MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket. Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA MERKNAD etter høring: Ny tekst foreslått tatt inn er (rød) gjennomstreket Gammel tekst foreslått tatt ut er (blå) understreket

2 Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett GRAN KOMMUNE 2 ENERGI- OG KLIMAPLAN

3 INNHOLD Forord Innledning Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Kommunneplanens samfunnsdel BIOREG Hadeland Arbeidsform Klima- og energiutfordringene Klimautfordringene Energiutfordringene Utslipp av klimagasser og energibruk i Gran kommune Utslipp av klimagasser i Gran kommune Energibruk i Gran kommune Bioenergi Framskriving/utvikling Utfordringer i Gran kommune Mål og Tiltak Gran kommunes visjon Beregning av reduksjonsmål Hovedmål Mål for Gran kommune som planlegger og samfunnsutvikler Mål for Gran kommune som tjenesteyter og driftsorganisasjon Mål for Gran kommune som pådriver og kunnskapsformidler Vedlegg Annen informasjon GRAN KOMMUNE 3 ENERGI- OG KLIMAPLAN

4 Forord Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i framtida, må vi gjøre det der folk bor og arbeider, i den enkelte kommune. Alle kan bidra med noe i den store klimadugnaden. Energi- og klimaspørsmål berører alle kommunens oppgaver, og kommunene har mange muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltning av lover, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabilitering. Gjennom kommunale tjenester, og som eiendomsforvalter, kan kommunen legge stor vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger og utføre tjenester på en måte som er til minst mulig belastning for miljøet. Gjennom rollen som samfunnsutvikler kan kommunen arbeide målbevisst for at innbyggere, organisasjoner og næringslivet i fellesskap deltar i arbeidet for å redusere klimatrusselen. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og betydelig innkjøper. Innenfor alle disse områdene kan kommunene legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Gran kommune har gjennom mange år hatt fokus på energi og klima blant annet gjennom arbeidet med ENØK-tiltak, bioenergi og fjernvarmeløsninger. Energi- og klimaplanen, som nå er utarbeidet, er en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv videre framover. Den inneholder konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. Planen omfatter utslipp av klimagasser, energibruk og tilgang på lokale fornybare ressurser. Kommunen vil ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet. Det innebærer å arbeide for reduserte utslipp av klimagasser og synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering og energiforsyning. Planen inneholder en konkret handlingsplan for realisering av tiltakene. Arbeidet med både planen og tiltakene vil heve kompetansen innad i kommunen og gjøre kommunen bedre kvalifisert til å løse utfordringer knyttet til energi og klima. Kommunedelplan for energi og klima er den første energi- og klimaplanen i Gran kommune. Det skal rapporteres på målene årlig og handlingsdelen av planen skal revideres hvert år. Energi og klima er sterkt i fokus både nasjonalt og internasjonalt, og en kan forvente rask teknologiutvikling og skiftende rammebetingelser. Dette er også en viktig grunn til å oppdatere planen jevnlig. Faktaopplysninger om klimaendringer i denne planen er hentet fra CICERO Senter for klimaforskning, som er en frittstående forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo. CICEROs oppgave er å gi pålitelig helhetskunnskap om klimaspørsmål. Energi- og klimaplanen er en kommundelplan etter Plan- og bygningsloven. Vedtak om oppstart av planarbeidet ble fattet av kommunestyret i sak 32/08. I planarbeidsperioden har det vært samarbeid mellom Gran, Lunner og Jevnaker. Planen er utarbeidet med støtte fra ENOVA. GRAN KOMMUNE 4 ENERGI- OG KLIMAPLAN

5 En utfordring for kommunene Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Hvis vi skal klare å løse klimaproblemene i fremtiden, må vi gjøre det der folk bor og arbeider: i norske kommuner. Norske kommuner eier 25 prosent av alle næringsbygg i Norge og står for en tredjedel av energibruken innen sektoren. Etter hvert som alle kommuner tar dette arbeidet på alvor, vil det samlede resultatetgi et betydelig bidrag til det globale klimaarbeidet. GRAN KOMMUNE 5 ENERGI- OG KLIMAPLAN

6 1. Innledning Klimatrusselen er en global utfordring som krever samlet innsats fra hele samfunnet samtidig er muligheten til å påvirke utviklingen en lokal mulighet. Det handler om å få enkeltmennesker, bedrifter, organisasjon og myndigheter til å gå sammen for felles tiltak. Storting og regjering forventer at kommunene utarbeider energi- og klimaplaner for å systematisere arbeidet for redusere klimatrusselen. Gran kommune har nedfelt tydelige mål knyttet til bærekraftig utvikling og klimautfordringer i Kommuneplanenns samfunndel Kommunen ble i 2007 utpekt til «Grønn energikommune» sammen med Lunner og Jevnaker. Hadelandsregionens planmessige arbeid med bioenergi siden midten av 1980-tallet var en viktig grunn til at våre kommuner var de første som ble valgt til å være med i programmet. Som deltager i dette programmet har Gran forpliktet seg til å utarbeide en energi- og klimaplan. Planen er blant annet en beskrivelse av hvordan Gran kommune vil utøve sin rolle som «Grønn energikommune». 1.1 Internasjonale og nasjonale føringer og forventninger i klimapolitikken Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen er de viktigste internasjonale forhandlingsarenaene for å gjøre noe med klimaproblemet. Kyoto-protokollen ble forhandlet fram i Kyoto i Japan i Denne avtalen fikk på plass det som manglet i Klimakonvensjonen: Tallfestede mål for hvor mye de rike landene må kutte sine utslipp av klimagasser. Ulike land har ulike mål. I gjennomsnitt skulle de rike landene kutte sine utslipp med 5 prosent i perioden sammenlignet med deres utslipp i Norges mål er at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i Norge har godkjent Kyoto-protokollen som trådte i kraft i Den forplikter oss til at utslippene i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn de var i I 2007 var utslippene nesten 11 prosent høyere enn i Stortinget ble i januar 2008 enige om et Klimaforlik som legger føringer for den norske klimapolitikken. Forliket innebærer at Norge skal «overoppfylle» målene i Kyotoprotokollen med 10 prosent, og at Norge skal være karbonnøytralt senest i Forliket setter også mål for økt satsning på å utvikle ny klimavennlig teknologi, mer klimaforskning, satsing på fornybar energi og å reduseres utslippene fra transport. Jeg mener alle kommuner i landet i løpet av året bør få på plass en energi- og klimaplan. Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen. Miljø- og klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt, i tillegg til det vi gjør nasjonalt og globalt. Olje- og energiminister Åslaug Haga Kommunneplanens samfunnsdel Kommunedelplan for energi- og klima er tydelig forankret i kommuneplanens samfunnsdel , som har «Bærekraftig utvikling og klimautfordringer» som gjennomgående tema. I tillegg har kommunen både overordnede mål om reduksjon av klimagassutslipp og konkrete mål om å utarbeide en egen energi- og klimaplan. Følgende sitater er hentet fra Kommuneplanens samfunnsdel: GRAN KOMMUNE 6 ENERGI- OG KLIMAPLAN

7 Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. (overordnet mål kap 4.3) At Gran kommune skal ha en bærekraftig utvikling betyr også at kommunen skal arbeide aktivt for å redusere klimagassutslippene og bedre miljøet, og at alle kommunens virksomheter skal ta hensyn til klimautfordringene i planlegging og utførelse av sine oppgaver. Mål vi vil: etablere og rullere en egen klimaplan for kommunen med langsiktig og tallfestede mål for reduksjon av utslipp av klimagasser og mer effektiv energiutnyttelse i kommunen vektlegge langsiktighet, bærekraft, trygghet og miljøvennlighet i all arealplanlegging involvere innbyggere, organisasjoner og bedrifter i vår felles klimadugnad og legge til rette for at næringsliv og innbyggere selv kan ta miljøvennlige valg arbeide for å redusere energiforbruket vesentlig ved energieffektivisering og energiomlegging i kommunale bygg og stimulere til det samme i private bygg og boliger 1.3 BIOREG Hadeland BIOREG er Hadelands hovedverktøy for å nå de langsiktige målsettingene om satsing på bioenergi. Prosjektet skal bidra til kompetanseheving og næringsutvikling med virkemidler og tiltak som ikke dekkes av andre ordninger. På denne måten skal BIOREG bidra til at Hadeland også i framtida skal være en region som er i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Hovedmålet for den sist reviderte prosjektbeskrivelsen for BIOREG er: Hadeland har i 2020 utviklet bioenergi som basis for et samfunn som er i balanse med naturens bæreevne Gjennom organisert arbeid over flere år har Hadeland klart å skaffe seg ry som en region som ligger i front når det gjelder bruk og utvikling av bioenergi. Utnevnelsen av Hadelandskommunene som de første «Grønne energikommuner» og plasseringen av administrasjonen for Arena Bioenergi Innlandet til Hadeland skyldes kombinasjonen av Energigårdens arbeid og regionens satsing ikke minst på Bioreg- prosjektet. I arbeidet med Energi- og klimaplan for Gran kommune har det vært en forutsetning at planen skal ha fokus på bruk av bioenergi som energikilde. GRAN KOMMUNE 7 ENERGI- OG KLIMAPLAN

8 2. Arbeidsform Alle tre Hadelandskommunen har søkt om og fått innvilget kr hver, i tilskudd fra ENOVAs energifond til å gjennomføre planarbeidet. Gran, Lunner og Jevnaker har sammen engasjert Norsk Enøk og Energi til å framstille faktagrunnlag i forhold til kommunenes utslipp av klimagasser og energibruk (Vedlegg A). Energigården har vært engasjert til å utarbeide en statusrapport for potensial og faktisk bruk av bioenergi for hver av kommunene (Vedlegg B). Bioreg har vært en aktiv bidragsyter i arbeidet. I samarbeid med Hadeland Seniorforum og BIOREG Hadeland arrangerte Hadelandskommunene et åpent møte i april med Steinar Lem fra «Fremtiden i våre hender» som innleder om klimaendringer. Som en del av planarbeidet ble det arrangert en Energi- og klimadag på Randsvangen 26. august. Det ble også avholdt et åpent møte om temaet på kveldstid. Begge arrangementene var et samarbeid mellom de tre Hadelandskommunene. Arbeidsgruppe for Energi- og klimaplan En arbeisdsgruppe med representanter fra kommnestyret, Naturvernforbundet og Hadeland seniorforum har bidratt ved utarbeidelse av planen. Også kommuneorganisasjonens ulike virksomheter har bidratt i planarbeidet. Arbeidsgruppen har hatt to møter og har bestått av: Kristin Madsen Politisk representant fra kommunestyret (GBL) Allan B. Andersson Politisk representant fra kommunestyret (SV) Svein Øverlier Hadeland seniorforum Elin Håkonsløkken Naturvernforbundet Hadeland Kjersti Andresen Prosjektleder Energi- og klimaplan Anders Paulsen Prosjektansvarlig Energi- og klimaplan GRAN KOMMUNE 8 ENERGI- OG KLIMAPLAN

9 Klima- og energiutfordringene FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. GRAN KOMMUNE 9 ENERGI- OG KLIMAPLAN

10 3. Klima- og energiutfordringene 3.1. Klimautfordringene Målinger viser at middeltemperaturen på jorda har økt med 0,74 o C i løpet av de siste 100 år. FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Menneskers bruk av fossile energikilder, som olje, kull og naturgass, har økt konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren og vi har dermed fått en sterkere drivhuseffekt og økt middeltemperatur på jorda. Stigning på mer enn 2 o C fra førindustriell tid antas å ville gi dramatiske endringer. Konsekvensene av klimaendringer i Norge: Temperaturen ventes å stige over hele landet, men mest om vinteren og mest i Nord- Norge. Det forventes mer nedbør, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. På Østlandet ventes økningen i nedbør først og fremst å komme om vinteren. Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Hyppigheten av stormer med stor skade vil sannsyligvis øke noe, og da mest på kysten av Møre og Trøndelag. Havnivået vil stige Endringer i økosystemene Flom, skred og stormer, intense nedbørsbyger og erosjon økt ekstemvær forventes som følge av et varmere klima Forlenget vekstsessong gunstigere forhold for skadedyr Mindre snø i lavtliggende områder Norge er et rikt land som har god mulighet til å tilpasse seg kommende klimaendringer. Vi er imidlertid del av en stadig mer globalisert verden, og vi vil ikke være upåvirket av hva som skjer andre steder på jordkloden. Nedgang i den globale økonomien vil påvirke den norske økonomien nedgang i matvareproduksjon på verdensbasis vil gjøre oss mer avhengig av selvforsyning og store naturkatastrofer, tørke og stormer kan føre til store flyktningestrømmer til den rike del av verden. Mer om drivhuseffekten, klimagasser og konsekvenser i CICEROs faktaark (Vedlegg C) GRAN KOMMUNE 10 ENERGI- OG KLIMAPLAN

11 3.2 Energiutfordringene Nærmere 80 % av verdens energibehov dekkes i dag av olje, kull og naturgass. Forbruket av fossile energiressurser som kull, råolje og naturgass er 20-doblet i løpet av de siste 100 årene. Med dagens energibruk, som stadig akselererer, forventes disse ressursene å ta slutt i løpet av år. Å legge om til andre energikilder er derfor ikke bare et spørsmål om å begrense CO 2 - utslippene, men også en nødvendighet for framtidig energiforsyning. Mens energiforbruket i Norge flatet ut eller gikk litt ned i perioden nådde vi en ny topp i energiforbruket i Fra 2006 til 2007 steg energiforbruket med rundt 2 prosent og endte opp på 813 petajoule (ca. 226 TWh). Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Dette kan forklares med økt økonomisk aktivitet, kraftig økning i energibruken til transport og at det var noe kaldere enn året før. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge i 2007 var uvanlig høy, hele 6,2 prosent. Om lag to tredjedeler av den totale energibruken gikk til transportformål, industri og landbruk, mens det resterende gikk til tjenesteytende næringer og husholdninger. Vi reiser mer og frakter mer gods. Dette motvirker effekten av at kjøretøyene blir stadig mer energieffektive. Det er energi til transportformål som har steget raskest de siste årene. Mens transport stod for omtrent 23 prosent av vårt totale energiforbruk i 1990, utgjorde energi brukt til transport nesten 28 prosent av energiforbruket i Fra 2006 til 2007 steg forbruket til transport med knapt 5 prosent, noe som særlig skyldtes mer bruk av autodiesel og marine gassoljer. Det var hovedsakelig innenfor veitransport og innenriks sjøfart at energibruken steg. Energibruk til vei-, luft- og sjøtransport er noe av det som er vanskeligst å erstatte med mer miljøvennlig energi, og det står for vel en tredjedel av Norges totale CO 2 -utslipp. Norge er et av de land i verden som produserer mest elektrisitet fra fornybar energi vannkraft. Det er viktig at vi tar ansvar for at denne energiressursen brukes mest mulig effektivt og til riktig formål. Norge er i verdenstoppen når det gjelder elektrisitetsbruk pr. innbygger. Mulighetene for å bygge ut ny vannkraft er begrenset og voksende etterspørsel etter elektrisitet har i økende grad blitt dekket opp gjennom kraftimport. Importert strøm er i stor grad basert på fossile energikilder. Det betyr at Norge bidrar til økte CO2 utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte utslipp i Europa. I et normalår importeres strøm til Norge. På denne siden er det gjort en del språklige endringer og fjernet noe duplisert informasjon GRAN KOMMUNE 11 ENERGI- OG KLIMAPLAN

12 Kyoto-protokollen Kyoto-protokollen ble vedtatt under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner for industrilandene. Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene med minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyoto-protokollen trådte i kraft 16. februar I følge Kyoto-protokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 prosent høyere enn i GRAN KOMMUNE 12 ENERGI- OG KLIMAPLAN

13 Utslipp og energibruk i Gran FNs klimapanel regner det som sannsynlig mer enn 90 % sannsynlig at klimaendringene de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål. GRAN KOMMUNE 13 ENERGI- OG KLIMAPLAN

14 4. Utslipp av klimagasser og energibruk i Gran kommune 4.1 Utslipp av klimagasser i Gran kommune Utslipp av klimagasser i Gran kommune var totalt på tonn CO 2 ekvivalenter i Dette utgjør 5,4 tonn/innbygger. Mobile kilder slipper ut mest (58 %) og har økt mest fra Stasjonære kilder utgjør bare 7 % mens prosessutslipp fra industri, deponi og landbruk utgjør hele 34 %. Disse sektorene har vært nokså stabile fra 1991 til Utslippene i Gran ligger i hovedsak jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. Dersom utviklingen i utslipp fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Gran bli 41 % høyere i 2025 enn de var i Forbruket av andre energikilder enn elektrisitet økte fra 1991 til 2000 men siden har forbruket stabilisert seg. Det er spesielt forbruket i industrien som har økt, sammen med forbruk til veitrafikk. Totale klimagassutslipp i Gran kommune , fordelt på hovedkilder Figuren over viser at hoveddelen av klimagassutslippene i Gran kommer fra mobile kilder. Disse utslippene har også økt jevnt fra 1991, mens utslipp prosesser har vært stabil og utslipp fra stasjonær forbrenning har gått noe ned. Den nasjonale utviklingen viser samme trend. Totalt har utslippene økt med 14 % fra 1991 til Dette er en moderat økning sammenlignet med de andre Hadelandskommunene. Av utslippene fra prosesser er landbruket største kilde. Andre prosessutslipp kommer fra industri og deponi. GRAN KOMMUNE 14 ENERGI- OG KLIMAPLAN

15 Kilder for klimagassutslipp i Gran kommune 2006 Figuren viser en mer detaljert fordeling av utslippene på kilder. Veitrafikk og landbruk er de største kildene, mens «annen mobil forbrenning» (Anleggsmaskiner, traktorer, mottorredskap, hageredskap m.m.) er den tredje kilden. Stasjonær forbrenning fra husholdninger og næring er 3 4 %, mens andre utslippskilder er minimale. Sammenlignet med gjennomsnittet for Norge er utslippene fra landbruk og andre mobile kilder høye, mens utslipp frå industri og deponi er lavt. Utslipp av klimagasser pr innbygger Figur 4 viser utslipp av klimagasser pr innbygger for sammenligning. Utslippene i Gran ligger jevnt med de andre Hadelandskommunene totalt sett. Det samme gjelder når man ser bort fra industri (fordi det er lite av dette i kommunene). Utslipp fra veitrafikk pr innbygger varierer noe. Gran ligger lavere enn Lunner og høyere enn Jevnaker, noe under snittet for Oppland og noe over landsgjennomsnittet. Utslipp fra landbruk pr innbygger er høyere enn for de andre kommunene men lavere enn snittet for Oppland fylke. GRAN KOMMUNE 15 ENERGI- OG KLIMAPLAN

16 Jordbruket og klimagasser Landbruket står for en betydelig andel av klimagassutslippet i Gran kommune, ca 32 %. Dette kommer først og fremst fra husdyrproduksjon, jordbearbeiding og bruk av kunstgjødsel i jordbruket. I dyreholdet blir det dannet metangass når drøvtyggerne fordøyer grovfor (gras), og ved nedbrytning av husdyrgjødsla. Denne biogassen kan tas vare på i tette gjødslekummer og kan nyttes til oppvarming, produksjon av strøm eller til drivstoff i kjøretøy. Ved pløying og annen jordbearbeiding omdannes humusen i jorda så klimagasser blir frigjort. Erosjon virker på samme måten. Nitrogen fra kunstgjødsel kan omdannes til lystgass, som er en meget virksom klimagass. Dersom husdyrgjødsel ikke blir nedmoldet raskt, vil den også frigi lystgass. Alle planter binder CO 2 når de vokser. Dersom humusmengden i jordsmonnet opprettholdes og en ikke tilfører kunstgjødsel er karbonkretsløpet i jordbruket i balanse. Skogen binder CO 2 Skogens bidrag til klimaregnskapet er ikke med i SSB sine statistikker. Landsskogtakseringen hvert 10. år gir systematisk oversikt over tilvekst og avgang i norske skoger. På landsbasis er kubikkmassen mer enn doblet fra 320 mill m 3 i 1933 til 740 mill m 3 i Skogen i Gran har en tilvekst på ca m 3 stammevirke i året, og binder tonn CO 2. Det hogges hvert år ca m 3 til industri og ca m 3 til ved, så netto tilvekst er på ca m 3, tilsvarende tonn bundet CO 2 i året. De til sammen m 3 med tømmer, som blir avvirket i året, bidrar, i følge Skogeierforbundet, med vel tonn redusert CO 2 i atmosfæren ved at trematerialer erstatter energikrevende materialer som stål, aluminium, betong og gips, og at trevirke erstatter fossilt brensel til energiformål både direkte og ved energigjenvinning fra papir og rivningsvirke. Skogen i Gran bidrar til en netto reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende tonn CO 2, dette er 2,5 ganger samlet klimagassutslipp i Gran. Aktivt skogbruk kan bidra til fortsatt binding av betydelige mengder CO 2 i flere år framover. Men hvis skogen får stå og vokse, vil den etter hvert bli gammel og kollapse. Da slipper den ut mer CO 2 ved forråtningsprosesser, enn det som bindes ved at ny skog vokser opp. Det er derfor avgjørende i en klimasammenheng at skogen blir hogd, når den er hogstmoden, og brukt som bygningsmateriale eller til å erstatte fossile brensel. GRAN KOMMUNE 16 ENERGI- OG KLIMAPLAN

17 4.2 Energibruk i Gran kommune Totalt forbruk av energi var på 405 GWh i Forbruket har vært nokså stabilt fra 2000 til Det samme gjelder fordeling mellom sektorer. Fordelingen på energikilde er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud), men forbruk til industri kan ikke forklare forskjellene alene. Elektrisitetsforbruket på Hadeland er også lavt sammenlignet med snittet for fylke og land, mens forbruket i husholdninger er nokså likt. Det betyr at andre energikilder enn strøm er mer populære på Hadeland enn andre steder. Dette gjelder i hovedsak ved for husholdningens del, og noe fyringsolje for næringer. Gran kommune er relativt lik de andre Hadelandskommunene når det gjelder energibruk. Stasjonært forbruk er noe høyere. Totalt energiforbruk i Gran kommune , temperaturkorrigert Totalt forbruk var stabilt fra 2000 til Fordeling mellom sektorer har også vært tilnærmet stabilt. Figuren under viser fordelingen mellom energikilder. Energikilder i Gran kommune 2006 (temperaturkorrigert) GRAN KOMMUNE 17 ENERGI- OG KLIMAPLAN

18 Fordelingen er typisk for en norsk kommune med stor andel elektrisitet, pluss en del bensin/olje og ved. Ser man på kun stasjonært energibruk (ikke transport) utgjør elektrisitet hele 71 % og ved 21 %. Resten er fyringsolje/parafin. Energiforbruk pr innbygger 2006 Figuren over viser at totalt energiforbruk ligger lavere i Hadelandskommunene enn snittet for både Oppland, Buskerud og Norge. Forbruk i industrien vil dra opp en del av tallene for andre områder (eks. Buskerud/Hurum). Det er derfor også sett på stasjonært forbruk uten industri. Disse tallene ligger også lavere i Hadeland enn for de andre områdene. Forbruk til industri kan altså ikke forklare dette alene. Forbruk i husholdninger utgjør hoveddelen med hele 51 %. Jordbruk, industri og varehandel er nest største grupper med 8 % hver. GRAN KOMMUNE 18 ENERGI- OG KLIMAPLAN

19 Energibruk i kommunale bygg Tabellen under viser energiforbruk og energikilde i større kommunale bygg. Tabell skal inn her GRAN KOMMUNE 19 ENERGI- OG KLIMAPLAN

20 4.3 Bioenergi Bioenergi er fellesbetegnelsen for energi dannet ved forbrenning av dyre- og plantemateriale. Bioenergi har den fordelen at det er tilgjengelig lokalt (kortreist energi) i form av biomasse fra jordbruk, skogbruk, avfall, osv. Disse ressursene kan utnyttes til å produsere både varme, drivstoff og elektrisitet. Foruten lokal verdiskaping og reduserte utslipp av klimagasser, kan bruk av bioenergi også bidra til økt vedlikehold av kulturlandskapet samt bedre utnyttelse av avfall fra enten husholdninger, husdyrproduksjon eller industri. Ved konvertering fra elektrisitets- til biobasert (eller annen fornybar) oppvarming vil man frigjøre en energikilde som med fordel kan eksporteres til Europa for å redusere strømproduksjonen fra kullkraftverk. Globalt sett vil dette kunne ha stor innvirkning på utslipp av klimagasser. Nasjonen Norge, som har betydelige ressurser i form av vannkraftproduksjon, bør her være seg sitt ansvar bevisst og bidra med så mye fornybar energi som mulig. Siden midten av 1980-årene har man lokalt på Hadeland arbeidet langsiktig for økt bruk av bioenergi. Dette arbeidet har resultert i at Hadeland er en av de regionene i Norge som har kommet lengst på bruk av bioenergi, noe som også har bidratt til Hadelandskommunene status som Grønne Energikommuner med det ansvar dette innebærer. Et område som har hatt spesiell fokus på Hadeland er å bidra til å utvikle kommersielle løsninger for småskala biovarmeanlegg. Tabell: Biobrenselanlegg i Gran kommune. Anlegg Antall Flisfyringsanlegg 11 Halmfyringsanlegg 3 Vedkjeler 21 Biogassanlegg 0 Pelletsanlegg 4 Sum 39 Sammen med oversikten over kjente biobrenselsanlegg er det utarbeidet en oversikt over tilgjenglige biomasseressurser i Gran kommune. I tillegg til det teoretiske potensial er det vurdert hva som er realistisk å benytte ut fra blant annet teknologiske og biologiske forhold. Utnyttelsesgrad er beregnet i forhold til teoretisk potensial. Detaljerte beskrivelse av hver enkelt biomasseressurs finnes i vedlegg B. Tabell: Sammenfatning av status for potensial og forbruk av bioenergi i Gran kommune. Teoretisk potensial Realistisk potensial I bruk Utnyttelsesgrad Stammetreflis 66 GWh 66 GWh 9 GWh 14 % Grot (grener og topper) 92 GWh 60 GWh 0 GWh 0 % Stubber 52 GWh 5 GWh 0 GWh 0 % Halm 40 GWh 20 GWh 0,37 GWh 1 % Ved 20 GWh 20 GWh 15 GWh 75 % Husdyrgjødsel 17 GWh 3 GWh 0 GWh 0 % SUM 287 GWh 174 GWh 24 GWh 8 % GRAN KOMMUNE 20 ENERGI- OG KLIMAPLAN

21 Bruk og potensial for bioenergi (GWh) i Gran kommune GWh Stammetre flis Grot Stubber Halm Ved Husdyrgjø dsel Bruk Teo. Pot Rea. pot Grafisk fremstilling av status for potensial og dagens bruk av bioenergi i Gran kommune. Det er stor forskjell på potensialet for bioenergi og bruk av bioenergi. Spesielt har skogressursene et betydelig realistisk potensial i stammetreflis og grot (grener og topper), men også halm kan utnyttes i langt større grad. Oppsummert utgjør det realistiske biologiske potensialet 7 ganger den aktuelle bruken av bioenergi, dette forutsetter imidlertid at markeder etableres og at brensler også kan eksporteres utover kommunegrensene. For å øke utnyttelsen av bioenergi i Gran kommune er bygg med vannbårne anlegg en viktig faktor. Mangel på vannbåren oppvarming (marked) er en av flere hovedårsaker til at biovarmeprosjekter ikke realiseres. Oversikten viser at Gran kommune har betydelige biobrenselressurser som ikke utnyttes i dag, mangel på ressurser er derfor ikke en begrensende faktor. Grot er f eks et svært aktuelt brensel ved realisering av fjernvarmeprosjekter med installert biokjeleffekt på over 1,5 MW som f eks i Gran sentrum eller Mohagen. Skal utnyttelse av bioenergi til oppvarming økes er det en forutsetning at det etableres nærvarme eller fjernvarme i områder der dette er markedsmessig mulig. Vannbåren varme er helt nødvendig for aktører som ønsker å drive eller starte opp næringsvirksomhet basert på bioenergi, enten det er som brenselprodusent eller varmeentreprenør. En tommelfingerregel her er at man trenger en årlig energiproduksjon på minst 6 GWh for å dekke inn en 100 % stilling samt investeringer i produksjonsutstyr. Virksomhetsområdet blir da ofte større enn den enkeltes kommunegrense, det er derfor viktig at hver enkelt kommune ikke bare gir signaler men også igangsetter arbeid med å konvertere vannbåren bygningsmasse fra el/olje-basert oppvarming til fornybare energikilder. GRAN KOMMUNE 21 ENERGI- OG KLIMAPLAN

22 Utslippsreduksjoner Utslipp av klimagasser kommer fra bruk av kull, olje og gass i blant annet kraftverk, biler og fly, avskoging, enkelte industriprosesser og landbruket. FNs klimapanel har vurderte hvilke tiltak som kan være både effektive og billige internasjonalt. De fant ut at: Ved å bruke energi mer effektivt i bygninger kan vi unngå minst 30 prosent av de forventede utslippene innen 2030 og samtidig oppnå en økonomisk gevinst! Utslippene fra kraftproduksjon kan reduseres ved å skifte fra kull til gass, bruke fornybar energi og atomkraft, samt benytte karbonfangst og -lagring. Utslippene fra transport kan reduseres ved hjelp av mer drivstoffgjerrige kjøretøy, mer bruk av kollektivtransport, og mer sykling og gåing. Det finnes mange gamle og ineffektive industrianlegg. Oppgradering av disse anleggene kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Redusert avskoging i tropene vil stoppe store utslipp av CO2 og samtidig verne om biologisk mangfold Fra CICEROS faktaark GRAN KOMMUNE 22 ENERGI- OG KLIMAPLAN

23 Framskriving og utvikling Klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007 anslår at en begrensning av temperaturøkningen til 2,0 2,4 C vil kreve at de globale klimagassutslipp i 2050 ligger prosent under nivået i Skal vi oppnå så store globale kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i industriland og i utviklingsland. Alvoret i situasjonen krever raske utslippsreduksjoner. GRAN KOMMUNE 23 ENERGI- OG KLIMAPLAN

24 5. Framskriving/utvikling Dersom utviklingen i utslipp i Gran fra 1991 til 2006 fortsetter uten påvirkning fra tiltak eller ytre faktorer/rammeverk vil utslippene i Gran bli 41 % høyere i 2025 enn de var i Store tiltak må settes i verk for å oppnå stabilisering av utslippene (Kyotomål), og for å nå en betydelig reduksjon som for eksempel beskrevet i regjeringens klimaforlik (20 % nasjonalt) må svært omfattende tiltak settes i verk. Det er spesielt mobile kilder som vil slå ut kraftig på utviklingen. Disse er samtidig vanskeligst å påvirke lokalt på kort sikt. For å vurdere hvordan utslipp av klimagasser vil utvikle seg i årene fremover er det sett på tre ulike utviklinger med forutsetninger som vist under. Det er sett på utvikling innenfor stasjonære utslipp, mobile utslipp og prosessutslipp separat (prosentvis vekst/nedgang i hver sektor) og disse er lagt sammen for å vise totale utslipp. Endringsparameteren kan enkelt varieres for å se på ulike utviklinger. 1. «Ingen tiltak» (business as usual) basert på historisk utvikling (% årlig endring) 2. «Noen tiltak» hva må til for å stabilisere utslippene (oppfylle Kyoto-forpliktelser)? 3. «Mange tiltak» hva må til for å redusere utslippene betydelig? Figuren under viser fremskriving av historisk vekst (alternativ 1). Utslipp fra prosesser har vært stabilt, utslipp fra stasjonær forbrenning har gått svakt ned og utslipp fra mobile kilder har økt betydelig. Dette er likt med det generelle bildet i Norge. I Gran har stasjonære utslipp gått ned med 1,4 % pr år mens prosessutslipp har vært nokså konstant (0,1 % økning pr år) og mobile utslipp har økt med 2 % pr år. Dette vil gi en total økning i utslipp på tonn CO2 ekvivalenter i forhold til 1991-utslippene i Det utgjør hele 41 %. Fremskriving av klimagassutslipp i Gran kommune mot 2025 basert på historisk utvikling. GRAN KOMMUNE 24 ENERGI- OG KLIMAPLAN

25 Figuren nedenfor viser to alternativer til denne utviklingen, hvor hver sektors utvikling påvirkes ved iverksetting av tiltak i ulik grad. Scenarioer for fremtidige klimagassutslipp i Gran kommune For å stabilisere utslippene kan følgende alternativ beskrives (alt. 2): Stasjonære utslipp reduseres med 3 % (dobbelt så mye som det har gjort fra 1991 til nå) Prosessutslipp reduseres med 0,5 % (noe mer enn nedgang til nå) Mobile utslipp øker med bare 0,5 % pr år (istedenfor 2 % pr år som det har gjort til nå). For å redusere utslippene med 20 % (mulig overordnet mål) kan (alt. 3): Stasjonære utslipp reduseres med 5 % pr år Prosessutslipp reduseres med 1,5 % pr år Mobile utslipp reduseres med 1,5 % pr år Formålet er å vise at store tiltak må settes i verk selv for å oppnå stabilisering av utslipp. For å redusere utslippene med 20 % må historisk utvikling endres betydelig. Spesielt utvikling i mobilt forbruk er tungt å påvirke for en kommune, særlig på kort sikt. Andre kombinasjoner av reduksjonsmål er mulig. GRAN KOMMUNE 25 ENERGI- OG KLIMAPLAN

26 Klimavennlige biler Biler står for betydelige utslipp av klimagasser. Det finnes i dag enkelte bilmodeller som slipper ut noe mindre klimagasser enn gjennomsnittet, og mange forventer at i løpet av noen få år vil bilprodusentene begynne å selge biler med langt lavere utslipp enn dagens modeller. Det finnes mange ulike teknologier som kan gi lavere utslipp fra biler: Det finnes allerede i dag mange biler som går på biodrivstoff. Siden drivstoffet er biologisk materiale mener mange at disse bilene er klimanøytrale. Det er imidlertid mange utfordringer knyttet til biodrivstoff, blant annet utslipp av klimagasser under produksjonen og spørsmålet om matjord skal brukes til å produsere drivstoff. Biler som går på brenselceller med hydrogen slipper ikke ut annet enn rent vann! Imidlertid kreves det energi å framstille drivstoffet hydrogen, og denne framstillingen må også være klimavennlig om hydrogenbiler skal være det. Elbiler går på strøm og har ingen direkte utslipp! Som for hydrogenbiler må også elektrisiteten produseres på en klimavennlig måte. Et annet problem er å bygge varige og lette batterier som gjør at bilen kan kjøres langt uten å måtte lades. Hybridbiler kan gå på en blanding av strøm og vanlig drivstoff enten fossilt eller biodrivstoff. Mange har stor tro på at disse bilene kan hjelpe oss å redusere utslippene fra biler i en periode før biler som går på kun strøm eller hydrogen overtar. Fra CICEROS faktaark GRAN KOMMUNE 26 ENERGI- OG KLIMAPLAN

27 Utfordringer i Gran At Gran kommune skal ha en bærekraftig utvikling betyr at kommunen skal arbeide aktivt for å redusere klimagassutslippene og bedre miljøet, og at alle kommunens virksomheter skal ta hensyn til klimautfordringene i planlegging og utførelse av sine oppgaver. GRAN KOMMUNE 27 ENERGI- OG KLIMAPLAN

28 6. Utfordringer i Gran kommune Planlegging for å redusere klimagassutslippene, effektivisere energibruken og legge om til fornybare energikilder er først og fremst politikk. Faktagrunnlag og beregninger av hvilke mål som kan nås hviler på ulike fagområders innspill. Prioriteringer for å nå målene, og prioritering mellom ulike mål må reflektere kommunestyrets vilje og forankres i politiske vedtak. Arbeidet for mer klimavennlige og energieffektive løsninger gir derfor en rekke politiske utfordringer. Vegtrafikk Vegtrafikk utgjør om lag 50 prosent av klimgassutslippene i Gran. Framskrivingen i kapittel fem viser at utslipp fra vegtrafikken (mobile utslipp) vil fortsette å stige betydelig de nærmeste årene. Gjennomgangstrafikk er vanskelig å påvirke for Gran kommune. Den delen av trafikken som kan påvirkes i særlig grad er den lokale trafikken og først og fremst privatbilismen. Trafikktellinger i forbindelse med planleggingen av rv 4 viser at den lokale trafikken utgjør en høy andel av den samlede trafikken på rv 4. Illustrasjonen fra Lavutslippsutvalgets arbeid ( peker på at reduksjon i utslipp fra mobile kilder kan utgjøre en viktig del av en samlet utslippsreduksjon fram mot Det er rimelig å anta at teknologiutvikling på lengre sikt vil gi viktige bidra, men det finnes foreløpig ikke slike løsninger av stort nok omfang. Det er derfor viktig å reise spørsmål omkring hvilke politiske prioriteringer som kan bidra til å redusere utslippene fra den lokale privatbilbruken i Gran. Areal- og transportplanlegging Gran kommune har et spredt bosettingsmønster. Drøyt halvparten av innbyggerne bor spredtbygd. For de som bor tettbygd er også bosettingsmønsteret slik at en høy andel er avhengig av bilbruk for daglige gjøremål. Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, som Gran kommune har sluttet seg til, sier blant annet i mål og strategier for areal- og transportutvikling: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Utbyggingsmønsteret skal ta utgangspunkt i raske, skinnegående kollektivmidler med stor kapasitet samt et godt vegsystem med god fremkommelighet for kollektivtrafikken. tettsteder med muligheter for god kollektivbetjening skal styrkes som steder for vekst i bosetting, arbeidsplasser og lokal service. En flerkjernet (polysentrisk) utvikling skal bidra til å legge grunnlag for et raskt og godt regionalt kollektivtilbud. Gran kommune har vedtatt i justeringen (Kommuneplanmelding 2008) av Kommuneplanens samfunnsdel at det skal legges til rette for mer spredt boligbygging, og at befolkningsveksten skal bygge opp under grendestrukturen. GRAN KOMMUNE 28 ENERGI- OG KLIMAPLAN

29 Med tanke på den langsiktige utviklingen vil det være viktig å ta opp en politisk drøfting omkring hvordan den langsiktige areal- og transportplanleggingen kan bidra til å redusere de voksende klimagassutslippene fra vegtrafikken. En slik diskusjon handler blant annet om sammenhenger mellom bosetting, bilbruk, kollektivtilbud, arbeidssted, skoler, fritidsaktiviteter med mer, og om hvordan ulike målsettinger i ulike planer skal samordnes og vektes i forhold til hverandre. Dette må bli gjenstand for politisk drøfting, men det er viktig i energi- og klimaplanen å peke på problemstillingene. Innkjøp Norske kommuner er samlet sett svært store innkjøpere av varer og tjenester. Både gjennom innkjøpssamarbeid og gjennom innkjøp i egen kommune kan det stilles krav til leverandører. Kommunen kan velge å prioritere «kortreiste» varer. Innenfor rammer som reguleres av lovverket vil det være rom for lokale prioriteringer og klimavennlige innkjøpsvalg. Tydelige politiske føringer vil kunne påvirke innkjøp i klimavennlig retning samtidig kan det i så fall bli nødvendig å ta høyde for at enkelte valg også kan medføre noe høyere utgifter. ENØK-tiltak og energiomlegging Som eier av stor bygningsmasse, kan kommunen bidra betydelig til reduksjon av klimagassutslippene ved ENØK-tiltak og konvertering av oppvarming til vannbåren varme basert på bioenergi eller andre fornybare energikilder. Selv om det er jobbet systematisk med ENØK-tiltak i Gran kommune i en årrekke er det fortsatt et potensial for energisparing. Energiomlegging krever ofte store investeringer, mye planlegging og har lang inntjeningstid. Slik omlegging vil derfor være lettere å gjennomføre med gode støtteordninger Kommunene bør derfor fortsatt arbeide målrettet overfor nasjonale myndigheter for å få etablert attraktive støtteordninger for energiomlegging. Landbruk Landbruket står for en relativt stor andel av Gran kommunens klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å se klimagassutslipp fra denne sektoren, og produksjon av mat og tømmer, i sammenheng. Landbruket bruker den naturlige karbonsirkulasjonen til å produsere energibærere (mat og skog), og derfor er klimagassutslippene fra denne sektoren i all hovedsak en del av den naturlige karbonsirkelen. Gran er en stor jord- og skogbruks kommune. Grovt anslått fra «skog og landskap» er det bundet over 8 mill tonn CO 2 i skogen i Gran. Årlig tilvekst bidrar til binding av tonn. Utfordringene knyttet i landbruk går ikke på å redusere landbruksvirksomheten men å finne tiltak som gir positiv effekt for klimagassutslippene. Jordbruk Jordbruket står for en relativt stor andel av Gran kommunens klimagassutslipp. Det er imidlertid viktig å se klimagassutslipp fra denne sektoren, og produksjon av mat i sammenheng Utfordringene knyttet til jordbruksdrift handler ikke om å redusere jordbruksvirksomheten men å finne tiltak som gir positiv effekt for klimagassutslippene. GRAN KOMMUNE 29 ENERGI- OG KLIMAPLAN

30 Det viktig at gårdbrukerne skaffer seg kunnskap om hvordan de kan produsere med mindre utslipp av klimagasser. I en del tilfelle kan det være å legge om på enkle forhold i drifta. Skogbruk Tiltak i skogbruket kan bidra med å løse klimautfordringen. Det er viktig å ha et aktivt skogbruk basert på rask etablering av tette foryngelser, godt skogkulturarbeid, og avvirkning som både er miljøvennlig og legger til rette for uttak av bioenergiråstoff. Dette handler blant annet om å gjøre det gode skogbruket som drives i dag enda bedre i i framtida. Viktige faktorer for et godt framtidig skogbruk er blant annet økonomisk betingelser og motiverte skogeiere. Holdningsskapende arbeid Det er bred enighet blant de som har deltatt i nettverksmøtene for hadelandskommunene som «Grønne energikommuner» (både politisk og administrativ representasjone fra Gran, Lunner og Jevnaker) om at holdningsskapende arbeid overfor barnehager, skoler, innbyggere og næringsliv bør ha høy prioritet. Slikt arbeid krever ressurser. Dersom det skal prioriteres høyt i kommunene, må det være forankret i en tilsvarende høy prioritering politisk. Re kommune har eksempelvis opprettet et «miljøfond» på 5 millioner og et miljøforum som legger føringer for forvaltning av fondet. Slike løsninger gir mulighet for handlingsrom med tanke på befolkningsrettede tiltak. Bioenergi Fortsatt satsing på bioenergi vil også kreve fortsatt politisk prioritering av området. Gran kommune var tidlig ute med å legge ned infrastruktur for fjernvarme i Gran sentrum og Mohagen. Denne satsingen er basert på betydelige utgifter og gjennomført som følge av klare politiske prioriteringer. GRAN KOMMUNE 30 ENERGI- OG KLIMAPLAN

31 Slik vil vi gjøre det «Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for klimareduksjon og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen.» GRAN KOMMUNE 31 ENERGI- OG KLIMAPLAN

32 7. Mål og Tiltak Kyoto-protokollen har forpliktet oss i Norge til at utslippet i ikke skal være mer enn en prosent høyere enn det var i I 2007 var utslippene nesten 11 % høyere enn i Klimaforliket i Stortinget i januar 2008: Vi skal overoppfylle målene i Kyoto-protokollen med ti prosent, og Norge skal være karbonnøytralt senest Visjon for klimapolitikken i Gran Vi låner jorda av våre etterkommere derfor skal vi redusere klimautslippene betydelig og legge om til fornybare energikilder 7.2 Hovedmål 1. Gran kommune skal være pådriver for en bærekraftig samfunnsutvikling 2. Gran kommune skal ta eget ansvar for reduserte klimautslipp og energieffektivisering 3. Gran kommune skal stimulere til «klimadugnad» sammen med innbyggere og næringsliv 4. Gran kommune skal opprette klimaregnskap for å dokumentere resltater i klimaarbeidet. 7.1 Gran kommunes visjon Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nyskapende I klimasammenheng betyr dette blant annet: I Gran kommune er klimaarbeidet en dugnad der alle kan bidra - og flest mulig skal inkluderes. I Gran kommune skal vi ta med oss det beste fra gode tradisjoner for å utnytte lokale ressurser til energiformål og bygningsmateriale I Gran kommune skal vi våge å sette høye mål og oppfordre til nytenking for å redusere klimagassutslippene og fase ut bruken av fossile energikilder. 7.2 Beregning av reduksjonsmål Kyoto-protokollen har forpliktet Norge til at utslippet av klimagasser i ikke skal være mer enn én prosent høyere enn det var i I 2007 var utslippene nesten 11 % høyere enn i I klimaforliket sa Stortinget i januar 2008 at klimagassutslippene skal reduseres med 30 % innen 2020 fra 1990-nivå, og at 2/3 av Norges totale kutt skal tas nasjonalt, og at Norge skal være karbonnøytralt innen Gran kommune vil være offensiv i forhold til omlegging til et klimavennlig samfunn. Vi står overfor store og spennende utfordringer i arbeidet for å oppfylle de nasjonale klimamålene lokalt. Denne er utgangspunkt for Gran kommune hovedmål i klimaarbeidet. Utslipp i Gran i 1990: tonn CO 2. Utslipp i Gran 2007: tonn CO 2. Mål for utslipp I Gran kommune tonn CO (30% x 2/3) = ca tonn CO 2.. Reduksjonsmål i forhold til 2007-nivå blir da tonn CO 2.. GRAN KOMMUNE 32 ENERGI- OG KLIMAPLAN

33 For å nå målet kreves det bred tilnærming til problemstillingene og innsats på alle områder innen samfunnslivet i kommunen. Mål og tiltak er inndelt i 3 hovedgrupper etter kommunes ulike roller i klimaarbeidet. 7.3 Hovedmål Innen 2020 skal Gran kommunes energibruk og klimagassutslipp reduseres tilsvarende CO2- ekvivalenter i forhold til 2007-nivå årlige og utslipp av klimagasser ikke overstige tonn CO 2 - ekvivalenter årlig. 7.4 Mål for Gran kommune som planlegger og samfunnsutvikler Nr Mål Ansvar Tid Rapportering/Effekt 1 Areal- og transportplanlegging skal bidra til gi redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Tiltak og delmål Strategi slik vil vi gjøre det (Samme endring alle steder nedenfor) Plan 2014 Kommuneplanens arealdel og årlig energi og klimaregnskap 1.1 Konkretisere arealforvaltningsprinsipper i kommuneplanens arealdel, som på lang sikt bidrar til redusert biltransport Plan Tilgang til kollektivtransport og avstand til skole og servicenæring skal vurderes vektlegges ved alle utbyggingsplaner/boligområder Plan Løpende 1.3 Jobbe aktivt i jernbaneforum for Gjøvikbanen for en oppgradering av banen og tilbudet 1.4 Arbeide langsiktig for å flytte stasjonsfunksjonene nærmere Hadeland VGS og nye tunge sentrumsfunksjoner Ordfører Løpende Redusert bilbruk Ordfører Løpende Redusert bilbruk Nr Mål Ansvar Tid Rapportering/Effekt 2 Legge til rette for at flere velger å sykle eller gå til jobb, skoler og fritidsaktiviteter Strategi slik vil vi gjøre det Rapportere gjennom skolenes miljøarbeid Årlig klimaregnskap 2.1 Gjennomføre kartlegging av mulighet for sammenhengende Plan Grunnlag for mål om sammenhengende turvegnett GRAN KOMMUNE 33 ENERGI- OG KLIMAPLAN

34 turvegnett/gang- og sykkelvegnett 2.2 Sette mål for utbygging av sammenhengende turvegnett/gang- og sykkelvegnett mellom sentrumsområdene og til kollektivknutepunkter Plan/Teknisk Vedtatt utbyggingsstrategi 2.3 Bidra til forsering av trafikksikkerhetsplanen (trygg skoleveg) Ordfører Løpende Redusert skolekjøring 2.4 Utvikle rapporteringsløsning for sparte personkm i skolekjøring Rådmann og skole % sparte personkm Nr Mål Ansvar Tid Rapportering/Effekt 3 Tilrettelegge og stimulere til å videreutvikle nett for fjernvarme/nærvarme Plan / Rådmann Løpende Nye utbyggingsområder med nær/fjernvarme Strategi slik vil vi gjøre det Ansvar Tid Rapportering/Effekt 3.1 Gran kommune skal aktivt tilrettelegge for utbygging av fjernvarme/nærvarme i utbyggingsområder og ta i bruk mulighetene i ny Plan- og bygningslov som «verktøy» Teknisk/Plan Løpende Økt bruk av bioenerg eller andre fornybare Kreve at det tilrettelegges for fjernvarme/nærvarme hvis mulig Bruke de muligheter som ligger i PBL for å legge til rette for vannbåren varme nærvarmeanlegg fjernvarmeanlegg Teknisk/Plan Løpende 3.2 Sørge for at fjernvarmeanlegg vurderes ved stedsutviklingsarbeid i Brandbu sentrum Teknisk/Plan 2009 Økt bruk av bioenerg eller andre fornybare Nr Mål Ansvar Tid Rapportering/Effekt 4 Etablere «Miljøforum» Rådmann 2010 Strategi slik vil vi gjøre det 4.1 Utarbeide mandat til «Miljøforum» Samfunnsavdelingen 2009 Nr Mål Ansvar Tid Rapportering/Effekt 5 Opprette «Miljøfond» på kr 5 mill KST 2010 Nr Mål Ansvar Tid Rapportering/Effekt GRAN KOMMUNE 34 ENERGI- OG KLIMAPLAN