Telenor Norges kommentarer til Post og Teletilsynets rapport om mulig interferens fra LTE800 mot DVB-T

Transkript

1 Telenor Norges kommentarer til Post og Teletilsynets rapport om mulig interferens fra LTE800 mot DVB-T Kommentarer til rapporten: Interference study for LTE co-existing with DVB-T Utarbeidet av selskapet ATDI For Post- og Teletilsynet Publisert av Post- og Teletilsynet 11. mai 2011 Fornebu 1. juni 2011

2 Telenor Norges syn på interferensanalysen i hovedtrekk Dette dokumentet er Telenor Norges kommentarer til Interference study for LTE co-existing with DVB-T (rapport utarbeidet av selskapet ATDI for Post- og Teletilsynet og publisert av denne 11. mai 2011); i det følgende kalt rapporten. Frekvensbåndet MHz, heretter omtalt som dividenden, er en unik ressurs som muliggjør gode bredbåndstilbud til spredt bebygde områder i hele Norge. Siden dividenden ligger tett opp til det gjenværende kringkastingsbåndet, er det en fare for skadelig interferens mellom DVB-T og LTE800; og det er sannsynlig at tiltak for å begrense skadelig interferens vil måtte innføres i enkelte områder. Rapporten gir et visst inntrykk av omfanget av skadelig interferens, men er etter Telenor Norge sitt syn mangelfull. Den største begrensningen ved rapportens analyse er at den kun har vurdert interferens fra LTE BS (basestasjoner), og ikke fra LTE MS (mobilterminaler). Telenor Norge har gjennomført en egen interferensanalyse som viser at også LTE MS kan forårsake skadelig interferens mot DVB-T mottagerutstyr. Ellers er også rapporten etter Telenor Norges forståelse preget av en del feil og mangler, noe som gjør det vanskelig å etterprøve resultater og konklusjoner slik de fremkommer. Mangelen på vurdering av interferens fra LTE MS fører til at vurderingen av interferensbegrensende tiltak blir misvisende. Eksempelvis vil det tiltaket som rapporten viser gir best effekt, vertikalt polariserte LTE senderantenner, ikke ha noen effekt på skadelig interferens fra LTE MS. Videre vil DVB-T mottakerfiltre ha god effekt mot skadelig interferens fra både LTE BS og LTE MS. Det er derfor en fare for at telemyndighetene med bakgrunn i rapporten kan trekke feil konklusjoner og pålegge de fremtidige innehaverne av frekvenstillatelser i dividenden tiltak som er krevende å håndtere, samtidig som de ikke gir den nødvendige beskyttelse for DVB-T. Telenor Norges egen analyse viser at problemer med skadelig interferens i hovedsak kan løses med relativt enkle tiltak, slik som bruk av DVB-T mottakerfiltre. Andre og mer omfattende tiltak vil antagelig kun være nødvendig i begrenset omfang og bør bare pålegges der de enkle tiltakene viser seg å ikke løse problemet. PT skriver i sine merknader til rapporten: Rapporten vil danne grunnlag for PTs videre arbeid med å fastsette krav i frekvenstillatelsene for hvordan mottak av digital bakkebasert kringkasting skal beskyttes. Med grunnlag i våre kommentarer til rapporten, anbefaler Telenor Norge PT om å utføre videre analyser av interferens mellom DVB-T og LTE800 før konklusjoner trekkes og endelige krav utformes. Telenor Norge synes det er beklagelig at rapporten kommer så sent som den gjør. Vi anbefaler at PT allikevel prioriterer nødvendig arbeid for å ferdigstille godt utformede krav til frekvenstillatelsene, og at dette gjøres på en måte som ikke forsinker tildelingen av ressursene i dividenden. Telenor Norge mener det er avgjørende at premissene for bruk av dividenden til mobilt bredbånd er klart og tydelig definert i forkant av dividendeauksjonen for at budgiverne skal kunne gjøre en god vurdering av frekvensressursene under forutsigbare rammevilkår Side 2

3 Innhold Telenor Norges syn på interferensanalysen i hovedtrekk Innledning Telenor Norges prinsipielle syn på interferens mellom ulike teknologier og bånd Kommentarer til interferensanalysen Overordnet vurdering av rapporten Begrensninger og svakheter ved rapporten Telenors vurderinger av de foreslåtte interferensreduserende tiltak Kommentarer til rapportens konklusjoner og anbefalinger Andre momenter rundt interferens mellom DVB-T og LTE800 som ikke er dekket av interferensanalysen Avgrensninger i ansvarsforhold Andre mulige tiltak for å redusere skadelig interferens Oppsummering og konklusjon Side 3

4 1 Innledning Telenor Norge er glad for muligheten til å formidle vårt syn på rapporten fra ATDI som omhandler mulig interferens fra LTE i dividenden mot DVB-T, publisert 11. mai av Post og Teletilsynet. Innspillene på interferensstudien representerer holdningen til Telenors samlede virksomheter i Norge. Telenor Norge ønsker også å benytte anledningen til å komme med en del betraktninger vedrørende interferensforhold knyttet til dividenden som ikke er direkte berørt av PT sin interferensstudie. Disse er hovedsakelig beskrevet i kapittel 2 og 4. I kapittel 5 foreslår vi videre tiltak som etter vår mening bør gjennomføres før endelige konklusjoner trekkes og tiltak for å begrense skadelig interferens utformes. 2 Telenor Norges prinsipielle syn på interferens mellom ulike teknologier og bånd Telenor Norge er av den oppfatning at så lenge innehavere av frekvenstillatelser holder seg innenfor rammene av det som er definert som lovlig bruk av frekvenser, bør det være et prinsipp at slike aktører i størst mulig grad tilstreber autonomitet. Det vil si; så langt som mulig arrangerer sin virksomhet og sin infrastruktur uten å måtte kreve interferensbegrensende tiltak hos den annen part. Telemyndighetene bør gjennom sin forvaltning av frekvensressurser sikre at teknologier som plasseres ved siden av hverandre i frekvensbåndet gis føringer som tillater at naboer av denne type kan oppnå en best mulig form for autonomitet. Telenor Norge har dog forståelse for at re-forvaltning av frekvensressurser, slik som frekvensene i dividenden, i en overgangsperiode kan føre til utfordringer på grunn av ny inndeling av frekvensressursene. I slike tilfeller vil det være naturlig at det i en overgangsperiode kan pålegges den nye innehaveren av de re-forvaltede frekvensressursene interferensbegrensende tiltak for å beskytte frekvensnaboer mot skadelig interferens. Slike tiltak må være rimelige, midlertidige og kun pålegges ved faktisk behov for beskyttelse, siden de ellers vil forringe verdien av den re-forvaltede frekvensressursen betraktelig. Når det gjelder dividenden, er det et viktig poeng at alle eksisterende DVB-T mottakere er åpne for dividenden (forberedt for signalmottak fra 470 MHz til 862 MHz), og at de derfor ikke er i stand til å filtrere vekk signaler fra LTE800-nettene ( MHz) på en god måte. Manglende filtrering av den re-forvaltede dividenden er en av hovedårsakene til interferensproblemene fra LTE800 inn i DVB-T. Det må imidlertid forventes at nye DVB-T mottakere vil være tilpasset det nye frekvensbåndet for DVB-T og derved mer effektivt kan filtrere vekk dividendebåndet. På sikt vil derfor interferensproblematikken reduseres gjennom utskifting av DVB-T mottakere, og behovene for interferensbegrensende tiltak blir færre. Til tross for at Telenor Norge er inneforstått med at interferensproblemer fra LTE800 inn i DVB-T vil være hovedutfordringen ved sameksistens mellom disse teknologiene, ønsker vi å påpeke at også LTE800-nett vil kunne oppleve skadelig interferens fra DVB-T sendere. DVB- T sender med høy effekt sammenlignet med LTE800 basestasjoner og mobilterminaler. Spesielt blokkering kan derfor være et problem, men også out of band-interferens fra DVB-T Side 4

5 (ACL 1 ) mot de nederste blokkene i dividenden. Til tross for store forskjeller i de to systemene, mener Telenor Norge at det vil være mulig for mobiloperatøren å planlegge og å bygge seg ut av denne typen problemer. Interferensstudier av den typen som PT nå gjennomfører i forbindelse med re-forvaltningen av dividenden er etter Telenor Norges mening en god og viktig del av tilretteleggingen for sameksistens og på lengre sikt sikring av best mulig autonomitet mellom frekvensnaboer. 3 Kommentarer til interferensanalysen 3.1 Overordnet vurdering av rapporten Rapportens analyse av interferens mellom LTE800 og DVB-T er etter Telenor Norges vurdering mangelfull. Dette gjør rapporten vanskelig å lese og resultatene og konklusjonene vanskelige å etterprøve. Spesielt er Telenor Norge overrasket over at kun interferens fra LTE BS er vurdert, og ikke interferens fra LTE MS. Etter Telenor Norge sin forståelse fører dette til at vurderingen av de interferensbegrensende tiltakene vektlegges feil. Vår egen analyse viser at siden LTE MS sender i mottakerbåndet til eksisterende DVB-T mottakere, vil skadelig interferens fra LTE MS også kunne forekomme. Slik forstyrrelse kan ikke rettes opp ved tiltak på LTE BS. 3.2 Begrensninger og svakheter ved rapporten Nedenfor følger de viktigste begrensninger og svakheter ved interferensanalysen slik Telenor Norge ser det: LTE MS interferens ikke analysert: Telenor Norges hovedinnvending til interferensanalysen er at kun LTE BS interferens er analysert. Våre egne analyser viser at også LTE MS kan forårsake interferens inn i DVB-T mottagerutstyr. Rapportens mangel på analyse av LTE MS interferens fører videre til at vurderingen av interferensreduserende tiltak blir misvisende. Out of band interferens er uklart definert: Rapporten skiller ikke på ulike typer out of band interference, til tross for at dette har betydning ved vurdering av interferensreduserende tiltak. Rapporten burde ha skilt mellom Adjacent Channel Leakage (ACL) og Adjacent Channel Selectivity (ACS), og benyttet disse begrepene gjennom rapporten istedenfor den generelle definisjonen out of band interferens. Dette er nødvendig siden det ikke er mulig å benytte samme tiltak for å begrense ACL og ACS interferens. Denne mangelen gjør det vanskelig å forstå enkelte av resultatene og konklusjonene i rapporten. 1 Nabokanalsinterferens består av ACS (adjacent channel selectivity) og ACL (adjacent channel leakage). Hvis A opplever nabokanalinterferens fra B består denne interferensen av As evne til å filtrere bort Bs frekvensspektrum (ACS) og Bs evne til å ikke stråle inn i As frekvensspektrum (ACL) Side 5

6 LTE800-nett basert på GSM900-nett: Sannsynligvis er dette en forutsetning som vil fungere i denne analysen, men rapporten burde inneholde mer informasjon om nettverkets topologi, eksempelvis typisk site-til-site distanse i forskjellige områder. Videre er det sannsynlig at det i et LTE800-nett vil være behov for større grad av tilt enn i et GSM-nett, noe som kan føre til et annet omfang av skadelig interferens enn beregnet Out of band interferensanalysen synes mangelfull: Out-of-band interferensanalysen inkluderer kun de 3 øverste DVB-T kanalene mot de 2 første FDD-blokkene (i enkelte tilfeller også FDD3). Telenor Norges egen analyse viser at interferens kan oppstå også for andre kombinasjoner av DVB-T kanaler og FDD-blokker, om enn i mindre omfang. Manglende samsvar mellom beskrevet metodikk og resultater: Enkelte steder i rapporten er det vanskelig å forstå hvordan resultatene er utledet, noe som skaper usikkerhet rundt resultater og konklusjoner. Eksempelvis er det uklart hvordan protection ratios (PR) i tabell 6 på side 26 er framkommet, basert på utgangspunktet i tabell 4 på side 24 og korreksjonsfaktorene i tabell 5 på side 26. Metodikken som er beskrevet i teksten stemmer tilsynelatende bare med PR verdiene i rad 2 og 3 i tabell 6. De andre PR verdiene avviker med opp til 5 db i forhold til den beskrevne utregningsmetodikken. Det er også vanskelig å se samsvar mellom resultatene i forskjellige tabeller i kapittel 5. Eksempelvis ser det ut til å være manglende overensstemmelse mellom tabellene 11 og 12. I tabell 11 er ikke Østfold listet som et fylke med kanal 60 på MUX1, men i tabell 12 vises Østfold som fylket med tredje mest påvirkning av interferens fra LTE800 mot DVB-T på kanal 60 på MUX1. Det samme gjelder for tabellene 13 og 14 som omhandler MUX2. Manglende informasjon om forutsetninger for beregninger: Rapporten mangler vesentlig informasjon om forutsetningene som er gjort for beregningene. Appendix 1 til rapporten gir en del informasjon, men er etter vår mening ikke nok for å kunne gjøre en god vurdering av om analysen er gjort på riktig grunnlag. Eksempler på informasjon som mangler er; link budsjett, DVB-T EIRP osv. 3.3 Telenors vurderinger av de foreslåtte interferensreduserende tiltak Tiltak for å redusere interferens vil høyst sannsynlig måtte innføres, og konsekvensene av dette må det tas hensyn til i den enkelte aktørs verdiberegning av dividenden. For å sikre god utnyttelse av dividenden, samt minst mulig skadelig interferens for DVB-T, er det derfor viktig for både selger og kjøper av dividenderessursene at de mest kostnadseffektive tiltakene iverksettes først, og at det ikke pålegges kostnadsdrivende tiltak som kan vise seg å ikke ha den ønskede effekt på det totale interferensbildet Side 6

7 Rapporten foreslår seks prioriterte tiltak for å redusere interferensproblemene. Disse tiltakene er basert på en analyse av interferens fra LTE BS og inn i DVB-T for DVB-T kanal 60 og LTE FDD1 i et område sør-vest for Oslo. Telenor Norge mener dette interferensbildet er mangelfullt, og kan lede til misvisende konklusjoner på effekten av de enkelte interferensreduserende tiltakene som rapporten foreslår. Telenor Norges syn på de foreslåtte tiltakene er oppsummert under. DVB-T mottakerfilter (Ad-hoc filter): Dette er etter Telenor Norges syn det tiltaket som går mest direkte på å løse hovedutfordringen ved interferens fra LTE mot DVB-T, dvs. at eksisterende DVB-T mottakere ikke filtrerer vekk dividendebåndet. Dette er også det mest kostnadseffektive tiltaket som raskt kan implementeres, og det vil bidra til både å redusere nabokanal interferens fra LTE BS inn i DVB-T og blokkering fra nærliggende LTE MS stasjoner. Telenor Norge har vurdert enkle filtre som er kommersielt tilgjengelige i dag og som etter vår oppfatning vil gi en vesentlig reduksjon av interferensproblemet. TX filter på LTE BS: Et filter på LTE BS vil i hovedsak ha effekt på den interferenskomponenten som skyldes ACL fra LTE800, mens den har liten eller ingen innvirkning på ACS komponenten til DVB-T mottakere. Forskjellige DVB-T mottakere har typisk svært varierende ytelse, og ofte vil ACS bidra med en større andel av den totale interferensen enn ACL. Det er derfor vanskelig å se at et filter på LTE BS vil ha den påståtte effekten. Bruk av vertikalt polariserte antenner for LTE: Telenor Norge stiller spørsmålstegn ved en antatt diskriminering på 16 db, siden denne maksimalverdien gjelder mellom to signaler som er ortogonalt polariserte. På grunn av flerbane 2 i LTE systemet vil mottatt polarisasjon ofte være endret i forhold til senderantennens opprinnelige polarisasjon. Også for bakkenettet må det antas at flerbane gjør seg gjeldende i mange områder. Telenor Norge er derfor tvilende til om man vil oppnå 16 db diskriminering i praksis. Et krav om vertikal polariserte antenner vil ha stor innvirkning på både dekningsområde og datahastighet for mobilt bredbånd i LTE800, samt gjøre det svært mye vanskeligere å få tillatelse og plass til å sette opp antenner siden antall LTE800- antenner må dobles. Dette vil være et svært tyngende tiltak for LTE800-operatøren fordi det fører til dårligere tjeneste for kunden og behov for flere basestasjoner. Forbedret DVB-T mottakerantenne: Dette kan i enkelte tilfeller være et godt tiltak siden kvaliteten på mottakerantenner for DVB-T kan være svært varierende. Ofte benyttes enkle antenneløsninger, eksempelvis bordantenner eller enkle utendørs antenner, og i tilfellene der det oppstår skadelig interferens fra LTE800 med slike antenneløsninger er det sannsynlig at en forbedret antenne kan løse problemet. En forbedret antenne i kombinasjon med et adhoc RX filter tror vi vil kunne utgjøre en svært effektiv kombinasjon i de vanskelige tilfellene hvor et RX filter alene ikke er nok. 2 LTE systemet benytter antenner med lavere høyde enn DVB-T. Det er derfor større sannsynlighet for sterke flerbanekomponenter på mottagerantennen sammenlignet med et signal fra en DVB-T sender som oftere vil kunne ha fri sikt Side 7

8 For et optimalt resultat kan det være behov for å benytte en profesjonell montør. Telenor Norge ønsker derfor å presisere at et slikt tiltak kan være riktig i en del tilfeller, men at det ikke vil være egnet i områder med mange berørte DVB-T kunder, og det bør derfor ikke være det første tiltaket som benyttes. Begrense bruk av FDD1: Telenor Norge kan ikke se at dette er et tiltak som kan benyttes, selv ikke som et midlertidig tiltak. Tilbyderen som er innehaver av FDD1 må stå fritt til å benytte denne frekvensressursen i hele Norge fra dag 1. Ekstra SFN fill-in stations for DVB-T: Dette kan i enkelte tilfeller være et egnet tiltak, men vil være kostbart. I tillegg vil et slikt tiltak føre til økt sannsynlighet for interferens fra DVB-T mot LTE800. Dette kan i noen situasjoner kunne medføre et behov for å øke antallet LTE800- basestasjoner, noe som i neste runde vil øke interferensen inn i DVB-T. 3.4 Kommentarer til rapportens konklusjoner og anbefalinger Med bakgrunn i tidligere kommentarer mener vi at interferensanalysen innehar en del mangler som gjør at feil konklusjoner og anbefalinger til tiltak kan trekkes. Telenor Norge mener at effekten av de manglene vi har påpekt bør undersøkes nærmere før endelige konklusjoner trekkes og krav utformes. De viktigste manglene er: Rapporten har ikke vurdert LTE MS interferens. Dette kan endre interferensbildet og dermed også virkningen og relevansen av de foreslåtte tiltakene Rapporten har ikke vurdert effekten av out of band interferens for flere kombinasjoner av DVB-T kanaler og FDD-blokker Anbefalinger til tiltak er kun basert på simulering av et lite område rundt Oslo og for et interferensbilde begrenset til MUX1 på kanal 60 og FDD1 I tillegg er Telenor Norge usikker på effekten av en del av tiltakene som anbefales, og har derfor følgende vurdering av disse: Re-planlegge DVB-T kanalene vekk fra tettbygde strøk: Selv om LTE800 basestasjonstettheten er lavere i landlige områder og derfor vil gi lavere interferens, kan dette bli utjevnet ved at det antagelig er forholdsmessig flere DVB-T kunder i slike områder enn i tettbygde strøk, samt at en større andel kunder opplever marginal DVB-T dekning. For en LTE tilbyder vil det også være enklere å utnytte tilgang på andre LTE-bånd i tettbygde strøk enn i landlige områder med tanke på interferens fra DVB-T inn i LTE800. LTE-kunder som opplever høy interferens på LTE800 vil ha terminaler som da automatisk velger et annet LTE bånd. I landlige områder vil ofte 800 MHz-båndet være det eneste frekvensbåndet for LTE de første årene. Det er derfor ikke gitt at en slik re-planlegging vil være gunstig for verken bakkenettet eller LTE-nettene Side 8

9 LTE power control: Telenor Norge er tvilende til at LTE power control kan avhjelpe skadelig interferens fra LTE800 mot DVB-T. ECC rapport 148 indikerer redusert ytelse på DVB-T mottakere ved et varierende LTE MS interferenssignal, og det kan antas at dette også er gjeldende for et varierende LTE BS interferenssignal. Vertikal polarisering av LTE BS sendeantenner: Som beskrevet i kapittel 3.3, er Telenor Norge tvilende til om 16 db diskriminering av mottatt LTE signal kan oppnås i praksis ved bruk av vertikalt polariserte LTE BS antenner. Siden tiltaket er omfattende for en LTE-tilbyder å etterkomme samtidig som det vil forringe tjenesten for kundene, mener vi effekten bør utredes grundig før dette tiltaket kommer til anvendelse i eventuelle krav og reguleringer for bruk av dividenden. Interferensreduserende tiltak gjennom LTE-design: Telenor Norge er inneforstått med at nettverksdesignet for LTE800-nettet må ta hensyn til kriterier for beskyttelsestiltak for DVB-T i frekvenstillatelsene. Ut over å ta slike hensyn, er vi usikre på hva rapporten mener tilbyderen skal ta hensyn til i nettverksdesignet, slik rapporten anbefaler. 4 Andre momenter rundt interferens mellom DVB-T og LTE800 som ikke er dekket av interferensanalysen 4.1 Avgrensninger i ansvarsforhold Telenor Norge mener det er enkelte tilfeller hvor LTE800 kan forstyrre DVB-T, men hvor tilbyderen av LTE800 ikke kan ta ansvar for å rette opp eventuelle problemer: 1. Ansvar i forhold til bakkenettets dekningsområde: Bakkenettet har et dekningsområde som er beregnet etter definert beregningsmetode som gir et offisielt dekningsområde der kunder med utvendig antenne skal kunne motta TV-signaler av god kvalitet. Dette innebærer dog at enkelte kunder vil kunne befinne seg utenfor offisielt dekningsområde, men allikevel kunne motta TV signaler. Eksempler er: Bakkenettkunder kan ha TV-signaler fra bakkenettet med en feltstyrke under den offisielle dekningsgrensen Bakkenettkunder kan ha TV-signaler fra bakkenettet gjennom innendørs antenne Bakkenettkunder kan ha feil på sin TV-installasjon, men allikevel klare å oppnå tilfredsstillende bilde I slike tilfeller kan selv små økninger av støynivået inn på DVB-T mottakeren medføre degradering eller bortfall av bilde. LTE800 tilbyderen kan ikke være ansvarlig for å rette opp problemer før det er konstatert at kunden er innenfor offisielt dekningsområde og at installasjonen er i orden Side 9

10 2. Nye kodemetoder: Ved innføring av nye kodemetoder av DVB-T signalene kan dette kreve bedre interferensbeskyttelse. I slike tilfeller må det påligge tilbyderen av TV-signalene å planlegge innføringen av nye kodemetoder slik at det ikke oppstår ytterligere interferensproblemer mellom DVB-T og LTE800. Beskyttelseskriterier må utformes med utgangspunkt i dagens bakkenett, og det kan ikke påligge innehaveren av frekvenser i dividenden å tilpasse LTE800-nettet til fremtidige endringer i bakkenettet. 3. Endringer av frekvensplan: Ved eventuelle endringer av frekvensplanen for DVB-T etter utbygging av LTE800 er det en fare for at flytting av de øvre kanalene i bakkenettet kan føre til at bakkenettkunder i områder som tidligere ikke var utsatt for skadelig interferens fra LTE800 får problemer. Hvis det pålegges innehaverne av frekvenser i dividenden tiltak på LTE BS i områder hvor de øvre kanalene i bakkenettet er i bruk, må disse tiltakene avgrenses til konkrete områder i forkant av auksjonen, og ikke utformes som et åpent krav om tilpassing til fremtidig endringer i eksempelvis bakkenettets kanalplan. 4.2 Andre mulige tiltak for å redusere skadelig interferens Telenor Norge foreslår også følgende tiltak i tillegg til de som nevnes i rapporten: Justering av eksisterende TV-antenne hos sluttbruker: Fordi man i Norge benytter et SFN nettverk vil noen kunder kunne motta samme DVB-T signal på samme frekvens fra ulike bakkenettsendere. I enkelte tilfeller vil det derfor være mulig å dreie mottagerantennen mot en annen sender og derved oppnå et godt nok signal, fordi en slik dreining da kan føre til økt isolasjon mot signaler fra nærliggende LTE BS Utskiftning av eksisterende DVB-T set-top-boks (STB) hos bakkenettkunde: ECC rapport 148, som rapporten bygger på, har vist at det er store kvalitetsforskjeller mellom de ulike DVB-T mottagerne for hvordan de håndterer interferens. Rapporten har eksempelvis konsekvent benyttet verdiene for de dårligste mottagerne. I tilfeller hvor førstehåndstiltak som for eksempel bruk av ad-hoc RX filter samt dreining eller utskiftning av mottagerantenne ikke hjelper, kan utskifting av STB til en med bedre kvalitet være et effektivt tiltak Side 10

11 5 Oppsummering og konklusjon Rapporten gir et visst inntrykk av omfanget av skadelig interferens, men er etter Telenor Norge sitt syn mangelfull. Den største begrensningen ved rapportens analyse er at den kun har vurdert interferens fra LTE BS, og ikke fra LTE MS. Telenor Norge mener at LTE MS også kan forårsake skadelig interferens mot DVB-T mottagerutstyr, og en utvidet interferensanalyse er derfor nødvendig. Basert på egne analyser mener Telenor Norge at DVB-T mottakerfilter er det enkelttiltak som vil gi best effekt, og at andre tiltak kun vil være nødvendig i begrenset omfang. I lys av de mangler og svakheter vi har påpekt ved rapporten ønsker Telenor Norge å foreslå følgende før endelige krav og regelverk til bruk av dividenden utformes: Gjennomføre interferensstudie også for LTE MS mot DVB-T Revurdere betydningen av de interferensreduserende tiltakene som er skissert i rapporten ved å ta hensyn til både LTE BS og LTE MS interferens Gjennomføre mer detaljert studie av effekten av vertikalt polariserte antenner for LTE800, og eventuelt gjennomføre tester Avgrensning av ansvarsforhold for tilbyderne av LTE800. Dvs. avklaring av hvilke interferenstilfeller det ikke er naturlig at tilbyderne av LTE800 er ansvarlige for å rette opp, se også kapittel Side 11