Sameksistens mellom det digitale bakkenettet og mobilt bredbånd i 800 MHz-båndet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sameksistens mellom det digitale bakkenettet og mobilt bredbånd i 800 MHz-båndet"

Transkript

1 Post- og teletilsynet Lysaker, Sameksistens mellom det digitale bakkenettet og mobilt bredbånd i 800 MHz-båndet Vi viser til høringsbrevet av , hvor det foreslås ulike tiltak for håndtering av fremtidig sameksistens og problemer knyttet til interferens fra basestasjoner og terminaler i mobile bredbåndsnett, mot mottakere i det digitale bakkenettet. Vi vil med dette gi våre merknader og anbefalinger slik Post- og teletilsynet (PT) ber om, knyttet til hvert kapittel i høringsdokumentet. Vi viser også til våre kommentarer til ATDI rapporten av 05. juni Norges televisjon (NTV) innehar konsesjon med frekvenstillatelse for bruk av frekvensbåndet MHz, med varighet til 2. juni Det digitale bakkenettet gir i dag ca 98 prosent av husstandene og ca 87 prosent av fritidsboligene mulighet for TV-mottak. Fordi NRKs kanaltilbud er fritt tilgjengelig i bakkenettet, finnes det en rekke brukere som ikke er registrerte kunder hos RiksTV og heller ikke er registrert på andre måter. Den dekning bakkenettet gir, inneholder et stort potensial for at husstander og hytter som i dag tar inn TV via andre mottaksformer (kabel, fiber, parabol), i fremtiden kan ta i bruk bakkenettet. Dekningsområdet representerer slik et markedspotensial for RiksTV, og en mulighet for forbrukerne til å bytte leverandør eller etablere TV-mottak hvor det i dag ikke er etablert, eksempelvis i hytter/fritidsboliger. NTVs konsesjon stiller krav om minimum 95 prosent dekning av husstander og om lag 70 prosent dekning av hytter/fritidsboliger. I konsesjonen har NTV en forpliktelse til å sørge for TV-mottak for husstander i satellittskygge uten tilgang til andre former for TV-mottak prosent av husstandene i Norge er i praksis i satellittskygge, hvorav den største andelen har dekning fra det digitale bakkenettet. For de øvrige ca 0,25 prosent av husstandene, har NTV etablert i alt 540 små sendestasjoner. Disse husstandene vil være ekstra sårbare om interferensproblemer oppstår, De fleste husstander i satellittskygge har bakkenettet som eneste mulighet for å motta TV-signaler. NTV har forsøkt å innhente erfaringer fra Sverige, hvor en aktør har startet utbyggingen av LTE-nett.. Etter det NTV kjenner til er samarbeidsorganisasjonen mellom de svenske LTE-operatørene etablert i 2012, noe som gjør erfaringsgrunnlaget begrenset. En betydelig utfordring er at aktørene i det svenske bakkenettet ikke får informasjon fra LTE-operatørene om hvor og når det etableres basestasjoner, slik at årsaken til plutselige forstyrrelser i TV-mottaket hos forbrukerne, blir vanskelig å identifisere. Det er i første rekke brukerne av bakkenettet som blir skadelidende om ikke interferensproblemer løses. I et noe lengre perspektiv er det viktig å være oppmerksom på den sterke konkurranse som preger TV-distribusjonsmarkedet i Norge, og risikoen ved at det digitale bakkenettets stilling svekkes dersom interferensproblemer ikke håndteres og løses på en offensiv og ansvarlig måte. Norges televisjon (NTV), Lysaker torg 25, PB 476, NO-1327 Lysaker, Telefon: , Faks , e-post: Organisasjonsnummer: web:

2 Det er derfor svært viktig å legge opp til praktiske håndterbare kjøreregler, informasjonsplikt, og et sett med retningslinjer som både forbrukere og aktører kan forholde seg til. Vedlagt følger våre kommentarer og innspill til høringsdokumentet, hvor våre anbefalinger er merket med understreking. Med vennlig hilsen For Norges televisjon AS (NTV) Anne Karin Augland 2

3 1. Innledning Basert på vedleggene til høringsdokumentet (dekningskart), samt oversikten over frekvenser/kanaler på side 2, kan man få inntrykk av at det kun er kanalene 58, 59 og 60 som er utsatt for interferens fra mobilt bredbånd (LTE). NTV er enig i at det nok vil være de nevnte kanalene (58, 59 og 60) som er mest utsatt, men vil understreke at LTE også kan interferere mot lavere frekvenskanaler i det digitale bakkenettet (DTT nettet), særlig i forhold til metning av mottakere og overstyring av forsterkere. Problemstillingen bør derved ikke kategorisk avgrenses til interferens mot disse kanalene. Det nevnes seks ulike virkemiddel i kap. 1, disse vil vi i hovedsak kommentere nedenfor, men allerede nå understreke at et bytte av plattform fra DTT til andre plattformer for TV-mottak, ikke kan sies å være forenelig med en markedsbasert utbygging og drift av det digitale bakkenettet. Det er derfor betryggende å lese at også PT ser den konkurransevridende effekten en slik mulighet ville skape. Vår anbefaling er at denne muligheten fjernes. 2. Om krav til installasjon og mottakerutstyr for DTT-nettet I praksis er det i dag slik at husstandene har tatt i bruk ulike typer antenne og montert utendørs forsterker etter behov. Yagi eller grid antenner anslås å være mest utbredd, samtidig som at små kompakte utendørsantenner i perioder har vært markedsført av de store elektrokjedene. Innplassering av antennen er gjort slik at mottak av signal med tilstrekkelig styrke og ikke minst kvalitet, oppnås. Innenfor et SFN (Singel Frequency Network) er det noen ganger nødvendig å plassere antennen ned på husveggen for å unngå interferens fra andre sendere i området (som sender på samme frekvens). En del husstander klarer seg med innendørs antenne og bruker dette. Forbrukerne har i varierende grad kjøpt hjelp av installatør, i noen tilfeller anskaffet ekstra store antenner og andre ganger plassert antennen andre steder enn på/i boligen, for å oppnå et tilstrekkelig godt signal for TV-mottak. Det har aldri vært fremsatt noe generelt krav overfor forbrukerne om å anskaffe en bestemt antenne eller krav om å plassere den med et gitt antall meter over bakken. Kravene til mottakerantenne (GE- 06) er satt for å angi hvor langt DTT-utbyggeren skulle strekke seg for å tilby en statistisk sannsynlighet på 95 prosent for at signalet kan mottas på en gitt lokasjon. I dekningskartet for DTT-nettet som er tilgjengelig bl.a. på NTVs nettsider, synliggjøres denne statistiske beregningen ved at det i områder med grønne farger er 95 prosent sannsynlighet for at mottak kan oppnås. I praksis er det som oftest mulig å motta signal også i kartets grå områder, hvor lokasjonsansynligheten er lavere enn 95 prosent. Husstander i satellittskygge Om lag prosent av husstandene i Norge befinner seg i såkalt satellittskygge. De fleste av disse er avhengige av dekning fra det digitale bakkenettet, mens noen har tilgang til fiber/kabel-mottak. NTV er pålagt å sikre at husstander i satellittskygge som ikke har andre muligheter for å se TV, faktisk har et TV-mottak fra bakkenettet, enten fra ordinære sendere i bakkenettet eller ved at NTV etablerer små lokaler sendere spesielt for slike husstander. Det er i dag etablert 540 små sendestasjoner (satellittskyggesendere) i tillegg til de 430 sendestasjonene som utgjør det digitale bakkenettet. Det er i NTVs konsesjon angitt et lavere krav til signalstyrkens medianverdi for husstander i satellittskyggeområder (se pkt 2.1), noe som innebærer at husstandene ofte har investert i kraftigere antenne med tilhørende utvendig montert forsterker. 3

4 2.1. Antenneinstallasjon Planleggingskriteriene PT viser til og som er nedfelt i GE-06(4), er det også henvist til i NTVs konsesjon, som et kriterium for feltstyrke i forbindelse med utbyggingen. Kravene til mottakerantenne og plassering av antenne inntil 10 m over bakken osv., ble utarbeidet for å ha en statistisk median som referanse ved beregning av dekningen i det digitale bakkenettet. GE-06-antennen er en teoretisk antenne som ikke brukes i praksis. Å bruke en slik definisjon som i utgangspunktet er ment for helt andre formål ville falle svært uheldig ut for de aller fleste forbrukere. Forbrukerne har - naturlig nok anskaffet antenne og mottaksutstyr etter behov, fra innendørs antenne til utendørs yagi antenne med 100 elementer og signalforsterker. Plasseringen er gjort etter prøving og feiling på det stedet ved boligen/fritidsboligen hvor det beste signalmottaket kan oppnås. Husstander og hytter som benytter DTT-mottak er i stor grad også registrert som kunder hos RiksTV. De som ikke er registrerte kunder og derved kun har tilgang til NRKs TV- og radiotilbud i bakkenettet, har like store rettigheter til TV-mottak såfremt de befinner seg i dekningsområdet, som registrerte kunder/abonnenter. De som kun tar inn NRKs tilbud, er ikke registrert noe sted og kan ikke identifiseres med tanke på distribusjon av informasjon eller for oppfølging ved problemer. Dette krever et særlig hensyn til lokal informasjon. Utgangspunktet må være at alle forbrukere som har anskaffet DTT-mottak og funnet tilstrekkelig signalstyrke og kvalitet for mottak av et DTT-signal, må ha rett til beskyttelse av sitt TV-mottak mot interferens. Videre må det være slik at forbrukere som fremover ønsker å ta i bruk DTT-nettet innenfor dekningsområdet, (dvs. så vel de grønne som grå områdene i dekningskartet), har krav på vern mot negative effekter av LTE-utbyggingen. Det må heller ikke skilles mellom sluttbrukere som kun ser de fritt tilgjengelige kanalene i bakkenettet og derved ikke er registrerte kunder, og de som er abonnenter/kunder hos RiksTV Forbrukerens krav på vern mot interferens Statistiske størrelser er ikke egnet som kriterium for enkeltstående praktiske tilfeller, når det skal avgjøres hvorvidt en DTT-bruker har krav på vern fra LTE-interferens. LTE-operatørene må først og fremst sørge for å legge sine utbyggingsplaner slik at interferens og metningsproblemer osv. unngås. Her tjener kravene til feltstyrke for DTT-mottak, og de beregningene NTV og Norkring la til grunn ved utbyggingen av DTT-nettet, en viktig referanseramme. Risikoen for interferensproblemer mv. må slik gjøres så liten som mulig. Dernest kan vi anta at en del kunder/sluttbrukere i bakkenettet likevel vil få problemer. Da er det LTE-operatørenes ansvar å løse disse problemene slik at stabilt DTT-mottak reetableres. Vi peker her på noen viktige faktorer knyttet til beregnet dekning i bakkenettet (basisnettet og satellittskyggenettet), for å indikere hvilke krav som bør stilles til LTE-operatørene. Basiskravene med henvisning til RRC-06 gjennomgås her, mens ytterligere hensyn må tas i lys av Protection Ratio, som vi vil komme tilbake til i kap A. Feltstyrkekrav basert på ITU RRC-06: 52,5 + 13,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) 50 % tid og 50 % sted (lokasjon) feltstyrkenivåer på 10 meters antennehøyde, inkludert 9 db lokasjonskorreksjonsmargin for å få 95 % dekningsgrad i hvert pixel. 9 db gjelder kun i MFN, korreksjonsfaktoren er til dels betydelig lavere i SFN som benyttes i utstrakt grad. 4

5 Dette er statistiske median nivåer som i praksis er umulig å måle på 10 meters høyde for områder med statistisk signifikans. Skal feltstyrken måles for å avgjøre om sluttbruker har høy nok feltstyrke, må man trekke fra 9 db lokasjonskorreksjonsmargin og måle på sluttbrukers antenne/posisjon: ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) B. Krav til antenne for husstander i satellittskygge (lavere feltstyrke - kraftigere mottakerantenne) Husstander i satellittskygge har særskilte krav (ref. NTV konsesjonens punkt 4.1.2) til bruk av opptil 15 db antenne gain + lavstøyforsterker (med max 3dB C/N) før det stilles krav om satellittskyggesender. Disse husstandene er altså pålagt å anskaffe kraftigere mottaksutstyr for å oppnå tv-dekning, en hva som anses nødvendig for øvrige brukere av bakkenettet. Feltstyrkekrav: 52,5 + 13,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, for områder med satellittskygge som har DTT feltstyrke på dette nivået, slik at eget satellittskyggenett ikke er nødvendig å etablere. Dette er alle 50 % tid og 50 % sted (lokasjon) feltstyrkenivåer på 10 meters antennehøyde, inkludert 9 db lokasjonskorreksjonsmargin for å få 95% dekningsgrad. Dette er statistiske median nivåer som i praksis er umulig å måle på 10 meters høyde for områder med statistisk signifikans. Skal feltstyrken måles for å avgjøre om sluttbruker har høy nok feltstyrke, så må en trekke fra 9 db lokasjonskorreksjonsmargin og måle på sluttbrukers antenne/posisjon: ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, basisnett (~ ITU RRC-06 kravet) ,2 log10(1+(f-500)/800) dbµv/m, for områder med satellittskygge. DTT feltstyrkereferansen for teoretisk planlegging av et LTE-nett må justeres til 43 dbµv/m (evt. 38 dbµv/m med fradrag av nedføringstap), fra ikke 52,5 dbµv/m. Videre må det være 31 dbµv/m i satellittskygger. De fleste som bor i topografiske satellittskygger har ikke tilgang til satellittskyggesender fordi mottak er mulig fra basisnett, ev da med større antenne og lavstøyforsterker. Disse områdene er mange og fins i alle fylker. Satellittskyggeområdene er ikke fullt ut kartlagt, da en rekke hus og fritidsboliger befinner seg i satellittskygge som forårsakes av trær, bygning og andre installasjoner. Den er kun den topografiske satellittskyggen som lar seg beregne. Samlet taler disse forholdene for at man bør bruke 31 dbµv/m som referanse i hele DTTdekningsområdet (inkludert satellittskyggeområdene). Statistiske krav til feltstyrke ved utbyggingen av det digitale bakkenettet og forbrukernes egne installasjoner for å oppnå mottak noen ganger i områder med marginal feltstyrke, andre ganger i områder med satellittskygge i tillegg, kan ikke sidestilles. Kravet til feltstyrke er ikke egnet som operativt kriterium for krav til beskyttelse av TV-mottaket i den enkelte husstand eller fritidsbolig, men kan og bør brukes av LTE-utbyggerne som viktige referanser ved planlegging av LTE-utbyggingen, for i størst mulig grad å unngå at interferensproblemer oppstår ved idriftsettelse av basestasjoner. Vi foreslår at definisjonen på hvem som har krav på beskyttelse bør inneholde følgende elementer: Forbrukere som har etablert stabilt mottak av DTT-signaler har krav på beskyttelse. For forbrukere som i fremtiden ønsker å etablere DTT-mottak kreves at signalstyrken og kvaliteten i/ved bolig eller fritidsbolig, er tilstrekkelig til at TV-mottak kan etableres med alminnelig tilgjengelig mottaksutstyr, for at krav om beskyttelse kan gjøres gjeldende overfor LTE-operatørene. 5

6 NTVs konsesjon har varighet til 2. juni Det er likevel grunn for å anta med de investeringer som er lagt ned i etableringen av det digitale bakkenettet, at nettet vil være operativt utover konsesjonsperioden. At prosent av befolkningen bor i satellittskygge, og at ytterligere fritidsboliger befinner seg i satellittskygge uten andre muligheter for TV-mottak, taler etter vårt skjønn for at bakkenettet vil forbli operativt utover denne perioden. Det vises også til at mottaksutstyret etter hvert vil bli produsert med bedre skjerming mot frekvenser over 790 MHz. Vi vil understreke at dette per i dag ikke synes å være noe utstyrsprodusentene er opptatt av eller planlegger for. Det norske markedet utgjør en svært liten andel av det samlede europeiske markedet, og det er fremdeles en rekke land som benytter MHz til kringkasting. Det er derfor lite trolig at produsentene av dekodere vil endre disse spesifikasjonene de nærmeste årene. I tillegg vil dagens mottakere være i bruk i mange år fremover. Vi finner det ikke hensiktsmessig å sette en slik tidsfrist ettersom behovet for et digitalt bakkenett for boliger og fritidsboliger, høyst sannsynlig vil være tilstede ut over 2021, ikke minst på grunn av satellittskyggeområdene. Mottakere beregnet for kabel-mottak (DVB-C) produseres for samme spektrum som DVB-T mottakere. Dersom frekvensene MHz fortsatt skal brukes i kabelnett, vil behovet for beskyttelse være til stede også på lang sikt. Videre er det små utsikter til at dekoderprodusentene vil endre spesifikasjonene de nærmeste årene. Vi mener derfor det er gode grunner til å fjerne den foreslåtte tidsbegrensningen Mottakerboksen dekoderen NTV har sammen med RiksTV og NRK etablert en godkjenningsordning for dekodere. Vi har knapt registrert noe tilfelle av ikke-godkjente dekodere i det norske markedet. Det er derfor grunn for å anta at forbrukerne benytter dekodere som svarer til Nordig spesifikasjonene, som er førende i forhold til hvilke RF krav som skal stilles til mottakerne. DTT-mottakere fanger i dag opp hele spektrumet fra MHz. For en del av de etablerte satellittskyggesenderne benyttes det en annen distribusjonsteknologi enn majoriteten av slike sendere. Signalene tas ned fra satellitt og videredistribueres gjennom luft til alminnelige mottakerantenner. Dekoderne for dette mottaket er basert på spesifikasjonene for DVB- C, i motsetning til majoriteten av mottakerne for satellittskyggesenderne, som er ordinære DVB-T mottakere. Det er grunn for å anta at denne teknologien og disse DVB-C baserte mottakerne kan være mer sårbare for interferens enn DVB-T mottakerne. Det er også viktig å påpeke at utstyret som benyttes i eksempelvis borettslag, for videreformidling av signaler i egne interne nett, kan være mer sårbart for interferens enn ordinære DVB-T mottakere, og som nevnt i pkt 2.2 vil interferensproblemer kunne oppstå også for TV-mottak via kabel når frekvensene MHz benyttes for dette formålet i interne spredenett Protection Ratio Tabell 1: Protection Ratio, synes å angi mindre strenge krav enn hva som er benyttet i Sverige og Danmark. Vi vil kommentere dette nedenfor her. Til spørsmål om ansvarsfordelingen: DTT nettet sameksisterer med ICE sine tjenester under 470 MHz. NTV er i konsesjonen pålagt å tilpasse sitt bakkenettet til den allerede eksisterende tjenesten ICE tilbyr for å unngå interferens. Dette prinsippet for hvem som må vike for hvem, har etter vår oppfatning vært gjeldende i forhold til sameksistens og risiko for interferens svært lenge. På denne bakgrunn er det naturlig at mobiloperatøren(e) i 800 MHz båndet som new entrance - må ta ansvar for ikke å interferere med 6

7 det digitale bakkenettet på en slik måte at folk får forringet sitt TV-mottak. Nøyaktig hvordan og på hvilke måte et mobilt bredbåndsnett påvirker DTT-mottaket og ødelegger dette for en eller flere lokale forbrukere, er underordnet. Mobiloperatørene må på den ene siden sørge for å planlegge sin utbygging slik at interferensproblemer m.v. unngås, og på den andre siden sette av ressurser til å håndtere de problemer som likevel måtte oppstå. Mobiloperatørene må ha kapasitet til å håndtere henvendelser om problemer og eventuelt sannsynliggjøre overfor DTT-operatøren at en forringelse av TV-mottaket og etablering av basestasjoner, ikke har en årsakssammenheng. Ved en tvist bør det som foreslått i kap. 4 være en mulighet å trekke PT inn i saken for grundigere undersøkelser. Vi tror dermed at en måling av PR (Protection Ratio) vil kunne være et av de siste tiltakene i fastlåste diskusjoner om årsak til manglende TV-signal. Det er også viktig at forbrukerne har et klart bilde av hvem som er ansvarlig for hva, og hvilke muligheter for å kontakte PT som finnes, dersom situasjonen låser seg. Til spørsmål om definisjon og verifisering av signalverdiene: Tabell 1: Protection Ratio [db] verdiene i tabellen er kun gyldig for måling i ett punkt. Når verdiene skal benyttes i beregninger med feltstyrke medianverdier per pixel, ved planleggingen av LTE-nett, må 12,75 db legges til kravene for å få 95 % DTT dekning, fordi denne faktoren ikke er hensyntatt ved beregning av interferensmarginene i ECC rapport 148, som er basert på lab-tester. Det blir da en ny tabell der feltstyrkeberegningsprogrammet må bruke eksempelvis -19,25dB der det nå står 32dB. Både i Danmark og Sverige er lokasjonsfaktoren tatt i betraktning, ref. høringsdokumenter vedr. auksjon av 800-frekvenser i respektive land. Det samme gjelder for ATDI rapporten som PT la frem i I Danmark foreslås det å redusere marginen (PR) fra 32 til 21 ( ) slik at tillatt LTE feltstyrke for antennemottak blir 52+21=73 dbµv/m. LTE senderantenne er da dreid 45 grader, noe som gir 3 db polarisasjonsgevinst teoretisk (tatt inn i beregningen). Det ser eksempelvis ut til at høringsdokumentet for K60/FDD1 legger opp til 52,5+32=84,5dBµV/m som maksimal LTE-verdi før frekvenskorreksjon. Dersom 1dB for fast mottak allerede er lagt inn PRverdien på 32, og det er opp til LTE utbyggerne hvilke polarisasjon som benyttes slik at 3dB korreksjon for dette ikke skal legges inn, mener vi korrigert PR planleggingsverdi blir 32-12=19 db. Maksimal LTE feltstyrke for planlegging blir da 52,5+19=71,5 dbµv/m. Disse verdiene må korrigeres etter den logaritmiske ligningen for frekvens siden verdiene gjelder ved 500 MHz, og tilsvarende beregning må gjøres basert på feltstyrke i satellittskyggeområder. Verdiene som er brukt her, er hentet fra RRC-06. I NTVs konsesjon er feltstyrkekravet satt til 51,6 dbµv/m (500 MHz) og det er dette som er benyttet ved dekningsberegning for DTT-nettet. Vi vil anmode PT om å ta i bruk tilsvarende og derved noe strengere rammer for feltstyrkeverdier, for norske LTE operatører. Til spørsmål om bruk av verktøy: Det bør stilles krav om at operatøren(e) benytter alle tilgjengelige og hensiktsmessige verktøy for i størst mulig grad gjennom planleggingen av det mobile nettet, å unngå problemstillinger knyttet til interferens, metning og opplinksproblemer. Særlig bemerkes her at ved beregning av nødvendig C/I i en pixel, må dataplanleggingsverktøyet ta hensyn til hvilken medianverdi feltstyrke som LTE800 kan ha i forhold til DTT. C/I interferens-labkravene mellom DTT og LTE800 må økes med 12,75 db for å beholde 95 % DTT dekning (ref. ITU GE-06 Annex 3.4 side 201-2). Dette under forutsetning av at en benytter kombinert lokasjonsstatistikk for feltstyrke fra DTT og LTE800, med statistisk ukorrelerte signaler i hvert pixel. DTT feltstyrke beregninger i SFN for DTT dekningsområde må ta hensyn til kalibrert feltstyrkeberegningsmodell for hele landet, fylkesvis inndelt, som beregner med SFN gain og reflekser fra terreng. 7

8 Det er verdt å påpeke at den frekvensplanlegging som gjøres for et vidtrekkende kringkastingsnett skiller seg vesentlig fra tilsvarende planlegging for et mobilt bredbåndsnett. Så langt NTV er kjent med, hører det til sjeldenhetene at eksempelvis en og samme fagperson besitter begge typer kompetanse fullt ut. NTV vil sammen med Norkring stille seg disponibel for å samarbeide med mobiloperatøren(e), og særlig i den tidlige planleggingsfasen, slik at man i fellesskap bidrar til å unngå problemstillinger som kan kreve et stort arbeid og mange forbrukerklager i etterkant Metning av mottakeren Premissene må, som vist i våre kommentarer til kap. 2.1 og 2.2, omfatte mangfoldet av private installasjoner og ikke kun installasjoner som er like referansepunktet for den tekniske beregningen av dekning. Når det gjelder bruk av verktøy bør alle tilgjengelige verktøy og referanser tas i bruk for å sikre at man allerede i planleggingen sørger for å unngå metningsproblemer i utsatte områder. Til verifisering av signalverdiene: For områder med satellittskygge kan det ikke forutsettes 5 db kabeltap og dette trekkes fra "labmålingene" slik det er gjort. For områder med satellittskygge gjelder kravet til at sluttbrukerne må ha aktiv forsterker. Ingen har imidlertid definert lavstøyforsterkerens gain, bare støyfaktorkrav på 3 db og tilstrekkelig gain til at kabeltapet kan elimineres. For områder med satellittskygge må derfor kravet til absolutt DTT mottak gjelde, og LTE-operatørene må ved metningsproblematikk på nedlink og opplink, løse problemene. Dette kan eksempelvis innebære å montere ny antenne med profesjonelt utendørs filter og ny lavstøyforsterker for utendørs montasje ved antennen. For å kunne beregne seg frem til indikasjon på problemområder må overload threshold kravene økes med 90 % percentilen til antenne/masteforsterkernes gain. I størrelsesorden 15 til 20 db må da trekkes fra dbm kravene i tabell 2 ved beregninger for satellittskyggeområder. Skal et beregningsprogram beregne feltstyrkenivåer der LTE800 på kun 5 % av stedene i hvert pixel gir interferens til DTT, dvs. 95 % lokasjonsdekning for DTT i hvert pixel opprettholdes, så må lokasjonskorreksjonsfaktoren på 9 db for 50 % til 95 % lokasjon for et LTE800 signal med 5,5 db standardavvik legges til. Eksempelvis blir da -8 til -32 dbm krav til overload threshold i første celle i tabellen (5 db kabeltap kan da fortsatt brukes), når verdiene skal brukes i satellittskyggeområder av beregningsprogrammet. Når verdiene skal brukes UTENFOR satellittskyggeområder av beregningsprogrammet blir eksempelvis -8 til -17 dbm krav til overload threshold i første celle i tabellen (5 db kabeltap kan da fortsatt brukes). Til Ansvarsfordelingen: Utgangspunktet må være at forbrukere som har et fungerende TV-mottak basert på DTT, har krav på beskyttelse mot metning. Løsningens omfang vil kunne variere. Igjen må det være mobiloperatørenes ansvar å sørge for tiltak som hindrer at brukerne av bakkenettet mister TV-mottaket på grunn av metning. 8

9 3. Løsning på interferensproblem På basis av at DTT-nettet allerede er på plass, dekning etablert, og anslagsvis mer enn husstander og hytter har tatt i bruk DTT-nettet, er det rimelig å legge til grunn at mobiloperatørene som i ettertid etablerer seg i tilliggende frekvensbånd, bærer ansvaret for å unngå interferens og rette opp skaden hvor interferens eller metning oppstår. Dette ble også kommentert i kap Vi vil understreke at det må være særlig høy oppmerksomhet rettet mot DTT-brukere som befinner seg i satellittskygge uten mulighet for alternativt TV-mottak. En oversikt over alle satellittskyggesendere finnes på NTVs nettsider, og oversikt over områder med topografisk satellittskygge i Norge vil langt på vei kunne fremskaffes ved hjelp av Norkrings verktøy. De aller fleste husstander og hytter i satellittskygge gjør bruk av det ordinære digitale bakkenettet (ikke satellittskyggesendere). De svenske erfaringene, som referert i kap. 2.5, taler for at det bør stilles konkrete krav til mobiloperatørene om etablering av en slik samarbeidsorganisasjon som PT foreslår. Det er grunn for å anta at sluttbrukerne/kundene i det digitale bakkenettet vil henvende seg til RiksTVs kundesenter (09595) som er det primære kontaktpunkt for alle brukere av bakkenettet, om mottaksproblemer oppstår. RiksTVs kundesenter må kunne henvise videre til mobiloperatørenes kontaktpunkt og stå i en samarbeidsrelasjon til denne organisasjonen. Det er svært viktig at mobiloperatørene tar et offensivt og ansvarlig grep om kommunikasjon til forbrukerne i dekningsområdet for det digitale bakkenettet. Informasjon om kontaktpunkt for mottaksproblemer ved etablering av basestasjoner i nærområdet, må komme til forbruker kort tid før etablering, og på en tydelig og klar måte. Forbrukernes rett til vern ved opplevde problemer må adresseres. Informasjonen må sendes til alle husstander, og budskapet må gjentas slik at det definitivt når frem. Verken aktørene i det digitale bakkenettet eller mobiloperatørene, bør være tjent med misfornøyde forbrukere som får sitt TV-mottak ødelagt. Risikoen for aktørene i det digitale bakkenettet, og i særdeleshet RiksTV, er at antallet henvendelser til deres kundesenter øker, på bakgrunn av mobiloperatørenes aktiviteter og eventuelt mangelfulle informasjon. Det bør etableres en åpning for at RiksTV kan kreve kostnader refundert av mobiloperatørene ved slike tilfeller. PT bør være rette instans for å verifisere og fremsette et slikt krav mot mobiloperatørene Krav til samarbeidsorganisasjonen Utbygging av LTE i Sverige har så vidt startet, og den svenske samarbeidsorganisasjonen (LTEoperatørene i mellom) er nylig etablert. Erfaringsgrunnlaget med hvordan ordningen fungerer er dermed begrenset. Vi har likevel hentet inn noen indikasjoner på hvordan ordningen fungerer. En viktig erfaring fra Sverige er mangelen på krav til fortløpende informasjon/rapportering fra mobiloperatørene, om hvor og når etablering av basestasjoner finner sted. Det har så langt ikke vært mulig for aktørene i bakkenettet å få tilgang til slik informasjon, noe vi bare kan anta skyldes konkurransesituasjonen mobiloperatørene i mellom. For å kunne identifisere at mottaksproblemer hos sluttbruker med sannsynlighet skyldes etablering av basestasjon i området, er det helt avgjørende at så vel RiksTV kundesenter som mobiloperatørenes felles organisasjon, holdes løpende oppdatert med samtidig informasjon om når basestasjoner etableres/idriftsettes. Vi ser behov for å detaljere kravene til samarbeid og informasjonsplikt utover de som er beskrevet i høringsdokumentet, med følgende: 9

10 Et felles kundesenter for mobiloperatørene må være operativt når første basestasjon etableres, slik PT også foreslår. Dette er et viktig punkt. Et slikt felles kundesenter må være åpent og tilgjengelig for forbrukerne etter kl. 18 på hverdager, samt i helgene, ettersom problemer med TV-mottaket oftest identifiseres av forbruker på tidspunkt hvor man typisk ønsker å se TV, altså om kvelden. Kravet til å ringe opp forbrukere som ikke får svar, må være kortere enn 48 timer, vi foreslår innen 12 timer. Dette vil handle om folk som ikke lenger kan se TV og hvor konkrete tiltak må iverksettes. Videre vil vi foreslå at basestasjoner aldri idriftsettes på en fredag, men kun mandag torsdag. Dette slik at forbrukere kan ytes nødvendig hjelp i løpet av fredag dersom de får problemer, og ikke få TV-helgen ødelagt. Det må være et krav slik det fremgår av høringsdokumentet, at basestasjoner som kan være årsak til forstyrrelser når slike er konstatert, skal slås av inntil problemene er løst. Det kan her også være en løsning at basestasjoner slås på for testing, at tester utføres, og at basestasjonen først idriftsettes når eventuelle problemer er løst. Mobiloperatørene må pålegges å kanalisere informasjon om når og hvor basestasjoner etableres (idriftsettes), fortløpende og senest samme dag som basestasjonen settes i drift, slik at så vel NTV som RiksTV kundesenter, og mobiloperatørenes samarbeidsorganisasjon, har informasjonen tilgjengelig. Hovedpoenget er at kundetjenestene som vil få henvendelser har helt oppdatert informasjon og derved kan identifisere hvorvidt problemet faktisk kan skyldes idriftsetting av en LTE basestasjon, med rimelig grad av sannsynlighet. Kontaktinformasjon for kundesenteret må kommuniseres bredt og tett opptil etablering/idriftsetting av basestasjoner i de enkelte geografiske områder, direkte til forbrukere. Husstandsinformasjon bør være et krav. De som kun tar inn NRKs tilbud i bakkenettet er ikke registrert noe sted og kan ikke identifiseres med tanke på distribusjon av informasjon eller for oppfølging ved gjentatte problemer. Dette krever en offensiv og proaktiv holdning til bred distribusjon av informasjon i forkant. Samarbeidsorganisasjonen må være forberedt på rollen som 2. linje for RiksTVs kundesenter, da brukerne av bakkenettet normalt henvender seg til innholdsleverandøren når noe svikter ved TV-mottaket.. Kompetanseområdet til samarbeidsorganisasjonen, deres mandat og myndighet, bør som det fremgår av høringsdokumentet omfatte ansvaret for å identifisere årsaken til sviktende TV-mottak samtidig som en basestasjon idriftsettes eller har vært idriftsatt, og rette problemet gjennom tiltak. Videre må ansvaret omfatte å identifisere interferens fra LTE mot DTT-mottakere som oppdages i ettertid, eller fremkommer som tidvis svikt i TV-mottaket. Dersom sluttbrukers TV-mottak har fungert stabilt frem til en nærliggende basestasjon idriftsettes, og det ikke er andre åpenbare grunner til at TV-mottaket svikter (strømstans, planlagt arbeid i nettet, etc.), må basestasjonen anses å være årsak til svikten. Samarbeidsorganisasjonen må i slike tilfeller ha mandat og myndighet til raskt å iverksette nødvendige tiltak for så raskt som mulig å gjenopprette TV-mottaket. Det bør settes en frist for når samarbeidsorganisasjonen skal ha sørget for å gjenopprette TV-mottaket gjennom tiltak, etter at saken er meldt og samarbeidsorganisasjonen har ansvaret. Vi foreslår derved at mobiloperatørenes samarbeidsorganisasjon bør ha en tidsfrist på 24 timer til å korrigere den feil som har oppstått ved TV-mottaket hos forbruker. 10

11 Vi slutter oss for øvrig til de punktene som fremgår av høringsdokumentet under kap Det er svært viktig å holde fast ved at basestasjoner som potensielt forårsaker forstyrrelser, ikke blir endelig idriftsatt før problemene er identifisert og løst, og at de slås av når det er nødvendig Valg av interferensreduserende tiltak Det prinsipielt viktige er hvor ansvaret ligger, at mobiloperatørene faktisk tar ansvaret på alvor og sørger for at DTT-brukere får det vern mot problemer som kan knyttes til LTE-etableringen, som de har krav på. Vi mener at to grunnleggende hensyn danner en terskel i denne sammenheng; Tiltaket må være slik at det ikke medfører store ulemper for forbruker, samtidig som det gir et stabilt DTT-mottak. Det er i planleggingen av LTE-nettene at mobiloperatørene først og fremst må finne løsninger for å unngå interferensproblemer. Tiltaket kan ikke være at forbruker skal tvinges eller lokkes over til en annen plattform for TVmottak. Dette av hensyn til den skarpe konkurransesituasjonen i TV-distribusjonsmarkedet, og bakkenettets posisjon. Er det ikke mulig å løse situasjonen må basestasjonen flyttes. Det må være mobiloperatørenes ansvar å tilpasse plassering og konfigurering av basestasjoner, i kombinasjon med tiltak hos den enkelte forbruker, som danner rammen for hvor det er mulig å etablere mobile bredbåndsnett Bruk av filter på DTT-mottaker I den grad filter kan løse et problem, støtter vi høringsdokumentets syn om at hver forbruker kun mottar ett filter per dekoder/idtv, at installasjonshjelp osv. er tilgjengelig, og at dette filteret dekker MHz. Vi stiller oss tvilende til hvorvidt enhver bruker av DTT-nettet er i stand til å montere filter selv. Vi nøyer oss her med å anbefale at det bør avtales med forbrukeren på forhånd hvordan filteret skal sendes/leveres og deretter installeres, slik at TV-mottaket reetableres raskt. Det bør stilles følgende krav til Samarbeidsorganisasjonens valg og håndtering av filter: Seleksjon av og egnethet av filtre Krav om at filtret skal velges slik at det fungerer tilfredsstillende også når LTE-operatør nr 2 og tre bygger ut. Løpende presentere listen av over valgte filtre Forbrukervennlig dokumentasjon skal følge i utsendelsen DC-pass kan være påkrevd. Mange av DTT-kundene vet ikke engang om de har forsterker (for eksempel de som fikk installasjonen utført av en installatør) Plattformbytte Med bakgrunn i tidligere nevnte forhold som omfatter den sterke konkurransesituasjonen i TVdistribusjonsmarkedet og bakkenettets sårbarhet, samt den vel etablerte plikt for den som sist tar i bruk frekvensene til å tilpasse seg den først etablerte, gjør at plattformbytte ikke bør være en mulig løsning ved interferens. Risikoen ved å åpne for denne muligheten i konkrete tilfeller, vil trolig øke sannsynligheten for at DTT-kunder motiveres til frivillig å gli over til andre plattformer. Det bør på den annen side foretas registrering av hvor mange kunder som i forbindelse med utbyggingen av mobilt bredbånd, skifter plattform. Bekymringen er naturligvis at bakkenettskunder 11

12 som opplever problemer, i kombinasjon med en ikke helt vel fungerende samarbeidsorganisasjon på den mobile operatørsiden, gir opp og velger et plattformbytte. Vi vil anmode PT om å vurdere tiltak for å registrere slik migrasjon fra DTT-plattformen i tilknytning til at basestasjoner i mobilnettene etableres, slik at underliggende problemer knyttet til håndteringen av interferensproblemer, metning og opplink, eventuelt kan avdekkes og adresseres. 4. PTs rolle Vi støtter høringsdokumentets beskrivelse av at PT bør ha en rolle i de tilfeller partene ikke blir enige om hva problemene knyttet til TV-mottaket skyldes. Det bør stå alle partene i en slik konfliktfylt og uavklart situasjon, fritt å kontakte PT. Så vel forbrukeren som er rammet av problemet, som aktørene i DTT-nettet, i tillegg til mobiloperatørene, bør kunne kontakte PT for å be om avklaring. 5. Mulig interferens fra brukerutstyr (LTE-terminaler) Som vi har påpekt tidligere i dette dokumentet, er det ikke slik at alle husstander har antennen 10 meter over bakken, og det har heller aldri vært fremsatt et krav til forbrukerne om slik installasjon. Utfordringen knyttet til opplinksinterferens vil i mange tilfeller kunne omfatte flere situasjoner enn at dekoderen går i metning når husholdningens egne medlemmer bruker LTE-nettet foran TV-skjermen. Mottakerantennene er plassert hvor det er hensiktsmessig utfra DTT-mottaket, og man kan tenke seg situasjoner hvor naboer skaper metning for hverandre, knyttet til opplink/bruk av dekoderen. Det bør være et krav at samarbeidsorganisasjonen (mobiloperatørene imellom) omhandler slike situasjoner på sine nettsider og i annen informasjon, og gir anbefaling om bruk av utendørs antenne i stedet for innendørs, større avstand til dekoderen, osv. som en løsning på slike problemer. 6. Kringkastingskanaler i bruk Som nevnt innledningsvis er vi enige i at risikoen for interferens naturlig er størst i de øverste kanalene som er i bruk i bakkenettet. Dette utelukker ikke interferens mot lavere kanaler. NTV har en blokktildeling av frekvensene i MHz, og vil i fremtiden søke å utnytte frekvensene så godt som mulig. Dette innebærer at NTV alltid vil holde muligheten åpen for å ta i bruk frekvenskanaler som per i dag ikke er i bruk i ulike geografiske områder. NTV er ikke låst til dagens kanalplan utover de begrensninger som følger av nabolandskoordineringen. De kanalene NTV i dag har i bruk i DTT-nettet er tilgjengelige i NTVs dekningskart på Kontaktperson hos NTV: Åge Gurvin, tlf:

Høringsvar om sameksistens mellom den digitale kringkastingstjenester i 470-790 MHz og mobile tjenester i 790-862 MHz

Høringsvar om sameksistens mellom den digitale kringkastingstjenester i 470-790 MHz og mobile tjenester i 790-862 MHz Kringkastingsdivisjonen Postadresse: 0340 Oslo Post og Teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Telefon direkte: 23 04 84 16 Mobil : 9062 4666 E-post: oyvind. vasaasem@nrk.no Norsk rikskringkasting as Foretaksreg.:

Detaljer

Høring om sameksistens mellom DTT og LTE

Høring om sameksistens mellom DTT og LTE Post-og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Oslo, 3. februar 2012 Høring om sameksistens mellom DTT og LTE Vi viser til PTs høring om sameksistens mellom DTT og LTE. RiksTV er som kjent den eneste

Detaljer

I det følgende kommenterer vi først de momentene i Vedlegg 3 hvor PT konkret ber om kommentarer:

I det følgende kommenterer vi først de momentene i Vedlegg 3 hvor PT konkret ber om kommentarer: Post-og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand POST- OG TELETILSYNET SAKSNR: 30 t0 30 SEPT 2013 KODE: S.beh.: Oslo, 25.09.2013 Høring om auksjon av 800 MHz-, 900 MHz- og 1800 MHz-båndene Vi viser til

Detaljer

Svar fra Telenor på Høyring om sameksistens mellom den digitale kringkastingstenesta i MHz og mobile tenester i MHz

Svar fra Telenor på Høyring om sameksistens mellom den digitale kringkastingstenesta i MHz og mobile tenester i MHz Svar fra Telenor på Høyring om sameksistens mellom den digitale kringkastingstenesta i 470-790 MHz og mobile tenester i 790-862 MHz Telenor takker for muligheten til å gi sine synspunkter på de sentrale

Detaljer

Innspill og kommentarer til ATDI-rapporten om interferens fra LTE mot DTT

Innspill og kommentarer til ATDI-rapporten om interferens fra LTE mot DTT Felles uttalelse fra NRK, RiksTV og Norges televisjon Til Post- og teletilsynet firmapost@npt.no Oslo/Lysaker 05.06.2011 Innspill og kommentarer til ATDI-rapporten om interferens fra LTE mot DTT NRK, RiksTV

Detaljer

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no 10. September 2014 NTVs frekvensblokk NTVs konsesjon omfatter både en frekvenstillatelse på 320 MHz

Detaljer

700 MHz Problemstillinger og konsekvenser. Frekvensforum Pia Braadland

700 MHz Problemstillinger og konsekvenser. Frekvensforum Pia Braadland 700 MHz Problemstillinger og konsekvenser Frekvensforum 18.9.2013 Pia Braadland (pia@npt.no) Innhold Kringkastingsfrekvenser Det digitale bakkenettet for TV Konsekvenser Andre land 700 MHz prosjektet Oppsummering

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Arkivreferanse: Høyring om sameksistens mellom den digitale kringkastingstenesta i MHz og mobile tenester i MHz

Arkivreferanse: Høyring om sameksistens mellom den digitale kringkastingstenesta i MHz og mobile tenester i MHz Arkivreferanse: 1105754-1 Høyring om sameksistens mellom den digitale kringkastingstenesta i 470-790 MHz og mobile tenester i 790-862 MHz 1 1. Innleiing Post- og teletilsynet (PT) presenterer i det følgjande

Detaljer

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Informasjon www.ntv.no Ny TV-hverdag Norges televisjon (NTV) har nylig åpnet det digitale bakkenettet i din region. Det berører deg som mottar TV-signaler via

Detaljer

Blir det nok frekvenser til mobilt bredbånd?

Blir det nok frekvenser til mobilt bredbånd? Blir det nok frekvenser til mobilt bredbånd? Nye frekvensbånd Samlivsproblemer i den digitale dividenden Geir Jan Sundal Avdelingsdirektør Post- og teletilsynet Mulige nye frekvensbånd (1) 800 MHz (790

Detaljer

Telenor Norges kommentarer til Post og Teletilsynets rapport om mulig interferens fra LTE800 mot DVB-T

Telenor Norges kommentarer til Post og Teletilsynets rapport om mulig interferens fra LTE800 mot DVB-T Telenor Norges kommentarer til Post og Teletilsynets rapport om mulig interferens fra LTE800 mot DVB-T Kommentarer til rapporten: Interference study for LTE co-existing with DVB-T Utarbeidet av selskapet

Detaljer

Fakta om mottaksforhold i det digitale bakkenettet

Fakta om mottaksforhold i det digitale bakkenettet Fakta om mottaksforhold i det digitale bakkenettet Det digitale bakkenettet sender signaler på frekvenskanalene K21 til K60, som ligger i det vi kaller UHF-båndet. For å ta imot disse signalene trenger

Detaljer

HØRINGSSVAR ANGÅENDE FREMTIDIG BRUK AV FREKVENSBLOKK - VHF BÅND III

HØRINGSSVAR ANGÅENDE FREMTIDIG BRUK AV FREKVENSBLOKK - VHF BÅND III ---7-s-*****: \ nors\ Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand KODE S.beh. Oslo 21. mai 2012 HØRINGSSVAR ANGÅENDE FREMTIDIG BRUK AV FREKVENSBLOKK - VHF BÅND III Norsk viser til høring angående

Detaljer

Fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel i lov av 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon 6-2.

Fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel i lov av 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon 6-2. FREKVENSTILLATELSE TIL TELENOR ASA Fastsatt av Samferdselsdepartementet med hjemmel i lov av 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon 6-2. Tillatelsen trer i kraft 28. juni 2011 og gjelder til

Detaljer

Mobile tjenester i 700 MHz- båndet?

Mobile tjenester i 700 MHz- båndet? Mobile tjenester i 700 MHz- båndet? Tekniske konsekvenser for det digitale bakkenettet for TV 2. januar 2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 6 1 2 3 4 5 Innledning... 11 1.1

Detaljer

Spørsmål til fremtidig tildeling av 700 MHz-båndet

Spørsmål til fremtidig tildeling av 700 MHz-båndet W Til Telenor Norge AS, Telia Norge AS og ICE Communication Norge AS Vår ref.:1600197-3 - 540 Vår dato: 1.7.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Vibeke Skofsrud Spørsmål til fremtidig tildeling

Detaljer

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet.

Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Merknader fra Alcatel-Lucent Norway AS (tidligere Alcatel Norway AS) til høringsdokument vedrørende tildeling av frekvenser i 800 MHz-båndet. Alcatel-Lucent er potensiell leverandør av utstyr som bruker

Detaljer

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017

FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 FRA FM-KRINGKASTING TIL DAB-KRINGKASTING INNEN 2017 ITS-FORUM 03.12.2015 Petter Hox NRK Radio kringkasting Kringkasting: En til alle Innenfor et bestemt område kan en frekvens kun bære en radiokanal FM

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde

Detaljer

TILLATELSE TIL BRUK AV FREKVENSER AVSATT BRUKT TIL TREDJE GENERASJONS MOBILKOMMUNIKASJONSSYSTEM (3G)

TILLATELSE TIL BRUK AV FREKVENSER AVSATT BRUKT TIL TREDJE GENERASJONS MOBILKOMMUNIKASJONSSYSTEM (3G) TILLATELSE TIL BRUK AV FREKVENSER AVSATT BRUKT TIL TREDJE GENERASJONS MOBILKOMMUNIKASJONSSYSTEM (3G) Med hjemmel i lov av 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 6-2 er ved vedtak

Detaljer

Oppsummering og konklusjonar etter høyringa om sameksistens mellom mobilt breiband i MHz og digitalt bakkenett i MHz

Oppsummering og konklusjonar etter høyringa om sameksistens mellom mobilt breiband i MHz og digitalt bakkenett i MHz 18. mars 2013 Oppsummering og konklusjonar etter høyringa om sameksistens mellom mobilt breiband i 790-862 MHz og digitalt bakkenett i 470-790 MHz 1. Innleiing Innføring av mobilt breiband i 800 MHz-bandet

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Sendes via e- post til firmapost@npt.no

Sendes via e- post til firmapost@npt.no Til Post- og teletilsynet Sendes via e- post til firmapost@npt.no Avsnitt og setninger merket med klammeparanteser bes unntatt fra offentlighet INNSPILL TIL HØRINGSDOKUMENT Det vises til Post- og teletilsynets

Detaljer

RIksTV. rapport. Høring. om digital dividende i Norge. Sendes pr e-post til: Kultur- og kirkedepartementet Samferdselsdepartementet

RIksTV. rapport. Høring. om digital dividende i Norge. Sendes pr e-post til: Kultur- og kirkedepartementet Samferdselsdepartementet Sendes pr e-post til: Kultur- og kirkedepartementet Samferdselsdepartementet RIksTV Høring rapport om digital dividende i Norge RiksTV viser til departementenes høring av rapporten avgitt av arbeidsgruppe

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Det vises til søknad fra [selskapsnavn], datert [dag.måned.år] hvor [selskapsnavn] søker om

Det vises til søknad fra [selskapsnavn], datert [dag.måned.år] hvor [selskapsnavn] søker om 1 Bakgrunn Det vises til søknad fra [selskapsnavn], datert [dag.måned.år] hvor [selskapsnavn] søker om 2 Rett til bruk av frekvenser Med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)

Detaljer

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2016. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

Rapport: Trådløse mikrofoner for bruk i DVB-T båndet 470 MHz 790 MHz.

Rapport: Trådløse mikrofoner for bruk i DVB-T båndet 470 MHz 790 MHz. Rapport: Trådløse mikrofoner for bruk i DVB-T båndet 470 MHz 790 MHz. Målingene utført av: Rapport skrevet av: Oppdragsgiver: Erik Johnsbråten, Johnny Høvik og Per Granby (Postog teletilsynet, seksjon

Detaljer

UTKAST TIL SPEKTRUMSTILLATELSE FOR 900 MHz-BÅNDET

UTKAST TIL SPEKTRUMSTILLATELSE FOR 900 MHz-BÅNDET UTKAST TIL SPEKTRUMSTILLATELSE FOR 900 MHz-BÅNDET Spektrumstillatelse nummer [XXXXX] til bruk av frekvenser i båndene [XX-XX MHz og XX-XX MHz] 1. Rett til bruk av frekvenser Med hjemmel i lov 4. juli 2003

Detaljer

Programme Making and Special Events. Kvar er det plass til trådlause mikrofonar og videokamera?

Programme Making and Special Events. Kvar er det plass til trådlause mikrofonar og videokamera? Programme Making and Special Events. Kvar er det plass til trådlause mikrofonar og videokamera? av Svein Birger Skogly, Atle Coward Markussen, Stig Johannessen 1 Definisjon på PMSE PMSE er forkortelsen

Detaljer

Radiokringkasting én til alle

Radiokringkasting én til alle Radiokringkasting én til alle Innenfor et bestemt område bærer en DAB frekvensblokk 10 15 radiokanaler Antallet kanaler avhenger av hvilken kvalitet (kapasitet) kringkasteren velger å gi den enkelte kanal

Detaljer

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Bakgrunn Samfunnsoppdraget for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fremgår av ekomloven 1 1-1 hvor det står at myndigheten skal arbeide for å sikre brukerne i hele landet

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Vurdering om dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt

Vurdering om dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt Vurdering om dekningsvilkår for avvikling av FM er oppfylt Dekningsvurderinger for NRKs DAB-nett, de kommersielle DAB-nettene og NRK P1s stereodekning i FM-nettet 10. februar 2015 Sammendrag Kulturdepartementet

Detaljer

Spørsmål til fremtidig tildeling av 700 MHz-båndet

Spørsmål til fremtidig tildeling av 700 MHz-båndet W Til Direktoratet for nødkommunikasjon og Forsvaret Vår ref.: 1600197-6 - 540 Vår dato: 1.7.2016 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Vibeke Skofsrud Ugradert Spørsmål til fremtidig tildeling av 700

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim Vårt saksnr. 1004038 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien 6 7045 Trondheim Målingen utført av: Nils Tapio, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post- og

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Morten Stenersen/Nesøya sameie. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Morten Stenersen/Nesøya sameie. Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya. Vårt saksnr. 1301952 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Otto Blehrsvei 59, 1397 Nesøya Målingen utført av: Erik Johnsbråten, Post- og teletilsynet Per Granby, Post- og teletilsynet Oppdragsgiver:

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Måling av elektromagnetisk feltnivå

Måling av elektromagnetisk feltnivå Måling av elektromagnetisk feltnivå Drammen tinghus Drammen fengsel November 2013 ammendrag En kort oppsummering av måleresultatene viser at den største eksponeringen som ble målt foran en enkelt antenne

Detaljer

Erfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging. Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27.

Erfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging. Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27. Erfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27.februar 2008 Bakgrunn Telenor har siden år 2000 drevet en utstrakt xdslutbygging

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Kvålveien 3, 4322 Sandnes

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Kvålveien 3, 4322 Sandnes Vårt saksnr. 1304328 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Kvålveien 3, 4322 Sandnes Målingen utført av: Trond Watne, sjefing. FK, Post- og teletilsynet Søren Christensen, senioring. FK, Post-

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dato: 16. juni 2008 HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Det vises til departementets høringsbrev av 14. mars 2008,

Detaljer

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår.

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår. SERVICE LEVEL AGREEMENT (SLA) versjon 2.7, gyldig fra 2017-02-10 INNHOLD 1. INNLEDNING 1 2. DEFINISJONER 2 3. KVALITETSKRAV TIL TJENESTEN 3 3.1 TILGJENGELIGHET 3 3.1.1 NÆRMERE OM UNNTATT TID 3 3.2 RESPONSTID

Detaljer

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8

Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6, 7 og 8 Telenor Norge AS Postboks 800 1331 FORNEBU Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 15/2074-1 12.10.2015 Saksbehandler: Ida Småge Breidablikk Dir.tlf: 45 21 22 78 Krav til markedsføring av hastighet - mfl. 6,

Detaljer

VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING

VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING VI BYGGER NORGES BESTE BREDBÅNDSDEKNING Bredbåndsleverandøren med fokus på distriktene Vår visjon er å være best på bredbånd i utkantstrøkene og andre steder som er nedprioritert av de store Internettleverandørene.

Detaljer

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester

PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester PTs oppfølging av dekningskravene for DAB (for å kunne slukke FM) Bjarte Sørhus seksjonssjef kringkasting og faste tjenester 1. PTs oppdrag om å gjøre en dekningsvurdering 2. Oversikt over frekvensblokker

Detaljer

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting Kulturdepartementet viser til (Navn på søker) søknad datert (dato) om anleggskonsesjon for

Detaljer

Tildeling av Lokalradioblokka

Tildeling av Lokalradioblokka Tildeling av Lokalradioblokka OPPSUMMERINGSDOKUMENT MEDIETILSYNETS VURDERINGER AV INNSPILL TIL HØRING AV VILKÅR I ANLEGGSKONSESJON 12. FEBRUAR 2016 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Vilkår om tilgang

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Vårt saksnr. 0903439 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Steinerskolen, Nesoddtangen Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg,

Detaljer

800/900/1800 MHz-auksjonen

800/900/1800 MHz-auksjonen 800/900/1800 -auksjonen Mobil Agenda 16. desember 2013 John-Eivind Velure Frekvenser på auksjon 800 -båndet 2 x 10 98 % befolkningsdekning 900 -båndet.1 Mobile Norway 31.12.2013 31.12.2013 2 x 9.8 31.12.2017

Detaljer

Produktvilkår Utvidet innendørsdekning

Produktvilkår Utvidet innendørsdekning Produkter og tjenester i Nødnett Produktvilkår Utvidet innendørsdekning Mars 2017 1. Innhold 1. Innhold... 1 2. Utvidet innendørsdekning... 2 3. DSBs forpliktelser... 3 4. Kundens forpliktelser... 3 5.

Detaljer

Klage på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet

Klage på vedtak om minstekrav til reservestrømkapasitet BRHR Samferdselsdepartementet PostboksB010 Dep. 0030 Oslo Sendestil: Post- og teletilsynet Postboks93 4791 Lillesand Oslo, 15. august 2014 Deres ref.: 1402794-4 Saksansvarligadvokat: Erik Langseth Klage

Detaljer

Bredbånd i Norge desember 2016

Bredbånd i Norge desember 2016 Bredbånd i Norge 2016 21. desember 2016 1 Sammendrag Rapporten omhandler utviklingen i tilgang og anvendelse av fast og mobilt bredbånd i Norge. I kapittel 2 sammenlignes utviklingen i tilgang til fast

Detaljer

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter

Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Dueveien 15, Frogner Senter Vårt saksnr. 0905467 Korrigert Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke Dueveien 15, Frogner Senter Det er utført måling av feltstyrke i tre forskjellige målepunkter. Største verdi ble målt på taket

Detaljer

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet Seminar om bredbåndsutbygging, Gardermoen 24.10-2011 Hva sier regelverket? Definisjoner

Detaljer

Hafslunds satsning på Wimax

Hafslunds satsning på Wimax Hafslunds satsning på Wimax erfaringer og videre utbyggingsstrategi Trond Nedregård s.1 Hafslund operasjonell struktur Produksjon og varme Fjernvarme Nett Marked Venture Vannkraft Bioenergi og varme Pellets

Detaljer

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til:

Når det gjelder hvilke punkter som berører lokalradio, er det følgende hovedpunkter i strategien som vi har konkrete anmerkninger til: Post- og Teletilsynet Postboks 93 4791 LILLESAND Sendt via e-post: firmapost@npt.no Oslo, 10. Oktober 2014 HØRINGSINNSPILL FREKVENSSTRATEGI 2015-2016 Norsk Lokalradioforbund viser til at PT ønsker innspill

Detaljer

ÅPNINGSTIDER 14. TIL 31. AUGUST

ÅPNINGSTIDER 14. TIL 31. AUGUST HAGLEBUPOST Nr. 265 Dato: 05.08.2016 Temp: 16 grader og variert vær med regn og sol. Helgen er tilegnet tradisjonsmat: Flesk og duppe ÅPNINGSTIDER 1. TIL 13. AUGUST ALLE DAGER fra kl. 10.00 til kl. 21.00

Detaljer

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Oppsummering Formålet med denne anskaffelsen er å inngå avtale om karlegging av bredbåndsdekningen i Norge per 30.06.2015. Tidsfrister for leveransen er beskrevet i punkt

Detaljer

LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover

LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover LTE - NetComs erfaringer med 4G, og planene fremover Vegard Kjenner, Director Mobility Technology Solutions, NetCom as 08.04.2011 Erfaringer - bruk Kundebase og aktive brukere Customer base 4G Stor andel

Detaljer

og per e-post til nve@nve.no Oslo, 22. oktober 2013

og per e-post til nve@nve.no Oslo, 22. oktober 2013 Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Sendes via: Norges Vassdrags- og Energiverk Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo og per e-post til nve@nve.no Oslo, 22. oktober 2013 Ansvarlig advokat:

Detaljer

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015 Radio Hurum Postboks 177 3481 Tofte Tofte, 13. januar 2015 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0103 Oslo HØRING ANGÅENDE RAMMEVILKÅR FOR LOKALRADIO Radio Hurum mottok invitasjonen fra Kulturdepartementet

Detaljer

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår.

Dette bilaget inkluderes i Avtalen for kunder som har et høyere Servicenivå enn standard leveringsvilkår. SERVICE LEVEL AGREEMENT (SLA) INNHOLD 1. INNLEDNING 1 2. DEFINISJONER 2 3. KVALITETSKRAV TIL TJENESTEN 3 3.1 TILGJENGELIGHET 3 3.1.1 NÆRMERE OM UNNTATT TID 3 3.2 RESPONSTID 4 3.3 RAPPORTERING 4 3.4 KLASSIFISERING

Detaljer

Digitalisering av jernbanen

Digitalisering av jernbanen Digitalisering av jernbanen Jernbaneforum 21. mars 2017 Sverre Kjenne Digitalisering og teknologi er det største fornyelsesprogrammet i Norge 2 Transmisjon Blodåren i den digitale jernbanen 5.000 km ny

Detaljer

Ekomstatistikken 2016

Ekomstatistikken 2016 Ekomstatistikken 216 Utvalgte figurer med kommentarer 22. mai 217 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Samlet omsetning... 4 3 Investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett... 5 4 Fasttelefoni...

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø Vårt saksnr. 0900957 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien 11 901 Tromsø Målingen utført av: Thorgrim Hestvik, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Bakkebasert TV uten 700 MHz-båndet Kostnader og økonomiske konsekvenser. Utarbeidet for Post- og teletilsynet

Bakkebasert TV uten 700 MHz-båndet Kostnader og økonomiske konsekvenser. Utarbeidet for Post- og teletilsynet Kostnader og økonomiske konsekvenser Utarbeidet for Post- og teletilsynet Analysen er gjennomført av Jan Morten Ruud og Harald Wium Lie i tidsrommet mars til juni 2014. Vi ønsker å takke Norkring, NRK,

Detaljer

Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett

Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett Høringsuttalelse fra Norsk Medieforskerlag: Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett Medietilsynet (MT) har i oktober 2008 levert en utredning om muligheten for

Detaljer

Tildelte spektrumstillatelser

Tildelte spektrumstillatelser Tildelte spektrumstillatelser Dette er en oversikt som viser tillatelser til å bruke radiofrekvenser som har blitt tildelt som spektrumstillatelser. De fleste spektrumstillatelsene gir brukerne rett til

Detaljer

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 22. mai 2017 Det norske ekommarkedet 216 Direktør Torstein Olsen 22. mai 217 Omsetning og investeringer 2 Sluttbrukeromsetning i ekommarkedet totalt 1) Omsetning i millioner kroner 35 34 34 82 33 981 33 32 32 75 Totalomsetningen

Detaljer

Vurdering av frekvenstak i 2 GHz-ba ndet

Vurdering av frekvenstak i 2 GHz-ba ndet Vurdering av frekvenstak i 2 GHz-ba ndet 1. Innledning Frekvensbåndet 1920-1980 / 2110-2170 MHz (2 GHz-båndet) er kjernebåndet for produksjon av tredjegenerasjons mobilt bredbånd (3G, UMTS, HSPA). ¾ av

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

postmottak@sd.dep.no Oslo, 8. oktober 2015 Innspill til ekomplan

postmottak@sd.dep.no Oslo, 8. oktober 2015 Innspill til ekomplan Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Oslo, 8. oktober 2015 Innspill til ekomplan 1. Innledning og oppsummering Norges televisjon (NTV) viser til Samferdselsdepartementets oppfordring til aktørene

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 7 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

DAB i båt. De riksdekkende DAB-nettene er bygget ut med dekning som gir både sjø og land et stort kanaltilbud over hele landet.

DAB i båt. De riksdekkende DAB-nettene er bygget ut med dekning som gir både sjø og land et stort kanaltilbud over hele landet. DAB i båt Overgang fra FM til DAB i Norge I løpet av 2017 vil riksdekkende radio på FM i Norge opphøre og erstattes med digital radio. DAB digital kringkasting innebære flere fordeler for båtfolket, først

Detaljer

Tilskudd for bredbåndsutbygging 2015. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Nkom

Tilskudd for bredbåndsutbygging 2015. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Nkom Tilskudd for bredbåndsutbygging 2015 Torgeir Alvestad Sjefingeniør Nkom Innhold Kort om selve ordningen Kriterier for tilskudd Forståelse av evalueringskriteriene Krav til dokumentasjon Søknadsprosessen

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Vårt saksnr. 0903369 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral Målingen utført av: Anders Lyngstad, overing. FK, Post- og teletilsynet

Detaljer

Norges televisjon as (NTV) søker med dette den utlyste konsesjonen for etablering og drift av det digitale, bakkebaserte nettet for fjernsyn i Norge.

Norges televisjon as (NTV) søker med dette den utlyste konsesjonen for etablering og drift av det digitale, bakkebaserte nettet for fjernsyn i Norge. www.ntv.as www.norgestelevisjon.no www.norwegiantelevision.com Postadresse NTV RV 12, Marienlyst N-0340 Oslo Org.nr. 984358059 Styreleder John G. Bernander Daglig leder Tor Fuglevik Oslo, 30. september

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020

Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Strategisk plan for bredbåndsutbygging 2016-2020 Vedtatt av Lillesand bystyre 10.02.2016 Innhold 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 2.1 Bredbånd... 3 2.2 Høyhastighetsbredbånd... 3 2.3 xdsl... 3 2.4

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 12/1197-1 06.07.2012 Saksbehandler: Simen Grønn Kleveland Dir.tlf: 46 81 80 63 Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen 1. Innledning

Detaljer

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Langoddveien 1367 Snarøya

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Langoddveien 1367 Snarøya Saksnr. Post- og teletilsynet: 1001649 Rapport: Måling av radiofrekvente felt i hverdagsmiljø Langoddveien 1367 Snarøya Målingen utført av: Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet Hallstein Lervik, Post-

Detaljer

FORMIDLING AV LOKAL-TV I DET DIGITALE BAKKENETTET - FORESPØRSEL OM TILBUD

FORMIDLING AV LOKAL-TV I DET DIGITALE BAKKENETTET - FORESPØRSEL OM TILBUD FORMIDLING AV LOKAL-TV I DET DIGITALE BAKKENETTET - FORESPØRSEL OM TILBUD Bakgrunn RiksTV er konsesjonsforpliktet til å legge til rette for formidling av lokal-tv i bakkenettet. RiksTV inngikk i 2007 distribusjonsavtale

Detaljer

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24.

Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. Fast og mobilt Internett - trenger vi begge overalt? Direktør Torstein Olsen Post- og teletilsynet NextStep Bredbånd - 24. september 2013 Fast bredbånd. Utvikling i antall abonnement i privatmarkedet Antall

Detaljer

Det norske ekommarkedet mai 2014

Det norske ekommarkedet mai 2014 Det norske ekommarkedet 2013 15. mai 2014 Omsetning og investeringer 2 Utvikling i sluttbrukeromsetning Millioner kroner 32 000 28 000 24 000 20 000 16 000 12 000 8 000 4 000 0 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger.

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Vårt saksnr. 0805557 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Bekketunet barnehage Hjalmar Johansensgate 4, 4019 Stavanger. Målingen utført av: Tor Mydland, overing. FK, Post- og teletilsynet Anders

Detaljer

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 2006/02304 ME/ME3 LPØ:elt. Vår ref: 2009 SBL/TAK. Tromsø 26. januar 2009 Utredningen om muligheten for individuelt

Detaljer

Outsourcing av småceller/femtoceller

Outsourcing av småceller/femtoceller Outsourcing av småceller/femtoceller Teknas kursdager, Trondheim 9. januar 2014 Geir Ove Jenssen CTO Norsk mobildekning i media 2013: Mobildekning på jobben Moderne energieffektive bygg stopper signalene

Detaljer

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo Vårt saksnr. 1301866 Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo Målingen utført av: Øystein Sølvberg, Post- og teletilsynet Rapport skrevet av: Øystein Sølvberg

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kirkeavdelingen, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kirkeavdelingen, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo Dato: mandag, 29. oktober 2012 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, kirkeavdelingen, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo Deres ref: 12/1719 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endringer i gravferdsforskriften

Detaljer