilfelle av ikke-godkjente dekodere i det norske markedet. Det er derfor grunn for å anta at forbrukerne benytter dekodere som svarer til Nordig spesifikasjonene, som er førende i forhold til hvilke RF krav som skal stilles til mottakerne. DTT-mottakere fanger i dag opp hele spektrumet fra MHz. For en del av de etablerte satellittskyggesenderne benyttes det en annen distribusjonsteknologi enn majoriteten av slike sendere. Signalene tas ned fra satellitt og videredistribueres gjennom luft til alminnelige mottakerantenner. Dekoderne for dette mottaket er basert på spesifikasjonene for DVB- C, i motsetning til majoriteten av mottakerne for satellittskyggesenderne, som er ordinære DVB-T mottakere. Det er grunn for å anta at denne teknologien og disse DVB-C baserte mottakerne kan være mer sårbare for interferens enn DVB-T mottakerne. Det er også viktig å påpeke at utstyret som benyttes i eksempelvis borettslag, for videreformidling av signaler i egne interne nett, kan være mer sårbart for interferens enn ordinære DVB-T mottakere, og som nevnt i pkt 2.2 vil interferensproblemer kunne oppstå også for TV-mottak via kabel når frekvensene MHz benyttes for dette formålet i interne spredenett Protection Ratio Tabell 1: Protection Ratio, synes å angi mindre strenge krav enn hva som er benyttet i Sverige og Danmark. Vi vil kommentere dette nedenfor her. Til spørsmål om ansvarsfordelingen: DTT nettet sameksisterer med ICE sine tjenester under 470 MHz. NTV er i konsesjonen pålagt å tilpasse sitt bakkenettet til den allerede eksisterende tjenesten ICE tilbyr for å unngå interferens. Dette prinsippet for hvem som må vike for hvem, har etter vår oppfatning vært gjeldende i forhold til sameksistens og risiko for interferens svært lenge. På denne bakgrunn er det naturlig at mobiloperatøren(e) i 800 MHz båndet som new entrance - må ta ansvar for ikke å interferere med 6

7 det digitale bakkenettet på en slik måte at folk får forringet sitt TV-mottak. Nøyaktig hvordan og på hvilke måte et mobilt bredbåndsnett påvirker DTT-mottaket og ødelegger dette for en eller flere lokale forbrukere, er underordnet. Mobiloperatørene må på den ene siden sørge for å planlegge sin utbygging slik at interferensproblemer m.v. unngås, og på den andre siden sette av ressurser til å håndtere de problemer som likevel måtte oppstå. Mobiloperatørene må ha kapasitet til å håndtere henvendelser om problemer og eventuelt sannsynliggjøre overfor DTT-operatøren at en forringelse av TV-mottaket og etablering av basestasjoner, ikke har en årsakssammenheng. Ved en tvist bør det som foreslått i kap. 4 være en mulighet å trekke PT inn i saken for grundigere undersøkelser. Vi tror dermed at en måling av PR (Protection Ratio) vil kunne være et av de siste tiltakene i fastlåste diskusjoner om årsak til manglende TV-signal. Det er også viktig at forbrukerne har et klart bilde av hvem som er ansvarlig for hva, og hvilke muligheter for å kontakte PT som finnes, dersom situasjonen låser seg. Til spørsmål om definisjon og verifisering av signalverdiene: Tabell 1: Protection Ratio [db] verdiene i tabellen er kun gyldig for måling i ett punkt. Når verdiene skal benyttes i beregninger med feltstyrke medianverdier per pixel, ved planleggingen av LTE-nett, må 12,75 db legges til kravene for å få 95 % DTT dekning, fordi denne faktoren ikke er hensyntatt ved beregning av interferensmarginene i ECC rapport 148, som er basert på lab-tester. Det blir da en ny tabell der feltstyrkeberegningsprogrammet må bruke eksempelvis -19,25dB der det nå står 32dB. Både i Danmark og Sverige er lokasjonsfaktoren tatt i betraktning, ref. høringsdokumenter vedr. auksjon av 800-frekvenser i respektive land. Det samme gjelder for ATDI rapporten som PT la frem i I Danmark foreslås det å redusere marginen (PR) fra 32 til 21 ( ) slik at tillatt LTE feltstyrke for antennemottak blir 52+21=73 dbµv/m. LTE senderantenne er da dreid 45 grader, noe som gir 3 db polarisasjonsgevinst teoretisk (tatt inn i beregningen). Det ser eksempelvis ut til at høringsdokumentet for K60/FDD1 legger opp til 52,5+32=84,5dBµV/m som maksimal LTE-verdi før frekvenskorreksjon. Dersom 1dB for fast mottak allerede er lagt inn PRverdien på 32, og det er opp til LTE utbyggerne hvilke polarisasjon som benyttes slik at 3dB korreksjon for dette ikke skal legges inn, mener vi korrigert PR planleggingsverdi blir 32-12=19 db. Maksimal LTE feltstyrke for planlegging blir da 52,5+19=71,5 dbµv/m. Disse verdiene må korrigeres etter den logaritmiske ligningen for frekvens siden verdiene gjelder ved 500 MHz, og tilsvarende beregning må gjøres basert på feltstyrke i satellittskyggeområder. Verdiene som er brukt her, er hentet fra RRC-06. I NTVs konsesjon er feltstyrkekravet satt til 51,6 dbµv/m (500 MHz) og det er dette som er benyttet ved dekningsberegning for DTT-nettet. Vi vil anmode PT om å ta i bruk tilsvarende og derved noe strengere rammer for feltstyrkeverdier, for norske LTE operatører. Til spørsmål om bruk av verktøy: Det bør stilles krav om at operatøren(e) benytter alle tilgjengelige og hensiktsmessige verktøy for i størst mulig grad gjennom planleggingen av det mobile nettet, å unngå problemstillinger knyttet til interferens, metning og opplinksproblemer. Særlig bemerkes her at ved beregning av nødvendig C/I i en pixel, må dataplanleggingsverktøyet ta hensyn til hvilken medianverdi feltstyrke som LTE800 kan ha i forhold til DTT. C/I interferens-labkravene mellom DTT og LTE800 må økes med 12,75 db for å beholde 95 % DTT dekning (ref. ITU GE-06 Annex 3.4 side 201-2). Dette under forutsetning av at en benytter kombinert lokasjonsstatistikk for feltstyrke fra DTT og LTE800, med statistisk ukorrelerte signaler i hvert pixel. DTT feltstyrke beregninger i SFN for DTT dekningsområde må ta hensyn til kalibrert feltstyrkeberegningsmodell for hele landet, fylkesvis inndelt, som beregner med SFN gain og reflekser fra terreng. 7

8 Det er verdt å påpeke at den frekvensplanlegging som gjøres for et vidtrekkende kringkastingsnett skiller seg vesentlig fra tilsvarende planlegging for et mobilt bredbåndsnett. Så langt NTV er kjent med, hører det til sjeldenhetene at eksempelvis en og samme fagperson besitter begge typer kompetanse fullt ut. NTV vil sammen med Norkring stille seg disponibel for å samarbeide med mobiloperatøren(e), og særlig i den tidlige planleggingsfasen, slik at man i fellesskap bidrar til å unngå problemstillinger som kan kreve et stort arbeid og mange forbrukerklager i etterkant Metning av mottakeren Premissene må, som vist i våre kommentarer til kap. 2.1 og 2.2, omfatte mangfoldet av private installasjoner og ikke kun installasjoner som er like referansepunktet for den tekniske beregningen av dekning. Når det gjelder bruk av verktøy bør alle tilgjengelige verktøy og referanser tas i bruk for å sikre at man allerede i planleggingen sørger for å unngå metningsproblemer i utsatte områder. Til verifisering av signalverdiene: For områder med satellittskygge kan det ikke forutsettes 5 db kabeltap og dette trekkes fra "labmålingene" slik det er gjort. For områder med satellittskygge gjelder kravet til at sluttbrukerne må ha aktiv forsterker. Ingen har imidlertid definert lavstøyforsterkerens gain, bare støyfaktorkrav på 3 db og tilstrekkelig gain til at kabeltapet kan elimineres. For områder med satellittskygge må derfor kravet til absolutt DTT mottak gjelde, og LTE-operatørene må ved metningsproblematikk på nedlink og opplink, løse problemene. Dette kan eksempelvis innebære å montere ny antenne med profesjonelt utendørs filter og ny lavstøyforsterker for utendørs montasje ved antennen. For å kunne beregne seg frem til indikasjon på problemområder må overload threshold kravene økes med 90 % percentilen til antenne/masteforsterkernes gain. I størrelsesorden 15 til 20 db må da trekkes fra dbm kravene i tabell 2 ved beregninger for satellittskyggeområder. Skal et beregningsprogram beregne feltstyrkenivåer der LTE800 på kun 5 % av stedene i hvert pixel gir interferens til DTT, dvs. 95 % lokasjonsdekning for DTT i hvert pixel opprettholdes, så må lokasjonskorreksjonsfaktoren på 9 db for 50 % til 95 % lokasjon for et LTE800 signal med 5,5 db standardavvik legges til. Eksempelvis blir da -8 til -32 dbm krav til overload threshold i første celle i tabellen (5 db kabeltap kan da fortsatt brukes), når verdiene skal brukes i satellittskyggeområder av beregningsprogrammet. Når verdiene skal brukes UTENFOR satellittskyggeområder av beregningsprogrammet blir eksempelvis -8 til -17 dbm krav til overload threshold i første celle i tabellen (5 db kabeltap kan da fortsatt brukes). Til Ansvarsfordelingen: Utgangspunktet må være at forbrukere som har et fungerende TV-mottak basert på DTT, har krav på beskyttelse mot metning. Løsningens omfang vil kunne variere. Igjen må det være mobiloperatørenes ansvar å sørge for tiltak som hindrer at brukerne av bakkenettet mister TV-mottaket på grunn av metning. 8

9 3. Løsning på interferensproblem På basis av at DTT-nettet allerede er på plass, dekning etablert, og anslagsvis mer enn husstander og hytter har tatt i bruk DTT-nettet, er det rimelig å legge til grunn at mobiloperatørene som i ettertid etablerer seg i tilliggende frekvensbånd, bærer ansvaret for å unngå interferens og rette opp skaden hvor interferens eller metning oppstår. Dette ble også kommentert i kap Vi vil understreke at det må være særlig høy oppmerksomhet rettet mot DTT-brukere som befinner seg i satellittskygge uten mulighet for alternativt TV-mottak. En oversikt over alle satellittskyggesendere finnes på NTVs nettsider, og oversikt over områder med topografisk satellittskygge i Norge vil langt på vei kunne fremskaffes ved hjelp av Norkrings verktøy. De aller fleste husstander og hytter i satellittskygge gjør bruk av det ordinære digitale bakkenettet (ikke satellittskyggesendere). De svenske erfaringene, som referert i kap. 2.5, taler for at det bør stilles konkrete krav til mobiloperatørene om etablering av en slik samarbeidsorganisasjon som PT foreslår. Det er grunn for å anta at sluttbrukerne/kundene i det digitale bakkenettet vil henvende seg til RiksTVs kundesenter (09595) som er det primære kontaktpunkt for alle brukere av bakkenettet, om mottaksproblemer oppstår. RiksTVs kundesenter må kunne henvise videre til mobiloperatørenes kontaktpunkt og stå i en samarbeidsrelasjon til denne organisasjonen. Det er svært viktig at mobiloperatørene tar et offensivt og ansvarlig grep om kommunikasjon til forbrukerne i dekningsområdet for det digitale bakkenettet. Informasjon om kontaktpunkt for mottaksproblemer ved etablering av basestasjoner i nærområdet, må komme til forbruker kort tid før etablering, og på en tydelig og klar måte. Forbrukernes rett til vern ved opplevde problemer må adresseres. Informasjonen må sendes til alle husstander, og budskapet må gjentas slik at det definitivt når frem. Verken aktørene i det digitale bakkenettet eller mobiloperatørene, bør være tjent med misfornøyde forbrukere som får sitt TV-mottak ødelagt. Risikoen for aktørene i det digitale bakkenettet, og i særdeleshet RiksTV, er at antallet henvendelser til deres kundesenter øker, på bakgrunn av mobiloperatørenes aktiviteter og eventuelt mangelfulle informasjon. Det bør etableres en åpning for at RiksTV kan kreve kostnader refundert av mobiloperatørene ved slike tilfeller. PT bør være rette instans for å verifisere og fremsette et slikt krav mot mobiloperatørene Krav til samarbeidsorganisasjonen Utbygging av LTE i Sverige har så vidt startet, og den svenske samarbeidsorganisasjonen (LTEoperatørene i mellom) er nylig etablert. Erfaringsgrunnlaget med hvordan ordningen fungerer er dermed begrenset. Vi har likevel hentet inn noen indikasjoner på hvordan ordningen fungerer. En viktig erfaring fra Sverige er mangelen på krav til fortløpende informasjon/rapportering fra mobiloperatørene, om hvor og når etablering av basestasjoner finner sted. Det har så langt ikke vært mulig for aktørene i bakkenettet å få tilgang til slik informasjon, noe vi bare kan anta skyldes konkurransesituasjonen mobiloperatørene i mellom. For å kunne identifisere at mottaksproblemer hos sluttbruker med sannsynlighet skyldes etablering av basestasjon i området, er det helt avgjørende at så vel RiksTV kundesenter som mobiloperatørenes felles organisasjon, holdes løpende oppdatert med samtidig informasjon om når basestasjoner etableres/idriftsettes. Vi ser behov for å detaljere kravene til samarbeid og informasjonsplikt utover de som er beskrevet i høringsdokumentet, med følgende: 9

10 Et felles kundesenter for mobiloperatørene må være operativt når første basestasjon etableres, slik PT også foreslår. Dette er et viktig punkt. Et slikt felles kundesenter må være åpent og tilgjengelig for forbrukerne etter kl. 18 på hverdager, samt i helgene, ettersom problemer med TV-mottaket oftest identifiseres av forbruker på tidspunkt hvor man typisk ønsker å se TV, altså om kvelden. Kravet til å ringe opp forbrukere som ikke får svar, må være kortere enn 48 timer, vi foreslår innen 12 timer. Dette vil handle om folk som ikke lenger kan se TV og hvor konkrete tiltak må iverksettes. Videre vil vi foreslå at basestasjoner aldri idriftsettes på en fredag, men kun mandag torsdag. Dette slik at forbrukere kan ytes nødvendig hjelp i løpet av fredag dersom de får problemer, og ikke få TV-helgen ødelagt. Det må være et krav slik det fremgår av høringsdokumentet, at basestasjoner som kan være årsak til forstyrrelser når slike er konstatert, skal slås av inntil problemene er løst. Det kan her også være en løsning at basestasjoner slås på for testing, at tester utføres, og at basestasjonen først idriftsettes når eventuelle problemer er løst. Mobiloperatørene må pålegges å kanalisere informasjon om når og hvor basestasjoner etableres (idriftsettes), fortløpende og senest samme dag som basestasjonen settes i drift, slik at så vel NTV som RiksTV kundesenter, og mobiloperatørenes samarbeidsorganisasjon, har informasjonen tilgjengelig. Hovedpoenget er at kundetjenestene som vil få henvendelser har helt oppdatert informasjon og derved kan identifisere hvorvidt problemet faktisk kan skyldes idriftsetting av en LTE basestasjon, med rimelig grad av sannsynlighet. Kontaktinformasjon for kundesenteret må kommuniseres bredt og tett opptil etablering/idriftsetting av basestasjoner i de enkelte geografiske områder, direkte til forbrukere. Husstandsinformasjon bør være et krav. De som kun tar inn NRKs tilbud i bakkenettet er ikke registrert noe sted og kan ikke identifiseres med tanke på distribusjon av informasjon eller for oppfølging ved gjentatte problemer. Dette krever en offensiv og proaktiv holdning til bred distribusjon av informasjon i forkant. Samarbeidsorganisasjonen må være forberedt på rollen som 2. linje for RiksTVs kundesenter, da brukerne av bakkenettet normalt henvender seg til innholdsleverandøren når noe svikter ved TV-mottaket.. Kompetanseområdet til samarbeidsorganisasjonen, deres mandat og myndighet, bør som det fremgår av høringsdokumentet omfatte ansvaret for å identifisere årsaken til sviktende TV-mottak samtidig som en basestasjon idriftsettes eller har vært idriftsatt, og rette problemet gjennom tiltak. Videre må ansvaret omfatte å identifisere interferens fra LTE mot DTT-mottakere som oppdages i ettertid, eller fremkommer som tidvis svikt i TV-mottaket. Dersom sluttbrukers TV-mottak har fungert stabilt frem til en nærliggende basestasjon idriftsettes, og det ikke er andre åpenbare grunner til at TV-mottaket svikter (strømstans, planlagt arbeid i nettet, etc.), må basestasjonen anses å være årsak til svikten. Samarbeidsorganisasjonen må i slike tilfeller ha mandat og myndighet til raskt å iverksette nødvendige tiltak for så raskt som mulig å gjenopprette TV-mottaket. Det bør settes en frist for når samarbeidsorganisasjonen skal ha sørget for å gjenopprette TV-mottaket gjennom tiltak, etter at saken er meldt og samarbeidsorganisasjonen har ansvaret. Vi foreslår derved at mobiloperatørenes samarbeidsorganisasjon bør ha en tidsfrist på 24 timer til å korrigere den feil som har oppstått ved TV-mottaket hos forbruker. 10

11 Vi slutter oss for øvrig til de punktene som fremgår av høringsdokumentet under kap Det er svært viktig å holde fast ved at basestasjoner som potensielt forårsaker forstyrrelser, ikke blir endelig idriftsatt før problemene er identifisert og løst, og at de slås av når det er nødvendig Valg av interferensreduserende tiltak Det prinsipielt viktige er hvor ansvaret ligger, at mobiloperatørene faktisk tar ansvaret på alvor og sørger for at DTT-brukere får det vern mot problemer som kan knyttes til LTE-etableringen, som de har krav på. Vi mener at to grunnleggende hensyn danner en terskel i denne sammenheng; Tiltaket må være slik at det ikke medfører store ulemper for forbruker, samtidig som det gir et stabilt DTT-mottak. Det er i planleggingen av LTE-nettene at mobiloperatørene først og fremst må finne løsninger for å unngå interferensproblemer. Tiltaket kan ikke være at forbruker skal tvinges eller lokkes over til en annen plattform for TVmottak. Dette av hensyn til den skarpe konkurransesituasjonen i TV-distribusjonsmarkedet, og bakkenettets posisjon. Er det ikke mulig å løse situasjonen må basestasjonen flyttes. Det må være mobiloperatørenes ansvar å tilpasse plassering og konfigurering av basestasjoner, i kombinasjon med tiltak hos den enkelte forbruker, som danner rammen for hvor det er mulig å etablere mobile bredbåndsnett Bruk av filter på DTT-mottaker I den grad filter kan løse et problem, støtter vi høringsdokumentets syn om at hver forbruker kun mottar ett filter per dekoder/idtv, at installasjonshjelp osv. er tilgjengelig, og at dette filteret dekker MHz. Vi stiller oss tvilende til hvorvidt enhver bruker av DTT-nettet er i stand til å montere filter selv. Vi nøyer oss her med å anbefale at det bør avtales med forbrukeren på forhånd hvordan filteret skal sendes/leveres og deretter installeres, slik at TV-mottaket reetableres raskt. Det bør stilles følgende krav til Samarbeidsorganisasjonens valg og håndtering av filter: Seleksjon av og egnethet av filtre Krav om at filtret skal velges slik at det fungerer tilfredsstillende også når LTE-operatør nr 2 og tre bygger ut. Løpende presentere listen av over valgte filtre Forbrukervennlig dokumentasjon skal følge i utsendelsen DC-pass kan være påkrevd. Mange av DTT-kundene vet ikke engang om de har forsterker (for eksempel de som fikk installasjonen utført av en installatør) Plattformbytte Med bakgrunn i tidligere nevnte forhold som omfatter den sterke konkurransesituasjonen i TVdistribusjonsmarkedet og bakkenettets sårbarhet, samt den vel etablerte plikt for den som sist tar i bruk frekvensene til å tilpasse seg den først etablerte, gjør at plattformbytte ikke bør være en mulig løsning ved interferens. Risikoen ved å åpne for denne muligheten i konkrete tilfeller, vil trolig øke sannsynligheten for at DTT-kunder motiveres til frivillig å gli over til andre plattformer. Det bør på den annen side foretas registrering av hvor mange kunder som i forbindelse med utbyggingen av mobilt bredbånd, skifter plattform. Bekymringen er naturligvis at bakkenettskunder 11

12 som opplever problemer, i kombinasjon med en ikke helt vel fungerende samarbeidsorganisasjon på den mobile operatørsiden, gir opp og velger et plattformbytte. Vi vil anmode PT om å vurdere tiltak for å registrere slik migrasjon fra DTT-plattformen i tilknytning til at basestasjoner i mobilnettene etableres, slik at underliggende problemer knyttet til håndteringen av interferensproblemer, metning og opplink, eventuelt kan avdekkes og adresseres. 4. PTs rolle Vi støtter høringsdokumentets beskrivelse av at PT bør ha en rolle i de tilfeller partene ikke blir enige om hva problemene knyttet til TV-mottaket skyldes. Det bør stå alle partene i en slik konfliktfylt og uavklart situasjon, fritt å kontakte PT. Så vel forbrukeren som er rammet av problemet, som aktørene i DTT-nettet, i tillegg til mobiloperatørene, bør kunne kontakte PT for å be om avklaring. 5. Mulig interferens fra brukerutstyr (LTE-terminaler) Som vi har påpekt tidligere i dette dokumentet, er det ikke slik at alle husstander har antennen 10 meter over bakken, og det har heller aldri vært fremsatt et krav til forbrukerne om slik installasjon. Utfordringen knyttet til opplinksinterferens vil i mange tilfeller kunne omfatte flere situasjoner enn at dekoderen går i metning når husholdningens egne medlemmer bruker LTE-nettet foran TV-skjermen. Mottakerantennene er plassert hvor det er hensiktsmessig utfra DTT-mottaket, og man kan tenke seg situasjoner hvor naboer skaper metning for hverandre, knyttet til opplink/bruk av dekoderen. Det bør være et krav at samarbeidsorganisasjonen (mobiloperatørene imellom) omhandler slike situasjoner på sine nettsider og i annen informasjon, og gir anbefaling om bruk av utendørs antenne i stedet for innendørs, større avstand til dekoderen, osv. som en løsning på slike problemer. 6. Kringkastingskanaler i bruk Som nevnt innledningsvis er vi enige i at risikoen for interferens naturlig er størst i de øverste kanalene som er i bruk i bakkenettet. Dette utelukker ikke interferens mot lavere kanaler. NTV har en blokktildeling av frekvensene i MHz, og vil i fremtiden søke å utnytte frekvensene så godt som mulig. Dette innebærer at NTV alltid vil holde muligheten åpen for å ta i bruk frekvenskanaler som per i dag ikke er i bruk i ulike geografiske områder. NTV er ikke låst til dagens kanalplan utover de begrensninger som følger av nabolandskoordineringen. De kanalene NTV i dag har i bruk i DTT-nettet er tilgjengelige i NTVs dekningskart på Kontaktperson hos NTV: Åge Gurvin, aage.gurvin@ntv.no tlf: