Høringsutkast desember 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsutkast desember 2008"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA Høringsutkast desember 2008 MERKNAD: Idet planen sendes ut til politisk behandling for å sendes på høring, gjenstår det noe arbeid med tallfesting av reduksjonsmål og beskrivelse av effekt og rapportering i tilknytning til en del av målformuleringene i kapittel 7. Retningen i måldelen er likevel tydelig. Det er derfor valgt å sende planen til politisk behandling parallelt med at beskrivelsen av reduksjon/effekt og rapportering kvalitetssikres i administrasjonen.

2 Informasjon om høring og offentlig ettersyn Kommunedelplan for energi og klima er lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring, i samsvar med Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandling av kommuneplan ( 20-5), av kommunestyret i Gran, gjennom vedtak i sak 000/08. Hvem kan uttale seg til planen? Gran kommune ønsker flest mulig innspill og uttalelser til planen. Derfor oppfordres alle som har synspunkter på tema som tas opp i planen til å avgi uttalelse. Hvordan avgi uttalelse til planen? Alle uttalelser til planen sendes til Gran kommune i brev eller e-post. Gran kommune, Rådhusv 39, 2770 Jaren Frist for høringsuttalelser Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. februar 2009 Mer informasjon Dersom du har spørsmål eller trenger mer informasjon om planen, kan du kontakte: Anders Paulsen, samfunnsplanlegger, , Kjersti Andresen, spesialkonsulent jord, , Gran kommune, , Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett GRAN KOMMUNE 2 ENERGI- OG KLIMAPLAN

3 INNHOLD Forord Innledning Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Kommunneplanens samfunnsdel BIOREG Hadeland Arbeidsform Klima- og energiutfordringene Klimautfordringene Energiutfordringene Utslipp av klimagasser og energibruk i Gran kommune Utslipp av klimagasser i Gran kommune Energibruk i Gran kommune Bioenergi Framskriving/utvikling Utfordringer i Gran kommune Mål og Tiltak Visjon for klimapolitikken i Gran Hovedmål Gran kommune som planlegger og samfunnsutvikler Gran kommune som tjenesteyter og driftsorganisasjon Gran kommune som pådriver og kunnskapsformidler Vedlegg Annen informasjon GRAN KOMMUNE 3 ENERGI- OG KLIMAPLAN

4 Forord Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtida, må vi gjøre det der folk bor og arbeider, i den enkelte kommune. Alle kan bidra med noe i den store klimadugnaden. Energi- og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver, og kommunene har mange muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltning av lover, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabilitering. Gjennom kommunale tjenester, og som eiendomsforvalter, kan kommunen legge stor vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger og utføre tjenester på en måte som er til minst mulig belastning for miljøet. Gjennom rollen som samfunnsutvikler kan kommunen arbeide målbevisst for at innbyggere, organisasjoner og næringslivet i fellesskap deltar i arbeidet for å redusere klimatrusselen. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og betydelig innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Gran kommune har gjennom mange år hatt fokus på energi og klima blant annet gjennom arbeidet med ENØK-tiltak, bioenergi og fjernvarmeløsninger. Energi- og klimaplanen, som nå er utarbeidet, er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv videre framover. Den inneholder konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. Planen omfatter utslipp av klimagasser, energibruk og tilgang på lokale fornybare ressurser. Kommunen vil ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet. Det innebærer å arbeide for reduserte utslipp av klimagasser og synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering og energiforsyning. Planen inneholder en konkret handlingsplan for realisering av tiltakene. Arbeidet med både planen og tiltakene vil heve kompetansen innad i kommunen og gjøre kommunen bedre kvalifisert til å løse utfordringer knyttet til energi og klima. Kommunedelplan for energi og klima er den første energi- og klimaplanen i Gran kommune. Det skal rapporteres på målene årlig og handlingsdelen av planen skal revideres hvert år. Energi og klima er sterkt i fokus både nasjonalt og internasjonalt, og en kan forvente rask teknologiutvikling og skiftende rammebetingelser. Dette er også en viktig grunn til å oppdatere planen jevnlig. Faktaopplysninger om klimaendringer i denne planen er hentet fra CICERO Senter for klimaforskning, som er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. CICEROs oppgave er å gi pålitelig helhetskunnskap om klimaspørsmål. Energi- og klimaplanen er en kommundelplan etter Plan- og bygningsloven. Vedtak om oppstart av planarbeidet ble fattet av kommunestyret i sak 32/08. I planarbeidsperioden har det vært samarbeid mellom Gran, Lunner og Jevnaker. Planen er utarbeidet med støtte fra ENOVA. GRAN KOMMUNE 4 ENERGI- OG KLIMAPLAN

5 En utfordring for kommunene Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre det der folk bor og arbeider: i norske kommuner. Norske kommuner eier 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for en tredjedel av energibruken innen sektoren. Etter hvert som alle kommuner tar dette arbeidet på alvor, vil det samlede resultatetgi et betydelig bidrag til det globale klimaarbeidet. GRAN KOMMUNE 5 ENERGI- OG KLIMAPLAN

6 1. Innledning Klimatrusselen er en global utfordring som krever samlet innsats fra hele samfunnet samtidig er muligheten til å påvirke utviklingen en lokal mulighet. Det handler om å få enkeltmennesker, bedrifter, organisasjon og myndigheter til å gå sammen for felles tiltak. Storting og regjering forventer at kommunene utarbeider energi- og klimaplaner for å systematisere arbeidet for redusere klimatrusselen. Gran kommune har nedfelt tydelige mål knuttet til bærekraftig utvikling og klimautfordringer i Kommuneplanenns samfunndel Kommunen ble i 2007 utpekt til «Grønn energikommune» sammen med Lunner og Jevnaker. Hadelandsregionens planmessige arbeid med bioenergi siden midten av 1980-tallet var en viktig grunn til at våre kommuner var de første som ble valgt til å være med i programmet. Som deltager i dette programmet har Gran forpliktet seg til å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen er blant annet en beskrivelse av hvordan Gran kommune vil utøve sin rolle som «Grønn energikommune». 1.1 Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen er de viktigste internasjonale forhandlingsarenaene for å gjøre noe med klimaproblemet. Kyoto-protokollen ble forhandlet fram i Kyoto i Japan i Denne avtalen fikk på plass det som manglet i Klimakonvensjonen: Tallfestede mål for hvor mye de rike landene må kutte sine utslipp av klimagasser. Ulike land har ulike mål. I gjennomsnitt skulle de rike landene kutte sine utslipp med 5 prosent i perioden sammenlignet med deres utslipp i Norges mål er at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i Norge har godkjent Kyoto-protokollen som trådte i kraft i Den forplikter oss til at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i I 2007 var utslippene nesten 11 prosent høyere enn i Stortinget ble i januar 2008 enige om et Klimaforlik som legger føringer for den norske klimapolitikken. Forliket innebærer at Norge skal «overoppfylle» målene i Kyotoprotokollen med 10 prosent, og at Norge skal være karbonnøytralt senest i Forliket setter også mål for økt satsning på å utvikle ny klimavennlig teknologi, mer klimaforskning, satsing på fornybar energi og å reduseres utslippene fra transport. Jeg mener alle kommuner i landet i løpet av året bør få på plass en energi- og klimaplan. Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen. Miljø- og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, i tillegg til det vi gjør nasjonalt og globalt. Olje- og energiminister Åslaug Haga Kommunneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for energi- og klima er tydelig forankret i kommuneplanens samfunnsdel , som har «Bærekraftig utvikling og klimautfordringer» som gjennomgående tema. I tillegg har kommunen både overordnede mål om reduksjon av klimagassutslipp og konkrete mål om å utarbeide en egen energi- og klimaplan. Følgende sitater er hentet fra Kommuneplanens samfunnsdel: GRAN KOMMUNE 6 ENERGI- OG KLIMAPLAN

7 Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. (overordnet mål kap 4.3) At Gran kommune skal ha en bærekraftig utvikling betyr også at kommunen skal arbeide aktivt for å redusere klimagassutslippene og bedre miljøet, og at alle kommunens virksomheter skal ta hensyn til klimautfordringene i planlegging og utførelse av sine oppgaver. Mål vi vil: etablere og rullere en egen klimaplan for kommunen med langsiktig og tallfestede mål for reduksjon av utslipp av klimagasser og mer effektiv energiutnyttelse i kommunen vektlegge langsiktighet, bærekraft, trygghet og miljøvennlighet i all arealplanlegging involvere innbyggere, organisasjoner og bedrifter i vår felles klimadugnad og legge til rette for at næringsliv og innbyggere selv kan ta miljøvennlige valg arbeide for å redusere energiforbruket vesentlig ved energieffektivisering og energiomlegging i kommunale bygg og stimulere til det samme i private bygg og boliger 1.3 BIOREG Hadeland BIOREG er Hadelands hovedverktøy for å nå de langsiktige målsettingene om satsing på bioenergi. Prosjektet skal bidra til kompetanseheving og næringsutvikling med virkemidler og tiltak som ikke dekkes av andre ordninger. På denne måten skal BIOREG bidra til at Hadeland også i framtida skal være en region som er i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Hovedmålet for den sist reviderte prosjektbeskrivelsen for BIOREG er: Hadeland har i 2020 utviklet bioenergi som basis for et samfunn som er i balanse med naturens bæreevne Gjennom organisert arbeid over flere år har Hadeland klart å skaffe seg ry som en region som ligger i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Utnevnelsen av Hadelandskommunene som de første «Grønne energikommuner» og plasseringen av administrasjonen for Arena Bioenergi Innlandet til Hadeland skyldes kombinasjonen av Energigårdens arbeid og regionens satsing ikke minst på Bioreg- prosjektet. I arbeidet med Energi- og klimaplan for Gran kommune har det vært en forutsetning at planen skal ha fokus på bruk av bioenergi som energikilde. GRAN KOMMUNE 7 ENERGI- OG KLIMAPLAN

8 2. Arbeidsform Alle tre Hadelandskommunen har søkt om og fått innvilget kr hver, i tilskudd fra ENOVAs energifond til å gjennomføre planarbeidet. Gran, Lunner og Jevnaker har sammen engasjert Norsk Enøk og Energi til å framstille faktagrunnlag i forhold til kommunenes utslipp av klimagasser og energibruk (Vedlegg A). Energigården har vært engasjert til å utarbeide en statusrapport for potensial og faktisk bruk av bioenergi for hver av kommunene (Vedlegg B). I samarbeid med Hadeland Seniorforum og BIOREG Hadeland arrangerte Hadelandskommunene et åpent møte i april med Steinar Lem fra «Fremtiden i våre hender» som innleder om klimaendringer. Som en del av planarbeidet ble det arrangert en Energi- og klimadag på Randsvangen 26. august. Det ble også avholdt et åpent møte om temaet på kveldstid. Begge arrangementene var et samarbeid mellom de tre Hadelandskommunene. Arbeidsgruppe for Energi- og klimaplan En arbeisdsgruppe med representanter fra kommnestyret, Naturvernforbundet og Hadeland seniorforum har bidratt ved utarbeidelse av planen. Også kommuneorganisasjonens ulike virksomheter har bidratt i planarbeidet. Arbeidsgruppen har hatt to møter og har bestått av: Kristin Madsen Politisk representant fra kommunestyret (GBL) Allan B. Andersson Politisk representant fra kommunestyret (SV) Svein Øverlier Hadeland seniorforum Elin Håkonsløkken Naturvernforbundet Hadeland Kjersti Andresen Prosjektleder Energi- og klimaplan Anders Paulsen Prosjektansvarlig Energi- og klimaplan GRAN KOMMUNE 8 ENERGI- OG KLIMAPLAN

9 Klima- og energiutfordringene FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. GRAN KOMMUNE 9 ENERGI- OG KLIMAPLAN

10 3. Klima- og energiutfordringene 3.1. Klimautfordringene Målinger viser at middeltemperaturen på jorda har økt med 0,74 o C i løpet av de siste 100 år. FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Menneskers bruk av fossile energikilder, som olje, kull og naturgass, har økt konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren og vi har dermed fått en sterkere drivhuseffekt og økt middeltemperatur på jorda. Stigning på mer enn 2 o C fra førindustriell tid antas å ville gi dramatiske endringer. Konsekvensene av klimaendringer i Norge: Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord- Norge. Det forventes mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil sannsyligvis øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Havnivået vil stige Endringer i økosystemene Flom, skred og stormer, intense nedbørsbyger og erosjon økt ekstemvær forventes som følge av et varmere klima Forlenget vekstsessong gunstigere forhold for skadedyr Mindre snø i lavtliggende områder Norge er et rikt land som har god mulighet til å tilpasse seg kommende klimaendringer. Vi er imidlertid del av en stadig mer globalisert verden, og vi vil ikke være upåvirket av hva som skjer andre steder på jordkloden. Nedgang i den globale økonomien vil påvirke den norske økonomien nedgang i matvarproduksjon på verdensbasis vil gjøre oss mer avhengig av selvforsyning og store naturkatastrofer, tørke og stormer kan føre til store flykninestrømmer til den rike del av verden. Mer om drivhuseffekten, klimagasser og konsekvenser i CICEROs faktaark (Vedlegg C) GRAN KOMMUNE 10 ENERGI- OG KLIMAPLAN

11 3.2 Energiutfordringene Nærmere 80 % av verdens energibehov dekkes i dag av olje, kull og naturgass. Forbruket av fossile energiressurser som kull, råolje og naturgass er 20-doblet i løpet av de siste 100 årene. Med dagens energibruk, som stadig akselererer, forventes disse ressursene å ta slutt i løpet av år. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. Mens energiforbruket i Norge flatet ut eller gikk litt ned i perioden nådde vi en ny topp i energiforbruket i Fra 2006 til 2007 steg energiforbruket med rundt 2 prosent og endte opp på 813 petajoule (ca. 226 TWh), som er det høyeste energiforbruket i Norge noensinne. Dette kan forklares med kraftig økning i energibruken til transport, at det var noe kaldere enn året før og økt økonomisk aktivitet. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge i 2007 var uvanlig høy. Fra 2006 til i fjor var den økonomiske veksten på hele 6,2 prosent. Om lag to tredjedeler av den totale energibruken gikk til transportformål, industri og landbruk, mens det resterende gikk til tjenesteytende næringer og husholdninger. Vi reiser mer og frakter mer gods. Dette motvirker effekten av at kjøretøyene blir stadig mer energieffektive. Det er energi til transportformål som har steget raskest de siste årene. Mens transport stod for omtrent 23 prosent av vårt totale energiforbruk i 1990, utgjorde energi brukt til transport nesten 28 prosent av energiforbruket i Fra 2006 til 2007 steg forbruket til transport med knapt 5 prosent, noe som særlig skyldtes mer bruk av autodiesel og marine gassoljer. Det var hovedsakelig innenfor veitransport og innenriks sjøfart at energibruken steg. Energibruk til vei-, luft- og sjøtransport er noe av det som er vanskeligst å erstatte med mer miljøvennlig energi, og det står for vel en tredjedel av Norges totale CO2 -utslipp. Med dagens energibruk, som stadig akselererer, forventes de fossile energiressursene å ta slutt i løpet av år. Å legge om til andre energikilder er derfor ikke bare et spørsmål om å begrense CO2- utslippene, men også en nødvendighet for framtidig energiforsyning. Norge er et av de land i verden som produserer mest elektrisitet fra fornybar energi vannkraft. Det er viktig at vi tar ansvar for at denne energiressursen brukes mest mulig effektivt og til riktig formål. Norge er i verdenstoppen når det gjelder elektrisitetsbruk pr. innbygger. Mulighetene for å bygge ut ny vannkraft er begrenset og voksende etterspørsel etter elektrisitet har i økende grad blitt dekket opp gjennom kraftimport. Importert strøm er i stor grad basert på fossile energikilder. Det betyr at Norge bidrar til økte CO2 utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte utslipp i Europa. GRAN KOMMUNE 11 ENERGI- OG KLIMAPLAN

12 Kyoto-protokollen Kyoto-protokollen ble vedtatt under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner for industrilandene. Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene med minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyoto-protokollen trådte i kraft 16. februar I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i GRAN KOMMUNE 12 ENERGI- OG KLIMAPLAN

13 Utslipp og energibruk i Gran FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. GRAN KOMMUNE 13 ENERGI- OG KLIMAPLAN

14 4. Utslipp av klimagasser og energibruk i Gran kommune 4.1 Utslipp av klimagasser i Gran kommune Utslipp av klimagasser i Gran kommune var totalt på tonn CO2 ekvivalenter i Dette utgjør 5,4 tonn/innbygger. Mobile kilder slipper ut mest (58 %) og har økt mest fra Stasjonære kilder utgjør bare 7 % mens prosessutslipp fra industri, deponi og landbruk utgjør hele 34 %. Disse sektorene har vært nokså stabile fra 1991 til Utslippene i Gran ligger i hovedsak jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. Dersom utviklingen i utslipp fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Gran bli 41 % høyere i 2025 enn de var i Forbruket av andre energikilder enn elektrisitet økte fra 1991 til 2000 men siden har forbruket stabilisert seg. Det er spesielt forbruket i industrien som har økt, sammen med forbruk til veitrafikk. Totale klimagassutslipp i Gran kommune , fordelt på hovedkilder Figuren over viser at hoveddelen av klimagassutslippene i Gran kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt jevnt fra 1991, mens utslipp prosesser har vært stabil og utslipp fra stasjonær forbrenning har gått noe ned. Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 14 % fra 1991 til Dette er en moderat økning sammenlignet med de andre Hadelandskommunene. Av utslippene fra prosesser er landbruket største kilde. Andre prosessutslipp kommer fra industri og deponi. GRAN KOMMUNE 14 ENERGI- OG KLIMAPLAN

15 Kilder for klimagassutslipp i Gran kommune 2006 Figuren viser en mer detaljert fordeling av utslippene på kilder. Veitrafikk og landbruk er de største kildene, mens annen mobil forbrenning er den tredje kilden. Stasjonær forbrenning fra husholdninger og næring er 3 4 %, mens andre utslippskilder er minimale. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge er utslippene fra landbruk og andre mobile kilder høye, mens utslipp frå industri og deponi er lavt. Utslipp av klimagasser pr innbygger Figur 4 viser utslipp av klimagasser pr innbygger for sammenligning. Utslippene i Gran ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett. Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe. Gran ligger lavere enn Lunner og høyere enn Jevnaker, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. GRAN KOMMUNE 15 ENERGI- OG KLIMAPLAN

16 4.2 Energibruk i Gran kommune Totalt forbruk av energi var på 405 GWh i Forbruket har vært nokså stabilt fra 2000 til Det samme gjelder fordeling mellom sektorer. Fordelingen på energikilde er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud), men forbruk til industri kan ikke forklare forskjellene alene. Elektrisitetsforbruket på Hadeland er også lavt sammenlignet med snittet for fylke og land, mens forbruket i husholdninger er nokså likt. Det betyr at andre energikilder enn strøm er mer populære på Hadeland enn andre steder. Dette gjelder i hovedsak ved for husholdningens del, og noe fyringsolje for næringer. Gran kommune er relativt lik de andre Hadelandskommunene når det gjelder energibruk. Stasjonært forbruk er noe høyere. Totalt energiforbruk i Gran kommune , temperaturkorrigert Totalt forbruk var stabilt fra 2000 til Fordeling mellom sektorer har også vært tilnærmet stabilt. Figuren under viser fordelingen mellom energikilder. Energikilder i Gran kommune 2006 (temperaturkorrigert) GRAN KOMMUNE 16 ENERGI- OG KLIMAPLAN

17 Fordelingen er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Energiforbruk pr innbygger 2006 Figuren over viser at totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud/Hurum). Det er derfor også sett på stasjonært forbruk uten industri. Disse tallene ligger også lavere i Hadeland enn for de andre områdene. Forbruk til industri kan altså ikke forklare dette alene. Forbruk i husholdninger utgjør hoveddelen med hele 51 %. Jordbruk, industri og varehandel er nest største grupper med 8 % hver. GRAN KOMMUNE 17 ENERGI- OG KLIMAPLAN

18 4.3 Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen for energi dannet ved omforming av dyre- og plantemateriale. Bioenergi har den fordelen at det er tilgjengelig lokalt (kortreist energi) i form av biomasse fra jordbruk, skogbruk, avfall, osv. Disse ressursene kan utnyttes til å produsere både varme, drivstoff og elektrisitet. Foruten lokal verdiskaping og reduserte utslipp av klimagasser kan bruk av bioenergi også bidra til økt vedlikehold av kulturlandskapet samt bedre utnyttelse av avfall fra enten husholdninger, husdyrproduksjon eller industri. Ved konvertering fra elektrisitets- til biobasert (eller annen fornybar) oppvarming vil man frigjøre en energikilde som med fordel kan eksporteres til Europa for å redusere strømproduksjonen fra kullkraftverk. Globalt sett vil dette kunne ha stor innvirkning på utslipp av klimagasser. Nasjonen Norge, som har betydelige ressurser i form av vannkraftproduksjon, bør her være seg sitt ansvar bevisst og bidra med så mye fornybar energi som mulig. Siden midten av 1980-årene har man lokalt på Hadeland arbeidet langsiktig for økt bruk av bioenergi. Dette arbeidet har resultert i at Hadeland er en av de regionene i Norge som har kommet lengst på bruk av bioenergi, noe som også har bidratt til Hadelandskommunene status som Grønne Energikommuner med det ansvar dette innebærer. Et område som har hatt spesiell fokus på Hadeland er å bidra til å utvikle kommersielle løsninger fir småskala biovarmeanlegg. Tabell: Biobrenselanlegg i Gran kommune. Anlegg Antall Flisfyringsanlegg 11 Halmfyringsanlegg 3 Vedkjeler 21 Biogassanlegg 0 Pelletsanlegg 4 Sum 39 Energigården har utarbeidet en oversikt over kjente biobrenselsanlegg, og en oversikt over tilgjenglige biomasseressurser i Gran kommune. I tillegg til det teoretiske potensial er det vurdert hva som er realistisk å benytte ut fra blant annet teknologiske og biologiske forhold. Utnyttelsesgrad er beregnet i forhold til teoretisk potensial. Detaljerte beskrivelse av hver enkelt biomasseressurs finnes i vedlegg B. Tabell: Sammenfatning av status for potensial og forbruk av bioenergi i Gran kommune. Teoretisk potensial Realistisk potensial I bruk Utnyttelsesgrad Stammetreflis 66 GWh 66 GWh 9 GWh 14 % Grot 92 GWh 60 GWh 0 GWh 0 % Stubber 52 GWh 5 GWh 0 GWh 0 % Halm 40 GWh 20 GWh 0,37 GWh 1 % Ved 20 GWh 20 GWh 15 GWh 75 % Husdyrgjødsel 17 GWh 3 GWh 0 GWh 0 % SUM 287 GWh 174 GWh 24 GWh 8 % GRAN KOMMUNE 18 ENERGI- OG KLIMAPLAN

19 Bruk og potensial for bioenergi (GWh) i Gran kommune GWh Stammetre flis Grot Stubber Halm Ved Husdyrgjø dsel Bruk Teo. Pot Rea. pot Grafisk fremstilling av status for potensial og dagens bruk av bioenergi i Gran kommune. Det er stor forskjell på potensialet for bioenergi og bruk av bioenergi. Spesielt har skogressursene et betydelig realistisk potensial i stammetreflis og grot, men også halm kan utnyttes i langt større grad. Oppsummert utgjør det realistiske biologiske potensialet 7 x den aktuelle bruken av bioenergi, dette forutsetter imidlertid at markeder etableres og at brensler også kan eksporteres utover kommunegrensene. For å øke utnyttelsen av bioenergi i Gran kommune er bygg med vannbårne anlegg en viktig faktor. Mangel på vannbåren oppvarming (marked) er en av flere hovedårsaker til at biovarmeprosjekter ikke realiseres. Oversikten viser at Gran kommune har betydelige biobrenselressurser som ikke utnyttes i dag, mangel på ressurser er derfor ikke en begrensende faktor. Grot er f eks et svært aktuelt brensel ved realisering av fjernvarmeprosjekter med installert biokjeleffekt på over 1,5 MW som f eks i Gran sentrum eller Mohagen. Skal utnyttelse av bioenergi til oppvarming økes er det en forutsetning at det etableres nærvarme eller fjernvarme i områder der dette er markedsmessig mulig. Slike etableringer er også helt nødvendig for aktører som ønsker å drive eller starte opp næringsvirksomhet basert på bioenergi, enten det er som brenselprodusent eller varmeentreprenør. En tommelfingerregel her er at man trenger en årlig energiproduksjon på minst 6 GWh for å dekke inn en 100 % stilling samt investeringer i produksjonsutstyr. Virksomhetsområdet blir da ofte større enn den enkeltes kommunegrense, det er derfor viktig at hver enkelt kommune ikke bare gir signaler men også igangsetter arbeid med å konvertere vannbåren bygningsmasse fra el/olje-basert oppvarming til fornybare energikilder. GRAN KOMMUNE 19 ENERGI- OG KLIMAPLAN

20 Utslippsreduksjoner Utslipp av klimagasser kommer fra bruk av kull, olje og gass i blant annet kraftverk, biler og fly, avskoging, enkelte industriprosesser og landbruket. FNs klimapanel har vurderte hvilke tiltak som kan være både effektive og billige internasjonalt. De fant ut at: Ved å bruke energi mer effektivt i bygninger kan vi unngå minst 30 prosent av de forventede utslippene innen 2030 og samtidig oppnå en økonomisk gevinst! Utslippene fra kraftproduksjon kan reduseres ved å skifte fra kull til gass, bruke fornybar energi og atomkraft, samt benytte karbonfangst og -lagring. Utslippene fra transport kan reduseres ved hjelp av mer drivstoffgjerrige kjøretøy, mer bruk av kollektivtransport, og mer sykling og gåing. Det finnes mange gamle og ineffektive industrianlegg. Oppgradering av disse anleggene kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Redusert avskoging i tropene vil stoppe store utslipp av CO2 og samtidig verne om biologisk mangfold Fra CICEROS faktaark GRAN KOMMUNE 20 ENERGI- OG KLIMAPLAN

21 Framskriving og utvikling Klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007 anslår at en begrensning av temperaturøkningen til 2,0 2,4 C vil kreve at de globale klimagassutslipp i 2050 ligger prosent under nivået i Skal vi oppnå så store globale kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i industriland og i utviklingsland. Alvoret i situasjonen krever raske utslippsreduksjoner. GRAN KOMMUNE 21 ENERGI- OG KLIMAPLAN

22 5. Framskriving/utvikling Dersom utviklingen i utslipp i Gran fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Gran bli 41 % høyere i 2025 enn de var i Store tiltak må settes i verk for å oppnå stabilisering av utslippene (Kyotomål), og for å nå en betydelig reduksjon som for eksempel beskrevet i regjeringens klimaforlik (20 % nasjonalt) må svært omfattende tiltak settes i verk. Det er spesielt mobile kilder som vil slå ut kraftig på utviklingen. Disse er samtidig vanskeligst å påvirke lokalt på kort sikt. For å vurdere hvordan utslipp av klimagasser vil utvikle seg i årene fremover er det sett på tre ulike utviklinger med forutsetninger som vist under. Det er sett på utvikling innenfor stasjonære utslipp, mobile utslipp og prosessutslipp separat (prosentvis vekst/nedgang i hver sektor) og disse er lagt sammen for å vise totale utslipp. Endringsparameteren kan enkelt varieres for å se på ulike utviklinger. 1. Ingen tiltak (business as usual) basert på historisk utvikling (% årlig endring) 2. Noen tiltak hva må til for å stabilisere utslippene (oppfylle Kyoto-forpliktelser)? 3. Mange tiltak hva må til for å redusere utslippene betydelig? Figuren under viser fremskriving av historisk vekst (alternativ 1). Utslipp fra prosesser har vært stabilt, utslipp fra stasjonær forbrenning har gått svakt ned og utslipp fra mobile kilder har økt betydelig. Dette er likt med det generelle bildet i Norge. I Gran har stasjonære utslipp gått ned med 1,4 % pr år mens prosessutslipp har vært nokså konstant (0,1 % økning pr år) og mobile utslipp har økt med 2 % pr år. Dette vil gi en total økning i utslipp på tonn CO2 ekvivalenter i forhold til 1991-utslippene i Det utgjør hele 41 %. Fremskriving av klimagassutslipp i Gran kommune mot 2025 basert på historisk utvikling. GRAN KOMMUNE 22 ENERGI- OG KLIMAPLAN

23 Figuren nedenfor viser to alternativer til denne utviklingen, hvor hver sektors utvikling påvirkes ved iverksetting av tiltak i ulik grad. Scenarioer for fremtidige klimagassutslipp i Gran kommune For å stabilisere utslippene kan følgende alternativ beskrives (alt. 2): Stasjonære utslipp reduseres med 3 % (dobbelt så mye som det har gjort fra 1991 til nå) Prosessutslipp reduseres med 0,5 % (noe mer enn nedgang til nå) Mobile utslipp øker med bare 0,5 % pr år (istedenfor 2 % pr år som det har gjort til nå). For å redusere utslippene med 20 % (mulig overordnet mål) kan (alt. 3): Stasjonære utslipp reduseres med 5 % pr år Prosessutslipp reduseres med 1,5 % pr år Mobile utslipp reduseres med 1,5 % pr år Formålet er å vise at store tiltak må settes i verk selv for å oppnå stabilisering av utslipp. For å redusere utslippene med 20 % må historisk utvikling endres betydelig. Spesielt utvikling i mobilt forbruk er tungt å påvirke for en kommune, særlig på kort sikt. Andre kombinasjoner av reduksjonsmål er mulig. GRAN KOMMUNE 23 ENERGI- OG KLIMAPLAN

24 Klimavennlige biler Biler står for betydelige utslipp av klimagasser. Det finnes i dag enkelte bilmodeller som slipper ut noe mindre klimagasser enn gjennomsnittet, og mange forventer at i løpet av noen få år vil bilprodusentene begynne å selge biler med langt lavere utslipp enn dagens modeller. Det finnes mange ulike teknologier som kan gi lavere utslipp fra biler: Det finnes allerede i dag mange biler som går på biodrivstoff. Siden drivstoffet er biologisk materiale mener mange at disse bilene er klimanøytrale. Det er imidlertid mange utfordringer knyttet til biodrivstoff, blant annet utslipp av klimagasser under produksjonen og spørsmålet om matjord skal brukes til å produsere drivstoff. Biler som går på brenselceller med hydrogen slipper ikke ut annet enn rent vann! Imidlertid kreves det energi å framstille drivstoffet hydrogen, og denne framstillingen må også være klimavennlig om hydrogenbiler skal være det. Elbiler går på strøm og har ingen direkte utslipp! Som for hydrogenbiler må også elektrisiteten produseres på en klimavennlig måte. Et annet problem er å bygge varige og lette batterier som gjør at bilen kan kjøres langt uten å måtte lades. Hybridbiler kan gå på en blanding av strøm og vanlig drivstoff enten fossilt eller biodrivstoff. Mange har stor tro på at disse bilene kan hjelpe oss å redusere utslippene fra biler i en periode før biler som går på kun strøm eller hydrogen overtar. Fra CICEROS faktaark GRAN KOMMUNE 24 ENERGI- OG KLIMAPLAN

25 Utfordringer i Gran At Gran kommune skal ha en bærekraftig utvikling betyr at kommunen skal arbeide aktivt for å redusere klimagassutslippene og bedre miljøet, og at alle kommunens virksomheter skal ta hensyn til klimautfordringene i planlegging og utførelse av sine oppgaver. GRAN KOMMUNE 25 ENERGI- OG KLIMAPLAN

26 6. Utfordringer i Gran kommune Planlegging for å redusere klimagassutslippene, effektivisere energibruken og legge om til fornybare energikilder er først og fremst politikk. Faktagrunnlag og beregninger av hvilke mål som kan nås hviler på ulike fagområders innspill. Prioriteringer for å nå målene, og prioritering mellom ulike mål må reflektere kommunestyrets vilje og forankres i politiske vedtak. Arbeidet for mer klimavennlige og energieffektive løsninger gir derfor en rekke politiske utfordringer. Vegtrafikk Vegtrafikk utgjør om lag 50 prosent av klimgassutslippene i Gran. Framskrivingen i kapittel fem viser at utslipp fra vegtrafikken (mobile utslipp) vil fortsette å stige betydelig de nærmeste årene. Gjennomgangstrafikk er vanskelig å påvirke for Gran kommune. Den delen av trafikken som kan påvirkes i særlig grad er den lokale trafikken og først og fremst privatbilismen. Trafikktellinger i forbindelse med planleggingen av rv 4 viser at den lokale trafikken utgjør en høy andel av den samlede trafikken på rv 4. Illustrasjonen fra Lavutslippsutvalgets arbeid (www.lavutslipp.no) peker på at reduksjon i utslipp fra mobile kilder kan utgjøre en viktig del av en samlet utslippsreduksjon fram mot Det er rimelig å anta at teknologiutvikling på lengre sikt vil gi viktige bidra, men det finnes foreløpig ikke slike løsninger av stort nok omfang. Det er derfor viktig å reise spørsmål omkring hvilke politiske prioriteringer som kan bidra til å redusere utslippene fra den lokale privatbilbruken i Gran. Areal- og transportplanlegging Gran kommune har et spredt bosettingsmønster. Drøyt halvparten av innbyggerne bor spredtbygd. For de som bor tettbygd er også bosettingsmønsteret slik at en høy andel er avhengig av bilbruk for daglige gjøremål. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, som Gran kommune har sluttet seg til, sier blant annet i mål og strategier for areal- og transportutvikling: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Utbyggingsmønsteret skal ta utgangspunkt i raske, skinnegående kollektivmidler med stor kapasitet samt et godt vegsystem med god fremkommelighet for kollektivtrafikken. tettsteder med muligheter for god kollektivbetjening skal styrkes som steder for vekst i bosetting, arbeidsplasser og lokal service. En flerkjernet (polysentrisk) utvikling skal bidra til å legge grunnlag for et raskt og godt regionalt kollektivtilbud. Gran kommune har vedtatt i justeringen (Kommuneplanmelding 2008) av Kommuneplanens samfunnsdel at det skal legges til rette for mer spredt boligbygging, og at befolkningsveksten skal bygge opp under grendestrukturen. GRAN KOMMUNE 26 ENERGI- OG KLIMAPLAN

27 Med tanke på den langsiktige utviklingen vil det være viktig å ta opp en politisk drøfting omkring hvordan den langsiktige areal- og transportplanleggingen kan bidra til å redusere de voksende klimagassutslippene fra vegtrafikken. En slik diskusjon handler blant annet om sammenhenger mellom bosetting, bilbruk, kollektivtilbud, arbeidssted, skoler, fritidsaktiviteter med mer, og om hvordan ulike målsettinger i ulike planer skal samordnes og vektes i forhold til hverandre. Dette må bli gjenstand for politisk drøfting, men det er viktig i energi- og klimaplanen å peke på problemstillingene. Innkjøp Norske kommuner er samlet sett svært store innkjøpere av varer og tjenester. Både gjennom innkjøpssamarbeid og gjennom innkjøp i egen kommune kan det stilles krav til leverandører. Kommunen kan velge å prioritere «kortreiste» varer. Innenfor rammer som reguleres av lovverket vil det være rom for lokale prioriteringer og klimavennlige innkjøpsvalg. Tydelige politiske føringer vil kunne påvirke innkjøp i klimavennlig retning samtidig kan det i så fall bli nødvendig å ta høyde for at enkelte valg også kan medføre noe høyere utgifter. Landbruk Landbruket står for en relativt stor andel av Gran kommunens klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å se klimagassutslipp fra denne sektoren, og produksjon av mat og tømmer, i sammenheng. Landbruket bruker den naturlige karbonsirkulasjonen til å produsere energibærere (mat og skog), og derfor er klimagassutslippene fra denne sektoren i all hovedsak en del av den naturlige karbonsirkelen. Gran er en stor jord- og skogbruks kommune. Grovt anslått fra «skog og landskap» er det bundet over 8 mill tonn CO 2 i skogen i Gran. Årlig tilvekst bidrar til binding av tonn. Utfordringene knyttet i landbruk går ikke på å redusere landbruksvirksomheten men å finne tiltak som gir positiv effekt for klimagassutslippene. Holdningsskapende arbeid Det er bred enighet blant de som har deltatt i nettverksmøtene for hadelandskommunene som «Grønne energikommuner» (både politisk og administrativ representasjone fra Gran, Lunner og Jevnaker) om at holdningsskapende arbeid overfor barnehager, skoler, innbyggere og næringsliv bør ha høy prioritet. Slikt arbeid krever ressurser. Dersom det skal prioriteres høyt i kommunene, må det være forankret i en tilsvarende høy prioritering politisk. Re kommune har eksempelvis opprettet et «miljøfond» på 5 millioner og et miljøforum som legger føringer for forvaltning av fondet. Slike løsninger gir mulighet for handlingsrom med tanke på befolkningsrettede tiltak. Bioenergi Fortsatt satsing på bioenergi vil også kreve fortsatt politisk prioritering av området. Gran kommune var tidlig ute med å legge ned infrastruktur for fjernvarme i Gran sentrum og Mohagen. Denne satsingen er basert på betydelige utgifter og gjennomført som følge av klare politiske prioriteringer. GRAN KOMMUNE 27 ENERGI- OG KLIMAPLAN

28 GRAN KOMMUNE 28 ENERGI- OG KLIMAPLAN

29 Slik vil vi gjøre det «Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen.» GRAN KOMMUNE 29 ENERGI- OG KLIMAPLAN

30 7. Mål og Tiltak Kyoto-protokollen har forpliktet oss i Norge til at utslippet i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn det var i I 2007 var utslippene nesten 11 % høyere enn i Klimaforliket i Stortinget i januar 2008: Vi skal overoppfylle målene i Kyoto-protokollen med ti prosent, og Norge skal være karbonnøytralt senest Visjon for klimapolitikken i Gran Vi låner jorda av våre etterkommere derfor skal vi redusere klimautslippene betydelig og legge om til fornybare energikilder 7.2 Hovedmål 1. Gran kommune skal være pådriver for en bærekraftig samfunnsutvikling 2. Gran kommune skal ta eget ansvar for reduserte klimautslipp og energieffektivisering 3. Gran kommune skal stimulere til «klimadugnad» sammen med innbyggere og næringsliv 4. Gran kommune skal opprette klimaregnskap for å dokumentere resltater i klimaarbeidet. 7.3 Gran kommune som planlegger og samfunnsutvikler Nr Mål Ansvar Tid Rapp 1.1 Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Plan 2014 KPL-A Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Konkretisere arealforvaltningsprinsipper i kommuneplanens arealdel, som på lang sikt bidrar til redusert biltransport Plan Tilgang til kollektivtransport og avstand til skole og servicenæring skal vurderes ved alle utbyggingsplaner/boligområder Jobbe aktivt i jernbaneforum for Gjøvikbanen for en oppgradering av banen og tilbudet Arbeide langsiktig for å flytte stasjonsfunksjonene nærmere Hadeland VGS og nye tunge sentrumsfunksjoner Plan Ordfører Ordfører Løpende Løpende Løpende Nr Mål Ansvar Tid Rapp 1.2 Legge til rette for at flere velger å sykle eller gå til jobb, skoler og fritidsaktiviteter Rapportere gjennom skolenes miljøarbeid GRAN KOMMUNE 30 ENERGI- OG KLIMAPLAN

31 Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Gjennomføre kartlegging av mulighet for sammenhengende turvegnett/gang- og sykkelvegnett Sette mål for utbygging av sammenhengende turvegnett/gang- og sykkelvegnett mellom sentrumsområdene og til kollektivknutepunkter Bidra til forsering av trafikksikkerhetsplanen (trygg skoleveg) Utvikle rapporteringsløsning for sparte personkm i skolekjøring Plan 2009 (Komm: Ikke dekket i budsjett) Plan/Teknisk 2009 Ordfører Grunnskole % sparte personkm Nr Mål Ansvar Tid Rapp 1.3 Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Gran kommune skal aktivt tilrettelegge for utbygging av fjernvarme/nærvarme i utbyggingsområder Kreve at det tilrettelegges for fjernvarme/nærvarme hvis mulig Bruke de muligheter som ligger i PBL for å legge til rette for vannbåren varme nærvarmeanlegg fjernvarmeanlegg Teknisk/Plan Teknisk/Plan Løpende Løpende Sørge for at fjernvarmeanlegg vurderes ved stedsutviklingsarbeid i Brandbu sentrum Teknisk/Plan 2009 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 1.4 Etablere «Miljøforum» Rådmann 2010 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 1.5 Opprette «Miljøfond» på kr 5 mill KST 2010 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 1.6 Gran kommune skal utnytte sin rolle som eier i HRA for å oppnå en videre reduksjon i klimagassutslipp fra avfall KST Løpende Sjekke tall med HRA GRAN KOMMUNE 31 ENERGI- OG KLIMAPLAN

32 7.4 Gran kommune som tjenesteyter og driftsorganisasjon Nr Mål Ansvar Tid Rapp 2.1 *) Enøk tiltak i egne bygg, energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med 20 % innen utgangen av Eiendom % fra 2007-nivå Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Presentere årlig energiregnskap for kommunale bygg Eiendom 2009 Synliggjøre effekt av ENØK SD-anlegg i 6 bygg Eiendom % (gjsn) / bygg SD-anlegg i flere bygg Eiendom % (gjsn) / bygg Hele bygningsmassen gjennomgått med tanke på ENØK-muligheter Forberede og teste system for strømsparing i gatelys Eiendom % / bygg fra 2007 Teknisk 2009 Pilot / erfaring Nr Mål Ansvar Tid Rapp 2.2 Etablere innkjøpsrutiner som tydelig prioriterer miljøvennlige valg og reduserte klimagassutslipp Innkjøp Løpende Anskaffelsesprotokoller Årlig rapport over oppnådde avtaler Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt / Rapportering Innarbeide tydelige miljøkrav i innkjøpsavtaler Innkjøp 2009 Rapportere på status på avtaler ift tema Sette miljøkrav i konkurransegrunnlag Innkjøp Bruke miljøsertifisering som reelt kriterium ved valg av leverandør Det skal ikke brukes engangsservise i Gran kommune Alle Ved innkjøp/innleie av nye tjenestebiler skal det kreves: a) min 30 % biodrivstoff kan brukes, eller b) hybridbil eller c) el-bil (innenfor gjennomførbare rammer) Konkurransegrunnlag for bygg skal kreve garanti for energibruk innenfor angitte normer Innkjøp Tekniske tjenester Innkjøp / Eiendom Flere miljøvennlige tjenestebiler Rådmann Tjenestekjøretøy som kan benytte bidrivstoff skal benytte dette Rådmann Reduserte CO2-utslipp GRAN KOMMUNE 32 ENERGI- OG KLIMAPLAN

33 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 2.3 Miljøsertifisere alle kommunens virksomheter/enheter Rådmann 2014 Ja/Nei Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Miljøsertifisere 3 enheter (minst 1 stor) Rådmann Miljøsertifisere 10 enheter (minst 2 store) Rådmann 2010 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 2.4 Fase ut olje og elektrisitet som hovedoppvarmingskilde i kommunale bygg Eiendom 2014 (?) Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Konvertere fra olje og elektrisitet til bioenergi og fornybare energikilder Nye kommunale bygg skal være energieffektive og ha bioenergi eller annen fornybar energikilde for hovedoppvarming Eiendom Eiendom kwh/m2 mål? Nr Mål Ansvar Tid Rapp 2.5 Innføre avfallssortering på rådhuset Eiendom 2009 *) Gran kommune har drever Enøk-arbeid gjennom mange år. Målet for prosjektet med Sentral driftsstyring (SD-anlegg) er: Gjennomføring av prosjektet har som hovedmål å redusere årlig energibruk med kwh/år som tilsvarer ca. 10 %. Energimålet er framkommet ved bruk av nøkkeltall, samt normtallsvurdering av hvert enkelt bygg. Enovas krav om 12 % er i overkant av det som er realistisk for en byggportefølje hvor det en årrekke har vært drevet systematisk enøk. GRAN KOMMUNE 33 ENERGI- OG KLIMAPLAN

34 7.5 Gran kommune som pådriver og kunnskapsformidler Nr Mål Ansvar Tid Rapp 3.1 Informasjon og holdningsskapende arbeid i skoler og barnehager Rådmann Løpende Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Utvikle et «Klima i skolesekken»-program som kan brukes av alle skoler i Gran «Klima i skolesekken»-program skal være innarbeidet i årsplanene på alle skolene i Gran Grunnskole 2009 Grunnskole 2011 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 3.2 Informasjon og holdningsskapende arbeid overfor innbyggere og næringsliv Rådmann Løpende Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Utvikle program for bevisstgjøring og kunnskapsformidling (sammen med Lunner og Jevnaker) Gjennomføre årlig energi- og klimadag (bør være del av miljøuke?) Merknad: kan ses i sammenheng med Hadelandsmessa eller Potetfestivalen (evt. Bronsebukkene) Oppdatere EK-pkanens handlingsdel ved neste rullering Rådmann 2009 Rådmann Rådmann 2009 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 3.3 Gjennomføre årlig miljøuke (sammenheng med eksisterende tiltak?) Rådmann Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Fastlegge opplegg for miljøuke Gjennomføre miljøuke 2010 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 3.4 Stimulere til miljøsertifisering av bedrifter i Gran kommune («Miljøfyrtårn») Rådmann Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Oppnå 5 «Miljøfyrtårn» Rådmann Oppnå 10 «Miljøfyrtårn» Rådmann 2010 GRAN KOMMUNE 34 ENERGI- OG KLIMAPLAN

35 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 3.5 Informere eksternt om Gran kommunes aktiviteter og tiltak innenfor energi- og klimaarbeid Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Minst en mediesak hver 2. måned Rådmann 2009 Nr Mål Ansvar Tid Rapp 3.6 Redusere klimagassutslippet fra landbruket ved kunnskapsformidling og holdnings skapende arbeid Landbruk Løpende Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Informere om gjødselplanlegging og optimal bruk av husdyrgjødsel Landbruk Løpende Stimulere til omlegging til økologisk drift, 6 nye bruk og 1500 dekar omlagt Utrede og ta stilling til muligheten for å igangsette pilotprosjekt innen biogassanlegg i Gran Landbruk 2010 Dekar omlagt til økologisk drift, antall nye brukere Landbruk Stimulere til bedret skogskjøtsel, foryngelse, rett valg av treslag for å øke opptak av CO 2 i skogen Landbruk Løpende Nr Mål Ansvar Tid Rapp 3.7 Doble bruken av bioenergi i Gran i perioden fra 24 til 50 GWh fra 8 % til 16 % utnyttelsegrad BIOREG 2014 Tiltak og delmål Ansvar Tid Effekt Utfordre landbruket i å utvikle og ta i bruk alle typer biomasse råstoff både i anlegg på egne bruk og kommersielt salg til andre energibrukere Rådmann Løpende Utrede og ta stilling til direkte tilskudd til biomasseanlegg i landbruket Etablere 3 nye biomasseanlegg i landbruket Bruk av biomasseanlegg i landbruket skal tilsvare 1 GWh Landbruk 2009 Landbruk 2010 Landbruk 2014 GRAN KOMMUNE 35 ENERGI- OG KLIMAPLAN

MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket. Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket

MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket. Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket Gran kommune Adresse Rådhusvegen

Detaljer

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009

Frist for å avgi høringsuttalelse er 29.mai 2009 JEVNAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 Høringsutkast mars 2009 Informasjon om høring og offentlig ettersyn Kommunedelplan for energi og klima 2009 2014 er lagt ut til offentlig ettersyn

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret 02.04.09 i sak 41/09

Vedtatt av kommunestyret 02.04.09 i sak 41/09 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2009 2014 Vedtatt av kommunestyret 02.04.09 i sak 41/09 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lunner kommune. Klima- og energiplan 2009-2014

Lunner kommune. Klima- og energiplan 2009-2014 Lunner kommune Klima- og energiplan 2009-2014 Temaplan klima og energi Vedtatt av Kommunestyret i Lunner i møte 26.03.09, K-sak 15/09 Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 INTERNASJONALE

Detaljer

Lunner kommune. Klima- og energiplan 2009-2014

Lunner kommune. Klima- og energiplan 2009-2014 Lunner kommune Klima- og energiplan 2009-2014 Temaplan klima og energi Høringsutkast Høring 9.02.09-25.02.09 Innhold INNHOLD... 2 FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 INTERNASJONALE OG NASJONALE FØRINGER

Detaljer

Klima- og energiplan for Lunner kommune 2009-2014

Klima- og energiplan for Lunner kommune 2009-2014 Klima- og energiplan for Lunner kommune 2009-2014 Dette er et høringsutkast av Lunner kommunes Klima- og energiplan for perioden 2009-2014. Roa 23.01.09 Innhold KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR LUNNER KOMMUNE

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Enovas kommunesatsing:

Enovas kommunesatsing: Enovas kommunesatsing: Fra plan til tiltak NVEs energidager 16. oktober Kjersti Gjervan, Enova SF Eier ca 20% av alle næringsbygg i Norge Stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner

Energi- og klimaplaner i Østfold. En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Energi- og klimaplaner i Østfold En gjennomgang av Østfold Fylkeskommune og kommunenes energi- og klimaplaner Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Veileder om energi- og klimaplanlegging Planperiode

Detaljer

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold. Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer